Stärk Svag En stark gräsplanta är tolerant mot sjukdomar och kan konkurrera mot ogräs. Stockholm Golfdistriktsförbund, 19.nov 2010

Transkript

1 Stärk Svag En stark gräsplanta är tolerant mot sjukdomar och kan konkurrera mot ogräs Stockholm Golfdistriktsförbund, 19.nov 2010 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB

2 Other Bioforsk units Wendy Waalen Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik

3 IPM Integrated Pest Management Intelligent Plant Management

4 Växtskydds-trekanten Skadebilde Uønsket organisme: svamp, insekt, nematod, ogräs

5 Disposisjon 1. Man må kjenne sine fiender: Oversikt over aktuelle sjukdommer og ugras på golfbaner i Norden 2. Hva gjør en plante sterk og konkurransedyktig? A. Den genetiske basen: Rett art og sort. Overvintringsevne inkl. motstandsevne mot overvintringssjukdommer Motstandsevne mot sjukdommer i vekstsesongen Konkurranseevne mot ugras, inkl. Poa annua og mose B. Overskudd på kolhydrater Produksjon av kolhydrater: Fotosyntese, klippehøyde, lys og trær Bruken av kolhydratene: Vekst eller underhåll & lagring? Tillväxtregulering C. God jord / växtbedd og riktig gjødsling Vatten og syre i jorden Kompost Behovsprøvd gjødsling Sen høstgjødsling Gjødsling for å minimere svampangrep og som en del av ugraskampen. D. Biologisk växtskydd (Arne)

6 De viktigste sjukdommer på golfbaner i Norden 1. Overvintringssjukdommer Hørsholm, GK, Danmark, våren man må kjenne sine fiender. Foto: Jacob Aakjær

7 Snömögel (Microdochium nivale) Foto T. Espevig..man må kjenne sine fiender.

8 Trådklubba (Typhula spp.)..man må kjenne sine fiender. Foto T. Espevig

9 Sjukdommer i vekstsesongen..man må kjenne sine fiender.

10 Microdochium flekker..man må kjenne sine fiender.

11 Antraknose (Colletotrichum graminicola)..man må kjenne sine fiender. Foto T. Espevig

12 Pythium spp...man må kjenne sine fiender. Foto T. Espevig

13 Rotdödare (Gaeumannomyces graminis)..man må kjenne sine fiender. Foto T. Espevig

14 Rhizoctonia spp...man må kjenne sine fiender. Foto T. Espevig

15 Rød tråd (Laetisaria fuciformis)..man må kjenne sine fiender. Foto T. S.Aamlid

16 Bladfläcksjuka (Drechslera sp.) og Bipolaris spp.)..man må kjenne sine fiender. Foto T. Espevig

17 Rostflecksjuka (Puccinia spp.) Rust i engrapp..man må kjenne sine fiender.

18 Hekseringer..man må kjenne sine fiender.

19 Hvor viktige er de ulike sjukdommene i Norden? 100 % av mottatte prøver Data fra 0 Microdohium: Snömögel & Microdochium fläck Pythium Fusarium Colletotrichum: Antraknose Geaumannumyces: Rotdödare Rhizoctonia Typhula: Trådklubba Primærårsak til symptom på gräset Sekundært: Til stede, men ikke årsak til symptom

20 Resultater fra STERFs Microdochium- prosjekt: (etter Anne-Marte Tronsmo & Ingerd S. Hoffgård) Samme soppstamme kan forårsake både snömögel og Microdochium-fläck M. nivale overlever fra år til år på de samme fekkene i grasmatten, men det skjer en naturlig uttynning av smitten - Mulighet for biologisk kontroll? April Mai Juni September

21 Ogräs: Plante på feil sted..man må kjenne sine fiender.

22 Sagina procumbens i krypvensgreen..man må kjenne sine fiender.

23 Fra fairway på Landvik Arve: Stellaria Maskros Vitkløver..man må kjenne sine fiender.

24 Fra fairway, Smørum GK, København Rajgräs Vitkløver..man må kjenne sine fiender.

25 (Poa annua var. annua) i rødsvingel-semirough..man må kjenne sine fiender.

