Hovedutvalg for plan, areal og miljø - innkalling til møte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedutvalg for plan, areal og miljø - innkalling til møte"

Transkript

1 Hovedutvalg for plan, areal og miljø - innkalling til møte Dato: 19. mars 2007 kl Sted: Fylkeshuset, møterom Oseberg Gruppemøter/lunsj kl Vedlagt oversendes sakene 07/07 09/07 til behandling. Forfall bes meldt til sekretariatet Marit Karlsen, /epostadr: I tillegg bekreftes forfall skriftlig og årsaken oppgis. Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Tønsberg, 6. mars 2007 Med vennlig hilsen Ivar Ramberg leder

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAKSLISTE... 3 REFERATSAKER... 4 Uttalelse E18 Gulli- Langåker. Kommundelplaner med konsekvensutredning for Tønsberg, Stokke og Sandefjord... 5 Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Forslag om fredning av Villa Midtås, Midtåsveien 2, Sandefjord kommune

3 SAKSLISTE Saknr. Arkivsak Saktittel 7/ Uttalelse E18 Gulli- Langåker. Kommundelplaner med konsekvensutredning for Tønsberg, Stokke og Sandefjord 8/ Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge 9/ Forslag om fredning av Villa Midtås, Midtåsveien 2, Sandefjord kommune Eventuelt 3

4 REFERATSAKER Periode: 06. februar mars 2007 Saknr. Saknr. Arkivsak Tittel 4/ Oppsummering av seminar om torskebestanden 5. februar og orientering om administrasjonens videre arbeid med saken 4

5 DocuLive Møtesekretær SAKNR. 7/07 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for plan, areal og miljø /07 Uttalelse E18 Gulli- Langåker. Kommundelplaner med konsekvensutredning for Tønsberg, Stokke og Sandefjord Forslag til innstilling, se saksframlegg. 5

6 Arkivsak Arkivnr. E: 143 Saksbehandler Torstein Kiil Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for plan, areal og miljø /07 Uttalelse E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplaner med konsekvensutredning for Tønsberg, Stokke og Sandefjord ADMINISTRASJONENS INNSTILLING Kommunedelplaner med tilhørende konsekvensutredning for E18 Gulli Langåker i kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord er godt utredet og beslutningsgrunnlaget synes tilfredsstillende. Fylkeskommunen har følgende merknader til planene: 1. En 4- felts motorvei har store langsiktige negative miljøkonsekvenser, og der hvor traseen går nær bebyggelse og viktige rekreasjonsområder må det legges vesentlig vekt på avbøtende tiltak slik at beboere og andre brukere av arealene ikke blir skadelidende. Det bes derfor om at det planlegges for vesentlig lengre miljøtunneler ved Natvall i Sandefjord og ved Storås i Stokke. 2. Som følge av uttak av stein til vegbyggingen vil det bli en meget høy skjæring i kanten av Holmenåsen i Stokke som landskapsmessig kan bli svært uheldig. Det bes om at alternative avbøtende tiltak herunder alternative masseuttak utredes i reguleringsplanprosessen. 3. I retningslinjene til kommunedelplanene må det innarbeides forbud mot å etablere handelssentre i og nær kryssområdene. 4. Det må utarbeides og gjennomføres reguleringsplaner for gamle E18 (Raveien) med separat gangveg og sykkelbane kombinert med andre fartsreduserende tiltak slik at trafikksikkerheten på vegen bedres vesentlig før innkreving av bom avgiften starter. 5. Reguleringsplanen vil berøre mange automatiske fredete kulturminner. Det forutsettes en nært samarbeide mellom fylkeskommunen, Statens Vegvesen og kommunene, for i felleskap å finne frem til egnet regulering som ivaretar kulturminneverdiene i området. Tønsberg 5. mars 2007 Halvard Kausland Fylkesrådmann Anne Cathrine Sverdrup Direktør Vedlegg: Kommuneplaner for Tønsberg, Stokke og Sandefjord Hovedrapport- kortversjon E18 Gulli Langåker Veien gjennom Vestfold Arkeologiske registreringer 2005/2006 6

7 Utrykte vedlegg: Hovedrapport Temarapporter Tegningshefte 7

8 Innledning Statens vegvesen har sendt på høring forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av E18 til 4- felt på strekningen Gulli Langåker. Planene berører kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord. Hovedutvalget for Plan, areal og miljø avgir høringsuttalelsen på vegne av fylkeskommunen. Saksutredning Kommunedelplanene Det er utarbeidet forslag til kommunedelplaner for alle 3 kommunene med tilhørende konsekvensutredning. Kommunedelplanene forventes sluttbehandlet i kommunene i aug./sept Planene er utredet på et overordnet nivå og det skal derfor utarbeides reguleringsplaner som skal utforme og fastlegge detaljene. Utarbeidelse og høring av reguleringsplanene vil foregå delvis parallelt med saksbehandlingen av kommunedelplanene. Således er varslet at reguleringsplanen i de enkelte kommuner kommer på høring i løpet av våren og sluttbehandling i kommunene forutsettes i tidsrommet nov.06 til febr.07. Bygging av parsellen er planlagt fra sommer 2009 til høsten Utvidelse av dagens 2- felt veg til 4- felt, skal skje ved at det bygges 2 felt på vestsiden av dagens trase. Tverrsnittet blir med vegbredde 26 m (3.5 m feltbredde, 3m skulder mot ytterkant, 1 m skulder mot midtdeler, 4m midtdeler) Nåværende kryss skal opprettholdes, men blir ombygget en del. Ingen nye kryss. Skiltet fartsgrense 110 km/t. Parsellen blir ca 24 km lang. Totalt blir det 36 kryssingspunkter (bru, undergang og viltlokk) med E18. Det blir totalt 22,5 km med støyvoller og skjermer. Totalt arealbeslag er 1150 daa, hvorav 530 daa dyrka mark. Kostnadene er anslått til 1800mill. kroner Det er utarbeidet retningslinjer til planene som skal legges til grunn ved utarbeidelsen av de ulike reguleringsplanene. Dette gjelder bl.a. rekkefølge for vegtiltak. Gang og sykkelveg og evt. andre nødvendige trafikksikkerhetstiltak langs gamle E18, skal være etablert før bompengeinnkreving på E18 iverksettes. Det settes videre krav om at det skal utarbeides ytterligere retningslinjer for avbøtende tiltak i forhold til landskapsbildet og visuelle forhold. Automatisk fredete kulturminner Ettersom konsekvensutredningen for ny E18 på strekningen Gulli Langåker kun har hatt to alternativer, nemlig 0-alternativet og utbyggingsalternativet, vurderte fylkeskommunen det som mest hensiktsmessige å oppfylle undersøkelsesplikten ihht Lov om kulturminner 9, i denne fasen av planarbeidet. På den måten har også grunnlaget for å vurdere tiltakets konsekvenser for automatisk fredete kulturminner blitt særdeles godt, på tross av at utredningen er basert på en foreløpig registreringsrapport. Den endelige rapporten (datert januar 2007) inneholder ikke endringer som har vesentlig betydning for vurderingene i konsekvensutredningen. Det gjøres oppmerksom på at undersøkelsesplikten kun er oppfylt for de tiltakene som er kartfestet og tilsendt VFK innen dags dato. Skulle det komme tilleggsarealer i løpet av høringsperioden må behovet for ytterligere registreringer vurderes fortløpende. 8

9 Miljøoppfølgingsprogram Som utredningen sier er det svært viktig at det etableres rutiner som sikrer anleggsstans dersom det oppdages automatisk fredete kulturminner i anleggsfasen. Det er i tillegg viktig at alle kulturminner som kan stå i fare for å skades i anleggsfasen blir fysisk merket og avgrenset før anleggsarbeidet starter opp. Videre saksgang Det er i forbindelse med registreringen kartfestet i alt 81 lokaliteter med totalt 650 strukturer innenfor planområdet. Alle lokaliteter og strukturer er automatisk fredet ihht Lov om kulturminner 4 første ledd. De registrerte lokalitetene kan inndeles i følgende tre kategorier: o Lokaliteter som ligger innenfor byggesonen og hvor det kreves dispensasjon for at tiltaket kan gjennomføres. o Lokaliteter som ligger i god nok avstand til byggesonen til at de kan reguleres i et spesialområde med formål bevaring. o Lokaliteter som ligger i grensesonen og hvor det må gjøres en vurdering hvorvidt de kan tas vare på i et spesialområde eller ikke. Ved funn av automatisk fredete kulturminner i en reguleringsplan, skal tiltakshaver i samarbeid med kulturminnemyndigheten vurdere følgende løsninger: a) Regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningsloven b) Regulering til annet formål enn spesialområde med formål bevaring. Løsningen forutsetter tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminne etter kulturminneloven 8 fjerde ledd. Ettersom gjennomføring av tiltaket i dette tilfellet også medfører løsning b) må planen, så snart den legges ut til offentlig høring, oversendes Riksantikvaren som rette myndighet til å fatte vedtak om tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, jf kulturminneloven 8 fjerde ledd og 9 andre ledd. Nyere tids kulturminner Rapporten for kulturmiljø omhandler utvalgte kulturmiljø. Dette innebærer at det er enkelte etter reformatoriske kulturminner som ikke er med. Her kan det være kulturminner som blir direkte berørt, og som må registreres/ dokumenters før de fysisk fjernes. Disse må en komme tilbake til på reguleringsplannivå. Når det gjelder grevskapssteinen på Tassebekk, på grensen mellom Stokke og Sandefjord, er denne et meget viktig kulturminne som bør settes tilbake der den stod tidligere, altså lenger øst, ned mot gamle E-18. Plasseringen bør avklares på reguleringsplannivå. Når man ser på konsekvensene for tiltakene er det ingen som er positive for kulturmiljøene, i beste fall har de ingen betydning. Flere av tiltakene har middels negativ konsekvens, mens ett tiltak har stor negativ konsekvens. Etter vår forståelse av konsekvensvurderingene blir den samlete konsekvensen for kulturmiljø middels negativ, ikke liten negativ konsekvens slik rapporten konkluderer. Det vises for øvrig til vedlagte kommunedelplaner og til hovedrapport (kortversjon) med konsekvensutredninger og rapport om registrering av automatisk fredete kulturminner. 9

