Affektiv lidelse hos personer med utviklingshemning. trine lise bakken forsker, ph.d. spesialsykepleier

Transkript

1 Affektiv lidelse hos personer med utviklingshemning trine lise bakken forsker, ph.d. spesialsykepleier

2 Program Når blir hverdagsplager en psykisk lidelse? Hva er en affektiv lidelse? Depresjon, mani, bipolar og blandet affektiv lidelse Utredning Behandling Miljøbehandling

3 Generelt Utviklingshemning / autisme: overhyppighet av psykiske lidelser Psykisk lidelse øker med økende grad av psykisk utviklingshemning Alle typer psykiske vansker Generelle vansker (søvn, uro, utfordrende atferd etc) øker med økende grad av utviklingshemming Uvanlige symptomer ved alvorlig og dyp PU og autisme, kommunikasjonsstil og atferdsmønster påvirker symptomer Hos personer med alvorlig - dyp PU er psykisk lidelse vanskelig å identifisere Diagnostisk overskygging

4 Hverdagsvansker Det som alle mennesker opplever; bekymring, søvnvansker, mindre energi etc etc For personer med utviklingshemning - autisme: vansker som er en følge av funksjonshemning - Samhandling - Kommunikasjon - Forståelse

5 Hverdagsvansker eller lidelse? Det kan være vanskelig å skille hverdagsvansker fra psykisk lidelse hos personer med utviklingshemning / autisme Når er uroen og beredskapen så høy og forekommer så ofte at disse symptomene kvalifiserer for en diagnose? Og i så fall, hvilken diagnose?

6 Hva er en affektiv lidelse? En gruppe psykiske sjukdommer med det felles at stemningsleiet humøret er patologisk lavt, høyt eller svingende, eller blandet Stemningssvingninger: mood swings Humørsvengningar Depresjon Mani Depresjon Blandet tilstand

7 Mani Mani er (vanligvis kortvarig) opplevelse av å være på høyden. En tilstand av økt energimengde og redusert behov for søvn og hvile. Det er til dels meget kort vei fra tanke til handling. Ukritisk handlinger følger ofte med (økonomi, seksualitet etc) Hos PU: agitasjon - aggresjon, søvnløshet, humørendringer, motorisk uro.

8 Depresjon Dagligtale: at en person opplever nedtrykthet og mismot sliten ( er litt deppa ) Klinisk tilstand: en rekke kjennetegn, som sammen diagnostiseres som psykisk sykdom / plage. Både tankemessig, atferdsmessig og kroppslig. Den depressive følelse er kun ett av kjennetegnene.

9 Stress / sårbarhet Personer disponert for psykose har ekstra stor sårbarhet, PU +autisme øker sårbarheten Overfølsomme for det som er bagateller for andre: krav, kritikk, økonomiske bekymringer, overinvolvering osv For PU: instrukser, krav, gjennomføre aktiviteter

10 Gener Jo flere depressive faser, jo større sannsynlighet for genetisk disposisjon Jo flere deprimerte i familien, jo større genetisk disposisjon

11 Affektive lidelser hos PU Cooper mfl Glasgow Depresjoner (unipolar) 3.8% Manier (unipolar) - 0.6% Bipolar i remisjon 1% Bipolar affektiv lidelse uten psykose Bipolar affektiv lidelse med psykose Annet: cyklotymi, dystymi ikke målt

12 Depresjon Depressiv episode Tilbakevennende depressiv lidelse Dystymi Uspesifikk affektiv lidelse

13 Mood swings - bipolar lidelse Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode manisk Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode blandet Uspesifisert bipolar lidelse Cyklotymi

14 Symptomer - mani Uten psykose: Mer enn en to uker Påvirker arbeid og sosiale aktiviteter Hevet stemningsleie Økt energi Mindre søvn Ukritisk atferd Redusert oppmerksomhet / distraherbar Hos PU: agitasjon - aggresjon, søvnløshet, humørendringer, motorisk uro Med psykose: i tillegg til symptomene over: vrangforestillinger (stemningskongruente), paranoide forestillinger, Aggresjon

15 Symptomer - depresjon Kognitive Lavere selvbilde, konsentrasjons- og hukommelsesvansker Fortolker alt i verste mening, negativt fokus Emosjonelle Følelse av tristhet Lavt stemningsleie Angst Kroppslige Mindre ansiktsmimikk, monoton tale Sammensunket / anspent / stiv kroppsholdning Tap av appetitt (v/ mod.-alv. dep.), Spiser mer (v/ liten dep., dempe uro) Søvnforstyrrelser (våkner tidlig, sovner ikke, sover mindre etc) Forstoppelse (nedsatt tarmfunksjon som følge av stress) Hos PU: Manglende interesse for tidligere (favoritt-)aktiviteter Energitap fatigue Irritabilitet - aggresjon Motorisk uro agitert depresjon

16 Egenskapsforklaringer Tilpasningsvansker; søvn, mat, aggresjon / irritabilitet, uro etc Tradisjonelt blitt sett på som uønsket atferd Kan tolkes som egenskaper v. Personen: Latskap, aktivitetsvegring, oppmerksomhetskrevende, unngå krav, lure personalet Er viktige holdepunkter ved psykiske lidelser

17 Differensialdiagnostikk Atferd er endret; spesielt endret søvn, aggresjon, forvirring: Kroppslige tilstander og sykdommer; tannverk, epilepsi, smerte, OG hypothyreose, kreft alt som medfører fatigue Psykisk lidelse: spesielt schizofreni / psykose

18 Unipolare og bipolare Unipolare depresjoner (90-95%) kun depressive perioder mer engstelig, sårbar for psykososial belastning, ofte triste, færre sosiale ferdigheter, mindre selvsikker noen ganger genetisk disponert Bipolare depresjoner (5-10%) svinger mellom depresjon og mani oftere genetisk disponert

19 Bipolar lidelse Affektive lidelser forekommer ofte hos utviklingshemmede, spesielt hos personer med autisme Svingende sykdomsbilde Tegn på depresjon / mani Samme symptomer som i normalbefolkningen uvanlige ved mer alvorlig utviklingshemning

20 Jens Petter Utviklingshemning og autisme, perioder med alvorlig funksjonsfall. I lange perioder har han det rimelig bra. Han går på jobb og trives med fritidsaktiviteter. Han bruker enkle setninger og gjennomfører daglige gjøremål med høy grad av selvstendighet. I perioder med høy symptombelastning endrer bildet seg dramatisk. Utvikling av en depressiv eller manisk fase er endret søvnmønster, tap av selvstendighet i gjøremål, irritabilitet eller aggresjon mot personalet i boligen, angst Akuttfase: hjelp til absolutt alt. Han må kles på, mates og trenger omsorg. Angstreaksjonene er idiosynkratiske: JP roper høyt at han vil reise med trikk. Han roper høyere og høyere og vil at personalet skal gjenta ordrett hva han sier. Allmenne tegn på bipolar lidelse: sterke svingninger både i energinivå og stemning. Han har både depressive og maniske faser. Søvnmønsteret er allment. Han sover ekstremt lite i maniske faser og er helt initiativløs i depressive faser, men sover lite da også.

21 Behandlingsstudier Foreløpig neste bare studier av medikamentell behandling Enkelte studier som beskriver / sammenlikner intervensjoner Solid forskning viser massiv overbehandling av atferdsvansker med neuroleptika hos PU Har ført til at slike medikamenter til en viss grad er miskreditert for bruk overfor utviklingshemmede Nyere forskning viser at neuroleptika ikke er hensiktsmessig ved utfordrende atferd Stort behov for forløpsstudier og intervensjonsstudier på feltet

22 Behandling av bipolar lidelse - akutt Tilpasse samhandling: INGEN KRAV TIL EGENAKTIVITET omsorg Ikke instrukser, ev. gradert håndledelse ikke la pasienten være alene (angst) skjerming avgrense impulser ta over oppgaver (kle på og mate om nødvendig) ikke valg i akuttfasen Innleggelse i psykiatrisk hospital? Medikamenter Angstdempende tiltak

23 Behandling - langtidsperspektiv Utredning prosess Sårbarhet, varseltegn, kriseplan Sykemelding Miljøbehandling Psykoterapi (samtaler) Medikamenter ECT electro convulsive therapy Atferdsanalyse Ivaretagelse av personalet Nettverk arbeid / dagaktivitet

24 Faser Faser: psykoser og stemningslidelser Ikke så typiske faser: angst, OCD, Tourette. Opptrappingsfase: vage symptomer Akuttfase: fremtredende symptomer Residualfase: restsymptomer Latensfase: ingen / svært få observerbare symptomer

25 Faser Symptomfri fase Lavsymptomfase Manisk fase Depressiv fase Kjennetegn (symptomer) Godt humør God søvn Klar i kommunikasjonen Rolig Varierende humør Mindre / urolig søvn Noe uklar Økt tempo Svært lite søvn Hyppige angstanfall Total forvirring Massiv uro Utfordrende atferd (slår pers. Etc.) Meget lavt aktivitetsnivå Ligger mye i sengen Spiser lite Trist Irritabel Spesielle tiltak Personer m. alv. psykisk lidelse er sårbare for: Kritikk, bebreidelser, sinne og følelsesmessig overinvolvering Tiltak i bolig: Følge døgnrytme nøye Tilrettelegge for et passe aktivitetsnivå Medikamentell behandling vurderes fortløpende Mer strukturert hverdag Ingen krav, personalet tar over oppgaver Ikke skole eller dagsenter Ev. korte turer Medikament beh vurderes Ingen krav til egenaktivitet Personalet tar over Personalet må forholde seg rolig, ikke støyende personalaktivitet

26 Beskyttelse RELASJONER Miljøterapi Familiebehandling Nettverk Psykoterapi Sosial trening Medisiner

27 Symptomfri fase Livskvalitet; aktiviteter, dagsenter eller arbeid, mestring Dagsplan opprettholdes Krav til egenaktivitet Sårbarhetsfaktorer: personer med psykisk lidelse (særlig psykose) er svært sårbare, særlig IFT kritikk & fiendtlighet og emosjonell overinvolvering

28 Mellomfase: varseltegn Gjør situasjoner mindre truende, mer oversiktlig og forståelig Dagsplaner, ukeplaner, faste avtaler vurderes redusert Vurdere personaloppfølging Varsom med verbal instruks Lav EE Senk forventninger og krav. Mer omsorg. Etter akuttfase: Gradvis øke krav, til nivå som den enkelte normalt kan tåle Vis grenser og etabler trygge rammer Selv om vi skal unngå mas og kritikk etc, trenger ikke det bety at vi er svært ettergivende. Ettergivenhet kan være vanskelig å takle når verden er utflytende og kaotisk.

29 Lav EE - Expressed Emotion Lar i større grad klienten styre grad av kontakt Aksepterer at klienten ikke makter å være sosial hele tiden Relaterer problemer til psykosen, og ikke vond vilje eller latskap Varme og støttende Rolige og tålmodige Tydelige i sin kommunikasjon Ikke-kritiske, ikke-fiendtlige, ikke emosjonelt overinvolverende Personlig modne, i normal kontakt med egne følelser, og evne til å kontrollere hvordan disse kommer til uttrykk AKTUELT PU: Færre instrukser og krav, mindre mas, ikke gjennomføre aktiviteter når klienten signaliserer uvilje, ta over der klienten ikke får til oppgaven Mer non-verbal kommunikasjon ved alvorlig dyp utviklingshemning

30 Kognitiv overbelastning Prosesseringsvansker hos personer med utviklingshemning - autisme Å yte på topp hver dag Overbelastet sentralnervesystem ; koketemperatur Hverdagsplager som irritabilitet, aggresjon, uro, søvnvansker, forstyrret spising etc Uro og høyt beredskap ( arousal ) hos personer med autisme kan forveksles med høyt behov for aktiviteter Tiltak: tilpasse oppgavenivå til kognitiv kapasitet; mer enn bare evnenivå Eksempel: ung pike med alvorlig PU + autisme. Henvist for utredning.

31 Samhandling ved depresjon Tolke symptomnivå hos klienten varierer - Irritabilitet tegn på mistrivsel for høyt aktivitetsnivå Være til stede Mindre verbal aktivitet hos miljøterapeut Mer praktisk hjelp IKKE KRAV OG PRESS! Eksempel - Kvinne i 40årene. Bor i liten bygd. Mod PU + autisme - Spørsmål om mani - Utagerer mye i bolig, ikke på arbeid

32 Samhandling ved mani Kompensere for midlertidig svekket kognisjon - funksjonsfall Dekke av grunnleggende behov for søvn og hvile Dekke av grunnleggende behov for mat og drikke - Tilpasse; sette frem fingermat ( coctail-selskap ) - Hyppige små måltider Begrensning av stimuli (skjerming ikke kjøpesenter og kino) Mindre aktivitet (økt aktivitet, men sliten) - Kuledyne? - Pledd og musikk? - Fotmassasje? Skjerme for farer, OBS! trafikk, lage mat etc. Hvile etter at manien er over, økt søvn- og hvilebehov flere uker

33 Hverdagen Tilrettelegging relatert til funksjonshemminger Behandling av psykisk lidelse Organisering av tjenestene Tverrfaglig samarbeid Samarbeid med familiene