RETTLEIAR TIL SFS 2213

Transkript

1 RETTLEIAR TIL SFS «Møre og Romsdal fylkeskommune skal framstå som ein organisasjon med eigen vilje til kontinuerlig utvikling. Evne til kontinuerlig refleksjon over vegval, mål, tiltak og aktivitetarer grunnleggande. Vi skal utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte. Møre og Romsdal fylkeskommune vil utvikle sin praksis på bakgrunn av praksisnær forsking og ved systematisk bearbeiding og refleksjon over eigne og andre sine erfaringar, både i og utanfor organisasjonen»

2 Innhold Forord... 3 Bakgrunn... 3 Føremål... 3 SFS 2213 med rettleiing Hjemmelsgrunnlaget Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Innledning (avtaletekst) Arbeidsåret (avtaletekst) a Arbeidsårets lengde b Arbeidsdager som blir fastsatt lokalt. (avtaletekst) Arbeidstid Organisering av arbeidstiden Oversikt/plan Andre arbeidsoppgaver (avtaletekst) Livsfasetiltak (avtaletekst) Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring (avtaletekst) Skoleledelse Årsverket (avtaletekst) Ledelsesressurs (avtaletekst) Diverse bestemmelser (avtaletekst) Godtgjøring for funksjoner Stillingsvern Utbetaling av lønn (avtaletekst) Lønnstrekk Om prosessen på skulane (lokale føringar) Vedlegg Malverk Drøftingsreferat skulens årsplan Avtale 4b Protokoll Oversikter/planer etter pkt Protokoll SFS 2213 pkt. 4a Dømer på handtering av tariffbestemmelser (kjem seinare) SLUTTNOTAR / KJELDER Side 2 av 23

3 RETTLEIAR SFS 2213 Forord Fylkesutdanningssjefen har saman med organisasjonane utarbeidd eit opplegg for innføring og gjennomføring av ny SFS Felles opplæringsdag for dei lokale partane på skulane er fastsett til 21.april Fylkesutdanningssjefen ber skulane etablere praksis i samsvar med dei felles føringane som blir gitt i denne rettleiaren. 20.april 2015 Sverre Hollen Fylkesutdanningssjef Bakgrunn For å tydeleggjere praktiseringa av den nye arbeidstidsavtalen SFS 2213 og gjennomføringa av lokale prosessar, er arbeidsgivar og organisasjonane i Møre og Romsdal fylkeskommune samde om felles føringar. Gjennom prosessen med utarbeiding av rettleiaren har ein identifisert temaområder som ein vil arbeide vidare med for å sikre ein meir lik praksis mellom skulane. Fylkesutdanningssjefen har som mål at det skal ligge føre ein revidert rettleiar før skulestart 2016/2017. I ny SFS 2213 for perioden er dei fleste områda i avtalen sentralt fastsatt. Det er to viktige områder som skal forhandlast lokalt: Talet på arbeidsdagar for lærarane Organisering og omfanget av arbeidstida på den einskilde skule Føremål Det overordna målet for partane er å utvikle kvaliteten på undervisninga slik at elevane får best mogleg opplæring. Ny SFS 2213 legg difor til grunn at dei lokale partane på skulen skal skape prosessar som styrker profesjonsutvikling, samhandling og kollektiv tid på skulen. Dette er og viktige element i vår arbeidsgivarpolitikk som seier at vi saman skal skape ein lærande organisasjon som står fram med vilje til kontinuerleg utvikling: "Evne til kontinuerleg refleksjon over vegval, mål, tiltak, og aktivitetar er grunnleggande. Vi skal utvikle kulturar for læring og utvikling som er kunnskapsbaserte." Oppgåver som skal løysast vil utgjere eit viktig grunnlag for prosessar om utvikling av kvalitet, kunnskapsdanning og utforming av rammer for arbeidstida. Oppgåvefokuset skal difor stå sentralt i forhandlingane på skulen. Tillit og respekt mellom partane er svært viktig for å skape gode prosessar på den einskilde skule. Tillitsvalde og leiarar har eit gjensidig ansvar for å finne gode løysingar. Målet for samarbeidet skal vere å skape vinnarar. Begge partar må sjå etter nye løysingar som kan vere meir tenelege enn det partane kvar for seg kan kome fram til. Side 3 av 23

