FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORELØPIG TILSYNSRAPPORT"

Transkript

1 Barnehage- og utdanningsavdelingen [Tilsynsobjektet] FORELØPIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES SKOLEMILJØ Aurskog-Høland kommune Aursmoen skole

2 Side 2 av 34 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om tilsynet med Aurskog-Høland kommune Aursmoen skole Fylkesmannens myndighet Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om den foreløpige tilsynsrapporten Kommunens forsvarlige system Rettslig krav Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon forsvarlig system Skolens forebyggende arbeid og internkontroll Rettslig krav Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon forebyggende arbeid og internkontroll Skolens individuelt rettede arbeid Rettslig krav Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon individuelt rettet arbeid Skolens individuelt rettede arbeid når det gjelder en konkret sak Rettslige krav Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurdering Fylkesmannens konklusjon Forhåndsvarsel om pålegg om endring Kommunens rett til å kommentere foreløpig tilsynsrapport Vedlegg

3 Side 3 av 34 1 Innledning Fylkesmannen mottok en henvendelse fra Aurskog-Høland kommune den På bakgrunn av en tragisk hendelse ved Aursmoen skole i mars 2014 der en elev tok sitt eget liv, ba kommunen Fylkesmannen gjennomføre tilsyn med om kommunen og skolen har tilfredsstillende rutiner, og om saken ble håndtert og fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Fylkesmannen har i perioden fra til dags dato gjennomført tilsyn med Elevenes skolemiljø i Aurskog-Høland kommune - Aursmoen skole. Denne foreløpige tilsynsrapporten er å anse som et forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Rapporten inneholder varsel om pålegg om retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Aurskog-Høland kommune har rett til å uttale seg om innholdet i den foreløpige tilsynsrapporten, jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding er Etter utløp av fristen for tilbakemelding, vil Fylkesmannen utarbeide en endelig tilsynsrapport. I den endelige tilsynsrapporten vil Aurskog-Høland kommune gis rimelig frist til å rette det ulovlige forholdet før vi eventuelt vedtar pålegg om retting.

4 2 Om tilsynet med Aurskog-Høland kommune Aursmoen skole Side 4 av Fylkesmannens myndighet Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler, jf. opplæringslova 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 a. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Det har i perioden blitt gjennomført felles nasjonalt tilsyn med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Tilsynet med Aurskog-Høland kommune følger hovedsakelig det samme oppsettet som tidligere felles nasjonale tilsyn. Det rettslige utgangspunktet for dette tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4 og 9a-3 første ledd. Individuelt rettet arbeid - 9a-3 andre og tredje ledd. Kommunens forsvarlige system andre ledd. Fylkesmannen har kontrollert følgende: Aurskog-Høland kommunes forsvarlige system for vurdering av kravene i opplæringsloven 9a-4 og 9a-3 for skoleåret 2013/2014 og for skoleåret 2014/2015, jf. opplæringsloven andre ledd Aursmoen skoles arbeid med elevenes psykososiale miljø skoleåret 2013/2014 og skoleåret 2014/2015, jf. opplæringsloven 9a-4 og 9a-3 Kommunens ansvar Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter, og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med kommuneloven 60d. Formålet med tilsynet Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbyttet. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen.

5 Side 5 av 34 Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. Det overordnede formålet med dette tilsynet er å kontrollere kommunens og skolens rutiner og arbeid knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø Videre er formålet med tilsynet å kontrollere om Aursmoen skoles håndtering og oppfølging av den tidligere eleven var i henhold til regelverket. Ved å undersøke kommunens og skolens nåværende og tidligere praksis skal Fylkesmannen avdekke eventuelle lovbrudd på dette området. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsynet med Aurskog-Høland kommune ble åpnet gjennom brev Kommunen er blitt pålagt å legge fram dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon, herunder kommunens og rektors egenvurdering, og opplysninger fra intervju. Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Grethe Marie Toverud Rønning Kommunalsjef Grazyna Saxegaard Bente Marki Eva M. Killingmo Heidi Duncan Ann Jorunn Verlo Kari Merete Melby Iva Holtet Ingeborg Aasberg Rektor Kontaktlærere Assistenter I tillegg avholdt Fylkesmannen intervju med foreldrene til den tidligere eleven, heretter benevnt X. 2.4 Om den foreløpige tilsynsrapporten Denne foreløpige tilsynsrapporten er et forhåndsvarsel om enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne foreløpige tilsynsrapporten. Rapporten inneholder varsel om pålegg om retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Aurskog-Høland kommune har rett til å uttale seg om innholdet i den foreløpige tilsynsrapporten, jf. forvaltningsloven 16. Frist for tilbakemelding er

6 Side 6 av 34 Etter at kommunen har gitt sine skriftlige tilbakemeldinger, vil Fylkesmannen utarbeide en endelig tilsynsrapport. I endelig tilsynsrapport vil kommunen gis rimelig frist til å rette det ulovlige forholdet. Dersom forholdet ikke rettes innen rettefristen fastsatt i endelig tilsynsrapport, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt.

7 Side 7 av 34 3 Kommunens forsvarlige system Opplæringsloven andre ledd stiller krav til kommunen om å ha et forsvarlig system for å vurdere, og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Dermed skal også elevenes rettigheter til et godt skolemiljø etter opplæringsloven ivaretas gjennom et forsvarlig internkontrollsystem. 3.1 Rettslig krav For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må kommunen kunne dokumentere hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Det er en forutsetning at systemet/rutinene kan dokumenteres skriftlig, og det må videre være implementert i organisasjonen. De rettslige kravene er også omtalt i vedlegg 1 til denne rapporten. 3.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har kommunen rutiner som sikrer at kommunenivået og skolene har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i opplæringsloven kapittel 9a? Kommunen benytter det elektroniske systemet 1310.no fra Moava AS. Ifølge opplysninger på Moavas nettsider er 1310.no et system som hjelper skoleeiere å oppfylle kravet til et forsvarlig system. I systemet er det lagt inn et ferdig årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuelle paragrafer i opplæringsloven. Systemet brukes nå på andre året i kommunen. Fylkesmannen har mottatt utskrift fra systemet som viser gjøremålene knyttet til opplæringsloven kapittel 9a for skoleåret Under gjøremålene er det lenker til gjeldende regler. Kommunalsjefen opplyste i intervju at henvisningene er til lovens ordlyd, og at tolkninger av de ulike bestemmelsene ikke er integrert i systemet. Videre er det lenker til informasjonsskriv og rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Kommunen kan i tillegg selv legge til andre dokumenter for at det skal være oppdatert med gjeldende regelverk. Kommunen viser til at lov- og tolkningsoppdateringer mottas direkte fra Utdanningsdirektoratet, og at de i tillegg bruker veilederen til Consensus. Kommunen skriver i egenvurderingen at det framkommer i ett av gjøremålene at man må gjennomgå lovverket. Videre blir det opplyst at kommunen alltid deltar på Fylkesmannens regelverksamlinger. Informasjon fra disse samlingene blir videreformidlet i månedlige skolelederforum. Til dette vil Fylkesmannen bemerke at vår store regelverksamling om kapittel 9a og elevenes psykososiale skolemiljø var i Denne samlingen var for alle skoleeiere og skoleledere i Oslo og Akershus. Kapittel 9a var også tema på informasjonsmøtet med kommunene i mai På forespørsel fra kommunen ble det gjennomført ny regelverksamling i januar 2015 for alle skolelederne og kommunenivået i Aurskog-Høland kommune. Det foreligger ikke noen dokumentasjon, f. eks. i form av et årshjul, som viser at informasjon om regelverket knyttet til kapittel 9a er et fast tema på noen av de månedlige møtene i skolederforum. Det elektroniske systemet har gjøremål som viser hva som skal gjøres og angir en frist for når det skal skje. Det framgår imidlertid ikke hvem som skal gjøre det og hvordan det skal gjøres. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar derfor ikke det elektroniske systemet i tilstrekkelig grad, kravet om at kommunen skal sikre at skolene har nødvendig kunnskap om regelverket.

