Saksbehandler: Monica Nyhus Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR KULTUR, IDRETT OG BYLIV/BYSTYRET:

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Monica Nyhus Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/ Dato: Utvikling av bibliotektilbudet i Drammen â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR KULTUR, IDRETT OG BYLIV/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Befolkningens tilgang til Drammensbiblioteket utvides. Tilbudet utvikles som skissert i saken. á Osmund Kaldheim rådmann Kari Høyer kommunaldirektør

2 â Utvikling av bibliotektilbudet i Drammen Sammendrag Biblioteket videreutvikles som arena for debatt, læring og møter mellom mennesker. Digitalisering er virkemiddel både for bedre tilgjengelighet for publikum og større tilbud av bøker, filmer, spill og andre utlånsmedier. Lokalene bygges om, med sikte på bedre tilgjengelighet og økt trivsel for publikum. Bakgrunn Hensikten med denne saken er å vise hvordan biblioteket kan utvikles for å møte samfunnets og de enkelte brukergruppenes behov for bibliotektjenester i årene framover. Mål for utviklingsarbeidet er økt besøk og deltagelse. Stikkord for utviklingsarbeidet er tilgjengelighet, digitale tjenester og brukervennlighet. Notat om retning og framdrift for utvikling av bibliotektilbudet i Drammen ble lagt fram for bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv i møte 9. september Drammensbiblioteket har en filial: Fjell bydelsbibliotek. Planene for utvikling av dette biblioteket omtales i planene for Fjell I rådmannens forslag til økonomiplan er det lagt inn anslag på investeringsramme til ombyggingskostnader og oppgradering av utstyr. Overordnede føringer Folkebibliotek er en lovpålagt kommunal tjeneste, jfr. bibliotekloven med forskrifter. Loven slår fast at folkebibliotekene skal være en arena og møteplass for formidling, offentlig samtale og debatt. Hovedmålet for kultur i bystrategien: Befolkningen skal stimuleres til flere og bedre opplevelser og økt aktivitet i byens kulturliv. Vedtatt mål for for Drammensbiblioteket i økonomiplan : Drammensbiblioteket er regionalt litteraturhus; arena for debatt, læring og møter mellom mennesker. Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud inngikk i desember 2013 ny samarbeidsavtale om Drammensbiblioteket, jfr. bystyrets vedtak , sak 149. Innbyggerundersøkelse og brukertilfredshet Høsten 2014 ble det gjennomført en innbyggerundersøkelse og en undersøkelse av brukertilfredshet. Dette ble gjort for å avklare brukernes behov og forventning til bibliotekets videre utvikling. Metode Innbyggerundersøkelsen bestod av et spørreskjema som ble delt med innbyggerne på flere måter: Digitalt på nettsiden, fysisk i biblioteket og ved at de ansatte ved biblioteket spurte tilfeldig forbipaserende på sentrale steder i byen. Biblioteket fikk inn 1000 svar på undersøkelsen.

3 Bruketilfredsheten ble målt daglig i biblioteket i en periode på 3 måneder ved hjelp av målesystemet til HappyOrNot. Resultat Innbyggerundersøkelsen avdekket at innbyggerne er opptatt av biblioteket som en uavhengig møteplass. Digitale tilbud og biblioteket som sosialt samlingspunkt framheves, og at biblioteket skal utformes både for rekreasjon og studier/læring. Mange av respondentene etterlyser tilgang til en hyggelig kafé og lengre åpningstider. Søndagsåpent bibliotek ble trukket fram som positivt. Mange etterlyste bedre parkeringsmuligheter og bussforbindelser til biblioteket. Undersøkelsen om brukertilfredshet viste at dagens brukere har en positiv opplevelse av bibliotektilbudet. Studenter Kommunens bibliotektjeneste skal gi et folkebibliotektilbud til alle studenter via gode fasiliteter for lesing og gruppearbeid, relevant faglitteratur og veiledning i studiesituasjonen. Kommunens bibliotektjeneste kan ikke tilby utlån av pensumlitteratur og skreddersydde bibliotektjenester som skal dekkes av studiestedet til studentene. Studenter tilhørende Høgskolen i Buskerud og Vestfold får sine behov for skreddersydde bibliotektjenester dekket fra høgskolebiblioteket i Drammen. Besøk opp og utlån ned Den generelle tendensen på bibliotekbruk i Norge de siste syv årene er at utlånet går ned, men besøket går opp. Dette er en utvikling som sier noe om dagens bibliotekbrukere. Samfunnet endrer seg og med det bruken av biblioteket. Utlånstall beskriver ikke den viktige møteplassfunksjonen til biblioteket. Besøkstall i kombinasjon med arrangementstall er mer beskrivende for å vurdere størrelsen på noen av de aktivitetene som foregår i biblioteket i dag. Her har vi tall fra Drammen de siste tre årene. Sammenligningen med andre byer er utvalgte byer utfra innbyggertall i kostragruppe 13: Fredrikstad, Kristiansand og Tromsø. Tallene som er sammenlignet er besøks- og utlånstall Hovedtendens viser at både utlån og besøk synker i disse byene i perioden. Drammen hadde en oppgang de første årene i nye lokaler, men følger snart den samme kurven som de andre byene. I Drammen har besøket hatt en økning de siste to årene, og vi ser en økning av aktivitetsnivået. Aktivitetstall for Drammen viser at både besøk og deltagelse på arrangement er økende. Trolig har økt fokus på aktivitet og opplevelser, virket inn på bibliotekbruken i Drammen. Vedlegg 1 er en sammenstilling av tall fra tre av de ni ASSS-kommunene i tillegg til Drammen. Grafene viser aktiviteter og årsverkutvikingen i disse kommunene. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for Drammen. Hovedmål for utviklingsarbeidet Hovedmålet for utviklingsarbeidet er å utvikle og fornye tilbudet til innbyggere og brukere i takt med samfunnsutviklingen. Stikkord for utviklingsarbeidet er tilgjengelighet, digitale tjenester og brukervennlighet.

4 Med tilbudet til innbyggere og brukere mener vi tradisjonelle bibliotektjenester (som utlån av medier, veiledning til den enkelte), selvbetjente aktiviteter (studie/arbeidplasser, kopi/print, publikums-pc, trådløst nett, spill) og litteraturhus- og møteplassfunksjonen (arrangementer og andre formidlingsaktiviteter). Utfordringen er å utvikle og fornye både tradisjonelle, selvbetjente og nye tilbud og tjenester i takt med innbyggernes og de enkelte brukergruppenes ønsker og behov, både når det gjelder fysiske omgivelser (bibliotekrommet), teknologi, tilgjengelighet og faglig bistand. Innbyggerne skal bli opplyst, inspirert og utfordret når de kommer til biblioteket. De skal oppleve at: Biblioteket er et sted å møtes og være. Biblioteket er tilgjengelig og brukervennlig. Det er et stort omfang av arrangement, kurs og debatter i liten og stor skala. Biblioteket har en relevant og aktuell samling av fysiske og digitale medier. Biblioteket som møteplass er godt ivaretatt i forhold til ulike målgrupper. Barn og unge er en spesielt prioritert målgruppe. Biblioteket er tilrettelagt for studenter. Utvikling av bibliotekrommet, digitalisering og samarbeid med andre aktører er viktige virkemidler for å nå hovedmålet. Bibliotekrommet Med bibliotekrommet mener vi de fysiske omgivelsene som møter brukerne bygning, inngang, lokaler og innredning. Bibliotekrommet bør være funksjonelt og innbydende, og innredes slik at konkurrerende aktivteter kan foregå samtidig. Eksempler på aktiviteter: Sitte alene eller sammen med andre, studie/arbeidsplasser, myldreplass for barn og unge, lese avis/tidsskrifter, høre på musikk, se på film, bruke PC, arbeide på medbrakt laptop/nettbrett, lese e-bok og spille spill. Stikkord for utvikling av biblioteket: Nytt inngangsparti og endringer av bibliotekets første etasje: Det er ønskelig å legge inngangen ut mot elva, og utforme hele første etasje på en mer hensiktsmessig og innbydende måte. Trafikken over Ypsilon og området for øvrig er økende. Litteraturhusfunksjon: Det er ønskelig at det etableres en hyggelig og moderne kafé med mulighet for mat- og øl/vin-servering på kveldsarrangementer. Dette gjøres i dialog med eksisterende kafedriver på Papirbredden. Bedre utnytting av dagens areal og utstyr: Det må foretas en gjennomgang av hele biblioteket, etasje for etasje, for å skape bedre tilgjengelighet: flere og varierte arealer for studenter, flere avdelte rom, en større sone til barn med større boltreplass og flere myke møbler og lavere hyller på hjul. Digitalisering Med digitalisering mener vi på den ene siden verktøy for å gi brukeren enkel tilgang til informasjon og tjenester, på den andre siden verktøy for å formidle innhold. Digitalisering omfatter dermed både selvbetjente løsninger og digitale medier (for eksempel e-bøker).

