PINGVINEN UNN. Biskop Per Oskar Kjølaas gleder seg over at UNN tar den åndelige omsorgen på alvor. Åndelig helse HELSEMAGASINET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PINGVINEN UNN. Biskop Per Oskar Kjølaas gleder seg over at UNN tar den åndelige omsorgen på alvor. Åndelig helse HELSEMAGASINET"

Transkript

1 UNN 2011 PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 8 Biskop Per Oskar Kjølaas gleder seg over at UNN tar den åndelige omsorgen på alvor. Åndelig helse SAMARBEIDET OG BLE FØRST I NORGE / MEDISINERER SEG SELV / PASS PÅ HJERTET, DAMER

2 PINGVINEN DESember LEDER Et spesielt år 2011 har vært et spesielt år for oss ved Universitetssykehuset Nord- Norge. Den forferdelige ulykken i Lavangsdalen ga oss en inngang som vi gjerne skulle vært foruten. Å miste medarbeidere på en slik måte setter spor. Alle vi som jobber i UNN kommer aldri til å glemme den fryktelige fredagskvelden i begynnelsen av januar Alvorlige hendelser gjør ofte noe med samholdet og det kollegiale fellesskap i en organisasjon. Hvis man i det hele tatt kan tenke at det er kommet noe godt ut av det som skjedde i Lavangsdalen, må det være at UNN-fellesskapet er blitt styrket gjennom omtanke, nærhet og kollegial støtte til de personlig berørte i Narvik. At UNN som organisasjon har stått samlet utad, og at ledere og medarbeidere i hele UNN har vist omsorg og støttet Narvik-miljøet, har knyttet UNN-familien mer sammen i Narvik, Harstad, Storslett, Longyearbyen, Tromsø og de andre lokalisasjonene. Forskning Pass på hjertet, damer Forekomsten av hjerteinfarkt går ned hos menn, men øker hos kvinner. Dette viser en studie som forskere i Tromsø har utført har også vært det store jubileumsåret i UNN. Vi har markert 10, 20 og 50-årsjubileer på flere av våre lokalisasjoner. Markeringene har bidratt til å styrke samholdet og fellesskapet i UNN. Det har skapt engasjement og entusiasme, og viser at UNN har en fantastisk arbeidsstokk som involverer seg og yter langt over det man kan forvente. De mange jubileumsmarkeringer ble krydret med kulturell aktivitet og kreative bidrag fra hundrevis av medarbeidere. Jubileumsuka i oktober var en reise i kulturelle, gastronomiske og faglige høydepunkter. Stor takk til alle som har medvirket til dette fellesløftet, og så drister jeg meg til å trekke frem Kulturavdelingen spesielt. Uten Råger Ellingsen og hans nære medarbeidere hadde det ikke vært mulig har dessuten vært et år hvor UNN har vist seg frem som en organisasjon i vekst og utvikling. Som redaktør i Pingvinen kjenner jeg godt hvordan temperaturen i avdelinger og seksjoner er til enhver tid. Det kommer til overflaten gjennom tips og innspill vi mottar, og engasjementet fra ledere og medarbeidere. I 2011 har mange kommet til oss for å vise frem resultater og spennende nyheter som er under utvikling. Det er veldig bra og umåtelig viktig for at UNN skal fremstå med den faglige og kompetente tyngde Universitetssykehuset er i Nord-Norge. Når vi nå legger bak oss dette litt spesielle året, er det med styrket samhold og store muligheter for fortsatt positiv utvikling i Det blir et nytt år i samarbeidets ånd, spesielt med tanke på Samhandlingsreformen som trer i kraft 1. januar. Jeg ønsker de som skal være på jobb i jule- og i nyttårshelgen god vakt. Til alle 6000 kolleger i Universitetssykehuset Nord-Norge; riktig god jul og godt nytt år. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Renate Alsén Øvergård Ron Røstad Fotografer Marius Fiskum kristoffer Ås Annonser: Tips: Jan Fredrik Frantzen RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST MARIUS FISKUM FOTO Materialet er hentet fra Tromsøundersøkelsen, en 30 år lang oppfølgingsstudie fra 1974 til Over personer deltok i studien. I løpet av perioden fikk stadig færre middelaldrende menn sitt første hjerteinfarkt, mens det altså var flere kvinner som ble rammet. Blant personer over 80 år var forekomsten den samme for begge kjønn gjennom perioden. Funnene var overraskende og spesielle. Vi hadde ingen mistanke om dette da vi begynte å gå gjennom dataene, sier førsteforfatter og overlege ved hjertemedisinsk avdeling, Jan Mannsverk. Han understreker at dette dreier seg om befolkningen i Tromsøområdet. Men studien føyer seg inn i lignende funn gjort i USA. Og i Nord-Sverige finnes det en studie som viser at tilfeller av hjerteinfarkt hos menn reduseres, men er stabilt blant kvinner. Teorier om årsaker Forskningsgruppen har gått gjennom pasientjournaler og dødsmeldinger for personer som fikk hjerteinfarkt i studieperioden. Alle journalnotatene er gjennomgått for å se hvor sikkert det er at vedkommende faktisk hadde hjerteinfarkt. Hvert tilfelle er gjennomgått og overprøvd for å få en høyere grad av kvalitet på forskningen, sier han. Hvorfor hjerteinfarkt hos kvinner øker, vet ikke forskerne, men de har noen teorier. Vi må se på hva som disponerer for hjerteinfarkt. Røyk, blodtrykk, sukkersyke og kolesterol blant annet. Når det gjelder røyking har ikke kvinnene klart å redusere sitt forbruk i samme grad som menn. Røyking er farligere for kvinner, og fører oftere til hjerteinfarkt, sier Mannsverk. Han fortsetter: Og så er det overvekt og sukkersyke. Dette øker som kjent i befolkningen. Man kan spørre seg: Er dette mer ugunstig for kvinner? Mannsverk lurer på om man bør sette inn flere preventive tiltak for kvinner. Tradisjonelt har opplysningskampanjer i stor grad vært rettet mot menn. Det er jo frivillig hvordan man velger å leve livet sitt, men vi har opplysningsplikt. Denne studien kan brukes i en slik strategi. Tradisjonelt en mannesykdom Et annet spørsmål han stiller er om man er blitt flinkere til å stille diagnosen hjerteinfarkt blant kvinner. Tidligere har dette vært sett på som en mannesykdom, selv om den store forskjellen mellom kjønnene består i at kvinnene får hjerteinfarkt senere i livet. Spørsmålet er om man har blitt flinkere til å legge inn kvinner som har symptomer, og er de selv blitt mer oppmerksomme på å kontakte lege ved ubehag? Symptomene på infarkt hos kvinner og menn kan nemlig være ulike. Symptomene hos kvinner kan Jan Mannsverk lurer på om det bør settes inn flere preventive tiltak for kvinner som er i faresonen for å få hjerteinfarkt. «Røyking er farligere for kvinner, og fører oftere til hjerteinfarkt» være vanskeligere å relatere til et hjerteinfarkt. Kvinner blir oftere tungpustet, eller bare dårlige. De kan være slapp og utmattet, uten at de klarer å sette fingeren på hva det er, sier Mannsverk. Han legger til at når en kvinne først får hjerteinfarkt er det som oftest ikke så forskjellig fra menn. Dødeligheten halvert I Norge har vi ingen god oversikt over forekomst av hjerteinfarkt og dødelighet. I våre naboland Sverige og Finland har de nasjonale hjerteinfarktsregister. Mannsverk sier at dette vil komme i 2012 og styres av Helse Midt-Norge. Da får vi god statistikk for hvordan utviklingen med hjerteinfarkt blir. Så langt kan vi bruke Tromsøundersøkelsen som verktøy, sier han. Mannsverk understreker at antall dødsfall av hjerteinfarkt i befolkningen er halvert de siste 30 årene. Vi vet ikke nøyaktig hvorfor. Sannsynligvis skyldes det en kombinasjon av at færre rammes av hjerteinfarkt og en redusert dødlighet blant de som får hjerteinfarkt. Han forteller at før ble dette kalt for en «direktør-sykdom». De røykte og satt stille på et kontor. Nå rammer hjerteinfarkt i større grad de lavere sosiale lag. Jo lengre skolegang folk har, jo desto mer mosjonerer de og røyker mindre. De lever sunnere, konkluderer Mannsverk. Symptomer på truende eller oppstått hjerteinfarkt hos kvinner: Brystsmerter og ubehag som om et bånd strammer rundt brystet Mange opplever kun svake smerter kvalme, svimmelhet og kaldsvetting En tredel av kvinnene har ingen smerter på forhånd