8 Side 8 av 34 Har kommunen rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder kravene i kapittel 9a? Det framgår av ett av gjøremålene at kommunen benytter sjekklisten fra Utdanningsdirektoratet knyttet til forebyggende arbeid, individuelt rettet arbeid og brukermedvirkning. Rektorene/skoleledelsen er tilknyttet det aktuelle gjøremålet i systemet, og de får en melding på e-post når fristen, 20. desember, for å fylle ut skjemaet nærmer seg. Det blir grønt i systemet når skjemaet er ferdig utfylt. På denne måten kan kommunen følge med på at rektorene/skoleledelsen følger opp. Fylkesmannen har mottatt kopi av utfylt skjema for Aursmoen skole datert Fylkesmannen vurderer at rutinen med å fylle ut ovennevnte skjema innen angitt frist sikrer at kommunen får nødvendig kunnskap om hva som skjer på skolene. Har kommunen rutiner for at informasjonen om det som faktisk skjer når det gjelder kravene i kapittel 9a blir vurdert i forhold til lovkravene? Kommunen skriver i egenvurderingen at skolefaglig rådgiver går gjennom innleverte skjemaer fra skolene og gir en tilbakemelding på hvordan praksis er ivaretatt. Dette gjøres ved at det legges inn kommentarer i en egen kolonne i samleskjemaet for alle skolene. Samtidig benyttes det fargekoder for å vise om praksis er vurdert som tilfredsstillende eller om det er mangler som må rettes. Fylkesmannen har mottatt en kopi av samleskjemaet med kommunens kommentarer fra januar Kommunen har videre opplyst at de har hatt en gjennomgang i skolelederforum og gjennomgått kommentarene med aktuelle utdypinger. Rektor bekreftet i intervju at skoleledelsen ved alle skolene har fått en felles muntlig tilbakemelding. Fylkesmannen har ikke mottatt dokumentasjon som viser at ovennevnte praksis er nedfelt skriftlig, f. eks. i et årshjul. Fylkesmannen anser derfor at kommunen ikke har skriftlige rutiner for å vurdere aktivitetene på skolene i forhold til lovkravene. Fylkesmannen vil for øvrig bemerke at kommunens kommentarer i samleskjemaet framstår som generelle, og de er ikke knyttet spesifikt til kravene i loven. Har kommunen rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene? Det foreligger ikke noen skriftlig dokumentasjon som viser hvilke rutiner kommunen har når det gjelder å iverksette tiltak dersom praksis ved skolene ikke er i samsvar med lovkravene. Fylkesmannen har fått opplyst at oppfølging av endringer vil skje i forbindelse med gjennomgang av tilsvarende skjema påfølgende år. Her vil det framgå om det er foretatt nødvendige endringer med bakgrunn i kommentarene året før. Etter Fylkesmannens vurdering vil det ikke være å anse som tilfredsstillende at kommunen ikke umiddelbart følger opp ulovlig praksis.

9 Side 9 av Fylkesmannens konklusjon forsvarlig system Aurskog-Høland kommune har ikke oppfylt opplæringslovens krav til forsvarlig system, jf andre ledd. Fylkesmannen viser også til våre vurderinger i punkt 5 i rapporten som viser at skolens tidligere praksis ikke var i samsvar med gjeldende regelverk. Aurskog-Høland kommune må i denne forbindelse se til at kommunens forsvarlige system sikrer at: det foreligger rutiner for hvem som har ansvar for å formidle kunnskap om regelverket og hvordan det skal gjøres det foreligger rutiner for å vurdere aktivitetene på skolene i forhold til lovkravene det foreligger rutiner for å iverksette tiltak dersom praksis ved skolene ikke er i samsvar med lovkravene

10 Side 10 av Skolens forebyggende arbeid og internkontroll For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/krenkende adferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. 4.1 Rettslig krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket adferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. De rettslige kravene var vedlagt tilsynsvarselet, og på åpningsmøtet informerte Fylkesmannen nærmere om hva de innebærer. De rettslige kravene er også omtalt i vedlegg 1 til denne rapporten. 4.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har skolen definert hva de anser som krenkende adferd? Skolen må vise til en felles prosess som har ledet fram til og/eller bearbeidet en felles forståelse/definisjon av hva skolen anser som krenkende adferd. Prosessen må inkludere hele personalet, både lærere, assistenter og øvrige ansatte. Det er ikke tilstrekkelig med kun trinnvise/avdelingsvise prosesser; da kan skolen få flere og ulike definisjoner. Den enkelte skole må derfor ha nedfelt skriftlig hva de anser som krenkende adferd. Dette gjelder både elevenes adferd overfor hverandre og de voksnes adferd overfor elevene. Hva skolen anser som krenkende adferd, må ses i sammenheng med de ansattes plikt til å undersøke, varsle og eventuelt gripe inn (handlingsplikten), og at de ansatte må ha en felles forståelse av hva de skal varsle skoleledelsen om. Skolens ordensreglement er et viktig redskap for å oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Det følger av opplæringsloven 2-9 at kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskole. Reglementet skal blant annet inneholde regler om adferd. En felles forståelse av krenkende adferd vil ha betydning for forutsigbarhet og likebehandling for elevene ved eventuelle sanksjoner for brudd på ordensreglementet. Fylkesmannen har sett på to av skolens handlingsplaner; Handlingsplan mot mobbing som sist ble evaluert i mai 2014 og Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing som er revidert og vedtatt i SMU Fylkesmannen vil senere i rapporten primært benevne disse som gammel og ny handlingsplan. Gammel handlingsplan hadde en definisjon av mobbing, samt flere eksempler på hva som kan være mobbing. Etter Fylkesmannens vurdering var flere av eksemplene på mobbing også å anse som krenkelser. I ny handlingsplan er definisjonene utvidet til også å gjelde diskriminering og rasisme. I tillegg har skolen utarbeidet en definisjon av krenkende adferd som også ligger til grunn for avdekking av mobbing. Fylkesmannen ser at ny handlingsplan fortsatt bruker mobbing som begrep i en rekke tilfeller. Vi legger imidlertid til grunn at det i disse tilfellene skal forstås som alle former for krenkende adferd. Når det gjelder voksnes adferd overfor elevene er dette omtalt på side 3 og på side 13 i den nye handlingsplanen.

