Årsrapport 2014 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2014 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus"

Transkript

1 Årsrapport 2014, Lovisenberg Diakonale Sykehus

2 Innhold 1. Innledning s Om oss s Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s. 4 Lindrende poliklinikk Lindrende dagbehandling Kurs for pasienter og pårørende Lindrende team Åpent tilbud Frivilligarbeid 5. Lindrende døgnenhet s. 7 Kriterier for opphold Behandlingsforløp Pårørende og etterlatte arbeid 6. Kompetanseenheten s. 9 Publisering av artikler Konferanser og kongresser Forskningsprosjekter Undervisningsfilmer Fagråd Fagdager for ansatte Faglunsj Hospitanter og studenter Videre og etterutdanning 7. Annet s. 13 Internasjonalt samarbeid Nordisk hospicesamarbeid Media års jubileet s. 14 Publikasjoner Folkemøtet Markering av jubileet på Jubileumskonferansen Festmiddag 9. Avslutning s Statistikk s. 17 1

3 1. Innledning Årsrapporten 2014 inneholder hovedtrekkene av årets aktivitet ved - Senter for Lindring og Livshjelp. Gjennom 20 år med lindrende behandling, pleie og omsorg til alvorlig syke og døende har vi opparbeidet oss unik og solid kompetanse. Like viktig som at våre pasienter drar nytte av vår kompetanse, er det at vi deler denne med helsevesenet forøvrig ble et spesielt år for, et år som sto i jubileets tegn. Vi hadde en klar intensjon for året med en tredelt målsetting: Profilere som institusjon Bidra til større åpenhet om alvorlig sykdom og død Øke kompetansen hos helsepersonell om alvorlig sykdom og død Vi var opptatt av å bruke året til å profilere behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke og døende, omsorgen for deres pårørende og viktigheten av kompetanseoverføring og ikke først og fremst som et tilbud. 20 års jubileet hadde overskriften: «Unik kompetanse og modig nærvær» 2. Om oss gir pleie, omsorg og lindrende behandling til kronisk syke kreftpasienter, pasienter med en annen alvorlig kronisk lidelse og døende. Arbeidet tar utgangspunkt i den enkeltes behov og forsøker å gjøre livet så rikt og meningsfylt som mulig til tross for alvorlig sykdom og kort forventet levetid. Vårt arbeid er fundamentert på hospicefilosofien, som innebærer en helhetlig omsorgstanke rundt pasient og pårørende for å avhjelpe behov og problemer av fysisk, psykisk, sosial, åndelig og eksistensiell karakter. Hjørnestener i hospicefilosofien er helhetlig omsorg for pasienten, tverrfaglig samarbeid, livskvalitet, åpenhet om døden, omsorg for pårørende/etterlatte og ivaretagelse av personalet. er definert som et senter for lindrende behandling (palliasjon) i spesialisthelsetjenesten. Vi er sterkt knyttet til vår historie og vår tradisjon gjennom hospicenavnet. - Senter for Lindring og Livshjelp er en lindrende enhet bygd på hospicetradisjonen, og eksisterer i spenningsfeltet mellom denne og den palliative medisinen. Våre mål: med grunnlag i hospicefilosofien, arbeide for å utvikle kunnskap og erfaringer om behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke og døende, slik at er et ressurssenter for helsepersonell være en spesialavdeling på regionsnivå for pasienter med langtkommen alvorlig sykdom og kort forventet levetid gi helhetlig omsorg i et tverrfaglig miljø gi optimal symptomlindring, arbeide symptomforebyggende, samt gi annen støtte, hjelp og veiledning til pasienter og pårørende 2

4 tilrettelegge, i samarbeid med forskjellige samarbeidspartnere, for at pasienten skal kunne være hjemme så lenge som ønskelig være ledende på vårt nivå i kompetanseutvikling og kompetanseformidling innen den lindrende behandling i Norge Senter for Lindring og Livshjelp vil, som illustrert, ha et medansvar for den lindrende behandlingen av pasientene. Vår intensjon er at pasientene skal oppleve seg ivaretatt under hele sykdomsforløpet frem mot døden. 3. Organisering og personal Organisering er en avdeling i Klinikk for Medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Seksjonsleder rapporterer til klinikksjefen og deltar sammen med seksjonsoverlegen i klinikkens ledergruppe. består i dag av tre enheter: Livshjelpsenteret Lindrende døgnenhet Kompetanseenheten Organisatorisk har en ledergruppe bestående av seksjonsleder, avdelingssykepleier på Livshjelpsenteret, avdelingssykepleier på Lindrende døgnenhet og seksjonsoverlege. Personal har 36,8 stillinger fordelt på: Lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, prest, sosionom, kokk og konsulent (se s.19). I tillegg har vi kjøkkenassistenter og 20 frivillige. Medarbeiderne er vår viktigste ressurs. Med høy faglig kompetanse, mye erfaring, og stort personlig engasjement gjør de hver eneste dag sitt ytterste for å møte og ivareta pasientenes og pårørendes behov. De bidrar alle ut fra sin profesjon til at det ytes behandling, pleie og omsorg av høyeste kvalitet til pasientene og de pårørende i henhold til 3

