Tidlig innsats for god start om levekår, barnefattigdom og viktigheten av tidlig innsats. v/seniorrådgiver Anne Stiansen

Transkript

1 Tidlig innsats for god start om levekår, barnefattigdom og viktigheten av tidlig innsats v/seniorrådgiver Anne Stiansen

2 Hvorfor denne satsingen på levekår fra Fylkesmannens side? Drop-outs, Unge uføre, unge langtids sosialhjelpsmottakere, kriminalitet, rus, psykisk uhelse, skoleresultater, barnefattigdomsproblematikk «De og vi» - Jakten på den norske lykken», «Et liv jeg ikke valgte», «Hva er det med Arendal og Ålesund - og Oslo» Hvordan komme seg ut av denne bakevja? Ressurser som er tilført fylket gjennom de ordinære satsningene har ikke vært nok Kilder: Hellevik O. Jakten på den norske lykken Olsen TS, Jentoft N, Jensen HC, Et liv jeg ikke valgte, Universitet i Agder og Agderforskning, 2009 Elstad JI, «Hva er det med arendal og Ålesund og Oslo?» NOVA NOTAT nr. 1/11

3 Oppsummert levekårsutfordringer for Aust-Agder og Åmli kommune (2010/2011-tall): Grunnskole som høyeste utdanningsnviå er høyere enn resten av fylket, og landet: Åmli: 19,2 %; Aust-Agder: 16,7 %; Hele landet: 14,7 % Forventet levealder for menn og kvinner er lavere: Åmli: 73 år for menn / 80 år for kvinner; Hele landet: 77 år / 82 år Aust-Agder kommer dårlig ut på totaldødelighet: 9 % flere menn og 7 % flere kvinner enn snittet for landet dør før fylte 74 år. Antall uføre er høy: Åmli: 16 %; Aust-Agder: 11,6 %; Hele landet: 9,5 % Antall unge uføre (under 45 år) dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet: Åmli: 6,1 %; Aust-Agder: 3,8 %; Hele landet: 2,3 % Antall familier med lav inntekt er høy: Åmli: 14,2 %; Aust-Agder: 9,3 %; Hele landet: 9,5 % Flere barn vokser opp med enslige forsørgere enn i resten av landet: Åmli: 17,1 %; Aust-Agder: 16,4 %; Hele landet: 15,9 %

4 Legemiddelbruk for psykisk lidelser større enn fylket og landet Åmli: 16,5 %; Aust-Agder: 15,2 %; Hele landet: 13,1 % Bruk av vanedannende legemidler (beroligende og/eller sovemedisiner Aust-Agder: Kvinner 17,1 % Hele landet: Kvinner 14,8 % Menn 9,9 % Menn 8,2 % Antall dagligrøykere i alderen år er i Aust-Agder nesten dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet over 20%. Unge i Aust-Agder som har prøvd og bruker cannabis er nesten på nivå med Oslo. Aust-Agder har et gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk på 5,2 liter i måleperioden samlet. Landsgjennomsnittet er på 4,5 liter. Antall anmeldte familievoldsaker er høyt, og her er store mørketall Aust-Agder: 582 Oslo: 1079 (absolutte tall) Andel elever med barnevernstiltak 0-17 år er høyt Åmli: 12,6 %; Aust-Agder 5,7 %; Hele landet: 4,7% Andel elever med spesialundervisning Åmli: 13,5 %; Aust-Agder 10,4 %; Hele landet: 8,4 % Kommunene har hatt dårlig score på både grunnskolepoeng (34,9 poeng i Åmli mot 39,8 nasjonalt i 2011) og nasjonale prøver når vi ser på skoleresultater.

5 «De og vi» - Jakten på den norske lykken», -Innbyggerne i Agder ikke skiller seg ut i nevneverdig grad fra resten av landet når det gjelder egenopplevd helse, livskvalitet og ensomhet. «Et liv jeg ikke valgte» - en kvalitativ studie av unge uføre i fire fylker, deriblant Aust-Agder, der vi får innblikk i barndommer som er sterkt preget av rus, vold og utstrakt mishandling. Som i liten grad er fanget opp «Hva er det med Arendal og Ålesund - og Oslo» - 2,3 års forskjell i forventet gjennomsnittlig levealder selv etter at det er korrigert for kjente påvirkningsfaktorer som utdanning, tobakksbruk mv.