4 Avtaletekst SFS 2213 med rettleiing Lokale føringar 1. Hjemmelsgrunnlaget 1. Heimelsgrunnlaget Særavtalen regulerer arbeidstid for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. utgangspunkt i behova til skulen ei opning for å ha Heimelsgrunnlaget gir partane på skulenivå med Særavtalen gjøres gjeldende fra til ulike avtalar på ulike avdelingar og ulike utdanningsprogram. Særavtalen må sies opp skriftlig med minst tre måneders varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr Særavtalen må sies opp skriftlig med minst tre måneders varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr I samband med forhandlingar om lokale avtalar etter pkt. 4 og 5 i avtalen, er partane av praktiske omsyn samde om at det skal førast kollektive forhandlingsprosessar. Med bakgrunn i dei praktiske og administrative utfordringane ulike avtalar for grupper av tilsette eller enkeltmedarbeidarar ved same arbeidsstad vil kunne gi, bør det ikkje inngåast forbundsvise avtalar. 2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet 2. Avtalens omfang, igangsetting og virketid Særavtalen regulerer arbeidstid for Partane er samde om at lokale avtalar etter pkt. 4 undervisningsstillingene i grunnskolen, og 5 skal gjelde for eitt skuleår om gangen, og at det videregående opplæring og voksenopplæring. skal gjennomførast årlege evalueringar i avtaleperioden. Særavtalen gjøres gjeldende fra til Avtalen som vert inngått skal gjelde for den einskilde skule. Avtalen omfattar alt undervisningspersonale, også uorganiserte. For å kunne opptre som tillitsvalt i drøftingar og forhandlingar med overordna og lokal arbeidsgivar må ein vere å sjå som tillitsvalt etter Hovudavtalen sine føresegner. Dette betyr at den tillitsvalte må representere minimum 2 medlemmar og opptrer frå før som tillitsvalt i møte med arbeidsgivar 1. HTV kan ikkje gå inn som ATV dersom ein skule ikkje har lokal tillitsvalt. Organisasjonar utan ATV på ein skule kan gjere avtalar om representasjon gjennom ATV frå ein annan organisasjon ved same skule som høyrer til same hovudsamanslutning. 1 Skolenes Landsforbund har motsegn på dette punktet. Blir dette gjort gjeldande lokalt tek skulen kontakt med personalsjefen for å avklare korleis ein slik situasjon skal handterast. Side 4 av 23

5 3. Innledning (avtaletekst) 3. Innleiing (lokale føringar) Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Rettleiaren har som intensjon å kople og underbygge utviklingsområda og utviklingsmåla slik dei kjem fram i: Lov, fag og læreplanar Arbeidsgivarpolitikk for framtida Plan for kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Fylkesutdanningssjefen sin oppdragsavtalar med skulane Lokale handlingsplanar Dette har og regjeringa uttrykt i Kunnskapsdepartementet sin fagproposisjon: «Gode lærarar blir også betre av å jobbe i gode arbeidsfellesskap der dei kan reflektere over sin eigen praksis og utvikle sitt eige pedagogiske arbeid, og gjennom å dele kompetanse og erfaringar i kollegiet.» Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings, utviklings og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse. I avtalen er det difor viktig å leggje hovudvekt på følgjande element: Profesjonalitet i læraren si yrkesutøving Lærarprofesjonen har ansvaret for elevane si undervisning/ opplæring. Autonomi og utøving av profesjonelt skjønn er viktig kjenneteikn av ein profesjon. Fagleg oppdatering/kompetanseutvikling og utvikling av undervisningsmetodar er ein viktig del av profesjonsutviklinga. Profesjonsutviklinga skal vere kunnskapsbasert, og skje i tett samhandling mellom lærarar, skuleleiinga og tillitsvalte. Bygging av gode relasjonar mellom elevar, lærarar, føresette, skuleleiarar og tillitsvalte vil difor stå sentralt i utvikling og utøving av profesjonen. Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læringsarbeidet. Utdanningsleiing Handlar i stor grad om å leie profesjonsutøvarar. Dette er yrkesutøvarar som sjølv er leiarar i sitt daglege arbeid, Utdanningsleiing må bygge på og utvikle eit medskapande, anerkjennande og forpliktande samspel mellom tillitsvalde og rektorarar. Samhandlingskultur Tillitsvalde og leiinga har gjennom sentrale prosessar på fylkesnivå og lokale prosesser på skulenivå eit særskilt ansvar for å realisere ei utdanningsleiing som fremmar organisasjonsutvikling og læringsarbeid. Side 5 av 23

