Unge Venstre Politisk plattform Politisk. plattform

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Unge Venstre Politisk plattform 2010-2012. Politisk. plattform 2010-2012"

Transkript

1 Politisk plattform 00-0

2 0 0 0 INNHOLD:. Liberalismen Det frie mennesket Det liberale demokratiet. Det liberale demokratiet. Individets rettigheter. Folkestyre. Rettsstaten 0. Migrasjon. Kunnskap og skaperkraft. Skole. Høyere utdanning og forskning. Kultur. Velferdssamfunnet.. Sosialpolitikk. Sosialt sikkerhetsnett. Samliv og oppvekst 0. Helse. Lov og ettikk. Likeverd. Global. Internasjonale organisasjoner. Europa. Utvikling 0. Fred og sikkerhet. Næring og skatt. Næringspolitikk og arbeidsliv. Skatter og avgifter 0. Grønn fremtid. Klima og energi. Naturvern. Samferdsel Stikkordsregister:

3 Liberalismen For meg er frihet den høyeste og første livsbetingelse. Henrik Ibsen Unge Venstre tror på menneskets frihetstrang og skaperkraft. Derfor danner vi vår politiske plattform med utgangspunkt i liberalismen: En frihetsideologi som gjennom sin lange og mangfoldige historie alltid har kjempet for frihet, toleranse og likeverd. Unge Venstres mål er å bevege samfunnet i mer liberal retning. Friheten skal gjelde for alle, overalt! Det frie mennesket Liberalismens utgangspunkt er hvert enkelt menneskes ukrenkelige frihet og egenart. Alle mennesker er ulike, men av lik verdi uansett bakgrunn og valg av livsstil. Retten til å definere meningen med sitt eget liv er universell og ugjenkallelig. Unge Venstre mener at alle skal ha mulighet til å ta sine egne valg, og til å følge sin egen vei til det gode liv. Ethvert menneske er et mål i seg selv, og ikke et middel for andres vilje. Unge Venstre mener et mangfoldig samfunn er et godt samfunn, fordi det muliggjør kreativitet, toleranse og rom for alle. Mangfold oppstår når mennesker gis frihet og mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og hverandre. Alle har et ansvar for sine medmennesker, også for fremtidige generasjoner. Denne bevisstheten legger føringer på hvordan hele samfunnet skal bygges opp og bevares. Det finnes ingen rett til å krenke andres rett, og heller ingen frihet til å begrense andres frihet. Det liberale demokratiet Det liberale demokratiet bygger på fire grunnpilarer: Folkestyret, rettsstaten, markedsøkonomien og det sivile samfunnet. Demokratiet er de politiske spillereglene som gjør det mulig å forandre samfunnet uten bruk av vold, som gjør det mulig å kontrollere all maktutøvelse og sikre borgerne mot at makt misbrukes, og som gir borgerne mulighet til å delta i den politiske maktutøvelsen. Unge Venstre mener staten er til for å sikre alle borgere denne grunnleggende friheten. Staten skal ikke være makthavernes redskap for å utøve deres vilkårlige vilje, men borgernes felles redskap for å gjøre det mulig for enhver å forfølge sine egne mål, alene og i frivillige fellesskap. Unge Venstre mener at det politiske fellesskapet skal handle aktivt for å hindre at undertrykkelse, forskjellsbehandling, fattigdom og nød stenger folk ute fra friheten. Alle må være sikret de åndelige og materielle betingelsene som gjør det mulig å kunne opptre som frie borgere i samfunnet. Også naturmiljøet som betinger all menneskelig aktivitet må beskyttes fra politisk hold. For å oppfylle dette formålet må den liberale staten bygge på demokratiet og rettsstyret, og samtidig verne om markedet og det sivile samfunnet. Demokratiet er de politiske spillereglene som gjør det mulig å forandre samfunnet uten bruk av vold, som gir borgerne eierskap til staten og mulighet til å delta i den politiske maktutøvelsen. Rettsstaten skal samtidig sikre likhet for loven, rettsvern for alle, og garanterte friheter og rettigheter som til sammen setter grenser for statens og organiserte interessers maktutøvelse. En markedsøkonomi med fritt entreprenørskap, fri prisdannelse og fritt yrkesvalg gjør det mulig for borgerne å realisere sine evner, anlegg og interesser, og skaper velstand og velferd for alle. For at markedet skal virke til det beste for alle må eiendomsforhold, forbrukerretter og konkurranse være regulert. Det sivile samfunnet består av alle former for frivillig samarbeid mellom mennesker omkring felles interesser og verdier. Meningsutveksling, kulturopplevelser, religionsutøvelse og organisasjonsliv beriker borgernes liv, og er med på å virkeliggjøre friheten og demokratiet. Liberalere styrer ikke mot utopier eller endelige definerte idealsamfunn. Snarere sørger det liberale demokratiet for at borgeren har makt over sitt eget liv og kan forme sin egen fremtid sammen med sine medborgere. Et liberalt samfunn er alltid i forandring, og liberalere vil alltid se med kritiske øyne på det bestående og se etter nye, radikale løsninger.

4 Det liberale demokratiet. Individets rettigheter «Det er ikke noe problem å fjerne all kriminalitet i samfunnet, det er bare å fjerne friheten.» Georg Apenes Å beskytte alle borgere mot brudd på menneskerettigheter, være seg fra andre individer eller fra staten, er en grunnleggende oppgave for ethvert samfunn. Respekt for individers rettigheter er et nødvendig fundament for et velfungerende demokrati og har forrang for flertallets rett til å bestemme. Politiske og sivile rettigheter kan ikke underlegges kostnads- eller effektivitetshensyn og bør beskyttes av lover av høyere rang... Ytringsfrihet Retten til å uttrykke sine meninger er grunnleggende. Derfor bør lovmessige begrensninger på offentlige ytringer holdes på et absolutt minimum. I et liberalt samfunn må personer få ytre meninger som flertallet ser på som skadelige og forkastelige, så fremt ytringen ikke direkte oppfordrer til vold. Unge Venstre mener derfor at straffelovens a «rasismeparagrafen» bør fjernes, og er mot at andre kategorier hatefulle ytringer, som for eksempel hets basert på religion, forbys. Staten skal beskytte alle individer eller grupper som trues på grunn av ytringer. Ingen kulturelle, kommersielle eller religiøse grunner er legitime for å sette begrensninger på ytringer. Enhver lovlig handling skal være lovlig å filme, avbilde og distribuere så lenge alle aktører er over år og samtykker. Pornografi og erotisk kunst skal tillates, og dagens pornosladd skal fjernes. Etiske og faglige standarder i pressen opprettholdes gjennom frivillig selvregulering. For å bevare pressens mulighet til å operere fritt og være en kritisk stemme må kilders anonymitet beskyttes. Alle ansatte og tillitsvalgte skal fritt kunne utale seg offentlig unntatt når det gjelder informasjon som arbeidsgiveren har en rettmessig grunn til å beskytte. Samfunnet må verne om varslere og andre personer som avslører uønskede forhold. Staten skal beskytte individer som er truet på grunn av deres ytringer Varslere bør få ytterligere beskyttelse Pornosladden skal fjernes og distribusjon av pornografi og erotisk kunst skal tillates.. Religionsfrihet Unge Venstre vil ha en sekulær stat som skal skape like vilkår for alle trossamfunn og som er uten spesielle bånd til enkeltreligioner. Stat og kirke må skilles, for å sikre en selvstendig kirke, en nøytral stat og rettferdighet overfor andre religioner i Norge. En sekulær stat er imidlertid ikke det samme som et sekulært samfunn, og Unge Venstre vil ha offentlige støtteordninger for alle tros- og livssynssamfunn for å sikre et fritt og levende åndsliv i Norge. Siden mange medlemmer av Den norske kirke er medlemmer ufrivillig, må Den norske kirke få bekreftelse av sine medlemmer innen rimelig tid før de gamle medlemslistene strykes. Unge Venstre mener at det ikke er ønskelig å begrense religiøse utrykk eller bruk av religiøse plagg. Den offentlige skolen skal være religions- og livssynsnøytral. Stat og kirke skal skilles Det offentlige bør ikke sette begrensninger på religionsutøvelse Den offentlige skolen skal være religions- og livssynsnøytral.. Personvern Unge Venstre mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at

