Årsrapport 2013 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2013 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus"

Transkript

1 Årsrapport 2013 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

2 Innhold 1. Innledning s Om oss s Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s. 4 Lindrende poliklinikk Lindrende dagbehandling Kurs for pasienter og pårørende Lindrende team Åpent tilbud Pårørende og etterlatte arbeid 5. Lindrende døgnenhet s. 6 Kriterier for opphold Behandlingslinjer Pårørende og etterlatte arbeid 6. Kompetanseenheten s. 8 Publisering av artikler Konferanser og kongresser Forskningsprosjekter Fagråd Faglunsj Fagdager for ansatte Hospitanter og studenter Videre og etterutdanning - dagen Annet s. 12 Internasjonalt samarbeid Nordisk hospicesamarbeid Media 8. Avslutning s Statistikk s. 14 Senter for Lindring og Livshjelp 1

3 1. Innledning Årsrapporten 2013 inneholder hovedtrekkene av årets aktivitet ved - Senter for Lindring og Livshjelp. Gjennom 19 år med lindrende behandling, pleie og omsorg til alvorlig syke og døende har vi opparbeidet oss en unik og solid kompetanse. Like viktig som at våre pasienter drar nytte av vår kompetanse er det at vi deler denne med helsevesenet forøvrig. Kreftbehandlingen blir mer og mer avansert, og deler av den følger pasienten helt inn i behandlingsforløpet ved. Pasientenes og pårørendes forventninger til de profesjonelle, og dermed vår innsats, forandres kontinuerlig. Det er en naturlig utvikling, men den utfordrer oss faglig, økonomisk, etisk og menneskelig. Og ikke minst utfordrer den det verdigrunnlaget som er forankret i hospicefilosofien. 2. Om oss Senter for Lindring og Livshjelp gir lindrende behandling, pleie og omsorg til kronisk syke kreftpasienter, pasienter med en annen alvorlig kronisk lidelse og døende. Arbeidet tar utgangspunkt i den enkeltes behov og forsøker å gjøre livet så rikt og meningsfylt som mulig til tross for alvorlig sykdom. Hjørnesteiner i hospicetenkningen er helhetlig omsorg for pasienten, tverrfaglig samarbeid, livskvalitet, åpenhet om døden, omsorg for pårørende og etterlatte, samt ivaretakelse av personalet. Dette er hva vi har bygget vårt arbeid på siden ble åpnet i 1994, og som hele vårt virke fortsatt er fundamentert på. er definert som et senter for lindrende behandling (palliasjon) i spesialisthelsetjenesten. Vi er sterkt knyttet til vår historie og vår tradisjon gjennom hospicenavnet. - Senter for Lindring og Livshjelp er en lindrende enhet bygd på hospicetradisjonen, og eksisterer i spenningsfeltet mellom denne og den palliative medisinen. Våre mål: med grunnlag i hospicefilosofien, arbeide for å utvikle kunnskap og erfaringer om behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke og døende, slik at er et ressurssenter for helsepersonell være en spesialavdeling på regionsnivå for pasienter med langtkommen alvorlig sykdom og kort forventet levetid gi helhetlig omsorg i et tverrfaglig miljø gi optimal symptomlindring, arbeide symptomforebyggende, samt gi annen støtte, hjelp og veiledning til pasienter og pårørende tilrettelegge, i samarbeid med forskjellige samarbeidspartnere, for at pasienten skal kunne være hjemme så lenge som ønskelig være ledende på vårt nivå i kompetanseutvikling og kompetanseformidling innen den lindrende behandling i Norge utvikle en lokalsykehusmodell for lindrende behandling, pleie og omsorg basert på helhet, kontinuitet og kompetanse. Tilbudet skal være basert på enkeltindividets behov i hele det palliative forløpet. Riktig hjelp til riktig tid og på riktig sted! Senter for Lindring og Livshjelp 2

4 vi skal være en foregangsenhet i helhetlig palliativ behandling, vektlegge dokumentasjon, kompetanseutvikling, kompetansespredning og forskning slik at vi bidrar til å heve nivået på den palliative behandling i Norge - Senter for Lindring og Livshjelp vil, som illustrert, ha et medansvar for den lindrende behandlingen av pasientene. Vår intensjon er at pasienten skal oppleve kontinuitet og føle seg ivaretatt under hele sykdomsforløpet frem mot døden. 3. Organisering og personal Organisering er en avdeling i Klinikk for Medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Seksjonsleder rapporterer til klinikksjef og deltar sammen med seksjonsoverlegen i klinikkens ledergruppe. Senter for Lindring og Livshjelp består i dag av tre enheter: Livshjelpsenteret Lindrende døgnenhet Kompetanseenheten Organisatorisk har en ledergruppe bestående av seksjonsleder, avdelingssykepleier på Livshjelpsenteret, avdelingssykepleier på Lindrende døgnenhet og seksjonsoverlege. Personal har 37,7 stillinger fordelt på: Lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, prest, sosionom, kokk og konsulent (se s.16). I tillegg har vi kjøkkenassistenter og 16 frivillige. Medarbeiderne utgjør den viktigste ressursen. Med høy faglig kompetanse, mye erfaring, og stort personlig engasjement gjør de hver eneste dag sitt ytterste for å møte og ivareta pasienters og pårørendes behov. De bidrar alle ut fra sin profesjon til at det ytes behandling, pleie og omsorg av høyeste kvalitet til pasientene og de pårørende i henhold til verdigrunnlag, intensjon og mål for. Det er viktig for oss at personalgruppen ser seg selv som et team. Alle faggrupper jobber derfor ut fra den kunnskap at deres felles viten er nødvendig for å gi pasienten et best mulig helhetlig tilbud. Senter for Lindring og Livshjelp 3

