> Innflytting i nye, flotte lokaler på Campus Grimstad: bibliotekene i Sykehusveien, Grooseveien og på Dømmesmoen er slått sammen til ett bibliotek.

Transkript

1 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I AGDER ÅRSMELDING 2010 Universitetsbiblioteket i Agder (UBA) skal være en aktiv bidragsyter til forskning og læring ved Universitetet i Agder og skal delta aktivt i kunnskapsutviklingen blant annet ved å stille samlinger, kompetanse og tjenester av høy kvalitet til rådighet for studenter, ansatte og samfunnet rundt. Biblioteket skal fungere som en god læringsarena og et kompetansesenter for bruk av informasjonsressurser. Universitetsbiblioteket i Agder skal være et anerkjent forskningsbibliotek som deltar i det lokale, regionale, nasjonale og internasjonale biblioteknettverket. (UBA 2015, Strategidokument for Universitetsbiblioteket i Agder) RESULTATER OG HØYDEPUNKTER > Innflytting i nye, flotte lokaler på Campus Grimstad: bibliotekene i Sykehusveien, Grooseveien og på Dømmesmoen er slått sammen til ett bibliotek. > Ombygging av lokalene på Gimlemoen og flytting av musikkbiblioteket til biblioteket på Gimlemoen. I samarbeid med IT-avdelingen er det etablert nytt kurssenter med undervisningsrom, multimediarom, grupperom, mikrofilmrom, Holt-samlingen og EU-samlingen i 3. etasje. > 1.linjetjenesten til UB og IT er samlokalisert i Kristiansand og Grimstad, en enklere hverdag for studenter og ansatte. > Fokus på innovativ bruk av teknologi blant annet gjennom tre LA-2020-prosjekter: Lesebrett, e-pensum og kildekritikk/kildebruk. Aktiv involvering av studenter og ansatte i prosjektene. Stor oppmerksomhet i presse og i andre bibliotek rundt lesebrett. > UBs nettsider toppet listen over de mest brukte ved UiA, hvor førstesiden alene hadde unike treff, en økning på 18 % fra > UB har utviklet nettsider tilpasset alle mobiltelefoner med berøringsskjerm. > Sosiale medier: ny nettside på Facebook fikk i løpet av høsten 400 tilhengere. > Stor vekst i bruk av digitale kilder. 17 % flere elektroniske tidsskriftartikler er lastet ned i 2010 i forhold til et gjennomsnitt på 13 artikler per bruker i primærmålgruppen (studenter og ansatte) og en snittpris på 27 kroner per artikkel. > Stadig større fokus på elektroniske medier: 66 % av mediebudsjettet ble brukt til innkjøp av elektronisk materiale i 2010 mot 49 % i Antall digitale aviser og tidsskrifter øker, og antall trykte minker. > Stor innsats for å nå UiA sitt mål om deponering av 30 % av publiserte vitenskapelige artikler i Agder University Research Archive (AURA)

2 Stadig større fokus på elektroniske medier: 66 % av mediebudsjettet ble brukt til innkjøp av elektronisk materiale i 2010 mot 49% i Antall digitale aviser og tidsskrifter øker, og antall trykte minker. Stor innsats for å nå UiA sitt mål om deponering av 30 % av publiserte vitenskapelige artikler i Agder University Research Archive (AURA) Samlingen oppdatert med nye bøker (50 prosent e- bøker) og 1100 e- tidsskrifter Mange positive tilbakemeldinger fra vitenskapelig ansatte og studenter for god undervisning fra UB: Dagens forelesning var kjempe bra, og ikke minst utrolig nyttig. Vi er alle enige om at dette er en forelesning vi burde hatt allerede første året, da dette hadde spart oss for masse tid og unødvendig "googling" resten av studiet. Dette var uten tvil en av de nyttigste og beste forelesningene vi har hatt gjennom hele studiet. Kanskje noe å tenke på for de som går første året nå, og fremtidige studenter. (student) Ros fra fagmiljøene for et godt bibliotek med dyktige medarbeidere. Men også sterke ønsker fra studenter om flere arbeidsplasser i biblioteket, tydeligere avmerking av hva som er stille soner, ønske om flere eksemplarer av mye brukt litteratur osv. All honnør til UBs ansatt som har opprettholdt tjenester på høyt nivå gjennom et turbulent år! Else- Margrethe Bredland bibliotekdirektør

3 1. RAMMER 1.1 ORGANISERING Bibliotekdirektør IT-koordinator Ansvarlig Grimstad Samlinger Publikumstjenester Fag og formidling BIBLIOTEKRÅDET Bibliotekrådet ble etablert i 2009 (S- sak 11/09). Rådet har hatt 3 møter i Rådets sammensetning: Per Kristian Egeberg / Dag Gjerløw Aasland, viserektor leder Marit Aamodt Nielsen, viserektor Barbara Gawronska, professor Kari Sundsli, stipendiat Helge S. Møll, seniorrådgiver formidlingsavdelingen Tord Tjeldnes, IT- sjef Svein Gunnar Næss / Ragnhild Lager, PULS Irene Bredal, student Else- Margrethe Bredland bibliotekdirektør - sekretær Fag og formidling Oppgave: Kontakt og forskningsstøtte til fakultet/fagmiljøer. Undervisning i informasjonskompetanse, veiledning, samlingsutvikling, nettsider og markedsføring. Leder: Henry Langseth Fagansvarlige: Humaniora og pedagogikk: Birgitte Kleivset, Hilde T. Daland, Siv Holt Teknologi og realfag: Audun Hofseth, Tord Augland Kunstfag: Lone Bak, Are Skisland, Anne- Åse Kallhovd Økonomi- og samfunnsfag: Henry Langseth, Arthur N. Olsen, Hilde T. Daland Helse- og idrett: Ragnhild Storlie, Ellen Sejersted Samlinger Oppgave: Anskaffe og legge til rette trykte og elektroniske informasjonsressurser slik at sluttbruker kan gjenfinne og bruke disse i biblioteket eller på nettet. Leder: Anne- Åse Kallhovd 3

4 Publikumstjenester Oppgave: Formidle dokumenter fra egne samlinger eller fra andre bibliotek fysisk og elektronisk. Sørge for at lokaler, arbeidsplasser og utstyr fungerer godt og at bibliotekets brukere får den service og veiledning de har behov for - fra et kompetent personale. Leder: Hanne Graver Møvig 1.2 Campus-bibliotekene Campus Grimstad Sommeren 2010 flyttet bibliotekene Dømmesmoen, Grooseveien og Sykehusveien sammen i nytt, flott bygg på Campus Grimstad. Våren 2010 var i stor grad preget av forberedelser til flyttingen. Takket være god planlegging og grundig forberedelse har daglig drift gått som normalt. Åpningstidene ble holdt fram til alle måtte være ute av bygningene 2. juli. Fjernlånet ble stengt fra mai. Selve flyttingen foregikk i juli og august, og UBA Grimstad var fullt operativt i god tid før semesterstart. Noen runder måtte tas med interiørarkitekt, leverandører og montører, og noe interiør var forsinket, men inntrykket er at tilgjengelighet og kvalitet på tjenester er opprettholdt på tilfredsstillende vis for bibliotekets brukere. Ny utlånsautomat basert på RFID- teknologi er tatt i bruk. For bibliotekets ansatte har det vært en noe besværlig overgang til RFID både av tekniske og menneskelige årsaker. Campus Kristiansand For flere år siden ble det besluttet at musikkbiblioteket skulle integreres i biblioteket på Gimlemoen ved flytting av musikkmiljøet fra Kongensgate til nytt bygg på Gimlemoen. Ulike alternativer for utvidelse av UBs arealer har vært vurdert, og resultatet ble en mindre ombygging i samarbeid med IT. Deler av tredje etasje er tatt i bruk til kurssenter med undervisningsrom og andre fasiliteter, Holt- samlingen og EU- samlingen og det er etablert felles servicesone for IT og bibliotek i 1. etasje. Ombyggingsprosessen startet våren Samlingene er omplassert i en mer brukervennlig oppstilling, og de er gjennomgått med tanke på magasinering/kassering. Driften er opprettholdt som normalt, og studentene ser ut som de har funnet seg til rette til tross for kaotiske tilstander. God informasjon ble vektlagt i ombyggingsfasen, og gratis ørepropper satt frem. Ombygging midt i eksamenstiden er ikke det beste for studentene, noe de også har klaget på. 2. TILGANG TIL INFORMASJONSRESSURSER UBA skal raskt og kostnadseffektivt gi tilgang til digitale og papirbaserte informasjonsressurser gjennom oppbygging og tilrettelegging av egne samlinger, via biblioteknettverket eller fra andre leverandører. Universitetsbiblioteket har et særlig ansvar for å ivareta samlinger som har spesiell verdi for landsdelen. Universitetsbiblioteket skal bidra til å synliggjøre forskning og formidling ved universitetet gjennom elektronisk publisering, forskningsdokumentasjon og fysiske utstillinger (UBA 2015) 4

