Integrert plantevern HVA OG HVORFOR

Transkript

1 Integrert plantevern HVA OG HVORFOR Arne Tronsmo Universitetet for miljø og biovitenskap Ås Norge Tyrkia 13 januar 2012

2 HVA ER IPM (integrert plantevern)? Anvendelse av alle den kunnskap og de metoder som finns for å forebygge og bekjempe skadegjørere på planter En kunnskapsbasert skjøtselmetode Kjemisk bekjempelse lov men siste utvei

3 Er IPM en ny strategi? Nei, filosofien har ligget som en grunntanke i good greenkeeping i Scandinavia de siste 2 tiårene. Nordiske greenkeepere er derfor godt forberedt på de nye kravene fra EU Forventet krav til dere Må destruere alle de plantevernmidlene som det ikke lenger er tilatt å benytte Dokumentere hva som er gjort og effekten av tiltakene

4 Hvor kan vi hente praktisk erfaring i IPM fra? Nätverk Miljöoptimerad banskötsel (De benytter ikke pesticider) Minnesantekninger ligger på Golfanlaggningen/Miljooptimerad-banskotsel/ Erfaringer som gruppen har høstet (Kim Sintorn) Bygger om til USGA greener Erstatte 3 eller 4 klippinger per uke med tromling Lite problemer med sykdommer, og mindre på rødsvingel enn krypkvein Dårlig erfaring med mange av de alternative plantevernmidlene Problemer med ugras

5 Faktablad Integrerat Växtskydd trykk på IPM OM IPM Rammebeskrivning IPM A Kvalbein GRÆS OCH ANLÆGNING Gräs til golfbanor A Kvalbein og T S Aamlid Gräs til parker och fotbollsplaner. A Kvalbein og T S Aamlid SKÖTSEL Bevatning och gödsling A Kvalbein og T S Aamlid Thatch i gräsmattan A Kvalbein og T Espevig Abiotiska skador- A Tronsmo

6 FAKTABLAD SKADEGÖRARE SJUKDOMMAR Övervintringssjukdomar A Tronsmo Pythium A Tronsmo Rödtrådssjuka & Pink patch A Tronsmo Antraknos A Tronsmo Ringar i gräsmattan A Tronsmo Häxringar A Tronsmo

7 FAKTABLAD SKADEGÖRARE OGRÄS Golfbanans vanligste ogräs A M D Jensen og P Edman Vitklöver A M D Jensen og P Edman Åkertistel A M D Jensen og P Edman Skärppor (Høymole) P Edman Ogræsbekämpning/betesdjur A M D Jensen og P Edman INSEKTER Trädgårdsborre A M D Jensen og H P Ravn

8 Hvordan kan vi styrke plantene mot soppangrep? Vekstmasse med god drenering og ca 2 vektprosent organisk materiale Gjødsle slik at plantes behov for alle mineralene er dekket (jordanalyser) uten at det gir maksimal vekst Riktig vanning Duggfjerning Thatch kontroll Kontroll av tørrflekker Sørge for god lystilgang til greenene om høsten Lufte greenene Sen høstgjødsling?

9 Kan planter Immuniseres? Alle planter har ulike forsvarsmekanismer Om planta klarer å motstå et angrep avhenger av hvor raskt og sterkt den kan iverksette forsvaret Som en respons på en infeksjon utvikler planter ofte økt motstandsevne mot sjukdommer denne reaksjonen kan hermes vha enkelte kjemikalier: plant activators

10 Immunisering av planter: Indusert / ervervet resistens Inokulering med patogen Sjukt blad Resistente blad uker Kan denne imuniseringen induseres med kjemiske forbindelser? A.M. Tronsmo

11 BION (acibenzolar-s-methyl) Bion 500FS er en selektiv, systemisk forbindelse som kan beskytte mot sykdommer og nematoder (Syngenta) Bion 500FS induserer planteresistens, og har ingen direkte effekt mot sopp (Syngenta) Bion 500FS fører til en unik reaksjon i plantene som hermer naturlig systemisk aktivert resistens (SAR) (Syngenta) Anbefales ikke brukt om høsten da det kan redusere gressets vinteroverlevelse (A.M. Tronsmo Pers. med.)

12 Kjemiske plantevernmidler Siste utvei i IPM strategien Ulemper ved bruk av kjemiske fungicider Kan skade miljøet Skader nytteorganismene (reduserer naturlig biologisk kontroll) Soppen kan utvikle resistens

13 Hvordan unngå fungicidresistens? Bare beny)e fungicider når andre 1ltak ikke virker Hvis bruk, unngå sterkt seleksjonspress ved å: Veksle mellom ulike typer soppmidler Bruk blandinger med ulike virkningsmekanismer Ikke bruk høyere doser enn anbefalt av produsenten Vi mangler 1lgang på flere kjemiske plantevernmidler

14 Alternativer til kjemiske pesticider God sjødsel som gjør at planten kan utnytte sine fysiske og kjemiske våpen og evne til å reparere skader Gjødselprogram som sikker riktig balanse mellom de ulike næringskomponentene Biologisk kontroll ved hjelp av antagonistiske mikroorganismer Biostimulanter

15 Fosfitt. KH 2 PO 3 På markeder som ren fosfitt eller som hovedingrediens i andre produkter som Resistim og NutriGrow Magnum Reklamen sier at disse blandingsproduktene er mye bedre en ren fosfitt Resistim markedsføres av ProDana som gjødning med gavnelig effekt på græskvaliteten og styrker græssets evne til at motstå angrep av eksempelvis svampsykdomme Hofgård et al fant at fosfitt reduserte angrepet av M. nivale på høsthvete

16 Si = Silisium = Silicon Det nest mest vanlige mineralet i jordskorpen (28%), det kan likevel være mangel i enkelte jordtyper som f. eks. i USGA greener Viktig element i mange reaksjoner i plantene Gress bør inneholde ca. 1% (av tørrvekt) Si styrker blader og stengler (økt slitestyrke), øker mengden klorofyll og øker toleransen mot tørkestress Redusert angrep av Rhizoctonia solani, Pythium spp., og bladflekksopper er observert Vi mangler analysemetoder for plantetilgjengelig Si i vekstmassen og i plantemateriale Referanse: Dr. L.E. Datnoff. University of Florida)

17 Biostimulanter virker de? Definisjon: En forbindelse som hverken er næring eller pesticid, men som styrker plantehelsen. En organisk forbindelse som i små mengder styrker plantenes vekst og utvikling. med dette skal ikke tilskrives en gjødseleffekt. Biostimulanter deles ofte inn i følgende grupper: Karbohydrater, humussyrer, alginater, aminosyrer, mykorrhiza, sopp og bakterier. Biostimulanter kan ikke erstatte god pleie En rekke forsøk viser at de ikke virker eller at de fører til større skade Noen forsøk har vist god effekt

18 Faktorer som har påvirkning på effekten av biostimulanter (Ass. Professor S. Mitra) 1. Tilfør biostimulante i pre-stress perioden 2. Velg en biostimulant tilpasset gresset 3. Vask sprøyta grundig 4. Hvis produktet inneholder levende organismer, tilfør tidlig om morgenen eller om kvelden 5. Vann inn etter sprøyting 6. Undersøk alle visuelle effekter på graskvaliteten, fargen og rotutvikling (Må ha med 0 rute)

19 Kjøpe eller lage nytteorganismer til sandgrener med lite mikroliv? Påstand: Importerte nytteorganismer er ikke tilpasset vårt klima Alternativ: Lag egen kompost tee: Røre ut hagekompost eller matjord i 3 deler vann. La stå ca 30 min. Sil løsningen over i sprøyten Sprøyt greenene med samme vannmengde som ved gjødselvanning (Eks. 7 l/100 m 2 ) Kan eventuelt vannes ned (Gir ca stedegne bakterie/m 2 + sopp)

20 Evaluation of organic fertilizers and biostimulants on sand-based golf greens and football fields Bioforsk Report Vol. 2 No Trygve S. Aamlid 1), Hans M. Hanslin 2), Bjørn Molteberg 3), Åge Susort 1), Anne A. Steensohn 1), Frank Enger 3) and Palle Haaland 2) 1) Bioforsk, Centre for Arable Crops, Landvik 2) Bioforsk, Centre for Horticulture and Urban Greening, Særheim 3) Bioforsk, Centre for Arable Crops, Apelsvoll

21 Er soppsykdommer et stort problem ved innføring av IPM strategi? Ved god skjødsel med lufting, godt drenert vekstmasse, god lystilgang, thatch kontroll, ballansert gjødsling og riktig plantevalg (og riktig klippehøyde på greener) er det eventuelt bare overvintringssjukdommer og Antraknose på tunrapp som kan føre til store problemer Hva med ugrasproblemet Her er det enda ikke utviklet noen effektive ikke kjemiske metoder

22 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Innspill/spørsmål? Løvetan åker på bane som ikke bruker kjemiske pesticieder