MØTEINNKALLING. Det vil bli ettersendt sak angående budsjettregulering drift/investering SAKSLISTE

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Det vil bli ettersendt sak angående budsjettregulering drift/investering Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 127/13 12/1275 MØTEPLAN FOR 2014 SAKSLISTE 128/13 13/1067 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND 129/13 13/1097 ELDRERÅD - REGLEMENT OG VALG AV MEDLEMMER 130/13 13/1098 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - REGLEMENT OG VALG AV MEDLEMMERE 131/13 13/977 GBNR 054/005 - SØKNAD OM REFUNDERING AV KOSTNADER VEDR. VANNFORSYNING 132/13 13/991 ØKONOMISAMARBEID I HALD - ENDRING I UTGIFTSFORDELING 133/13 13/1046 BETALINGSSATSER OPPVEKST- OG KULTURETATEN /13 13/1078 BETALINGSSATSER RESSURS- OG UTVIKLINGSETATEN 135/13 13/1109 GEBYRREGULATIV HELSE- OG SOSIALETATEN /13 13/562

2 ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN LEIRFJORD KOMMUNE Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

3 Sak 127/13 MØTEPLAN FOR 2014 Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 033 &30 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 127/13 Formannskapet / Plan- og næringsutvalg / Kommunestyret Innstilling: Forslag til møteplan for formannskap, plan- og næringsutvalg og kommunestyre 2014 godkjennes. Saksutredning: I henhold til kommuneloven 32 og vedtekter for utvalgene, skal møter i folkevalgte organer holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv, kommunestyret eller når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Vedlagt følger forslag til møteplan for formannskap, plan- og næringsutvalg og kommunestyre for Møter i andre styrer, råd og utvalg avholdes ved behov og tilpasses denne møteplanen så langt det er nødvendig. Planen for 2014 er lagt opp med omtrent samme møtehyppighet som for 2013, med unntak av plan- og næringsutvalget der det er lagt inn flere møter enn for inneværende år. Plan- og næringsutvalget er avløst av nærings- og forvaltningsutvalget og utvalget er gitt avgjørelsesmyndighet i saker etter plan- og bygningsloven som tidligere ble behandlet av formannskapet. For 2. halvår 2014 er det ikke lagt inn særskilte arbeidsmøter for budsjett. Dette kan enten legges til møter i oppsatt plan, eller det kan lages egen kjøreplan for budsjett- og økonomiplanarbeid Ut over dette er det tatt hensyn til høst- og vinterferie ved skolene, møtefrie torsdager i HALD, elgjakt m.v. Vedlegg: Forslag til møteplan for 2014 Side 3 av 24

4 Sak 128/13 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 &10 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til ny samarbeidsavtale om studiesenter RKK Ytre Helgeland for kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna. Saksutredning: Fra og med etablerte RKK Ytre Helgeland studiesentervirksomhet som en prøveordning. Planen var at ordningen skulle vurderes innen utgangen av Av kapasitetsmessige grunner og i påvente av behandling av studiesentervirksomheten i Nordland fylkeskommune, ble saken ikke tatt opp i RKK sine styringsorgan før i Fylkestinget behandlet saken først den Fylkesrådet gjorde følgende vedtak: 1. Nordland har et stort behov for å øke utdanningsnivået og forsterke kompetanseutviklingen i regionene i samsvar med arbeidslivets og næringslivets behov. Regionale studiesentre må ha en rolle der målet er å motivere og medvirke til å forsterke innovasjonsevnen, konkurransekraften og verdiskapningen i arbeidslivet. 2. Studiesentrenes oppgave er å kartlegge behovet for kompetanse i lokalsamfunnene, målbære dette overfor utdanningstilbyderne og tilrettelegge for fleksible tilbud i nærregionene i tråd med arbeids- og næringslivets behov. 3. For å oppnå sterke og slagkraftige fagmiljø og bedre koordinerte tilbud overfor brukerne og en tydelig struktur i den enkelte region, forutsetter fylkestinget ei samordning av regionale aktører. I et videre utviklingsarbeid må en sammenslåing av RKK og studiesenterfunksjon som i dag er ivaretatt av andre, tas opp i den enkelte region. Fylkestinget legger til grunn at det må arbeides for en samlokalisering av virksomhetene for voksnes læring der dette praktisk lar seg gjennomføre. 4. Basert på fastsatte kriterier for støtte og lokalt forankrede søknader fra den enkelte region, vil fylkeskommunen bidra med delfinansiering av virksomheten rettet mot næringslivets behov til oppstart og utprøving av arbeidet. Søknadene må behandles innen det ordinære søknadssystem på regionale utviklingsmidler og vurderes i forhold til andre tiltak. Søknader som medfører sammenslåing og/eller samlokalisering av kompetanseaktører vil bli prioritert. For å kunne finansiere tiltak utover 2016 må det vurderes å sette av midler på det ordinære budsjettet og innarbeides i økonomiplanen. Side 4 av 24