11 Side 11 av 34 I Aursmoen skoles ordens- og oppførselsreglement er det gitt konkrete eksempler på elevenes rettigheter og plikter og hva som ikke er tillatt. Det framgår av reglementet at man ikke skal plage, sjikanere eller mobbe noen, verken fysisk, psykisk, verbalt eller digitalt. Den delen av reglementet som omhandler elevenes rettigheter og plikter inngår også i ny handlingsplan. Det framkom i intervju med rektor og kontaktlærere at det etter jul har vært en prosess i personalet for å drøfte og komme fram til en felles forståelse av hva som er å anse som krenkende adferd ved Aursmoen skole. Dette har vært tema i fellesmøte og vært drøftet i smågrupper og på team. Tidligere har denne type drøftinger vært knyttet til mobbing, mens de nå er blitt bevisste på begrepet krenkende adferd. Det ble videre opplyst i intervjuene med både rektor, kontaktlærere og assistenter at assistentene i svært liten grad har deltatt i denne prosessen. Det framkom i intervjuer med assistentene at de får informasjon i etterkant dersom det er foretatt endringer av skolens rutiner. Rektor opplyste at skolen, på grunn av assistentenes arbeidstidsavtaler, har en utfordring når det gjelder å involvere assistentene i denne type prosesser. På bakgrunn av at ikke alle assistentene deltar på møter i fellestiden og på teammøter, vurderer Fylkesmannen at assistentene ikke i tilstrekkelig grad har vært aktivt og systematisk involvert i prosessen når det gjelder bearbeiding og drøfting av begrepet krenkende adferd. Fylkesmannen mener at Aursmoen skole kan vise til at de har hatt en prosess i lærerpersonalet med hensyn til å bearbeide hva skolen anser som krenkende adferd. Det framgår videre av årshjulet for at denne prosessen er ment å fortsette i mai. Fylkesmannen vurderer at definisjoner av hva skolen anser som krenkende adferd slik det framkommer i ny handlingsplan og i ordens- og oppførselsreglementet ivaretar kravet til skriftlighet. Når det gjelder assistentene har disse en sentral rolle i skolemiljøet. Det er derfor viktig at denne gruppen har samme forståelse som ledelsen og lærerne av hva som er å anse som krenkende adferd. Det er derfor ikke tilstrekkelig for å oppfylle lovkravet at assistentene ikke er involvert i prosessen med å bearbeide og drøfte hva skolen anser som krenkende adferd. Har skolen satt seg skriftlige mål for skolemiljøet? I egenvurderingen viser rektor til ny handlingsplan. Det overordnede målet på s. 1 i planen er identisk med målsettingen i den gamle planen; Aursmoen skole har som mål å være 100% mobbefri. Det er videre presisert at alle elevene ved Aursmoen skole skal oppleve et trygt læringsmiljø preget av respekt, tillit, positivitet og inkludering. I skolens ordens- og oppførselsreglement er det innledningsvis under punktet Formål nedfelt at sentrale verdier som respekt, toleranse og tillit blir vektlagt i arbeidet for å skape et godt skolemiljø og fellesskap. Fylkesmannen vurderer etter dette at Aursmoen skole har satt seg skriftlige mål for skolemiljøet. Har skolen planer og tiltak for å nå disse målene? Ny handlingsplan fra januar 2015 er inndelt i fire trinn, der ett av trinnene er Forebygging. Her er det listet opp hvilke konkrete tiltak og aktiviteter som benyttes ved skolen. Den samme

12 Side 12 av 34 oversikten inngikk også i gammel handlingsplan. Videre er det gitt en beskrivelse og utdyping av hva som forventes når det gjelder å skape positive relasjoner mellom lærer og elev. Ny handlingsplan inneholder videre Årshjul for oppfølging av det psykososiale miljøet ved Aursmoen skole. Det framgår av planen når de ulike tiltakene og aktivitetene skal gjennomføres og hvem som har ansvar for at de blir gjennomført. Ordens og oppførselsreglementet utdyper også hvilke plikter elevene har når det gjelder å sørge for at Aursmoen skole blir et sted å være som frammer helse, trivsel og læring; ikke plage, sjikanere eller mobbe noen, verken fysisk, psykisk, verbalt eller digitalt. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Aursmoen skole har planer og tiltak for å nå skolens mål for det psykososiale skolemiljøet. Kan skolen dokumentere et internkontrollsystem? Kravet til internkontroll framgår direkte av overskriften i opplæringsloven 9a-4. Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir , punkt 1.2 Krav til dokumentasjonen fastslår i andre avsnitt hvilke dokumentasjonskrav som stilles til internkontrollen: ( ) Det viktigste er at den viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. ( ) Det rettslige kravet om å dokumentere et internkontrollsystem inneholder flere delkrav. For å få en oversikt over helheten, lister Fylkesmannen her opp alle kravene før vi tar vurderingen av hvert enkelt delkrav: 1) Kan skolen dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet? 2) Kan skolen dokumentere hvordan skolen skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom: a) Inspeksjon? b) Elev- og utviklingssamtaler? c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser? 3) Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer planer og rutiner? 4) Kan skolen dokumentere at de etterlever planer og rutiner i praksis? 1) Kan skolen dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet? Det følger av ordlyden i opplæringsloven 2-9 andre ledd at ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene. Det framgår av Årshjul for oppfølging av det psykososiale miljøet ved Aursmoen skole at ledelsen og kontaktlærere i august skal gjennomgå ordens- og oppførselsreglementet med alle elever og sende det hjem. Videre har kontaktlærerne ansvar for å gjennomgå reglementet med alle elevene i januar. Sammenlignet med årshjulet i gammel plan er det nytt at reglementet skal sendes hjem og at det også skal gjennomgås i januar. Det framgår videre av årshjulene i både ny og gammel handlingsplan at skolens handlingsplan skal gjennomgås for både elever og foresatte i august, og at det er ledelsen og kontaktlærere som har ansvar for at dette blir gjort.

13 Side 13 av 34 Ny handlingsplan har en ny side, side 4, som er et utdrag av skolens ordens- og oppførselsreglementet. Denne viser elevenes rettigheter og plikter, og har nederst på siden en svarslipp som skal underskrives av eleven og foresatte. Det ble opplyst i intervju med rektor og kontaktlærere at hele reglementet, ikke bare side 4 i handlingsplanen, sendes hjem. I tillegg gjennomgås det på foreldremøter. Innlevering av svarslipp som bekrefter at elev og foresatt er kjent med innholdet i ordens- og oppførselsreglementet er en ny rutine skoleåret Kontaktlærerne følger opp at svarslippene blir levert og legger dem i elevmappene. Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing og skolens ordens- og oppførselsreglement er også tilgjengelige på skolens nettsider. Ut ifra ovennevnte vurderer Fylkesmannen at skolen kan dokumentere hvordan elever og foreldre gjøres kjent med ordensreglementet. 2) Kan skolen dokumentere hvordan skolen skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom: a) Inspeksjon? b) Elev- og utviklingssamtaler? c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser? Forskrift til opplæringsloven inneholder bestemmelser som pålegger skolen/skoleeier å gjennomføre ovennevnte oppgaver: Inspeksjon *): 12-1 Elevsamtaler **): 3-11 tredje ledd Foreldresamtaler **): 20-3 tredje ledd Elevundersøkelsen: 2-3 *) Begrepet inspeksjon benyttes ikke i forskriften, men bestemmelsen heter Tryggleik for elevane. **) Forskriften benytter formuleringen ( ) samtale med kontaktlærar ; skolene benytter ofte læringssamtaler, foreldresamtaler, alternativt utviklingssamtaler. a) Inspeksjon Beskrivelse av hvilke oppgaver den inspiserende lærer og assistent har er nedfelt i dokumentene Tilsyn med elever i friminuttene (inspeksjon) og Inspeksjonsordning. Her er det blant annet presisert at inspeksjon skal være en aktiv handling der man skal stoppe aktiviteter hvor elever kan være til skade for seg selv eller andre, eller er plagsomme overfor medelever. Selve inspeksjonsplanen, både for ungdomstrinnet og barnetrinnet, viser hvem som inspiserer og i tillegg når inspeksjonen foregår. Det framgår av planen for inspeksjon på barnetrinnet at alle inspiserende lærere skal bruke gule vester. Rektor skriver i sin egenvurdering at inspeksjonsrutinene endres dersom det meldes behov for ekstra tiltak i friminutt, observasjon eller forsterkning av inspeksjon. I ny handlingsplan side 7 er inspeksjon omtalt under punktene Vakt- og tilsynsordninger og Den enkelte lærers/assistents/vikars ansvar ved vakt- eller tilsynsordninger. Disse punktene var også nedfelt i den gamle handlingsplanen. Her er det blant annet presisert at den som har inspeksjon skal gripe inn når han/hun oppdager at mobbing finner sted og at

14 Side 14 av 34 elevens kontaktlærer skal varsles om episoder. Fylkesmannen viser til det vi innledningsvis har skrevet vedrørende bruk av begrepet mobbing, se side 10. Fylkesmannen anser etter dette at Aursmoen skole kan dokumentere hvordan de gjennomfører inspeksjon og ivaretar oppfølging av den enkelte elev. b) Elev- og utviklingssamtaler Det framgår av årshjulet i den nye handlingsplanen at elev- og utviklingssamtaler skal gjennomføres i september og januar, og at det er kontaktlærerne som har ansvar for at dette gjøres. Årshjulet i den gamle handlingsplanen viser kun til at elev- og utviklingssamtaler skal gjennomføres om høsten, i august/september. Både ny og gammel plan inneholder imidlertid samme oversikt over tiltak som skolen benytter i det forebyggende arbeidet. Her er det blant annet nedfelt at de lovpålagte elevsamtalene skal gjennomføres minst to ganger i året. Fylkesmannen har mottatt dokumentet Utviklingssamtaler (foreldresamtaler) september og januar/februar som gjengir ordlyden i forskrift til opplæringsloven 20-3 tredje ledd. Det gis i tillegg en nærmere utdyping av gjennomføringen, blant annet at det skal fylles ut et konklusjonsskjema etter samtalen. Malen for dette skjemaet viser at både elev, foresatt og kontaktlærer skal underskrive. Fylkesmannen fikk opplyst at dette er en ny rutine fra og med skoleåret Fylkesmannen har også mottatt skjema/informasjonsskriv som sendes foresatte i forkant av utviklingssamtalene. Disse er ment å være hjelpemiddel for å systematisere og strukturere utviklingssamtalen, og som elev og foresatt fyller ut/gjennomgår i forkant av samtalen. Det framgår av skrivene at trivsel er et sentralt tema i samtalene. Eksempler på punkter som inngår i samtalen er trivsel i friminuttene, forhold til medelever og voksne, samt å si fra hvis noe plager en. Rektor skriver i sin egenvurdering at det gjennomføres minst to organiserte elevsamtaler pr skoleår i regi av kontaktlærere. Det brukes kommunal mal til elevsamtalene. Kontaktlærer dokumenterer det viktigste som blir tatt opp i samtalene i et konklusjonsskjema som oppbevares i elevmappen. Kontaktlærerne opplyste i intervju at hvis det framkom at eleven ikke trivdes, ble dette fulgt opp og meldt til ledelsen. Fylkesmannen har også mottatt maler for skjemaene som benyttes til elevsamtaler på trinn, trinn, trinn og trinn. Det framgår av alle malene at trivsel er tema i samtalene. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Aursmoen skole kan dokumentere hvordan de skaffer seg kjennskap til og følger opp den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet gjennom elev- og utviklingssamtaler. c) Elevundersøkelsen, ev. andre trivselsundersøkelser I ny handlingsplan side 7 og 6 er Elevundersøkelsen og skolens lokale trivselsundersøkelse omtalt under punktene Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av Elevundersøkelsen fra Udir og Årlige elevundersøkelser av omfanget av mobbing ved skolen. Disse punktene var også nedfelt i den gamle handlingsplanen. Her er det blant annet presisert hvem som har ansvar for gjennomføring og oppfølging av undersøkelsene, samt hvem som skal informeres om resultatene, f. eks. elevrådet, FAU og SMU. Ifølge årshjulet for i den nye handlingsplanen skal Elevundersøkelsen gjennomføres i november og i mars. Det framgår at skoleledelsen v/inspektør sammen med kontaktlærer har ansvar for at dette blir gjort. Videre er det nedfelt i årshjulet at rektor/sosiallærer i januar har ansvar for gjennomgang av resultater fra Elevundersøkelsen.

15 Side 15 av 34 Lokal trivselsundersøkelse skal gjennomføres i oktober og november, og fra og med januar 2015 skal den gjennomføres annenhver uke på trinn. Kontaktlærer er ansvarlig for at dette blir gjort. Både ny og gammel handlingsplan inneholder som tidligere nevnt samme oversikt over tiltak som skolen benytter i det forebyggende arbeidet. Her er blant annet trivselsundersøkelsen ett av tiltakene. I ny handlingsplan er det presisert at dersom det i forbindelse med trivselsundersøkelsen framkommer uregelmessigheter i forhold til det psykososiale miljøet, så skal dette følges opp umiddelbart i henhold til rutiner i handlingsplanen. På grunnlag av ovennevnte vurderer Fylkesmannen at Aursmoen skole kan dokumentere et internkontrollsystem som viser hvordan og når elevundersøkelsen og lokale trivselsundersøkelser skal gjennomføres, samt når og hvordan resultatene og oppfølgingen av undersøkelsene skal tas opp i elevrådet, FAU og skolemiljøutvalget. 3) Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer planer og rutiner? Krav til internkontroll innebærer at skolens planer og rutiner må evalueres og vedlikeholdes. Fylkesmannen viser til rundskriv Udir punkt 1.2 Krav til dokumentasjonen, andre avsnitt: ( ) Det viktigste er at den viser hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres, og hva som faktisk blir gjort. Skolen må kunne legge frem skriftlig dokumentasjon for ( ) - hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt (Evaluering av skolemiljøarbeidet) (siste kulepunkt) Det framgår av både gammel og ny handlingsplan at den hver vår skal evalueres av personalet, og at skolens ledergruppe reviderer planen. Ny handlingsplan er revidert og vedtatt i SMU Videre har begge planene et underpunkt under trinn 2 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid med tilhørende prosedyrebeskrivelse. Her framkommer at det skal foretas en evaluering i etterkant av hver enkelt mobbesak, dvs. 9a-3 saker, for å vurdere om det er svakheter, herunder om organisering og rutiner har fungert godt nok. Rektor er ansvarlig for gjennomføring og oppfølging av disse evalueringene. Skolens ansatte, SU og SMU skal informeres om eventuelle endringer i prosedyrene. Det framkommer videre i årshjulet for , som inngår i handlingsplanen, at inspeksjonsordningen skal evalueres i desember og juni, og at inspektørene er ansvarlige for gjennomføringen. Det framgår av skolens ordens- og oppførselsreglement at det trådte i kraft skoleåret 2012/2013. Utover at en del av reglementet inngår i ny handlingsplan og at det framkommer at dette ble vedtatt av SU , kan ikke Fylkesmannen se at det foreligger rutiner som fastslår at reglementet som helhet skal evalueres/vurderes. Vi viser i den forbindelse til de rettslige kravene i vedlegg 1: Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. Ovennevnte krav til internkontroll forutsetter at skolen må ha skriftlige rutiner som fastslår hvem som skal involveres i evalueringen av de ulike planene og rutinene, samt hvordan og når

16 Side 16 av 34 arbeidet skal foregå. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger rutinert for evaluering av skolens ordens- og oppførselsreglement. Rektor opplyste i intervju at reglementet er til revisjon denne våren. Ved at dette ikke er nedfelt skriftlig, mener Fylkesmannen at kravet til internkontroll ikke er oppfylt. 4) Kan skolen dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis? En viktig del av et internkontrollsystem er at skolen skriftlig kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis. Kravet omtales i Udirs rundskriv i punkt 6.2 Krav til dokumentasjonen, hvor tredje avsnitt innledes med følgende ordlyd: I tillegg til det som dokumenteres skriftlig, må skolen kunne dokumentere at - tiltakene blir satt i verk og planer og rutiner blir fulgt i praksis (nest siste kulepunkt) Aursmoen skoles årshjul for inneholder en rekke tiltak og aktiviteter som utgjør en vesentlig del av skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Årshjulet har en egen kolonne for gjennomføring. Rektor opplyste i intervju at hun følger opp at tiltakene og aktivitetene gjennomføres og krysser av når de er gjennomført. Fylkesmannen anser derfor at Aursmoen skole kan dokumentere at planer og rutiner etterleves i praksis. 4.3 Fylkesmannens konklusjon forebyggende arbeid og internkontroll Aurskog-Høland kommune Aursmoen skole har ikke oppfylt opplæringslovens krav til systematisk arbeid når det gjelder forebyggende arbeid og internkontroll, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Aurskog-Høland kommune må i denne forbindelse se til at Aursmoen skole: involverer assistentene i prosessen med å bearbeide og drøfte hva skolen anser som krenkende adferd dokumenterer hvem som skal involveres i evalueringen av ordens- og oppførselsreglementet, samt hvordan og når arbeidet skal foregå

17 Side 17 av 34 5 Skolens individuelt rettede arbeid Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å framme elevenes helse, trivsel og læring. 5.1 Rettslig krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 1 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. 5.2 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Individuelt rettet arbeid - 9a-3 andre ledd Har skolen rutiner for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, herunder varsling til skoleledelsen? Skolen må ha rutiner som sikrer at skolens ansatte vet hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Dersom de ansatte har undersøkt saken og kommet til at det er forhold som bør følges opp, skal skolens ledelse informeres. Varslingen kan gjøres både skriftlig og muntlig, dette avgjøres av skolen. Skolen må imidlertid ha skriftlige rutiner for varsling som en del av internkontrollen, jf. 9a-4. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven 9a-4. I den gamle handlingsplanen under punkt, 1. Avdekking av mobbing, er lovteksten i 9a-3 andre ledd sitert. Deretter er det gitt flere eksempler på hva mobbing kan være. Det foreligger imidlertid ingen tydeliggjøring av hva denne lovbestemmelsen faktisk innebærer av plikter og ansvar for den enkelte ansatte. Etter Fylkesmannens vurdering blir handlingsplikten utydelig, og gjengivelse av lovteksten er ikke å anse som en rutine. I punktet om Vakt- og tilsynsordninger er det fastsatt hva som er den enkeltes ansvar. Her følger at den som har vakt/inspeksjon skal gripe inn når de oppdager at mobbing finner sted, og at kontaktlærer skal varsles om episoder. Denne rutinen er begrenset til vaktordninger, og vil derfor ikke nødvendigvis gjelde i andre situasjoner. Den gamle handlingsplanen har også et punkt som heter: Når det foreligger mistanke om mobbing undersøk! Dette punktet er etter det vi kan se knyttet til ordlyden i 9a-3

18 Side 18 av 34 tredje ledd. Heller ikke punktene her kan sies å tilfredsstille kravene om at skolen må ha rutiner relatert til handlingsplikten i 9a-3 andre ledd. Den gamle planen inneholder ingen beskrivelser om varsling til skoleledelsen. Rektor skriver i sin egenvurdering at skolen har forbedret og kvalitetssikret rutinene. Fylkesmannen har mottatt et flytskjema som skolen nå bruker. Her der det punktvis listet opp hva de ansatte skal gjøre når de får kunnskap eller mistanke om at en elev utsettes for krenkende adferd. Det er også utarbeidet et skjema Melding om krenkende atferd som den ansatte skal fylle ut og levere rektor. I den nye handlingsplanen er det i tillegg til lovteksten i 9a-3 andre ledd nå presisert hva handlingsplikten innebærer, herunder varsling til skoleledelsen. Fylkesmannen anser at skolen nå har rutiner som kan sikre at de ansatte oppfyller sin handlingsplikt og at skoleledelsen blir varslet. Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte gjøres kjent med sin handlingsplikt? Skolen må vise til en aktiv handling som sikrer at skolens ansatte kjenner til handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette henger sammen med skolens plikt til å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet jf. opplæringsloven 9a-4. I egenvurderingen viser rektor til skolens arbeid med handlingsplanen. I årshjulet i den gamle handlingsplanen er en av aktivitetene i august gjennomgang av handlingsplanen for elever/foresatt og ansatte. På bakgrunn av det vi har sagt ovenfor om gammel handlingsplan, er det vanskelig for Fylkesmannen å se at skolen kan dokumentere hvordan de tidligere gjorde ansatte kjent med handlingsplikten. I den nye handlingsplanen er handlingsplikten tydeliggjort og framgår også klart av flytskjemaet. Det følger av årshjulet at handlingsplanen skal gjenomgås i august, og at gjennomgang av prosedyrer i mobbesaker/metoder for å avdekking og håndtering av mobbing og krenkende adferd, skal gjennomgås av rektor/skoleledelse i januar. I intervjuer ble det bekreftet at flytskjemaet ble gjennomgått i januar. Assistentene fikk en gjennomgang i eget møte med rektor. Alle ansatte må undertegne på skjemaet, der de bekrefter at de kjenner til skolens handlingsplan og rutiner ved mistanke eller kunnskap om krenkende adferd. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at Aursmoen skole nå kan dokumentere hvordan de ansatte gjøres kjent med sin handlingsplikt. Undersøker, varsler og griper de ansatte inn når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger? De ansattes handlingsplikt inntrer ved kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Om de ansatte skal gripe inn, må vurderes konkret i den enkelte situasjon. Etter at en ansatt har undersøkt saken og kommet fram til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen varsles. Det ble opplyst i intervjuer med kontaktlærerne og assistentene at de undersøker og griper inn overfor krenkende adferd når de har mistanke eller kunnskap om det. Endringen fra

