Rammene for det indre energimarked i EØS og EUs energiunion. Et overblikk

Transkript

1 Rammene for det indre energimarked i EØS og EUs energiunion. Et overblikk Johan Vetlesen, Olje og energidepartementet

2 Disposisjon Hvordan har rammene utviklet seg? Hvor står vi nå? Hva er utfordringene i grenseflaten EØS indre energimarked og EUs energiunion? Hvordan jobbes det? 2

3 Hvordan har rammene utviklet seg i det lange løp? 1988 Hvitboken om det indre energimarked 1996/98 1. energimarkedspakke opsjoner for adgang til nett (reg TPA, negtpa og SB) energimarkedspakke tidsplan for gradvis markedsåpning, unbundling og regulator energimarkedspakke ACER, ENTSO, unbundlingsregimer, uavhengig regulator, regionalt samarbeid 2012 Energifrastrukturforordning. Samarbeid om energinfrastruktur (PCI-lister og støtte) EUs energiunion Link mellom dimensjonene i EUs energiunion. En mer holistisk tilnærming 3

4 Den tredje energimarkedspakken hovedinnhold ( 5 tekster) Direktiv om felles regler for det indre elektrisitetsmarkedet (2009/72/EC) Revisjon av direktiv om felles regler for det indre naturgassmarkedet (2003/73/EC) Forording om grensekryssende el-handel (reg.no 714/2009) Forordning om grensekryssende handel for naturgass (reg.no 715/2009) Forordning om etablering av nytt byrå (ACER) for samarbeid mellom energiregulatorer i Europa (reg.no. 713/2009)

5 EU energipolitikk og "europeisering". Hovedtrekk Energy Policy for Europe ( jan.2007) Energi og klimapakke (vedtatt av EUs råd i mars 2007) Energy Strategy 2020 ( nov. 2010) Handlingsplan understøttet av EUs energiministre og statsledere Energy Roadmap 2050 ( des. 2011) Drøftet i 2012 Policy prosesser fulgt opp av pakker med rettsakter i perioden Energimarkedspakke, energi og klimapakker, energieffektivitetspakke og infrastrukturpakke Energi og klimapakke (oktober 2014) EUs energiunion (rådet oktober 2014 og ny Kommisjon november 2014, rådet mars 2015, "year of delivery" 2016) 5

6 Lisboatraktaten Article In the context of the establishment and functioning of the internal market and with regard for the need to preserve and improve the environment, Union policy on energy shall aim, in a spirit of solidarity between Member States, to: (a) ensure the functioning of the energy market; (b) ensure security of energy supply in the Union; (c) promote energy efficiency and energy saving and the development of new and renewable forms of energy; and (d) promote the interconnection of energy networks. 2. Without prejudice to the application of other provisions of the Treaties, the European Parliament and the Council, acting in accordance with the ordinary legislative procedure, shall establish the measures necessary to achieve the objectives in paragraph 1. Such measures shall be adopted after consultation of the Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. Such measures shall not affect a Member State's right to determine the conditions for exploiting its energy resources, its choice between different energy sources and the general structure of its energy supply, without prejudice to Article 192(2)(c). 3. By way of derogation from paragraph 2, the Council, acting in accordance with a special legislative procedure, shall unanimously and after consulting the European Parliament, establish the measures referred to therein when they are primarily of a fiscal nature.

7 Fullføring av det indre energimarked. Ett nytt aktørbildet - nye prosedyrer ACER - Agency for Cooperation of Energy Regulators ENTSO European Network for Transmission System Operators Regionale fora Både ministerier, NRAer og TSOer. "Variabel geometri" og ulike nivåer Både top-down og bottom up". Legale og ikke-legale Kryssregionale fora 7

8 Nytt aktørbilde og nye prosedyrer. Nettverkskoder 8

9 Det europeiske råd (DER) oktober Konklusjoner om Klima og Energi politikk rammeverk 2030 Pådriver i forhold til Paris konferansen Vedtak om ny målstruktur for klima og energipolitikk i EU mot 2030 ( (30)-15) Oppnåelse av et fullt ut fungerende og sammenkoplet indre energimarked Fortsette å iverksette tiltak for å redusere energiavhengighet gjennom en serie tiltak Troverdig og transparent styringssystem ( governance ) vil utvikles for å nå målene Bekreftet målet om å bygge en Energi Union 9

10 The European Council oktober Det indre energimarked mål Det er en sak av grunnleggende viktighet å fullføre et fungerende og sammenhengende indre energimarked Sikre 10% målet for electricity interconnections i 2020 Kommisjonen skal også rapportere om oppnåelse av 15% mål i 2030 Implementering av prosjekter av felles europeisk interesse (PCI s) 10

11 EUs energiunion Det Europeiske Råd juni 2014, oktober 2014 og mars 2015 Towards an Energy Union with a forward looking climate policy DER juni 2014 Konstruksjonen av en EU energiunion ble gjentatt i DER oktober 2014 Kommisjonspresident Juncker s mission statement og brev til visepresident Sefcovic Melding om Eus energiunion publisert februar 2015 Det europeiske råd bekreftet arbeidet med energiunion i mars

12 Ansikter i Brussel og "the year of delivery"

13 EU Norway energy cooperation Minister of Petroleum and Energy Tord Lien and Commisioner for Climate Action and Energy Miguel Arias Cañete Minister for Petroleum and Energy Tord Lien and German Minister of Economic Affairs and Energy Sigmar Gabriel 13

14 Norge og EU energi. 14

15 15

16 EUs Energi Union. Innhold i strategipapir og handlingsplan fra 25. februar 2015 Momentum med ny Kommisjon og DER konklusjoner på klima og energirammeverk 2030 En mix av politikk tiltak og lovgivningstiltak. (policy og legislative) Energiunion. 5 dimensjoner 15 aksjoner 43 initiativer (implementeringsplan) 16

17 EUs Energi Union. Dimensjoner. Meddelelse om Energiunion februar 2015 Forsyningssikkerhet basert på solidaritet og tillit Et konkurransekraftig og fullført ( completed ) indre energimarked Moderere etterspørsel etter energi Dekarbonisering av energimix Forskning og innovasjon 17

18 Energi union. Noen eksempler på saker Indre energimarked Vedtak av nettverkskoder (skjer fortløpende) Kommunikasjon (melding) om el-markedsdesign og regelverk i 4Q 2016 Implementering av tredje pakke Andre bølge av PCI prosjekter (nytt infrastrukturforum) Mer regionalt samarbeid Smarte nettverk og smarte byer Energisystem med variabel fornybarkraft Europeisk governance Styrking av ACER? 18

19 EUs energiunion implementering i (veikart) Sommer pakken 2015 ( elmarkedsdesign, new deal, energimerkingsforordning) "State of the Energy Union" pakke november 2015 Vinterpakken 2016 Gassforsyningssikkerhetsforordning, LNG, IGA, H&C. Høstpakke 2016 (El-markedsdesign, SOS elektrisitet, EED, EPBD II, Ecodesignrevisjon, RES II, strømlinjeforming av planer og rapportering. 19

20 OED actions på EUs energiunion Non-paper av Preliminary views Deltakelse i høynivåkonferansen Riga 6.2. Statsråden møtte Sefcovic og Arias Canete både i EK-E (nordisk ) den 4.3. og ministermøtet den NB 8 møtet (TTE) den 5.3., 8.6 og EFTA WGE ( mars og juni 2015) Innspill brev fra E. Solberg til Tusk medio mars 2015 Høring Kontaktutvalget til OED den Brev om vinterpakken på naturgass (29. januar 2016) Synspunkter på bl.a. markedsdesign og nå senest på "governance" ( ) 20

21 EØS-avtalen og energi. Betydning for Norge? Hva omfattes i anneks IV på energi? Inneholder 61 direktiver, forordninger og Kommisjonsvedtak i perioden pr. april Ikke bare ren lovgivning men også vedtak som presiserer deltakelsesretter ( eks. ERGEG, ACER, ENTSO, Ecodesign-fora, byråer etc) En rekke tilpasninger innen hver rettsakt, spesielt i den andre energimarkedspakken, EPBD I (Island), RES I og RES II) Energidagsorden i EU har påvirket volumet rettsakter som nå kommer inn i EØS. 21

22 EØS og energi. Utfordringer nå (I) Volumet energirettsakter øker som ligger til vurdering i ulike faser Betyr kompleksitet og administrativ byrde øker både i EU og i EØS EU fra toppnivå har utvist vesentlig større interesse for energipolitikk Betyr hardere press på EUs statsledere og energiministre med å komme opp med løsninger Energiunionen eksempel

23 EØS og energi. Utfordringer nå (II) Integrasjon av ulike elementer i en mer helhetlig energipolitikk Betyr flere hensyn enn indre marked (dvs forsyningssikkerhet og klima/miljø) Integrasjon av 2020/2030 politikk med energiunionen? Artikkel 194 i TEUV samler energi ett sted i Traktaten til EU Konsekvenser for EØS? (fra art 95 og 175 art. 194) Mange store clustere av pakker som beveger seg parallelt i EU skaper spesielle utfordringer for EØS Krever større grad av koordinering på tvers av sektorer 23

24 EØS og energi. Utfordringer nå (III) Mer holistisk og koordinert EUenergipolitikk, kan bety flere tilpasninger i EØS-komiteen. Direktiver tuftet på politikk vil kreve at vi ser på EØSrelevans, på handlingsmuligheter og tilpasninger. Hva betyr EU's energiunion for vurderinger av innenfor/utenfor? Detaljstyringseffekter Se opp for detaljer og forordninger ( devil in detail )

25 EØS-handlingsrom. Hva innebærer det? Tre tilnærminger EUs egen forhandlingsfase påvirkningsstrategi EØS-komiteen /tilpasningstekster. Krever enighet med EU Krever forhandlinger/drøftelser og utveksling av posisjoner Gjennomføring av direktiver. Tolkning/rapportering i fht. ESA fleksibilitets- og subsidiaritetsstrategi 25

26 EØS - Faser i utvikling av direktiver/forordninger Pre-pipeline. Kommisjonens skrivebord Påvirke mot ex.cion, ACER, ENTSO, komiteer, grupper, stakeholders etc Pipeline: EU forslag forhandling i Råd, EP og komitologi Påvirkning R, EP og MS i komitologi Vedtatt av EU til vurdering i EFTA/EØS Utkast til EØS-vedtak ( EFTA lager dette) EØS-vedtak EØS-relevans og tilpasninger i EFTA Drøfte/forhandle med Kommisjonen JCD Inkorporere i vedlegg IV (energi) Gjennomføring i EØS (-->0-6 mnd) Lovendringer forslag og vedtak

27 EØS-arbeidet. Kontinuerlig oppmerksomhet Prosess og institusjonell forståelse Politisk, juridisk og faglig forståelse av direktiver (de er politisk forhandlede løsninger i Råd og EP) Alle faser viktige Tidlig påvirkning og identifikasjon av tilpasningsbehov Nettverk (ikke bare norske aktører) Tidlig avklaring EØS-relevans Argumentasjonsmåte. Hva er best for EU/EØS-europeisk tilnærming vs nasjonal tilnærming EUs energiunionsprosess, 2030-politikk og indre energimarked henger sammen. 27