Vitgröe. Bekjemping eller kultivering? Vitgröe. (Poa annua): Vän eller fiende? Trygve S. Aamlid Ogräs eller kulturgräs? Innehåll
|
|
- Ingolf Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vitgröe Vitgröe (Poa annua): Vän eller fiende? Trygve S. Aamlid Ogräs eller kulturgräs? Bioforsk Turfgrass Research Group Norge Innehåll Bekjemping eller kultivering? Morfologiske kjennetegn hos Poa annua De viktigste fördelar och nackdelar vid Poa annua Vitgröens ecologiske anpassning: Livscyklus, fröproduktion, kjänsliga faser Flerårig vitgröe fins den? Egenskaper jämfört med andra gräsarter och konsekvenser for skötsel Frö, groning, etablering Mekaniske behandlinger tidspunkt Gjødsling, spesielt N, P, S Klipping litt om antraknos Kort om övervintring av vitgröe Konklusjon - oppsummering Rikelig fröproduktion Lysegrønne blader med skidspor och båtspets Lite rotsystem Morfologiske kjennetegn I Vanligen ikke utlöpare Morfologiske kjennetegn II 1
2 Vitgröen har nogon fördelar Bildar bra greener god spelkvalité Reparerar sig själv snabbt Trivs bra i skugga Tål kompakt och dåligt drenerad jord med lite oksygen bättre än andra gräsarter Tåler hård nerklippning (men det går en gräns!) Bildar mindre filt än krypven Mindre kostnad till innkjöpt frö Fördel nr 1: Greenkvalité: På eftersommaren kan vitgröegreener vara fantastiskt täta, snabba och fina att spela på Foto: Frank Rossi Fördel nr 2: Själv etter allvarlig skade är ofte rask än andra gräsartar att läka skador Vitgröe 20.mai 2005, Apelsvoll Krypven % plant cover Vitgröegreener er oft raskare än andra gräsartar att läka skador Krypven Vitgröe ma i 2 3.mai 1 2.ju n 0 2.ju l 2 2.ju l Bueno C ato Independenc e L-93 Nordly s Penn A-1 Penn A-4 Penn G-1 Penn G-2 Penn G-6 Pennc ross Providenc e SRX 1119 True Putt Fördel nr 3: Vitgröe tåler kompakt och dålig drenerad jord bättre enn andre gräs Men vitgröen har också många nackdelar Är mottaglig för dom flesta svampar, båda i svampar i växtsesongen och övervintringssvampar - Pesticid-krävande Har dålig övervintringsförmåga, både frost och istäcke - Mindre speltid om våren / försommaren Stor tillväxtformåga = stort klippebehov Fröar ofta på försommaren sämre puttekvalité Grunt rotsystem - kjänslig för... 2
3 Nackdel nr 1: Vitgröe er mottaglig for dom flesta svampar, t.ex. antraknos Mottaglig vitgröe Selektert vitgröe Vitgröeförsöket våren 2007 Under nordiska forhållanden er det mera kritisk at vitgröe också är kjänslig mot övervintringssvampar, båda Microcochium och Typhula Från forsøk på Rutgers University, USA Foto i STERF-project på Fullerö: Maria Strandberg, 16 april Vitgröen klarar sig dåligt utan svampmedel % övervintringsskador i frå STERF-project på Füllerö, Västerås, våren Nackdel nr 2: Vitgröen er också kjänslig for fysiska vinterskador, t.ex. istäcke % skadad yta Utan svampmedel Med svampmedel 0 21 mars 16 april 7 maj 21 mars Krypven Rödsvingel Vitgröe 0 16 april 7 maj Egna försøk på Penn State, t Nackdel nr 3: Vitgröen bildar många frötoppar om försommaren - Sämre puttyta Nackdel nr 4: Vitgröe True Putt Brunven Villa Krypven Penn G-2 Vitgröe har dåligt rotsystem Konsekvensar? 3
4 Rotutveckling hos krypven och vitgröe i egna forsök på Penn State Penn A-4 Tycker DU som greenkeeper / klubbchef at fördelene eller nackdelene er störst? Tål hård klippning OK spelkvalitet (om eftersommaren) Ikke så krävande till drenering Mindre frökostnad Dålig övervintring Stängda greener om våren Stort behov av svampmedel Stort klippebehov Dålig rotuveckling kjänslig för stress Frötoppar Vitgröe Anser du vitgröen som vän eller fiende? Ecologisk anpassing anpassing:: Vitgröe finnes i olika former och på alla kontinenter, kontinenter, men mindre vid ekvator än mot polene Flerårig vitgröe finnes.. (kommer tilbake til dette) Vilken typ stress er mest allvarlig?.men den ettårige (vinterannuelle) typen er mest vanlig på golfbanor i Norden (Poa annua var. annua) Vinter-annuell-livscyklus Life Cycle Fröet gror vår eller höst, mindre Övervintrar i om vegetativt sommaren stadium Produserar mycket frö Kan blomstre året rundt, men mest om våren / forsommeren 4
5 Ecologisk anpassning Vinterannuell vitgröe (Poa annua var. annua) Fröformering essentielt Kortlevde plantor som setter frö allerede 3-5 veckor efter groning. Frö på 2 mm höjd Groing av frö gynnas av störningar / öppningar (disturbances) i beståndet. Ca 20% av fröet överlever i jorden på grunn av frövila Fleråriga ädelgräs: krypven, rödven, rödsvingel Satser på vegetativ formering: Nye skott bringer plantan vidare. Eventuelt spriding med utlöpare. Produserer ikke frø ved normal klippehöjd på green, og mycket sjelden på fairway Goda till att tåla stress, men dåliga till att tätta störningar / öppningar i beståndet Den vinterannuelle vitgröen er litar på fröspriding för att överleva Fröet bildas helt ned til 2-3 mm över markytan. Krav för at gräsfrö skall gro 1. Vatten 2. Temperatur 3. Ljus 4. Oksygen (e. Frank Rossi) Foto: Ove Hetland Ljus och temperaturveksling gynnar groningen av vitgröefrö Konstant mørke % grodde frö efter 20 dagar 12 t ljus / 12 t mørke Konstant ljus Konstant 20 ºC Växling 25/15 ºC Medel av tre norska vitgroësorter (Netland 1985) Därfor vil gräsfröet gro i öppningar i beståndet (men detta er ikke specielt för vitgröe) Det som er mer specielt for vitgröe er at den har lågare optimumstemperatur for groning enn ädelgräsen Groningstemperaturer anvendt vid international utsädeskontroll: Gräsart Optimumstemperatur dag / natt, ºC Vitgröe / ängsgröe 25 /15 Ven-artar 30 / 15 Svingel-arter 30 / 20 5
6 Vitgröen gror också bättre enn ädelgräsen på kompakt jord med lite oksygen / mycket CO 2 Fra groningsforsøk med ulike O 2 / CO 2 konsentrasjon (Netland 1986) % groning % O2 / 0.03% C02 10% O2 / 8% C02 Vitgröe bygger upp en enorm fröbank i jorden! data från en green i Melbourne, Australien (Lush 1988) Antall frön pr m2 Vitgröe Krypven Sagina procumbens Andra arter En annan undersökning viste vitgröefrön pr m2 i en fairway i Pennsylvania, USA (Watschke et al. 1979) Vitgröe Ängsgröe vitgröefrö = 5 kg frö / 100 m2 Flere undersökningar viser: Utveckling av antall vitgröefrö i filtlaget gjennom året % av fröene gror med en gång ikke frövila % går begraves i filten (thatchen) och går i vila ( persistent seed bank ). Kan överleva minst sex år. Lush % av fröene grodde samme året som de var produsert 10-20% (= frö pr m2) gikk inn i fröbanken Hur djupt ligger vitgröefröet? Skott och rottillväxt hos vitgröe gjennom året Turgeon (2005) (Tallene viser antal vitgröefro pr jordbor (Lush 1988)) Juni, efter frösetting Vid sesongavslutning På ytan / i gräset 30 4 I filtlaget (3-4 cm) 7 11 Under filten 1 2 Långtids- fröbanken ligger i filten. Nedgraving av fröet vil føre til att fröet går inn i frøvila. Ved mekaniske tiltak kan vi øke langtids-frøbanken. Vinter Kjänslig fas Vår Kjänslig fas Sommar Höst 6
7 I USA och Australia er det dokumentert at balansen mellan krypven och vitgröe I en mixed green varierar gjennom året Er dessa amerikanska och austaliske resultat relevanta under nordiske förhållanden? Karin Blombäcks modellstudier visar at vitgröen når maksimal tillväxt allereda vid 10-12ºC, ca 5ºC lågare än krypven och rödsvingel. Vitröen gror lengre utover høsten enn krypven och rødsvingel Vitgröen har dåligt rotsystem och er därför mer hemmad av varme och törra forhold under sommaren än krypven och rödsvingel Hur kan vi utnyttja dette i skötselen? Hittils har vi sett på vitgröen som en vinter-annuell växt Men vi har jo hört av vitgröen kan vara flerårig / perenn? Studie med livslängd av av vitgröe innsamlat på olika steder i Norge Åker Vall Vall Hur vanlig er perenn vitgröe i Norden? Vall Gräsmatta Vall Dessa studier viste två olika former av vitgröe i Norge Vitgröe från kontinentale områden, ofta från åker De norska resulaten kan forklares gjennom at vitgröe er uppstått ved krossning av to andre arter % døde planter Sådd 15.aug Vitgröe från kust-, områden, ofta från vall eller grönytor Bergen (Netland 1985) Poa infirma Ettårig Upprett Tuedannende Vanlig i Middelhavsområdet Poa supina (trampgröe) Flerårig (prenn) Krypande Skuggetålande Sentblomstrande Vokser og foredles i Sentral-Europa 7
8 Denne genetiske bakgrunnen har gitt upphav til två hovedtyper av vitgröe Vinterannuell vitgröe (Poa annua var. annua) Fremmes av åkerbruk og langt, öppent gräs (eks. rough) Vanlig i kontinentale områden med periode: Tørkesommer, kald vinter. Tidlig blomstring stor fröproduktion Mycket frövila stor fröbank Grove, breda blad Moderat skott-täthet Upprett växtsätt Flerårig vitgröe (Poa annua var.reptans) Fremmes av permanent, kortklipt gras, t.ex. green Vanligst i kustområden Sen blomstring Produserar lite frø Lite / ikke frövila Fine blad Stor (enorm) skuddtetthet Krypende vokseform, kan ha stoloner ( creeping bluegrass ) Prof. David Huff, Penn State University, har arbetat med forädling av flerårig vitgröe i snart 20 år. Hovudproblem: De fleråriga vitgröen er rent vegetativ den bildar ingen fröstenglar Perenn Det kan ofte være stor variasjon og markerte skillnader, selv innenfor samme Poa- green Hur upplevs dette på din bana? Vinterannuell Mellanform -Setter vitgröen frö? - Är den flerårig (perenn )? Såing / frö Hur kan vi anvenda denna kunnskap om vitgröe i praktiken? Vill ha bäst möjliga vitgröegreener Klipp utan korger när vitgröen produserar mest frö på våren / försommaren Vertikalskjär / luft like etter frösetning slik at vitgrën skal kunne etablere seg. Bruk ikke pengar på innkjöpt frö, heller ikke på True Putt eller uspesifisert vitgröe (til tross for gode finska erfarenheter!) Vill ikke ha vitgröe Fjern fröbanken i thatch-laget Fjern avklipp som innehåller frö, också på fairway! Bygg opp frøbank av ønska arter i jorden. Det er enkelt å bygge opp frøbank, iallfall av ven. Husk: Frøbanken av vitgröe tilsvarer 5 kg frö / 100 m2. Velg grässorter med god konkurrensformåga mot vitgröe Var nogrann med frökvaliteten! Kan iseed ge mindre vitgröe? 8
9 Flerårig (?) vitgröe True Putt på Apelsvoll 18.mai Flerårig (?) vitgröe True Putt på Landvik, 5.april 2005 Flerårig (?) vitgröe True Putt i Oulu, Finland Foto: Kristiina Laukkanen Vill ha bäst möjliga vitgröegreener Klipp ekstra uten korger när vitgröen produserar mest frö på försommaren Vertikalskjär / luft like etter frösetning slik at vitgrën skal kunne etablere seg. Bruk ikke pengar på innkjöpt frö, heller ikke av av True Putt eller uspesifisert vitgröe (til tross for gode finska erfarenheter!) Såing / frö Vill ikke ha vitgröe Fjern avklipp som innehåller frö, också på fairway! Fjern filtlag med fröbank Bygg opp fröbank av önskade arter. Husk: Det skal noe til å matche fröbanken av vitgröe! Velg grässorter med god konkurrens-formåga mot vitgröe Kjöp rent frø! Coatede frö kan ge mindre vitgröe? Er det möjlig att bygga upp en fröbank av önskade arter? Systematisk fjerning av avklipp fra fairways reduserte vitgröen med 20 % på två år! Hur stor andel av fröet hos ulike arter utsetter groningen til två etter flera år efter at fröet er produsert? Gaussoin and Branham 1985 efter Frank Rossi (Roberts, 1986) 9
10 Hur bevarar frö av olika arter grobarheten ved nedgraving på 13 cm djup? Det er alltså möjlig att bygga upp fröbank av önskade arter Lättere för ven-artene än for rödsvingel? (Lewis 1973) Olika gräsarters och grässorters konkurrans-förmåga mot vitgröe Forsök med innsetting av vitgröe-pluggar i olika grässorter Blir vitgröe-pluggen større eller mindre? Foto: Niels Chr. Nielsen Foto: Anne Mette Dahl Jensen Amerikanska forsøk med innsetting av vitgröe-plugg i olika krypven-sorter Sort Skott pr dm 2 Medel av tre år % vitgröe kvar etter tre år Verknad av tidspunkt for såing / hålpiping / vertikalskjæring och sorter av krypven / brunven på andel krypven i i Poa / krypven- green 1.generasjon 2.generasjon 3.generasjon Penncross Providence Pennlinks Penn A Penn G Penn G Penn G
11 Grooming / vertikalskjæring / hållpipning Vill ha bäst möjliga vitgröegreener Vill IKKE ha vitgröe Husk av groning av ven och rödsvingel har større krav til jordtemperatur än groning av vitgröe Vitgröen bildar lite filt og trenger därför mindre vertikalskjæring än t.ex. krypven. Hålpipning och evt. vertikalskjæring bør bare utföres når det bidrar til å forynge beståndet, dvs. når frö er produsert och kan gro I Norden vil dette normalt være i mai, samt sept-okt. Grooming får gräset til å reise seg för klipping. Lättare fjerning av vitgröefrö. Ellers: Stör ikke gräset for mycket. Vitgröen vil normalt gro i störningar / sår i beståndet. Huske at vitgröen har lågare optimumstemperatur for groning än krypven. Många amerikanka försøk har vist at hållpipning / resåing bør flyttes från oktober, når bare vitgröen er i växt, till juni eller augusti, når ädelgräset har större konkurrensformåga. Undvik den varmaste tiden under sommaren (juli). 80% vitgröe ett år efter såing av krypven sent om høsten 20% vitgröe ett år etter såing av krypven i juni (e. Frank Rossi) Frökvalité: Du kjöper vel ikke billigt frö som innehåller vitgröe? Minimumsdeklaration på frösäcken Internasjonale minimumskrav for sertifisering av frö Art Grobarhet % Renfrø % Ikke-ondarta ogräsfrö En art Sum av arter Kvein / Ven ,0 2,0 Rødsvingel ,0 1,5 Eng. raigras ,0 1,5 Engrapp Ängsgröe ,0 (1,8)* * Når ugrasa er Poa annua eller Poa trivialis 2,0 (2,8)* Kvalitetsbevisste frøkjøpere forlanger å se analyse-bevisene for enkelt-partiene som inngår i frøblandinga 94% grobarhet. Meget bra 0.5% vitgröe: Med en såmengde på 2 kg rajgräs pr 100 m 2 vil det sås ut 200 vitgröefrön pr m 2! Kan iseed gi bättre konkurrensförmåga mot vitgröe? N och P i coating rundt fröet. Vid såing av 0.75 kg krypven tilføres samtidig 0.15 kg N och 0.03 kg P pr 100 m2. Feed the seed, not the weed Vitgröe, % av banedekke (fotballbane) Kontroll iseed Höst 7 2 Vår
12 Gjödsling USGAs råd for inngroing av greener lyder Gör jordanalyser för att se behovet av näring Göd inte mer än 1 kg P/100m 2 Innan sådd läggs 0.5 kg N/100m 2 ut av långsamverkande gödning Mylla ner gödningen till 5 cm djup Den höga P-givan gynnar vitgröen! Vill ha bäst möjliga vitgröegreener Behovsprövd gjödsling enligt Tom Ericsson passar bra til vitgröe. Vitgröen har totalt sett större tillväxtförmåga och därmed större kvävebehov än andra gräsarter. På grunn av vitgröens svaka rotsystem er lite och ofte N-tilförsel enda viktigare än for andre gräsarter. N-brist ger antraknos i vitgröen! Vitgröen trivs bäst vid ph , dvs. noe högare ph-krav än krypven och rödsvingel. Mindre bruk av surtverkende svavelgjödning, t.ex. ammoniumssulfat. Mindre av N-gjødsla bør gis som NH 4, mer som NO 3. Lite rotsystem och stadig nyetablering från frön tilsier stort P- behov hos vitgröe. Relativ tilväxtförmåga = relativt gödningsbehov i olika gräsarter Lett-tilgjengelig fosfor er nödvendig for etablering av gräsplantor från frö 0 ppm P 1 ppm P 5 ppm P = 0.2 kg P / 100 m2 10 ppm P 20 ppm P Från forsøk med etablering av krypven och vitgröe i ren sand, Penn State University Fra STERF-prosjektet Fertilzer stategies for golf turf (Ericsson, Blombäck, Kvalbein 2008) Gjödsling over 5 ppm P, dvs. 0.2 kg P / 100 m2, stimulerte vitgröe mer än krypven Verknad av N og P gjødsling på innvandring av vitgröe på etablerad krypvengreen, Penn State University 0.5 Krypven Forsøk på ett år gammel USGA putting green, lågt næringsinnhold, Mehlich 14.5 ppm = P-AL 1.0, Kumulativ avling, g/potte Vitgröe Ved forsøksstart: 94% krypven Penn A-4, 6% vitgröe Gjødsling annenhver uke over to år. Årlig tilførsel a. 2.0 kg N/100 m 2 i. 0 kg P /100 m 2 b. 2.9 kg N/100 m 2 ii P /100 m 2 c. 3.9 kg N/100 m 2 iii P /100 m 2 d. 4.9 kg N/100 m 2 iv P /100 m 2 P i næringsløsningen, ppm Totalt 16 kombinasjoner 12
13 Etter två år hadde forekomsen av vitgröe ökt på alla rutor, störst ökning vid sterkest N och P-gjødsling Etter två år med olik gjödsling kg P/100 m kg P/100 m 2 Samma kvävenivå på båda rutor: 3.9 kg N / 100 m 2 Vill ha bäst möjliga vitgröegreener Bevattning Daglig metningsvanning - Grunt rotsystem - Avkjølig (syringing) - Mindre antaknos - Vil ikke ha vitgröe Tørkebaset vanning: Mycket och sellan. Tørr yta Rötter djupare ned. Hur mye torka gräset tåler beror på gräsart och gräsets ålder Vill ha bäst möjliga vitgröegreener Klippning Vitgröen tål lågare klipping än andra artar, men det går en gräns: Klipping under 3 mm öker angrepen av antraknos! Klippehöjd mer kritisk än klippfrekvens? Vältning er bra! Vil ikke ha vitgröe Her er också låg klipping kritisk! Underskottsbevattning? Forsøk med stress-sjukdommen antraknos i vitgröe, Rutgers University, aug Virkning av klipphöjd på utveckling av bladantraknose på en vitgröe-green på ettersommeren i New Jersey, USA Resistent-vitgröesort Sprøyta rute Usprøyta rute To hovedformer: - Bladantraknos - Rotantraknos (Murphy et al. 2008) 13
14 Rot-antraknose skal være vanligere än blad-antraknos ved låge temperaturer Foto: Peter Landschoot Topdressing Våte, mjuke vitgröe-greener Vill ha bäst möjliga vitgröegreener Skalpering Antraknos Selv om vitgröen ger mindre filt enn krypven och brunven, er toppdressing nödvänding för att skapa en tørrare og fastare yta. Dressa med minimum 0.5 mm sand (50 l/100 m2) annanvar vecka i sesongen, totalt 6-7 mm. e. Frank Rossi Ulike mengder topp-dressing til vitgröe Övervintring av vitgröe Rutgers University Kontroll, ingen dressing 0.3 mm sand / vecka Vitgröen er aldri i djup vila. Selv om vintern foregår biokjemiske reaksjoner i planten. Direkte frostskade: I praksis tåler tillväxtpuktet hos vitgröen ikke barfrost under 12 ºC Kanadensiske forsøk viser også at vekstpunktet til vitgröe avherdes, tar opp vann og dermed fryser i stykker. Dette kan skje til ulike tider på vinteren. Vekstpunktet til vitgröe bør aldri være i kontakt med smeltevatten! Vitgrën tåler maksimalt dagers isdekke, kortest tid hvis det ikke er tele i jorden under isen. Tätt is förer til opphoping av giftiga gasser under isen. Godt kanadisk råd: Törr yta, täta dukar, luft under duken, ikke vatten under duken. 0.6 mm sand / vecka 14
15 Tillväxtreglering: OPPSUMMERING - KONKLUSJON Vil godkänning av Primo föra til mer stresstolerant vitgröe? e. Frank Rossi Bäst möjlig vitgröegreen Daglig metningsvattning. Bygg opp fröbanken: Ikke fjerne avklipp når fröproduksjonen er størst. Holpipa / vertikalskjära når vitgröen har frödd sig i maj. Behovsprøvd, relativt kraftig N- gjødsling: kg N/100 m2. ph Ikke ammoniumsulfat. Högt P-innehåll i jorden, evt. högt P-innehåll i gjødsla. Vekstreguelring med Primo Dekking foran vinteren. Bruk svampmedel! Bruk Primo? Bekämpa vitgröe Törkebasert vanning mest mulig törr yta Dränering: Få inn oksygen i rotsonen. Fjern fröbanken av vitgröe Fjern avklipp når vitgröen frör sig (fairway!). Bygg opp bank av konkurransesterke sorter Stör inte ytan mer än nödvändig Hålpipa / reså når jordtemperaturen gynnar groning av ädelgräsen. Klipp ikke för lågt. Behovsprøvd gjødsling tilpasset den enkelte art. Undvik för höga P-nivå i jorden. 15
Strategi mot tunrapp på golfbaner
Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Trygve S. Aamlid Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Tunrappen
DetaljerStrategi mot tunrapp på golfbaner
Strategi mot tunrapp på golfbaner NGF s anleggsseminar 7.april 2010 Tunrapp finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Trygve S. Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Tunrappen
DetaljerStrategi mot Poa annua på golfbaner
Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot Poa annua på golfbaner DGA s konferanse 10.nov. 2010 Trygve S. Aamlid Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja
DetaljerStrategi mot Poa annua på golfbaner
Strategi mot Poa annua på golfbaner Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg DGA s konferanse 10.nov. 2010 Apelsvoll Trygve S. Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Bioforsk
DetaljerNytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter
DetaljerMange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)
Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State
DetaljerPrimo MAXX et moderne verktyg i banskötseln
Primo MAXX et moderne verktyg i banskötseln Golfbanene anvender fossil energi og slipper ut CO 2 Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik, Norge Oiva Niemelainen MTT, Finland Klipping er den største utgiftsposten
DetaljerGrasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff
Vatten som vekstfaktor og ulike bevatningsstategier på golfbanor HGU 29 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 8-85%
DetaljerGresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte
DetaljerKompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DetaljerEngrapp som greengress?
Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi
DetaljerGrasarter- og sorter til golfgreener
Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerFør vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo
Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX
DetaljerReetablering af greener efter vinterskader
Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
Detaljer«Filt og filtkontroll"
DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere
DetaljerVinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013
Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke Resultater fra STERF-prosjektet TWS: Turfgrass winter survival in a changing climate NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Wendy Waalen, Tatsiana Espevig,
DetaljerNytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener
Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på
DetaljerCourtesy of Coen Ritsema,
3.1.211 Törrflecker, hydrofobistet Törrflecker, (vattenavstötning vattenavstötning)) och verknad av på golfbanor Trygve S. Aamlid En fairway kan bli som en eneste stor törrfleck Courtesy of Coen Ritsema,
DetaljerNytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond
DetaljerHåndbok WINTER STRESS MANAGEMENT
De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse
DetaljerVeldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov kompost Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific
DetaljerFrö, groning och etablering av gräs på golfbanor
Frö, groning och etablering av gräs på golfbanor Bak etableringen av nye gräsarealer ligger alltid en krevende frøproduksjon Trygve S. Aamlid Bioforsk Engrapp () Foto: Ove Hetland Rødsvingel Engkvein /
DetaljerReetablering etter vinterskader
Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering
DetaljerNordisk sortsguide for gras til grøntanlegg, 2007 * * ** * ** * Hur er guiden uppbygd (? Nordisk sortsguide
Hur testes och godkännas nya sortar? Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg, 2007 Trygve S. Aamlid Norwegian Institute of Agricultural and Environmental Research Gjennom en 10-20 år lang foredlingsprosess
DetaljerGrasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff
Vatten som vekstfaktor och foreløpige resulatat fra STERFs vatningsprosjekt SLU, Alnarp, 1.feb 1 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av
DetaljerDiagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt
Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Bakgrunn Vestfold golfklubb har
DetaljerEn sterk grasplante 11.03.2011. Temperatur vinteren 2010-11 på Landvik. Snøfjerning fra deler av tunrapp-greenen, 9 Feb. 2011
11.3.211 Other Bioforsk units Wendy Waalen En sterk grasplante Apelsvoll Agnar Kvalbein NGF s anleggseeminar 1.mars 211 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB Temperatur
Detaljer- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring
- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerGräsarter och sorter til golfbanor i Norden
Gräsarter och sorter til golfbanor i Norden Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Disposisjon Cool-season og warm-season - gräs Hvorfor trenger vi en egen sortsprøvning i Norden? Sortsprøving / sortsgodkjenning
DetaljerFRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,
Foto: Ellen Svalheim Foto: Lars Grani FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG, 2017-2020 Utmagring av røff for å fremme biologisk mangfold og spillbarhet Trygve S. Aamlid, Turfgrass Research Group 1 STERF s fire
DetaljerVEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.
VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group. Popular Scientific Articles - STERF, November 2016 Veirapp - slitasjemesteren! Bilde 1. Veirapp som har
DetaljerSorter af krybende hvene
Sorter af krybende hvene til green, tee (og fairway) DGA ugen, 7.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Bioforsk Landvik, Norge Other Bioforsk units Apelsvoll Wendy Waalen Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerVinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group
Vinterforeberedelser på greener Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group Disposisjon Stenging av banen om høsten Mekaniske tiltak Overvåking gjennom vinteren Sprøyting
DetaljerEn sterk grasplante. NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB
En sterk grasplante NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB Other Bioforsk units Wendy Waalen Apelsvoll Jord & miljø Agnar Kvalbein
DetaljerRask reetablering etter vinterskade
Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner
Detaljeretter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF
Re-etablering etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF Popular Scientific Articles - STERF, Februar 2017 Tunrapp eller andre gressarter
DetaljerDrammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015
Drammen golfbane Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Agnar Kvalbein, NIBIO Landvik, 3.desember 2015 1 Forord Denne teksten ble bestilt 26.november av Kristoffer Steen i samråd med Per Knutsen.
DetaljerOvervintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim
Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:
DetaljerMuligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden
Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er
DetaljerHøstarbeid for å unngå vinterskader på greener
Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig, Trygve S. Aamlid, NIBIO Turfgrass Research Group Vinterskader koster golfbanene mye i form av tapte inntekter, merarbeid
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
DetaljerEtablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke
Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass Research Group Foto: Olav Noteng Innhold Forsøksfeltene akkurat nå: Litt om solbrent gras. Vinteren/våren
DetaljerGras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.
Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake
DetaljerHvor mye vann bruker graset?
Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning
DetaljerGräsarter och sorter til green och fairway
Gräsarter och sorter til green och fairway Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Helhetsinntrykk av engkvein / rödven / alm. hvene -sorter ved ulik klippehøyde, Kvithamar, 199-1998 Helhetsinntrykk (-9) 8 7
DetaljerVINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser
Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser VINTERSKADER på nordiske golfgreener Av Agnar Kvalbein, Wendy Marie Waalen, Trygve Sveen Aamlid og Tatsiana Espevig, NIBIO - Norsk institutt for
DetaljerCTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival
Handbook turf grass winter survival Gressarter og sorter for tøft vinterklima Introduksjon Dette fakta-arket skal hjelpe deg å velge de beste artene og sortene når du skal etablere eller re-etablere golfbaner
DetaljerGressarter for norske baner
Gresskurset, 10.Januar 2015 Gressarter for norske baner Agnar Kvalbein Forsker og konsulent, Bioforsk Fagansvarlig NGA Turfgrass Research Group Fotballbaner Green Tee Fairway Klippet rough Høy rough Fra
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerKjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia
Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia Disposisjon for 3 timer Gressartene. Kjennetegn for både nær ved og på avstand Oversikt
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerGjødslingsforsøk i bringebær
Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og
DetaljerGjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
DetaljerOKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING
OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter Stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017
DetaljerBiologi og bekjempelse av hekseringer
Biologi og bekjempelse av hekseringer Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Type 1 Type 2 Type 3 Type 1: Dødt gress i ringen Kraftig mycel i bakken som kan skape både giftig miljø og skaffer
DetaljerGressguiden 2012. Gress til grøntanlegg i Norden
Gressguiden 2012 Gress til grøntanlegg i Norden Forord Gressguiden 2012 oppsummerer forsøk og erfaringer med gress til grøntanlegg gjennom de siste 30 år. Det meste av materialet er hentet fra testing
DetaljerFiltkontroll og mekanisk vedlikehold
Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerVirkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerINSEKTSGARDIN ROLLO FÖR FÖNSTER
INSEKTSGARDIN ROLLO FÖR FÖNSTER lundbergs.com Ø3, Ø4 mm Tejp teip, ca. 30 mm bred Ph 2 1x RHP304 (1x) RHP422 (1x) RHP421 (1x) RHP302 (2x) 3,5x28 (8x) RHP411 (1x) RHA655 (2x) RHP581 (1x) RHP332 (2x) RHP582
DetaljerGrunnleggende om gressplanter
Parkdrift miljø- og klimavennlig? Oslo 21.januar 2010 Kompetent plenskjøtsel er god økonomi Agnar Kvalbein Norwegian Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no Grunnleggende om gressplanter En
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerLow-input greener med god spillekvalitet
Low-input greener med god spillekvalitet Rein rødsvingel eller blandingsgreener? Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Sara Calvache Gil og Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group, Norge Popular
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerDen norske krypkveinsorten Nordlys
Den norske krypkveinsorten Av Bjørn Molteberg og Trygve S. Aamlid, Bioforsk og Arne Tronsmo, UMB. Krypkveinsorten er sterk mot is- og soppskade og svært tett. Tettheten i green kan sammenlignes med hundekvein.
Detaljer721-296. Snabbguide till robotgräsklippare Hurtigveiledning til robotgressklipper
721-296 Snabbguide till robotgräsklippare Hurtigveiledning til robotgressklipper VIKTIGT FÖRE INSTALLATION Läs igenom bruksanvisningen noggrant och förstå innehållet innan du använder robotgräsklipparen.
DetaljerVinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag
Vinteren 2017-18: Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Trond Pettersen, Wendy Waalen, Pia Heltoft og Jan Tangsveen,
DetaljerKan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?
Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener? Av Trygve S. Aamlid & Pia Heltoft, NIBIO, Anne Mette Dahl Jensen, Fredriksberg kommune, tidligere Københavns Universitet, og Gudni
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerDet er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.
Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. (Georg Christoph Lichtenberg, 1742 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no)
DetaljerTurfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerHva er det motsatte av: - hjem - mett. - høst - ingen. - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre. - ofte - bedre.
1 Hva er det motsatte av: vill - hjem - mett - tam - høst - ingen - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre iblant - ofte - bedre - yngre - noen - dit 2 like - sulten - ulike - ukjent - opp
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerReetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb
Reetablering av død green etter vinterskade NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb Greenen var sprøytet med Roundup senhøstes 2008 for å sikre at vi hadde en død green.
DetaljerGrasarter og sorter til golfbaner i Norden
Grasarter og sorter til golfbaner i Norden Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Disposisjon Cool-season og warm-season - gräs Rangering av grasarter etter ulike egenskaper Sortsprøving / sortsgodkjenning
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerUgras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
Detaljeri gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.
Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Filt i gressmatter Av Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid, NIBIO
DetaljerBringebærsesongen 2018
Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen oppsummert Relativt fin overvintring i våre områder Lang stabil vinter med stabilt snødekke Bryting jevnt i våres ikke G. Fyne Fra mai økende varme og oppholdsvær
DetaljerTEMA Nr. 5 - Mars 2015
TEMA Nr. 5 - Mars 2015 Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, Kirsten S. Tørresen, Anne A. Steensohn & Ove Hetland, Bioforsk trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerBedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering
Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.
DetaljerEffekter av gjødselvatning under høsting i bringebær
Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll
DetaljerVinterhærdning og gødning
Vinterhærdning og gødning DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Fortolking av tittelen Ikke alt om vinterherding og gjødsling, men Om bruk av gjødsel om høsten
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerNæringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang
Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
Detaljergrasproduksjon i nord
Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerHAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving
HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2
Detaljer