Statistikken er innhentet og utarbeidet av rådgiver Dag Rune Arntsen og førstesekretær Brita Schmidt Pedersen ved NBBLs samfunnsavdeling.

Transkript

1 Mai 2002 Forord NBBL utgir med dette vårt statistiske årshefte for Heftet er basert på opplysninger fra medlemslagene om deres organisasjon, boligforvaltning, boligbygging og boligomsetning pr Statistikkens første del gir en generell beskrivelse av medlemslagenes virksomhet. Andre del gir statistiske opplysninger om hvert enkelt lag, med summer for hvert enkelt fylke, og endelig sum for hele landet. Publikasjonen med statistiske opplysninger om NBBLs medlemslag har blitt utgitt årlig siden 1960, og representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en stor og viktig del av boligsektoren. Statistikken er innhentet og utarbeidet av rådgiver Dag Rune Arntsen og førstesekretær Brita Schmidt Pedersen ved NBBLs samfunnsavdeling. Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er nedlagt i å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken. Fra Modum Boligbyggelag mangler vi opplysninger på enkelte områder, her har vi brukt tallene pr

2 Innhold Sammendrag 5 1. Organisasjon Medlemsutvikling Administrasjon 7 2. Forvaltningsvirksomhet Boligbyggelagenes størrelse Geografisk spredning Eierform Boligtype Boligstørrelse Forvaltning gjennom datterselskap Byggevirksomhet Igangsatte boliger Ferdigstilte boliger Bygging etter boligtype Bygging etter boligstørrelse Bygging av omsorgsboliger De ti mest byggeaktive lagene Husbankens finansieringsandel Planer om igangsetting i Boligomsetning Omsatte brukte boliger Omsetningskanal Utvikling i bruktboligpriser Regionale kvadratmeterpriser Opplysninger om de enkelte boligbyggelag 19 2

3 Sammendrag Organisasjon NBBL hadde pr medlemslag, fordelt på 100 boligbyggelag og 2 andre boligselskaper. Av de 102 medlemslagene hadde 82 lag egen administrasjon, 9 lag ble administrert av andre boligbyggelag, mens 11 lag ble administrert av kommunen, et regnskapskontor e.l. Medlemslagene hadde ved utgangen av året ansatte som utførte årsverk. Boligsamvirkets medlemstall var ved årsskiftet I løpet av 2001 meldte det seg inn personer, mens personer meldte seg ut eller ble strøket fra lagenes medlemsregistre. Forvaltningsvirksomhet Ved utgangen av 2001 forvaltet boligbyggelagene i alt boliger. Av disse var boliger under direkte forvaltning. I tillegg hadde 11 boligbyggelag datterselskap som til sammen forvaltet boliger. I forvaltningsmassen var det tilknyttede borettslag, dvs borettslag som er stiftet av boligbyggelagene. Disse organiserte boliger. Den øvrige boligmassen var frittstående borettslag, sameier eller hadde andre eierformer. Byggevirksomhet Boligbyggelagene igangsatte bygging av boliger i Det var 6 prosent færre enn i I 2001 utgjorde dette 12,2 prosent av den samlede igangsetting av boliger i Norge. Boligbyggelagene fullførte boliger i Dette var 5 prosent færre enn i 2000, og utgjorde 12,9 prosent av den totale ferdigstillingen av boliger i Norge. Boligomsetning Det ble omsatt brukte boliger i boligsamvirkets tilknyttede borettslag i Av disse var (69%) blokkleiligheter, mens (31%) var småhus. Gjennomsnittsprisen på en brukt bolig i boligsamvirket var kr i Dette var en økning på 9 prosent fra

