LANDSMØTEHEFTE 8: MILJØPOLITIKK OPPLÆRING OG UTDANNING INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LANDSMØTEHEFTE 8: MILJØPOLITIKK OPPLÆRING OG UTDANNING INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET"

Transkript

1 LANDSMØTEHEFTE 8: MILJØPOLITIKK OPPLÆRING OG UTDANNING INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET

2 2 Innholdsfortegnelse 4. MILJØPOLITIKK FORSKNING OG UTVIKLING FORSKNING OG UTVIKLING FOR KLIMA OG NÆRINGSLIV VERDIKJEDEN SKOG- OG TRE OPPLÆRING OG UTDANNING FAGOPPLÆRING YRKESUTDANNING LÆRLINGORDNING FAGSKOLEN ETTER- OG VIDEREUTDANNING OG VOKSNES MULIGHETER ANDRE FORSLAG VEDR. FAGOPPLÆRING INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET NORSK FOLKEHJELP ANDRE FORSLAG VEDR. INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET... 55

3 3 4. Miljøpolitikk 4.1 Forskning og utvikling F-4001 Avd Søre Sunnmøre Forsking. Fellesforbundet skal arbeide for at det over stasbudsjettet vert avsett betydelig større midlar enn i dag til forsking og utvikling. Samtidig må meir av forskinga og utviklinga flyttes ut til bedriftene, dette vil styrke norsk industri og være med på å trygge norske arbeidsplassar. F-4002 Avd Sandnes og Omegn Fellesforbundet skal arbeide for produktivitetsfremmende tiltak, og for å styrke kompetanseheving og teknologisk utvikling i Norge, herunder utvikling av nye, grønnere industriarbeidsplasser. F-4003 Avd Glåmdal Fagforening Vi krever at Fellesforbundet jobber for at LO må tre ut av styret til LEAN-Norge LEAN. At LO sitter i styret for LEAN er med å gi legitimitet til prosjektet. Lean fører til forbigåelse av Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. Kvasimedbestemmelse er et godt ord for å beskrive "innspillene" man blir bedt om å komme med Oppsummering: Det er forslag fra avd. 29, 44 og 647. Forslagene går ut på at forbundet skal arbeide for at det blir avsatt betydelig større midler over Statsbudsjettet enn i dag til forskning og utvikling (FoU), at mer av FoUen flyttes ut til bedriftene, at forbundet skal arbeide for produktivitetsfremmende tiltak, kompetanseheving og teknologisk utvikling i Norge. Et av forslaget krever at forbundet skal jobbe for at LO trekker seg ut av styret til LEAN-Norge. Representantskapets vurdering: Representantskapet viser til avsnitt 82, pkt. 5 i forbundets prinsipprogram, hvor det heter; "At det legges til rette for satsing på forskning og utvikling for å fremme vekst i norsk industri og næringsliv. Representantskapet viser også til LOs handlingsprogram, hvor det heter at; "Forskning og utvikling og etter- og videreutdanning er avgjørende for å utvikle ny teknologi og forbedre teknologiske løsninger. På den måten kan vi utvikle nye produkter og mer effektive produksjonsmåter som kan bidra til å bedre norsk konkurranseevne og løse globale klimautfordringer."

4 4 Representantskapets utgangspunkt og mål for forskningspolitikken er at forskning er et viktig element for innovasjon, som fremmer verdiskaping og bidrar til å skape gode og fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge. Norge er et lite land med en åpen økonomi i en stor verden med økende grad av globalisering, hvor produksjon av varer og tjenester i stadig større grad blir utsatt for internasjonal konkurranse. Globalisering i ytterste forstand handler om å produsere varer og tjenester der det ligger best til rette for å gjøre det, enten det er naturgitt, økonomisk, kompetansemessig eller miljømessig. Med utgangspunkt i denne erkjennelsen mener representantskapet at vi derfor må satse på næringer hvor vi i Norge har særlige forutsetninger og fortrinn. Norge er i tillegg et velferdssamfunn med et høyt kostnads- og lønnsnivå. Da må vi sørge for å ha næringer i Norge som kan bære sysselsetting med et lønnsnivå som et høykostland og velferdssamfunn som det norske forutsetter. For representantskapet innebærer dette at vi ikke kan konkurrere globalt på timekost alene, men gjennom høy produktivitet og et høyest mulig kunnskapsinnhold i våre produkter og tjenester. Representantskapet viser til at resultatene fra det store forskningsprosjektet "Et kunnskapsbasert Norge" viser at det er innenfor bl.a. olje- og gassrelatert virksomhet, maritim, fornybar energi og sjømat, hvor Norge har ledende internasjonalt konkurransedyktige næringsklynger med kompetanse i hele verdikjeder. Et annet viktig funn i prosjektet er at nytt næringsliv langt på vei vokser frem fra gammelt næringsliv, tilsatt ny kunnskap i møte med nye markedsmuligheter. De gamle næringsklyngene synes ikke å representere noen innlåsing i gammelt næringsliv. Det er snarere slik at disse næringene også har hatt den største omstillingstakten. Den norske modellen med likeverdig dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er etter representantskapets oppfatning et premiss for å lykkes og er vårt fremste konkurransefortrinn i utviklingen av fremtidens kunnskapsbaserte industri og næringsliv. Høy produktivitet gjør at vi kan ha et høyere lønnsnivå og bedre velferdsordninger enn vi ellers kunne hatt. Høy levestandard og gode velferdsordninger forutsetter at alle er med og bidrar etter evne, og at den samlede produksjon er godt og effektivt organisert. Norge kan de siste tiårene vise til god økonomisk vekst og høy plassering på en rekke internasjonale konkurranseevneindekser. Dette er en bekreftelse på at det er en kobling mellom økonomisk vekst, systemer for lønnsdannelse, gode velferdsordninger og partenes medbestemmelse på både bedrifts- og samfunnsnivå. Høye lønninger og gode velferdsordninger er dessuten viktige forutsetninger for at næringslivet velger strategier basert på innovasjon og produktivitet. Et viktig nøkkelord her er omstillingsevne. Avd. 647 krever at forbundet skal jobbe for at LO trer ut av styret til LEAN- Norge. Representantskapet mener at deltakelse og medvirkning i partsammensatte utvalg og trepartssamarbeid generelt er svært nyttig, viktig og en del av den norske modellen. Når internasjonale trender i organisasjon og ledelse skal implementeres i bedrifter i Norge er det imidlertid viktig at de oversettes og tilpasses den norske modellen. Representantskapet forutsetter at deltakelse i LEAN ikke medfører forbigåelse av arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. Representantskapet vil fremheve at nettopp samspillet mellom fagarbeider,

