A Varmepumpevurdering JOST SLI Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent
|
|
- Matias Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nedre Melhus Omsorgssenter NOTAT - Vurdering av varmepumpesystem 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON VURDERING AV VARMEPUMPEANLEGG ENERGIRAMMEBEREGNING DIMENSJONERENDE EFFEKT- OG ENERGIDATA OVERORDNET TEKNISK LØSNING FOR VARMEPUMPE Konsept for oppbygging Varmekilde grunnvann Dimensjonering og oppbygging LØNNSOMHETSBEREGNING Rammebetingelser Estimerte effektfaktorer og virkningsgrader Årlig varmeleveranse og varmepumpeanleggets energisparing Investeringer Beregnet årskostnad, spesifikk varmepris, pay-back og pay-off REFERANSER...10 A Varmepumpevurdering JOST SLI Rev Dato Tekst Egenkontroll Sidemannskontroll TFK/ Godkjent Oppdragsnavn: Oppdragsnr: Nedre Melhus Omsorgssenter Fil/ark: H:\Prosjekter\MelhusOS_2010\ MelhusOS_VP-vudering_2010.docx Oppdragsgiver: Oppdragsgivers ref: Dokumenttittel: Nedre Melhus Omsorgssenter, vurdering av varmepumpesystem Dokument nr: Saksbehandlere: Jørn Stene Sted/ dato: Trondheim Fagansvarlig: Kåre Høstflot
2 1.1 1 Sammendrag og konklusjon Det er gjennomført en systemvurdering og økonomisk overslagberegning for et varmepumpesystem for romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft, vannvarming og snøsmelting ved Nedre Melhus Omsorgssenter. Totalt oppvarmet bruksareal (BRA) er 6760 m 2. Årlig varmebehov til klimaavhengige behov og varmtvannsberedning er beregnet til henholdsvis kwh/år og kwh/år, totalt kwh/år. Det tilsvarer et spesifikt varmebehov på ca. 115 kwh/(m 2 år). Vurderingene og beregningene i notatet er basert på opplysninger om bygget på et tidlig stadium, dvs. tilgjengelig tegningsunderlag med energirammeberegninger, estimat for systemeffektfaktorer og systemvirkningsgrader samt kostnadsoverslag for komponenter i varmesentralen. I bygningen skal varme leveres via et lavtemperatur radiatorsystem samt gulvvarme i våtrom. Spesifikt varmebehov korrigert for virkningsgrad for varmesentralen med varmepumpe er beregnet til ca. 45 kwh/(m 2 år). Det anbefales å dele varmepumpesystemet opp i to varmepumpeanlegg et anlegg som dekker klimaavhengige varmebehov (romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og snøsmelting) og et anlegg som dekker varmtvannsbehovet (ca. 25 % av total årlig varmebehov). Til varmtvannsberedning anbefales det å bruke en såkalt CO 2 -varmepumpe med karbondioksid som arbeidsmedium. Denne typen anlegg oppnår mye høyere effektfaktor (COP) enn konvensjonelle varmepumper, og kan levere vann ved C uten behov for ettervarming. Det anbefales å benytte grunnvann som varmekilde for varmepumpeanleggene ettersom det finnes store mengder grunnvann av god kvalitet i området. To nærliggende bygg har allerede installert grunnvannsvarmepumper med vannuttak fra løsmasser. Grunnvannet holder ca. 5-6 C hele året, og kan dermed hvis ønskelig benyttes direkte til klimakjøling (frikjøling) hvis det installeres kjølebatterier i tilluftskanalene i ventilasjonssystemet. Følgende lønnsomhetstall er estimert/beregnet: Merinvestering i forhold til et varmeanlegg med elektrokjel: ca kr Spesifikk varmepris: ca. 0,48 kr/kwh Nedbetalingstid (pay-back) ca. 4,9 år Inntjeningstid (pay-off) ca. 6,2 år I beregningene er det benyttet konservative verdier for investeringskostnader. Det er videre benyttet 7 % realrente, 15 års avskrivningstid, elektrisitetspris 0,57 kr/kwh eks. mva. og oljepris 0,51 kr/kwh Side 2 av 10
