PREPARATOMTALE. Etoposid administreres ved langsom intravenøs infusjon. ETOPOSID SKAL IKKE GIS SOM RASK INTRAVENØS INJEKSJON.

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Eposin 20 mg/ml konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Etoposid 20 mg/ml Tilsvarende 100 mg i 5 ml hetteglass Hjelpestoffer: Benzylalkohol 30 mg/ml, vannfri etanol For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Småcellet anaplastisk lungekarsinom, enten alene eller i kombinasjon med andre cytostatika, akutt leukemi og maligne lymfomer hvor annen behandling ikke fører frem. I kombinasjonsbehandling med annen adekvat kjemoterapi til pasienter med residiverende testikkelcancer som tidligere har fått tilgjengelig kirurgisk, kjemoterapeutisk og radioterapeutisk behandling. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Intravenøs administrering: mg/m 2 kroppsoverflate daglig i 5 dager (dag 1-5) eller 100 mg/m 2 /døgn i 3 dager (dag 1, 3 og 5) hver uke i kombinasjon med annen adekvat kjemoterapi. Den optimale anvendelse er i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske preparater. Dog er etoposid indisert som enkeltpreparat ved palliative behandlingssituasjoner. Etoposid administreres ved langsom intravenøs infusjon. ETOPOSID SKAL IKKE GIS SOM RASK INTRAVENØS INJEKSJON. Forsiktighetsregler ved administrasjon: Hypotensjon etter rask intravenøs administrasjon har blitt rapportert. Det anbefales derfor at etoposid-oppløsning administreres over en tidsperiode på 30 til 60 minutter. Det kan være behov for lengre infusjonstid, basert på pasienttoleranse. Som ved andre potensielle toksiske forbindelser bør det utvises forsiktighet ved håndtering og istandgjøring av etoposid oppløsning. Hudreaksjoner assosiert med eksponering for etoposid ved et uhell kan forekomme. Det anbefales bruk av hansker. Hvis etoposid oppløsning kommer i kontakt med hud eller mukosa, skal hud eller mukosa omgående vaskes grundig med såpe og vann. Dosetilpasninger Dosering av etoposid bør modifiseres for å ta hensyn til myelosuppressiv effekt av andre legemidler i kombinasjonen, eller virkninger av tidligere røntgenbehandling eller kjemoterapi som kan ha 1

2 kompromittert benmargreserven. Pasienter bør ikke begynne på en ny behandlingssyklus med etoposid dersom antall nøytrofile er under 1500 celler/mm 3 eller antall blodplater er under /celler/mm 3, dersom det ikke skyldes en malign sykdom. Doser som etterfølger den initiale dosen bør tilpasses hvis det forekommer at antall nøytrofile er mindre enn 500 celler/mm 3 i mer enn 5 dager eller er forbundet med feber eller infeksjon, hvis det forekommer at antall blodplater er mindre enn celler/mm 3, hvis det utvikles noen annen type grad 3 eller 4 toksisitet eller hvis renal clearance er under 50 ml/min. Nedsatt nyrefunksjon Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør følgende modifisering av startdosen vurderes basert på måling av kreatinin clearance. Målt kreatinin clearance Dose Etoposidfosfat >50 ml/min 100 % av dosen ml/min 75 % av dosen Påfølgende dosering bør baseres på pasientens toleranse og klinisk effekt. Data er ikke tilgjengelige for pasienter med kreatininclearance < 15 ml/min, og ytterligere dosereduksjoner bør vurderes hos disse pasientene. Ved nedsatt leverfunksjon bør dosen reduseres. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor etoposid eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Samtidig bruk av gulfebervaksine eller andre levende vaksiner er kontraindisert hos pasienter med nedsatt immunforsvar (se pkt. 4.5). Eposin inneholder benzylalkohol og må ikke gis til for tidlig fødte barn eller nyfødte (se pkt. 4.4) 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Etoposid bør administreres under overvåkning av en kvalifisert lege med erfaring i bruk av kjemoterapeutiske legemidler mot kreft. Reaksjoner på injeksjonsstedet kan forekomme under administrasjon av etoposid. På grunn av mulighet for ekstravasasjon bør man til enhver tid forsikre seg om at kanylen ligger i venen under infusjonen og det anbefales å kontrollere injeksjonsstedet nøye for mulig infiltrasjon. En spesifikk behandling for ekstravasasjonsreaksjoner er ikke kjent på det nåværende tidspunkt. Alvorlig myelosuppresjon som resulterer i infeksjon eller blødning kan forekomme. Fatal myelosuppresjon har blitt rapportert etter etoposid-administrasjon. Pasienter som blir behandlet med etoposid må observeres nøye og ofte for myelosuppresjon, både under og etter behandling. Dosebegrensende benmargssuppresjon er den mest signifikante bivirkningen assosiert med etoposidbehandling. Følgende undersøkelser bør utføres ved behandlingsstart og før hver påfølgende dose etoposid: antall blodplater, hemoglobin, antall hvite blodlegemer og differensialtelling. Dersom stråleterapi eller cytostatika med en myelosuppressiv effekt er benyttet før behandling med etoposid, må benmargsfunksjonen restitueres før etoposidbehandlingen initieres. Etoposid bør ikke administreres til pasienter med antall nøytrofile under 1500 celler/mm 3 eller antall blodplater under celler/mm 3, med mindre det skyldes en malign sykdom. Synker leukocyttallet under 2 x 10 9 /liter under behandlingen, skal en sørge for et opphold inntil blodbildet igjen er normalt 2

3 (vanligvis 10 dager). Doser som etterfølger den initiale dosen bør justeres hvis antall nøytrofile er mindre enn 500 celler/mm 3 i mer enn 5 dager eller er forbundet med feber eller infeksjon, hvis antall blodplater er mindre enn celler/mm 3, hvis det utvikles noen annen form for grad 3 eller 4 toksisitet eller hvis nyreclearance er under 50 ml/min. Doseringen bør modifiseres for å ta hensyn til den myelosuppressive effekten av andre legemidler i kombinasjonen eller virkninger av tidligere strålebehandling eller kjemoterapi som kan ha kompromittert benmargreserven. Forekomst av akutt leukemi, som kan oppstå med eller uten myelodysplastisk syndrom, har blitt beskrevet hos pasienter som ble behandlet med etoposid som inneholdt kjemoterapeutiske regimer. Hverken den kumulative risikoen eller predisponerende faktorer relatert til utvikling av sekundær leukemi er kjent. Betydningen av både behandlingsopplegg og kumulative doser av etoposid har vært vurdert, men har ikke blitt klart definert. En 11q23 kromosomfeil har blitt observert i noen tilfeller med sekundær leukemi hos pasienter som har fått epipodofyllotoksiner. Denne feilen har også blitt sett hos pasienter som utvikler sekundær leukemi etter behandling med kjemoterapiregimer som ikke inneholder epipodofyllotoksiner og ved leukemi som oppstår de novo. Et annet karakteristikum som har blitt assosiert med sekundær leukemi hos pasienter som har fått epipodofyllotoksiner synes å være en kort latensperiode, med en gjennomsnittlig mediantid til utvikling av leukemi på ca. 32 måneder. Leger bør være oppmerksomme på mulig forekomst av en anafylaktisk reaksjon med etoposid, manifestert ved feber, frysninger, takykardi, bronkospasme, dyspné og hypotensjon, som kan være fatal. Behandlingen er symptomatisk. Infusjonen skal avsluttes umiddelbart, etterfulgt av administrasjon av blodtrykksøkende legemidler, kortikosteroider, antihistaminer eller volumøkende midler, etter legens skjønn. Etoposid skal bare gis som langsom intravenøs infusjon (vanligvis over en tidsperiode på minutter), fordi hypotensjon har blitt rapportert som en mulig bivirkning av rask intravenøs injeksjon. Legen må vurdere behovet og nytten av legemidlet opp mot risikoen for bivirkninger i alle tilfeller hvor bruk av etoposid vurderes som kjemoterapi. De fleste slike bivirkninger er reversible hvis de oppdages tidlig. Hvis alvorlige reaksjoner oppstår, bør legemidlet dosereduseres eller seponeres og