4 1. Organisasjon De statistiske opplysningene i dette heftet baserer seg på innhentede opplysninger fra NBBLs medlemslag. Ved utgangen av 2001 var 100 boligbyggelag samt LHL Boligselskap og Østli Borettslag medlemmer av NBBL. Antallet var én mer enn i 2000; den 10. desember 2001 ble Melhus Boligbyggelag medlem i NBBL. 1.1 Medlemsutvikling Boende medlemmer Ikke-boende medlemmer Figur 1. Antall medlemmer i boligsamvirket, Ved utgangen 0 av 2001 var det registrert medlemmer i NBBLs medlemslag. Til sammen personer meldte seg inn i et boligbyggelag i 2001, mens meldte seg ut eller ble strøket av medlemsarkivene. Siden 1997 har antall medlemmer økt med over personer. Vi må tilbake til slutten av 1970-tallet for å finne en tilsvarende vekstperiode. I alt 83 av de 100 boligbyggelagene hadde nettovekst eller uendret antall medlemmer i Målt i antall medlemmer var veksten størst i OBOS, som ved slutten av året hadde flere medlemmer enn ved starten på året. Av boligbyggelagenes medlemmer var ikke-boende medlemmer, dvs at de ikke er andelseier i noen av boligsamvirkets tilknyttede borettslagsboliger. Antall nye medlemmer har vokst vesentlig mer enn boligsamvirkets tilbud av boliger i de senere år, og dette har ført til at andelen av ikke-boende medlemmer har blitt større. I 2001 var andelen 64 prosent mot 59 prosent i NBBL antar at det også i 2002 vil finne sted en betydelig medlemstilgang, noe som vil forsterke dette bildet. Av de boende medlemmene var juridiske medlemmer. Det er flere forhold som forklarer økningen i medlemsmassen. I 2001 ble det omsatt flere boliger i tilknyttede borettslag enn før. (jfr avsn 4.1). Mange har derfor blitt medlemmer som følge av boligkjøp. I 2001 ble forkjøpsretten dessuten benyttet ved ca 30 prosent av boligomsetningene. Opparbeidelse av ansiennitet er således en sentral begrunnelse for innmelding i boligbyggelag. Boligbygging i Syden i regi av boligbyggelag har også bidratt mye til tilstrømningen. Enda en forklaring er at mange boligbyggelag tilbyr gunstige medlemsrabatter på områder som telefoni og forsikring. Dette er ofte rabatter som mer enn kompenserer for utgiftene til kontingenten. 4

5 1.2 Administrasjon Ansatte Årsverk Figur 2: Antall ansatte og årsverk i boligbyggelag, Av NBBLs 102 medlemslag i 2001 hadde 82 lag egen administrasjon. 9 medlemslag ble administrert av andre boligbyggelag, mens 11 lag ble administrert av kommunen, et regnskapskontor eller lignende. Ved utgangen av 2001 var det i boligbyggelagene ansatte som i løpet av året utførte årsverk. Av disse var 219 årsverk på lagenes tekniske avdelinger. Av figur 2 ser vi at etter noen år med stabile ansatte-tall tidlig på 90-tallet har virksomheten tatt seg betydelig opp i de senere år. Antall ansatte i 2001 var 570 (47 prosent) flere enn i

6 2. Forvaltningsvirksomhet Ved utgangen av 2001 hadde NBBLs 102 medlemslag til sammen boliger under direkte forvaltning. I tillegg forvaltet 11 boligbyggelag boliger gjennom datterselskap. Boligsamvirkets tilknyttede borettslagsboliger utgjør ca 12 prosent av total boligmasse. 2.1 Boligbyggelagenes størrelse Boliger under forvaltning Over Antall medlemslag 9 Antall boliger Prosentvis andel av antall boliger 51,5% Gj.snittlig ant. bol. pr medlemslag ,9% Under ,5% 335 TOTALT % Tabell 1. Forvaltede boliger fordelt etter boligbyggelagenes størrelse Tabell 1 avspeiler den store spredningen i boligbyggelagenes størrelse. De ni største boligbyggelagene forvalter over halvparten av den totale boligmassen, mens de 50 minste lagene forvalter mindre enn 7 prosent av boligene. Fra 2000 til 2001 har gruppen med de mellomstore lagene vokst mest med i overkant av boliger. 2.2 Geografisk spredning Fylke Ant. komm. med BBLforvaltede boliger Totalt antall kommuner Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Tabell 2. Forvaltede boliger fordelt etter fylker/kommuner Ved utgangen av 2001 forvaltet boligbyggelagene boliger i 224 av landets 435 kommuner. Dette er 5 flere kommuner enn i 2000 og 11 flere kommuner enn i Boligsamvirkets boliger er representert i samtlige fylker. Til tross for denne spredningen har borettslagsboliger generelt en urban tilhørighet. Nesten 28 prosent av forvaltningsmassen ligger i Oslo, og 51 prosent er å finne i landets seks største byer. 6

7 2.3 Eierformer Eierform Antall selskaper Antall boliger Tilknyttede borettslag Frittstående borettslag Boligsameie Stiftelser fin. med utleielån/-tilsk. Stiftelser med annen finansiering Annet TOTALT Tabell 3. Forvaltede boliger fordelt etter eierform Den dominerende forvaltningsoppgaven er relatert til boligbyggelagenes tilknyttede borettslag, dvs borettslag som er stiftet av boligbyggelagene. Av de boligene som ved utgangen av 2001 ble forvaltet direkte av boligbyggelagene var (91%) organisert i denne eierformen. Den øvrige boligmassen hadde andre eier- og tilknytningsformer som vist i tabellen ovenfor. Utover boligmassen som er direkte forvaltet av boligbyggelagene forvalter også 11 boligbyggelag boliger gjennom datterselskap (se avsn. 2.6). 2.4 Boligtype Blokk Småhus Figur Forvaltede boliger i boligsamvirket fordelt etter boligtype 0 Av de direkte forvaltede boligene i 2001 var ca 63% blokkboliger og 37% småhus (rekkehus, manns boliger, eneboliger o.l.). Til tross for at småhus har hatt en overvekt i boligbyggelagenes boligbygging i de siste 20 år, er altså blokkleilighetene i klart flertall i lagenes forvaltningsmasse. 7

8 2.5 Boligstørrelse 4 rom 93 kvm 33 % 5 rom 107 kvm 3 % 1 rom 33 kvm 4 % 3 rom 73 kvm 35 % 2 rom 54 kvm 25 % Figur 4. Forvaltede boliger fordelt etter antall rom og areal Av boligsamvirkets totale forvaltningsmasse består mer enn to tredjedeler av boligene av 3- og 4-roms boliger. Blant blokkleilighetene er 3-roms boligen dominerende, mens 4-roms boligen dominerer blant småhus. Gjennomsnittlig boligareal for boligsamvirkets boliger er etter NBBLs beregninger 69 kvm. 2.6 Forvaltning gjennom datterselskap Eierform Antall selskaper Antall boliger Frittstående borettslag Boligsameie Stiftelser fin. med utleielån/-tilsk. Stiftelser med annen finansiering Annet TOTALT Tabell 4. Forvaltede boliger gjennom datterselskaper Boligbyggelagene forvalter i det vesentlige boliger direkte. 11 boligbyggelag har i tillegg datterselskap som forvalter boliger. Ved utgangen av 2001 forvaltet disse datterselskapene til sammen boliger. Et flertall av boligene (82%) er organisert i frittstående borettslag eller boligsameie. I kategorien annet inngår boligaksjeselskap, grendelag med mer. Datterselskapene tilknyttet OBOS stod for over 80 prosent av forvaltningsmassen. Disse tallene innebærer at samlet forvaltning i boligsamvirket - når vi inkluderer datterselskap - er boliger. I de foregående tabellene over boligsamvirkets forvaltningsmasse inngår imidlertid bare boligene som boligbyggelagene forvalter direkte. 8

9 3. Byggevirksomhet I boligsamvirket ble det i 2001 satt i gang bygging av boliger. Dette var en nedgang på ca 6 prosent fra året før. Videre fullførte lagene bygging av boliger, og det var en nedgang på 5 prosent fra Igangsatte boliger År Igangsatte boliger - Norge totalt* Igangsatte boliger boligsamvirket Boligsamvirkets andel av total igangsetting ,6% 8,0% 5,5% 5,3% 7,3% 7,6% 11,1% 11,6% 16,8% 13,9% 12,2% Tabell 5. Igangsatte boliger i boligsamvirket og i hele landet, (*Kilde: SSB) Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det på landsbasis ble registrert igangsatt boliger i Dette er det høyeste antallet siden I alt boliger ble igangsatt i regi av boligbyggelagene, noe som ga en byggeandel på i overkant av 12 prosent. 3.2 Ferdigstilte boliger År Ferdigstilte boliger Norge totalt* Ferdigstilte boliger boligsamvirket Boligsamvirkets andel av ferdigstilte boliger ,5% 8,2% 7,4% 5,9% 6,4% 7,4% 7,1% 10,4% 10,8% 16,3% 12,9% Tabell 6. Ferdigstilte boliger i boligsamvirket og i hele landet, (*Kilde: SSB) Boligbyggelagene kunne tilby sine medlemmer nye boliger i Dette var 5 prosent færre enn i På landsbasis var det en økning i antall fullførte boliger på nesten 20 prosent. Økningen på landsbasis og nedgangen i boligsamvirket førte til at boligsamvirkets andel av ferdigstilte boliger ble redusert med over 3 prosentenheter fra 2000 til

10 3.3 Bygging etter boligtype Blokk Småhus Figur 5. Ferdigstilte boliger fordelt etter boligtype Av de ferdigstilte boligene i boligsamvirket i 2001 var (54%) blokkleiligheter, mens var boliger i småhus. Vi må tilbake til 1979 for å finne en så sterk blokkandel i lagenes boligbygging. Dette til tross for at 63 prosent av boligsamvirkets boligmasse er blokkleiligheter. I mange år, særlig tidlig på 1990-tallet, var småhus den dominerende typen innen byggingen, mens fordelingen har vært ganske lik siden Den økte andelen blokkboliger skyldes at de siste årenes byggevirksomhet i boligsamvirket i sterk grad har kommet i de store byene og tettstedene. Også på landsbasis er tendensen klar. I 2001 ble det igangsatt nesten blokkleiligheter og dette var det høyeste tallet siden Bygging etter boligstørrelse 4-rom 105 kvm 16 % 5-rom 129 kvm 5 % 1-rom 31 kvm 4% 3-rom 79 kvm 40 % 2-rom 59 kvm 35 % Figur 6. Ferdigstilte boliger i 2001 fordelt etter antall rom og areal Figur 6 viser de ferdigstilte boligene fordelt etter rom og gjennomsnittlig bruksareal for hver enkelt romtype. Gjennomsnittsstørrelsen på alle de fullførte boligene i boligsamvirket i 2001 var 76 kvm. Dette var 5 kvm lavere enn i Splitter vi opp for de enkelte rom var endringene små, men de store boligene utgjorde en mindre andel i 2001 enn året før. Gjennomsnittlig areal i boligsamvirkets totale forvaltningsmasse er ca 69 kvm (jfr avsn 2.5). 10

11 3.5 Bygging av omsorgsboliger År Antall omsorgsboliger Ferdigstilte boliger i boligsamvirket Andel omsorgsboliger ,9% 13,5% 47,1% 36,0% 28,5% 41,7% 37,4% 32,7% Tabell 7. Ferdigstilte omsorgsboliger i boligsamvirket Handlingsplanen for eldreomsorgen har pågått siden Allerede i 1994 ble det imidlertid innført et eget oppstartingstilskudd for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og det har i denne perioden pågått en betydelig bygging av denne typen boliger. Tabell 7 viser at over av omsorgsboligene er ferdigstilt i regi av boligbyggelagene. I 2001 fullførte boligbyggelagene 988 omsorgsboliger. Dette var 233 boliger færre enn i 2000, men likevel det nest høyeste antallet NBBL har registrert for et år. 3.6 De ti mest byggeaktive lagene Boligbyggelag Romerike BBL OBOS Bergen og Omegn BBL Larvik BBL Bodø BBL Horten BBL Stor-Bergen BBL Tromsø BBL Nittedal BBL Gjøvik BBL Antall ferdigstilte boliger TOTALT Tabell 8. Boligbyggelagene med høyest antall ferdigstilte boliger i 2001 Over halvparten av boligsamvirkets bygging i 2001 skjedde i regi av de ti mest byggeaktive boligbyggelagene. Ni boligbyggelag fullførte et tresifret antall boliger. Likevel var det stor geografisk spredning, i alt 54 av NBBLs medlemslag ferdigstilte boliger i fjor. 11

12 3.7 Husbankens finansieringsandel 100 % Husbanken Annen finansiering 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Figur 7. Husbankens andel av grunnfinansieringen på ferdigstilte boliger i boligsamvirket Av de ferdigstilte boligene i 2001 ble (50 prosent) grunnfinansiert gjennom Husbankens oppføringslån. Dette er 13 prosentenheter lavere enn i 2000 og den klart laveste andelen NBBL har registrert siden vi begynte å undersøke disse forhold i En grunn til nedgangen er at de ferdigstilte omsorgsboligene har blitt finansiert gjennom tilskudd fra Husbanken, mens lånene har vært gitt av Kommunalbanken eller andre finansieringsinstitusjoner. Videre har Husbanken frem til 2001 vært lite inne i pressområdene, som følge av at bygge- og tomtekostnadene har vært høyere enn Husbanken har kunnet godkjenne. I 2001 fikk Husbanken økte lånerammer til bl.a. å kunne godkjenne høyere anleggskostnader i pressområdene. NBBL antar derfor at Husbankens finansieringsandel vil øke noe blant de ferdigstilte boligene i Planer om igangsetting i Faktisk igangsatte Planlagt igangsatte Figur 8. Planlagt og faktisk igangsetting i boligsamvirket, Ved inngangen til 2002 hadde boligbyggelagene planer om å igangsette bygging av 216 ulike byggeprosjekter med til sammen boliger i løpet av året. Dette er ca 900 færre boliger enn det lagene hadde som plantall for I alt 69 boligbyggelag hadde planer om å igangsette bygging i

13 Selv om det er en klar nedgang i plantallene fra 2001 til 2002 har NBBL ikke tro på at alle prosjektene blir realisert i løpet av året. I figur 7 har vi sammenlignet boligbyggelagenes faktiske og planlagte igangsettingstall år for år siden I hele perioden har det vært betydelig sprik mellom planlagt og faktisk igangsetting, og i de siste to årene har dette vært ekstra stort. Også i 2002 vil vi få et betydelig frafall, men NBBL antar at dette blir noe mindre enn i 2001, og anslår et omtrent uendret igangsettingstall, dvs ca boliger. 13

14 4. Boligomsetning I 2001 skiftet av boligsamvirkets boliger i tilknyttede borettslag eier. Dette var 3 prosent flere enn i 2000, og det høyeste antallet NBBL har registrert for et år. Tallet innebærer at mer enn hver 10 borettslagsbolig tilknyttet boligbyggelag ble omsatt i løpet av året. I dette tallet ligger overdragelser, arv etc, i tillegg til vanlige markedssalg. Samtidig viser tall fra NBBLs omsetningsstatistikk at gjennomsnittsprisen på en brukt borettslagsbolig økte med nærmere 9 prosent fra 2000 til Omsatte brukte boliger Blokk Småhus Figur 9. Antall omsatte brukte boliger i boligsamvirket, I 2001 fant det sted eierskifter i boligbyggelagenes tilknyttede borettslagsboliger. Antallet er det høyeste NBBL har registrert for et år, og i forhold til bunnåret 1992 representerer tallet en fordobling (69%) av de omsatte boligene var blokkleiligheter, mens (31%) var småhus. Boligbyggelagenes forvaltningsmasse består av 63 prosent blokkboliger og 37 prosent småhus (jfr kap. 2.3). Eierskifter forekommer altså hyppigere i blokkboliger enn i småhus. 4.2 Omsetningskanal Omsetningskanal Gjennom boligbyggelaget Gjennom eget eiendomsmeglerfirma eid/deleid av boligbyggelaget Gjennom eiendomsmeglerfirmaer, adv.kont., etc. utenfor boligbyggelaget Antall omsetninger Prosentfordeling 58,5% 7,2% ,2% TOTALT % Tabell 9. Antall omsatte borettslagsboliger i 2001 fordelt etter omsetningskanal 14