5 Selvbetjent utlån og innlevering av medier, datamaskiner, trådløst nett i hele biblioteket, spill, veiledning i bruk av PC og Internett, opplæring i bruk av ny teknologi er i dag tilgjengelig i hele åpningstiden. Bibliotekets nettsider med informasjon, arrangementskalender, søk i samlinger og administrasjon av egne lån, samt nattomat (innlevering) og utlån av e-bøker er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Eksempler på digitale tjenester i biblioteket: Selvbetjentjente løsninger og meråpent bibliotek: Biblioteket legger til rette for at brukeren kan være så selvbetjent som mulig. Fysisk i biblioteket: gode selvbetjente løsninger, infoskjermer i biblioteket, surfacebord (digitalt arbeidsbord), publikumsmaskiner og gratis trådløst nett. Digital opplæring for kommunens befolkning: Biblioteket skal være i forkant og bidra til en bevisstgjøring og ufarliggjøring av digitale tjenester ved å være en lett tilgjengelig arena for digital opplæring på ulike nivå. Formidling og inspirasjon: Biblioteket skal ta i bruk nye digitale verktøy til formidling. På nett: Innovative og attraktive nettsider, aktiv bruk av sosiale medier, inspirerende og engasjerende blogging i regi av bibliotekets egne ansatte og med relevante gjestebloggere. Meråpent bibliotek Meråpent bibliotek er en måte å gjøre biblioteket mer tilgjengelig på, og personalet utnyttes på en mer effektiv og fleksibel måte. Biblioteket kan tilby en mer differensiert tjeneste hvor de som ønsker veiledning og hjelp i biblioteket, får enklere tilgang på kvalifisert hjelp. De som er mer selvhjulpne, får raskere dekket sine behov, og tilgang til biblioteket når de selv ønsker det. Tilgjengeligheten til hele biblioteket økes ved innføring av meråpent bibliotek. Meråpent bibliotek: Betjent og ubetjent åpningstid. Betjent åpningstid: Personale er til stede og tilbyr veiledning og formidling. Ubetjent åpningstidtid: Personalet er ikke til stede og brukerne er helt selvbetjente. Selvbetjening: Lånerne besørger selv utlån og innlevering. Dette skjer både i betjent og ubetjent åpningstid. Samarbeid med andre aktører Med samarbeid med andre aktører mener vi alle interne og eksterne aktører som har kontaktflate mot biblioteket. Samarbeid med andre aktører er viktig for at biblioteket skal kunne fylle formålsparagrafen i bibliotekloven og nå målet om å være et litteraturhus. Samarbeid med aktører som representerer ulike grupper i befolkningen vil bidra til en større bredde i tilbudet, og biblioteket kan sikre rollen som en uavhengig arena. Biblioteket har i dag et utstrakt samarbeid med ulike samarbeidspartnere som gjenspeiler innbyggerne og de enkelte brukergruppene. Samarbeidet mellom biblioteket, DT og NRK om Drammensdebatten er et eksempel som viser hvordan tre uavhengige parter sammen når lenger enn hver av partene gjør på egen hånd. Eksempler på bibliotekets rolle som samarbeidspartner:

6 Kurs, konferanser og seminarer: Organisasjoner, offentlige instanser og næringslivet. Åpne arrangementer: Organisasjoner, offentlige instanser og næringslivet. Kunnskaps- og kulturformidling: Lokale forlag, forfattere, medier, journalister, fotografer, forskningsmiljøer. Vedlegg: Drammen sammenliknet med andre byer Nøkkeltall Drammen á