3 4 PINGVINEN DESember 2011 PINGVINEN DESember Aktuelt Medisinerer seg selv Oddvar Aslaksen er glad han deltok på medisinkurset om Marevan. Han tror kurset vil bidra til et friere liv. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST OG FOTO Aslaksen må gå på den blodfortynnende medisinen Marevan resten av livet etter at han i fjor fikk hjerteflimmer. Siden har han jevnlig måttet gå til fastlegen for å sjekke INR-verdien (tykkelsen på blodet). Nå har han deltatt i et prosjekt ved UNN Tromsø der han går på kurs og lærer å måle INR selv. Jeg måler INR og doserer meg selv, slik at jeg slipper å dra til legen så ofte. Jeg føler at jeg har bedre kontroll når jeg kan ta blodprøver selv og følge med på INR, sier Aslaksen, som har tatt turen fra Nordreisa for å være med på kurset. Da Pingvinen møter ham, har han og de andre deltakerne akkurat tatt eksamen. Mer stabil I flere land er det vanlig at pasienter som går på Marevan tar egne blodprøver i fingeren. Slik er det ikke i Norge. Helse Nord og Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus (NOKLUS) er midt i et nytt prosjekt der pasienter får egenopplæring i å måle «tynnheten» i blodet. Målet med prosjektet er å vise at egenkontroll gir mer stabile verdier og færre komplikasjoner. Ved egenmåling blir pasientene mer bevisst på hva som påvirker INR, og kan justere dosen deretter. Blant annet har både klima og kosthold noe å si. Vi ser at spesielt de som har svingt mye i INR-verdier i forkant av prosjektperioden, får en mer stabil INR. Det vil si at de ligger en større andel av tiden innefor et terapeutisk område noe som reduserer risiko for komplikasjoner, sier Ellen Brodin, prosjektansvarlig lege på medisinsk avdeling. Dårlig informasjon Er INR for høy, kan det oppstå indre blødninger. Dette bekymrer mange pasienter. Egenmåling vil gi både mer trygghet og frihet. Nå kan pasientene ta apparatet med seg til Syden, sier Brodin. Varmt vær, alkohol og mat som er rik på Vitamin K, er ikke gunstig for Marevan-pasienter. Dette har også vært tema på kurset. I løpet av kurset har jeg fått mer innsikt i hvordan jeg kan spise og hva som påvirker Marevanen. Jeg trenger for eksempel ikke å holde meg helt unna salater som er rik på vitamin K, men ha et jevnt inntak, sier Aslaksen. Brodin har bitt seg merke i at flere Samles i én portal Helse Nord har startet med innføring av et nytt lønns- og personalsystem. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST OG FOTO Prosjektet har fått navnet RIPS som står for Regional innføring av lønns- og Personalsystemer. For de ansatte betyr dette at de kan gå inn på portalen å se sine egne personalopplysninger, sier Kirsti Jacobsen, som er ansvarlig for den nye HRportalen som nå er under oppbygging. Det meste som har med personaladministrative opplysninger å gjøre vil i framtiden gå over denne portalen. Slik som ansettelsesforhold, lønnsslipp, og permisjonssøknader. Hvor saken ligger Dette er en kvalitetsforbedring vi aldri kan oppnå med papir eller e-post. Informasjonen vil gå gjennom én kanal, og være tilgjengelig for de involverte gjennom hele prosessen. Det vil si at både ledere og ansatte kan gå inn på portalen og se hvor saken ligger i systemet. For eksempel hvis en ansatt har søkt om permisjon så kan han gå inn og se om den er ferdigbehandlet og iverksatt. Relevant informasjon vil man også kunne finne her, samlet på én plass. Som personalhåndboka og linker til NAV, forteller prosjektleder Svein Malvin Vatne. Her vil en enkelt kunne sjekke om man for eksempel har rett til den permisjonen man skal søke på, uten å måtte samle inn opplysninger fra flere steder, sier Jacobsen. RIPS RIPS er et regionalt implementeringsprosjekt i Helse Nord. Personaladministrasjon skal være Oddvar Aslaksen har deltatt i et prosjekt som gjør det mulig for han med selvdosering av den blodfortynnende medisinen Marevan. Ved hjelp av denne maskinen som han har hjemme, måler han INR-verdien. Her med prosjektansvarlig Grete Johnsen på eksamensdagen. pasienter vet lite om medisinen de går på, og om bivirkninger og påvirkninger. Mange har hatt et stort læreutbytte av å være her. Det er tydelig at det er for dårlig informasjon til denne gruppen. Dette er pasienter som kunne trengt tettere oppfølging, sier hun. Håper på fast tilbud Aslaksen håper at han slipper å gå tilbake til det gamle systemet med målinger hos legen hver tredje eller fjerde uke. Brodin vil også at dette skal bli et permanent tilbud, noe som er opp til hvert enkelt helseforetak. Hun påpeker at her henger Norge langt etter resten av Europa. Kurset består av en teoretisk del med bakgrunnskunnskap for Marevan, samt en instrumentdel der deltakerne lærer seg å måle INR. Til slutt er det eksamen. på samme plattform i hele Helse Norge. Helse Sør-Øst bruker systemet i dag, og Helse Nord er nummer to som skal ta det i bruk. Vi ser fram til få et system som er nytt og oppdatert, sier Vatne. Som en del av prosjektet skal UNN og Sykehusapotek Nord være pilot i Helse Nord på det nye nasjonale lønnsog personalsystemet. Det lokale mottaksprosjektet starter i februar Først blir det testing og konvertering, og i oktober 2012 vil det være første utbetaling av lønn fra det nye systemet, informerer Vatne. De to forteller at i forkant vil de komme ut med mer informasjon via intranett, samt at det skal gjennomføres god opplæring av ulike brukere av systemet i forbindelse med den tekniske overgangen. I januar starter det opp et nytt kurs. Ønsker du å delta kan du henvende deg til Typiske tilfeller hvor pasienter begynner på Marevan: Atrieflimmer Blodpropp (dyp venetrombose - DVT) Sykdommer som påvirker blodets levringsevne Tidligere slag og TIA Hjerteinfarkt Hjerteklaffopererte Etter store operasjoner Prosjektet har fått navnet RIPS og står for Regional innføring av lønns- og personalsystemer.her er RIPS-gjengen: Kirsti Jacobsen, avdelingsleder HR-service og ansvarlig for portalen (nederst), Arild Hauan, konsulent kodeverk lønn, Brit-Hege Hansen, konsulent sykelønn, Kirsti Altmann, fagansvarlig rekruttering, Jørn Hegna, fagansvarlig lønn og Svein Malvin Vatne, prosjektleder. svensk Martin Gustafsson har bodd i Norge siden 1995, men han vil alltid være en svenske. FRANK LANDE TEKST Kristoffer ås FOTO Jeg er fra Västra Götalands län i sørvest-sverige, et fylke som ligger mellom Stockholm og Gøteborg. Så hva gjør du her? Jeg fikk anledning til å ta ett års permisjon fra min stilling ved Uddevalla sykehus i 1995, for å jobbe ett år ved regionsykehuset i Tromsø. Og så er du her fortsatt? Hva skjedde? Nei, jeg møtte jo min kone, da. Så nå er jeg godt etablert i Nord-Norge, lykkelig gift og med fire barn på sju, ni, elleve og 13 år. Hvorfor valgte du å komme til Norge i det hele tatt? Det var noen kolleger ved Uddevalla som hadde vært ett år i Tromsø og som anbefalte det på det sterkeste. De sa at Tromsø hadde veldig mye å by på, både inni sykehuset og på utsiden. Var det veldig annerledes her enn hjemme? Først og fremst var det en omstilling i forhold til vær og klima, men også den nordnorske dialekten ga meg utfordringer, både med tanke på å gjøre seg forstått og å forstå hva som ble sagt. UNN Tromsø er jo et sykehus med mange gjestearbeider fra utlandet, så kollegiet er godt vant til å jobbe med svensker, men jeg husker at det ble noen språkproblemer med de eldre pasientene i begynnelsen NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund I hvert nummer presenterer Pingvinen en utenlandsk UNN-medarbeider 100 prosent Jeg har hørt språkforskere si at det skal være lettere for en svenske å forstå nordlendinger og vestlendinger enn østlendinger. Jaha? Dét kan vel godt være, men så er det nå uansett en del nordnorske ord og uttrykk som man må lære seg, hehe! Føler du deg som utlending? Jeg føler meg 100 prosent svensk. Jeg har jo mitt daglige virke her i Harstad, men fullnorsk blir jeg aldri. Hvordan er det å være i utlandet, men likevel så nært hjemlandet? Jeg har jo mine foreldre i Sverige som jeg forsøker å besøke så ofte det lar seg gjøre. Og jeg merker fortsatt den dag i dag at i det jeg passerer grensen og kommer over til Sverige så gjør det noe med meg. Det er vanskelig å sette ord på, men det er en helt spesiell følelse. Er det noen store forskjeller mellom nordmenn og svensker? Dere er et veldig stolt folkeslag og veldig opptatt av tradisjoner, som å dra på hytta i påskeferien og spise appelsin og så videre. Nordmenn er veldig stolte av det dere er flinke til, som langrennsløperne deres for eksempel. Ikke si at du heier på Hellner? Jeg heier absolutt på Hellner! Northug er stor i kjeften og rimelig ufordragelig, hehe. Neida, men det er klart jeg heier på svenskene. Hva med barna dine, er de svenske eller norske? De er nok en blanding, tror jeg. Det har vært viktig for meg å ta dem med hjem til Sverige så ofte det har latt seg gjøre. De er jo født og oppvokst her i Norge, men de har et svensk navn og de føler seg forhåpentligvis hjemme når de er i Sverige også. De er vel tospråklige? Ja, det er de. De slår nå litt om til svensk også når vi drar dit. Jeg har aldri lagt om til norsk, det høres vel at jeg er svensk? Joda, men jeg har lagt merke til at du sier «dokker» i stedet for «ni»? Ja, jeg har vel blitt litt fornorsket i språket, da. Nå har jeg jo vært her så lenge og jeg lever jo med det norske språket daglig, så det var vel ikke til å unngå. PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Internasjonalen Martin Gustafsson er 100 prosent svensk, men meget godt forankret i Nord-Norge med kone og fire barn. Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Helseservice engros AS Navn: Martin Gustafsson Fra: Sverige Stilling: Fagutviklingssykepleier ved AMK Harstad Tid ved UNN: 16år Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon Fax Netthandel: E-post:

