TILSYNSRAPPORT. Hordaland fylkeskommune Stord vidaregåande skule

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Hordaland fylkeskommune Stord vidaregåande skule Opplæringstilbodet til elevar med rett til spesialundervisning i vidaregåande opplæring Dato:

2 Innhald Innhald 1 Om tilsynet Tema Rettslege krav Skriftleg dokumentasjon Intervju Resultat av tilsynet - Utgreiing og vurderingar Inntak Rettslege krav Inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram Ordinært inntak Inntak til Vg2 og Vg Fylkesmannen si vurdering Konklusjon Spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannen si vurdering Konklusjon Fylkeskommunen sitt ansvar for å sikre elevane sine rettar Fylkesmannen si vurdering Frist for tilbakemelding...17 Vedlegg 2

3 1 Om tilsynet Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med Hordaland fylkeskommune og Stord vidaregåande skule. Rapporten gir inga fullstendig tilstandsvurdering av fylkeskommunen som skulestyresmakt, men er avgrensa til tema for tilsynet. Tilsynet er gjennomført ved gransking og vurdering av tilsendt dokumentasjon, vurdering av relevant statistikk, intervju med tilsette på fylkeskommune- og skulenivå, og ei vurdering av rutinar og praksis opp mot lovkrav. 1.1 Tema Tilsynet har kontrollert om inntak av elevar med rett til spesialundervisning er i samsvar med opplæringslova og forskrift og om enkeltelevar med rett til spesialundervisning får eit opplæringstilbod som oppfyller retten. 1.2 Rettslege krav Følgjande rettslege krav er særskilt vurdert, men opplistinga er ikkje uttømmande: inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1, jf. forskrift til opplæringslova 6-13 andre ledd og 6-18 til 6-21 inntak av søkjarar med behov for spesialundervisning, jf. forskrifta oppfylling av retten til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1 til 5-6 forsvarlege system for å vurdere om lovkrava på tilsynsområdet blir oppfylte og om fylkeskommunen følgjer opp desse vurderingane, jf. opplæringslova andre ledd. 1.3 Skriftleg dokumentasjon I varsel om tilsyn ba Fylkesmannen om å få tilsendt skriftleg dokumentasjon for inntak av elevar med rett til spesialundervisning, planar og skriftlege rutinar for spesialundervisning og delegasjonsreglement. Følgjande dokumentasjon blei lagt fram for tilsynet: Frå Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga: 1. Skriftleg dokumentasjon for inntak av elev med rett til/behov for spesialundervisning - Prosedyrer for inntak ordinær - Prosedyrer for inntak for elever med behov for særskilt tilrettelegging - Søkjarhandboka 2012: pdf - Orientering til skolane om inntak til vidaregåande opplæring for elevar med behov for særskilt tilrettelegging, vidaregåande opplæring 2012/2013: atalog.pdf - Vedtak om inntak (vedlegg 1) - Tidsavgrensa enkeltvedtak om spesialundervisning (vedlegg 2) - Prosedyrer for utvida rett 3 2. Planer og skriftlege rutinar for spesialundervisning - Søknadsskjema spesialundervisning: - Prosedyrer Enkeltvedtak om spesialundervising (elektronisk sakshandsaming NSSU) - Mal for pedagogisk rapport, sakkunnig vurdering, IOP (vedlegg 3), enkeltvedtak, halvårsvurdering

4 - Plan for tilpassa opplæring og spesialundervisning: /Plan%20for%20tilpassa%20oppl%C3%A6ring%20og%20spesialundervisning%20- %20full%20versjon.pdf - OT/PPT region Sør og Sunnhordland: Tiltaksplan hovudmål 1 og 2 (vedlegg 4) 3. Delegasjonsreglement, fullmaktsreglement og rundskriv HF 6/ Arbeid med spesialundervisning: kort beskriving av korleis Opplæringsavdelinga arbeider med området, vår og haust Organisasjonskart OT/PPT Frå Stord vidaregåande skule: - Informasjonsrutiner søknad om spesialundervisning for elevar i ordinære klasser ved Stord vidaregående skule - Rutinar ang. Søknad og vedta om spesialundervisning for elvar i ordinære klasser ved stord vidaregåande skule - Rettleiing til individuell opplæringsplan (mal IOP og evaluering av IOP) - Ansvarsgruppemøte - rutinar - Rettleiar for Avdeling for meistring og utvikling elevsaker 1.4 Intervju Det blei gjennomført intervju på Stord vidaregåande skule og i Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga, 17. og Resultat av tilsynet - Utgreiing og vurderingar 2.1 Inntak Rettslege krav Rettslege krav for inntak til vidaregåande opplæring for elevar med rett til spesialundervisning er å finne i: Opplæringslova 3-1 sjette ledd: Rett til inntak på eitt av tre utdanningsprogram og rett til eit særskilt utdanningsprogram for de med særlige behov Forskrift til opplæringslova 6-13 andre ledd: Rett til inntak til eit særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 Forskrift til opplæringslova 6-19: Krav til sakkunnig vurdering som grunnlag for inntak Forskrift til opplæringslova 6-20: Vilkår for inntak til eit særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 Forskrift til opplæringslova 6-24: Inntak av søkjarar med behov for spesialundervisning Rundskriv Udir : Rett til inntak til videregående opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v. 4