6 God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen. Dette må legges til grunn i prosesser for å ivareta den enkelte skoles behov for organisering av arbeidstiden. Lærande organisasjon på alle nivå Gjennom organisasjonslæring og lærande møte utvikle lokal kunnskapsbygging/ danning, auka innsikt og kompetanse. Forhandlingar etter pkt. 4 og 5 skal ta utgangspunkt i dei intensjonane som er nedfelt i denne innleiinga. 4. Arbeidsåret (avtaletekst) 4. Arbeidsåret (lokale føringar) Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og eldre). 4a Arbeidsårets lengde Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/ fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med 7,5 timer pr. dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune /fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. Med arbeidsårets lengde vert det uttrykt kor mange datoar læraren er på skulen/arbeid. Dette gjeld både 4a og 4b i denne avtalen. Årsverket på 1687,5 timar skal fordelast på tal dagar fastsett i pkt. 4a/4b. I pkt. 5.1 vert årsverkets 1687,5 timar fastsett i «Arbeidstid på skulen» og «Arbeidstid utanfor skulen». I pkt. 5.2 viser arbeidsgivar i oversiktar/planar korleis «arbeidstid på skulen» vert utlagt i ulike periodar. 4a Arbeidsårets lengde Partane er samde om at lengda på arbeidsåret vert fastsett gjennom årlege forhandlingar på fylkesnivå med følgjande: 1. For skuleåret 2015/16 skal arbeidsåret for lærarar vere 196 heile dagar. Dette tilsvarar skuleruta på 190 dagar + 6 dagar 2. Det skal årleg gjennomførast evaluering og drøfting av erfaringar med dei 6 dagane og innretting av desse. 3. Ein av dei seks dagane vert sett av til ein felles fagdag med hovudvekt på fagleg etterutdanning i regi av fylkesutdanningssjefen sine fagnettverk. 4. For dei fem andre dagane vert innhald og organisering fastsett gjennom lokal drøfting. 5. Dei seks dagane inngår i årsverket til lærarane. 6. Ved lokal semje kan ein av dei 6 dagane delast opp i økter og leggjast til arbeidstida på skulen. Desse øktene kjem då i tillegg til den arbeidstida som er fastsett i forhandlingar etter ny SFS 2213 pkt Blir ikkje partane på skulenivå einige, vert arbeidsåret lik skuleruta på 190 dagar + 6 heile dagar. (Slik alternativ organisering skal ikkje utløyse overtidsbetaling). Oppgåvefokus og korleis ein følgjer opp kvalitetsplanen vil vere viktige inngangar når ein skal vurdere bruken av dei 5 dagane på skulen, t.d.; Arbeid med skulen sin handlingsplan Utvikling av læringsmiljø, t.d. tilpassa opplæring, pedagogisk leiing, fagdidaktikk Organisasjons og kulturutvikling Planlegging og evaluering av skuleårets gjennomføring Kompetanseutvikling Side 6 av 23

7 4b Arbeidsdager som blir fastsatt lokalt. (avtaletekst) I tillegg kan partene på skolenivå bli enige om å avsette inntil 4 dager til lærernes for og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring som med fordel kan skje i et samarbeid med kolleger. 4b Arbeidsdagar som blir fastsett lokalt. (lokale føringar) I tillegg til dei seks dagane kan ein på skulenivå avtale inntil ytterlegare 4 dagar ekstra. Behovet for eventuelle tilleggsdagar vil variere i omfang. Det kan gjelde alle lærarar, ei avdeling eller berre ei gruppe lærarar. Følgjande gjeld for partane: Partane må vere samde om at det er behov for ekstra dagar Ved semje skal avtalen vere skriftleg Det gjeld inga tvisteløysing ved usemje Desse dagane skal gå fram i oversikt /plan til lærarane og er ein del av læraren sitt årsverk Det skal årleg gjennomførast evaluering og drøfting av erfaringar og innretting av desse dagane. Innhaldet i dei fire tilleggsdagane dagane kan vere mangfaldig, t.d: Organisasjonsutvikling (skule/avdeling) Skulering og informasjon til nye lærarar Behov knytt til innflytting i nye lokale Opplæring knytt til nytt utstyr Klårgjering av verkstad/laboratorium Kompetansebygging i form av spesielle kurs, t.d. knytt til sertifisering 5. Arbeidstid 5. Arbeidstid 5.1 Organisering av arbeidstiden 5.1 Organisering av arbeidstida Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer. Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov herunder tid til for og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Undervisning, anna elevretta arbeid, for og etterarbeid, fagleg ajourføring, kontakt med føresette og samarbeidsinstansar er oppgåver som inngår i arbeidstida på skulen. Kor mykje tid av årsverket som vert sett av som arbeidstid på skulen kan vere ulikt mellom skular, m.a. ut frå dei utdanningsprogramma skulen har, moglegheiter for å leggje til rette for fellestid grunna timeplantekniske årsaker, iverksetting av handlingsplan, innretting av utviklingstiltak m.m. Det er viktig at arbeidstida på skulen gir rom for samhandling, og at kollega og leiing er tilgjengeleg for kvarandre og elevane, slik at intensjonane i pkt. 3 kan oppfyllast. Side 7 av 23

8 5.1 Organisering av arbeidstiden (forts.) 5.1 Organisering av arbeidstida (forts.) Arbeidstida på skulen skal støtte dei behova skulen og lærarane har, t.d: Undervisning Anna elevretta arbeid For og etterarbeid Det overordnede målet er å sikre kvalitet i Faglig ajourføring både individuelt og i undervisningen. Godt samarbeid mellom samarbeid med kollegaer i team skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for Planlegging å få dette til. Samarbeid med føresette Tid til sjølvstendig arbeid Tid til fagleg pedagogisk samarbeid, medskapingsprosessar og profesjonsutvikling Oppfølging av læringsmiljø, arbeid knytt til skulebasert vurdering og kvalitetsutvikling gjennom handlingsplanen SFS 2213 tabell og avtaletekst Dersom partene ikke kommer fram til noe annet kan forhandlingene om arbeidstid på skolen ta utgangspunkt i følgende tabell: Ved uenighet om hvilken løsning som skal velges, sendes tvisten inn til de lokale parter i kommunen/fylkeskommunen. Hvis partene på kommune/fylkeskommunenivå ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Resultatet må ikke ligge under tabellens rammer for det aktuelle skoleslag. 5.1 Organisering av arbeidstida (forts.) (lokale føringar) Arbeidstida til læraren skal først og fremst nyttast til skulen sine kjerneoppgåver som er undervisning og profesjonsutvikling. Side 8 av 23

9 5.1 Organisering av arbeidstida (forts.) (lokale føringar) Elevane sitt årstimetal i fag er forskriftsfesta. Det er difor viktig at skulane har ei grundig drøfting om dei opplæringsaktivitetane ein skal gi elevane. Aktivitetar utanom den fastsette undervisninga i fag skal vere planlagt i årsplanen så langt det er mogleg. Med mindre slike tiltak er knytt til læreplanmål i fag og gir for og etterarbeid, er dette ikkje å sjå som undervisning for lærarane etter tariffavtalen sin definisjon i av undervisningsårsverket. Det er ein føresetnad at aktivitetar og tiltak blir sett i samanheng med mål for opplæringa i fag eller kjem i tillegg til minstetimetalet elevane har krav på. Undervisningsomgrepet og for og etterarbeid Med undervisning forstår ein dei arbeidsoppgåvene som inngår i læraren sitt pedagogiske opplegg for faget og som gir for og/eller etterarbeid. I forarbeid inngår planlegging av undervisninga, legge vurderingsgrunnlag m.m. Det treng ikkje berre vere den einskilde lærar sitt opplegg, men og eit pedagogisk opplegg utarbeidd av eit team. I etterarbeid inngår vurdering av elevarbeid. Generell del av læreplanen er ein integrert del av opplæringa i alle fag. Denne læreplanen har ikkje eiga årsramme. Anna elevretta arbeid Dette er arbeidsoppgåver som ikkje inngår i det pedagogiske opplegget for vedkomande lærar si undervisning i fag, og då ikkje fører til for og/eller etterarbeid. Døme på anna elevretta arbeid er: Deltaking på arrangement ved oppstart av skuleåret, til jul og sommar Deltaking på elevarrangement /alternative aktivitetar der læraren ikkje har for og etterarbeid i fag. For nokre lærarar kan t.d. ein «fjelldag» vere undervisning, medan det vil vere anna elevretta arbeid for andre lærarar Kontaktlærararbeid Møte med føresette og samarbeid med andre aktørar Reise/ekskursjonar med elevar der læraren har ansvar for elevane er regulert i SGS 1010 og med tilhøyrande lokal avtale heimla i SGS Arbeidsplassen Dersom tema om forsvarlege kontorarbeidsplassar kjem opp i samband med forhandlingane om arbeidstid på skulen er det lokalt AMU, skuleeigar og eventuelt Arbeidstilsynet som skal behandle desse spørsmåla Oversikt/plan 5.2. Oversikt/plan Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Startog/eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte eller med den enkelte lærer. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. For å skape nødvendig fleksibilitet innafor arbeidstida på skulen kan ikkje disponeringa av den planleggast i detalj. Skulen si leiing har eit ansvar for å legge til rette for faste møtepunkt slik som t.d. avdelingsmøte og personalmøte. Læraren skal ha ei oversikt som gir start og sluttidspunkt for arbeidstida på skulen den einskilde dag. Oversikta skal vise undervisning og regelmessige møter. Partane er samde om at oversikta ikkje skal vere planlagd i detalj slik at det er rom for selvorganiserande arbeid og samarbeid (fagmøte/ team). Side 9 av 23