5 5 funksjonær og ledelse på den enkelte bedrift og spesielt i næringsklynger hvor Norge har kompetansefortrinn i komplette verdikjeder har gitt bedre resultater sammenliknet med andre land. Denne arbeidslivskulturen hvor erfaringsbasert kompetanse spiller en stor rolle har gitt norsk næringsliv mer innovasjons- og utviklingsevne enn målinger av de midlene som årlig brukes på forskning og utvikling skulle tilsi. Norske fagarbeidere har høy kompetanse og tradisjon for å kunne arbeide selvstendig. De sier i fra når de ser at noe kan gjøres annerledes og bedre. I andre arbeidslivskulturer er det gjerne vanntette skott mellom leddene og nivåene i produksjonsprosessen. I et høykostland som Norge er produksjonsleddet særlig (konkurranse-) utsatt. Representantskapet vil fremmheve at uten produksjon blir det heller ingen innovasjon. For å styrke vår innovasjons- og konkurranseevne fremover mener representantskapet at vi, i enda større grad enn vi har klart til nå, må evne å kople den høye erfaringsbaserte kompetansen vi har med mer forskning ute i bedriftene. Næringsrettet forskning må vektes høyere og Norge må prioritere og spisse innsatsen på utvalgte strategiske næringer for å styrke kunnskap og kompetanse innenfor områder hvor vi har ledende posisjoner i dag. Hovedvekten av nye innovasjoner fremover vil etter representantskapets syn være relatert til reduksjon av klimagassutslipp eller andre miljøforbedringer i produksjonsprosesser eller produkter i allerede eksisterende næringer. På den måten vil det føre til utvikling av grønnere industriarbeidsplasser. For øvrig vises det til kap. 4.2 om forskning og utvikling for klima og næringsliv. I-4004 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Representanskapet foreslår følgende endring i prinsipprogrammet, avsnitt 13: Etter siste punktum skal det i tillegg stå: Den norske modellen, forutsatt at det er likeverdig dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, gir oss et godt utgangspunkt som vi må evne å utnytte og videreutvikle. Det foreslås endring av avsnitt 81, slik at det blir lydende: Den norske modellen med likeverdig dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, er et viktig fortrinn for å utvikle et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv. Sammenhengen mellom økonomisk vekst, systemer for lønnsdannelse, gode velferdsordninger og partenes medbestemmelse på bedrifts- og samfunnsnivå gir god omstillingsevne og fremmer produktivitet. Gjennom å utnytte og videreutvikle våre fortrinn med en sterk produksjons- og fagkompetanse kan forskning og utvikling bidra til å styrke norsk konkurranseevne. Og at det tas inn et nytt kulepunkt (6) i avsnitt 82: At den norske modellen, med likeverdig dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, er et viktig konkurransefortrinn i norsk næringsliv

6 6 Intensjonen i forslaget fra avd. 29 om at forbundet skal arbeide for at det avsettes større midler over Statsbudsjettet til forskning og utvikling tiltres og anses dekket av forbundets løpende arbeid. Intensjonen i de øvrige deler av forslaget og intensjonen i forslaget fra avd. 44 tiltres og anses dekket i representantskapets forslag til endring i prinsipprogrammet. Forslaget fra avd. 647 tiltres ikke. 4.2 Forskning og utvikling for klima og næringsliv F-4005 Avd. 2 - Fredrikstad Fagforening Fellesforbundet må gå i fronten for opprettelsen av flere miljøarbeidsplasser. Vi må tenke nytt i Norge, og være med på å utvikle nye og mer miljøvennlige jobber i vårt samfunn. F-4006 Avd. 5 Fellesforbundet Skip - Fergeflåten: Den Norske fergeflåten må fornyes. Norge er en maritim stormakt og har verdensledende kompetanse innen nye konsepter med lave eller ingen utslipp (naturgass, batteri og brenselsceller). Maritim miljøteknologi kan bli en viktig eksportvare for Norge i framtiden. Teknologiske gjennombrudd på disse områdene bidrar direkte til utslippsreduksjoner utenfor kvotepliktig sektor i tråd med vedtatt norsk klimapolitikk. Det bør derfor etableres en helhetlig finansieringsordning for utvikling av miljøvennlige skip og det må stilles krav til lavutslippsløsninger ved fremtidige ferganbud. Fellesforbundet skal: arbeide aktivt i landsmøteperioden for fornying av den Norske fergeflåten. arbeide for at det etableres en helhetlig finansieringsordning for utvikling av miljøvennlige skip. arbeide for at fornyingen av fergeflåten blir et god referansepunkt for eksport av norsk maritim miljøteknologi. F-4007 Avd Raufoss Jern og Metall Uttalelse om klima Klimaet trues av en temperaturøkning som kan gi store negative konsekvenser for oss og våre etterkommere. Norge må være i forkant i utvikling og bruk av alternative energikilder og smarte løsninger for å redusere energibruk. Industrien har bidratt med en del tiltak, noen store som har bidratt betydelig, andre er små, men som i sum har bidratt bra. Organisasjonen må være en pådriver for at dette arbeidet fortsetter. Forskning og investering i ny teknologi bidrar til nye arbeidsplasser, og disse arbeidsplassene må skapes i Norge. Oppgradering av linjenett, samt

7 7 energireduksjon i offentlige og private bygg er eksempler på tiltak som gir arbeid lokalt. Det må forskes videre på nye og smarte fornybare energikilder for å skape framtidige arbeidsplasser. Norge ligger langt framme teknologisk, har høyt utdannelsesnivå, og har enorme mengder statlig og privat kapital som kan investeres i forskning og utvikling av smarte klimavennlige løsninger. Vi må være pådrivere for at slik utvikling og produksjon av framtidens energiteknologi skjer i Norge, slik at dette styrker norsk industri og sikrer arbeid for våre medlemmer framover. F-4008 Avd Søre Sunnmøre Samferdsel. Situasjonen for enkelte ferjesamband i Møre & Romsdal er av ein slik karakter at det grensar til det uhaldbare både for næringslivet og private. Bare på eit samband, Hareid-Sulesund, stod det i januar att bilar. På årsbasis vil det bety nærare bilar. Dette på grunn av gammalt og utslite ferjemateriell og underkapasitet. Fellesforbundet skal derfor arbeide for at det over statsbudsjettet vert avsett langt større midlar til fornying av ferjene langs kysten, og til ekstra ferjer i samband som for eksempel Hareid-Sulesund. Fornyinga må fortrinnsvis verte med gassdrivne eller batteridrivne ferjer. Norsk verftsnæring er i verdstoppen når det gjelder kompetanse på gassteknologi og bør derfor stå godt rusta til å ta på seg oppgåva med å bygge disse ferjene. Vi kan dermed oppnå både fornying av ferjer, mulig sikring av arbeidsplassar ved verfta og ikkje minst store miljømessige fordelar. F-4009 Avd. 30 Drammen og omegn Miljøovervåkning. Vi krever at Norge utvikler og tar i bruk teknologi som kan overvåke og varsle forurensning offshore tidligst mulig. Dette gjelder forurensning fra båter, oljeinstallasjoner og etc. Dette er av avgjørende betydning nå som polhavet er isfritt og handelsrutene går over polpunktet samt oljeboring i Barentshavet. Dette vil øke muligheten for miljøeksponering i sårbare miljøer. F-4010 Avd Nordre Nordland og Sør-Troms Forskning på fornybar energi Det må iverksettes en betydelig økning i arbeidet med forskning og utvikling av alternative arbeidsplasser til erstatning for de eksisterende petroleumsrelaterte energikildene vi i dag benytter. Det er viktig for fortsatt utvikling av næringslivet og samfunnet for øvrig.mange interessante arbeidsplasser kan det også skape.