3 eks. mva. Det er ikke gjennomført noen følsomhetsanalyse, men økende el.pris og økt effektavgift vil favorisere en varmepumpeinstallasjon framfor bruk av el.kjel. På den annen side vil lavere effektfaktor (COP) og høyere rentenivå for varmepumpene gi motsatt effekt. Side 3 av 10
4 2 Vurdering av varmepumpeanlegg 2.1 Energirammeberegning dimensjonerende effekt- og energidata Årlig energibehov til romoppvarming, oppvarming av ventilasjonsluft og oppvarming av varmt forbruksvann i Nedre Melhus Omsorgssenter er beregnet med simuleringsprogrammet Simien [1]. Oppvarmet bruksareal (BRA) for de tre bygningene er 1253 m 2, 3402 m 2 og 2108 m 2, totalt 6760 m 2. Energiforbruk for å holde parkeringskjeller frostfri er tatt med i energibudsjettberegningen. På dager med gjennomsnittstemperatur under 20 C er det forutsatt at det benyttes frikjøling mot uteluft utenom driftstid, og det er ikke tatt med verken sentral eller lokal kjøling. Det vil være et vannbårent snøsmelteanlegg i nedkjøringen til parkeringskjelleren (ca. 200 m 2 ). Beregnet netto energibudsjett for bygningene med klimadata for Trondheim og eks. systemvirkningsgrader for tekniske systemer er som følger [1]: Romoppvarming 54,3 kwh/(m 2 år) ca kwh/år Oppvarming av ventilasjonsluft21,9 kwh/(m 2 år) ca kwh/år Snøsmelting, parkeringskjeller (estimat) 300 kwh/(m 2 år) ca kwh/år Sum, klimaavhengig varmebehov ca kwh/år Vannoppvarming 29,9 kwh/(m 2 år) ca kwh/år Sum varmebehov ca kwh/år Spesifikt varmebehov ca. 115 kwh/(m 2 år) Det er estimert følgende dimensjonerende effektbehov for varmeanlegget ved en driftstid for klimaavhengige varmebehov på 2000 timer/år og snøsmelteanlegg på 3000 timer/år: Romoppvarming ca. 185 kw Oppvarming av ventilasjonsluft ca. 75 kw Snøsmelting ca. 30 kw Sum, klimaavhengig varmeeffektbehov ca. 290 kw Vannoppvarming (gjennomsnittlig effekt + 20%)ca. 30 kw Side 4 av 10
5 Sum varmeeffektbehov ca. 320 kw 2.2 Overordnet teknisk løsning for varmepumpe Konsept for oppbygging På grunn av det relativt store varmtvannsbehovet på omsorgssenteret ansees det som formålstjenlig å installere to separate varmepumpeanlegg, dvs.: Et anlegg for å dekke klimaavhengige varmebehov Et anlegg for varmtvannsvarming En oppdeling i to separate varmepumpeanlegg vil gi noe høyere investeringskostnader enn ett anlegg som dekker både klimaavhengige varmebehov og forvarmer tappevann, men vil føre til høyere energisparing. Dette skyldes at varmepumpen som dekker klimaavhengige varmebehov får levere varme ved moderate temperaturer, mens den spesialtilpassede varmtvannsvarmepumpen kan dekke hele varmtvannsbehovet med høy effektfaktor (COP). En oppdeling vil også gi enklere styring og regulering av anlegget og øke driftssikkerheten. For varmtvannsberedning anbefales det å benytte en varmepumpe med karbondioksid (CO 2 ) som arbeidsmedium. Denne nyutviklede teknologien oppnår typisk 20 til 30 % høyere effektfaktor (COP) enn konvensjonelle varmtvannsvarmepumper, og kan dessuten varme vann opp til ca C uten behov for ettervarming. CO 2 -varmepumper spesialtilpasset for varmtvannsberedning leveres som standard uteluft/vann- og vann/vann-aggregater med ytelser opp mot ca. 100 kw ( Varmekilde grunnvann I Melhus sentrum er det svært god tilgang på grunnvann av god kvalitet, slik at grunnvann ansees som det den mest aktuelle varmekilden for begge varmepumpeanleggene ved Nedre Melhus Omsorgssenter. I dag har Buen bo- og omsorgssenter (1997) en grunnvannsvarmepumpe på 200 kw tilkoblet èn grunnvannsbrønn (Figur 1 A), mens Lena Terrasse (2001) har en grunnvannsvarmepumpe på 150 kw (Figur 1 B). Ved Lena Terrasse leverer varmepumpen varme til et gulvvarmesystem og forvarmer varmt tappevann, og anlegget oppnår en årsvarmefaktor (SPF) i overkant av 3. C B A Figur 1 Buen bo- og omsorgssenter (A), Lena Terrasse (B) og Nedre Melhus Omsorgssenter (C) i Melhus sentrum. Side 5 av 10
6 Ved bruk av grunnvann som varmekilde benyttes et såkalt forbrukssystem med oppumping av vann fra en produksjonsbrønn og retur til en infiltrasjonsbrønn. Det kan benyttes et direkte system hvor grunnvannet avkjøles i varmepumpens fordamper, eller et indirekte system med mellomliggende varmeveksler. Ettersom grunnvann holder 5-6 C vil det kunne benyttes direkte til kjøling sommerstid (frikjøling). Det krever imidlertid at det bl.a. installeres et kjølebatteri i tilluftskanalen. Det vil også være mulig å benytte uteluft som varmekilde for CO 2 -varmepumpen for varmtvannsberedning, men dette vil gi lavere energisparing pga. lavere gjennomsnittlig temperatur på varmekilden samt eventuelt sjenerende støy fra utedelen. Det sees derfor helt bort fra uteluft som varmekilde Dimensjonering og oppbygging Varmepumper for klimaavhengige varmebehov dimensjoneres i Trondheimsklima for å dekke ca. 50 % av maksimalt netto effektbehov ved dimensjonerende utetemperatur (grunnlast). En grunnvannsvarmepumpe vil da dekke anslagsvis 90 % av årlig varmebehov. Nødvendig tilleggsvarme (spisslast) på årets kaldeste dager leveres fra et kjelanlegg. Kjelanlegget dimensjoneres for 100 % effektdekning i tilfelle det skulle oppstå feil på varmepumpen, og det dekker de resterende 10 % av totalt årlig varmebehov. CO 2 -varmepumper for varmtvannsberedning kan levere varmtvann opp til ønsket temperaturnivå (60-80 C), og dimensjoneres for å dekke gjennomsnittlig effektbehov til varmtvannsberedning pluss typisk 20 % effektmargin. Ut i fra beregnede dimensjonerende netto effektbehov for oppvarming og varmtvannsberedning, Kapittel 2.1, fås følgende dimensjonerende effekter: mepumpe, klimaavhengig varmebehov ca. 145 kw CO 2 -varmepumpe, varmtvannsberedning ca. 30 kw Spisslastkilde (reservelast) ca. 320 kw Som spisslastkilde benyttes kjeler som har vesentlig lavere spesifikk investeringskostnad (kr/kw) enn selve varmepumpeanlegget. Aktuelle kjeler er oljekjel med fyringsolje eller bio-olje, gasskjel med propan, evt. elektrokjeler. Elektrokjeler gir mindre energifleksibilitet enn de andre kjelalternativene, og kan gi høye driftskostnader ved høyt effektledd og høye el.priser. Installasjon av elektrokjeler kan dessuten kreve tilleggsinvestering i transformator. Varmepumpeanlegget, som skal dekke klimaavhengige varmebehov, bør bygges opp av to aggregater som benytter kompressorer med gode reguleringsegenskaper og som oppnår høy virkningsgrad både ved fullast og dellast. Fordamperene parallellkobles på vannsiden, mens kondensatorene bør seriekobles for å oppnå høyest mulig gjennomsnittlig effektfaktor (COP) for anlegget. Bruk av to varmepumpeaggregater gir høyere leveringssikkerhet enn ett aggregat. Side 6 av 10
7 2.3 Lønnsomhetsberegning Rammebetingelser Varmepumpesystemet, som består av to varmepumpeanlegg med oljefyrt spisslastkjel, er sammenlignet med et varmesystem med elektrokjel i energisentralen. I Omsorgssenteret skal det benyttes radiatorer med dimensjonerende tur-/returtemperatur 60/40 C samt gulvvarme (40/35 C) i våtrom. I tillegg kommer varmebatterier i ventilasjonsanlegget. Varmtvannstemperaturen settes til 70 C. Grunnvannstemperaturen antas å være ca. 5 C hele året. Ved beregning av netto tilført energi til varmepumpe og kjelsystem må det tas hensyn til [2]: A. Gjennomsnittlig effektfaktor (COP) for varmepumpe, produksjonsvirkningsgrad for kjeler B. Distribusjonsvirkningsgrad C. Romvirkningsgrad (tidligere reguleringsvirkningsgrad) hvor Systemvirkningsgrad / Systemeffektfaktor = (A B C) Estimerte effektfaktorer og virkningsgrader Varmepumpenes gjennomsnittlige effektfaktor (COP) er estimert med utgangspunkt i antatte temperaturnivå på varmekilde, varmedistribusjonssystem og varmtvann samt akkrediterte laboratorie- og feltmålinger (konservative verdier). Produksjonsvirkningsgrader for kjeler er hentet fra [2]: mepumpe, klimaavhengige varmebehov COP = 3,5 CO 2 -varmepumpe, varmtvannsberedning COP = 3,3 Oljekjel 0,86 Elektrokjel 0,97 Distribusjons- og romvirkningsgraden for radiatorer og varmtvannssystem er som følger [2]: Distribusjonsvirkningsgrad, radiatorer: 0,97 Distr.virkningsgrad, varmtvannsbereder: 1,00 Romvirkningsgrad, lavtemp. radiatorer: 0,91 Resulterende system-effektfaktorer (COP sys ) og system-virkningsgrader (η sys ) blir som følger: mepumpe, klimaavhengige varmebehov COP sys = 3,50 0,97 0,91 = 3,09 CO 2 -varmepumpe, varmtvannsberedning COP sys = 3,30 1,00 = 3,30 Oljekjel η sys = 0,86 0,97 0,91 = 0,75 Side 7 av 10
8 Elektrokjelη sys = 0,97 0,97 0,91 = 0, Årlig varmeleveranse og varmepumpeanleggets energisparing Årlig varmeleveranse fra de ulike varmesystemene (%-vis andel av totalt varmebehov i parantes): mepumpeanlegg, klimaavhengige varmebehov (90%) kwh/år mepumpeanlegg, varmtvannsberedning (100%) kwh/år Spis slast, oljekjel (10%) kwh/år Alternativ oppvarming elektrokjel (100%) kwh/år Årlig energibruk for de ulike varmesystemene korrigert for system-cop og systemvirkningsgrader: mepumpeanlegg, klimaavhengige varmebehov (3,10) kwh/år mepumpeanlegg, varmtvannsberedning (3,30) kwh/år Spis slast, oljekjel (0,75) kwh/år Alternativ oppvarming elektrokjel (0,86) kwh/år Total årlig energisparing for varmepumpesystemet i forhold til et anlegg med elektrokjel: ΔE = ( ) kwh/år, ca. 66% energisparing kwh/år Investeringer Investeringene for varmepumpesystemet inkl. oljekjel for spisslast er estimert med utgangspunkt i kostnadstall fra tidligere prosjekter. Alle kostnader er eks. mva. mepumpeanlegg, klimaavhengige varmebehov (145 kw, 5000 kr/kw) kr meopptakssystem (grunnvannsbrønn) kr mepumpeanlegg, varmtvannsberedning (30 kw, kr/kw) kr Oljekjel for tilsatsvarme (320 kw, 1500 kr/kw) kr Su m brutto investering (eks. mva) kr Side 8 av 10
