Årsrapport Jøtul Årsrapport

Transkript

1 Årsrapport 1998 Jøtul Årsrapport

2 2 Jøtul Årsrapport 1998

3 Jøtul Årsrapport Innhold Hovedtrekk Finansielle hovedtall 5 Adm. direktør 6 Styrets beretning 8 Resultatregnskap 12 Balanse 13 Kontantstrømanalyse 14 Regnskapsprinsipper 15 Noter til årsregnskapet 16 Revisjonsberetning 23 Aksjonærforhold 24 Miljø 26 Produktutvikling 27 Fra Norge til det internasjonale markedet 28 Design for generasjoner 30 Distribusjon eksport 31

4 4 Jøtul Årsrapport 1998 Hovedtrekk 1998 Driftsinntektene økte med 2% til NOK 325,0 mill. Resultat før skattekostnad på NOK 18,0 mill. er en reduksjon på NOK 14,2 mill. i forhold til i Reduksjon i resultatet skyldes hovedsakelig nedgang i salget i Norge og økte driftskostnader i forbindelse med utvikling av nye produkter og etablering av produktutviklingsavdeling i USA. Den samlede eksportomsetningen økte med 11% i Vellykket oppkjøp av Kvålsethpeisen A/S som er Norges største produsent av peisomramminger. Styret vedtok å gjennomføre et investeringsprogram i produksjonen på over NOK 20 mill. i løpet av Programmet er Jøtuls største produktivitetssatsing på 20 år.

5 Jøtul Årsrapport F inansielle hovedtall Driftsinntekter (NOK mill.) Driftsresultat (NOK mill.) Resultat før skattekostnad (NOK mill.) Rentabilitet sysselsatt kapital (%) Fortjenestemargin (%) Driftsmargin (%) Resultat pr. aksje (NOK) Egenkapitalandel (%) Definisjoner: Rentabilitet sysselsatt kapital: Resultat etter finansielle poster med tillegg av finanskostnader i forhold til gjennomsnittlig sysselsatt kapital. Sysselsatt kapital utgjør totalkapitalen redusert med rentefri gjeld. Fortjenestemargin: Resultat etter finansielle poster i forhold til driftsinntekter. Driftsmargin: Driftsresultat i forhold til driftsinntekter. Resultat pr. aksje: Årsresultat i forhold til gjennomsnittlig antall utestående aksjer. Driftsinntekter Resultat før skattekostnad Egenkapitalandel % 50% 40% 30% 20% 10%

6 6 Jøtul Årsrapport 1998 Adm. direktør Adm. direktør Vinko Janjak Kort om Jøtul Jøtul har en historie som daterer seg helt tilbake til Det daværende A/S Kværner Brug produserte både ovner og andre jernvarer, før bedriften i 1916 spesialiserte seg på ovnsproduksjon. Kort tid etter, i 1920 ble Jøtulnavnet for første gang tatt i bruk. Selskapet besto pr. 31. desember av morselskapet Jøtul ASA og de tre heleide datterselskapene Jøtul USA Inc. i USA, Jøtul France S.A. i Frankrike og Kvålsethpeisen A/S. Jøtul USA Inc. og Jøtul France S.A. er rene salgsselskaper, mens Kvålsethpeisen A/S er Norges største produsent av peisomramminger. I Norge distribueres produktene gjennom forhandlere og kjeder, mens i de største markedene utenfor Norge - Frankrike og USA - distribueres produktene gjennom datterselskaper. På øvrige eksportmarkeder distribueres produktene gjennom frittstående importører. Jøtul ble overtatt av Norcem i 1977, og etter sammenslåingen av Aker og Norcem i 1987, ble selskapet en del av Akerkonsernet. Jøtul ble introdusert på Oslo Børs i juli Jøtul er Norges største produsent av ildsteder, og gjennom salg til 26 land verden over var eksportandelen i %. Jøtul har en dominerende posisjon i hjemmemarkedet.

7 Jøtul Årsrapport Jøtuls visjon er: «Vi skal fylle alle hjem med varme og atmosfære». Jøtuls forretningsidé er å utvikle, produsere og markedsføre kvalitetsprodukter som benytter levende flamme til å skape varme og atmosfære. Jøtul skal være en lønnsom og attraktiv bedrift for kunder, eiere, ansatte og samarbeidspartnere. Selskapets målsetting Vi skal være markedsledende i våre hovedmarkeder, innen vårt markedssegment Vi skal ha ledende produkter når det gjelder design, kvalitet og teknologi Vårt merkenavn skal være ledende Vi skal være den foretrukne partner for distributører og forhandlere Vi skal være best innen butikkaktiviteter Vi skal ha en høy, markedstilpasset fornyelsestakt av vår produktportefølje Vi skal ha et konkurransedyktig kostnadsnivå Organisasjonen vår skal ha de rette og beste nøkkelpersonene Hovedtrekk 1998 Bedriften har gjennom hele året hatt gode og stabile driftsforhold i produksjonen. Jøtuls posisjon i det norske markedet har vært noe fallende, mens vi har hatt en betydelig fremgang på eksportmarkedene. For å framstå som en totalleverandør av ildsteder ble omrammingsprodusenten Kvålsethpeisen A/S kjøpt sommeren Arbeidet med nytt administrasjonsbygg ble påbegynt i mai og bygget ble ferdigstilt i desember. Administrasjonen kunne derved flytte inn i nye og fine lokaler. I Jøtuls datterselskap i USA ble arbeidet med utvidelse av bygninger påbegynt. Bygget er innflyttingsklart i løpet av første kvartal 1999, og vi vil da for første gang starte med montasje av produkter i USA. For ytterligere å øke vår kompetanse og bringe flere produkter til markedet raskere, ble det på våren etablert en Forsknings- og Utviklingsavdeling i vårt datterselskap i USA. Vårt franske datterselskap har vist en fin fremgang gjennom hele året. I ekstraordinær generalforsamling i desember ble det valgt nytt styre til Jøtul. Det ble også vedtatt en aksjeutvidelse rettet mot ledelse og ansatte. Utsikter for 1999 Det forventes at det norske markedet holder seg stabilt, men at veksten på eksportmarkedene vil fortsette også i Med de investeringer som er gjort i selskapet gjennom hele 1998 er Jøtul godt rustet til å møte den forventede vekst på eksportmarkedene. Videreutvikling av nye markedskonsepter og partnering vil fortsette med full styrke både i det norske markedet og på våre eksportmarkeder. I løpet av første kvartal 1999 vil Jøtul starte salg og distribusjon gjennom eget salgsselskap i Tyskland, som er et av Europas største markeder. Tiltak er iverksatt for å vinne tilbake markedsandeler i det norske markedet. Jøtul vil i 1999 introdusere flere nye produkter enn vi har gjort de siste 12 årene, i det norske markedet, så vel som på eksportmarkedene. Disse lanseringene knytter det seg store forventninger til. Jøtuls 20 største aksjonærer eier over 70% av aksjene, og Whitecliff ASA er den største enkeltaksjonæren.