passende korrigerende tiltak iverksettes, etter legens kliniske vurdering. Gjenopptagelse av etoposidbehandling bør utføres med forsiktighet, med adekvat vurdering av ytterligere behov for legemidlet og med nøye oppmerksomhet overfor mulig tilbakevendende toksisitet. Pasienter med lavt serumalbumin kan ha økt risiko for etoposid-assosiert toksisitet. Vis forsiktighet ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon bør få overvåket sin nyreog leverfunksjon regelmessig på grunn av risiko for akkumulering. Eventuelle bakterielle infeksjoner må være under kontroll innen behandling med etoposid settes i gang. Effektiv prevensjon er påkrevet for både mannlige og kvinnelige pasienter på grunn av etoposids mutagene potensiale, under behandling og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling. Genetisk konsultasjon anbefales hvis pasienten ønsker å få barn etter avsluttet behandling. Fordi etoposid kan redusere mannlig fertilitet, kan konservering av spermier vurderes med hensikt på senere farskap (se pkt. 4.6). Eposin inneholder etanol (alkohol), dvs. 5 ml inneholder opptil 1,2 g etanol. Dette bør tas hensyn til hos gravide og ammende kvinner, barn og høyrisikogrupper som pasienter med leversykdommer eller epilepsi. Kan være skadelig for personer som har alkoholproblemer. 3

4 Pediatrisk populasjon Sikkerhet og effekt av etoposid hos pediatriske pasienter er ikke studert systematisk. Eposin inneholder benzylalkohol som kan forårsake forgiftninger og allergiske reaksjoner hos spedbarn og barn opp til 3 år. Eposin inneholder polysorbat 80. Hos premature spedbarn er det sett et livstruende syndrom med leverog nyresvikt, pulmonal deteriorasjon, trombocytopeni og ascites assosiert med et vitamin E-produkt for injeksjon som inneholder polysorbat Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Cisplatin reduserer etoposids eliminasjon og øker dets toksisitet. Høydose ciklosporin, som resulterer i konsentrasjoner på mer enn 2000 ng/ml, administrert sammen med etoposid oralt, har ført til en 80 % økning i etoposid-eksponering (AUC), og en 38 % reduksjon i total kroppsclearance av etoposid, sammenlignet med etoposid alene. Samtidig behandling med fenytoin er assosiert med økt etoposid-clearance og redusert effekt. Samtidig behandling med warfarin kan resultere i økt internasjonal normalisert ratio (INR). Nøye overvåkning av INR anbefales. Det er økt risiko for fatal systemisk vaksinesykdom ved bruk av gulfebervaksine. Levende vaksiner er kontraindisert hos immunsupprimerte pasienter. (Se pkt. 4.3). Tidligere eller samtidig bruk av andre legemidler med lignende myelosuppressiv effekt som etoposid/etoposidfosfat kan forventes å ha additive eller synergistiske effekter (se pkt. 4.4). In vitro plasmaproteinbinding er 97 %. Fenylbutazon, natriumsalisylat og acetylsalisylsyre kan fortrenge etoposid fra plasmaproteinbindinger. Kryssresistens mellom antrasykliner og etoposid har blitt rapportert i prekliniske eksperimenter. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet og kvinner i fertil alder Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet (misdannelser og embryotoksisitet) som indikerer en mulig risiko for humane fosterskader (se pkt. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata). Etoposid skal ikke brukes under graviditet. Kvinner i fertil alder må rådes til å unngå å bli gravide. Hvis disse legemidlene brukes under graviditet, eller hvis pasienten blir gravid mens de får disse legemidlene, skal pasienten underrettes om muligheten for skade på fosteret. Prevensjon hos menn og kvinner En effektiv prevensjon er påkrevet for både mannlige og kvinnelige pasienter under behandling og opptil 6 måneder etter avsluttet behandling, på grunn av etoposids mutagene potensiale. Genetisk konsultasjon anbefales hvis pasienten ønsker å få barn etter avsluttet behandling. Fordi etoposid kan redusere mannlig fertilitet, kan konservering av spermier vurderes med hensikt på senere farskap. Amming: 4

5 Det er ikke kjent om disse legemidlene utskilles i brystmelk. På grunn av at mange legemidler utskilles i brystmelk og på grunn av muligheten for alvorlige bivirkninger av etoposid hos ammede spebarn, må det tas en avgjørelse om å avbryte ammingen eller å avslutte legemidlet, ved å ta med i beregningen viktigheten av legemidlet for moren. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Ingen studier av effekt på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner er utført med etoposid. Hvis pasienten opplever bivirkninger slik som tretthet og søvnighet, bør de unngå å kjøre bil eller betjene maskiner. 4.8 Bivirkninger Tabellen nedenfor lister opp bivirkninger som presenteres i henhold til organklassesystem og frekvens, og er definert i følgende kategorier: Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til 1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til 1/100), sjeldne ( 1/ til 1/1000), svært sjeldne ( 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Godartede, ondartede og uspesifiserte svulster (inkludert cyster og polypper) Sykdommer i blod og lymfatiske organer* Vanlige Svært vanlige Akutt leukemi Myelosuppresjon*, leukopeni, trombocytopeni, nøytropeni, anemi Hjertesykdommer Vanlige Hjerteinfarkt, arytmi Forstyrrelser i immunsystemet Vanlige (parenterale formuleringer) Sjeldne (orale formuleringer) Nevrologiske sykdommer Vanlige Svimmelhet Reaksjoner av anafylaktisk type** Reaksjoner av anafylaktisk type Mindre vanlige Perifer neuropati Sjeldne Krampeanfall***, optisk neuritt, forbigående kortikal blindhet, neurotoksisitet (f.eks. søvnighet, tretthet) Karsykdommer Vanlige Forbigående systolisk hypotensjon etter rask intravenøs administrasjon, hypertensjon Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Sjeldne Lungefibrose, interstitiell pneumoni, åndenød, bronkospasme Gastrointestinale sykdommer Svært vanlige Magesmerter, forstoppelse, kvalme og brekninger/oppkast, anoreksi Vanlige Mukositt (inkludert stomatitt og øsofagitt), diaré 5

6 Sjeldne Dysfagi, smaksforstyrrelse Sykdommer i lever og galleveier Svært vanlige Hepatotoksisitet Sjeldne Forhøyede leverenzymer Hud- og underhudssykdommer Svært vanlige Alopesi, pigmentering Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige Sjeldne Svært vanlige Vanlige * Myelosuppresjon med fatalt forløp har blitt rapportert. **Reaksjoner av anafylaktisk type kan være fatale. ***Krampeanfall er i enkelte tilfeller assosiert med allergiske reaksjoner. Utslett, urtikaria, kløe Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, strålingsdermatitt (radiation recall dermatitis) Asteni, sykdomsfølelse Ekstravasasjon****, flebitt **** Komplikasjoner ved ekstravasasjon rapportert etter markedsføring omfatter toksisitet i bløtvev, hevelse, smerte, cellulitt, og nekrose inkludert hudnekrose. Beskrivelse av utvalgte bivirkninger I avsnittene nedenfor er forekomsten av bivirkninger, angitt som gjennomsnittlig prosentverdi, hentet fra studier der etoposid/etoposidfosfat ble brukt som eneste legemiddel i behandlingen. Hematologiske bivirkninger: Myelosuppresjon med fatalt utfall har blitt rapportert etter administrasjon av etoposid. Myelosuppresjon er oftest dosebegrensende. Benmargen er vanligvis fullstendig restituert etter 20 dager og det er ikke rapportert kumulativ toksisitet. Granulocytters og blodplaters bunnivå pleier å nås ca dager etter administrasjon av etoposid eller etoposidfosfat, avhengig av administrasjonsmåte og behandlingsopplegg. Bunnivået pleier å nås tidligere ved intravenøs administrasjon sammenlignet med oral administrasjon. Leukopeni og alvorlig leukopeni (mindre enn 1000 celler/mm 3 ) ble observert hos henholdsvis % og 7 17 % for etoposid/etoposidfosfat. Trombocytopeni