10 Administrasjonens bemerkninger Traseen for de 2 nye feltene er bestemt av eksisterende E18 og dermed har ikke planarbeidet til oppgave å veie alternative traseer mot hverandre, hvilket gjør oppgaven enklere. En 4- felts motorveg er et meget stort inngrep i landskapet, og kan gi store miljøforstyrrelser dersom man ikke klarer å identifisere disse på planstadiet og bygge avbøtende tiltak inn i planene. En del av de mer overordnede miljøtiltakene bør avklares i kommunedelplanene, men de aller fleste fysiske tiltakene vil først bli synliggjort i reguleringsplanene. Planarbeidet synes å være grundig utført og med temautredninger og illustrasjoner er konsekvensene oversiktlig og greit beskrevet. Beslutningsgrunnlaget for de kommunale vedtakene som skal komme, bør derfor være meget tilfredsstillende. Den nye motorvegen med 4 felt og dimensjonert for en hastighet på 110 km/t kan forventes å betjene befolkningen i mange generasjoner fremover. Den nye vegen som skal realiseres, vil gi store gevinster for Vestfoldsamfunnet og landet for øvrig. Fremkommelighet og trafikksikkerhet er sentrale problemstillinger. Men veien fører også med seg ulemper som støy og barrierevirkning. Planen må derfor legge vesentlig vekt på å minimalisere disse negative effektene. Der hvor veien kommer nær eksisterende bebyggelse vil disse ulempene ofte øke vesentlig. På strekningen er det to områder hvor Statens Vegvesens forslag til løsning ikke synes å ta tilbørlig hensyn til de store miljøverdiene. Ved Natvall rett syd for hovedavkjøringen til Sandefjord ligger byens tangering og tilknytning til marka. Her bor det mennesker i en avstand på under 1 km som bruker området som nærturområde sommer som vinter. Her er det ski lekeanlegg for barn og unge og skiløyper fra Runar anlegget og ut i marka. Området er svært mye benyttet. Det ligger en del boliger nær ved som utsettes for støy. Vegvesenet forslår å bygge en miljøtunnel på 42 meter. Det er også utredet alternativer med 100, 210 og 500 m som alle gir store miljøgevinster for området. (se side i rapporten) Kostnadene med slike konstruksjoner er imidlertid betydelige og er trolig årsaken til at man ikke foreslår lengre tunneler. Alternativ B som er 210 meter lang bør være et minimumskrav til løsning da den gir vesentlig reduksjon i støy og bedrer fremkommeligheten. Den vil føre til en merkostnad på 90 mill. kr. I forhold til veg i dagen. Verdien av dette området for Sandefjords befolkning vil øke betydelig med et slikt tiltak, og i et lengre perspektiv synes det ikke riktig å belaste dette viktige rekreasjons- og boligområde med de ulemper stortrafikken påfører brukerne. Den andre strekningen som også bør få en lengre miljøtunnel er ved Storås og Furulund i Stokke. Det er utredet ulike alternativer for miljøtunnel med lengder 500 og 1000 m. (se side 31 33). Vegvesenet anbefaler en løsning med 36 m tilstrekkelig for tur og skiløype samt viltkryssing. Storås er et av de viktigste friluftsområdene i Stokke. Skianleggene henvender seg til hele fylket og har på vinteren utviklet seg til å bli en viktig arena for skifolket. Området har mange turveier og er flittig i bruk også når det ikke er snø i løypene. En anbefaler derfor en forlengelse av miljøtunnelen som gir en bedre skjerming av turveier og skiløyper. Normalt er vegvesenet flinke til å gi arealene omkring veganleggene en god landskapstilpassing. Forslaget om å skjære ytterligere ca 40 m inn i Holmenåsen ( rett syd for avkjøringen til Andebu og Sem) kan imidlertid vise seg å være en vanskeligere oppgave å reparere enn det landskapsarkitektene kan makte. Dagens skjæring i det rødlige fjellet er svært høy (ca 15 m)og skjemmende, og er meget synlig fra hele landskapsrommet. Den nye skjæringen blir ca 30 m høy. Det forslås avbøtende tiltak med å fylle tilbake en del masser (se side 17), men denne løsningen fører til at den synlige skjæringen fortsatt blir på omtrent 10

11 samme høyde som dagens, altså ca. 15 m. Bakgrunnen for dette voldsomme uttaket av stein er ønske om å skaffe rimelig byggestein til veganlegget. Fraktomkostningene blir mindre med en kort avstand, enn om massetaket hadde vært lokalisert lengre unna. Det er grunn til å være kritisk til valg av en slik løsning. Vegvesenet bør utrede om disse massene kan tas ut andre steder hvor de landskapsmessige konsekvensene blir vesentlig mindre. Mer omfattende avbøtende tiltak for å dempe virkningene av en slik stor skjæring bør utredes på reguleringsplannivå. Avkjørslene får stor betydning for fremtidig arealbruk i kommunene og disse kryssområdene har en stor tiltrekkingskraft for varehandel. Slike etableringer er i strid med fylkesdelplanen for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling. I retningslinjene til kommunedelplanen må det derfor innarbeides forbud mot slike etableringer. Det er stor fare for at innføring av bomavgifter fører til at en del av bilistene foretrekker å bruke den gamle E18. Dette vil være svært uheldig for miljøet langs veien og ikke minst for trafikksikkerheten. Vegvesenet forslår derfor at det bygges gang- sykkelveg på hele strekningen, hvilket en bør gi sin tilslutning til. En bør vurdere om en slik veg utformes med en egen gangveg og at sykkeltraseen legges i plan med vegbanen på en utvidet skulder. I tillegg vil det være behov for å få gjennomført ytterligere fartsreduserende tiltak. Det er viktig at dette blir utredet og tiltakene innarbeidet i reguleringsplanen for gamle E18 og deretter bygget før bomavgiftene trer i kraft Før reguleringsplanen kan oversendes til Riksantikvaren må alle lokaliteter som skal reguleres til spesialområde bevaring være avgrenset og inntegnet på reguleringsplankartet, med tilhørende forslag til reguleringsbestemmelser. For å komme fram til et reguleringsplanforslag som ivaretar både kulturminneforvaltningens og vegkontorets interesser, må man vurdere utstrekning og omfang av bevaringsområder, samt hvilke lokaliteter det blir nødvendig å søke dispensasjon for. 11

12 DocuLive Møtesekretær SAKNR. 8/07 MØTEDATO Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for plan, areal og miljø /07 Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Forslag til innstilling, se saksframlegg. 12