26 Vitgröe, Fullerö GK Foto: Magnus Barth..man må kjenne sine fiender.

27 Mose..man må kjenne sine fiender.

28 Oppsummering I -----man må kjenne sine fiender. Den klart viktigste plantepatogenet på golfbaner i Norden er Microdochium nivale som forårsaker både snömögel og Microdochium-fläck Det er behov for videre forsking som oppfølging av nylig avsluttet STERF-prosjekt - Resistens? - Mikrobiell kontroll? Ugras: Vi må kjenne de ulike artenes biologi. Større potensiale for ikke-kjemisk bekjemping av Poa annua og mose enn av tvåhjärtbladig ugras?..man må kjenne sine fiender.

29 Disposisjon 1. Man må kjenne sine fiender: Oversikt over aktuelle sjukdommer og ugras på golfbaner i Norden 2. Hva gjør en plante sterk og konkurransedyktig? A. Den genetiske basen: Rett art og sort. Overvintringsevne inkl. motstandsevne mot overvintringssjukdommer Motstandsevne mot sjukdommer i vekstsesongen Konkurranseevne mot ugras, inkl. Poa annua B. Overskudd på kolhydrater Produksjon av kolhydrater: Fotosyntese, klippehøyde, lys og trær Bruken av kolhydratene: Vekst eller underhåll & lagring? Tillväxtregulering C. God jord / växtbedd og riktig gjødsling Vatten og syre i jorden Kompost Behovsprøvd gjødsling Sen høstgjødsling Gjødsling for å minimere soppangrep og som en del av ugraskampen. D. Biologisk växtskydd (Arne Tronsmo)

30 STERFs sortsprøving, green * Reykjavik T Nordlig, kontinental sone (sone 2) Sørlig, kystnær sone (sone 1) * * Landvik Apelsvoll

31 Temperaturklima i Stockholmregionen sammenliknet med aktuelle steder med sortsprovning av turfgräs Mean Monthly Temperature, C Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Apelsvoll, N Landvik, N Ultuna Bingley, UK State College, PA (41 N)

32 Ferske resultater fra STERF s sortprovning Sørlig, kystnær klimasone (Landvik)

33 Middeltall for arter, Landvik Helhet, (1-9) 9 är best Brunven 5.9 Krypven 5.5 Rödsvingel, uten utløpere 5.1 Rödsvingel, korte utløpere 5.0 Rödven 4.3 Eng. rajgräs 3.4 Kärrgröe 3.0

34 Middeltall for arter, Landvik Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Brunven Krypven Rödsvingel, uten utløpere Rödsvingel, korte utløpere Rödven Eng. rajgräs Kärrgröe 3.0 1

35 Middeltall for arter, Landvik Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Sykdom i sesongen % Brunven Krypven Rödsvingel, uten utløpere Rödsvingel, korte utløpere Rödven Eng. rajgräs Kärrgröe

36 Middeltall for arter, Landvik Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Sykdom i sesongen % Mose og ugras etter tre år, % Brunven Krypven Rödsvingel, uten utløpere Rödsvingel, korte utløpere Rödven Eng. rajgräs Kärrgröe

37 Kärrgröe ved forsøksavslutning, okt. 2010

38 Ferske resultater fra STERF s sortprovning Nordlig / kontinental klimasone (Apelsvoll) Engelsk rajgräs Utenlandsk rødsvingel Kärrgröe Utenlandsk rödven Brunven Krypven Norsk rødsvingel Norsk rödven Stor stortsvariation innan hver gräsart!