og alvorlig trombocytopeni (mindre enn blodplater/mm 3 ) ble sett hos henholdsvis % og 4 20 % for etoposid/etoposidfosfat. Rapporter om feber og infeksjon var også svært vanlige hos pasienter med nøytropeni som ble behandlet med etoposid/etoposidfosfat. Gastrointestinale bivirkninger: Kvalme og brekninger/oppkast er hovedtypen gastrointestinal toksisitet av etoposid og etoposidfosfat. Kvalme og brekninger er vanligvis begrenset og kan vanligvis forebygges/kontrolleres av antiemetisk behandling. De er sett hos % av pasientene som ble gitt etoposid intravenøst. Anoreksi ble sett hos % av pasientene og stomatitt hos 1 6 % av pasientene som ble gitt etoposid intravenøst. Diaré ble sett hos 1 13 % av disse pasientene. Alopesi: Reversibel alopesi, som noen ganger utvikles til total skallethet, har blitt observert hos inntil 66 % av pasientene som ble behandlet med etoposid og 44 % av pasientene som ble behandlet med etoposidfosfat. 6

7 Blodtrykksforandringer Hypotensjon: Forbigående hypotensjon etter rask intravenøs administrasjon har blitt rapportert hos pasienter som ble behandlet med etoposid eller etoposidfosfat og har ikke blitt assosiert med hjertebivirkninger eller elektrokardiografiske endringer. Hypotensjon responderer vanligvis på seponering av infusjon med etoposid og/eller annen passende støttebehandling. Ved ny oppstart av infusjonen bør det benyttes en langsommere administrasjonshastighet. Se pkt Ingen forsinket hypotensjon er sett. Hypertensjon: I kliniske studier med etoposid og etoposidfosfat er det rapportert tilfeller av hypertensjon. Dersom det oppstår klinisk signifikant hypertensjon hos pasienter som får etoposid skal det iverksettes passende støttebehandling. Allergiske reaksjoner: Reaksjoner av anafylaktisk type har også blitt rapportert å forekomme under eller straks etter intravenøs administrering av etoposid eller etoposidfosfat. Hvilken rolle konsentrasjonen eller infusjonshastigheten spiller i utviklingen av slike reaksjoner er usikkert. Blodtrykket normaliserer seg vanligvis i løpet av få timer etter seponering av infusjonen. Reaksjoner av anafylaktisk type kan forekomme ved første dose av etoposid og etoposidfosfat. Akutte fatale reaksjoner assosiert med bronkospasme har blitt rapportert ved behandling med etoposid og etoposidfosfat. Ansiktsrødme ble rapportert hos 2 % og hudutslett hos 3 % av pasientene som var behandlet med etoposidfosfat. Metabolske komplikasjoner: Tumorlysesyndrom (noen ganger dødelig) har blitt rapportert etter bruk av etoposid i forbindelse med andre kjemoterapeutiske legemidler. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: Field Cod 4.9 Overdosering Totale doser på 2,4 g/m 2 til 3,5 g/m 2 administrert intravenøst i løpet av tre dager har resultert i alvorlig mukositt og myelotoksisitet. Hos pasienter som har fått høyere dose enn anbefalt har det vært rapportert tilfeller av metabolsk acidose og alvorlig levertoksisitet. En spesifikk antidot er ikke tilgjengelig. Behandling bør derfor være symptomatisk og støttende og pasientene bør overvåkes nøye. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper 7

8 Farmakoterapeutisk gruppe: Cytostatikum, ATC-kode: L01C B01 Halvsyntetisk derivat av podofyllotoksin. Virkningsmekanisme: Har cytostatisk effekt i S-fase og G2-fase i cellens livscyclus og skiller seg fra andre kjente podofyllumforbindelser ved at det ikke fører til akkumulering i metafasen, men hindrer cellene fra mitosefasen, eller forstørrer cellene som forbereder seg til mitose. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Distribusjon: Proteinbinding: % binding til serumproteiner, avhengig av konsentrasjon i serum. Distribusjonsvolumet er ca. 30 % av kroppsvekten. Fordeling til cerebrospinalvæsken er lav og varierende. Biotransformasjon: Metabolismen synes omfattende, men metabolittenes struktur og eliminasjonsveier er ikke kjent. Eliminasjon: Plasmanivåene synker bieksponensielt. Terminal halveringstid ca. 7 timer hos voksne, 3 time hos barn. Eliminasjonsvei: Etter 72 timer ligger utskillelsen via urinen på ca % av gitt dose, ca. 29 % i uforandret form og ca. 15 % som metabolitter. Den fekale utskillelsen varierer fra mindre enn 2 % til 16 % i en 3 dagers periode. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Etoposid er mutagent i Ames test, det er mutagent i muse lymfomaceller og induserer mikrokjerner i en in vitro test og er positivt i comet assay. Etoposid bør betraktes som et mulig humant karsinogen, leukemi har vært rapportert hos pasienter som har vært behandlet med etoposid alene eller i kombinasjon med andre neoplastiske agens. Etoposid er embryotoksisk og teratogent i mus og rotter. I mus ga en enkelt i.p. dose på 1,0 mg/kg (1/16 av human dose basert på mg/m 2 ) på drektighetsdag 6, 7 eller 8, embryotoksisitet, kraniale abnormaliteter og skjellettmisdannelser. En i.p. dose på 1,5 mg/kg (1/10 av human dose basert på mg/m 2 ) på drektighetsdag 7 ga økt intrauterin død, føtale misdannelser og vekstreduksjon. I rotter ga en i.v dose på 0,4 mg/kg/dag (1/20 av human dose basert på mg/m 2 ) under organogenesen embryotoksisitet og misdannelser. Høyere doser på 1,2 og 3,6 mg/kg/dag (1/7 og ½ av human dose basert på mg/m 2 ) ga 90 og 100% resorpsjon. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Sitronsyre vannfri, benzylalkohol, polysorbat 80, makrogoler, etanol vannfri. 6.2 Uforlikeligheter Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt Holdbarhet 3 år. Ferdig tilberedt infusjonsvæske er holdbar inntil 12 timer. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 C. Skal ikke oppbevares i fryser. Oppbevar beholderen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. 8

9 6.5 Emballasje (type og innhold) Hetteglass: 1 x 5 ml, 10 x 5 ml. 6.6 Instruksjoner vedrørende bruk og håndtering samt destruksjon Beregnet mengde infusjonskonsentrat fortynnes med glukose infusjonsvæske 50 mg/ml eller natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml umiddelbart før infusjonen. Konsentrasjonen av etoposid i ferdig tilberedt infusjonsvæske bør maksimalt være 0,4 mg/ml, tilsvarende: 5 ml infusjonskonsentrat (100 mg etoposid) fortynnet til 250 ml 10 ml infusjonskonsentrat (200 mg etoposid) fortynnet til 500 ml 15 ml infusjonskonsentrat (300 mg etoposid) fortynnet til 750 ml 20 ml infusjonskonsentrat (400 mg etoposid) fortynnet til 1000 ml 25 ml infusjonskonsentrat (500 mg etoposid) fortynnet til 1250 ml Mer konsentrerte løsninger kan gi utfelling. Beskyttelsestiltak ved tilberedning: 1. Avtrekksskap skal anvendes ved arbeide med Eposin, beskyttelseshansker og beskyttelsesfrakk tas på. Hvis avtrekksskap ikke finnes, kompletter med munnbind og beskyttelsesbriller. 2. Åpnede hetteglass, infusjonsflasker og brukte kanyler, sprøyter, katetere slanger samt cytostatikarester skal betraktes som RISIKOAVFALL og håndteres etter gjeldende instruksjon for håndtering av risikoavfall. 3. Ved søl av Eposin skal følgende gjøres: - Beskyttelsesklær tas på. - Glassbiter samles opp og plasseres i emballasje for RISIKOAVFALL. - Kontaminerte flater skylles godt med rikelig mengder kaldt vann. - De avskylte flater tørkes deretter nøye av og tørkematerialet kastes som RISIKOAVFALL 4. Kommer Eposin på huden, skylles med store mengder rennende kaldt vann og vaskes deretter med såpe og vann. Ved vedvarende besvær oppsøkes lege. 5. Får man Eposin i øynene, skylles veldig nøye med store mengder kaldt vann. Øyelege oppsøkes umiddelbart. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Teva Sweden AB, Helsingborg, Sverige. 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 9

10 Dato for første markedsføringstillatelse: 10. november 1993 Dato for siste fornyelse: 10. november OPPDATERINGSDATO