5 Sak 128/13 5. Det må arbeides med å få på plass et nasjonalt studiesenterprogram der nasjonale myndigheter bidrar med delfinansiering ut fra fastsatte kriterier. Regionale utviklingsmidler i fylkeskommunen vil da kunne utløses. RKK Ytre Helgeland, i samarbeid med fagstyret, har over en møterekke arbeidet med innholdet i en ny samarbeidsavtale som også ivaretar RKK sin rolle som studiesenter. Følgende retningslinjer ble lagt i møte i fagstyret den : 1. Navnebytte til Studiesenter RKK Ytre Helgeland 2. Rektor videregående skole går inn som fast medlem i RKKs fagstyre 3. Det vurderes et ev. partnerskap/medlemskap for det private næringslivet 4. Det lages en oppdatering av gjeldende samarbeidsavtale mellom kommunene vedrørende RKK som sendes til kommunene for behandling. 5. Det velges ingen fast representant for det private næringslivet til fagstyret. Fagstyret inviterer inn folk fra næringslivet for å presentere aktuelle problemstillinger. Fagstyret godkjente forslaget til ny samarbeidsavtale i møte den , og forslaget ble behandlet og vedtatt av styret i møte den , og sendes i behandling i den enkelte samarbeidskommune. Følgende avtaletekst forslås vedtatt: SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND FOR KOMMUNENE ALSTAHAUG, DØNNA, HERØY, LEIFJORD, LURØY OG TRÆNA Samarbeidsavtalen om drift og organisering av Studiesenter RKK Ytre Helgeland er inngått mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal være et målrettet verktøy i kommunenes og næringslivets arbeid med å tilrettelegge for et kompetent arbeidsliv, regional utvikling og kompetanseutvikling generelt i den voksne befolkningen. Studier og kurs skal arrangeres etter ønske fra kommuner, private bedrifter og enkeltpersoner og gi voksne mulighet til å ta kompetansegivende opplæring/utdanning i sitt nærmiljø. Kontoret skal være et bindeledd mellom de enkelte kommunene, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, høgskoler og universitet og andre det er naturlig å samarbeide med, når det gjelder utviklingsarbeid og etter- og videreutdanning. Studiesenter RKK Ytre Helgeland organiseres og drives i tråd med og etter de retningslinjer som styret fastsetter. Avtalen gjelder så lenge ingen av de samarbeidende partene har sagt opp avtalen. Styret kan inngå avtaler også med andre samarbeidsparter. VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Studiesenter RKK Ytre Helgeland er organisert i henhold til kommunelovens 27. Styrets sammensetning Side 5 av 24

6 Sak 128/13 Samarbeidskommunenes ordførere danner styre for Studiesenter RKK Ytre Helgeland. Område for styrets virksomhet Styret vedtar budsjett, årsmelding/regnskap og strategisk plan. Avtalen har egen administrasjon med kontorsted i Sandnessjøen. Rådmannen, eller den rådmannen utpeker, i de samarbeidende kommunene danner et fagstyre. Fagstyret velger leder og nestleder for 2 år om gangen. Daglig leder, rådmennene i samarbeidskommunene og leder for styret har møte- og talerett i fagstyret. Fagorganisasjonene møter med en representant i styret og en representant i fagstyret med fulle rettigheter. Andre samarbeidsparter som det inngås midlertidige eller avgrensede avtaler med får møte-, tale- og forslagsrett i fagstyret. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal ha et administrasjonsutvalg bestående av leder og nestleder i styret og en representant fra fagorganisasjonene. Administrasjonsutvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom Studiesenter RKK Ytre Helgeland som arbeidsgiver og de ansatte. De ansattes representant velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for arbeidsgiver. Daglig leder fungerer som sekretær for styringsorganene og fører møteprotokoll. Utskrift av denne sendes de samarbeidende parter. Styringsorganene er vedtaksføre når alle medlemmene er innkalt, og når minst halvparten av styremedlemmene er representert. Vedtak gjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved valg og tilsettinger avgjøres stemmelikhet ved loddtrekning. Daglig leder tilsettes av styret. Leder og nestleder i styret forhandler leders lønn. Daglig leder tilsetter øvrig personale etter drøftinger med tillitsvalgte. Innskudd til virksomheten Lønns- og driftsutgifter ved Studiesenter RKK Ytre Helgelands virksomhet fordeles mellom samarbeidspartene etter følgende fordelingsnøkkel: 10 % av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 90 % fordeles etter folketall (fordelingsnøkkelen er fastlagt for valgperioden). Regnskap og revisjon utføres av kommunekassereren/revisjonen i kontorkommunen. Alle kommuner foretar halvårsviseinnbetalinger i forhold til godkjent budsjett. Eventuelt for mye betalt tilskudd tilbakeføres kommunen ved regnskapsavslutning. Kontorkommunen forskotterer driften av kontoret dersom dette er nødvendig. Daglig leder innehar anvisningsmyndighet. Regninger som gjelder leders utgifter anvises av kontorkommunens valgte representant i styret. Vedkommende har også anvisningsmyndighet i daglig leders fravær. Tvistemål om Studiesenter RKK Ytre Helgeland som måtte oppstå mellom partene, skal avgjøres ved voldgift av ei nemnd på 3 personer oppnevnt av eierne. Side 6 av 24

7 Sak 128/13 Endringer i avtalen kan foretas når mer enn halvparten av samarbeidspartene har godkjent styrets endringsforslag. Styret og kommunale myndigheter kan foreslå endring av regiongrenser. Myndighet til å ta opp lån m.m. Styret har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser utover det vedtatte nettodriftsbudsjettet. Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Samarbeidsavtalen mellom partene er bindende. Dersom en part ønsker å gå ut av samarbeidet, må det sendes skriftlig melding til styret og de samarbeidende parter med minst 2 - to års varsel. Fristen regnes fra 31. desember det året oppsigelsen finner sted. Vedlegg: Ny avtale Side 7 av 24

8 Sak 129/13 ELDRERÅD - REGLEMENT OG VALG AV MEDLEMMER Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 129/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Vedlagte forslag til reglement vedtas. Valg av representanter: Fra organisasjonene velges: Representant: Kirsti Lassen Sundlo Representant: Jarle Olsen Representant: Anton Antonsen Fra kommunestyret: Representant: Representant: Personlig vararepr.: Olga Larsen Personlig vararepr.: NN Personlig vararepr.: NN Personlig vararepr.: Personlig vararepr.: Rådet velger selv leder og nestleder. Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 6/13 å opprette eget eldreråd og eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette er en oppfølging av dette vedtaket. Vedlegg: Forslag til reglement for eldrerådet. Side 8 av 24