10 5.2. Oversikt/plan (avtaletekst) 5.2. Oversikt/plan (lokale føringar) Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvår av gangen. Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for og etterarbeid og faglig ajourføring. Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt oversikt/plan, eller oversikter/planer som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring Døme på oversikt/plan som syner «Arbeidstida på skulen» (Rettleiaren) I periodar med stor rettebyrder, livsfasebehov o.l. kan det leggast til rette for at arbeidsoppgåver kan utførast utanfor skulen i den tida som avtalt som arbeidstid på skulen. Dette blir avtalt mellom den enkelte tilsette og den nærmaste leiar. Dersom den undervisninga som er lagt ut for læraren ikkje samsvarar med tilsettingsprosenten i arbeidsavtalen, gir dette undertid, meirarbeid 2 eller overtid. Skuleleiinga disponerer undertid i samsvar med skulen sine behov slik at tilsettingsomfanget vert oppfylt. Læraren skal ha lønn i samsvar med det stillingsvolumet som går fram av arbeidsavtalen. Arbeid utover den arbeidstid som er definert per dag, veke og på årsbasis i full stilling vil utløyse overtid, jf. døma vedlagt rettleiaren. I revisjon av rettleiaren vil ein arbeide spesielt med føringar for korleis endringar i årsplan og timeplan skal handterast. Skulen må ha eit informasjonssystem som gir oversikt/plan for lærarane når elevane vert sett til andre aktivitetar (ekskursjon, reiser, utvekslingar, praksisperiodar, blokking, ploging, alternative aktivitetar etc.) enn det som kjem fram av timeplan i fag for læraren. 2 Omgrepet meirarbeid er eit tariffomgrep knytt til tilsette på deltid som arbeidar utover det som er avtalt stillingsstorleik i arbeidsavtalen (inntil 100% arbeidsomfang). Side 10 av 23

