Årsrapport 2015 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus
|
|
- Stig Ludvigsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport 2015, Lovisenberg Diakonale Sykehus
2 Innhold 1. Innledning s Om oss s Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s. 4 Lindrende poliklinikk Lindrende dagbehandling Kurs for pasienter og pårørende Lindrende team Åpent tilbud Frivilligarbeid 5. Lindrende døgnenhet s. 7 Kriterier for opphold Behandlingsforløp Pårørende og etterlatte arbeid 6. Kompetanseenheten s. 9 Konferanser og kongresser Forskningsprosjekt Fagråd Fagdager for ansatte Faglunsj Hospitanter og studenter Videre og etterutdanning 7. Annet s. 12 Internasjonalt samarbeid Nordisk hospicesamarbeid Familieterapi Media 8. Avslutning s Statistikk s. 15 1
3 1. Innledning Årsrapporten 2015 inneholder hovedtrekkene av årets aktivitet ved - Senter for Lindring og Livshjelp. Jubileumsåret 2014 bekreftet at vi har funnet en rolle i helsevesenet, at det er behov for oss og at vi er etterspurte samarbeidspartnere. I 2015 har vi stadig fått dette bekreftet. Strategiplanen for perioden 2015 til 2020 ble ferdigstilt i mars Blant satsningsområder er kommunikasjon og familiearbeid. Vi er godt i gang med dette for å forbedre en praksis som er bra, men også for å utvikle og spre ny kunnskap. Nytt av året er et prosjekt med familieterapeut i 60% stilling med hovedfokus på opplæring av personalet. Det skjer mye positivt innen kreftbehandlingen, flere blir friske og langt flere lever lengre med en uhelbredelig kreftsykdom. Utviklingen går i retning av mer og mer behandling fordi man stadig har mer å tilby. Utviklingen er i all hovedsak positiv, men medfører også en del utfordringer. I all behandling ligger det håp, noe som gjør det vanskelig å takke nei til behandling og som gjør det vanskelig for behandlende kreftlege å avslutte behandlingen. Stadig flere pasienter sliter med bivirkninger av behandling og vi opplever i økende grad at ingen har snakket med dem om det at de er døende. Vi har dette året hatt en økende andel av disse nødvendige samtalene om at behandlingen er for å kjøpe mer tid eller livskvalitet, og at det før eller siden ikke finnes behandling som kan kjøpe mer tid. Å legge liv til dagene ved å hjelpe pasient og pårørende til å leve det livet man har igjen i forståelsen om at den tiden er begrenset blir stadig viktigere. 2. Om oss gir pleie, omsorg og lindrende behandling til kronisk syke kreftpasienter, pasienter med en annen alvorlig, kronisk lidelse og døende. Arbeidet tar utgangspunkt i den enkeltes behov og forsøker å gjøre livet så rikt og meningsfylt som mulig til tross for alvorlig sykdom. Vi baserer arbeidet vårt på hospicefilosofien. Hospicetradisjonen er basert på en helhetlig omsorgstanke rundt pasient og pårørende for å avhjelpe behov og problemer av fysisk, psykisk, sosial, åndelig og eksistensiell karakter. Hjørnestener er helhetlig omsorg for pasienten, tverrfaglig samarbeid, livskvalitet, åpenhet om døden, omsorg for pårørende/etterlatte og ivaretagelse av personalet. Gjennom vårt brede tverrfaglige behandlingstilbud tilbyr vi våre pasienter en behandling, pleie og omsorg som er mer omfattende enn den rent medisinske. Vi forsøker også å ivareta pasientenes psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov. Vårt fokus er livskvalitet, mennesket bak sykdommen og åpenhet rundt døden - dødsbevissthet. Pasientens nærmeste er en del av denne helhetstenkningen og må tas vare på både som pårørende og som etterlatte. er definert som et senter for lindrende behandling (palliasjon) i spesialisthelsetjenesten. Vi er sterkt knyttet til vår historie og vår tradisjon gjennom hospicenavnet. - Senter for Lindring og Livshjelp er en lindrende enhet 2
4 bygd på hospicetradisjonen, og eksisterer i spenningsfeltet mellom denne og den palliative medisinen. Våre mål: med grunnlag i hospicefilosofien, arbeide for å utvikle kunnskap og erfaringer om behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke og døende, slik at er et ressurssenter for helsepersonell være en spesialavdeling på regionsnivå for pasienter med langtkommen alvorlig sykdom og kort forventet levetid gi helhetlig omsorg i et tverrfaglig miljø gi optimal symptomlindring, arbeide symptomforebyggende, samt gi annen støtte, hjelp og veiledning til pasienter og pårørende tilrettelegge, i samarbeid med forskjellige samarbeidspartnere, for at pasienten skal kunne være hjemme så lenge som ønskelig være ledende på vårt nivå i kompetanseutvikling og kompetanseformidling innen den lindrende behandling i Norge - Senter for Lindring og Livshjelp vil, som illustrert, ha et medansvar for den lindrende behandlingen av pasientene. Vår intensjon er at pasienten skal oppleve kontinuitet og føle seg ivaretatt under hele sykdomsforløpet frem mot døden. 3. Organisering og personal Organisering er en avdeling i Medisinsk Klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Seksjonsleder rapporterer til klinikksjefen og deltar sammen med seksjonsoverlegen i klinikkens ledergruppe. består i dag av tre enheter: Livshjelpsenteret Lindrende døgnenhet Kompetanseenheten 3
5 Organisatorisk har en ledergruppe bestående av seksjonsleder, avdelingssykepleier på Livshjelpsenteret, avdelingssykepleier på Lindrende døgnenhet og seksjonsoverlege. Personal har 38.2 stillinger fordelt på: Lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, prest, sosionom, kokk og konsulent. I tillegg har vi kjøkkenassistenter og 20 frivillige. I 2015/2016 har vi familieterapeut i 60% stilling i prosjekt. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Med høy faglig kompetanse, mye erfaring, og stort personlig engasjement gjør de hver eneste dag sitt ytterste for å møte og ivareta pasienters og pårørendes behov. De bidrar alle ut fra sin profesjon til at det ytes behandling, pleie og omsorg av høyeste kvalitet til pasientene og de pårørende i henhold til verdigrunnlag, intensjon og mål for. Samt at de på ulike måter bidrar til å spre kompetansen til andre deler av helsevesenet. Personalet har gjennom året hatt følgende tilbud: Prosessorientert erfaringslæring vår og høst Veiledningsgrupper høst Veiledning for ledergruppen vår Refleksjonsmøte på Lindrende døgnenhet, gruppevis, 30 minutter x 1 pr uke Ventil på Lindrende døgnenhet, 30 minutter x 1 pr uke Åpen invitasjon til summing på Livshjelpsenteret hver tirsdag Hvilepuls i kapellet x 1 pr uke, 15 minutter, ledes av prest. De som er døde siste uke nevnes med navn, lys tennes, det er ord til ettertanke, musikk og tid for refleksjon Ulike sosiale tilbud Mer fagspesifikke tilbud kommer i tillegg, se pkt. 6 Mindfullness x1 per uke på Lindrende døgnenhet 4. Livshjelpsenteret Målsettingen for Livshjelpsenteret er å nå pasienter tidlig i behandlingsforløpet med kartlegging av deres palliative behov og iverksetting av aktuelle tiltak. Livshjelpsenteret kan gjennom de ulike tilbudene være til støtte og hjelp for både pasienter, pårørende og etterlatte. For er det viktig at helhetlig behandling og kompetanseformidling går hånd i hånd. Livshjelpsenteret har derfor to fokusområder: Pasientbehandling og kompetanseformidling. Livshjelpsenteret tar i hovedsak imot kreftpasienter. Dagbehandlingen tilbys også til pasienter med ALS. 4
6 Pasientbehandling: Lindrende poliklinikk Poliklinikken gir helhetlig tverrfaglig vurdering og oppfølging til pasienter og pårørende hovedsakelig i Lovisenberg sektor, samt henviser til andre tilbud i Livshjelpsenteret etter behov. Lindrende dagbehandling Et tilbud til hjemmeboende pasienter med hovedfokus på livsmestring gjennom undervisning, fysisk aktivitet og samtalegrupper, samt individuell oppfølging. Det tilbys i utgangspunktet 3 måneders opphold med oppmøte en dag i uken. For pasienter med pågående lindrende behov hvor 3 måneder ikke er tilstrekkelig til å gi adekvat hjelp, kan oppholdet forlenges. Tilbudet gjelder for pasienter i Oslo og omegn. I 2015 var det stor økning i antall henviste pasienter til dagbehandlingen. Kurs for pasienter og pårørende Ulike typer mestringskurs for pasienter, pårørende og etterlatte i Oslo og omegn. Livshjelpsenteret tilbyr kurs med en helhetlig tilnærming til pasienter som lever med kreft og deres pårørende og etterlatte. Ved å formidle kunnskap, dele erfaringer og skape et møtested for mennesker i en krevende livssituasjon ønsker vi at pasienter, pårørende og etterlatte skal oppleve trygghet og livsmestring. Metodene som benyttes er en kombinasjon av individuell tilnærming og undervisning i gruppe, med dialoggrupper i etterkant. Følgende kurs er arrangert: Pårørendekurs x 2 Etterlattekurs x 2 Mindfulnesskurs x 1 GRIP DAGEN x 2 Kompetanseformidling: Lindrende team Gir veiledning og råd til helsepersonell ved sykehuset, i hjemmetjenesten og ved sykehjem i Lovisenberg sektor. Funksjonen er rådgivende og konsultativ. Hensikten er å øke den generelle kompetansen innen lindrende behandling. Lindrende team betjener en vakttelefon for helsepersonell kl , mandag fredag. Lindrende team arrangerer fagdager på Livshjelpsenteret for helsepersonell på sykehuset og fra kommunehelsetjenesten 2 ganger i året. I 2015 ble Livshjelpsenteret invitert inn i samarbeid med Kompetansesenteret for lindrende behandling på OUS om å arrangere 2 fagdager i palliasjon for sykepleiere på Oslosykehus. Høstens lokale fagdag for sykepleiere ble ikke arrangert siden sykepleiere på LDS ble invitert til den felles fagdagen. I 2015 ble det arrangert 4 fagdager for kommunehelsetjenesten og 1 fagdag for sykehuset. 5
7 Lindrende team LDS Lindrende team gir veiledning og råd innen lindrende behandling til personalet på de medisinske postene, og introduserer pasienter og pårørende for de ulike tilbudene ved Livshjelpsenteret. Lindrende team gir undervisning i aktuelle tema, både bedside og i større grupper. Teamet bistår også i opplæring og igangsetting av for eksempel smertepumper, og tilbyr oppfølging ved behov. Teamet samarbeider tett med sykepleiere og leger på de medisinske postene for å bidra til at den palliative pasient og de pårørende blir helhetlig ivaretatt ved innleggelser på LDS. Alle pasienter som søkes fra sykehuset til Lindrende døgnenhet vurderes av teamet. Lindrende team hjemmetjenesten Lindrende team bistår konsultativt og rådgivende hjemmetjenesten til den palliative pasient og pårørende slik at hjemmetjenesten dyktiggjøres til god ivaretagelse av pasient og pårørende. Lindrende team har et tett samarbeid med kreftkoordinatorene i Lovisenberg sektor. Det tilbys hjemmebesøk sammen med kreftkoordinator eller hjemmetjenesten til komplekse pasienter. Pasienter utskrevet fra sykehuset får informasjon om de ulike tilbudene ved Livshjelpsenteret, inkludert poliklinisk oppfølging. Undervisning, opplæring og veiledning av personalet i samarbeid med kreftkoordinator. Lindrende team sykehjem Lindrende team gir veiledning og råd i lindrende behandling og symptomlindring til personalet på sykehjem slik at de dyktiggjøres til god ivaretagelse av pasient og pårørende. Det holdes faste dialogmøter med sykehjemsleger hver 3.måned og tilbud om regelmessig visitt med lege og sykepleier på utvalgte sykehjem, satt i system for rullering mellom sykehjemmene i sektor. De samme sykehjemmene prioriteres for undervisning, refleksjon og veiledning. Teamet bidrar til at unødig innleggelse/reinnleggelse fra sykehjem til sykehuset kan unngås og kan bistå med oppfølging av pasienter som skrives ut fra sykehuset og Hospice Lovisenberg til sykehjem. I 2015 har det vært omorganisering i Sykehjemsetaten. Lillohjemmet Lindrende enhet er flyttet til Akerselva Lindrende enhet og korttidsplasser på sykehjem er flyttet til ett Helsehus i hver sektor. I Lovisenberg sektor har Lilleborg Helsehus blitt etablert. På grunn av omorganiseringen har Lindrende team prioritert økt fokus på Lilleborg helsehus og Akerselva Lindrende enhet i Åpent tilbud Pasienter og pårørende er velkomne uten henvisning fra lege, for samtale, rådgivning og informasjon om de ulike tilbudene ved senteret. 6
8 Frivilligarbeid har en frivilligstab på 20 personer, som betjener både Livshjelpsenteret og Lindrende døgnenhet. Frivilligtjenesten er administrativt tilknyttet Livshjelpsenteret. De frivillige bidrar med praktiske oppgaver av ulik art, og har stor betydning for både pasienter, pårørende og personale. Fra høsten har frivillig våketjeneste for døende pasienter vært under planlegging, med estimert oppstart våren Lindrende døgnenhet Lindrende døgnenhet er et tilbud til pasienter med langtkommen kreftsykdom og behov for avansert lindrende behandling, pleie og omsorg. Døgnenheten har 12 enerom og er primært et tilbud til pasienter i helseregion Sør-Øst. Kriterier for opphold Kriteriene for opphold er smerter og andre plagsomme symptomer, psykososial og åndelig/eksistensiell problematikk. Vi prøver å se pasientens og pårørendes helhetlige situasjon. Alle pasienter må ha henvisning fra lege. Alle pasienter får i utgangspunktet et tidsavgrenset opphold. Se behandlingsforløp. Eventuelt behov for forlengelse av oppholdet blir vurdert individuelt. Inntaksteamet består av overlege, avdelingssykepleier og ledende sykepleier. Det er inntaksmøte ved ledig plass. Pasientene henvises fra sykehus, sykehjem, hjemmesykepleien, kreftkoordinatorer og Fransiskushjelpen. Legeopplysninger må foreligge. I perioder med stor pågang av søkere er det ofte vanskelige prioriteringer med tanke på hvem som skal tilbys plass. Vi har som oftest flere søkere enn det vi har mulighet til å ta imot. I år hadde vi 517 søkere, av disse fikk 296 plass. Behandlingsforløp Vi har tre forskjellige behandlingsforløp. Korttids forløp 14 dagers forløp Terminalt forløp 7
9 Tilbud til pasientene Pasientene har ofte komplekse og sammensatte problemstillinger. For oss er det viktig å kartlegge hva hver enkelt pasient og pårørende trenger, og benytte ressursene i det tverrfaglige teamet for å møte behovene så godt det lar seg gjøre. Kortidsforløpene er et ukes tilbud til dagpasienter som trenger optimalisering av smerte- og symptomlindring. Mange av pasientene avslutter livet sitt på døgnenheten. Vår oppgave er, gjennom god helhetlig lindring, å bidra til at de siste dagene blir best mulig både for pasienten og familien rundt. Når pasienter utskrives hjem, er målet å legge grunnlaget for at dette skal oppleves trygt, både for pasient og pårørende. Vi har et godt samarbeid med hjemmesykepleien, kreftkoordinatorene og Fransiskushjelpen. Pårørende og etterlatte arbeid Tilbud til pårørende Vi er opptatt av hvilke behov de pårørende har, og tilbyr derfor samtaler for å kartlegge dette. Barn og unge har også krav på informasjon og ivaretakelse. Vi ønsker de skal føle seg velkomne og trygge i våre omgivelser. Hver torsdag er det åpent tilbud om Pårørendekaffe fra kl Treffet ledes av ergoterapeut, avdelingssykepleier eller ledende sykepleier. Dette gir pårørende til inneliggende pasienter muligheten for å treffe andre pårørende i en tilsvarende situasjon. Tilbud til etterlatte De nærmeste etterlatte inviteres til samtale med primærsykepleier 4-6 uker etter dødsfallet. De inviteres også til etterlattegruppe hver første onsdag i måneden. I 2015 har det vært 9 grupper med i alt 57 deltagere. Vi sender en liten julehilsen til alle som har mistet noen på i inneværende år. I mars inviterte vi alle etterlatte fra siste år til minnegudstjeneste i Lovisenberg kirke med påfølgende samling på Livshjelpsenteret. Minnegudstjenesten ble en verdig og fin markering. Fire ansatte fra deltar i tilbudet «sorggrupper for barn» i regi av OUS. Barneansvarlige og barnekoordinatorer Medisinsk Klinikk Målsettingen med arbeidet som barnekoordinator er å sørge for at barn som pårørende i Medisinsk Klinikk får oppfølging etter Lov om helsepersonell 10a og Lov om Spesialisthelsetjenesten 3-7a. har to barneansvarlige som rapporterer til seksjonsleder. De er også barnekoordinatorer for 7 barneansvarlige i Medisinsk Klinikk. Det har vært avholdt 9 møter med barnekoordinatorene i psykiatrien, i tillegg til samarbeidsmøter med familieterapeut og seksjonsleder på. Det har vært holdt 9 samlinger med de barneansvarlige i Medisinsk Klinikk. 8
10 Tema som har vært tatt opp: Lovverket/ prosedyren på LDS/registrering i DIPS Orientering om Informasjon om diverse bøker/litteraturliste/filmer Orientert og delt ut diverse brosjyrer/informasjonsmateriell «barneeske»/dukker til bruk i avdelingen Diskusjon om hvordan tilrettelegge for barn i avdelingen, barnekasse, barnekrok etc. Diskusjon om hvordan fylle rollen som barneansvarlig i en travel hverdag med kort liggetid Diverse case Barnekoordinatorene i Medisinsk Klinikk og i Psykiatrisk Klinikk har arrangert seminar vår og høst om barn som pårørende for alle samarbeidspartnere på LDS. Det har vært jobbet med overordnede prosedyrer og veiledende behandlingsplan for barn som pårørende. Undervisning: 3 faglunsjer på Hospice 2 nettverkssamlinger i det palliative nettverket i Lovisenberg sektor 6. Kompetanseenheten All intern- og ekstern fagutvikling er samlet i dette punktet, også det som organiseres av ledende sykepleier på Lindrende døgnenhet og andre ansatte. Kompetanseenheten har som oppgave å arbeide med kompetanseutvikling, intern fagutvikling, forskning, utarbeiding og oppdatering av inter- og intranettsidene og ledelse av fagrådet. Kompetanseenheten har i 2015 vært bemannet av 2 sykepleiere med stillinger i henholdsvis 40 og 60 %. Konferanser og kongresser Regional konferansen for palliasjon i Helse Sør-Øst, Gardermoen, januar 2015 Presentasjon av arbeid fra Livshjelpsenteret: Bente Baklund Den internasjonale palliative kongressen, EAPC, København, mai Posterpresentasjoner: Janicke Bjercke og Elisabeth Saghaug Sykepleiekonferansen/Jubileum, Oslo, juni 2015 Posterpresentasjon: Ragnhild Monsen Landskonferansen i Kreftsykepleie, Stavanger, september 2015 Posterpresentasjon og muntlige presentasjoner: Tove Bye Grønvold, Bente Westad og Elisabeth Hagen 9
11 Hospicedagen 13.oktober 2015 dagen er et halvdagsseminar der vi ønsker å markere den internasjonale hospicedagen. Seminaret var gratis og invitasjonen ble sendt til sykehuset og bydelene. Ca. 90 personer var tilstede. Kvalitet- og forskningsprosjekt Salvieprosjektet Våren 2014 var oppstart av forskningsstudien; «Munnstellbehandling til pasienter med ubehag i munnen - En sammenligning av fysiologisk saltvann og salviete sin effekt på munnhelsen til alvorlig syke og døende pasienter». Studien gjøres i samarbeid med Institutt for klinisk odontologi, UiO. Studien skal ha totalt ha 88 deltagere. Det er en randomisert kontrollert blindet studie. Deltagelsen i studien går over 5 dager og det gjøres datasamling av blindet sykepleier og tannlege før, under og etter intervensjonen. Ved utgangen av 2015 var 60 deltagere inkludert. Fagråd Det faglige utviklingsarbeidet initieres via fagrådet. Fagråd består av ledergruppen, ledende sykepleier, sykepleierne i kompetanseenheten, representant for sykepleierne, fysioterapeutene, ergoterapeut og prest. Kompetanseenheten har ansvaret for å innkalle og å lede fagrådet. Fagrådets mandat: Bidra til at ansatte er oppdatert innenfor fagfeltet palliativ behandling, pleie og omsorg og delta i videreutvikling av fagfeltet Bidra til at hospicetradisjonen blir ivaretatt og fornyet Videreutvikle tverrfaglig samarbeid innad Legge til rette for intern fagutvikling, planlegge fagdager og annen type internundervisning Stimulere og legge til rette for at det drives utadrettet virksomhet og kompetanseoverføring Fagrådet hadde i 2015 totalt 5 møter. Fagrådet har vært ansvarlig for 4 fagdager for ansatte i løpet av
12 I løpet av året ble det klart at fagrådet trengte å fornye seg. Kompetanseenheten har overtatt det praktiske arbeidet fagråd tidligere har gjort, og det var ønske om fornyelse i form og innhold. Vi brukte tid i høst på å komme frem til mandat og deltagelse, og i 2016 vil TTT: Tverrfaglig Tenke Tank erstatte fagrådet. Fagdager for ansatte Det ble arrangert følgende fagdager i 2015: Døden (mars) «Hva skjer i livets siste timer» overlege Janicke Bjercke, sykepleiere Randi Holmsen og prest Svein Bjarte Mangersnes innledet til diskusjon Kommunikasjon (mai) «Hvordan snakker vi med og om pasientene og hverandre» Familieterapeut Gunnar Martinsen. Innledninger og gruppearbeid Nærhet og seksualitet (oktober) «Lyst på livet, nærhet og seksualitet i palliativ fase» spesialsykepleier Bente Baklund. Innledning, film og diskusjon Fagdag med julegrøt (desember) Svein Bjarte presenterte sin Masteroppgave og Rigmor V. Lindahl innledet om frivillig våketjeneste på Hospice Med så flotte ressurser i personalet har vi i 2015 brukt egne krefter til å innlede, noe som har gjort at vi har kunnet rette diskusjonen inn mot å forbedre vår egen praksis. Faglunsj Faglunsj arrangeres hver onsdag fra kl Temaene i 2015 har vært: Kompetanseoverføring fra til kommunehelsetjenesten Pårørendekurs Advanced Care Planning behandlingsintensitet i livets sluttfase Sår Hovedfagsoppgaven Ren og velstelt Samtaler med barn. Praktiske eksempler Familier er forskjellige. Hvordan møter vi dem? Munnstell til palliative pasienter Sorg og sorgstøtte Smertens dimensjoner og kartlegging Lymfødem Obstipasjon og Laxantia Kreft og rus Vi har hatt noen faglunsjer avsatt til «åpen refleksjon» der vi har tatt opp etiske dilemma. Hospitanter og studenter Vi hadde 60 hospitanter og studenter i løpet av 2015, det er ti flere enn året før. Vi ser at mange arbeidssteder ikke har mulighet til å sende ansatte til oss en hel uke. Mange har derfor hospitert 2-3 dager. Vi hadde mange hospitanter fra våre egne bydeler, både fra sykehjemmene og hjemmetjenesten. De fleste hospitantene kom fra Oslo-området, men vi hadde også noen fra Molde, Bodø og palliativ enhet fra Ahus. Vi hadde 6 studenter som tok videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom. 3 studenter kom fra Diakonova og 3 fra Høyskolen i Oslo. 11
13 Det gode samarbeidet med Narva og Tallinn fortsatte også i 2015, hvor 6 hospitanter kom fra Narva og 2 fra Tallinn. Videre- og etterutdanning Sykepleier Ragnhild Monsen: Master i sykepleievitenskap, Avdeling for sykepleievitenskap, UiO, ferdig våren 2016 Overlege Anne Maren Dahl: Nordic Spesialist Course in Palliative Medicine Seksjonsleder Joran Slaaen: Ledelse; makt og mening, Executive Master of Management, BI Sykepleier Lisa Scheibert Sorgstøtte 10 vekttall Sykepleier Katarina Angelsen videreutdanning i kreftsykepleie Spesialsykepleier Bente Baklund: Videreutdanning i veiledning og coaching ved HiOA Konsulent Karin E. Skyrud: 1. år av LDS` studieprogram for kontorfaglige ansatte 7. Annet Internasjonalt samarbeid Kompetanseoverføring mellom, Hospiceavdelingen ved Diakoniia Haiglaa i Tallin og sykehuset og hjemmetjenesten i Narva i Estland. Som en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus sitt internasjonale arbeid har Hospice Lovisenberg gjennom flere år samarbeidet med Diakonova om kompetanseoverføring til disse to sykehusene i Estland. I 2015 har sykepleiere og hjelpepleiere fra Tallin hospitert ved en uke vår og høst, det samme har lege, sykepleiere og hjelpepleier fra Narva. To sykepleiere fra underviste hjelpepleierelever i Tallinn og Narva i januar, 2 dager på hvert sted. Seksjonsoverlege, ledende sykepleier og seksjonsleder underviste i oktober på fagdag for hjelpepleiere i Tallinn, holdt foredrag på den 5. hospicekonferansen i Narva, underviste på fagdag for hjelpepleiere og seksjonsoverlegen deltok i faglige diskusjoner på sykehuset og hos familielege. Nordisk hospicesamarbeid Seksjonsleder sitter i nordisk hospicenettverk bestående av diakonale hospice i Sverige, Danmark og Norge, samt representant fra Diakonhjemmets sykehus i Oslo. Gruppen har som mål å: Fokusere på hospicearbeidet som et viktig tilbud innen palliasjon Videreformidle og videreføre hospice kunnskap og erfaringer Styrke det nordiske nettverket Arrangere Nordisk hospicekonferanse hvert 3.år Gruppen har hatt to heldagsmøter i I hovedsak arbeider gruppen med den 7. Nordiske Hospicekonferansen som skal arrangeres i Oslo september
14 Familieterapi Vi søkte og fikk midler til en stilling som familieterapeut i 60 % for perioden Stillingen er underordnet avdelingssykepleier på Lindrende døgnenhet. Vi ønsket å øke personalet kompetanse og trygghet i møtet med familier. Ved å være tilstede, lyttende og engasjerte, vil vi kunne få inngående kjennskap til pasientens sykdomssituasjon, og bedre kunne forstå hvordan dette virker inn på familien. Det er behov for ulike type tiltak, avhengig av sykdom, situasjon og familieforhold, og vi må ha en åpen tilnærming til familiene. Familieterapeuten har arbeidet direkte med pasienter og familier i samarbeid med primærsykepleier og de andre faggruppene på Hospice. Stillingens hovedoppgaver har vært: Sammen med primærsykepleier/ansvarlig sykepleier, Å kartlegge behovet for, og å gjennomføre familiesamtaler Å veilede, undervise og motivere personalet i oppfølgingen av familier, gjennom faglunsjer, fagdager, samt deltakelse i familiesamtaler, med påfølgende tverrfaglig diskusjon Å utvikle en mal for familiesamtaler Andre oppgaver: Veiledende og konsultativ rolle for personalet på Livshjelpsenteret, samt deltagelse i samtaler av poliklinisk art, alene og sammen med sykepleier Ledet Pårørendekaffen på Døgnenheten v/behov Ledet Etterlattegruppe v/behov Media Vårt Land : Manglende omsorg for døende Vern om livet 3/2015: Gir lindring og livshjelp til syke og døende VG Helg : En venn i døden Vårt Land : Verdidebatt. Bærekraftig livshjelp Sosiale media: har sin egen side på Facebook og vi er på Twitter 13
15 8. Avslutning Nye ideer og utvikling av faget hviler hele tiden på at vi har et godt og grunnleggende tilbud tuftet på hospicefilosofien. Medarbeiderne viser i sin daglige praksis at de er forankret i kjerneverdiene på ; barmhjertighet, helhet, kunnskap og respekt. Sammen jobber vi med balansegangen mellom nytenkning og forankring i gode tradisjoner. Vi ønsker å videreutvikle vår lokale modell for helhetlig lindrende behandling. For oss er det viktig å fortsette å arbeide for å ha et bredt erfaringsgrunnlag og kunne takle komplekse pasienter fra hele helseregionen. På den måten kan vi ivareta en faglig svært høy kompetanse som vi igjen kan bruke for å utvikle modellen for helhetlig oppfølging av den enkelte pasient. En forutsetning for dette er at kompetanseutvikling gjennomsyrer hele vår virksomhet. Like viktig er det å spre denne kompetansen til andre deler av helsevesenet. Kompetanseformidling og helhetlig behandling må gå hånd i hånd. Blir disse to sider av samme sak kan vi i enda større grad bli en veiviser for andre. Viljen til å ville adler evnen til å kunne! Oslo For ledergruppen Joran Slaaen Seksjonsleder 14
16 9. Statistikk Lindrende dagbehandling Oversikt: Antall besøk Til Lindrende 764 dagbehandling Til kurs pasienter/pårørende 82 Antall pasienter (Lindrende dagbehandling) Antall forskjellige pasienter 75 Besøk per pasient (gj.snitt) 20 Alder i år (gjennomsnitt) 67 Fordeling kommuner, fylke for besøk Oslo 648 LDS bydeler 221 Andre bydeler 427 Akershus 112 Annet fylke 4 Poliklinikk og Lindrende team Lindrende poliklinikk / Dagbeh. poliklinikk Poliklinikk konsultasjoner 398 Ved lege 218 Ved sykepleier 180 Gjennomsnittsalder (år) 65 Statistikk Lindrende team: Z5150 bidiagnoser på medisinsk avdeling 166 Pasientbesøk totalt sykehus 605 Lege alene 28 Sykepleier alene 385 Sykepleier og lege 139 Fysioterapeut alene 8 Sykepleier dagmedisin 45 Hjemmebesøk totalt 7 15
17 Lindrende døgnenhet Aktuell statistikk Antall henvisninger 517 Andel som fikk plass (%) 57 Antall innleggelser 296 Antall forskjellige pas. 215 Liggetid gj.snitt (dager) 13.3 Antall utskrivninger 296 Som død % Til hjemmet 116 Til institusjon 48 Antall pasienter 215 Gjennomsnittsalder (år) 64 Antall ledsagere registrert som innlagt 58 Ledsager liggetid gj.snitt 15.4 Epikrisetid innen 7 dager (%) 92,0 Beleggsprosent (%) 90.4 Fordeling fylke (innleggelser) Oslo 266 LDS bydeler 111 Andre bydeler 155 Andre fylker 30 Akershus 25 Buskerud 1 Hedmark 0 Oppland 2 Telemark 1 Vestfold 0 Østfold 3 16
18 Bemanningsoversikt 2015 Lindrende Døgnenhet Livshjelp -senteret Kompetanseenheten Pr Seksjonsleder 1.0 Avdelingssykepleier Ledende sykepleier Sykepleiere Lege* Kokk Konsulent Prest** Ergoterapeut* Fysioterapeut** Klin.ern.fysiolog** Familieterapeut 0.6 Sum *Ansatt i Medisinsk Klinikk **Ansatt i andre klinikker i sykehuset 17
Årsrapport 2012 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Årsrapport 2012 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s.
DetaljerÅrsrapport 2017 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Årsrapport 2017 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s.
DetaljerRØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»
RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg
DetaljerÅrsrapport 2016 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Årsrapport 2016 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s.
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerÅrsrapport 2014 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Årsrapport 2014, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s. 4 Lindrende poliklinikk Lindrende
DetaljerPleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
DetaljerFagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
DetaljerSluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerErfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
DetaljerÅrsrapport 2013 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Årsrapport 2013 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s.
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerÅrsrapport 2018 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Årsrapport 2018 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Om s. 2 2. Organisering og personal s. 2 Organisering Personal 3. Livshjelpsenteret s. 3 Lindrende poliklinikk
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008
Notat Til : Bystyrekomite helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2964-1 DRAMMEN 29.01.2008 FLYTTING AV LINDRENDE ENHET VED LOSJEPLASSEN BO- OG SERVICESENTER
DetaljerTil pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er
DetaljerStudieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.
Studieplan 2016/2017 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerKompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland.
Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland. Alumni - og fagdag fredag 18.oktober 2013 Høyskolen Diakonova Ved sykepleier Elisabeth Saghaug
DetaljerInformasjon til deg som er ny kontaktsykepleier
Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende
DetaljerOmsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerPalliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
DetaljerMøteinnkalling. Grane kommune. Side 1 av 11. Komité for helse og omsorg Møtested: Fritidsklubben Frisco på skolen Dato: 10.05.2010 Tidspunkt: 19:00
Grane kommune Side 1 av 11 Møteinnkalling Utvalg: Komité for helse og omsorg Møtested: Fritidsklubben Frisco på skolen Dato: 10.05.2010 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20.
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
DetaljerTil pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerAmbulant KØH. Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16. Erfaringer og prosess
Ambulant KØH Fase 1: 03.05 29.05.15 Fase 2: 01.09 31.12.15 Fase 3: 01.01 31.12.16 Erfaringer og prosess Presentasjon til OSS på Agder 03.12.2015 ved Nina E. Smith, leder av KØH tilbudet i Østre Agder Mål
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerHelse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester
Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester Informasjonsmøte om anskaffelse av behandlingstilbud innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser Hamar - 25.oktober 2013 Anne Aasen Visjon: Gode og likeverdige
DetaljerAvtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og
DetaljerPresentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør
Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter
DetaljerÅRSRAPPORT 2013. Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg
ÅRSRAPPORT 2013 Palliative nettverk i Oslo Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Lovisenberg, Diakonhjemmet og OUS sektor Historisk forankring I 2001 tok Kompetansesenter for lindrende
DetaljerRusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerTil pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerHospitalet Betanien. I tjeneste for mennesker. Informasjon for pasienter og deres pårørende om sykehjemmet på Hospitalet Betanien
Hospitalet Betanien I tjeneste for mennesker Informasjon for pasienter og deres pårørende om sykehjemmet på Hospitalet Betanien Vi ønsker deg hjertelig velkommen til sykehjemmet ved Hospitalet Betanien.
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
DetaljerHvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?
Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerDepresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,
Detaljer«Barnet mitt blir også sett» om kommunalt samarbeid om barn som pårørende
«Barnet mitt blir også sett» om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Molde 27.11.15 Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barn som pårørende og Britt Toril Vartdal Psykisk helseteam
DetaljerMØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget
MØTEINNKALLING Dato: 31.08.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Helse- og omsorgsutvalget Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Dokumentene
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
DetaljerPalliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold
Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Generelle erfaringer Status og utfordringer Prosjekter innen palliasjon Kreftsykepleier Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerBarn som pårørende Endring av lovverk og praksis Leder Gro Christensen Peck Mot til å se evne til å handle 20.01.12
Barn som pårørende Endring av lovverk og praksis Leder Gro Christensen Peck Mot til å se evne til å handle 20.01.12 Barn som pårørende, historikk Handlingsplan for Samarbeidsforum for rus 2006/2007 ble
DetaljerI STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerRegionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerHvordan er det å leve med uhelbredelig kreft?
Hvordan er det å leve med uhelbredelig kreft? Kan hverdagen bli god? Kreftsykepleier Marianne Johnsen Disposisjon av presentasjonen: Hva vil det si å ha uhelbredelig kreft- hvilke pasienter snakker vi
DetaljerSundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG
Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG Verdighetsenteret er et nasjonalt, tverrfaglig og uavhengig kompetansesenter innenfor kombinasjonen av: eldreomsorg demensomsorg
DetaljerMål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerVelkommen til læringsnettverk i lindrende behandling
Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning
DetaljerKurs i lindrende behandling
Kurs i lindrende behandling (Nivå C) Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker 23.-24. april 2018 KURSPROGRAM Mandag 23. april 10.00-10.30 Registrering (rundstykker og kaffe) 10.30-11.00 Velkommen og nyheter fra fagområdet
DetaljerNr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling
Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og som sannsynligvis trenger bistand
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerHospice. Palliativ enhet
Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til
DetaljerBehandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent
DetaljerOppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter
Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke
DetaljerPRESENTASJON AV LCP PROSJEKTET I KRISTIANSAND
PRESENTASJON AV LCP PROSJEKTET I KRISTIANSAND UTFORDRINGER KNYTTET TIL OPPSTART Stor kommune med 12 sykehjem og mange hundre ansatte Vanskelig for sykehjemmene å finne tid til undervisning pga. mange andre
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerAure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.
Prosedyre for samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang (LMG) i Aure og Tustna Sjukeheim for pasienter med langtidsopphold og andre. Prosedyren tar utgangspunkt i nasjonal veileder for legemiddelgjennomgang
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat,
DetaljerLill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012
Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig
DetaljerPalliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
DetaljerEr de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus
Er de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus Svaret? NEI Men det er håp! Fagdidaktisk relasjonsmodell
DetaljerPalliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune
Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer
DetaljerTverrfaglig samarbeid for barn og unge
Tverrfaglig samarbeid for barn og unge Illustrasjon: Anne Hvål Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID I BAMBLE KOMMUNE Samarbeidsmodellen skal bidra til godt samarbeid og
DetaljerHvordan ønsker vi å bli målt?
Hvordan ønsker vi å bli målt? ola.marstein@uus.no Utvalg for helseøkonomi og helsetjenester Norsk psykiatrisk forening Vår faglige fattigdom I mangel av noe bedre, grep statsråden(e) til antallet konsultasjoner
DetaljerPilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam
Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd
DetaljerHELSENETTVERK LISTER - 2011
Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»
DetaljerKODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft
KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp
DetaljerPsykiatritjeneste: Opptrappingsplan 2007
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2007/288-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Helse- og omsorgsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Kirsti Sveås Psykiatritjeneste: Opptrappingsplan 2007 Saksdokumenter
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;
DetaljerSamhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna
Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:
DetaljerBipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Bipolar lidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER BIPOLAR LIDELSE? Bipolar lidelse er også
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes
Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy
DetaljerHØSTPROGRAM 2013 OSLO
HØSTPROGRAM 2013 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO Demens kalles også gjerne for de pårørendes sykdom. Om man regner med pårørende til personer med demens, er det trolig mer enn 250 000 mennesker bare i Norge
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerFagsamling med tema migrasjon og helse
Fagsamling med tema migrasjon og helse Klinikk for psykisk helsevern v/ Stein Pettersen Informasjon internett Klinikk for psykisk helsevern - Om oss Organisasjonskart Geografisk beliggenhet Avdeling for
DetaljerFra medikamentskrin til LCP og
Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerTjenesteinnovasjon på brukernes. premisser
Tjenesteinnovasjon på brukernes Kunnskapsesenterets nye PPT-mal premisser Anne Karin Lindahl Avdelingsdirekeør Kunnskapssenteret og Forsker II Senter for Ledelse og Organisering i Helsesektoren, BI Nasjonalt
Detaljer