8 8 Jøtul Årsrapport 1998 Styrets beretning 1998 Fra venstre: Vinko Janjak (adm. dir.), Jens Petter Ekornes, Karsten Houm, Olav Kjell Holtan, Stephen G. Kunz, Arild Johannessen, Svein-Erik Pedersen, Per Kristiansen. Omsetning og resultat Jøtul oppnådde i 1998 samlede driftsinntekter på NOK 325,0 mill. mot NOK 318,1 mill. i Dette er en økning på NOK 6,9 mill. (+2%). Driftsresultatet ble NOK 20,5 mill. som er en nedgang på NOK 13,0 mill. (-39%). Resultat før skattekostnad på NOK 18,0 mill. er en reduksjon på NOK 14,2 mill. i forhold til i fjor. Reduksjon i resultatene skyldes hovedsakelig nedgang i salget i Norge og økte driftskostnader i forbindelse med utvikling av nye produkter og etablering av produktutviklingsavdeling i USA. Markeds- og driftsforhold Omsetningen i Norge utgjorde i 1998 NOK 135,7 mill. som er en reduksjon på NOK 11,3 mill. (-8%) i forhold til Den sterke veksten i Nord-Amerika fortsetter og i 1998 har salget økt med 36% fra NOK 60,7 mill. til NOK 82,8 mill. På øvrige eksportmarkeder har omsetningsutviklingen vært varierende. Utviklingen har vært spesielt positiv i Frankrike (+8%), Italia (+11%) og Polen (+17%), mens det har vært en tilbakegang i Sverige (-20%) og England (-20%). Den samlede eksportomsetningen økte fra NOK 171,1 mill. i 1997 til NOK 189,4 mill. (+11%) i Eksportandelen utgjorde 58% ved utgangen av 1998 som er en økning på 4% fra året før. Bedriften har i drift benyttet tilnærmet 3-skiftsordning gjennom hele året og driftsforholdene har vært stabile og gode. År 2000 Jøtul ASA har i løpet av 1998 skiftet ut alle hovedsystemer for å kunne håndtere tusenårsskiftet. Det er også foretatt utskiftning og oppgradering av telefonsystem. PC-utstyr og programvare er oppgradert i løpet av året og det er kun noen mindre systemer som vil bli år 2000-klarert i løpet av første

9 Jøtul Årsrapport halvår Personale Antall fast ansatte ved årsskiftet utgjorde 382 (344) personer hvorav 351 (323) er ansatt i Norge. Administrerende direktør Vinko Janjak fratrer sin stilling i Jøtul ASA i løpet av første halvår 1999 for å lede et stort sementkonsern i Kroatia. Vinko Janjak har vært bedriftens leder i 8 år og styret takker Janjak for god og målrettet innsats. Styret har satt i gang arbeidet med å finne hans etterfølger. Indre og ytre miljø Jøtuls produksjon er basert på gjenbruk av skrapjern. Det vektlegges at Jøtuls produkter skal belaste omgivelsene minst mulig. Hensynet til miljøet skal ivaretas gjennom bruk av miljøvennlige materialer og prosesser i hele livssyklusen fra produksjon til kondemnering. Bedriften har i løpet av 1998 gjennomført betydelige utbedringstiltak vedrørende støy i det ytre miljø. Det er foretatt skjerming av takluker og utløp fra avsug over tak. I tillegg er det bygget inn syklon for rensing av luft etter sandblåsing samt filteranlegg for sandbehandling. Tiltakene innebærer at selskapet underskrider utslippskravene gitt i endret utslippstillatelse av med betryggende margin. Videre planlagte tiltak i forhold til støy er innbygging av nytt filteranlegg i smelteavdelingen. Dette vil bli gjennomført i løpet av En har gjennom ovennevnte endrede utslippstillatelse blitt pålagt å oppgradere eksisterende deponi for smelteslagg. Denne aktiviteten er blitt stående i bero, i påvente av Fredrikstad kommunes behandling av privat Bedriftens avfallsproduksjon er som følger: Avfallsfraksjon: Tonn: Disponering: Bedriften har ikke hatt partikkelutslipp til luft i Arbeidsmiljøutvalget har gjennomført 8 møter i året. Arbeidsmiljøet bedømmes som godt. Det er planlagt og under gjennomføring flere prosjekter for oppgradering av produksjonsprosessen. Disse prosjektene vil gi betydelige bidrag til bedring av arbeidsmiljøet. I bearbeidingsavdelingen vil arrangementet bli fullstendig omgjort, og ha til følge at 60% av løfteoperasjonene faller bort. Det forventes at dette skal gi betydelig reduksjon i muskellidelser. Arbeidsstasjonene vil bli kapslet inn i større eller mindre grad, slik at det generelle støynivået i avdelingen vil synke. reguleringsforslag for bedriftens område. Oppgradert deponi vil være ferdigstilt Det benyttes moderne overvåkningsutstyr for å varsle unormale partikkelutslipp. Normalt partikkelutslipp til luft ligger mellom 5 20 % av utslippsgrensene. Slitt sand Gjenbruk som jordforbedringsmiddel Jernstøv Gjenbruk som jordforbedringsmiddel Slagg 229 Eget deponi Brunt papir 7 Levert for gjenvinning Blandet industriavfall 130 Levert godkjent deponi Spillolje 2.4 Levert for gjenvinning Smeltestøv 22 Levert godkjent deponi Støpesand fra håndforming 24 Levert godkjent deponi Maling og lakkrester 2.2 Levert for destruksjon ved godkjent anlegg Trucktransport av gods vil bli redusert med 50%. Bedre avsug vil innebære bedring i luftkvaliteten i avdelingen. I montasjeavdelingen bygges montasjearrangementet om. Det vil der bli tilgang til montasjerekkene fra begge sider, med de fordeler dette innebærer for ergonomi. Tilgang på verktøy vil bli bedret. De ansatte har vært sterkt involvert i utformingen av det nye arrangementet. På bakgrunn av ovenstående og de ansattes engasjement, forventes en betydelig bedring av det psykososiale arbeidsmiljø. Sykefraværet i Jøtul ASA utgjorde gjennomsnittlig 9% i Blant timelønnede var sykefraværet 11%. Over 85% av sykefraværet var grunnet sykemelding gitt av lege, under 10%