5 hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. Demokrati forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Unge Venstre mener derfor at det skal svært tungtveiende argumenter til for at hensynet til personvernet skal vike. Datatilsynet må få økt myndighet som tilsyn. Tilsynet skal kunne trekke tilbake konsesjoner, tillatelser og kunne gi dagbøter for overtredelser av regelverket. Unge Venstre vil skjerpe personvernets stilling i personopplysningsloven og gi større straff ved brudd på denne. Teknologien gjør det mulig å overvåke og bearbeide nesten all digital kommunikasjon. Den enorme økningen i bruk av informasjonsteknologi gjør at presset mot personvernet og den enkeltes private rom blir stadig sterkere. Det må stilles meget strenge krav til private og offentlige aktører når det gjelder lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk. Det skal alltid finnes anonyme og sporløse alternativer der dette er mulig. Retten til privatliv skal grunnlovsfestes.... Overvåkning Unge Venstre vil innskrenke politiets fullmakter av hensyn til personvernet. Politiet må ikke kunne få utlevert registeropplysninger eller innholdsopplysninger om telefon- og internettrafikk uten rettslig kjennelse. Dagens muligheter til telefonavlytting må innskrenkes, og rettslig kjennelse må foreligge før avlytting kan finne sted. Romovervåkning skal ikke tillates. Overskuddsinformasjon som omhandler andre saker enn den det ble gitt tillatelse til å overvåke, må som hovedregel være ugyldig som bevisførsel i retten. Alle berørte personer skal, når det er forsvarlig i forhold til etterforskningen, få tilgang på informasjonen som vedrører dem og ha mulighet til å søke om at den blir slettet. Kameraovervåkning av offentlige steder skal ikke finne sted med mindre det eksisterer særlige sikkerhetshensyn. Overvåkning av skolen i skoletiden skal ikke være lov, da elevene er pålagt å være der. I de tilfeller der overvåkning skjer skal det opplyses med oppslag om at stedet overvåkes og om hvor lenge bildene blir oppbevart. Ulovlig kameraovervåkning bør medføre alvorlige straffereaksjoner. Unge Venstre mener at det skal opprettes registre over utbredelse av kameraovervåkning, og vil innføre en avgift på overvåkningskameraer i bruk, som filmer offentlig sted. Unge Venstre mener at man skal være langt mer restriktiv i å gi tillatelse til privat overvåkning enn det som er tilfelle i dag. En overvåkningstillatelse skal bare være gyldig for en begrenset tidsperiode, og for at fornyelse skal kunne vurderes, må overvåkeren fremlegge bevis for at kameraovervåkningen faktisk begrenser kriminalitet. Unge Venstre vil ha en innskjerping av arbeidsmiljøloven for å begrense arbeidsgivers mulighet til å overvåke sine ansatte. Alle typer ulovlig overvåkning må straffes likt, også elektronisk overvåkning. Brukere av elektroniske tjenester må beskyttes mot overvåkning, og skal med få unntak kunne opptre anonymt. Norge må bli en pådriver for internasjonale regler mot overvåkning.... Privat informasjon Innen helsevesenet må det være adgang til å reservere seg mot registrering av sensitive opplysninger som ikke har direkte medisinsk betydning. Unge Venstre vil kun tillate helseregistre med sensitive personopplysninger dersom pasienten får klare helsegevinster, eller dersom full anonymisering er mulig. Helseopplysninger som brukes til forskning skal være kryptert og anonymisert. Forsikringsselskap skal ikke ha adgang til å kreve innsyn i pasientjournaler. Unge Venstre går imot en massiv DNA- registrering av borgere, uavhengig av rulleblad. Det er statens oppgave å beskytte privat informasjon fra offentligheten. Opplysninger staten har om privatpersoner skal som hovedregel ikke offentliggjøres. Skattelister skal ikke offentliggjøres. Myndige personer skal ha rett til å endre navn til det de selv ønsker.... Aktuelle utfordringer EUs datalagringsdirektiv vil pålegge internett- og teleselskaper å lagre informasjon om mobilbruk og PC- bruk i opptil to år. Unge

6 0 0 0 Venstre ser dette som en stor trussel mot privatlivet, og vil at Norge reserverer seg dersom det skulle bli aktuelt som norsk lov. Den svenske FRA- loven truer personvernet. FRA- loven gir det svenske Försvarets radioanstalt mulighet til å bedrive overvåkning av hvem som helst, når som helst og uten at det foreligger konkret mistanke. Unge Venstre vil beskytte nordmenns integritet og privat kommunikasjon. Som et tiltak for å verne norske borgeres digitale integritet, bør staten ta initiativ til å få lagt optisk fiber til Danmark og Nederland, slik at internettrafikk fra Norge til utlandet i fremtiden ikke passerer gjennom Sverige. Dagens sikkerhetskontroll på flyplasser er nedverdigende og mistenkeliggjør uskyldige passasjerer. Unge Venstre vil redusere kravene til sikkerhetskontrollene på flyplasser og havner, og vil fjerne forbudet mot flytende væsker... Organisasjonsfrihet Enhver har rett til fritt å melde seg inn, starte, og melde seg ut av organisasjoner. Rett til medlemskap i en fagforening eller annen organisasjon er en selvsagt del av organisasjonsfriheten. Retten til å være uorganisert må også sikres. Kollektiv innmeldelse skal ikke forekomme. Innmelding i en organisasjon skal aldri være en betingelse for å motta offentlige fellesgoder. Fagforeningsfradraget på skatten må fjernes, da medlemskontingent i en organisasjon skal være den enkeltes ansvar. Bruk av tvang i arbeidslivet skal i alle former være forbudt, selv når denne friheten undergraver kollektive rettigheter. Streikende arbeidstakere skal ikke på noen måte kunne hindre andre i å arbeide. Kriteriene for bruk av tvungen lønnsnemd skal utvides. Retten til å bruke streik og lockout som virkemiddel i lønnsforhandlinger og andre arbeidslivskonflikter skal beskyttes og begrenses av lov. Enhver streik må være støttet av et aktivt flertall av personer på en arbeidsplass for å gi krav på lovlig beskyttelse. Ulovlig streikevirksomhet bør regnes som gyldig oppsigelsesgrunn. En streik må støttes av flertallet på arbeidsplassen for å være gyldig Retten til å være organisert eller uorganisert må sikres Fagforeningsfradraget må fjernes Kriteriene for bruk av tvungen lønnsnemd skal utvides.. Universell utforming Unge Venstre ser det som en selvfølge at det offentlige tilrettelegger transportmidler, veier, gangstier, skoler og offentlige bygg med universell utforming, slik at de kan brukes og nås av alle. Offentlige støtteordninger må innrettes slik at personer med funksjonsnedsettelse kan arbeide, og at de i størst mulig grad kan velge utdanning og yrke fritt ut fra egne ønsker. Offentlige bygg, transport og IKT- systemer skal være universelt utformet innen Statlige ombudsordninger Det er folkevalgte politikere sin oppgave å være talerør for borgerne. Kun når det er tale om spesielt utsatte grupper som vanskelig kan ivareta egne interesser, slik som mindreårige, kan det være behov for særskilte ombudsordninger.