5 verdigrunnlaget, intensjonen og målene for. De bidrar også på ulike måter med å spre kompetansen til andre deler av helsevesenet. Det er viktig for oss at personalgruppen ser seg selv som et team. Alle faggrupper jobber derfor ut fra den kunnskap at deres felles viten er nødvendig for å gi pasienten et best mulig helhetlig tilbud. Personalet har gjennom året hatt følgende tilbud: Prosessorientert erfaringslæring vår og høst Veiledningsgrupper høst Veiledning for ledergruppen vår og høst Refleksjonsmøte på Lindrende døgnenhet, gruppevis, 30 minutter x 1 pr uke «Ventil» på Lindrende døgnenhet, 30 minutter x 1 pr uke Åpen invitasjon til «summing» på Livshjelpsenteret annenhver tirsdag og onsdag «Hvilepuls» i kapellet x 1 pr uke, 15 minutter, som ledes av prest. De som er døde siste uke nevnes med navn, lys tennes, det er ord til ettertanke, musikk og tid for refleksjon Ulike sosiale tilbud Mer fagspesifikke tilbud kommer i tillegg, se pkt 6 4. Livshjelpsenteret Alle tilbud på dagtid er samlet i Livhjelpsenteret. Livshjelpsenteret tar i hovedsak imot kreftpasienter. Dagbehandlingen tilbys også til pasienter med ALS. Målsettingen for Livshjelpsenteret er å nå aktuelle pasienter tidlig i behandlingsforløpet med kartlegging av deres palliative behov. Livshjelpsenteret kan gjennom de ulike tilbudene være til støtte og hjelp for både pasienter og pårørende. For er det viktig at helhetlig behandling og kompetanseformidling går hånd i hånd. Livshjelpsenteret har derfor to fokusområder: pasientbehandling og kompetanseformidling. Pasientbehandling: Lindrende poliklinikk Et tilbud til pasienter og pårørende i Lovisenberg sektor, som gir helhetlig tverrfaglig vurdering og oppfølging, samt henviser til andre tilbud i Livshjelpsenteret etter behov. Lindrende dagbehandling Et tilbud til hjemmeboende pasienter med hovedfokus på livsmestring gjennom bl.a. temaundervisning, bevegelse, pust og avspenning og samtalegrupper, samt individuell oppfølging av pasientene. Det tilbys i utgangspunktet 3 måneders opphold med oppmøte en dag i uken. For pasienter med pågående lindrende behov hvor 3 måneder ikke er tilstrekkelig til å gi adekvat hjelp, kan oppholdet forlenges. Tilbudet gjelder for pasienter i Oslo og omegn. 4

6 Kurs for pasienter og pårørende Livshjelpsenteret tilbyr ulike typer mestringskurs med helhetlig tilnærming til pasienter som lever med kreft og deres pårørende, og til etterlatte. Ved å formidle kunnskap, dele erfaringer og skape et møtested for mennesker i en krevende livssituasjon ønsker vi at pasienter og pårørende/etterlatte skal oppleve trygghet og livsmestring. Metodene som benyttes er en kombinasjon av individuell tilnærming og undervisning i gruppe, med dialoggrupper i etterkant. Følgende kurs er arrangert: Pårørendekurs x 2 Etterlattekurs x 2 Mindfulnesskurs x 2 Kompetanseformidling: Lindrende team Gir veiledning og råd til helsepersonell ved sykehuset, i hjemmetjenesten og ved sykehjem i Lovisenberg sektor. Funksjonen er rådgivende og konsultativ. Hensikten er å øke den generelle kompetansen innen lindrende behandling. Lindrende team betjener en vakttelefon for helsepersonell kl , mandag fredag. Fagdager arrangeres på Livshjelpsenteret for helsepersonell fra sykehuset og fra kommunehelsetjenesten 2 ganger i året. I 2014 ble det arrangert 1 fagdag for sykehuset og 3 fagdager for kommunehelsetjenesten. Lindrende team sykehuset Lindrende team gir veiledning og råd til personalet på de medisinske postene i lindrende behandling og symptomlindring, og introduserer pasienter og pårørende for de ulike tilbudene ved Livshjelpsenteret. Det gis undervisning i aktuelle tema innen palliasjon, både «bedside» og i større grupper. Teamet bistår også i opplæring og igangsetting av smertepumper, og eventuelt oppfølging ved behov. Teamet samarbeider tett med sykepleiere og leger på de medisinske postene for å bidra til at den palliative pasient og de pårørende blir helhetlig ivaretatt ved innleggelser på sykehuset. Alle pasienter som søkes fra sykehuset til Lindrende døgnenhet vurderes av teamet. Lindrende team hjemmetjenesten Lindrende team bistår konsultativt og rådgivende hjemmetjenesten til den palliative pasient og pårørende slik at hjemmetjenesten dyktiggjøres til god ivaretagelse av pasient og pårørende. Det er et tett samarbeid med kreftkoordinatorene i Lovisenberg sektor. Det tilbys hjemmebesøk sammen med kreftkoordinator eller hjemmetjenesten til komplekse pasienter. 5