4 6 PINGVINEN DESember 2011 PINGVINEN DESember Hovedsak Høyt blodtrykk Samarbeidet og ble først i Norge Fagmiljøene på nyremedisin og hjertemedisin har samarbeidet om en ny operasjonsteknikk mot høyt blodtrykk. I høst ble de to første inngrepene i Norge gjennomført ved UNN. ROY-MORTEN ØSTERBØL TEKST JAN FREDRIK FRANTZEN FOTO Katerbasert renal denervering (RDN) er en ny operasjonsteknikk for pasienter med høyt blodtrykk. Teknikken går ut på å «brenne» nervetråder i nyrearteriene. Et vanlig kateter legges inn i en lyskeåre, deretter innføres et brennkateter, som med elektriske impulser ødelegger de nervene som frigjør stress-impulser i den aktuelle nyreåren. RDN er ment for pasienter hvor vanlig blodtrykksmedisin ikke er tilstrekkelig. De fleste pasienter med høyt blodtrykk er lette å behandle, men en liten gruppe får nyreproblemer og disse er problematiske, forteller Ingrid Toft, seksjonsoverlege på nyremedisinsk avdeling og professor i hypertensjon. Fra venstre: Avdelingsoverlege på hjertemedisinsk avdeling Pål Tande, seksjonsoverlege på nyremedisinsk avdeling og professor i hypertensjon Ingrid Toft og overlege på hjertemedisinen Terje Steigen. Inspirerende studier Toft hørte for første gang om RDN på en kongress i utlandet for halvannet år siden. Studiene viste imponerende blodtrykksreduksjon hos pasienter som har hatt liten effekt av blodtrykksenkende medisiner. Nervene i nyrene er spesielt viktige siden de frigjør stresshormoner som påvirker hjertet og får musklene i årene til å trekke seg sammen. Og dermed øker blodtrykket. Mindre medisiner Fagmiljøet på hjertemedisin kjente også til RDN, for den samme teknikken brukes ved behandling av hjerteflimmer. Dermed ble det satt sammen et team fra begge fagmiljøene, hvor de brukte utstyr og teknikk fra hjertemedisin og blodtrykkspasienter fra nyremedisinsk poliklinikk. Vi håper på å få kontroll over blodtrykket med RDN, men kan ikke love dem å slutte helt med medisiner. I stedet for å måtte bruke seks til åtte medisiner daglig, så kan det holde med et par medisiner. Vi håper også på bedre effekt av medisinene, sier Terje Steigen, overlege på hjertemedisin og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Målet vårt er først og fremst bedre s Hypertensjon eller høyt blodtrykk er et betydelig folkehelseproblem og opptrer hos mer enn 25 prosent av voksne i vår del av verden. Gir økt risiko for hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og nyresvikt.

5 s 8 PINGVINEN DESember 2011 PINGVINEN DESember Hovedsak Høyt blodtrykk blodtrykksverdier. Men dette er ikke en harmløs behandling - selve åreveggen kan bli skadet under brenningen, ikke bare nervebanene. Medisiner er alltid førstevalget. I verste fall kan brenning skape så mye skader i karveggen at vi må sette inn stent etterpå, understreker Toft. Vil fortsette Torsdag 17. november ble de to første pasientene operert med hjelp av RDN. De foreløpige tilbakemeldingene har vært meget positive. Jeg synes det er fantastisk å gjøre inngrep med slik effekt. Hvis responsen «Dessuten vil vi være først med det beste, ikke det siste.» stemmer på sikt, så fortsetter vi med denne behandlingen, sier Steigen. Han har blant annet hospitert i London for å lære seg operasjonsteknikken skikkelig. Teamet har fått godkjenning fra regional etisk komité for et forskningsprosjekt der man undersøker effekten av RDN etter et halvt år og to år. Dette gjelder ikke bare i forhold til blodtrykk, men også på endring i nyrefunksjon, organskade og sukkeromsetning. Dette er et viktig prosjekt. Der er jo vi som ser konsekvensene av høyt blodtrykk. Dessuten vil vi være først med det beste, ikke det siste, sier Pål Tande, avdelingsoverlege på hjertemedisinsk avdeling. Selv om RDN ennå er på forsøksstadiet er det flott at de som har høyt blodtrykk kan få hjelp på en enkel måte, sier Bjørn Bjørnstad. Foto: Roy-Morten Østerbøl Imponert Kateterbasert renal denervering. En elektrode ytterst på kateteret sender ut radiobølger som «brenner» bort nervetrådene i nyrearteriene. Illustrasjon: Medtronic Blodtrykket gikk ned Roger Edvardsen (48) og Laila Moaksen (47) har slitt med plager på grunn av høyt blodtrykk. Begge takket umiddelbart ja til RDN. Jeg ville ha behandlingen for å få mindre plager og bivirkninger. Jeg kjenner det på kroppen min allerede. Suset i ørene er borte og blodtrykket er allerede bedre, sier Moaksen dagen etter operasjonen. Hun jobber som kokk på et eldresenter i Øverbygd og har hatt høyt blodtrykk og diabetes siden begynnelsen av 90-tallet. For henne har det blant annet ført med seg hodepine, øre- og hodesus. I tillegg er hun blind på venstre øye. Hun har gått på mange medisiner, og vært inn og ut av sykehus. Nå håper Moaksen på en lettere fremtid. Ingen betenkeligheter Edvardsen er fra Bodø og jobber som inspektør i Statens vegvesen. Han oppdaget at han hadde for høyt blodtrykk i Siden har han vært til behandling ved flere sykehus og prøvd en rekke medisiner, uten å oppleve noe bedring. Høyt blodtrykk har gitt ham skader på øyne og hjerte, og han har fått kramper av medisinene. Jeg hadde ingen betenkeligheter med å ta i mot behandlingen, siden Laila Moaksens blodtrykk har gått ned fra 226/115 mmhg til 135/78 mmhg etter behandling med RDN. Hun har redusert blodtrykksmedikamenter fra ni til tre. Roger Edvardsen kunne reise hjem til Bodø med normalisert blodtrykk. medisineringen ikke har vært så vellykket for meg. Det var vel egentlig ikke noe valg. I dag kjennes det greit, men det tar jo litt tid å komme med en endelig konklusjon. Likevel kunne det konstateres at blodtrykket hans hadde gått betraktelig ned dagen etter inngrepet. Men selve brenningen var smertefull for meg, forteller Edvardsen. Det blir som å holde et tannlegebor på samme plass i femten minutter, opplyser Steigen som gjennomførte inngrepene. Pasientene får lokal bedøvelse under RDN og får derfor med seg alt som skjer under operasjonen. over UNN Leder for LHL i Tromsø, Bjørn Bjørnstad, skryter av UNN for å være tidlig ute med nye behandlingsformer. Jeg leste om behandlingsformen RDN for første gang i VG. Det interesserte meg umiddelbart. Det var faktisk overlege Steigen som opererte meg da jeg fikk hjerteinfarkt i 2001, sier lederen for Landsforeningen for hjerte- og lungesyke i Tromsø og legger raskt til: UNN gjør etter min mening en fantastisk jobb. De er gode på forskning og er tidlig ute med å tilrettelegge for nye behandlingsformer. Jeg syns ikke UNN står tilbake for noe de gjør på andre sykehus i Norge. Utfordringen for UNN er først og fremst å beholde sine dyktige fagfolk. Ser fremover Vil du anbefale RDN til dine medlemmer? Altså, dette gjelder for pasienter med store plager i forhold til høyt blodtrykk. Jeg tør ikke anbefale noe før det er skikkelig utprøvd over lengre tid, men jeg ser fram til videre forskning på dette området. Generelt syns jeg at det er bra at mye mer kan gjøres via blodkarene. Det er bra at pasientene slipper de største og mest omfattende operasjonene, mener Bjørnstad. Hva syns du om at den nye behandlingsformen kan dempe medisinbruken? Mye medisiner er ikke av det gode i noen sammenhenger. Det er mye styr med dem og de har ofte uheldige bivirkninger. Alle medisiner som man kan kaste i søpla er bra. LHL Tromsø feiret forøvrig 60 års jubileum lørdag 10. desember.

6 SCENE ØST FORSIKRING REGI 12. JANUAR 11. FEBRUAR 2012 OLEG KULIKOV Best i test - takk for tilliten SpareBank 1 har de mest fornøyde kundene blant de syv største skadeforsikringsselskapene. Norsk kundebarometer - forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. Hanoch Levin Med: Marius Lien, Ulla Marie Broch og Morten Svartveit Av: Bli forsikret og fornøyd du også. Bank. Forsikring. Og deg. Knalltilbud på Toyota Prius og Auris HSD Prius Executive PrivatLeie fra 2.946,- pr mnd inkl mva og met.lakk. * Auris HSD Advance PrivatLeie fra 2.158,- * pr mnd inkl mva og met.lakk. Kampanjerente 1,95%* Prius Executive fra: ,- Auris HSD Advance fra,- inkl frakt- lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. *Gjelder modell: Prius Executive 1.8: Nom. rente: 1,95%. Startleie: ,-. Total leiekostnad: Gjelder modell: Auris HSD Advance 1.8: Nom. rente: 1,95%. Startleie: ,-. Total leiekostnad: ,-. Periode/kjørelengde 36 mnd/ km. Tillegg for tingl./etabl. gebyr 3 738,- inkl i total leiekostnad. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx Prius: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,005 g/km. Auris HSD: 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,006 g/km. Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø halogalandteater.no Åpent: man-ons , tors , fred , lør Garantert kvalitet 5 ÅR/ km TOYOTA GARANTI

