TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Anna Beskow Vår dato: Vår referanse: /1540 Deres dato: Deres referanse: Alta Kristne grunnskole Sa ved styrets leder Mikkelholmen ALTA TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Alta Kristne grunnskole Sa Org.nr Postadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar

2 Side 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Kort om Alta Kristne grunnskole Sa Om gjennomføring av tilsynet med Alta Kristne grunnskole Sa Om tilsynsrapporten Styrets sammensetning og møte- og uttalerett Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning Rettslige krav Våre observasjoner og vurderinger Våre reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene Dere har rett til å klage...24

3 Side 3 av 26 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. 1.1 Kort om Alta Kristne grunnskole Sa Alta Kristne Grunnskole ligger i Alta kommune i Finnmark fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a "livssyn". Den er godkjent for inntil 135 elever. Per hadde skolen 95 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. I perioden januar - juni 2016 mottok skolen kr ,- i statstilskudd (elevtilskudd). Utdanningsdirektoratet har tidligere ført tilsyn med skolen på temaet "Elevenes helse og sikkerhet" og med skolens årsregnskapsdokumentasjon. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Alta Kristne grunnskole Sa Vi åpnet tilsyn med Alta Kristne grunnskole Sa i brev av Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett, jf. friskoleloven 5-1 første og annet ledd Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid, jf. friskoleloven 2-4 annet ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og annet ledd og 9a-4 Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og tredje ledd, 9a-4, 9a-5 og 9a-6. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

4 Side 4 av 26 Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer med elever, ansatte og styret 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor. Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

5 Side 5 av 26 2 Styrets sammensetning og møte- og uttalerett 2.1 Rettslige krav Styrets sammensetning Friskoler godkjent etter friskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, og styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Dette følger av friskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med friskoleloven med forskrifter og skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Tilsynet er i denne sammenheng begrenset til kontroll av om skolen har oppnevnt styret i samsvar med foretakets egne vedtekter. Møte- og uttalerett Friskoleloven 5-1 andre ledd gir møte- og uttalerett på styremøtene til daglig leder og personer fra nærmere angitte interessegrupper. Disse er: a) en representant for vertskommunen/fylkeskommunen b) en representant for elevrådet c) en representant for foreldrerådet d) en representant for undervisningspersonalet e) en representant for andre tilsatte ved skolen f) daglig leder Formålet med å gi gruppene i punkt a-e møte- og uttalerett, er å sikre dem informasjon om - og innflytelse på - styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om enkelte av styrets medlemmer tilhører de samme interessegruppene, fordi de kan ha ulike interesser i enkelte saker. Representantene for interessegruppene skal representere og uttale seg på vegne av denne gruppen, mens det bare er styremedlemmene som har et formelt styreansvar. Alle representantene har rett til å være til stede under møtene i styret uansett hvilke saker som skal opp til behandling. Hvis en av representantene, typisk fra elevrådet, ikke er myndig, skal styret sørge for at denne representanten forlater møtet under behandling av saker der det er taushetsplikt etter lov og forskrift, jf. friskoleloven 5-1 fjerde ledd. Alle representantene har rett til å si sin mening, og til å få sine uttalelser protokollført. For å sikre en betryggende saksbehandling skal innkalling til styremøtene og referat fra møtene sendes til alle styremedlemmene, representantene for de ulike interessegruppene og daglig leder. Innkallingen må sendes i god tid. Dette sikrer at alle kan forberede seg til møtet, for eksempel ved å diskutere agendaen med gruppen de representerer. 2.2 Våre observasjoner og vurderinger Styrets sammensetning Etter Alta kristne grunnskole sine vedtekter skal styret bestå av fem medlemmer og tre varamedlemmer som velges for en periode på to år. Skolen har sendt inn referat fra de tre siste årsmøtene. Det er samsvar mellom medlemmene og varamedlemmene som ble valgt på siste årsmøte og de navnene som er registrert i Enhetsregisteret.

6 Side 6 av 26 Skolens styre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen drives etter. Representanter med møte- og uttalerett Skolen opplyser at rektor, en representant for Alta kommune, en representant for undervisningspersonalet, en representant for de andre ansatte, en representant for foreldrerådet og en representant for elevrådet har møte- og uttalerett i styremøtene. Representanten for elevrådet mottar en egen innkalling til styremøtene. Det er rektor som skal formidle innkallingen videre til representanten for elevrådet. Under det stedlige tilsynet ble det opplyst at nåværende elevrepresentant ikke hadde mottatt innkalling til et styremøte enda, da det nylig hadde vært en utskiftning av leder i elevrådet. Mellom styremøtene har styret og rektor arbeidsmøter (gruppemøter), der de spesielt arbeider med enkelte saker. Dette kan for eksempel være i forbindelse med budsjettarbeid. Med unntak av rektor er ikke de andre representantene med møte og uttalerett invitert til gruppemøtene. Styreleder opplyser at det ikke blir tatt avgjørelser i gruppemøtene, men av de blir brukt til å lufte tanker og gjøre forarbeid til styremøtene. Styret har ikke vurdert å kalle inn de andre representantene med møte- og uttalerett til gruppemøtene. Skolens tilbakemelding I skolens tilbakemelding sier dere at retten til å være til stede i møtene i styret etter friskoleloven 5-1 andre ledd må vise til de formelle styremøtene der styret behandler og vedtar saker. Retten kan ikke gjelde et hvert møte som styremedlemmene har. Skolen viser til at representantene med møte- og uttalerett ikke mister sin mulighet til å påvirke styrets beslutninger, da skolens styre drøfter og vedtar alle sakene i styremøtene. I forkant av møtene mottar alle representantene en innkalling med saksliste, slik at de har mulighet til å forberede seg før saken behandles av styret. De har videre mulighet til å uttale seg om saken i styremøtet før styret fatter vedtak. Representantene har dermed fått oppfylt møte- og uttaleretten. Skolen viser til at det alltid vil være behov for kommunikasjon mellom styremedlemmene og rektor, og at det ikke er praktisk å kalle inn til styremøter hver gang styremedlemmene og rektor har behov for å snakke sammen. Formålet med å gi de ulike gruppene møte- og uttalerett til styremøtene er å gi dem en mulighet til å påvirke styrets avgjørelser ved å delta i diskusjonene i styremøtene. Når deler av disse diskusjonene blir tatt utenfor styremøtene mister representantene sin mulighet til å påvirke styrets beslutninger. I praksis er diskusjonene og forberedelsene som finner sted i gruppemøtene en del av styremøtene som styret har skilt ut i et eget møte. Vi vurderer at denne praksisen hindrer representantene med møte- og uttalerett til å påvirke styrets avgjørelser. Styret må innkalle representantene med møte- og uttalerett til alle møtene i styret, og ikke bare styremøtene, slik dagens praksis er. Utdanningsdirektoratet understreker at dette ikke innebærer at alle representantene med møte- og uttalerett skal innkalles til alle anledninger der rektor møter et styremedlem. Det er både nødvendig og hensiktsmessig med en tett løpende kontakt mellom skolen og styret utenom styremøtene.

7 Side 7 av 26 Møter der hele styret, i egenskap av å være skolens styre, og daglig leder er samlet for å diskutere saker knyttet til skolen, vil imidlertid være "møte i styret", jf. friskoleloven 5-2 andre ledd. Hvis styret har hatt et gruppemøte for å diskutere skolens budsjett, vil det nødvendigvis påvirke den senere diskusjonen i styremøtet, og det vil gi medlemmene med møte- og uttalerett mindre rom for å påvirke styrets vedtak. Skolen kaller ikke inn en representant for Alta kommune, elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet og de andre ansatte ved skolen til alle møtene i styret. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 5-1 andre ledd. Innkalling til og referat fra styremøtene Med unntak av elevrepresentanten mottar alle representantene med møte og uttalerett innkallingen samtidig med styremedlemmene. Rektor videreformidler innkallingen til elevrepresentanten. Det litt variasjon i når innkallingene sendes, men ut fra innkallingene vi har mottatt ser vi at de aldri blir sendt senere enn en uke før møtet. Dette er i samsvar med den fristen skolen selv har satt. Ifølge styrereferat fra møtet 18. februar 2014 kom det et ønske om at innkallingen skulle sendes før fristen på sju dager dersom det var mulig. Styret kaller ikke representantene med møte- og uttalerett inn til gruppemøtene. I intervjuene fremkom det at det kun er styrets medlemmer og daglig leder som mottar referat fra styremøtene. Alle representantene med møte- og uttalerett skal ha referatene fra styremøtene. For at representantene for de ulike gruppene skal kunne ivareta sin rolle, må de ha kjennskap til hvilke saker som blir behandlet i styremøtene. Hvis de for eksempel er forhindret fra å delta i et møte, vil referatet gi dem informasjon om hvilke saker som ble behandlet, og hvilke avgjørelser som ble tatt av styret. Styrets nåværende praksis medfører at de ikke kan ivareta sin rolle som representant for en gruppe. Innkallingene til styremøtene sendes i god tid før styremøtet. Siden styret ikke har innkalt representantene med møte- og uttalerett til gruppemøtene, har de ikke mottatt innkalling til alle møtene i styret. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 5-1 andre ledd. Skolens praksis med å ikke sende referat til alle representantene med møte- og uttalerett er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 5-1 andre ledd.

8 Side 8 av 26 3 Elevenes psykososiale miljø: forebyggende og individuelt rettet arbeid 3.1 Rettslige krav Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Elevens individuelle rett er ikke oppfylt med mindre eleven selv opplever at skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på hans eller hennes helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø innebærer altså ikke bare en rett til fravær av krenkelser, men en rett til å oppleve at det psykososiale miljøet fremmer hans eller hennes helse, trivsel og læring. Skolen må sørge for at alle elevene ved skolen opplever at det psykososiale miljøet er godt. Loven er ikke oppfylt før alle elevene ved skolen opplever et godt psykososialt miljø. Elevene har plikt til å oppholde seg i skolen hver dag og har ikke like stor mulighet som voksne til å velge sitt miljø. I forarbeidene til loven er det derfor lagt vekt på at skolen må gjøre «sitt ytterste» for at oppholdet ikke blir til skade for elevene (Ot.prp.nr ). Skolens plikter Skolens plikt til å jobbe systematisk og forebyggende (internkontroll) Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen skal jobbe etter et «føre-var-prinsipp» og forebygge brudd på elevens rett etter til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Systemet må dekke alle kravene i kapittel 9a. Hensikten med det systematiske skolemiljøarbeidet er å sikre at elevens rett oppfylles ved at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for et godt miljø og sikrer at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Dette kalles også internkontrollregler som skolen må følge for å oppfylle sin plikt til å jobbe systematisk og forebyggende. Fase 1: Skolen må kartlegge situasjonen på skolen i forhold til kravene i opplæringsloven kapittel 9a m.v. Fase 2: Skolen må fastsette konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet. Fase 3: Skolen må utarbeide et system for oppfølging av kravene i kapittel 9a. Fase 4: Skolens ledelse må implementere systemet blant de ansatte. Fase 5: Skolens ledelse må sikre at skolemiljøarbeidet er kontinuerlig, aktivt og systematisk, og i samsvar med systemet. Fase 6: Skolens ledelse må jevnlig evaluere skolens system og det systematiske arbeidet. Alle disse fasene er rettslige krav som skolen må oppfylle, jf. 9a-4. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige oppfølgingen av skolens systematiske arbeid. Skolen må kunne sannsynliggjøre at de har et system for internkontroll. Systemet må vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det skal gjøres og hva som faktisk blir gjort. Systemet må fange opp både hvordan elevene generelt og den enkelte opplever skolemiljøet, og sørge for at det settes inn nødvendige tiltak dersom elevene generelt eller enkeltelever ikke får oppfylt sin rett etter 9a-1. Systemet må hele tiden evalueres.

9 Side 9 av 26 Individuelt rettet arbeid: de ansattes handlingsplikt Handlingsplikten gjelder for alle som har et ansettelsesforhold/en arbeidsavtale med skoleeier. Dette inkluderer også lærervikarer og andre med midlertidige arbeidsavtaler. I tillegg til lærere, ansatte som arbeider i skolefritidsordning/aktivitetsskolen og miljøarbeidere, gjelder handlingsplikten også for eksempel vaktmester, rengjøringspersonale og kontorpersonale som er ansatt ved skolen. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om handlingsplikten, og hva denne innebærer. Dette inngår i det systematiske arbeidet. Handlingsplikten kan inndeles i fire steg: Den ansatte må undersøke saken Det er tilstrekkelig at en ansatt har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger, for at plikten til å undersøke forholdet inntrer. Mistanke innebærer en «følelse» eller en antagelse om at en elev blir utsatt for krenkende ord og handlinger. Det trenger ikke være vedvarende krenkende handlinger, det er tilstrekkelig at den ansatte får mistanke om én krenkende handling eller uttalelse for at handlingsplikten skal inntre. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det likevel en krenkelse hvis en eller flere elever opplever det som en krenkelse. Den ansatte må varsle skoleledelsen Dersom den ansatte får bekreftet gjennom undersøkelser at en elev er blitt utsatt for krenkende ord og handlinger, må vedkommende varsle skoleledelsen. Dette kan også gjelde selv om eleven selv sier at han eller hun ikke er utsatt for krenkende ord og handlinger. Det kan være mange grunner til at en elev som for eksempel mobbes, ikke innrømmer dette for en lærer. Når en ansatt varsler skoleledelsen, kan dette skje både skriftlig og muntlig. Det viktige er at skolen har en omforent forståelse av når det skal varsles, og hvordan det skal skje. Dette er en del av skolens systematiske arbeid med å sikre elevene et godt psykososialt miljø. Den ansatte må gripe inn selv hvis det er nødvendig og mulig Dersom det er nødvendig og mulig, må den ansatte i tillegg gripe inn selv. Hensikten med denne bestemmelsen er å stanse uønskede handlinger så raskt som mulig for å unngå eller redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Hva som vil være egnet måte å gripe inn på, avhenger av hvordan eleven blir krenket. Dersom krenkelsen er verbal, plikter den ansatte å stoppe dette. Dersom elever slåss eller fysisk mishandler en annen elev vil det også være nødvendig å gripe inn, men om den ansatte selv skal gå inn og skille elevene vil avhenge av vedkommende sine egne forutsetninger og situasjonen for øvrig. Det kan bare kreves at en ansatt griper inn i en slik i situasjon dersom det anses som forsvarlig. Ansatte skal ikke utsette seg selv for fare. Det kan eventuelt være nødvendig å hente hjelp fra andre eller å ringe politiet for hjelp. Skoleledelsen må oppfylle den krenkedes elevens rett til et godt psykososialt miljø Den enkelte ansattes plikt til å undersøke og varsle ved mistanke om krenkende ord eller handlinger, og å gripe inn selv dersom det er nødvendig og mulig, følger av 9a-3 andre ledd. Selv om det ikke følger av denne bestemmelsen, så har også skolen en plikt til å følge opp saken på en egnet måte slik at den krenkede eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø. Dette følger av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1, jf. over.

10 Side 10 av Våre observasjoner og vurderinger Kjennskap til hvordan elevene har det For å kunne arbeide systematisk og forebyggende for å oppfylle alle elevers rett til et godt psykososialt miljø må skolen kartlegge både elevenes generelle opplevelse og den enkelte elevs opplevelse av miljøet på skolen. Skolen har en "Handlingsplan mot mobbing", som ble utarbeidet våren Handlingsplanen omfatter kun mobbing, og omtaler ikke krenkende ord og handlinger. Planen er i bruk på skolen. Planen inneholder et eget kapittel om avdekking av mobbing, der blant annet den årlige Elevundersøkelsen, skolens inspeksjonsrutiner og elev- og foreldresamtalene er listet opp som måter å avdekke mobbing ved skolen. Skolen gjennomfører den obligatoriske Elevundersøkelsen hver høst på trinn. Det er noe varierende hvordan resultatene følges opp. Resultatene fra Elevundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2015 var ennå ikke formidlet til de ansatte i midten av april Det var kun rektor som hadde sett resultatene, og det var på det tidspunktet ikke planlagt noen konkret oppfølging av resultatene, ut over at resultatene skulle formidles til de andre ansatte. Etter skolens pedagogiske årshjul skal det gjennomføres foreldresamtaler i november og april. Det skal også gjennomføres elevsamtaler. Samtalene skal blant annet omhandle elevenes trivsel. I skolens handlingsplan er det nevnt at elevsamtalen er et tiltak på skolen for å skape gode relasjoner. Det er ikke en obligatorisk mal eller en sjekkliste for samtalene. Kun noen av lærerne opplyser at de er kjent med at elevenes trivsel skal være en del av samtalen, selv om elevenes trivsel i praksis er et fast tema i samtalen. Elevene bekrefter at de blir spurt om hvordan de har det i samtalene. Rektor har ingen oppfølging av at samtalene blir gjennomført eller hva som er innholdet i dem. Ledelsen opplyser at de ikke har noen generelle føringer for hvordan lærerne skal kartlegge hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. Hver kontaktlærer utarbeider en klassebeskrivelse innen januar hvert år. I innledningen av hver beskrivelse er målet for klassebeskrivelsen "Best mulig utnyttelse av personalets ressurser i skolen - for å kunne gi hver enkelt elev tilpasset undervisning". Beskrivelsene sendes til skolens spesialpedagogiske ansvarlig. Beskrivelsen inneholder rammefaktorer, faglig ståsted, sosiale samspillet i miljøet, utfordringer i klassen, konsekvenser for undervisningen, hva fungerer bra / mindre bra, klassens behov, og en kort oversikt over ressurser/problemer hos den enkelte elev. Hoveddelen av beskrivelsen omhandler elevenes faglige behov og utfordringer, men beskrivelsene inneholder i tillegg mye informasjon om den enkelte elev og klassens psykososiale miljø. I verken egenvurderingsskjemaene og intervjuene med de ansatte er klassebeskrivelsene nevnt som en del av deres kartlegging av hvordan den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet. Ledelsen opplyser at det ikke er en fast rutine for hvordan klassebeskrivelsene skal brukes. Hvis det fremkommer noe spesielt i dem vil det bli fulgt opp. I intervjuene nevnte flere av lærerne at trivsel er et fast tema i egen klasse, og at de bruker tid på å snakke med elevene om hvordan de har det på skolen. Hvis lærerne er bekymret for enkeltelever, så kan lærerne ta det opp på for eksempel morgenmøtene. Når en slik sak blir tatt opp, kan det for eksempel avtales at eleven skal observeres litt ekstra i friminuttene for å se om det er grunn til ytterligere bekymring. Morgenmøtene og teammøtene kan brukes til å diskutere elever og situasjoner der de ansatte på skolen er bekymret. I konkrete saker har skolen gjennomført egne kartlegginger, blant annet ved å bruke Innblikk, et eget verktøy for å avdekke mobbing.

11 Side 11 av 26 Selv om skolen har flere ulike kilder til hvordan elevene, både generelt og individuelt, opplever miljøet på skolen, er informasjonen både fragmentarisk og lite systematisk. Den årlige klassebeskrivelsen inneholder mye informasjon om hvordan det psykososiale miljøet er for enkeltelevene og klassen, men skolen bruker ikke informasjonen. Dette kan selvfølgelig skyldes at klassebeskrivelsen er utarbeidet for et annet formål, nemlig å tilpasse opplæringen, og ikke som del av arbeidet med det psykososiale miljøet. Det er få føringer fra ledelsen om hvordan lærerne skal innhente og behandle informasjon fra elevene, og det er heller ikke en systematisk deling av informasjonen om hvordan elevene opplever miljøet på skolen. Det er heller ingen systematisk oppfølging fra ledelsen om hvilken informasjon lærerne har, og hva den sier om elevenes opplevelse av skolemiljøet. Vi vurderer at skoleledelsen ikke sikrer at skolen har kjennskap til hvordan elevene generelt og den enkelte elev opplever det psykososiale miljøet på skolen. Dette er ikke samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9a-3 og 9a-4. Skolens konkrete mål for å oppnå et godt miljø Alta Kristne Grunnskole har tre overordnede mål: fast verdigrunnlag, trygt skolemiljø og godt faglig resultat. Når det gjelder "trygt skolemiljø" så fremkommer det i referat fra styremøte at styret blant annet har sagt at "signalene fra foreldrene er at lærerne og skolen må være flinkere å gi tilbakemeldinger ved hendelser. Alle må ha fokus på at alle elever skal trives på skolen." Styret har fulgt opp arbeidet med de tre målene med blant annet å gjennomføre møte med de ansatte. Etter at styret hadde gjennomført møtet overlot de til skolens ledelse å følge opp det konkrete arbeidet med målene. I styremøte 15. september 2015 fikk styret en orientering fra rektor om arbeidet med de tre målene. Under intervjuene fremkom det at skolen hadde arbeidet med målet om trygt skolemiljø våren De startet blant annet arbeidet med å lage en ny "Handlingsplan for et godt læringsmiljø". Den nye handlingsplan er ikke ferdig og er ikke tatt i bruk. Det siste året har de arbeidet mer med de to andre målene, blant annet skolens deltakelse i vurdering for læring, og ikke hatt så mye oppmerksomhet på målet om et trygt skolemiljø. Skolens "Handlingsplan mot mobbing" har ikke egne mål for å oppnå et godt miljø. I egenvurderingsskjemaene og intervjuene fremkom det at de ansatte ikke opplever at skolen har konkrete mål for å oppnå et godt miljø. Flere viste til det overordnede målet om et trygt miljø, men dette oppleves mer som en visjon for skolevirksomheten, og gir ingen konkrete føringer for hvordan de skal arbeide i det daglige med å skape et godt miljø. Skolens tilbakemelding Skolen har iverksatt et arbeid. Dere har blant annet arbeidet med å utforme et nytt mål for skolens arbeid med å oppnå et godt miljø. Målet er utformet og vedtatt i skolens SUmøte. SU-møter er møter i skolens fellestid der både pedagogisk ansatte og assistenter deltar. Målet skal innarbeides i skolens nye "Handlingsplan mot mobbing og annen krenkende atferd".

12 Side 12 av 26 Vi vurderer at skolen har satt et nytt mål for arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø. Målet er utarbeidet av skolens ansatte og inneholder både en beskrivelse av hva skolen definerer som et godt miljø, og at alle har et ansvar for å bidra til at de når målet. Utdanningsdirektoratet vurderer at dette er et konkret mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. Når målet er implementert i skolen og innarbeidet i skolens handlingsplan vil dette være egnet til å oppfylle kravet om at skolen må sette seg konkrete mål i arbeidet med å oppnå et godt psykososialt miljø for elevene. Målet er i dag ikke tilstrekkelig implementert, og dette er ikke samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9a-3 og 9a-4. Skolens forebyggende tiltak I skolens handlingsplan er det et eget kapittel om forebygging av mobbing. Her omtaler skolen viktigheten av en god relasjon mellom lærer og elev, mellom elevene og mellom skolen og hjemmet. Kapittelet inneholder flere forslag til ulike virkemidler og tiltak for å skape et godt miljø, som for eksempel elevsamtaler, samlingsstunder, elevkvelder og turer. Skolen har iverksatt noen tiltak som skal bidra til at elevene får et godt psykososialt miljø. Dette er blant annet å øke inspeksjonen i friminuttene og å innføre et mobilhotell, da lærerne opplevde at elevenes mobiltelefoner var til distraksjon i timene. Skolen har også reservert tid på tirsdagene til at jentene kan være i gymsalen alene og i fjor hadde skolen en venneaksjon. Skolen har i tillegg arrangement som samler alle elevene og lærerne, for eksempel den ukentlige sangsamlingen. Enkelte lærere har også iverksatt ulike tiltak i egne klasser, for eksempel hemmelig venn. Det fremkommer i egenvurderingsskjemaene og intervjuene at økt inspeksjon som regel iverksettes når de er bekymret for enkeltelever, og ikke som et generelt forebyggende tiltak. Siden skolen mangler systematisk kjennskap til hvordan elevene individuelt og generelt opplever det psykososiale miljøet, er de ulike tiltakene ikke knyttet til skolens kjennskap til elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet. Tiltakene som skolen setter i gang er ofte knyttet til enkelthendelser og ikke en del av et generelt forebyggende arbeid. Vi vurderer at skoleledelsen ikke sikrer at skolen setter i verk generelle forebyggende tiltak basert på kjennskapen til hvordan elevene opplever det psykososiale miljøet. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9a-3 og 9a-4. Felles forståelse for krenkende ord og handlinger Skolens "Handlingsplan mot mobbing" inneholder en definisjon på mobbing. Den inneholder ikke en definisjon av krenkende ord og handlinger som inkluderer mobbing, vold, diskriminering, rasisme og enkeltstående krenkelser. Skolen har "ordensregler for Alta Kristne Grunnskole" og skoleregler for henholdsvis trinn og trinn. Ordensreglene og skolereglene inneholder blant annet regler for hvordan elevene skal oppføre seg. Dette inkluderer at de skal vise vennlighet, hensyn og