8 8 Utviklingen og utvinningen av petroleumsressursene har i mange tiår tilført det norske samfunn betydelige økonomiske ressurser. Denne utviklingen har bl.a. hatt en avgjørende betydning for den teknologiske utviklingen av næringslivet og samfunnet for øvrig. Det er ressurser som i all hovedsak er benyttet til å utvikle Norge fra et av Europas fattigste samfunn til å bli et av verdens beste samfunn å bo i. For å videreutvikle dagens samfunn er det viktig at vi utnytter våre naturgitte fordeler, herunder høste av det naturen kan gi-også for prtroleumsrelaterte næringer. Likevel, petroleumsressursene er en ikke fornybar ressurs. De påviste ressursene vil en gang i fremtiden ta slutt og ressursene vil av økonomiske og samfunnsmessige grunner, også i et klimaregnskap, ikke lenger være utvinnbar. Derfor vil det av både moralske og fortsatt positiv samfunnsmessige utvikling være riktig at vi som har tjent så mye penger på olja, tar ansvar og øker innsatsen innen forskning på fornybar energi betydelig. Innen dette arbeidet må Fellesforbundet bli betydelig mer tydelig. F-4011 Avd Halden Fagforening Fellesforbundet må gå i fronten for opprettelsen av flere miljøarbeidsplasser. Vi må tenke nytt i Norge, og være med på å utvikle nye og mer miljøvennlige jobber i vårt samfunn. F-4012 Avd. 95 Kongsberg Miljøovervåkning. Vi krever at Norge utvikler og tar i bruk teknologi som kan overvåke og varsle forurensning offshore tidligst mulig. Dette gjelder forurensning fra båter, oljeinstallasjoner og etc. Dette er av avgjørende betydning nå som polhavet er isfritt og handelsrutene går over polpunktet samt oljeboring i Barentshavet. Dette vil øke muligheten for miljøeksponering i sårbare miljøer. F-4013 Avd Innherred Fagforening Nasjonal strategi for miljøteknologi Det europeiske markedet innen offshore vindkraft kan gi mange arbeidsplasser for norsk industri. For å lykkes med dette, er det viktig å etablere et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram for norske leverandører til offshore vind utbygginger. Et slikt fullskala test- og demonstrasjonsprogram med aktiv støtte fra myndighetene er helt nødvendig for å sikre at norsk industri kan gi de potensielle kundene de nødvendige referansene for å delta i den europeiske satsingen på offshore vind. Virkemiddelapparater i Norge er tilpasset små og mellomstore bedrifter og småskala satsing innen landbruket. Vi mangler et effektivt virkemiddelapparat for

9 9 større etablerte bedrifter som ønsker å satse i risikofylte markeder som miljøteknologi. SIVA - Selskapet for industrivekst er en nasjonal aktør, eid av Nærings- og handelsdepartementet. SIVA kan bygge f.eks. produksjonshaller, kontorbygg, men ikke ta hele eller deler av kostnaden med infrastruktur som vei, jernbane eller kaifront med nødvendige kraner for utskiping av ferdige produkter. På grunn av dette blir SIVA sine muligheter til å bli en reell støtte til industrien svært begrenset. Skal SIVA igjen bli en støttespiller til industrien må deres muligheter til å ta kostnadene ved etablering av infrastruktur endres. Fellesforbundet vil jobbe for å få etablert et fullskala nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram for norske leverandører til offshore vind utbygginger. Fellesforbundet vil jobbe for et effektivt virkemiddelapparat som også gir større etablerte bedrifter muligheter å søke midler til å etablere seg innen markedet for miljøteknologi. Fellesforbundet vil jobbe for endrede betingelser for SIVA så de kan bli en reel støtte for de som ønsker å satse innen miljøteknologi. F-4014 Avd Fellesforbundet Sunnhordland Gasskraft/karbonfangst Norge har lenge vore blant dei leiande innan utvikling av fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2. Testanlegget på Mongstad fungerer godt, og test av CO2 fangst også frå industrianlegg gir gode resultat. Som stor eksportør av olje og gass har Norge sterke eigeninteresser i at verda lukkast med karbonfangst og lagring, for å sikra framleis utkome av vårt ressursgrunnlag, samt å unngå negativ innverknad på klima. CO2 representerer også ein resurs i seg sjølv, både brukt som trykkstøtte for auka olje og gass produksjon samt innsatsfaktor i prosessar og produkt. Dette krev også auka innsats i forsking og utvikling for å utnytta potensialet i CO2 som resurs. Regjeringa har ambisjon om å realisera minst eit fullskala anlegg for CO2 handtering innan Skal me nå våre innanlandske klimamål og samtidig bevara og vidareutvikla vår leiande rolle innan karbonfangst må denne realiseringa skje i Norge, og ikkje skje som avlat ved at Norge deltek i delfinansiering av prosjekt i anna europeisk land. Både forskingsmiljø, statlege institusjonar som Gassnova og norske teknologileverandørar har allereie gjennomført omfattande utgreiingar som gir grunnlag for å arbeida vidare med realisering av fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Realisering er ikkje kommersielt mogleg utan omfattande statlege løyvingar. Ut frå Norge sine interesser i både klima- og næringspolitisk samanheng må Fellesforbundet prioritere arbeidet med å sikra realisering av fullskala anlegg i Norge. F-4015 Avd Fellesforbundet Helgeland Miljøvennlig industri, grønt innkjøp Norge stiller særlig strenge miljøkrav, både når man sammenligner med EU og særlig hvis man sammenligner mot industri globalt. Fellesforbundet og mange