13 Arkivsak Arkivnr. E: S84 &13 Saksbehandler Rune Kippersund Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for plan, areal og miljø /07 Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge ADMINISTRASJONENS INNSTILLING 1. Vestfold fylkeskommune ser på NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge som et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle statlig, regional og kommunal politikk slik at Norge bidrar til å løse klimautfordringene. 2. Lavutslippsutvalgets teknologiske tilnærming er et positivt og optimistisk utgangspunkt for å starte de nødvendige handlinger i forhold til sektorer med store klimautslipp. Denne tilnærmingen må suppleres med en mobilisering av samfunnet på bred basis. 3. Storting og Regjering oppfordres til å starte prosesser og gjennomføre tiltak slik at det blir mulig å redusere utslippene av klimagasser med prosent innen 2050 fra dagens nivå. 4. Vestfold fylkeskommune vil bidra i samarbeidet for å nå dette målet i tråd med Lavutslippsutvalgets helhetsløsning. Det gjelder både for egen virksomhet, i rollen som tjenesteprodusent og myndighetsutøver, og i rollen som den ledende regionale utviklingsaktøren som fremmer utvikling i partnerskap også med private aktører. Det vises i den sammenheng til Regional utviklingsstrategi Fylkesplan som har som overordnet mål at Vestfold skal være en del av en bærekraftig vinnerregion. 5. Når det gjelder tiltak i utredningen som oppfattes å ha særlig relevans for Vestfold fylkeskommune, framheves følgende a. Vestfold Energiforum er et eksempel på et bredt sammensatt partnerskap som i dag arbeider med informasjonstiltak for å fremme bærekraftig bruk av energi. Slike partnerskap bør brukes i et omfattende og langsiktig nasjonalt informasjonsarbeid som utvalget beskriver (klimavettkampanje). Fylkeskommunen vil videreføre og trappe opp sin støtte til dette partnerskapet. b. En nasjonal satsing på teknologiutvikling bør trekke veksler på og bidra til å utvikle relevante teknologimiljøer i hele landet. Høgskolen i Vestfold har fagmiljøer som kan bidra, og Vestfold fylkeskommune vil se på dette i sitt samarbeid med høgskolen. c. Vestfold fylkeskommune vil gjennom sitt ansvar innen kollektivtrafikk sikre innføring av mer klimavennlige kjøretøy og drivstoff i kollektivtrafikken. Samtidig må det arbeides for at kollektivtrafikken vinner markedsandeler i det samlede persontransportarbeidet. Staten må gjennom sin finansiering av kollektivtrafikken bidra både til innfasing av klimavennlig kjøretøyteknologi og til å påvirke reisemiddelvalg i klimagunstig retning. d. Nasjonale myndigheter må satse på utvikling av jernbanen som et miljøvennlig transportalternativ. Det må investeres i Vestfoldbanen de kommende årene, og det vises i den sammenheng til det sterke jernbanepolitiske engasjement som er i Vestfold. e. Vestfold fylkeskommune vil bruke regionale planverktøy for å fremme en samordnet areal og transportplanlegging som kan redusere transportbehovet. Planleggingsverktøy, særlig på regionalt nivå, må utvikles slik at bedre samfunnsplanlegging i større grad kan bidra til et klimavennlig Norge. 13

14 f. Vestfold fylkeskommune vil legge vekt på energiøkonomisering og et klimavennlig valg av oppvarmingsløsninger i sin eiendomsmasse. Dette gjelder nye, store skoleutbygginger, men også i den eksisterende bygningsmassen. g. Vestfold fylkeskommune vil gjennom Vestfold Energiforum være en pådriver for å fremme overgang til CO2-nøytral oppvarming i tråd med Lavslippsutvalgets tiltak på dette området. h. Når det gjelder egen virksomhet, skal Vestfold fylkeskommune ta opp klimarelaterte problemstillinger i utarbeidelsen av budsjett og styringsmål. Tønsberg, 2. mars 2007 Halvard Kausland fylkesrådmann Anne Cathrine Sverdrup direktør Vedlegg: NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge 14

15 Innledning Miljøverndepartementet har sendt NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge på høring med frist til uttalelse 27. februar Det er avklart med departementet at Vestfold fylkeskommune ved hovedutvalg for plan, areal og miljø kan avgi sin uttalelse gjennom møtebehandling 19. mars. Saksutredningen sendes til Miljøverndepartementet på forhånd, mens saksprotokoll med vedtak ettersendes. Saksutredning NOU 2006:18 er utarbeidet av det såkalte Lavutslippsutvalget, ledet av Jørgen Randers. Utvalget ble oppnevnt 11. mars 2005 og har hatt til oppgave å utrede hva som må gjøres for at Norges utslipp av klimagasser skal reduseres med prosent innen Utvalgets hovedkonklusjon er at å redusere norske utslipp med i størrelsesorden to tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt. I høringsbrevet fra Miljøverndepartementet heter det at høringskommentarene vil ha relevans for arbeidet med en stortingsmelding om sektorvise klimahandlingsplaner som planlegges lagt frem i 2007, og for en utarbeidelse av et langsiktig (generasjons-)mål for klimautslipp samt for utformingen av den generelle klimapolitikken framover. I arbeidet med en høringsuttalelse fra Vestfold fylkeskommune har tilnærmingen vært både det sektorvise perspektivet, og da med oppmerksomhet på samfunnsområder der fylkeskommunen har en viktig rolle, og det generelle samfunnsperspektivet. Utvalget har vurdert hva som kan være store kilder til norske utslipp fram mot 2050, og har vist hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere disse utslippene. Det er ikke sett på mulige virkninger av en radikal omlegging av norsk livsstil i en mer klimavennlig retning. Utvalgets anbefalinger er et lite antall tiltak som i stor grad er basert på teknologiske løsninger. Det er tiltak som har stort potensial for reduksjoner, men de kan likevel være vanskelige å gjennomføre. Utvalget har lagt vekt på at tiltakene for å oppnå utslippsmålet innen 2050 bør være få og store, basert på relativt kjent teknologi og være politisk realiserbare. En rekke tiltak som krever store holdningsendringer er derfor utelatt. Tiltakene skal gi Norge muligheter til å yte bidrag til en ønsket internasjonal teknologiutvikling på klimasiden og samtidig gi grunnlag for ny næringsutvikling i Norge. Utvalget har lagt vekt på at tiltakene ikke skal være urimelig dyre sett i forhold til de utslippsreduksjoner de kan gi. På grunnlag av disse utvalgskriteriene, foreslår utvalget en helhetsløsning som består av 15 tiltak, som gjengitt i tabellen nedenfor. Tiltak 1 og 2 er mer grunnleggende, mens de øvrige retter seg mot spesifiserte og store utslippskilder. Kilde til utslipp Grunnleggende tiltak 1: 2: Tiltak Utvalgets helhetsløsning. Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon - en vedvarende Klimavettkampanje. God og saklig faktainformasjon om klimaproblemet og hva som kan gjøres. Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO 2 -fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. 15

16 Transport 3: 4: Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler. Innfasing av CO 2 -nøytralt drivstoff som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen. 5: Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. 6: Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy. Oppvarming 7: Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. Jordbruk og avfallsdeponier Prosessindustri Petroleumsvirksomhet 8: Overgang til CO 2 -nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper, o.l. Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og 9: avfallsdeponier og utnyttelse av dette til energiformål. 10: Iverksetting av CO 2-fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp. 11: 12: Gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri. Elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land. Utbygging av mer «ny fornybar» kraft gjennom utbygging Elektrisitetsproduksjon 13: av vind- og småkraft. 14: Iverksetting av CO 2-fangst og -lagring fra gass- og kullkraftverk. 15: Opprusting og effektivisering av elnettet for å redusere tap i nettet og gi mindre kraftverk lettere tilgang. I tillegg til disse hovedsakelige teknologisk baserte tiltakene, vil utvalget understreke viktigheten av å: - Arbeide for en global klimaprotokoll for ytterligere utslippsreduksjoner som inkluderer alle land og kilder, og støtte opp om det internasjonale arbeidet med å utvikle kvotehandelssystemene. - Arbeide spesielt for å inkludere utslippene fra internasjonal luftfart og utenriks sjøfart i internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner. - Bidra til teknologiutvikling innen klimanisjer der Norge har særlige fortrinn. Framskaffelse av slike teknologier vil bidra til utslippsreduksjoner i utlandet. Lavutslippsutvalget presenterer en teknologipakke som inneholder teknologier der Norge har en spesiell interesse og kompetanse til å bidra til det globale arbeidet med å bekjempe skadelige klimaendringer. Dette gjelder teknologier knyttet til CO2 fangst og lagring, vindkraft (spesielt møller til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. I tillegg til helhetsløsningen som rommer 15 store tiltak, inneholder utredningen også en liste over det utvalget ser som de første nødvendige skritt. Å starte tidlig vurderes som viktig for å minimalisere kostnadene med utslippsreduksjonene, bl.a. for å kunne innføre nye teknologiske løsninger når utstyr likevel skal fornyes. Utvalget foreslår derfor at følgende tiltak blir gjennomført allerede i inneværende stortingsperiode: 1. Informasjonstiltak knyttet til klimaproblemet («Klimavettkampanjen») 2. Støtte til «Lavutslippsutvalgets teknologipakke» og teknologisatsingen anbefalt av Forskningsrådets klimaforskningsutvalg (jf. tiltak 2) 16

17 3. Videreutvikling av teknologiske nyvinninger gjennom etablering av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. 4. Realisering av CO2-fangst og -lagring i alle gass- og kullkraftverk. 5. Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy - gjennom mer miljøtilpassede bilavgifter (registreringsavgift, årsavgift, etc., for eksempel i tråd med NAFs forslag), statlig innkjøp og statlig pålegg om omsetning av biodrivstoff (minst 5 prosent av omsetningen innen 2009). 6. Økt satsing på CO2-nøytral fyring gjennom støtte til varmesystemer basert på biobrensel og varmepumper og innføring av returpant på gamle olje- og gasskjeler. 7. Økt satsing på energieffektivisering gjennom skjerpete bygningsstandarder for energiforbruket pr. m2 i bygg. 8. Etablering av tydelige, stabile og langsiktige støtteordninger til utvikling av fornybare energikilder til erstatning for ordningen med «grønne sertifikater» som det ikke ble noe av. Her må også energileveranser til varmemarkedet inkluderes. 9. Stimulering av klimavennlige offentlige innkjøp gjennom omfattende motivasjons- og opplæringstiltak blant relevante ansatte og sterkere håndheving av reglene for offentlige innkjøp. 10. Utarbeiding (i departementene) av sektorvise tiltaksplaner og forslag til virkemidler for å nå målet om et klimavennlig Norge. 11. Arbeide aktivt for at det europeiske kvotehandelssystemet og systemet under Kyotoprotokollen videreutvikles, og at flere land og sektorer tar på seg bindende utslippsforpliktelser. En del av kostnadene ved disse tiltakene må bæres av fellesskapet (gå over statsbudsjettet), mens andre kan bæres av forurenseren og inngå som en del av en naturlig fornying. Som del av utredningen går utvalget inn på bakgrunnen for hvorfor Norge bør redusere sine klimagassutslipp. Her redegjøres for den menneskeskapte drivhuseffekten relatert til jordens kontinuerlige klimaendringer gjennom de 4,6 milliarder år kloden har eksistert. Noen viktige poenger er da at selv om menneskeskapte utslipp av CO2 bare utgjør en liten del av de naturlige, kan de likevel forårsake klimaproblemer. Også naturlige klimaendringer kan være problematiske, men det betyr ikke at menneskeskapte klimaendringer er uproblematiske. Klimaendringer kan gi både fordeler og ulemper for Norge, men mest trolig vil vi ikke få en jevn økning i temperatur eller nedbør, men heller sterkere stormer og kraftigere nedbør. Norge vil kunne være godt rustet til å møte moderate klimaendringer, men størsteparten av verden vil kunne oppleve langt mer negative konsekvenser. Det har økonomiske, politiske og moralske følger. Det vises i utredningen til FNs klimapanel (IPCC = Intergovernmental Panel on Climate Change), som har som mandat å sammenfatte den vitenskapelige kunnskapen som er nedfelt i litteraturen om alle sider ved klimaproblemet. Den første rapporten fra FNs klimapanel kom i 1990 og ga viktig informasjon til toppmøtet i Rio de Janeiro om miljø og utvikling i Under dette møtet ble nesten samtlige av verdens land enige om den såkalte klimakonvensjonen (United Nations Framework Convention on Climate Change UNFCCC) som har som mål å bekjempe skadelige klimaendringer. Dette ble senere konkretisert i Kyoto-protokollen. I denne fikk de industrialiserte landene fastsatt et øvre tak på sine utslipp av klimagasser i perioden Samlet skulle dette redusere utslippene fra industrialiserte land med 5% fra 1990 nivå. Norge påtok seg under Kyoto-protokollen å ikke øke sitt årlige utslipp med mer enn 1% fra 1990-nivå. Norske utslipp lå i % over dette. 17