7 Folkestyre «Authority should derive from the consent of the governed, not from the threat of force!» Barbie i «Toy Story» Fremveksten av det liberale demokratiet er liberalismens fremste bedrift. For Unge Venstre er det å videreutvikle og forsvare det liberale demokratiet vår fremste oppgave... Maktspredning Den liberale, demokratiske staten er borgernes verktøy for å forvalte makt, løse konflikter, fordele og forvalte fellesskapets ressurser, og sikre deres virksomme frihet. Unge Venstre ønsker at avgjørelser skal tas så nær borgeren som mulig gjerne av borgeren selv for at hun skal få størst mulig innflytelse. Unge Venstre mener staten har fått for mye makt. Som liberalere ønsker vi å snu sentraliseringen av makt på statens hender... Kommunene Kommunene er det forvaltningsnivået som er nærmest borgeren. Unge Venstre mener at flest mulig offentlige beslutninger bør fattes i kommunen. For å styrke lokaldemokratiet bør flere oppgaver flyttes fra stat og fylkeskommune til den enkelte kommune. Dette krever færre og større kommuner, som vil gi muligheter for å gi et bedre lokalt tjenestetilbud og å redusere byråkrati. En kommune må være så stor at den kan løse sine lovpålagte oppgaver og ha mulighet til å kunne drifte seg selv gjennom et lokalt skattøre. Kommunen må også ha tilstrekkelig størrelse til at man kan føre en vital demokratisk samtale. De største kommunene i regionsentrene skal kunne overta flere oppgaver fra stat og region enn vanlige kommuner dersom de ønsker det. Ungdomsråd eller tilsvarende skal være obligatorisk i alle kommuner. Unge Venstre ønsker en ny kommunestruktur bestående av under 00 kommuner. Dette bør gjøres ved at Stortinget styrer i stort og setter et antall kommuner. Deretter må kommunene selv finne gode lokale løsninger. En helhetlig nasjonal kommunereform bør ta utgangspunkt i naturlige soner for økonomisk aktivitet som pendling og handel, og reformere hele det norske kommunekartet. Kommunalt selvstyre fordrer kontroll over egen økonomi og prioriteringer. Kommuner stå fritt til å ha en lokal beskatning. Den nasjonale skatten skal ligge senkes fra dagens skattenivå slik at kommunene har større spillerom. Kommunenes egen beskatning skal utgjøre en større del av det kommunale inntektsgrunnlaget i forhold til statlige overføringer. Unge Venstre vil redusere den kommunale inntektsutjevningen, og gjøre den mindre avhengig av skattenivået i den enkelte kommune. Kommunal inntekts- og eiendomsskatt skal likestilles i overføringsmodellen. Den kommunale selskapsskatten er i dag en stimulans for næringsutvikling i kommunene, og skal beholdes. Et styrket lokaldemokrati betyr større variasjon i både tjenestetilbud og utvikling. Forskjeller mellom kommuner er ikke et problem, men et tegn på et levende lokaldemokrati. Unge Venstre er mot øremerking av midler til kommuner, og vil ha færre lovfestede rettigheter slik at kommunene får mer frihet til å gjøre lokale prioriteringer. Kommune må få større del av inntektene selv og det skal innføres fritt skattøre Mange av dagens 0 kommuner skal slås sammen til under 00 kommuner En helhetlig nasjonal kommunereform bør ta utgangspunkt i naturlige soner for økonomisk aktivitet som pendling og handel og reformere hele det norske kommunekartet Kommuner som ønsker det skal kunne overta flere oppgaver fra statlig og regionalt nivå.. Regionene Unge Venstre vil at desentralisering fra statlig til regionalt og kommunalt nivå skal være bærende for maktfordelingen i Norge. Dagens fylkeskommuner må erstattes med færre og større regioner, som skal ha hovedansvaret for blant annet samferdsel, videregående opplæring, kulturpolitikk, tannhelsetjeneste og drift av offentlige sykehus. Dessuten vil regionene være naturlige for å ta ansvar for politiske satsinger som går ut over det den enkelte kommune alene kan makte. Regionene skal kunne hente

8 inn inntekter gjennom en egen regionsskatt Unge Venstre ønsker også at flere statlige tilsyn, ombudsordninger og direktorater spres over hele landet for å unngå maktkonsentrasjon og for å utvikle og dra nytte av alternative kompetansemiljø i hele landet. Nye statlige arbeidsplasser bør som hovedregel opprettes der det er faglig, demokratisk og økonomisk forsvarlig... Storting og statsform Unge Venstre mener at statens primære oppgaver er å gi borgerne trygghet, like muligheter og reell valgfrihet. Staten skal ikke være en formynder eller drive utstrakt næringsvirksomhet. Dette krever nye og klare grenser mellom stat og det sivile samfunn, og mellom stat og marked. Staten skal være borgernes stat. Det må også være en ryddig og klar fordeling mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Ingen offentlig posisjon skal kunne gå i arv. Dagens monarki skal erstattes av en republikk, der Stortinget velger president. Unge Venstre vil styrke parlamentarismen. Stortingets kontroll av Regjeringen må styrkes, eksempelvis skal Stortinget utnevne ombudene som taler borgernes sak i samfunnet. Stortinget skal aktivt bidra til å forhindre maktkonsentrasjoner og monopoldannelser, både i det politiske styresettet, innen offentlig forvaltning og i næringslivet. Offentlighet er viktig for demokratiet, fordi det er med på å sikre åpenhet og innsyn i hvordan makt blir utøvd. De samme reglene om offentlighet og innsynsrett som gjelder for forvaltningen skal også gjelde for Stortinget og partigruppene. Unge Venstre vil derfor innføre en egen registreringsordning for betalte lobbyister som jobber overfor Stortinget... Valgordning Stortinget er folkets representanter. Unge Venstre vil gi velgerne større makt ved å innføre personvalg ved stortingsvalg, etter modell av fylkestingsvalget i 00. Det skal være mulig å stryke og kumulere kandidater både ved stortingsvalg og lokalvalg. Oppløsningsrett vil være uheldig fordi faste forhåndsbestemte valgperioder gir borgerne stort ansvar, og det fører til at de politiske partiene i vanskelige situasjoner alltid er forpliktet til å finne løsninger. I et demokrati er det et grunnleggende prinsipp at alle borgere har like mye makt gjennom stemmeseddelen. Dagens valgordning gjør at stemmen til velgere i fylker med stort areal teller mer enn stemmen til velgere i fylker med lite areal. Ordningen må endres slik at hver stemme teller tilnærmet like mye, men de regionale valgkretsene bør bestå som i dag. Dagens valgordning favoriserer også større partier ved at det er vanskeligere å få det første mandatet i et fylke enn de etterfølgende mandatene. Behovet for å begrense antall partier på Stortinget er allerede ivaretatt gjennom sperregrensen på utjevningsmandater. Unge Venstre vil fjerne denne favoriseringen av større partier. Første deletall skal ved stortingsvalg være, og ikke,. Unge Venstre vil senke stemmerettsalderen til år. Det er uholdbart at norske borgere som er skattepliktige og over den kriminelle lavalder ikke har medbestemmelsesrett... Europeisk demokrati Unge Venstre hilser fremveksten av et europeisk demokrati velkommen. Kun gjennom samarbeid på tvers av landegrenser er det mulig å løse Europas nåværende og fremtidige felles utfordringer. Unge Venstre ser fremveksten av det europeiske samarbeidet i Den europeiske union som et positivt og nødvendig supplement til de nasjonale demokratiene. For å gjøre det europeiske demokratiet mer åpent, tydeligere og avgrenset, ønsker Unge Venstre på sikt et føderalt Europa. Unge Venstre mener at EØS- avtalen, og de andre avtalene Norge har med EU, som Schengen- avtalen og det felles forsvarssamarbeidet, er en trussel mot folkestyret. Innholdet i dette samarbeidet er stort sett bra for Norge, men det er udemokratisk og uakseptabelt at lover som gjelder i Norge blir vedtatt uten at norske politikere og velgere har mulighet til å påvirke innholdet.

9 0.. Globalt demokrati Unge Venstres visjon er en fullstendig demokratisk verden. Et vilkår for en slik verden er at alle verdensborgere direkte velger de som har makt over globale spørsmål. Dette er ikke mulig når global politikk forvaltes av enkeltstaters representanter. Unge Venstre går derfor inn for en demokratisk verdensføderasjon med et representativt verdensparlament og en verdensregjering der ingen har vetorett. De fremvoksende regionale føderasjonene er et naturlig mellomledd mellom det globale og det nasjonale nivået i en verdensføderasjon. En verdensføderasjon må ha klare, lovfestede politiske begrensninger. Beslutninger skal fattes nærmest mulig dem det gjelder. Bare overordnede globale spørsmål knyttet til miljø, sikkerhet, handel og fordelingspolitikk skal ligge innenfor en global kompetanse. I tillegg må menneskerettighetene befestes som global lov, under oppsyn av globale domstoler. Bare det høyeste demokratiske organet skal kunne beslutte at militærmakt skal benyttes. Unge Venstre mener at et verdensomfattende demokrati vil legge veien åpen for en rettferdig, global økonomisk politikk. Med et stabilt demokrati vil markedskreftene og politikken kunne spille på lag. Unge Venstre ønsker på sikt å utvikle FN til en verdensføderasjon Unge Venstre vil ha en verdensorden styrt av folket, ikke av stater Se også kapittel.