7 12 PINGVINEN DESember 2011 PINGVINEN DESember Aktuelt Demonstrasjon av nye NBC-drakter De nye NBC-draktene (vernedrakter) som holder nasjonal standard ble vist fram på Akuttmedisinsk forum i Harstad. ROY-MORTEN ØSTERBØL TEKST KRISTOFFER ÅS FOTO Anders Dybwad fra Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin ved Oslo universitetssykehus var én av flere foredragsholdere på forumet. Han fortalte om de nye NBC-draktene, deres potensial, bruksområde og generelt om innsats på skadestedet. De nye draktene skal beskytte mot trusler som går på nukleær, biologisk og kjemisk forurensing. Vi må være spesielt obs på ulykker i tungindustrien, i trafikken og på sjøen. Ulykker på denne type plasser kan frigjøre farlige stoffer og gasser som kan skade oss ambulansearbeidere, forteller Morten Føyen, leder for fagutviklingen i ambulansetjenesten. Flyt Normalt skal ikke ambulansearbeidere gå inn i de mest kritiske områdene i et skadested, det er jobben til spesialmannskap fra for eksempel brannvesenet. Med de nye draktene kan vi få til bedre flyt i vanskelige situasjoner, slik at vi i større grad jobber mer effektivt med pasienter som har vært utsatt for farlige stoffer, sier Føyen. De nye NBC-draktene skal distribueres til alle ambulanseenheter, det er beregnet to drakter per døgnambulanse. Draktene kan bare brukes én gang, deretter skal de kastes. Formål Cirka 150 deltakere fra ambulansetjenesten og primærhelsetjenesten deltok da forumet ble avviklet 23. og 24. november. Formålet var faglig påfyll og sosialt fellesskap. Mange ambulansearbeidere jobber mye på egen hånd. Derfor er den årlige kontakten med andre kolleger og stasjoner viktig. Det skaper tilhørighet og mindre følelse av å være alene, forteller Føyen. NBC står for: Nuclear (nukleær - stråling) Biological (biologisk mikroorganismer/toksiner) Chemical (kjemisk giftige/ skadelig agens) Samhandlingsreformen gir kommunehelsetjenesten større behandlingsansvar for flere og mer alvorlig syke pasienter. VAKe kan gi kommunene tilgang til spesialisthelsetjenesten på et øyeblikk. Her er Mads Gilbert under demonstrasjonen av teknologien. Akutt-videokonferanse Ambulansetjenestens egne folk var modeller da de nye NBC-draktene ble presentert under årets Akuttmedisinske forum i Harstad. Videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKe) gjør spesialkompetanse tilgjengelig for mindre sykehus i akutte situasjoner. FRANK LANDE TEKST OG FOTO Da oppsummerer vi her fra AMK Tromsø at vi har kontroll på situasjonen. Vi sier takk for innsatsen fra alle deltakende AMK-sentraler, til Finnsnes interkommunale legevakt, til lokal redningssentral og til nasjonale helsemyndigheter, sier Mads Gilbert, overlege ved Akuttmedisinsk klinikk og kobler ned videokonferansen. I AMK-sentralen UNN Tromsø er det nettopp blitt avviklet en demonstrasjon av et videokonferanseverktøy utviklet av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i samarbeid med Longyearbyen sykehus og Akuttmedisinsk klinikk ved UNN. Rommet er fullt av journalister. VAKe er viktig fordi det oppstår situasjoner som er større enn hva det enkelte sykehuset er i stand til å takle, og da trengs ledelse. Hittil har vi brukt telefon, men i dag har vi vist at AMK-sentralene er i stand til å etablere nasjonal kriseledelse ved større ulykker, sier Gilbert. Unngå hviskeleken Demonstrasjonen handlet om en stor industriulykke på Finnfjord smelteverk på Finnsnes. Ifølge Gilbert er det viktig at man kan se de man kommuniserer med, fordi det viser seg at beslutninger som blir tatt er bedre når de som snakker sammen ser hverandre. I tillegg kan vi se pasientene. Dermed får alle involverte en felles situasjonsforståelse, og det er blant annet derfor beslutningene blir bedre. Det handler om å unngå hviskeleken, som endrer informasjonen for hver gang den formidles videre. Med VAKe deler alle den samme informasjonen samtidig. Pallplass for VAKe Tilstede på pressekonferansen var også prosjektleder for VAKe, Oddvar Hagen, som er konsulent på Helsetjenesteprogrammet ved NST. Prosjektet ble kåret til årets nest beste e-helsebegivenhet, blant annet med begrunnelsen at prosjektet lykkes med å ta i bruk telemedisin i akutte situasjoner. VAKe oppretter kontakt mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Teknologien gir mulighet til å få kontakt fra et akuttrom på et mindre sykehus og rett inn i AMK. NST har jobbet med videokonferanse siden 1980-tallet, mens ideen om å anvende telemedisin i akutte situasjoner stammer fra I sanntid VAKe er ikke kun videooverføring, men også en overføringskanal for store datamengder. Alle pasientdata kommer opp på skjermen i sanntid, på liknende vis som man overvåker en pasient på intensivavdelingen. Man kan til og med snakke med pasienten, forteller Hagen. Den store nyvinningen med VAKe er altså at deltakerne i begge ender deler den samme informasjonen samtidig, i motsetning til at en person må bruke mye tid på å forklare alt som er verdt å vite. Tilgangen til informasjon er tilnærmet den samme som om man var til stede i rommet, og slik skaper man en felles forståelse av situasjonen som gjør det mulig å fatte vedtak raskere. Færre pasientreiser Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å gi mindre sykehus, som for eksempel på Svalbard, muligheten til å få raske innspill fra spesialister om alt fra valg av behandling til hvordan pasienten skal transporteres videre. Et delmål er åpenbart å få færre pasientreiser. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har en del pasienter, særlig i akuttsituasjoner, som vi sender av gårde til sykehuset for sikkerhets skyld. VAKe vil i slike sammenhenger kunne føre til endring i pasientforløpet som er både billigere og mer fornuftig, understreker Oddvar Hagen. I kåringen av årets e-helsebegivenhet ble UNN tildelt andreplass for prosjektet VAKe. Her ved prosjektleder Oddvar Hagen fra NST. Videobasert akuttmedisinsk konferanse (VAKe) Prosjektet skal gjøre akuttmedisinsk spesialkompetanse tilgjengelig på lokalsykehus via videokonferanse i behandlingssituasjon. Det etableres videoforbindelse mellom akutt-behandlingsrom på lokalsykehus og inn til regional AMKsentral. Fra AMK-sentralen gis det tilgang til et bredt spekter av spesialister.

8 14 PINGVINEN DESember 2011 PINGVINEN DESember Samtaler om åndelig helse Biskop Per Oskar Kjølaas var på adventsfrokost hos direktøren og hans stab ved UNN. De snakket blant annet om samhandling og flerreligiøsitet. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST MARIUS FISKUM FOTO I forbindelse med Samhandlingsreformen må vi få til et samarbeid mellom den lokale helsetjenesten og sykehusprestene. Når pasientene skal tilbake til hjemkommunen, så må vi sikre at det er en god kommunikasjon mellom disse. Spesielt når det kommer døende tilbake. Da må både den lokale helsetjenesten og menighetsprestene vite om dette, og fortsette samtalene med pasienten, sier biskopen. Samhandlingsreformen betyr i praksis at kommunen skal ta over mer av ansvaret for pasientene, noe som igjen betyr kortere og mer intense opphold på sykehus. Biskopen sier at reformen vil bli tatt opp på neste prostemøte, slik at de kirkelige lederne er klar over de nye utfordringene som ligger i dette. Vi kom ikke fram til noe på møtet, men vi tenkte høyt sammen. Vi må se hvordan reformen fungerer og ta det derfra. Kanskje kan vi starte et prosjekt sammen med Tromsø kommune i første omgang. Det er foreløpig bare en tanke. Vi håper at kommunen ser verdien i det. Biskopen er opptatt av at den «Vi skal møte alle pasientene med respekt for deres livssyn.» åndelige helsen også blir ivaretatt hos pasientene. Den medisinske delen er én ting. Noe annet er den åndelige omsorgen. Legeme, sjel og ånd henger sammen, sier Kjølaas. Han gleder seg over at den halve prestestillinga som frafalt i 2007 da UNN hadde økonomiske utfordringer, nå er tilbakeført. Vi var nedbemannet en periode. Dette er en forsterkning. Nå er vi tilbake der vi var, og det er det behov for. Det er mer enn nok å gjøre for prestene ved UNN. I Tromsø teller prestestaben tre og et halvt årsverk. Harstad har en stilling, mens Narvik besitter en halv stilling. Selv har biskopen fungert som sykehusprest ved UNN en periode på 90-tallet. Han vet derfor godt hva prestene står i. De vandrer mye i sykdom og sorg, og er hele tiden klar for beredskapstjenesten. Det er krevende å jobbe i en slik institusjon som UNN. Derfor er jeg glad for at vi har modne prester her som vet hva de går til, og hvilke utfordringer som ligger i stillingen. Likevel husker han tiden som sykehusprest som en fin opplevelse. Det var mye sorg, men det var meningsfullt å være der for folk som hadde det vanskelig. Dagene pendlet mye mellom glede og sorg, håp og fortvilelse. Kjølaas betjente de samisktalende pasientene. Det finnes ikke en egen funksjon for dem i dag. Sykehuset har tolk, men det er ikke det samme å snakke igjennom en tolk som å snakke med en som kan språket. Det oppstår et slags filter, men jeg har likevel en oppfatning av at tolketjenesten fungerer bra. Kjølaas er selv fra Kirkenes og var prost i Indre Finnmark før han ble biskop i Nord-Hålogaland bispedømme. Mens han fungerte ved UNN holdt han også på med samisk bibeloversettelse og hadde kontor i Breivika, så veien var ikke lang når han ble kalt inn til tjeneste. Kjølaas har også vært teologisk konsulent for oversettelse av Det nye testamente til nordsamisk, og prosjektleder for oversettelse av Det gamle testamente til nordsamisk før han ble biskop. Det flerreligiøse UNN stod også på dagsordenen under frokostmøtet. Det blir stadig flere pasienter fra andre kulturer og trosretninger ved sykehuset. Deres behov skal også møtes. Vi presser oss ikke på der vi ikke er velkommen. Vi skal møte alle pasientene med respekt for deres livssyn. Så er det vår oppgave å formidle informasjon til imamer og andre livssynsledere der det er ønsket. Kjølaas har et inntrykk av at dette fungerer fint ved UNN. Jeg har inntrykk av at pasientene er glad for at prestene møter dem med respekt og står for videre formidling der prestene selv ikke har kompetanse. Visitasen var i forbindelse med tilsynssamtaler biskopen hadde med sykehusets prester i høst. Dette var første gang han var i møte med Tor Ingebrigtsen som direktør. Jeg er stolt av UNN. Det er et flaggskip i landsdelen. Og jeg er veldig stolt og glad over prestene som arbeider her. Det gleder meg at det er et godt forhold mellom dem og ledelsen, sier Kjølaas. Her fra møtet mellom direktør Tor Ingebrigtsen og biskopen med deres staber. Fra venstre: UNN-prest Ingun Fossland, Håkon Augdal, diakonirådgiver Heidi Nordbye, domprost Herborg Finnseth Heiene og biskop Per Oskar Kjølaas.

9 ANNONSE ANNONSE Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg ANNONSE Vertshuset Skarven as består av Skarven kro, sjømatrestauranten Arctandria, Biffhuset, Skarven Bar og Skarven Kulinariske Teater Skarven Kulinariske Teater ble etablert i 2004, blant annet for å holde kokkekurs, bidra med hjelp til bedrifter og organisasjoner som ville prøve ut sine produkter, og for at kokkene ved Vertshuset Skarven skulle få en arena for å eksperimentere med nye retter På Skarven Kulinariske Teater kan man holde kokkekurs for bedrifter og vennegjenger, møter og private arrangement. Skarven Kulinariske Teater har et selskapslokale med plass til 40 personer ANNONSE Stor leverandør av hytter til Målselv Fjellandsby og Målselvfossen! Stor Hamco leverandør Bygg av hytter stor leverandør til Målselv Fjellandsby av hytter og i Nord-Norge Målselvfossen! Joakim Kvam (f.v.), Thoralf Utsi og Gunnar Jensen er tre av kokkene på Skarven Kulinariske Teater. Teatret er åpent for bedrifter eller vennegjenger som ønsker et kokkekurs, og har også et selskapslokale for private tilstelninger. Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Festforestilling på bestilling ANNONSE På Skarven Kulinariske Teater kan du selv ta regien for hva som skal skje på kjøkkenet. Resultatet blir uansett en kulinarisk opplevelse. Her på Skarven Kulinariske Teater opererer vi ikke med åpningstider. Vi åpner dørene når det er interesse, enten det er på dagtid eller på kveldstid. Mye av bakgrunnen for teateret er at det skal være løs snipp og eksperimentelt, en kjøkkentjeneste som er morsom, forteller Gunnar Andersen ved Vertshuset Skarven. Egne kokkekurs Uformell stemning, god takhøyde og leken tilnærming til matfaget er premissene som skal gjøre firmafesten eller kokkekurset til en opplevelse som sitter i for de som deltar. På Skarven Kulinariske Teater kan deltakerne selv avgjøre om kjøkkenet skal preges av stram regi, eller improvisasjon. Teatret er en flott arena for bedrifter å arrangere kokkekurs for ansatte eller kunder. Teaterchef`en er sjef på kjøkkenet og for at han kan holde oversikten og lære bort triksene sine, kan vi ikke ha flere enn 16 personer på kjøkken samtidig. Dersom det er flere må de andre sysselsettes med øl-, vin-, cognac- eller andre kurs mens kjøkkengjengen holder på. Deltakerne på kjøkkenet deles opp i tre lag, som hver har ansvaret for forrett, hovedrett og dessert. Maten kan være hentet fra våre menyer, eller kan bestemmes ut fra deltakernes ønsker. Det vanlige i slike settinger er at bedriftene velger å ha et øl- eller vinkåseri i starten som er tilpasset menyen, forteller Andersen. Selskapslokale Kokkekursene er populære blant vennegjenger, og utdrikningslag har også blitt holdt her. Prisene varierer fra 850 kroner og opp, og da har man to kokker til disposisjon. For den prisen er man garantert god atmosfære og smakfull mat. Det blir en spesiell stemning når man står og samarbeider på kjøkkenet. Tilbakemeldingene fra deltakerne er overveldende, poengterer Andersen. Teatret har et eget amfi, hvor deltakerne sitter og får informasjon fra kokkene og et selskapslokale med plass til 40 personer. Selskapene som booker seg inn her er ikke låst til noen av menyene på huset. Vi serverer det som kundene ønsker, enten det er 12 retters menyer, boknafisk eller biff. Utvikle seg selv og andre Scenen på det kulinariske teatret i tredje etasje over Skarven sto klar i 2004, og var i første omgang ment å være et fristed for Skarvens kokker hvor de kunne eksperimentere med nye råvarer, smaker og kombinasjoner sammen med gjester og andre som ville prøve. Vi så at det andre steder i Norge var marked for mer lekne kjøkken, hvor matprodusenter kunne samarbeide med kokker for å teste ut nye oppskrifter. Så langt har vi samarbeidet både med fiskeoppdrettere, landbruket, potetprodusenter, ukeblad og magasin, Eksportutvalget for fisk og andre aktører. Nye retter med råvarer som potet og andre grønnsaker, flyndre, laks, kveite, kje, geit, hval og sel har blitt testet ut. Kokkene våre får med det anledning til å utvikle både seg selv og deltakerne på kokkekursene, oppsummerer Gunnar Andersen. Skarvens Kulinariske Teater leies også ut til firmaer og organisasjoner med egne kokker som gjerne vil demonstrere og teste sine produkter, eller som vil arrangere egne kurs for sine kunder eller medlemmer. ANNONSE ANNONSE ANNONSE

10 18 PINGVINEN DESember 2011 PINGVINEN DESember Aktuelt Peker på kvalitet En viktig del av pasientsikkerheten er kvalitet i elektronisk pasientjournal. RON RØSTAD TEKST OG FOTO I 2010 konkluderte Helsetilsynet med at UNN ikke hadde et bra nok system for å sikre forsvarlig håndtering av henvisninger med urologiske problemstillinger. I kjølvannet av dette ble det gjennomført betydelige tiltak. I gamle dager lå ofte pasientjournalen i ei mappe på legens kontor. I dag er journalene digitaliserte. Det betyr at flere mennesker er involvert i behandling av journalene slik at helseopplysninger er mer tilgjengelige. Dermed kan feil i journalføring og registrering lettere oppdages, sier Berit Paulsen Strømseng, prosjektleder for Kvalitet i pasientdokumentasjon og administrative rutiner. Rutiner Alle som behandler pasienters helseopplysninger må mestre rutinene som dataprogrammene krever. Hvis det oppstår feil, vil det forplante seg videre i systemet. Vi arbeider med å utarbeide felles retningslinjer og prosedyrer for håndtering av elektronisk pasientjournal. I tillegg skal vi også se på hvordan vi kan forbedre informasjonen vi sender til pasienten før og etter opphold ved sykehuset. Konsekvensene for pasientene kan være alvorlige om vi ikke har systematisk styring og kontroll, understreker Strømseng. Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen foredrar om Lean-modellen. Felles «husregler» Å innføre digitale løsninger krever tid og ressurser fra ansatte som allerede har nok å gjøre. Ved tidligere innføringer har det ikke vært tilstrekkelig bevissthet rundt dette. Ikke minst gjør kultur og innarbeidede rutiner at man ikke bare kan rulle ut nye løsninger. I dag er det ikke gode nok rutiner rundt opplæring i bruk av datasystemene. Med økt kunnskap om funksjonalitet kan dokumentasjonsarbeidet gjøres enklere og mer korrekt. Derfor jobbes det med å utarbeide en plan for opplæring, sier Strømseng. Dette er et stort og viktig prosjekt som berører mange ansatte, og tilbakemelingene fra de ansatte er klar. Responsen fra de ansatte har vært positiv. Dette er et etterlengtet initiativ. Både leger, sykepleiere, kontorpersonell og andre UNN-ansatte deltar i prosjektet. Vi er avhengig av deres deltagelse. De gjør det på toppen av den jobben de gjør ellers, og vi setter stor pris på deres engasjement og vilje til å bidra, sier Strømseng. Berit Paulsen Strømseng er leder for et prosjekt som skal bedre pasientsikkerheten gjennom prosjektet Kvalitet i pasientdokumentasjon og administrative rutiner. UNN på Lean-pallen Universitetssykehuset Nord-Norge er en av Norges beste Lean-bedrifter. Det fastslo Nærings- og handelsminister Trond Giske da han kåret årets norske Lean-bedrift. HILDE PETTERSEN TEKST JAN FREDRIK FRANTZEN FOTO Jæger Automobil vant prisen som årets norske Lean-bedrift, tett etterfulgt av UNN og REC Wafer fra Herøya. De tre kandidatene på pallen har utmerket seg som de fremste i landet til å jobbe helhetlig og systematisk med kvalitetsforbedringer etter Lean-metoden. Universitetssykehuset Nord-Norge skiller seg fra de øvrige kandidatene med stor kompleksitet og en imponerende involvering av medarbeidere på tvers av enheter, sier styreleder Ottar Henriksen i Lean Forum Norge. Sunn fornuft satt i system Med Lean som metode har sykehuset fått ned ventetiden for utredning og behandling innenfor flere diagnoser. Den systematiske gjennomgangen har også gitt bedre kvalitet i pasientbehandlingen og bedre arbeidsforhold for medarbeiderne. Vi ser dette som en anerkjennelse av jobben som medarbeidere i hele UNN har vært delaktige i når det gjelder pasientrettet kvalitetsarbeid, sier administrerende direktør Tor Ingebrigtsen og viseadministrerende direktør Marit Lind. Det har vært et mål for oss å standardisere pasientforløpene for å bedre kvaliteten og for å redusere variasjon i pasienttilbudene. Vi ønsker å skape forutsigbarhet både for pasienter og helsearbeidere. Vi ser at dette handler om sunn fornuft satt i system, sier Marit Lind. Årets sykepleier Kreftsykepleier Kathrine Magnussen har bidratt til utbygging av den palliative tjenesten i landsdelen. Slik blir det pris av. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST Magnussen trodde det var en spøk da hun ble ringt opp og fortalt at hun var kåret til årets sykepleier i Troms. Til daglig arbeider hun ved Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling som ligger ved UNN Tromsø. Herfra bistår hun helsepersonell, i fagfeltet palliasjon. Palliasjon dreier seg om å gi lindrende behandling, pleie og omsorg til alvorlig syke og døende. Dette var noe Magnussen fikk interesse etter å ha jobbet i ti år på lungeavdelingen. Jeg så mange som døde på avdelingen, og tenkte ofte at de skulle fått være hjemme, eller i nærheten av hjemmet den siste tiden. Nå får jeg være med på å bygge opp et tilbud i riktig retning, forteller hun. Naturlig utvikling I forbindelse med Samhandlingsreformen og at vi blir flere eldre kommer det til å bli naturlig at flere trenger Fra den sibirske tundraen til Amerika Under årets julekonserter byr UNN-koret på en mangfoldig sangmeny. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST OG FOTO 18. og 20. desember har de konsert i henholdsvis Kroken og Tromsdalen kirke. Her vil tilhørerne bli tatt med på en reise gjennom folketoner fra den sibirske tundraen via toner fra Ukraina, til en svipptur innom kommersiell, amerikansk julestemning. Vi byr på både nytt og gammelt. Vi har jo våre faste publikummere som har forventninger om de tradisjonelle julesangene de hører hvert år, så det har vært ei utfordring å finne ut hva vi tør å kutte ut. Vi har vært forsiktig med hjelp og omsorg. Flere vil også ønske å være hjemme i livets sluttfase, men jeg sier ikke at alle skal dø hjemme, noen behandlingsforløp er vanskeligere enn andre. Palliasjon har sitt utspring fra kreftbehandling, men filosofien kan omfatte alle pasienter i behov for lindrende behandling. Flere kommuner har i samarbeid med kompetansesenteret opprettet «lindrende senger», der en seng ved sykehjemmet eller lokalsykehuset er forbeholdt disse pasientene. Én av oppgavene til Magnussen er å kurse personalet som skal jobbe med disse sengene, og senere opptre som en støttefunksjon og veileder. Jeg jobber ikke direkte med brukerne eller pasientene, men bidrar med kompetansen som bygges opp rundt dem og pårørende, så det blir på en måte indirekte. Nettverk Ett av områdene hun har jobbet mye med de siste årene har vært å skape nettverk mellom de som jobber med palliasjon i de forskjellige helseforetakene i region nord. I samarbeid med Kreftforeningen inviterer vi til møter der vi har fokus på faget. Slik blir de kjent med andre som jobber med samme problemstillinger, og får ett samhold, forteller Magnussen. å forandre, men litt nytt blir det altså, sier korleder Tord Lund Hansen. Som avslutning inviteres publikum med på en allsang til juleklassikeren Deilig er jorden. UNN-koret som har 15-års jubileum i år, teller nå 40 sangstemmer. Flere av disse har vært med siden starten. Men ennå er det plass til flere, melder korlederen. Vi er stadig på utkikk etter nye korister. Det er få menn som er med, og de oppfordres derfor spesielt til å møte opp. Mange tenker nok at kor er en damesport, men jeg kan garantere mannfolka at de ikke kommer til å angre. Selv har jeg bare vært med i et par år, og det er nesten så jeg har lyst til å holde på med dette hele døgnet, avslører Lund Hansen. Konsertene i år har fått navnet Julelyset - det bi mørkar, men vi tenne lys. Når man får en slik pris blir man jo enda mer inspirert, og har troen på det man gjør. Men jeg deler den med alle jeg samarbeider med ute, og de som har lært meg opp i den jobben jeg har, sier kreftsykepleier Kathrine Magnussen. Foto: Privat. Kathrine Magnussen og Linda Norrie som nominerte henne. Her under prisutdelingen. Foto: Privat. Telemedisin er et annet satsningsområde, der hun og lege ved kreftavdelingen ved UNN Tromsø har konsultasjoner med lokalsykehus og kommuner i Finnmark. Det er en spennende og enkel måte å jobbe på, hvor vi ser hverandre mens vi diskuterer problemstillinger, sier Magnussen. Fokuset vokser Magnussen forteller at palliasjon er et fagfelt som vokser. I Nord-Norge har mange kommuner kommet langt med sine planer for palliativ omsorg og har etablert lindrende senger. Flere lokalsykehus har også palliative-team eller palliative enheter. Likevel er det fortsatt noen kommuner og lokalsykehus som mangler mye for å få satt palliasjon i system. Det er noe vi får jobbe videre med i fremtiden. Fakta om Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling (Lindring i Nord): I 1999 ble det besluttet å opprette regionale kompetansesentre for lindrende behandling i alle landets helseregioner. Hovedmålet er å bidra til et godt behandlings- og omsorgstilbud til alvorlig syke, døende og deres pårørende uavhengig av bo- og oppholdssted. UNN-koret tenner lys i mørketida og byr på julekonserter. Her med dirigent Guttorm Lindquist ved pianoet og korleder Tord Lund Hansen, og et knippe kormedlemmer under øving.