5 Personalet har gjennom året hatt følgende tilbud: Veiledningsgruppe for nyansatte vår Prosessorientert erfaringslæring vår og høst Veiledning for sykepleierne ved Livshjelpsenteret vår og høst Veiledning for ledergruppen vår og høst Refleksjonsmøte på Lindrende døgnenhet, gruppevis, 30 minutter x 1 pr uke Ventil på Lindrende døgnenhet, 30 minutter x 1 pr uke Åpen invitasjon til summing på Livshjelpsenteret annenhver tirsdag Hvilepuls i kapellet x 1 pr uke, 15 minutter, ledes av prest. De som er døde siste uke nevnes med navn, lys tennes, det er ord til ettertanke, musikk og tid for refleksjon Minnestund på Lindrende dagbehandling etter dødsfall. Samme mal som for Hvilepuls på døgnenheten, men her sammen med de pasienter som ønsker å delta Ulike sosiale tilbud Mer fagspesifikke tilbud kommer i tillegg, se pkt 6 4. Livshjelpsenteret Livshjelpsenteret ivaretar den dagbaserte lindrende behandlingen i form av dagbehandling, poliklinikk og kurs for pasienter og pårørende. Livshjelpsenteret har et lindrende team som betjener de medisinske postene i eget sykehus, hjemmetjenesten og sykehjem i Lovisenberg sektor gjennom rådgivende og veiledende funksjon. Målsettingen for Livshjelpsenteret er å nå aktuelle pasienter tidlig i behandlingsforløpet med kartlegging av palliative behov. Livshjelpsenteret kan gjennom de ulike tilbudene være til støtte og hjelp for både pasienter og pårørende. Hovedfokus i pasientbehandlingen er å tilby lindrende behandling for å hjelpe pasient og pårørende til bedre å kunne mestre livet med alvorlig kreftsykdom. Hovedfokus for kompetanseoverføingen er å bidra til at personalet på sykehuset og i kommunehelsetjenesten øker sin kompetanse innen lindrende behandling. Livshjelpsenteret betjener en vakttelefon kl mandag fredag for helsepersonell. Livshjelpsenteret tar i hovedsak imot kreftpasienter. Dagbehandlingen tilbys også til pasienter med ALS. Frivilligtjenesten er administrativt tilknyttet Livshjelpsenteret. Lindrende poliklinikk Poliklinikken er et tilbud til pasienter og pårørende i Lovisenberg sektor, og gir helhetlig tverrfaglig vurdering og oppfølging, samt henviser til andre tilbud i Livshjelpsenteret etter behov. Lindrende dagbehandling Hovedfokus for tilbudet er livsmestring gjennom bevegelse, pust og avspenning, temaundervisning og samtalegrupper i tillegg til individuell oppfølging av pasientene. Det Senter for Lindring og Livshjelp 4

6 tilbys i utgangspunktet 3 måneders opphold (12 behandlinger med oppmøte 1 dag pr uke). For pasienter med pågående lindrende behov hvor 3 måneder ikke er tilstrekkelig for å gi adekvat hjelp, tilbys forlenget dagbehandlingsopphold. Tilbudet gjelder for pasienter i Oslo og omegn. Kurs for pasienter og pårørende Livshjelpsenteret tilbyr kurs med en helhetlig tilnærming til pasienter som lever med kreft og deres pårørende, samt til etterlatte. Ved å formidle kunnskap, dele erfaringer og skape et møtested for mennesker i en krevende livssituasjon ønsker vi at pasienter og pårørende/etterlatte skal oppleve trygghet og livsmestring. Metodene som benyttes er en kombinasjon av individuell tilnærming og undervisning i gruppe, med dialoggrupper i etterkant. Følgende kurs er arrangert: Pårørendekurs (x 2), Mannskurs (x 1), Mindfulnesskurs for pasienter (x 1), Mindfulnesskurs for pårørende og etterlatte (x 3), PUST kurs (x 1), GRIP DAGEN kurs (x 1). Kurset Ernæring og fysisk aktivitet og et Mannskurs ble avlyst pga for få henvisninger. Kurstilbudet er for pasienter og pårørende/etterlatte i Oslo og omegn. Lindrende team Hovedfokus for Lindrende team er kompetanseoverføring, veiledning og rådgivning i eget sykehus og i kommunehelsetjenesten, både til hjemmetjenesten og sykehjem i Lovisenberg sektor. Lindrende team arrangerer fagdager på Livshjelpsenteret for helsepersonell på sykehuset og fra kommunehelsetjenesten 2 ganger i året. I 2013 ble det arrangert 1 fagdag for LDS og 2 for KHT. Lindrende team LDS Lindrende team gir veiledning og råd i lindrende behandling og symptomlindring til personalet på de medisinske postene, og introduserer pasienter og pårørende for de ulike tilbudene ved Livshjelpsenteret. Lindrende team gir undervisning i aktuelle tema innen palliasjon, både bedside og i større grupper. Teamet bistår også i opplæring og igangsetting av smertepumper, og eventuelt oppfølging ved behov. Teamet samarbeider tett med sykepleiere og leger på de medisinske postene for å bidra til at den palliative pasient og de pårørende blir helhetlig ivaretatt ved innleggelser på LDS. Alle pasienter som søkes fra sykehuset til Lindrende døgnenhet vurderes av teamet. Lindrende team bydeler Lindrende team bistår hjemmetjenesten konsultativt og rådgivende til den palliative pasient og pårørende slik at hjemmetjenesten dyktiggjøres til god ivaretakelse av pasient og pårørende. I 3 av våre 4 bydeler samarbeider teamet med kreftkoordinator, i bydelen som ikke har denne funksjonen samarbeider teamet direkte med hjemmetjenesten. Det tilbys hjemmebesøk sammen med kreftkoordinator eller hjemmetjenesten til komplekse pasienter. Senter for Lindring og Livshjelp 5