15 I de senere år har mange boligbyggelag opplevd en sterk konkurranse fra andre meglerforetak i forbindelse med omsetning av borettslagsboliger. I 2001 utgjorde omsetningene av tilknyttede borettslagsboliger hvor lagene (eller selskap eid/deleid av lagene) var megler ca 66 prosent av det totale omsetningstallet. Dette var ca 4 prosentenheter lavere enn i 2000 og 13 prosentenheter lavere enn i Hos 17 boligbyggelag skjedde samtlige omsetninger i 2001 gjennom lagene selv, mens hos 11 boligbyggelag skjedde under halvparten av omsetningene gjennom lagene. 4.3 Utvikling i bruktboligpriser Fellesgjeld Kjøpesum Figur 10. Gjennomsnittlige priser på brukte boliger i boligsamvirket, Figur 10 har NBBLs omsetningsstatistikk som kilde. I etterkant av hvert kvartal samler NBBL inn omsetningsdata fra 38 boligbyggelag som til sammen forvalter nærmere 80 prosent av boligsamvirkets boligmasse. Figuren viser gjennomsnittsprisen for en omsatt borettslagsbolig for de enkelte år, landet sett under ett. Tallene er fordelt etter kjøpesum pluss andel av borettslagets fellesgjeld var niende år på rad at prisene på boligsamvirkets boliger gikk opp. Gjennomsnittsprisen i 2001 var kroner og det var nesten 9 prosent høyere enn i I forhold til bunnåret 1992 har det for hele landet vært en nominell prisvekst på 185 prosent. Korrigert for inflasjonen har økningen vært på 132 prosent. I den regionale inndelingen som er gjort i NBBLs omsetningsstatistikk var prisveksten fra 2000 til 2001 størst i Trondheim med 12,9 prosent mens den var lavest i Stavanger med 0,6 prosent. Prisutviklingen tidlig i 2002 tyder på at det blir prisoppgang også i år. I første kvartal passerte gjennomsnittsprisen for en borettslagsbolig for første gang én million kroner. 15

16 4.4 Regionale kvadratmeterpriser Fellesgjeld Kjøpesum 0 Oslo Bergen Trondheim Stavanger Akershus Øvrige Østland Øvrige Vestland Nord-Norge Figur 11. Gjennomsnittlig kvadratmeterpriser på omsatte boliger i 2001 I figuren har vi satt opp gjennomsnittlig kvadratmeterpris på alle omsatte boliger i 2001 i hver av regionene fra NBBLs omsetningsstatistikk. Det er store geografiske forskjeller i prisnivået. Oslo var i særklasse dyrest med ca kroner, mens Nord-Norge hadde det laveste nivået med kroner. 16

17 Total ORGANISASJON Antall medlemmer pr Nye medlemmer Strøkne/utmeldte medlemmer Årskontingent boende medlemmer - Årskontingent ikke-boende medlemmer - Antall ansatte i BBL pr Antall årsverk i ,3 FORVALTNINGSVIRKSOMHET Boliger Boliger i tilknyttede borettslag Boliger i frittstående borettslag Utleiebol. fin. m/utleielån/-tilskudd Utleieboliger m/ annen finansiering Boliger i boligsameie Annet Sum forvaltningsmasse Av disse 1 rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Boliger i småhus Boliger i blokk Selskaper Tilknyttede borettslag Frittstående borettslag 316 Stiftelser fin. m/utleielån/-tilskudd 98 Stiftelser med annen finansiering 64 Boligsameie 217 Annet 59 BYGGEVIRKSOMHET Boliger igangsatt i Boliger ferdigstilt i Av disse 1 rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom 158 Andre boliger 32 Ferdigstilt småhusboliger Ferdigstilt blokkboliger BOLIGOMSETNING Antall brukte boliger omsatt Nesodden BBL og Stavanger BBL mangler tall for romfordeling og fordeling etter boligtype på boligmassen. 17

18 Østfold Askim Eidsberg Fredrik- Halden Moss stad ORGANISASJON Medlemstall pr Nye medlemmer Strøkne/utmeldte medlemmer Årskontingent boende medlemmer Årskontingent ikke-boende medlemmer Antall ansatte i BBL pr Antall årsverk i ,6 11,5 13 FORVALTNINGSVIRKSOMHET Boliger Boliger i tilknyttede borettslag Boliger i frittstående borettslag Utleiebol. fin. m/utleielån/-tilskudd Utleieboliger med annen finansiering Boliger i boligsameie Annet Sum forvaltningsmasse rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Boliger i småhus Boliger i blokk Selskaper Tilknyttede borettslag Frittstående borettslag Stiftelser fin. m/utleielån/-tilskudd Stiftelser med annen finansiering Boligsameie Annet BYGGEVIRKSOMHET Boliger igangsatt i Boliger ferdigstilt i rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Andre boliger Ferdigstilt småhusboliger Ferdigstilt blokkboliger BOLIGOMSETNING Antall brukte boliger omsatt