11 100 % FORNØYD! HALOGALANDTEATER.NO De beste brillene i alle prisklasser Fornøyd eller ny brille/pengene tilbake Full service i hele brillens levetid Hotell i Tromsø FJELLMØTE Velkommen til friskt og sporty møte i Målselv Fjellandsby! Nye, flotte møtelokaler! Et stort spekter av spennende aktiviteter, f.eks. alpin, samisk siida, hundekjøring, langrenn, truger, mm. Nordlys over Blånisselandet Høy standard leiligheter og hytter. Samiske opplevelser HAMLET AV WILLIAM SHAKESPEARE MED FRANK KJOSÅS, TRUDE ØINES, KETIL HØEGH, MARYON EILERTSEN, GURI JOHNSON, ESPEN RENØ SVENDSEN, TORGEIR REITEN, KRISTIAN FR. FIGENSCHOW JR REGI NINA WESTER SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN DANIEL ÅKERSTRØM-STEEN LYSDESIGN JESPER KONGSHAUG KOREOGRAFI TOVE SAHLIN SCENE VEST 16. FEBRUAR 16. MARS 2012 Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: Og ikke minst; ny restaurant med deilig mat og panorama utsikt! BOOKING: Tlf.: VELKOMMEN! FRISK, SPORTY FELLESSKAP Friskt og morsomt i snøen. Kjør ditt eget hundespann.

12 22 PINGVINEN DESember 2011 PINGVINEN DESember Aktuelt Uten hvite frakker UNN 2011 UNN 2011 «Det blir aldri feil med et sjokoladebord på en fest» Sykehuset i Strandveien 25. august 1953: Hovedbygningen og bak den elevboligen og «firkanten», den lille psykiatribygningen. Foto: Vilhelm Skappel, Widerøe/Perspektivet Museum. Mangfoldig helsehistorie Janne Aune og Guro Liset jobber til vanlig på laboratoriemedisin ved UNN Tromsø, og hadde trukket i finstasen for å feire arbeidsplassen UNN-ansatte trakk i finstasen og feiret jubileet. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST OG FOTO Jubileumsfesten på Kulturhuset ble en stor suksess med mye god mat, drikke og musikk. Veldig mange har spurt om vi ikke kan gjøre dette årlig, men hva skal vi da gjøre når vi virkelig skal feire, sier arrangementsansvarlig Hans Petter Bergseth. Revy, musikk og mat Hele Kulturhuset i Tromsø sentrum var leid for Morten Karlsen, Ann-Kristin Haukland, Stein Kanch og Susanne Karlsen koste seg på Café Sånn med jazz-toner. anledningen. Revy og musikk på fire forskjellige scener, til sammen konserter, sørget for god stemning. Maten stod det heller ikke på. Det var plassert ut bufeet flere steder i bygget, samt et eget sjokoladebord. Det blir aldri feil med et sjokoladebord på en fest, mente Guro Liset og Janne Aune. De hadde sammen med mange andre funnet veien til konfektbitene. Revyen var høydepunktet i kveld. Nå skal vi ta et glass vin og høre på musikk. Slike fester er utrolig bra for miljøet, og det er koselig å mingle litt uten hvite klær, sa de to feststemte damene. 200 i arbeid I alt var 200 mennesker i sving for at det ble fest. Pristine var ett av de mange bandene som underholdt. Mange av disse var UNNs egne ansatte. Det er flott at så mange fra UNN har stilt opp. Blant annet var det satt sammen en revy for anledningen bestående av UNNs tre egne revyer. I storsalen spilte et fullskala storband med 15 blåsere, fire i kompen og to vokalister. Alle sammen fra UNN Harstad, Narvik og Tromsø. Og så spilte Søster Joakims Apostler. Det har vært en formidabel innsats, forteller Bergseth. Gjstene så ut til å stortrives. Inne på Kafé Sånn hadde Morten Karlsen og et knippe kolleger benket seg ved et bord. Der stod det jazz på programmet. Vi er storfornøyde. Det er flott å få møte kollegene uformelt, og ikke bare over et operasjonsbord eller andre steder ved UNN, sa Karlsen. Anne Wensell (nederst til venstre), Ann-Jorun Berntsen, Wenche Larsen (øverst til venstre) og May Henriksen fra Storsteinnes DPS, måtte ta trappa i bruk til middagen. Leif Maliks har skrevet boka Fra barteskjærer til universitetssykehus - glimt fra nordnorsk helsehistorie på oppdrag fra UNN. FRANK LANDE TEKST Jeg har tidligere jobbet med å kartlegge verneverdige helsebygg i Nord- Norge, og har altså mest erfaring med helsearkitektur. Det preger boka ved at jeg trekker inn arkitektur og bygninger der hvor det er mulig. Det er også et eget kapittel om sykehusarkitektur i nord, men boka har generelt et mangfoldig innhold. Hva kjennetegner sykehusbygningene du har skrevet om? Egentlig fantes det ikke sykehusbygg i Nord-Norge før 1900-tallet. Det som ble brukt på 1800-tallet er vanskelig å skille fra vanlige bygninger, egentlig. Det virkelige byggerushet i Nord-Norge kom på 1920-tallet når det bygges skikkelig flotte sykehusbygg både i Tromsø, Bodø og Sandnessjøen og mange andre steder. Du skriver i innledningen at sykehuset i Tromsø sentrum ble kalt «det såkalte sykehuset»? Ja, skillet mellom sykehus og fattighus var veldig lite på den tiden. De rike fikk den pleien de trengte hjemme, så helt opp til slutten av 1800-tallet var sykehusene i hovedsak til oppbevaring, og pleie i beste fall. Det at pasienter kan bli helbredet på sykehus er en sak som først kan knyttes 1900-tallet. På 1700-tallet var det ikke legedekning for verken rik eller fattig? Nei, og dét gjaldt hele landet, men særlig for Nord-Norge med de enorme avstandene. Jeg skriver vel et sted at én lege hadde ansvar for hele Nord-Norge. Da sier det seg selv at i en slik situasjon kan akuttfunksjoner kun ivaretas i legens eget nabolag. Hvor kommer bokas tittel fra? Godt inn på 1800-tallet var leger ofte bartskjærere, med bakgrunn fra barberstuer. Dette var folk som kunne håndtere skarpe kniver. Det er først mot slutten av 1700-tallet at man får en legeutdanning i København. Universitetet i Oslo kom i Det store flertallet leger var bartskjærere, mens noen få var legeutdanna. Hvordan henger sykehushistorien sammen med den øvrige samfunnsutviklingen? Da Tromsø begynte å vokse på 1800-tallet, syntes man nok at man burde ha et sykehus. Selv om sykehuset kanskje ikke hadde så mange pasienter, og kanskje heller ikke gjorde spesielt stor nytte for seg, så oppfattet man tidlig at en moderne by burde ha et sykehus. Skriver du om psykiatrien også? Legedekning er et gjennomgående tema i boka og den har vært dårlig på samtlige områder innen helsevesenet. Særlig har man manglet spesialisthelsetjenester i Nord-Norge. På mange felt har man måttet dra sørover for å få hjelp. Rønvik sykehus utenfor Bodø ble etablert i Deretter tok det veldig lang tid før det ble en institusjon i Tromsø. Man begynte faktisk å drøfte behovet for et psykiatrisk sykehus i Tromsø allerede på 1850-tallet. Da det først kom på begynnelsen av 1960-tallet, så hadde man snakket om det i over 100 år allerede. Ellers noen historier å trekke fram fra boka? Ja, det er mye spennende stoff her. Jeg skriver litt om krigen. Blant annet om den jødiske legen Alfred Gottman som lå i dekning på Finnmarksvidda under store deler av krigen, samtidig som han praktiserte som lege og skrev bøker om kunst og kultur. Det er mange rare skjebner, og boka skal være underholdende lesning, med småhistorier og sitater som speiler tidens måte å se ting på. Mads Gilbert og Knut E. Schrøder i tett samspill i revyen «På hælsa laus» fra Ukjent fotograf/ Åse Ann Opsjøen. Leif Maliks lover variert og spennende stoff i Fra barteskjærer til universitetssykehus glimt fra nordnorsk helsehistorie. Tre kulturer møtes under legevisitten på St. Elisabeth, avdeling B, en gang på slutten av 1960-tallet: sr M. Edmunda og sr. M. Regina, dr. Winterfeld og to ukjente samiske kvinner. Ukjent fotograf/ St. Elisabethsøstrene.

