Holmestrand Kommunes visjon for framtidens bibliotek

Transkript

1 Holmestrand Kommunes visjon for framtidens bibliotek februar 2015

2 Holmestrand kommunes visjon for framtidens bibliotek Innhold: 1 AREALER TIL DE ULIKE BIBLIOTEKFUNKSJONENE PUBLIKUMSAREALET: DET STORE ÅPNE BIBLIOTEKROMMET PUBLIKUMSAREALET: MØTEROM PUBLIKUMSAREALET: MULTIROMMET PUBLIKUMSAREALET: TOALETTER OG STELLEROM KAFE, KOMBINERT MED AVISROM ARBEIDSPLASSER TIL DE ANSATTE ANDRE PERSONALROM ØVRIGE ROM ROM TIL ANDRE ENN BIBLIOTEKET SELVBETJENING OG DAGSÅPENT BIBLIOTEK KUNST I BIBLIOTEKET UTFORMING OG MILJØ UTEOMRÅDE INNREDNING...7 2

3 1 AREALER TIL DE ULIKE BIBLIOTEKFUNKSJONENE 1.1 PUBLIKUMSAREALET: DET STORE ÅPNE BIBLIOTEKROMMET Biblioteket er i endring. Med større fokus på møteplassen, debattarenaen og de kulturelle arrangementene er det klart at arealene kommer til å se annerledes ut. Prosessen er i gang i det Norske bibliotek og vi er ikke i mål. Vi kommer ikke i mål heller, for biblioteket skal være i kontinuerlig endring sammen med samfunnet rundt oss! Biblioteket er ikke lenger et sted hvor man bare låner bøker, men et sted hvor man ønsker å være og «gjøre ting», alene eller sammen. De ansatte på biblioteket lagde denne oversikten over gjøremål biblioteket skal legge til rette til: Holmestrand bibliotek, Nøkkelordet for det framtidige biblioteket må derfor være: FLEKSIBILITET. Det er veldig viktig at planløsningen og inndelingen av rommene kan endres i tråd med framtidige behov og bruk av biblioteket. Samlinger: Det tradisjonelle biblioteket er utformet rundt samlingene: Bøker, lydbøker og andre medier. Den aktive formidlingsrollen til biblioteket, har blitt veldig viktig. Bøker skal ikke bare stå i hyller, men formidles aktivt gjennom bl.a. utstillinger og frontvisninger (i stedet for bare ryggene til bøkene). Bøker som ikke trekker mange brukere eller som man trenger hjelp til å finne til, kan stå i «magasinet», det vil si i tettere oppstilling, og bør ikke stjele plass fra publikum. 3

4 For å være så fleksibel som mulig, skal hyllene være flytbare, dvs på hjul, de må ha hyllebelysning og god plass rundt seg, slik at alle medier er god tilgjengelige for alle. I mellom hyllene er det rom og møbler/utstyr til formidlingsutstillinger. Møteplass - boltreplass I det store publikumsrommet skal det være plass til mennesker og alt de ønsker å gjøre: lese sammen eller alene, tenke, studere, drikke kaffe, lære, utfordres, oppleve, spille, leke, diskutere, kose seg, snakke sammen, tegne, se utstillinger, få informasjon, utforske, slektsforske, se film, lytte, undre seg, være i fred, kommunisere, låne bøker, trives, foredra, være sammen eller bare være. Et nytt bibliotek skal ha plass til alle disse aktivitetene. Planløsning: Hovedarealet til biblioteket deles inn i avdelinger: til barn, ungdom, fag, skjønnlitteratur, lokalsamling, slektsforskning mm. Det store rommet skal imidlertid også være en helhet, uten skillevegger. Avdelingene plasseres slik at de ikke forstyrrer hverandre. Det skal være arbeidsplasser med gode datamaskiner, selvstudieplasser, rom til høytlesning, barnekroker til lek og lesing, gruppearbeidsbord, sofagrupper hvor man kan lese for seg selv, områder hvor man kan spille spill eller høre på musikk og lydbøker, muligheter for å se en film og kunstutstillinger, områder til små møter og lesesirkler osv. Å kombinere alt dette i ett stort rom stiller store krav til den arkitektoniske utformingen av rommet, og særlig til akustikken. Erfaringer viser at mange bibliotek sliter med akustiske problemer. Det er derfor nødvendig å trekke inn ekspertise/konsulenter på akkustikkfaget i en tidlig fase av utformingsarbeidet. Informasjon: En sentral skranke hvor publikum kan stille spørsmål, få informasjon, låne og innlevere bøker og andre medier osv. vil være hjerte av biblioteket. Her er ansatte tilgjengelig for publikum under åpningstiden. Gjennom store TV-skjermer og infotavler gis tydelig informasjon til brukere om hvor man finner hva på biblioteket og informasjon om arrangementer i biblioteket/biorama. Gjennom tydelige skilter vises til bokhyllene og områder. Det er i tillegg god plass til informasjon fra andre om alt mulig (brosjyrer og plakater). Ytringsvegg: Kunstverket til Ruben Aas som henger i Backergården har imøtekommet et behov! Vi ønsker å ta med eller innrede en ny ytringsvegg. 1.2 PUBLIKUMSAREALET: MØTEROM I tilknytning til det store åpne rommet skal biblioteket ha møterom på forskjellige størrelser til små og større møter, selvstudie/studiesal, gruppearbeid, leksehjelp, lesesirkler, små seminarer og presentasjoner, årsmøter i frivillige foreninger mm. 1.3 PUBLIKUMSAREALET: MULTIROMMET I tillegg til det store åpne bibliotekrommet, er det behov for et arrangementsrom. Selv om det store åpne bibliotekrommet skal være fleksibelt, lærer erfaring fra andre bibliotek at det ikke holder med bare trille bokhyllene litt til side og vips: det er plass til 4

5 arrangementer. Lys- og lydutstyret og fokus fra publikummet på selve arrangementet krever et egnet og eget rom. Barneforestillinger, konserter, debatter, seminarer, film, utstillinger, store møter (bl.a. bystyremøter), DKS-prosjekter, datakurs, smartboardkurs og andre kurs: alt dette skal få plass i det nye biblioteket. Multirommet (eller flerbruksrommet) skal være stort nok til alle disse funksjonene, være fleksibel i innredning, men ikke kreve alt for mye ommøblering for hver gang. Rommet må kunne blendes fullstendig, men bør helst ha vinduer og få inn dagslys også. 1.4 PUBLIKUMSAREALET: TOALETTER OG STELLEROM I tillegg til nok toaletter til publikum, skal det være et stellerom med stellebord for småbarnsforeldre. 1.5 KAFE, KOMBINERT MED AVISROM En god kafe er avgjørende for et veldrevet bibliotek. Kafeen plasseres ved inngangen av biblioteket og i direkte tilknytning til biblioteket. Kafeen drives av en profesjonell driver, som tilbyr et utvalg av god kaffe og andre varme drikker, kaker og sunne lunsjretter mm. Kafeen skal også være stedet hvor aviser og tidsskrifter er tilgjengelige og kan leses, hvor man kan jobbe på medbragte datamaskiner og ha små møter. Kafeen bør ha uteplasser om sommeren. Kafeen skal minst være åpent i bibliotekets åpningstider. Kafedriveren må være villig til å servere ved arrangementer utenom åpningstider. 1.6 ARBEIDSPLASSER TIL DE ANSATTE De ansatte skal være optimalt tilgjengelig for publikum. Rundt omkring i publikumsrommet plasseres arbeidsplasser til de ansatte, hvor de kan gjøre oppgaver, som egner seg til å gjøre i det åpne rommet, og samtidig være tilgjengelig for spørsmål fra publikummet. Til oppgaver som ikke lar seg gjøre i det åpne rommet trengs det 2-3 kontorer. Disse kan være fleksible og kan brukes av flere samtidig. Hver ansatt skal ha plass til seg selv enten en liten egen pult eller noen egne hyller. Biblioteksjefen trenger et eget kontor, hvor det også er plass til et lite møtebord. 1.7 ANDRE PERSONALROM Personalet skal ha kjøkken og spiserom, garderobe og toaletter. Personalet bruker møterommene nevnt i pkt. 1.2 til sine personalmøter. 1.8 ØVRIGE ROM Lager: Stoler og bord til større arrangementer, utstillingsvegger, sesongspynt og bøker, kostymer, kofferter og bokkasser, traller, mellomlager til skolebibliotekene, utstyr som ikke er i bruk osv. Lagerrommene skal være i nærheten av avdelingene/rommene hvor de trengs! Teknisk rom Renholdsrom 5

6 1.9 ROM TIL ANDRE ENN BIBLIOTEKET Biblioteket er i endring. Med større fokus på møteplass, debattarena og kulturelle arrangementer, minskes forskjellen mellom biblioteket og andre kulturarenaer, og dermed også kompetansen til de ansatte i biblioteket og kulturkontoret. Kulturavdelingen i kommunen og biblioteket blir etterhvert nødt til å jobbe tettere sammen og bruke hverandres kompetanse i større grad. Samlokaliseringen av bibliotek og kulturkontor vil tvinge seg fram. Det framtidige kulturkontoret trenger 10 kontorer. Frivilligsentral og Nord-Jarlsbergmuseene (NJM) er interessert i samlokalisering og trenger: 11 kontorer Arkiv Lager/rekvisitter Bibliotek låsbart og i nærheten av kontorene Samlokalisering med NJM i samme bygg er først og fremst bra for å skape et stort kulturelt miljø. De ulike aktørene kan trekke fordel av hverandre, fordi de møtes uformelt på arbeidsplassen. Hvor folk møtes oppstår synergi og dermed planer, ideer og prosjekter som kommer innbyggere til gode. Biblioteket, Kulturkontoret, Frivilligsentralen og NJM kan sambruke personalkjøkken og kantine, garderober og toaletter, samt møterommene i biblioteket. 2 SELVBETJENING OG DAGSÅPENT BIBLIOTEK Mange biblioteker har gått over til selvbetjening av utlån og innlevering. Det nye biblioteket i Holmestrand bør innføre et slikt system. Dette krever først og fremst datautstyr og softvare. I tillegg bør vurderes om det kreves ekstra tiltak mot tyveri. I så fall må alle bøkene og medier merkes og inngangen(e) skal ha tyveriport. En slik port kan også fungere som telleport til statistikkformål. I Danmark har det døgnåpne biblioteket blitt innført i mange kommuner, Norge følger sakte etter. Noen norske biblioteker har innført døgnåpent bibliotek, hvor lånere får tilgang til store deler av biblioteket for å bruke møterommene, arbeidsplassene og låne/innlevere bøker utenom åpningstidene. Frivillige lag og foreninger og andre organisasjoner bør kunne bruke møterommene og multirommet også utenom åpningstidene. I utformingen av arealene til biblioteket må det tas hensyn til at noen deler av arealet bør kunne låses, mens andre deler er tilgjengelige. 3 KUNST I BIBLIOTEKET I et bibliotek skal det være skiftende kunstutstillinger, men også noen faste verk, som permanent del av interiøret. Per i dag har biblioteket i Backergården noen kunstverk og gjenstander tilknyttet til bygget og dets historie. I forbindelse med 100-årsjubileet fikk to kunstnere oppdrag til å lage kunst til barn og unge. Marianne Karlsen malte store veggmalerier rett på veggene. Det er trist å måtte forlate disse. Kunstverket til Ruben Aas kan tas med. 6

7 I utformingen av det nye biblioteket bør det tas hensyn til plass til kunstverk. Det er en mulighet å søke om KORO-midler til nye kunstverk. 4 UTFORMING OG MILJØ Bygget skal være synlig i sentrumsbilde og invitere folk inn. Bygget bør fremstå transparent og oversiktlig, med «sjel» uten å bli for fancy og dermed fort utdatert. En stor del av publikumsarealet bør ligge på 1. etasje. Bygget skal få fornybare energikilder og bygges i miljø- og menneskevennlige materialer. Bruk av glass i fasaden, skal ikke føre til for store kostnader til oppvarming om vinteren og nedkjøling om sommeren. Materialvalget skal være robust og tidløst. 5 UTEOMRÅDE Parkeringsplasser til biler i nærheten og til barnevogner rett utenfor inngangen (under tak) gjør biblioteket best tilgjengelig for alle. Om sommeren hadde det vært fint med sitteplasser ute, helst i tilknytning til kafeen. En utescene gjør det ideelle bildet komplett! 6 INNREDNING Bokhyller, skranker, traller, sitteplasser (sofaer), lys- og lydutstyr, møtebord og stoler, infoskjermer og tavler, arbeidsplasser med datamaskiner for både voksne og barn, skrivere, arbeidsbord og stoler for både voksne og barn, utstillingsvegger og bord, barnemøbler og barnesitteplasser med mye mer. 7