6 Tilsynserfaringer Et tilsyn i 114 norske kommuner i 2008 ga nedslående resultater ved at barn og unge med behov for samordnet bistand fanges opp for sent, fordi det ikke er lagt til rette for tverretatlig samarbeid. Det ble konkludert med at når ansatte ikke hadde nødvendige kunnskaper, kunne det føre til at barn ikke fikk det vern og den omsorg de hadde behov for, og at deres rettssikkerhet ble krenket (Helsetilsynt/BLD 2009)

7 Tilsynserfaringer fortsetter.. Landsomfattende tilsyn 2011: Svikt i barnverntjenestens arbeid med undersøkelser og/eller evaluering av hjelpetiltak i 40 av 44 undersøkte kommuner. Det kan føre til at utsatte barn ikke får nødvendig hjelp til rett tid, at iverksatte hjelpetiltak ikke fungerer som planlagt eller at omsorgssvikt ikke avdekkes. (Helsetilsynet 2012) Riksrevisjonen 2012: Gjennomgang av 169 henlagte saker. 53 % rettmessig henlagt 22 % feilaktig henlagt, usikkerhet/uenighet rundt 25 %.

8 Barnefattigdom Fattigdommen blant barn har økt, og det er en klar utvikling at fattigdom i barnefamilier blir langvarig. 1/3 av de fattige barna bor i hushold som mottar sosialhjelp Omtrent hver fjerde sosialhjelpsmottaker hadde forsørgelsesplikt for barn under 18 år i fylket vårt i 2011

9 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet. Redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper, funksjon, seksuell legning og kjønn.

10 Psykiske lidelser - Norge Landets største helseutfordring. Rammer mange, unge, tilbakevendende og lammende Koster mrd.pr. år Kostnadene = 4 dobling siste 7 år Depresjoner - 40 % av sykefraværet, % av uføretrygding I gjennomsnitt - 21 tapte arbeidsår pr. uføretrygdet Risikoen for å dø tidlig er tilsvarende tobakksbruk Kilde: Muntlig overføring av Arne Holte. Divisjonsdirektør FHI Nes RB, Clench-Aas J, Psykisk helse i Norge. Rapport 2011:2, Folkehelseinstituttet.

11 Hva koster det samfunnet at en ungdom ikke blir yrkesaktiv? Uføretrygd i et yrkesaktivt liv = (20-65 år = 45 arbeidsår x uførepensjon = kr i 2009 tall) Tapte skatteinntekter Utgifter til opplæring/kvalifisering Helse og sosialtjenester Svenske beregninger anslår 16 mill. svenske kr Kilde:Kerstin Månsson og Birgitta Brännström, muntlig overlevering Folkehelsekonferansen 2012

12 Vi vet at Gode levekår er en betingelse for læring Læring er en betingelse for utdanning Utdanning er en betingelse for yrke/sikker inntekt Utdanning og inntekt er en betingelse sosial posisjon og helse Kilder: St. meld.nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St. meld.nr. 16( ) og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring «Bedre føre var» Rapport 2011:1 Folkehelseinstituttet NOU 22(2009) «Det du gjør, gjør det helt» NOU 10(2009) «Fordelingsutvalget» St. meld. nr. 22( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter

13 «Tidlig innsats - for god start» Visjon for prosjektet: Alle barn og unge blir sett og får muligheter til å utvikle sitt potensiale

14 Premisser for læring skjer i svangerskap og tidlig i barnealder Før fylte 4 år (?) Ny kunnskap om: Hjernens utvikling og potensiale Tidlig samspill med omsorgspersoner Genetiske avtrykk Epigenetikk Læring er en selvforsterkende prosess «Tidlig læring fostrer mer læring»