13 dnbnor.no Mediateam-publisering er et nytt publiseringsbyrå med fokus på kunde-, intern- og festivalmagasiner. Våre største kunder er UNNs helsemagasin Pingvinen og Tromsø kommunes internavis Innblikk. Vi tilbyr redaksjonell kompetanse innen journalistikk og foto, prosjektstyring og grafisk layout, trykk og distribusjon. Vi gjør jobben fra idé til ferdig produkt. Tromsø Trenger du et magasin ta kontakt med oss! ÅRETS JULEGAVE! Nordlysbygget 3 etasje, 9272 Tromsø Tlf Internasjonal sertifisering NLP/COACHING «NLP Practitioner Coaching Level 1» JULEKURVEN FRA TROMSØ ASVO Visste du at som medlem av Norsk Sykepleierforbund eller Legeforeningen får du ekstra gode betingelser i DnB NOR blant annet på boliglån! Les mer om dine medlemsfordeler på sykepleierforbundet.no eller legeforeningen.no Du kan også ringe oss på eller komme innom vårt DnB NOR kontor i Fr. Langesgate 14. Totalleverandør av fisk og skalldyr. Spesialist på ferske skallreker. Mobil: Fax: E-post: Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Kontorfaglig konsulent, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Fagutviklingsenheten rus og psykiatri. Kontakt: Njål Bjørhovde, tlf / Sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Døgnenheten, Senter for psykisk helse Nord-Troms. Kontakt: Tlf Line Kristiansen eller Ida Bakkejord Musum. Fysiker, Diagnostisk klinikk. Faste stillinger og vikariater, 50% og 100%, ved Kompetansesenter for diagnostisk fysikk, Røntgenavdelingen og ved Stråleterapienheten, Kreftavdelingen. Kontakt: Samuel Kuttner, tlf eller Rune Sylvarnes, tlf Forskningskonsulent, Fag- og Forskningssenteret i UNN. Vikariat i 50% stilling ved Nord-Norsk psykiatrisk Forskningssenter (NNPF). Kontakt: Trond Nergaard Bjerke, tlf eller Petra Gabriele Pohl, tlf Psykiatrisk sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Subakutt Nord, Sykehusseksjon Nord. Kontakt: Bengt Walnum, tlf eller Jorund Olsen, tlf Spesialsykepleier psykisk helse, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Døgnenheten Storsteinnes, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Unny Winther, tlf eller Liv Ingrid Sollied, tlf Start: Tromsø 5. januar 2012 Påmelding og informasjon: Tlf Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Nevrologisk avdeling. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf / Sykepleier, Medisinsk klinikk. Vikariat i 80% stilling ved Medisinsk poliklinikk, dagenhet og Gastro lab. Kontakt: Elisabeth Blomli, tlf Sykepleier/vernepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Subakutt Sør. Kontakt: Susanne Karlsen, tlf Psykiatrisk sykepleier/sykepleier/vernepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Avrusing og utredning, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Vibeke Waage Nybakken, tlf eller Ruben Sletteng, tlf rådgivere til regional lønnsfunksjon på UNN. Faste stillinger med arbeidssted Tromsø eller Harstad. Kontakt: Svein Malvin Vatne, tlf / eller Elin Anita Nilsen, tlf / Seksjonsleder Bedriftshelsetjenesten. Fast stilling. Kontakt: Kari Brøndbo, tlf / , Heidi Emaus, tlf / eller Elin Anita Nilsen, tlf / Du finner flere stillingsannonser, fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema, på eller kg og luksusutgaven Ring for info og bestilling GAVER SOM GLEDER! Sykehusapotekenes julekampanje er i gang! Våre tradisjonelle julevarer og mange spennende gavesett er på plass i apotekene våre. Velkommen innom! EUCERIN HYALURON- FILLER GAVEPAKNING Anti-rynke dagkrem med SPF 15 og nattkrem som glatter ut huden på overflaten og fyller ut rynkene. Mildt parfymert. 2 x 20 ml T i l b u d f o r p e r i o d e n N r GAVER SOM GLEDER! 129,- CLINIDERM FOR MEN GAVEPAKKE Inneholder 2 i 1 dusj-såpe og sjampo, og deo stick. Parfymert. 250 ml + 75 g VERDI 190,- 165,- 399,- PER STK VICHY AQUALIA THERMAL GAVEESKE Fuktighetsgivende ansiktskrem 50 ml og 3 i 1 renselotion 100 ml ROGER & GALLET GAVE-ESKE ROSE ELLER CÉDRAT Eau de Toilette og dusjgelé med to ulike dufter. 100 ml + 75 ml 189,- EUCERIN FACE UV GAVEPAKNING Fuktighetsgivende Aquaporin dagkrem med SPF 15 og UVAbeskyttelse og 3 i 1 ansiktsrens. 40 ml ml På kjøpet! 100 ml renselotion verdi 65,- 219,-

14 26 PINGVINEN DESember i korridoren Litt av Hvert Pris for innovativ forskningsmetode Hva er det beste med jula? Gastrokirurg og forsker Knut Magne Augestad vant prisen for beste poster ved konferansen ISPOR Posteren til Augestad og hans forskerkolleger beskriver en ny statistisk modell. Metoden innebærer bruk av data fra kreftregistre og storskala simulering av oppfølgingsrutiner for pasienter som har fått kirurgisk behandling for tykktarmskreft. Målet videre er å sammenlikne de ulike nasjonale standardene for oppfølgingsrutiner rundt om i verden. Så skal man beregne den beste kombinasjonen av kliniske og radiologiske undersøkelser, samt blodprøver som gir best overlevelse ved overvåking av denne krefttypen. Utviklingen av metoden er et samarbeidsprosjekt mellom gastrokirurgen ved UNN, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Case Comprehensive Cancer Centre i Cleveland, Cleveland Clinic og Institute of Technology ved Harvard. 100-års jubilanter 21. november var det markering for fire friske damer på nyfødt intensiv i Tromsø. De har alle jobbet ved barneavdelinga i over 25 år, og som takk fikk de gavekort fra arbeidsgiveren og blomster fra kollegene. Melding fra Blodbanken På grunn av et dataproblem i perioden 29. oktober til 23. november har de 14 som meldte seg på GiBlod.no ikke blitt registrert. Vi beklager dette og ber dere vennligst om å melde dere igjen. For vi er veldig interessert i flere givere! Hilsen Blodbanken i Tromsø Med sorg mottok vi budskapet om at vår kjære kollega og tidligere avdelingsleder Hans Renck har gått bort i en alder av 74 år. «Hasse» hadde sin medisinske bakgrunn fra Uppsala, der han ble spesialist i anestesiologi og tok doktorgraden i 1969 om effekter av anestesi på eldre pasienter. I 1975 ble Hasse utnevnt til professor ved det nylig etablerte Universitetet i Tromsø med bistilling som overlege og leder for Anestesiavdelingen på RST. Dette var det andre professoratet opprettet i anestesiologi i Norge. På RST var kampen om ressursene hard, men Hasse og den unge Anestesiavdelingen fikk solid støtte av den like visjonære lederen av kirurgisk avdeling, professor Jon Anton Johnson. Sammen sloss de for å styrke «det kirurgisk-anestesiologiske beredskapskompleks» som et sterkt, felles fagmiljø innen kirurgi, anestesiologi og intensivmedisin. Hans Renck under feiringen av sekstiårsdagen sin. (Foto: L. Bjertnæs) Professor Hans Renck «Hasse» er død Hasse og familien forlot Tromsø i 1978, men han rakk likevel å etablere anestesiologi som et selvstendig klinisk og akademisk fag på sykehuset vårt. Da Stig Ottesen disputerte i 1978 med Hasse som veileder, ble han den første dr.med. fra en norsk anestesiavdeling. Hasse var en karismatisk og humoristisk lege, leder, foreleser og kollega. Han behandlet pasienter, medarbeidere og kolleger med samme respekt og lydhøre interesse. Hans store hobby var jazzmusikk og med sitt vakre saksofonspill var han et skattet medlem av Tromsø storband. Han slapp aldri kontakten med Tromsø og vårt fagmiljø. Tross kort funksjonstid ble Hasse en legende i avdelingen og hans ånd sitter fortsatt i veggene. For de av oss som vokste opp under hans vinger var han en viktig rollemodell, inspirator, mentor og venn. Han vikarierte ofte i avdelingen og var en selvskreven foreleser når vi arrangerte internasjonale konferanser. Hasse ga oss slagordet «Det finns ingen anledning at känna sig inferiör», på godt norsk: «Det er ingen grunn til å føle seg underlegen». Han minnet oss stadig på at vi måtte tro på oss sjøl, på faget og sykehuset. Hasses motto ble vårt. I alle år har det prydet veggen i avdelingens møterom som en viktig påminnelse om at det nordnorske helsevesen ikke skal stå tilbake for det beste nasjonalt og internasjonalt. Universitetssykehuset, Universitetet og landsdelen skylder Hasse stor takk. Våre tanker går til hans kjære Marina og familien i Torekov. Vi lyser fred over Hasses minne. På vegne av kolleger på UNN og Universitetet i Tromsø Torkjel Tveita, Mads Gilbert og Lars J. Bjertnæs Siv Kjeldstad, radiograf på røntgenavdelingen, UNN Tromsø. Det er at man har tid til å være sammen med dem man er glad i. Lene Amundsen, helsesekretær ved «Raskere tilbake», UNN Tromsø. Å være sammen med familien, stemningen i jula og den gode maten. Øystein Albrigtsen, avdelingsingeniør, på medisinsk teknisk behandling, UNN Tromsø. Samholdet med familien. Jeg har litt fri i jula og skal feire her i byen sammen med familien. Det gleder jeg meg til. Og så all den gode maten da. Fra venstre ser vi jubilantene: barnepleier Rita Storås, sekretær Sylvi Solhaug og barnepleier Maud Hagen. Barnesykepleier Ellen Ingulfsvann har også 25 år bak seg på huset men kunne ikke være med på festen. Mediateam Tromsø er et nytt publiseringsbyrå med fokus på kunde-, intern- og festivalmagasiner. Våre største kunder er UNNs helsemagasin Pingvinen og Tromsø kommunes internavis Innblikk. Vi tilbyr redaksjonell kompetanse innen journalistikk og foto, prosjektstyring og grafisk layout, trykk og distribusjon. Vi gjør jobben fra idé til ferdig produkt. Tromsø Trenger du et magasin ta kontakt med oss! Nordlysbygget 3 etasje, 9272 Tromsø Tlf Digitalt helseatlas Helse Nord har sammen med fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark lansert et eget digitalt helseatlas for Nord-Norge. Helseatlaset skal styrke kunnskapen om folkehelsen i Nord-Norge gjennom å fremstille indikatorer på helsetilstand og hva som påvirker nordlendingers helse. Her kan du finne oversikt over helsetilstanden for ulike grupper av individer, etter kommuner, sammenstillinger av kommuner eller sykehusområder. Og det er avgrenset til befolkningen i Nord-Norge, sier prosjektleder Erik Sund ved Helse Nords Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). GALLERIET Andre tider, andre uniformer, men de samme tradisjonene. Søster Anne Sollie fotografert mens hun pynter juletreet på kirurgen 2 i Narvik jula Bildet er hentet fra boka Narvik sykehus Tone Arntsen, avdelingssykepleier på kirurgisk dagbehandling, UNN Tromsø. Det må være at man får litt fri, og får slappe av og ladde batteriene. Jeg har fri fra lille julaften til 2. januar, så jeg er veldig heldig. Jeg hadde noen feriedager igjen. Ann Torill Normann, hjelpepleier på hjertekar- thorax avdelingen, UNN Tromsø. Det er å samle familien. Jeg har fri i jula, og får besøk av sønnen min fra Oslo, og har ellers familien rundt meg her i byen.

15 PINGVIN-TIPSET Månedens tips blir honorert med en kjempesøt pingvin! B RING: Epost: Sendes som B-blad Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Melding om ny adresse: Postmottak UNN, Internet: unn.no/pingvinen Kunsten Blå dag i mørketid er tatt utenfor Krampenes, mellom Vadsø og Vardø, midt på dagen den 3. januar En vakker vinterdag påkrevde en fototur, og fotograf Arvid Sveen dro fra Vadsø og østover i retning Vardø. Han forteller: Det er fullmånelyset fra nord som møter mørketidslyset fra sør. Sola er langt under horisonten, men Nord-Varangers horisonter i sør er lave, så sollyset lyser opp snøskråningene i nord, samtidig som månelyset reflekteres i fjorden og gir lys fra motsatt retning. Bildet er tatt med et Hasselblad, 6x6 format, og bildet er kopiert på Cibachrome papir. Det var de trauste, solide stillbildekameraene før digitaliseringens tid. Det hender absolutt at jeg bruker dem ennå, forteller han. På denne tiden bodde Sveen, som opprinnelig er fra Lillehammer-traktene, i Finnmark. Etter at han fullførte utdannelsen som arkitekt dro han nordover i Jeg tenkte at drar jeg ikke med en gang nå som jeg er ferdig med utdanninga, så blir det kanskje aldri. Men jeg hadde jo ikke planlagt et livslangt forhold til landsdelen, forteller Sveen, som ble i Finnmark i 26 år før han flyttet til Tromsø for 11 år siden. Noen år etter at han flyttet nordover valgte han også å hoppe av arkitektyrket og gi seg i kast med kunsten på heltid. Han er både billedkunstner, fotograf og grafisk formgiver, men de senere årene har han arbeidet mest med fotografi. Naturen, landskapet og lyset har vært en sterk medvirkende årsak til at jeg valgte å bli kunstner på heltid, sier Sveen. Jeg har hatt mye glede av naturen og lyset i Nord-Varanger og ved Varangerfjorden. Bildet som henger ved UNN i Harstad, var en del av ei utstilling som en rekke nordnorske kunstnere bidro med for å markedsføre Nord-Norge og nordnorsk kunst under OL på Lillehammer i Coop-medlemmer får penger tilbake! Kunstverk: Blå dag i mørketid Kunstner: Arvid Sveen Produksjonsår: 1993 Plassering: I 1 etasje i korridoren mellom inngangen og diagnosestasjonen, UNN Harstad Arvid Sveen i Framstredet mellom Svalbard og Grønland, Foto: Rudi Cayers. Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem! Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post:

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02.

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. juni 2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitets- og

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Okhaldhunga Times Mai 2011

Okhaldhunga Times Mai 2011 Okhaldhunga Times Mai 2011 Kjære venner Godt nytt! Den største utfordringen vi står foran i Okhaldhunga er jo at sykehuset trenger større plass. Planer for utbyggen tar form, vi er i kontakt med et nepalesisk

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig

Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Til kommunens Bodø, 17.03.11 Ledelse, informasjonssikkerhetsansvarlig og IT-ansvarlig Innbydelse til Forum for informasjonssikkerhet For 9. gang arrangeres Forum for informasjonssikkerhet i Bodø Undertegnede

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland

Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland Foreløpig rapport fra tilsyn med spesialisthelsetjenestens håndtering av henvisninger og viderehenvisninger av pasienter med kreft fram til start av nødvendig

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

REFERAT. Møte i delprosjektene 2 og 3

REFERAT. Møte i delprosjektene 2 og 3 REFERAT Møte i delprosjektene 2 og 3 Møtedato 12.juni 2013 Sted: Sogndal Legreid Hotel. Deltakere: Linda Mannes og Ingrid Finden Bekkedal (Aurland) Elin Christiansen og Kathrine Sørum (Leikanger), Jorun

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Hva kan Kulinarisk Akademi Mathallen tilby deg?

Hva kan Kulinarisk Akademi Mathallen tilby deg? Hva kan Kulinarisk Akademi Mathallen tilby deg? Kulinariske lokaler Vår avdeling har ca 400 kvm2 spesialtilpasset for aktiviteter med fokus på mat og drikke. Demo/media kjøkken 3 Kurskjøkken på 70, 90

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING

EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING Elisabeth Sellevoll Løkkebø 13. mai 2011 EGENKONTROLL AV ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING - ØKT BEHANDLINGSKVALITET, ELLER "KJEKT Å HA"? 1 Presentasjon Om Noklus Bakgrunn egenkontroll og marevanbehandling NOKLUS

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Alternativ forside 1A Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Inspirasjon til boken er hentet fra det danske pasientsikkerhetsprogrammet, og vi takker Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden for

Detaljer

Brukermedvirkning øyeblikksbilder - en refleksjon over framtid og nåtid v/ingvild Svendsen, Larvik kommune

Brukermedvirkning øyeblikksbilder - en refleksjon over framtid og nåtid v/ingvild Svendsen, Larvik kommune Brukermedvirkning øyeblikksbilder - en refleksjon over framtid og nåtid v/ingvild Svendsen, Larvik kommune Samarbeid om etisk kompetanseeheving mai 2011 Fremtina Vi har en tendens til å tenke fremover

Detaljer

HelseCIM - Enhetlig verktøy for krisehåndtering i helsesektoren - erfaringer fra UNN

HelseCIM - Enhetlig verktøy for krisehåndtering i helsesektoren - erfaringer fra UNN HelseCIM - Enhetlig verktøy for krisehåndtering i helsesektoren - erfaringer fra UNN Hanne Grete H. Hansen Klinikkrådgiver akuttmedisinsk klinikk Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Befolkningsgrunnlag

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer