Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Transkript

1 Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

2 Disposisjon for 3 timer Gressartene. Kjennetegn for både nær ved og på avstand Oversikt over artenes bruksområder og spesielle skjøtselsbehov Valg av gress til ulike formål. Diskusjon Sorter tilpasset lokale forhold

3 Dette ser ikke mye innbydende ut Bare vent til i juni, da blir det strøkent

4 Huff, nå kommer han til så spørre om vi vet hvilket gress dette er..

5

6 Navn på gressarter Rødsvingel Botanisk: Festuca rubra L. Underarter: F. rubra var rubra, F.rubra var trichophylla, F.rubra var commutata Svensk og dansk: Rødsvingel Engelsk: Red fescue Latinsk navn skrives med skrå skrift. Bokstaven etter forteller hvem som har gitt navnet (Linné)

7 Hva ser vi på for å bestemme et gras når det ikke blomstrer? Bladplata: ribbet, håret, blank, med spesiell fasong (spiss) og om det er rullet eller brettet når det kommer opp av slira. Overgangem mellom bladplate og slire: slirehinne og bladører Illustrasjoner fra A. Turgeon: Turfgrass Management

8 I varme strøk brukes gress som har annerledes stoffskifte. De kalles warm season grasses. Eksempel: Bermudagrass, Paspallum.. Hvilke er aktuelle på en golfbane i Norge? Rødsvingel Engkvein Krypkvein Engrapp Tunrapp Raigras For spesielt interesserte: Hundekvein Markrapp Ikke umulig å forholde seg til 6-7 forskjellige grasarter, men det er en utfordring som tar noen år.

9 Festuca rubra Rødsvingel Finbladet, ofte litt gråere

10 Ofte brune bladslirer ved basis. Trådtynne, rullede blader

11 Poa pratensis Engrapp. Engrapgræs Blågrønn, relativt grovbladet. Ofte med bladflekker

12 Korte, kraftige, underjordiske utløpere (rhizomer)

13 Typisk rapp-blad med skispor og båtformet spiss

14 Meget kort slirehinne

15 Agrostis stolonifera. Krypkvein. Krypende hvene Blågrønn farge, mye dogg om morgenen

16 Overjordiske stengelutløpere, stoloner

17 Ribber i bladet. Lang slirehinne.

18 Agrostis capillaris Engkvein. Tett, lodden gressmatte

19 Korte utløpere både over og under jorden

20 Kortere og mer avskåret slirehinne enn de to andre greenartene av Agrostis

21 Hundekvein: Meget høy skuddtetthet og mye filt. Kan gi topp greener for spesielt interesserte

22

23 Forskjeller på Agrostis

24 Lolium perenne. Flerårig raigras. Glinsende bladunderside. Hårløs. Ofte med fibre i bladkuttet

25 Tuedannende. (uten utløpere)

26 Ofte litt rødlig ved basis

27 Ribbete blad, kort slirehinne. Ofte markert overgang mellom bladslire og bladplate

28 Poa annua Tunrap. Lys grønn, setter frø ved lav klipping

29 Danner tuer. Lite rotsystem. Ofte bulkete (krøllete) blad

30 Tydelig hvit slirehinne

31 Rappblader er butte og båtformet.

32 A.canina A.stolonifera A.capillaris Agrostis har ribber i bladene som ender i en spiss Poa har båtformet bladspiss og skispor på midten Lolium har tydelig bladkjøl, blank bladunderside Festuca rubra har trådsmale sammenrullede blad F.Rubra L.perenne P.annua P.pratensis

33 Vinterskadene er store i Norden, og bør tillegges stor vekt ved valg av gress

34

35 Vinterstyrke greengras: Rødsvingel uten utløpere = hundekvein > engkvein (NO) > krypkvein > engkvein > rødsvingel med korte utløpere >> raigras > markrapp > tunrapp

36 Vinterstyrke for gress til fairway: Engrapp = sølvbunke > rødsvingel uten utløpere > engkvein (NO) > krypkvein > engkvein > rødsvingel med korte utløpere >> raigras

37 Sølvbunke. Et lyst, tuedannende gras med svært stive blader. Forsøkt brukt på fotballbaner fordi det tåler skygge bedre enn andre. Må klippes lavt for å unngå tuer. Foto: Trygve S. Aamlid

38 Når gressart først er valgt, handler vinterstyrke om å holde tunrapp ute fra anlegget. Tunrapp (Poa annua) finnes i mange varianter, men ingen har god vinterstyrke Denne planten satser på å overleve i form av frø, ikke som grønn plante. Enorm frøproduksjon, selv ved lave klippehøyder. Dårlig utviklet rotsystem Større indre aktivitet og vekst ved lave temperaturer (bruker fort opp reservene om vinteren, men er raskere enn de andre om våren)

39 Hva kan vi forsøke for å holde tunrapp ute? 1. Den har større vekstpotensial enn noen av de andre, og svarer skikkelig på gjødsling. Mye gjødsel fremmer tunrapp. 2. Den har dårligere rotsystem enn de andre. Unngå hyppig vanning. Hold overflaten så tørr som mulig. (Drenering er veldig viktig) 3. Spirer fra frø så snart det blir en åpning (reagerer på lysglimt). Unngå alt som skaper åpninger og sår i gressmatta (nedslagsmerker, divots, vinterskader, vertikalskjæring (!), 4. Bruk tette og konkurransesterke gressarter (rødsvingel med utløpere bør være med i rødsvingelblandinger på green hvis du satser på rødsvingel) Dette er enklere sagt enn gjort!!!!

40 Etableringshastighet Skudtetthet Finbladethet Vinterstyrke (fysiske og biotiske skader) Vinterfarge Gjødselbehov Horisontal vekst Slitasjetoleranse Resistens mot sjuk-dom i vekstsesongen Toleranse for lav klipping Skyggetoleranse Tørketoleranse Salttoleranse Raigras (Lolium perenne) Sterke sider: Rask til å spire og etablere seg fra frø Veldig (!) slitesterk Svake sider: Slutter ikke å vokse om høsten. Lite vintersterk Tuedannende (vokser ikke sidelengs) Hvor og når på en golfbane ville du bruke raigras? Flerårig raigras / Lolium perenne

41 Etableringshastighet Skudtetthet Finbladethet Vinterstyrke (fysiske og biotiske skader) Vinterfarge Gjødselbehov Horisontal vekst Slitasjetoleranse Resistens mot sjuk-dom i vekstsesongen Toleranse for lav klipping Skyggetoleranse Tørketoleranse Salttoleranse Krypkvein (Agrostis stolonifera) Krypkvein / Agrostis stolonifera Hvor på en golfbane ville du så denne? Har planten noen negative egenskaper?

42 Jordtype Tørt : rødsvingel Fuktig: engkvein Leire: Engrapp Klippehøyde Engrapp Rødsvingel / engkvein Krypkvein Reparasjonsevne Stor: Krypkvein og engrapp Middels: Engkvein Liten: Rødsvingel Gress til fairways

43 Gress til rough Klippet rough (som fairway?) Høy rough

44 Gressvalg og spillekvalitet Greener Slitasjetoleranse Ballrull, men også puttelinje Hardhet (firmness)

45 Hvordan tar den green mot en ball chippet fra 50 meter med en 60 º wedge

46 95 godgkjente slag ble målt på forsøksgreen Fire forskjellige grasarter, 100% level F. rubra var commutata 1,5 kg N F. rubra trichophylla 1,5 kg N A. capillaris 2,1 kg N A. canina 2,1 kg N Gjødslet to sesonger med tre forskjellige nivå, 100%, 60% og 40%

47

48 700 Golf ball rolling distance in cm, after a pitch from 50 meter Tree different levels of green fertilization % 60 % 100 % F.rubra 'Center' F.rubra 'Cezanne A. cap 'Barking' A.can 'Legendary'

49 Ballrull i cm F.rubra 'Center' F.rubra 'Cezanne A. cap 'Barking' A.can 'Legendary' Hard het i G

50 Sorter er det viktig? Rødsvingel Festuca rubra var commutata Musica

51 Visual merit (1-9) Tiller density (1-9) Leaf fineness (1-9) Inseaso n color (1-9) Dormanc y color (1-9) % living turf cover % inseaso n diseas e % winte r damage % turf cover after 3 weeks Daily height growt h, mm Mat thick - ness, mm a) Southern zone: Landvik Musica Barswing Greensleeves Center Margret LøRc Charme SW RSC Excellence LøRc SW RSC P% <0.1 <0.1 <5 <0.1 <0.1 <1 <5 >15 13 >15 >15 <5 LSD 5% % moss after 3 yr Eksempel på rapportering av sortsegenskaper Fra en enda ikke pubsliert artikkel av Trygve S. Aamlid b) Northern zone: Mean of Apelsvoll and Korpa Musica LøRc Greensleeves Charme Margret Barswing SW RSC SW RSC Center Excellence LøRc P% 5 <1 >15 <1 >15 >15 <1 10 <0.1 > LSD 5% P%, site x variety <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <1 <5 >15 14 >15 >15 -

52

53 Sortstesting Frøfirmaene melder inn sorter de vil ha testet, og betaler en liten avgift Det rapporteres etter en tre års prøveperiode. Inndeling i to klimasoner. En for kystnært og Sør-skandinavia. En for innland og nord. Bioforsk har tidligere kommet med konkrete anbefalinger. Andre institusjoner lager bare rangeringslister (STRI, Bingley-lista).