7 Pasienter utskrevet fra sykehuset får informasjon om de ulike tilbudene ved Livshjelpsenteret, inkludert poliklinisk oppfølging. Undervisning/opplæring og veiledning av personalet i samarbeid med kreftkoordinator. Lindrende team - sykehjem Livshjelpsenteret har også i år samarbeidet med Sykehjemsetaten i deres prosjekt Som ringer i vann, og flere ansatte har bidratt med undervisning på temadager. Parallelt har vi videreført vårt eget arbeid mot sykehjem i Lovisenberg sektor, og styrket denne funksjonen med økte ressurser fra oktober. Lindrende team gir veiledning og råd i lindrende behandling og symptomlindring til personalet på sykehjem, slik at personalet dyktiggjøres til god ivaretakelse av pasient og pårørende. Det holdes faste dialogmøter med sykehjemsleger hver 3.måned og regelmessig visitt med lege og sykepleier på utvalgte sykehjem. De samme sykehjemmene prioriteres for undervisning, refleksjon og veiledning. Teamet bidrar til at unødig innleggelse/reinnleggelse fra sykehjem til sykehus kan unngås og kan bistå ved oppfølging av pasienter som skrives ut fra sykehuset og til sykehjem. Åpent tilbud Pasienter og pårørende er velkomne uten henvisning fra lege, for samtale, rådgivning og informasjon om de ulike tilbudene ved senteret. Pårørende og etterlattearbeid Våren 2013 inviterte vi til pårørendetreff for pårørende i døgnenheten en gang i måneden, men flere treff ble avlyst pga liten respons på invitasjonene. Sist høst arrangerte vi et sosialt treff for pårørende i tillegg til pårørendekurs. Parallelt har vi gitt tilbud om individuelle samtaler. 5. Lindrende døgnenhet Lindrende døgnenhet er et tilbud til pasienter med langtkommen kreftsykdom og behov for avansert lindrende behandling, pleie og omsorg. Døgnenheten har 12 enerom og er primært et tilbud til pasienter i helseregion SørØst. Kriterier for opphold Kriteriene for opphold er smerter og andre plagsomme symptomer, psykososial og eksistensiell problematikk. Vi prøver å se pasientens og pårørendes helhetlige situasjon. Alle pasienter må ha henvisning fra lege. Alle pasienter får i utgangspunktet et tidsavgrenset opphold. Se behandlingsforløp. Eventuelt behov for forlengelse av oppholdet blir vurdert individuelt. Inntaksteamet består av overlege, avdelingssykepleier og ledende sykepleier. Det er inntaksmøte ved ledig plass. Pasientene henvises fra sykehus, sykehjem, hjemmesykepleien, kreftkoordinatorer og Fransiskushjelpen. I perioder med stor pågang av søkere er det ofte vanskelige prioriteringer med tanke på Senter for Lindring og Livshjelp 6

8 hvem som skal tilbys plass. Vi har som oftest flere søkere enn det vi har mulighet til å ta i mot. I år hadde vi 493 søkere, av disse fikk 291 plass. Behandlingslinjer Lindrende døgnenhet Vi har tre forskjellige behandlingsforløp. Korttids forløp 14 dagers forløp Terminalt forløp Ukesopphold Etter omorganiseringen i oktober 2012 har Livshjelpsenteret disponert en seng på døgnenheten. Dette er et tilbud til pasienter fra Livshjelpsenteret som trenger hjelp med optimalisering av smerte- og symptomlindring. Oppholdet er av en ukes varighet og rullerer fra uke til uke. Samme pasient kan få plass på ukesopphold flere ganger. Dette tilbudet er i tråd med vår intensjon om bedre kontinuitet og ivaretakelse gjennom sykdomsforløpet. Det bidrar til at pasientene kan være hjemme lenger, de opplever en større trygghet, og pårørende kan få hvilt seg litt. Tilbud til pasientene Pasientene har ofte komplekse og sammensatte problemstillinger. For oss er det viktig å kartlegge hva hver enkelt pasient og pårørende trenger, og benytte ressursene i det tverrfaglige teamet for å møte behovene så godt det lar seg gjøre. Mange av pasientene avslutter livet sitt på døgnenheten. Vår oppgave er, gjennom god helhetlig lindring, å bidra til at de siste dagene blir best mulig både for pasienten og familien rundt. Når pasienter utskrives hjem, er målet å legge grunnlaget for at dette skal oppleves trygt, både for pasient og pårørende. Vi har et godt samarbeid med hjemmesykepleien, kreftkoordinatorene og Fransiskushjelpen. Pårørende og etterlatte arbeid Tilbud til pårørende Vi er opptatt av hvilke behov de pårørende har, og tilbyr derfor samtaler for å kartlegge dette. Barn og unge har også krav på informasjon og ivaretakelse. Vi ønsker de skal føle seg velkomne og trygge i våre omgivelser. Hver torsdag er det åpent tilbud om Pårørendekaffe fra kl Treffet ledes av ergoterapeut, avdelingssykepleier eller ledende sykepleier. Dette gir pårørende til inneliggende pasienter muligheten for å treffe andre pårørende i en tilsvarende situasjon. Tilbud til etterlatte De nærmeste etterlatte inviteres til samtale med primærsykepleier 4-6 uker etter dødsfallet. Senter for Lindring og Livshjelp 7

9 De inviteres også til etterlattegruppe hver første torsdag i måneden. I 2013 har det vært 10 grupper med i alt 71 deltagere. Vi sender en liten julehilsen til alle som har mistet noen på i inneværende år. I mars inviterte vi alle etterlatte fra siste år til minnegudstjeneste i Lovisenberg kirke med påfølgende samling på Livshjelpsenteret. Minnegudstjenesten ble nok en gang en verdig og fin markering. Sorggrupper for barn på OUS Sorggruppene for barn er et tilbud for barn i alderen 3-18 år som har mistet foreldre eller søsken. Gruppene er aldersinndelte og det er 7 samlinger med ca 3 uker mellom hver samling, slik at det blir startet nye grupper 2 ganger i året. Samtidig som barna er i gruppe er det også et tilbud til foreldrene. Fra Hospice har 1 sykepleier deltatt som gruppeleder. Barneansvarlig Det er to barneansvarlige på, en sykepleier og en fysioterapeut. Vi jobber for å fremme barneperspektivet og legge til rette slik at barn som pårørende blir ivaretatt slik de etter loven har rett på og at det i avdelingen legges til rette for barn. Vi har hatt undervisning på - dagen og for 1 avdeling på sykehuset, i tillegg til flere faglunsjer på. Vi har også 2 ganger deltatt på undervisningsdager som Barns Beste arrangerer for sitt koordinatornettverk. De to barneansvarlige vil fra januar 2014 også være barnekoordinatorer i Klinikk for medisin. 6. Kompetanseenheten All intern- og ekstern fagutvikling er samlet i dette punktet, også det som organiseres av ledende sykepleier på døgnenheten og andre ansatte. Kompetanseenheten har som oppgave å arbeide med intern- og ekstern undervisning, kompetanseutvikling, intern fagutvikling, forskning, utarbeiding og oppdatering av inter- og intranettsidene. Kompetanseenheten har i 2013 vært bemannet med 2 sykepleiere med stillinger i henholdsvis % og 40 %. Høsten 2013 var kompetanseenheten på en dags studiebesøk ved tilsvarende enhet ved Ersta Hospice i Stockholm. Publisering av artikler har i 2013 publisert 4 artikler: Lerdal A, Gay CL, Saghaug E, Gautvik K, Grov EK, Normann A, Slaaen J. Slåtten K, Tallang OU og Lee KA. Sleep in family caregivers of patients admitted to hospice: A pilot study. Palliative Support Care 2013;1-6 Mangersnes SB. Veiledningsprosjektet mellom prestetjenesten ved Hospice Lovisenberg/LDS og Sykehjemsetaten ved prosjektet Som ringer i vann i Oslo kommune. Omsorg, nr Senter for Lindring og Livshjelp 8

10 Sætre LF. Samhandling og palliasjon: Presentasjon av prosjektet Utvidet lindrende team. Omsorg, nr Sundal T og Monsen RE. Som ringer i vann. Omsorg, nr I tillegg har Britt Carlsen levert inn manus til fagartikkel i fagtidsskriftet Omsorg. Artikkelen vil bli publisert i løpet av Konferanser og kongresser World Congress of the European Association for Palliative Care Den 13. internasjonale kongressen i palliasjon, EAPC, ble våren 2013 avholdt i Praha. Fra dro 11 personer. Klinikksjef Anne Marit Tangen var også med. 7 av de som reiste presenterte prosjekter via 5 postere Postere: How to managing living with dry mouth can physiotherapy help the palliative patients who struggle with mouth dryness? Unni Vidvei Nygaard Sleep among caregivers to patients recently admitted to Hospice: a pilot study, Elisabeth Saghaug, Anners Lerdal, Caryl L. Gay, Kåre Gautvik, Ellen K. Grov, Are Normann, Joran Slaaen, Oddveig Tallang og K. A. Lee Life Quality training mindfulness for surviving family members, Britt Carlsen Experiences from a project for increasing competence and cooperation between hospital and Regional Health service, Liv Sætre og Bente Westad Competence improvement in palliative care in nursing homes a co-operation between municipal health care and specialist health care in Oslo Tone Sundal og Ragnhild Monsen Den 16.landskonferansen i kreftsykepleie (FSK) Konferansen ble arrangert i Tromsø Her deltok 3 sykepleiere. Kunnskapssenteret Kompetanseenheten og ledende fagsykepleier deltok 21.mars på de årlige dagskursene til Kunnskapssenteret om hvordan lage gode fagprosedyrer. Fag og forskningsdager for sykepleietjenesten Kompetanseenheten deltok på Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten, Helse SørØst, mars. Fokus for dagene var forsknings- og fagutviklingsprosjekter i sykepleietjenesten ved sykehusene i Helse SørØst. Artikkelkurs ved Lovisenberg Diakonale Høgskole En fra kompetanseenheten og seksjonsoverlegen har deltatt på et 10 poengs kurs i artikkelskriving ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Forskningsprosjekter Forskningsprosjektet Tretthet, søvnforstyrrelser og helserelatert livskvalitet hos pårørende har gjennomført sine planlagte datainnsamlinger ½ år og 1 år etter pasientens død. Ved årsskiftet gjenstår det 2 innsamlinger før alle data i pilotstudien er ferdig innsamlet. Studiens sin første artikkel er blitt publisert i det internasjonale fagtidsskriftet Palliative Support and Care Det er arbeidet videre med å få til en forskningsstudie hvor de gode erfaringene med bruk av salviete i munnstell hos alvorlig syke og døende blir dokumentert. Protokollen ble ferdigstilt våren 2013 og studien ble godkjent av REK høsten Informasjon til personalet og Senter for Lindring og Livshjelp 9

11 praktisk planlegging gjenstår og oppstart av studien planlegges mars Forskningssykepleier Anita Tollissen ved Medisinsk Klinikk var fram til høsten 2013 prosjektleder, og seniorforsker Anners Lerdal ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er forskningsansvarlige. I 2014 blir kompetanseenheten prosjektledere. Studien gjøres i samarbeid med UiO, Institutt for klinisk odontologi. er i 2013 delaktige i et større forskningsprosjekt Kvalitet i palliativ omsorgstjenester, som ledes av Tuva Sandsdalen, doktorrand og høgskolelektor ved Høgskolen i Hedemark. Datainnsamling forventes avsluttet i løpet av I 2013 ble det gjennom Kreftforeningen søkt midler fra Ekstrastiftelsen til å lage fem undervisningsfilmer i samarbeid med Fabel og Fakta. fikk innvilget kr ,- til dette prosjektet. Filmene skal utarbeides og ferdigstilles i Sykepleiere ved både døgnavdelingen og Livshjelpssenteret har gjennom dybdeintervju og fokusgruppe vært informanter til Kirsten Tornøe sin doktorgradsstudie som omhandler sykepleiernes ivaretakelse av alvorlig syke og døende pasienters åndelige behov. Hun er doktorgradsstipendiat ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Menighetsfakultetet og Sykehuset Innlandet. Fagråd Det faglige utviklingsarbeidet initieres via fagrådet som har møte en gang i måneden. Fagråd består av ledergruppen, ledende sykepleier, sykepleier i kompetanseenheten, representant for sykepleierne, fysioterapeutene, ergoterapeut og prest. Fagrådets mandat: Bidra til at ansatte er oppdatert innenfor fagfeltet palliativ behandling, pleie og omsorg og delta i videreutvikling av fagfeltet Bidra til at hospicetradisjonen blir ivaretatt og fornyet Videreutvikle tverrfaglig samarbeid innad Legge til rette for intern fagutvikling, planlegge fagdager og annen type internundervisning Stimulere og legge til rette for at det drives utadrettet virksomhet og kompetanseoverføring Fagrådet hadde våren 2013 en arbeidsdag med overskriften Hvorfor trenger vi Hospice? Lene Kristin Juvet fra Kunnskapssenteret hadde innlegg om kunnskapsbasert praksis og Anners Lerdal om Hvordan sette ord på praksis. Videre ble spørsmålene Hvilke behov skal vi møte? og Hvordan tenke fagutvikling? drøftet i grupper. Faglunsj Faglunsj arrangeres 3-4 ganger i måneden. Samme tema presenteres to ganger slik at flest mulig får delta. Det har vært godt oppmøte med ansatte hver gang. Temaene for 2013 har vært: Smertebehandling Nye sårprodukter/sårkurs Håp Kabiven og næringsdrikker Munnstell PleurXdren Senter for Lindring og Livshjelp 10

12 Fremlegg fra sårkonferansen og fagdagen i Fransiskushjelpen Sorg - og sorgbearbeiding Studie vedrørende utskrivelse fra. Ernæring. Hvordan kan vi berike maten til pasientene? Fremlegg fra EAPC konferansen Presentasjon fra noen av våre faggrupper: Prest, Sosionom, Ergoterapeut, Klinisk ernæringsfysiolog, Fysioterapeut. Fagdager for ansatte Det ble arrangert følgende fagdager i 2013: Fagutvikling Innledning om Fagutvikling ved seniorforsker Anners Lerdal og Fagutvikling i hospicearbeid ved sykepleier Ragnhild Monsen. Gruppearbeid Refleksjon og dialogprosess i lys av temaet kvalitetsarbeid for dannelse, dømmekraft og moralsk praksis. Hvilke verdier mener vi utfordrer oss i dag? Hvilke verdier er viktige å ha med seg på veien videre og har vi mistet noen (Hospice)verdier på veien? ved sykepleier og veileder Marie Aakre Barn og unge som pårørende ved Bente Westad og Britt Carlsen, og Kommunikasjon og ivaretakelse av pasient og pårørende v/are Normann Eders gamle Mor. På hvilken måte preger Cathinka Guldberg sine verdier Lovisenberg Diakonale Sykehus i dag? ved klinikksjef Anne Marit Tangen. Kompetanseoverføring på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeidet med Tallang ved Elisabeth Saghaug og Tone Sundal. Hospitantene våre ved Oddveig Tallang og Glimt fra besøk i Narva ved ledergruppen. Hospitanter og studenter Vi hadde til sammen 51 hospitanter og studenter i løpet av Hospitantene er her en uke og studentene 5 uker. 14 av hospitantene hadde sin praksis i forbindelse med sykehjemsetaten sitt kompetanseoverføringsprosjekt Som ringer i vann. De fleste hospitantene kom fra Oslo-området, men vi hadde også noen fra Sandefjord, Åsnes, Bærum, Universitet i Nordland, Lillehammer og Tromsø. 5 studenter i videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom hadde sin praksis hos oss, 3 fra Diakonova og 2 fra Høyskolen i Oslo. Det gode samarbeidet med Narva og Tallinn fortsatte også i 2013, hvor 6 hospitanter kom fra Narva og 5 fra Tallinn. De hadde også med hver sin tolk. 93 personer har fått informasjon og omvisning om tilbudet ved. Videre og etterutdanning Ergoterapeut Elisabeth Strand: Mastergrad i helsefagvitenskap. UiO Sykehusprest Svein Bjarte Mangersnes: Mastergrad i klinisk sjelesorg. Det teologiske menighetsfakultet. Sykepleier Hilde Bøgseth: Kreftsykepleie HiOA Sykepleier Karianne Nygård: Videreutdanning i palliasjon, LHD Sykepleier Ragnhild Monsen: Master i sykepleievitenskap ved Avdeling for sykepleievitenskap, UiO. Sykepleier Linda Hallqvist: Videreutdanning i psykisk helsevern. Diakonhjemmets Senter for Lindring og Livshjelp 11

13 høgskole Overlege Anne Maren Dahl: Nordic Specialist Course in Palliative medicine.(nscpm) Seksjonsleder Joran Slaaen: Program 2, Teamledelse. Executive Master of Management, BI - dagen 2013 Høsten 2013 arrangerte sin første - dag. Planen er at dette skal være en årlig fagdag for helsepersonell som arbeider med palliative pasienter. I år var temaene: Kommunikasjon med pasientene og pårørende, Ivaretakelse av barn til alvorlige syke og døende og Hva med personalet?. Foreleserne i år var ansatte ved. Fagdagen var fulltegnet med 90 påmeldte og flere på venteliste. 7. Annet Internasjonalt samarbeid Kompetanseoverføring mellom og Hospiceavdelingen ved Diakoniia Haiglaa i Tallinn, Estland Som et ledd i Sykehusets internasjonale arbeid har i flere år hatt et samarbeid med Diakonova om kompetanseoverføring til hospice-avdelingen ved Diakoniia Haiglaa i Tallinn. Kompetanseoverføringen har skjedd gjennom arbeidet i avdelingen som rollemodeller, undervisning og veiledning av personalet. To sykepleiere har i 2013 vært til sammen 3 ganger i Tallinn. Først en uke i januar og så en uke i april etter spesielt ønske og forespørsel fra direktør og lege ved sykehuset. Den siste gangen var tilbudet veiledning av personalet i forbindelse med annet arbeidsoppdrag i Estland. I tillegg har 5 av personalet ved hospiceavdelingen hospitert hos oss i løpet av Ledergruppen hadde møte med ledelsen ved sykehuset 7.oktober, samt at de fikk informasjon om og omvisning på sykehuset. Kompetanseoverføring mellom og Narva, Estland Vi har også hatt et samarbeid med Diakonova om kompetanseutveksling i Narva. 6 av personalet har hospitert hos oss i Ledergruppen var på besøk i Narva i oktober. De deltok med 3 foredrag på hospicekonferansen De fikk også informasjon og omvisning på sykehuset, og deltok på middag med ledelsen for sykehuset og prosjektgruppen i Narva. Samarbeidet med Estland er lærerikt, spennende og krevende. Det gir oss andre utfordringer fordi rammer, språk, kultur og helsevesen er så ulikt. Fremdeles er det spesielt den helhetlige omsorgen, ivaretakelsen av pårørende og etterlatte, tverrfaglig samarbeid, og kommunikasjon om åpenhet omkring døden som våre estiske samarbeidspartnere er opptatt av. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Diakonova og LDS for et nytt prosjekt i Estland i perioden For sin del handler dette bl.a. om gjensidig hospitering. Senter for Lindring og Livshjelp 12

14 Nordisk hospicesamarbeid Seksjonsleder sitter i et nordisk hospicenettverk bestående av diakonale hospice i Sverige, Danmark og Norge, samt representant fra Diakonhjemmets sykehus i Oslo. Gruppen har som mål å: Fokusere på hospicearbeidet som et viktig tilbud innen palliasjon Videreformidle og videreføre hospice kunnskap og erfaringer Styrke det nordiske nettverket Arrangere nordisk hospicekonferanse hvert 3.år Gruppen har hatt to heldagsmøter i Neste konferanse arrangeres i København i mai Konferansen er fulltegnet. Media Magasinet KK 20/2013 Intervju med spesialsykepleier Kari Rud Magasinet Aftenposten Innsikt nr.08/2013: Oppdrag Dødens rammer. Intervju med to pasienter, sykehusprest Svein Bjarte Mangersnes og seksjonsleder Joran Slaaen Alt for damene nr.15/2013: Hvem har rett? Intervju med sykepleier Elisabeth Saghaug Sosiale media: har fra 2013 sin egen side på Facebook og vi er på Twitter 8. Avslutning Når dette skrives er vi i full gang med planleggingen av sitt 20 års jubileum som skal markeres i oktober Målsettingen med jubileet er tredelt: Profilering av som institusjon, bidra til større åpenhet om alvorlig sykdom og død, og øke kompetansen hos helsepersonell i lindrende behandling, pleie og omsorg. Vi skal arrangere folkemøte og jubileumskonferanse, vi skal utgi et Festskrift samt et par mindre publikasjoner med henholdsvis pasienthistorier/sitater og matoppskrifter. Arbeidet med jubileet er en fin anledning til refleksjon over disse 20 årene. Refleksjon over utviklingen fra pionervirksomhet til et etablert tilbud, over utviklingen som har vært i palliasjon disse årene og de utfordringer dette har medført, og over veien videre. Vi opplever en stadig økende etterspørsel etter vårt tilbud og vår kompetanse, og vi tenker at fortsatt har og vil ha en viktig funksjon i vårt helsevesen i årene som kommer. Velkommen til å følge oss i jubileumsåret 2014! Oslo For ledergruppen Joran Slaaen Seksjonsleder Senter for Lindring og Livshjelp 13

15 9. Statistikk Lindrende dagbehandling Oversikt: Antall besøk Til Lindrende dagbeh. 637 Til kurs pasienter/pårørende 78 Antall pasienter (Lindrende dagbehandling) Antall forskjellige pasienter 77 Besøk per pasient (gj. snitt) 8 Alder i år (gjennomsnitt) 69 Fordeling kommuner, fylke for besøk Oslo 593 LDS bydeler 302 Andre bydeler 41 Akershus 43 Annet fylke 1 Poliklinikk og Lindrende team Lindrende poliklinikk Lindrende poliklinikk konsultasjoner 256 Ved lege 197 Ved sykepleier 59 Gjennomsnittsalder (år) 64 Statistikk Lindrende team: Z5150 bidiagnoser på medisinsk avdeling 178 Pasientbesøk totalt sykehus 571 Lege alene 53 Sykepleier alene 354 Sykepleier og lege 164 Fysioterapeut alene 0 Antall henvisninger tot. 369 Hjemmebesøk totalt 33 v/ sykepleier 24 v/ lege og sykepleier 9 Antall pasienter 19 Senter for Lindring og Livshjelp 14

16 Lindrende døgnenhet Aktuell statistikk Antall henvisninger 493 Andel som fikk plass (%) 291 Antall innleggelser 291 Antall forskjellige pas. 241 Liggetid gj. snitt (dager) 13,6 Antall utskrivninger Som død % Til hjemmet % Til sykehus 21 7 % Til sykehjem % Antall pasienter Gjennomsnittsalder (år) 64 Antall ledsagere registrert som innlagt 49 Liggetid gj. snitt (dager) 14,0 Epikrisetid innen 7 dager (%) 92,3 Beleggsprosent (%) 91,3 Fordeling fylke (innleggelser) Oslo 249 LDS bydeler 125 Andre bydeler 124 Andre fylker 42 Akershus 25 Buskerud 2 Hedmark 4 Oppland 2 Vestfold 3 Østfold 6 Senter for Lindring og Livshjelp 15

17 Bemanningsoversikt 2013 Lindrende Døgnenhet Livshjelp -senteret Pr Seksjonsleder 1.0 Avdelingssykepleier Ledende sykepleier Sykepleiere Lege* Kokk Konsulent Prest** Ergoterapeut* Fysioterapeut** Klin.ern.fysiolog** Sum *Ansatt i Klinikk for medisin **Ansatt i andre klinikker i sykehuset Senter for Lindring og Livshjelp 16

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve» RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell» 1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet

Detaljer

Årsrapport 2014 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Årsrapport 2014 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Årsrapport 2014, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s. 4 Lindrende poliklinikk Lindrende

Detaljer

Årsrapport 2017 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Årsrapport 2017 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Årsrapport 2017 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s.

Detaljer

Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland.

Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland. Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland. Alumni - og fagdag fredag 18.oktober 2013 Høyskolen Diakonova Ved sykepleier Elisabeth Saghaug

Detaljer

Årsrapport 2016 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Årsrapport 2016 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Årsrapport 2016 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s.

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Årsrapport 2018 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Årsrapport 2018 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Årsrapport 2018 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Om s. 2 2. Organisering og personal s. 2 Organisering Personal 3. Livshjelpsenteret s. 3 Lindrende poliklinikk

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Årsrapport 2012 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Årsrapport 2012 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Årsrapport 2012 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s.

Detaljer

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice gjennom 50 år og veien videre? 2017 Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Hospice i historisk perspektiv Middelalderen: «Hospice» kommer fra et latinske

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Kurs i lindrende behandling

Kurs i lindrende behandling Kurs i lindrende behandling (Nivå C) Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker 23.-24. april 2018 KURSPROGRAM Mandag 23. april 10.00-10.30 Registrering (rundstykker og kaffe) 10.30-11.00 Velkommen og nyheter fra fagområdet

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Hospice. Palliativ enhet

Hospice. Palliativ enhet Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Årsrapport 2015 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Årsrapport 2015 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Årsrapport 2015, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s. 4 Lindrende poliklinikk Lindrende

Detaljer

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Palliativ plan Praktisk bruk

Palliativ plan Praktisk bruk Palliativ plan Praktisk bruk Bardo Driller Lege på palliativt team, Enhet for Kreftbehandling og Palliasjon Nordmøre og Romsdal 09.04.2019 1 Avklart behandlings -intensitet Trygghet «Hva er viktig for

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev mars 2016 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet. ÅRSRAPPORT 2017 Formål med nettverket: Bidra til kompetanseheving og bedre samhandling på alle nivå i helsetjenesten, slik at kreftpasienter i alle faser av sykdommen, pasienter med behov for lindrende

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Målsetting Etter denne timen skal du: Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen Landskonferanse i palliasjon 2016 Kompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Lindrende behandling på tvers av landegrenser hva kan vi lære?

Lindrende behandling på tvers av landegrenser hva kan vi lære? Lindrende behandling på tvers av landegrenser hva kan vi lære? Hospice Lovisenberg dagen Fredag 13. oktober 2017 ved Avdelingsoverlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Detaljer

Her kommer høsthilsen 2018 fra Narva.

Her kommer høsthilsen 2018 fra Narva. Her kommer høsthilsen 2018 fra Narva. Prosjektene ble avsluttet her 10.10 på hospice-konferansen hvor det deltok 75 personer fra Narva og 10 personer fra Norge. Det var besøk også i år av avdelingssjef

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalgets mandat I Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet Utvalget skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud Utvalget skal vurdere innholdet i tjenestene,

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg

ÅRSRAPPORT Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg ÅRSRAPPORT 2015 Palliative nettverk i Oslo Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Lovisenberg, Diakonhjemmet og OUS sektor Historisk forankring I 2001 tok Kompetansesenter for lindrende

Detaljer

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

Den palliative verktøykassamål om god livskvalitet! Kurs i lindrende behandling (c-nivå)

Den palliative verktøykassamål om god livskvalitet! Kurs i lindrende behandling (c-nivå) Den palliative verktøykassamål om god livskvalitet! Kurs i lindrende behandling (c-nivå) Thorbjørnrud Hotel, Jevnaker 24.-25. april 2017 Mandag 24. april 10.00 10.30 Registrering (kaffe, croissanter m.m.)

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» «Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016

DEN GODE SAMTALEN. Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016 DEN GODE SAMTALEN Tid som gave III Seminar i Mosjøen 14.oktober 2016 Rigmor V. Lindahl, avdelingssykepleier Lovisenberg Livshjelpsenter Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp Å BÆRE, OG BLI

Detaljer

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin Medlemmer

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Totalt 174 plasser: 15 Korttidsplasser 8 Palliative plasser 40 Plasser for msk. med demens 111 Langtidsplasser somatisk 15 Dagplasser 3 dager for

Detaljer