7 Pasienter utskrevet fra sykehuset får informasjon om de ulike tilbudene ved Livshjelpsenteret, inkludert poliklinisk oppfølging. Undervisning/ opplæring og veiledning av personalet i samarbeid med kreftkoordinator. Lindrende team sykehjem Livshjelpsenteret har også i år samarbeidet med Sykehjemsetaten i deres prosjekt «Som ringer i vann», og flere ansatte har bidratt med undervisning på temadager. Parallelt har vi videreført vårt eget arbeid mot sykehjem i Lovisenberg sektor. Det gis veiledning og råd i lindrende behandling og symptomlindring til personalet på sykehjem slik at de dyktiggjøres til god ivaretagelse av pasient og pårørende. Det holdes faste dialogmøter med sykehjemsleger hver 3.måned og regelmessig visitt med lege og sykepleier på utvalgte sykehjem, satt i system for rullering mellom sykehjemmene i sektor. De samme sykehjemmene prioriteres for undervisning, refleksjon og veiledning. Lindrende team bidrar til at unødig innleggelse/reinnleggelse fra sykehjem til sykehuset kan unngås og kan bistå ved oppfølging av pasienter som skrives ut fra sykehuset og Hospice Lovisenberg til sykehjem. Åpent tilbud Pasienter og pårørende er velkommen til samtale, rådgivning og informasjon om de ulike tilbudene ved Livshjelpsenteret. Henvisning fra lege er ikke nødvendig for dette tilbudet. Frivilligarbeid har en frivilligstab på 20 personer, som betjener både Livshjelpsenteret og Lindrende døgnenhet. Frivilligtjenesten er administrativt tilknyttet Livshjelpsenteret. De frivillige er tilstede både på dag og kveldstid og bistår med ulike praktiske oppgaver. Dette har stor betydning for både pasienter, pårørende og ansatte og utgjør en positiv forskjell i hverdagen. 6

8 5. Lindrende døgnenhet Lindrende døgnenhet er et tilbud til pasienter med langtkommen kreftsykdom og behov for avansert lindrende behandling, pleie og omsorg. Døgnenheten har 12 enerom og er primært et tilbud til pasienter i helseregion Sør-Øst. Kriterier for opphold Kriteriene for opphold er smerter og andre plagsomme symptomer, psykososial og eksistensiell problematikk. Vi prøver å se pasientens og pårørendes helhetlige situasjon. Alle pasienter må ha henvisning fra lege. Alle pasienter får i utgangspunktet et tidsavgrenset opphold. Se behandlingsforløp. Eventuelt behov for forlengelse av oppholdet blir vurdert individuelt. Inntaksteamet består av overlege, avdelingssykepleier og ledende sykepleier. Det er inntaksmøte ved ledig plass. Pasientene henvises fra sykehus, sykehjem, hjemmesykepleien, kreftkoordinatorer og Fransiskushjelpen. Legeopplysninger må foreligge. I perioder med stor pågang av søkere er det ofte vanskelige prioriteringer med tanke på hvem som skal tilbys plass. Vi har som oftest flere søkere enn det vi har mulighet til å ta imot. I år hadde vi 492 søkere, av disse fikk 287 plass. Behandlingsforløp Vi har tre forskjellige behandlingsforløp. Korttids forløp 14 dagers forløp Terminalt forløp Tilbud til pasientene Pasientene har ofte komplekse og sammensatte problemstillinger. For oss er det viktig å kartlegge hva hver enkelt pasient og pårørende trenger, og benytte ressursene i det tverrfaglige teamet for å møte behovene så godt det lar seg gjøre. Kortidsforløpene er et ukes tilbud til pasienter ved Livshjelpsenteret som trenger optimalisering av smerte- og symptomlindring. 7

9 Mange av pasientene avslutter livet sitt på Døgnenheten. Vår oppgave er, gjennom god helhetlig lindring, å bidra til at de siste dagene blir best mulig både for pasienten og familien rundt. Når pasienter utskrives hjem, er målet å legge grunnlaget for at dette skal oppleves trygt, både for pasient og pårørende. Vi har et godt samarbeid med hjemmesykepleien, kreftkoordinatorene og Fransiskushjelpen. Pårørende og etterlatte arbeid Tilbud til pårørende Vi er opptatt av hvilke behov de pårørende har, og tilbyr derfor samtaler for å kartlegge dette. Barn og unge har også krav på informasjon og ivaretakelse. Vi ønsker de skal føle seg velkomne og trygge i våre omgivelser. Hver torsdag er det åpent tilbud om «Pårørendekaffe» fra kl Treffet ledes av ergoterapeut, avdelingssykepleier eller ledende sykepleier. Dette gir pårørende til inneliggende pasienter muligheten for å treffe andre pårørende i en tilsvarende situasjon. Tilbud til etterlatte De nærmeste etterlatte inviteres til samtale med primærsykepleier 4-6 uker etter dødsfallet. De inviteres også til etterlattegruppe hver første onsdag i måneden. I 2014 har det vært 11 grupper med i alt 76 deltagere. Vi sender en liten julehilsen til alle som har mistet noen på i inneværende år. I mars inviterte vi alle etterlatte fra siste år til minnegudstjeneste i Lovisenberg kirke med påfølgende samling på Livshjelpsenteret. Minnegudstjenesten ble nok en gang en verdig og fin markering. En ansatt fra deltar som gruppeleder i tilbudet «sorggrupper for barn» i regi av OUS. Barneansvarlig og barnekoordinator Klinikk for medisin Målsettingen med arbeidet som barnekoordinator er å sørge for at barn som pårørende i Klinikk for Medisin får oppfølging etter Lov om helsepersonell 10a og Lov om Spesialisthelsetjenesten 3-7a. Bente Westad, kreftsykepleier, og Britt Carlsen, spesialist i onkologisk fysioterapi, er barneansvarlige. De er også barnekoordinatorer for 7 ansatte på de ulike postene i Klinikk for medisin. De rapporterer direkte til seksjonsleder Joran Slaaen. Det har vært holdt en times møter med de barneansvarlige hver fjortende dag i første halvår og hver måned i høstsemesteret. Tema som er tatt opp: Lovverket/ prosedyren på LDS/registrering i DIPS Orientering om 8

10 Informasjon om diverse bøker/litteraturliste Orientert og delt ut diverse brosjyrer/informasjonsmateriell «barneeske» /dukker til bruk i avdelingen Diskusjon om hvordan tilrettelegge for barn i avdelingen, barnekasse, barnekrok etc. Diskusjon om hvordan fylle rollen som barneansvarlig i en travel hverdag med kort liggetid Case Det har vært møter hver måned med barnekoordinatorene i psykiatrien. Barnekoordinatorene i Medisinsk klinikk og i Psykiatrisk klinikk arrangerte halvdagsseminar om barn som pårørende 29. oktober for alle på LDS og samarbeidspartnere i bydeler og på institusjoner. Barnekoordinatorene har undervist for helsepersonell om barns om pårørende på DNR 12. og 26. mars og på en medisinsk post på sykehuset. En av barnekoordinatorene har deltatt på to dagers seminar i regi av Barns Beste i vår semesteret. Alle barneansvarlige deltok på seminar i regi av Barns Beste 26. og 28. mai i Oslo. 6. Kompetanseenheten All intern- og ekstern fagutvikling er samlet i dette punktet, også det som organiseres av ledende sykepleier på Lindrende døgnenhet og andre ansatte. Kompetanseenheten har som oppgave å arbeide med kompetanseutvikling, intern fagutvikling, forskning, utarbeiding og oppdatering av inter- og intranettsidene og ledelse av fagrådet. Kompetanseenheten har i 2014 vært bemannet av 2 sykepleiere, Elisabeth Saghaug i 40% og Ragnhild Monsen i 60%. Ragnhild Monsen gikk ut i svangerskapspermisjon i juni, og fra midten av august 2014 har Marianne Dahl vært ansatt som vikar i 40% stilling. Publisering av artikler Fagtidsskriftet Omsorg 2/2014: «Når sorgen setter seg i kroppen» av fysioterapeut Britt Carlsen,, i samarbeid med fysioterapeut Mette Ferskaug. Konferanser og kongresser Regional konferansen for palliasjon i Helse Sør-Øst, Gardermoen, januar bidro med tre presentasjoner: Sykepleier Ragnhild Monsen med presentasjon av forskningsprosjektet; «Munnstellbehandling til pasienter med ubehag i munnen - En sammenligning av fysiologisk saltvann og salviete sin effekt på munnhelsen til alvorlig syke og døende pasienter». Fysioterapeut Britt Carlsen med presentasjon av kurs for pårørende i «Livsstyrketrening/Mindfullness» og sykehusprest Svein Bjarte Mangersnes presenterte erfaringene fra et prosjekt med 9

11 veiledning fra prestetjenesten ved til ansatte i sykehjem ved noen sykehjem i Oslo. Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten, Helse Sør-Øst, Oslo, mars Tema for dagene var «Fra ide til virkelighet». Sykepleier Ragnhild Monsen presenterte «A comparison of the effectiveness of normal saline mouthwash and mouthwash based on tea solution from Salvia Officinalis(SO) in palliative care. A randomized controlled trial. Utvikling av et klinisk eksperiment ved Hospice Lovisenberg». Avansert kurs nivå C i lindrende behandling, Langesund, april Sykepleier Ragnhild Monsen var medlem av programkomiteen og deltager ved gjennomføringen av kurset. deltok med 2 deltagere. Den 6. Nordiske Hospicekonferansen, København, mai deltok med 9 deltagere. Seksjonsleder Joran Slaaen var med i arrangementskomiteen. Den 13. landskonferansen i palliasjon, Trondheim, oktober Hospice Lovisenberg var representert med poster: «Sleep among Bereaved Caregivers of Hospice Patients: A 1-Year Longitudinal Pilot Study». deltok med 5 deltagere. Forskningsprosjekter Våren 2014 var oppstart av forskningsstudien; «Munnstellbehandling til pasienter med ubehag i munnen - En sammenligning av fysiologisk saltvann og salviete sin effekt på munnhelsen til alvorlig syke og døende pasienter». Studien gjøres i samarbeid med Institutt for klinisk odontologi, UiO. Studien skal ha totalt ha 88 deltagere. Det er en randomisert kontrollert blindet studie. Deltagelsen i studien går over 5 dager og det gjøres datasamling av blindet sykepleier og tannlege før, under og etter intervensjonen. Ved utgangen av 2014 var i underkant av 30 deltagere inkludert. avsluttet høsten 2014 rekrutteringen av deltagere til forskningsprosjektet; «Kvalitet i palliative omsorgstjenester», ledet av PH.D-student og høgskolelektor Tuva Sandsdalen, Høgskolen i Hedmark og Universitetet i Karlstad, Sverige. Totalt har i løpet av 2013 og 2014 rekruttert omkring 80 deltagere til forskningsstudien. Undervisningsfilmer For har kompetanseoverføring til helsepersonell i eget sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste vært et viktig satsningsområde over flere år. Internett er en viktig informasjonskanal og arena for kunnskapsoppdatering. ønsket å utvikle nye kompetanseoverføringsmetoder gjennom bruk av korte undervisningsfilmer. I 2013 ble det fra ExtraStiftelsen bevilget kr ,- til produksjon av 5 undervisningsfilmer i samarbeid med Kreftforeningen. Planleggingen av undervisningsmaterialet startet våren 2014 og tok utgangspunkt i problemstillinger/områder hvor de som til daglig arbeider med kompetanseoverføring har 10

12 erfart at mer kompetanse og kunnskap er nødvendig. Faggrunnlaget for filmene ble hentet fra undervisningspresentasjoner som brukes i kompetanseoverføringsarbeidet. Hver av filmene er på 4-6 minutter og tar for seg følgende temaer: 1. «Det gode stellet» med sykepleierne Nina Fjeldheim og Bente Westad 2. «Det gode munnstellet» med sykepleier Tone Sundal 3. «Den gode samtalen med pårørende til alvorlig syke og døende pasienter» med sykepleierne Bente Westad og Randi Holmsen 4. «Den gode samtalen med den alvorlige syke og døende pasienten» med sykepleierne Bente Westad og Randi Holmsen 5. «God smertelindring i livets siste fase» med sykepleier Tone Sundal Premieren for alle fem undervisningsfilmene var på Livshjelpsenteret i begynnelsen av november De skal brukes som pedagogiske virkemidler i sin undervisning og veiledning. Filmene er produsert av Fabel og Fakta ved Rita Karlsen og Tor Segelcke. Sykepleierne som er med i filmene arbeider alle ved. Pasientene og deres pårørende har gitt sin tillatelse til at filmene legges ut på hjemmeside til Lovisenberg Diakonale Sykehus/ og Kreftforeningen, samt YouTube. Fagråd Det faglige utviklingsarbeidet initieres via fagrådet. Fagråd består av ledergruppen, ledende sykepleier, sykepleierne i kompetanseenheten, representant for sykepleierne, fysioterapeutene, ergoterapeut og prest. Fra 2014 har Kompetanseenheten ansvaret for å innkalle og å lede fagrådet. Fagrådets mandat: Bidra til at ansatte er oppdatert innenfor fagfeltet palliativ behandling, pleie og omsorg og delta i videreutvikling av fagfeltet Bidra til at hospicetradisjonen blir ivaretatt og fornyet Videreutvikle tverrfaglig samarbeid innad Legge til rette for intern fagutvikling, planlegge fagdager og annen type internundervisning Stimulere og legge til rette for at det drives utadrettet virksomhet og kompetanseoverføring Fagrådet hadde i 2014 totalt 8 møter. I november hadde Fagrådet et halvdagsseminar hvor grunnlaget for en langsiktig handlingsplan for fagutviklingen på ble utarbeidet. Fagrådet har vært ansvarlig for 3 fagdager for ansatte i løpet av Fagdager for ansatte Det ble arrangert følgende fagdager i 2014: Verdiarbeid (februar). Utgangspunktet var verdier som personalet hadde foreslått som kjerneverdier. Fagrådet valgte følgende fire kjerneverdier for Hospice Lovisenberg: Helhet, barmhjertighet, kunnskap og respekt. På fagdagen ble personalet utfordret på hva disse fire verdiene innebærer i vårt praktiske arbeid. 11

13 Sykepleier Liv F. Sætre hadde en kort innledning om verdiarbeid, deretter arbeidet personalet i grupper etter «Pub til pub prinsippet». Familiesamtaler (mai). Fagdagen ble innledet med foredraget «Familien som system» og «Hvordan nå fram med informasjon» av sykehusprest Svein Bjarte Mangersnes, deretter fortsatte seksjonsoverlege Are Normann med «Hva gjør de andre steder?» og «Gode og dårlige erfaringer med familiesamtaler ved» Med utgangspunkt i de innledende foredragene arbeidet personalet videre i grupper med spørsmålet hvilke utfordringer har vi i familiearbeidet vårt, og hva trenger vi for å møte disse? Jubileumskonferanse (oktober). Se egen omtale. Fagdag og julegrøt (desember). Ergoterapeut Elisabeth Strand presenterte sin masteroppgave i helsefag «Tegn på liv», og overlege Janicke Bjercke delte erfaringer fra hospitering ved ulike hospice i sin overlegepermisjon under overskriften «Inspirasjon og tanker fra Dublin og Cork». Så var det tid for julegrøten med tradisjonell drikke til. Faglunsj Faglunsj arrangeres 3-4 ganger i måneden, fra kl Det samme tema presenteres to ganger, slik at flest mulig får delta. Det har dessverre vært utfordrende å arrangere faglunsj dette året. Vi har ofte måtte avlyse på grunn av veiledning i personalgruppen og andre aktiviteter i avdelingen. Temaene for 2014 har vært: Fremlegg fra Regional samling for palliativ nettverk og team i januar 2014 Barn som pårørende Smittevern og praktiske tiltak Fremlegg fra fagdagen i Fransiskushjelpen Informasjon om Livshjelpsenteret. Hvordan få gode samarbeidsrutiner med Døgnenheten? Fremlegg fra den 6. Nordiske Hospicekonferansen i København Fransiskushjelpen - tilbud og samarbeid Forflytning Munnstell Fremlegg fra konferansen i Trondheim E-håndboken. Hvordan bruke den? Hospitanter og studenter Vi hadde til sammen 50 hospitanter og studenter i løpet av Hospitantene er vanligvis her en uke og studentene 5 uker. 6 av hospitantene hadde sin praksis i forbindelse med Sykehjemsetaten sitt kompetanseoverføringsprosjekt «Som ringer i vann». 12

14 De fleste hospitantene kom fra Oslo-området, men vi hadde også noen fra Gol, Sjåk, Molde, Gjøvik, Universitet i Nordland, Høyskolen i Buskerud, Vefsn kommune og Haraldsplass i Bergen. 6 studenter i videreutdanning i sykepleie til pasienter med kreftsykdom hadde sin praksis hos oss, 3 fra Diakonova og 3 fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Det gode samarbeidet med Narva og Tallinn i Estland fortsatte også i 2014, hvor 7 hospitanter kom fra Narva og 4 fra Tallinn. 3 av hospitantene fra Narva var hos oss bare en dag, resten en hel uke. Videre- og etterutdanning Ergoterapeut Elisabeth Strand: Master i helsefagvitenskap, Det medisinske fakultet, UiO. Fullført høsten Sykehusprest Svein Bjarte Mangersnes: Master i klinisk sjelesorg, Det Teologiske Menighetsfakultetet. Fullført høsten Sykepleier Ragnhild Monsen: Master i sykepleievitenskap, Avdeling for sykepleievitenskap, UiO. Overlege Anne Maren Dahl: Nordic Spesialist Course in Palliative Medicine. Seksjonsleder Joran Slaaen: Teamledelse og lederteam, Master of Management, BI. Sykepleier Karianne Nygård: Videreutdanning i palliasjon, Lovisenberg diakonale Høyskole. Avsluttet våren Sykepleier Hilde Bøgseth: Videreutdanning i kreftsykepleie, Høyskolen i Oslo. Avsluttet våren Annet Internasjonalt samarbeid Kompetanseoverføring mellom, Hospiceavdelingen ved Diakoniia Haiglaa i Tallin og sykehuset og hjemmetjenesten i Narva i Estland. Som en del av Lovisenberg Diakonale Sykehus sitt internasjonale arbeid har Hospice Lovisenberg gjennom flere år samarbeidet med Diakonova om kompetanseoverføring til disse to sykehusene i Estland. I 2014 har sykepleiere og hjelpepleiere fra Tallin hospitert en uke i to omganger. Fra Narva har leger og sykepleiere hospitert i en uke i tre omganger ved. Ved markeringen av sitt 20 års jubileum deltok direktør og sjefslege fra sykehuset i Narva og direktør/lege fra sykehuset i Tallinn med hver sine tolker både på Jubileumskonferansen og Jubileumsmiddagen. Nordisk hospicesamarbeid Seksjonsleder sitter i Nordisk Hospicenettverk bestående av diakonale hospice i Sverige, Danmark og Norge, samt representant fra Diakonhjemmets sykehus i Oslo. Gruppen har som mål å: Fokusere på hospicearbeidet som et viktig tilbud innen palliasjon Videreformidle og videreføre hospicekunnskap og erfaringer 13

15 Styrke det nordiske nettverket Arrangere Nordisk Hospicekonferanse hvert 3.år Gruppen har hatt to heldagsmøter i 2014, samt arrangert den 6.Nordiske Hospicekonferansen i København i mai med tittelen: «Mod til at møde». Konferansen var fulltegnet med 205 deltagere. Media Vi har i jubileumsåret jobbet aktivt for å få medias oppmerksomhet på omsorgen for alvorlig syke og døende. Vi har hatt følgende deltagelse i media i 2014: TV Norge 13.januar: På «Liv og død» Norsk Ukeblad nr.3/2014: «Det viktigste ved veis ende» Klassekampen 11.oktober: «De siste dagers heldige» Sykepleien nr. 14/2014: «Lindrende nærvær» Sosiale media: har sin egen side på Facebook og vi er på Twitter års jubileet Publikasjoner I forbindelse med 20 års jubileet utgav et «Festskrift» og to små hefter, «Glimt» og «Matlyst». Publikasjonene viser til sammen noe av bredden på. «Festskrift» inneholder både hilsener fra samarbeidspartnere med utfordringer for fremtiden, intervjuer med pasient og pårørende, og fagartikler skrevet av ansatt ved Hospice Lovisenberg. Heftet «Glimt» inneholder dikt, små hverdagsfortellinger og refleksjoner fra pasienter, pårørende og ansatte, og er utarbeidet av fysioterapeut Unni Vidvei Nygaard og ergoterapeut Elisabeth Strand. Heftet «Matlyst» inneholder matoppskrifter på enkle og smakfulle retter som lages til pasientene ved, og er utarbeidet av kokk Kristin Moen og klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller. Felles for publikasjonene er en fin og gjennomtenkt formgiving, med fotografier av Grete Semb Kempton og design/layout av Cathrine Brandt. Heftene deles ut til pasienter, pårørende og helsepersonell, og fås ved henvendelse pr mail til: Folkemøte Jubileumsuken åpnet med et Folkemøte på Litteraturhuset mandag 13. oktober. Tema for møtet var pårørendes situasjon, og tittelen var «Mot til å stå nær når døden tar tak». Nadia Hasnaoui var møteleder, og Solveig Slettahjell bidro med musikalske innslag. Innledere og 14

16 deltagere i paneldebatten var to pårørende; Jon Andreas Håtun og Harald Furu, som begge har mistet sine ektefeller i kreftsykdom i løpet av det siste året. Ellers deltok Anne Lise Ryel fra Kreftforeningen, Olaug Bollestad fra Helse- og sosialkomiteen på Stortinget, og seksjonsoverlege Are Normann fra. De to store salene på Litteraturhuset var leid for anledningen, og tilstrømmingen til møtet var slik at mange dessverre ikke slapp inn. Publikum hadde anledning til å stille skriftlige spørsmål til panelet. Engasjementet og responsen på møtet og temaet var stort og nesten overveldende. Det var første gang sto som arrangør av et «folkemøte», og erfaringene tilsier at i fremtiden kanskje kan spille en større rolle ved å ta initiativ og å delta i samfunnsdebatten rundt situasjonen til alvorlige syke og døende. Markering av jubileet på Pasienter og pårørende var invitert til feiring av 20 års jubileet tirsdag 14.oktober. Avdelingssykepleier på Livshjelpsenteret, Rigmor V. Lindahl, åpnet med å fortelle historien til gjennom 20 år og deretter ble det servert en velsmakende lunsj. Sykehusprest Eirik Os, ledet festgudstjenesten i kapellet. Feiringen ble avsluttet med bløtkake, kaffe og musserende i stuene på Livshjelpsenteret. Jubileumskonferansen I forbindelse med 20 års jubileet arrangerte 16.oktober en landsomfattende dagskonferanse for helsepersonell som arbeider med behandling og pleie for alvorlig syke og døende og deres pårørende. Konferansen ble holdt i «Gamle Logen» og omkring 250 hadde meldt seg som deltagere. Klinikksjef Anne Marit Tangen var jubileumskonferansens møteleder. Sykehusdirektør Torger Ødegaard og leder av Helse- og Omsorgskomiteen på Stortinget Kari Kjønaas Kjos kom med velkomsthilsener. Seksjonsleder Joran Slaaen tok oss med gjennom de historiske hovedtrekkene, fra den første ideen og frem til det som er i dag. Torunn Wester, KSLB, hadde fått i oppdrag å si noe om utfordringen som fagfeltet palliasjon vil stå ovenfor i årene som kommer. Personalet ved hadde samlet «stemmer» fra pasienter, pårørende og personalet. Disse ble presentert i forestillingen «Stemmer fra Hospice», regissert av skuespiller og sykepleier Lene Brageli. Personalet leste tekstene til dans av Sara H. Jensen. Hovedforedragsholder var professor i palliasjon Tony O`Brian med følgende titler: «Giving the patient and family a voice - narrativ medisin» og «Self-care the heart must first pump blood to it self». Jubileumskonferansen ble avsluttet med Mia Bergs foredrag «Dødsvigtigt», som omhandlet barn som pårørende. Festmiddag Ansatte, pensjonister, frivillige, initiativtakerne til oppstart av, våre nærmeste samarbeidspartnere og gjester fra Estland var invitert til en flott festmiddag på Hotell Bristol etter jubileumskonferansen torsdag 16.oktober. Festen ble en verdig avslutning på 20 års jubileet for de vel 90 gjestene som deltok. 15

17 Under middagen ble det gitt fokus til alt det gode arbeidet som er lagt ned gjennom 20 år. Kvelden var preget av takknemlighet og mange gode minner fra 20 års drift, kombinert med stolthet og glede for at vi har klart å gjøre nødvendige endringer tilpasset dagens krav til levedyktighet per Avslutning Jubileumsåret har vært en fin anledning til et tilbakeblikk på 20 år, fra oppstart av dagposten i 1994 til dagens. Fra prosjekt og pionervirksomhet til en etablert enhet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Vi kan se tilbake på 20 år hvor «veien har blitt til underveis» gjennom oppbygging av fagteam, samarbeid og kompetanse. Rammer og føringer for å yte lindrende behandling er i dag tydelige og stiller krav til oss om en helt annen drift enn for 20 år siden. Det har vært nødvendig med stor endringsvilje, nytenkning og kreativitet for å finne gode behandlingstilbud tilpasset både gjeldende rammer, og pasienter og pårørendes behov. Ledergruppen har tro på og vi har gjennom årene vist at vi er en viktig brikke i helsevesenet. I etterpåklokskapens lys har vi gjennom 2014 sett tilbake på våre 20 år og reflektert over hva vi har lært som vi i særlig grad vil formidle og forsterke i årene som kommer. Festskriftet avsluttes med «Visjoner veien videre», her skriver vi bl.a.: «Vi har tro på vår nåværende modell. Det gjør imidlertid ikke at vi ønsker å «hvile på laurbærene», det gir oss heller inspirasjon til å tenke på hva vi kan videreutvikle og bli bedre på. Vi vil planlegge for vekst og utvikling». I forlengelsen av jubileet har vi jobbet med strategi for , dokumentet er akkurat ferdigstilt og legger føringer for de viktigste satsningsområder de kommende år. 20 års jubileet markerte en viktig milepæl. Nå er vi klare til å gå videre og fortsette vår videreutvikling av «unik kompetanse og modig nærvær». Oslo For ledergruppen Joran Slaaen Seksjonsleder 16

18 10. Statistikk Lindrende dagbehandling Oversikt: Antall besøk Til Lindrende 633 dagbehandling Til kurs pasienter/pårørende 64 Antall pasienter (Lindrende dagbehandling) Antall forskjellige pasienter 88 Besøk per pasient (gj.snitt) 7 Alder i år (gjennomsnitt) 68 Fordeling kommuner, fylke for besøk Oslo 531 LDS bydeler 229 Andre bydeler 302 Akershus 99 Annet fylke 3 Poliklinikk og Lindrende team Lindrende poliklinikk / Dagbeh. poliklinikk Poliklinikk konsultasjoner 319 Ved lege 271 Ved sykepleier 48 Gjennomsnittsalder (år) 64 Statistikk Lindrende team: Z5150 bidiagnoser på medisinsk avdeling 186 Pasientbesøk totalt sykehus 630 Lege alene 25 Sykepleier alene 422 Sykepleier og lege 182 Fysioterapeut alene 1 Antall henvisninger 337 Hjemmebesøk totalt 2 v/ sykepleier 1 v/ lege og sykepleier 1 Antall pasienter 2 17

19 Lindrende døgnenhet Aktuell statistikk Antall henvisninger 492 Andel som fikk plass (%) 58 Antall innleggelser 287 Antall forskjellige pas. 215 Liggetid gj.snitt (dager) 14,2 Antall utskrivninger 286 Som død % Til hjemmet 104 Til sykehus 31 Til sykehjem 36 Antall pasienter 215 Gjennomsnittsalder (år) 64 Antall ledsagere registrert som innlagt 54 Ledsager liggetid gj.snitt 15.4 Epikrisetid innen 7 dager (%) 92,0 Beleggsprosent (%) 91,3 Fordeling fylke (innleggelser) Oslo 256 LDS bydeler 120 Andre bydeler 136 Andre fylker 31 Akershus 25 Buskerud 2 Hedmark 0 Oppland 2 Vestfold 1 Østfold 1 18

20 Bemanningsoversikt 2014 Lindrende Døgnenhet Livshjelp -senteret Kompetanseenheten Pr Seksjonsleder 1.0 Avdelingssykepleier Ledende sykepleier Sykepleiere Lege* Kokk Konsulent Prest** Ergoterapeut* Fysioterapeut** Klin.ern.fysiolog* Sum ,8 stilling i Kompetanseenheten og 1,0 sykepleierstilling i Livshjelpsenteret er lønnet av eksterne midler *Ansatt i Klinikk for medisin **Ansatt i andre klinikker i sykehuset JUBILEUMSSKRIFTENE: Fåes ved henvendelse 19

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Årsrapport 2015 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Årsrapport 2015 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Årsrapport 2015, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s. 4 Lindrende poliklinikk Lindrende

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Hospice. Palliativ enhet

Hospice. Palliativ enhet Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

Årsrapport 2012 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Årsrapport 2012 Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Årsrapport 2012 Senter for Lindring og Livshjelp, Lovisenberg Diakonale Sykehus Innhold 1. Innledning s. 2 2. Om oss s. 2 3. Organisering og personal s. 3 Organisering Personal 4. Livshjelpsenteret s.

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015

HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 20. og torsdag 21. mai 2015 Vi ønsker med dette velkommen til vår fjerde nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo 11.05.2015 Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no kontakt@barnepalliasjon.no } Alle har en historie } Andreas reise

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede

Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede Omsorg ved livets slutt for utviklingshemmede Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt

Detaljer

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling 1. Viktige begivenheter Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling har dette året

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Den viktige hjemmetiden

Den viktige hjemmetiden Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer