Orienteringer: Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / eller på e-post Toril.Lundberg@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Toril Skram Lundberg bysekretær Orienteringer: Orientering fra NEAS om status i selskapet, ved adm. direktør i NEAS Knut Hansen - orienteringen er unntatt offentlighet. Praksisnær læring, ved lærer/spesialpedagog Synnøve Lysø Bjerkan og sykepleier Åshild Engamo Aunvik. -1-

2 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Arkiv- saksnr PS 14/36 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 PS 14/37 PS 14/38 PS 14/39 Søknad om midler til styrking av interkommunalt barnevern Forslag til endringer i forskrift omegenandel for kommunale helseog omsorgstjenester Live overføring og filmopptak av bystyremøter i Kristiansund kommune PS 14/40 Søknad om støtte til Skonnert IDEAL av Kristiansund - publikumstilrettelegging PS 14/41 PS 14/42 PS 14/43 RS 14/40 RS 14/41 RS 14/42 RS 14/43 Søknad fra Dysleksi Nordmøre ifm. mestringshelg for barn- og unge sommeren 2014 Deltakere fra Kokkenes Mesterlaug Møre og Romsdal i Norges Cup for kokk- og servitørlærlinger 2014 Søknad til Formannskapet Høringsuttalelse Kristiansund kommunes syn i forhold til reservasjonsretten for fastleger REFERATSAKER 2008/ / / / / / /128 Informasjon om morgendagens aktivitetssenter 2014/595 FoU «Utfordringer og muligheter i kommunalteknisk sektor" - rapport Uttalelser fra årsmøtet til Pensjonistforbundet Møre og Romsdal, til orientering og etterretning Søkand om økonomisk støtte til Norgesmesterskap i bryting for ungdom og junior / / /2384 RS 14/44 Innkalling til årsmøte DKN 28/ /261 RS 14/45 Protokoll frå fylkesmøte i KS Møre og Romsdal 2009/22 RS 14/46 RS 14/47 RS 14/48 Høring - Forskrift om distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte Oppnevning av representanter til styret i Nordre Nordmøre Bru- og tunnelselskap Innkalling med innstilling og saksdokumenterrepresentantskapsmøte / / /2076 RS 14/49 Ekstraordinær generalforsamling og vedtektsendring 2013/2459 RS 14/50 Kommunesammenslåing 2009/22-2-

3 -3-

4 Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Øyen Ordfører AP Bjarne Storfold Elde Medlem AP Kirsti Dyrnes Medlem AP Kjell Neergaard Medlem AP Anne Elisabeth Nilssen Medlem AP Ragnhild Helseth Medlem V Åge Austheim Medlem FRP Rita Høgseth Medlem FRP Sidsel Sæterøy Medlem H Roger A. Kjøl Medlem H Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Line Hatmosø Hoem Varaordfører AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Sven Erik Olsen Line Hatmosø Hoem AP Merknader - Tilleggsorienteringer før dagsordenen: Avsatte midler for Demessykehjem, jmf. spm. til adm. i møte Valg av ny pensjonsløsning. - Merknader til dagsordenen: o PS 14/33 Oppnevning av offisielle deltakere til Nordiske dager i Fredericia 2014 ble behandlet som første sak i møtet. o PS 14/34 Samtykke til ekspropriasjon Skorpa og Meløya ble behandlet som andre sak i møtet. Fra administrasjonen møtte: Navn Karl Kjetil Skuseth Per Sverre Ersvik Geir Aakvik Tone Monsen Aarø Eigunn Stav Sætre Bjarne Sandvik Eldbjørg Hogstad Stilling Fung. rådmann Økonomisjef Plan- og bygningssjef Juridisk rådgiver/ advokatfullmektig Kultur- og næringssjef Planlegger Prosjektleder Nordiske dager -4-

5 Petter Ingeberg Toril Skram Lundberg Informasjonsleder Bysekretær Orienteringer 1. Prosjektstart og organisering - sammenslåing av destinasjonsselskapene i Nordmøre og Romsdal, ved reiselivssjef Roar Harsvik. 2. I formannskapets møte ble det stilt spørsmål fra Ap ang. avsatte midler til Demessykehjem: Har bystyret omdisponert midler knytt til tomt til Demenssykehjem? Det ble orientert om saken ved økonomisjef Per Sverre Ersvik - Det er avsatt midler til formålet over 2 år NOK 2, i 2013, NOK 2, ,- for Midlene er ikke omdisponert pr nå. - Midlene som er satt av for 2014 kan omdisponeres i rullering av investeringsbudsjettet, evt. i tertialrapporten. - Vedtak om et evt. demenssykehjem kommer opp ifm. rullering. Planlegger Bjarne Sandvik orienterte om prosessen knytt til pleie- og omsorgsplanen. En utredning er nå i sluttfasen: - Gjennomgang av behov og effektivisering av eksisterende heltdøgnsplasser. - Antall plasser har økt bl.a. mtp. Tempoveien. - I forbindelse med dette vil man også se på muligheten for at demenspasienter kan inngå i allerede eksisterende heldøgnsplasser. - Faglig begrunnelse må ligge bak en prioritering. 3. I forbindelse med at formannskapet i juni 2013 vedtok at rådmannen skulle utrede problemstillingen mellom å velge KLP som ny pensjonsleverandør eller opprette egen pensjonskasse (ifm. at Kristiansund må ut av DNBs pensjonsordning i løpet av 2015 da forretningsområdet avvikles) hadde Sidsel Sæterøy (H) i forkant av møtet stilt rådmannen spørsmål knytt til utredningen, og tidspunkt for politisk behandling av denne. Spørsmålet gikk også på hvordan det er tenkt å innfri krav om egenkapital (ca 10 % av premiereservene). Spørsmålet var ønsket besvart i møtet. Økonomisjef Per Sverre Ersvik orienterte om saken: Utredningen har startet. Det kommer en sak til bystyret i vår 2014, med oppsigelse av pensjonsordning og overgang til ny løsning. Saken gjøres i samarbeid med Eide kommune. Egenkapitalkravet til egen pensjonskasse kan finansieres gjennom salg av eiendom. -5-

6 Utvalgs- saksnr Innhold Arkiv- saksnr PS 14/30 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 PS 14/31 PS 14/32 PS 14/33 Revidering av driftsavtale om Storkaia med Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Reforhandling av samarbeidsavtalen mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF. Oppnevning av offisielle deltagere til Nordiske dager i Fredericia / / /2446 PS 14/34 SAMTYKKE TIL EKSPROPRIASJON - SKORPA OG MELØYA 2014/157 PS 14/35 Søknad om økonomisk støtte til Shell cup /260 RS 14/36 RS 14/37 RS 14/38 RS 14/39 REFERATSAKER Innkalling til ordinær generalforsamling i Samspleis AS Kontrollrapport 2013 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Kristiansund kommune Søknad fra Kristiansund Sjakklubb NM i sjakk mars 2014 Høringssvar - Innstilling på ny organisasjonsstruktur for Film og Kino og Norsk kino- og filmfond 2008/ / / /2563 PS 14/30 Godkjenning av protokoll fra møte /2043 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Protokoll fra møte godkjennes. PS 14/31 Revidering av driftsavtale om Storkaia med Kristiansund og Nordmøre Havn IKS 2008/3568 Behandling i Formannskapet Ordfører Per Kristian Øyen ønsket å få sin habilitet vurdert da han er nestleder i Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Et samlet formannskap erklærte Per Kristian Øyen som inhabil. Setteordfører Kjell Neergaard tok hans sted som ordfører i møtet. Ingen tok hans sted i behandlingen av saken. Sven Erik Olsen (Ap) ønsket å få sin habilitet vurdert da han er medlem i Havnerådet. Kommuneadvokaten anbefalte at Olsen ble erklært inhabil. -6-

7 Et samlet formannskap erklærte Olsen som inhabil. Ingen tok hans sted i behandlingen av saken. I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune vedtar vedlagte reviderte driftsavtale om havnetjenester for Storkaia og Fiskerikaia/Gjestebrygga datert , med Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Eiendeler som opplistet i saksutredningen avhendes til Kristiansund og Nordmøre Havn IKS for kr ,-. PS 14/32 Reforhandling av samarbeidsavtalen mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF. 2010/252 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune inngår reforhandlede samarbeidsavtale med vedlegg slik den fremkommer i denne sak. PS 14/33 Oppnevning av offisielle deltagere til Nordiske dager i Fredericia /2446 Behandling i Formannskapet På vegne av Ap fremmet ordfører følgende forslag: 1. Ordfører 2. Varaordfører (med forbehold) 3. Rådmann 4. Rita Høgseth 5. Prosjektleder for Nordiske dager, Eldbjørg Hogstad 6. Bysekretær Toril Skram Lundberg - dekkes av midler utenfor budsjettet knytt til Nordiske dager 2014 Alle overnevnte med ledsager. I samsvar med forslaget fremmet i møtet gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Kristiansund formannskap oppnevner følgende 6 offisielle representanter med ledsagere fra Kristiansund kommune til arrangementet Nordiske dager 2014 i Fredericia: -7-

8 1. Ordfører 2. Varaordfører (med forbehold) 3. Rådmann 4. Rita Høgseth 5. Prosjektleder for Nordiske dager, Eldbjørg Hogstad 6. Bysekretær Toril Skram Lundberg PS 14/34 SAMTYKKE TIL EKSPROPRIASJON - SKORPA OG MELØYA 2014/157 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet, med 7 mot 4 stemmer, følgende vedtak Skorpa Eiendom AS gis i medhold av plan- og bygningsloven 16-5 samtykke til ekspropriasjon av areal til vei og vannledning på gnr 9 bnr 384 i Kristiansund kommune. PS 14/35 Søknad om økonomisk støtte til Shell cup /260 Behandling i Formannskapet I samsvar med innstillingen gjorde formannskapet følgende enstemmige vedtak Kristiansund kommune avslår søknad om økonomisk støtte til Shell cup Kristiansund kommune oppfordrer Kristiansund håndballklubb til å rette en ny søknad til kommunen etter gjennomført cup, dersom fremlagt sluttregnskap for arrangementet viser stort underskudd. REFERATSAKER RS 14/36 Innkalling til ordinær generalforsamling i Samspleis AS 2008/1087 Ingen merknader. RS 14/37 Kontrollrapport 2013 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Kristiansund kommune 2014/565 Ingen merknader. -8-

9 RS 14/38 Søknad fra Kristiansund Sjakklubb NM i sjakk mars /2384 Ordføreren bruker sin fullmakt og imøtekommer søknaden med kr ,- RS 14/39 Høringssvar - Innstilling på ny organisasjonsttruktur for Film og Kino og Norsk kino- og filmfond 2013/2563 Ordføreren minnet om at formannskapet er endelig høringsinstans for Kristiansund kommune, og administrative høringssvar bør sendes med forbehold om formannskapets samtykke. Ingen merknader. Kristiansund formannskap, Kjell Neergaard Per Kristian Øyen ordfører Åge Austheim Toril Skram Lundberg bysekretær -9-

10 Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Åse Bjerkestrand Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Søknad om midler til styrking av interkommunalt barnevern Vedlegg: Søknad sendt til fylkesmann Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune tiltrer søknad til Fylkesmann i Møre og Romsdal om midler til 1,5 nye stillinger for å styrke barneverntjenesten i Averøy, Gjemnes og Kristiansund. Saksopplysninger Denne saken gjelder søknad om midler til opprettelse av 1,5 årsverk i interkommunal barneverntjenesten. I rundskriv Q-31/2014 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2014 redegjøres det for at midler tildelt kommunalt barnevern i videreføres. I tillegg øremerkes 150 nye stillinger. Det er fylkesmann i Møre og Romsdal som fordeler stillingene i vårt fylke som utgjør 7,4 årsverk. Søknadsfrist var I tillegg er det avsatt 10 mill kroner til kompetanse- og samhandlingstiltak i kommunene, søknadsfrist I rundskrivet står det bl.a.: Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Det er stadig et økende antall barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet. På landsbasis har det vært en økning på 48% fra 2003 til Denne økningen ser ut til å fortsette, står det i rundskrivet. Rundskrivet ble mottatt med søknadsfrist Grunnet kort frist ble det søkt før saken ble sendt til politisk behandling. I rundskrivets pkt. 6.2., Krav til søknadene står følgende: Ved interkommunale samarbeid, jf kommunelovens 28 a, skal vertskommunen søke på vegne av kommunene som inngår i samarbeidet. Søknaden skal være behandlet av kommunestyret i vertskommunen eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til. -10-

11 Søknader om stillinger kan være fagstillinger (Kostra 244) i barneverntjenesten eller tiltaksstillinger (Kostra 251), det vil si stillinger som jobber dirkete med oppfølging av barn, unge og deres familier. Stillingene skal komme som tillegg til budsjetterte stillinger i 2013 og som tillegg til allerede planlagte nyopprettelser av stillinger i 2014, vedtatt i handlingsprogram/budsjettet for Ved vurderinger av søknadene skal det tas utgangspunkt i Belastning i barnevernet ut fra flere kriterier Levekårsutfordringer Fylkesmann skal vurdere søknadene ut fra begrunnet behov, sin kjennskap til situasjonen i barnevernet og en samlet vurdering av hvilke barneverntjenester i fylket som har størst behov. i 2011 fikk Kristiansund og Averøy tildelt 2,5 årsverk, i årsverk. I 2014 søkes det om 1,5 årsverk. Rådmannens vurdering Situasjonen i barneverntjenesten i Kristiansund og Averøy skal være kjent for Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Her vises sist til gjennomført tilsyn fra fylkesmannen i Barneverntjenesten fikk avvik på oppfølging av barn under kommunenes omsorg. Handlingsplan for lukking av avvik har vært utarbeidet og sendt til fylkesmann. Det ble utarbeidet tjenesteanalyse for tjenesten i 2012, denne er tidligere gjort kjent både i Kristiansund og Averøy kommuner samt tilsendt fylkesmann. Som vertskommune søker Kristiansund kommune med forbehold om formannskapets godkjenning om 1,5 årsverk stilling til barneverntjenesten i Averøy, Gjemnes og Kristiansund. Tjenesten vil også fremme søknad om kompetansemidler innen fristen i april Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef -11-

12 Barneverntjenesten i Kristiansund og Averøy Satsing kommunalt barnevern Søknad om stillinger Kristiansund og Averøy Situasjonen i barneverntjenesten i Kristiansund og Averøy skal være kjent for Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Her vises sist til gjennomført tilsyn fra fylkesmannen i Der Barneverntjenesten fikk avvik på oppfølging av barn under kommunenes omsorg. Barneverntjenesten har i 2013 hatt stort fokus på å dekke dette avviket ved gjennomgang av tjenestens internkontroll og endring av rutiner på alle tjenestens områder. Egen rapport vil følge til fylkesmannen i mars Tjenesten er inndelt i to team; et for mottak, undersøkelse og hjelpetiltak (14,5 årsverk) og et for omsorgstiltak (8,5 årsverk). I tillegg kommer: Barnevernleder (1årsverk), Forebyggende koordinator (1årsverk) og miljøterapeut (1 årsverk) Gjennom statlig styrking i 2011, 2012 og 2013 har tjenesten fått tilført totalt 3,5 årsverk fagstillinger. Det vises til tidligere tilsendt tjenesteanalyse, samt søknader om stillinger i for ytterligere beskrivelse av tjenesten. Vesentlige endringer i organisering av tjenesten det siste året: - Tjenesten har innført egen mottakskonsulent i gruppen som jobber med mottak og undersøkelser av nye barnevernssaker. Mottakskonsulent har hovedansvar for mottak og gjennomgang av alle nye bekymringsmeldinger. - Tjenesten har styrket teamkoordinator funksjonen på omsorgsteamet med 50% stilling. - Prosjektstilling som miljøterapeut 100%. - 20% stilling er frigjort til internkontrollansvarlig. Barneverntjenesten står i 2014 foran en utvidelse av det interkommunale samarbeidet. Det er utarbeidet forslag til ny samarbeidsavtale som inkluderer Gjemnes kommune i det interkommunale samarbeidet, med Kristiansund kommune som vertskommune for de to kommunene Gjemnes og Averøy. Samarbeidsavtalen er godkjent av rådmenn i alle tre kommunene og skal opp til endelig politisk behandling innen 01. april Iverksettelsesdato for virksomhetsoverdragelsen er satt til Begrunnelse for søknaden: Levekårsutfordringer i kommunene Det er kjent at Kristiansund og Averøy kommuner har store levekårsutfordringer. Kristiansund kommune har et eget levekårsprosjekt som arbeider målrettet i forhold til disse utfordringer. Fylkesmannen i Møre og Romsdal skal være kjent med prosjektet. Postadresse: Rådhusbakken 1, 6520 Frei Sentralbord: Web. Telefax:

13 Barneverntjenesten i Kristiansund og Averøy Belastning i barneverntjenesten Tidligere tilsendt tjenesteanalyse illustrer blant annet en høy belastning i bruken av Kristiansund og Averøy barneverntjenester. Vi ligger høyt i forhold til antall meldinger og antall barn med hjelpetiltak, sammenlignet med andre kommuner i fylket og landsgjennomsnittet. Det samme gjelder utgiftene til barnevern i begge våre kommuner. Tjenesten arbeider aktivt og målrettet med kvalitetssikring av barnevernsarbeidet opp i mot lovens krav. Til tross for at dette har vært et fokusområde, fikk tjenesten avvik ved tilsynet fra Fylkesmannen i 2014, som omhandlet kommunens oppfølging av barn plassert i fosterhjem. Tjenesten har hatt fokus på å dekke dette avviket ved systematisk gjennomgang av vår internkontroll på alle tjenestens områder. Mye arbeid er nedlagt for å hindre fremtidige brudd på lov og forskrift, men vi ser fortsatt ved rapporteringen for 2013 at vi har mangler i forhold til den lovpålagte oppfølgingen av fosterbarn. Herunder antallet gjennomførte tilsyn og fosterhjemsbesøk. Kvaliteten i oppfølgingen skal imidlertid være forbedret gjennom nye rutiner som sikrer barnets stemme i den enkelte sak. Begge kommunene hadde i 2013 et relativt høyt antall bekymringsmeldinger og undersøkelser. Her har tjenesten klart å holde nede antallet fristoversittelser. For å begrense fristoversittelser og hindre lovbrudd, har tjenesten for 2013 og starten på 2014 sett seg nødt til å leie inn ekstern bistand fra private konsulenter til å gjennomføre barnevernundersøkelser samt flere omfattende evalueringer i enkeltsaker. I forhold til evaluering og oppfølging av tiltaksplaner for det enkelte barn hadde tjenesten i 2013 betydelige i avvik 2014, dette vises i tilsendt fylkesmannsstaistikk. Arbeidet med å rette opp avviket er påstartet med bevist fokus på dette i Statistikken for 2013 viser at tjenesten hadde en høy andel henleggelser etter endt undersøkelse i Henleggelsesprosenten er totalt for de 2 kommune på 50 %. Barneverntjenesten vil legge ned et arbeid for å analysere hva dette handler om og hva det fører til i forhold til evt. flere meldinger og undersøkelser på tidligere henlagte saker. Barneverntjenesten har over tid slitt med å opprettholde en kontinuitet i tjenesten og en har hatt en ganske stor turnover. Iberegnet vikarer hadde tjenesten 10 nytilsettinger i løpet Tjenesten har i perioder hatt høyt langtidssykefravær. Dette også i Arbeidsmiljø og HMS arbeid har hatt høyt fokus de senere år. I løpet av 2013 ble det innført og gjennomført ekstern gruppeveiledning for alle ansatte i tjenesten, dette med videreføring i Det er også gjennomført flere tilretteleggingstiltak for enkelte arbeidstakere. Den enkelte ansatte varsler om et høyt arbeidspress og store belastninger som følge av et høyt antall kompliserte saker. Tiltak for å bøte på det høye arbeidspresset og høy turnover er altså satt inn som vist ovenfor, uten at det har hatt tilstrekkelig effekt til å hindre fortsatt stor turnover og langtidssykemeldinger. En styrking av tjenesten ansees som nødvendig, for å redusere arbeidspresset på den enkelte arbeidssaker og dernest sikre en kontinuitet for det enkelte barn tjenesten skal hjelpe. Postadresse: Rådhusbakken 1, 6520 Frei Sentralbord: Web. Telefax:

14 Barneverntjenesten i Kristiansund og Averøy Barneverntjenesten søker i denne omgang om 1,5 årsverk for å styrke arbeidet i tjenestens team for Kristiansund og Averøy mottak, undersøkelse og hjelpetiltak. Da belastningen og faren for lovbrudd vurderes som størst på dette området. Tjenesten vil komme tilbake med søknad om kompetanse- og samhandlingsmidler innen fristen 11. april Yngve B. Cappelen Barnevernleder Postadresse: Rådhusbakken 1, 6520 Frei Sentralbord: Web. Telefax:

15 Arkiv: G00 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Stein Kulø Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Forslag til endringer i forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester. Andre saksdokumenter. Høringsbrev er tilgjengelig på Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune slutter seg til forslag til endringer i forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester slik det fremkommer i Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av I og med at Kristiansund kommune for tiden har mangel på langtidsplasser i sykehjem, vil kommunen påpeke at forslaget vil ha økonomiske konsekvenser til nye sykehjemsplasser er utbygd og tatt i bruk høsten Saksopplysninger Denne saken gjelder endring i forskrift for egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester. Departementet foreslår at det gis et fribeløp på kr ,- til beboere som mot sin vilje legges på dobbeltrom. Rådmannen foreslår at Kristiansund kommune slutter seg til dette Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut høringsbrev om endringer i forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester. Konkret foreslås det endringer i forskriftens 3 om egenandelens størrelse ved langtidsopphold. Endringene foreslås for å sikre at beboerne som mot sin vilje legges på dobbeltrom i kommunale institusjoner skal få redusert egenandelen. Det foreslås at bestemmelsen gjelder langtidsopphold (over 60 døgn pr. år) og ikke korttidsopphold. Det foreslås konkret at beboere som mot sin vilje legges på dobbeltrom på langtidsplass skal - ved beregning for vederlag - tilstås et fribeløp på kr ,-. Forslaget er knyttet til behandling av statsbudsjettet for 2014, og er i samsvar med regjeringsplattformen hvor det het at regjeringen vil innføre redusert egenfinansiering for personer som på langtidsopphold blir lagt i dobbeltrom mot sin vilje. -15-

16 I Kristiansund kommune innlegges ingen beboere på langtidsplass i dobbeltrom mot sin vilje. Imidlertid er det slik at det for tiden er kø til langtidsopphold, og flere beboere blir derfor liggende på korttidsplass i lengre tid i påvente av ledig langtidsplass. Definisjonen på langtidsopphold i henhold til vederlagsforskriften er opphold i institusjon på ubestemt tid eller tidsavgrenset opphold når vedkommende har vært på institusjon (sammenhengende eller flere delte opphold) i til sammen 60 døgn pr. kalenderår. Forslaget vil derfor ha økonomiske konsekvenser for Kristiansund kommune. Egenandel for opphold i institusjon utgjorde for kommunene i 2012 en inntekt på i alt 5,4 milliarder kroner. Departementet har beregnet at forslaget vil føre til en kommunal inntektsvikt på 60 millioner på årsbasis, og at dette ikke kompenseres fra staten. Det er vanskelig å beregne konkret hva forslaget konkret vil koste for Kristiansund kommune, da dette vil være avhengig av hvor mange beboere på korttidsplass som venter på langtidsopphold med over 60 døgn pr. kalenderår til enhver tid. Erfaringstall viser imidlertid at tapte inntekter i forhold til egenbetaling kan bli betydelig større enn landsgjennomsnittet på grunn av køer til langtidsplasser. Rådmannens vurdering Rådmannen er i utgangspunktet positiv til forslaget om endring i forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester. Rådmannen fastslår også at dett er en del av Stortingets flertallsvedtak og er i samsvar med regjeringsplattformen. Rådmannen vil imidlertid peke på at forslaget kan bety en kommunal inntektsvikt, uten at det legges opp til at dette blir kompensert fra Staten. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef -16-

17 Arkiv: 080 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Live streaming og filmopptak av bystyremøter i Kristiansund kommune Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Ordførers innstilling Rådmann innhenter tilbud på live streaming av bystyremøter i Kristiansund kommune som dekker kartlagt behov, i tråd med innkjøpsreglement. Ny sak legges fram for formannskap og bystyre når endelige kostnader foreligger. Saksopplysninger Denne saken gjelder mulighet for investering i utstyr og kompetanse for live streaming og filmopptak av bystyremøter i Kristiansund kommune. Live streaming = direkteoverføring av lyd og video over internett. Flere og flere kommuner i Norge og Møre og Romsdal tilbyr sine innbyggere å følge kommunestyremøter direkte via live overføring eller streaming. Live streaming åpner møtet eller andre hendelser for et mye større publikum, samt at møtet blir tilgjengelig også for de som ikke har mulighet til å være til stede. Opptak gir, ved siden av tilgjengelighet for brukeren i etterkant, mulighet for kvalitetssikring av møter i arkiveringssammenheng. I Møre og Romsdal har bykommunene Molde og Ålesund dette tilbudet pr i dag, samt kommuner som Surnadal, Sula, Volda og Giske. Møre og Romsdal fylkeskommune har også live streaming av fylkestingmøtene. Det finnes flere kommersielle aktører som tilbyr ferdige løsninger for live streaming. Ved å sette bort tjenesten kan man få på plass en profesjonell løsning kjapt (1): en fast installasjon av kameraer med enkel betjening via nettleseren. En slik løsning vil forutsette innkjøp av utstyr og konsept, samt enkel opplæring i egen stab (politisk sekretariat og informasjonsleder). -17-