5 2.1 Samlingene Type medie Mediesamlingen (bind) Tilvekst Utskilt * E- bøker - bestand Tidsskriftabonnement - trykt E- tidsskrifter Aviser - trykt 41 Aviser - elektronisk 1840 * 3125 enheter er overført Nasjonalbiblioteket I løpet av 2010 er det gjort et betydelig arbeid med gjennomgang og opprydding i samlingene. Overflødig og lite brukt litteratur er kassert eller overført Nasjonalbibliotekets depotbibliotek. Figuren nedenfor viser forholdet mellom tilvekst av nye dokumenter (trykte) og det som skilles ut og sendes Nasjonalbiblioteket eller kasseres. Nettoveksten er i 2010 negativ, men tilveksten økte sammenliknet med Tilvekst Utskillt Andelen av mediebudsjettet som brukes til anskaffelse av elektronisk materiale øker jevnt og utgjorde i %. Tilsvarende tall for 2009 var 49 %. Figuren på neste side viser budsjettet for det totale medieinnkjøp (blå søyle) og hvor stor andel av dette som omfatter elektronisk materiale. 5

6 Kroner (1:1000) Mediekjøp År2007 År2008 År2009 År2010 Mediekjøp - totalt herav elektronisk 2.2 SPESIALSAMLINGER European Documentation Centre (EUi) Universitetsbiblioteket i Agder er ett av fire EU- dokumentasjons- sentra i Norge. EUI- senteret er nå lokalisert i D3 på Gimlemoen (bibliotek/kurssenter). Holt-samlingen: Christianssands stiftsseminariums bibliothek omfatter ca bind. Holt- samlingen er nå plassert i D3 på Gimlemoen. Ro-samlingen; omfatter rundt 5200 bind innen litteratur, kunst, politikk og historie fra det amerikanske kontinent. Ro- samlingen er nå plassert i DU på Gimlemoen. Hagebrukssamlingen: en gammel samling med hagebrukslitteratur fra Dømmesmoen. Samlingen er nå plassert i åpent magasin på Campus Grimstad. Metochi-biblioteket: tilveksten til Metochi- biblioteket er liten, men samlingen suppleres etter behov. Samlingen står på Metochi, Lesbos. Holt- samlingen er plassert i nye, lyse lokaler med låsbare skap. 6

7 3. BRUK AV BIBLIOTEKET 3.1 Besøk Biblioteket er møteplass og arbeidssted for studentene, og studentene trives tilsynelatende godt i biblioteket. Bruken av arbeidsplassene er ikke dokumentert (tellinger) i 2010, men med det blotte øye kan vi slå fast at arbeidsplassene er populære og at studentene til tider sitter i kø på morgenen for å sikre seg plass. Det er kryssende interesser når det gjelder behovet for gruppearbeidsplasser kontra stille leseplasser. Dette er løst så godt det lar seg gjøre ved etablering av et stille leserom i biblioteket på Campus Grimstad. På Gimlemoen kan studentene bruke lesesalen i B- bygget. Antall besøk i biblioteket telles ved inngangene. Grimstad har mange inn/utganger, og det telles bare ved hovedinngangen. Tellerne har vært ute av funksjon deler av I og med at bibliotek, it- hjelp og servicetorg (i Kristiansand) har samme inngang, må det gjennomføres trafikktelling for å kartlegge hvor stor andel av besøkene som er knyttet til bibliotek På nettstedet UBs nettside topper listen over de mest brukte ved UiA. I 2010 hadde førstesiden unike treff, en økning på 18 % fra året før. Veksten på UiAs nettsider var samlet ca 15 %. Totalt sett økte trafikken på alle UBs norske nettsider med 12 %, mens den engelske versjonen økte med 7,5 % til unike treff. Deler av nettportalen ble i 2010 oversatt til nynorsk for å imøtekomme Språkrådets krav om nynorskandel. De mest besøkte sidene på bibliotekets nettsted er: 1. Bibliotekets forside 2. Oversikt fagsider for ulike fag 3. Kildebruk ved UiA 4. Finn fagstoff 5. Oversikt over databaser 7