19 Side 19 av 34 tidligere praksis er at det nå foreligger rutiner for varsling til skoleledelsen og at det er skjerpede krav når det gjelder dokumentasjon. Etter det Fylkesmannen forstår var skolens fokus og oppfølging tidligere sterkere relatert til situasjoner der en elev var utsatt for mobbing i henhold til definisjon av denne. Ifølge definisjonen i den gamle handlingsplanen må den negative adferden finne sted to eller flere ganger i måneden eller oftere for å være mobbing (definisjon fra Elevundersøkelsen). En slik forståelse kunne da innebære at enkelthendelser/andre situasjoner ofte ble løst på lavere nivå, direkte av den som observerte hendelser eller ved melding til og oppfølging av kontaktlærer. Det framkom i intervjuer med assistenter og lærere at ved mistanke om krenkelser ville normalt ikke rektor blitt informert om dette. På bakgrunn av den informasjonen Fylkesmannen har fått gjennom intervjuer er det ikke grunnlag for å si at skolens ansatte ikke også tidligere har undersøkt og grepet inn hvis de har hatt mistanke eller kunnskap om at noen har vært utsatt for krenkende adferd. Forskjellen er at denne praksisen nå er satt i system, blant annet ved at det er utarbeidet skjemaer som skal fylles ut. Dette vil kunne sikre at skoleledelsen får nødvendig informasjon og gi grunnlag for videre oppfølging av hendelser. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at de ansatte ved Aursmoen skole undersøker, varsler og griper inn når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Har skolens ansatte en felles forståelse av hva det skal varsles om? For å sikre at alle hendelser som burde vært varslet, skal nå fram til skoleledelsen, må de ansatte på skolen ha en felles forståelse av hva det skal varsles om. Hvorvidt de ansatte har en felles forståelse, må ses i sammenheng med om skolen har definert hva de anser som krenkende adferd. Fylkesmannen viser i denne forbindelse til de rettslige kravene i vedlegg 1, som blant annet fastslår: Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. I egenvurderingen skriver rektor at skolen er i en prosess når det gjelder denne problemstillingen, og at det drøftes i personalet i forbindelse med arbeid og evaluering av handlingsplanen. I intervju kom det fram at man tidligere sannsynligvis ikke meldte fra om de samme tilfellene, og at det var alvorlighetsgraden i hendelsene som avgjorde om rektor ble varslet. Lærerne opplyste at de gikk til inspektør for å få veiledning og hjelp for å løse situasjoner, og at de brukte hverandre. Assistentene opplyste at de før tok kontakt med partene det gjaldt, og at de brakte saken videre til eleven(e)s kontaktlærer. Skolens fokus på mobbing og at det tidligere ikke var noen skriftlige rutiner for varsling til skoleledelsen, innebærer etter Fylkesmannens vurdering at de ansatte tidligere ikke hadde noen felles forståelse av i hvilke tilfeller skoleledelsen skulle varsles. Fylkesmannen kan heller ikke se at dette tidligere har vært tema i forbindelse med arbeid med handlingsplanen. Etter at skolen nå har jobbet med handlingsplanen, utarbeidet rutiner og endret fokus fra mobbing til krenkende adferd, er også praksis blitt endret. Ifølge intervju med lærerne er nå

20 Side 20 av 34 terskelen svært lav for å melde fra ved mistanke eller kunnskap om at noen er utsatt for krenkende adferd. Fylkesmannen har tidligere i rapporten konkludert med at Aursmoen skole har en pågående prosess med å drøfte hva de anser som krenkende adferd. Det ble her også påpekt at assistentene i for liten grad deltar i denne prosessen. Assistenten uttalte i intervju at ved å bruke flytskjemaet vet de nå hva de skal gjøre. De opplyste videre at de har blitt mer bevisste på hva som skjer og blitt flinkere til å følge opp saker og melde dette videre. Fylkesmannens oppfatning er at skolens ansatte i dag har lav terskel for å bruke skjemaet Melding om krenkende atferd. I intervju ble det uttalt at det var fare for at for mye meldes fra, og at det kunne bli en tidstyv. Fylkesmannen har forståelse for at det kan være vanskelig å se hvor grensen for krenkende adferd går og som da skal varsles videre. Etter vår vurdering må arbeidet med å få en felles forståelse av hvilke tilfeller som skal varsles skoleledelsen være en prosess i hele personalet. Fylkesmannen anser at skolen er i gang med dette arbeidet. Av årshjulet framkommer at gjennomgang av kapittel 9a var tema i januar og også er tema på møte i mai. Fylkesmannen forutsetter at felles forståelse av hva det skal varsles om inngår i dette møtet, og at også assistentene deltar. Fylkesmannen legger til grunn at terskelen for å varsle skoleledelsen i dag er lav. Dette vil etter vår vurdering sikre at hendelser, konflikter mellom elever, mistanke om at elever ikke har det bra med mer, blir videreformidlet ledelsen. Det blir da opp til rektor å vurdere hvordan dette skal følges opp. Fylkesmannen anser på bakgrunn av dette at skolen må anses å ha en felles forståelse av hva det skal varsles om. Har skoleledelsen rutiner for hvordan varsling skal følges opp? Skolens ledelse må ha rutiner for hvordan varsling skal følges opp på en egnet måte slik at en elev som har vært utsatt for krenkende ord eller handlinger, får oppfylt retten til et godt psykososialt miljø. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er behov for å iverksette tiltak og hvilke tiltak som er egnede. Det er ikke formulert noe krav om at skolen må fatte et enkeltvedtak når skolen selv har mistanke eller kunnskap om krenkende adferd. I den gamle handlingsplanen er punkt 2 Problemløsning av mobbesaker. Her er det flere punkter om hvordan skolen skal følge opp når mobbing er avdekket. Et av punktene her er: Undervisningsinspektør skal se til at det utarbeides en tiltaksplan. Kopi av tiltaksplan forevises rektor. Fylkesmannen anser at dette kan sies å være en rutine for hvordan varsling skal følges opp. Denne oppfølgingen er imidlertid kun knyttet til at mobbing er avdekket. Fylkesmannen anser derfor at skoleledelsen ikke tidligere hadde rutiner for hvordan elever som hadde vært utsatt for krenkelser eller andre forhold som ikke falt inn under skolens definisjon av mobbing, skulle følges opp. I ny handlingsplan side 8 er det nå et eget punkt som heter Skoleledelsen. Her er det satt opp flere kulepunkter som gjelder skoleledelsens ansvar for oppfølging av rutiner, kompetanseutvikling, informasjon med mer. Et av punktene er å ta i mot varsler om mobbesaker og sette i gang arbeid for å løse saken. Fylkesmannen legger til grunn at dette også gjelder når det er mistanke eller kunnskap om krenkende adferd. Dette fordi det er skjemaet Melding om krenkende atferd som skal leveres skoleledelsen.

21 Side 21 av 34 På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at skoleledelsen har rutiner for hvordan varsling skal følges opp. Har skolen rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter? I de situasjoner hvor skolen selv oppdager at en elev har vært utsatt for krenkende adferd og på denne bakgrunn iverksetter tiltak, må skolen vurdere om disse tiltakene krever et enkeltvedtak. Dette vil være i de tilfeller der tiltakene som skolen beslutter å iverksette, er av en slik art at de må anses å være av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Tiltak for å fremme et godt og trygt læringsmiljø kan hjemles i opplæringsloven 9a-3. Det må da vurderes om tiltaket er saklig, nødvendig og rimelig for å sikre et godt psykososialt miljø. Dersom tiltaket er av en slik art at det også må anses som en sanksjon mot en eller flere elever, må dette imidlertid være hjemlet i skolens ordensreglement. I den gamle handlingsplanen er det vist til at foresatte skal informeres om retten til å be om enkeltvedtak når mobbing er avdekket. Planen har ingen punkter som sier noe om at det skal vurderes om det skal fattes enkeltvedtak når skolen iverksetter tiltak på eget initiativ. Under punktet Skoleledelsen i ny handlingsplan, står bl.a. følgende: bestemme om det skal fattes enkeltvedtak i mobbesaker. I flytskjemaet er et av oppfølgingspunktene etter 9a-3 andre ledd følgende: Beslutning om det skal fattes enkeltvedtak i hht. opplæringsloven 9a-3. Dette fattes når tiltakene er av inngripende karakter for elevens opplæring. Opplæringsloven 9a-3 andre ledd inneholder ikke krav om at det skal fattes enkeltvedtak når skolen selv oppdager krenkende adferd. Skolen må imidlertid vurdere om tiltakets art er så inngripende at det er nødvendig med et vedtak. Etter Fylkesmannens syn har Aursmoen skole nå rutiner for å vurdere dette. Fylkesmannen anser at Aursmoen skole har rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter. Individuelt rettet arbeid - 9a-3 tredje ledd Har skolen rutiner for hva de skal gjøre når elever/foreldre ber om tiltak knyttet til skolemiljøet? Når foreldre/elever ber om tiltak som gjelder elevens skolemiljø, har skolen en vedtaksplikt. Dette innebærer at skolen skal behandle saken så raskt som mulig etter reglene om enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. I den gamle handlingsplanen er det ikke et tydelig skille mellom opplæringsloven 9a-3 andre og tredje ledd. Fordi andre og tredje ledd utløser ulike plikter for skolen, er det viktig at rutinene skiller klart mellom disse bestemmelsene. Under punktet Foresatte som tror at deres barn blir mobbet står det at foreldre som melder en mobbesak til skolen, har rett til å få vite hvilke tiltak skolen vil iverksette og at de har rett til å få saken behandlet som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven Etter Fylkesmannens vurdering bærer innholdet her mer preg av å være en prosatekst/informasjon, enn en klar og tydelig rutine om skolens vedtaksplikt. Det framstår

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Østre Toten kommune Kapp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...3 2. Gjennomføring

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ KONTROLL MED ENDRING AV PRAKSIS Fredrikstad kommune Torp skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet elevenes psykososiale skolemiljø... 2 2. Gjennomføring av

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn. Andebu kommune Andebu ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. - Oppfølgingstilsyn. Andebu kommune Andebu ungdomsskole TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn Andebu kommune Andebu ungdomsskole Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø...

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Bergen kommune Gimle oppveksttun skole 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen Oppvekst og kultur Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø K-sak 37/12 Revidert etter tilsyn September 2012 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Forebygging... 5 3 Avdekking og meldeplikt...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Hemnes kommune

TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Hemnes kommune TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Hemnes kommune Korgen sentralskole Oktober 2012 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Endelig TILSYNSRAPPORT

Endelig TILSYNSRAPPORT Endelig TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Buskerud fylkeskommune- Røyken videregående skole i Innhold Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø 3 Gjennomføring

Detaljer

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole 1 Innhold Innledning...3 DEL 1...3 1.0 Psykososialt miljø...3 1.1 Skolens handlingsplikt 9a-3, andre ledd...4...4 1.2 Plikten til å behandle

Detaljer

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Skoleåret 2013-2014 INNHOLD 1. Formål med planen... 3 2. Mål for skolemiljøarbeidet... 3 2.1.

Detaljer

Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Nome kommune Lunde 10-årige skole 29.02-31.07.12 Barnehage- og utdanningsavdelingen 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Skien kommune Moflata skole 21.06-23.11.11 Barnehage- og utdanningsavdelingen 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes

Detaljer

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,

Detaljer

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing 1. Avdekking av mobbing Ansvarlig: Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen - Skolen gjennomfører

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Elevenes psykososiale skolemiljø. Samisk videregående skole i Karasjok

TILSYNSRAPPORT. Elevenes psykososiale skolemiljø. Samisk videregående skole i Karasjok FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Elevenes psykososiale skolemiljø Samisk videregående skole i Karasjok 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

TRIVSELSPLAN FOR SKOLER I SANDE KOMMUNE

TRIVSELSPLAN FOR SKOLER I SANDE KOMMUNE TRIVSELSPLAN FOR SKOLER I SANDE KOMMUNE Plan for å sikre elever et godt psykososialt miljø slik at læring og utvikling kan skje. Innhold Side Innledning 3 Forebygging 5 Avdekking og meldeplikt 7 Systemarbeid

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede 17. desember 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning...

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Meråker videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Handlingsplan mot mobbing Handlingsplanen revideres hvert år i april. Opplæringsloven 9a sier: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14)

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert 19.11.14) Skolens hovedmålsetting Fyrstikkalleen skole har som mål at skolen skal være 100 % mobbefri. Fyrstikkalleen skoles handlingsplan mot

Detaljer

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir 4 2014 Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a I dette rundskrivet gjennomgås kravene til skolens systemrettede arbeid, herunder kravene til internkontroll og involvering av elevene

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

PLAN FOR PSYKOSOSIALT ARBEID VED DEN NORSKE SEKSJONEN. LOVVERK, RUTINER, PROSEDYRER SAMT AVGRENSNINGER MELLOM FRANSK OG NORSK SYSTEM.

PLAN FOR PSYKOSOSIALT ARBEID VED DEN NORSKE SEKSJONEN. LOVVERK, RUTINER, PROSEDYRER SAMT AVGRENSNINGER MELLOM FRANSK OG NORSK SYSTEM. PLAN FOR PSYKOSOSIALT ARBEID VED DEN NORSKE SEKSJONEN. LOVVERK, RUTINER, PROSEDYRER SAMT AVGRENSNINGER MELLOM FRANSK OG NORSK SYSTEM. LYCEE INTERNATIONAL ST.GERMAIN EN LAYE IVERKSATT AV ADMINISTRASJON

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen. vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12. Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Åmotskolen vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur sak 12/9 12.april 2012 Gjeldende fra 01.08.2012 Innhold: Kap. 1 Formål... 3 Kap. 2 Innledning...

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014 PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret 2013-2014 Oppfølging av Opplæringsloven Kapittel 9a. Planen bygger på og gjengir deler av Prosedyre for å forebygge, avdekke

Detaljer

Trivsel ved Drengsrud skole. Å bry seg er å bry seg om

Trivsel ved Drengsrud skole. Å bry seg er å bry seg om Trivsel ved Drengsrud skole Å bry seg er å bry seg om Innhold Felles holdninger Forebyggende arbeid Prosedyre ved mobbing Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Nord-Odal kommune Sand sentralskole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Haukås skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Haukås skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved Haukås skole Innhold: 1. Formål. side 2 2. Definisjoner. side 3 3. Holdningsskapende og forebyggende arbeid.. side 4 4. Avdekking. side 5 5. Håndtering..

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt?

Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Hvor dan kan skolemiljøutvalget bidr a til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt? Kapittel 9a i opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I 9a 1 er de generelle kravene i loven

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte Opplæringsloven 9a-3 andre ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Stavanger kommune Skeie skole

Fylkesmannen i Rogaland TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Stavanger kommune Skeie skole Fylkesmannen i Rogaland TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Stavanger kommune Skeie skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø... 3 2.

Detaljer

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Tiltaksplan mot mobbing, diskriminering, vold eller rasisme Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga Jeg har lest skolemiljøplanen: [Opprettet 19.juni 2013] Innhold Forord... 2 1. Formål... 3 2. Opplæringsloven

Detaljer

KVALITETSPLAN. for Olweusprosjektet ved Skauen kristelige skole. skoleåret 2015-16

KVALITETSPLAN. for Olweusprosjektet ved Skauen kristelige skole. skoleåret 2015-16 KVALITETSPLAN for Olweusprosjektet ved Skauen kristelige skole skoleåret 2015-16 Introduksjon av virksomheten Skauen kristelige skole er en kristen privatskole ( 10.kl.) som drives og eies av Det evangelisk

Detaljer

Skolene i Nordre Land er:

Skolene i Nordre Land er: Nordre Land kommune Trivselsplan og rutine mot mobbing Skolene i Nordre Land er: Tegning: Anne Lene Hagen Rønningen 9 TBUS Tegning: Heidi Skjøy Solberg 7B DBS Tegning: Silje Marie Erstad Lien 4 TBUS Tegning:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606 Utdannings- og barnehageavdelingen TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vegårshei kommune - Vegårshei skule Vår referanse: 2014/1606 KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Inger

Detaljer

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN I TROMSØ 1 Innledning: Steinerskolen i Tromsø er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der mobbing ikke forekommer. Steinerskolen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL OG MOT MOBBING OG TRAKASSERING

HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL OG MOT MOBBING OG TRAKASSERING HANDLINGSPLAN FOR TRIVSEL OG MOT MOBBING OG TRAKASSERING Øygard ungdomsskole Juni 2015 FORORD TRYGGHET TRIVSEL LÆRING er visjonen til Øygard ungdomsskole. Vårt mål i arbeidet for å fremme trivsel og bekjempe

Detaljer

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen

Ringerike kommune Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen Oppvekst og kultur Trivsel i Ringeriksskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø K-sak 37/12 Revidert etter tilsyn September 2012 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 2 Forebygging...

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Oslo kommune Oslo Handelsgymnasium 24. februar 2015 2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Om tilsynet

Detaljer

LISTER VIDEREGÅENDE SKOLE

LISTER VIDEREGÅENDE SKOLE LISTER VIDEREGÅENDE SKOLE PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Lister 01.08.2012 INNHOLD 1. Formål med planen... 3 2. Mål for skolemiljøarbeidet... 3 2.1. Skolens

Detaljer

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole Hva er krenkende atferd? Positive sosiale relasjoner elevene imellom fører til trivsel og utvikling og er en svært viktig beskyttelsesfaktor i barn og unges

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ 2013 Søgne kommune Langenes skole 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes

Detaljer

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole 12.08.2015 Skoger skole 1 Innhold 2 Henvisning til lovverk... 2 3 Definisjon av mobbing... 2 4 Forebyggende arbeid mot mobbing og krenkende

Detaljer

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Oppsummering. Tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø, opplæringsloven kapittel 9a

Oppsummering. Tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø, opplæringsloven kapittel 9a Vår saksbehandler: Ronny Alver Gursli Vår dato:02.05.2012 Vårreferanse: 2009/418 Oppsummering Tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø, opplæringsloven kapittel 9a Postadresse: Postboks 9359 Grønland,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule

Handlingsplan mot mobbing og. antisosial atferd ved Garnes skule Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd ved Av Olweusgruppen (samordningskomiteen): Ann-Si Palmer Bente Hauge Turid Veseth Rivenes 2010-2011 MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD Nasjonale mål: Regjeringen,

Detaljer

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8 Revideres hvert år i personalet Sist revidert høst 2012 1 Innhold...1 Innledning...3 Mål:...5...5 DEL I FOREBYGGENDE TILTAK:...5 Tiltak på skolenivå:...5 Tiltak på klassenivå...6 Tiltak på individnivå:...7

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE Mobbeplan revidert 13.8.2013 side 1 av 6 MOBBEPLAN FOR NORD-ODAL UNGDOMSSKOLE DEFINISJONER. Hva er mobbing? o Psykisk / fysisk vold rettet mot et offer,

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING Moelv ungdomsskole 2012-2013 1 Innholdsfortegnelse MÅL:... 2 Handlingsplanen er laget med utgangspunkt i Opplæringsloven, kapittel 9 og veilederen til denne:

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Oppland Fylkeskommune Nord Gudbrandsdal vidaregåande skule avdeling Lom 1 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT 1 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis videregående opplæring Verdal videregående skole Nord-Trøndelag fylkeskommune 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Om tilsynet med Nord-Trøndelag fylkeskommune...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline Hva er mobbing? Det er mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot

Detaljer