Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet

Transkript

1 Opplærings- og helseutvalet Til medlemene i Opplærings- og helseutvalet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 1. november /015/OYDRYD Innkalling til møte i Opplærings- og helseutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i Opplærings- og helseutvalet Tid: 13.- og 14. november 2012 Program 13.nov.: Skulebesøk Sunnhordland sjå eige program (side 2). Program 14. nov.: Møtestad: Langevåg bygdatun, Bømlo Kl : Diverse orienteringar: Fitjar kommune Stord kommune Bømlo kommune Kvinnherad kommune Bømlo Næringsråd Norconsult: Oppsummering av høyringsuttalar til Skulebruksplanen Kl : Lunsj Kl : Saksførehaving Dersom nokon av utvalet sine medlemer ikkje kan møta og må melda forfall vert dei bedne om å gjera dette snarast ved å nytte vedlagte forfallskjema. Skjemaet kan også hentast på Returner skjemaet på e-post til folkevalde@hfk.no eller send det på fax til Innkallinga gjeld valde medlemer i Opplærings- og helseutvalet. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Vedlegg: Forfallskjema Roald Stenseide utvalsleiar

2 Reiseplan Opplærings- og helseutvalet nov Program 13.nov. Avreise frå Bergen kl fellestransport (minibuss) møt i god tid!!!! Avreise frå Haljem kl Ankomst Sandvikvåg kl Ankomst Fitjar vgs kl Avreise Fitjar vgs kl Ankomst Stord vgs kl LUNSJ Avreise Stord vgs kl Ankomst Rubbestadnes kl Avreise Rubbestadnes kl Ankomst Bømlo vgs kl Avreise Bømlo vgs kl til Bømlo hotell, Rubbestadneset, tlf Ettermiddag: Evt. gruppemmøte?? Middag på hotellet kl ? - Overnatting m/frukost Program 14.11: Kl Frukost Avreise frå hotellet kl Kl Møtestart Langevåg Bygdatun Diverse orienteringar (jfr. saklista) Kl Kl Lunsj Saksførehaving Etter møteslutt: Avreise frå Langevåg om lag 1,5 time til ferje frå Sandvikvåg - 40 min. ferjetur retur til Bergen kl.?? 2

3 MELDINGAR - Opplærings- og helseutvalet Periode: 10. oktober november 2012 Nr. Arkivsak Referatsakstittel 61/ Nytt skolenamn i et historisk perspektiv 62/ Plankonferansen / Kjøttfri mandag - forslag til kommunestyre 64/ visjon for sjølvmord - Det handlar om å førebyggje - interpellasjon og svar 65/ Ny GIV i Hordaland fylkeskommune - spørsmål i oktobertinget / Kravet til medlemsbedrifter ved opplæringskontor 67/ Status for satsingsområda knytt til Plan for kompetanseutvikling 68/ Melding til Opplærings- og helseutvalet Oppstart av videreutdanning i faget Utdanningsval 69/ Svar på oversendingsforslag - NDLA 70/ Forsøk med toppklassar i realfag 71/ Internasjonal line ved Lønborg videregående skole - Elevar og lærlingar frå barne- og ungdomsarbeidarfaget 72/ Oversikt over skolar som har utfordring med hærverk 73/ Opne møte om skolebruksplanen 74/ Status i arbeidet med Regionalplan for folkehelsearbeidet i Hordalan / Skulebruksplan for Hordaland fylkeskommune - delt vedtakssak 76/ Voss. Framdrift skoleutbygging 6

4 HORDAL FYLKESKOM Fylkesordførar David Lysne m.fl. Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 08. oktober /545/OYDRYD Nytt skolenamn i historisk perspektiv. Fylkesordføraren takkar for brevet og engasjementet for den nye skulen på Nygårdstangen. Namneframlegget Hans Tank videregående skole har alt vore lagt fram til vurdering i politisk sak, jfr. møte i Fylkesutvalet , sak 35/08. Framlegget fekk berre ei stemme. Det er ingen planar om å ta opp igjen spørsmålet om å endre namnet Amalie Skram videregående skole. Slik vi vurderer det, er denne saka endeleg avgjort. Brevet vil likevel bli lagt fram for Opplærings- og helseutvalet i førstkomande møte 14. november Vennleg helsing Tom-Christer Nilsen fylkesordførar Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

5

6

7

8

9

10 Kjære lokalpolitiker Klikk her for å lese dettee brevet på web Kilde: Kommunenøkkelen Oslo, september 2012 Framtiden i våre hender og Grønnn Hverdag oppfordrer deg til å fremme forslag om å innføre «KJØTTFRI MANDAG» i kommunens kantiner og institusjoner. Hvis alle i Norge innfører en ekstra kjøttfri dag i uken, så minsker norske klimagassutslippp like mye som utslippet fra personbiler. Å spise mer grønt, er en av de enkleste måtene å gjøre en innsats for planeten. Kjøttforbruket i Norge har økt med 50 prosent siden Å produsere én kilo kjøtt fra kyr krever liter vann, og forbruket av kjøtt og animalske produkterr står for 18 prosent av de globale klimagassutslippene. Det er mer ennn all transport til sammen. Redusert kjøttforbruk fremmer seks av FNs åtte millenniumsmål. Viktigst er målet om å utrydde sult og sikre en bærekraftig utvikling. En nylig utkommet rapport, som blant annet FN har vært med å lage, konkluderer med at innen 2050 må majoriteten av klodens befolkning være vegetarianere. Animalske matvarer må begrenses til 5 prosent av det totale kaloriinntaket. Vi er derfor nødt til å legge om kostholdet og jo raskere dess bedre. Å spise mindre kjøttt er et enkelt tiltak som monner både for å redusere klimagassutslipp, for folks helse, for å ta vare på vann og natur, og for å bedre dyrs velferd. Det er mange som ønsker å reduseree sitt kjøttforbruk og som støtter den verdensomspennende kampanjen «Meatless Monday». Foruten kjentee personer som Paul McCartney, Al Gore og nobelprisvinner Rajendra Pachauri, har en rekke skoler, universiteter og restauranter sluttet seg til. I Belgia har byen Gent innført torsdag som vegetardag, og i mars i år vedtok regjeringenn i Kroatia å fjerne kjøtt fra menyen i landets miljøverndepartement. Flere byer støtter offisielt «kjøttfri mandag»-kampanjen. Grønn Hverdag og Framtiden i våre hender har startet den norske delen av kampanjen. Se gjerne Facebooksiden: Kjøttfri mandag. Hvis det er ønskelig kan vi innlede om temaett på et kommunestyremøte. Se også våre grønne oppskrifter på: Vi mottar gjerne en tilbakemelding hvis du vil fremme et slikt forslag for ditt kommunestyre. På forhånd tusen takk. Vennlig hilsen Arild Hermstad leder Framtiden i våre hender Espen Heggedal daglig leder Grønn Hverdag Kilder: Water Requirements for Food Production Aldridge & Schlubach, UCCE, Livestocks Long Shadows environmental issues and options, FAO (Food and Agriculture Organisation of the United Nations), Rome, 2006.Feeding a thirsty world: Challenges and opportunities for a water and food secure world, Stockholm, august City of Cape Towns website:

11 HORDALAND FYLKE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 24. oktober 2012 Samferdselsutvalet Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /MBER Kopi til: Arkivnr.: visjon for sjølvmord - Det handlar om å førebyggje - interpellasjon og svar I møteboka frå fylkestinget sitt møte i oktober 2012 er teke inn følgjande: Aud Karin Oen hadde sendt slik interpellasjon til fylkesordføraren: «0-visjon for sjølvmord. Det handlar om å førebyggje Eit stort samfunnsproblem Kvart år tek vel 500 nordmenn livet sitt. Dei fleste er menn. Tusenvis av pårørande vert ramma hardt. Mellom 6000 og 8000 personar er årleg i kontakt med helsevesenet etter sjølvmordsforsøk. På verdsbasis skjer det i følgje Verdens helseorganisasjon rundt ein million sjølvmord årleg. Det er fleire som døyr av sjølvmord enn i krig, vald og kriminalitet til saman. Det er og fleire som døyr av sjølvmord enn i trafikkulukker. I 2002 blei 0-visjonen innført som eit overordna grunnlag for trafikksikringsarbeidet i Noreg. Målet var at ingen skal bli drepen eller varig skadd i trafikken. Tal frå Statistisk Sentralbyrå viser at talet drepne i trafikken i 2011 for aldersgruppa år var på 33 mot 49 i I 2010 tok 72 unge i alderen år sitt eige liv i Noreg. I tillegg er det mange skjulte dødsfall grunna sjølvmord mellom anna i trafikken og i rusrelaterte dødsfall. Det bør arbeidast for å innføre ein 0-visjon for dødsfall ved sjølvmord. Det er nødvendig å ta fleire midlar i bruk for å senka sjølvmordstala slik tala for trafikkdød har blitt senka dei siste åra. Fleire av desse ligg utanfor Hordaland fylkesting sitt ansvarsområde, men det er likevel fylkeskommunen som har ansvar for elevar og lærlingar i denne aldersgruppa og for bygging av vegar og bruer. Eit tiltak må vera å hindre tilgjenge til metodar for å utføre sjølvmord. Hindring eller avgrensing av tilkomst har effekt mot sjølvmord. Samstundes må ein sjå på tiltak i trafikken som kan hindra sjølvmord. Kostnad som argument når ein vurderer denne type tiltak er liten i høve til dei store samfunnsmessige og menneskelege kostnadane. Andre tiltak kan vera å oppretta eit elevombod som får dette inn i sitt arbeidsområde. Sosiale medium og opplysning på nett kan vera eitt verkemiddel. Informasjon om nettsider og innhald kan spreiast til ungdom av ungdom. Saka kan og løftast inn i Vestlandsrådet for breiare handsaming og felles innsats mellom vestlandsfylka på dette området. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: hfk@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