8 Brukerundersøkelsen (LibQUAL) som ble gjennomført i 2009 viste at det er et forbedringspotensiale når det gjelder nettsidene. Mengden av informasjon som ligger ute er stor. UB har løpende fokus på utviklingen av enklere og mer intuitive måter å presentere og veilede på Kontakt via sosiale medier UB er aktiv bruker av sosiale medier, og har de siste årene vært tilstede i flere kanaler. I 2010 ble det opprettet en Facebook- side. Siden har over 400 tilhengere, og den er et godt supplement i kontakt med brukerne. Nyhetene som legges ut på Facebook- siden høstes tilbake til bibliotekets nettportal via RSS Nye plattformer Et nytt nettsted tilpasset smarttelefoner med berøringsskjerm er utviklet i Over 50 prosent av befolkningen anslås å være brukere av slike telefoner, og UB ønsker å tilby et brukergrensesnitt også via denne kanalen. Tjenesten som har vært utviklet og testet i 2010, ble lansert i februar Antall (1:100) Antall utlån 4. kvartal år- 08 år- 09 år UTLÅN OG NEDLASTNINGER Enkelte tjenestetilbud har vært stengt i kortere perioder i Utlån av trykt materiale har likevel holdt seg stabilt. Det er spennende å se om sammenslåing av tre bibliotekenheter til ett bibliotek på Campus Grimstad medfører økt aktivitet. Dette var tilfelle ved sammenslåingen på Campus Gimlemoen. Tendensen for 4. kvartal de tre siste årene viser en jevn økning, illustrert i figuren til venstre. Indikatoren Antall nedlastede artikler i fulltekst beskriver omfanget av internasjonal, kvalitetssikret litteratur som lastes ned. Indirekte gir målingen indikasjoner på om tjenesten er tilrettelagt på en brukervennlig måte og om det gis tilstrekkelig veiledning og opplæring i bruken av kildene. Veksten i bruk det siste året er 17 %. Det ble i snitt lastet ned 13 tidsskriftartikler i fulltekst per bruker i primærmålgruppen (studenter og ansatte). Gjennomsnittsprisen per artikkel var 27 kroner. Kostnaden varierer fra 5 kroner til nesten 140 kroner per artikkel. Vitenskapelige artikler er den viktigste informasjonskilden for forskere og studenter på høyere nivå i de fleste fag. Overgangen til elektroniske tidsskifter og rammeavtaler med de største forlagene innebærer en vesentlig nivåheving for ansatte og studenter når de gjelder tilgang til litteratur. 8

9 350 Utlån og nedlastede 300 Antall enheter (1:1000) Nedlastninger Utlån 50 0 År 2002 År 2004 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 Rammeavtalene (Big Deals) med de store Nedlastning tidsskriftforlagene er omdiskutert. For de eldre etablerte universitetene binder 120 disse avtalene en urimelig stor del av 100 mediebudsjettet. For et ungt universitet 80 som UiA er situasjonen annerledes, våre 60 rammeavtaler gir i hovedsak mye for 40 pengene. Enkelte av avtalene har 20 imidlertid høye enhetskostnader, noe som 0 tilsier at vi må vurdere om det finnes rimeligere måter å anskaffe innholdet på. Underforbruk kan også fortelle at markedsføring og opplæring i bruk av informasjonsressursen må styrkes. Antall enheter (1:1000) År 2008 År2009 År2010 FJERNLÅN Alle bibliotek er gjensidig avhengige av hverandre for tilgang på informasjonsressurser. UBA har høy selvforsyningsgrad (96,6 %) og yter flere lån til andre bibliotek enn det som hentes inn. Det betyr at samlingene har en god profil sett i forhold til brukernes behov for litteratur. I tallet fjernlån til andre bibliotek skjuler det seg også utlån til 9

10 studenter som tilhører Universitetet i Agder som velger å bruke sitt lokale folkebibliotek eller andre bibliotek som mellomledd. Alle kan bestille og returnere bøker fra det biblioteket de selv ønsker. Dette er muliggjort gjennom nasjonale avtaler om lån, og etablering av en regional transporttjeneste der fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder bærer 50 % av kostnaden Det er registrert 7293 aktive lånere i bibliotekets lånerdatabase (BIBSYS). Av disse er 6115 ansatte og studenter ved UiA. Det vil si at ca. 67 % av studenter og ansatte ved UiA har lånt materiale fra UiAs bibliotek i Hvem låner? Egne studenter Ansatte Eksterne studenter Enkeltpersoner Fagbibliotek Folke- og skolebibl. Inst. med avtale Studentene utgjør naturlig nok den største gruppen av lånere. Fordelingen på de ulike gruppene holder seg stabil. I gjennomsnitt lånte studenter (registrerte studenter) 10 bøker hver i 2010, mens ansatte (årsverk) i snitt lånte 46 bøker. Nedlastninger av elektroniske artikler spores ikke i forhold til brukerkategorier, og kopiering fra trykte tidsskrifter i biblioteket blir ikke registrert. 3.3 Læringsarena 2020 (LA2020) UiAs satsing Læringsarena 2020 (LA2020) skal stimulere til innovativ bruk av ny teknologi i tilknytning til undervisning, forskning, formidling og administrative systemer. Universitetsbiblioteket har fått bevilgning til følgende prosjekter: Kildekritikk og kildebruk ( , prosjektleder Hilde Daland) Digitale læremidler (e- pensum) ( , prosjektleder Arthur N. Olsen) Lesebrett ( , prosjektleder Birgitte Kleivset) I prosjektet Digitale læremidler er ulike e- bok plattformer kartlagt. Kartleggingen viser at leverandøren Dawsonera har best dekning av pensumlitteratur av de nettbaserte e- bok- leverandørene. For de ulike fagene har 5-15 % av de aktuelle titlene vært mulig å få tak i. For lesing på lesebrett har Amazon ca. 20 % av de aktuelle titlene. Studentenes bruk av pensumbøkene i utvalgte fag skal evalueres våren

11 Målsettingen med lesebrettprosjektet er å kartlegge om pensum på lesebrett kan gjøre hverdagen enklere for studentene. 20 Kindle DX og 20 ipader er anskaffet og prøves ut av utvalgte studentgrupper. Pensum på lesebrett kan gi en miljøgevinst, og kanskje også påvirke studieteknikk og læring. Forsøk med lesebrett er i gang ved en rekke universitetsbibliotek både i Norge og utlandet. I løpet av 2010 ble Kindle DX utprøvd i forhold til 2 ulike studier, våren 2011 skal flere studentgrupper aktiviseres med ipad. Lesebrettprosjektet har vakt stor interesse i mediene både regionalt og nasjonalt (NRK). Prosjektet har en egen blogg med fyldig informasjon Prosjektet Kildekritikk og Kildebruk er et samarbeidsprosjekt med høgskolebiblioteket i Telemark. Høsten 2010 har prosjektet hatt fokus på kildebruk og referansestiler. Det er gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge ulike fagtradisjoners preferanser. Det var god oppslutning om undersøkelsen fra de vitenskapelig ansatte med en svarprosent på 40. Prosjektgruppa er i gang med å utforme innhold til en opplærings- /veiledningsressurs som skal publiseres på nett med eksempelsamlinger og filmsnutter. Delprosjektet avsluttes i juni Prosjektet har en egen blogg med fyldig informasjon BIBSYS, FORSKDOK, AURA 4.1 BIBSYS BIBSYS er et felles biblioteksystem for U/H- sektoren, eid av Kunnskapsdepartementet, og med driften lagt til NTNU. BIBSYS styre besluttet i 2009 at systemet skal skiftes ut. Nytt system er valgt (OCLC). Systemet skal være operativt fra januar I 2010 ble det gjort ca søk i BIBSYS Ask, en økning på 7,9 % fra I BIBSYS Ask ble det samlet gjort 24,1 millioner søk i TILGJENGELIGGJØRE FORSKNING (Open access) Agder University Research Archive (AURA) AURA inneholder rundt 1000 dokumenter, og omfatter vitenskapelig publisering fra universitetets ansatte og masteroppgaver fra universitetets studenter. UiAs målsetting om deponering av 30 % av den vitenskapelige publiseringen i 2010 er innen rekkevidde. Det er utfordringer både knyttet til klarering og rettighetsspørsmål, og også sømløshet mellom arkivet og forsknings- dokumentasjonssystemet. Det vil bli enklere når den enkelte forsker kan deponere publikasjonene sine samtidig med registrering i forskningsdokumentasjonssystemet. Denne funksjonaliteten er lovet i det nye forskningsdokumentasjons- systemet Cristin som tas i bruk fra UiAs vitenskapelig ansatte fikk i 2010 tilsendt en AURA- brosjyre med informasjon om institusjonens åpne arkiv.

12 Det er store forskjeller når det gjelder muligheten for deponering av publikasjoner. Mange tidsskrifter har en embargoperiode på måneder, noe som forsinker utleggelsen i AURA. Inntrykket er at forlagene tar et strammere grep rundt reguleringen av hva som kan deponeres i åpne arkiver. IEEE, et viktig forlag for UiA, har for eksempel nylig endret sine retningslinjer slik at forlagets versjon av publikasjonene ikke kan deponeres. Det er utført et utrednings- og tilretteleggingsarbeid for etablering av et formidlingsarkiv basert på samme plattform som AURA. Den tekniske strukturen er på plass og det planlegges å ta arkivet i bruk i løpet av Publisering i open-access-tidsskrifter UiA har en vedtatt politikk som skal stimulere til publisering i open- access- tidsskrifter. Antallet open- access- tidsskrifter som er godkjent som tellende publiseringskanaler øker stadig, og forskere ved UiA har begynt å få øynene opp for disse. I 2010 er ca. 20 artikler publisert i open- access- tidsskrifter. UiA bærer publiseringsavgiften som normalt kreves for å publiseres i disse. Ordningen administreres av UB. I 2010 var det tre tilsatte som fikk støtte til OA- publisering. Flere manuskripter er til behandling hos forlagene NORA NORA er et nasjonalt prosjekt som skal fremme en samordnet utvikling av åpne institusjonelle arkiv i Norge. Prosjektet er avsluttet, men videre drift ivaretas av Cristin som har overtatt stafettpinnen fra Universitetsbiblioteket i Tromsø. Universitetsbiblioteket har vært aktivt med i arbeidet med Arthur N. Olsen i prosjektgruppen. 4.3 FORSKNINGSDOKUMENTASJON UiA har brukt ForskDok (BIBSYS) for rapportering av forsknings- og utviklingsaktiviteter. UBA har teknisk ansvar for rapporteringen av vitenskapelig produksjon. Publiseringsdata for 2010 skal rapporteres i Cristin (Current Research Information System in Norway). Cristin er et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner i helsesektoren, instituttsektoren og UH- sektoren. NVI (norsk vitenspasindeks) er en del av rapporteringsmodulen i Cristin. Omlegningen fra Forskdok til Cristin/NVI startet i desember Forskernes rapportering i 2010 er gjort i Forskdok som overfører dataene til NVI i februar År Publikasjoner Herav Poeng vitenskapelige , , , , , , * 448,3 *foreløpig tall 12

13 4.4 SKRIFTSERIEN Det er publisert 3 hefter i serien i Heftene publiseres trykt og elektronisk. Serien opprettholdes inntil videre. Redaksjonsutvalg: Viserektor for forskning, Per Kristian Egeberg / Dag G. Aasland, formidlingsavdelingen Helge Møll, bibliotekdirektør Else- Margrethe Bredland. 5. UNDERVISNING OG VEILEDNING Gjennom undervisning i informasjonskompetanse skal UBA bidra til effektiv læring ved å gi studentene et reflektert forhold til bruk av informasjonsressurser, som kunnskaper om søkestrategier, kildekritikk, bruk av referansehåndteringssystem og etiske aspekter ved bruk av andres forskningsresultater og publisering (UBA 2015) 5.1 Undervisning Undervisnings- og veiledningsaktiviteten har vært stor også i 2010 i klasserom, gjennom en- til- en- undervisning, i skranken, på e- post eller gjennom nettbasert videoopplæring. Det er bare klasseromsundervisning det føres statistikk over (se tabell). UB har i 2010 gitt samme antall kurs som i 2009 (165), men det er gjennomsnittlig 28 % færre kursdeltakere. En forklaringsfaktor ser ut til å være at vi har gitt færre timer i store auditorium med inntil 200 studenter. Målt i antall timer stiger derimot undervisningsaktiviteten med 20 %. Antall deltakere per undervisningstime er 9,5 i 2010, mot 15 i 2009 og 9 i Mens de fleste fagområdene har gått noe tilbake, har det vært en positiv utvikling innen humaniora, pedagogikk og lærerutdanningene. Undervisning gis også ved Mediehøgskolen Gimlekollen og BI Kristiansand, som begge kjøper bibliotekstjenester av UB. Undervisningsaktiviteter i 2010 Fag Deltakere Timer Humanistisk, pedagogikk og lærerutd Helse- og idrett (Grimstad) Helse- og idrett (Krsand) Kunstfag Realfag 45 6 Teknologi Økonomi og samfunnsvitenskap Introduksjonskurs Samarbeidspartnere Samlet FRONTER Fronter brukes både som informasjonskanal internt i biblioteket og for oppfølging av fakultet/studenter i undervisningssammenheng. Alle emnerom har lenke til UBs fagsider og informasjonssidene for riktig kildebruk (se uia.no/kildebruk). 13

14 5.3 Endnote UB gir opplæring og support i referansehåndteringsverktøyet Endnote. Programmet er populært blant studenter og ansatte, og det gis i perioder mye kurs og veiledning i Endnote. UB har i 2010 lagt ut programvaren for nedlasting i Fronter, noe som forhåpentligvis kan øke tilgjengeligheten. 5.4 SurveyXact UB fikk sommeren 2010 ansvar for implementering, drift og opplæring av spørreverktøyet SurveyXact som avløste Questback etter anbudsrunde. Antall brukere ble femdoblet i løpet av seks måneder, og det er holdt en rekke kurs på norsk og engelsk. 6. UTSTILLINGER Utstillingen Feber og fellesskap (Vest- Agder fylkesmuseum i samarbeid med UiA) ble vist på begge campuser september/oktober En profesjonell utstilling som vakte stor oppmerksomhet. Temautstillinger av bøker (Gimlemoen) JANUAR Vinter (årstider, sport, strikk,,mat og skjønnlitteratur) Norges sikkerhetspolitikk (knyttet til forelesning med Matlary, J. Haaland, Seniorakademiet, Søgne) FEBRUAR Folkehelse (Kristiansand som "folkehelsekommune" med Aquarama) Sørlandets litteraturpris, de 5 nominerte forfattere MARS Kvinnedagen 8. mars Egil A. Wyller (bokgave til UiA og forelesning 25. mars) Påske (krim + påske) APRIL Egil A. Wyller (fortsatt fra mars) Norske seksualiteter (foredragsaften med Wenche Mühleisen 8. april) Tyske okkupasjonen av Norge 9. april. Verdens bokdag (23. april / Nasjonalt leseår) Bjørnstjerne Bjørnson (100 års markering 26. april) MAI Bjørnstjerne Bjørnson SEPTEMBER Sopp Protestfestival (uke, hver dag med sitt overordnete tema) Internasjonal uke ( sept.) 14

15 OKTOBER Carl Gustav Jung (i forbindelse med utgivelsen av "The red book") Flyktninger (TV- aksjonen/flyktninghjelpen 24. okt.) NOVEMBER: Beat (Beatdagen nov.) Likestilling (Likestillingskonferansen 12. nov.) DESEMBER: John Lennon (30 års minnedag for død ) Strikk Jul 7. SAMARBEID / AVTALER Universitetsbiblioteket i Agder samarbeider tett med andre bibliotek. Bibliotek i u/h- sektoren møtes ofte og er gjensidig avhengige av hverandre. Det regionale samarbeidet er også godt og er ytterligere styrket gjennom felles transportordning og prosjektet Biblioskopet (markedsføring, identitetsskaping).fylkeskommunen i Vest- Agder arbeider for tiden med en bibliotekplan. UB sitter i referansegruppen. Gjennom Norsk bibliotekforening og øvrige bibliotekorganisasjoner opprettholdes samarbeid på forskjellige områder på bibliotekfeltet, og den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA (International Federation of Library Associations) med sine prosjekter og årlige møter er viktig i den sammenhengen. Samarbeidsavtaler Agderforskning Agder naturmuseum og botaniske hager BI- Agder kjøper bibliotektjenester fra UBA Bibliotekene ved Sørlandet sykehus, Arendal og Kristiansand Kristiansand kulturskole Musikkbiblioteket er et samarbeidsprosjekt med kulturskolen Mediehøgskolen Gimlekollen kjøper bibliotektjenester fra UBA Sørlandet kompetansesenter Teknova Samarbeid med andre U-/H-bibliotek Det er etablert samarbeid mellom ledere av fakultetsbibliotek på universitetene. Bibliotekdirektøren samarbeider løpende med bibliotekledere ved andre u/h- bibliotek, blant annet gjennom faste møter 2 ganger i året. Ledere og mellomledere ved universitetsbibliotekene møtes ca. hvert annet år til felles konferanse. Årets konferanse ble holdt i Oslo. Det er etablert samarbeid med biblioteket ved Høgskolen i Telemark (ett møte i 2010) og Universitetsbiblioteket i Stavanger. 15

16 8. PERSONALET Sykefravær 2010: 2,47 (2009:3,52, 2008: 5,8%) Kristiansand Birgit Augland konsulent Tord Augland universitetsbibliotekar Lone Bak bibliotekar Hilde Blindbæk bibliotekfullmektig (vikar våren timer høsten 2010) Reidar Bjorvatn spesialbibliotekar Else- Margrethe Bredland bibliotekdirektør Hilde Daland universitetsbibliotekar Siv Holt spesialbibliotekar Karin- Grete Imenes spesialbibliotekar (80%) Ragnhild M. Jensen spesialbibliotekar på timebasis Anne- Åse Kallhovd hovedbibliotekar leder samlinger Birgitte Kleivset universitetsbibliotekar Henry Langseth universitetsbibliotekar leder fag og formidling Kirsti Elise Larsen 1. sekretær Lisbet Mehl bibliotekar (50%) Hanne Graver Møvig hovedbibliotekar leder publikumstjenester Arthur N. Olsen universitetsbibliotekar it- koordinator Ellen Sejersted spesialbibliotekar Are Skisland seniorkonsulent (50%) Greta Stahl bibliotekfullmektig (gikk av med pensjon ) Åse Vikse bibliotekfullmektig Pål Harald Øverland bibliotekar Grimstad Gerd- Lillian Andersen spesialbibliotekar Liv Marie Berg bibliotekfullmektig ( 60%) Vigdis Bjorly bibliotekar Audun Hofseth universitetsbibliotekar (80%) Ragnhild K. Norheim spesialbibliotekar Åse- Lill Næset hovedbibliotekar - avdelingsleder Grethe Parr spesialbibliotekar (gikk av med pensjon ) Ragnhild E. Storlie spesialbibliotekar (80%) Ingebjørg Taraldsen bibliotekfullmektig (50%) (gikk av med pensjon ) Ellen Øygarden sekretær (50%) Møter, kurs, seminarer Ledermøter holdes ca. 2 ganger per måned. Virksomhetsområdene møtes etter behov. Det holdes i tillegg personalmøter og informasjonsmøter (torsdagsmøte) ca. en gang per måned på det enkelte bibliotek. Personalet har deltatt på en rekke bibliotekfaglige kurs og seminarer. Det er holdt flere interne kurs med hovedvekt på bruk av ulike elektroniske tjenester. Hanne Graver Møvig avsluttet sin master i erfaringsbasert ledelse med godt resultat sommeren Biblioteket hadde ikke deltaker Universitetspedagogikken i 2009/

17 REPRESENTASJON I RÅD, UTVALG OG PROSJEKTER BIBSYS Prosjekt Brage: Arthur N. Olsen Nettportal: styringsgruppa: Else- Margrethe Bredland Nora-prosjektet Arthur N. Olsen Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHRB) - vara Else- Margrethe Bredland ABMU Prosjekt: Indikatorer for bibliotek i u/h- sektoren: Else- Margrethe Bredland. Biblioskopet Arbeidsgruppe: Henry Langseth Undergrupper: Lone Bak (serviceerklæring) Styringsgruppe: Else- Margrethe Bredland Prosjektet ble avsluttet desember Regional bibliotektransport Hanne Graver Møvig ABM-medier Else- Margrethe Bredland Norsk bibliotekforening Vest- Agder: Styremedlem: Reidar Bjorvatn Valgkomite: Anne- Åse Kallhovd, Arthur N. Olsen ABM-råd Vest-Agder Else- Margrethe Bredland Bibliotekplan for Vest-Agder Referansegruppe: Else- Margrethe Bredland Utvalg på Universitetet og i Universitetsbiblioteket Plasstillitsvalgte: Liv Marie Berg (KFO), Lone Bak (NTL) Læringsmiljøutvalget observatør: Hanne Graver Møvig Forskningsutvalget observatør: Else- Margrethe Bredland Redaksjonsutvalget skriftserien: Else- Margrethe Bredland LA2020. Råd: Birgitte Kleivset Campus Grimstad: Brukerutvalg læringssenter: Åse- Lill Næset, Audun Hofseth Ombygging Gimlemoen: Else- Margrethe Bredland, Anne- Åse Kallhovd, Hanne Graver Møvig 17

18 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I AGDER ÅRSMELDING 2010 Universitetsbiblioteket i Agder (UBA) skal være en aktiv bidragsyter til forskning og læring ved Universitetet i Agder og skal delta aktivt i kunnskapsutviklingen blant annet ved å stille samlinger, kompetanse og tjenester av høy kvalitet til rådighet for studenter, ansatte og samfunnet rundt. Biblioteket skal fungere som en god læringsarena og et kompetansesenter for bruk av informasjonsressurser. Universitetsbiblioteket i Agder skal være et anerkjent forskningsbibliotek som deltar i det lokale, regionale, nasjonale og internasjonale biblioteknettverket. (UBA 2015, Strategidokument for Universitetsbiblioteket i Agder) RESULTATER OG HØYDEPUNKTER > Innflytting i nye, flotte lokaler på Campus Grimstad: bibliotekene i Sykehusveien, Grooseveien og på Dømmesmoen er slått sammen til ett bibliotek. > Ombygging av lokalene på Gimlemoen og flytting av musikkbiblioteket til biblioteket på Gimlemoen. I samarbeid med IT-avdelingen er det etablert nytt kurssenter med undervisningsrom, multimediarom, grupperom, mikrofilmrom, Holt-samlingen og EU-samlingen i 3. etasje. > 1.linjetjenesten til UB og IT er samlokalisert i Kristiansand og Grimstad, en enklere hverdag for studenter og ansatte. > Fokus på innovativ bruk av teknologi blant annet gjennom tre LA-2020-prosjekter: Lesebrett, e-pensum og kildekritikk/kildebruk. Aktiv involvering av studenter og ansatte i prosjektene. Stor oppmerksomhet i presse og i andre bibliotek rundt lesebrett. > UBs nettsider toppet listen over de mest brukte ved UiA, hvor førstesiden alene hadde unike treff, en økning på 18 % fra > UB har utviklet nettsider tilpasset alle mobiltelefoner med berøringsskjerm. > Sosiale medier: ny nettside på Facebook fikk i løpet av høsten 400 tilhengere. > Stor vekst i bruk av digitale kilder. 17 % flere elektroniske tidsskriftartikler er lastet ned i 2010 i forhold til et gjennomsnitt på 13 artikler per bruker i primærmålgruppen (studenter og ansatte) og en snittpris på 27 kroner per artikkel. > Stadig større fokus på elektroniske medier: 66 % av mediebudsjettet ble brukt til innkjøp av elektronisk materiale i 2010 mot 49 % i Antall digitale aviser og tidsskrifter øker, og antall trykte minker. > Stor innsats for å nå UiA sitt mål om deponering av 30 % av publiserte vitenskapelige artikler i Agder University Research Archive (AURA)