9 Ved lønnsomhetsberegning av varmepumpeanlegg er det tilleggsinvesteringen i forhold til et konkurrerende oppvarmingssystem som skal benyttes. Et anlegg med elektrokjel på 320 kw koster ca. kr eks. mva., slik at netto investering for varmepumpesystemet blir kr eks. mva Beregnet årskostnad, spesifikk varmepris, pay-back og pay-off Pris for prioritert elektrisitet basert på Nordpool 3-års forward inkl. nettleie, effektledd og fastledd, forbruksavgift og lovbestemt innbetaling til Energifondet er beregnet til ca. 57 øre/kwh eks. mva. for bedriftskunder (Trondheim Energi AS). Pris for olje for bedriftskunder er ca. 51 øre/kwh eks. mva. og eks. virkningsgrad (ENOVA SF). Det e benyttet 15 års avskrivningstid for teknisk utstyr og 7 % realrente. Vedlikeholdskostnadene for varmepumpesystemet er satt til 2 % av investering. Årskostnad (kr/år) for varmepumpesystemet: Kapitalkostnader ved 15 år, 7 % p.a. (kr ,1098) kr/år Ved likeholdskostnader, 2 % av inv. per år (kr ,02 kr/år) kr/år Ene rgikostnader, el. til varmepumpe ( kwh/år 0,57 kr/kwh) kr/år Ene rgikostnader, olje til kjel ( kwh/år 0,51 kr/kwh) kr/år Su m årskostnader (eks. mva) kr/år Spesifikk energikostnad (kr per kwh levert varme) Spe sifikk varmepris ( kr/år) / ( kwh/år) = ca. 0,48 kr/kwh Årlige driftskostnader for et helelektrisk oppvarmingssystem med elektrokjel: Ene rgikostnader, elektrokjel ( kwh/år 0,57 kr/kwh) kr/år Reduserte årlige kostnader ved installasjon av et varmepumpesystem: Reduserte årlige kostnader ( ,900) kr/år kr/år Tilbakebetalingstid (pay-back, eks. renter) og inntjeningstid (pay-off, inkl. renter): Pay-back, PB = kr / kr) = ca. 4,9 år Pay-off, PO = [ln{1 ( kr/ kr) 0,07} -1 ]/[ln(1+0,07)] ca. 6,2 år Side 9 av 10
10 3 Referanser [1] Lintorp, S., 2010: Energirammeberegning Nedre Melhus Omsorgssenter. COWI-notat [2] Stang, J., Alonso M.M., 2010: Forslag til systemvirkningsgrader etter NS EN serien. SINTEF-rapport F7009. SINTEF Energi AS, august Side 10 av 10
Prosjekteksempel varmepumpe
Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekt: Miljøforskningssenteret Ciens Ferdigstilt: november 2006. Byggherre: Miljøforskningssenteret ANS Kontaktperson og dok./referanser: Erik A. Hammer, hambra 1 TILTAKET
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerRIV-03 VURDERING AV VARMEFORSYNING TIL ROSENDALSTUNET SYKEHJEM
NOTAT OPPDRAG Rosendalstunet, forprosjekt - RIV OPPDRAGSNUMMER 941100 OPPDRAGSLEDER Gunnar Grevstad OPPRETTET AV Sara Akse Einen DATO RIV-03 VURDERING AV VARMEFORSYNING TIL ROSENDALSTUNET SYKEHJEM Sammendrag
Detaljer1 Sammendrag og konklusjon Varmepumpeanlegget 6. 4 Vedlegg Data fra EED-simulering 13
MALVIK KOMMUNE BERGVARMEPUMPE FOR HOBOS OG FOLKETS HUS, HOMMELVIK ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Sammendrag og konklusjon
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerOSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.
OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte
DetaljerUtarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune
NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerUtfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene
Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord
DetaljerVarmebasert kjøling - et nytt markedssegment?
Varmebasert kjøling - et nytt markedssegment? Johan Grinrød Fjernvarmedagene 15.10.2014 Hvorfor kjøling? Hvorfor skal dere tilby kjøling? Markedet etterspør kjøling Leveranse av kjøling legger forholdene
DetaljerSimulering av CO 2 - varmepumpe til oppvarming og klimakjøling av kontorbygg Case-studium Bygdøy Allé 23
TR A6041 Simulering av CO 2 - varmepumpe til oppvarming og klimakjøling av kontorbygg Case-studium Bygdøy Allé 23 Trond Andresen Jørn Stene November 2004 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...3 2
DetaljerEksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.
Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerSluttrapport for Gartneri F
PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerSlik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger
Slik lykkes du med varme- pumpe i rehabiliteringsprosjekter i større bygninger Jørn Stene Spesialist COWI AS, Divisjon bygninger Førsteamanuensis II NTNU, Energi- og prosessteknikk 1 Rehabiliteringsprosjekter
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerSmarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene
Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350
DetaljerHEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING
Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING
DetaljerBehov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15
Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerVarmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning Masteroppgave 2015 30 stp Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper
DetaljerVeileder for installasjon av energimåling av varmepumper
Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi.
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerVarmepumper. Av Thomas Lund. COWI presentasjon
Varmepumper Av Thomas Lund 1 Temaer 1.Hva er en varmepumpe 2.Aktuelle varmekilder, tekniske krav og bruksområder 3.Eksempel på anlegg 2 Hva er en varmepumpe? 2deler 1del 3 deler lavtemp. + el. = varme
DetaljerDenne rapporten har til formål å danne grunnlag for valg av oppvarmingskilde for Gystadmyr psykiatrileiligheter.
Notat Energiutredning for Gystadmyr psykiatrileiligheter Skrevet av: Side: 7 RiEnergi Katja Tretiakova, KS RiEnergi Kari Ekker Dato: 05.09.13 Prosjekt nr. / Prosjekt: Psykiatrileiligheter_Gystadmyr Tittel:
DetaljerSystem. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.
Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke
DetaljerBioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?
Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,
DetaljerBrosjyre BR 3.A. Therm X2. Kermi Therm X2. variantvvs.no firmapost@variantvvs.no tlf: 951 14 170 BR 3.A 03.04.2014 1/6. Miljøbevisst oppvarming
Brosjyre Kermi 1/6 Brosjyre er en innovativ og patentert radiator fra den tyske leverandøren Kermi. har satt den nye standarden innen radiatorteknikk, med en teknologi som gjør radiatorene bedre i stand
DetaljerNOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx
Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk
DetaljerNorges energidager NVE, 16. oktober 2014
Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerSemesteroppgave. Varmepumpe
Semesteroppgave Varmepumpe Sted: Kuldelaboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1B (nærmest veien), 1. etg. Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap til hvordan en varmepumpeprosess
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerVARMEPUMPER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund med finansiering av SLF
VARMEPUMPER UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Varmepumperutnytterfornybarvarmeformaveksterne,fritt tilgjengeligevarmekilder.behovetforenergitiloppvarming reduseresdermedmedtypisk50til80forholdtilkonvensjonelle
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerResultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSluttrapport for Gartneri E
PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri E Innledning om gartneriet (NGF) Veksthusanlegget er ca 3700 m2. Veksthus,
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerGrenland Bilskade Geovarmeanlegg
Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.
DetaljerNOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD
NOTAT Oppdrag 5120076 Kunde Notat nr. 001 Til Øygarden kommune Jan Vidar Monsen ToreWiger Fra Kopi Kari Dahle Haukland Helge Gaarder TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD Dato 2012-06-25 Det er utført en
DetaljerTAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 1
TAFJORD KRAFTVARME AS - FJERNVARME INFORMASJON - 2000-03-09 SIDE 1 Teknisk informasjon Om teknisk informasjon REVIDERT: 2008-1-21 Knut Arve Tafjord Dette er en konsentrert versjon av "Tekniske forskrifter
Detaljerwww.dahl.no EFFEKTBEHOV
EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerNye Skien videregående skole LCC for energikonsept
Nye Skien videregående skole LCC for energikonsept LCC-forum - 14. juni 2016 Marit Kindem Thyholt Sjefsrådgiver energi og miljø 1 Kort om nye Skien videregående skole Bygges på Klosterøya i Skien, byggherre
DetaljerLuft-vann varmepumpe. Systemskisser
Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerHøringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
DetaljerSemesteroppgave. Varmepumpe
Semesteroppgave Varmepumpe Sted: Kuldelaboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1.d (til høyre for hovedinngangen til Kjelhuset) Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerRef: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010
Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult
DetaljerTerralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010
Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN. Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 34588 kwh 3,5 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 14696 kwh 14,5 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 98661 kwh 10,0 kwh/m²
DetaljerVarmeplan - Solstad Vest i Larvik.
Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 189974 kwh 8,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 244520 kwh 11,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 108969 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 17189 kwh 5,6 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 10196 kwh 15,1 kwh/m² Varmtvann (tappevann) 0 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 24073 kwh 27,2 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 8593 kwh 9,7 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 20095 kwh 22,7 kwh/m²
DetaljerVarmesystemer i nye Energiregler TEK
Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 33259 kwh 6,6 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2509 kwh 5,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 22268 kwh 42,4 kwh/m² 3a
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 264828 kwh 3,0 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 3042 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 9830 kwh 4,9 kwh/m² 3a
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 52504 kwh 6,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 25250 kwh 3,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 41586 kwh 5,0 kwh/m²
DetaljerEnergi- og miljøanalyse
Energi- og miljøanalyse av Bingsfosshallen Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO 938 333 572 Telefon +47 22 89 11
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt
Adresse Dyrmyrgata 35 Postnr 3611 Sted kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7980 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-15953 Dato 13.08.2010 Ansvarlig Utført av KS INDUSTRITUNET GK Norge
DetaljerToshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering
Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren
DetaljerKjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerSluttrapport for Gartneri_I
PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri_I Innledning om gartneriet (NGF) Gartneriet ligger i Trøndelag. Veksthusanlegget
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
Detaljer- Vi tilbyr komplette løsninger
Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerHØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A. Ålesund,
Side 1 av 10 HØGSKOLEN I MOLDE UTREDNING OPPTA VARME OG AVGI KONDENSATORVARME FRA VARMEPUMPE TIL VENTILASJONSANLEGGET FOR BYGG A Ålesund, 22.08.2013 Side 2 av 10 SAMMENDRAG Oppdrag Etter avtale med Statsbygg
DetaljerKomfort med elektrisk gulvvarme
Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.
DetaljerKjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 2327 kwh 20,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 68 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 29758 kwh 26,4 kwh/m² 3a
DetaljerI høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:
Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 952 062 kwh pr. år
Adresse Geitmyrsveien 69 Postnr 0455 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 220 Bnr. 0046 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96796 Dato 30.05.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET I OSLO Reinertsen
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerRåd om energimåling av varmepumper for boligeier
Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Hvorfor energimåling av varmepumper? Ville du kjøpt en bil uten kilometerteller? For å finne ut hvor mye "bensin" varmepumpen din bruker "per kilometer"
DetaljerKRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN
Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund
DetaljerEnergikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -
Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Årsmøtet 2015 Norsk solenergiforening Ingeniørenes Hus, Oslo 18.mars 2015 Åse Lekang Sørensen www.solenergi.no Nye energikrav til bygg på høring Bakgrunn for
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.
Adresse MØLLEVANNSVEIEN 40 Postnr 4616 Sted KRISTIANSAND S Leilighetsnr. Gnr. 151 Bnr. 1434 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 168165056 Bolignr. Merkenr. A2011-106632 Dato 01.07.2011 Eier Innmeldt av KRISTIANSAND
DetaljerImplementering av nye krav om energiforsyning
Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerOm bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 781 019 kwh pr. år
Adresse Leirfossveien 27 Postnr 7038 Sted Trondheim Leilighetsnr. Gnr. 75 Bnr. 32 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2010-32485 Dato 28.09.2010 Ansvarlig Utført av AF ENERGI & MILJØTEKNIKK
DetaljerHøytemperatur varmepumpeteknologi. Varme effektivisering. 23 september 2010. Bjarne Horntvedt
Varme effektivisering Høytemperatur varmepumpeteknologi 23 september 2010 Bjarne Horntvedt Bakgrunn Industriell energieffektivisering ved Institutt for energiteknikk (ca (20 år) Bransjenettverket for energibruk
DetaljerNullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»
Detaljerenergibrønner vs. uteluft
energibrønner vs. uteluft som energikilde til varmepumper Oppdragsgiver Norsk brønnborerforening Bjørn Halvorsen Oppdragstaker Futurum Energi AS Bjørn Gleditsch Borgnes Sted / Dato Asker 31.03.09 Futurum
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
Detaljer(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.
Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner
Detaljer2 Kriterier for energibehov Energiambisjon og energibehov 3. 3 Energifleksibilitet og energiforsyning 3
KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF KRISESENTER I KONGSBERG OVERORDNET VURDERING AV TERMISK ENERGIFORSYNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Grunnlag for vurdering
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
Detaljer