39 Middeltall for arter, Apelsvoll Helhet, (1-9) 9 är best Rödsvingel, uten utløpere 5.3 Brunven 5.3 Rödsvingel, korte utløpere 4.9 Krypven 4.3 Kärrgröe Rödven 3.4 Eng. rajgräs 3.0

40 Middeltall for arter, Apelsvoll Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Rödsvingel, uten utløpere Brunven Rödsvingel, korte utløpere Krypven Kärrgröe 67 Rödven Eng. rajgräs

41 Middeltall for arter, Apelsvoll Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Sykdom i sesongen % Rödsvingel, uten utløpere Brunven Rödsvingel, korte utløpere Krypven Kärrgröe 67 0 Rödven Eng. rajgräs

42 Middeltall for arter, Apelsvoll Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Sykdom i sesongen % Mose og ugras etter tre år, % Rödsvingel, uten utløpere Brunven Rödsvingel, korte utløpere Krypven Kärrgröe Rödven Eng. rajgräs

43 Förslag till nordisk rangering av gräsarter efter vinterstyrke Sämst Bäst Ängsgröe Tuvtåtel Rödsvingel, tätvuxen Brunven Rödsvingel med korta eller långa utløpere Rödven Hårdsvignel / fårsvingel Krypven Kärrgröe Flerårig rajgräs Vitgröe

44 Förslag till nordisk rangering av gräsarter etter motstandsevne mot de mest alvorlige sjukdommer i vekstsesongen : Microdochium, antraknose, rotdödare, Pythium, rostfläcksjuka, rödtrådsjuka, Drechslera Sämst Bäst Tuvtåtel Rødsvingel /hårdsvingel / fårsvingel Raigras Ängsgröe Krypven Brunven Rödven Vitgröe

45 Men det er ikke nok å kjenne den generelle ordningen mellom arter, for det er store sortsskillnader Uherdet Herdet Foto: Arne Tronsmo Fra STERF s brunvenprosjekt: Jamføring av resistens mot snömögel i ulike sorter av brunven samt krypven Penn A-4

46 Rødsvingel er generelt sterke mot svampar. Ved valg av sterke rødsvingelsorter må vi derfor først og fremst vurdere motstandsevnen mot fysiske vinterskader

47 Rødsvingelsorter bør vurderes etter faren for vinterskader % av rutan med vinterskade Sortsfelt på Apelsvoll,

48 Sorter av Agrostis bør vurderes både etter motstandevne mot sjukdommer i vekstsesongen og etter vinterstyrke AberRoyal Jorvik Greenspeed LøEk 0015 Rödven, Landvik, 11.juni 2008

49 Rödvensorters mottakelighet for sjukdom i vekstsesongen % av rutan med sjukdom Middel av sortsfelt på Landvik og Apelsvoll, Denso Leirin Barking Jorvik Bardot Nor

50 Brunven-sorter, Landvik 14.okt Villa Legendary Vesper

51 Brunvensorters mottakelighet overvintringssjukdommer og sjukdommer i vekstsesongen % av rutan med sjukdom Middel av sortsfelt på Apelsvoll, Vesper Legendary Villa

52 % av rutan med sjukdom Krypvensorters mottakelighet overvintringssjukdommer og sjukdommer i vekstsesongen Sortsfelt på Apelsvoll,

53 Sorter av krypven, Apelsvoll 31. mai 2005 Penn G1 Penn A1 Penn A4 Penn G2 SRX 1119 Penn G6 Providence Cato L 93 Penncross Independence Bueno

54 Penncross.Penncross is a remarkable cultivar, considereing that is has bee around for 50 years and no devastating disease has developed in it. This is probably due to its genetic deversity.. J.M. Vargas i boka Management of turfgrass diseases

55 Frøblandinger? Mixture: Blanding av ulike arter. Blend: Blanding av ulike sorter innafor samme art. Mixtures : Klarer vi å holde en god balanse mellom de ulike artene, eller blir greener og fairwayer ujevne? Rödsvingel + rödven? Rödsvingel + brunven? Ren rödsvingel?