13 Side 13 av 26 respekt for hverandre, at de skal ha sømmelighet i tale og ferd, at mobbing ikke godtas og de ikke skal bruke stygge ord. Vold, diskriminering og rasisme er ikke direkte nevnt. En felles forståelse av krenkende ord og handlinger var en del av diskusjonen da skolen startet arbeidet med en ny "Handlingsplan for et godt læringsmiljø" våren Den nye planen, som fremdeles er under utarbeidelse, inneholder en definisjon på mobbing, og flere eksempler på krenkende atferd. Det fremkom i egenvurderingsskjemaene og intervjuene at det likevel ikke er en felles forståelse på skolen. Selv om lærerne ved noen anledninger diskuterer enkelthendelser og i noe grad er enige om hendelsen er krenkende, viste flere til at det er forskjellig forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger på skolen. Siden de ansatte på skolen ikke har en felles forståelse for krenkende ord og handlinger så er den ikke videreformidlet til elevene. Skolens tilbakemelding Skolen har arbeidet med å behandle begrepet "krenkende ord og handlinger" for å oppnå en felles forståelse. Definisjonen vil bli tatt inn i den nye handlingsplanen. For å sikre at alle ansatte er kjent med definisjonen vil den bli tatt opp jevnlig og gjennomgang av definisjonen vil bli lagt inn i skolens årshjul. Vi vurderer at skolen har iverksatt arbeidet med å skape en felles forståelse for hva som er krenkende ord og handlinger, som inneholder både mobbing, vold, rasisme, diskriminering og enkeltstående hendelser. I tillegg må skolens definisjon av krenkende ord og handlinger gjøres kjent blant alle elevene. Når skolen har innarbeidet den felles forståelsen i handlingsplanen, og formidlet den til alle elevene vil dette være egnet til å oppfylle kravene i regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. De ansattes handlingsplikt Skolens "Handlingsplan mot mobbing" inneholder flere beskrivelser av hva de ansatte skal gjøre hvis de avdekker mobbing. I friminuttene skal de "ta tak i episoder [...] med en gang, og kontaktlærer skal få beskjed så fort som mulig". Ved mistanke om mobbing "skal kontaktlærer, rektor og sosiallærer informeres straks". Handlingsplanen omfatter kun mobbing, og omtaler ikke krenkende ord og handlinger. Flere av de ansatte nevnte handlingsplanen i intervjuene og viste til fremgangsmåten som er beskrevet i den. I intervju opplyste ledelsen at plikten til undersøke, eventuelt gripe inn og varsle skoleledelsen har blitt nevnt i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med at de påbegynte arbeidet med en ny handlingsplan. Skolen har ikke hatt handlingsplikten som et fast punkt ved oppstart av skoleåret eller som fast informasjon til for eksempel nyansatte. Det er dermed ingen praksis på skolen som sikrer at alle de ansatte på skolen kjenner til handlingsplikten. Dette bekreftes i egenvurderingsskjemaene og de andre intervjuene. Alle opplyste at de griper inn hvis de ser noe, men siden det ikke er en felles forståelse av krenkende ord og handlinger, er det flere som viser til at det er personavhengig om den ansattenoen griper inn i et gitt tilfelle og hvilke undersøkelser som blir gjort. Det samme gjelder plikten til å melde fra til ledelsen. I egenvurderingsskjemaene og intervjuene fremkommer det at det er ulik praksis om hvilke tilfeller de ansatte varsler om og hvordan de går frem for å varsle. Det finnes blant annet eksempler på at varselet kun har gått til kontaktlærer og ikke til rektor.

14 Side 14 av 26 Vi vurderer at skoleledelsen ikke i tilstrekkelig grad sikrer at de ansatte er kjent med sin plikt til å undersøke forholdet, og til hvordan de skal undersøke forholdet gripe inn, og til hvordan de skal gripe inn varsle ledelsen, og hvordan de skal varsle ledelsen når de har mistanke eller kjennskap til at en elev har blitt utsatt for krenkende ord og handlinger. Siden skolen ikke har en felles forståelse av krenkende ord og handlinger vurderer vi også at de ansatte ikke alltid undersøker, griper inn og varsler ledelsen når de har mistanke eller informasjon om at en elev er blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Dette er ikke i samsvar med opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Oppfølgning av varslinger Skolens "Handlingsplan mot mobbing" inneholder flere beskrivelser av hvordan mobbing skal følges opp. Dette omfatter blant annet samtaler med eleven skolen mistenker er utsatt for mobbing, andre undersøkelser av situasjonen, kontakt med foreldre, oppfølgingssamtaler, samarbeid med andre instanser og arbeid i etterkant. Handlingsplanen omfatter kun mobbing, og omtaler ikke krenkende ord og handlinger. I intervjuene fremkom det at skolen i flere tilfeller har satt i gang ulike tiltak for å følge opp enkeltelever og situasjoner der dere har mistanke om mobbing. Skolen har blant annet gjennomført samtaler med elever, ført loggbøker på enkeltelever og økt inspeksjon i friminuttene. Det fremkom likevel i intervjuene og egenvurderingsskjemaene at skolens oppfølgning av varslinger kan være noe tilfeldig. Enkelte ganger har det tatt noe tid før varslingene er blitt fulgt opp, og i noen tilfeller har oppfølgingen ikke vært tilstrekkelig. I egenvurderingsskjemaene og intervjuene viser skolen blant annet til at observasjonene kan være lite målrettet, langvarige og det kan ta lang tid før foreldre får en tilbakemelding. Skolen har heller ikke en systematisk evaluering av de tiltakene som er blitt iverksatt. Vurderinger og konklusjon Vi vurderer at skoleledelsen ikke har bestemt hvordan varsling fra ansatte skal følges opp. Videre vurderer vi at ledelsen ikke sikrer at skolen iverksetter tiltak når det avdekkes at en eller flere elevers rett til et godt psykososialt skolemiljø ikke er ivaretatt og at ledelsen ikke sikrer at skolen justerer tiltakene dersom de ikke fører til at elevens eller elevenes rett blir ivaretatt. Dette er ikke i samsvar med opplæringsloven 9a-3 første og andre ledd og 9a-4.

15 Side 15 av 26 4 Elevenes psykososiale miljø: medvirkning, informasjon og forvaltning 4.1 Rettslige krav Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1. Retten etter 9a-1 er en individuell rett, hvor elevens subjektive opplevelse av miljøet er avgjørende. Skolen har plikt til å fatte enkeltvedtak Elever og foreldre har rett til å be skolen om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 tredje ledd. Skolen har plikt til å gjøre alle elever og foreldre kjent med denne retten dersom de henvender seg til skolen. Informasjonen må formidles slik at det er forståelig for elever. Dette innebærer at innholdet/formidlingen må tilpasses ulike elevgrupper og årstrinn. Når skolen får en slik forespørsel fra en elev eller forelder, så har skolen plikt til snarest mulig å behandle saken etter forvaltningsloven. Det vil si at skolen ved rektor må undersøke om eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø og deretter fatte et enkeltvedtak i saken, og at dette må skje så raskt som mulig. Enkeltvedtaket kan enten inneholde et tiltak som foreldrene eller eleven ber om eller et helt annet tiltak. Enkeltvedtaket kan også konkludere med at det ikke skal settes inn tiltak fordi skolen ikke mener det er nødvendig. I alle tilfeller må skolen fatte et enkeltvedtak, og følge reglene som gjelder for enkeltvedtak i forvaltningsloven. Forvaltningsloven stiller følgende krav til enkeltvedtaket: I tillegg har skolen plikt til å utrede saken godt nok, jf. 17, i tillegg til å ivareta reglene om taushetsplikt, jf e. Dersom forespørselen om tiltak gjelder det psykososiale miljøet til flere elever og det systematiske arbeidet ved skolen, er det enda flere som kan be om tiltak etter 9a-3 tredje ledd. Elev og foreldre skal forstås i vid forstand, det vil si at forespørselen kan komme fra grupper av foreldre eller elever, foreldrekontakter, elevrådsmedlemmer samt råd og utvalg ved skolen. Det stilles ingen krav til forespørselen, det vil si at den både kan være muntlig eller skriftlig. Dersom skolen er i tvil om at en elev eller forelder har bedt om tiltak, må skolen avklare dette med vedkommende elev eller forelder. Skolen har veiledningsplikt overfor elever og foreldre, jf. forvaltningsloven 11. Alle slike forespørsler må videreformidles til rektor, da det er rektor som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Skolen har plikt til å sikre brukermedvirkning Det er flere grupper og råd som har rett til å bli involvert i skolemiljøarbeidet, eller bli orientert om forhold som gjelder skolemiljøet. Elevene ved skolen har rett til å bli involvert i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø, jf. 9a-5. Dette kan for eksempel være deltakelse når skolen lager ordensreglement, gjennomføre enkle målinger osv. Det er skoleleders ansvar at elevene blir tatt med i skolemiljøarbeidet.

16 Side 16 av 26 Elevrådet kan oppnevne skolemiljørepresentanter til å utføre skolemiljøarbeidet på sine vegne, jf. 9a-5 annet ledd. Videre har skolen plikt til å sørge for at elevråd og foreldreråd blir løpende orientert om alle forhold av vesentlig betydning for skolemiljøet, jf. 9a-6. Hvilke organ som er aktuelle, vil variere etter skoletype. Disse organene har også rett til å tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen så tidlig som mulig, jf. 9a- 6 annet ledd. Dersom skolen blir klar over forhold ved det psykososiale skolemiljøet som kan ha negativ virkning for helsa til elevene, har skolen plikt til å informere alle elever og deres foreldre, jf. 9a-6 tredje ledd. Skolen har plikt til å arbeide systematisk Skolen må arbeide systematisk for å fremme elevens psykososiale miljø, jf. 9a-4 og 9a-3 første ledd. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø, og må ses i forhold til den overordnede normen i 9a-1 om elevens individuelle rett. Skolen må i sitt systematiske arbeid sørge for at handlingsplikten og alle bestemmelser om brukermedvirkning blir ivaretatt. 4.2 Våre observasjoner og vurderinger De ansattes informasjonsplikt om elever og foreldres rett til å be om tiltak Elever og foreldres rett til å be om tiltak som angår det psykososiale miljøet er ikke nevnt i skolens "Handlingsplan mot mobbing". Skolens nettside har en egen side om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Siden inneholder en mal, "henstilling om tiltak for et bedre psykososialt miljø", som elever og foreldre kan benytte dersom de ønsker å be om tiltak. Det fremgår av skolens nettside at det ikke er krav om å levere et skriftlig skjema hvis en elev eller foreldre ønsker tiltak, men at elev eller foreldre kan velge å bruke skjemaet. Skjemaet inneholder felt hvor elev eller foreldre kan beskrive bakgrunnen for at de ønsker tiltak og oppfordrer dem til å beskrive hvilke tiltak de eventuelt ønsker. I egenvurderingsskjemaet opplyser rektor at skjemaet nok ikke er kjent for alle, da ledelsen ikke har gitt føringer om at lærerne skal informere elever og foreldre om skjemaet. Ledelsen opplyser videre at de ikke har noen fast praksis for å informere lærerne om deres veiledningsplikt når elever eller foreldre henvender seg. I egenvurderingsskjemaene og intervjuene fremkom det at enkelte lærere har informert om skjemaet på foreldremøter, men at andre lærere ikke kjenner til skjemaet. Det varierer også om de ansatte kjenner til veiledningsplikten de har overfor elever og foreldre. Skolens tilbakemelding Skolen har innført gjennomgang av handlingsplanen, og retten til å be om tiltak, som et fast tema på agendaen for foreldremøter. De ansatte vil få en påminnelse om at de må gjøre dette på et møte i august. Kontaktlæreren må sende en kopi av innkallingen til foreldremøtet til rektor, slik at rektor kan følge opp at det blir gjort. Skolens tiltak med gjennomgang av handlingsplanen på foreldremøte vil være en god måte å informere foreldrene om retten til å be om tiltak. Skolen må også sikre at informasjonen blir gitt til elevene og foreldre som ikke deltar på foreldremøtene. Dere

17 Side 17 av 26 har ikke skrevet noe i tilbakemeldingen om hvordan dere skal sikre at alle får denne informasjonen. Vi vurderer at skoleledelsen ikke sikrer at de ansatte informerer alle elever og foreldre om retten til å be om tiltak som angår det psykososiale miljøet. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Henvendelser fra elever og foreldre Elever og foreldres rett til å be om enkeltvedtak med tiltak er ikke nevnt i skolens "Handlingsplan mot mobbing". Skolen har ingen fast praksis på hvordan de skal behandle henvendelser fra elever og foreldre om det psykososiale miljøet. Det er ulik praksis blant de ansatte for hvilke tilfeller de varsler om, og hvordan de går frem for å varsle. Det er blant annet ikke alltid at varselet går til ledelsen, se punktet over om de ansattes handlingsplikt. Ledelsen opplyser at de har tatt tak i konkrete henvendelser når de har fått dem, men at de ikke har vurdert om alle henvendelser fra elever og foreldre har vært et ønske om tiltak og de dermed ikke har fattet enkeltvedtak i alle sakene. De viser til at de i flere tilfeller har iverksatt tiltak på bakgrunn av henvendelser fra elever og foreldre, selv om de ikke har fattet enkeltvedtak i saken. I ett tilfelle kontaktet mor til en elev skolen, da hun var bekymret for at hennes barn ble mobbet. I den saken har skolen fattet et enkeltvedtak I forkant av at dette enkeltvedtaket ble fattet, hadde mor gjentatte ganger tatt forholdet opp med kontaktlærer. I et annet tilfelle startet skolen prosessen med å fatte et enkeltvedtak, men det vedtaket ble ikke ferdigstilt da eleven byttet skole. Vi vurderer at skoleledelsen ikke behandler henvendelser fra foreldre eller elever snarest mulig, og at ledelsen ikke fatter enkeltvedtak dersom elever eller foreldre ber om tiltak som angår det psykososiale miljøet. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og andre ledd og 9a-4. Skolens enkeltvedtak og oppfølging av enkeltvedtak Skolen har fattet et enkeltvedtak, og i tillegg påbegynt et enkeltvedtak. Vedtaket er skriftlig. Skolen har benyttet Utdanningsdirektoratets mal for enkeltvedtak. Vedtaket inneholder en henvisning til elevens rett til et godt psykososialt miljø, reglene i opplæringsloven kapittel 9a og opplæringsloven 9a-3. Vedtaket beskriver kort situasjonen rundt eleven og hendelsene som ligger til grunn for at elevens rett til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt. I tillegg til vedtaket har skolen utarbeidet et notat "Dokumentasjon av mobbesak". Dette notatet er oversendt til foreldrene, da de hadde best om innsyn i dokumentene i saken. Notatet inneholdt en detaljert beskrivelse av hendelsene rundt eleven og hvilke undersøkelser skolen har gjort. Det er blant annet gjennomført samtale med eleven og elevens mor. I vedtaket har skolen satt opp tre tiltak: de skal gjennomføre samtaler med de som er identifisert som mobberne, med foreldrene til disse elevene og observere eleven som er blitt mobbet i friminuttene.

18 Side 18 av 26 Enkeltvedtaket inneholder videre informasjon om klageadgang, klagefrist, hvem som er klageinstans og fremgangsmåten ved klage. Vedtaket opplyser også om adgangen til å se sakens dokumenter. Under avsnittet "klageadgang" krever skolen at klagen må være skriftlig og at klager "må begrunne hvorfor dere vil klage". Siden skolen ikke har hatt en fast praksis for å vurdere om de skal fatte enkeltvedtak når elever eller foreldre har bedt om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, har de heller ikke hatt en fast praksis for å følge opp enkeltvedtakene de har fattet. Skolen opplyser at de likevel har hatt en oppfølging av de tilfellene der de har iverksatt tiltak, selv om den ikke har vært gjort i form av et nytt enkeltvedtak. I egenvurderingsskjemaene opplyser ledelsen at det ikke har blitt fattet nye enkeltvedtak, og skolen heller ikke har en rutine som tilsier at det skal gjøres. Skolen tilbakemelding Skolen viser til at de har benyttet en mal for enkeltvedtak fra Utdanningsdirektoratets nettside, og at det ikke er rimelig at de ikke kan benytte en mal fra Utdanningsdirektoratet. Vi vurderer at skolens enkeltvedtak i hovedsak er i samsvar med kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven da de er skriftlige, inneholder informasjon om klageadgang, klagefrist, hvem som er klageinstans og fremgangsmåten ved klage. Vedtaket opplyser også om adgangen til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 23 og 27 tredje ledd. Vedtaket inneholder en henvisning til bestemmelsene i loven som avgjørelsen bygger på, vedtaket tar stilling til og begrunner om elevens rett til et godt psykososialt miljø er brutt og vedtaket inneholder tiltak som skolen skal sette i verk. Dette er i samsvar med regelverket. Vedtaket krever at en eventuell klage skal være skriftlig og begrunnet. Det er ikke anledning til å kreve dette. Forvaltningsloven 32 andre ledd sier kun at klagen "bør" være begrunnet. Klagen kan også fremsettes muntlig, jf. forvaltningsloven 32 første ledd bokstav a. Skolen kan oppfordre til at klagen skal fremsettes skriftlig og at den begrunnes, men de kan ikke kreve dette. Å kreve at klagen er skriftlig og begrunnet pålegger klager en ekstra byrde dersom de ønsker å klage, og kan gjøre det vanskeligere for dem å klage. Skolen har opplyst at de bruker Utdanningsdirektoratets mal for vedtak. Vi er kjent med at vår mal i en kort periode tidligere inneholdt disse to feilene. Denne malen ble senere fjernet. I forbindelse med oppdateringen av vårt nettsted ble dessverre feil mal for enkeltvedtak lagt ut på nettsiden igjen. Malen er nå blitt endret. Selv om skolen har brukt vår mal i god tro, må kravene i forvaltningsloven allikevel følges. Skolens krav om skriftlighet og begrunnelse av klagen er ikke i samsvar med kravene i forvaltningsloven, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-3 tredje ledd, jf. forvaltningsloven kapittel 6. Vi vurderer at skoleledelsen ikke sikrer at skolen fatter et enkeltvedtak med nye tiltak dersom tiltakene i det første enkeltvedtak ikke fører til at elevens rett til et godt psykososialt miljø er ivaretatt. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-1, 9a-3 første og andre ledd og 9a-4.

19 Side 19 av 26 Involvering av elever, elevråd og foreldreråd Skolen opplyser at elevene i hovedsak engasjeres klassevis i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet med å sikre et godt psykososialt miljø på skolen. Hvordan de ulike klassene blir engasjert i planleggingen og gjennomføringen er i utstrakt grad overlatt til den enkelte kontaktlærer. På trinn har de for eksempel klassens time, men det er ikke føringer fra ledelsen på at elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet med å sikre et godt psykososialt miljø i disse timene. Hvordan elevene skal involveres i dette arbeidet er heller ikke et fast tema på fellesmøtene. I tillegg til arbeidet som blir gjort i den enkelte klassen blir det gjennomført noen tiltak hvor hele skolen deltar, for eksempel venne-aksjonen i fjor, årlig idrettsdag og sangsamlingene hver fredag. I intervjuene og egenvurderingsskjemaene fremkom det likevel ikke opplysninger som tilsier at skolen systematisk involverer elevene i dette arbeidet. Elevene ved skolen har valgt et elevråd. Inneværende skoleår har leder av elevrådet blitt endret to ganger. Inspektøren er elevrådets kontaktperson og hun deltar på alle møtene i elevrådet. Elevrådet har i sine møter snakket om miljøet på skolen. I referat fra møte fremkommer det blant annet at elevrådet har en rolle i å "jobbe videre med at alle kan oppleve å være trygge, ha venner og trives på skolen". I egenvurderingskjemaet fra og intervjuet med ledelsen fremkom det at de mener at skolens nåværende praksis for å holde elevrådet informert og involvert i planleggingen og gjennomføringen av tiltak for skape et godt psykososialt miljø ikke er god nok. De viser til at elevrådet har fått noe informasjon om en del generelle tiltak og saker, men at de ikke er godt nok informert og involvert. Det er blant annet ikke noen fast praksis for hvilke saker elevrådet skal informeres om. I intervjuet ga elevrådet uttrykk for at de gjerne vil bli mer involvert. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har i skoleåret 2015/16 vært lite aktive, noe som blant annet har ført til at rektor innkalte til første møte i FAU i høst. Dette skyldes omstendigheter som skolen ikke har hatt kontroll over. Inneværende skoleår har FAU hatt få møter, og de sakene de har behandlet har i liten grad vært relatert til elevenes psykososiale miljø, men mer til praktiske ting. FAU har for eksempel ikke fått informasjon om resultatet på elevundersøkelsen. I møte behandlet de 17. mai-feiring, maling av skolen og diskuterte et mulig årshjul for FAU. I tillegg så de på et forventningsdokument skolen hadde sendt til dem. Forventningsdokumentet handlet om relasjonene mellom foreldre og skolen og blant foreldrene. FAU har ikke hatt en praksis for å videreformidle informasjon til resten av foreldrerådet. I egenvurderingskjemaet fra og intervjuet med ledelsen fremkom det at ledelsen mener at skolens nåværende praksis for å holde foreldrerådet informert og involvert i planleggingen og gjennomføringen av tiltak for skape et godt psykososialt miljø ikke er god nok. Dette skyldes delvis at FAU har vært lite aktive, men skolen har heller ikke hatt en fast rutine for å informere og involvere FAU. Skolens involvering av elevene i planleggingen og gjennomføringen av det det systematiske arbeidet for å skape et skolemiljø er tilfeldig og i stor grad overlatt til den enkelte ansatte. Vi vurderer at skoleledelsen ikke sikrer at alle elevene engasjeres i planlegging og gjennomføring av arbeidet med det psykososiale miljøet på skolen. Dette er ikke i samsvar med regelverket, jf. friskoleloven 2-4 andre ledd jf. opplæringsloven 9a-5 og 9a-6. Vi vurderer at skoleledelsen ikke sikrer at elevrådet blir løpende orientert om hendelser, planer, enkeltvedtak og andre forhold som har vesentlig betydning for det psykososiale miljøet ved skolen. Vi vurderer også at skoleledelsen ikke sikrer at elevrådet så tidlig som mulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av tiltak for et godt psykososialt