TILSYNSRAPPORT. SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Horten kommune Sentrum skole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ - Oppfølgingstilsyn - Horten kommune Sentrum skole

2 Innholdsfortegnelse 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø 3 Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll 3 Kommunens ansvar 3 Formålet med det nasjonale tilsynet 4 Formålet med oppfølgningstilsynet er 4 2. Gjennomføring av tilsynet 5 Gangen i tilsynet 5 3. Kontrollområde for tilsynet - Det individuelt rettede arbeidet ved skolen 6 Rettslige krav 6 Dokumentasjon og Fylkesmannens vurdering 6 Fylkesmannens konklusjon 10 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon 11 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet 12 Vedlegg 3 Rettslige krav 13 Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 2 av 15

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Tilsynet er en del av Fylkesmannens oppdrag i forbindelse med gjennomføringen av felles nasjonalt tilsyn , hvor tema var skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Formålet med å gjennomføre oppfølging av tilsyn er å undersøke om skoleeierne har sørget for å endre ulovlig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting. Oppfølgingen skal fokusere på kontrollspørsmål som krever endring i praksis på skolene, men blir avgrenset både med hensyn til antall tilsynsobjekter og tema. Kontroll med endring av praksis er i realiteten et nytt tilsyn i forhold til det opprinnelige tilsynet, men med samme tematikk. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1, og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for nasjonalt tilsyn var delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11 Oppfølgingstilsynet skal ha fokus på en kontroll med endring av praksis, og det omfatter derfor kun et utvalg av kontrollspørsmålene fra det opprinnelige tilsynet. Tilsynsresultatene fra tilsynet i 2011 sammen med Fylkesmannens erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn har ført til at vi har valgt ut følgende område som hovedtema for dette tilsynet: Skolens individrettede handlingsplikt, jf. 9a-3 andre og tredje ledd Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet var det internkontrollen ved den enkelte skolen vedrørende elevenes psykososiale miljø som ble kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 første ledd. Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 3 av 15

4 Formålet med det nasjonale tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes og rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbyttet. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. Formålet med oppfølgningstilsynet er å sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for oppfølgningstilsynet. Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 4 av 15

5 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. I 2011 gjennomførte Fylkesmannen tilsyn med Nøtterøy kommune. Tilsynet omfattet Sentrum skole og Borre ungdomsskole. Oppfølgingstilsynet vil omfatte begge skoler. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon samt opplysninger innhentet gjennom intervjuer med skoleledelse og andre ansatte ved skolen. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolene datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen og Dagorden for tilsynet i epost datert samt korrigert tidsplan Intervju Foreløpig tilsynsrapport Endelig tilsynsrapport Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 5 av 15

6 3. Kontrollområde for tilsynet - Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Dokumentasjon og Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen gjennomførte i 2011 tilsyn med Horten kommune/sentrum skole vedrørende skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Kommunen/skolen fikk i dette tilsynet pålegg om å rette på følgende forhold knyttet til skolens individuelt rettede arbeid, jf. 9a-3 andre og tredje ledd: Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Horten kommune skal sørge for at de ansatte ved Sentrum skole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Horten kommune må i denne forbindelse se til at Sentrum skole: a.) Sørger for at alle ansatte varsler skoleledelsen om krenkende adferd. b.) Sikrer at alle ansatte har en lovmessig forståelse av hva som skal varsles til skoleledelsen. c.) Utarbeider rutine for å fatte enkeltvedtak i saker som er av inngripende karakter og bestemmende for elevenes rettigheter og plikter. Opplæringsloven 9a- 3 tredje ledd Horten kommune skal sørge for at Sentrum skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Horten kommune må i denne forbindelse se til at Sentrum skole: a.) Sørger for at ansatte varsler skolens ledelse og blir informert om alle henstillinger fra elever eller foreldre. b.) Utarbeider rutine for at det fattes enkeltvedtak for alle henstillinger i henhold til opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Formålet med oppfølging av tilsyn er å undersøke om skoleeier har sørget for å endre ulovlig praksis i tråd med tidligere ilagte pålegg om retting. Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 6 av 15

7 Organisering og rutiner Kommunen har sendt inn et dokument fra sin kvalitetshåndbok som heter 9a melding til ledelse rutine og skjema. Dokumentet består av et meldeskjema og er det samme som skolen har sendt inn. Rektor opplyste for øvrig at kommunen er i en prosess for å lage felles rutiner for 9a-saker. Dette gjelder blant annet meldeskjema. Skolen viser til «Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Tiltaksplan og meldeskjema» som rutine og prosedyre for håndtering av skolens individuelt rettede arbeid, jf. 9a-3 andre og tredje ledd. Skrivet og meldeskjema gjøres kjent for personalet ved skolestart om høsten, og alle ansatte må skrive under på at de har fått denne informasjonen. Skrivet inneholder blant annet en rutine for internkontroll av forebyggende tiltak som beskriver hva som skal gjøres når og av hvem. Av internkontrollrutinen fremgår også at skolen skal krysse av for når tiltaket er gjennomført. Ansattes handlingsplikt går tydelig fram av tiltaksplanen. Det gjør også skolens veiledningsplikt som går ut på at foresatte skal bli informert om sine rettigheter. Videre beskrives det hva ansatte skal gjøre for å avdekke mobbing og krenkende ord og handlinger, hvordan de skal varsle ledelsen om slike hendelser via meldeskjema og hvilke oppgaver hhv rektor og kontaktlærer/ansatte har i slike situasjoner. Det står også beskrevet hvordan foresatte skal gjøres kjent med skolens tiltaksplan og elevenes rettigheter etter 9a-3. Som vedlegg til tiltaksplanen følger disse malene: Innkalling til samtale vedrørende elevens skolesituasjon Samtykke vedrørende igangsetting av tiltak Vedtak om tiltak til skolesituasjonene for elev som utsettes for negativ atferd/mobbing Vedtak om tiltak overfor elev som utsetter andre for negativ atferd/mobbing i skolesituasjonen Melding om avslutning av sak. Når det gjelder Mal for Samtykke vedrørende igangsetting av tiltak. Fylkesmannen presiserer at det ikke er behov for at foresatte skal samtykke til tiltak etter 9a-3 tredje ledd, da foresatte har klagerett på enkeltvedtaket. Det gis informasjon om kapittel 9a og skolens rutine på planleggingsdagene på høsten rett etter skolestart. Foresatte får informasjon av skoleledelsen på storforeldremøter, og brosjyren fra Utdanningsdirektoratet ble forrige skoleår delt ut til alle klassetrinn, og blir fra dette skoleåret delt ut til alle 1. klasser og nye elever. Tiltaksplanen og meldeskjema ligger i tillegg ute på skolens hjemmeside. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å si at elever og foresatte ikke veiledes om retten til vedtak. Sentrum skole er en PALS-skole og som en del av tiltakssystemet i PALS skal ansatte registrere observasjoner av negativ atferd gjennom bruk av hendelsesrapporter. For hver hendelse skal blant annet typen problematferd, hvem som er involvert, hvor og når det skjer, mulig motiv for atferden og hvilke konsekvenser som blir gitt, registreres. Skolen har på forhånd konkretisert/blitt enige om hva de legger i mindre og mer alvorlig problematferd og har utarbeidet konsekvenser for regelbrudd. Informasjonen fra hendelsesrapportene blir registrert i et databasert informasjonssystem (SWIS). Målet med registreringen er å få fram et bilde av hvilke av skolens områder som er utsatt til hvilke tidspunkt, slik at skolen kan sette i verk tiltak der det er størst behov. Hendelsesrapportene kan også gi informasjon om utfordringer på individ-, klasse-, eller enhetsnivå. Hver måned blir de ansatte presentert for et sammendrag av rapportene med informasjon om frekvens av problematferd, hvor de oppstår, hvem som rapporterer mm. Gjennom intervjuer fikk vi bekreftet at SWIS-rapportering er en ordning som Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 7 av 15

8 de ansatte (også SFO) er godt kjent med og bruker. Videre fikk tilsynet eksempler på konkrete tiltak som er satt i verk etter presentasjon av de månedlige rapportene. Handlingsplikten (9a-3 andre ledd) Handlingsplikten fremgår av opplæringsloven 9a-3 andre ledd og går ut på at dersom ansatte ved skolen får kunnskap eller mistanke om at noen er utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og om nødvendig selv gripe direkte inn. Det kom fram gjennom intervjuer at de ansatte kjenner handlingsplikten; undersøke, varsle og om nødvendig gripe inn. Selv om både ledelsen og ansatte er klare på at de skal løse saker på lavest mulig nivå, har ledelsen samtidig gitt klar beskjed om at de skal informeres om alle brudd på 9a-3. Det bekreftes videre av de ansatte at det er lav terskel for å informere ledelsen om saker som er løst. Skolens tiltaksplan inneholder en definisjon av hva som skal håndteres, som går ut på at en eller flere elever viser krenkende handling gjennom ord/handlinger mot en eller flere elever gjentatte ganger over tid. Fylkesmannen presiserer at ansattes handlingsplikt også inntrer ved enkeltstående utsagn og hendelser. Gjennom intervjuer fikk vi inntrykk av at ansatte har en praksis som er i tråd med loven på dette punktet, og at de ansatte har drøftet og er kjent med at det er det er den enkelte elevs subjektive opplevelse som avgjør om en elev er krenket eller ikke. Dette innebærer at de ansatte ved kjennskap eller mistanke, undersøker saken for å finne ut av om det faktisk dreier seg om et tilfelle der en elev er utsatt for krenkelser, før de vurderer om det er en sak de skal varsle videre til ledelsen. I tiltaksplanen står det tydelig at mobbing og krenkende handlinger skal meldes til ledelsen omgående. Dette skal foregå via et meldeskjema, som for øvrig foreligger i to utgaver i innsendte tilsynspapirer. Selv om rektor mente det var skjemaet på fire sider skolen brukte, var de ansatte klare på at det var skjemaet på en side de hadde fått beskjed om å bruke, og som de faktisk benyttet. Ansatte kan gjerne si fra muntlig til ledelsen, men ledelsen vil i tillegg ha det skriftlig. Som beskrevet under avsnittet Organisering og rutiner har ansatte to typer registreringer som går på elevenes skolemiljø; meldeskjema og hendelsesrapport. Gjennom intervjuene oppfattet Fylkesmannen at de ansatte skiller mellom hendelsesrapporter (SWIS) og meldeskjema ved at hendelsesrapportene blir brukt i alle tilfeller av uønsket atferd, mens meldeskjema blir brukt i de situasjoner der elever har blitt krenket. Dette innebærer også at samme hendelse kan blir registrert i begge skjemaer. Etter Fylkesmannens vurdering har skolen en rutine og praksis som sikrer at ansatte undersøker saker og varsler ledelsen og sørger for at det blir grepet inn når det er nødvendig. Vedtaksplikten (9a-3 tredje ledd) Det går som nevnt frem av 9a-3 tredje ledd at dersom elev eller forelder ber om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak. I lovteksten brukes begrepet krenkende ord eller handlinger og eksempler som nevnes er mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Det vil si at plikten til å fatte Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 8 av 15

9 enkeltvedtak når man setter i verk tiltak knyttet til en elevs psykososiale miljø, også gjelder selv om krenkelsen ikke kan klassifiseres som mobbing. Vedtaksplikten fremgår av «Tiltaksplan og meldeskjema», som gjøres kjent for foresatte og ansatte ved skolestart. Se avsnittet Organisering og rutiner. Gjennom intervjuene ble det bekreftet at de ansatte er godt kjent med skolens vedtaksplikt. De ansatte undersøker hva saken gjelder og veileder foresatte om retten. Selv om det gjennom intervjuene kom fram at ansatte fortsatt er i en prosess når det gjelder å definere hva en henstilling er, synes det som om slike saker raskt blir formidlet til skoleledelsen. Tilsynet fikk tilbakemelding på at det er lett å gå til ledelsen og at det er en åpen kultur for å drøfte saker med ledelsen dersom man er usikker i håndteringen. Fylkesmannen har gjennom tilsynet ikke blitt kjent med saker der det burde vært fattet enkeltvedtak uten at skolen har gjort det. Det har heller ikke kommet fram opplysninger som tilsier at henstillinger om tiltak ikke er gjort kjent for skolens ledelse. Enkeltvedtak Fylkesmannen ba om kopi av enkeltvedtak fra skoleårene 2011/12 og fram til nå. Det er fattet relativt få vedtak i denne perioden, og skolen har oversendt ett vedtak om bortvisning og tre vedtak etter 9a-3. Ett av vedtakene har tittelen som Notat til elevmappe, men inneholder for øvrig mye av det et enkeltvedtak skal inneholde. De to andre enkeltvedtakene følger i hovedsak skolens mal (eksempel på vedtak) og inneholder blant annet en beskrivelse av fakta i saken inkludert henstillingen og dens bakgrunn, resultat av undersøkelsen, tiltakene, ansvarlig for oppfølging, indirekte stilling til elevens rett, rettslig grunnlag og evalueringspunkt. Ut fra innsendt dokumentasjon ser vi at skolen har system på og har fattet ett enkeltvedtak med hjemmel i 9a-3 også for den som har utført krenkelsen. I vedtaket vises det til eleven som har blitt krenket og dennes rett til et godt psykososialt miljø. Fylkesmannen minner om at et enkeltvedtak gjelder den eleven det er rettet til, og videre at et enkeltvedtak med hjemmel i 9a-3 tredje ledd alltid skal ta stilling til om elevens rett til et godt psykososialt miljø etter 9a-1 er oppfylt. Dette innebærer at et enkeltvedtak som er rettet mot den som har utført krenkelsen, ikke kan hjemles i 9a-3, med mindre skolen har undersøkt og tatt stilling til også denne elevens rett etter 9a-1. Imidlertid kan tiltakene i vedtaket sies å være bestemmende for rettighetene og pliktene til eleven, og så inngripende at de antagelig tilsier et enkeltvedtak. Etter fylkesmannens vurdering skal skolen i slike situasjoner fatte vedtak med hjemmel i annet lovverk. Skolen må alltid vurdere om tiltakene som settes inn krever enkeltvedtak etter opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven som f.eks. skolebytte, bortvisning, eller om hendelsen kan relateres til brudd på ordensreglementet og skal følges opp i henholdt til dette. I vedtakene tas det ikke eksplisitt stilling til om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt eller ikke. Vi ønsker derfor å påpeke at selv om vedtakene hjemles i 9a-3 tredje ledd, skal det alltid tas stilling til retten etter 9a-1. Vi viser i den forbindelse til malen på Utdanningsdirektoratet sine sider: Dette fører imidlertid ikke til lovbrudd, da vi har vurdert vedtakene til indirekte å ta stilling til elevens rett i og med det settes inn tiltak for å rette på forholdet. Selv om vedtakene inneholder noen formelle feil, anser fylkesmannen at disse ikke har hatt negativ betydning i forhold til å sikre ivaretagelsen av elevers og foresattes rettigheter. Fylkesmannen finner derfor ikke grunnlag for å påpeke lovbrudd. Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 9 av 15

10 Fylkesmannens konklusjon Gjennom tilsynet i 2011 ble kommunen og skolen bedt om å rette på følgende forhold: Sørge for at alle ansatte varsler skoleledelsen om krenkende adferd. Sikre at alle ansatte har en lovmessig forståelse av hva som skal varsles til skoleledelsen. Utarbeide rutine for å fatte enkeltvedtak i saker som er av inngripende karakter og bestemmende for elevenes rettigheter og plikter. Sørge for at ansatte varsler skolens ledelse og blir informert om alle henstillinger fra elever eller foreldre. Utarbeide rutine for at det fattes enkeltvedtak for alle henstillinger i henhold til opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Gjennom skriftlig dokumentasjon og intervjuer er det Fylkesmannens oppfatning at skolens praksis i forhold til punktene over nå er endret, og vi anser de påpekte forholdene som rettet. Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 10 av 15

11 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Fra kommunen: - 9a melding til ledelsen rutine og skjema datert Tjenestebeskrivelse for barne- og ungdomsskoler (inneholder informasjon om retten til å be om tiltak (enkeltvedtak) - Forskrift om ordensreglement for kommunale grunnskoler i Horten kommune Fra skolen: - Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan - Meldeskjema - Innkalling til samtale vedrørende elevs skolesituasjon - Samtykke vedrørende skolens igangsetting av tiltak knyttet til opplæringslovens 9a-3 - Eksempel på vedtak (mal) - Eksempel på avslutning/evaluering av sak (mal) - Internkontrollskjema for gjennomgang av lover og rutiner for IA-avtalen og opplæringslovens 9a - Underveisvurdering på Sentrum skole (plan) - Mal for helårsvurdering og utviklingssamtale - Mal for elevsamtale for 1. og 2. tr. og fra 3. til 7. tr. - Presentasjoner fra personalmøte høsten Skjema for mindre og mer alvorlige hendelser inkludert definisjoner og konsekvenser - Presentasjoner fra foreldremøter for skolestartere og storforeldremøte høsten Referat fra elevrådsmøte for tr , og Referat fra elevrådsmøte for tr , og Virksomhetsplan 2013 for Sentrum skole - Årshjul Sentrum skole Årsplan PALS for Sentrum skole - Sentrum skole. Ordensregler med kommentarer - Eksempler på elevsaker: meldinger/notater, innkalling til samtale, referat fra møter, samtykkeskjema, enkeltvedtak, innkalling til evalueringsmøte og melding om avslutning av sak. - Tre enkeltvedtak samt et vedtak med tittelen notat - PALS på Sentrum skole informasjonshefte høsten 203 Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 11 av 15

12 Vedlegg 2 Elisabeth Stickler Oversikt over de som er intervjuet Rektor Rune Roberg og Andreas Dyre-Hansen Anne Olsen, Lars Gregerslund og Kristian Sjuve Inspektører. Gruppeintervju Assistenter Pål Rune Lyngmo, Benita Dedic og Solveig Hytten Kontaktlærere 1., 2. og 3. trinn. Gruppeintervju Ruth-Ann Fredriksen og Ole Kristian Røstum Ronny Madsen og Kim Eliassen Kontaktlærere 4. og 5. trinn. Gruppeintervju Kontaktlærere 6. og 7. trinn. Gruppeintervju Fylkesmannens tilsynsgruppe besto av Odd Endresen og Kristine Sti med sistnevnte som tilsynsleder. Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 12 av 15

13 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Skolens internkontrollsystem 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 13 av 15

14 Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 1 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontor- og renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må, når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn. Dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd, skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med 1 Jf. Ot.prp.nr 72( ) Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 14 av 15

15 karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. Skolen kan heller ikke kreve at eleven/foreldrene må levere en skriftlig henvendelse. Dersom skolen er i tvil om en anmodning fra eleven/foreldre er en anmodning etter 9a-3 tredje ledd, må skolen avklare dette. Skolen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11. En del av dette vil være å informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a og avklare om en anmodning fra en elev eller foreldre om det psykososiale miljøet er en anmodning om tiltak. Den som tar imot anmodningen, plikter også å informere om retten til å be om tiltak og klageretten etter 9a-3 tredje ledd. alle anmodninger, også muntlige, skal tas på alvor og undersøkes. Dette er en del av skolens undersøkelsesplikt etter forvaltningsloven 17. Anmodninger skal normalt rettes til skoleledelsen ved rektor, men anmodninger kan også rettes til lærere og andre ansatte. Dersom anmodningen blir rettet til en lærer, må han/hun vurdere hva anmodningen gjelder og om det er noe som kan og bør løses innenfor klassen. Lærerens vurdering vil være viktig når det skal avgjøres hvilke tiltak som eventuelt skal inn i enkeltvedtaket. Uavhengig av om anmodningen kan løses innefor klassen, skal den viderebringes til skoleledelsen. En anmodning fra elever/foreldre skal aldri stoppes på klassenivå. Dette har sammenheng med kravet i 9a-3 tredje ledd første punktum om at alle tilfeller der det blir bedt om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Regelen fastslår også at saken skal behandles snarest mulig, og dersom det ikke er fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven innen rimelig tid, kan eleven/foreldrene klage som om skolen har fattet enkeltvedtak. En klage skal alltid sendes til det forvaltningsorgan som har eller skulle ha fattet enkeltvedtak i første instans. Det vil si at klagen skal sendes til skolen. Fylkesmannen er klageinstans, men før klageinstansen kan ta saken til behandling, må skolen eller skoleledelsen se på saken på nytt, og eventuelt forberede saken for fylkesmannen, jf. forvaltningsloven 33. Ellers inneholder ikke opplæringsloven kapittel 9a krav til saksbehandling. Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder for saker etter 9a-3. Dersom skolen ikke behandler noe som er ment som en anmodning, er dette alvorlig og kan få konsekvenser, bla etter straffebestemmelsen i 9a-7. Tilsynsrapport Sentrum skole Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Side 15 av 15