18 En annen løsning er å benytte seg av mediakompetanse lokalt (2). En slik løsning vil forutsette innkjøp av kamerautstyr, samt leie av personell til hvert opptak og publisering (kompetansen legges eksternt). En tredje løsning er at Kristiansund kommune kjøper inn nødvendig utstyr og står for hele streamingprosessen selv (3). Da må nødvendig kompetanse på plass (også teknisk). Uansett om man setter tjenesten ut eksternt eller gjør jobben selv, bør man også sette av ressurser til gode integrasjoner mellom streamingen og relevante politiske dokument/sakspapirer og saks- og arkivsystem (ephorte). Kommunen er også i ferd med å få på plass en oppdatert innsynsmodul for politiske dokument på nett, og eventuell streaming bør kunne integreres i innsynsmodulen for best mulig resultat. For å synliggjøre kostnad ved opprettelse av en streamingløsning som dekker kommunens behov, er det gjort enkle undersøkelser i markedet knytt en løsning der tjenesten legges eksternt og man kjøper et ferdig konsept (1). Dette gir oss en antatt investeringskostnad på ca ,-, med en løpende månedsutgift på 1500,-. Moms kommer i tillegg. Illustrativ kalkyle med utgangspunkt i oppstart i august 2014: /årlig 2016/årlig Investering ,- Drift 7 500, , ,- Buffer 2 000, , ,- SUM , , ,- Dersom man går for en løsning beskrevet som nr 2 må man medregne mindre investeringskostnader, men større driftskostnader (leie av personell). Ved løsning nr 3 blir investeringskostnader større, men driftskostnader betydelig mindre. Her kommer i tillegg en vesentlig større innsats av kommunens ansatte, samt kompetanseheving. Kriterier som vil være viktig i valg av løsning og evt. leverandør bør være kvalitet/driftssikkerhet, service/kompetanse og pris. Ordførerens vurdering Live streaming av bystyremøtene vil bidra til at møtene blir mer praktisk tilgjengelig for publikum, og at de på denne måten lettere får innsyn i den politiske debatten i aktuelle saker. Tiltaket er i samsvar med målet om å legge til rette for åpenhet og større involvering i politiske prosesser. Et annet viktig argument er at dette også vil være et arkiv der man vil kunne gå tilbake og finne ut nøyaktig hva som ble sagt i en bestemt debatt. Apparatet rundt live streaming av kommunestyremøter kan også anvendes i andre sammenhenger. Eksempelvis konserter og folkemøter. Det finnes etter hvert en rekke ulike muligheter for streaming. Kommunens behov tatt i betraktning er det spesielt fire faktorer som er viktige for at tjenesten skal ha god verdi for brukeren: 1) God lyd. Lyden må være av en slik kvalitet at en bruker kan oppfatte hva som blir sagt. -18-

19 2) Integrasjon mot relevante dokument. Streaming av politiske møter har størst nytteverdi når man kan koble streamingen opp mot relevante saksdokumenter. Det gir brukeren best mulig oversikt. 3) God arkivfunksjonalitet. Så brukeren kan finne fram relevant informasjon også senere. 4) Merking, eller oppdeling av video. Slike innspillinger kan vare ganske lenge. Derfor er det viktig at brukeren enkelt kan finne fram til den delen av videoen som er interessant, enten ved tydelig merking av videoen eller ved at streamingen deles opp etter for eksempel saksnummer. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Redusering av reisekostnader og et ledd i en mer positiv miljøprofil. Per Kristian Øyen ordfører Toril Skram Lundberg bysekretær -19-

20 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Eigunn Stav Sætre Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Søknad om støtte til Skonnert IDEAL av Kristiansund - publikumstilrettelegging Vedlegg: 1 Søknad 2 Prosjektbeskrivelse publikumstilrettelegging 3 Budsjett publikumstilrettelegging 4 Budsjett utgifter Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling 1. Kristiansund kommune er positivt innstilt til prosjektet og ser at et ferdigstilt skip kan bli en god bidragsyter til et allerede godt maritimt miljø både i Kristiansund og i regionen. 2. Kommunen har på nåværende tidspunkt ikke tilgjengelige midler til å støtte den omsøkte publikumstilretteleggingen. 3. Kommunen vil vurdere støtte til skonnert IDEAL i forbindelse med rullering av budsjettet/økonomiplan. Saksopplysninger Denne saken gjelder søknad fra prosjektet Skonnert IDEAL om økonomisk støtte til tilrettelegging og bygging av publikumsløype med trapper og balkong rundt byggeområdet. Skonnert IDEAL blir en tremastet skonnert på 120 fot. Fartøyet blir en kopi av en skonnert som ble bygget i 1910 ved Skaalurens Skibsbyggeri i Rosendal Hardanger. Iflg. Prosjektets hjemmeside på internett er målet er å bygge et vakkert, hurtigseilende og trygt fartøy med gode bruksegenskaper - solid forankret i en dokumenterbar kulturhistorisk tradisjon. IDEAL bygges i Vågen og skal ha hjemmehavn i Kristiansund og prosjektet har et ønske om å videreføre Kristiansunds maritime historie gjennom en god bruks- og driftsplan for fartøyet når det står ferdig sjøsatt. -20-

21 Båtbyggeriet er nå under tak og alle spantene som er limt på Bremsnes Båtbyggeri er hentet til Saltkaia og skroget begynner å ta form. Det er ønske om å få bygget en publikumsløype med trapper og balkong slik at besøkende kan komme og oppleve byggeprosessen. Ordførerens vurdering Kristiansund kommune er positivt innstilt til prosjektet og ser at et ferdigstilt prosjekt kan være en flott bidragsyter til profilering av både Kristiansund og regionen ellers og til glede for tilreisende, innbyggere og næringsliv. Kommunen har på nåværende tidspunkt ingen muligheter til å støtte arbeidet med tilrettelegging av en publikumsløype rundt byggeprosessen av Skonnert IDEAL på. Vi vil imidlertid følge prosjektet med stor interesse videre. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Per Kristian Øyen Ordfører -21-

22 -22-

23 -23-

24 Budsjett 2014 Skonnert IDEAL utgifter Publikumsløype Gjerder og porter Trapper og balkong Materialer tre 2"x 8" 8 500,00 Materialer tre 2"x 4" 6 125,00 Materialer tre 22 X ,00 Materialer stål /aluminium 1 000, ,00 Skruer/beslag/spiker 2 800,00 Informasjonstavler 8 stk 1x2m inkl. grafisk arbeid og foliemontasje Brosjyremateriell 4000 x 3 z-fals Farver NO/EN/TY Tau/ reip 1 000,00 280,00 Informasjonstavler ,00 Materialer stoff/ duk 1 400,00 Bannere og faner Skonnert IDEAL av Kristiansund Rollups 2 stk 3 600,00 Brosjyrer ferdig levert 7 930,00 Rollups til flyttbar utstilling ferdig levert Totalt Totalt 2 000, , , , , , ,00-24-

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 Måned Jan 5 000,00 0,00 0, ,00 Feb ,00 0,00 0, ,00 Mar ,00 0,00 0, ,00 Apr ,00 0, , ,00 Mai ,00 0, , ,00 Jun ,00 0, , ,00 Jul 3 000, , , ,00 Aug , , , ,00 Sep , , , , ,00 Okt , , , ,00 Nov , , , ,00 Des , , , ,00 Totalt , , , , ,00 Lønn båtbyggere Materialer tre Materialer stål jern Gir og aksling Festemidler bolter skruer skiver -28-

29 -29-

30 temidler bolter skruer skiver Budsjett utgifter 2014 Skonnert IDEAL Seilgarderobe Tauverk Transport Strøm Administrasjon (tlf data rekvisita ) Forsikring ,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700, ,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700, ,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700, ,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700, , , , , ,00-30-

31 -31-

32 AL Tegning og dokumentering Sjøsetting inkl forsikring Publikumssikring og informasjon Markedsføring og publisering Regnskap Årstotal 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800,00 0, , ,00 800, , , , ,00 800, , , , , , ,00-32-

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 Foreløpig budsjett utgifte Måned Jan 5 000,00 Feb 5 000,00 Mar 5 000,00 Apr 5 000,00 Mai 5 000,00 Jun 5 000,00 Jul 5 000,00 Aug 5 000,00 Sep , ,00 Okt 5 000,00 Nov 5 000,00 Des 5 000,00 Totalt , ,00 Lønn båtbyggere Materialer tre Materialer stål og jern Gir og aksling Festemidler -36-

37 -37-

38 dsjett utgifter 2015 Skonnert IDEAL Seilgarderobe Tauverk Transport Strøm Administrasjon (tlf data rekvisita ) Forsikring , , ,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700, ,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700, ,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700, ,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700,00 0,00 900,00 700, , , , , , , ,00-38-

39 -39-

40 Tegning og dokumentering Sjøsetting inkl. forsikring Publikumssikring og informasjon Markedsføring Regnskap 0,00 800,00 0,00 800, ,00 800, ,00 800, ,00 800,00 0,00 800,00 0,00 800,00 0,00 800,00 0,00 800,00 0,00 800,00 0,00 800,00 0,00 800,00 Årstotal , , ,00-40-

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Søknad fra Dysleksi Nordmøre ifm. mestringshelg for barn- og unge sommeren 2014 Vedlegg: Søknad mestringshelg 2014 til ulike kommuner Budsjett nr. 2 mestringshelg 2014 Årsmøte protokoll 2014 Årsmelding for 2013 Regnskap 2013 Forslag handlingsplan 2014 Forslag budsjett 2014 Mailtekst 1: Søknad fra Dysleksi Nordmøre Mailtekst 2: Søknad fra Dysleksi Nordmøre Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Det bevilges kr 5 000,- til Dysleksi Nordmøre til arrangementet Mestringshelg Saksopplysninger Denne saken gjelder søknad om midler til Mestringshelg 2014 i regi av Dysleksi Nordmøre Se søknad og øvrige vedlegg. Ordførerens vurdering Ordføreren ønsker å støtte opp om et godt og viktig initiativ, og vil legge til rette for deltakelse fra Kristiansund kommune. Dette forslaget antas ikke å ha klima eller miljøkonsekvenser. Per Kristian Øyen ordfører Toril Skram Lundberg bysekretær -44-

45 Synnøve Vinje 6690 Aure tlf Til ordfører i Kristiansund kommune Søknad om økonomisk støtte til og arr. mestringshelg på Bjørnsund leirskole. Dysleksi Nordmøre har i flere år arr. Mestringshelg med positiv respons og vi gjentar suksessen. Bakgrunn: Vi er et lite lokallag som ønsker å bidra til at hele familien skal får et positivt løft i hverdagen, gjennom ei mestringshelg, opplevelser med faglig og sosiale aktivitet. Dysleksi er et skjult handicap og mange føler skam, viktig å treffe andre i samme situasjon og bygget nettverk, få venner. Bidra til å hinder frafall i skolen og senere i arbeidslivet ved forebygging. Målsetting: Gi familiene et løft i hverdagen og tro på egen evne gjennom mestring. Lokallaget har får tilbakemelding fra foresatte, de har fått nye erfaringer / opplevelser gjennom aktivtiene. Lokallaget håper å være bidragsytere til å styrke selvtillit og selvfølelsen til barn- og ungdommer som ellers har en strevsom hverdag. Målgruppe: Barn, ungdom og foresatte. Prosjektets betydning: Øke selvtillit og selvfølelsen for deltakere. Få deltakerne mere aktiv i lagsarbeid. Hindre frafall i skole og senere arbeidsliv ved forebygging. Framdriftsplan: Dysleksi Nordmøre starte planlegging til høsten

46 - Høst 2013 finne en aktuell helg og reservere plass på Bjørnsund leirskole. - Vinter 2013 finne aktuelle forelesere og lage program. - Vår 2014 praktiske forberedelser, innbydelse. - Høst 2014 gjennomføring, evaluering og sluttrapport. - Mestringshelga er bestemt gjennomført 30\ \06-14 Likemenn fra lokallaget vil være der sammen med instruktør fra leirskolen. Innleid foreleser til faglig informasjon foresatt og for barn- og ungdommer med opplæring av IKT Forutsetting for å lykkes med gjennomføring: Dysleksi Nordmøre har gjennomført flere mestringshelg og deltatt på mestringshelga arr. av andre lokallag eller Dysleksi Norge og har erfaring fra slike arr. og fått masse positive tilbakemeldinger fra tidligere deltakere. Prisen på leie av opphold og aktivitet ved Bjørnsund leirskole er kostbart, pr deltaker, etter at de ble ferdig med oppussing. Lokallaget har søkt midler til ulike fond og vert heldig å fått en del midler, men vi ser en stram økonomi og velger å søke dere kommune om økonomisk støtte. I tillegg til egenandelen må deltakere betale reise selv Håper på positivt svar. Vårt kontonr. er: Vedlegg: Budsjett for mestringshelga, årsmelding, årsmøteprotokoll, regnskap, budsjett og handlingsplan. Med hilsen Dysleksi Nordmøre v/ Synnøve Vinje. -46-

47 Synnøve Vinje 6690 Aure, tlf BUDSJETT MESTRINGSHELG, BJØRNSUND 2014 INNTEKT: Ekstrastiftelsen Helse Midt-Norge Egne midler Sunndal kjemiske, kommuner Egenandeler 25pers.x SUM UTGIFTER: Honorar kursholdere Reise kursholdere og likemenn Leie av leirsted ca 25pers. x Administrasjon SUM For Dysleksi Nordmøre Synnøve Vinje -47-

48 Synnøve Vinje 6690 Aure tlf ÅRSMØTE PROTOKOLL FOR DYSLEKSI NORDMØRE Sak 1. Godkjenning av innkalling..godkjent Sak 2. Valg av dirigent...harry Gravanes Valg av referent..synnøve Vinje Valg av 2 til å skrive under protokollen. Kåre Toven og Ernst Kristiansen. Sak 3. Godkjenning av saksliste.godkjent Sak 4. Årsmelding...Vart opplest og Godkjent Sak 5. Regnskap.. Vart gjennomgått og Godkjent Sak 6. Handlingsplan Vart opplest og Godkjent Sak 7. Budsjett...Vart opplest og forklart. Godkjent Sak 8. Valg: Leder Synnøve Vinje på valg Forslag: Synnøve Vinje.Velges for 1 år N-leder har vi ikke. Sekretær Synnøve Vinje på valg Forslag: Synnøve Vinje..Velges for 2 år Kasserer Solfrid Kjørsvik..Ikke på valg, trekker seg pga flytting. Forslag: Anne Kathrine Gisvold Velges for 1 år 1.Styremedl. Kåre Toven.på valg Forslag: Kåre Toven...Velges for 2 år -48-

49 2.Styremedl. Anne Kathrine Gisvold.Ikke på valg, blir kasserer Forslag: Harry Gravanes Velges for 1 år 3.Styremedl. Mona Gravvold Har fungert en kort periode, men trekker seg p.g.a. sykdom Forslag: Ellen Johanne Sæter.....Velges for 2 år 1.Varamedl. Ellen Johanne Sæter.Blir styremedl. Forslag: Ernst Kristiansen..Velges for 1 år 2.Varamedl. Jan Erik Vinje På valg Forslag: Jan Erik Vinje.Velges for 1 år Ungdomsrep. John Olav Torjul.På valg Forslag: John Olav Torjul.Velges for 1 år Ungdomsre. Eirin Kjørsvik.På valg Forslag: Styre får fullmakt til å finne en ungdomsrep. Revisor: Øyvind Hansen.På valg Forslag: Karen Elisa Norheim.Velges for 1 år Delegat til ledermøte: Synnøve Vinje Sak 9. Innkommende saker: Fra Styre får dekket nødvendig rekvisita....godkjent Fra Styre kjøresatsene holdes uendret i Godkjent Leder takket Solfrid Kjørsvik for innsatsen over flere år. Ref. Synnøve Vinje Underskrift av protokollen: Kåre Toven Ernst Kristiansen Sign. Sign -49-

50 Sek. Synnøve Vinje, 6690 Aure, tlf ÅRSMELDING FOR 2013 Styre har bestått av: Leder Synnøve Vinje Sek. Synnøve Vinje Kasserer Solfrid Kjørsvik Styremedl. Anne Kathrine Gisvold Styremedl. Kåre Toven Styremedl. Mona Gravvold 1.varamedl. Ellen Johanne Sæther 2.varamedl. Jan Erik Vinje Styre fikk fullmakt til å lete etter styrermedl. og varamed. I mai -13 ble Mona Gravvold og Ellen Johanne Sæter forespørsel og di takket ja. Revisor: Øyvind Hansen FFO rep. Ble ikke valgt. Årsmøte vedtok at en fra styre deltar vist vi får møteinnkalling. Eirin Kjørsvik og John Olav Torjul er valgt til ungdomsrep. Pr har Dysleksi Nordmøre 73 medl. og derav 44 hovedmedl. Noen nye er kommet til og noen gamle er gått ut og så har vi fått 3 nye husstandsmedl. Lokallaget dekker mange kommuner og det er lange avstander og ofte flere ferjer. Styremøtene går på omgang blant styre og vi slipper leie av lokale. Styre har hatt følgende arrangement: 1 Årsmøte 4 Styremøter og behandlet 46 saker 1 Sommeravslutning \ Mestringshelg. Vi leide lokale og hytter på Trædal hotell og turistsenter. Vi leide aktiviter i villmarksleir, Virumdalen med Øyvind Vadla som instruktør. Pernille Storm og Marius Nordnes deltok fra Dysleksi ungdom og våre egne ungdomsrep. Eirin Kjørsvik og John Olav Torjul. I forbindelse med denne helga søkte vi økonomisk støtte til kommuner, banker, frifonsmidler og sponsing av ulik mat fikk vi. Tusen takk til alle som støttet oss. -50-

51 Vi arr. haustutloddning, der styremedl. satt rundt om i ulike kommuner på stand og reklamerte for Dysleksi Nordmøre og solgte lodd. Styremedl. kjøpte gevinster eller gikk rundt til bedrifter for å få gevinster. Haustutloddninga er en av våre viktigste inntektskilde. 1 medlemsmøte på Sunndal ungdomsskole for medlemmer og lærere, med oppfølging av tekniske hjelpemidler fra Tretac, der Lars Johan Hagen gikk grundig igjennom bruken av CleroRed og ScennerMous. 1 Ungdomsarr. i Sunndal. Vi leide lokale på Trædal hotell og turistsenter. Likemenn i lokallaget foreleste og ungdommer dra Dysleksi Ungdom stod for opplæring i IKT. Vi hadde aktivitet med Sunndal pistolklubb, som stilte med 2 instruktører og lokale gratis. Tusen takk til Sunndal pistolklubb. Kassere og 1 styremedlem var i Ålesund for å være med på mattekonferansen, men grunnet sykdom ble det ikke noe av dette. Kasserer og 1 styremedlem skulle delta på likemannskurs i Sandefjord, men dette ble det heller ikke noe av. Ungdomsrep. Eirin Kjørsvik deltok på landsmøte til Dysleksi ungdom og ble valgt inn i styre. Sek. er med i prosjekt for å bli foreleser innad i organisasjon, vert 1 samlinger i 2013, arr. av DIN og har deltatt på mestringshelg i Nordfjord som foreleser. Styre var aktiv i media i forbindelse med 8.sept. dysleksidagen men fikk ikke anledning til å stå på stand med info. Styre prøver fortløpende å verve nye medlemmer, men vanskelig å få nye medlemmer selv om flere og flere etterspør info og hjelp. For styre Synnøve Vinje -51-

52 -52-

53 Sek. Synnøve Vinje, 6690 Aure tlf FORSLAG HANDLINGSPLAN FOR Årsmøte Styremøter. 3. Lotteri \ Basar. 4. Mestringshelg Ungdomsarr Medlemsmøte med tema. 7. Vervekampanje. For styre Synnøve Vinje -53-

54 Sek. Synnøve Vinje, 6690 Aure, tlf FORSLAG BUDSJETT FOR 2014 INNTEKT: Ref. medlemskontigent Lotteri\Basar Støtte fra div. fond\bedrifter\kommuner o.l Likemannsmidler\Frifonsmidler\Extrastiftelsen Grasrotandel TOTAL SUM UTGIFTER: Ulike kurs arr. av DIN og andre Mestringshelg\Medlemsmøter\Ungdomsarr Gebyr \ Administrasjon Medlemskontingent FFO Reiseutgift for styre Gaver TOTAL SUM For styre Synnøve Vinje -54-

55 -55- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/232422_fix.html Side 1 av Fra: Synnøve Vinje [mailto:synnove.vinje@neasonline.no] Sendt: 5. mars :34 Til: Servicekontor Kristiansund Emne: søknad Til ordfører i kristiansund kommune Dysleksi Nordmøre tillater oss å søke økonomisk støtte til å arr. mestringshelg på Bjørnsund leirskole Med hilsen Dysleksi Nordmøre Synnøve Vinje

56 -56-

57 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Toril Skram Lundberg Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Deltakere fra Kokkenes Mesterlaug Møre og Romsdal i Norges Cup for kokk- og servitørlærlinger 2014 Søknad til Formannskapet Vedlegg: Søknad om støtte til å sende deltakere til Norges Cup for kokk- og servitørlærlinger i Stavanger februar 2014 Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Ordførerens innstilling Kokkenes Mesterlaug Møre og Romsdal tildeles kr ,- for deltakelse i Norges Cup for kokk- og servitørlærlinger Saksopplysninger Denne saken gjelder søknad til formannskapet knytt til deltakelse fra Kokkenes Mesterlaug Møre og Romsdal i Norges Cup for kokk- og servitørlærlinger Kokkenes Mesterlaug Møre og Romsdal er et av 23 lokallaug som er samlet under Norges kokkemestres landsforening (NKL). NKL er en partipolitisk nøytral organisasjon som har til formål å arbeide for kokkefagets fremme. Norges Cup for kokk- og servitørlærlinger er et prestisjepreget motiveringsarrangement for kokke- og servitørlærlinger, der bevisstgjøring av faglig kvalitet er et viktig mål. Det gjennomføres regionale konkurranser i forkant av Norges Cup, der regionale vinnerlag kvalifiseres til å delta. For Kokkenes Mesterlaug Møre og Romsdal ble det gjort uttak til i Rauma i oktober lærlinger (2 lag) og 2 lagledere ble plukket ut til å delta i Norges Cup. Norges Cup i for kokk- og servitørlærlinger ble arrangert i Stavanger februar

58 Ordførerens vurdering Ordføreren ser deltakelsen som et flott bidrag i det blomstrende mat- og reiselivsfylket Møre og Romsdal. Søknaden innfris. Forslaget ansees ikke å ha klima- eller miljøkonsekvenser. Per Kristian Øyen ordfører Toril Skram Lundberg Bysekretær -58-

59 -59-

60 Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2014/128-3 Saksbehandler: Åse Bjerkestrand Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Høringsuttalelse - Kristiansund kommunes syn i forhold til reservasjonsretten for fastleger. Vedlegg 1 Hoeringsbrev_reservasjon 2 Høring - Reservasjonsordning for fastleger 3 Hoeringsinstanser_reservasjon 4 Hoeringsnotat_om_reservasjonsordning_for_fastleger 5 Brev til kommunene vedrørende reservasjonsrett for leger Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune sier nei departementets forslag om å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Saksopplysninger Denne saken gjelder; Høring reservasjonsordning for fastleger. Rundskriv 1-4/2011, høringsuttalelse. Høringsfrist er satt til Saken ble tatt opp som spørsmål til ordføreren i møte i bystyret av bystyremedlem Kirsten Skaret (Ap) hvor hun redegjorde for saken og stilte følgende spørsmål til ordføreren: Er ordføreren enig i at Kristiansund kommune bør si nei til reservasjonsrett for fastleger som eget vedtak for kommunen, samt formidle vårt syn i en egen høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet? Er ordføreren enig i at bystyret får forelagt en sak om dette? Ordføreren svarte på spørsmålet fra talerstolen. Varaordfører tok hans sted under svaret. Ordfører svarte ja på begge spørsmålene og vil legge fram saken for bystyret. Bakgrunn for saken: -60-

61 Helse- og omsorgsdepartementet sendte den ut et skriv til høringsinstanser og ba om deres syn på forslaget om endringer i helseog omsorgstjenesteloven og pasientog brukerrettighetsloven, (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) og forskrift om endringer i fastlegeforskriften og forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Det vises til de vedlagte dokumenter i saken. Rådmannens vurdering Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef -61-

62 -62-

63 -63-

64 -64- file:///c:/ephorte/pdfconvdocprodir/eph_p_kru/223168_fix.html Page 1 of Invitasjon til høring om reservasjonsordning for fastleger. Høringsbrev og høringsnotat finner du på under Dokumenter - høringer. Høringsfrist er 30. april Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no

65 Høringsinstanser Advokatforeningen Akademikerne Allmennlegeforeningen AMATHEA Rådgivningstjeneste for gravide Barneombudet Bioteknologinemnda Biskopene Datatilsynet Den Norske Jordmorforening Den norske kirke Departementene Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreningen for helsepersonells reservasjonsrett Gatejuristen Helsedirektoratet Human-Etisk Forbund -65-

66 Islamsk Råd Norge Juristforbundet JURK Juridisk rådgivning for kvinner Juss -Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Nord -Norge Kirkens Bymisjon Kirkerådet KS - Kommunenes Interesseorganisasjon Kvinnefronten Kvinnegruppa Ottar Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets høyskoler (m/helsefaglig utdannelse) Landets kommuner Landets pasientombud Landets regionale helseforetak Landets universiteter Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Landsgruppen av helsesøstre, NSF LO - Landsorganisasjonen i Norge Legeforeningen Legeforeningens forskningsinstitutt -66-

67 Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillingssenteret Menneskerettsalliansen Menneskeverd MiRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonal kompetanseenhet for minioritetshelse Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Norges kristelige legeforening Norges Kvinne- og familieforbund Norsk gynekologisk forening NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Norsk Kvinnesaksforening Norsk Pasientforening Norsk Psykologforening Norsk senter for menneskerettigheter Norsk sykepleierforbund NHO - Næringslivets Hovedorganisasjon Organisasjonen Voksne for Barn Oslo katolske bispedømme Rettspolitisk forening Riksrevisjonen -67-

68 Rådet for legeetikk Samarbeidsrådet for tros - og livssynssamfunn Sametinget Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo Sex og samfunn, Senter for ung seksualitet Statens helsetilsyn Stiftelsen Kirkeforskning - KIFO Stiftelsen Menneskerettighetshuset Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sysselmannen på Svalbard Tankesmien Skaperkraft Tromsø stift Trondheim stift YS - Yrkesorganisasjonenes sentralforbund -68-

69 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i helseog omsorgstjenesteloven og i pasientog brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) Forskrift om endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843)

70 1 Høringsnotatets hovedinnhold 3 2 Bakgrunn Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte Stålset-utvalget NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet Kartlegging av reservasjonspraksis 5 3 Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner Innledning Gjeldende rett Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og sette inn prevensjon Departementets vurderinger og forslag Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner? Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot? Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige innbyggere Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler Mulighet for å avslutte en avtale Oppsummering 13 4 Rett til å skifte fastlege ved reservasjon Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege Departementets vurderinger og forslag Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år 15 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 16 6 Merknader til endringene i helseog omsorgstjenesteloven og i pasientog brukerrettighetsloven 17 7 Forslag til lov om endringer i helseog omsorgstjenesteloven og pasientog brukerrettighetsloven 17 8 Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen

71 9 Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen Høringsnotatets hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en tilføyelse i helseog omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementet en endring i pasientog brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av fastleger MinFastlege. Forslagene i denne høringen er en oppfølgning av Regjeringens samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Avtalen er fulgt opp i Regjeringsplattformen

72 3. Bakgrunn 2.1 Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet Da felles ekteskapslov ble vedtatt i 2008, ble det tillatt å gi assistert befruktning til lesbiske par. Etter det fikk Rådet for legeetikk henvendelser fra leger som av overbevisningsgrunner ikke så seg i stand til å henvise lesbiske par til assistert befruktning. Rådet drøftet spørsmålet om legers reservasjonsadgang i forhold til etiske regler for leger i møte 20. august Det kom til at leger må kunne reservere seg mot å utføre oppgaver som de av alvorlige overbevisningsgrunner er mot, blant annet å henvise til abort eller henvise lesbiske par til assistert befruktning. I brev til Rådet 24. februar 2009 og brev til Legeforeningen 23. juni 2009 uttrykte Helseog omsorgsdepartementet aksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å overlate henvisning til assistert befruktning til andre leger. Uttalelsen gjaldt allmennleger generelt og ikke fastleger spesielt. Blant andre Legeforeningen og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) reagerte på disse uttalelsene. LLH viste blant annet til at de hadde fått mange henvendelser fra lesbiske om svært ubehagelige opplevelser fordi leger nektet å henvise til assistert befruktning. Etter en nærmere gjennomgang av det juridiske grunnlaget for reservasjon, fant departementet at fastlegeforskriften fra 2001 ikke åpner for at fastleger med listeansvar kan få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Departementet informerte om dette standpunktet i rundskriv I-4/2011 om reservasjon for leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Se nærmere om rundskrivet under punkt Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte Legeforeningen behandlet spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg mot å henvise til abort m.m. på landsstyremøtet 6. juni Landsstyremøtet fattet følgende vedtak: Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon. 2.3 Stålset-utvalget NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet Spørsmålet om fastleger bør få mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning og til å forskrive eller sette inn prevensjon ble drøftet av Stålsetutvalget, jf. NOU 2013:1. Et flertall i utvalget (11 av 15) ville ikke tilrå å gi fastleger rett til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Flertallet uttalte: Utvalgets medlemmer Bernt, Fjellheim, Kaur, Leirvik, Melby, Reikvam, Sandvig, Skjælaaen Strand, Stålsett og Sultan vil etter en samlet vurdering ikke tilrå at reservasjonsretten utvides i forhold til de avgrensninger som ble vedtatt da abortloven ble 4-72-

73 endret i De avveininger som ble gjort på dette punktet da, er holdbare også i dag. Det bør ikke aksepteres at legens oppfatninger av ulike spørsmål som abort, assistert befruktning og prevensjon skal kunne hindre tilgang til en likeverdig og forutsigbar førstelinje i alle landets kommuner innen den offentlige helsetjenesten. Mindretallet (4 av 15) gikk inn for en reservasjonsrett og uttalte: Utvalgets medlemmer Breistein, Haugland, Hompland og Tumidajewicz finner etter en samlet vurdering å vektlegge verdien av at også helsetjenestens førstelinje er åpen for personer med ulike syn på spørsmål som er viktige ut fra deres dypeste overbevisning når det gjelder spørsmål knyttet opp mot liv og død. Disse medlemmene viser til at dagens langvarige praksis når det gjelder reservasjonsretten ved henvisninger til abort ikke har medført vesentlige problemer. Det bør derfor være mulig for fastleger å reservere seg mot å henvise til abort. 2.4 Kartlegging av reservasjonspraksis For å få bedre oversikt over praksis, ble Helsedirektoratet i juni 2011 bedt om å kartlegge omfanget av samvittighetsbaserte reservasjoner i helsetjenesten, blant annet hvor mange fastleger som har reservert seg mot å henvise til abort m.v. Undersøkelsen ble gjennomført ved at Helsedirektoratet ba landets fylkesmenn, de regionale helseforetakene og Statens helsetilsyn om å redegjøre for antall skriftlige avtaler om reservasjon, stilltiende avtaler og omfanget av klagesaker der pasienter har opplevd å bli avvist av leger som ikke vil utføre oppgaver av samvittighetsgrunner. Fylkesmennene og de regionale helseforetakene henvendte seg til sine respektive kommuner og helseforetak for å innhente nødvendig informasjon. Resultatet av kartleggingen viste at det er et begrenset antall slike reservasjoner. Fra primærhelsetjenesten er det rapportert om 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning. I spesialisthelsetjenesten er det rapportert om i alt 79 fritak som alle gjelder svangerskapsavbrudd. Et klart flertall av disse gjelder jordmødre. Ingen melder om at pasienter har problemer med å få den helsehjelpen de trenger, men Statens helsetilsyn peker på at dette er følsomme områder der det kan være høyere terskel for å klage til tilsynsmyndighetene. Det kan derfor være at vi ikke kjenner det reelle omfanget av slike tilfeller. Det er mange kommuner som ikke svarte på undersøkelsen. Den er derfor ikke komplett, men gir et visst inntrykk av omfanget av slike avtaler. 4. Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner 4.0 Innledning Diskusjonen om reservasjon av samvittighetsgrunner for fastleger har først og fremst vært knyttet til fritak fra å henvise til assistert befruktning og abort og til å forskrive og sette inn prevensjon. Omtalen av gjeldende rett er derfor konsentrert om disse oppgavene. I tillegg er det gitt en kort beskrivelse av regler og praksis for reservasjon mot å utføre abortinngrep og mot å gi assistert befruktning

74 Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt, mener mange at fastleger også bør kunne reservere seg mot det. Aktiv dødshjelp er ikke tillatt i Norge i dag. Dagens regelverk inneholder derfor ikke noen bestemmelser om rett til å reservere seg mot aktiv dødshjelp. Spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om vern om samvittighetsfriheten på den ene siden og ivaretakelsen av pasientenes rettigheter og da særlig kvinners rett til abort - på den andre siden. Nedenfor er det derfor også gitt en kort omtale av tanke-, samvittighets- og religionsfriheten og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m etter menneskerettighetene. 4.1 Gjeldende rett Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m. En reservasjonsmulighet vil støtte opp under legenes samvittighetsfrihet. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 gir rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Disse konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2 (lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettenes stilling i norsk rett). Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9 lyder: Art 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Bestemmelsen gir enhver rett til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Å pålegge en lege å henvise til abort eller assistert befruktning dersom det strider mot legens overbevisning, må regnes som en begrensning i samvittighets- og religionsfriheten. Staten kan imidlertid begrense borgernes frihet til å gi uttrykk for sin overbevisning dersom begrensningene er forskrevet ved lov og er nødvendig i et demokratisk samfunn. I vurderingen av om et pålegg overfor fastleger om å utføre arbeidsoppgaver som strider mot deres overbevisning, for eksempel å henvise pasienter til abort, er et nødvendig inngrep i deres tanke-, samvittighets- og religionsfrihet må det gjøres en avveining av om inngrepet er rimelig og forholdsmessig vurdert opp mot de formål som søkes oppnådd. Andre menneskerettigheter kan være et slikt formål Det at legen har mulighet til å bytte arbeid kan ikke være avgjørende. Det er tidligere lagt til grunn at begrensninger i en arbeidstakers utøvelse av sin religion i arbeidstiden ikke er å anse som et inngrep i en persons religionsfrihet, dersom arbeidstakeren har mulighet til å fratre sin stilling og skifte arbeid. Den europeiske menneskerettsdomstolen har imidlertid i en dom av 15. januar 2013 lagt til grunn at muligheten for å 6-74-

75 bytte arbeid ikke automatisk beskytter religionsfriheten. Denne muligheten skal heller tas med som et av flere momenter i vurderingen av om en eventuell begrensning i relgionsfriheten er forholdsmessig (EMDN ). Samvittighets- og religionsfriheten og andre menneskerettigheter må avgrenses og avveies mot hverandre. Det følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26 og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12 jf. artikkel 2, at alle skal ha samme tilgang til helsetjenester uten diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering osv. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon artikkel 12 sier at staten skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe diskriminering av kvinner på helseområdet, for å sikre tilgang til helsetjenester, herunder hjelp til familieplanlegging, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner. Alle tre konvensjonene gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2. Forbud mot diskriminering på grunn av kjønn er lovfestet i likestillingsloven. Forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering er lovfestet i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Alle private og offentlige helsetjenester omfattes av disse lovene. Det følger av dette at staten kan gi fastleger en reservasjonsmulighet, men at helsetjenestene skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor bestemte grupper som kvinner eller homofile Reservasjon mot å utføre eller assistere ved abortinngrep Etter abortloven 2 andre ledd har kvinner rett til selvbestemt abort dersom inngrepet kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke. Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke avgjør en nemnd om svangerskapet kan avbrytes, jf. 2 tredje ledd. De regionale helseforetakene har ansvaret for at kvinnen for oppfylt retten til abort. Helseforetakene skal organisere sykehustjenesten slik at kvinner innen helseregionen til enhver tid kan få utført abort, jf. abortloven 14. Helsepersonell ansatt ved sykehus og avdelinger der det utføres aborter, har som en av sine arbeidsoppgaver å utføre eller assistere ved abortinngrep. Etter abortloven 14 og abortforskriften 15 har imidlertid helsepersonell rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Retten til fritak gjelder ikke mottaking, journalskriving og for- og etterbehandling. Den gjelder heller ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter inngrepet. Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak også helsepersonell som forskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med avbruddet. Helsepersonell som ber om fritak, må reservere seg generelt mot alle svangerskapsavbrudd. Helsepersonell har ikke anledning til å reservere seg mot å utføre eller assistere bare ved enkelte abortinngrep. Dersom det er nødvendig for å sikre at kvinner innen helseregionen til enhver tid kan få utført abort, kan sykehuset ved utlysning av stillinger sette som vilkår for ansettelse at vedkommende er villig til å utføre abortinngrep, jf. abortforskriften 17. Helsepersonell som søker stilling ved en avdeling der det utføres aborter skal på anmodning oppgi om de ønsker å reservere seg

76 4.1.3 Reservasjon mot å utføre eller assisterte ved assistert befruktning Ved vedtagelsen av felles ekteskapslov i 2008 fikk lesbiske par adgang til å få assistert befruktning, jf. bioteknologiloven kapittel 2. Samtidig fattet Stortinget et anmodningsvedtak (nr. 614) der regjeringen ble bedt om å sørge for at det legges til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning. Departementet har fulgt opp Stortingets vedtak ved å be de regionale helseforetakene organisere og tilrettelegge sitt tilbud om assistert befruktning slik at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, kan fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning Reservasjon mot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og sette inn prevensjon Etter abortloven 5 og 6 skal begjæring om abort settes frem overfor en lege eller en nemnd. Legen skal tilby kvinnen informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne, gi henne råd slik at hun skal kunne treffe sitt endelige valg, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger og sende begjæring sammen med en skriftlig henvising til den avdeling eller institusjon hvor inngrepet skal utføres. Bestemmelsen i abortloven 14 og abortforskriften 15 gir rett til reservasjon for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Den regulerer rett til å reservere seg mot å assistere og utføre abortinngrep, men gir ikke rett til å reservere seg mot å henvise til abort og de andre oppgavene etter abortloven 5 og 6. Abortloven og -forskriften har heller ingen andre regler som gir leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten en rett til å reservere seg mot å henvise til abort. På samme måte gjaldt Stortingets anmodningsvedtak nr. 614 bare utførelse og assistanse ved assistert befruktning. Vedtaket omfattet ikke reservasjon mot å henvise til assistert befruktning Helsetilsynets praksis og rundskriv fra 1995 I tiden etter at abortloven ble vedtatt har enkelte leger praktisert en reservasjonsordning. Statens helsetilsyn har i rundskriv 20. juni 1995 til landets fylkesleger (IK-24/95) og i senere praksis, bl.a. i en tilsynssak fra 2005, lagt til grunn at det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort m.v. av samvittighetsgrunner dersom helsetilbudet til pasientene ivaretas tilstrekkelig. Statens helsetilsyn skriver følgende om dette i sitt rundskriv: Kommunene har plikt til å yte nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven. I små kommuner hvor det er få leger vil det lett medføre uakseptable belastninger for de kvinner det gjelder, dersom det aksepteres at legene tar forbehold mot å yte visse typer helsehjelp. Vi vil understreke at kommunene bør ta hensyn til dette ved ansettelser, slik at de ikke kommer i en situasjon hvor helsetilbudet i kommunen blir utilfredsstillende. Vi ber fylkeslegene orientere kommunene om dette slik at det ved nyansettelser i kommunehelsetjenesten blir tatt hensyn til at de omtalte tjenestene kan tilbys

77 Helse- og omsorgsdepartementets fortolkning i rundskriv fra 2011 Debatten som oppstod i kjølevann av den nye ekteskapsloven gjorde at departementet gikk nærmere gjennom det juridiske grunnlaget for spørsmålet om leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten har adgang til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner. Departementet presenterte sin fortolkning i rundskriv I-4/2011: Allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helseog omsorgstjenesten har i dag ingen lov- eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging samt henvisning til assistert befruktning eller abort. Når det gjelder spørsmålet om en lege av samvittighetsgrunner skal ha mulighet til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver, må man skille mellom allmennleger og fastleger. Med fastlege menes lege som har inngått avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, jf. fastlegeforskriften 2. Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Fastlegens listeansvar følger av fastlegeforskriften 7, der det fremgår blant annet at fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale. Listeansvaret omfatter også henvisning til andre helsetjenester etter behov, jf. merknadene til forskriftsbestemmelsen. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for en videre henvisning. Videre er det i fastlegeforskriften 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs. kommunen og fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. Det er dermed ikke anledning for kommunen og fastlegen til - gjennom avtale - å bli enige om å innsnevre fastlegens listeansvar, herunder å avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse oppgaver. Når det gjelder leger som er ansatt i kommunen og som ikke har et listeansvar som fastlege, kan vedkommende lege på gitte vilkår gis mulighet til å reservere seg. Ifølge gjeldende helselovgivning er det kommunene som har ansvar for å sørge for at alle får det helsetilbudet de har krav på etter kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Et slikt sørge-for-ansvar er også videreført i den nye kommunale helseog omsorgstjenesteloven som ble vedtatt av Stortinget i juni Begrepet sørge-for pålegger kommunen ansvaret for at tjenestene gjøres tilgjengelige for de som har rett til å motta tjenestene. Kommunen kan enten utføre tjenestene selv eller inngå avtale med andre private eller offentlige tjenesteytere. Dette innebærer at for leger som utfører oppgaver på vegne av kommunen og som ikke har listeansvar, kan kommunen velge å avtale at legen ikke skal utføre bestemte oppgaver. Departementet understreker at dersom en fast ansatt lege uten listeansvar etter avtale med arbeidsgiver gis mulighet til å reservere seg mot å utføre konkrete oppgaver, må det være en helt klar forutsetning at overføring fra én lege til en annen ikke innebærer noen ulempe av betydning for pasienten

78 Fortolkningen i rundskriv I-4/2011 gjaldt forskrift om fastlegeordning i kommunene fra Den 1. januar 2013 ble denne forskriften opphevet og erstattet av en ny fastlegeforskrift (forskrift 29. august 2012 nr. 842) hjemlet i den nye helseog omsorgstjenesteloven. I den nye fastlegeforskriften er fastlegens listeansvar videreført i forskriftens 10. Fastlegenes ansvar for å henvise pasienter er ytterligere presisert i en ny bestemmelse i 24. Fastleger skal etter denne henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten og til øvrige kommunale helsetjenester dersom pasienten har behov for det. 4.2 Departementets vurderinger og forslag Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner? Departementet mener det er verdifullt for samfunnet at fastleger har høy etisk bevissthet og reflekterer over etiske spørsmål. Samfunnet er tjent med at det er rom for ulike overbevisninger og at fastleger ikke føler seg tvunget til å handle i strid med sin samvittighet. Formålet bak retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet etter menneskerettighetsloven og EMK artikkel 9 bør støttes opp under. Samtidig er det viktig at samvittighetsfriheten og utøvelsen av den ikke påfører pasientene en uforholdsmessig belastning eller ulempe. Den klare hovedregelen bør være at pasienter kan regne med å få tilbud om alle de allmennlegetjenester som de har behov for hos sin faste lege. Fastlegene skal ivareta det offentliges interesse av at alle innbyggere får tilbud om en fast lege som gir allmennlegetjenester, informasjon og veiledning og som fyller rollen som hjelper og veiviser for pasientene inn mot den øvrige helsetjenesten. Departementet mener fastleger bør ha adgang til å reservere seg, men adgangen bør være begrenset og forbeholdt situasjoner med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Ved den nærmere utformingen av reservasjonsordningen må hensynet til pasientene veie tungt. Departementet foreslår en tilføyelse i helseog omsorgstjenesteloven 3-2 som gir hjemmel for forskrifter om fastlegers reservasjonsmulighet. Forskriftene skal blant annet regulere hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og vilkår for en slik reservasjonsmulighet. Se nærmere vurdering av innholdet i forskriftene i punktene Hvilke oppgaver bør fastlegene kunne reservere seg mot? For enkelte leger oppleves det å skulle henvise en kvinne til abort som etisk svært problematisk. Det å skulle utføre denne oppgaven innebærer en alvorlig samvittighetskonflikt for disse legene. Samtidig er antallet henvisninger en fastlege gjør til abort per år relativt begrenset. Selv om oppgaven er viktig for den enkelte kvinne som trenger henvisningen, er denne oppgaven likevel ikke en gjennomgående og omfattende del av fastlegenes virksomhet. Det bør derfor være mulig å finne alternative løsninger som i større grad ivaretar fastlegens samvittighetsfrihet og som samtidig tar tilstrekkelig hensyn til pasientene

79 Departementet foreslår derfor at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise pasienter til abort. En klar forutsetning er imidlertid at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle kvinnene. Legenes samvittighetsfrihet må avveies mot retten til lovbestemte helsetjenester. Departementet legger til grunn at retten til abort er helsetjenester som skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor kvinner, se punkt Reservasjonsmulighetene må utformes og praktiseres på en måte som imøtekommer både samvittighets- og religionsfriheten, og hensynet til likestilling og likebehandling. Med henvisning til abort menes her hele prosessen fra pasienten oppsøker legen med spørsmål eller ønske om abort og til begjæring og henvisning er sendt sykehuset. Fastleger som reserverer seg mot å henvise til abort bør også overlate oppgaven med å gi informasjon og råd til den legen som skal henvise. Fastlegen skal ikke kunne reservere seg mot å motta epikrise fra sykehuset etter at abortinngrepet er utført eller mot å følge kvinnen opp etter inngrepet. Kvinner som eventuelt ikke ønsker å forholde seg til legen som har reservert seg i etterkant av inngrepet, kan velge å bytte fastlege. Reservasjonsadgangen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge, bør fastlegene også kunne reservere seg mot dette Forutsetninger for å kunne inngå avtale om reservasjon Kommunene har ansvaret for å organisere fastlegeordningen. De skal sørge for tilbud om allmennlegetjenester og at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen slik at alle som ønsker det får tilbud om plass på en fastleges liste. Det skal etter forslaget derfor være kommunene som vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene i kommunen kan reservere seg mot å henvise til abort uten at dette vil innebære en urimelig ulempe for kvinnene som blir berørt. Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett til reservasjon, men en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommunen å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon, såfremt vilkårene for å inngå slik avtale er oppfylt. For å unngå at reservasjoner skal påføre kvinner urimelig belastning, foreslår departementet at kvinner som vurderer eller ønsker henvisning til abort, men som står på liste hos en lege som har reservert seg, skal få tilbud om konsultasjon hos en annen lege i nærheten innen neste virkedag. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan gjennomføre de aktuelle konsultasjonene. Fastleger som ønsker avtale om reservasjon må dokumentere at de har inngått en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gjennomføre konsultasjonene med kvinnene som vurderer eller ønsker henvisning til abort. Fastleger som ved avtale har påtatt seg å henvise en annen fastleges pasienter til abort, kan ikke kreve tilleggstakst 2hd for dette. Tilsvarende vil pasientens fastlege være avskåret fra å kreve betalt for en konsultasjon om abort som må avbrytes på grunn av legens reservasjon

80 Departementet foreslår at personer som står på liste til en fastlege som reserverer seg, skal ha rett til å skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg, se nærmere omtale i kapittel 4. Det vil også være en forutsetning for at kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i nærheten med åpne lister som ikke har reservert seg til at denne rettigheten kan oppfylles Informasjon om reservasjonsavtalen til listepasienter og kommunens øvrige innbyggere Dersom en fastlege inngår avtale om å reservere seg mot å henvise til abort, kan noen av hans eller hennes eksisterende listepasienter ønske å skifte til en annen fastlege. Fastlegen skal derfor ha plikt til å informere sine eksisterende listeinnbyggere om avtalen straks den er inngått. Denne informasjonen er særlig viktig for kvinnene på legens liste som vil kunne komme i den situasjon at de vurderer eller ønsker henvisning til abort. Informasjonen kan også være relevant for andre av legens pasienter som av prinsipielle grunner ikke ønsker å stå på liste hos en fastlege etter at han eller hun har reservert seg. Informasjonen skal gis direkte til den enkelte listeinnbygger, for eksempel i brev. Informasjon om hvilke fastleger som eventuelt reserverer seg mot å henvise pasienter til abort, skal også være lett tilgjengelig for kommunens øvrige innbyggere. Dette er viktig informasjon som innbyggerne skal ha tilgang til når de skal velge fastlege for første gang eller sette frem krav om å bytte fastlege. Kommunene har ansvar for å informere innbyggerne om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen. Kommunene skal også ha ansvar for å informere om hvilke fastleger som eventuelt har reservert seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal være tilgjengelig sammen med informasjon om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen på nettsiden for bytte av fastlege (MinFastlege) og gjennom Fastlegetelefonen. I tillegg til plikten til å skaffe time hos en annen lege innen neste virkedag, foreslår departementet å presisere at fastleger som har reservert seg skal informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om muligheten for å sette frem begjæring om abort direkte overfor sykehuset uten henvisning fra lege, jf. abortforskriften Melding til fylkesmannen ved inngåelse av avtaler. Fylkesmennene skal føre tilsyn med hvordan kommuner oppfyller sine forpliktelser etter helseog omsorgstjenesteloven og hvordan fastlegene utøver sin virksomhet, herunder praktiseringen av en reservasjonsordning. Departementet foreslår at kommuner som inngår avtale om reservasjon skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Mulighetene for reaksjoner vil være de samme ved eventuelle brudd på dette regelverket som ved brudd på annet regelverk. Etter helsetilsynsloven 5 kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene dersom virksomhet innen helseog omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre eller på annen måte er uforsvarlig. Ett eksempel er at kommuner inngår avtaler om reservasjon i strid med regelverket, og det dermed ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger som kan henvise til abort. Tilsynsmyndighetene kan også gi administrative