19 Østfold Rakkestad Rygge Sarpsborg SUM ORGANISASJON Medlemstall pr Nye medlemmer Strøkne/utmeldte medlemmer Årskontingent boende medlemmer Årskontingent ikke-boende medlemmer Antall ansatte i BBL pr Antall årsverk i ,6 24,4 95,1 FORVALTNINGSVIRKSOMHET Boliger Boliger i tilknyttede borettslag Boliger i frittstående borettslag Utleiebol. fin. m/utleielån/-tilskudd Utleieboliger med annen finansiering Boliger i boligsameie Annet Sum forvaltningsmasse rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Boliger i småhus Boliger i blokk Selskaper Tilknyttede borettslag Frittstående borettslag Stiftelser fin. m/utleielån/-tilskudd Stiftelser med annen finansiering Boligsameie Annet BYGGEVIRKSOMHET Boliger igangsatt i Boliger ferdigstilt i rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Andre boliger Ferdigstilt småhusboliger Ferdigstilt blokkboliger BOLIGOMSETNING Antall brukte boliger omsatt

20 Akershus Drøbak Eidsvoll Lørenskog Nannestad ORGANISASJON Medlemstall pr Nye medlemmer Strøkne/utmeldte medlemmer Årskontingent boende medlemmer Årskontingent ikke-boende medlemmer Antall ansatte i BBL pr Antall årsverk i , FORVALTNINGSVIRKSOMHET Boliger Boliger i tilknyttede borettslag Boliger i frittstående borettslag Utleiebol. fin. m/utleielån/-tilskudd Utleieboliger med annen finansiering Boliger i boligsameie Annet Sum forvaltningsmasse rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Boliger i småhus Boliger i blokk Selskaper Tilknyttede borettslag Frittstående borettslag Stiftelser fin. m/utleielån/-tilskudd Stiftelser med annen finansiering Boligsameie Annet BYGGEVIRKSOMHET Boliger igangsatt i Boliger ferdigstilt i Av disse 1 rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Andre boliger Ferdigstilt småhusboliger Ferdigstilt blokkboliger BOLIGOMSETNING Antall brukte boliger omsatt

21 Akershus Nesodden Nittedal Oppegård/Ski Romerike ORGANISASJON Medlemstall pr Nye medlemmer Strøkne/utmeldte medlemmer Årskontingent boende medlemmer Årskontingent ikke-boende medlemmer Antall ansatte i BBL pr Antall årsverk i ,5 10, FORVALTNINGSVIRKSOMHET Boliger Boliger i tilknyttede borettslag Boliger i frittstående borettslag Utleiebol. fin. m/utleielån/-tilskudd Utleieboliger med annen finansiering Boliger i boligsameie Annet Sum forvaltningsmasse rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Boliger i småhus Boliger i blokk Selskaper Tilknyttede borettslag Frittstående borettslag Stiftelser fin. m/utleielån/-tilskudd Stiftelser med annen finansiering Boligsameie Annet BYGGEVIRKSOMHET Boliger igangsatt i Boliger ferdigstilt i rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Andre boliger Ferdigstilt småhusboliger Ferdigstilt blokkboliger BOLIGOMSETNING Antall brukte boliger omsatt Nesodden BBL mangler tall for romfordeling og fordeling etter boligtype på sine forvaltede boliger 21

22 Akershus Skedsmo Ullensaker Østli brl Ås SUM ORGANISASJON Medlemstall pr Nye medlemmer Strøkne/utmeldte medlemmer Årskontingent boende medlemmer Årskontingent ikke-boende medlemmer Antall ansatte i BBL pr Antall årsverk i ,8 2, ,4 FORVALTNINGSVIRKSOMHET Boliger Boliger i tilknyttede borettslag Boliger i frittstående borettslag Utleiebol. fin. m/utleielån/-tilskudd Utleieboliger med annen finansiering Boliger i boligsameie Annet Sum forvaltningsmasse rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Boliger i småhus Boliger i blokk Selskaper Tilknyttede borettslag Frittstående borettslag Stiftelser fin. m/utleielån/-tilskudd Stiftelser med annen finansiering Boligsameie Annet BYGGEVIRKSOMHET Boliger igangsatt i Boliger ferdigstilt i rom og kj./hybler rom og kj rom og kj rom og kj rom og kj./flere rom Andre boliger Ferdigstilt småhusboliger Ferdigstilt blokkboliger BOLIGOMSETNING Antall brukte boliger omsatt