10 10 industribedrifter har valgt å se på dette som noe positivt. Samfunnet har forventninger og stilt krav til industrien i Norge. Industrien har innrettet seg etter dette og som resultat er norske industribedrifter blant verdens mest miljøvennlige. Mange bedrifter har investert store summer i prosessutvikling (BAT) og avansert renseteknologi. Da er det ett paradoks at dette ikke tillegges vekt i innkjøps og anbudsprosesser. Fellesforbundet Helgeland forventer at det offentlige går foran som et godt eksempel. Miljøbelastning må være et kriterium som tillegges vekt på linje med pris, kvalitet, leveringsdyktighet osv. F-4016 Avd Fellesforbundet Verdiskapning i innlandet i stedet for å sende råvarer til utlandet: Norge har lange tradisjoner med råvareproduksjon, som eks fisk- jordbruks- og skogbruks produkter. Ikke minst olje, gass og energi. Det er snakk om «det grønne gullet», verdiskapning som er miljøvennlig og bærekraftig. I stedet for å selge skogen til utlandet, la oss beholde en samlet skognæring og få anledning til å foredle råvaren til nye produkter og på den måten skape grønne arbeidsplasser og grunnlag for bosetting i distriktene. En nasjonal satsing på Bioenergi og bruken av skogens råvarer i industri og virksomheter i nærområdet er en enestående mulighet til å skape nye varige arbeidsplasser. Ved å forene de næringspolitiske og energipolitiske hensyn, med miljømessige hensyn og forpliktelser. Det er utnyttelsen av den rike tilgangen på naturressurser som har lagt grunnlaget for det bosettingsmønsteret og velferdssamfunnet vi har i Norge i dag. La oss bygge videre på dette gjennom samarbeid mellom skole, forskning og næringsliv. Bygg landet, ikke selge det for å investere i utlandet! F-4017 Avd Unionen Fagforening Klima Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse For å redusere energibehovet og bidra til å nå Norges og Europas klimamål er det viktig å lage intensiver for at bygningseiere tenker på og velger energibesparende løsninger ved rehabilitering. Støtteordninger, som gjennom bla Enova, må styrkes. Fellesforbundet må jobbe for at: Det offentlige må lage en langtidsplan med årlige mål for å energi effektivisere eksisterende bygningsmasse. Styrke støtteordningen for energibesparende tiltak i eksisterende bygningsmasse. At det stilles krav om å benytte seriøse bedrifter med fagarbeidere for å kunne få betydelig støtte til privatarbeid. På offentlige bygg må krav til fagarbeidere også kombineres med å være lærebedrift med aktive lærlinger.

11 11 Oppsummering: Det forslag fra avd. 2, 5, 23, 29, 30, 53, 75, 95, 108, 118, 143, 650, og 747. Forslagene går på omstilling til et grønnere samfunn, nye miljøarbeidsplasser, miljøteknologi, fornybar energi, utvikling av fornybare energikilder, bruk av virkemiddelapparatet og offentlige innkjøp, fornying av fergeflåten, karbonfangst og -lagring, samt energirehabilitering av eksisterende bygg. Representantskapets vurdering: Klimaproblemene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. Ressursbruk og utslipp må reduseres, samtidig som en voksende befolknings behov for mer energi og velferd må imøtekommes Skal vi løse klimautfordringene må det etter Representantskapets syn satses på forskning og teknologiutvikling. Utvikling av miljøteknologiske tjenester og produkter bidrar ikke bare til å møte klimautfordringer, men også til å bygge nye og framtidsrettede markeder og arbeidsplasser. For at våre ambisiøse målsettinger skal være realistiske må innovasjon og klimaomstilling i næringslivet stimuleres nå. Forslagene spenner over et vidt felt av miljø- og næringsspørsmål. Den underliggende tilnærmingen i forslagene er alvoret i klimautfordringen og alle de muligheter som ligger i omstillingen til et mer miljø- og klimavennlig samfunnsog næringsliv. Representantskapet minner om prinsipprogrammets kapittel 3.8, om miljø og energi. Det vektlegger at norsk næringsliv skal ligge i forkant av utviklingen mot et bærekraftig samfunn, og at samfunnets krav til vern av miljøet må utnyttes til å utvikle ny teknologi, sikre eksisterende arbeidsplasser og legge grunnlaget for nye arbeidsplasser. De innkomne forslagene er i overensstemmelse med dette. Å ligge i forkant åpner muligheter på globale markeder. Norsk næringsliv kan gripe disse mulighetene. Satsinger må særlig gjøres på de områdene der vi allerede er sterke, som maritim sektor, effektiv utvinning av olje og gass, CO 2 - fangst og lagring, fornybar energi, klimaeffektive bygg, og skognæringa. Utviklingen i norsk industri de siste tiårene har vist at det er mulig å fjerne mange utslipp, samtidig som produktiviteten går opp. Forbundet har lenge vært engasjert for miljøteknologi, gjennom å argumentere politisk for bærekraftige teknologisatsinger innen våre næringer. Forbundet er en viktig deltaker i Forum for miljøteknologi, sammen med mange store norske industribedrifter som har nye miljøteknologiske produkter og prosesser under utvikling. Forumet har bidratt til styrking og samordning av det statlige virkemiddelapparatet for miljøteknologi, det vil si ordninger i Forskningsrådet, Innovasjon Norge (miljøteknologiordningen) og Enova. Selv om det etterhvert er betydelige ressurser tilgjengelige, er behovet ennå større. Flere bedrifter må på banen. Sivas rolle og mandat bør videreutvikles for å styrke den nasjonale satsingen på miljøteknologi ytterligere. Olje- og gassindustrien står for en stor og økende andel av Norges utslipp. Pr. produsert enhet er allikevel utslippene lave, men øker som følge av modne felt og haleproduksjon. Det er imidlertid betydelig potensiale for utslippsreduksjon, gjennom tiltak som elektrifisering, mer effektiv bruk av gassturbiner og annet. DEMO 2000-programmet har hatt stor betydning for leverandørindustrien og har

12 12 fram til i dag vist seg som svært nyttig for å oppnå industrielle ringvirkninger, også utenfor oljesektoren. Teknologi for miljøovervåking er et eksempel på dette. Leverandørindustrien bør stimuleres til å videreutvikle teknologiske olje- og gassløsninger til kommersielle og klimavennlige produkter også til andre markeder. Norge er i front i utviklingen av karbonfangst og lagring (CCS). For at verden skal nå sine klimamål er vi avhengig av at dette lykkes. CCS er aktuelt ikke bare for energiproduksjon på fossile kilder, men også for alle de industriprosesser som medfører utslipp. En vellykket kommersiell CCS-teknologi vil ha et stort globalt marked. Arbeidet med å realisere fullskala CCS-anlegg må derfor forseres. En sterkere satsing på CCS både i Norge og internasjonalt er av stor strategisk interesse for Norge som olje- og gassnasjon. Representanskapet støtter arbeidet med å drive fram internasjonale CCS-prosjekter, men vi mener regjeringens nåværende nasjonale strategi er utydelig og lite forpliktende. Framfor nye utredninger må budsjettene nå gi rom for å utarbeide og iverksette en plan for å realisere minst ett norsk fullskala renseanlegg innen Fellesforbundet mener dette er nødvendig for å bevare og videreutvikle vår kompetanse og ledende rolle innenfor CCS. En slik plan må ta utgangspunkt i det omfattende utredningsarbeidet som allerede foreligger både fra Gassnova, Oljedirektoratet, forskningsinstitusjoner og teknologileverandører i Norge. Det offentlige kjøper inn for 400 milliarder årlig, og er en viktig sluttkunde for virksomheter i de fleste bransjer. Hvilke krav stat, fylke og kommuner stiller i sine innkjøp blir dermed avgjørende for hvilke produkter som utvikles og leveres. Pris kan bare være et av flere kriterier, like viktig er det at innkjøpene bidrar til stadig mer klimavennlige løsninger. Et aktuelt eksempel er fergesamband, der situasjonen er at svært mange av våre 440 samband har et utslitt materiell. Dette er en betydelig utslippskilde som må reduseres kraftig for at Norge skal klare sine klimaforpliktelser. Norsk maritim sektor har mulighet til å utvikle og levere ferger basert på null- og lavutslippsteknologi, som batteri, brenselcelle, gass og hybride løsninger. Etter Representantskapets syn må myndighetene utforme sine anbud med så strenge utslippskrav at slike teknologier benyttes, og være villig til å ta noe av belastningen og merkostnadene ved innfasing av ny teknologi. Byggsektoren har et stort potensiale for energisparing, og nye byggforskrifter stiller høye krav til energieffektivitet. Like så viktig er den eksisterende bygningsmassen, der mange bygg med høyt energibehov er modne for renovering. Energibehovet må kraftig ned, og arbeidene må utføres på en forsvarlig måte. Hvor godt dette skal lykkes avgjøres langt på vei av de krav det offentlige stiller gjennom sine roller som myndighet, byggherre og leietaker. Dessuten er Enova som tilskuddsyter til privates energibesparende tiltak viktig. I samspill med energi- og miljøkrav må det stilles krav som fremmer kompetanse og seriøsitet i næringen, med blant annet bruk av fagarbeidere og lærlinger. Enovas tilskuddsordninger for enøk må fremme seriøsitet i byggebransjen. Norge er som vannkraftnasjon ledende på fornybar energi. Det har også vært satset mye på forskning på nye fornybare energikilder, som solenergi og offshore

13 13 vindkraft. Situasjonen i kraftmarkedet tilsier at det ikke vil være lønnsomt med noen stortstilt utbygging av ny fornybar energi som offshore vindkraft, men alt utviklingsarbeidet bør følges opp med et fullskala test- og demonstrasjonssenter som vil kvalifisere norske leverandører til å ta del i det store markedet dette har globalt. I-4018 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: Intensjonene i forslagene tiltres. For den delen av forslaget fra avd. 29 som gjelder samferdselspolitikk vises til I-I-5468 (hefte 9). For den delen av forslaget fra avd. 747 som omhandler krav til bruk av fagarbeidere og lærlinger ved offentlige anskaffelser vises det til I-3049 (hefte 7). 4.3 Verdikjeden skog- og tre F-4019 Avd Stjørdal og Omegn Fagforening Det grønne skifte SKOG 22 beskriver skognæringene som en av de aller viktigste verdiskapingskjeder for landet, med et potensiale for bærekraftig vekst som overgår de fleste andre næringer, og at skogressursene blir avgjørende for å nå målet om et klimanøytralt samfunn. Landsmøtet støtter derfor de tiltak og anbefalinger som rapporten foreskriver og understreker behovet for rask handling. Landsmøtet oppfordrer derfor så sterkt en kan, regjeringen om å legge frem for Stortinget en helhetlig satsing med tanke å sikre skognæringskjeden konkurransedyktige rammevilkår, slik SKOG 22 beskriver. Samfunnet står her overfor en bærekraftig næring som kan få avgjørende betydning både for vårt fremtidige klima og levestandard. Overgangen fra sorte til grønne karboner er en nødvendighet om vi skal nå Stortingets målsetting om et karbonnøytralt samfunn innen 2050 Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte i vinter skogstrategirapporten SKOG 22. Rapporten slår fast at en aktiv og bærekraftig ressurs-forvaltning gjennom planting og stell av ungskog er grunnleggende for å øke skogressursene, samt at vi har store arealer med krattskog som egner seg for skogreising. Dette gir økt karbonbinding i skogene og er positivt for klima og gir muligheter for framtidig verdiskaping. SKOG 22 beskriver flere vekstområder for skog- og trenæringen og nevner; tre som byggemateriale, tre som kjemi, tre som energi og konkluderer med at alt som kan lages av olje kan lages av tre.

14 14 Rapporten slår fast at verdiskapingen i dagens skog- og trenæringer er i overkant av 40 milliarder. Utvalget konkluderer med at det er potensialer i våre skogressurser til å firedoble verdiskapingen frem til For å sikre konkurransevilkår og skape grunnlag for nye investeringer viser SKOG 22 til behovet for en helhetlig politikk som skaper nye markeder. Skog- og trenæringen er viktig for utvikling av fastlandsindustrien, derfor er en målrettet nasjonal satsing på utvikling av bioøkonomien sentral i rapporten. F-4020 Avd Ringsaker Næringspolitikk hva skal vi leve av. Et grønt skifte i det norske samfunn er avhengig av at alle grønne resurser tas i bruk. I utvikling av en grønn økonomi vil bioøkonomien være viktig, og avhengig av alt fra gode forskningsmiljøer til en innovativ industri. Fellesforbundet vil jobbe for en sterkere satsing på utvikling av nye næringer innen for Bio, samt en styrket satsing på utvikling av bioenergi og biovarme, Innlandet (Hedmark og Oppland) vil være sentralt i satsingen på den trebaserte bioøkonomien. Satsingen på virkemiddelapparatene for teknologiutvikling og forsking må styrkes. Norsk Landbruk må gis rammer og mulighet for øke landets selvforsyning, som også vil sikre eksisterende og nye arbeidsplasser. Reiselivet er en viktig og framtidsrettet næring, som det må satses enda sterkere på over hele landet, og at det for framtiden skal være en næring med ryddige og gode arbeidsplasser. Alt som kan lages av olje kan lages av tre; er en konklusjon fra Norsk Forskingsråd. Bio-økonomi blir av EU definert som bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til matvarer, helse- og fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Norge har sterke kompetansemiljøer og industri som ligger i front på å utnytte bio-baserte ressurser. En nasjonal satsing på bio-økonomi må videreutvikle eksisterende kompetansemiljøer og utvikle nye klynger av bedrifter og forskningsmiljøer innen utnyttelse av bio-ressursene. Innlandet har store skogressurser og har fortsatt en stor industri innen for foredling og bearbeiding av tre. Med en sterk jord- og skogbrukstradisjon bør Innlandet gis samme rolle i utvikling av den tre baserte Bio-økonomien, som Stavanger regionen fikk innen for olje og gass utviklingen. Norsk landbruk må styrkes og mer mat må lages på norske ressurser, med et klart mål om økt selvforsyning. Landbruket har vist seg som en innovativ næring, men det må fortsatt satses på forskning og kompetanseutvikling, og på gode muligheter for etterutdanning. Landbruket må også sikres gode inntektsvilkår. Noe som også er viktig for å kunne ha gode lønns og arbeidsvilkår, for de som jobber i næringen. Bare 3 % av Norsk areal er jordbruksareal, kun 1 % er egnet til kornproduksjon. Det er ca. 12, 5 millioner dekar ubenyttet dyrbar jord i Norge, som bør benyttes i fremtiden, kun 2 % av dette er egnet til kornproduksjon. I tillegg til sterkt jordvern må mest mulig matjord tas i bruk. Det innebærer at vi må fortsatt ha landbruk over hele landet, og at den geografiske produksjonsfordelingen videreføres. Nedgangen i kornarealet gir grunn til bekymring, og for å stoppe denne utviklingen må lønnsomheten i kornproduksjonen bedres. Pris, grøftetilskudd, prisnedskriving og