10 10 Jøtul Årsrapport 1998 var egenmeldinger og resterende var langtidssyke. Gjennomsnittlig sykefravær hos månedslønnede var 2,8%. Kapital og likviditet Konsernets totale egenkapital etter årets resultat er NOK 127,8 mill. som tilsvarer en egenkapitalandel på 48%. Morselskapets egenkapital er NOK 129,7 mill. og egenkapitalandelen utgjør 58%. Konsernet har ved utgangen av året en disponibel likviditetsreserve på NOK 41,5 mill. Dette inkluderer ubenyttede trekkrettigheter. Endring i styret På ordinær generalforsamling 29. april ble Stephen G. Kunz, Karsten Houm og Rolf Gulbrandsen valgt til nye styremedlemmer. På ekstraordinær generalforsamling 17. desember ble Olav Kjell Holtan valgt til ny styreformann og Jens Petter Ekornes som nytt styremedlem. På samme generalforsamling fikk styret fullmakter til å utvide aksjekapitalen med totalt inntil NOK som ledd i en generell ordning hvor alle ansatte vil bli tilbudt å kjøpe aksjer og til et incentivprogram for nøkkelpersonell i konsernet. Videre fikk styret fullmakt til å erverve egne aksjer på inntil 10% av aksjekapitalen. Aksjonær- og børsforhold I 1998 ble det omsatt totalt aksjer over Oslo Børs. Jøtul hadde ved utgangen av året 770 aksjonærer og andelen av utenlandske eiere utgjorde ca. 3%. Antall aksjer eiet direkte eller indirekte av tillitsvalgte: Vinko Janjak, adm. direktør 611 Arild Johannessen 111 Per Kristiansen 111 Stephen G. Kunz 300 Selskapets 20 største aksjonærer pr Aksjer: Andel: Whitecliff ASA ,98 % Storebrand Livsforsikring ,09 % Hafslund Invest AS ,31 % Tine Pensjonskasse ,15 % A/S Meridian ,69 % Aksjefondet K-vekst, v/k-fondene A/S ,61 % Legan Forvaltning AS ,20 % Orkla ASA ,13 % Terra Vekst ,08 % Terra Aksjefond Norge ,01 % STRATA AS ,92 % Lyberg, Osvald c/o Lyberg Assuranse ,37 % Storebrand SMB c/o Storebrand Spar ,34 % Cedel Bank OPE - Custody adm ,20 % Sparebanken NOR ,20 % Opplysningsvesenet F Særfond II ,20 % Nordås Invest A/S ,10 % KLP Skadeforsikring ,93 % Gulbrandsen, Rolf ,73 % Sæter, Haakon ,69 % Sum 20 største ,94 % Styret innstiller overfor Generalforsamlingen at det skal utbetales et utbytte på NOK 1,60 pr. aksje. Dette utgjør 35% av konsernets resultat etter skatt. Godtgjørelser Jøtul ASA I 1998 er det utbetalt (NOK): Styrehonorar

11 Jøtul Årsrapport Administrerende direktør Vinko Janjak har frivillig sagt opp sin stilling og det foreligger ingen særskilte ytelser tilknyttet oppsigelsen. Disponeringer For Jøtul ASA foreslår styret at årets overskudd, NOK 9,5 mill., disponeres som følger (i NOK mill.): Frie fond 4,5 Utbytte 4,7 Konsernbidrag 0,3 Framtidsutsikter I 1999 forventes det norske ildstedsmarkedet å ligge på nivå med Jøtul er en klar markedsleder i Norge og vil fortsatt fokusere på å utvikle sitt varmekonsept og sikre god lønnsomhet for våre distributører. På eksportmarkedene forventes den positive utviklingen å fortsette. Tyskland er et av Europas største ildstedsmarkeder og Jøtul vil i løpet av første halvår 1999 etablere et eget salgsselskap på dette markedet. Etter kjøpet av Kvålsethpeisen A/S som er Norges største produsent av peisomramminger, framstår Jøtul som en totalleverandør av ildsteder og vi skal videreutvikle de positive markedssynergiene som dette gir. Styret forventer at den positive utviklingen i Nord- Amerika fortsetter også i Utvikling og lansering av nye produkter er viktig for konsernets videre vekst. Jøtul arbeider i henhold til en ambisiøs produktutviklingsplan for de neste årene og allerede i løpet av første halvår 1999 vil det bli lansert en rekke nye produkter. En av Jøtuls viktigste målsetninger for de nærmeste årene er å øke produktiviteten. Styret har vedtatt å gjennomføre et investeringsprogram i produksjonen på over NOK 20 mill. i løpet av Programmet omfatter modernisering og automatisering av bearbeidings- og monteringslinjene. Investeringsprogrammet Fredrikstad, 2. mars 1999 Olav Kjell Holtan Formann Jens Petter Ekornes Stephen G. Kunz Karsten Houm Arild Johannessen Per Kristiansen Svein-Erik Pedersen Vinko Janjak Adm. direktør

12 12 Jøtul Årsrapport 1998 Resultatregnskap (beløp i NOK mill.) Jøtul ASA Jøtulgruppen Note Driftsinntekter Vareforbruk Lønn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Ordinære avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansielle poster Resultat før skattekostnad Skattekostnad ÅRSRESULTAT DISPONERINGER 4.1 Overført til reservefond Utbytte 0.3 Konsernbidrag Overført til disposisjonsfond Sum disponeringer Resultat pr. aksje Utvannet resultat pr. aksje

13 Jøtul Årsrapport Balanse pr (beløp i NOK mill.) Jøtul ASA Jøtulgruppen Note EIENDELER Likvide midler Kortsiktige fordringer Fordringer på konsernselskap Varebeholdninger Sum omløpsmidler Aksjer i datterselskap Langsiktige fordringer Varige driftsmidler Sum anleggsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL 4.8 Rentebærende kortsiktig gjeld Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL Pantstillelser Garantiansvar 15

14 142 Jøtul Årsrapport 1998 Kontantstrømanalyse (beløp i NOK mill.) Jøtul ASA Jøtulgruppen Resultat før skattekostnad Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Endring fordringer, varebeholdning og kortsiktig gjeld Betalt skatt Kontantstrøm fra virksomheten Investert i anleggsmidler Salg av anleggsmidler Kjøp av aksjer i datterselskaper Kontantstrøm fra investeringer Opptak av ny gjeld 17.7 Nedbetaling av gjeld Utbetalt utbytte Netto endring i kassekreditt Kontantstrøm fra finansiering Endring likvide midler Likvide midler Likvide midler

15 Jøtul Årsrapport Regnskapsprinsipper Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet er utarbeidet etter oppkjøpsmetoden. Urealiserte gevinster i varebeholdningene som skriver seg fra interne leveranser er eliminert i konsernets varebeholdninger og driftsresultat. Interne fordringer og gjeld samt inntekter og kostnader mellom selskapene er eliminert. Følgende selskaper inngår i det konsoliderte regnskapet pr : Eierandel morselskap Jøtul ASA Morselskap Jøtul USA Inc. 100% Jøtul France S.A. 100% Jøtul Eiendom AS 100% Kvålsethpeisen AS 100% Inntektsføring Inntektsføring skjer på leveringstidspunktet for solgte varer. Rabatter kommer til fradrag i driftsinntektene. Varebeholdninger Beholdninger av råstoffer og driftsmaterialer er vurdert til den laveste verdi av nåværende og opprinnelig innkjøpspris. Ferdigvarer og halvfabrikata er vurdert til full tilvirkningskost. I full tilvirkningskost inngår direkte lønn og direkte materiell samt andel av indirekte produksjonskostnader. Varige driftsmidler Konsernets ordinære, planmessige og lineære avskrivninger er basert på en bedriftsøkonomisk vurdering av driftsmidlenes økonomiske og tekniske levetid uten restverdi. Avskrivningssatsene for hovedkategoriene av aktiva er følgende: Transportmidler 15-25% Maskiner og inventar 7-25% Bygninger 3-5% Goodwill 10% I kostpris for varige driftsmidler inngår aktiverte byggelånsrenter. Forsknings- og utviklingskostnader Alle forsknings- og utviklingskostnader kostnadsføres løpende. Omregning av utenlandske datterselskaper Årsregnskapene for utenlandske datterselskaper er i balansen omregnet til norske kroner med kursene ved regnskapsårets slutt. Omregningsdifferanser er ført direkte mot egenkapitalen. Alle poster i resultatregnskapet er omregnet til norske kroner med årets gjennomsnittskurser. Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omregnes til balansedagens kurser. Langsiktige poster i utenlandsk valuta utgjør uvesentlige beløp. Skatter Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endringen i utsatt skatt. Endringen i utsatt skatt reflekterer de fremtidige betalbare skatter som oppstår som følge av årets aktiviteter. Utsatt skatt er den skatten som påhviler det akkumulerte resultat, men som kommer til betaling i senere perioder. Det er beregnet utsatt skatt av netto positive midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier etter utligning av negative midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring etter gjeldsmetoden. Pensjonsforhold Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Foreløpig Norsk Regnskapsstandard om Pensjonskostnader. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsene og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avvikene overstiger 10% av brutto pensjonsforpliktelse (av pensjonsmidlene hvis disse er størst). Ikke amortiserte avvik fremgår av note 12. Netto pensjonskostnad klassifiseres i sin helhet under lønnskostnader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening (beregnet inkl. fremtidig lønnsøkning) og rentekostnad på forpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkningen av endring i pensjonsplan, estimater og avvik. I balansen presenteres netto pensjonsmidler innenfor den kollektive ordningen som anleggsmidler, mens udekkede pensjonsforpliktelser klassifiseres som langsiktig gjeld. I beløpet for udekkede pensjonsforpliktelser inngår også arbeidsgiveravgift som vil påløpe.