18 Etter at Lavslippsutvalget la fram sin utredning i oktober 2006 kom FNs klimapanel i februar i år med sin fjerde rapport. Rapporten viser at det er meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. Klimaendringene blir større og mer alvorlige enn det tidligere er antatt. Utvalgets oppgave er å angi hvordan norske utslipp kan reduseres med mellom 50 og 80 prosent innen 2050 fra dagens nivå. Dagens nivå er presisert til å være det utslippstaket som Kyotoprotokollen satte for norske utslipp i perioden Det er på 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter (MtCO2-ekv.) pr. år. I 2004 er utslippene på 55,1 MtCO2-ekv., eller om lag 12 tonn Co2-ekv. pr innbygger og år. Norge er dermed blant de land som har høyest utslipp pr. innbygger. Oseania, Nord-Amerika og Russland ligger høyere. Norge ligger høyere enn gjennomsnittet for Europa. De norske utslippene fordeler seg slik (2004-tall, MtCO2- ekv): Energisektoren: 16,6, Industri i alt: 14,4, Andre Næringer i alt: 18,3, Private husholdninger: 5,8. Hva er begrunnelsen for å fastsette et nivå på utslippsreduksjonen på mellom 50 og 80 prosent? Bakgrunnen er målsettingen om å bekjempe skadelige klimaendringer. Riktig utslippsnivå lar seg vanskelig fastslå presist. Utgangspunktet for beregningen har vært en målsetting om at den gjennomsnittlige globale middeltemperaturen ikke bør stige med mer enn 2 grader celsius utover før-industrielt nivå. Økningen til nå er på om lag 0,6 grader celsius. Denne målsettingen for temperaturendringer er ingen garanti mot skadelige klimaendringer, men må mer betraktes som et realistisk kompromiss mellom klimaskader og kostnader ved utslippsreduksjoner. På bakgrunn av dette er det beregnet et forløp for utviklingen av klimagasskonsentrasjon i atmosfæren som igjen er relatert til nivået på de samlede globale klimagassutslippene. Dersom det samlede globale utslippet av klimagasser skal fordeles likt pr capita i 2050, tilsier det at Norge, sammen med andre industrialiserte land, må reduserer sine utslipp med om lag to tredjedeler. I utredningen presenteres beregninger for nivået på framtidige utslipp dersom Norge ikke foretar seg noe spesielt for å redusere klimautslippene. Dette kalles Referansebanen. Basert på den økonomiske vekstbanen og forbruket av energivarer som ligger i den samfunnsøkonomiske modellen som benyttes, beregnes klimagassutslippene å øke fra ca 55 MtCO2-ekv. i 2000 til nesten 70MtC02-ekv. i 2050, altså noe over 25%. Dette er en svakere årlig vekst enn vi har hatt historisk. Illustrasjon fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge, s. 52. Historiske og framskrevne årlige utslipp av klimagasser i Referansebanen , samt mål for lavutslippssamfunnet i Kilde: Statistisk sentralbyrå og Lavutslippsutvalget. 18

19 I Referansebanen i 2050 forutsettes fire omtrent jevnstore utslippskilder. De består av gasskraft, prosessindustri, transport og en samlekategori av petroleumsvirksomhet, oppvarming, jordbruk og avfall. Det ligger inne at gasskraftverk mer eller mindre overtar den rollen petroleumssektoren har når det gjelder klimagassutslipp. Utslippene fra prosessindustrien forventes svakt redusert, mens betydningen av transport øker. Gapet mellom utslippsnivået i referansebanen og nivået ved 50 til 80 prosent reduksjon, utgjør virkningen av de tiltakene som Lavutslippsutvalget anbefaler blir iverksatt. Det er klart at skal målet om å redusere utslippet med to tredjedeler nås innen 2050 så må det gjennomføres betydelige utslippskutt fra alle utslippskildene. Administrasjonens bemerkninger NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge fra det såkalte Lavutslippsutvalget er et godt kunnskapsgrunnlag for det videre nasjonale arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Den fjerde rapporten fra FNs klimapanel har slått fast at vi har en menneskeskapt påvirkning av klimaet, og at klimaendringen vil kunne få dramatiske følger for menneskeheten. Dermed foreligger et grunnlag for bredt politisk samarbeid om å iverksette tiltak for å redusere klimagassutslippene. Lavutslippsutvalget gir en innføring i det vitenskapelig baserte grunnlaget for å beskrive klimaendringene, det menneskeskapte bidraget til disse, og konsekvenser av klimaendringene. Av dette avledes hvor mye Norge må redusere sine utslipp for å stabilisere konsentrasjonen av CO2-gasser i atmosfæren når det samlede globale utslippet skal fordeles likt pr. innbygger. Dette siste er en viktig forutsetning for å sikre en rettferdig økonomisk utvikling i verden. Utredningen gir framtidsutsikter som på mange måter er optimistiske, fordi den ikke bare viser at det er nødvendig, men også gjørlig og ikke umulig dyrt å reduserte Norges klimautslipp med 50 80% fra dagens nivå. Utvalgets tilnærming er teknologiorientert, og går i liten grad inn på forhold som berører folks livsstil og forbruk, eller forhold som krever store samfunnsendringer. Ikke desto mindre vil de teknologiske endringene i seg selv være krevende og føre til samfunnsendringer. Dessuten vil denne teknologiske tilnærmingen sannsynligvis være del av en bredere debatt om større samfunnsendringer, og som sådan være et praktisk utgangspunkt for å komme fram til handlinger. Mye av utretningen kan sies å være rettet mot nasjonal politikk og rammevilkår som utformes på nasjonalt hold. Men gjennomføringen av større tiltak vil kreve samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og på tvers av privat og offentlig sektor. I det følgende er det kommentert hvilke tiltak også av strakstiltakene som oppfattes å ha særlig relevans for fylkeskommunen, og hvilken politikk fylkeskommunen i dag har på disse områdene. 7 av de 15 tiltakene er vurdert som særlig relevante. Først kan det framheves at Vestfold fylkeskommune gjennom Regional utviklingsstrategi Fylkesplan har et overordnet styringsverktøy som gir grunnlag for at Vestfold fylkeskommune kan være en aktiv bidragsyter for å redusere klimagassutslippene. Målet om at Vestfold skal være en del av en bærekraftig vinnerregion tar opp i seg dette, fordi det i bærekraftbegrepet ligger en forutsetning om en ansvarlig klimapolitikk. I tillegg til denne overordnede tilnærmingen, beskrives innsatser som bl.a. gjelder energispørsmål, forsterket regional planlegging blant annet gjennom samordnet areal- og transportplanlegging, styrket kollektivtilbud, bedre tilrettelegging for gående og syklende, redusert bilbruk, miljøvennlig godstransport og miljøvennlige drivstoff. Tiltak 1 og 2: Langsiktig og grunnleggende informasjon og teknologiutvikling Lavutslippsutvalget foreslår to tiltak som har en generell og grunnleggende innretning. Det ene gjelder klimainformasjon (klimavettkampanje), tiltak 1. Strakstiltak 1 er knyttet til dette. 19

20 Administrasjonen anser dette som svært viktig, og ser flere muligheter for at fylkeskommunen kan medvirke. Vestfold Energiforum har i flere år vært en viktig aktør regionalt for å spre kunnskap om bærekraftig energi, og det legges opp til en videreføring og opptrapping av Vestfold fylkeskommunes deltakelse i dette arbeidet. For offentlig sektor generelt gjelder det at det å gå foran med et godt eksempel er kanskje den mest pedagogiske måten å informere om en sak på. Det betyr at Vestfold fylkeskommune bør være i fremste rekke når det gjelder en klimavennlig innretning av egen virksomhet. Et eksempel er at det kan være svært virkningsfullt som informasjon for elever og lærere i videregående skole å vite at skolene varmes opp på en klimavennlig måte, at det legges til rette for gående og syklende og kollektivtrafikkanter framfor biltransport til skolene. Det andre generelle og grunnleggende tiltaket gjelder utvikling av nye teknologier. Strakstiltak 2 og 3 er knyttet til dette. I Vestfold har Høgskolen et miljø som arbeider med energi og energiteknologi, og som inngår i samarbeidet i Vestfold Energiforum. Vestfold fylkeskommune samarbeider med Høgskolen på flere områder, og en bør se på om det er grunnlag for at også energi og energiteknologi bør løftes høyere i dette samarbeidet. Tiltak 3 og 4: Kjøretøy og drivstoff Tiltak 3 og 4 gjelder reduksjon av utslipp fra transport både gjennom endringer av kjøretøyteknologi og drivstoff. Strakstiltak 5 er knyttet til dette. Dette er en utfordring som treffer Vestfold fylkeskommune når det gjelder kollektivtrafikken som ansvarsområde. Vestfold fylkeskommune må være med og sikre innføring av klimavennlig teknologi i kollektivtrafikken. Et av virkemidlene er å innarbeide miljøkrav i anbudsgrunnlagene. Det vises i den sammenheng til vedtak i Regionrådet for Buskerud, Telemark, Vestfold, sak 1/07. Her heter det: Regionrådet ber VKT innarbeide miljøkrav knyttet til reduserte utslipp, krav om CO2 nøytralt drivstoff og drivstoffeffektivitet i sine avtaler mot transportørene. Det vises også til Regionrådssak 69/06 om Gassdrevet kollektivtrafikk i BTV-regionen. Klimakrav til kollektivtrafikken må sees i sammenheng med kostnader, og konkurransen mellom kollektivtrafikk og privatbil. Generelt er det klimamessig viktig at kollektivtrafikken klarer å erobre markedsandeler fra privatbilen. Når det gjelder kjøretøy og drivstoff er det av betydning, også pedagogisk jf. tiltak 1, at en ser på mulighetene fylkeskommunen som egen organisasjon har for å ta i bruk lavutslippskjøretøy, og bruke CO2-nøytralt drivstoff. Staten må se på sin finansiering av kollektivtrafikken som et bidrag både til innfasing av klimavennlig kjøretøyteknologi og til å påvirke reisemiddelvalg i klimagunstig retning. Tiltak 5: Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre planlegging Lavutslippsutvalget tar opp muligheten for å redusere klimautslipp gjennom reduksjon og effektivisering av transportarbeidet, men peker samtidig på at det historisk har vist seg vanskelig å realisere dette potensialet. Dette siste er riktig, og ut fra Lavutslippsvalgets noe smale teknologiske tilnærming er det naturlig at utvalget gjør nokså lite ut av dette tiltaket. Administrasjonen vurderer det likevel slik at bedre samfunnsplanlegging, og da særlig på arealsiden, må være med i arbeidet med å utvikle verktøy for et mer klimavennlig Norge. Planleggingsverktøyene, særlig på regionalt nivå, må utvikles videre og brukes bedre enn i dag. Gjennom sin rolle som regional utviklingsaktør og som høringsinstans til kommunale planer kan fylkeskommunen bidra til å redusere klimautslippene knyttet til transportarbeidet. Fylkesplanen, Fylkesdelplan for samordnet areal- og transportsystem samt Fylkesdelplan for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling i Vestfold er pr i dag de viktigste knaggene for 20

Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Arkivsak 200603807 Arkivnr. E: S84 &13 Saksbehandler Rune Kippersund Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for plan, areal og miljø 19.03.2007 Høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge ADMINISTRASJONENS

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Stikkord for presentasjonen Hva ble utvalget bedt om å gjøre? Hvorfor bør Norge redusere sine klimagassutslipp?

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

STRATEGIER OG TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I VESTFOLD

STRATEGIER OG TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I VESTFOLD Fylkesadministrasjonen Avdeling for plan SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200702800 Arkivnr. Saksbehandler Rune Kippersund Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 18.10.07 63/07 Fylkestinget 24.10.07 78/07 STRATEGIER

Detaljer

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget

I N N K A L L I N G. til. møte i Det faste planutvalget I N N K A L L I N G til møte i Det faste planutvalget Det innkalles til møte i Det faste planutvalget torsdag 10. mars 2011 kl 19.30 på Kommunehuset. SAK NR. 03/11 ANNENGANGS BEHANDLING AV KLIMA- OG ENERGIPLAN

Detaljer

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl.

Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr 92 bnr 1 mfl. HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0092/0001 Saksmappe: 2014/2672-25 Saksbehandler: Marit Aune Dato: 31.08.2015 Merknadsbehandling og egengodkjenning av reguleringsplan og VAplan for Vikan Nord B14, gnr

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Dato: 05. februar 2007 kl.14.00 Sted: Hotell Wassilioff, Stavern Saksnr: 1/07-6/07

Dato: 05. februar 2007 kl.14.00 Sted: Hotell Wassilioff, Stavern Saksnr: 1/07-6/07 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for plan, areal og miljø Dato: 05. februar 2007 kl.14.00 Sted: Hotell Wassilioff, Stavern Saksnr: 1/07-6/07 MØTELEDER Ramberg, Ivar (SV) DISSE MØTTE Norvang, Eldbjørg (AP) Kaworek,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE

JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK KOMMUNE ArkivsakID.: 08/2911 Arkivkode: FA-C53 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 009/11 Oppvekst og kulturkomiteen 09.03.2011 031/11 Kommunestyret 23.03.2011 JOHAN OHLSENSGT. 8 - FREDNING- UTTALELSE FRA LARVIK

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/363 Privat detaljreguleringsplan - Pukkverk ved Holo Saksbehandler: Vidar Østenby Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 19/14 Plan- og miljøutvalget 11.03.2014

Detaljer

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune Asplan Viak AS avd. Skien Postboks 393 Sentrum 3701 SKIEN /Avdeling for areal og transport Vår dato 26.08.2015 Deres dato 2015-06- 30T00:00:00 Vår referanse 15/09109-2 Deres referanse Vår saksbehandler

Detaljer

Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending

Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending 201100001-29 Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending Det vises til innkalling/saksliste datert 23. august 2011 og 2. gangs utsending datert 30. august 2011. Vedlagt oversendes: Nye forsider

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien

Saksutskrift. R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksutskrift R-290 - Detaljreguleringsplan for g/s-vei for del av Grimsrudveien Saksbehandler: Kristine Sand Saksnr.: 14/04098-13 Behandlingsrekkefølge Møtedato 2 Hovedutvalg for teknikk og miljø 27/15

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014

ARHO/2012/194-23/504.083.02. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 25 Referanse ARHO/2012/194-23/504.083.02 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/128 17.11.2014 Kommunestyret 14/93 26.11.2014 Forslag

Detaljer

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Fv. 305 Kodal E18 Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011 Dagsorden Referatet fra forrige møte, 21.06.10 Innkomne merknader til forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning presentasjon og drøfting

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 20.08.2015 Kommunestyret 27.08.2015

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 20.08.2015 Kommunestyret 27.08.2015 Saksdokument Saksmappenr: 2015/881 Saksbehandler: Geir Kåre Bendiksen Arkivkode: L12 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 20.08.2015 Kommunestyret 27.08.2015 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN

Detaljer

Reguleringsendring for Hulsjøen hytteområde - Sluttbehandling

Reguleringsendring for Hulsjøen hytteområde - Sluttbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 27.09.2013 051/13 Kommunestyret 03.10.2013 057/13 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FE-108/001/00,

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622 SENTRALADMINISTRASJONEN Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 HURDAL Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622

Detaljer

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD

FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/62 15.05.2014 Kommunestyret 14/48 17.06.2014

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/62 15.05.2014 Kommunestyret 14/48 17.06.2014 FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/33 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 14/62 15.05.2014 Kommunestyret 14/48 17.06.2014 2.gangsbehandling Reguleringsplan

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune

Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Forslag til reguleringsplan Masseuttak Søndre Risteigen gård, Rollag kommune Gnr. 10 bnr.1 Reguleringsbestemmelser 15.09.2009 Innhold: Planbeskrivelse side 2 Reguleringsbestemmelser side 4 Utarbeidet av:

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

Reguleringsplan for boligfelt på eiendommen 158/1 m.fl. på Storås - Sluttbehandling

Reguleringsplan for boligfelt på eiendommen 158/1 m.fl. på Storås - Sluttbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 30.10.2013 059/13 Kommunestyret 07.11.2013 061/13 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Tilgangskode: Paragraf: Arkivsak nr 12/2002 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik Storås skiarena - Detaljregulering - Sluttbehandling Saksnr Utvalg Møtedato 88/2014 Hovedutvalg

Detaljer

Noen fremtidsbilder - drivkrefter og resultater. Et notat satt sammen for bruk i arbeidet med Energ21-strategien. 30.05.07 Hans Otto Haaland

Noen fremtidsbilder - drivkrefter og resultater. Et notat satt sammen for bruk i arbeidet med Energ21-strategien. 30.05.07 Hans Otto Haaland Noen fremtidsbilder - drivkrefter og resultater Et notat satt sammen for bruk i arbeidet med Energ21-strategien 30.05.07 Hans Otto Haaland s. 1 Noen fremtidsbilder - drivkrefter og resulater 1 Bakgrunn

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi for energisektoren

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 19 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1105-15/88/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

MØTEBOK KOMMUNESTYRET

MØTEBOK KOMMUNESTYRET MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Anders Braaten Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:06/00227 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 23.03.2006 0031/06 FORMANNSKAPET 21.09.2006 0149/06 FORMANNSKAPET 19.10.2006 0103/06

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Detaljregulering for deponi Fosselandsheia (PlanId 10372012002) - 2. gangs behandling

Detaljregulering for deponi Fosselandsheia (PlanId 10372012002) - 2. gangs behandling Kvinesdal kommune Detaljregulering for deponi Fosselandsheia (PlanId 10372012002) - 2. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012002 2012/1289 8494/2013 Nina Nissestad

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4 Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning. Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1

SAKSFRAMLEGG. Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning. Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1 SAKSFRAMLEGG Utvalg : Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 09/17403-14 Arkiv: REG 297-1 REGULERINGSPLAN NR 0605_297 IDRETTSANLEGG I HAUGSBYGD 1.GANGSBEHANDLING Forslag til vedtak:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer