COMENIUS VEILEDNING FOR SØKERE. r. D Hva er et europeisk skolepartnerskap? /04/ Hvordan finne partnere? /05/

Transkript

1 COMENIUS VEILEDNING FOR SØKERE r. D Hva er et europeisk skolepartnerskap? /04/ Hvordan finne partnere? /05/ Tre prosjekttyper med praktiske eksempler /06/ Tilskuddsordninger /07/ Etterutdanningsstipend /12/

2 COMENIUS Veiledning for søkere INNHOLD Innledning /side 04/ Hva er et europeisk skolepartnerskap? /side 04/ Hvordan finne partnere? /side 05/ Tre prosjekttyper med praktiske eksempler /side 06/ Tilskuddsordninger /side 07/ Eksempler på tilskudd til forberedende besøk, skole-, språk-, skoleutviklingsprosjekt /side 08/ Søknadsprosedyre /side 10/ Utvalgskriterier og prioriteringer /side 11/ Huskeliste /side 12/ Comenius 2.2b Vertsskoler for Comenius språkassistent /side 12/ Comenius 2.2c Etterutdanningsstipend for lærere /side 12/ og 2. Oppsummering /side 13/ Generell informasjon om Comenius /side 16/ Adresser. Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen /side 16/ Kommisjonens og SIUs døgnsatser /side 18/ Publisert av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i september 2004 Revidert utgave av Veiledning for (2001) Programansvarlig for Comenius: Egil Eiene UTFORMING/ PRODUKSJON/Øystein Vidnes FOTO/David Zadig TRYKK/Bryne Offset OPPLAG/3000 COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE/3

3 u INNLEDNING Europakommisjonens utdanningsprogram SOKRATES har som formål å fremme kvalitet og styrke den europeiske dimensjonen i undervisning og utdanning på alle trinn, fra barnehage til høgskole og universitet. Språkopplæring og tiltak som fremmer interkulturell forståelse er overordnede mål. Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) er nasjonalkontoret for SOKRATES-programmet. Senteret ligger i Bergen. Comenius er den delen av SOKRATES-programmet som henvender seg til skoleverket og lærerutdanningen. Comenius er den latiniserte formen av etternavnet til den tsjekkiske pedagogen, filosofen, humanisten, forfatteren og presten Jan Ámos Komenský ( ). Han mente at utdanning var veien til fred og mellomfolkelig forståelse. Det er én av hovedtankene som ligger til grunn for dette utdanningsprogrammet. Comenius består av tre tiltak: :.1:.2:.3: Comenius 2: Comenius 2.1: Comenius 2.2a: Comenius 2.2b: Comenius 2.2c: Comenius 3: Skolepartnerskap. Internasjonalt prosjektsamarbeid mellom barnehager og skoler Skoleprosjekt Språkprosjekt Skoleutviklingsprosjekt Prosjektsamarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner. Individuelle stipend Samarbeidsprosjekt mellom lærerutdanningsinstitusjoner Grunnutdanning av lærerstudenter. Individuelle stipend Språkassistent. Individuelle stipend for fremtidige fremmedspråklærere/vertsskole for utenlandsk språkassistent Etterutdanningsstipend for lærere i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanningsinstitusjoner Nettverk mellom skoler og institusjoner som har erfaring fra tidligere Comenius-samarbeid. Denne veiledningen handler i hovedsak om skolepartnerskap og henvender seg til norske barnehager og skoler. Retningslinjene er i samsvar med Kommisjonens rammer for programmet. Veiledningen vil også i korte trekk gjøre rede for tilbudene under Comenius 2.2. Eventuelle endringer i programmet vil bli annonsert på vår hjemmeside og i nyhetsbrevet ComeniusNytt u HVA ER ET EUROPEISK SKOLEPARTNERSKAP? Et europeisk skolepartnerskap er et internasjonalt, faglig samarbeid mellom skoler i land som deltar i SOKRATES-programmet. Partnerskapene består av to eller flere skoler avhengig av hvilken prosjekttype som er aktuell. Varigheten av et prosjektsamarbeid er fra ett til tre år. Hensikten med programmet er å gi skolen anledning til å tilegne seg ny kunnskap, ny innsikt og nye impulser gjennom samarbeid med skoler i andre land og ved å sammenligne skolesystemer, undervisningsformer, tradisjoner og levevilkår i kulturer som er fremmede for oss. Det legges derfor stor vekt på geografisk spredning. Tema som velges skal inngå i vanlig skolearbeid og bør innby til tverrfaglig samarbeid. Prosjektet må ikke bli én eller noen få læreres og deres elevers eiendom. Det er av avgjørende betydning at prosjektet støttes av ledelsen ved skolen og at det ses i sammenheng med skolens langtidsplaner. En av skolene må påta seg oppgaven å koordinere prosjektet når de deltagende skolene er blitt enige om tema, arbeidsfordeling og fremdrift. Programmet yter økonomisk støtte til skoler som etter søknad er blitt godkjent som comeniusskoler. For å kunne gjennomføre samarbeidet på best mulig måte, gis det for eksempel støtte til dekning av reise- og oppholdsutgifter, til innkjøp av nødvendig materiell og til språkopplæringsprogram. Programmet legger til rette for mange forskjellige aktiviteter: Tverrfaglig og tematisk samarbeid mellom klasser og grupper av elever Samarbeid innen pedagogikk, metodikk og skoleledelse Språkopplæring Mobilitet for lærere og elever SIU mottar flere søknader enn det er midler til å finansiere. Det er derfor viktig å velge tema* og samarbeidspartnere med omhu og å betrakte prosjektutviklingen som en investering i videreutvikling av skolens internasjonaliseringsplaner - selv om prosjektet ikke skulle få støtte. Se Kommisjonens satsingsområder på Dokumentet finnes på elleve språk. Hvem kan søke om deltagelse? Programmet henvender seg til alle offentlige og private barnehager, grunnskoler, videregående skoler (alle studieretninger) tekniske fagskoler, voksenopplæring på grunnskole- og videregående trinn og spesialskoler. Hvilke land deltar i programmet? Da programmet ble lansert i 1995, var der 18 deltagende land: 15 EU-land og 3 EFTA/EØS-land. I 2004 deltar 31 land; de 25 medlemslandene Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Nederland, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, 4/COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE

4 Malta, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike; de tre EFTA/ EØS-landene: Norge, Island og Liechtenstein og tre kandidatland: Bulgaria, Romania og Tyrkia. Tre typer skolepartnerskap Det finnes tre typer prosjekt under skolepartnerskap. Hver av dem har klare siktemål. Skolen må finne ut hvilken type som passer til egne planer. Én av skolene i et partnerskap må ligge i et EU-land. Prosjekttypene beskrives mer utførlig lenger fremme. Skoleprosjekt (.1) Skoler fra minst tre forskjellige land arbeider sammen om et felles tema som lett kan integreres i vanlig skolearbeid..1 er et elevsentrert prosjekt. Språkprosjekt (.2) Skoler fra to land arbeider sammen om et felles tema hvor det å lære hverandres språk inngår som et sentralt element. Comenius 1.2 er et elevsentrert prosjekt hvor gjensidig elevutveksling inngår som en viktig bestanddel. Skoleutviklingsprosjekt (.3) Ledere og lærere ved skoler i minst tre forskjellige land arbeider sammen om tema som dreier seg om skoleledelse og/eller undervisningsformer..3 er et lærer- og ledelsessentrert prosjekt. u HVORDAN FINNE PARTNERE? Norske skoler som ønsker å involvere seg i internasjonalt samarbeid, vet ikke alltid hvordan de skal gå frem for å finne partnere. Mange skoler i Europa befinner seg i samme situasjon som de norske skolene. Som en hjelp for skoler i startfasen, er det opprettet to partnersøkbaser: Den ene er Kommisjonens sentrale database: den andre er databasen til det europeiske skolenettet Her kan en skole på let etter partnere enten søke blant skoler som allerede finnes i basene, eller de kan selv legge inn opplysninger om egen skole og hvilke tema som er av interesse å samarbeide om. Vær oppmerksom på at samarbeid bare mellom skoler i EØS/EFTAlandene og de tre søkerlandene Bulgaria, Romania og Tyrkia ikke er mulig! Én av skolene må ligge i et EU-land. Ofte kan andre fremgangsmåter være vel så effektive som for eksempel: Deltagelse på kontaktseminar (se nedenfor og under overskriften Prosjekt og kurs på Naboskolen deltar i et Comenius-prosjekt og kan muligens formidle nyttige adresser (se Fylkesoversikt over norske deltagende skoler under overskriften Aktivitetar og nettverk på Skolen kan benytte seg av egne, kollegers, foreldres eller lokale bedrifters kontakter i utlandet Skolen kan ta kontakt med kommunens vennskapsbyer Lærere ved skolen kan delta på etterutdanningskurs som er møtested for lærere fra mange nasjoner (se under overskriften Søknad og rapportering på Velg Comenius 2.2c Etterutdanning) Lærere ved skolen kan henvende seg til utenlandske kolleger som de har møtt i faglig eller sosial sammenheng Å være vertsskole for en Comenius språkassistent som kan formidle kontakt med skoler i eget hjemland (Comenius 2.2b) Skolen kan henvende seg til fagseksjonene i lærerorganisasjonen de er knyttet til Skolen kan henvende seg til utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen som ofte har et internasjonalt kontaktnett Skolene kan henvende seg til språk-/ faglærerforeninger i utlandet Skolene kan henvende seg til kulturinstitusjoner som British Council, Goethe Institut, Centre Culturel og/eller kulturavdelingen ved aktuelle ambassader I forberedelsesfasen må skolen tenke på å velge partnere med omhu. Det betyr mye for et positivt utfall av prosjektet at lærerne kommer godt overens og at de har sammenfallende faglige interesser at det er bedre med fire/fem partnere enn bare tre. Et skole- eller skoleutviklingsprosjekt som bare består av tre skoler er sårbart. Man kan risikere at én partner faller fra, og at prosjektet derfor kan havarere Kontaktseminar Et Comenius kontaktseminar er en internasjonal møteplass for skoler som ønsker å delta i et europeisk skolepartnerskap. Dette er den hurtigste måten å komme i kontakt med mulige samarbeidspartnere på fordi her møtes lærere fra mange nasjoner. Seminarene arrangeres av nasjonalkontorene i deltagerlandene og varer vanligvis to-tre dager. Tiden brukes til å gi informasjon om programmet og til å legge forholdene til rette for et fremtidig partnerskap. En oversikt over seminar som tilbys til enhver tid, finnes på under overskriften Prosjekt og kurs. Interesserte skoler kan henvende seg direkte til SIU. Reise og opphold for én lærer per deltagende skole blir betalt av SIU. Skolen må selv dekke eventuelle vikarutgifter. Norge får vanligvis en kvote på tre til fire lærere per seminar. Deltagelse på kontaktseminar er normalt forbeholdt skoler som tidligere ikke har deltatt i Comenius-prosjekt. Et kontaktseminar kommer i samme kategori som et forberedende besøk. Forberedende besøk Har skolen fått kontakt med skoler i Europa og går med planer om å søke prosjektstøtte, er det mulig å få økonomisk hjelp for å gjennomføre et forberedende besøk. Representanter for de fremtidige partnerskolene blir enige om å møtes på én av skolene. Her bruker de tiden til å diskutere innhold, målsettinger, fremdriftsplaner, forventede resultat og arbeidsfordeling o.l. - og starter med å fylle ut skjemaet for søknad om prosjektstøtte. I Norge kan det søkes om tilskudd til reise- og oppholdsutgifter for to personer per skole. Reisen dekkes fullt ut under forutset- COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE/5

5 ning av at man reiser på billigste måte. Det gis et tilskudd til dekning av oppholdsutgifter; tilskuddet er begrenset til 50 % av Kommisjonens satser for opphold i landet hvor møtet holdes. En oversikt over satsene finnes på siste side i denne veiledningen. Skolen må selv dekke eventuelle vikarutgifter. Varigheten av et forberedende møte er høyst én uke - definert som fem arbeidsdager og seks overnattinger men vanligvis går et slikt møte over tre-fire dager. Det forutsettes at representanter fra alle de fremtidige partnerskolene møtes på samme sted til samme tid. Møtet må legges til én av deltagerskolene. Søknad om støtte til forberedende besøk sendes til SIU senest to måneder før avreise. Tilskudd til et forberedende besøk utløser ikke automatisk økonomisk støtte til et skolepartnerskap. Det kan ikke søkes om dekning av vikarutgifter eller utgifter i forbindelse med mottak av lærere fra de fremtidige partnerskolene dersom møtet skulle finne sted i Norge. Deltagelse på forberedende besøk er normalt forbeholdt skoler som tidligere ikke har deltatt i Comenius-prosjekt. u TRE PROSJEKTTYPER MED PRAKTISKE EKSEMPLER skolepartnerskap omfatter tre prosjekttyper som blir beskrevet i det følgende. En skole kan normalt bare delta i ett prosjekt om gangen. Unntak kan gjøres for store skoler med mange studieretninger, eller for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det er imidlertid mulig å engasjere seg i alle tre prosjekttypene over tid. Minst én av skolene i et partnerskap må ligge i et EU-land..1 - Skoleprosjekt Et skoleprosjekt består av minst tre skoler fra tre europeiske land som deltar i Sokrates-programmet. Hensikten med skoleprosjektet er å gi elever fra forskjellige land og kulturer anledning til å bli kjent med hverandre gjennom et felles læringsprosjekt. Temaet som skolene er blitt enige om å arbeide med, bør innby til tverrfaglig samarbeid og må kunne integreres i vanlig skolearbeid. Én av skolene må påta seg oppgaven å koordinere aktivitetene. I løpet av prosjektåret arrangeres normalt et par møter hvor lærerne og elevene evaluerer fremdriften og planlegger videre drift. Både lærere og elever kan delta på slike møter. I tilknytning til prosjektet gis rektor anledning til å dra på studiebesøk til én (eller flere) av partnerskolene. Det kan også gis støtte til lærerutveksling ved én eller flere av de deltagende skolene og/eller praksisopphold i en bedrift eller virksomhet som skolene måtte ha forbindelse med. SIU gir tilskudd til reise og opphold for høyst seks personer per år. (f.eks. 2 lærere og 2 elever deltar på et planleggingsmøte, én lærer deltar i en utveksling og rektor besøker én av partnerskolene). Eksempel på et.1 skoleprosjekt Sjetteklassen ved en norsk skole arbeider sammen med skoler i Estland, Ungarn og Østerrike. Temaet de har valgt er betydningen av Vann i fortid, nåtid og fremtid. Prosjektet er tverrfaglig og inngår i fagene norsk, engelsk, matematikk, heimkunnskap og historie. Prosjektet tar også sikte på å vekke elevenes interesse for språkene i partnerlandene og å belyse kulturelle likheter og ulikheter med henblikk på å bekjempe fremmedfrykt. Planen er å lage et magasin og en hjemmeside, og å sette opp en utstilling som skal bestå av tegninger, plakater, videofilmer og ulike gjenstander som er knyttet til prosjektet. Det planlegges også å lage en temarelatert ordbok på norsk, estisk, tysk, ungarsk og engelsk. Skolen har til hensikt å vise resultatene av samarbeidet for nærmiljøet og å dele erfaringene med nærliggende skoler. For å lære hverandre å kjenne, starter elevene med å skrive om seg selv, sine familier og hobbyer. Skolene samarbeider ved å lage oppgaver som skal utføres ved de enkelte skolene. Utvekslingen av data og resultat blir gjort ved hjelp av Internett. Lærere og elever kommuniserer ved å sende elektroniske brev til hverandre. Ettersom lærerne ved den norske skolen underviser på alle trinn, blir også elevene på barnetrinnet involvert i samarbeidet. På denne måten får de små elevene innblikk i hvordan de store elevene får kunnskap utenfra, og de store elevene synes det er spennende å være hjelpelærere for de små. Lærerne, elevene og rektor ser frem til et langvarig samarbeid med skolene i Estland, Ungarn og Østerrike. Det første året er det planlagt et prosjektmøte i Østerrike hvor to lærere og to elever skal delta, og én lærerutveksling med den estiske skolen. Rektor planlegger et opphold på én uke ved den ungarske skolen for å diskutere hvordan prosjektet kan videreutvikles med evt. deltagelse av flere klasser og flere land..2 - Språkprosjekt Et språkprosjekt består av to skoler fra to forskjellige land. Målet med dette prosjektet er å vekke elevenes interesse for fremmedspråk, å utvikle evnen til å kunne kommunisere på et europeisk språk som de ikke nødvendigvis kjenner til på forhånd, og å styrke ferdighetene i å kommunisere på et fremmedspråk som de har kjennskap til. Klasser eller grupper med elever arbeider normalt sammen gjennom ett skoleår omkring et valgt tema som integreres i vanlig skolearbeid. I løpet av prosjektperioden skal det gjennomføres to elevutvekslinger; én utreise og ett mottak for hver av skolene. Lengden på utvekslingene er på minst 14 dager, reisetiden medregnet. Gruppen som reiser, består av minst ti elever som må være over 12 år. Det gis normalt støtte til én lærer per gruppe på 5 elever. Unntak kan gjøres i tilfelle hvor funksjonshemmede deltar i prosjektet. Prosjektet skal ved siden av det felles arbeidstemaet, konsentrere seg om språktrening. Før avreisen skal elevene få minst timers undervisning i målspråket (dvs. morsmålet til elevene og lærerne ved partnerskolen) hvis dette ikke inngår i språktilbudet ved skolen. Undervisningen bør fortsette i autentiske omgivelser under utvekslingen og følges opp etter besøket ved partnerskolen. Det må være et mål at elevene i løpet av prosjektperioden forstår viktigheten av språklig mangfold og tilegner seg slik innsikt i målspråket at de kan forstå enkel tale og selv gjøre seg noenlunde forstått. 6/COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE

6 Eksempel på et.2 språkprosjekt En norsk og italiensk videregående skole med yrkesfaglig studieretning arbeider sammen i ett år om temaet å Bekjempe skoletretthet og motivere elever til videre skolegang. Elevutveksling med vekt på kulturforståelse og språklæring er middelet skolen vil benytte overfor en gruppe elever for å gi dem større selvtillit og tro på egne evner. En stor del av denne elevgruppen kommer fra innvandrerfamilier. Prosjektet starter i september og går frem til juni det følgende året. Elevene skal sammen med spesiallærere og en journalist lage et opplegg som tar for seg forhold som elevene opplever som problematiske. Planen er å starte en serie med prosjekt som behandler temaet skolesluttere (drop-outs). Man tar sikte på å lage statistikker på grunnlag av undersøkelser som elevene utarbeider i samarbeid med lærerne, opprette en hjemmeside som skal være en ressursbank om temaet, skrive artikler for skoleavisen og for lokale aviser, lage en video som handler om skolesluttere og utarbeide metoder for å bekjempe fenomenet. Fagene norsk, engelsk, geografi, historie og yrkesfag inngår i prosjektet. I januar kommer en italiensk lærer til Norge for å forberede besøket til de italienske elevene ved den norske skolen. Det er planlagt å finne sted i mars. I april drar en norsk lærer til Italia for å forberede de norske elevenes besøk på den italienske skolen. Det skal etter planen finne sted i mai. Før utvekslingen har de norske elevene fått 30 timers undervisning i italiensk og de italienske elevene like mange undervisningstimer i norsk. Elevene ved de to skolene kommuniserer via e-post om prosjektet som omhandler både teoretiske og praktiske emner. Kommunikasjonen foregår på det språket elevene måtte velge som kommunikasjonsspråk. Man legger vekt på at det etableres individuell kontakt mellom de norske og italienske elevene slik at vennskapsbånd kan knyttes. Hjemmesidene vil bli oppdatert i takt med gjennomførte aktiviteter. Under italienernes opphold i Norge arbeider elevene sammen om prosjektet, og hver dag avsettes det et par timer for at de kan undervise hverandre i hverandres morsmål. De norske elevene fungerer som omvisere for sine italienske medelever. Samarbeidet fortsetter frem til den neste utvekslingen i mai når den norske skolen besøker den italienske. Etter nordmennenes besøk avsluttes prosjektet med en evaluering. Resultatet av prosjektet legges frem i form av en utstilling hvor lokale skolemyndigheter og skoler i omegnen er invitert. I tillegg treffes avtaler med lokalaviser, og dokumentarprogrammet sendes til NRKs lokalavdeling..3 - Skoleutviklingsprosjekt Et skoleutviklingsprosjekt skal omfatte minst tre skoler fra tre land som deltar i Sokrates-programmet. Et skoleutviklingsprosjekt er forskjellig fra et skoleprosjekt ved at det retter seg mer inn mot skoleledelsen og lærerne enn mot elevene. Hensikten med denne typen prosjekt er å gi skoleledere og lærere fra forskjellige land anledning til å bli kjent med hverandres skolesystem og utveksle kunnskaper og erfaringer om organisasjonsformer og undervisningsmetoder. Temaet for prosjektet formuleres i fellesskap av lærerne og ledelsen ved skolene. Det kan omhandle både pedagogikk, metodeutvikling og former for ledelse, f.eks. formidlingsmetoder, organisering av undervisningen, tverrfaglig samarbeid, elevevaluering eller nye modeller for etter- og videreutdanning. En av skolene må påta seg oppgaven å koordinere aktivitetene. I løpet av prosjektåret holdes normalt et par møter for å evaluere fremdriften og legge planer for videre drift og samarbeid. Rektor har anledning til å dra på studiebesøk til én eller flere av deltagerskolene. Det kan også gis støtte til lærerutveksling og praksisopphold i en bedrift eller virksomhet. SIU gir tilskudd til reise og opphold for høyst seks personer per år (f.eks. 4 lærere deltar på to planleggingsmøter, én lærer deltar i en utveksling, og rektor besøker én av samarbeidsskolene). På grunn av prosjektets tematiske innretning er det sjelden at elever deltar på planleggingsmøter. Eksempel på et.3 skoleutviklingsprosjekt Lærere og skoleledelse ved grunnskoler i Norge, Belgia, Portugal og Tsjekkia arbeider sammen om det felles valgte temaet Sammen for en bedre skole. 16 eksterne partnere er knyttet til prosjektet (kommuner, regionale utdanningsmyndigheter, interkulturelle institusjoner, pedagogiske sentre, en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, velforeninger, utekontakter, kulturskoler, idrettslag). Målet for prosjektet er å involvere og ansvarliggjøre skolen, kommunen og lokalmiljøet i en felles innsats for barnas oppvekst. Gjennom prosjektet vil man skape en inkluderende skole. Det innebærer utvikling av læremetoder, rutiner for samarbeid og involvering fra lokalmiljø i og utenfor skolen. Internasjonalt samarbeid, utveksling av erfaringer, ideer og kompetanse vil føre til nyskapende arbeid og tiltak i eget skole- og lokalmiljø. Sluttproduktet vil beskrive planer og metoder skolen skal bruke. De vil bli lagt ut på hjemmesiden som opprettes for prosjektet. Hjemmesiden og e-post er viktige informasjonskanaler underveis i prosjektet. u TILSKUDDSORDNINGER Tilskuddet fra Comenius består av to beløp: et fast beløp (administrasjon) og et variabelt beløp (reise). På søknadsskjemaets budsjettsider (Del E1 og E2 i skjema for førsteårssøkere) skal det settes opp budsjett for det første prosjektåret. Selv om prosjektet er planlagt å vare i tre år, søker man om ett år om gangen. Hver av skolene i partnerskapet setter opp egne budsjett. Les bestemmelsene om tilskuddsordningene i vedlegg til søknadsskjemaet. Støtten beregnes i Euro ( ), men utbetales i norske kroner. Ubrukte penger kan ikke overføres fra ett år til det påfølgende. Bevilgninger som skolene ikke benytter seg av fullt ut, blir tilbakeført til Kommisjonen. Det er derfor viktig å budsjettere realistisk og se til at alle aktiviteter blir gjennomført. Hvis man blir klar over at det bevilgede beløpet ikke kommer til å bli brukt opp, må skolen straks ta kontakt med SIU slik at pengene kan tilføres skoler som har behov for ekstra støtte. COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE/7

7 Det faste beløpet Det faste beløpet er et tilskudd til dekning av løpende administrative utgifter i forbindelse med prosjektaktivitetene ved skolen. I år med oversøking blir disse beløpene redusert med 25 % for å gi plass til flest mulig prosjekt. Fast beløp per år (maksimalbeløp) Fast beløp for administrasjon Koordinatorskolen Partnerskolen Skoleprosjekt Språkprosjekt Skoleutviklingsprosjekt / / ) Det kan ytes opp til hvis målspråket er et språk det ikke undervises i ved solen. I bilaterale prosjekt får ikke koordinatorskolen nødvendigvis mer støtte enn partnerskolen Det kan være aktuelt å søke tilskudd til de følgende 7 postene. Skolen kan ikke på eget initiativ føye til nye poster. 1. Språkforberedelser for lærere og elever (ekstratimer i målspråket*, innkjøp av materiell til selvstudium..) *man kan bare gi lønn til eksterne lærere, ikke til lærere som arbeider ved skolen 2. Forbruksvarer og rekvisita (nødvendige håndbøker og undervisningsmateriell, materiell til fremstilling av gjenstander; maling, kartong, film/videobånd, inngangspenger til muséer, relevante utstillinger; lokale ekskursjoner med tilknytning til prosjektet ) 3. Oversettelse av brosjyrer, rapporter og lignende (utført av eksternt byrå/eksterne personer) 4. Produksjon og dokumentasjon av resultat av prosjektsamarbeidet (f.eks. layout og trykking) 5. Alminnelig administrasjon (f.eks. porto, telefon, telefaks, kontormateriell, kopiering) begrenset til 20 % av samlede utgifter 6. Programvare (som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet) 7. Annet (øvrige utgifter som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet, men som ikke faller inn under de ovenstående kategoriene) Under post 2 kan skolen føre opp reiseutgifter i forbindelse med orienterings- og informasjonsmøter om Sokrates/Comenius som måtte bli arrangert av lokale eller regionale utdanningsmyndigheter eller SIU. Det er i løpet av prosjektåret mulig å overføre penger fra fast beløp til variabelt beløp og omvendt. Beløpet må ikke overstige 20 % av det tildelte, faste beløpet og kan ikke være høyere enn 400. Det gis ikke tilskudd til innkjøp av gaver, lønn i forbindelse med prosjektarbeidet eller lønn til vikarer. Heller ikke til utgifter i forbindelse med mottak av kolleger og elever fra samarbeidsskolene. Videre gis det ikke anledning til å kjøpe inn kostbart stasjonært materiell. Innkjøp av hjelpemidler som er nødvendige for gjennomføringen av prosjektet (digitalt kamera, skanner o.l.) kan tillates, men etter avtale med SIU. Det variable beløpet Det variable beløpet er et tilskudd til dekning av reise- og oppholdsutgifter i utlandet i tilknytning til prosjektaktiviteter, f.eks. prosjektmøter for lærere og evt. elever, lærerutvekslinger, praksisopphold i bedrift eller virksomhet og rektorbesøk ved en samarbeidsskole. Reiser Faktiske reiseutgifter dekkes fullt ut, men skolen pålegges å undersøke priser og reise på billigste måte. Opphold (Kost og losji) Programmet yter tilskudd til kost og losji. SIUs satser utgjør 50 % av Kommisjonens satser for mottakerlandet. (Se oversikt bakerst i veiledningen.) Det gis normalt ikke oppholdsstøtte til elever. Det forventes at de tas hånd om av familiene til medelevene i landet de besøker. Det må vedlegges begrunnelse dersom skolen søker om dekning av oppholdsutgifter for elever. u EKSEMPLER PÅ TILSKUDD TIL FORBEREDENDE BESØK; SKOLE-, SPRÅK- OG SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT Satsene for kost og losji som SIU anvender utgjør, 50 % av Kommisjonens satser. Neste side: Oversikt over hvilke aktiviteter det kan gis søtte til under variabelt beløp. Eksempel på tilskudd til forberedende besøk To lærere som reiser til Polen får et tilskudd på Reise 2 lærere til Polen 2 x Opphold 2 lærere til Polen (4 overnattinger) Samlet tilskudd Avrundet til 2 x 4 x 113, Deltagelse på kontaktseminar, som kommer i samme kategori som forberedende besøk, dekkes fullt ut av SIU. 8/COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE

8 Oversikt over hvilke aktiviteter det kan gis støtte til Skoleprosjekt Språkprosjekt Skoleutviklingsprosjekt Varighet Reiser for lærere/skoleledere prosjektmøte lærerutveksling praksis i bedrift rektorbesøk ledsager på elevutveksling Høyst 1 uke¹ 1-4 uker 1-4 uker Høyst 1 uke Minst 2 uker 4 Reiser for elever prosjektmøte utveksling () Høyst 1 uke Minst 2 uker 4 Antall deltagere Høyst 6 pers. 2 per skole per prosjekt Minst 10 elever 3 Høyst 6 pers. 2 per skole per prosjekt 1) Én uke er definert som fem virkedager og seks overnattinger 2) f.eks. 4 lærere og 2 elever, 3) Normalt én lærer pr gruppe på 5 elever, 4) Inkl. reisetid Eksempel på tilskudd til et.1 skoleprosjekt En norsk skole er partnerskole i et skoleprosjekt sammen med skoler i Ungarn, Østerrike og Italia. Skolen får et samlet tilskudd på Fast beløp (norsk partnerskole) Variabelt beløp reiser 2 lærere og 1 elev prosjektmøte til Ungarn 1 lærerutveksling til Østerrike 1 lærerutveksling til Italia 1 rektorbesøk til Ungarn Variabelt beløp opphold 2 lærere og 1 elev* prosjektmøte til Ungarn (3 overnattinger) 1 lærerutveksling til Østerrike (1 uke)** 1 lærerutveksling til Italia (1 uke)** 1 rektorbesøk til Ungarn (4 overnattinger) Samlet tilskudd Avrundet til 3 x x x x x 3 x x 6 x x 6 x x 4 x *Ikke tilskudd til elevene som bor hos medelever ved skolen i Ungarn **1 uke = fem dager og seks overnattinger Eksempel på tilskudd til et.2 språkprosjekt Et språkprosjekt med en skole i Spania strekker seg over ett skoleår. 15 elever og to lærere skal være med på reisen til Spania. I god tid før reisen, besøker en lærer den spanske skolen for å legge til rette for aktivitetene som skal finne sted der. Prosjektet får et tilskudd på Skolen er blitt tilkjent det høyeste faste beløpet fordi det ikke gis opplæring i spansk ved skolen; derfor behøver skolen ekstra støtte for å kjøpe inn læremidler og betale en ekstern språklærer. Fast beløp (norsk koordinatorskole) Variabelt beløp reiser 1 lærer planleggingsmøte til Spania 15 elever og 2 lærere til Spania Variabelt beløp opphold 1 lærer planleggingsmøte ved skolen i Spania (4 overnatt.) 2 lærer utvekslingsopphold i Spania (13 overnattinger) 1 elev* utvekslingsopphold i Spania (13 overnattinger) 1 x x x 3 x 70,50 2 x 13 x 70,50 1 x 13 x Samlet tilskudd * En elev er funksjonshemmet og trenger spesielt tilsyn (full døgnsats). Ikke tilskudd til elevene som bor hos medelevene ved skolen i Spania COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE/9

9 Eksempel på tilskudd til et.3 skoleutviklingsprosjekt En norsk skole er koordinatorskole i et skoleutviklingsprosjekt sammen med skoler i Belgia, Estland og Portugal. Prosjektet får et tilskudd på Fast beløp (norsk koordinatorskole) Variabelt beløp reiser 2 lærere prosjektmøte til skolen Portugal 1 praksisopphold ved barnepsykiatrisk klinikk i Belgia 1 rektorbesøk til skolen Estland Variabelt beløp opphold 2 lærere prosjektmøte til Portugal (3 overnattinger) 1 praksisopphold ved barnepsykiatrisk klinikk i Belgia (1 uke)* 1 rektorbesøk til Estland (4 overnattinger) Samlet tilskudd Avrundet til **fem dager; seks overnattinger 2 x x x x 3 x 71,50 1 x 6 x 75 u SØKNADSPROSEDYRE 1 x 4 x 64, Søknadsskjema Søknadsskjemaet for skolepartnerskap kan hentes ned fra under overskriften Søknad og rapportering. Søknadsskjema gjelder for alle de tre prosjekttypene. I Norge benytter vi oss av den engelske versjonen av skjemaet. Søknadsskjemaet for forberedende besøk (Preparatory visit) ligger på samme adressen. Skjemaet for forberedende besøk kan fylles ut på norsk. Søknaden om støtte til forberedende besøk må sendes til SIU senest to måneder før møtet finner sted. Veiledning På nettstedet finnes en detaljert veiledning på elleve offisielle språk. På samme sted ligger også en håndbok for Comenius-prosjekt. Denne veiledningen sammen med informasjonen som gis i selve søknadsskjemaet, er imidlertid tilstrekklig for å kunne fylle ut en søknad på korrekt vis. Under overskriften Søknad og rapportering på er der også lagt ut en detaljert veiledning hvor vi tar for oss punkt for punkt i søknadsskjemaet. Søknadsfrist Fristen for innsending av en prosjektsøknad er 1. februar. Det gjelder både for førsteårs-, andreårs- og tredjeårssøkere. Søknadsbehandlingen skal ifølge Kommisjonens kalender være avsluttet 31. juli. Kontraktene/finansieringsavtalene blir normalt sendt til skolene i juli/august. Hvordan søker man? Søknaden skal skrives på ett av de offisielle EU-språkene, men det skal legges ved en oversettelse av hovedinnholdet på norsk dersom den er skrevet på et annet språk enn dansk, engelsk eller svensk. Søknaden bør skrives på det språket som skolene har valgt som kommunikasjonsspråk. Søknaden skal utarbeides i fellesskap, men koordinatorskolen har ansvar for fellesdelen av søknaden, dvs. delene A, B og C. Koordinatoren sender en kopi av fellesdelen til hver av partnerskolene. Resten av søknaden skal fylles ut av de enkelte søkerskolene uavhengig av hverandre. En komplett søknad består således av 1) Utfylt forside (individuelt) 2) Utfylt Bekreftelse på mottak (Acknowledgement of receipt) (individuelt) 3) Kopi (eller original dersom den norske skolen er koordinatorskole) av delene A (basisopplysninger), B (opplysninger om de deltagende skolene) og C (beskrivelse av innhold og organisering). Disse delene er ført i pennen av koordinatorskolen og utgjør fellesdelen* av søknaden (felles) 4) Utfylt Comenius-plan. Del D i skjemaet for førsteårssøkere (individuelt) 5) Budsjett for faste utgifter og reise- og oppholdsutgifter. Del E i skjemaet for førsteårssøkere; del D i skjemaet for andre- og tredjeårssøkere (individuelt) 6) Original underskrift av rektor ved søkerskolen (individuelt) *Søknader som ikke inneholder original eller kopi av fellesdelen vil ikke bli behandlet. Før søknaden sendes, kontrollér at søknaden er utformet i samråd med partnerne og på det språket som er valgt som kommunikasjonsspråk prosjekt- og aktivitetsbeskrivelsen er kortfattet, klar og konkret skolene sender søknadene til sine respektive nasjonalkontor det er vedlagt en norsk oversettelse av hovedinnholdet i prosjektsøknaden dersom søknaden er skrevet på et annet språk enn dansk, engelsk eller svensk budsjettet er realistisk og i overensstemmelse med de planlagte aktivitetene budsjettet er beregnet i Euro ( ) søknaden bærer søkerskolens stempel og er underskrevet av rektor at alle punktene i sjekklisten (Eligibility Check List) i søknadsskjemaet er krysset av søknaden er poststemplet senest 1. februar 10/COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE

10 Forlengelse av prosjekt En søknad gjelder for ett skoleår. Det betyr at en skole som har planlagt et tre års løp må søke om forlengelse av kontrakten for det følgende skoleåret innen 1. februar. Det er derfor fornuftig å beramme et planleggingsmøte med partnerne i god tid før søknadsfristen løper ut, slik at søknaden kan skrives i fellesskap. Selv om søkerne som søker om fornyet kontrakt er prioritert, er det ingen automatikk i godkjenningen av søknadene. Innholdet vurderes etter de samme kvalitetskriteriene som for førstegangssøkerne. Det er viktig å være kortfattet og presis når oppnådde resultat og planer for det følgende året skal beskrives. De økonomiske rammene for forlengelse er de samme som for nye prosjekt. Det skal brukes et eget skjema til søknader om forlengelse av prosjekt. Det finnes på under overskriften Søknad og rapportering. Norske skoler sender søknaden til SIU, Postboks 7800, 5020 BERGEN u UTVALGSKRITERIER OG PRIORITERINGER En søknad vil bli vurdert på grunnlag av formelle kriterier, sentrale kvalitetskriterier og sentrale og nasjonale prioriteringer. Formelle kriterier Det legges avgjørende vekt på at søknaden er korrekt utfylt søknaden er korrekt attestert søknaden er levert til søknadsfrist prosjektresymé på norsk er vedlagt Kvalitetskriterier Søknader som imøtekommer følgende beskrivelser vil få høy prioritet: Et prosjektforløp hvor mål, aktiviteter, organisasjon, sluttprodukt og planer for spredning av resultat er klart og konkret beskrevet. Et prosjekt hvor der er god arbeidsfordeling mellom partnerskolene. Et prosjekt som er integrert i vanlig skolearbeid. Et prosjekt hvor det legges til rette for regelmessig kommunikasjon mellom deltagerne. Et prosjekt som bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologiske hjelpemidler på en oppfinnsom måte. Et prosjekt som gir fremmedspråk (spesielt andre fremmedspråk enn engelsk) stor plass. Et prosjekt som har en plan for evaluering og spredning av resultatene av prosjektet. Et prosjekt som inkluderer elever med spesielle lærevansker. Et prosjekt hvor der er en klar sammenheng mellom budsjett og planlagte aktiviteter. Prioriteringer Når en søknad vurderes, plasseres den enten i kategori A (meget god), B (god) eller C (ikke godkjent) Ifølge vedtektene skal denne prioriteringslisten legges til grunn for utvelgelse av prosjektsøknadene: 1) Et pågående prosjekt, dvs. andre- og tredjeårssøkere er prioritert (AB) 2) Nye søkere/koordinatorskoler i kategori A. 3) Nye søkere/koordinatorskoler i kategori B. 4) Nye søkere/partnerskoler i kategori A. 5) Nye søkere/partnerskoler i kategori B. 6) Tidligere deltagere samme type prosjekt/koordinatorskoler i kategori A. 7) Tidligere deltagere samme type prosjekt/koordinatorskoler i kategori B. 8) Tidligere deltagere samme type prosjekt/partnerskoler i kategori A. 9) Tidligere deltagere samme type prosjekt/partnerskole i kategori B. Når søknadene vurderes, gjelder også disse prioriteringene: En søker som har deltatt på kontaktseminar har forrang fremfor en søker som har deltatt på forberedende besøk. En søker som har deltatt på forberedende besøk har forrang fremfor en søker som verken har deltatt på kontaktseminar eller på forberedende besøk. Prosjekt med stor geografisk spredning (nord, syd, øst, vest) har forrang fremfor prosjekt med liten geografisk spredning (Norden, Nord-Europa..). Prosjekt med mange deltagere har forrang fremfor prosjekt med få deltagere. Prosjekt som legger vekt på læring og bruk av fremmedspråk har forrang fremfor prosjekt som kun baserer seg på engelsk. Skoler i fylker med lav deltagelse i Comenius har forrang fremfor skoler i fylker med høy deltagelse. Hvert land vurderer søknadene fra egne skoler, og nasjonalkontorene utveksler resultatene av de nasjonale vurderingene. Selv om søknaden fra den norske skolen blir godkjent av det norske vurderingspanelet, trenger ikke det å bety at selve prosjektet blir godkjent. Prosjektet blir endelig godkjent når søknadene fra skolene i to land (gjelder for.2) eller minst tre forskjellige land (gjelder for.1 og.3) er godkjent. Det er et krav at koordinatorskolens søknad må være godkjent for at et prosjekt skal bli godkjent. Det nasjonale programutvalget for Comenius har siste ord i søknadsbehandlingen. Resultatet av den nasjonale vurderingen vil bli offentliggjort i april. Skoler som ikke har fått søknaden godkjent, vil få tilsendt brev med begrunnelse for avslag. Kommisjonen har satt 31. juli som sluttdato for konsultasjonsrundene mellom nasjonalkontorene. Finansieringsavtalene til godkjente comeniusskoler vil normalt bli utstedt i løpet av juliaugust. COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE/11

11 u COMENIUS 1 HUSKELISTE For utfyllende informasjon: For løpende informasjon: u COMENIUS 2.2B VERTSSKOLER FOR COMENIUS SPRÅKASSISTENT Forberedende besøk Kontaktseminar Én frist i året for prosjektsøknader, både for nye og fornyelser Prosjektperiode Frist for årsrapport og -regnskap Felles prosjektsøknad Delene A, B og C utgjør fellesdelen av søknaden Delene D og E fylles ut individuelt (førsteårssøker) Del D fylles ut individuelt (andre- og tredjeårssøkere) Søknad må leveres senest to måneder før besøket finner sted. Alle involverte skoler må delta på møtet Deltakere henvender seg til SIU 1. februar 1. august 31. juli det påfølgende året 30. september (to måneder etter avsluttet prosjektperiode) Ansvarlig ved koordinatorskolen skriver fellesdelene av søknaden på vegne av alle deltagerskolene Kopi av fellesdelen sendes til hver av partnerskolene. Hver av deltagerskolene fyller ut individuelle opplysninger Søknaden skrives på det språket som er valgt som kommunikasjonsspråk Årlig kommer nærmere 30 språklærerstudenter og nyutdannede språklærere fra EU-land for å arbeide som Comenius språkassistenter ved norske skoler. Med denne ordningen får skolen en anledning til å innføre en europeisk dimensjon i undervisningen, å øke elevenes motivasjon for å lære fremmedspråk og å vekke interessen for assistentens hjemland. Assistenten som normalt ikke har undervisningserfaring, vil få verdifull pedagogisk grunntrening og førstehånds kunnskap om Norge og norsk utdanningssystem. Assistenten kan oppholde seg ved skolen i minst tre og høyst åtte måneder og vil delta i undervisningen i de språk og fag som han eller hun har kompetanse i. Assistenten mottar et månedlig stipend fra Sokrates-kontoret i hjemlandet. Oppholdet er derfor uten kostnader for vertsskolen, men skolen må være behjelpelig med å finne bolig til assistenten. Målgruppen for denne ordningen er den samme som for Comenius 1. Skolen behøver ikke å delta i et Comenius-prosjekt for å kunne være vertsskole for en Comenius språkassistent. Søknadsskjema finnes under overskriften Søknad og rapportering på Søknadsfristen er 1. februar. Et resymé på norsk eller en oversettelse til norsk av prosjektinnholdet skal vedlegges søknaden dersom søknaden er skrevet på et annet språk enn dansk, engelsk eller svensk Elevmobilitet Et begrenset antall elever kan sammen med lærer/lærere delta på prosjektmøter under.1, i spesielle tilfeller gitt under Comenius 1.3-prosjekt Elever kan bare delta på utveksling under.2-prosjekt Finansieringsavtalen inngås mellom skolen representert ved rektor, og SIU u COMENIUS 2.2c ETTERUTDANNINGS- STIPEND FOR LÆRERE Målgruppene for Comenius 2.2c er lærere/undervisningspersonell i barnehage, grunn- og videregående skole, lærere knyttet til lærerutdanning ved høgskole og universitet som ønsker etterutdanning innen et fagfelt. Ordningen omfatter stipend til fremmedspråklærere (kurs i fremmedspråk) og til lærere i andre fag (allmenne kurs) En oversikt over Comenius 2.2c-kurs for skoleåret 2004/2005 finnes i den sentrale Comenius-katalogen Der er et begrenset antall kurs i fremmedspråk i katalogen. Derfor gis interesserte søkere anledning til selv å finne kurs som måtte passe (se Oversikt over språkkurs under overskriften Prosjekt og kurs på Kurs som står oppført i katalogen, er imidlertid prioriterte. For å kunne godkjennes som et etterutdanningskurs, forutsettes det at kurset arrangeres av en godkjent kursarrangør, at temaet for kurset dreier seg om pedagogiske og metodologiske spørsmål innen fremmedspråkopplæringen, at kurset strekker seg over minst én uke og høyst fire uker, og at det er åpent for deltagelse for lærere fra alle landene som 12/COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE

12 deltar i programmet. Rene språkkurs er ikke prioritert. Unntak gjøres for de offisielle språkene som er lite utbredt i Norge, dvs. estisk, finsk, gresk, italiensk, latvisk, litauisk, maltesisk, nederlandsk, polsk, portugisisk, slovakisk, slovensk, spansk, tsjekkisk og ungarsk. og rapportering på Av praktiske grunner har vi lagt ut den engelske versjonen av søknadsskjemaet. Søknaden kan imidlertid skrives på norsk. Årlig er det avsatt midler til om lag 90 stipend til fremmedspråklærere og om lag 40 stipend til lærere i andre fag. Søknadsskjemaet og søknadsprosedyren er de samme for de to kurstypene. Søknadsskjemaet finnes under overskriften Søknad u COMENIUS 1 og 2 OPPSUMMERING Tre prosjekttyper.1 skoleprosjekt.2 språkprosjekt.3 skoleutviklingsprosjekt Mobilitet før prosjekt Lærere og ledere Forberedende besøk Kontaktseminar Mobilitet i prosjekt Lærere og ledere Prosjektmøter Lærerutveksling (ikke i språkprosjekt) Praksisopphold i bedrift/virksomhet (ikke i språkprosjekt) Studiebesøk for rektor (ikke i språkprosjekt) Ledsager ved elevutveksling (bare i språkprosjekt) Mobilitet i prosjekt Elever Prosjektmøter (ikke i språkprosjekt) Elevutveksling (bare i språkprosjekt) Andre aktiviteter Comenius 2.2 Vertsskole for Comenius språkassistent (Comenius 2.2b) Etterutdanningsstipend for lærere (Comenius 2.2c) COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE/13

13 Finansiering Comenius 2.2 Forberedende besøk Variabelt beløp for reise- og oppholdskostnader Prosjekt Fast beløp for dekning av administrasjonskostnader Variabelt beløp for reise- og oppholdskostnader Vertsskole for Comenius språkassistent (Comenius 2.2) Ingen støtte til skolen. Assistenten mottar månedlige stipend fra hjemlandet Etterutdanningsstipend for lærere Comenius 2.2c Variabelt beløp for reise. Variabelt beløp for tilskudd til dekning av kursavgift evt. også oppholdskostnader Støtteberettigede kostnader i prosjekt Støtteberettigede kostnader i forbindelse med etterutdanning Comenius 2.2c Fast beløp Språkforberedelser for lærere og elever Forbruksvarer, rekvisita Oversettelse Fremstilling av dokumenter Alminnelig administrasjon Programvare Annet Reiseutgifter i forbindelse med deltagelse på evt. informasjonsmøter i Norge Variabelt beløp Reiseutgifter for lærere og elever, inkludert reiseforsikring Oppholdsutgifter for lærere Oppholdsutgifter for elever bare i helt spesielle tilfelle Variabelt beløp Comenius 2.2c Språkforberedelser (gjelder ikke for fremmedspråklærere) Ikke støtteberettigede kostnader i prosjekt Utgifter som ikke er knyttet til eller nødvendige for prosjektet Gaver Vikarutgifter Lønnsutgifter Utgifter i forbindelse med mottak av kolleger fra partnerskolene Kostbart, stasjonært utstyr 14/COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE

14 Søknadsprosedyre Comenius 2 Forberedende besøk og kontaktseminar Eget søknadsskjema for forberedende besøk og kontaktseminar Prosjekt Felles søknadsskjema for de tre prosjekttypene Hver av de deltagende skolene skal levere: Felles prosjektsøknad for alle deltagerskolene (Del A, B og C) Individuelt budsjett for ett prosjektår (Del E evt. Del D) Vertsskole for Comenius språkassistent Comenius 2.2b Eget søknadsskjema for vertsskoler Etterutdanningsstipend for lærere Comenius 2.2c Felles søknadsskjema for fremmedspråklærere og lærere i andre fag Søknadsfrist Comenius 2 Forberedende besøk: To måneder før besøk finner sted Kontaktseminar: Kontakt SIU Prosjektsøknad 1. år: 1. februar Prosjektsøknad 2. og 3. år (fornyelse av kontrakt): 1. februar Comenius 2.2b og Comenius 2.2c Søknad for vertsskole for Comenius språkassistent: 1. februar Søknad om etterutdanningsstipend: Senest to måneder før kursstart Søknaden skal sendes til SIU, Postboks 7800, 5020 BERGEN Finansierings-avtale/ Prosjektperiode Comenius 2 Finansieringsavtalen gjelder for ett år om gangen En toårig avtale kan inngås med et språkprosjekt dersom elevutvekslingen ikke kan gjennomføres i løpet av ett skoleår Prosjektperioden går normalt fra til det påfølgende år Comenius 2.2 Ingen finansieringsavtale med vertsskoler for Comenius språkassistenter i Comenius 2.2b Finansieringsavtalen for etterutdanningsstipend gjelder fra utstedelsesdato til etter innlevering av narrativ rapport og sluttregnskap i Comenius 2.2c Rapportering og regnskap Comenius 2 Forberedende besøk og kontaktseminar: Én måned etter avsluttet besøk/seminarslutt Prosjekt: Narrativ rapport og årsregnskap skal avlegges innen 30. september; dvs. to måneder etter avsluttet prosjektperiode Comenius 2.2 Narrativ rapport én måned etter avsluttet kontraktperiode med assistenten Comenius 2.2b Narrativ rapport og sluttregnskap én måned etter avsluttet kurs Comenius 2.2c COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE/15

15 u GENERELL INFORMASJON OM COMENIUS Det er mulighet for å rådspørre SIU på telefon hver dag mellom 09:00 og 12:00 og mellom 13:00 og E-postadressen er All informasjon som angår Comenius-programmet kan du finne på SIUs hjemmeside SIU utgir et elektronisk nyhetsbrev som kalles ComeniusNytt. Det kan hentes ned fra European Schoolnet har opprettet et eget nettsted for Comenius: Comenius Space. Adressen er Enhver med interesse for europeisk utdanningspolitikk vil kunne holde seg godt og løpende orientert ved å gå til nettsiden for Eurydice i Norge eller direkte til programmets nettsted Skolen kan også innhente opplysninger om programmet hos utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen. Generell informasjon om SOKRATES-programmet som Comenius er en del av, finnes på: u ADRESSELISTE Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen: Fylkesmannen i Østfold Statens hus Postboks MOSS Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Telemark Gjerpensgt SKIEN Fylkesmannen i Aust-Agder Serviceboks ARENDAL Fylkesmannen i Vest-Agder Serviceboks KRISTIANSAND Tlf.: postmottak@fmos.no Tlf.: postmottak@fmoa.no Tlf.: postmottak@fm-he.stat.no Tlf.: postmottak@fm-op.stat.no Tlf.: postmottak@fm-bu.stat.no Tlf.: postmottak@fm-ve.stat.no Tlf.: postmottak@fm-te.stat.no Tlf.: postmottak@fm-aa.stat.no Internett: Tlf.: postmottak@fmva.no 16/COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE

16 Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Skrivarvegen LEIKANGER Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus Prinsensgate TRONDHEIM Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 7734 STEINKJER Fylkesmannen i Nordland Molovn BODØ Fylkesmannen i Troms Postboks TROMS Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 VADSØ Tlf.: postmottak@fmro.no Tlf.: postmottak@fmho.no Tlf.: post@fmsf.no Tlf.: postmottak@fm-mr.stat.no Internett: Tlf.: postmottak@fm-st.stat.no Internett: Tlf.: postmottak@fm-nt.stat.no Internett: Tlf.: postmottak@fm-no.stat.no Internett: Tlf.: postmottak@fmtr.no Internett: Tlf.: postmottak@fm-fi.stat.no Internett: COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE/17

17 KOMMISJONENS og SIUs DØGNSATSER I tabellen er nedenfor er Kommisjonens maksimalsatser for de enkelte land oppgitt. I Norge ytes 50 % av disse satsene i og 70 % Comenius 2.2. Beløpene er oppgitt i Euro ( ). Elever som deltar i -prosjekt kan bare i særlig velbegrunnede tilfelle tilkjennes støtte til oppholdsutgifter. Lands-kode Land Kommisjonens døgnsatser for lærere Kommisjonens døgnsatser for elever AT Østerrike BE Belgia BG Bulgaria CY Kypros CZ Tsjekkia DE Tyskland DK Danmark EE Estland ES Spania FI Finland FR Frankrike GR Hellas HU Ungarn IE Irland IS Island IT Italia LI Liechtenstein LT Litauen LU Luxembourg LV Latvia MT Malta NL Nederland PL Polen PT Portugal RO Romania SE Sverige SI Slovenia SK Slovakia TR Tyrkia UK Storbritannia /COMENIUS/VEILEDNING FOR SØKERE

18 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING TLF: FAKS: E-POST: VEV: ADRESSE: Postboks 7800, 5020 Bergen BESØKSADRESSE: Vaskerelven 39, 5014 Bergen