ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript

1 Leksvik kommune v/ Rådmann Kommunehuset 2120 Leksvik ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Leksvik kommune Vanvikan skole 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål... 3 Gjennomføring... 3 Avdekkede lovbrudd... 3 Status på rapporten og veien videre... 3 Innledning Om tilsynet med Leksvik kommune - Vanvikan skole Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet... 5 Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Om den foreløpige tilsynsrapporten Tema for oppfølgingstilsynet Ansvarsomfang første ledd Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø skolens individrettede arbeid Rettslige krav Fylkesmannens undersøkelser Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjoner Frist for retting av lovbrudd Kommunens frist til å rette Fylkesmannens tilsynsgruppe: Margareth Halle og Gunn Odny Olsen Haugen Kontaktperson i kommunen: Reidun Hindrum 2

3 Sammendrag Tema og formål Formålet med å gjennomføre oppfølging av tilsyn er hovedsakelig å undersøke om de kontrollerte skoleeierne har sørget for å endre lovstridig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting. Kontroll med endring av praksis er et nytt tilsyn i forhold til det opprinnelige tilsynet, men med samme tematikk. Et annet formål med oppfølging av tilsyn, vil være å bidra til at skoleeieransvaret blir oppfylt. Dette gjelder både ovenfor de skolene som tidligere har vært involvert i tilsynet, men også overfor alle skolene innenfor kommunen og fylket, jf. opplæringsloven 13-10, første ledd. Oppfølgingstilsynet med Vanvikan skole tar utgangspunkt i området skolens individrettede arbeid 9a-3 annet og tredje ledd jf. 9a-1. Kommunen som skoleeier skal legge til rette for at krava i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt jf første ledd. Gjennomføring Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Med hjemmel i kommuneloven kapittel 10A, skal Fylkesmannen ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og intervjuer med representanter for skolen, samt samtale med utvalgte elever. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Avdekkede lovbrudd Det ble avdekket to lovbrudd på de kontrollerte temaene under oppfølgingstilsynet. Leksvik kommune som skoleeier, har ikke sett til at krava i opplæringsloven blir oppfylt på det aktuelle området. Det andre lovbruddet skyldes at Vanvikan skole ikke har fattet enkeltvedtak der loven krever det. Status på rapporten og veien videre Rapporten er endelig og er utarbeidet etter at kommunens frist for uttalelse om den foreløpige tilsynsrapporten gikk ut. Kommunen har ikke gitt tilbakemeldinger på den foreløpige rapporten. Det fastsettes en frist, , til å rette lovbruddene som framkommer i rapporten før vi vedtar pålegg om retting. Det vil bli gitt krav om tilbakemelding om at lovbrudd er rettet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av kommunen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt. 3

4 Innledning. Fylkesmannen har i perioden februar til mars 2014 gjennomført oppfølgingstilsyn med Leksvik kommune på området det ble gitt pålegg på i det nasjonale tilsynet som er knyttet til det individrettede arbeidet ved skolen. Det ble gjennomført felles nasjonalt tilsyn i perioden 2010 til Hovedbestemmelsen for tilsynet var 9a-1, og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet var delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. I oppfølgingstilsynet føres det tilsyn med opplæringsloven første ledd. Her presiseres at kommunen som skoleeier, er ansvarlig for at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. Under dette følger at det skal stilles nødvendige ressurser til disposisjon for å oppfylle de aktuelle lovkrav. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet og oppfølgingstilsyn Om tilsynet med Leksvik kommune - Vanvikan skole. 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Tema for tilsynet har vært skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø skolens individrettede arbeid. Formålet med å gjennomføre oppfølging av tilsyn er hovedsakelig å undersøke om de kontrollerte skoleeierne har sørget for å endre lovstridig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting. 4

5 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsynet ble åpnet gjennom brev av Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Åpningsmøte på skolen Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Intervju Foreløpig rapport av Sluttmøte Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Redegjørelse fra skoleeier ble ikke gitt, da skoleeier på telefon uttrykte at kommunen på det nåværende tidspunkt ikke kunne gi en redegjørelse p.g.a. interne forhold og sykdom i organisasjonen. Redegjørelse fra Vanvikan skole. Vedlegg nr. 1 Regler for orden og oppførsel ved Vanvikan skole. Vedlegg nr. 2 Plan mot mobbing Vanvikan skole, med Tiltaksplan. Vedlegg nr. 3 og 4 Enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3, mal. Vedlegg nr.5 Intervjuplan, sendt fra Vanvikan skole. Vedlegg nr. 6 Trivselsundersøkelse for småtrinnet. Vedlegg nr.7 Trivsel i skolen - en undersøkelse på mellomtrinnet. Vedlegg nr.8 Trivselsundersøkelse ved Vanvikan skole Ungdomstrinnet. Vedlegg nr.9 Opplysninger fra GSI Opplysninger fra elevundersøkelsen ( ) Det ble gjennomført stedlig tilsyn Det ble avholdt intervjuer med: Rektor Kontaktlærer småtrinnet Kontaktlærer mellomtrinnet Kontaktlærer ungdomstrinnet Sosiallærer Kontaktlærer elevråd Assistenter I tillegg ble det gjennomført intervju med 4 elever. Elevrådsrepresentant 10. kl. 5

6 Elevrådsrepresentant 9. kl. Elevrådsrepresentant 7. kl. Elevrådsrepresentant 6. kl. 2.4 Om den endelige tilsynsrapporten Den endelige tilsynsrapporten er et forhåndsvarsel om enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at kravene i opplæringsloven etterleves, jf. opplæringsloven første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Rapporten inneholder varsel om pålegg om retting av lovbrudd som er avdekket under tilsynet. Kommunen gis rimelig frist til å rette det ulovlige forholdet. Dersom forholdet ikke rettes innen rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. 3. Tema for oppfølgingstilsynet Oppfølgingstilsynet skal kontrollere om Leksvik kommune, Vanvikan skole, har sørget for å endre lovstridig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting. Ved tilsynet 2011, ble det gitt pålegg fordi skolen a) ikke treffer enkeltvedtak ved henstillinger og informerer foreldre/elev om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen b) ikke følger reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, hva gjelder skriftlighet, begrunnelse, opplysninger om klageadgang m.v. I oppfølgingstilsynet skal også oppll første ledd, ansvarsomfang, gjøres til gjenstand for kontroll. 4. Ansvarsomfang første ledd 4.1 Rettslige krav Opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, men det er kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier, som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer på skolen, er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Denne myndigheten kan ikke delegeres. Bestemmelsen forplikter også ansvarsobjektet sin plikt til å stille nok ressurser til disposisjon. Ressursbegrepet må tolkes vidt, det gjelder både kompetanse og økonomi. 6

7 4.2 Fylkesmannens undersøkelser Skoleeier formidlet i telefon til Fylkesmannen at redegjørelse fra skoleeier ikke ble gitt på det nåværende tidspunkt da de ikke kunne gi en redegjørelse pga sykdom og interne forhold i organisasjonen. Fylkesmannen besluttet å gjennomføre tilsynet med Vanvikan skole uavhengig av at kommunen ikke hadde gitt en redegjørelse. Det ble ikke gjennomført intervju med skoleeier. Rektor beskrev i intervju at skoleeier hadde fulgt opp skolen gjennom et møte etter forrige tilsyn hvor det ble presisert at lovbruddet skulle rettes. 4.3 Fylkesmannens vurderinger Leksvik kommune har ikke gitt redegjørelse til tilsynsmyndigheten som viser skoleeiers oppfølging etter forrige tilsyn. I og med at det avdekkes lovbrudd ved Vanvikan skole på samme tema som ved forrige tilsyn, har skoleeier ikke sett til at skoleledelsen oppfyller kravene og pliktene i loven. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Leksvik kommune oppfyller ikke kravene til ansvarsomfang jfr. Oppll første ledd knyttet til arbeidet med skolens individrettede handlingsplikt. 5. Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø skolens individrettede arbeid 5.1 Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle henstillinger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 1 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonell. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han/hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å 1 Jf. Ot.prp.nr 72( ) 7

8 gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord rettet mot en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om, også blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder henstiller om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak, fratar likevel ikke skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenlig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dette er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Skriftlighet som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle henstillinger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik henstilling, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre henstiller om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Henstillinger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en henstilling fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henstilling. Dersom skolen er i tvil om en henvendelse fra eleven/foreldre er en henstilling etter 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om henvendelsen fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en henstilling om tiltak. Den som tar imot henstillingen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 8

9 tredje ledd. Alle henstillinger, også muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven 17. Henstillinger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men henstillinger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom henstillingen blir rettet til en lærer, må han/hun vurdere hva henstillingen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uavhengig av om henstillingen kan løses innenfor klassen, skal den bringes videre til skoleledelsen. En henstilling fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles snarest mulig, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven innen rimelig tid, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 33. Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en henstilling, er dette alvorlig og kan få konsekvenser, bla etter straffebestemmelsen i 9a Fylkesmannens undersøkelser Skoleeier formidlet i telefon til Fylkesmannen at redegjørelse fra skoleeier ikke ble gitt på det nåværende tidspunkt da de ikke var i stand til/ikke kunne gi en redegjørelse p.g.a. sykdom og interne forhold i organisasjonen. Fylkesmannen besluttet å gjennomføre tilsynet med Vanvikan skole uavhengig av at kommunen ikke hadde gitt en redegjørelse. Det ble ikke gjennomført intervju med skoleeier. Gjennom redegjørelsen, dokumentasjon og intervju av ansatte ved Vanvikan skole kommer det fram at skolen arbeider tett opp mot elevene både faglig og på det psykososiale området. Elever følges opp ved at ansatte på hvert trinn har månedlige møter hvor hver elev gjennomgås. Både det faglige og det sosiale drøftes for å gjøre tilpasninger og eventuelt sette i verk tiltak. Skolen var fra 2004 med i Olweusprogrammet. Halvparten av dagens kollegium var da ansatt ved skolen. Plan mot mobbing med målsettinger og handlingsplan med påfølgende Tiltaksplan, som skolen bruker i dag, ble laget da skolen arbeidet med dette programmet. Skolen har regler for orden og oppførsel. Reglene drøftes i kollegiet hver høst og endres ved behov. Elever og foresatte blir også gjort kjent med ordensreglementet hver høst. 9

10 I tillegg til elevundersøkelsen, gjennomfører Vanvikan skole trivselsundersøkelser på trinn, på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet hvert år for å få kunnskap om elevenes trivsel på skolen. Skolen redegjør i brev av for hvordan de ansatte på skolen er gjort kjent med plikten til å undersøke, varsle og gripe inn dersom det de har mistanke om eller kjennskap til krenkende atferd gjennom utdelt materiell, møtevirksomhet, veiledning og orientering. Under intervju kom det fram at da skolen var med i Olweusprogrammet, var alle ansatte involvert. I dag er det trinnene som har fått ansvar for å drive disse prosessene. Dette er ikke satt i system. Skolen har ikke rutiner som sikrer at alle ansatte er gjort kjent med plikten. Dette gjelder spesielt for nytilsatte og vikarer. Skolen har rutiner for å varsle skolens ledelse dersom de ansatte oppdager krenkende atferd. Gjennom intervju fikk vi bekreftet denne felles forståelsen. Terskelen for å gripe inn er lav, og ansatte sier de har en oppfattelse av at kollegiet er samstemt i forhold til de tiltak skolen setter i verk. Rektor sier at terskelen for å gripe inn ikke er drøftet på generell basis. Han bekrefter at saker blir drøftet i trinnteam og at tiltak som vurderes iverksatt, også drøftes med rektor før iverksettelse. Hver høst blir ordensreglementet gjennomgått med forslag om eventuelle endringer. På en del områder blir det drøftet hva som er uønsket og krenkende atferd. Henstillinger fra elever og foresatte følges opp av trinnleder eller kontaktlærer for nærmere drøftinger og avklaringer. Blir ikke saken løst på lavest mulig nivå, tas henstillingen videre til rektor. Gjennom intervju kom det fram at det er rutiner for skriftliggjøring av henstillinger fra foresatte, men at det ikke er rutiner for å skrive enkeltvedtak. Foresatte får tilbakemelding med det samme ved henvendelser til skolen. Personalet mener henstillinger også håndteres med en gang, men at de kan være av en slik art at det kreves tid til observasjon og avklaring før de håndteres. Skolen har ikke fattet enkeltvedtak om det psykososiale miljøet på bakgrunn av forhold de selv har oppdaget eller etter henstillinger fra foresatte. Ansatte og rektor mener at det er satt i gang tiltak overfor elever som er av en slik art at det skulle ha vært skrevet vedtak. I handlingsplan mot mobbing er det laget en tiltaksplan som følges når det er kommet henstillinger om tiltak mot mobbing. Disse tiltakene blir fulgt opp. I intervju kom det fram at ansatte ikke kjente til at foresatte skal informeres om retten til enkeltvedtak ved henstillinger. Rektor ser at noen saker har vært av et slikt omfang og på et slikt nivå at det skulle ha vært fattet enkeltvedtak. Det øvrige personalet bekreftet dette. I redegjørelsen skriver rektor at foresatte er informert om retten til enkeltvedtak i gjennomgang av 9a ved foreldremøter ved skolestart i 1. klasse. 10

11 5.3. Fylkesmannens vurderinger Etter pålegget i 2011 ble det laget en mal for enkeltvedtak og kommunen rettet opp lovbruddet i henhold til rapporten fra Fylkesmannen i Det vises til brev fra Leksvik kommune av hvor kommunen skriver: «Skolen behandler henstillinger om tiltak og informerer foreldre/elever om sine rettigheter» og «Skolen fatter enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven». I svar fra Fylkesmannen av anser Fylkesmannen det som at Leksvik kommune har rettet sitt lovbrudd under forutsetning om at følgende punkter ble fulgt opp: «I malen for enkeltvedtak bør det inngå et punkt som sikrer at man alltid tar stilling til hvorvidt elevens rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring blir oppfylt jf. 9a-1» og «Kommunen må sikre en praksis for at malene blir kjent for organisasjonen, og at de brukes.» Intervju med ansatte og elever bekrefter at reglene om skolemiljøet i kapittel 9a både er formidlet, gjennomgått og gjort kjent på skolen. Det er ikke fattet enkeltvedtak etter 9a-3 annet ledd siden tilsynet i Fylkesmannen har gjennom redegjørelsen og intervju fått kunnskap om at det ikke er fattet enkeltvedtak der det synes å ha vært hendelser som har ført til inngripende tiltak overfor elever. Henstillinger fra foresatte er ikke fulgt opp med enkeltvedtak. Rektor har ikke fattet enkeltvedtak der loven krever det. Skolen har iverksatt tiltak, og utfordringene i sakene er tatt på alvor av skolen. 5.4 Fylkesmannens konklusjoner Leksvik kommune - Vanvikan skole - oppfyller ikke kravene til det individrettede arbeidet ved Vanvikan skole jfr. Oppll. 9a-3 tredje ledd. 6. Frist for retting av lovbrudd Fylkesmannen har konstatert lovbrudd. Dette er et varsel om vedtak etter forvaltningsloven 16. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Ansvarsomfang første ledd 1. Leksvik kommune må sørge for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt jfr. Oppll første ledd. Leksvik kommune må i denne forbindelsen se til at: a) Vanvikan skole oppfyller lovens krav i arbeidet med skolens individrettede handlingsplikt 11

12 Det individrettede arbeidet ved skolen 9a-3 tredje ledd 1. Leksvik kommune må sørge for at de ansatte ved Vanvikan skole håndterer krenkende adferd de har kunnskap/mistanke om. Leksvik kommune må i denne forbindelse se til at: a) Vanvikan skole fatter enkeltvedtak der loven krever det når det iverksettes tiltak vedrørende elevenes rettigheter eller plikter. b) Vanvikan skole følger reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven hva gjelder skriftlighet, begrunnelse, opplysning om klageadgang m.v. 7. Kommunens frist til å rette. Kommunen gis en frist for å kunne rette opp lovbruddene og gi tilbakemelding til fylkesmannen om at retting er gjennomført. Vi minner om at de varslede påleggene er en konsekvens av at kommunen ikke har etterfulgt bestemmelsene i loven, noe som allerede skulle ha vært gjort. Frist for retting er Fylkesmannen skal innen fristens utløp ha mottatt en skriftlig erklæring fra kommunen om at lovbrudd er rettet, og det må foreligge en redegjørelse og dokumentasjon for hvordan forholdene er rettet i samsvar med påleggene. Vi ber også om å få tilsendt dokumentasjon som synliggjør at retting er skjedd. Det må vises til at de tiltakene kommunene har gjennomført for å rette lovbrudd, er tilstrekkelige for å etablere lovlig praksis og at denne er implementert i organisasjonen. Når kommunen har rettet alle lovbrudd, vil tilsynet bli avsluttet. Dette vil bli gjort i et eget brev. Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven

13 Vedlegg 1 Deltakere i tilsynet og under møtet med Leksvik kommune Navn Tittel Arbeidssted Reidun Hindrum Ass rådmann Leksvik kommune Erik Oinas Solberg Rektor Vanvikan Leksvik kommune Randi Myren Maråk Lærere Leksvik kommune Grete Tungen Roger Lerstad Ingrid S. Strand Randi Dahl Marit Rian Assistenter Leksvik kommune Karen O. Wanvik Marie Emilie Kasseth Elever Leksvik kommune Sondre Dretvik Kotryna Katkovskait Aurora Johansen Gunn Oddny Olsen Haugen Seniorrådgiver Fylkesmannen i N.T Margareth Halle Rådgiver Fylkesmannen i N.T Deltakere i sluttmøtet Navn Tittel Arbeidssted Kai Terje Dretvik Rådmann Leksvik kommune Reidun Hindrum Ass. rådmann Leksvik kommune Erik Oinas Solberg Rektor Vanvikan Leksvik kommune Randi Segtnan Utdanningsdirektør Fylkesmannen i N.T. Gunn Oddny Olsen Haugen Seniorrådgiver Fylkesmannen i N.T. Margareth Halle Rådgiver Fylkesmannen i N.T. Tilsynsteamet fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag besto av: Gunn Oddny Olsen Haugen og Margareth Halle, sistnevnte som tilsynsleder. 13