16 162 Jøtul Årsrapport 1998 Noter til årsregnskapet (Alle tall i notene er i NOK mill. hvor annet ikke er angitt) 1 Driftsinntekter Konsernets driftsinntekter spesifisert på hovedmarkeder: Norge Nord-Amerika Frankrike Øvrige Totalt Andre driftskostnader Andre driftskostnader inneholder forbruk av drifts- og vedlikeholdsmateriell, fremmedytelser, frakter og salgs- og administrasjonskostnader. I andre driftskostnader inngår også tap på fordringer som kan spesifiseres som følger: Jøtul ASA Jøtulgruppen Konstaterte tap Endring delkrederavsetning Tap på fordringer Skatter Forskjellen mellom regnskapsmessig resultat og årets skattegrunnlag i Jøtul ASA fremkommer som følger: Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Gitt konsernbidrag -0.3 Endring i midlertidige forskjeller: Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Andre forskjeller Årets skattegrunnlag Skattekostnaden består av: Jøtul ASA Jøtulgruppen Betalbar skatt Endring utsatt skatt Skattekostnad

17 Jøtul Årsrapport Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Det er beregnet utsatt skatt av følgende poster: Jøtul ASA Jøtulgruppen Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Andre midlertidige forskjeller Grunnlag for utsatt skatt Utsatt skatt Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skattefordel De fremførbare underskudd i datterselskapet Jøtul France S.A. pr er ikke hensyntatt p.g.a. usikkerhet med hensyn til utnyttelse. Skattemessig fremførbare underskudd i de utenlandske Tidligere oppskriving av tomt med 6,0 datterselskapene utløper følgende år: er ikke medtatt i grunnlaget for utsatt skatt, ,3 da forskjellen anses å være permanent eller senere 19,1 4 Likvide midler Konsernets beholdning av likvide midler pr utgjør 7,8, tilsvarende 26,4 pr Likviditetsreserven (inkl. ubenyttet kassekreditt) utgjør 41,5, tilsvarende 74,7 pr Det er stillet bankgaranti på 3,5 for skattetrekk fra ansatte. 5 Kortsiktige fordringer Spesifikasjon av kortsiktige fordringer: Jøtul ASA Jøtulgruppen Kundefordringer Forskudd leverandører Andre fordringer Delkrederavsetning Sum

18 18 2 Jøtul Årsrapport 1998 Noter til årsregnskapet (Alle tall i notene er i NOK mill. hvor annet ikke er angitt) 6 Varebeholdninger Varebeholdninger omfatter følgende: Jøtul ASA Jøtulgruppen Råvarer og halvfabrikata Varer i arbeid Ferdigvarer Sum Aksjer Fordeling av aksjer i Jøtul ASA: Selskap Eierandel Bokført verdi Jøtul France S.A. 100% 10.9 Jøtul USA Inc. 100% 6.8 Jøtul Eiendom AS 100% 0.1 Kvålsethpeisen AS 100% 8.0 Sum Langsiktige fordringer Langsiktige fordringers fordeling: Jøtul ASA Jøtulgruppen Fordringer på ansatte Netto pensjonsmidler (note 12) Utsatt skattefordel (note 3) Andre fordringer Sum

19 Jøtul Årsrapport Varige driftsmidler JØTULGRUPPEN Ansk.kost Avgang Anskaffelse- Akk. Bokført inkl.oppsk Tilgang til kostn. ordinære verdi ansk.kost avskr Driftsmidler Bygninger Goodwill Tomter Sum Investeringer Salg Driftsmidler 17, Bygninger 27, Goodwill 1,8 0.0 Tomter 2,4 0.4 Sum 49, JØTUL ASA Ansk.kost Avgang Anskaffelse- Akk. Bokført inkl.oppsk Tilgang til kostn. ordinære verdi ansk.kost avskr Driftsmidler Bygninger Tomt Sum Investeringer Salg Driftsmidler 12, Bygninger 1, Sum 13,

20 202 Jøtul Årsrapport 1998 Noter til årsregnskapet (Alle tall i notene er i NOK mill. hvor annet ikke er angitt) 10 Annen kortsiktig gjeld Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld: Jøtul ASA Jøtulgruppen Betalbar skatt Skyldig MVA, skattetrekk Leverandørgjeld Garantiavsetninger Andre påløpte kostnader Sum Rentebærende langsiktig gjeld Rentebærende langsiktig gjeld omfatter følgende poster: Jøtul ASA Jøtulgruppen Pantelån Annen gjeld Sum langsiktig gjeld Årlig avdrag på langsiktig gjeld utgjør 6,5. 12 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelsene for ansatte i Jøtul ASA er i hovedsak dekket gjennom forsikringsordninger. I tillegg har konsernet pensjonsforpliktelser som ikke er forsikringsmessig dekket. Dette gjelder førtidspensjoner og avtalefestet pensjon. Konsernet har på bakgrunn av regnskapsstandards definisjon valgt å behandle tjenestepensjonsordningene som ytelsesplaner. Jøtulgruppens juridiske forpliktelse vil ikke være påvirket av en slik regnskapsmessig behandling. Pensjonsforpliktelsene for Jøtul ASA omfatter 640 personer, hvorav 299 alders- og uførepensjonister. Pensjonsforpliktelsene i de utenlandske datterselskapene er dekket gjennom egne ordninger og er ansett som tilskuddsplaner. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser benyttes estimerte verdier. Disse estimatene korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegning av forpliktelsenes størrelse.

21 Jøtul Årsrapport Ved beregningene av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn pr : Diskonteringssats 6 % 6 % Forventet avkastning på pensjonsmidlene 7 % 7 % Lønnsregulering 3 % 3 % G-regulering 3 % 3 % Pensjonsregulering 2 % 2 % Årets pensjonskostnad i de norske pensjonsplanene fremkommer slik: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser Forventet avkastning på pensjonsmidlene Fordelt virkning av endring i estimater og pensjonsplaner, og avvik mellom faktisk og forventet avkastning Årets pensjonskostnad Overfinansierte ordninger Underfinansierte ordninger Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler pr : Estimerte påløpte forpliktelser Estimert verdi av pensjonsmidlene Estimert netto pensjonsmidler/forpliktelser Ikke resultatført virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner og avvik mellom forventet og faktisk avkastning Balanseført netto pensjonsmidler/forpliktelser Overfinansieringen i den kollektive ordningen er vurdert, og det er i den regnskapsmessige behandling lagt til grunn at overfinansiering vil kunne utnyttes på grunnlag av kjente forpliktelser og forventede endringer i selskapets bemanning. 13 Endringer i egenkapitalen Endringen i egenkapital i konsernet og i Jøtul ASA fremgår av følgende oppstilling: JØTULGRUPPEN Aksjekapital Reservefond Disp.fond Sum Balanse Årsoverskudd Utbytte Omregningsdifferanse 0.5 Balanse

22 222 Jøtul Årsrapport 1998 Noter til årsregnskapet JØTUL ASA Aksjekapital Reservefond Disp.fond Sum Balanse Årsoverskudd Utbytte Konsernbidrag Balanse Aksjekapitalen består av aksjer med pålydende 20 kroner pr. aksje. 14 Pantstillelser Bokført verdi av pantstilte eiendeler : Jøtul ASA Jøtulgruppen Omløpsmidler Anleggsmidler Sum pantstilte eiendeler Pantesikret gjeld i Jøtul ASA er bokført med Den pantsikrede gjelden i Jøtulgruppen er bokført med Garantiansvar Garantiansvar på 22.8 pr vedrører i sin helhet datterselskapers forpliktelser.

23 Revisjonsberetning Jøtul Årsrapport

24 24 Jøtul Årsrapport 1998 Aksjonærfohold Aksjonærpolitikk Jøtuls aksjonærpolitikk skal bidra til at børsverdien reflekterer de underliggende verdier i selskapet. Aksjonærpolitikken skal være en prioritert del av selskapets totale strategi og en viktig del av den finansielle strategi. Gjennom resultatrettet vekst ønsker Jøtul å oppnå høyest mulig verdiskapning og konkurransedyktig avkastning på investert kapital. Avkastning til aksjonærene vil komme til uttrykk både som verdistigning på aksjene og som aksjeutbytte. Utbyttepolitikk Det vil bli lagt vekt på utbetaling av et konkurransedyktig utbytte. Forslag om fremtidig utbytte vil være avhengig av Jøtuls inntjening, økonomiske situasjon og andre faktorer, herunder likviditetsbehov og den forventede utvikling i Jøtul. Styret har vedtatt å foreslå overfor Generalforsamlingen at utbyttet for 1998 fastsettes til kr 1,60 pr. aksje. Dette utgjør 35% av konsernets resultat etter skatt. Emisjonspolitikk Aksjekapitalforhøyelser forutsettes gjennomført, i den grad det anses nødvendig, for å sikre en sunn finansiering av konsernets videre utvikling. Eksisterende aksjonærer gis normalt fortrinnsrett. I den grad rettede emisjoner gjennomføres forutsettes aksjonærenes langsiktige interesser ivaretatt. Jøtul er dessuten opptatt av at de ansatte skal gis anledning til å bli medeiere i selskapet og vil søke å legge forholdene til rette for dette. Informasjon Jøtul har som målsetting å gi åpen og hyppig informasjon til finans- og kapitalmarkedene om alle relevante finansielle forhold og løpende informasjon om vesentlige hendelser i virksomheten. I tillegg til utsendelser av års- og delårsrapporter vil det bli gjennomført regelmessige presentasjoner for investorer og fondsmeglerforetak. Jøtul foretar delårsrapportering pr. kvartal. Fullmakter På ekstraordinær generalforsamling 17. desember fikk styret fullmakter til å utvide aksjekapitalen med totalt inntil NOK som ledd i en generell ordning hvor alle ansatte vil bli tilbudt å kjøpe aksjer og til et incentivprogram for nøkkelpersonell i konsernet. Videre fikk styret fullmakt til å erverve egne aksjer på inntil 10% av aksjekapitalen. F inanskalender 1999 Resultat 1998 Stemmerett og aksjeoverdragelse Selskapet har én aksjeklasse og hver aksje har én stemme i Generalforsamlingen.Vedtektene inneholder ingen bestemmelser som innskrenker omsetteligheten av aksjene. Omsetning av aksjer Det ble i 1998 omsatt 3,4 mill. aksjer i Jøtul ASA på Oslo Børs. Kursen på Jøtulaksjen var 1. januar 1998 NOK 103, mens kursen pr. 30. desember var NOK 62. Den høyeste sluttkursen i løpet av 1998 var NOK 105 mens årets laveste kurs var NOK 50. Andelen av utenlandske aksjonærer utgjorde 3% pr Jøtul hadde ved utgangen av året 770 aksjonærer. Største aksjonærer Oversikt over de 20 største aksjonærene i Jøtul ASA pr. 10. februar 1999 er medtatt under styrets beretning. Analyser av Jøtul Flere ledende meglerhus utga i løpet av 1998 analyser av Jøtul. Analysene gir nyttig informasjon om Jøtul og selskapets verdi og 2. mars 1. kvartal og Generalforsamling 29. april 2. kvartal 24. august 3. kvartal 26. oktober

25 Jøtul Årsrapport Jøtulgruppen Aksjekapital pr (NOK mill.) Børskurs pr. aksje pr (NOK) Antall aksjonærer pr Antall aksjer omsatt på Oslo Børs (mill. stk.) Fortjeneste pr. aksje (NOK) Kurs/fortjenesteforhold Kontantstrøm pr. aksje (NOK) Utbytte pr. aksje (NOK) Direkte avkastning på Jøtul-aksjen (%) RISK-beløp pr. aksje (NOK) % 100% Jøtul i forhold til Industriindeks 1998/99 Definisjoner: Fortjeneste pr. aksje Ordinært nettoresultat i forhold til antall utstedte aksjer. 70% Kurs/fortjenesteforhold Børskurs pr. aksje i forhold 40% Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. til fortjeneste pr. aksje. Jøtul-aksjen Industri-indeksen Kontantstrøm pr. aksje Kontantstrøm fra virksomheten i forhold til antall utstedte aksjer. NOK 120 Kursutvikling Jøtul-aksjen Oslo Børs 1998/99 Direkte avkastning på Jøtul-aksjen Siste års utbytte pr. aksje i forhold til børskurs pr. aksje pr RISK-beløp pr. aksje Endring i tilbakeholdt beskattet kapital pr. aksje. RISK-beløpet for 40 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan er et foreløpig estimat som vil bli fastsatt av ligningsmyndighetene på basis av Jøtuls selvangivelse og Kilde: Delphi Economics utsendt til aksjonærene via Verdipapirsentralen.

26 26 Jøtul Årsrapport 1998 Miljø Jøtul lager rene og effektive produkter. I tillegg er vi med på å øke trivselen i vårt nærmiljø. Produksjonen krever betydelig energi, men utslippene er minimale. Et av våre viktigste råstoffer i produksjonen er skrapjern. Som hovedenergikilde benyttes vannkraft. Miljøvennlige produkter Det stilles strenge utslippskrav til nye ovner og peiser i de fleste markeder. Jøtuls produkter har tilfredsstilt disse kravene i en årrekke med ovner som reduserer uforbrente utslipp med opptil 90% sammenlignet med konvensjonelle ovner. Det viktigste er imidlertid å få utviklet bevisstheten om at moderne fyring med ved- og gassild-steder er miljøvennlige alternativ. Den rene forbrenningen i Jøtuls produkter er et resultat av at ildstedet har dobbel forbrenning som omdanner opptil 90% av partiklene i røyken til varme. Dette gir helt minimale røykutslipp. Jøtul benytter to prinsipper for ren forbrenning: katalysator og luftkammer. Katalysatoren "antenner" gasser og partikler før de når røykrøret. Luftkammerprinsippet tilfører ekstra oksygen som starter en sekundærforbrenning av røyken, og brenner ut gasser og partikler fra bålet. besparende. Det er også viktig å erkjenne at vedfyring baserer seg på en fornybar energikilde forutsatt at skogen forvaltes på en fornuftig måte. Når trærne vokser tar de opp karbondioksyd fra luften. Senere, når det samme trevirket forbrennes i et ildsted føres den samme mengden karbondioksyd tilbake til luften. På det nordamerikanske markedet selger Jøtul gassovner som brenner så rent at avgassene ikke gir noen forurensning. En ren produksjon Jøtul tar hensyn til miljøet i hele livssyklusen til produktet. Vi benytter miljøvennlige materialer, resirkulerer og ivaretar kondemnering av gamle peiser og ovner. Vår viktigste råvare er skrapjern, og det viktigste innsatsmiddelet er hydroelektrisk energi. Jøtuls prosesser har til en stor del lukkede sløyfer for innsatsstoffer, der restmaterialet hele tiden gjenvinnes. Utslipp til luft er knapt målbart, og alt avløpsvann går til kommunalt nett. Fremtid Jøtul skal også i fremtiden være meget miljøbevisst, og vil derfor fortsette arbeidet med å gjøre produktene enda mer effektive, med enda mindre utslipp. Vi arbeider samtidig for å redusere den avfallsmengden som ikke kan nyttiggjøres av oss selv eller andre Jøtuls rentbrennende ildsteder kan ved riktig fyring halvere vedforbruket, noe som i seg selv både er miljø- og kostnadssamt finne nye anvendelsesområder for deler av avfallet. Miljø som markedsføring I juni og juli 1998 gjennomførte Jøtul en kampanje for å skifte ut gamle ovner, med nye rentbrennende ildsteder. Kampanjen gikk ut på at kunden ble tilbud kr ,- for sin gamle ovn i innbytte ved kjøp av en ny fra Jøtul. Dette ble gjennomført som en prøveordning i områdene Drammen, Oslo med omegn og Østfold. Jøtul tok i mot de gamle ovnene, og benyttet dem i produksjonen av nye ovner. Kampanjen ble gjennomført ved en kombinasjon av adressert og uadressert direktereklame med utsendelse til ca husstander. Kampanjen fikk stor mediaoppmerksomhet, og ble en suksess for de forhandlerne som deltok. Jøtul økte salget betydelig i disse områdene i forhold til i resten av landet. I tillegg fikk de deltagende forhandlerne et økt salg av sine andre varer på grunn av den økte tilstrømmingen av kunder til butikkene. Kampanjen hadde så god effekt at den vil bli videreutviklet i fremtiden, og den var starten på et tettere samarbeid med Oslo Kommune for å bedre luftkvaliteten i byen. I Norge finnes det ca. 2 millioner ildsteder, og bare noen tusen av disse er rentbrennende.

27 Jøtul Årsrapport Produktutvikling Jøtul har ligget i forkant med utviklingen av effektive og rentbrennende ovner og peiser. Resultatet er at vedfyring nå har blitt en effektiv og miljøvennlig varmekilde. Jøtul har ingen problemer med å tilfredsstille verdens strengeste miljøkrav og ligger faktisk i forkant av dem. Fokus er i dag sterkere på å utvikle peiser og ovner som tilfredsstiller forbrukernes strenge krav til design. Strenge miljøspesifikasjoner er blitt en norm, og gode miljøegenskaper er ikke lenger alene et tilstrekkelig stort konkurransefortrinn i markedet. Vi merker i stadig høyere grad at markedene etterspør moderne og helt nytt design som passer inn med resten av interiøret. Når vi samtidig ekspanderer sterkere i internasjonale markeder, setter dette større krav til Jøtul om å utvikle nye modeller. I 1998 og de neste to årene utgjør Jøtuls kostnader i forbindelse med utvikling av nye og eksisterende produkter en større andel av konsernets totale driftskostnader enn tidligere. Jøtul samarbeider med designbyråer i Norge og internasjonalt for å være mest mulig konkurransedyktig på design. Våre produktutviklere samarbeider i Norge med NOORdesign i tillegg til frittstående designere. I Tyskland har vi startet et samarbeid med uavhengige designere for å tilpasse oss det tyske og det mellomeuropeiske markedet. I USA samarbeider vi med Red House Design, i særlig grad for å utvikle "the Colonial Look". Det amerikanske markedet representerer et stort potensiale for Jøtul. Vi har derfor tatt det strategiske valget å etablere en egen forsknings- og utviklingsavdeling her. Internasjonal ekspansjon for øvrig har også medført at vi selger flere gassprodukter. Det arbeidet vi legger ned på gass i USA vil også på litt sikt hjelpe oss i det stadig voksende gassmarkedet i Europa. I løpet av 1998 kjøpte Jøtul opp Kvålsethpeisen a.s som er Norges største produsent av peisomramminger. Jøtul er derved en av de få produsentene som kan tilby kunden hele peisproduktet og kan derfor stå for en større del av "varmeleveransen". Dette skal også gi oss et fortrinn overfor våre konkurrenter utenfor Norge - i første omgang i Tyskland. Det gjør oss i tillegg også bedre i stand til å påvirke hvordan våre produkter blir eksponert i butikkene. Det intensiverte produktutviklingsprogrammet gir frukter. Vår klare målsetning er å øke utviklings- og lanseringstakten av nye produkter. Dette vil vi se de første konkrete resultatene av allerede i løpet av 1999 hvor Jøtul vil lansere betydelig flere nye produkter enn i tidligere år. Dette skal bidra til å styrke konsernets markedsposisjon i 1999 både i Norge og i utlandet. Vi er derfor trygge på at Jøtul møter fremtiden som et markeds- orientert selskap, og at vi har de produktene og den kvaliteten som kundene etterspør. Et godt produkt for Jøtul har en effektiv forbrenning, et design som markedet etterspør, og kan produseres av Jøtul på en kostnadseffektiv måte. For å oppnå produksjonsvennlig design arbeider vi videre med standardisering av komponenter og modularisering av produktgrupper.

28 28 Jøtul Årsrapport 1998 Fra Norge til det internasjonale markedet Jøtuls profil I Norge er Jøtul markedsledende og i resten av verden oppfattes vi som en nisjeleverandør med fokus på høy kvalitet. Vi skal bygge videre på denne profilen, samtidig som vi skal bygge en bredere base gjennom produktlanseringer, også med mer moderne design. Norge Jøtul har en dominerende markedsandel i Norge. Vi har ansvaret for å videreutvikle varmesegmentet hos våre distributører, og derved sikre dem lønnsomhet innen dette området. I 1998 utviklet og lanserte vi et butikkonsept som vi kalte "Best i Butikk". Dette vil bli videreført i inneværende år. Frankrike og Tyskland Den gode utviklingen fra 1997 fortsatte i Frankrike i 1998, og med ytterligere nye produkter og et økt distribusjonsnett er vi optimistiske for Tyskland er Europas største ildstedsmarked og dette er en av årsakene til at vi nå starter opp i Tyskland med et eget salgskontor. Jøtul GmbH i Düsseldorf vil være operativt i løpet av 1. halvår Storbritannia og Sverige Jøtul opplevde tilbakegang i begge markedene i I Storbritannia vil et økt tilbud av gassildsteder være ett av tiltakene som skal bedre på situasjonen. I Sverige har spesielle miljøkrav frem til nå vært et problem, men med nye produkter og produkttilpasninger skal vårt tilbud til dette markedet bli betydelig forbedret.

29 Jøtul Årsrapport Sentraleuropa Utviklingen i Polen, Tsjekkia og Baltikum var god i Vi gikk inn i Tsjekkia høsten Salget de første månedene var over forventningene, og de videre mulighetene ser lovende ut. Jøtul har en sterk posisjon i Polen, og vårt mål er å være den 3. største aktøren i markedet. Spania og Italia Jøtul opplever en stabil vekst i disse markedene. Distribusjonen vil øke, og vi forventer derfor fortsatt økning i omsetning. Nord-Amerika Jøtul har de siste 3 årene hatt en omsetningsvekst på 30-40% pr. år, og vi forventer fortsatt vekst i Lanseringer av nye produkter og en klart styrket organisasjon, i tillegg til et betydelig nærmere samarbeid med de viktigste forhandlerne i USA, skal bidra til dette. Jøtul har et eget datterselskap i Portland, Maine, og i 1998 ble det opprettet en egen utviklingsavdeling. Dette betyr at vi vil kunne tilby et bredere produktspekter og komme raskere og oftere med nye produkter som spesialtilpasses dette markedet. Planlagte produktlanseringer i 1999 og 2000 er viktig for Jøtuls framtidige vekst i Nord-Amerika. Konkurrenter Ildstedsbransjen består i alle markeder av en rekke lokale aktører, samt noen få som har fått en viss størrelse i likhet med Jøtul. De største aktørene finner vi i Nord-Amerika, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Norge (147.0) Øvrige 76.6 (82.8) Frankrike 29.9 (27.6) Nord-Amerika 82.8 (60.7)

30 30 Jøtul Årsrapport 1998 Design for generasjoner "Et ildsted er ikke bare et møbel og en varmekilde. Det er et viktig samlingspunkt i hjemmet, og spiller en sentral rolle for dets atmosfære og personlighet. Flammebildet er mer levende og variert enn hvilket som helst TV-program, og spiller på et mye bredere sanseregister ved at det også har lukt og varme. Som designer ser jeg med ydmykhet på å trenge meg inn i stuene til folk. Med så mange hensyn som skal oppfylles gjennom et ildsted, er min viktigste oppave å tilfredsstille den rollen det har hjemme hos forbrukeren: Et ildsted som kombinerer effektivitet med kos og varme. Jeg må tale kundens sak, og håpe det fører til at de finner ildstedet verdig en plass i hjemmet sitt. Herman Tandberg, NOORdesign. Industridesigner i gruppen som har utviklet Jøtul 2 Petite og Jøtul 16 Catalina. Skisser av to nye Jøtulprodukter designet av Herman Tandberg, NOORdesign. Den største utfordringen med å designe et nytt ildsted, er å forene avansert forbrenningsteknikk med forbrukerens krav til estetikk. Sett i lys av dette, har jobben med å designe et nytt ildsted mange paralleller til prosessen med å designe en bil eller et møbel. En peis eller ovn er imidlertid noe man går til anskaffelse av for bruk i generasjoner, noe som blir en del av selve sjelen i hjemmet hvilket også gjør jobben ekstra spennende."