10 Rettstaten «Å bruke straffelova som eit folkeoppdragande middel er misbruk av tvangsmakt» Ragnar Hauge Et godt fungerende samfunn er avhengig av et sterkt og stabilt rettsystem hvor enhver borger har mulighet til å prøve sin sak for domstolene. Ethvert individ er uskyldig inntil det motsatte er bevist... Synlig politi Synlig politi minsker den kriminelle adferden. Unge Venstre vil ha mer politi i gatene, og kommunene bør gis mulighet til å påvirke prioriteringen av politiressurser og til å bidra med ekstra ressurser... Domstolene Unge Venstre vil videreføre prinsippet om at mennesker skal dømmes av sine likemenn, for å sikre at rettsvesenet har en sterk rot i det sivile samfunnet. Unge Venstre mener imidlertid at dagens juryordning ikke fungerer optimalt, og vil erstatte denne med en meddomsrett i lagmannsretten, som bør være sammensatt av seks lekdommere og tre fagdommere. Alle avgjørelser fra retten skal følges av en grundig begrunnelse, for å sikre et godt ankegrunnlag så vel som allmenn respekt og forståelse for rettsavgjørelser. Forliksordningen, tingretten og Høyesterett bevares som i dag. Unge Venstre vil utvide ordningen med fri rettshjelp, da økonomisk evne ikke skal være til hinder for å kunne prøve sin sak for domstolene... Straff og fengsel Straff er statens mest inngripende og alvorlige sanksjonsmiddel, og terskelen for å straffe borgere bør således være svært høy. Ikke minst gjelder dette der borgerens handlinger ikke skader andre. Å bruke straffelovgivning som et folkeoppdragende middel er misbruk av tvangsmakt. Unge Venstre mener straffenivået i samfunnet først og fremst bør fastsettes ut fra allmenn- og individualpreventive hensyn, og i mindre grad ut fra en hevntankegang eller såkalte rådende oppfatninger om straffenivået. Forvaring kan være nødvendig for å verne samfunnet mot særlig farlige forbrytere. Ved bruk av fengselsstraff er det viktig at soningen blir kombinert med behandling. Spesielt under langvarig soning er det avgjørende å inkludere et tilbud som forbereder fangen på å vende tilbake til samfunnet. Prøveløslating og permisjoner bør brukes aktivt for å myke opp overgangen til det sivile liv. Unge Venstre mener det generelle straffenivået er for høyt. Gjennom flere år har mer bruk av minstestraffer, utvidelse av strafferammer og generell detaljstyring av straffenivå fra politisk hold fått råde grunnen. Forskning og kunnskap må ligge til grunn for hva som er et riktig straffenivå generelt, og det bør være et betydelig rom for domstolsskjønn i det enkelte tilfelle. Mange innsatte lider av rusavhengighet. Rusavhengige må møtes av et hjelpeapparat og en behandling fremfor fengsel. Unge Venstre vil derfor styrke narkotikadomstolordningen og øke kontakten mellom politi og behandlingsapparat... Varetekt Unge Venstre vil begrense bruken av varetekt til et minimum. Regelen om maksimalt ukers varetekt må ikke fravikes. Ingen skal sitte i fengsel lenger enn timer uten rettslig prøving. Statens erstatningsansvar må også gjelde for de som har blitt satt uskyldig i varetekt. Varetektsfengsling er problematisk, da ordningen straffer personer som ikke har blitt dømt. Unge Venstre vil redusere antallet som varetektsfengsles. Varetekt kan imidlertid være nødvendig for å hindre bevisforspillelse, gjentakelse av lovbrudd og rømning. De som senere blir frikjent i rettsak, må kompenseres for varetektsperioden. 0

11 Dødsstraff Dødsstraff er overlagt drap, og må aldri tillates. I internasjonal sammenheng må Norge være en pådriver for total avskaffelse av dødsstraff. Norske myndigheter må ta dette opp i samtaler med alle land som praktiserer dødsstraff... Narkotika Dagens narkotikapolitikk har feilet på alle områder. Den fungerer verken når det gjelder å hindre nyrekruttering av narkotikamisbrukere, når det gjelder å redusere narkotikarelatert kriminalitet, eller når det gjelder å bedre den sosiale situasjonen for narkomane. Strengere straffer og større politiinnsats vil ikke kunne bedre dette. Unge Venstre mener Norge kan lære mye av Portugal når det kommer til å tenke nytt i måten å innrette et apparat som møter rusbrukeren på at lavest mulig nivå. Unge Venstre vil ha fokuset bort fra at det er politi og fengsel som møter brukeren, til at det isteden er en form for nemnd som styres ut fra helse- og sosialfaglig kompetanse. Den beste måten å redusere og forhindre helseskader hos narkomane er å kontrollere innholdet gjennom regulering. I dag kontrolleres narkotikahandelen av kyniske kriminelle som gjør stor skade på samfunnet. All narkotikahandel som bringes under statlig kontroll gjennom legalisering og regulering vil bidra til å redusere denne skaden. Aldersgrenser er ikke en perfekt måte å hindre rekruttering til narkotikamiljøer blant unge, men gir betydelig mer kontroll enn i et uregulert ulovlig marked. Unge Venstre mener at et forbud mot lettere narkotiske stoff må kunne begrunnes med helsemessige argumenter om hvor farlige de er, samt at forbud er et hensiktsmessig skadebegrensende virkemiddel. Derfor vil Unge Venstre at de letteste stoffene som cannabis skal legaliseres og reguleres. Salg og produksjon skal kun skje gjennom konsesjonsbelagte selgere, og en avgift som reflekterer samfunnskostnaden skal pålegges. Bruk eller besittelse av brukerdoser av ulovlige stoffer skal avkriminaliseres. Salg, smugling, eller besittelse av store mengder bør straffes som i dag. Den eneste bærekraftige måten å bekjempe problemene ved narkotika er å redusere etterspørselen ved å behandle avhengighet hos de tyngste brukerne. Det må etableres friområder for bruk av narkotika hvor bruk og salg og besittelse av mindre mengder narkotika må være avkriminalisert. Slik kan man lettere tilby hjelp og informasjon til misbrukerne, og minske skadene som påføres av misbruk. Se også.. En lokal og liberal alkoholpolitikk og.. Rusomsorg.. Forebygging og oppfølging Et godt barnevern, utekontakter i ungdomsmiljø og et rikt fritidstilbud er virkemidler som forebygger at unge begynner på en kriminell løpebane. Saksbehandlingstiden hos påtalemyndigheten og domstolene må kortes betraktelig ned, og dette er spesielt viktig for førstegangskriminelle. En slik effektivisering av rettsvesenet må gjennomføres uten at det går på bekostning av individets rettsikkerhet. Unge Venstre tar sterk avstand fra en nulltoleranse- linje. Det må utarbeides en strategi med individuell tilpasning for førstegangskriminelle, slik at man tidligst mulig kan starte arbeidet med å få unge ut av kriminelle miljøer. En tidlig kriminalisering gjør at en lettere identifiserer seg som kriminell, slik at overgangen til alvorlige lovbrudd blir mindre. Barnevernet, utekontakten, kriminalomsorgen og NAV må samarbeide bedre. Ettervern er viktig for å hindre tilbakefall. Straffedømte som har sonet sin straff og har gjort opp for seg skal ikke bli ytterligere straffet ved et generelt yrkesforbud. Yrkesforbud kan bare bli pålagt ved dom... Kjønnsrelatert vold Kjønnsrelatert vold utføres som regel innenfor privatlivets rammer av personer som står hverandre nær. Dette gjør at man må arbeide på en mer dyptgående måte for å hjelpe de utsatte personene, ved for eksempel identitetsbeskyttelse, besøksforbud og kommunearrest. Mishandlede personer uten oppholdstillatelse skal ikke risikere utvisning hvis de angir overgriperen. Unge

12 Venstre mener at det skal være et krisesentertilbud for begge kjønn. Krisesenterordningen har blitt overført til staten. Unge Venstre mener at krisesentertilbudet bør tilbake til det sivile samfunnet for å sikre det sosiale engasjementet og at enkeltkommuner, organisasjoner og privatpersoner i større grad vil føle et sosialt ansvar til å gjøre denne viktige tjenesten... Pengekrav Mennesker med gjeld blir utsatt for store gebyrbelastninger og rettskrav. Statlige og private inkassogebyrer må likestilles og settes på et lavt nivå...0 DNA- register 0 DNA er det mest personlige en har. At tidligere straffedømte som har ferdigsonet sin straff skal være registrert i DNA- registeret, er et overgrep mot personvernet. Gjennom å være registrert i DNA- registeret blir en automatisk mistenkt for alle forbrytelser, noe som strider mot prinsippet om at en er uskyldig til det motsatte er bevist. Unge Venstre vil minimere bruken av DNA- registre til kun å gjelde ekstremt grove forbrytelser, med stor mulighet for gjentakelse.

13 Migrasjon «Et rike med bare ett språk og én skikk er skrøpelig og svakt» St. Stefan, ungarsk konge Alle mennesker er likeverdige. Derfor er det helt naturlig at alle individer i sin streben etter lykke kan bevege seg fritt uten å bli stoppet av kunstige landegrenser. Migrasjon tjener migranten, landet migrantene reiser fra og landet migrantene reiser til. Unge Venstre ønsker lykkejegere velkommen til Norge. Mer innvandring er en styrke, ikke en byrde for det norske samfunn. For en fremtidsrettet og bærekraftig velferdsstat vil ikke utfordringen være å begrense innvandringen, men heller å sikre at vi får nok innvandring. Innvandring er også en viktig del av den globale fattigdomsbekjempelsen. Overføringer fra immigranter i Norge og resten av den vestlige verden til familiemedlemmer i hjemlandene, står for en tredjedel av den eksterne bistanden til utviklingsland... Fri innvandring Den strenge innvandringspolitikken i Norge og Europa sørger for at over en million mennesker hver eneste år illegalt forsøker å ta seg inn i Europa. Et tragisk antall overlever ikke forsøket å skape en bedre fremtid for seg og sin familie. For Unge Venstre er dette en uakseptabel politisk situasjon og vi krever en ny liberal innvandringspolitikk med mål om fri innvandring. Det skal opprettes et nasjonalt minimumsmål for innvandring. Unge Venstre mener at alle selv må få velge hvor de vil bo, og Norge skal åpne for fri innvandring. Retten til å søke lykke for seg og sine må ikke være begrenset av hvor i verden man er født. Unge Venstre vil i mellomtiden skape en ærlig dør til Norge ved å innføre et jobbsøkervisum som gir midlertidig opphold mens migranten leter etter arbeid og som automatisk blir permanent hvis dette lykkes. På kort sikt skal det opprettes et norsk «grønnkort» med arbeidsvisum til alle. Unge Venstre vil umiddelbart forandre reglene til UDI slik at ingen som har arbeid i Norge skal kunne utvises. Unge Venstre vil innføre en ordning med nødvisum for mennesker på flukt fra krig eller konflikt. Unge Venstre mener at visumtvangen for utenlandske borgere må avskaffes. Så lenge visumplikten består må dagens strenge visumpolitikk liberaliseres. Visum til Norge skal være kostnadsfritt for søkeren. Norge skal åpne for fri innvandring Alle skal kunne søke lykken et annet sted enn der de ble født På kort sikt skal det opprettes et norsk «grønnkort» med arbeidsvisum til alle Det skal opprettes et nasjonalt minimumsmål for innvandring Se også.. Integrering.. Asyl og flyktninger Asyl gis på humanitær basis. Retten til å søke asyl er en grunnleggende menneskerett som gjelder uavhengig av bakgrunn. Unge Venstre vil at retten til å søke asyl skal grunnlovsfestes. Unge Venstre vil utvide asylgrunnlaget til også å gjelde klimaødeleggelser, kjønnsbasert, seksuell, religiøs og politisk forfølgelse, samt flukt fra sterkt autoritære regimer. Asylsøkere må ha rett til å arbeide og til språkopplæring i perioden søknaden blir behandlet. Alle asylsøkere og overføringsflyktninger skal få tilbud om psykiatrisk hjelp for å mestre traumatiske opplevelser. Så lenge de oppholder seg i Norge skal de ha krav på slik oppfølging. Unge Venstre vil legge ned UNE og erstatte den med en spesialdomstol for asylsaker. Dette vil bedre rettssikkerheten til asylsøkere og gi økt tillit til asylinstituttet. Behandlingstiden for asylsøknader skal reduseres. Staten må kunne sanksjonere kommuner som nekter å stille som vertskommuner for asylsøkere. Alle kommuner må ha en bosettingsplan. I dag eksisterer det mennesker som i flere år har sittet på ventemottak etter å ha fått endelig avslag på asylsøknad. Dersom asylsøkere har sittet på ventemottak mer enn seks måneder etter avslag, skal han kunne flytte et annet sted. Unge Venstre vil bedre tilbudet på ventemottakene.

14 0 I dag lever det flere tusen papirløse innvandrere i Norge. Mennesker som blir utnyttet på et svart marked, uten tilgang til helsetjenester eller skolegang, kan ha gode grunner for å leve i skjul og bør ikke mistenkeliggjøres på dette grunnlag. Unge Venstre vil derfor gi et kollektivt amnesti til alle papirløse innvandrere i Norge. Norge har en moralsk forpliktelse til å ta imot mennesker som flykter fra krig og nød. Norge må øke FN- kvoten for flyktninger til per år. Flyktninger som har bodd i Norge mer enn tre år må få permanent oppholdstillatelse. Retten til asyl skal grunnlovsfestes Alle asylsøkere skal ha mulighet til å arbeide og få språkopplæring UNE skal erstattes av en spesialdomstol for asylsaker Personer skal ikke måtte sitte på ventemottak over lengre tid Behandlingstiden for asylsøknader skal reduseres Se også kapittel.

15 . Kunnskap og skaperkraft Skole «Laws for the liberal education of youth, especially for the lower classes of people, are so extremely wise and useful that to a humane and generous mind, no expense for this purpose would be thought extravagant.» John Adams Unge Venstre vil ha en skole hvor individet står i sentrum. En liberal skole har hele tiden fokus på hvordan hver enkelt elev kan tilegne seg kunnskap. Derfor må mest mulig frihet til å tilpasse opplæringen gis til den enkelte skole, lærer og elev. Elever må utfordres og oppfordres til å delta aktivt i sin egen læringsprosess. Alle elever skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter gjennom en skole som skaper dannede borgere i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv... Eleven i sentrum Unge Venstre vil ha en tilpasset opplæring for hver enkelt elev. Skolen må dyrke forskjellene mellom elevene og ikke ha som mål at alle skal gjennom det samme på samme tid. Dette innebærer at elever som ikke har nådd det nivået som forventes ved slutten av et skoleår, skal tilbys å ta ett eller flere fag om igjen på det samme klassetrinnet. Elever som ligger i forkant av læringsmålene skal tilbys undervisning på et høyere nivå. Unge Venstre vil åpne for at klassene skal kunne deles inn etter ferdighet i stedet for bare alder. En elev som gis tillit tar ansvar. Det er eleven som vet hva som motiverer og inspirerer, og eleven skal sammen med lærer og foresatte finne hvilke arbeids- og vurderingsformer som gir best utbytte og som best reflekterer elevens kompetanse. Spesielt i videregående opplæring må eleven ha innflytelse over skolehverdagen gjennom elevråd og deltakelse i skolestyrer. Unge Venstre vil at elevene skal evaluere lærernes innsats som faglærer, motivator og evner til individuell oppfølging av elevene. Det skal stilles strengere krav til elever i videregående skole når det gjelder dokumentering av fravær og brudd på ordensreglement enn hva tilfellet er i dag. Retten til å fullføre videregående skole skal gjelde alle uansett alder. Å ramle ut av videregående skal ikke være til hinder for muligheter senere i livet. Unge Venstre vil: Gi elever større innflytelse på skolehverdagen gjennom elevråd og skolestyrer Sørge for at alle elever blir utfordret faglig La eleven få gi sine synspunkter på opplæringen gjennom lærerevalueringer At alle skal ha rett til å gjennomføre videregående skole hele livet Åpne for at klassene blir inndelt etter ferdighet i stedet for alder der dette er naturlig.. Lærere En skole blir aldri bedre enn sine lærere. Læreren er fundamentet i skolen. Ressursene må i dag prioriteres for å øke lærerkompetansen fremfor å oppnå andre mål i skolen. For å tiltrekke flere dyktige lærere må lønn og status økes. Lærere skal kunne forhandle individuelt om lønn, og gode lærere må belønnes. Skoleledere må ha videre fullmakter enn i dag til å kunne si opp lærere som ikke fyller relevante krav. Lærere må sikres bedre muligheter til etterutdanning. Undersøkelser har vist at en betydelig andel av norske lærere ikke har noen faglig fordypning i sine fag. Dette gjelder spesielt matematikk og naturfag, som er fag der lærerens kompetanse har svært mye å si for elevenes utbytte. Lærere skal ha pedagogisk, metodisk og faglig kompetanse for å kunne undervise, og dette vil Unge Venstre sikre gjennom å gjøre lærerutdanningen - årig. På. til 0. trinn i grunnskolen og i videregående opplæring skal lærere ha minst 0 studiepoeng i fag de underviser i. Dette gjelder ikke for yrkesrettede fag, der praktisk fagkompetanse er mer relevant enn høyere utdanning.

16 Lærerne må ha frihet til å legge opp undervisningen til sine elever... Struktur og organisering Unge Venstre ønsker å gi større grad av uavhengighet til hver enkelt skole. Skoleledelsen skal gis ansvar og holdes ansvarlig for skolens resultater. Utfordringene i skolen løses lettere gjennom gode organisasjoner med dyktige skoleledere. Mange skoleledere mangler tilstrekkelig kompetanse når det kommer til å lede moderne kunnskapsvirksomheter. Skoleledere må i likhet med lærere belønnes for sin innsats og få tilbud om videre- og etterutdanning. Økonomisk og akademisk frihet er nødvendig for at skolene skal kunne utvikle seg på en best mulig måte. Den offentlige støtten til skoler skal være basert på elevtall. Videregående skoler må også motta fagtilpasset finansiering.... Privat- og friskoler En friskole er en privateid skole med offentlig finansiering. Unge Venstre vil likestille friskoler med offentlige skoler. Det skal ikke være mulig å ta skolepenger på skoler med offentlig finansiering. Friskoler skal ha mulighet til å gå med profitt. Dette hindrer dagens uheldige praksis med skjulte gevinster gjennom kjøp fra egne selskap. Profittmotivet er viktig for å engasjere mennesker samt sikre effektiv bruk av ressursene som blir tildelt. Åpenhet og konkurranse mellom skoler vil forhindre at friskoler kan ta et uheldig stort utbytte. For å gi elever mulighet til å ta et velinformert valg mellom forskjellige skoler, må det være full åpenhet om eierskap, finansiering, og skolens pedagogiske og finansielle resultater. Friskoler som ikke oppfyller de krav det offentlige stiller bør fratas konsesjon, og være erstatningspliktige for de midler de er blitt tildelt. En privatskole er en skole som ikke mottar offentlige midler. Staten må fortsatt stille visse minstekrav til innholdet i opplæringen, men privatskolene skal ellers være fullstendig uavhengige. Friskoler og privatskoler kan fungere som pedagogiske alternativer til den offentlige skolen, men det er også viktig at det offentlige stimulerer til nyskapende prosjekter, som for eksempel F- modellen.... Skolevalg og opptak Eleven skal ha frihet til å søke seg inn på den skolen han ønsker uansett skolenivå. I grunnskolen skjer dette i samråd med foresatte. I dag mangler mange rådgivere i grunnskole og den videregående skolen den nødvendige kompetansen som kreves for å kunne veilede elevene på en god måte, som igjen går utover elevenes karrierevalg. Unge Venstre ønsker derfor å styrke rådgivningstjenesten, og sørge for at alle rådgivere har den faglige tyngden som behøves. Fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser er nødvendig for å sikre at elevens interesser ivaretas. Dette bør kombineres med oppretting av temaskoler der skoler kan spesialisere seg innen bestemte fagområder og få særlig høy kompetanse på disse. Dermed gis elevene mulighet til å velge skole på grunnlag av interesser og faglige evner. Alle skoler skal ha rett til å benytte egne faglig relevante opptakskrav og - prøver... Innhold i skolen Basisferdighetene definert i Kunnskapsløftet er evnen til å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig; å kunne lese og regne; og å kunne bruke digitale verktøy. Disse skal tilegnes og utvikles gjennom hele skoleløpet. I tillegg mener Unge Venstre at de kreative og estetiske evnene er en basisferdighet som fungerer som et premiss for skaperkraft på mange nivåer. Norsk og matematikk må også vektlegges tyngre enn andre fag. I en globalisert verden må fremmedspråkopplæring tillegges stor vekt. Unge Venstre vil at engelsk skal innføres i skolen så tidlig som mulig, og at alle elever skal lære et andre fremmedspråk fra mellomtrinnet. Skolen må legge vekt på å rekruttere kompetente lærere i ulike fremmedspråk, også asiatiske språk.

17 Forskning viser også entydig at morsmålsopplæring for fremmedspråklige elever bidrar til bedre språkforståelse og økt norskkompetanse. Det mangfoldiggjør også språktilfanget i Norge og øker kulturforståelsen. Unge Venstre vil sørge for en best mulig opplæring med mål om at alle elever med fremmedspråklig bakgrunn skal bli tospråklige. Sidemålsopplæring skal fremdeles være en viktig del av norskfaget. Forståelse for begge målformer må integreres i opplæringen tidlig (flyttet), og begge målformene må i større grad integreres i andre skolefag enn norsk, slik at elevene blir eksponert for begge målformer gjennom hele skolegangen. Skriftlige innleveringer som vurderes både for faglig og skriftlig innhold bør i større grad benyttes som vurderingsform også i andre fag enn norsk... Læringsmiljø Mange elever opplever å få skolehverdagen ødelagt på grunn av mobbing og vold. Den konfliktforebyggende innsatsen i skolen må økes, spesielt på ungdomstrinnet. PP- tjenesten og det holdningsskapende arbeidet mot mobbing må styrkes. Både mobbere og mobbeoffer må få tilrettelagt oppfølging. Skoler må kunne søke støtte til anti- mobbetiltak. Dersom en konflikt ikke lar seg løse på annen måte, skal det være mobberen og ikke mobbeofferet som må omplasseres. Ungdom forstår hverandre bedre og oppnår lettere tillit i elevmiljøene enn voksne, og er derfor en ressurs som må utnyttes i det volds- og konfliktforebyggende arbeidet. Unge Venstre vil opprette en frivillig tjeneste hvor ungdom kan verve seg til å drive miljøarbeid på skoler, etter modell fra Siviltjenestens VOKT- prosjekt. Arbeidsro og læringsmiljø i klasserommet er utfordringer for skolen. For at læreren skal respekteres må hun ha faglig tyngde, men også autoritet. Læreren må kunne håndtere bråk og uro, og ha sosialpedagogisk kompetanse. Pedagogikkdelen av lærerutdanningen må reflektere dette. Elever må møte reaksjoner ved brudd på skolens reglement. Unge Venstre vil at alle elever skal evaluere læringsmiljøet hvert år... Vurdering Alle skoler som mottar offentlig støtte skal avholde nasjonale prøver for bestemte årstrinn ved begynnelsen av skoleåret. Resultatene fra disse prøvene må anonymiseres og offentliggjøres for å sikre at samfunnet får god informasjon om skolens standard og slik at elevene kan ta veloverveide valg når de skal velge skole. Dette vil i tillegg være et viktig verktøy for skoleledelsen. Testene vil vise eventuelle forbedringer hos elevene, noe som spesielt kommer skoler med svakere elever til gode. Karakterer innebærer en form for standardisering som er lett å måle, men som ikke i stor nok grad stimulerer til fri tenkning, drøftelsesferdigheter og kritisk analyse. Karakterer kan svekke motivasjonen til elever med svake prestasjoner. Når karakterer brukes i skolen må informasjonen brukes videre i opplæringen for å fremme læring og motivasjon. Unge Venstre vil ikke utelukke karakterer i. og. trinn dersom læreren mener at dette er et godt pedagogisk virkemiddel. Vurdering må likevel ta hensyn til elevenes rett til tilpasset opplæring, være læringsfremmende og sikre elevers reelle mulighet til å klage på lærerens evaluering. Skolen må bruke ulike former for læringsfremmende tilbakemeldinger. Ved slutten av ungdomskolen og i videregående skole vil Unge Venstre innføre nasjonale vurderinger med fagspesifikke kunnskapskrav i alle fag. Disse skal vurderes av en ekstern sensor og vil gi elever en objektiv vurdering av sine prestasjoner. Ungdommer møtes av skolen på veldig forskjellige måter, og skolen forholder seg på mange måter til en gjennomsnittselev som ikke finnes. Samtidig ser det ut til at skolen fortsatt reproduserer og forsterker sosiale forskjeller, selv om utdanning i prinsippet skal være tilgjengelig for alle. Unge Venstre mener at det er den enkelte elevs behov, evner, forutsetninger og ønsker som skal ligge til grunn for opplæringen. Det er viktig at en liberal skole skaper muligheter for alle, og at tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for all undervisning i skolen. Elever bør møtes av klare og rettferdige rammer fra første dag kombinert med tett kontakt mellom skole, elev og hjem. Alle elever skal ha en kartleggingssamtale med skolen etter skolestart, slik at forutsetninger, ambisjoner og gjensidige forventninger

18 kan drøftes... Bortvalg i videregående opplæring Bortvalg i videregående opplæring utgjør en stor utfordring. Overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring er tung for mange. Unge Venstre vil arbeide for å lette denne overgangen, blant annet ved å legge til rette for at elever på ungdomstrinnet kan ta fag fra videregående opplæring. Et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv og sterkere grep når det kommer til læreplasser og vurdering av rett til læreplass, er også viktig. En bedre rådgivningstjeneste på ungdomsskolen og sterkere oppfølging av den enkelte elev er nødvendige forutsetninger for å motvirke utfordringene, særlig i yrkesfag hvor problemet er størst Yrkesfag Yrkesfag har mye teoriopplæring rettet mot at elevene skal kunne oppnå generell studiekompetanse. Unge Venstre vil supplere dagens ordning med en ettårig yrkesfaglig utdanning med kun yrkesrettede fag. Eventuell allmennfaglig påbygning må siden gjøres over to år. For å sikre flere læreplasser må arbeidsavgiften for lærlinger avvikles og nye lærebedrifter må få oppstartstilskudd. Unge Venstre vil at søkere som ikke får læreplass skal ha rett på skoleplass i to år i stedet for ett, og at man skal gi adgang til midlertidig ansettelse etter læretiden. For å møte de fremtidige utfordringene i helsesektoren må fylkeskommunene prioritere helse- og sosialfag samtidig som helseforetakene pålegges å opprette læreplasser for helsefagarbeidere. Nærmere ti prosent av elever med yrkesfaglig bakgrunn oppnår aldri fagbrev, men er kvalifisert til kompetanse på lavere nivå. Bare en halv prosent oppnår formelt slik kompetanse. Unge Venstre vil ha økt oppmerksomhet om denne muligheten, som er reell for langt flere enn i dag. Unge Venstre ønsker at det må stilles faglige krav til rådgivere på ungdomstrinnet og på videregående. Disse bør på sikt være profesjonsutdannet til å veilede elever som er usikre på utdanningsvalg... Stipend Enhver elev skal ha mulighet til å søke et behovsprøvd materialstipend hvis størrelse skal beregnes på bakgrunn av studieretning. Det må tilbys finansiering som sikrer elevenes mulighet til å bo på hybel. Denne må sees i sammenheng med utvikling i levekostnadene.

19 Høyere utdanning og forskning «If I have seen further it is by standing on the shoulders of giants.» Sir Isaac Newton Muligheten til fritt å søke og skape ny kunnskap er til enorm gevinst både for individet og samfunnet. De høyere utdanningsinstitusjonene er ikke fabrikker for reproduksjon av kunnskap, men viktige samfunnsaktører som fungerer som premissleverandør for offentlig debatt, skaper ny kunnskap gjennom forskningsarbeid, og gir studentene muligheten til å utvikle seg personlig... Høyere utdanningsinstitusjoner Universitetene og høyskolene skal fungere som frie, uavhengige og samfunnsbyggende institusjoner. For å sikre uavhengighet må lærestedene ha flere finansieringskilder, og de må selv få velge sin organisasjonsform. Større uavhengighet og konkurranse mellom høyere utdanningsinstitusjoner, sammen med bedre økonomiske rammer, er nøkkelen til høyere faglig kvalitet. Det er i seg selv et kvalitetstegn dersom utdanningsinstitusjonene klarer å hente inn private donasjoner og bidrag fra næringsliv eller internasjonale forskningsfond. Forskning og undervisning er gjensidig avhengig av hverandre, og begge deler er like nødvendig for å sikre gode utdannings- og forskningsinstitusjoner. Derfor mener Unge Venstre at forskning og undervisning skal belønnes på lik linje. Unge Venstre vil satse på Sentre for fremragende forskning og Sentre for fremragende undervisning. Utdanningsinstitusjoner som har stor studentgjennomstrømning og stor studiepoengproduksjon skal belønnes for dette. Institusjonene bør i tillegg få penger både for utvekslingsstudenter og studenter tilknyttet institusjonen som sendes ut. Unge Venstre mener at det er behov for både universiteter og høyskoler i norsk høyere utdanning. Det er imidlertid ikke behov for flere breddeuniversiteter; det er bedre å være en god høgskole enn et dårlig universitet. Unge Venstre ønsker å stanse inflasjonen i universitetsbegrepet og innføre høyere krav for utdanningsinstitusjoner for å oppnå universitetsstatus. Vi mener at institusjonene heller bør satse på utdanningskvalitet og nasjonal arbeidsdeling enn å kjempe for endret institusjonskategori. Begge typer institusjoner driver med forskning og undervisning på vitenskaplig basis. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) skal være en kvalitetssikrer og ikke godkjenne opprettelse av høyeregrads- programmer på høyskolene. Nokut må ha sanksjonsmuligheter dersom de akademiske lærestedene misbruker sin frihet. Det er et problem at flere høyskoler blir for små til å holde et godt og variert studietilbud. Unge Venstre mener derfor at det bør bli færre høyskoler og at ressursene brukes på å øke den samlede faglige kvaliteten på norsk høyere utdanning. Venstre er mot kvotering, også ved universiteter og høyskoler.... Opptak til høyere utdanning De ulike utdanningsinstitusjonene må selv velge hvilke kriterier som skal legges til grunn for opptak. Unge Venstre vil derfor la de ulike institusjonene avgjøre hvorvidt de vil ta opp studenter gjennom Samordna Opptak, eller benytte seg av andre kriterier som opptaksprøver eller intervju. Dersom karakterer spiller inn, må institusjonene opplyse om hvilke karakterer som vektlegges ved opptak.... Videreutdanning Muligheten for videreutdanning er viktig i et liberalt samfunn, for økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet, personlig utvikling, og mulighet for livslang læring. Staten skal legge til rette for at utdanningsinstitusjoner brukes til videreutdanning, gjennom å opprette et kompetanse- og tilretteleggingskontor i hver region. For å gjøre videreutdanning lettere, vil Unge Venstre ha et bredere tilbud av fjernundervisning. Fagbredden og tilgangen på veiledning må styrkes... Studieinnhold

20 Unge Venstre vil ha en høyere utdanning som tar utgangspunkt i den enkelte students evner og målsetninger, kombinert med de kravene samfunnet setter til kompetanse. Det er et mål at studenten i løpet av studietiden skal utvikle både seg selv og fagområdet sitt. Arbeidslivsrelevans og praktisk erfaring kan være nyttig i både teoretiske og praktiske utdanninger. God undervisning er basert på forskning, og derfor vil Unge Venstre øke graden av forskningsbasert undervisning. Dette betyr at studentene får nærkontakt med forskning fra første studiedag, og at de møter forelesere og veiledere som selv er aktive forskere. Studentaktiv forskning er også viktig for å realisere forskningsbasert undervisning. Dette kan gjennomføres ved at studenter deltar eller assisterer i forskningsprosjekt, at de driver egne forskningsprosjekt under veiledning eller at de observerer forskningsgrupper. Dette må imidlertid ikke være obligatorisk. Foreleserne bør fritt kunne velge hvilke undervisnings- og vurderingsformer de ønsker å benytte. Det bør også legges til rette for at digitale hjelpe- og læremiddel, som for eksempel digitalt pensum, data på eksamen og podkasting, kan brukes mer aktivt i undervisningen dersom underviseren synes det er hensiktmessig. Institusjonene bør belønne tiltak som gir god utdanningskvalitet. Unge Venstre vil ha bedre karriereveiledning for å sikre at overgangen mellom studier og arbeidsliv blir enkel for studentene og samfunnet... Studiefinansiering og studentvelferd Livet som student handler også om annet enn den rent faglige studiehverdagen, og det er viktig å legge til rette for at studentlivet skal være så enkelt som mulig. Det må satses på rimelige studentvelferdstiltak. Det er sentralt at staten gjennom Lånekassen sikrer allmenn tilgang til høyere utdanning. Unge Venstre vil øke studiestøtten med én ekstra måned, så studentene kan få utbetalt lån elleve måneder i året. Samtidig bør man ha mulighet til å velge å få hele studielånet utbetalt ved starten av semesteret. Studielånet skal være rentefritt i studieperioden og i de første fem år etter fullførte studier. Ved ufrivillig arbeidsløshet eller uførhet skal studielånet gjøres rente- og avdragsfritt. Studenter med deltidsjobb skal ha rett til sykestipend fra Statens Lånekasse for utdanning på lik linje med studenter uten lønnsinntekt. Dagens forskrifter må endres, slik at studieuføre studenter som mottar støtte fra Folketrygden ikke automatisk mister retten til sykestipend, og at delvis studieuføre studenter også får rett til sykestipend. Norske studenter som studerer i utlandet må ikke bli forskjellsbehandlet på bakgrunn av hvilket land de studerer i eller hvor lange studier de velger. Studenter som studerer i utlandet skal ha den samme tilgangen til studiefinansiering gjennom Lånekassen som studenter som studerer i Norge. Tilgangen på gode studentboliger bedres gjennom å oppheve kostnadsrammen, sette inn Husbanken som kvalitetssikrer i studentboligprosjekter, heve tilskuddet per hybelenhet til kroner og sørge for årlig indeksregulering av dette. Det bør bygges flere studentboliger, slik at spesielt utvekslingsstudenter, funksjonshemmede, tilreisende førsteårsstudenter og sosialt vanskeligstilte får tilgang. Unge Venstre vil at studentsamskipnadene fortsatt skal drive studentstyrt studentvelferd som et supplement til offentlige tjenester. Utdanningsinstitusjoner skal ikke pålegges å ha en studentsamskipnad. Det skal ikke være påbudt ved lov å måtte betale semesteravgift som går til samskipnaden. Studentene ved en utdanningsinstitusjon skal gjennom sine egne valgte organer, selv vurdere om de ikke vil være tilknyttet en studentsamskipnad. Det er ikke rimelig at en kan motta studentrabatter i en alder av, men ikke når en runder 0 år. En student er en student uansett alder. Unge Venstre vil fjerne de nasjonale begrensningene for å utvide studentrabattene til å gjelde de over 0 år... Forskning Forskning er en naturlig konsekvens av menneskets iboende behov for å forstå verden vi lever i, og forskning ved universiteter og høyskoler er den viktigste drivkraften for dette i Norge i dag. Man vet at den langsiktige økonomiske gevinsten av å investere i forskning er høy, spesielt innen naturvitenskap og teknologi. Den kortsiktige avkastningen av grunnforskning kan imidlertid være lav, da dens nytte ikke alltid vil fremtre umiddelbart. Uavhengig av dette har forskningen en egenverdi, som bidrag til 0

Politisk måldokument for perioden 2015/2016

Politisk måldokument for perioden 2015/2016 Politisk måldokument for perioden 2015/2016 Innhold A - Eleven i sentrum 3 A.1 En god skolehverdag 3 A.1.1 Elektronisk undervisning 3 A.1.2 Sidemål 3 A.3 Karakterer og vurdering 3 A.3.1 Orden og adferd

Detaljer

CC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre

CC BY:  Prinsipprogram for. Meløy Venstre CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre

Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Visjonen Venstres visjon Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010

Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 Politisk plattform Elevorganisasjonen i Rogaland 2009/2010 1. Innledning 1.1 Elevorganisasjonen i Rogaland (EOR) ønsker gjennom sin politikk å sette krav til bedre tilretteleggelse for opplæring, og at

Detaljer

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens:

1. Skole (s 12): ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet. Dissens: ÅM SAK 12 Behandling av Stortingsvalgprogrammet Dissenser 1. Skole (s 12): Venstre vil videreutvikle arbeidet med «vurdering for læring» på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. Gjennom dette

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i 1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Mari Hersoug Nedberg, rådgiver Ålesund, 4. September 2009 Hva er person(opplysnings)vern?

Detaljer

ILO KJERNEKONVENSJONER

ILO KJERNEKONVENSJONER Ressursdokument: ILO-kjernekonvensjoner ILO KJERNEKONVENSJONER ILOs åtte kjernekonvensjoner, eller menneskerettighetskonvensjoner, setter minimumsstandarder for arbeidslivet. Kjernekonvensjoner kan deles

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd.

Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd. Vi prioriterer kunnskap, miljø og velferd. Vi vil løfte skole og forskning i Østfold. Vi ønsker et grønt skifte med satsing på fornybar energi og et grønnere næringsliv. Trygghet og lokal velferd er viktig.

Detaljer

Politisk måldokument og politiske prioriteringer

Politisk måldokument og politiske prioriteringer Politisk måldokument og politiske prioriteringer Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2008/2009 1 Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 Politiske prioriteringer 3 Politisk måldokument 4 1

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole Ordensregler Ellingsøy barne- og ungdomsskole Vi har alle ansvar for å skape en god skole. Skolen er arbeidsplassen for elever og lærere. Alle har rett til å trives og føle seg trygge. Vi vil derfor ta

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE

OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 12.12.2011 37897/HS10 OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE 1. Innledning Spekter har i den senere tid registrert en stigende interesse

Detaljer

Partiprogram Nedre Eiker Venstre

Partiprogram Nedre Eiker Venstre Partiprogram Nedre Eiker Venstre Kommunevalget 2011 Folk først Venstre er Norges liberale parti. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Hensyn bak taushetsplikten

Hensyn bak taushetsplikten Hensyn bak taushetsplikten Følgende hensyn utgjør hovedbegrunnelsen for taushetspliktbestemmelsene: Hensynet til pasientens personvern Hensynet til tillitsforholdet mellom behandler og pasient/klient Hensynet

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Politisk program 2014 2016

Politisk program 2014 2016 1 Politisk program 2014 2016 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert på menneskeverd

Detaljer

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP

Valg 2011. Lokalprogram for Meløy FrP Valg 2011 FrP er et liberalistisk parti som bygger på norsk grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn. FrP's politikk bygger på folkestyre med desentralisert politisk

Detaljer

Et liberalt Gran. «Frihet og ansvar.»

Et liberalt Gran. «Frihet og ansvar.» Et liberalt Gran «Frihet og ansvar.» Et liberalt Gran Kjære velgere! Gran Venstre er et sosialliberalt parti. Sosialt er partiet fordi det bygger på solidaritet og ansvar for fellesskapet. Liberalt er

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Rammer for innvandring til Norge. Eirik Trengereid, enhetsleder

Rammer for innvandring til Norge. Eirik Trengereid, enhetsleder Rammer for innvandring til Norge Eirik Trengereid, enhetsleder Innvandring til Norge Arbeid Familieinnvandring studier, utveksling, vitenskap, kultur Beskyttelse Sterke menneskelige hensyn eller særlig

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...

Detaljer