5 2.1.2 Inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram 3-1 i opplæringslova gir alle søkjarar med rett til vidaregåande opplæring rett til inntak på eitt av dei 12 utdanningsprogramma i tilbodsstrukturen i Kunnskapsløftet. Denne retten gjeld og alle søkjarar med rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova. I tillegg har søkjarar med rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, rett til inntak til dette utdanningsprogrammet, jfr opplæringslova ledd. I forskrifta ledd er dette presisert til å vere rett til inntak på eit særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1. Vilkåra er for det første at søkjaren har rett til spesialundervisning, og for det andre at han eller ho har behov for spesialundervisning på grunn av ein eller fleire av desse vanskane, jf. forskrifta 6-20: a) sansedefektar og motoriske defektar b) store lærevanskar c) emosjonelle eller sosiale problem d) store samansette funksjonshemmingar e) andre funksjonshemmingar PP-tenesta må sjå til at det ligg føre ein sakkunnig vurdering som gjer greie for: a) behovet som søkjaren har for spesialundervisning b) problema som ligg til grunn for søknaden c) føresetnader og moglegheiter som søkjaren har for å meistre dei utdanningsprogramma på vidaregåande trinn 1 han eller ho har søkt, og grunngiving for at den sakkunnige tilrår det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 d) vurdering av om søkjaren eventuelt har føresetnader for å meistre andre utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 enn det utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har ført opp som sitt primære val e) opplysningar om tidlegare tiltak og behov for tiltak i vidaregåande opplæring f) utviklingsmoglegheitene for søkjaren i det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har valt og g) om ein reknar med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslova 3-1 femte ledd. Fylkeskommunen skal sjå til at den sakkunnige vurderinga er i samsvar med desse føresegnene. Dersom søkjaren har valt på grunnlag av og i samsvar med den sakkunnige vurderinga, har søkjaren rett til inntak til det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet. I rundskriv Udir går Utdanningsdirektoratet nærmare inn på kva som meinast med denne retten: Søkere som fyller vilkårene har rett til inntak på ett bestemt utdanningsprogram. Det innebærer at søkeren bare kan mestre ett utdanningsprogram. Det må derfor fremgå av den sakkyndige 5

6 vurderingen hvilket utdanningsprogram på videregående trinn 1 søkeren kan mestre. Dette må forstås slik at den aktuelle søker bare er i stand til å mestre akkurat dette utdanningsprogrammet. I brev til fylkeskommunane av «Inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram» har Kunnskapsdepartementet presisert ei noko vidare tolking av vilkåra for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram. Departementet skriv mellom anna: Departementet vil presisere at det ikke er et vilkår etter bestemmelsen at elevene kun kan mestre ett utdanningsprogram. Vurderingen av om eleven kan mestre ett eller flere utdanningsprogram er kun et av flere krav til hva den sakkyndige vurderingen skal redegjøre for, jf. forskriften At eleven kan mestre flere utdanningsprogram er etter vår vurdering ikke en skranke for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram. Den sakkyndige vurderingen skal bl.a. si hvilke forutsetninger søkeren har for å mestre de utdanningsprogrammene eleven søker på, og begrunne hvorfor ett av disse anbefales som særskilt prioritert. Den sakkyndige vurderingen skal videre vurdere om søkeren kan mestre andre utdanningsprogram enn det som er ført opp som det primære valget. Vurderingen skal si hvilket utdanningsprogram eleven har særlig behov for. Dersom vedkommende velger på bakgrunn av dette, har eleven rett til inntak til utdanningsprogrammet. I tilsynet legg Fylkesmannen denne presiseringa til grunn. Inntak til vidaregåande opplæring er eit enkelvedtak etter forvaltningslova. Når fylkeskommunen tar inn søkjarar med rett til spesialundervisning, skal det fattast to vedtak eit om inntak til eit utdanningsprogram og eit om spesialundervisning. Det er i enkeltvedtaket om spesialundervisning at organiseringa av opplæringa blir bestemt, til dømes at eleven kan gå i eigne smågrupper utanfor ordinære klasser. I brevet av har Kunnskapsdepartementet presisert at fylkeskommunen kan inkluderer den delen av spesialundervisningsvedtaket som handlar om organisering i vedtaket om inntak for å kunne plassere eleven i ei særskilt gruppe. Departementet har likevel understreka at praksisen med at elever med behov for spesialundervisning kan søkje på og tas direkte inn på eigne grupper ikkje er i tråd med gjeldande regelverk. Det er grunngitt med at elevar ikkje kan organiserast i eigne grupper etter fagleg nivå utan eit vedtak om spesialundervisning. Elevane skal få opplæring etter gjeldande læreplanar for utdanningsprogrammet og gjeldande fag- og timefordeling. Fråvik frå dette må skje etter ei sakkunnig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning. Sjølv om dei tilrettelagte tilboda ikkje kan gjerast søkbare, meiner departementet at fylkeskommunen kan informere elevar og føresette om tilboda. Likevel understreker departementet at elevane har rett til inntak på eitt av tre utdanningsprogram, og at denne retten ikkje blir avgrensa ved at fylkeskommunen tilbyr tilrettelagte tilbod på enkelte utdanningsprogram. Dersom ein elev søkjer på eit utdanningsprogram der det ikkje blir tilbydt eit slik særskilt tilrettelagt tilbod til, skal eleven bli tatt inn på dette programmet med nødvendig tilrettelegging. Departementet føreset at eleven og dei føresette blir informert om dette Ordinært inntak Elevar med behov for spesialundervisning som ikkje søkjer og blir tatt inn til særskilt prioritert utdanningsprogram, skal til vanleg tas inn på ordinært inntak etter reglane i kapittel 6 i forskrifta. 6

7 Inntaket kan skje på bakgrunn av karaktergrunnlag eller etter individuell vurdering, jf. forskrifta 6-7, 6-15 c og Inntak til Vg2 og Vg3 Søkjarar med behov for spesialundervisning, og som ikkje har vurdering med karakterar, skal tas inn til Vg2 og/eller Vg3 etter ei individuell vurdering, jf. forskrifta I vurderinga skal det leggjast vekt på ei sakkunnig vurdering og prioriteringa til søkjaren. Søkjar har rett til å bli tatt inn på eit programområde som byggjer på det vidaregåande trinn 1 eller 2 søkjaren har gjennomgått. I eit brev til Fylkesmannen i Vestfold har Utdanningsdirektoratet uttalt at forskrifta 6-24 er å forstå slik at elevar med spesialundervisning, som ikkje har oppnådd vurdering med karakter i eitt eller fleire fag skal tas inn til Vg2 og Vg3 etter ei individuell vurdering. 2.2 Fylkesmannen si vurdering Fylkeskommunen har utarbeidd eit informasjonsskriv «Orientering til skulane. Om inntak til vidaregåande opplæring for elevar med behov for særskilt tilrettelegging.» Dette skrivet omfattar alle tilbod med søknadsfrist 1. februar og gjeld både elevar med rett og utan rett til spesialundervisning: Søknad om inntak til eit særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 Søknad om inntak til 2. og 3. år for elevar med opplæring i mindre grupper Søknad om inntak til Vg2 og Vg3, på grunnlag av individuell vurdering, for elevar med behov for spesialundervisning og som ikkje har vurdering med karakterar frå Vg1 ogvg2 Søknad om inntak til opplæring ut over tre år Søknad om inntak for døve og tunghørte Søknad om inntak for sterkt svaksynte og blinde elevar Søknad om inntak på grunnlag av behov for fysisk tilrettelegging Søknad om inntak til statlege spesialpedagogiske kompetansesentra Søknad om inntak til kjøp av undervisningstenester frå andre instansar I orienteringa blir det understreka at alle elevar må søkje eit av dei 12 utdanningsprogramma, men at det også er mogleg å søkje opplæring i mindre gruppe ved ei rekkje skular. Det blir og gjort greie for at opplæringa for elevar med behov for spesialundervisning kan organiserast i lita gruppe med kvardagslivstrening (HTH) eller arbeidstrening (HTA), i mindre grupper (HT) med mål om grunnkompetanse og i ordinære grupper. Elevane skal søkje elektronisk i Vigo. I tillegg er det utarbeidd eitt søknadsskjema på papir for alle elevar som har behov for særskilt tilrettelegging, bortsett frå søknad om inntak til 2. og 3. år for elevar med opplæring i mindre grupper. Desse søkjer berre på Vigo. Skjemaet syner at elevane skal søkje på inntil 3 utdanningsprogram i prioritert rekkjefølgje. Søkjarane kan også krysse av på om dei etter sakkunnig vurdering har behov for grunnkompetanse og opplæring organisert i små grupper eller i ordinære grupper, og kva type tilrettelegging dei treng. Fylkeskommunen understreker at søknaden ikkje er ein søknad om spesialundervisning. Dette må søkjast om på eige skjema. 7

8 Fylkeskommunen har utarbeidd to andre relevante skjema som skal vere vedlegg til ein ordinær søknad; «søknad om individuell vurdering» og «melding om behov for tilrettelegging av undervisninga». Føremålet med det siste skjemaet er at skulen så tidleg som mogleg skal få oversyn over søkjaren sitt behov for tilrettelegging som skulen må ta omsyn til i planlegginga. Skjemaet er ikkje å forveksle med søknad om spesialundervisning. Hordaland fylkeskommune har og utarbeidd to skriv med interne prosedyrar for inntak eitt for ordinært inntak og eitt for inntak for elevar med behov for særskilt tilrettelegging. I det sistnemnde skrivet er det vist til at prosedyren følgjer av opplæringslova 3-1 og til forskrifta 6-18 til Paragrafane det er vist til i forskrifta gjeld berre inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1, men prosedyrane omtalar også elevar som allereie er i vidaregåande opplæring. Andre elevgrupper som søkjer om inntak med behov for særskilt tilrettelegging, som til dømes syns- og hørselshemma elevar, er ikkje omtalt i prosedyrane. Det er heller ikkje elevar med behov for spesialundervisning som søkjer ordinært inntak, eller elevar som skriv meldeskjema om behov for tilrettelegging av undervisninga. I skrivet «Orientering til skulane. Om inntak til vidaregåande opplæring for elevar med behov for særskilt tilrettelegging» går det fram at Stord vidaregåande skule har tilbod om opplæring i arbeidstrening og kvardagslivstrening. Det går vidare fram at elevar som ønskjer ei slik organisering kan søkje på utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, medier og kommunikasjon, idrettsfag, musikk, dans og drama, studiespesialisering og studiespesialisering med formgivingsfag. Skulen har og tilbod om opplæring i lita gruppe (HT) i teknikk og industriell produksjon. Av dei 10 elevsakene som Fylkesmannen har mottatt frå skulen, er 8 tatt inn på avdeling for meistring og utvikling organisert i små grupper med arbeidstrening og kvardagslivstrening. Alle desse har søkt og er tatt inn på studiespesialisering som prioritert utdanningsprogram på Vg1. Det ligg føre sakkunnige tilrådingar frå kommunal PPT som alle konkluderer med at elevane har behov for å gå på utdanningsprogram for studiespesialisering. Fylkesmannen konstaterer likevel at det er lite eller inga grunngjeving for kvifor dei må gå på akkurat dette utdanningsprogrammet, slik forskrifta krev. Gjennom intervju på skulen kom det fram at 3 elevar på arbeidstrening er tatt inn på andre utdanningsprogram på Vg1 enn studiespesialiserande dette skuleåret. Dei resterande elevane på avdeling for meistring og utvikling er tatt inn på studiespesialisering. Det gjekk vidare fram av intervjua at det har vore ein praksis ved skulen at alle som ønskte å gå på arbeidstrening og kvardagslivstrening måtte søkje dette utdanningsprogrammet. I intervju kom det fram at opplæringsavdelinga er kjent med at elevane på avdeling for meistring og utvikling på Stord vgs i dei fleste tilfelle søkjer og blir tatt inn på studiespesialiserande utdanningsprogram. Det kom og fram at det er ulik oppfatning i avdelinga om kvifor det er slik, men det blei understreka at ein slik praksis kan vere i strid med regelverket om inntak til eit særskilt prioritert utdanningsprogram. Fylkesmannen vil her vise til at det er opplæringsavdelinga som gjer det formelle vedtaket om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, og soleis har vore med å bidra til denne praksisen. Det går fram av dokumentasjon og intervju at alle elevar som er tatt inn til opplæring organisert i arbeidstrening og kvardagslivstrening er tatt inn til særskilt prioritert utdanningsprogram. Fylkeskommunen har lagt ei vid forståing til grunn når det gjeld kva søkjarar som har rett til eit særskilt utdanningsprogram. Dette har resultert i mange søknader. 8

9 I intervju kom det fram at fylkeskommunen har prøvd å leggje føringar for kven som kan søkje særskilt prioritert utdanningsprogram. Fylkeskommunen sa i fjor at alle som skal ha grunnkompetanse som mål med opplæringen organisert enten i tilrettelagte grupper (HTA, HTH, HT) eller i ordinær klasse, må søke særskilt prioritert utdanningsprogram. Intervjua viste at omgrepet særskilt prioritert utdanningsprogram og kva elevar som har rett til det, er uklart og blir tolka på ulike måtar. Dette har vidare ført til at også skulane forstår dette ulikt. I intervjua kom det vidare fram at det også er ei stor utfordring at ein del av dei sakkunnige tilrådingane frå kommunal PPT er mangelfulle og ikkje i samsvar med regelverket. Fylkeskommunen har ikkje sendt søknader i retur, men i nokre tilfelle tatt kontakt med PPT og bede om ny sakkunnig vurdering. Det kom fram i intervjua at fylkeskommunen vil leggje om inntaksrutinane sine for elevar med behov for spesialundervisning. Mellom anna skal det bli tydelegare skilje mellom særskilt prioritert utdanningsprogram og ordinært inntak for elevar med behov for spesialundervisning, samt dei ulike gruppene som kan søkje til Fylkeskommunen skal også revidere søknadsskjemaet for inntak til 01.02, samt inntakskatalogen og nettsidene. Når det gjeld inntak av søkjarar med rett til spesialundervisning til Vg2 og Vg3 etter ei individuell vurdering, jf. forskrifta 6-24, så blei det dokumentert i intervju at fylkeskommunen også vurderer individuelt også dei elevane som har karakterar i nokre fag, jfr Utdanningsdirektoratet si avklaring som er gjort greie for ovanfor. 2.3 Konklusjon Inntak til vidaregåande opplæring i Hordaland for elevar med behov for spesialundervisning skjer gjennom inntak for elevar med særskilte behov for tilrettelegging med søknadsfrist 1. februar og det ordinære inntaket med frist 1. mars. Inntaket av elevar med særskilte behov består av elevgrupper som både har behov for spesialundervisning og elevar utan slik behov. I søknadsskjemaet som fylkeskommunen nyttar, er det ikkje skilt mellom desse gruppene. Det såkalla «særskiltinntaket» blir dermed ei stor gruppe med elevar med ulike behov og ulike juridiske rettar. Det er dokumentert gjennom intervju at det er ulik oppfatning om kven som har rett til inntak på eit særskilt prioritert utdanningsprogram, og kva retten inneber. Hordaland fylkeskommune har fram til no tatt inn alle elevar som ønskjer opplæring organisert i grupper for kvardagslivstrening og arbeidstrening på Stord vgs til studiespesialiserande utdanningsprogram. Fylkesmannen har gjennom intervju kunne dokumentere at skulen har knytt arbeidstrening og kvardagslivstrening til studiespesialiserande utdanningsprogram, og at det blir informert om dette. Fleire av dei sakkunnige vurderingane som ligg til grunn for søknadene, omtaler også i liten grad «føresetnader og moglegheiter som søkjaren har for å meistre dei utdanningsprogramma på vidaregåande trinn 1 han eller ho har søkt», og «grunngiving for at den sakkunnige tilrår det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1, og vurdering av om søkjaren eventuelt har føresetnader for å meistre andre utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 enn det utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har ført opp som sitt primære val», slik forskrifta krev. 9

10 Det er Hordaland fylkeskommune ved opplæringsavdelinga som har det formelle ansvaret for å ta elevar inn til vidaregåande opplæring, og sikre at opptaket er i samsvar med lovverket. Samstundes er det dokumentert at opplæringsavdelinga er kjent med praksisen som har vore på Stord vgs, altså at alle elevar på kvardagslivstrening og arbeidstrening har søkt og blitt tatt inn på studiespesialiserande utdanningsprogram. Opplæringsavdelinga viser til at denne praksisen kan vere i strid med lovverket, men det er ikkje dokumentert at avdelinga har sett i verk tiltak for å undersøkje dette og eventuelt gjere endringar. 2.4 Spesialundervisning Rettslege krav Rettslege krav er å finne i: Opplæringslova kap 5: o 5-1 Rett til spesialundervisning o 5-3 Sakkunnig vurdering o 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning o 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet Rundskriv Udir Rett til inntak til videregåande opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v. Retten til spesialundervisning er ein individuell rett. Vilkåret er at eleven ikkje har tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet. Det må gjerast ei skjønnsmessig vurdering av eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, på bakgrunn av læraren si vurdering, jf. forskrift til opplæringslova 3-11, og ut i frå ei sakkunnig vurdering, jf. oppll Retten til spesialundervisning skal går fram av eit enkeltvedtak. Grunnlaget for vedtaket er ei sakkunnig vurdering, og dersom vedtaket avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal det grunngjevast kvifor eleven likevel får oppfylt retten sin. Enkeltvedtak om spesialundervisning skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva opplæringstilbod eleven skal få. Enkeltvedtaket må derfor seie noko om kva eleven treng og kva som er eit forsvarleg opplæringstilbod. Det skal mellom anna seie noko om innhald, omfang og organisering av opplæringstilbodet. I «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», Utdanningsdirektoratet 2009, heiter det under pkt «Tidsbegrendede vedtak i overgangen mellom grunnskule og videregående opplæring»: «Søkere til videregående opplæring vil først være fylkeskommunens ansvar etter inntak og skulestart på høsten. For å sikre disse elevene spesialundervisning, herunder organisering, eventuelle unntak fra læreplanen og fag- og timefordeling, må det fattes enkeltvedtak ut fra de opplysningene man har på det aktuelle tidspunktet. Et tidsbegrenset vedtak vil bare gjelde inntil elevene er utredet av PPtjenesten for videregående opplæring, og til det er fattet et nytt vedtak om spesialundervisning. Dette skal skje så raskt som mulig etter at elevene er tatt inn i videregående opplæring og innenfor rammen av hva som regnes som forsvarlig saksbehandlingstid, jf. forvaltningsloven 11a.» 10

11 Elevar som får spesialundervisning skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, og dei har dei har dei same rettane etter heile opplæringslova. Det grunnleggjande rettslege prinsippet er at elevar skal ha opplæring i samsvar med læreplanar i Kunnskapsløftet, avhengig av kva utdanningsprogram eleven er tatt inn på. Elevar med rett til spesialundervisning skal ha opplæring etter individuell opplæringsplan for den delen av opplæringa eleven har enkeltvedtak om spesialundervisning i. 2.5 Fylkesmannensi vurdering Fylkesmannen har undersøkt korleis retten til spesialundervisning blir oppfylt for elevar på Vg1, men også korleis rutinane er for vidareføring av retten og for nye søknader om spesialundervisning for elevar. Det går fram av tilsendt dokumentasjon og av intervju at rutinane for vedtak om spesialundervisning er ulike for elevane, avhengig av om dei er tatt inn på eit utdanningsprogram med særskilt organisering, eller om dei er elevar i ordinære klassar. I forskrift til opplæringslova 6-7 Søknadsfrist og kunngjering, går det fram av pkt c. at søknadsfrist 1. februar er for «søknader om spesialundervisning etter opplæringslova 5-1 i samband med inntaket». I dokumentet «Orientering til skolane om inntak til vidaregåande opplæring for elevar med behov for særskilt tilrettelegging», er det ikkje orientert om retten til spesialundervisning og søknad om dette, men orienteringa omfattar dei ulike organiseringane av opplæringstilbodet for elevar med spesialundervisning. Spesialundervisning er her knytt til ordningar med opplæring i mindre grupper. Det går fram av informasjonsheftet at søkjarar som har «mindre tilretteleggingsbehov» i ordinære klassar «klassifiserar ikkje automatisk til rett til inntak 1. februar», og at dei bør sende «Melding om behov for tilrettelegging av undervisninga» til fylkeskommunen innan 15. juni, i tillegg til å søkje på ordinært inntak. Det blir presisert at skjema ikkje er søknad om spesialundervisning, men Fylkesmannen vil påpeike at vanskane det skal meldast om erfaringsmessig ofte gir grunnlag for spesialundervisning. Det er ukjent for fylkesmannen om elevar som søkjer om spesialundervisning også skal levere dette skjema. Skjema har ikkje noko rettsleg grunnlag. Fylkesmannen forstår at det er naudsynt for fylkeskommunen og den aktuelle skulen å få slike opplysningar om eleven sine behov, men har spørsmål til om denne ordninga kan bli nytta av elevar som kan ha behov for spesialundervisning, utan at det blir søkt om det saman med inntaket, og at desse elevane såleis ikkje får sikra rett til spesialundervisning i ordinære klassar. Elevar som har søkt om inntak 1 innan 1. februar, og som har omfattande behov for særskilt tilrettelegging, blir etter søknad tatt inn til eit spesialundervisningtilbod i særskilt organiserte grupper. På Stord vidaregående skule utgjer to av desse gruppene Avdelig for meistring og utvikling, Kvardagslivstrening og Arbeidstrening. I tillegg har skulen ei HT-gruppe. Det går fram av tilsendt dokumentasjon at desse elevane får eit tidsavgrensa, «førebels», vedtak om spesialundervisning saman med vedtaket om inntak i slutten av mai. Det tidsavgrensa vedtaket om 1 Sjå vurderingane under Inntak 11

12 spesialundervisning er gjort av Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Det er døme på slike vedtak i dokumentasjonen knytt til elevsakene. Her går det fram at det tidsavgrensa vedtaket om spesialundervisning gjeld inntil det ligg føre ny sakkunnig vurdering frå fylkeskommunen si PPteneste, OT/PPT, og vedtaket seier noko om omfanget av spesialundervisningstilbodet, organiseringa av dette i namngitt utdanningsprogram, og kva sluttdokumentasjon opplæringa tek sikte på. Vedtaket blir grunngitt med at skulen skal følgje «tilrådingane frå sakkunnig instans». Dei tidsavgrensa vedtaka er standardiserte og ikkje individualisert ut i frå elevens dokumenterte behov. Søknader om spesialundervisning i ordinære klasser går inn i fylkeskommunen sitt elektroniske saksbehandlingssystem NSSU. Det er ikkje klårt for Fylkesmannen om fylkeskommunen har søknadsfrist om spesialundervisning 1. februar for elevar i ordinære klassar i Vg1. Når eleven er tatt inn på den vidaregåande skulen, får skulen tilgang til søknaden. Det blir ikkje gjort tidsavgrensa eller førebels vedtak om spesialundervisning for desse elevane. I dokumentet «Arbeid med spesialundervisning..» går fram av vedlegg 4: «Saksbehandlingstid spesialundervisning» at skolane blir bedne om å gå inn i NSSU og finne fram til nye elevar i ordinære klassar som har søkt spesialundervisning, for deretter å sende eit førebels svar til eleven/føresette om at søknaden er motatt og samstundes oppgi sakbehandlingstid for ferdigstilling av enkeltvedtaket. Det førebelse svaret skal elevane/føresette ha innan Rektor gjer vedtak om spesialundervisning etter at det er innhenta sakkunnig vurdering frå OT/PPT. Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn i rundskriv Udir at det kan nyttast tidsavgrensa vedtak om spesialundervisning for elever i overgangen mellom grunnskule og vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen gjer tidsavgrensa vedtak berre for elevane som blir tatt inn i særskilt organisert grupper, medan elevane som tek til i ordinære klassar og som kan ha dokumentert behov for spesialundervisning ikkje startar i vidaregående skule med eit tidsavgrensa vedtak om spesialundervisning. Eit førebels svar erstattar ikkje retten til eit vedtak, men er ein prosedyre som skal nyttast dersom dersom «det vil ta uforholdsmessig tid før en henvendelse kan besvares», jf. forvaltningslova 11a. Enkeltvedtak er fundamentet for spesialundervisninga som eleven har rett til, og for utarbeiding av den individuelle opplæringsplanen. Elevane sine rettar etter opplæringslova er dei same om eleven har eit mindre behov for spesialundervisning eller om heile opplæringstilbodet er spesialundevisning og særskilt tilrettelagt. Fylkeskommunen må derfor ha dei same rutinane for vedtak når elevane søkjer om spesialundervisning, uavhengig av inntaket og kva utdanningsprogram eleven går på. Det følgjer av dette at alle elevar som søkjer om spesialundervisning saman med inntaket, og som har sakkunnig vurdering frå grunnskulen om behov for spesialundervisning, skal ha eit tidsavgrensa vedtak om spesialundervisning ved skulestart, jf. rundskriv Udir Hordaland fylkeskommune har sett frist til 20. oktober for rektor til å utforme enkeltvedtak om spesialundervisning for nye elevar på Vg1. Fylkeskommunen og skulen viser til at eleven si opplæring i tida før enkeltvedtaket blir innretta etter behovet til eleven, ved at lærarane utarbeider ein pedagogisk rapport ut i frå sakkunnig dokumentasjon som ligg føre frå grunnskulen og ut i frå den første kjennskapen dei har fått til eleven. Pedagogisk rapport skal registrerast i NSSU innan 15. september for nye elevar og inngår mellom anna i grunnlaget OT/PPT nyttar for å utarbeide sakkunnig vurdering. Det kjem fram av intervju at målet med pedagogisk rapport også er at rapporten skal vere eit godt arbeidsverktøy, og start på utarbeiding av individuell opplæringsplan. 12

13 Prosedyren med utarbeiding av pedagogisk rappport gjeld for både elevar som får eit tidsavgrensa vedtak saman med vedtaket om inntak, og for dei elevane som ikkje har noko vedtak om spesialundervisning ved oppstart av skuleåret. For elevar i Vg2 og Vg3, som har ei sakkunnig vurdering knytt til vidaregåand opplæring, må enkeltvedtaket vere på plass innan slutten av september, jf. vedlegg 4 i dokumentet «Arbeid med spesialundervisning, HFK, vår og haust 2012». For desse elevane skal det ligge føre ei pedagogisk vurdering to veker etter skulestart eller to veker etter søknad, jf. dokumentet «Enkeltvedtak om spesialundervisning», gjeldande frå våren 2012, revidert Regelverket legg til grunn at den vidaregåande skulen i oppstarten av skuleåret treng noko tid for å undersøkje om nye elevar har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, men det skal skje så raskt som mogleg, innan fristen av forsvarleg saksbehandlingstid. I intervju blir det vist til at arbeidet med å leggje til rette eit opplæringstilbod til kvar elev tar til med ein gong elven tar til på den vidaregåande skulen. Det blir sagt at lærarane må bli kjent med elevane, og at lærarane tar utgangspunkt i dei sakkunnige uttalane som ligg føre frå grunnskulen om eleven sitt meistringsnivå når dei skriv si pedagogiske vurdering eller pegagogisk rapport. Dette arbeidet er viktig grunnlag for OT/PPT sitt arbeid med sakkunnig vurdering, og for lærarane er det også starten på tenkinga rundt individuell opplæringsplan. For at elevane skal sikrast eit opplæringstilbod som samla sett gir eit forsvarleg utbytte, må skulen ha ein plan med opplæringa i tida mellom skulestart og til endeleg vedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan ligg føre. Fylkesmannen legg i vurderinga av skulens praksis vekt på at Hordaland fylkeskommune har eit fast opplegg med tidfristar for ferdigstilling av lovpålagte dokument i perioden frå skulestart, og ein plan for kva innhald opplæringa til eleven skal ha i tida fram til vedtak og IOP, mellom anna ved at skulen kartlegg eleven, utformar pedagogisk rapport og legg til rette for at eleven skal meistre opplæringa. Fylkeskommunen nyttar det elektroniske saksbehandlingssystemet - NSSU - for spesialundervisning også som kvalitetssikring, ved at det kan kontrollerast at alle lovpålagte dokument, som sakkunnig vurdering, enkeltvedtak, individuell opplæringsplan og halvårsrapport, er utarbeidd. Rektor har godkjenningsrolle. I skriftleg dokumentasjon «Spesialundervisning: kvalitetssikring av saksgangen», blir det vist til at det er viktig at dokumenta blir registret i NSSU i riktig rekkefølge for å kunne lagrast og arkiverast. I Vedlegg 3 «Søknader om spesialundervisning og sakkunnig vurdering», til dokumentet «Arbeidet med spesialundervisning, HFK, vår og haust 2012» er det avklaringar til skulane om søknader om spesialundervisning og behov for sakkunnig vurdering. Det blir vist til Utdanningsdirektoratet sin «Veileder til opplæringslova om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», pkt Det heiter i vedlegget: «Når en elev har søkt om spesialundervisning, og skolen vurderer at eleven ikke trenger det pga. tilretteleggingen som skolen gir, da er det 2 muligheter: a) eleven kan trekke søknaden sin skriftlig. Skolen flytter da søknaden til trekte søknader i NSSU. Ingen behov for sakkyndig vurdering her. Malen for å trekke søknaden ligger på it s learning i faget HFK - Tilpassa opplæring og spesialundervisning vi vedlegger filen også her. Eleven må signere dette. 13