9 Sak 130/13 RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - REGLEMENT OG VALG AV MEDLEMMERE Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 130/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Vedlagte forslag til reglement vedtas. Valg av representanter: Fra organisasjonene: Representant: Nils Egil Rishaug Personlig vararepr.: Margit Hansen Representant: Elisabeth Trygvasson Personlig vararepr.: Marianne Botn Representant: Inga M. Nordahl-Salamonsen Personlig vararepr.: Oddvar Sjursen Fra kommunestyret: Representant: Representant: Personlig vararepr.: Personlig vararepr.: Kommunestyret skal også velge leder og nestleder i rådet. Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 6/13 å opprette eget eldreråd og eget råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Denne saken er en oppføling av dette vedtaket. Vedlegg: Forslag til reglement for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Side 9 av 24

10 Sak 131/13 GBNR 054/005 - SØKNAD OM REFUNDERING AV KOSTNADER VEDR. VANNFORSYNING Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: GBNR 054/005 Arkivsaksnr.: 13/977-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 131/13 Formannskapet Innstilling: Jon Tømmervik innvilges et tilskudd på inntil kr til finansiering av brønnboring etter tilfredsstillende drikkevann, for sitt bolighus i Tømmervika. Tilskuddet dekkes over kommunens næringsfond II, og utbetales på grunnlag av dokumentert utgifter Saksutredning: Jon Eriksen, søker om økonomisk støtte til boring etter drikkevann, til sin bolig i Tømmervika. Kostnadene med boring og fremføring av vann til boligen, opplyses å være kr Søkeren bor i et eldre våningshus, som til alle tider har hatt vannforsyning fra en bekk ovenfor huset. Når bekken har frosset til eller tørket bort, har han pumpet vann fra en vannkilde nedenfor huset. Begge løsningene har hatt preg av improvisasjon, og vannkvaliteten neppe den aller beste. Kommunen har tidligere gitt tilskudd til finansiering av boring etter drikkevann, i områder der det har vært problemer med å skaffe tilfredsstillende drikkevann..blant annet er det tidligere gitt tilskudd til brønnboring i dette området. Det er i dag mangel på boliger i kommunen, og mange som ønsker å tilflytte kommunen klarer ikke å skaffe seg bolig. Det er derfor viktig at vi klarer å opprettholde standarden på eldre boliger, slik at de også i fremtiden kan fungere som boligenheter. Her er blant annet tilgangen på tilfredsstillende vannkvalitet, en nødvendighet. Selv om det ikke er avsatt øremerkede midler til slike tiltak i årets budsjett, bør kommunen forsøke å finne midler til støtte dette tiltaket. Vedlegg: Side 10 av 24

11 Sak 132/13 ØKONOMISAMARBEID I HALD - ENDRING I UTGIFTSFORDELING Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 &10 Arkivsaksnr.: 13/991-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 132/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Leirfjord kommune vedtar nytt punkt 6 i eksisterende avtale gjeldende for fellesenheten for økonomifunksjoner og skatteinnkreving for kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. 2. Administrasjonssjefen tydeliggjør kommunens behov for tjenester i hht avtalen, og etablerer gode samarbeidsrutiner i fht dette. Saksutredning: Den interkommunale driftsenheten har vært i drift siden I sak 16/11, kommunestyremøte , ble avtalen om felles enhet for økonomifunksjoner og skatteinnkreving for HALD-kommunene vedtatt. I denne avtalen heter det bl a i punkt om utgiftsfordeling: Første driftsår fordeles tiskuddet fra deltakerkommunen ift den ressursmengde hver enkelt kommune bruker på de aktuelle funksjoner i driftsåret før etableringen. Fra og med fjerde driftsår fordeles kostnadene ift kommunenes innbyggertall pr 1. januar foregående år Dersom ikke annet er avtalt mellom kommunene justeres budsjettet i tråd med kommunal deflator. Ønske om andre endringer for neste budsjettår tas opp med de andre kommunene innen 1.september Dersom en skulle fulgt avtalen ville økningen for 2014 for Leirjord kommune vært kr ,- for Den 30.september 2013 ble det avholdt et møte mellom deltakerkommunen hvor det ble presentert forslag om nytt punkt i avtalen ny modell for utgiftsfordeling. Det er denne modellen som presenteres i denne saken. Begrunnelsen for ny modell for utgiftsfordeling har vært: En utgiftsdeling basert kun på folketall harmonerer ikke med inntektssystemet og begunstiger de mindre kommunene. Dette fordi fordeling av rammetilskudd er basert på at mindre kommuner får mer i rammetilskudd pr innbygger enn større kommuner. En sammenligning med andre tilsvarende interkommunale enheter viser at de fleste har en fast andel i bunnen og en resterende fordeling etter folketall. Forslaget til ny modell innebærer at 25% av utgiftene skal fordeles mellom kommunene med et likt beløp. Resterende 75% skal fordeles etter folketall. Side 11 av 24

12 Sak 132/13 Dette vil medføre en økning i årlige utgifter for Leirfjord kommune på kr ,- for Ved at et slikt forslag om endring i utgiftsfordeling presenteres, vil det være naturlig for kommunen å vurdere hva vi får av tjenester gjennom dette samarbeidet. Normalt vil 3/4 års drift være for kort tid til å gjøre ei slik vurdering, fordi det alltid vil være noen utfordringer knyttet til et slikt samarbeid i oppstarten, som vil kunne lukes bort, og ikke innebære en vedvarende situasjon. Administrasjonens vurdering så langt er at vi fortsatt har tro på at en felles økonomienhet styrker fagmiljøet, har bedre kompetanse og sårbarheten knyttet til enkeltpersoners tilstedeværelse/ kompetanse reduseres. Men det oppleves ikke at samarbeidet fungerer optimalt, spesielt fordi tjenesten er etablert langt unna, og at vi ikke kan - som før - ta en rask tur innom med små og store spørsmål. Dette er sannsynligvis innkjøringsproblemer som kan gjøres noe med. Det har også vært vanskelig å få økonomisjefens kompetanse tilgjengelig, spesielt i budsjettprosessen, hvor alle deltakerkommuner har samme behov på samme tid. Noe av dette skyldes nok at vi fra vår side ikke har vært god nok til å bestille det vi ønsker i god tid, og definere hvilket behov vi har og organisere dette samarbeidet. Med bakgrunn i dette innstilles på at ny utgiftsfordeling vedtas,, og at administrasjonssjefen tydeliggjør vårt behov for tjenester, samt etablerer gode samarbeidsrutiner for dette med økonomienheten. Vedlegg: Avtale om fellesenhet for økonomifunksjoner og skatteinnkreving mellom kommunen Herøy Alstahaug, Leirfjord og Dønna med nytt punkt 6. Side 12 av 24

13 Sak 133/13 BETALINGSSATSER OPPVEKST- OG KULTURETATEN 2014 Saksbehandler: Beate Skogsholm Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 133/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Nye betalingssatser og utleiepriser 2014, for Oppvekst- og kulturetaten, vedtas i tråd med framlagte vedlegg. Saksutredning: Historikk: Året 2012 ble OK-etaten bedt om å ha en større gjennomgang av prisene, og regulere disse på en formålstjenlig måte, og ikke utelukkende etter prosentsats. (sak 70/12, Kommunestyret den ) Årsaken til de endringer som da ble gjort, skyldtes at prisene var for høye og systemet slik at flere lag og foreninger ikke hadde økonomi til å leie hallen. Inntjeningen vi hadde var for det meste basert på arrangementer (ikke inntektsbringende). Vi øynet et håp om at flere ville leie hall og kantine dersom systemet ble annerledes og prisene lavere. For 2013 ser vi en økt inntekt. Om dette er en følge av prisendringene, eller tilfeldig, kan vi ikke si sikkert. Tilbakemeldingene fra brukere er positive og vi kan velge å se på de lave prisene som en årsak til økt utleie. Satsene for 2014: Inneværende år skal satsene reguleres opp med gjennomsnittlig 3%. Ok-etaten ønsker fortsatt å ha lave betalingssatser. Argumentene for dette er innlysende; helseperspektiv, uendret eller bedre økonomisk gevinst, økt bruk av lokaliteter, aktive innbyggere osv. Helse: I et samfunn hvor vi klart ser de helsemessige gevinster av aktivitet, setter vi folkehelseperspektivet høyt. Økt aktivitet i befolkninga vet vi har positiv innvirkning i forhold til både sykefravær og det psykiske helseperspektiv. Økonomi: Vi ser at vi ikke har tapt noe økonomisk på satsene for Med ei inntjening i 2012 pålydende ca , og for 2013 pålydende ca , kan vi antyde en tendens i positiv retning. Når vi da i tillegg vet at SIL håndball stod for 1/5 av beløpet i 2012, og bare har leid for kr i 2013, er økningen desto større blant lokale aktører.vi velger å tro at flere leier ved lave priser. Derfor vil dere finne at noen satser ikke er økt tilsvarende 3%, mens andre igjen er økt i tråd med konsumprisindeksen. Noen satser er i utg.pkt allerede så lave at en 3% økning kan forsvares. Kommentar til de ulike satsene som fremkommer i vedlegg. 1. utleie Leirfjordhallen; trening og turneringer. Timepris forblir uendret. 2. Leie av skytebane. Justeres opp med ca 3%, da årspris i utg.pkt er meget lav. 3. Kantine / kantinekjøkken Side 13 av 24

14 Sak 133/13 Ingen endring 4. Arrangementer i kommunal regi betaler ikke leie. Opprettholdes. 5. Arrangementer (ikke inntektsbringende): Ingen endring 6. Arrangement (inntektsbringende): Ingen endring Utleie stoler, bord og scene: Ingen endring A. Betalingssatser svømmehall: Ingen endring i år B. Trimrom, adgangskort Økt med ca 3% C. Betalingssatser Kulturskolen for AlLe. Disse er regulert med ca 3%. Likelydende satser gjelder også for Alstahaug kommune. D. Betalingssatser barnehage Departementets føringer tilsier at makspris er kr Vår sats økes dermed med kr 30.- E. Betalingssatser SFO I kommunestyremøte , sak 3/13, ble det vedtatt endring av betalingssats for skolefritidsordningen gjeldende fra Dette som en følge av feil grunnlag for betalingssats vedtatt i kommunestyret Alle satser SFO er justert opp med ca 3%. Imidlertid er kjøp av enkeltdag justert til kr Det er ønskelig med inngåelse av faste avtaler om plass i SFO, fremfor kjøp av enkeltdager. Dette gir en større forutsigbarhet for både barnet selv og SFO-enheten. Dersom det er mer lønnsomt for den enkelte bruker med kjøp av enkeltdager, kan dette gå på bekostning av fast avtale om skolefritidsordning. Vedlegg: Betalingssatser Oppvekst- og kultur 2014 Betalingssatser Oppvekst- og kultur 2013 Side 14 av 24

15 Sak 134/13 BETALINGSSATSER RESSURS- OG UTVIKLINGSETATEN Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommunestyre vedtar følgende gebyr og avgiftssatser for 2014: Vannavgift. Prisen på abonnementsavgift og forbruksavgift økes med 3 % for Tilkoplingsavgift for vann og avløp. Tilkoplingsavgift for vann og avløp økes med 3% for Der kommunens kostnader med fremføring av vann og avløp frem til tomtegrensen blir vesentlig større en det som dekkes av tilkoplingsavgiften, må overskytende kostnad dekkes av abonnenten. Feiing: Feieavgiften settes til kr mva. for Kloakkavgift. Prisen på kloakkavgift opprettholdes som for Renovasjonsavgift. SHMIL er et interkommunalt selskap som utfører renovasjonstjenesten for Leirfjord kommune. Selskapets representantskap vedtar hvilke priser abonnentene skal betale, men satsene må godkjennes av det enkelt kommunestyre. Med utgangspunkt i representantskapets forslag, vedtar Leirfjord kommunestyre følgende satser for Gebyrene øker med 2,9 % i forhold til satsene for 2013 Det kommunale tillegget økes fra kr. 90,- til kr for Husleie boliger som eies av kommunen. Husleien for de to leilighetene kommunen eier i Kirkelia økes fra kr ,- per måned, til kr per måned for Gebyrer på tjenester i hht. matrikkelloven. Tjenester utført i henhold til matrikkelloven økes med 3 % i forhold til prisene for For fradelinger i henhold til pkt 1.1.1, i budsjettvedtaket for 2011, settes en maks. pris per deling på kr ,-. Gebyrer på tjenester i hht. plan- og bygningsloven. Gebyrene legges på et tilnærmet likt nivå med våre nabokommune, og økes med 3 % i forhold til prisene for Kaiavgifter: Side 15 av 24

16 Sak 134/13 For 2014 fastsettes kaiavgiften til kr. 11,- per tonn, for det volum som lastes/losses over kommunale kai. Saksutredning: Som utgangspunkt vurderes regulering av alle gebyrer og avgifter i forhold til forventet kostnadsøkning for kommende driftsår. Vannavgift. Gebyrer for vann og avløp skal beregnes ut fra et selvkostnadsprinsipp, der abonnentene til sammen betaler en avgift som samlet dekker kommunens kostnader med produksjon av drikkevann. Det foreligger egne dataprogram med beregningsmetoder for å beregne kommunens kostnader med produksjon av drikkevann. Tilkoplingsavgift vann. Forutsetningene har vært at tilkoplingsavgiften skal dekke kommunens kostnader med å legge vann frem til tomtetrensene til det enkelte bolighus. Det har etter hvert vist seg at en del bolighus oppfores på steder der kommunens kostnader med fremføring av vann blir betydelig større enn det kommunen tar inn i tilkoplingsavgift. Disse merkostnadene bør fortrinnsvis dekkes av den som velger en tomt med ekstra dyre tilkoplingskostnader for vann og avløp. Feiing. Det er inngått avtale med Alstahaug kommune, der Alstahaug kommune påtar seg ansvaret for feiing og tilsyn for samtlige husstander i Leirfjord kommune. I henhold til avtalen skal det foretas to feiinger og ett tilsyn i løpet av en fireårsperiode. Tjenesten driftes ut fra selvkostprinsippet og beregnes av feietjenesten i Alstahaug. Avgiften faktureres årlig med like beløp. Kloakkavgift. Leirfjord kommune drifter i dag til sammen 6 avløpsanlegg for kloakk. To av ledningsanleggene føres i sjøen via en felles slamavskiller (Bardal og Leland). For de øvrige anleggene har hver eiendom egen slamavskiller, der avløp fra kummen ledes i sjøen ( Helgeland hotell, Leines boligfelt, Baklund boligfelt, Løkvika boligfelt). Alle anleggene er godkjent i forhold til forurensningsloven. Tjenesten driftes ut fra selvkostprinsippet. Slambehandlingsavgift. Det foretas kommunal tømming av private slamkummer for samtlige husstander i kommunen annet hvert år. Kommunale slamkummer i tilknytning til de kommunale klakkanleggene tømmes hvert år. Det foretas ordinær tømming av alle private slamkummer i Renovasjonsavgifter. Det er vedtatt tvungen renovasjon i Leirfjord kommune. Kommunal renovasjon utføres av det interkommunale renovasjonsselskapet SHMIL. Selskapets generalforsamling vedtar et forslag til prisjustering av de ulike gebyr, men forslaget må vedtas av det enkelte kommunestyre.. Den enkelte kommune tar i tillegg et eget gebyr per abonnent, for de tjenester kommunen utfører som førstelinjetjeneste. Husleie boliger som eies av kommunen. Leirfjord kommune eier to leiligheter i en tomannsbolig i Kirkelia.. Husleia var i 2013 kr ,- per mnd, per leilighet. Det tilrådes at husleien økes til kr per måned fra 01.0l.14. Side 16 av 24

17 Sak 134/13 Gebyrer for behandling etter matrikkelloven og PBL. Det ble vedtatt ny matrikkellov med virkning fra På bakgrunn av loven ble det for 2011 utarbeidet nye satser for opprettelse av nye eiendommer. Det foreslås at gebyrsatsene for 2014 økes med 3 %, i forhold til prisene i Vedlegg: Vannavgifter 2013 Kloakkavgifter 2013 Renovasjonsavgifter 2013 Byggegebyr etter plan- og bygningslov 2013 Gebyrer etter matrikkelloven, for 2013 Side 17 av 24

18 Sak 135/13 GEBYRREGULATIV HELSE- OG SOSIALETATEN 2014 Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 13/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 135/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Betalingssatser for hjemmehjelp(praktisk bistand), trygghetsalarm og middag endres ikke i Unntak for betalingssats for hjemmehjelp for mottakere med inntekt under 2G, der en tar høyeste tillatte sats i henhold til forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester. For korttids-/dag-/nattopphold ved institusjon tar en også høyeste tillatte sats i henhold til samme forskrift. Saksutredning: En har endret betalingssatsene både i 2012 og 2013 for omsorgstjenester. Når det gjelder både middag og hjemmehjelp ligger en så pass høyt at en kan risikere å miste kunder ved prisøkning. En prisøkning i tråd med konsumprisindeksens utvikling vil gi marginale inntektsøkninger. Endringer i forskrift om egenandel for helse og omsorgstjenester foreligger ikke før ultimo desember/primo januar. Dette lar seg derfor ikke tallfeste. Vedlegg: Side 18 av 24

19 Sak 136/13 ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN LEIRFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/562-8 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: ÅRSBUDSJETT 2014: 1. Kommunestyret vedtar budsjett for 2014 med sum driftsutgifter kr ,- og sum drifts inntekter på kr ,- 2. Kommunestyret vedtar slik fordeling av nettorammer for 2014: Rammeområde 1- Sentraladministrasjonen : ,- Rammeområde 2 oppvekst og kultur etaten : ,- Rammeområde 3 helse og sosialetaten : ,- Rammeområde 4 ressurs og utviklingsetaten: ,- Rammeområde 8 Finans og fellesutgifter : ,- INVESTERING: 3. Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet for 2014 med en total investering på ,-, finansiert med et låneopptak på ,-. ØKONOMIPLAN. 4. Kommunestyret vedtar økonomiplan for SKATT: 5. Skatt på inntekt og formue utskrives for 2014 etter de maksimale satser som Stortinget vedtar. EIENDOMSKATT: 6. I medhold av eiendomskatteloven 3 og 4 videreføres i 2014 utskriving av eiendomskatt på verk og bruk. I tillegg videreføres eiendomskatt i resterende del av kommunen. Eiendomskatt er 7 promille for hele kommunen, med unntak av boliger og fritidseiendommer som skal ha en promillesats på 5,5. 7. I medhold av eiendomsskattelovens 7 bokstav b fritas bygninger som har hostirisk verdi for Eiendomskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomskattelovens 7 bokstav c i 10 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. 8. Med hjemmel i eiendomskattelovens 7 a fritas Lysam AS og Leirfjord boligstiftelse for eiendomskatt for Eiendomskatten skal betale si 2 terminer: og Ved taksering og utskriving av eiendomskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattetakster. Siste alminnelige taksering for verk og bruk skal gjelde frem til eiendomskattelovens 8 trer i kraft. Saksutredning: Side 19 av 24

20 Sak 136/13 Administrasjonssjefen viser til vedlagte forslag til budsjett for 2014 og økonomiplanen for Årsbudsjettet for 2014 er første år i økonomiplanen. De økonomiske utfordringene med budsjett for 2014 og økonomiplan har vært presentert i formannskapet samt på arbeidsmøte med kommunestyre Det vil bli avviklet møter i barne- og ungdomsråd, rådet for funksjonshemmede og AMU for uttalelser til budsjettforslaget og disse vil ettersendes, så snart de foreligger. Utgangspunktet for utarbeidelse av budsjett for 2014 og økonomiplan for er gjeldende økonomiplan for Administrasjonen har utarbeidet et konsekvensjustert budsjett som danner utgangspunktet for det nye budsjettforslaget. Konsekvensjustert budsjett viser en underdekning på kr ,- Årsaken er sammensatt, men økning i lønn, pensjon og faste kostnader er hovedårsak. Sagt på en annen måte så mangler kommunen vel 1,8 mill kr for å opprettholde den driften vi har i dag. Foreslåtte investeringene i administrasjonssjefens innstilling vil gi en økning i renter og avdrag med kr ,- i 2014, ,- i 2015, ,- i 2016 og 93328,- i 2017 I tillegg kommer driftstiltakene. Mange av driftsenhetene i kommunen melder om behov både på bemanning, inventar/utstyr og andre områder. Dette er behov og ønsker som blir vurdert men som oftest ikke når opp i prioritering, pga kommunens stramme økonomi og fokus har vært på å klare å opprettholde eksisterende drift. Administrasjonssjefen legger også i år frem et svært stramt budsjettforslag. Kommunal og regionaldepartementets anbefaling er at kommunene skal budsjettere med ca. 3% overskudd noe som for Leirfjord kommunes del ville tilsvare 6-7 millioner hvert år. Heller ikke i år har administrasjonssjefen sett seg i stand til å legge frem et slikt forslag til formannskapet. Et slikt overskudd kunne vært brukt til fondsavsetninger og redusert fremtidige låneopptak. Det er fortsatt slik at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Det er pga den lave renten, økt skatteinngang og forslag om økning av eiendomskatt at kommunen kan opprettholde det høye driftsnivået den gjør i dag. Det bør i 2014 gjennomføres en total gjennomgang av driften, spesielt med fokus på kommunens kjerneoppgaver, intern fordeling av nåværende og fremtidige oppgaver, interkommunalt samarbeid samt vurdere strukturer både på tjenester og organisasjon, for eksempel skoler/ barnehager og ledelsesstruktur. Her kan KOSTRA tall være et godt verktøy, for å jamføre oss med sammenlignbare kommuner, og evt hente gode ideer til kvalitativt god oppgaveløsning. Fokus må være på å etablere en god organisasjon som kan håndtere både nåværende og fremtidige utfordringer på en god måte, og sikre gode tjenester for innbyggerne. Det har i flere år vært en høy takt på investeringer i kommunen. Denne takten bør nå roes noe ned og forslag til investeringsbudsjett bærer preg av dette Det foreslås låneopptak for kr ,- i fireårsperioden. Av de større investeringsbehovene kan her nevnes: - Utvide med avdeling 4 i Leland barnehage. - For å utvikle Leines industriområde er det naturlig at kommunen tar en aktiv rolle og det forelås å sette av midler til infrastruktur både 2014 og Ekstraordinært veivedlikehold. - Oppgradering IKT helse, skole og sentraladministrasjonen - Skilting av veier - Skilting av kommunehus Forutsetninger for budsjettet: Side 20 av 24

21 Sak 136/13 Innbyggertilskudd: Inntektssystemet legger til grunn innbyggertallet pr På det tidspunktet hadde Leirfjord innbyggere. Det er det høyeste innbyggertallet på 9 år og er en økning på 20 første halvdel av Det er budsjettert med en økning i innbyggertallet i økonomiplanperioden med 10 i 2014, 35 i 2015 og 50 i 2016./2017. Rente: Det er lagt inn en økning på 0,25% i 2014, 0,5% i øvrige år. Lønn og pensjon: Det er særlig innen lønn og pensjon at kostnadene skyter i været. Fra 2013 til 2014 øker lønnspostene med ,- Pensjon er økte med hele 11%. Skatt: Leirfjord kommune har en økning i skattinngang og anslaget for 2013 er økt med 0,5 mill. En gjennomgang av noen år bakover viser i hovedsak en årlig økning i skatteinngang og det er budsjettert med en årlig økning i skatteanslaget i forhold til prognosemodellen til KS med: ,-. Prisstigning: Forbrukspostene er justert for prisstigning med 1% pr år i hele økonomiplanperioden. Eiendomsskatt: Det er i forslag til budsjett lagt inn en økning fra 3,5 til 5,5 promille for boliger og fritidseiendommer i Dette er også videreført i hele perioden, men uten videre økning utove dette.. Investeringsmoms: I likhet med budsjett for 2013 er hele investeringsmomsen foreslått brukt til å redusere låneopptak. Dvs. den er ikke foreslått brukt i driften. Det ble i 2013 brukt ,- av rentene fra ansvarlig lån til Helgelandskraft direkte i driftsbudsjettet for å saldere dette. Fom 2014 er disse nå blitt brukt for å redusere låneopptak på investeringsbudsjettet som tidligere år. Det er anledning til å bruke rentene i driften, men da det vil være med å holde aktivitetsnivået kunstig høyt fraråder administrasjonssjefen prinsipielt dette.. Investeringer 2013: De foreslåtte investeringene i økonomiplanperioden er vesentlig lavere enn det som fremkommer i gjeldende økonomiplan. Det foreslås investeringer på kr., ,-- i Dette er foreslått finansiert med låneopptak på kr ,-. Resten er finansiert med momskompensasjon, avdrag fra HelgelandsKraft samt salg av kommunens leiligheter. Salg av eiendom: Det er foreslått salg av kommunens leiligheter i Leland borettslag til Boligstiftelsen. Et foreløpig anslag her er ,-. Det forutsetter selvsagt en taksering av leilighetene før et salg. Det er i tillegg budsjettert med salg av Sørlandet skole og videresalg av industriområdet på Leines. Investeringer i økonomiplanperioden: Det er totalt for årene foreslått investeringer på ,- hvorav ,- - er finansiert med lån. Totalt i perioden er det budsjettert med avdrag på Fond: Totalt er det i 2014 budsjettert med en fondsavsetning på kr ,-,-og bruk av fond på ,- Administrasjonssjefen foreslår også i år bruk av fond til driften.med ca ,-. Skjønnsmidler: Ordinært skjønn har de siste årene variert fra ,- til ,-. I økonomiplanperioden er dette lagt inn med Rammeområde 1 Sentraladministrasjonen Totalt for rammeområdet er det budsjettert med en nettoutgift på kr ,-. Ut over det som ligger i tallmateriale og kommentarer til enkelte budsjettposter og tiltak, knyttes det følgende kommentarer til rammeområdet: Side 21 av 24

22 Sak 136/13 Drifts- og investeringstiltak: Det vises til egen liste med forklaringer over foreslåtte drifts- og investeringstiltak. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at budsjettforslag fra Kirkelig fellesråd ble levert kommunen ; etter at rådmannen hadde ferdigstilt sine budsjettrapporter. Budsjettet for 2014 som ble vedtatt av fellesrådet i sak 15/13 har en ramme på kr ,-. I 2013 har Leirfjord kommune budsjettert med kr ,- i tilskudd til Leirfjord Kirkelig Fellesråd. En økning på 3% tilsvarer ca kr ,- og dette beløpet er nå lagt inn som tiltak i Arena, men er ikke tatt med i rådmannens budsjettforslag og framgår heller ikke i liste over valgte tiltak. Ut over tilskuddet som kommunen bevilger til fellesrådet, dekker kommunen utgifter i henhold til tjenesteytingsavtalen til blant annet forsikringer, husleie og strøm som for 2013 utgjør ca kr ,-. Ansvar 1210-Økonomi og lønnsavdelingen Økonomi- og skatteoppkreverfunksjonen ble overført til Alstahaug kommune fra For 2014 er nettoutgift på ansvarsområdet kr ,-, mot kr ,- i Det er da tatt hensyn til økte utgifter for Leirfjord kommune i forbindelse med endring av modell for utgiftsfordeling mellom kommunene, jfr egen sak til formannskap/kommunestyre. Næringskontor 2014 ser ut til å bli et avgjørende år i forhold til avklaring av bruk av næringsareal på Leines og på Leinesodden. Det er derfor av avgjørende betydning og få en god kommunal infrastruktur rundt disse områdende. Prosjektering og regulering av ny vei ned til industriområdet på Leines bør være ferdig i løpet Våren 2014 vil kommunestyret får fremlagt felles strategisk næringsplan for kommunene i Hald + Vefsn. Næringsplanen vil gi grunnlag for en diskusjon om hvordan vi organiserer næringsarbeid i kommunen og i vår region. Foreslåtte tiltak i planen og finansiering av tiltak vil administrasjonen komme tilbake til i budsjett og økonomiplan for Rammeområde 2 oppvekst og kultur Administrasjon, ungdomsarbeid og voksenopplæring. Ingen store endringer i budsjett for ok-kontoret. Det er foreslått økning til tiltak innen barneog ungdomsarbeid for b.la. til å gjennomføre ungdommens kulturmønstring og til deltakelse fra BUR på diverse kurs og seminarer for ungdom. Pr. i dag vet vi ikke hvordan utfordringa med ungdomsklubblokaler skal løses. Voksenopplæringa er foreslått videreført som i dag med en liten gruppe i Leirfjord og kjøp av norskopplæring i Alstahaug. Økonomisk er dette den gunstigste løsningen da vi med opprettelse av 2 nye stillinger i Leirfjord. Grunnskoleopplæring i Leirfjord vil koste mye mer enn det vi betaler til Alstahaug. Grunnskole. Det er lagt opp til en videreføring av dagens skolestruktur. Leirfjord barne- og ungdomsskole har fått flere barn med spesielle behov, og trenger den personalmengden som skolen har pr. i dag. Utgiftene til skoleskyss er i 2013 underbudsjettert og er økt opp til reelt nivå. En vil i 2014 få full effekt av at fylkeskommunen kjøper mindre tjenester av Leirfjord kommune. Tverlandet skole har over år utmerket seg i forhold til entreprenørskap. Det er derfor foreslått tiltak for å styrke skolens mulighet for videre satsing på dette feltet. Ulvang skole er videreført på dagens nivå. Økning på fellesområde kommer av økt tilskudd til PPT. og oppjustering til reell utgift på fosterhjemsplasserte barn. Side 22 av 24

23 Sak 136/13 Barnehage. Kommunen står overfor utfordringer med å skaffe nye barnehageplasser det kommende året. Det legges opp til videre drift av utvidet barnehage på Ulvang, 4 avdelinger på Leland, 3 avdelinger på Leines og drift på Tverlandet fram til 1.august. Med dette driftsnivået vil en mangle plass til alle barn med rettigheter fra 1.august Det er startet en prosess som skal munne ut i en barnehageplan for kommende år. Fjerning av barnehagekonsulentstillingen har bl a medført utfordringer med å få denen prosessen i gang. Planen er sannsynligvis ferdigstilt i løpet av februar I denne planen vil aktuelle løsninger skisseres men det er lagt inn tiltak med kostnad på videre drift ved Tverlandet barnehage og kostnad ved en ny avdeling (i tiltaksoppsettet lagt til Ulvang barnehage, men kan plasseres hvor som helst uten at det endrer kostnadsbildet). Disse to tiltakene vil kunne løse plassbehovet pr. 1.august. F Nedleggelse av Tverlandet barnehage vil også kunne gi utfordringer i forhold til SFO- tilbud. Friluftsavdelinga ved Leines barnehage vil koste ekstra dersom det skal framstå som noe annet enn en vanlig barnehageavdeling. Dette er lagt inn som nytt tiltak. Kultur. Kulturkonsulentstillinga er redusert med 20% fra 80%. I tillegg ligger det inne en ytterligere reduksjon på 20% som selges til Kulturskolen fram til 1.august Det er lagt opp til en harmonisering av tilskuddet til Leirfjordstrykerne mellom Alstahaug og Leirfjord, slik at begge kommunene yter like mye. For å kunne ha utleie av hall/treningsrom i helgene burde det vært en bakvakt i fht bla a problematikk rundt låser som ikke virker som de skal.. Dette er ikke funnet plass til i administrasjonssjefens budsjettforslag, og det må ses på hvor mye helgeutleie vi da kan ha. Det er ellers lagt inn en økning på kjøp av utstyr til treningsrommet. Uten funksjonelt utstyr, vil vi miste inntektene fra de som benytter treningsrommet. Rammeområde 3- helse og sosial Generelt Konsekvensjustert budsjett viser en netto økning på vel 2,9 millioner kroner i forhold til budsjett I dette ligger en økning på kr ,- til kommunal medfinansiering/ Samhandlingsreformen, knapt 1,5 million i økte kostnader til lønn/pensjon og ca 1,4 million som følge av vedtak fattet i løpet av Dette gir at det i konsekvensjustert budsjett er foretatt noen justeringer i form av reduserte utgifter eller økte inntekter. De største endringene kommenteres i punktene under. Samhandlingsreform Á konto-beløp høsten 2013 er ,- per måned. En fikk økning fra og med august måned I budsjettet er det dette á konto-beløpet som er lagt inn. Sosialkontor/NAV Post Tilskudd krisesenter er økt til ,- i Det er ellers redusert i overføringer mellom flyktningkontor og sosialkontor, men samtidig er utgiftene flyttet til flyktningkontor. Flyktningkontor Det er redusert i overføringer mellom flyktningkontor og sosialkontor, men samtidig er utgiftene flyttet til flyktningkontor. Inntektene for 2014 øker mer enn utgiftene, slik at overskuddet for drift av flyktningkontoret isolert sett øker i Sykehjem Side 23 av 24

24 Sak 136/13 Post Oppholdsbetaling klienter er økt med ,- i tråd med forventet inntekt. Hjemmebasert omsorg Drift av dagsentertilbud for demente er i tråd med vedtak - lagt inn som permanent tiltak. Stilling som leder ved hjemmebasert omsorg er lagt inn i tråd med vedtak. Helsetjenesten 40 % stilling som helsesekretær er lagt inn i konsekvensjustert budsjett, men er gjennom tiltak foreslått fjernet. Stilling som ruskonsulent (50 %) ligger inne i konsekvensjustert budsjett, men er gjennom tiltak foreslått fjernet. Barnevern Barnevernets budsjett er foreslått økt gjennom to tiltak, som følge av flere barn under omsorg. En fikk i ,- i skjønnsmidler som ble budsjettert på ansvar 3163 Barnevern. For 2014 har en fått ,-, men dette ligger budsjettert på ansvar 8040 Rammetilskudd. Rammeområde 4 Resurs og utvikling Administrasjonens budsjettforslag for 2014, er svært stramt. En har tatt sikte på å opprettholde fjorårets driftsnivå innenfor vann, avløp og bygningsvedlikehold. Vi har også forsøkt å heve nivået på sommervedlikehold av veier, til det vedlikeholdsnivået vi har ligget på de siste årene. Dette har vi ikke klart, og administrasjonens budsjettforlag ligger ca. kr lavere enn det reelle forbruk, de senere år. Den stramme budsjetteringen har gitt som konsekvens at uteavdelinga reduseres med et halvt årsverk fra 2014, og en rekke tilskuddsposter til ulike formål, foreslås fjernet fra driftsåret Vedlegg: Administrasjonssjefens innstilling Budsjett 2014 drift og investering Administrasjonssjefens innstilling Økonomiplan Utrykket vedlegg: Tiltak med forklaringer drift og investering Side 24 av 24