15 Heckman`s teori Hva gir læring? Læring er en selvforsterkende prosess «Tidlig læring fostrer mer læring» «Multiplikatoreffekten» Konsekvens: Jo senere vi setter inn læringstiltak, jo mindre effektive vil slike tiltak være. Vanskelig å ta igjen tapt læring i småbarnsalderen Kilder: Hechman J. J. (2006) Skill Formation and the Economics if Investigation in Disadvantaged Children, Science 312(5782), Cunha F, Hechman J (2007) «The Economics of Human Development: The tecnology of skill Formation» American Economic Review Papers and Proceedings, 97, 31-47

16 «Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen»

17 Forslag til tiltak i NOU 2009:10 Tiltak i førskolealder ser ut til å være særlig effektive. Det er godt dokumentert at deltakelse i førskoleprogrammer av høy kvalitet bl.a. gir bedre språkferdigheter og bedre kognitive evner, noe som anses som særlig viktig for senere utdanning og yrkestilknytning. Bedret sosial kompetanse

18 God start = familiebakgrunn x barnehage Hvordan familien møter barnet og barnets behov? Barnehagen en viktig offentlig arena som kan bidr til at barna får samme læringsgrunnlag ved skolesta Kilde: Mogstad M, Rege M, Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Samfunnsøkonomen nr. 5: 2009

19 «Tidlig innsats for god start» Bistå kommunen med å få oversikt over de lokale utfordringer. Etablere Kvello metoden en praktisk modell for tverrfaglig innsats i barnehagen Kople dette opp mot pågående prosjekter i kommunene. Samarbeide med kommunene om å bygge opp og utnytte kompetansen innen foreldreveiledning - universelle og individuelle tilbud Leksehjelp Sikre at de barna som trenger og ønsker leksehjelp får et tilbud. Samarbeide med lokalt folkehelsearbeid og frivillig sektor slik at barn som lever i vanskelig relasjoner får delta i 1-2 fritidsaktiviteter i løpet av uken. Bidra til at det utvikles gode systemer for samhandling både internt i kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Videreføre og videreutvikle virksomme tiltak.

20 Kvellomodellen Systematiske observasjoner/kartlegginger i barnehagene. Tverrfaglig «korps»* observerer barn i barnehagen for å identifisere barn med behov for utviklingsstøtte, fysisk, psykisk, kognitivt eller sosialt, og tilby adekvat hjelp. Observerer enkeltbarn, barnehagens organisering og personalet arbeid med barna. Stormøte Individuelle eller strukturelle tiltak. Barnehageansattes udefinerbar bekymring for barna er blitt konkretisert og begrunnet på en slik måte at det er mulig å ta tak det videre. Foreldresamtalen *Tverrfaglige «observasjonskorps»; PPT, helsesøster,fysio-/ergoterapeut, barnevern.

21 Skaffer man seg enda flere brukere i hjelpeapparatet? «Nei, de som oppdages er barn som ut fra skårer på utredninger viser seg å være de som henvises fra 8-12-årsalder av. Man får derved de barn som henvises for sent til en riktigere og mer gunstig tidsperiode» Kilde : Øyvind Kvello

22 Foreldreveiledning/ samtalen i barnehagen Utvikling av «foreldresamtalen» i barnehagen. Har stort utviklingspotensiale. Når alle!! Kan også brukes til å motivere for deltakelse på foreldrekurs, foreldremøter mv

23 Følgeforskning Viktig å evaluere underveis Doktorgradsstipendiat/UiA To-delt studie - Spørreskjema Alle ansatte i alle barnehager + helsestasjon. - Dybdeintervjuer Assistenter i 3 barnehager (2 Kvellobarnehager, 1 ikke Kvello)

24 Utfordringer Endre praksis over tid Samhandling - både internt og mellom 1. og 2. linjetjenesten Finne de virksomme hjelpetiltakene for de med de største og vanskeligste problemene Resultater langt frem Videreføring?

25 Vi må tørre å se - og handle! Takk for oppmerksomheten!