14 b) eleven trekker ikke søknaden. Rektoren må da fatte et enkeltvedtak om at eleven ikke får spesialundervisning fordi skolen mener at eleven får tilfredsstillende utbytte gjennom tilrettelegging (beskriv kort hva opplæringstilbudet består i). Vi trenger ikke sakkyndig vurdering fra OT/PPT for dette, med mindre eleven har spesifikt bedt om en sakkyndig vurdering på forhånd da kan ikke rektor fatte dette enkeltvedtaket. Saken behandles ikke fra OT/PPT, og skolen avslutter søknaden i NSSU. Eleven kan klage på enkeltvedtaket, og be om sakkyndig vurdering. Da sendes saken videre til OT/PPT via NSSU. Skolen må endre status på søknaden for at dette skal kunne skje. ( ) I begge tilfellene må skolen skrive pedagogisk rapport dette for å ha riktig dokumentasjon i saken. Skriv gjerne i konklusjonen at skolen vurderer at eleven får tilfredsstillende utbytte gjennom tilrettelegging (beskriv kort hva eleven får).» Det gjekk fram av intervju at grunnen til at elevar trekkjer søknaden, er at det blir laga gode opplegg innanfor den ordinære opplæringa i klassen. Dokumentasjonen viser at det er lagt inn i rutinane at rektor fattar enkeltvedtak i slike situasjonar, slik at eleven kan klage og be om sakkunnig vurdering. Fylkesmannen vil presisere at det ikkje er krav om søknad for å få spesialundervisning. Det går fram av forskrift til opplæringslova 3-11 fjerde ledd at: «Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4.» Dersom skulen vurderer at eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, må det ikkje innhentast sakkunnig vurdering, men dersom eleven ikkje har tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa, skal det innhentast samtykke frå elev/førsette om tilvisning til PPT for utarbeiding av ei sakkunnig vurdering om behov for spesialundervisning. Om sakkunnig tilrår spesialundervisning, skal det gjerast enkeltvedtak om innhald, omfang og organisering av spesialundervisninga. Elev/føresette avgjer om ein ønskjer eit tilbod om spesialundervisning. Når eleven har søkt om spesialundervisning, som er ein individuell rett, må søknaden behandlast i samsvar med regelverket i kap. 5 i opplæringslova og saksbehandlingsreglane i forvaltningslova. Det heiter i opplæringslova 5-3 første ledd: «Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven.» Fylkesmannen leggjer derfor til grunn at når eleven har søkt om spesialundervisning, kan skulen ikkje gjere enkeltvedtak om spesialundervisning utan at dette har ei sakkunnig vurdering som grunnlag. Sakkunnig kan konkludere med at eleven ikkje har behov eller har behov for spesialundervisning, og skulen skal då gjere eit vedtak om at eleven ikkje har rett eller har rett til spesialundervisning, og vedtaket skal opplyse om klageretten. Fylkesmannen konkluderer med at Hordaland fylkeskommune ikkje lovleg kan ha rutinar om at elevar trekkjer søknaden dersom skulen vurderer at eleven har tilfredsstillande utbytte. Det går fram av skriftlege rutinar og av intervju at elevar kan søkje om spesialundervisning gjennom heile skuleåret, og at lærarar på skulen vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte. Dersom det er tvil om ein elev har tilfredsstillande utbytte av oppplæringa, blir eleven meldt til skulens ressursteam, der rektor er medlem, og rektor blir såleis orientert om elevar som kan ha behov for 14

15 spesialundervisning. Rutinane om vedtak er då dei same samme, med utarbeiding av pedagogisk rapport, sakkunnig vurdering og vedtak. Døma på enkeltvedtak som rektor ved Stord vidaregåande skule har gjort hausten 2012, er i samsvar med regelverket. Vedtaka er basert på mal som er utarbeidd av fylkeskommunen, Opplæringsavdelinga. Stord vidaregåande skule har tidlegare år ikkje fatta enkeltvedtak om spesialundervisning for enkelte elevar. Det er døme frå elevsak der eleven tok til på Stord vgs i 2010, fekk sakkunnig vurdering april 2011 og vedtak om spesialundervisning hausten 2012, eleven sitt tredje år. Hordaland fylkeskommune har ikkje hatt rutinar for å fange opp den ulovelige praksisen, som kan ha som følgje at elevar ikkje får oppfylt retten til spesialundervisning. Hordaland fylkeskommune har eigen tiltaksplan for 2012 for OT/PPT, som er ein del av tenesta sin utviklingsplan. Første satsingsområde i tiltaksplanen er Arbeidsform i forhold til sakkunnig arbeid.i prosjektplanen «Spesialundervisning: kvalitetssikring av saksgangen» går det fram under punkt «Arbeidsomfang, fasar og milestolpar», kva oppgåver OT/PPT har: «c. OT/PPT Kartleggingsarbeid Skrive ferdig sakkunnig vurdering Lese gjennom dokumentasjon Prioritering av elevgruppene Observasjon av elevane på skolane Skrivearbeid ved skulestart Drøfting av elevane sitt tilbod Starte med å skrive sakkunnig vurdering» Det gjekk fram av intervju at OT/PPT har hatt eit fellestreff med PPT frå grunnskulen i alle kommunar. Elles er det i dei i varierande grad overgangsmøte for dei som søker seg inn på særskilde vilkår. Nokre kommunar har gode og innarbeide overgangsrutinar med fellesmøte elev/føresette, OT/PPT og skule. Men dette varierer frå kommune til kommune, og det er flest møte kring dei elevane som har meir omfattande opplæringsbehov. Dei sakkunnige vurderingane av nyare dato som er lagt ved elevdokumentasjonen, følgjer krav i opplæringslova, jf OT/PPT-rådgjevar er med i ressursteamet på Stord vidaregåande skule. Det gjekk fram av intervju at ressursteamet særleg er ein arena for elevar i ordinære grupper, og at ein her drøftar elevar som kan ha behov for spesialundervisning og eventuelt set i gang prosessen for å sikre eleven dette. Det gjekk fram av dokumentasjon og intervju at rutinane rundt spesialundervisning i Hordaland fylkeskommune og ved Stord vidaregåande skule er endra frå og med inntaket til skuleåret 2012/13. Dette gjeld mellom anna bruken av tidsavgrensa vedtak. Frå tidlegare praksis er det døme på at elev som tok til på Stord vgs i 2010 fekk sakkunnig vurdering april 2011 og vedtak om spesialundervisning hausten Fylkesmannen har sett tilsvarande praksis i klagesak frå skuleåret 2011/12. 15