12 I det stor og heile bør ein utgreia saka og finna dei best eigna tiltaka som har effekt over tid. Spørsmål til fylkesordføraren Vil fylkesordføraren arbeida for ein 0-visjon for dødsfall ved sjølvmord?» Fylkesordføraren svarte slik: «Sjølvmord er eit stort samfunnsproblem. Det er ikkje vanskeleg å slutte seg til arbeidet med ein null-visjon for dødsfall ved sjølvmord. Å bidra til å førebyggje sjølvskading og sjølvmordsforsøk er ei krevjande oppgåve for fellesskapet. Sjølvmordsførebygging må skje i eit samarbeid med mange andre aktørar. Eg registrerer at Helsedirektoratet skal utarbeide ein handlingsplan for sjølvmordsførebygging. Det er viktig at vi ser fylkeskommunen si rolle ut i frå denne. Både vi politikarar, brukarar, etterlatne, fagmiljø og offentlege etatar må bidra slik at tiltak må setjast i verk både i og utanfor helsetenesta. Og ikkje minst har kommunane ei viktig rolle. Det er dei som har ansvaret for primærhelsetenesta, skolehelsetenesta og for velferdstilbodet generelt til befolkninga. For fylkeskommunen er vårt viktigaste bidrag knytt til vårt ansvar for vidaregåande opplæring. Ved dei vidaregåande skolane vert det arbeidd aktivt med elevane sitt psykososiale arbeidsmiljø slik det er heimla i opplæringslova 9A. Det er nyleg utarbeidd nye rutinar for dette arbeidet. Sentrale aktørar her er elevinspektør og rådgjevarar på skolane. Vi må også bidra innan trafikksikring sidan ei ukjent mengde sjølvmord kan vere skjult som ulukker (kjelde: er antall registrerte selvmord i trafikken doblet fra 4 per år til mer enn 8 per år etter at ulykkesanalysegruppene ved Statens vegvesen begynte å studere årsaker til trafikkulykker i 2005.) Det same kan gjelde druknings- og fallulukker. Det har den seinare tida vore ein debatt knytt til sjølvmord ved Askøybrua, der vi ser på muligheit for tiltak som kamera og for fysiske tiltak som hindrar sjølvmord. Som eit akuttiltak set vi inn vaktmannskap. Dernest har fylkeskommunen eit ansvar innan folkehelsearbeidet. Vi har ikkje hatt eit spesielt fokus på sjølvmordsførebyggjande arbeid. Men samstundes vil arbeid knytt til folk sine helseproblem også ha betydning for sjølvmordsførebygging. Det går føre seg eit arbeid med å lage ei regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Vi skal handsame eit høyringsutkast for planen i januar. Det vil vere naturleg å sjå det sjølvmordsførebyggjande arbeidet inn i dette planarbeidet. Samstundes er det ikkje sikkert at vi bør leggje opp til særskilte tiltak i høve til sjølvmordsførebygging. Det at vi har eit samfunnsproblem betyr ikkje nødvendigvis at vi skal lage eigne nye strukturar og tiltak for å bidra til å løyse problemet. Det er ofte viktigare å sjå korleis vi kan bruke eksisterande tiltak og strukturar inn mot problemområdet. Dette meiner eg nok i stor grad er tilfelle for sjølvmordsførebyggjande arbeid. Alt som byggjer opp om gode lokalsamfunn og psykososial helse, er med på å førebyggje sjølvmord. Eg meiner difor at det viktigaste er å integrere sjølvmordsførebyggjande arbeid inn i det arbeidet vi allereie gjer. (Eit døme her å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet i skulen for å redusere mellom anna mobbing og motverke sosial isolasjon).» Aud Karin Oen bad om at spørsmålet hennar og fylkesordføraren sitt svar vert sendt til opplæringsog helseutvalet og samferdselsutvalet. Fylkestinget vedtok samrøystes at spørsmåla og svaret vert sendt til dei to utvala. 2

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 29. oktober 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /OYDRYD Kopi til: Arkivnr.: 522 Svar på oversendingsforslag vedk. NDLA. I møte i Opplærings- og helseutvalet (sak 36/12, nr ) sette Anette N. Dybvik fram følgjande oversendingsforslag: Opplærings- og helseutvalget ønsker at Hordaland fylkeskommune går i dialog med NDLA med sikte på å ta i bruk og utvide NDLA sine løsninger til også å gjelde utvalgte fagtilbud på ungdomsskolen. Dette kan være innenfor valgfag der man fortsatt ikke har det store utvalget, eller er i en tidlig utviklingsfase av faglitteratur, t.d. innenfor språkfagene mandarin/kinesisk og russisk. Forslaget vart samrøystes vedteke oversend administrasjonen. Opplæringsdirektøren tok opp saka i styret i FFU (Forum for fylkesutdanningssjefar) i møte , og FFU sende denne meldinga til NDLA etter møtet: NDLA og små språk tilbakemelding til NDLA frå FFU FFU-møtet på Gardermoen 22. mai 2012 drøfta om det kan vere fornuftig å ta i bruk NDLA for å sikre faglege ressursar/læremiddel for små språk i grunnskule og vidaregåande skule. Det vart vedteke å gje NDLA utfordringa med å skissere kva føresetnader som skal til for i første omgang å lage fagressursar for kinesisk til bruk i ungdomsskule og vidaregåande skule. Ein slik skisse må vise kostnader, tidshorisont og kva utfordringar som ligg i å utvikle læremiddel for grunnskulen (kommunane) sidan NDLA er fylkeskommunane sin eigedom. Gangen i saka vidare kan langt på veg forklarast med problem knytt til konstituering av nytt styre og arbeidsutval for NDLA. Som kjent er ordninga med automatisk styrerepresentasjon gjennom opplæringsdirektør eller fylkesutdanningssjef endra gjennom nye vedtekter. Fylkeskommunane avgjer no sjølve om dei vil ha administrativ eller politisk styrerepresentasjon. Dette har ført til at møta i FFU ikkje lenger er eigna møteplassar for styret i NDLA. I midten av juni sende NDLA ut eit brev til alle eigarane (18 fylkeskommunar), der det vart spurt om konkret tilbakemelding på interesse for å utvikle eit nytt språkfag på plattforma NDLA. Det var svært få fylkeskommunar som gav respons. Likevel inviterte NDLA Hordaland og Rogaland fylkeskommunar til eit møte i Bergen 5. oktober 2012 for eventuelt å kome i gang med eit forprosjekt med språkfaga kinesisk og russisk. Opplæringsavdelinga i HFK vart utfordra på å bidra med prosjektleiar og finansiering. Opplæringsdirektøren tok opp spørsmålet med FFU med tanke på å få klarsignal, men svaret var negativt. Så lenge NDLA ikkje er formelt konstituert med nytt styre, kan ingen ta denne typen avgjerd. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

45 Fylkesrådmann reknar med at NDLA vil vere formelt konstituert innan utgangen av Eit forprosjekt som i første omgang tek sikte på å klargjere føresetnadene for å leggje språkfaga kinesisk og russisk på NDLA, kan venteleg kome i gang på nyåret Fylkesrådmann er positiv til at HFK spelar ei aktiv rolle både i forprosjektet og i eit eventuelt hovudprosjekt. 2

46 HORDALAND FYLKESKOM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 19. oktober 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /RAGKRUG Kopi til: Arkivnr.: 106 Forsøk med toppklassar i realfag Fylkesrådmannen viser til spørsmål frå Rasmus L. Rasmussen (A) frå møte i Opplærings- og helseutvalet vedkomande vedtak i Fylkesutvalet : Det vert oppretta forsøk med auka realfagsatsing skuleåret 2011/2012 på tre skular Sotra vidaregåande skule, Laksevåg vidaregåande skole og Knarvik vidaregåande skule. Tilbodet er finansiert av ekstraløyving til opplæringssektoren, som fylkestinget vedtok i desember Bakgrunn Tre vidaregåande skolar i Hordaland, fekk skoleåret 2011/2012 ei ekstraløyving på kr til satsing på realfag. Det var til saman 10 skolar som hadde søkt om ei slik ekstraløyving. Alle skolane fekk løyvingar til prosjekt som allereie var etablerte på skolane, men der ein ønskte å gjere prosjektet meir omfattande. Ekstraløyvingane blei betalte ut til skolane i april Sotra vidaregåande skole Sotra vidaregåande har fått midlar til si teknologilinje. Linja har ei klasse på kvart trinn og er ei studiespesialiserande linje der elevane i tillegg til full fordjuping i realfag får grunnleggjande praksis i elektrofag og mekaniske fag og praksis i bedrift kvart år. Elevane får ikkje fagbrev, men grunnleggjande kompetanse i to yrkesfag som er svært nyttig dersom dei skal gå vidare med teknologi- og ingeniørstudium. Teknologilinja har god innsøking og elevane der får og gode resultat. Våren 2012 var eksamenssnittet på 3.45 og strykprosenten Den ekstra løyvinga på kr har vore nytta til innkjøp av utstyr, til løn til ein prosjektleiar som har arbeidd med å skaffe praksisplassar og til ein ekskursjon til NTNU. 2. Laksevåg vidaregåande skole Laksevåg vidaregåande har fått midlar til å vidareutvikle sitt tilbod med matematikkundervisning for ungdomsskoleelevar. Prosjektet blei starta opp hausten 2010, og då var det seks elevar frå ungdomsskolen som fekk undervisning i matematikk 1T 1 slik at dei kunne starte rett opp på 1 Matematikk 1T er teoretisk matematikk for VG1 Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

47 matematikk R1 2 når dei byrja på vidaregåande. Tre elevar i dette kullet byrja på Laksevåg vidaregåande og tok matematikk R1 allereie på VG1. Skoleåret 2011/2012 var det 11 elevar frå ungdomsskolen som fekk eit tilsvarande tilbod, og 9 av desse har gått vidare på matematikk R1 på VG1. Hausten 2012 er det 18 elevar frå fem ungdomsskolar som får dette tilbodet. Den ekstra løyvinga på kr har vore nytta til løn til ein lærar for desse elevane og til løn for ein lærar som gjer det mogeleg å gi eit tilbod om ein ekstra time i veka med fordjuping for realfagselevane. 3. Knarvik vidaregåande skole Knarvik vidaregåande har fått midlar til å vidareutvikle sitt tilbod Teknologi og forskningslære. Dette er eit tilbod om fordjuping, fem timar i veka som gis i hovudsak utanfor vanleg timeplan (ettermiddag og helg). Dette gjer det mogleg for elevar på TAF og på vanleg studiespesialisering å delta saman. Faget gir eit tilbod om realfag i praksis, med vekt på naturfag utandørs og bedriftsbesøk. Elevane på Teknologi og forskningslære gir ut sitt eige blad SPISS der dei skriv forskningsrapportar om det arbeidet dei gjer. Det var 14 elevar på denne linja skoleåret 2011/12, og dei hadde ein snittkarakter på 5. Den ekstra løyvinga på kr har vore nytta til løn for dei to lærarane som deler på ansvaret for faget og til ekskursjonar. Oppsummering Dei ekstra løyvingane har gått til tilbod som allereie eksisterte på skolane. Skolane har nytta løyvingane til å gjere tilboda betre og, for nokon, til å nå større grupper. Dette er tilbod som går til fagleg sterke elevar og dei har også gode resultat. 2 R1 er realfagleg matematikk 1 (ligg vanligvis i VG2) R2 er realfagleg matematikk 2 (bygger på R1 og ligg vanligvis i VG3) 2

48 HORDALAND FYLKESKOM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Dato: 09. oktober 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /BERROK Kopi til: Arkivnr.: 545 Internasjonal line ved Lønborg videregående skole - Elevar og lærlingar frå barne- og ungdomsarbeidarfaget Fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune vedtok at Lønborg videregående skole kunne opprette ei internasjonal line i helsearbeidarfaget der inntil 15 elevar/lærlingar i helsearbeidarfaget skulle få delar av opplæringa si på ulike helse- og sosial-institusjonar på Zanzibar i nært samarbeid med læreverksemder i Hordaland og Ministry of Health and Social Welfare på Zanzibar. Tilbodet skulle i første omgang gjelde fram til opning av Amalie Skram vidaregående skole, med mål om ytterlegare vidareføring. Vedtaket blei gjort med bakgrunn i eit vellukka forprosjekt som blei vedteke i fylkesutvalet og gjennomført same år. Prosjektet har vore evaluert undervegs. Opplæringsavdelinga ved Berit Roksvåg deltok på Zanzibar i 2010 og la fram rapport for helse- og opplæringsutvalet Leiar for HMT-tenesta Ruth Brudvik møtte elevar, lærlingar og tilsette våren 2012 og har i etterkant lagt fram ein positiv omtale av prosjektet. Elevar, lærlingar, instruktørar og lærarar har gjeve positive tilbakemeldingar etter praksisopphald på Zanzibar. I løpet av prosjektperioden har Lønborg videregående skole registrert ein markant auke på søkjarar til helse- og sosialfag til skulen. Vg2 Helsearbeidarfaget har hatt særskilt auke, og mange av elevane på Vg1 grunngjev søknad til helsearbeidarfaget med tilbodet om praksis på Zanzibar. Bergen kommune har delteke i prosjektperioden med lærlingar både frå helsearbeidarfaget og frå barne- og ungdomsarbeidarfaget, og dette samarbeidet har synt at det er eit stort potensiale også for elevar frå Vg2 barne- og ungdomsarbeidarfaget til å ta del i prosjektet. Lønborg videregående skole har søkt Opplæringsdirektøren om at også elevar og lærlingar frå barneog ungdomsarbeidarfaget får ta del i tilbodet om å få delar av opplæringa i institusjonar på Zanzibar. Då det ikkje vert søkt om å utvide tal på deltakarar i prosjektet, og at det ikkje medfører auke i dei økonomiske kostnadane, er Opplæringsdirektøren positiv til at skulen nå kan få høve til å rekruttere frå både helsearbeidarfaget og barne- og ungdomsarbeidarfaget. Den internasjonale utdanninga vert finansiert av fondsmidlar som Lønborg videregående skole disponerer. Dette er stabile inntekter som vil dekkje alle utgifter i heile prosjektperioden. Lønborg videregående skole pliktar seg også til å følgje prinsippet om gratis opplæring. Elevane og lærlingane innanfor helsearbeidarfaget som tek ein del av utdanninga si på Zanzibar, får stønadsrett i Lånekassen. Opplæringsavdelinga vil søkje departementet om å utvide denne ordninga også for elevane og lærlingane innanfor barne- og ungdomsarbeidarfaget. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

49 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 28. oktober 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: Kopi til: Arkivnr.: Oversikt over skolar som har utfordring med hærverk Under behandling av melding 52/12 Oversikt over skoler som har utfordring med hærverk - forslag i junitinget i Opplærings- og helseutvalet 21. august 2012 sette Dan Femoen fram følgjande forslag: Ønsker at melding 52/12 kommer opp som egen sak for OPHE. Forslaget vart samrøystes oversendt administrasjonen. Opplæringsdirektøren har konferert med eigedomsseksjonen om omfanget av hærverk ved dei vidaregåande skolane. Svaret frå eigedomsseksjonen er at hærverk generelt sett ikkje er eit stort problem ved våre skolar. Driftsleiartenesta ved dei vidaregåande skolane er administrert av eigedomsseksjonen. Når det er hærverk ved ein skole, vert dette straks teke hand om av skoleleiinga og driftsleiar. Målet er at skadar forårsaka av hærverk skal rettast opp snarast, slik at det ikkje innbyr til ytterlegare hærverk. Ved Årstad videregående skole er hærverk eit problem. Ei årsak er at mange som ikkje er elevar ved skolen, tek seg inn i skolebygga. Skolen er stor og har mange inngangar. Dessutan føregår det for tida mykje byggearbeid ved skolen. Når byggearbeida er ferdigstilt, vil all trafikk inn og ut av skolen verte kanalisert gjennom ein inngang. Dette vil gjere det enklare å halde kontroll på kven som oppheld seg på skolen. For å avhjelpe problema i byggeperioden vart det i haust montert overvakingskamera ved inngangane. Det er også innført vakthald ved vaktselskap på skolen sitt område i skoletida. Målet er at desse tiltaka skal redusere hærverk m.m. også i byggeperioden. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

50 HORDALAND FYLKESKOMM Fylkesrådmannen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet Dato: 28. oktober 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: Kopi til: Arkivnr.: Opne møte om skolebruksplanen I perioden15. august til 27. august vart det arrangert fem opne møter om skolebruksplanen. 15. august på Voss jordbruksskule for Vossaregionen. 20. august på Stord vidaregåande skule for region Sunnhordland. 21. august på Nordahl Grieg videregående skole for Bergen med omegn. 22. august på Knarvik vidaregåande skule for region Nord. 27. august på Odda vidaregåande skule for Odda og Kvamregionen. Møta vart gjennomført på kveldstid frå kl til om lag kl Region Voss/Hardanger vart delt i to møte fordi Vossaregionen i høyringsbrevet hadde forkorta høyringsfrist i høve resten av fylket. På møta var Opplærings- og helseutvalet representert ved saksordførar Rosalind Fosse. Utvalsleiar Roald Stenseide var til stades på Voss jordbruksskule, Knarvik vgs og Nordahl Grieg vgs. Nestleiar i utvalet Dan Femoen var til stades på Stord vgs og Odda vgs. På Voss jordbruksskule var også Alexander Fosse Andersen til stades. På Stord vgs og Odda vgs stilte Aslaug Hellesøy. På Nordahl Grieg vgs og Knarvik vgs stilte Rasmus Rasmussen. Administrasjonen var representert ved opplæringsdirektør Svein Heggheim og Inge Alver og Birthe Haugen frå styringsgruppa på alle møta. Møta vart opna av utvalsleiar eller nestleiar som fortalde om forankringa av skolebruksplanen og vidare prosess. Deretter presenterte saksordførar skolebruksplanen med vekt på konsekvensar for regionen. Presentasjonane tok utgangspunkt i presentasjonen som opplærings- og helseutvalet fekk i juni men vart avgrensa til berre å gjelde aktuell region. Etter dette vart det opna for å teikne seg for innlegg. Alle som ønskte det, fekk leggje fram sine synspunkt. Det vart gjort merksam på at alle innspel måtte sendast inn skriftleg som høyringsinnspel for å verte handsama. Det var godt frammøte på alle møta. Både skolane, lokalt næringsliv, kommunepolitikarar og representantar frå ulike lag og organisasjonar, elevar og tillitsvalde var til stades på møta. På Voss jordbruksskule stilte det om lag 160 personar. På Stord vgs stilte det om lag 100 personar. På Nordahl Grieg vgs var det om lag 70 frammøtte. På Knarvik vgs var det om lag 60 personar til stades. På Odda vgs var det om lag 110 frammøtte. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: opplering@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

51 HORDALAND FYLKESKOMM Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen NOTAT Til: Opplærings- og helseutvalet, Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2012 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: /ELSAARO1 Kopi til: Arkivnr.: 407 Status i arbeidet med Regionalplan for folkehelsearbeidet i Hordaland Fylkesrådmannen ønskjer å gje statusoppdatering på arbeidet med Regional plan for folkehelse , før saka vert sendt til politisk handsaming. Planprogrammet blei vedteke i Fylkesutvalet Regional plan skal bidra til eit kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk folkehelsearbeid i Hordaland, og blir utforma som regional plan etter plan- og bygningslova. Hovudføremålet Gjennom Regional plan for folkehelse skal det meislast ut ein politikk for korleis kommunar, fylke og stat i samarbeid med privat sektor kan betre den generelle helsetilstanden gjennom utjamning, integrering og universelle tiltak som kjem heile befolkninga til gode. Medverknad i planarbeidet Medverknad er avgjerande for eit godt folkehelsearbeid og er sikra gjennom ulike måtar i planprosessen. Plangruppe for Regional plan for folkehelsearbeidet gjev faglege råd og føringar for arbeidet. Vidare deltok frivillige organisasjonar, interesseorganisasjonar, kommunar, offentlege verksemder og Hordaland Fylkeskommune i utarbeiding av tre rapportar for å få fram eit fagleg grunnlag for arbeidet. Folkehelseperspektivet skal også innarbeidast i dei arealpolitiske retningslinene for Hordaland ved ein revisjon av desse (sjå saksnr.46/ ). Det er også lagt opp til dialog for å sikre meir bredde i planarbeidet med ulike råd, utval, offentlege verksemder og frivillig sektor. Framdrift Planarbeidet er i rute etter framdriftsplanen. Plangruppe for Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland tek sikte på å ferdigstille planutkastet i møte 4. desember Utkast til Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland er tenkt behandla i møte i Opplærings- og helseutvalet ca. 17. januar 2013 og i Fylkesutvalet ca. den 24.januar Høyringsperiode er sett til perioden 1.februar - 15.mars Endeleg godkjenning i Fylkestinget i juni 2013 etter handsaming i alle sektorutvala. Vedlegg: Førebels skisse til Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks BERGEN - Telefon Telefaks E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.