15 15 øvrige tilskudd er viktige elementer for å bidra til dette. Det må sikres muligheter for å drive gårdsbruk i forskjellig størrelse. Det må også sikres at melkeproduksjonen ikke flyttes til arealer man tradisjonelt har dyrka korn. Bare slik utnytter vi det norske arealet, og sikrer mest mulig bærekraftig og miljøvennlig produksjon. Effektiv melkeproduksjon, med produksjon av kjøtt og melk i kombinasjon, gir det beste klimamessige fotavtrykket. Norge har mange godt bevarte vakre hjemligheter mellom bakkar og berg. Reiselivsnæringen har fortsatt et store ubenyttet potensiale, som et eksempel fra en liten kafe på Helgøya, midt i Mjøsa, Skafferiet, har de ca.50 tusen besøkende i året, hovedsakelig p.g.a, god service, flott natur og en fin opplevelse. Utfordringen er at mange blir for små til å synes i den store verden. Det må gis enda større muligheter for at flere skal tørre å satse, og at større regioner går sammen for å synligjør alt innenfor regionen. Innovasjon Norge og Destinasjon Norge er viktig i utviklingen av næringen. Vi erfarer at det er utfordringer i bransjen vdr. lønn og arbeidsvilkår, forhold som må og kan ryddes opp i ved en utvikling av næringen. Det er en jobb som Fellesforbundet tar på alvor. F-4021 Avd Nordenfjelske Papirarbeiderforening Treforedlingsindustri og øvrig eksportindustri 1. Konkurransedyktig kraftregime på pris. 2. Støtte med videreutvikling av virkemiddelpakker fra myndighetenes som er innrettet på bransjen. Innretting av virkemidler både for utvikling av ny miljøteknologi/industri og videreutvikling av eksisterende virksomhet. Utvide rammer for bransjen når det gjelder prosjektstøtteordninger, forskningsmidler og midler til kompetansebygging. 3. Statlige investeringer i bransjen. Treforedlingsindustrien blir stadig mindre. Flere bedriftsstrukturer er økonomisk presset og er uten evne til på egen hånd å investere, det være seg kortsiktig eller langsiktig. Fellesforbundet må være pådriver for statlige investeringer i en bransje som er truet, men som er strategisk viktig både for mange norske lokalsamfunn, skognæringen og det norske samfunnet. Industriell videreforedling av skogen som fornybar ressurs er i sannhet framtidsretta miljøpolitikk. Begrunnelse Fellesforbundet skal fortsatt arbeide for å sikre framtida for norsk treforedling og eksportindustri. Dette er en kampsak for Fellesforbundets medlemmer og tillitsvalgte som har sitt virke i industrien. Fellesforbundets medlemmer og fremste tillitsvalgte må delta aktivt til å bidra for å snu denne trenden med nedleggelse av industribedrifter i fastlands-norge generelt og treforedling spesielt. Norge er i for stor grad avhengig av produksjon basert på ikke-fornybare ressurser.

16 16 Norske myndigheter og industrieiere må satse på utvikling av ny miljøteknologi og industriproduksjon som baseres på våre fornybare ressurser, for eksempel skogressursene. Fellesforbundet skal fortsette arbeidet for å utvikle treforedlingsindustrien, og ny industri, som er basert på skogen som fornybar ressurs. F-4022 Avd. 468 Follum Bruks Arbeiderforening Fellesforbundet skal arbeide faglig- politisk for å utvikle ny industri basert på naturressursene Fellesforbundet skal prioritere faglig-politisk arbeid for verdiskapning og utvikling av ny miljøteknologi /industri, basert på landets naturressurser, herunder framtidsretta skogindustri i Innlandet. I dag fraktes mye av skog-avvirkningen til industriell videreforedling og verdiskaping i utlandet. Den manglende utnyttelsen av disse fornybare ressursene strider mot nasjonale miljømål og samfunnsinteressene; fordi vi ikke evner å få til verdiskaping, miljøteknologi-utvikling og industriarbeidsplasser i Norge. Det må jobbes målretta og systematisk i et 3-partssamarbeid for å tilrettelegge med virkemidler og utvikling av verdikjeden i skogsektoren for å realisere ny, framtidsretta skogbasert industri. Oppsummering: Det er innkommet forslag fra avd. 28, 103, 461 og 468 som knytter seg til grønn sektor, verdikjeden skog og treforedlingsindustri. Representantskapets vurdering: Norge har store skogressurser, og skog- og trenæringen er en av få komplette verdikjeder i Norge. Skogen spilte en stor rolle for fremveksten av norsk industri, den gir i dag stor verdiskaping og sysselsetting i store deler av landet, og vil i fremtiden spille en ennå større rolle i vårt næringsliv. Representantskapet mener at verdikjeden skog og tre må være et satsingsområde i næringspolitikken. Representantskapet betrakter skog og tre som en ressurs både til energi, byggemateriale og som råstoff til industri. Potensialet for vekst i hele den skogbaserte verdikjeden er stort. Forbundet tok, sammen med LO, del i den store regjeringsoppnevnte strategiprosessen Skog 22, som anslår at hele verdikjeden kan firedoble sin omsetning fra dagens 43 milliarder til 180 milliarder om tretti år. Representantskapet vil også understreke den store betydningen skogen har i klimasammenheng. Gjennom fotosyntesen opptar skogen CO 2, som bindes i treet. Opptaket er så stort at den årlige netto tilveksten i norske skoger tilsvarer halvparten av Norges CO 2 -utslipp. Et veldrevet og aktivt skogbruk vil både kunne