11 5.3. Andre arbeidsoppgaver (avtaletekst) 5.3. Andre arbeidsoppgåver (lokale føringar) Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Partane er samde om at reduksjon i undervisningstid som følgje av: Kontaktlærarfunksjonen Livsfasetiltak Verv som ATV, verneombod Gis læreren andre arbeidsoppgaver som Funksjon som øvingslærar medfører reduksjon i undervisningstiden, ikkje skal gje utviding av arbeidstida på skulen. reduseres arbeidstid som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med Partane er vidare samde om at ordninga med den samme prosentandel som utviding av arbeidstida på skulen gjeld fullt ut for: undervisningen er redusert. Arbeidstid på Rådgivar/OT rådgivar skolen utvides med det samme antall timer Sosiallærar arbeidstiden utenfor skolen er redusert med. IKT ansvarleg Dersom grensen for maksimal ukentlig arbeidstid på skolen overskrides, utvides Årsverket for rådgivarar/sosiallærarar som har arbeidsåret for den aktuelle læreren. undervisning, kan etter avtale komprimerast der dette er hensiktsmessig Partane på fylkesnivå vil tilrå at lærarar som berre er tildelt tidsressurs for kontaktlærarteneste nyttar tida på tenleg vis. Tida disponerast av læraren til elevkontakt og kontakt med føresette, jf. årshjul for kontaktlærar. 6. Livsfasetiltak (avtaletekst) 6. Livsfasetiltak (lokale føringar) Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. Overgangsordninger: Lærer som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning. Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning eller omvendt, når de har begynt å benytte seg av tiltaket. Avtalens pkt. 6 om Livsfasetiltak må og sjåast i lys av vår eigen livsfasepolitikk og det handlingsrom som er gitt skulane. Livsfasetiltak skal vere eit tema i medarbeidar og utviklingssamtalen der ein tek utgangspunkt i den enkelte sin situasjon og behov, slik at dette kan opplevast som ei lette i arbeidssituasjon. Dette finn ein meir om på Intranett ii. Livsfasetiltaka er noko endra i ny SFS "Juniortiltak!" Nyutdanna lærarar har rett til å få redusert undervisning. Dei som er ferske i yrket får høve til å bruke meir tid på for og etterarbeid enn andre kollegaer. Partane på fylkesnivå er samde om at "Juniortiltaket" også skal gjelde lærarar som er tilsett på vilkår iii. Side 11 av 23

12 6. Livsfasetiltak (lokale føringar) Livsfasetiltak for dei som er født i 1962 eller tidlegare inneber ein valsituasjon. Valet den einskilde gjer kan ikkje gjerast om att. Partane sentralt har opplyst: «Med gammel ordning menes redusert undervisning med 5,8 % fra de er 55 år, og at den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Lærere som benytter seg av livsfasetiltak har fått redusert undervisningen. De skal som hovedregel ikke pålegges vikartimer, da dette ikke vil være i samsvar med formålet med bestemmelsen om livsfasetiltak. Likeledes er det de sentrale parters intensjon at fullt uttak av livsfasetiltaket og fast overtid ikke skal kombineres. I slike tilfeller vil løsningen være at læreren kan bes om å akseptere et redusert uttak av tiltaket slik at den totale beskjeftigelsen ikke overstiger lærerens stillingsstørrelse. Man skal så langt som mulig bestrebe seg på å unngå å avtale fast overtid for lærere som tar ut livsfasetiltak.» (sitat manus fra sentral opplæring) 7.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring (avtaletekst) a) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. c) Rådgiver i videregående opplæring På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38* årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 % av et årsverk til lærere som utfører rådgivning. d) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen. 8. Skoleledelse 8.1 Årsverket (avtaletekst) 8.1 Årsverket (lokale føringar) Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr. uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Årsverket for skoleledere med tillagt undervisning kan etter avtale med arbeidsgiver komprimeres der dette anses hensiktsmessig. Det er utarbeidd eigen arbeidstidsavtale for skuleleiarar. Den er tilgjengeleg på Intranett iv Side 12 av 23

13 8.2 Ledelsesressurs (avtaletekst) Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. Ansatte i lederstillinger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling. 9. Diverse bestemmelser (avtaletekst) 9.1 Godtgjøring for funksjoner 3 Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr. år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr. år. Rådgiver /sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner fastsettes lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud. Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring. Tilleggene er pensjonsgivende. 9.2 Stillingsvern Det personell i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling pr da Opplæringslova ble iverksatt, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføring skal så vidt mulig skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønn og de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger for øvrig de vilkår som gjelder den nye stillingen. 3 Oppretting, samt fastsetting av godtgjering for funksjonar skjer i forhandlingar mellom partane på fylkesnivå og kan difor ikkje avtalast på den enkelte skule. Side 13 av 23