81 reaksjoner overfor den enkelte fastlege etter helsepersonelloven kapittel 11, for eksempel kan tilsynsmyndighetene gi fastlegen en advarsel Mulighet for å avslutte en avtale For å kunne ivareta tilbudet til kvinner som trenger henvisning til abort, må kommunen kunne si opp en avtale om reservasjon dersom tilgangen på fastleger med åpne lister reduseres, og det ikke er mulig for kvinner å skifte til en fastlege i nærheten som ikke reserverer seg. Kommunen skal også kunne si opp reservasjonsavtalen dersom fastlegen ikke ivaretar sin plikt til å informere sine listepasienter eller fastlegen ikke sørger for at kvinner på sin liste får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag. Det samme gjelder dersom avtalen mellom fastlegen som har reservert seg og den andre legen som skal henvise fastlegens listepasienter faller bort Oppsummering Slik ordningen for reservasjonsmulighet for fastleger er foreslått utformet i dette høringsnotatet, mener departementet at pasientene er ivaretatt på en slik måte at ulempene er begrenset og tiltaket må vurderes som forholdsmessig. Dette gjelder særlig fordi fastlegene ikke skal få en rett til å reservere seg, men en mulighet dersom hensynet til pasientene kan ivaretas. Det skal også være begrenset hvilke oppgaver fastlegene kan reservere seg mot og en forutsetning for å kunne reservere seg skal være at det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan henvise til abort. Kvinnene skal ha rett til konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, og det skal gis en utvidet rett til å bytte til en fastlege som ikke har reservert seg. Gjennom ordningen skal pasientene også være sikret lett tilgjengelig informasjon om hvilke leger som reserverer seg. Det er også viktig i denne sammenheng at kvinner som vurderer eller ønsker abort fortsatt skal ha mulighet for å sette frem abortbegjæring direkte overfor sykehus uten å gå veien om henvisning fra lege. 5. Rett til å skifte fastlege ved reservasjon 5.0 Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege Retten til å stå på liste hos en fastlege og til å skifte fastlege er regulert i pasientog brukerrettighetsloven 2-1 c og forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen. 2-1 c lyder: Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtale. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem av folketrygden. Personer som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale. Rettigheter i første og annet ledd gjelder ikke i de kommuner der plikten til å ha fastlegeordning er suspendert etter helseog omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd

82 Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste og om rett til å bytte fastlege. Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos en fastlege. Rettigheten omfatter også asylsøkere og deres familiemedlemmer når de er medlem av folketrygden, se også forskrift 14. mai 2008 nr. 460 om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer. Den som har rett til å stå på liste hos fastlege, kan sette frem ønske om en bestemt lege, jf. forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen 2 andre ledd. Ønsket skal som hovedregel etterkommes så langt det er ledig plass på fastlegens liste. Det er adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen, jf. 2 fjerde ledd. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass, jf. 2 tredje ledd. Den som ikke ønsker å delta i fastlegeordningen gir beskjed om det til sin kommune. Etter lovens 2-1 c andre ledd og forskriftens 6 har en person som står på fastleges liste rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, så fremt det er ledig plass på annen fastleges liste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er ledig plass på listen, så fremt ikke kommunen har fattet vedtak om å flytte personen fra denne listen på grunn av vedkommendes truende eller voldelige atferd, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) 5 og 15 og forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen 2 sjette ledd. Kommunen og fastlegen avtaler et tak for antallet pasienter på den enkelte fastleges pasientliste. Det er ikke adgang for fastlege og kommune å avtale et høyere listetak enn 2 500, jf. fastlegeforskriften 34. Den øvre grensen på er satt for at fastlegene ikke skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Når fastsatt listetak er nådd, anses listen som lukket. Etter forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen 4 er det bare barn under 16 år av allerede tilmeldte listeinnbyggere og tidligere tilmeldte listeinnbyggere som flytter tilbake til kommunen som har rett til å bli tatt inn på en lukket liste. Den midlertidig flyttingen fra kommunen må ikke overstige tre år. Den eller de som har foreldreansvaret velger fastlege for barn under 16 år, jf. forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen 5 første ledd. Dersom fastlege ikke velges, plasseres barnet på samme liste som den eller de som har foreldreansvaret. Der foreldrene har felles foreldreansvar og samme adresse, plasseres barnet på samme liste som mor. Der foreldrene har felles foreldreansvar og forskjellig adresse, plasseres barnet på samme liste som den av foreldrene som har samme folkeregisteradresse som barnet. Ved fylte 16 år velger barnet selv fastlege, jf. 5 andre ledd. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes slikt krav av den eller de som

83 har foreldreansvaret. Tilsvarende aldersgrenser gjelder for barnets rett til selv å skifte fastlege, jf. forskriftens 6 andre ledd. Når omsorgen og/eller foreldreansvaret er fratatt foreldrene, etter barneverntjenesteloven 4-8, 4-12 og 4-20, er det barneverntjenesten som kan velge fastlege for barnet, jf. forskriftens 5 tredje ledd. Skifte av fastlege skjer ved henvendelse til HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) eller på nettsiden MinFastlege. Fastlegebyttet gjelder fra den første dagen i måneden etter at det er registrert. 5.1 Departementets vurderinger og forslag Rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg Departementet foreslår at personer som står på liste hos en fastlege som har reservert seg, skal ha en utvidet rett til å skifte fastlege. Pasientene skal ha rett til å skifte til en fastlege i nærheten som henviser til abort. Dette skiftet skal ikke telle som et skifte etter reglene om inntil to skifter per år. Retten til å skifte til en lege som henviser til abort vil være særlig aktuell for kvinner som vil kunne få behov for henvisning til abort, men den vil også gjelde for andre som av ulike grunner ikke ønsker å ha en fastlege som har reservert seg Rett til å skifte fastlege for jenter mellom 14 og 16 år Hvis en jente under 16 år ber om abort, skal foreldrene som hovedregel få mulighet til å uttale seg, jf. abortloven 4. Dersom særlige grunner taler mot det, har foreldrene likevel ikke rett til å uttale seg, jf. abortloven 4. Etter pasientog brukerrettighetsloven 3-4 andre ledd skal foreldrene eller andre med foreldreansvar som hovedregel informeres dersom jenter under 16 år ber om abort, men også her er det gjort unntak når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. Hvorvidt foreldrene skal informeres og gis anledning til å uttale seg, vil avhenge av en konkret vurdering av blant annet jentas alder og modenhet og de grunner som hun oppgir for sitt ønske om å ikke informere foreldrene. Det kan være flere årsaker til at foreldrene ikke bør informeres om barnets kontakt med helseog omsorgstjenesten, både ulike overbevisningsgrunner og andre rent personlige grunner (for eksempel mishandlingssaker). Departementet vil foreslå at jenter mellom 14 og 16 år selv skal kunne bestemme om de ønsker å ha en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort eller om de vil skifte til en lege som henviser til abort. Dette skal jentene kunne bestemme uavhengig av om foreldrene er enig i skiftet eller ikke. Det kan også tenkes at jentene vil ønske å holde informasjon om byttet skjult for sine foreldre. Departementet vil derfor arbeide for at HELFO gjennomfører slike bytter på en måte som i størst mulig grad skjermer denne informasjonen fra foreldrenes innsyn. Unge jenter kan også kontakte skolehelsetjenesten dersom de er uønsket gravid og trenger råd og veiledning om abort. Helsesøster kan blant annet informere disse jentene om at de kan henvende seg direkte til sykehuset med en eventuelle begjæring om abort dersom de ikke ønsker å snakke med sin fastlege om graviditeten og abortbegjæringen

84 6. Økonomiske og administrative konsekvenser En åpning for at kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser. For kommunene vil dette kunne gi et visst merarbeid knyttet til selve avtaleinngåelsen og oppfølgingen av denne. Kommunen skal også underrette fylkesmannen og HELFO om den inngåtte avtalen. Departementet antar imidlertid at kommunenes merarbeid knyttet til dette vil være beskjedent. Det samme gjelder for de økonomiske konsekvensene. På bakgrunn av kartleggingen av dagens reservasjonsordninger og de begrensningene som foreslås i kapittel 3, antas det at antallet fastleger med reservasjonsordning blir begrenset. Kommunen skal allerede i dag tilby en fastlegeordning. Det forhold at de må inngå avtaler med fastleger og følge opp disse er således ingen ny oppgave. For fylkesmannsembetene medfører forslagene om en reservasjonsmulighet marginale endringer. Embetene vil motta brev fra kommuner som inngår en avtale om reservasjon med en fastlege. Det å motta informasjon om dette utløser ingen automatisk plikt til å gjennomføre tilsyn, eller på annen måte foreta en aktiv handling. Hvorvidt fylkesmannen skal foreta en aktivitet på bakgrunn av den informasjonen de får fra kommunen vil bero på en konkret vurdering der mange ulike elementer virker inn. Økonomisk vil endringene få liten eller ingen betydning for innbyggerne i kommunen. De vil få sine utgifter refundert på lik linje som om de gikk til en lege som ikke hadde reservert seg. Rent praktisk vil dette forslaget være en ulempe for den enkelte. De aktuelle kvinnene vil ikke lengre kunne få alle tjenestene hos sin fastlege. Alternativt må de bytte en ekstra gang dersom deres fastlegen reserverer seg. I forslaget er det imidlertid lagt inn klare rammer for når fastlegen skal kunne reservere seg. Dette vil bidra til å redusere de praktiske ulempene. Det vises blant annet til muligheten for et ekstra fastlegebytte, retten til å få time hos en fastlege i nærheten senest neste virkedag og fastlegens plikt til å informere egne listeinnbyggere om sin reservasjon og om muligheten til å kontakte sykehuset direkte. I høringsnotatet er det foreslått at det er fastlegen som skal sende ut informasjon til egne listeinnbyggere ved inngåelse av en reservasjonsavtale. Dette vil være en engangskostnad når avtalen inngås. Ved senere endringer legges det opp til at informasjon kommer via HELFO og på nettsiden MinFastlege. Videre er det legen som må inngå avtale med annen fastlege om time for kvinner som vurderer eller ønsker en henvisning til abort. Dette er tiltak som vil kunne påføre den aktuelle legen en økonomisk og administrativ utgift. Per 3. kvartal 2013 var det gjennomsnittlig 1152 listeinnbyggere per fastlege. Portoutgiftene ved utsending av brev til disse vil beløpe seg til omlag kr ,- per fastlege. I tillegg kommer tid medgått til faktisk å skrive brev og sende disse. Dette er en mulighet fastlegen får, og ingen plikt. Kostnadene kan bli betydelig lavere dersom informasjonen om reservasjonsavtalen sendes elektronisk. Departementet anser det som mest nærliggende at denne kostnaden bæres av fastlegen som ønsker å reservere seg mot å henvise kvinner til abort. Det er sentralforvaltningen som vil bære de tyngste kostnadene ved innføringen av forslaget til en reservasjonsmulighet for fastleger. Kostnadene er særlig forbundet med å utvikle tekniske løsninger. Det vil bli nødvendig å videreutvikle de tekniske løsninger

85 slik at de kan håndtere en utvidet og raskere mulighet til å bytte fastlege og at informasjon om hvilke leger som har reservert seg skal bli lett tilgjengelig på MinFastlege.no. Beregninger viser at utviklingskostnadene for å få på plass dette vil være i størrelsesorden 3,5 mill. kroner. Kostnadene dekkes innenfor departementets eksisterende rammer. I tillegg vil det trolig komme noe økt arbeidsmengde for HELFO knyttet til en økning i antallet fastlegebytter. Dette vil imidlertid være en begrenset økning sammenlignet med det totale antallet bytter som håndteres i dag. 7. Merknader til endringene i helseog omsorgstjenesteloven og i pasientog brukerrettighetsloven Til endringen i helseog omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd: Bestemmelsen i 3-2 tredje ledd hjemler dagens forskrift om fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene). Departementet foreslår å utvide hjemmelen slik at den også gir grunnlag for å gi forskrifter om at fastleger kan reservere seg mot å henvise eller behandle pasienter dersom reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Dette vil først og fremst gjelde reservasjon mot å henvise pasienter til abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen omfatter ikke reservasjon mot å forskrive eller sette inn prevensjon eller å henvise til assistert befruktning. Se også utkastet til forskrifter med merknader i punktene 8 og 9. Til endringene i pasientog brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd gir hjemmel til å gi nærmere forskrifter om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen. Departementet foreslår å presisere dagens hjemmel. Det blir dermed klart at hjemmelen omfatter forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste til en fastlege som har reservert seg på grunn av alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død, jf. helseog omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Se også utkastet til forskrifter med merknader i punktene 8 og Forslag til lov om endringer i helseog omsorgstjenesteloven og pasientog brukerrettighetsloven I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester gjøres følgende endringer: 3-2 tredje ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fastlegeordningen, herunder om kvalitets- og funksjonskrav, om adgangen til suspensjon av fastlegeordningen og om fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvisning eller behandling når reservasjonen er begrunnet i alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. II I

86 I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientog brukerrettigheter gjøres følgende endringer: 2-1 c fjerde ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste. Departementet kan også gi forskrifter om retten til å skifte fastlege, blant annet om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg på grunn av alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 9. Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen I I forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordning i kommunene gjøres følgende endringer: Overskrift til nytt kapittel 5 skal lyde: Kapittel 5 Reservasjon av samvittighetsgrunner Ny 24 a skal lyde: 24 a Avtale om reservasjon mot å henvise til abort Kommunen og fastlegen kan avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner reserverer seg mot å henvise til abort. Kommunen skal sende kopi av avtalen til fylkesmannen. Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven 5, tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne av bistand, jf. abortloven 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger, jf. abortloven 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven 6 og 7. Kommunen kan bare inngå avtale om reservasjon dersom kvinnene på legens liste vil få tilbud om henvisning til abort på annen måte, uten urimelig ulempe. Før avtale om reservasjon kan inngås, må fastlegen legge frem en skriftlig avtale med en annen fastlege i nærheten om at han eller hun forplikter seg til å henvise legens listeinnbyggere til abort. Reglene i bestemmelsen her og i 24 b til 24 g gjelder også fastleger med fellesliste, jf. 11. Ny 24 b skal lyde: 24 b Kommunens ansvar for tilgang til fastleger som ikke har reservert seg Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen slik at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen 6 andre ledd

87 Ny 24 c skal lyde: 24 c Fastlegens ansvar for informasjon om reservasjonen til sine pasienter Fastlegen skal informere alle pasientene på sin liste om at han eller hun reserverer seg mot å henvise til abort umiddelbart etter at avtale om reservasjon er inngått. Ny 24 d skal lyde: 24 d Tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege Fastlegen skal sørge for at kvinner som står på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest neste virkedag. Fastlegen skal også informere kvinnene om at begjæring om abort kan settes frem direkte overfor sykehuset uten henvising, jf. forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd 1. Ny 24 e skal lyde: 24 e Kommunens ansvar for informasjon Kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen får informasjon om hvilke leger som reserverer seg mot å henvise til abort. Ny 24 f skal lyde: 24 f Prioritering av pasienter fra lege som har reservert seg En fastlege som har inngått avtale om å henvise til abort kvinner som står på liste til en lege som har reservert seg, skal tilby kvinnene konsultasjon for henvisning til abort senest innen neste virkedag, jf. 24 d. Ny 24 g skal lyde: 24 g Avslutning av avtale om reservasjon av samvittighetsgrunner Kommunen kan si opp en avtale om reservasjon mot å henvise til abort dersom; - fastlegen ikke overholder sine plikter etter 24 c og 24 d, - avtale med annen fastlege etter 24 a tredje ledd faller bort eller - det ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen til at kvinner kan få oppfylt sin rett til å skifte fastlege etter forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen 6 andre ledd. II I forskrift 29. august 2012 nr. 843 om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen gjøres følgende endringer: 5 andre ledd skal lyde: Ved fylte 16 år treffer barnet selv avgjørelse om valg av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, treffer selv avgjørelse om valg av fastlege. 6 nytt andre ledd skal lyde:

88 Personer som står på liste hos en fastlege som har reservert seg av samvittighetsgrunner mot å henvise til abort, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, har rett til å skifte til en fastlege i nærheten som ikke har reservert seg. Et slikt skifte skal ikke regnes som et skifte etter regelen i første ledd om rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året. 6 nytt tredje ledd skal lyde: Ved fylte 16 år fremsetter barnet selv krav om skifte av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år, kan det selv fremsette krav om skifte av fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Jenter mellom 14 og 16 år som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort av samvittighetsgrunner, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene 24 a, kan fremsette krav om skifte av fastlege uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes krav om skifte av fastlege av den eller de som har foreldreansvaret. 10. Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen Til endringene i fastlegeforskriften Til ny 24 a: Bestemmelsen er ny og regulere kommuners adgang til å inngå avtale med fastleger om reservasjon mot å henvise pasienter til abort. Kommuner og fastleger kan etter denne bestemmelsen avtale unntak fra fastlegens listeansvar etter forskriftens 10 og fastlegens ansvar for å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten etter 24, jf. 30 fjerde ledd. Med henvisning til abort menes i denne sammenheng alle handlinger som inngår i prosessen fra å motta en kvinnes spørsmål eller begjæring om abort, jf. abortloven 5, tilby og eventuelt gi kvinnen informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne av bistand, jf. abortloven 2, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger, jf. abortloven 5 andre ledd, fastsette svangerskapets varighet og sende henvisning og begjæring om abort til sykehuset, jf. abortloven 6 og 7. Reservasjonadgangen omfatter ikke oppfølgning av pasienten etter abortinngrepet, herunder å motta epikrise. Etter journalforskriften (forskrift 21. desember 2000 nr om pasientjournal) 9 skal epikrise sendes både til henvisende instans og pasientens faste lege, med mindre pasienten ber om noe annet. Pasienten kan også motsette seg at epikrise sendes etter reglene i helsepersonelloven (lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv.) 45. Kommuner skal ha adgang til å inngå avtaler om reservasjon, men ingen plikt. Kommunen må vurdere ut fra lokale forhold om de ønsker å inngå slike avtaler. Kvinnene i kommunen skal ha mulighet for å stå på liste hos en fastlege som ikke har reservert seg, jf. forslag til ny 24 b. Det er derfor en forutsetning for at kommunen kan inngå avtaler om reservasjon at det finnes fastleger i kommunen som ikke har reservert seg og som har åpne lister

89 Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått skriftlig avtale med en kollega i nærheten som forplikter seg til å utføre de oppgavene som legen reserverer seg mot. Kommunen må vurdere om den ordningen som fastlegen har avtalt, er tilstrekkelig til å sikre at kvinnene på legens liste får tilgang til henvisning til abort uten urimelig ulempe for seg. Det vil si at de er sikret konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag, jf. forslag til ny 24 d. Kommunen skal sende kopi av avtalen om reservasjon til fylkesmannen. Fylkesmannen skal som tilsynsmyndighet føre tilsyn med at praktiseringen av reservasjonsordningen skjer innenfor regelverket. Reglene i 24 a om adgang til å inngå avtale om reservasjon og de øvrige bestemmelsene i kapittel 5 om blant annet informasjon og tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege, gjelder også fastleger som har fellesliste. Dette innebærer blant annet at også fastleger med fellesliste må inngå avtale med kommunen dersom han eller hun ønsker å reservere seg. Til ny 24 b: Etter utkast til nytt andre ledd i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen 6 har personer som står på listen hos en fastlege som har reservert seg, rett til å skifte til en annen fastlege i nærheten som ikke har reservert seg. Kommunen må sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen til at denne retten kan oppfylles. Til ny 24 c: Straks en fastlege har inngått avtale om reservasjon med kommunen, skal fastlegen sende ut informasjon til alle sine eksisterende listeinnbyggere om at en slik avtale er inngått og at fastlegen ikke lenger henviser til abort. Legen bør også informere sine pasienter om hvilken annen fastlege som har forpliktet seg til å henvise pasientene til abort og om muligheten for å henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning. Informasjonen skal gis direkte til den enkelte pasient. Det er ikke tilstrekkelig med oppslag på legekontoret. Informasjonen skal sendes ut umiddelbart etter at avtale om reservasjon er inngått. Til ny 24 d: Fastlege som reserverer seg skal sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Etter forslag til ny 24 a må han eller hun inngå en skriftlig avtale med den eller de fastlegene som skal henvise til abort istedenfor for ham eller henne. Det er ikke tilstrekkelig at legen informerer pasientene om at de kan henvende seg til en bestemt annen lege. Legen må også bestille time for konsultasjon hos den andre legen på kvinnens vegne dersom hun ønsker det. Fastlegen skal også gi informasjon til kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de har mulighet for å henvende seg direkte til sykehuset og fremme begjæring om abort der uten henvisning fra en fastlege. Fastleger som inngår avtale med en fastlege som har reservert seg kan ikke kreve tilleggstakster fordi pasienten er tilmeldt annen fastlege. Departementet viser til merknaden for takst 2hd. Departementer understreker videre at fastleger som reserverer seg ikke har anledning til å kreve betalt for en avbrutt konsultasjon, der det

90 viser seg at bakgrunnen for henvendelsen er et ønske om en henvisning til abort. Oppgjøret i disse tilfellene vil skje mellom kvinnen/helfo og den legen som faktisk henviser. Til ny 24 e: Kommunene har i dag plikt til å informere innbyggerne om fastlegeordningen og hvilke leger som deltar i ordningen. Informasjonen gis i dag av HELFO på nettsiden MinFastlege og gjennom Fastlegetelefonen. Etter forslaget til ny 24 e skal kommunene også ha plikt til å informere innbyggerne om hvilke fastleger som til enhver tid har avtale om å reservere seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal være lett tilgjengelig blant annet på nettsiden MinFastlege.no slik at innbyggerne har denne informasjonen når de skal sette frem krav om ønsket fastlege. Til ny 24 f: Fastleger som ønsker å reservere seg mot å henvise til abort skal inngå en skriftlig avtale med en annen fastlege som forplikter seg til å gi tilbud om henvisning til abort til kvinner som står på listen til legen som reserverer seg, jf. forslag til ny 24 a. Etter forslag til ny 24 e skal disse kvinnene få tilbud om konsultasjon hos den andre fastlegen senest neste virkedag. Dette innebærer at fastlegen som inngår en slik avtale om å motta pasienter som ønsker henvisning til abort, kan og skal prioritere disse kvinnene selv om de ikke står på hans eller hennes liste. Til ny 24 g: Bestemmelsen i 24 g er ny og regulerer kommunens adgang til å si opp en avtale om reservasjon. Kommunen kan si opp avtalen dersom fastlegen ikke overholder sine plikter etter forslag til nye 24 c og 24 d. Det vil si plikten til å informere alle sine listepasienter om inngåelsen av reservasjonsavtalen og plikten til å sørge for at egne listepasienter får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten innen neste virkedag, samt informasjon om muligheten til å sette frem begjæring om abort direkte overfor et sykehus uten henvisning fra lege. Dersom disse pasientene ikke får tilbud om konsultasjon innen fristen, kan kommunen si opp avtalen. Det samme gjelder dersom legen unnlater å gi den informasjonen som forskrifter krever. Kommunen kan også si opp avtalen om reservasjon dersom listeplassen hos fastleger som ikke reserverer seg reduseres og det ikke er mulig for kommunen å oppfylle sin plikt til å sørge for at kvinner som står på listen til en lege som har reservert seg skal kunne skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom noen fastleger som tidligere har tatt imot kvinner som vurderer eller ønsker henvisning til abort slutter som fastlege (flytter, pensjonerer seg) eller får fylt opp sine lister slik at disse lukkes, og det ikke er tilstrekkelig med andre fastleger i kommunen som henviser til abort og som har åpne lister. Adgangen til å si opp avtalen etter denne bestemmelsen gjelder bare avtalen om reservasjon. Dersom kommunen ønsker å si opp hele fastlegeavtalen, gjelder reglene i 32 om avslutning av individuell avtale. Dersom kommunen sier opp avtalen, vil legen ha plikt til å henvise sine listeinnbyggere til abort. Til endringene i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen Til endringene i 5 andre ledd og 6 nytt tredje ledd:

91 Departementet foreslår at jenter mellom 14 og 16 år som står på listen til en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort skal kunne skifte til en annen fastlege uten samtykke fra sine foreldre eller andre med foreldreansvar. Dette er et unntak fra hovedregelen om at barn mellom 12 og 16 år må ha samtykke fra sine foreldre eller andre med foreldreansvar når de skal sette frem krav om en bestemt fastlege eller krav om å skifte fastlege. Det er ikke krav om at ønsket om å skifte skal være begrunnet i at jenten vurderer eller ønsker henvisning til abort. Til endringene i 6 nytt andre: Etter endringene som foreslås i denne bestemmelsen har enhver som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot å henvise til abort en utvidet rett til å skifte fastlege. De har rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg og som har kontor i nærheten av legen som har reservert seg. Hva som menes med i nærheten må vurderes konkret ut i fra blant annet de geografiske forholdene og tilbud om kollektiv transport. Det skal ikke innebære urimelig ulempe å måtte reise til den andre fastlegen i forhold til pasientens opprinnelige fastlege. I de større byene som Oslo, Bergen, Trondheim må det være tilstrekkelig at den nye legen har kontor innenfor samme kollektivsone. Dette må gjelde selv om reisetiden blir noe lengre. Den utvidede retten til å skifte fastlege innebærer at kommunene må sørge for at det er ledig plass på liste hos en fastlege som ikke har reservert seg og som har kontor i nærheten av legen som har reservert seg. Dersom det ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger i kommunen eller samarbeidende kommune til at dette lar seg gjøre, kan kommunen ikke inngå avtale om reservasjon. Dersom tilgangen til fastleger reduseres etter at avtale om reservasjon er inngått slik at kommunen ikke lenger kan oppfylle plikten til å sørge for at personer kan få skifte til en lege som ikke har reservert seg, kan kommunen si opp avtalen om reservasjon, jf. utkast til ny 24 g i fastlegeforskriften. Departementet arbeider med å få på plass løsninger som gjør det mulig å gi et slikt skifte av fastlege virkning allerede fra neste dag. I dag gjelder et skifte av fastlege først fra neste kalendermåned

92 Fylkesmannen i Møre og Romsdal PiLF(Rss Saketehandler. innvalgstelefon Ass. fylkeslege Cato Innerdal, Vår dato Deres dato Vår ref. 2014/760/CAIN/731.0 Deres ref. Alle kommuner i More OQ Romsdal Brev til kommunene vedrørende reservasjonsrett for leger Det vises til den senere tids mediaomtale vedrørende legers rett til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver av samvittighetsgrurmer. Fylkesmannen har i den anledning mottatt flere henvendelser fra enkeltpersoner, og har på bakgrunn av disse opprettet tilsynssaker for å avklare om involvert helsepersonell yter helsetjenester i tråd med lovgivningen Enkelte andre henvendelser har også vært basert på misforståelser av gjeldende lovgivning. Fylkesmannen i Møre og Romsdal finner det derfor hensiktsmessig å informere nærmere omkrinu reuelverket på dette området. I den anledning vises det til vedlaute rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet. Fylkesmannen vil ouså benytte anledningen til å opplyse om pasienters rett til å ta direkte kontakt med sykehus som har uynekologisk avdeling. Det er ikke et krav om henvisnin2 fra fastlege i tilfeller hvor kvinner ønsker å begjære abort. Med hilsen Christian Bjelke (e.f) Cato Innerdal Fylkeslege/direktør Ass. fylkeslege Dokumentet er elektroniskgodkjent og har ingen signatur. Juridisk saksbehandler: rådgiver Anders Skorpen Vedleuu: Rundskriv vedrørende reservasjonsrett for lezer Postadresse: Telefon: Telefax: E-post: Web: Fylkeshuset postmottaktiffmrnr.no Molde -92-

93 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Rundskriv Landets kommuner Nr. Vår ref. Dato 1-4/ Om reservasjon for leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten Det har oppstått spørsmål knyttet til hvilken adgang leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten har til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel å tilby prevensjon og prevensjonsveiledning, henvise til spesialisthelsetjenesten for utføring av abort, eller henvise lesbiske par til spesialisthelsetjenesten til utredning for assistert befruktning. I dette rundskrivet ønsker departementet derfor å klargjøre rettstilstanden på området. Det må skilles mellom leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten og helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Dette rundskrivet omhandler leger i den kommunale helseog omsorgstjenesten. Allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helseog omsorgstjenesten har i dag ingen lov-eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel oppgaver knyttet til prevensjon og familieplanlegging samt henvisning til assistert befruktning eller abort. Når det gjelder spørsmålet om en lege av samvittighetsgrunner skal ha mulighet til å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver, må man skille mellom allmennleger og fastleger. Med fastlege menes lege som har inngått avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, jf. fastlegeforskriften 2. Når det gjelder fastleger, uavhengig av om de er selvstendig næringsdrivende eller ikke, er det ikke hjemmel for kommunen til å frita legen for oppgaver som er pålagt ved lov eller forskrift. Fastlegens listeansvar følger av fastlegeforskriften 7, der det fremgår blant annet at "fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de ranuner som gjelder for fastlegeordningen i lov,forskrift og sentral

94 avtale". Listeansvaret omfatter også "henvisning til andre helsetjenester etter behov", jf. merlmadene til forskriftsbestemmelsen. Med andre ord, er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for en videre henvisning. Videre er det i fastlegeforskriften 7 ikke gitt en adgang for partene, dvs, kommunen og fastlegen, til å fravike denne bestemmelsen. Det er dermed ikke anledning for kommunen og fastlegen til - gjennom avtale - å bli enige om å innsnevre fastlegens listeansvar, herunder å avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse oppgaver. Når det gjelder leger som er ansatt i kommunen og som ikke har et listeansvar som fastlege, kan vedkommende lege på gitte vilkår gis mulighet til å reservere seg. Ifølge gjeldende helselovgivning er det kommunene som har ansvar for å sørge for at alle får det helsetilbudet de har krav på etter kommunehelsetjenesteloven1 og pasientrettighetsloven2. Et slikt "sørge-for-ansvar" er også videreført i den nye kommunale helseog omsorgstjenesteloven som ble vedtatt av Stortinget i juni Begrepet "sørge-for" pålegger kommunen ansvaret for at tjenestene gjøres tilgjengelige for de som har rett til å motta tjenestene. Kommunen kan enten utføre tjenestene selv eller inngå avtale med andre private eller offentlige tjenesteytere. Dette innebærer at for leger som utfører oppgaver på vegne av kommunen og som ikke har listeansvar, kan kommunen velge å avtale at legen ikke skal utføre bestemte oppgaver. Departementet understreker at dersom en fast ansatt lege uten listeansvar etter avtale med arbeidsgiver gis mulighet til å reservere seg mot å utføre konkrete oppgaver, må det være en helt klar forutsetning at overføring fra én lege til en annen ikke innebærer noen ulempe av betydning for pasienten. Med vennlig hilsen Kari Sønderland e.f. ekspedisjonssjef Anne Louise Valle avdelingsdirektør Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter. 3 Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m

95 Kopi: Den norske legeforening Helsedirektoratet landets fylkesmenn Landets Helsetilsyn i fylket Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Norges Kristelige Legeforening Rådet for legeetikk Statens helsetilsyn 3-95-

96 -96- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/230748_fix.html Side 1 av Fra: Idun Fjellheim [mailto:idun.fjellheim@pensjonistforbundet.no] Sendt: 12. mars :51 Til: Postmottak Kristiansund kommune Emne: Morgendagens aktivitetssenter Til: Ordfører i Kristiansund kommune Hei Her kommer et informasjonsskriv om et forskningsprosjektet om MORGENDAGENS AKTIVITETSSENTER som Pensjonistforbundet har fått midler av helsedirektoratet til å gjøre. Våre samarbeidspartnere prosjektet er Røde Kors og Høyskolen i Telemark. I tillegg er lederen av Røa eldresenter bydel Vestre aker en del av prosjektgruppen. Har du, etter å ha lest prosjektinformasjonen, innspill til prosjektgruppe så ta kontakt mede undertegnede for en liten samtale. Vennlig hilsen Tone Bye Prosjektleder Mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no Tlf: / Morgendagens aktivitetssenter Pensjonistforbundet fikk i 2013 innvilget fra Helsedirektoratet til et forskningsprosjekt om aktivitetssenter for pensjonister i Norge. Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom pensjonistforbundet, Røde Kors og Høyskolen i Telemark og består av medlemmer fra disse organisasjonene samt Røa eldresenter Bydel Vestre Aker, Oslo. Hva vil prosjektet undersøke Målet med prosjektet er å kartlegge hva som skal til for at pensjonister i alle aldersgrupper skal bruke sine ressurser inn i fremtidens aktivitetssenter. Pensjonistforbundet, Røde Kors og HIT håper at prosjektet kan hjelpe oss med å forstå hvordan vi kan fremme økt deltagelse i samfunnet, folkehelse og frivillighet blant pensjonister. Bakgrunnen for prosjektet I fremtiden vil samfunnet ha langt flere eldre mennesker. De demografiske endringene vil virke inn på store samfunnsområder, og både fremtidens økonomiske bæreevne og eldres helse og livskvalitet vil avhenge av hvordan vi i dag velger å tilrettelegge samfunnet for dagens og neste generasjons eldre. Frivillig deltagelse bidrar til bedre helse og livskvalitet blant eldre og er den beste medisinen vi har mot ensomhet, passitivitet, sosial tilbaketrekning og depresjoner. Frivillig deltagelse bidrar til at eldre kan bo lengre hjemme og spare samfunnet for store kostnader. Både velferdsstatens fremtid og den enkeltes enkelte eldres helse og livskvalitet står bedre rustet om samfunnet tuftes på økt forebygging og frivillig deltagelse blant eldre i alle aldre. Fremtidens aktivitetssenter Alle eldre skal ha mulighet til å ta i bruk et aktivitetssenter hvor de kan møte andre, aktivisere seg og bruke egne ressurser på en meningsfylt måte.

97 -97- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/230748_fix.html Side 2 av Hvorfor unge eldre Unge eldre deltar, i mindre grad, i frivillig arbeid og deres deltagelse i organisasjonslivet er langt lavere enn hos generasjonen over dem. Unge eldre kan være en kjemperessurs for andre. Samtidig er det en gruppe der aktivitet er avgjørende for å bevare psykisk og fysisk helse og sosial inkludering. Vi vet for lite om hva et aktivitetssenter skal være for at de unge eldre skal ønske å ta det i bruk. Vi trenger mer og tydeligere kunnskap på dette feltet. Hva ønsker prosjektet å oppnå Prosjektgruppen ønsker kunnskap om hva innholdet i sentrene skal være, hvordan det bør organiseres og lokaliseres, hvilken form den daglige driften bør ha, hvordan arbeidet med å rekruttere flere brukere bør organiseres, hvilke lokale og regionale instanser, ideelle,- og frivillige organisasjoner og foreninger som bør samarbeide om å bygge opp og drifte sentrene For å nå dette målet vil prosjektgruppen utforme en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse med en påfølgende rapport til H.dir, helsedepartementet, og alle norske kommuner. Rapporten vil også distribueres og spres ut i egne organisasjoner, til samarbeidende organisasjoner og til andre som allerede i dag driver senior,- og eldresenter. Hvorfor har du/din organisasjon fått dette skrivet Vi ønsker med dette å informere om satsingen som nå igangsettes, og invitere til tanker og innspill. Har du eller din organisasjon eller tanker du mener kan være av interesse for prosjektet sa ta kontakt med prosjektleder Tone Bye på mail: tone.bye@pensjonistforbundet.no eller på telefon: for en samtale eller et møte.

98 -98- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/230854_fix.html Side 1 av Referatsak i formannskapet Just Ingebrigtsen Rådmann Fra: Alf Åge Berg [mailto:alfage.berg@ks.no] Sendt: 12. mars :38 Til: Aukra kommune; Postmottak Aure kommune; Servicekontoret Averøy; Eide kommune; Frei mottak05; Postmottak Fræna kommune; Giske kommune; Post Gjemnes kommune; Postmottak Halsa Kommune; Haram kommune; Hareid kommune; Herøy kommune; Postmottak Kristiansund kommune; Midsund kommune; Molde kommune; Møre og Romsdal fylkeskommune (post@mrfylke.no); Postmottak Nesset kommune; Norddal kommune; Rauma kommune; Postmottak Rindal kommune; Sande kommune; Sandøy kommune; Skodje kommune; Postmottak Smøla Kommune; Stordal kommune; Stranda kommune; Sula kommune; Post; Post Surnadal; Sykkylven kommune; Postmottak Tingvoll kommune; Ulstein kommune; Vanylven kommune; Vestnes kommune; Volda kommune; Ørskog kommune; Ørsta kommune; Ålesund kommune Emne: FoU «Utfordringer og muligheter i kommunalteknisk sektor Til kommunene i Møre og Romsdal - Av interesse for politisk og administrativ ledelse I dag lanserte KS vår nye FoU «Utfordringer og muligheter i kommunalteknisk sektor». Rapporten har gitt oss god kunnskap om hvordan kommuner løser sine kommunaltekniske oppgaver, hvilke utfordringer kommunene står ovenfor med hensyn til å løse disse oppgavene, og hvilke forutsetninger, behov og muligheter som eksisterer. Kommunene har aller størst utfordringer med å løse sine oppgaver knyttet til vann og avløp. Deretter følger vei og samferdsel, bygg og eiendom, og kart og byggesaksbehandling. Begrenset kapasitet/antall årsverk, begrensede økonomiske ressurser, mangel på nødvendig prosjekteringskompetanse, rekruttering av tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, og etterslep på vedlikehold og drift, går igjen som sentrale utfordringer innen flere av de kommunaltekniske oppgaveområdene. Undersøkelsen peker også på mulighetene kommunene har når det gjelder rekruttering og fastholdelse. Etablering av større enheter med større fagmiljøer, utvikling av rekrutteringsstrategier, langsiktige strategier og planer med økt prioritering av det kommunaltekniske området innad i kommunen, ta igjen vedlikeholdsetterslep og mer effektiv utnyttelse av bygg og infrastruktur er noen av mulighetene som undersøkelsen peker på. Undersøkelsen har gitt oss et godt kunnskapsgrunnlag for å jobbe videre med dette feltet. Med vennlig hilsen

99 -99- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/230854_fix.html Side 2 av Alf Åge Berg Seniorrådgiver Senior Adviser Epost alf.age.berg@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

100 -100-

101 -101-

102 -102-

103 -103-

104 -104-

105 -105-

106 -106-

107 -107-

108 -108-

109 -109- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/233235_fix.html Side 1 av Denne e-posten ble sent fra "RNPF843BC" (Aficio MP C4000). Skanningsdato: :20:01 (+0100) Spørsmål til: skanner@kristiansund.kommune.no

110 -110- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/233449_fix.html Side 1 av Mvh Per Kristian Øyen Ordfører i Kristiansund // Mob.nr.: Mail : per-kristian.oyen@kristiansund.kommune.no Videresendt melding: Fra: "Synnove Henden" <Synnove@visitkristiansund.com> Til: "Roar Harsvik" <roar@visitkristiansund.com>, "Asmund Kristoffersen (asmund.kristoffersen@gmail.com)" <asmund.kristoffersen@gmail.com> Emne: Innkalling til årsmøte DKN 28/ Vedlagte er innkalling til generalforsamling og eiermøte i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS den 28/4 i Kristiansund. Ber om at dere foreløpig setter av dagen. Samlede sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Med vennlig hilsen Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS Synnøve Henden Prosjektansvarlig/Reiselivskonsulent Mobil Firma synnove@visitkristiansund.com <blocked::mailto:info@visitnordmore.no> / info@visitkristiansund.com<blocked::mailto:info@visitnordmore.no> Følg oss på Facebook: facebook.com/kristiansund.nordmore<

111 ÅRSMØTE MANDAG 28/ DESTINASJON KRISTIANSUND OG NORDMØRE AS ORG. NR

112 ÅRSMØTE Til: Alle aksjonærer i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS Vedlagt følger innkalling til Årsmøte/Generalforsamling. Etter generalforsamlingen blir det en lunsj, før vi tar et eiermøte med orientering og dialog. TID OG STED 28. April 2014, kl Thon Hotel Kristiansund TIDSPLAN Generalforsamling, se vedlagt innkalling med foreløpig saksliste Lunsj Eiermøte med følgende tema: 1. Prosjekt Nordvestlandet Informasjon om sammenslåingen av Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS og Destinasjon Molde og Romsdal AS. Hva skjer? Hvordan utvikle Nordmøre og Romsdal som reisemål? Dialog om arbeids- og satsningsområder. Vise og diskutere eksempel på hvordan vi tenker å jobbe for å skape en felles merkevare og fremstå som et sterkt reisemål. 2. Åpen del. Diskusjon, informasjon. Her blir det anledning for alle til å dele nyheter, komme med innspill, utfordre, rose og rise. Si gjerne fra litt før møtet hvis du vil si noe. OBS: For å beregne antall til lunsj trenger vi en påmelding, som sendes til info@visitkristiansund.com innen kl 1200 den 25/4. Vel møtt! Med vennlig hilsen Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS Roar Harsvik Reiselivssjef/Daglig leder Asmund Kristoffersen (sign) Styreleder -112-

113 INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING I DESTINASJON KRISTIANSUND OG NORDMØRE Org. nr Det innkalles herved til årsmøte/generalforsamling i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS tirsdag 28. April 2013 kl på Thon Hotel Kristiansund. Forslag til dagsorden: 1. Godkjenne innkalling 2. Valg av møteleder og referent 3. Valg av to aksjonærer som - sammen med møteleder - skal undertegne protokoll, gjennomgå fullmaktene, samt sette opp fortegnelse over frammøtte aksjonærer og herunder fullmakter 4. Årsberetning Regnskap Endringer i vedtektene og aksjonæravtale 7. Saker som styret eller deltagere ønsker fremlagt. Meddelelse om slike saker skal være styret i hende en uke før generalforsamlingen, dvs. 21. April. 8. Valg av styre, styreleder og nestleder 9. Valg av valgkomité 10. Valg av revisor 11. Fastsettelse av godtgjørelse til styret Årsmelding, regnskap, forslag til vedtektsendringer, og valgkomiteens innstilling vil bli sendt aksjonærene senest en uke før generalforsamlingen. Andre saker som deltagerne ønsker framlagt kan meldes til styreleder Asmund Kristoffersen på asmund.kristoffersen@gmail.com innen 21. April. Vi gjør oppmerksom på at det kan gis fullmakt til andre å representere aksjonæren på generalforsamling. Fullmaktsskjema er vedlagt. Velkommen! Kristiansund 28. Mars 2014 For styret i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS Asmund Kristoffersen (sign) Styreleder Roar Harsvik Reiselivssjef/Daglig leder -113-

114 FULLMAKT Undertegnede aksjeeier kan ikke møte selv og gir herved fullmakt til styrets leder/ annen fullmektig (stryk det som ikke passer - navn på evt. annen fullmektig fylles inn nedenfor): Fullmektig: til å møte og avgi stemme for meg/oss på generalforsamling i Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS, den 28. April Jeg/vi eier (antall) aksjer Sted: Dato: / 2014 Firma/Navn: Adresse: Signatur: Fullmakten sendes på fax til eller i konvolutt til Destinasjon Kristiansund og Nordmøre AS, Postboks 508, 6501 Kristiansund N. Den kan også leveres til mottakeren av fullmakten og tas med på generalforsamlingen

115 -115- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/233451_fix.htm Side 1 av

116 -116- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/230864_fix.html Side 1 av Til Kommunane i Møre og Romsdal - valde utsendingar Møre og Romsdal fylkeskommune - valde utsendingar PROTOKOLL FRÅ FYLKESMØTE I KS MØRE OG ROMSDAL Protokoll frå fylkesmøte i KS Møre og Romsdal den 11. februar 2014, er vedlagt. Med venleg helsing May-Ann Bruun Rådgjevar KS Møre og Romsdal Adviser Epost may-ann.bruun@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities Ta miljøhensyn vurder om du verkelig må skrive ut denne e-posten

117

118 FYLKESMØTE I KS MØRE OG ROMSDAL Dato: kl. 15:30 16:30 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde Til stede: 33 utsendingar frå kommunane i Møre og Romsdal 9 utsendingar frå Møre og Romsdal fylkeskommune Fra administrasjonen: Gunnar Bendixen May-Ann Bruun Ann Sissel Misund Nedberg -118-

119 SAKLISTE Fylkesmøte i KS Møre og Romsdal kl. 15:30-16:30 Side Saksfremlegg 14/1 14/ Årsmelding KS Møre og Romsdal 3 14/2 13/ Retning for fylkesstyrets arbeid i /3 13/ Uttale til debattheftet "Tid for endring" (FM) 4 Orienteringssaker 14/1 14/ Skodd for framtida 6 Opning Registrering/ opprop Sakliste og innkalling er godkjent

120 Saksfremlegg 14/1 Årsmelding KS Møre og Romsdal Vedtak Fylkesmøtet tek årsmeldinga til orientering. [Lagre] 14/2 Retning for fylkesstyrets arbeid i 2014 Fylkesmøtet si votering over styret sine prioriteringar for sitt arbeid i 2014 fram t.o.m. pkt. 6 i KS sin plan for 2014 vart samrøystes vedteke. Fylkesmøtet si votering over styret sine prioriteringar for sitt arbeid i 2014 pkt. 7 i KS sin plan for 2014, vart som fylgjer: Forslag til vedtak frå utsending Steinar Reiten, M&R fylkeskommune: Fylkesmøtet gir sin tilslutnad til styret sine prioriteringar for sitt arbeid i 2014, med særleg merksemd mot dei områda som framgår av Hovudstyret sin plan for 2014, jfr. vedlagte vedtak i Hovudstyret datert Fylkesmøtet finn det likevel prinsipielt vanskeleg å gi tilslutnad til krav frå KS vedrørande undervisningspersonalet si arbeidstid, dersom desse krava blir så vidtgåande at dei kjem i konflikt med formuleringar om skolepolitikk i vedtekne partiprogram. Fylkesmøtet ber om at KS, gjennom dialog med partiorganisasjonane gjer ei nødvendig prinsipiell avklaring kring spørsmålet om kor langt forhandlingsmandatet kan strekkast i høve til skolepolitiske prioriteringar i dei ulike partia. På dette grunnlaget finn fylkesmøtet ikkje kunne gi sin tilslutnad til punkt 7, andre strekpunkt i målformuleringa i Hovudstyret sitt vedtak om plan og budsjett datert Steinar Reiten, M&R fylkeskommune, sitt forslag til vedtak falt med 10 mot 32 røyster KS sitt framlagte forslag vart vedteke med 32 røyster mot 10 røyster Fylkesmøtet si votering over styret sine prioriteringar for sitt arbeid i 2014 pkt i KS sin plan for 2014, vart samrøystes vedteke. Vedtak Fylkesmøtet gir sin tilslutnad til styret sine prioriteringar for sitt arbeid i 2014, med særleg merksemd mot dei områda som framgår av Hovudstyret sin plan for [Lagre]

121 14/3 Uttale til debattheftet "Tid for endring" Forslag til vedtak frå utsending Toril Melheim Strand, M&R fylkeskommune: Arbeidstidsavtalen ble prolongert fram til 2013 og Fylkesmøtet i KS Møre og Romsdal foreslår en videre gyldighet som den er i dag. Så må KS sammen med kommuner og fylkeskommuner starte en prosess, hvor det utvikles en ny plattform for skoleeierskap og skoleledelse. Denne prosessen må sikre en forankring hos kommuner og fylkeskommuner på en måte som får fram noen alternative veivalg for å utvikle en arbeidstidsordning som ivaretar skolens egenart som kunnskapsformidler og kunnskapsarbeidsplass og skoleeiere og skolelederes behov for å drive pedagogisk ledelse. I denne prosessen må også arbeidstakerorganisasjonene på de ulike nivåene involveres for å få fram så mange perspektiver som mulig. Forslaget falt med 14 mot 28 stemmer. Forslag til vedtak frå utsending Steinar Reiten, M&R fylkeskommune: Nytt punkt 6 i KS sin plan for 2014: Dei seinaste åra har undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal sektor blitt pålagt omfattande arbeidsoppgåver i tillegg til gjeremåla dei hadde tidlegare, særleg når det gjeld krav om dokumentasjon. Dette gjeld mellom anna pålegg om undervegsvurdering og halvårsvurdering utan karakterar i alle fag for alle elevar. Dette kravet vart innført ved endring av kap. 3 i Forskrift til opplæringslova 1. august 2009, og forskriftsendringa har medført betydeleg meirarbeid både når det gjeld sjølve evalueringsarbeidet og kurs- og planverksemd kring emnet «Vurdering for læring». Spørsmålet om korleis det løpande vurderingsarbeidet skal skje i løpet av eit årsverk når inntil 6 veker av arbeidsåret skal flyttast ut av skoleåret, synest ikkje å vere avklara frå KS si side. Det er grunn til å minne om at ein vesentleg del av arbeidet som lærarane i dag utfører utanom undervisnings- og førebuingstid i skoleåret, nettopp er løpande muntleg og skriftleg evaluering av elevane. Heller ikkje andre nødvendige tidsstudiar i høve til å flytte inntil 6 veker av arbeidsåret ut av skoleåret ser ut til å vere gjennomført. Dersom arbeidsgjevarsida har som mål å fylle store delar av desse 6 vekene med etter- og vidareutdanning som undervisningspersonalet ikkje har tilbod om i dag, synest det noko underleg at ein i tillegg har tenkt å få plass til andre løpande oppgåver som lærarane fram til no har arbeidd med innanfor rammene av skoleåret. I gjeldande lov- og avtaleverk har undervisningspersonalet vore unnateke dei generelle bestemmelsane om arbeidstid, overtid og kompensasjon for arbeid på kveldstid og i helger, jfr. Arbeidsmiljøloven kap. 10/ 10.12, og Hovudtariffavtalen 4 7. Spørsmålet om korleis dette skal ordnast ved ei utviding av arbeidsåret for denne arbeidstakargruppa, synest òg å vere mangelfullt utgreidd på førehand. På dette grunnlaget ber fylkesmøtet i Møre og Romsdal at KS revurderer sitt krav om eit arbeidsår på inntil 45 veker for undervisningspersonalet, og at ein søker å inngå gode kompromiss for å unngå storkonflikt ved årets tariffoppgjer. Forslaget falt med 12 mot 30 stemmer

122 Vedtak Lønnssystemet i endring Siden 2002 har vi hatt et minstelønnssystem i HTA kapittel 4. Kommuner og fylkeskommuner har oppfordret KS til å vurdere endringer i dagens lønnssystem og har tidligere vurdert at det kan prioriteres å bruke deler av den økonomiske rammen for å få dette gjennomført. Et partssammensatt utvalg har vurdert hvordan minstelønnssystemet kan videreutvikles. KS mener lønnssystemet bør endres fra å sikre garantert lønnsnivå (minstelønn) til å ivareta at alle gis en garantert lønnsutvikling. Et slikt nytt lønnssystem vil stille større krav til den lokale lønnspolitikken. Det er grunn til å anta at forhandlinger om å innføre nytt lønnssystem får konverteringskostnader som i så fall belastes den økonomiske rammen. Dette må tas med i en samlet vurdering av ønsket profil og prioriteringer innenfor disponible økonomiske rammer. KS spør: 1. Bør pensjonsordningene i offentlig sektor bli tema ved tariffoppgjøret i 2014? Svar: Ja det bør det. Det bør spesielt vurderes å få til en tilnærming til den fleksibilitet som pensjonsordninger i privat sektor gir. Pensjonsordningen bør gi større motivasjon til stå lenge i stilling. Det er viktig at endringer ikke medfører høyere pensjonskostnader, og det bør vurderes ordninger som medfører mer forutsigbare kostnader for kommunene. Det bør vurderes å øke arbeidstakers andel av kostnader til pensjon for å få til endringer. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Svar: Den økonomiske rammen bør begrenses til forutsetninger i statsbudsjettet, og de føringer som gis gjennom frontfagoppgjøret. Det er samtidig viktig å ta vare på kommunenes konkurranseevne i forhold til utsatt arbeidskraft. 3. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Den viktigste prioriteringen bør være å få til et nytt lønnssystem slik det partssammensatte utvalget, og KS har foreslått. Å få til en slik endring bør ha høyere prioritet enn et eventuelt generelt lønnstillegg og pott til lokale forhandlinger. Ved eventuell pott til lokale forhandlinger bør det prioriteres å få til en pott som er tilstrekkelig til at det er hensiktsmessig med lokale forhandlinger. Den bør være på minst samme nivå som ved forrige hovedoppgjør. Det bør legges vekt på å få til en sterkere lønnsutvikling de første årene etter utdanning, og da spesielt for de med høyskoleutdanning, og fagutdannede. Det bør legges vekt på å få til incentiv som kan bidra til mer motivasjon for turnusarbeid generelt og helgearbeid. 4. Hvilke lønnselementer kan prioriteres ned til fordel for endringer i minstelønnssystemet i HTA kapittel 4?

123 Å få til et nytt lønnssystem bør ha høyere prioritet enn et eventuelt generelt lønnstillegg og pott til lokale forhandlinger. Det er heller ikke like viktig å prioritere garantilønn ved 20 års lønnsansiennitet, da den eksisterende lønnsforskjellen til minstelønn for fagarbeidere ikke motiverer til å bli fagarbeider. 5. Hvordan ser dere på eget omfang av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse? Det er ønskelig at formuleringene i HTA legger opp til større lokal fleksibilitet for overføring eller innplassering av stillinger i HTA kap. 5. Det bør vurderes å innføre flere stillingskoder i kap. 5 for å få det til. I hovedsak vurderer kommunene at omfanget av arbeidstakere med kun lokal lønnsdannelse er håndterbart og passende. [Lagre] Orienteringssaker 14/1 Skodd for framtida Vedtak Fylkesmøtet tek saka til orientering, og tilrår kommunane å vurdere sin arbeidsgjevarpolitikk i lys av heftet. [Lagre]

124 Deres ref file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/231779_fix.html Side 1 av Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring - Forskrift om distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte. Høringsnotatet følger vedlagt og er kunngjort på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider. Departementet vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes videre til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l. Høringsfrist og kontaktinformasjon Fristen for å avgi høringsuttalelse er 5. mai Departementet begrunner seks uker høringsfrist med at forskriften er en implementering av regelverk som følger av EØS-avtalen, jf. utredningsinstruksen punkt 5.2 og punkt 1.3. Høringsinnspill sendes elektronisk til: postmottak@kmd.dep.no. Saken merkes: 14/2424 Med hilsen Bjørn Barvik (e.f.) avdelingsdirektør Vedlegg: Høringsnotat Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Mee Eline Eriksson førstekonsulent

125 Dato: Saksnr.: 14/2424 Høringsnotat for forslag til forskrift om distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte 1. INNLEDNING EFTAs overvåkingsorgan (heretter ESA) vedtok nye retningslinjer for regionalstøtte. Retningslinjene for gruppeunntak, som blant annet regulerer distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte, er ikke formelt vedtatt per Imidlertid er det overveiende sannsynlighet for at det ikke vil foretas substansielle endringer i utkastet til regelverket før endelig vedtakelse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har notifisert yttergrensene for virkeområdet for regionalstøtte. ESA godkjente dette virkeområdet 27. februar DEPARTEMENTES VURDERINGER OG FORSLAG Med grunnlag i endringer av EØS-regelverket som følger av ESAs vedtatte retningslinjer av foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet at Forskrift om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte vedtas med følgende virkninger: Forskrift om geografisk virkeområde og bruk av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla av , med hjemmel i kgl.res. 15. desember 2006, Stortingsvedtak om løyving til regional- og distriktspolitiske verkemiddel og ESAs vedtak 226/06/COL, oppheves. Forskrift om nasjonal transportstøtte av , med hjemmel i Stortingets vedtak 15. desember 2003 om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004, jf. B.innst.S. nr.5 ( ), jf. St.prp. nr.1 ( ) og St.prp. nr.1 Tillegg nr. 3 og 4 ( ), endret ved forskrift 9. februar 2006 nr. 291, oppheves. Nasjonale retningslinjer for regional transportstøtte (Ytre rammeverk), med hjemmel i retningslinjene for regional statsstøtte vedtatt av ESA 6. april 2006, oppheves. Alle offentlige midler som tildeles distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte skjer i samsvar og med hjemmel i denne forskriften samt ESAs vedtak, jf. Dec. No. 91/14/COL. Side

126 3. BAKGRUNN 3.1 Distriktsrettet investeringsstøtte Gjeldende forskrift om geografiske virkeområder og bruken av de distriktspolitiske virkemidlene (vedlegg 2) ble vedtatt , med hjemmel i Stortingsvedtak og vedtak fattet av ESA. Forskriften definerer det geografiske virkeområdet og angir støttesatser for tildeling av direkte bedriftsrettet støtte. I tillegg definerer forskriften et område der det kan tildeles indirekte, tilretteleggende distrikts- og regionalpolitisk støtte for næringsutvikling. Dette er sone II i det distriktspolitiske virkeområdet. Forskriften er gjeldende til den endres eller oppheves av en annen forskrift eller hjemmelsgrunnlaget bortfaller. I vårt tilfelle bortfaller hjemmelsgrunnlaget ved at ESAs vedtak som forskriften er hjemlet i utløper Det er nødvendig å vedta en ny forskrift med gyldig eller oppdatert hjemmel og ESAs vedtak om nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte av 27. februar Regional transportstøtte Den regionale transportstøtteordningen ble første gang notifisert av departementet i EFTA Surveillance Authority (ESA), høsten 2001, med formell virkning fra 1. januar 2000 til og med 31. desember 2006, jf. EØS-avtalen art , Annex XV og Protokoll 26 og ESAs beslutning av 19. desember Forskrift om nasjonal transportstøtte ble vedtatt og endret med forskrift vedtatt I 2006 ble posten for transportstøtte avviklet og hjemmelsgrunnlaget i Stortingets budsjettvedtak bortfalt. Fra 2007 ble det vedtatt nasjonale retningslinjer for regional transportstøtte. Ordningen ble notifisert på nytt , i retningslinjene for regionalstøtte, med mulighet for fylkeskommunene og kommunene til å tildele transportstøtte med midler fra Statsbudsjettets kapittel og 61-posten. Den 22. desember 2005 notifiserte departementet to endringer i den nasjonale transportstøtteordningen, som ble vedtatt av ESA 9. februar 2006, med tilbakevirkende kraft fra og med 1. januar ESA godkjente at virkeområdet ble utvidet, samt at både nasjonale og fylkeskommunale midler kunne dekke støtteberettigede transportkostnader innenfor kumulasjonsreglene. De nye retningslinjene for regionalstøtte, som ble vedtatt av ESA , gjelder ikke lengre for transportstøtte. Transportstøtte er nå hjemlet i det nye utkastet for gruppeunntak som oppstiller geografiske rammer for regionalstøtte, tilsvarende området for investeringsstøtte. Dersom det etter skal tildeles transportstøtte må dette skje i samsvar med gruppeunntaket for transportstøtte og meldes til ESA. Side DOKUMENT1

127 4. FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VIRKEOMRÅDET FOR DISTRIKTSRETTET INVESTERINGSSTØTTE OG TRANSPORTSTØTTE Kapittel I Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften avgrenser det geografiske virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte i samsvar med det notifiserte regionalstøttekartet. 1 Formålet med distriktsrettet investeringsstøtte er å stimulere til investeringer i bedrifter i virkeområdet der utfordringene for lønnsom næringsvirksomhet er størst. Formålet med regional transportstøtte er å dekke deler av transportkostnadene til foretak som produserer eller bearbeider varer innenfor det geografiske virkeområdet. 1. Jf. Guidelines on regional State aid for , 2013/C, 209/01, gruppeunntak, vedtak godkjent av ESA. Merknader til 1: Departementet vil presisere at alle midler til distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte som gis fra Statsbudsjettets kapittel 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift og andre offentlige midler (fylkeskommunale/kommunale) skal tildeles i samsvar med denne forskriften. 2. Definisjoner Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 1. Distriktsrettet investeringsstøtte: Offentlig støtte til foretak for investeringer i materielle driftsmidler og immaterielle rettigheter. 2. Immaterielle rettigheter: Eiendeler anskaffet gjennom en overføring av teknologi som patentrettigheter, lisenser, know-how eller ikke-patentert teknisk kunnskap. 3. Materielle eiendeler/driftsmidler: eiendom, bygninger, anlegg, maskiner og verktøy. Merknader til 2: Bestemmelsen er en oversettelse av definisjonene i Guidelines on regional State aid for (1213/C 209/01) avsnitt 20, bokstavene h og i. Side DOKUMENT1

128 3. Geografisk virkeområde Distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte kan tildeles i følgende kommuner: Fylke Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Buskerud Oppland Hedmark Kommune Alle kommuner. Alle kommuner. Alle kommuner. Alle kommuner med unntak av Levanger og Stjørdal. Tydal, Selbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Meldal, Rennebu, Oppdal, Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Rissa, Agdenes, Ørland, Frøya, Hitra, Snillfjord, Hemne. Aure, Smøla, Halsa, Rindal, Surnadal, Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Averøy, Eide, Sandøy, Midsund, Nesset, Rauma, Vestnes, Haram, Stordal, Stranda, Norddal, Ørsta, Volda, Sande, Vanylven. Alle kommuner. Masfjorden, Fedje, Modalen, Vaksdal, Samnanger, Kvam, Voss, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda, Jondal, Kvinnherad, Tysnes, Fitjar, Etne. Utsira, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Lund, Sokndal. Sirdal, Kvinesdal, Hægebostad, Audnedal, Åseral, Marnardal, Flekkefjord, Farsund. Risør, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Åmli, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle. Notodden, Kragerø, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje. Nore og Uvdal, Rollag, Krødsherad, Sigdal, Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå. Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang. Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os. Side DOKUMENT1

129 Fylke Østfold Kommune Rømskog, Marker, Aremark. Kapittel II Distriktsrettet investeringsstøtte 4. Vilkår Det kan tildeles støtte til følgende investeringer i materielle eiendeler 1 og/eller immaterielle rettigheter 2 som er tilknyttet: a) Etablering av et nytt foretak. b) Utvidelse/oppgradering av et etablert foretak. c) Diversifisering av et foretaks produksjon til å omfatte flere produkter. d) En grunnleggende endring i produksjonsprosessen i et etablert foretak. e) Et oppkjøp av et foretak som skal etableres, forutsatt at selve etableringen ikke ville skjedd uten investeringsstøtten og investoren er uavhengig foretaket som kjøpes. Investeringsstøtten kan ikke dekke kjøp av aksjene i foretaket. 1. Jf. definisjon i Jf. definisjon i 2. Merknader til 4: Bestemmelsen er en oversettelse av utkast til retningslinjer for gruppeunntak C(2013)9256/2 artikkel 14; Regional investment aid. 5. Støtteintensitet Maksimale støtteintensiteter for investeringsstøtte er: Størrelse på foretak Stor Mellomstor Liten Prosent 1 Inntil 15 % Inntil 25 % Inntil 35 % Antall ansatte 250 og flere Fra og med 50 til 250 Færre enn Prosent av støtteberettiget kostnad. Kapittel III Forholdet til skatteloven 6 Skattefri virksomhetsinntekt Distriktsrettet investeringsstøtte etter retningslinjene for regionalstøtte og regional investeringsstøtte etter retningslinjene for gruppeunntak: Side 5 Merknader til 3 Departementet vil presisere at dersom foretak som ligger i andre kommuner enn de som er listet i 3 tildeles støtte til investeringer eller transport må dette skje i samsvar med EØSavtalen DOKUMENT1

130 a) Regnes som skattefri virksomhetsinntekt. 1 b) Skal ikke trekkes fra kostpris ved beregning av årlige og totale avskrivninger. 2 c) Regnes som en del av vederlaget ved salg av driftsmiddelet før det har gått fem år etter at det ble ervervet Jf. Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt og formue og inntekt (skatteloven) 5-31 bokstav a. 2. Jf. skatteloven andre ledd siste punktum. 3. Jf. skatteloven første ledd andre punktum. Kapittel IV Transportstøtte 7. Vilkår Regional transportstøtte kan tildeles dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Foretaket som mottar støtten har produksjons- eller bearbeidelsessted innenfor det geografiske virkeområdet jf b) Foretaket bærer hele kostnaden for forsendelsen. c) Transporten skjer med jernbane, båt, fly eller ved veitransport i yrkesmessig trafikk. 8. Den støtteberettigede transportavstanden Det kan gis støtte til ut- og inntransport fra det geografiske virkeområdet til eller fra den norske landegrensen eller norsk havn. For forsendelser i Norge gis det støtte for hele avstanden. Det samme gjelder for forsendelser som går via Sverige og/eller Finland og tilbake til Norge. For forsendelser som ender i Sverige eller Finland, og som er minimum 350 km, gis det støtte for transporten frem til norsk grense. Ved forsendelse til andre land enn Sverige eller Finland gis det støtte til og fra norsk grense, såfremt den totale avstanden fra foretakets plassering og norsk grense for forsendelsen er minst 350 kilometer. 1. Foretak med forretningsadresse utenfor det geografiske virkeområdet for transportstøtte, men som har produksjonsavdeling innenfor, kan gis transportstøtte for sendinger foretatt av avdelingen i virkeområdet for transportstøtte. Det forutsettes at det fremlegges avdelingsregnskap, herunder en revidert oversikt over støtteberettigede transportkostnader (revisoruttalelse i samsvar med DnR Revisjons ISA 800). Merknader til 8: Bestemmelsen er en oversettelse av utkast til retningslinjer for gruppeunntak C(2013)9256/2 artikkel 15; Regional operating aid. 9. Støtteintensitet for regional transportstøtte Transportavstand i km. Fra og med 340 km Fra og med 700 km til 700 km og mer Støttebeløp i prosent 30 % 40 % Side DOKUMENT1

131 10. Utmåling av transportstøtten Utmålingen av støtte for et regnskapsår skal foretas: a) På bakgrunn av foretakets samlede dokumenterte støtteberettigede kostnader. b) Ut fra den mest økonomiske transportmåten og den korteste veien mellom produksjons- bearbeidelsessted og leveringssted. Kapittel V Øvrige bestemmelser 11. Rapporteringsplikt Samtlige midler som tildeles i henhold til denne forskriften skal rapporteres etter Kommunal- og moderniseringsdepartementets bestemmelser Jf. Lov av 27. november nr. 117 om offentlig støtte 2 og Forskrift av 4. desember 1992 nr. 907 om offentlig støtte 2. Merknader til 10: Alle støttegivere i Norge er pålagt å rapportere hvor mye distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte som utbetales årlig, til EFTA surveillance Authority (ESA), jf. Lov av 27. november nr. 117 om offentlig støtte 2 og Forskrift av 4. desember 1992 nr. 907 om offentlig støtte Omgjøring og krav om tilbakebetaling Vedtak om tilskudd kan helt eller delvis omgjøres før utbetaling eller kreves helt eller delvis tilbakebetalt etter utbetaling dersom Departementet, fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere finner at tilskuddet er i strid med EØS-avtalen. Ved tilbakebetaling etter disse reglene skal det legges til renter og renters renter fastsatt av ESA, gjeldene fra den dagen støtten ble mottatt til tidspunktet for tilbakebetalingen Jf. forskrift 4. desember 1992 nr. 904 om offentlig støtte Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. juli Side DOKUMENT1

132 -132- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/231432_fix.html Side 1 av Oppnevning av representanter til styret i Nordre Nordmøre Bru- og tunnelselskap Det planlegges generalforsamling i Nordre Nordmøre Bru- og tunnelselskap mandag 7.april. Dersom det er endringer av representanter til styret, ber vi om at dere sender oss navnene på de to som skal representere Aure kommune i neste periode. Hvert styremedlem skal også ha hver sin personlige vararepresentant fra samme kommune. Styrets medlemmer velges for to år om gangen. Innkalling til generalforsamlingen kommer i eget brev. For Kristiansund kommune er Steinar Høgsve på valg med Berit Tønnesen som personlig vara. Styret består av: Roger Osen, Smøla (leder) Vara: Tove Rokstad (på valg i 2014) Steinar Høgsve, Kristiansund Vara: Berit Tønnesen (på valg i 2014) Ingunn Oldervik Golmen, Aure Vara: Hanne Berit Brekken (på valg i 2014) Bjørn Oldervik, Aure Vara: Erik Wullum (på valg i 2015) Dagfinn Ripnes, Krisiansund Vara: Åge Austheim (på valg i 2015) Maritta Ohrstrand, Kristiansund Vara: Bernhard Lillevik (på valg i 2015) Marit Neerland Hopshaug, Smøla Vara: Kauka Skaret (på valg i 2015) Frist for tilbakemelding: 3.april Med hilsen Nordre Nordmøre Bru og Tunnelselskap AS Monika Eeg Sekretariat: Nordmøre Næringsråd Adresse: Pb.161, Kongens Plass 1, 6501 Kristiansund Tlf: Mob: E-post: monika@nnr.no

133 -133- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph_p_kru/233302_fix.html Side 1 av Hei, vedlagt innkalling og saksdokumenter til Representantskapsmøtet i IKA Møre og Romsdal IKS 10. april. Rekneskap og årsmelding vert underskrive av styret i forkant av møtet. Ber om at dei kommunane som enno ikkje har gjeve beskjed til oss om kven som møter, gjer dette snarast. Arnt Ola Fidjestøl IKA Møre og Romsdal

134 -134-

135 -135-

136 -136-

137 -137-

138 -138-

139 -139-

140 -140-

141 -141-

142 -142-

143 Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS Innkalling til representantskapsmøte 2014 Torsdag 10. april kl. 11:30 Vestnes Fjordhotell Kvar eigar kan møte med ein representant som har røysterett i høve til den andel kommunen eller fylkeskommunen har. I samsvar med Lov om Interkommunale selskap skal kommunestyret ha oppnemnt representant for valperioden. Skal vi vere vedtaksføre må minst 50% av medlemskommunane vere tilstades, og desse skal representere 2/3 av eigarmassen. Vi ber om at vi får melding så snart som råd om kven som møter. Sakspapir vert sendt kommunane, fylkeskommunen og dei som vi har fått melding møter. Oppgi e-postadresse Sakliste 1. Godkjenning av innkalling og sakliste. Innkalling vart sendt eigarane med sakliste i e-post 10. mars. Tilråding: Innkalling og sakliste vert godkjent. 2. Godkjenning av representantane Tilråding: Dei frammøtte utsendingane frå fylkeskommunen og kommunane vert godkjent som representantar. Det møter utsendingar frå eigarar som representerer % av eigardelane. Kravet er minst 19 utsendingar som representerer 2/3 av eigardelane. Møtet er såleis lovleg sett. 3. Val av to til å føre møteprotokollen. Tilråding: 4. Val av to til å skrive under møteprotokollen saman med leiar i representantskapet Tilråding: 5. Årsmelding og rekneskap. Dokumenta lagt ved. Tilråding: Årsmelding og rekneskap med revisjonsmelding for 2013 vert godkjent. Mindreforbruket på kr vert lagt til disposisjonsfondet. 6. Val til styret. Styremedlem Kirsti Hoel med personleg varamedlem Synnøve Hunnes og styremedlem Oddny Krogsæter Løvik med personleg varamedlem Elin Haddal står på val

144 Valnemnda legg fram tilråding på møtet. 7. Overordna mål og retningslinjer for drifta Det er ikkje framlegg til vedtak i saka. Det er såleis ikkje lagt opp til nye tiltak eller endringar av eksisterande drift. 8. Økonomiplan, budsjettføresetnader og -rammer Tilråding: Representantskapet gir styret fullmakt til endeleg fastsetjing av årsbudsjettet for 2014 og 2015 og økonomiplan under følgjande føresetnader: Gjeldande budsjettramme for 2014 tillagt kontingentendring. Kontingenten vert regulert i samsvar med folketalsendring og den kommunale deflatoren (pris- og lønsindeks). Eventuelle auka inntekter kan leggjast til budsjettramma. Ålesund 27. mars 2014 Anita Vadset Valle Representantskapsleiar Arnt Ola Fidjestøl Dagleg leiar -144-

145 Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 Side 1 av

146 Innhald 1. Innleiing IKA Møre og Romsdal IKS Føremål og ansvarsområde Styremøte Representantskapsmøte Likestilling Forureining Økonomi Det faglege arbeidet til IKA Møre og Romsdal - generell del Eldre og avslutta arkiv i depot Personregister Digitale arkiv Privatarkivarbeid Kulturnett Møre og Romsdal FylkesFOTOarkivet Fylkessenter for digitalisering av kulturarven SEDAK Kurs, konferansar og andre arrangement Kontaktkonferansen KAI-konferansen Andre IKA arrangement: Seminar, kurs og foredrag Deltaking i utval, redaksjonar, prosjekt og møte Kompetanseutvikling Publikasjonar/Skriv Arkivdagen Årsmelding 2013 Side 2 av

147 1. INNLEIING 2013 har vore eit utfordrande år på mange måtar. Året har vore prega av endringar i arbeidsstokken. Fem personar har kome til og ein har slutta. Resultatet av dette er at IKAMR har fordobla arbeidsstokken på eit par år. Dette er utfordrande på to måtar. Det eine er knytt til opplæring og samkøyring av dei nytilsette. Det andre er knytt til organisasjonen. Det at arbeidsstokken vert større krev fastare administrative og fagrelaterte rutinar. IKAMR har med bakgrunn i dette sett i gang eit organisasjonsutviklingsløp. Løpet omfattar: Internkontroll for faglege og administrative rutinar Utarbeiding av ein løns- og kompetanseplan i samband med hovudoppgjeret Utarbeiding av ein organisasjonsplan med arbeidsbestemmingar. IKAMR har som siktemål å ha det meste av dette på plass i løpet av På den faglege sida kjem ein ikkje utanom den formidable auken i talet på avleveringar. IKAMR hadde i 2013 ei auke på rundt 50% i høve til året før. Om lag 900 hyllemeter vart avlevert totalt. Ein naturleg konsekvens av dette er at talet på førespurnadar aukar i takt med dette. Når ein i tillegg veit at det var ein auke i fjor i høve til året før der igjen, så seier det seg sjølv at dette byr på ein del utfordringar. Ein ting går på å det å ta unna, ein annan ting går på evna til å formidle dette attende til brukaren på ein akseptabel måte. Slurvar ein med avleveringane vil seinare betjening bli skadelidande. IKAMR har teke konsekvensen av dette, og starta hausten 2013 med å utforme nye avleveringsrutinar. Rutinar som i større grad er automatiserte og integrerte mot Riksarkivarens registreringssystem ASTA. Desse rutinane skal vere med på å sikre kvaliteten på avleveringane, samstundes som dei skal gjere IKAMR i stand til å ta imot langt fleire arkiv enn dersom ein hadde halde fram med det manuelle systemet. Det er likevel viktig å presisere at ein for å lukkast er avhenging av eit godt samarbeid med kommunane. Det vil alltid vere arkiv som er meir krevjande enn andre og som ikkje lar seg presse inn i eit A4-system. Vi trur, alt tatt i betraktning, at kommunane vil merke at prosessane vert meir effektive med det nye systemet. Ein siste ting som eg vil trekke fram særskilt i frå 2013 er Arkivdagen, som IKAMR arrangerte for første gong 9. november i fjor. Det var open dag i IKAMR sine lokale og kven som helst kunne komme på besøk å få eit innblikk i kva IKAMR er for noko og kva for dokumentasjon vi sit på. Her var utstillingar, føredrag, omvising i magasina, barnerom m.m. I tilknyting til denne dagen lanserte også IKAMR si nye profilering. Ein stad mellom 150 og 200 menneske besøkte IKAMR denne laurdagen, og hendinga var bra dekka av massemedia. 2. IKA MØRE OG ROMSDAL IKS Selskapet vart formelt stifta på representantskapsmøte i Molde På eit ekstraordinært representantskapsmøte i desember 2007 vart dei fire siste kommunane i fylket innlemma i selskapet slik at det no er 37 eigarar inkludert Møre og Romsdal fylkeskommune. Styret i 2013 Styremedlemar Personlege varamedlemar Perry Ulvestad, Rauma (leiar) frå Eli Karin Hagset, Molde til Jan Olav Szontheimer frå Karl Kjetil Skuseth, Kristiansund (nestleiar) Helga Grødal, Sunndal frå frå Årsmelding 2013 Side 3 av

148 Geir Håvard Ellingseter, Møre og Romsdal fylkeskommune, frå Oddny Løvik, Haram Kirsti Hoel, Vanylven Nils-Gunnar Solli, Møre og Romsdal fylkeskommune, frå Elin Haddal, Ulstein Synnøve Hunnes, Sykkylven Representantskapsleiar: Anita Vadseth Valle, Ålesund kommune Nestleiar: Torbjørn Fylling, Ørskog kommune Tilsette i selskapet var i 2013: Arnt Ola Fidjestøl - Dagleg leiar Torbjørn Aasen - IT-rådgjevar Gunnar O. Morsund - Prosjektkoordinator Vibeke Lunheim - Arkivar Guro Flø - Arkivar (frå ) Åsta Vadset - Arkivar (frå ) Elisabeth Holst - Arkivar (frå til ) Ingunn Vestnes - Arkivar (50 % stilling) - delvis finansiert med tilskot frå NAV Kristian Hove - Arkivmedarbeidar - delvis finansiert med tilskot frå NAV Sølvi J. Knudsen Arkivmedarbeidar (deltid digitalisering og ordningsprosjekt) Jan Aakvik - Redaktør for Kulturnett Møre og Romsdal - finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune Ragnar H. Albertsen - FylkesFOTOarkivar Ottar André Breivik Anderson - Leiar SEDAK/fotograf (frå ) Axel Karlsen - KDRS (engasjert ved Kommunenes Digitale Ressurssenter i Trondheim og delvis finansiert med tilskot frå NAV) Det fysiske arbeidsmiljøet ved selskapet har vore fullt ut tilfredsstillande. Det var ein del sjukefråvær i Sjukefråværet er fordelt på fleire personar og utgjer ca 12 månadsverk til saman. Arbeidsmiljøet er ikkje årsaka til sjukefråveret. Selskapet har elles eit bevisst forhold til likestilling i tilsetjingssamanheng. Arnt Ola Fidjestøl Torbjørn Aasen Gunnar Morsund Vibeke Lundheim Guro Flø Åsta Vadset Dagleg leiar IT-Rådgjevar Prosjektkoordiantor Arkivar Arkivar Arkivar Ingunn Vestnes Kristian Hove Jan Aakvik Ragnar H. Albertsen Ottar André Brevik Anderson Sølvi J. Knudsen Arkivar Arkivmedarbeidar Redaktør Kulturnett MR Fotoarkivar Leiar SEDAK/fotograf Arkivmedarbeidar FylkesFOTOarkivet Fotograf: Ottar André Breivik Anderson Årsmelding 2013 Side 4 av

149 3. FØREMÅL OG ANSVARSOMRÅDE Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale frå medlemane eller slikt materiale som desse tek ansvar for, blir teke vare på og gjort tilgjengeleg for offentleg bruk, forsking og andre administrative og kulturelle føremål, i samsvar med arkivlova. Selskapet skal vere depotinstitusjon for medlemane sine melde- og konsesjonspliktige arkiv i høve til Personopplysningslova. Selskapet skal i samråd med medlemane arbeide for å utvikle effektive og rasjonelle arkivtenester hjå medlemane, m.a. ved å assistere ved utarbeiding av arkivplan og oppbygging av arkiv, stå for opplæring og rettleiing i arkivsystem og arkivrutinar, gje råd og ha tilsyn med arkivlokale, og utføre anna arkivarbeid for medlemane. Selskapet utfører arbeid for den einskilde medlem som står i høve til medlemen sin del av driftstilskotet. Selskapet kan etter nærare vedtak av styret prise visse tenester og slik ha eigne inntekter. Dei tenestene som kan prisast skal i hovudsak vere slike som ikkje vil bli gjevne til alle medlemane, eller medlemane vil ha ulik etterspurnad etter, eller tenester som ligg utanfor hovudføremål til arkivet. Selskapet skal også kunne vere ein bidragsytar i problemstillingar knytt til private arkiv. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utanom dei ordinære arbeidsgåvene til arkivet, blir det søkt finansiering frå medlemar eller andre som spesielt ønskjer prosjektet gjennomført. Selskapet har høve til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgjevar betalar for tenestene og det ikkje går ut over hovudoppgåvene til arkivet. Definisjonen av føremål og ansvarsområde er uttømmande. Styret og representantskapet har ikkje mynde til å fatte vedtak på område som ikkje er nemnt ovanfor. 4. STYREMØTE Styret hadde fire ordinære møte i 2013, og i tillegg eitt i samband med representantskapsmøtet. Styret handsama 38 saker i REPRESENTANTSKAPSMØTE Representantskapet er det øvste organet i selskapet og er samansett av ein representant for kvar av eigarane. Representantskapsmøtet 2013 vart halde på Vestnes Fjordhotell av eigarane var representert, som utgjorde 73,968 % av eigardelane. Årsmelding og rekneskap vart godkjent. Orientering om overordna mål og retningsliner for drifta vart teke til vitande inkludert at FylkesFOTOarkivet og SEDAK er lagt til IKAMR frå og med Styret fekk fullmakt til å fastsetje budsjett innanfor dei rammene som fastsette kontingent og leigesatsar set. For å få lovfesta kjønnsbalanse i styret vart Jan Olav Szontheimer, Molde vald som personleg varamedlem for Perry Ulvestad i staden for Eli-Karin Hagset, Molde. Årsmelding 2013 Side 5 av

150 6. LIKESTILLING Styret i IKAMR er etter representantskapsmøtet 2013 samansett av fem medlemar, tre menn og to kvinner. Av varamedlemane er tre kvinner og to menn. Av dei 10 fast tilsette ved slutten av 2013 var seks menn og fire kvinner. Av to tilsette på engasjement var det ein av kvart kjønn. Selskapet har ein løns- og tilsetjingspolitikk som ikkje diskriminerer mellom kjønna. 7. FORUREINING Selskapet si verksemd forureinar ikkje det ytre miljø. 8. ØKONOMI Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS (IKAMR) er organisert som eit interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskap av Eigarane er alle kommunane og fylkeskommunen i Møre og Romsdal. Eigar- og ansvarsdelane er fordelt i høve til folketal samt ein grunnsum som er lik for alle kommunane. Fylkeskommunen sin eigardel er rekna ut frå ein basissum og folketalet, men etter ein annan nøkkel enn kommunane. Kontingenten i 2013 var kr per kommune og kr 9,39 per innbyggjar. Fylkeskommunen betalte kr i grunnkontingent og kr. 2,84 per innbyggjar. I tillegg kjem depotleige for eldre arkiv. Kontingenten dekkjer personregistermateriale og elektronisk deponering. IKAMR har no depot både i Kirkegata 10 og i Kirkegata 42 i Ålesund. Begge lokala er leigde, men det er investert i reol- og sikringssystem. Selskapet har ikkje lånegjeld ved årsskiftet. Drifta er i all hovudsak basert på inntekter frå eigarane, dvs fylkeskommunen og kommunane og lagt opp i samsvar med denne. Møre og Romsdal fylkeskommune har ytt tilskot til privatarkivarbeidet og finansierer drifta av Kulturnett, SEDAK og FylkesFOTOarkivet. Årsresultatet av desse tre blir balansert mot bunde fond slik at IKAMR i seg sjølv korkje blir belasta kostnadar eller tar ut forteneste av desse. Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter (KDRS) vart skipa i juni IKAMR har ein eigardel på kr i dette tiltaket som er organisert som eit samvirke mellom åtte kommunearkivinstitusjonar frå Resultat på ordinær drift er sett til kr som vert føreslått overført disposisjonsfond. Driftsresultat på prosjekt som vert direkte finansiert utanfor ordinær drift vert ført mot bunde fond på gjeldande prosjekt. Lønsføring, utbetalingar og rekneskapsføring er utført av Ålesund kommune. Revisjonen er utført av Søre Sunnmøre Kommunerevisjon IKS ved revisor Bodill Skeide. Økonomien i selskapet vert vurdert som god, og det er godt grunnlag for vidare drift. Årsmelding 2013 Side 6 av

151 9. DET FAGLEGE ARBEIDET TIL IKA MØRE OG ROMSDAL - GENERELL DEL 9.1 Eldre og avslutta arkiv i depot Arbeidet med eldre arkiv har i 2013 i hovudsak bestått av å rettleie kommunane i ordningsarbeidet, planlegge og ta imot arkiv, sette opp arkiv i reolar og svare på førespurnadar frå både kommunar og privatpersonar. Deponeringar Vi har mottatt 40 store deponeringar av både uordna, grovordna og ordna arkiv frå kommunane i Dette er meir enn ei dobling frå Til saman bestod desse aksesjonane på om lag 800 hyllemeter med eldre arkiv i 2013 frå totalt 10 kommunar samt Ålesundregionens Havnevesen og Sunnmøre Regionråd. Dei som har deponert flest hyllemeter er Ålesund kommune, Kristiansund kommune og Volda kommune. Halvparten av det deponerte materialet var ordna og listeført då det kom til IKAMR. Å motta arkiv er ei krevjande oppgåve for eit arkivdepot. Dette er oppgåver som, i tillegg til god arkivfagleg og datateknisk kompetanse, også krev kunnskap om kommunal administrasjonshistorie og om utviklinga av lovverka for offentleg sektor dei siste to hundre åra. For å effektivisere avleveringsprosessen, lette arbeidet med oppsetting i reolar og syte for gjenfinning, har ein i 2013 utvikla og testa ut nye avleveringsrutinar for både personregister og eldre arkiv. Førespurnadar I 2013 har IKAMR, i samarbeid med kommunane, fokus på ordning, registrering, tilgjengeleggjering og formidling av arkiv via ulike formidlingskanalar som Arkivportalen og bruk av media. Dette fører til at institusjonen blir meir synleg for brukarar av arkiv. Dette igjen fører til at det blir meir press frå folk som ynskjer å vite kva vi har i magasina, og talet på førespurnadar aukar. Til saman er det registrert 759 saker i Acos Websak. Dei fleste har med innsyn i eller avlevering av arkivmateriale. Årets trend på innsynsfronten har vore stemmerettjubileet. I 2013 var det 100 år sidan kvinner fekk allmenn stemmerett i Noreg. I tillegg har vi hatt fleire hundre rettleiingar på telefon og korrigeringar av avleveringslister og andre arkivfaglege spørsmål frå både kommunane og eksterne kundar. Lesesalen er godt besøkt. I overkant av 50 personar har besøkt lesesalen i Personar som er innom lesesalen er interessert i sakarkiv frå sentraladministrasjonen, kladdelister, skattelister, jordmorsprotokollar, valprotokollar, skuleprotokollar og ikkje minst formannskap og kommunestyre protokoller. I tillegg reknar ein med at vi har hatt omvisingar i magasina for om lag 250 personar. Asta Det har blitt registrert 11 arkiv, 94 seriar og 638 arkivstykke og 4480 mapper i Asta i Depot Magasina våre er i stadig endring. Arkivmengda i depota våre har fordobla seg dei siste fire åra. Det inneber ikkje berre eit auka krav til effektivitet og nytenking, men også eit betydeleg større materiale å plassere, registrere, og ikkje minst ekspedere i ved spørsmål etter dokumentasjon. Årsmelding 2013 Side 7 av

152 9.2 Personregister IKAMR hadde per desember 2013 totalt henta inn 1430,87 hyllemeter med personregister. 85,2 av desse hyllemeterane blei henta inn i I 2013 vart det registrert 167 førespurnadar i Acos Websak på dette arkivmaterialet, mot 116 saker i Arbeidsmengda knytt til førespurnadar varierer stort. Dokumentasjon av rettar krev til dømes at ein også må leite fram i arkiv som ikkje er av typen personregister. Sakshandsamingstida kan i slike tilfelle bli opp mot ei veke. Det vart registrert 119 saker i 2013 vedkomande godkjenning av lister og etikettar av personregistermateriale for deponering, mot 95 frå året før. Det er brukt tid på innsyn, gjenfinning og mottak av personregister. Det er betydeleg auke i talet på førespurnadar angåande reglar, rutinar og lovverk i helseog sosial-, skule- og barnehagesektoren. Denne type førespurnadar kan vere alt frå innkjøp av lim til etikettar, kassasjon og bevaringsvurderingar, til journalføring i sak- og journalsystem. I tillegg kjem mange spørsmål angåande fagsystem særleg i helseog omsorg og skule. I tabellen under er personregisterseriane som vart avlevert i 2013 registrerte: Kommune Arkivskapar Talet på boksar Talet på hyllemeter Aure Tustna legekontor 15 1,5 Giske Godøy skule 21 2,1 Giske PPT 17 1,7 Valderøy 21 2,1 Giske omsorgsdistrikt Fysio 6 0,6 Giske ergoterapitenesta Fysio 1 0,1 Giske ergoterapitenesta Fysio 2 0,2 Giske ergoterapitenesta Gjemnes Legekontoret 24 2,4 Gjemnes Legekontoret 13 1,3 Hareid Helsestasjon 70 7,0 Herøy Pleie og ,3 omsorgsavdelinga Kristiansund Allanengen skole 11 1,1 Langveien 2,1 Kristiansund ungdomsskole 21 Kristiansund Fløya barnehage 3 0,3 Kristiansund Kultur og utdanning 54 5,4 Kristiansund Barnevernstjenesten 34 3,4 Kristiansund Hjemmetjenesten D3 8 0,8 Kristiansund Frei hjemmetjeneste 7 0,7 Kristiansund Rokilde sykehjem 22 2,2 Kristiansund Dalabrekka skole 8 0,8 Kristiansund Karihola barnehage 1 0,1 Kristiansund Frei oppvekstkontor 22 2,2 Kristiansund Bekkefaret bo - og 11 1,1 Årsmelding 2013 Side 8 av

153 dagtilbud Skolekontoret, 1,5 Molde voksenopplæring og logopedi 15 Barne- og 1,2 Molde familietjenesten 12 Molde PPT 42 4,2 PPT 0,7 Molde Synspedagogtjenesten 7 PPT 0,3 Molde Audiopedagogtjenesten 3 MR Fylke MST-Teamet i M&R, 6 0,6 Sunnmørsheimen Rindal Legekontor/helsetun ,6 Skodje Skodje Helsestasjon 16 1,6 Skodje Legeseksjonen 15 1,5 Stranda PPT Norddal og Stranda 38 3,8 Sykkylven Pleie og omsorg 19 1,9 Sykkylven Pleie og omsorg 15 1,5 Sykkylven Barne- og 2 0,2 familietjenesten Tingvoll Legesenter 14 1,4 Ulstein PPT Ulstein og Hareid 25 2,5 Ålesund Helserådet 4 0,4 Ålesund Helserådet 2 0,2 Ålesund Helserådet 3 0,3 Ålesund Helserådet 1 0,1 Ålesund Helse- og sosialsektoren 20 2,0 Ålesund Klipra sjukeheim 6 0,6 Ålesund Åse sjukeheim 38 3,8 Ålesund Skarbøvik sjukeheim 51 5,1 Ålesund Volsdalen aldersheim 25 2,5 Ålesund Legegruppen i Klipra 62 6,2 Ålesund PPT 56 5,6 Ålesund PPT 39 3,9 Ålesund PPT 33 3,3 Ålesund PPT, Synspedagogen 5 0,5 Ålesund PPT, Audiopedagogen 3 0,3 Ålesund PPT, Audiopedagogen 1 0,1 Ålesund PPT 1 0,1 Ålesund PPT, syns- og audioped. 3 0,3 Ålesund Sjukeheimsoverlegen 1 0,1 Ålesund Sjukeheimsoverlegen 2 0,2 Ålesund VH Flyktning 2 0,2 Ålesund VH Flyktning 5 0,5 Ålesund VH Flyktning 9 0,9 Ålesund Skarbøvik sykehjem 6 0,6 Ålesund Voksenopplæringssenter 8 0,8 Ålesund Volsdalen skole 1 0,1 Ålesund Spjelkavik barneskole 1 0,1 Årsmelding 2013 Side 9 av

154 Ålesund Spjelkavik ungdomsskole 17 1,7 Ålesund Spjelkavik ungdomsskole 6 0,6 Ålesund Spjelkavik ungdomsskole 4 0,4 Ålesund Spjelkavik ungdomsskole 4 0,4 Ålesund Ellingsøy barne- og ungdomsskole 6 0,6 Ålesund Blindheim ungdomsskole 4 0,4 Ålesund Åse skole 3 0,3 Ålesund Vik skole 1 0,1 Ålesund Vik skole 1 0,1 Ålesund Lerstad skole 1 0,1 Ålesund Blindheim ungdomsskole 2 0,2 Ålesund Kolvikbakken ungdomsskole 9 0,9 Ålesund Kolvikbakken ungdomsskole 8 0,8 Ålesund Klipra skole - klassene Ålesund for hørselshemmede 3 0,3 Skarbøvik ungdomsskole 10 1,0 Ålesund Nørvøy ungdomsskule 2 0,2 Ålesund Nørvøy ungdomsskule 7 0,7 Ålesund Skarbøvik helsestasjon 5 0,5 9.3 Digitale arkiv KDRS - KAI Digitale RessursSenter IKAMR og kommunearkivinstitusjonane (KAI) har hatt eit tett samarbeid i fagområdet digitale arkiv (elektroniske arkiv). Både innanfor Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter (KDRS), og saman med KAI som enno ikkje har meldt seg inn i KDRS. KDRS har hatt to opne fagseminar for IT-arkivarar i KAI (IKA og byarkiv) med gjestar og føredragshaldarar frå fagmiljø og leverandørar. Seminara samla IT-arkivarar både frå KDRS sine eigne tilslutta KAI og dei mest aktive av dei andre KAI (IKA og byarkiv). KDRS telefon- og nettmøte for IT-arkivarane blir halde månadleg og det gir auka samarbeid og kompetanseheving. Kommunane - Arkivplan og digitale avleveringar Kommunane - Arkivplan IKAMR brukar oppslag i elektroniske skjema i arkivplan.no som eit verktøy til å dokumentere dei ulike einingane sin bruk av sakarkiv og fagsystem. Arbeidet med å integrere skjema for elektroniske Årsmelding 2013 Side 10 av

155 system opp mot Betty er fullført (Arkivverket og KAI sitt plansystem for oversikt over arkivdanning og uttrekk/deponering av papir- og elektroniske system). Kommunane Noark sak- og arkivsystem IKAMR har framleis ikkje motteke uttrekk i Noark 4 eller 5-format med eller utan fullelektroniske dokument. Hovudårsaka er som tidlegare manglar i leverandørane sine system og uttrekksmodular, samt høge konsulentkostnadar og manglande avtalar i leveransar av sakarkivsystem. Sak- og arkivsystem i uttrekk og under arbeid i digitalt depot er derfor baserte på tabelluttrekk og det handterast greitt fordi mottatte system i hovudsak er KOARK (Noark 3)-baserte. IKAMR har arbeidd med sak- og arkivsystemuttrekk frå systema Forum Winsak (KOARK/Noark 3), nyare system Kontor 2000 og ephorte (KOARK/Noark 3 og Noark 4 utan fullelektroniske dokument). For Acos Websak samt Acos sosial som er Noark 4-basert på Acos Websak, skal IKAMR på kurs med Acos for å kunne ta uttrekk av desse systema i Fleire kommunar har avtalt uttrekk av sakarkivsystem i 2014 og deponering av første uttrekk frå IKT-Orkide ephorte med 12 kommunar er ei viktig målsetjing. Sak- og arkivsystem i digitalt depot IKAMR - Ferdig arkivpakke AIP: 25 stk - Arkivpakke SIP mottatt/under arbeid: 41 stk - Total mengde sak- og arkivsystem i digitalt depot IKAMR: 66 stk - Nye sak- og arkivsystem arkivpakke SIP mottatt i 2013: 3 stk Kommunane - Fagsystem IKAMR har mottatt og handsama fagsystem frå kommunane, der dei ulike systema også er testa med nye verktøy for å validere, migrere og gjere desse tilgjengelege frå langtidslager i IKAMR sitt digitale depot. IKAMR har samarbeidd med andre KAI for å kunne ta vare på gamle fagsystem med dokument og pasientjournalar frå Visma Unique. Kommunen kan då søke om dispensasjon frå Riksarkivaren for å sleppe papirutskrift av fagsystemet, men i staden få deponert systemet elektronisk i digitalt depot. Fagsystem i digitalt depot IKAMR - Ferdig arkivpakke AIP: 13 stk - Arkivpakke SIP mottatt/under arbeid: 29 stk - Total mengde fagsystem i digitalt depot IKAMR: 42 stk - Nye fagsystem arkivpakke SIP mottatt i 2013: 1 stk Handsaming av datauttrekk og digitalt depot Riksarkivet og KDRS testar det nye nasjonale/regionale depotforvaltingsystemet ESSARch, men dette arbeidet er dessverre enda forsinka slik at oppstart blir i Dei enkelte Noark sak- og arkivsystem og fagsystem som er arbeidd med vil bli brukt som mal for andre kommunar med tilsvarande system. Dei fleste kommunane vil ha nytte av den tida som er brukt for å definere tabellar og generell beskriving av desse systema. Uttrekk som er ferdig i arkivformat/arkivpakke (AIP) er derfor laga med utgangspunkt i eit standard tabelluttrekk der beskriving av tabellar, felt og koplingsnøklar er dokumenterte i tilhøyrande ADDML-fil slik Riksarkivaren si forskrift krev. Uttrekk som ikkje er ferdig i arkivformat blir lagra som ein uttrekkspakke (SIP) i digitalt depot i påvente av arbeidet mot arkivformat/arkivpakke (AIP). Metodar kan der vere standard tabelluttrekk eller valt Noark arkivformat 3 (KOARK), 4 eller 5. Gamle uttrekk blir utan fullelektroniske dokument, medan nyare uttrekk kan bli laga som eit fullverdig Noark-uttrekk, til dømes med Acos uttrekksmodul, URD ephorte uttrekksmodul eller andre verktøy. Årsmelding 2013 Side 11 av

156 Formidling av avleverte system IKAMR har arbeidd vidare for at vårt eigenutvikla system frå KAI-miljøet, Universell Relasjons Database (URD), kan fungere som eit verktøy i prosessane frå uttrekk, via omarbeiding vidare til formidling av avleverte system. Dette arbeidet fortset, og når Riksarkivet lanserer Betty med URD i 2014 vil KAI få bruke dette som den første stabile publiserte versjon av URD. Det er ein stor fordel at Riksarkivet har URD med i si verktøykasse for digitale arkiv. Vi har testa både tidligare deponerte system og nye uttrekk inn mot URD. IKAMR vil ha nok erfaring med å bruke URD til at systemet kan brukast aktivt til formidling. URD kan også validere data opp mot gjeldande uttrekksformat (Noark 4, Noark 3 og etter kvart Noark 5). Det er også laga skript for å generere både Noark 3, Noark 4 og Noark 5-uttrekk frå system som er lasta inn. Prosjekt innan digitale arkiv IKAMR deltek i Betty-prosjektet si referansegruppe. Betty er Arkivverket og KAI sitt plansystem for oversikt over arkivdanning og uttrekk/deponering av papir- og elektroniske system og vil bli sett i drift i IKAMR vil starte pilotinstallasjon av Betty første del av IKAMR deltek i KDRS-prosjektet Utforming av felles prosesser og rutinar for digitalt skapt materiale. KDRS skal saman med sine medlemar skape felles prosessar og rutinar basert på TRACstandarden. Det skal i utforminga av prosessar og rutinar takast omsyn til KAI sine utfordringar, samt leggast til rette for bruk av depotstyringssystem som Riksarkivet har valt. Desse rutinane fører til at dei ulike KAI vil samlast om einsarta rutinar for arkivdanning, arkivforvaltning, uttrekk, formidling og arbeid med arkivpakkar i depotforvaltningsystemet. IKAMR deltek i testfasen av Riksarkivprosjektet Ny metodikk for bevaring og tilgjengeliggjøring. Prosjektet testar nye verktøy for uttrekk av elektroniske system og formidling av systema i ettertid. 9.4 Privatarkivarbeid IKA har tatt imot 14 mindre arkiv i privatarkivordninga i Åsta Vadset hjå IKAMR har vore engasjert av A.M. Liaaen til å ordne og registrere arkivet til det eldste skipsverftet i Ålesund. Dette omfattar om lag 150 hyllemeter og er deponert hjå Liaaen. Det er planar om å digitalisere delar av arkivet hjå IKAMR. Næringshistorisk foreining som er ein organisasjon i nært samarbeid med IKAMR har vore lite aktiv. Dei vil no finansiere digitalisering av skipsteikningar frå Kverndokk og Eldøy i Ålesund og frå Storvik Mekaniske AS i Kristiansund. 9.5 Kulturnett Møre og Romsdal Kulturnett har i 2013 hatt eit hovudfokus på å få avdelinga til å fungere i sitt første driftsår. Dvs at FylkesFOTOarkivet og SEDAK kom i drift og at arbeidsoppgåvene ein har tatt på seg vert utført. Ein skal ikkje legge skjul på at usemja med Stiftinga Sunnmøre Museum (SSM) omkring FylkesFOTOarkivet har tatt mykje tid. Når det gjeld SEDAK så vart det ein grundig tilsetjingsprosess og ny leiar kom på plass I mellomtida tok fylkesfotoarkivaren hand om SEDAK og gjorde ein framifrå innsats. Årsmelding 2013 Side 12 av

157 Siste halvdel av 2013 var fokuset på ny nettstad som er eit samarbeid mellom ABMinstitusjonar i fylket omkring Noreg sitt 200-års jubileum. Dei siste månadane var prega av at ein kollega vart sjuk og Kulturnett tok over ein del funksjonar omkring økonomi og drift. Kulturkalender Norsk Kulturråd (NK) varsla nedlegging av den nasjonale kalendertenesta i Vi søkte difor om kr ,- som vi fekk utbetalt i 2013 og i den samanheng fekk vi laga eit nytt skjema for registrering og ei betre side for vising av arrangement. Kulturnett MR søkte midlane saman med Kulturnett Trøndelag, men dei la ned sitt Kulturnett og samarbeid om utvikling utan forvarsel. Vi vart difor sittande aleine med alt arbeidet opp mot utviklarane, noko som ikkje var ein optimal situasjon. Sluttresultatet er likevel blitt bra og dekkjer vårt behov. Både det nye skjemaet og visinga av kalenderen på Kulturnett fungerer tilfredstillande. Digitalt fortalt (Df) I skrivande stund er det 375 artiklar på Df, dvs ein merkbar nedgang frå føregåande år. Dette kjem nok av eit mindre fokus frå oss regionalt og frå sentrale myndigheiter ut mot regionane. Totalt sett har Df passert 3645 forteljingar og skal i åra som kjem vere en av departementet sine hovudsatsingar. Månadens kulturminne Månadens kulturminne som er kopla mot Df er, som tidlegare år, den mest leste artikkelserien vi har. Stadnamn Her har arbeidet stoppa heilt opp. Dei siste 10 kommunane ser seg ikkje råd til å få stadnamn på nett. Hareid har i skrivande stund varsla at dei treng hjelp frå Kulturnett i 2014 for å verte ferdig med arbeidet. Samarbeidspartnarar i fylket Samarbeidspartnarane for Kulturnett er dei same som føregåande år. Kommunane er viktige for Kulturnett og dei fleste er formelt interessert i kulturdugnaden og dei digitale tenestene. Kulturnyhende frå kommunane kjem sjeldan til Kulturnett Møre og Romsdal. Det er større institusjonar innafor kulturfeltet som sender pressemeldingar og anna redaksjonelt stoff som vi nyttar som nyheiter på heimesida vår. Vi vil for 2013 trekkje fram Jazzfestivalen, Nordic Light, Ålesund Kunstforening, Operaen i Kristiansund, Kunstsenteret i Møre og Romsdal, Galleri EogE. Forholdet til Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane Vi er nøgd med tenester som Sogn og Fjordane leverer til oss. Men vi merkar oss noko meir nedetid på databasetenester og ein aukande ustabilitet i Fotobasen og Stadnamnbasen. Forholdet til Kulturnett.no og NK Sidan Norsk Kulturråd legg ned dei fleste tenester som ABM-utvikling stod for så er ikkje det store samarbeidsgrunnlaget til stades. Vi ser det som positivt at vi har fått midlar til både prosjektet og ny Kulturkalender. Vi har vore lova nokon nye tenester som Kunstnarleksikon, men har ikkje høyrt noko meir. Det er og usikkert når storsatsinga på Natur- og Kulturreiser vert mogleg å overføre til regionane og om Kulturnetta skal ha noko rolle i arbeidet. Deltaking i prosjekt jubileet Kulturnett Møre og Romsdal har saman med ABM-sektoren i fylket opprette ein nettstad for 200-årsjubileet. Kulturnett fekk allereie , kr ,- til prosjektet. I mai 2013 heldt vi kurs i WordPress for ABM-sektoren i Molde. Dette var eit førebuande kurs for dei som skal fylle nettstaden med innhald. Prosjektet er eit godt eksempel på eit godt tverrfagleg samarbeid. IKAMR v/kulturnett er den formelle søkaren og har hovudansvar for Årsmelding 2013 Side 13 av

158 prosjektet. Redaktørgruppa klarte ikkje å få på plass ny nettstad hausten Mykje av forklaringa ligg i at to personar slutta i sine stillingar, medan ein tredje var på veg ut av si prosjektstilling. Dette kunne kanskje vore handtert betre frå vår side, men andre situasjonar gjorde at dette ikkje vart prioritert. Midlane vart sett av på fond til 2013, og deretter til fond for ABM-institusjonane legg ned ein betydeleg eigeninnsats i prosjektet. I skrivande stund vert nettstaden lansert for dei vidaregåande skulane i fylket. Deretter skal pressemelding sendast til aviser. Ny Kulturkalender Vi gjer merksam på at Kulturnett Trøndelag er lagt ned og at dei også trekte seg frå vidare samarbeid om kalender. Arbeidet vart fullført og skjema lagt ut for registrering. Det fungerer tilfredstillande og vi ser no ei lita auke i arrangement. Flåværsleia Flåværsleia er SSM sitt prosjekt. Arbeidet med Flåværsleia har vorte mindre for Kulturnett MR sin del i SSM har primært vore ute etter kompetansen som Kulturnett sit på i forhold til det digitale. Digitalt Kulturformidling på Vestlandet Kulturnett sa seg i 2013 villig til å forlenge si deltaking i prosjektet, men trass i purring frå vår side har det vore lite kontakt. Det har berre vore eit møte i Bergen (inviterte oss sjølve) kor vi vart oppdatert på prosjektet og framtidige planar. Prosjektet er initiert og finansiert av Hordaland fylkeskommune. Prosjektet skal i første omgang produsere ei digital formidlingsløysing til mobile plattformer som haustar data frå nasjonale databasar og gjer dette lett tilgjengeleg for brukaren. Eksempel på databasar som kan nyttast er mellom anna Digitalt fortalt, Digitalt museum, Wikipedia mm. Ved bruk av GPS-teknologi og kartfesting av all informasjon er tanken at ein brukar skal kunne finne relevant kulturinformasjon om sine næraste omgjevnadar. Det vil truleg vere bra om sluttproduktet er tre separate mobilapplikasjonar, ein for kvart fylke, der dei tre fylkeskommunane sjølve står ansvarlege for innhaldet på kvar sin del. Aktivitet Aktivitet på konferansar og føredrag har vore lavt. Det skyldast i hovudsak prioritering av ny Kulturkalender, prosjektet og arbeidsoppgåver ved slutten av året som ikkje var planlagt. Konferanse utan føredrag Årskonferanse Norsk Kulturråd i Bergen Føredrag Føredrag om Kulturnett Møre og Romsdal hjå Sykkylven Frivillighetssentral Arrangert kurs i WordPress Kurs i WordPress og Kurs Kurs i SEFRAK hjå Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune Møter Møte omkring FylkesFOTOarkivet med SSM , , , Møte omkring prosjektet Møte med Skodje kommune omkring SEFRAK og kulturminne Møte med styreleiar omkring drift IKA Møte omkring Digital Kulturformidling på Vestlandet hjå Hordaland Fylkeskommune Årsmelding 2013 Side 14 av

159 Møte på Byarkivet i Bergen omkring digitalisering og lagring Styremøte IKAMR Anna DIS-dugnad. Ansvarleg på dugnad for foto , , , og Henting av skipsarkiv (Kverndokk og Eldøy) Ålesund Henting av Oksavik-arkivet (foto) Arkivdagen Høgdepunktet i FylkesFOTOarkivet Innleiing FylkesFOTOarkivet (FAK) flytta frå Aalesunds museum (ÅM) til IKAMR. FAK har ei fast stilling og fekk i 2013 eit offentleg tilskot på kr Hovudoppgåver Formidling av bilete og nyregistrering med fokus på nye og gamle fotografarkiv. Konsulentarbeid og digitalisering for og ved Nordmøre museum Flytting, innreiing og klargjering til drift i nye lokale under IKAMR i Kirkegata 10. Fagleg arbeid Samarbeid med musea Nordmøre museum, konsulentarbeid, digitalisering og registrering (prosjekt sidan 2007). Samarbeid med sogelag Kurs i fotoregistrering Aukra og Ørsta Digitalisering og registrering: Stranda sogelag, Ørskog historielag og Sande sogelag Samarbeid med kommunar Samarbeid om fotografarkiv med Sunndal, Ørsta og Volda. Her nemnast særskilt mykje samarbeid med Sunndal kommune om fotografarkivet frå Magne Mulvik. Samarbeid, nasjonalt Overføring av Widerøebilete til Nasjonalbiblioteket og samarbeid gjennom det Nasjonale nettverket for foto som FAK/IKAMR er medlem av. Samarbeid, andre Olgun Oksavik i Haram: Overtaking av fotograf Sverre Oksavik sitt arkiv. DIS-gjengen I alt var det 27 dugnadskveldar med DIS-gjengen. Oppgradering/registrering av fotograf Moa og fotograf Sponland sine arkiv vart prioritert. I tillegg innføring av brukarkommentarar. Formidling FAK sine bilete vert i hovudsak formidla gjennom databasen Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane driv for oss. Tilgang til bileta skjer gjennom ulike portalar. Samla omsetning for sal av bilete og fototenester var i 2013 på kr inkl. mva. Årsmelding 2013 Side 15 av

160 FylkesFOTOarkivet i tal Tilvekst 2013 Bilete i alt * Bilete i nettbasen, internt søk Bilete i nettbasen, eksternt søk Av desse: Nordmøre museum Brukarkommentarar Arkiv/samlingar under FAKf: I omgrepet «bilete» meiner vi her negativ, glasplater og papirkopiar (reflekskopiar) eksklusive dublettar.. * Tal bilete FAK disponerer iflg register. I tillegg kjem Sponlandarkivet med glasplater, og omlag bilete i fotografarkiv som ikkje er kvantifiserte og bilete frå eigen dokumentasjon. Samla tal bilete FAK disponerer er omlag Heimesider FAK fekk nye heimesider i 2013: Småhendingar frå arbeidet vert prioritert saman med linkar til foto-databasen. Magasinarbeid Ordningsarbeid har ikkje vore prioritert i 2013 utover ompakking av Mulvik-arkivet frå Sunndal og magasinering av Oksavik-arkivet frå Haram. Seminar - Møter (utvalde) : Arkivkonferansen 2013, foredrag : Landskonferanse i fotobevaring, Kristiansand : Arkivdagen 2013, fotoutstilling mm : Wikipediaseminar, Oslo Frå utstillinga til FylkesFOTOarkivet, Arkivdagen 2013 (Foto: RAL) Ekstrahjelp Sølvi J. Knudsen har assistert FAK i ad-hoc -økter i om lag 70 timar. Økonomi - Ressursar FAK sine inntekter i 2013 var på kr Fordelinga mellom sal av bilete og arkivavgifter, og sal av tenester/praktisk arbeid, var om lag Årsmelding 2013 Side 16 av

161 Ymse I samband med flytting av FAK frå ÅM til IKAMR har det i 2013 vore fleire møter mellom partane for å avklare rettar og bruk av FAK sitt arkiv. Desse samtalene var ikkje ferdige ved årsskiftet. 9.7 Fylkessenter for digitalisering av kulturarven SEDAK Innleiing Senter for digitalisering av kulturarven (SEDAK) vart fast etablert Finansiert med ei 100% stilling av Møre og Romsdal fylkeskommune. Organisatorisk knytt til IKA Møre og Romsdal, og lokalisert saman med IKA Møre og Romsdal, Kulturnett og FylkesFOTOarkivet. Endra namn i oktober 2013 til Fylkessenter for digitalisering av kulturarven (SEDAK). Hovudoppgåver Vidareføring av prosjekt under arbeid som var starta i prosjektperioden Opplæring og kurs for ny leiar Vidareutvikling og kvalitetssikring av arbeidsmetodikk. Oppdrag Møre og Romsdal fylkeskommune - SEFRAK Kristiansund kommune prøvedigitalisering av 150 år gamle skøyte frå Kirkelandet Nordmøre museum prøvedigitalisering av skipsteikningar Storvik Fylkesbiblioteket MøreRom oppdeling og tilpassing av materiale frå prosjektperioden Sunnmøre Museum digitalisering av «Gavlen» Næringshistorisk Forening digitalisering og formidling av skipsteikningar Kverndokk og Eldøy Fortidsminneforeningen Sunnmøre protokoll Herøy kommune møtebok Oppdrag internt SEDAK har vore involvert i arbeidet med den nye profilen til IKA Møre og Romsdal, Kulturnett, FylkesFOTOarkivet og SEDAK. Koordinering og prosjektstyring saman med grafisk designar og intern organisasjon. Produksjon av utstilling og materiale til Arkivdagen 2013, samt fotografering av alle tilsette og utforming av julekort har vore gjennomført. SEDAK har også vore delaktig med henting av fotoarkiv gjennom FylkesFOTOarkivet og avleveringar av arkiv til IKA Møre og Romsdal. Fagleg arbeid SEDAK har arbeidd med å vidareføre prosjekt som var starta i prosjektperioden. Det har vore stort fokus frå den nye leiaren å få sett seg godt inn i rutinar og prosedyrar for arbeidet. Intern og ekstern opplæring og kurs har tatt mykje av tida. Vidareutvikling og kvalitetssikring av arbeidsmetode på utstyr og programvare har det likevel blitt tid til. Overføring av programvare til ny juridisk eigar IKA Møre og Romsdal og oppsett av produksjonsline har også vore prioritert. Faglege besøk Bergen Byarkiv, Bergen Hordaland fylkeskommune, Bergen PhaseOne AS, København Danmark Det Kongelige Bibliotek, København Danmark Statens Museum for Kunst, København Danmark Årsmelding 2013 Side 17 av

162 Heimesider SEDAK har hatt eigne heimesider oppretta i prosjektperioden. Denne har det ikkje vore fokus på i 2013, men er planlagt «ny-designa» og oppdatert i Dette er knytt opp mot dei nye nettsidene for IKA Møre og Romsdal. Bemanning Sølvi J. Knudsen har jobba med digitaliseringsarbeid for SEDAK. Dette har primært vore SEFRAKmateriale, men ho har også vore involvert i dei andre prosjekta. Sølvi har delteke på interne kurs og opplæring knytt til SEDAK-arbeid. Søknadar SEDAK søkte midlar i høve utlysninga til kreative næringar frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Prosjektet «Refleks» var tenkt som eit forprosjekt for ein ny, utvida søknad. Innhaldet gjekk på opphavsrett og fysiske møteplassar mellom kulturinstitusjonane og dei private aktørane i kulturnæringa. Samarbeidspartnarar var Jugendstilsenteret, Nasjonalbiblioteket og Møre og Romsdal Fotograflaug. Søknaden fekk ikkje tildelingar. Kurs - Seminar Wordpress Pål Ødegaard (2 dagar), Molde Workshop i identifisering og bevaring av fotografisk og digitale materiale Preus Museum (3 dagar), Horten Online webinar Capture One Software (1 time), Ålesund Årskonferanse Norsk Kulturråd (2 dagar), Bergen Informasjonsmøte Nordisk Kulturfond (1 dag), København Danmark ACOS internt kurs IKA Møre og Romsdal (1 dag), Ålesund 10. KURS, KONFERANSAR OG ANDRE ARRANGEMENT 10.1 Kontaktkonferansen Konferansen var på Scandic Hotel i Ålesund Det var 70 deltakarar frå 29 kommunar og fylkeskommunen. I tillegg var det sju personar frå IKAMR og seks eksterne føredragshaldarar. Karen-Sofie Pettersen Arbeidsforskningsinstituttet Ivar Fonnes Riksarkivar Årsmelding 2013 Side 18 av

163 Tema var: - Rettighetsdokumentasjon v/karen-sofie Pettersen - Arbeidsforskningsinstituttet - Bevaring og kassasjon v/arnt Ola Fidjestøl - IKAMR - Arkivmeldinga v/riksarkivar Ivar Fonnes og Geir Håvard Ellingseter - Nestleiar i Norsk Arkivråd - Elarkiv: Open kjeldekode og Noark 5 kjerne i praksis v/christian Lundvang - NXC - Elarkiv: Demo og uttrekk og formidlingløysing for eit fagsystem v/torbjørn Aasen - IKAMR - Innbinding v/bokbindermester Leif Espen Skjegstad - Maske emballasje - Elevdokumentasjon v/arkivsjef Turid Holen - IKA Vest-Agder - Dialogkafe diskusjon om den digitale innbyggjar Gunnar Morsund var som vanleg ein framifrå Quizstyrar. Dialogcafe - Tema Den digitale innbyggjar Det er populært med dialogcafe. Det er nyttig å diskutere med andre kommunar. Det var god stemning og livleg diskusjon i gruppene KAI-konferansen Kommunearkivkonferansen (KAI-konferansen) var i 2013 i Balestrand, med Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane som vert. Hovudtema var Arkiv i endring. Konferansen samlar tilsette ved kommunearkivinstitusjonar over heile landet. I tilknyting til konferansen vert det lagt diverse samarbeidsmøte for desse arkivinstitusjonane. IKAMR var på konferansen representert ved Vibeke Lunheim, Ingunn Vestnes, Torbjørn Aasen, Guro Flø, Åsta Vadset og Arnt Ola Fidjestøl. Lunheim deltok på eigarmøte Arkheion. Fidjestøl deltok på leiarmøte og var møteleiar på eigarmøte i Arkivplan.no. Aasen deltok på nettverksmøte earkivar Andre IKA arrangement: Seminar, kurs og foredrag Innlegg for Skodje sogelag om IKAMR og kjelder på nett Innlegg på Forskerforbundet sitt seminar for tillitsvalgte i ABM-sektoren. Tema var Arkivarforeningens undersøkelse om løn- og stillingspolitiske forhold Arkivkurs for IKA Hordaland Foredrag på Riksarkivet, for Riksarkivet, KAI-institusjonane og Kulturrådet om strategisk tenking i handtering av Privatarkiv 11. DELTAKING I UTVAL, REDAKSJONAR, PROSJEKT OG MØTE PROSJEKT Betty Betty er Arkivverket og KAI-sitt nye plansystem for oversikt over arkivdanning og uttrekk/deponering av papir- og elektroniske system. Betty er allereie sett i drift i Riksarkivet og kan Årsmelding 2013 Side 19 av

164 settast i drift hjå andre arkivinstitusjonar i løpet av For meir informasjon sjå under punkt 9.3 SAMDOK-prosjektet Riksarkivet har sett ned tre grupper for oppfølging av Arkivmeldinga. Desse skal arbeide med strategi som skal gi retning til arbeidet framover. Gruppene fordeler seg på følgjande satsingsområde: Kommunale arkiv Privatarkiv Arkiv i e-forvaltning Fidjestøl deltek i gruppa for Privatarkiv. Han deltok på to møter i Helsedirektoratet sin revisjon av EPJ-standarden Fidjestøl satt i prosjektgruppa, og deltok på tre telefonmøte årsjubileet i Møre og Romsdal Aakvik og Lunheim deltek i eit tverrfagleg prosjekt for feiringa av 200-års jubileet for grunnlova saman med andre ABM-institusjonar i fylket. Kulturnett Møre og Romsdal med Aakvik har hovudansvar for prosjektet. Les meir om prosjektet under den faglege delen til kulturnett punkt 9.5 og ta ein kik på nettsida ANNA Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurs Senter (KDRS) Møter IKA deltok på to KDRS elarkivseminar på DORA i Trondheim. IKA deltok på ti telefonmøte med KDRS elarkivgruppe. IKA deltok på fem telefonmøte om prosjekt KDRS prosesser og rutinar. IKA deltok på eitt strategimøte. IKA deltok på årsmøte. Fidjestøl deltok som representant for eigarane i møte med IKA Trøndelag, Kulturrådet og dagleg leiar av KDRS. Arkivarforeningen Lunheim er leiar i Arkivarforeningen, ei fagpolitisk foreining under Forskerforbundet. Styret har hatt sju ordinære styremøte i Fagbladet Arkheion Lunheim er valt inn i redaksjonskomiteen til Arkheion for to nye år i eigarmøte på Balestrand i september Det var ikkje andre møte enn eigarmøtet i KS sin faggruppe for arkiv Fidjestøl deltok på to møte. Leiarmøte for Kommunale arkivinstitusjonar Fidjestøl deltok på tre leiarmøte. Eit av dei gjaldt spesifikt for IKS-institsjonar. Arkivplan.no Fidjestøl deltok på eitt eigarmøte og på eitt arbeidsmøte. Årsmelding 2013 Side 20 av

165 Kommunesamarbeidmøte Møre og Romsdal Aasen deltok på møte med IKT-Orkide om ephorteuttrekk i august. Fidjestøl og Aasen deltok på møte med IKT-Orkide i november. Møte med Fylkekommunen og Sunnmøre Museum i høve flytting av Fylkesfotoarkivet frå Sunnmøre Museum til IKA Møre og Romsdal. Fidjestøl og Aakvik deltok på tre møte med Sunnmøre Museum og eitt med Fylkeskommunen. ASTA-stiftelsen Fidjestøl deltok på to møter som vararepresentant i styret. I tillegg deltok han på eit styrekurs i regi av stiftinga. Møte med Riksarkivet Fidjestøl møtte på møte med Riksarkivet der temaet var oppfølgjing av Arkivmeldinga. Møte med Statsarkivet i Trondheim IKA var i møte med Statsarkivet i Trondheim sine tilsynsrepresentantar. Tema var gjennomføring og strategiar. Personalmøte Dagsmøte for dei IKA tilsette der organiasjonsutvikling av IKA var på dagsordenen. Møte representerte ein kick-off til eit organsiasjonsutviklingsløp som har som målsetjing å bli sluttført i KOMPETANSEUTVIKLING ASTA-kurs i import og dataformat - Aasen og Lunheim ASTA-kurs - Vadset og Flø ICA årlege konferanse i Brussel. Temaet var Accountability, transparency and Access to Information (ansvar, openheit og tilgang på informasjon) - Lunheim Forskerforbundet sitt sektorseminar for tillitsvalde i ABM-sektoren - Lunheim Arkivarforeningen sitt vårseminar og generalforsamling i mars. Tema Storingsmelding om arkiv Lunheim Grunnopplæring for nye tillitsvalde Trinn 1 i oktober - Lunheim 13. PUBLIKASJONAR/SKRIV I 2013 vart det publisert 10 artiklar på IKAMR si heimeside. IKAMR kom med to høyringsuttaler til Riksarkivarens i 2013: - Arbeid med strategiar og prioriteringar Arkivverket sitt tilsynsarbeid. Årsmelding 2013 Side 21 av

166 14. ARKIVDAGEN 2013 Arkivdagen blir arrangert kvart år og er eit samarbeid mellom arkiv i heile Norden og omfattar alle typar arkivinstitusjonar. Hensikta med Arkivdagen er å vekkje interesse for arkiva som samfunnet sitt minne både for fortid og framtid. Arkivdagen 2013 var første gong IKAMR deltok på arrangementet, tema for 2013 var stemmer. Arkivmateriale frå heile fylket var lagt fram på dei ulike stasjonane med tema kvinner og val, barnestemmer i arkiva, andre verdskrig, søk etter slekt, Bjørlykkearkivet og kultursøk og omvising i magasina. Ein protokoll frå andre verdskrig skriven av motstandsrørsla XU, som vart funnen på ei synfaring IKAMR gjorde ved Fagerlia vidaregåande skule tidlegare på hausten, var det store trekkplasteret. Føredraget om protokollen og XU var så populært at det måtte haldast to gongar. Arkivdagen 2013 vart ein stor suksess, det kom så mykje folk, og det var så fullt at vi til slutt mista litt oversikta. Vi fekk god mediadekking frå heile fylket både før og etter arrangementet. Bra annonsering i forkant Vi laga ein plakat som vi hengde opp på bibliotek og matbutikkar, laga eiga side på Facebook, sende ut invitasjonar på Facebook og e-post. Vi hadde artiklar i Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke og intervju på lokalradioen. Vi hadde i tillegg annonse i Regionavisa og Nordre. Foredrag Jan Olav Flatmark heldt foredrag om XU i Møre og Romsdal. Så populært var dette at det ikkje var plass til alle som ville høyre. Han heldt derfor foredraget to gongar. XU var den største og viktigaste etterretningsorganisasjonen i Noreg under andre verdskrig. Mykje folk Vi hadde håpa på at minst 50 personar ville kome innom oss i løpet av dagen. Det kom rundt 150, vi mista litt teljinga etter Det var stappfullt under det første foredraget til Flatmark. Årsmelding 2013 Side 22 av

Vise mer