17 17 gi høyere avvirkning og et høyt opptak og lagring av CO 2. Bruk av skog som energikilde og råstoff er klimanøytralt, fordi all CO 2 som slippes ut i forbrenningen (ved, pellets, biodiesel etc) ble tatt ut av atmosfæren i vekstfasen. Økt bruk av skogsråstoff som erstatning for fossile kilder fjerner dermed utslipp. Representantskapet minner om at alt som kan lages av olje, kan i prinsippet også lages av skog. Bruk av tre i bygg gir ennå større utslippsreduksjon, ved at det i tillegg til å spare CO 2 -belastningen fra andre byggematerialer varig lagrer 0,8 tonn CO 2 pr. kubikkmeter tre. Skogen er kort og godt en nødvendig del av løsningen dersom vi skal oppfylle Klimaforliket og nå FNs klimamål. Verdikjeden skog og tre har vært gjennom store omstillinger de siste 10-årene. Særlig treforedlingsindustrien har blitt bygget kraftig ned og antall arbeidsplasser innen treforedling er mer enn halvert. Skogbruket har behov for nye industrielle avtakere av virke. I dag eksporteres mye av tømmeret ubearbeidet ut fra Norge. Det er ingen varig verdiskapende strategi. Hele verdikjeden trenger impulser til utvikling og vekst. Alle ledd i verdikjeden er utsatt for internasjonal konkurranse, det er derfor avgjørende at rammevilkårene er konkurransedyktige i forhold til vilkårene i Sverige og Finland, og at utviklingen skjer på produktområder der vi kan være konkurransedyktige i Norge. For at ambisjonene i Skog 22 skal virkeliggjøres må aktørene i næringen samarbeide tettere, og myndighetene må bidra med konkurransedyktige rammevilkår i hele verdikjeden, inkludert transport. Det er nødvendig med mer forskning og utviklingsarbeid for å få opp kunnskap og erfaringer i bruk av tre på flere områder. Det er også nødvendig at staten medvirker på tiltakssiden med risikokapital og prosjektstøtte. Representantskapet forventer at ambisjonsnivået og forslagene i Skog 22 følges opp. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om skognæringen først i Representantskapet viser til at oppskriften allerede foreligger med tiltaksforslagene i Skog 22. Flere av forslagene kan gjennomføres nå. Representantskapet vil påpeke at det er ingen tid å miste dersom vi skal bevare den nødvendig strategisk kompetanse i hele verdikjeden. Skogbruket er viktig i seg selv, men er også en viktig del av landbruket. Landbruket trenger fortsatt videreutvikling, og er viktig for sysselsetting i distriktene og i næringsmiddelindustrien. Framtidens næringsliv vil i større grad være en bio-økonomi, som i ennå større grad utnytter råvareressursene i landbruket. Det vil også innebære produksjon av varer og energibærere som erstatter for fossile råvarer. Et viktig eksempel er biodrivstoff, som kan produseres bærekraftig på basis av skog. I-4023 REPRESENTANTSKAPETS INNSTILLING: For den delen av forslaget fra avd. 103 som omhandler reiseliv vises det til I-3028 (hefte 7). Intensjonen i de øvrige delene av forslaget og forslagene fra avd. 28 og 468 tiltres. For den delen av forslaget fra avd. 461 som omhandler statlige investeringer i bransjen vises det til I-3018 (hefte 7). For den delen av forslaget som omhandler kraftregime vises det til I-3067 hefte 7). Intensjonen i de øvrige delene av forslaget tiltres.

18 18 5. Opplæring og utdanning 5.1 Fagopplæring Yrkesutdanning F-4024 Avd. 1 - Oslo-Akershus Yrkesutdanning. Vi krever at Fellesforbundets Landsmøte må gi et helt klart mandat til forbundets ledelse i årene fremover om å jobbe aktivt for at forholdene legges til rette for at våre ungdommer skal sikres yrkesfaglig utdanning. Dagens skoleungdom må konkurrere med halve Europa om lærlingeplasser og jobber. Fortsetter det slik vil mange flere yrkesskoler måtte legges ned. Forslag til forbedringer. De økonomiske rammene for yrkesfagene må økes kraftig slik at skolene er i stand til å følge den teknologiske utviklingen i fagene. Det må følge lærlingeplass med studieplass til yrkesfagene. Statusen på yrkesfag må gis et stort løft for å hindre at våre ungdommer faller ut av yrkesskolene. Teoritrøtte ungdommer som ellers ville falle ut av skolen må gis spesielle muligheter til yrkesutdanning. Det må jobbes aktivt mot kommuner og statlige etater slik at det blir vanlig med krav om lærlinger i bedrifter som ønsker oppdrag. Dette vil gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, kanskje med økt godtgjørelse til lærlingebedriftene. Forslag på at det jobbes for at fagbrev på sveiserobot, som er det de bruker ute i industrien, modernisere fagbrevet. FF gjennomgår opplæringsplanen for sveiseyrket. F-4025 Avd. 2 - Fredrikstad Fagforening Styrke fagopplæringen. a) Det bør innføres flere løp frem til et fagbrev. En som er skolelei og ikke er motivert for teoretisk opplæring, bør kunne få starte den praktiske fagopplæringen, for så å ta den nødvendige teorien seinere. b) Den som vet hvilken retning innenfor fagopplæringen de skal ta, skal kunne gå rett inn i den retningen, uten å gå inn i et år med prøving av mange ulike fagretninger. Ser i dag at det er stort frafall i videregående opplæring, spesielt innen for de yrkesrettede fagene. Skolelei ungdom. F-4026 Avd. 8 - Telemark Yrkesutdanninga må styrkes Yrkesfag har vært kraftig nedprioritert, både i skoleverket og i samfunnet ellers. Fellesforbundet avd 603 Oslo Bygningsarbeiderforening er sterkt opptatt både av rekrutteringen til yrkesfaglig utdanning og at denne utdanningen får et innhold som gjør det attraktivt å søke seg slik utdanning og at våre ungdommer skal få et godt yrke å leve av. Våre bedrifter må fortsatt bygge på høy kompetanse og