56 Mixture: Rødsvingel + ven?

57 Seed blends Penn A1? Penn A2? Penn A4? Penn G1? Penn G2? Penn G6? Joe Duich, foredler av alle Penn-sortene: Velg alltid kombinasjoner slik at du ender opp med Penn AG 11

58 Seed blends : Blandinger av sorter innenfor samme art En god frøblanding bør alltid inneholde minst, to, helst flere gode sorter av hver art/underart Alle sortene bør være rekommendert for aktuell bruksområde og aktuell klimasone. Velg sorter med lik farge og bladbredde Bland gjerne sorter fra ulike foredlere / frøfirmaer

59 Ulike grasarters og -sorters konkurransevne mot ugras Dansk forsøk med innsetting av plugger av Poa annua i ulik grässorter. Opprinnelig areal av pluggen: 87 cm2 Foto: Niels Chr. Nielsen

60 Blir pluggen med Poa annua større eller mindre etter som tiden går? Foto: Anne Mette Dahl Jens

61 Areal av Poa annua, cm2 Konkurranseevne ved mye slitasje: Størrelsen på Poa annua propper innsatt i rødsvingel Sorter uten utløpere (commutata) Sorter med korte utløpere (litoralis) Konklusjon: Rødsvingel med kort utløpere (litoralis / trichophylla-typer) har best konkonrranseevne under slitage Andelen sorter med korte utløpere i greensblandingene bør økes Nielsen, 2010

62 Tetthet (1-9) / Prosent mose Tette rødsvingelsorter hindrer innvandring av mose Resultater fra Landvik, % mose ved avslutning av forsøket Tetthet (1-9)

63 17. sep Hvilken rødsvingelsort vil du foretrekke?

64

65 To konkurrasne sterke nye Landvik, 4 Sep rødsvingelsorter med korte utløpere, klimasone 1 Finesto

66 Amerikanske forsøk med innsetting av Poa annuaplugger i ulike krypvensorter har vist at nye og tette sorter har best konkurranseevne! Sort Skudd pr dm 2 Middel av tre år % Poa annua etter tre år 1.generasjon 2.generasjon 3.generasjon Penncross Providence Pennlinks Penn A Penn G Penn G Penn G

67 Stärke sorter til greener, basert på STERF s sortsprovningar Sørlig, kystnær klimasone Nordlig, kontinental klimasone Brunven Villa, Greenwich Villa Krypven Rödven Rødsvingel uten utløpere Rødsvingel med korte utløpere Independence, Penn G1, Penn A1, Penn G2, Declaration, Runner Jorvik, Denso, Barking, Bardot, Greenspeed, AberRoyal Center, Calliope, Kiruna, Blenheim, Musica, Barswing, Greensleeves Cezanne, Barcrown, Finesto, Viktorka, Amarone Penncross, Bueno, Independence, Penn G-1, CY-2 Jorvik, Leirin, Bardot, Nor Soberana, Bargreen, Center, Musica, Barswing Baroyal, Cezanne, Viktorka

68 Oppsummering II den genetiske basen 1. Rødsvingel er sterkere enn ven-artene mot sjukdommer - både overvintringssjukdommer og sjukdommer i vekstsesongen. Vi trenger flere FoU prosjekt med skjøtsel av rødsvingel, ikke minst når det gjelder fysiske vinterskader. 2. Når det ikke sprøytes, har rödven og spesielt brunven bättre overvintringsevne enn krypven. Derimot er krypven sterkere som brunven och rödven mot sjukdomar i sesongen. 3. Tette sorter har alltid best konkurranseevne best mot mose og ugras. 4. Seed blends mellom sorter innenfor samme art gir et mer robust grasdekke - Det er behov for mer forsking om balanseforholdet mellom ulike arter og optimal skjøtsel etter såing av seed mixtures. 5. Det er store sortsvariationer innenfor hver art Sortsprovningen bør fortsette, og om mulig utvides med flere steder. Vi burde hatt et foredlingsprogram för gräs til grönytor i Norden!

69 Disposisjon 1. Man må kjenne sine fiender: Oversikt over aktuelle sjukdommer og ugras på golfbaner i Norden 2. Hva gjør en plante sterk og konkurransedyktig? A. Den genetiske basen: Rett art og sort. Overvintringsevne inkl. motstandseven mot overvintringssjukdommer Motstandseven for sjukdommer i vekstsesongen Konkurranseevne mot ugras, inkl. Poa annua B. Overskudd på kolhydrater Produksjon av kolhydrater: Fotosyntese, klippehøyde, lys og trær Bruken av kolhydratene: Vekst eller underhåll & lagring? Tillväxtregulering C. God jord / växtbedd og riktig gjødsling Vatten og syre i jorden Kompost Behovsprøvd gjødsling Sen høstgjødsling Gjødsling for å minimere soppangrep og som en del av ugraskampen. D. Biologisk växtskydd (Arne Tronsmo)

70 To grunnleggende prosesser i plantene: Fotosyntese: Klorofyll CO 2 + H 2 0 C(H 2 O) n + O 2 Lys Kolhydrat Forgår i grønne plantedeler, i ljuset Respirasjon (anding): C(H 2 O) n + O 2 CO 2 + H ATP (Energi) Foregår i alle levende plantedeler, døgnet rundt Skaper energi til vekst, blomning, underhåll etc.

71 Greenkeepers = Carbohydrate managers Kolhydratstatus beror på fotosyntesen, som igjen beror på ljuset!. Foto fra prosjektarbeidet Gräs i skugga, Samuel Eriksson, Henrik Norén & Jimmy Fröberg, 2010

72 Grönytegräs i Skandinavien Genomsnittlig global energiinstrålning i W/m 2 under oktober månad i Europa. Fra prosjektarbeidet Gräs i skugga, Samuel Eriksson, Henrik Norén & Jimmy Fröberg, 2010

73 Solhøyde og innstråling gjennom døgnet på ulike dager i året i Oslo/Stockholm Ca 1700 umol s -1 m -2

74 Graset er lysmettet bare skyfrie dager midt på sommeren Lyskompensasjonspunkt Lysmetning Netto fotosyntese (rel) µmol m -2 s De aller beste sommerdagene i Sør-Skandinavia kan nå en maksimal lysintensitet på ca 1700 µmol m -2 s -1 = lux. lux

75 Morgenskygge er mer skadelig enn skygge om ettermiddagen Fra prosjektarbeidet Gräs i skugga, Samuel Eriksson, Henrik Norén & Jimmy Fröberg, 2010 Jag trivs bäst i öppnå landskap!

76 Er fotosyntesekapasiteten (bladarealet) tilstrekkelig om høsten? Bør klippehøyden økes? 3 mm 4.5 mm 5 mm 7.5 mm Krypven Rødsvingel

77 Andre effekter av skygge Skygge gi sen opptørking

78 Fuktighet på bladene gir større svampangrep

79 Viktigste redskap for å få en sterk grasplante?

80 Hur användes kolhydratene fra fotosyntesen? Vekst Kväve Kolhydrat (socker) Andning (respirasjon) Vatten ATP = energi O 2 (ofta begränsande i jorden) Blomstring / frødanning (Irreversibel volumøkning) Underhåll Lagring Symbioser Næringsopptak Transport Forsvar Lekkasje fra røttene En sterk plante har råd til dette!

81 En stärk grasplante har omsorg for sine vänner under jorden! Grønne blader fikserer karbon Karbon fra skott til rot Roteksudater Mat for mikrobene Endret ph, bättre näringsopptak Mycorrhiza Større rotvekst

82 Eksempel på symbiose: MYCORRHIZA = SOPPROT Mottar kolhydrat från växten Øker rotvolumet Hjelper med næringsopptaket, spesielt fosfor Beskytter mot plantesykdommer?? Som regel naturlig i jorden medn fungerer optimalt bare ved god tilgang på kolhydrat

83 Allelopati: En plante skader / hindrer en annen plante gjennom spesielle roteksudater Forskning ved Cornell University, USA: Enkelte rødsvingelsorter, bl.a. Intrigue skiller ut aminosyren m-tyrosin m-tyrosin hemmer groning og vekst av vitgröe Kontrollsort Intrigue, Golf Course Management 76(2), 2008

84 LAGRING: En sterk plante prioriterer lagring, spesielt om høsten Zanoni et al. 1969

85 Kan tillväxttreglering gi stekere grasplanter? - samme fotosyntese - mindre tillväxt - mer till lagring,forsvar, symbioser? (US photo)

86 Virkning av Primo Maxx på snømøgel i STERF-prosjekt, Finland Disease infection (% of area) Disease infection (% of area) in Lepaa fairway trial Control 0.5 l/ha 1.0 l/ha 1.5 l/ha 2.0 l/ha 3.0 l/ha Mindre snömögel etter bruk av Primo MAXX

87 God virkning også i green-forsøk 0.8 l/ha 0.2 l/ha Control 0.2 l/ha 0.8 l/ha 0.6 l/ha 0.4 l/ha Control 0.2 l/ha Close-up, Lepaa green trial, 7 May 2008

88 Krypvensgreen, Lepaa Disease infection (%) at Lepaa green trial Disease infection (% of area) Control 0.2 l/ha 0.4 l/ha 0.6 l/ha 0.8 l/ha

89 Oppsummering III Kolhydratstatus 1. Mye lys gir overskott av kolhydrater, som er spesielt viktig om høsten: Sterkere grasplanter Fjerne trær, fjerne løv, (øke klippehøyden) 2. Sterke grasplanter har overskott til sine underjordiske venner Mykorrhiza og andre symbioser, roteksudater 3. Primo Maxx er godkjent på Island, og det er søkt om godkjennng i Finland, Sverige og Norge - Kan tillväxtregulering gi bättre overvintring og redusere behovet for kjemiske svampmedel?

90 Disposisjon 1. Man må kjenne sine fiender: Oversikt over aktuelle sjukdommer og ugras på golfbaner i Norden 2. Hva gjør en plante sterk og konkurransedyktig? A. Den genetiske basen: Rett art og sort. Overvintringsevne inkl. motstandseven mot overvintringssjukdommer Motstandseven for sjukdommer i vekstsesongen Konkurranseevne mot ugras, inkl. Poa annua B. Overskudd på kolhydrater Produksjon av kolhydrater: Fotosyntese, klippehøyde, lys og trær Bruken av kolhydratene: Vekst eller underhåll & lagring? Tillväxtregulering C. God jord / växtbedd og riktig gjødsling Vatten og syre i jorden Kompost Behovsprøvd gjødsling Sen høstgjødsling Gjødsling for å minimere soppangrep og som en del av ugraskampen. D. Biologisk växtskydd (Arne Tronsmo)

91 Jord- og växtbädd Sterke gräsplanter har et velutviklet rotsystem som ånder og tar opp næringsstoffer

92 Graset på en green bør være som isfjell

93 Oksygen (syre) i jorden er nødvendig for rotandingen

94 Andings-besvär?

95 Att hjälpa rötterna anda

96 Etter djuplufting av fairway, Landvik, 2010

97 Nye lufte- og dreneringsteknikker? Holder SubAir hva det lover?

98 Kompost i växtbädden eller i dressesanden?

99 Forsøk med ulike typer organisk materiale i växtbädden, Landvik Ren sand uten organisk tilsetning 2. 2 vekt% Sphagnum-torv 3. 2 vekt% Hage/park-kompost (Green Mix) 4. 2 vekt% Kloakkslamkompost

100 Greenkvaliteten var gjennomgående best på ruter med kompost, spesielt kloakkslamkompost Helhetsinntrykk (1-9) Rein sand Torv Hage/parkkompost Kloakkslamkompost 1.3 kg N/100m2 2.0 kg N/100m2

101 Kloakkslamkompost hindret utbredelsen av rotdödare de to første år etter etablering Slamkompost Torv

102 Kloakkslam + Granbark = Kloakkslamkompost Hva er det som hemmer rotdödaren?

103 Mikrobiell aktivitet i de ulike växtbädden (bestemt av Arne Tronsmo) Antall bakterie- og soppkolonier pr ml jordekstrakt Aerobe bakterier Sopp 0 Rein sand Torv Hage/parkkompost Kloakkslamkompost

104 Fra STERFs brunvenprosjekt: Virkning av kompost mot snømøgel, Landvik våren 2008 Ren sand Green Mix: Hage/park-kompost

105 Kompost og sykdomskontroll Hovedsakelig etter Professor E.B. Nelson. Cornell University. USA Mikrobiell aktivitet er nødvendig i kompost for at den skal ha sykdomsreduserende effekt Komposten på være moden og stabil: Umoden kompost med mye lettilgjengelig næring kan stimulere aktiviteten av Pythium og Rhizoctonia For å oppnå kommersiell suksess må kompostleverandørene levere materiale med et garantert nivå av sykdomskontroll Det finnes ingen laboratoriemetode som kan teste kompostens sykdoms-reduserende effekt. Man må derfor utføre feltforsøk.

106 Behovsanpassad gjødsling gir sterkere grasplanter 1. Man gjødsler lite og ofte med mineralgjødsel (gjerne flytende) 2. Gjødselmengden justeres gjennom sesongen avhengig av hvilke andre faktorer som er begrensende. På golfbaner er dette først og fremst lys og temperatur. 3. Ulike gräsarter gjødsles etter deres tilvekstpotensiale, dvs. rödsvingel = brunven < rödven < krypven < vitgröe 4. Man kan bruke samme gjødselmedel gjennom hele sesongen. Balansen mellom næringsstoffene skal være N:P:K: Mg:S:Ca = 100:12:65:6:8:8 5. Kväve styrer tillväxten og skal alltid være det begrensende næringsemnet. En god og robust plante oppnås ved å gjødsle slik at N- konsentrasjonen i bladene er ca 2/3 av konsentrasjonen ved maksimal tillvekst.

107 Dette er et godt og riktig utgangspunkt. Fire momenter som kan kan være med å gi en enda riktigere gjødsling og sterkere planter 1. Gjødselnivå beroende på gräsdekkets ålder. 2. Fordeling gjennom sesongen. Høstgjødsling. 3. Gjødsling som ger mindre sjukdommer og bedre overvintring. 4. Gjødsling som strategi i kampen mot ugras og mose.

108 1. På grunn av N-mineraliseringen fra jorden vil gjødselbehovet avta økende alder av green eller fairway, men hvor mye? N-behov, relativt År etter etablering Forslag til kurve fra Cornell University (Petrovic, 1990) Vil denne gjelde under nordiske forhold?

109 2. Gjødslingskurvens forløp gjennom sesongen. 25 Lys og temperatur i Stokke Gjødsling hver uke Temp og lys Lys. 3 6 kg N pr uke pr ha? J F M A M J J A S O N D Måneder

110 Temp og lys Gjødslingskurvens forløp gjennom sesongen Lys. Lys og temperatur i Stokke Gjødsling hver uke 3-6 kg N pr uke pr ha? J F M A M J J A S O N D -10 Måneder Hva vil skje om vi gir litt eksta gjødsel her?

111 STERF-prosjekt Effekten av klippehøyde og sein høstgjødsling på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden. Forsøk over to vintre på flere golfbaner To klippehøyder om høsten og tilførsel av 20 kg N pr hektar etter at veksten var avsluttet

112

113 En del av forsøksteamet

114 Klippehøyder og kontrollruter uten gjødsel, Peturmaa GK, Finland

115 Stiklestad golfklubb i Norge, klar til å gjødsle

116 Resulater, greener med rödsvingel + rödven Vinterskade, % Vekststart / helhetsinntrykk om våren 21,0 21,5 6,6 6,6 17,0 17,0 5,6 4,9 5,1 5,6 5,5 Liten 8,0skade, 1, ingen sikker effekt 3,0 3, , Høy gjødslet Høy ikke gjødslet Lav gjødslet Lav ikke gjødslet Høy gjødslet Høy ikke gjødslet Lav gjødslet Lav ikke gjødslet Høy gjødslet Høy ikke gjødslet Lav gjødslet Lav ikke gjødslet Høy gjødslet Høy ikke gjødslet Lav gjødslet Lav ikke gjødslet

117 Paul E. Rieke, Michigan State University: I have not talked to anyone who has tried late-fall N fertilization who has not continued to use the practice for agronomic reasons

118 Perumaa golf, Brunven (A.canina) : Forsinket vekststart uten høstgjødsling

119 Messilä, Lahti, Finland: Krypven 28.April 2010: Mer snømøgel uten høstgjødsling

120 Foreløpige konklusjoner fra prosjektet 1. Inkonsistent, men aldri klart negativ virkning av sen høstgjødsling på vinterskader iven og rødsvingel. 2. Klart positiv virkning av høstgjødsling på vekststart og reperasjonsevne om våren i ven og rødsvingel 3. Liten og usikker virkning av klippehøyde i venartene. 4. Postiv virkning av økt klippehøyde i ett av to år i rødsvingel. 5. Ingen sikre resultater i Poa annua.

121 3. Gjødselmengde og gjødseltype verkar inn på svampangrepp Low nitrogen diseases High-nitrogen diseases Antraknose (Colletrotricum graminicola) Dollar spot (Sclerotinia homeocarpa) Brunflekker (Drechslera) Rød tråd (Laetrisaria fuciformis) Pythium sp. Snömögel (Microdochium nivale) Trådklubba (Typhula sp.) Brown patch (Rhizoctonia) Rotdreper (Gauemannomyces) Pessarakli et al. 2007

122 På Landvik fikk vi høsten 2005 besøk av en gjødselförseljare som ville hjelpe oss å stoppe rotdödaren på en nyetablert krypvensgreen Neste vår: Mer snömögel Kontroll Ekstra gjødselpreparat Ekstra gjødselpreparat Kontroll

123 Verknad av gjødseltype på svampangrep Gjødslet med ammoniumsulfat Gjødslet med Wallco Samme N-mengde i forsøk på Landvik

124 Virkning av ulike gjødselmedel om høsten på overvintring (Apelsvoll) Arena (control) 2. Arena + 1x GoGreen 3. Ammoniumsulfat + Arena Høst Extra 4. Arena + 2x GoGreen

125 4. Ulike N-nivå påvirker gräsets konkurranseevne overfor ugras Ugjødslet Gjødslet Forsøk ved University of Guelph, Canada

126 Virkning av N-gjødsling og tilbakeføring av avklipp på ugrasinnhold i engrapp-fairway Prosent ugras i fairway Ugjødsla Organisk gjødsel Gjødselnivå: 98 kg N/ha Mineralgjødsel Avklipp fjerna Avklipp tilbakeført Heckman et al. 2000

127 Ulike typer flytende gjødsel gir ulike angrep av mose Bioforsk-rapport 2 (77), 2007

128 Bekjemping av mose med jernsulfat? Foto: Mikael Frisk

129 Oppsummering IV jord, växtbädd, gjødsling 1. En sterk grasplante behöver god drenering og oksygen (syre) i rotsonen Har vi nok kunnskap teknikker, t.ex. Subair, sandcapping 2. Kompost kan motvirke sjukdommer Ulike typer kompost Kompost i växtbädden og/eller som topdressing 3. Behovsanpassad, N-begränsad gjødsling ger en stärk gräsplanta 4. Agronomiske fordeler med sen høstgjødsling Flere små i stedet for en stor dose? Akseptabelt for miljøet? 5. Sulfatbasert gjødsling gir ofte mindre sjukdommer? - Er det sulfatet i seg selv eller kationene (ammonium, jern, mangan,, kalsium..) som er avgjørende?