14 9.3 Utbetaling av lønn (avtaletekst) Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn. 9.4 Lønnstrekk Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den tid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte. Om prosessen på skulane (lokale føringar) I dei sentrale partane si innleiing til ny SFS 2213 og dei lokale partane i føremålet og i innleiinga i rettleiinga vert det løfta fram at arbeidstidsavtalen skal skape rom for kunnskapsutviklande fellesskap. Når arbeidstid på skulen skal forhandlast fram på skulenivå så skal skulen, elevane og lærarane sine behov ligge til grunn. Dette stille store krav til dei komande lokale prosessane på skulane. Skal vi lukkast i arbeidet med å skape/utvikle rom for kunnskapsutviklande fellesskap og vere lærande organisasjon lyt lærarane involverast på ein annan måte enn tidlegare. Lærarane, skulen og elvane sine behov skal utforskast i eit fellesskap gjennom systematisk arbeid og brei involvering. Lærarane lyt inviterast inn til medskaping, og møte med lærarane lyt organiserast ut i frå prinsippa om lærande møte. Ref.: Utdanningsdirektoratets artikkelserie «Ein lærande skole 4» og KS og Utdanningsforbundet sitt fellesprosjekt «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse 5» 4 utvikling/artikkelserie Ein larande skole/ 5 Url: huxa9rscvbgqobq_0tg Side 14 av 23

15 Vedlegg Malverk Drøftingsreferat skulens årsplan Side 15 av 23

16 Avtale 4b Side 16 av 23

17 Protokoll 5.1 Side 17 av 23

18 Side 18 av 23

19 Oversikter/planer etter pkt. 5.2 Fordelinga av årsverket Namn: St.str.: Nemning inntil Dagar Timar Veker Årsverket 1687,5 1687, Ekskursjon U 120,00 120, tal dagar på helg 24,00 24, Ekskursjon I 90,00 90, tal dagar på helg 18,00 18, Alternativ organisering (Ploging, PTF etc) 160,00 160, NY SFS 2213 pkt. 4a "6" dagar 45,00 45,00 6 7,5 1,2 NY SFS 2213 pkt. 4b "4" dagar 30,00 30,00 4 7,5 0,8 Rest 1200, ,50 146,00 30 Snitt per veke 40,02 40,02 Arbeidstid på skulen per veke 29,00 29,00 Arbeidstid utanfor skulen 11,02 11,02 6. ferieveke 37,5 Årsverket 1687, Kva og kor finns informasjon? KVA: Undervisning Overtid Ekskursjon Ploging NY SFS 2213 pkt. 4a "6" dagar NY SFS 2213 pkt. 4b "4" dagar Skulens Årsplan Arbeidstida på skulen KOR: Fag og timefordelingsskjema, samt timeplan som viser undervisingstida utlagt per veke Avtale på eget skjema / Konsekvens av tariffbestemmelse Årsplan/Egen melding minst 14 dg varsel Årsplan /Egen melding minst 14 dg varsel Årsplan /Egen melding minst 14 dg varsel Årsplan /Egen melding minst 14 dg varsel Drøftes senest innen utgangen av skuleåret 29, Arbeidstid på skulen Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag 08:00 09:00 09:00 10:00 10:00 11:00 11:00 12:00 12:00 13:00 13:00 14:00 14:00 15:00 15:00 16:00 16:00 17:00 Side 19 av 23

20 Protokoll SFS 2213 pkt. 4a mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og arbeidstakarorganisasjonane. Side 20 av 23

21 Side 21 av 23

22 Dømer på handtering av tariffbestemmelser (kjem seinare) Overtid SGS 1010 Andre reiser er regulert i oversikt/plan for arbeidstida og i reiseregulativet. Dømer som vedkjem SFS 2213, pkt 5.3 Side 22 av 23

23 SLUTTNOTAR / KJELDER i Dette fordi det er ingen tariffmessig samanheng mellom elevtimetal i fag og lærarane sine undervisningstimar, jf. Kunnskapsdepartementet sitt rundskriv F ii kjelder i høve Livsfasepolitikken: «Livsfasepolitikk»: HR/Arbeidsgivarpolitikk/Livsfase «Ny som lærar»: «Mentorordninga»: ) iii Opplæringslova: 10 6a. Tilsetjing på vilkår «Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava for tilsetjing i 10 1, kan ein annan søkjar som er i gang med relevant utdanning, tilsetjast på det vilkår at utdanninga blir fullført. Arbeidsgivar og arbeidstakar avtaler lengda på tilsetjinga på vilkår, under omsyn til omfanget av stillinga, lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er. Dersom vilkåra ikkje blir oppfylte, gjeld reglane i arbeidsmiljøloven 14 9 om avslutning av arbeidsforhold ved mellombels tilsetjing.» iv Lokal arbeidstidsavtalen for skuleleiarar HR/Lov Avtale Reglement/Lokale kollektive tariffavtalar/utdanning/ Side 23 av 23