19 19 kvalitet som et konkurransemoment, og for å kunne gjøre det er vi avhengige av en yrkesutdanning i verdensklasse. Fellesforbundet må jobbe aktivt for å sikre og styrke yrkesutdanninga. De økonomiske rammene for yrkesfagene må økes kraftig slik at skolene er i stand til å følge den teknologiske utviklingen i fagene Det offentlige må ta et krafttak for å øke antall lærlingeplasser, både ved å bruke lærlinger innen sine virkeområder og ved å innføre lærlingeklausuler ved offentlige innkjøp. Elever på studiespesialisering må gis lettere mulighet til å gå over til yrkesfag Det må gjøres forsøk med et fond til styrking av lærlingeordningen etter mønster fra Danmark Det må stilles krav om obligatoriske kurs for veiledere og faglige ledere i opplæringsbedriftene Bemanningsbedrifter må ikke kunne drive fagopplæring F-4027 Avd Fellesforbundet Yrkesutdanning. Verkstedklubben Pon Equipment er opptatt av yrkesfagutdanningen og at våre ungdommer skal få et godt yrke å leve av. Vi krever at Fellesforbundets Landsmøte må gi et helt klart mandat til forbundets ledelse i årene fremover om å jobbe aktivt for at forholdene legges til rette for at våre ungdommer skal sikres yrkesfaglig utdanning. Dagens skoleungdom må konkurrere med halve Europa om lærlingeplasser og jobber. Fortsetter det slik vil mange flere yrkesskoler måtte legges ned. Forslag til forbedringer. De økonomiske rammene for yrkesfagene må økes kraftig slik at skolene er i stand til å følge den teknologiske utviklingen i fagene. Det må følge lærlingeplass med studieplass til yrkesfagene. Statusen på yrkesfag må gis et stort løft for å hindre at våre ungdommer faller ut av yrkesskolene. Teoritrøtte ungdommer som ellers ville falle ut av skolen må gis spesielle muligheter til yrkesutdanning. Det må jobbes aktivt mot kommuner og statlige etater slik at det blir vanlig med krav om lærlinger i bedrifter som ønsker oppdrag. Dette vil gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, kanskje med økt godtgjørelse til lærlingebedriftene. F-4028 Avd Østfold Fagforening Yrkesutdanning. Verkstedklubben Pon Equipment er opptatt av yrkesfagutdanningen og at våre ungdommer skal få et godt yrke å leve av. Vi krever at Fellesforbundets Landsmøte må gi et helt klart mandat til forbundets ledelse i årene fremover om å jobbe aktivt for at forholdene legges til rette for at våre ungdommer skal sikres yrkesfaglig utdanning. Dagens skoleungdom må konkurrere med halve Europa om lærlingeplasser og jobber. Fortsetter det slik vil mange flere yrkesskoler måtte legges ned.

20 20 Forslag til forbedringer. De økonomiske rammene for yrkesfagene må økes kraftig slik at skolene er i stand til å følge den teknologiske utviklingen i fagene. Det må følge lærlingeplass med studieplass til yrkesfagene. Statusen på yrkesfag må gis et stort løft for å hindre at våre ungdommer faller ut av yrkesskolene. Teoritrøtte ungdommer som ellers ville falle ut av skolen må gis spesielle muligheter til yrkesutdanning. Det må jobbes aktivt mot kommuner og statlige etater slik at det blir vanlig med krav om lærlinger i bedrifter som ønsker oppdrag. Dette vil gjøre det mer attraktivt å ta inn lærlinger, kanskje med økt godtgjørelse til lærlingebedriftene. F-4029 Avd Sunnmøre Utdanning For å få fleire inn på yrkesutdanning må det bli en større vektlegging på det praktiske i yrkesopplæring enn det som er tilfellet i dag. F-4030 Avd Sandnes og Omegn Fellesforbundet vil arbeide for å redusere frafallet fra yrkesfag i skolen. Dette vil en gjøre ved å prioritere yrkesdelen og den praktiske delen av fagutdanningen. Forbundet vil også arbeide for å øke statusen for yrkesfagene generelt i samfunnet. F-4031 Avd Fellesforbundet Vestfold Nord Lærlinger Fellesforbundet skal jobbe for at lærlinger er sikret en lærlingeplass for å få fullført utdannelse. Det er for mange yrkesutdannete som ikke får fullført fagbrevet sitt. F-4032 Avd Halden Fagforening Styrke fagopplæringen. a) Det bør innføres flere løp frem til et fagbrev. En som er skolelei og ikke er motivert for teoretisk opplæring, bør kunne få starte den praktiske fagopplæringen, for så å ta den nødvendige teorien seinere. b) Den som vet hvilken retning innenfor fagopplæringen de skal ta, skal kunne gå rett inn i den retningen, uten å gå inn i et år med prøving av mange ulike fagretninger. Ser i dag at det er stort frafall i videregående opplæring, spesielt innen for de yrkesrettede fagene. Skolelei ungdom.

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

FRAMTIDAS VERDISKAPING

FRAMTIDAS VERDISKAPING FRAMTIDAS VERDISKAPING Arbeiderpartiet.no AKTIV POLITIKK MOT ØKENDE ARBEIDSLEDIGHET OG FORSTERKET INNSATS FOR GRØNN OMSTILLING. Arbeiderpartiet vil ha en aktiv politikk for å bekjempe den økende arbeidsledigheten,

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Dir. Svein Sundsbø, Norsk Industri Kort disposisjon Rammebetingelser for bruk av gass, intensjoner og lovverk Politisk vilje kommunikasjon

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri

Industristrategi for Nordland. kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri Industristrategi for Nordland kraftforedlende- mineral og tilhørende leverandørindustri 1 Stort industrifylke nest største industricluster Norcem Kjøpsvik LKAB Narvik Glomfjord Elkem Salten Alcoa Mosjøen

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET

HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET pmv P00006951 Oslo, 4. november 2010 Nærings- og handelsdepartementet postmottak@nhd.dep.no HØRINGSUTTALELSE OM EVALUERING AV VIRKEMIDDELAPPARATET Forum for Miljøteknologi organiserer i hovedsak store

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband

Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband Veikart for nullutslippsløsninger i anbudsprosesser for fylkeskommunale fergesamband Utredning for KLD under Grønt Kystfartsprogram Martin Wold 1 SAFER, SMARTER, GREENER Det er flere relevante null- og

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november 2014. Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring SKOG22 Energi Skogdag på Honne 5. november 2014 Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring Visjon 2050 Bioenergi fra skogen vil spille en viktig

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015 Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien 26. mars 2015 Innhold Hva er ferdigvareindustrien? - Produkter og bransjer - Størrelse og kjennetegn - Utfordringer og behov Forslag til en nasjonal ferdigvarestrategi

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven GÅ FOR SKOG skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven Skogoffensiven Hva Et samarbeid mellom fylkeskommunene i Innlandet basert på samarbeidet med fylkesmennene om Strategi for skogog tresektoren i

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019)

Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019) Saknr. 15/1331-1 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet (2015-2019) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN

FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE Saksnr.: 12/1160-1 Arkivkode: 614.0 Saksb.: ANSK / Dato: 20.04.2012 Svarfrist: FORVENTNINGER TIL KLIMAMELDINGEN LO har gitt flere innspill til regjeringens klimaarbeid de siste

Detaljer