16 2.6 Konklusjon 1. Skjema Melding om behov for tilrettelegging av undervisninga har inga rettslig grunnlag, og skulen må sikre at elevane sitt behov for spesialundervisning blir vurdert. 2. Hordaland fylkeskommune må sikre at alle elevar som søkjer om spesialundervisning saman med inntaket, får eit tidsavgrensa vedtak om spesialundervisning ved skulestart, jf. rundskriv Udir Tidsavgrensa enkeltvedtak om spesialundervisning skal ta individuelle omsyn og vere grunngitt i dokumenterte behov. 3. Hordaland fylkeskommune sine rutinar knytt til at elevar trekkjer søknaden dersom skulen meiner at eleven ikkje har behov for spesialundervisning, er ikkje i samsvar med krav i opplæringslova. 3 Fylkeskommunen sitt ansvar for å sikre elevane sine rettar Opplæringslova Ansvarsomfang pålegg fylkeskommunen ansvar for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Regelen pålegg fylkeskommunen å ha eit forsvarleg system som mellom anna skal sikre at elevene sine rettar blir oppfylt. Paragraf annet ledd lyder: «Kommunen/fylkeskommunen og skuleeigaren for privat skule etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skuleeigaren for privat skule etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» I Ot.prp. nr 55 ( ) side 24 i merknad til opplæringsloven heiter det om skuleeigar sin plikt til å ha eit forsvarleg system: «Det er presisert i føresegna at skuleeigarane både skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Skuleeigarane står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. [ ] Det er ikkje lagt føringar for korleis systemet skal vere, utover det at det er eit krav at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal vere forsvarleg. Eit forsvarleg system er eit system som er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt.» Det følgjer av regelverket at skuleeigar må ha eit system for tiltak som skal sikre at inntak og spesialundervisning blir planlagt, organisert, utført og heldt ved like i samsvar med krav fastsett i eller i medhald av opplæringslova. Skuleeigar skal kontrollere at eigen verksemd er i høve til gjeldande regelverk. Omgrepet forsvarleg må sjåast i samanheng med kva som er tilrådeleg, haldbart, trygt og godt nok. Om eit system er forsvarleg eller ikkje, er avhengig av ei konkret heilskapsvurdering. Vi viser også til Veileder om kravet til skoleeier forsvarlige system i henhold til opplæringsloven som er utgitt av Utdanningsdirektoratet og KS. 16

17 3.1 Fylkesmannen si vurdering 1. Hordaland fylkeskommune må sikre at inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram er i samsvar med opplæringslova med forskrift. Fylkeskommunen må ha rutinar for å følgje opp at skulane gir rett informasjon til søkjarane. 2. Skjema Melding om behov for tilrettelegging av undervisninga har inga rettslig grunnlag, og skulen må sikre at elevane sitt behov for spesialundervisning blir vurdert. 3. Hordaland fylkeskommune må sikre at alle elevar som søkjer om spesialundervisning saman med inntaket, får eit tidsavgrensa vedtak om spesialundervisning ved skulestart, jf. rundskriv Udir Tidsavgrensa enkeltvedtak om spesialundervisning skal ta individuelle omsyn og vere grunngitt i dokumenterte behov. 4. Hordaland fylkeskommune må sikre at alle som søkjer om spesialundervisning får eit vedtak med grunnlag i sakkunnig vurdering. 5. Hordaland fylkeskommune sine rutinar knytt til at elevar trekkjer søknaden dersom skulen meiner at eleven ikkje har behov for spesialundervisning, er ikkje i samsvar med krav i opplæringslov og forvaltningslov. 3.2 Konklusjon: Med heimel i opplæringslova 14-1 tredje ledd, og som følgje av det som går fram av tilsynsrapporten, konkluderer Fylkesmannen med følgjande lovbrot: Hordaland fylkeskommune ikkje har eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslov og forskrift blir følgt. 4 Frist for tilbakemelding For Fylkesmannens tilsyn etter opplæringslova 14 1, gjeld reglane i kommunelova kapittel 10 A. Kommunelova 60d seier: Fylkesmannen kan gi pålegg til kommunen eller fylkeskommunen om å rette forhold som er i strid med de bestemmelser fylkesmannen fører tilsyn med etter 60 b. Før pålegg benyttes, skal kommunen eller fylkeskommunen gis en rimelig frist til å rette forholdet. Fylkesmannen ber Hordaland fylkeskommune om å melde tilbake innan 1. mars 2013 om dei omtalte tilhøva er retta, og korleis dette er gjort. Dersom forholda ikkje er retta, vil det kunne bli aktuelt med pålegg. 17

18 Oversyn over innsendt dokumentasjon Vedlegg 1 Frå Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga: 1. Skriftleg dokumentasjon for inntak av elev med rett til/behov for spesialundervisning - Prosedyrer for inntak ordinær - Prosedyrer for inntak for elever med behov for særskilt tilrettelegging - Søkjarhandboka 2012: - Orientering til skolane om inntak til vidaregåande opplæring for elevar med behov for særskilt tilrettelegging, vidaregåande opplæring 2012/2013: - Vedtak om inntak (vedlegg 1) - Tidsavgrensa enkeltvedtak om spesialundervisning (vedlegg 2) - Prosedyrer for utvida rett - Inntak elevar særskilt tilrettelegging 2. Planer og skriftlege rutinar for spesialundervisning - Søknadsskjema spesialundervisning: - Prosedyrer Enkeltvedtak om spesialundervising (elektronisk sakshandsaming NSSU) - Mal for pedagogisk rapport, sakkunnig vurdering, IOP (vedlegg 3), enkeltvedtak, halvårsvurdering - Plan for tilpassa opplæring og spesialundervisning: %20tilpassa%20oppl%C3%A6ring%20og%20spesialundervisning%20-%20full%20versjon.pdf - OT/PPT region Sør og Sunnhordland: Tiltaksplan hovudmål 1 og 2 (vedlegg 4) 3. Delegasjonsreglement, fullmaktsreglement og rundskriv HF 6/ Arbeid med spesialundervisning: kort beskriving av korleis Opplæringsavdelinga arbeider med området, vår og haust

19 Frå Stord vidaregåande skule: - Informasjonsrutinar ang søknad om spesialundervisning for elevar i ordinære klassar ved Stord vidaregåande skule - Rutinar ang søknad og vedtak om spesialundervisning for elevar i ordinære klassar ved Stord vidaregåande skule - Søknad om spesialundervising skjema for å trekke søknad - Sosialpedagogisk rådgjevar med utvida ansvarsområde - Rettleiing til individuell opplæringsplan - Mal individuell opplæringsplan - Ansvarsgruppemøter rutinar - Ni einskildsaker inntak og vedtak om spesialundervisning 19