Møteinnkalling. Utval: Formannskapet Møtestad: Fjell rådhus, Komitesalen Dato: Tid: 15:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Fjell rådhus, Komitesalen Dato: Tid: 15:00 Forfall med grunngjeving må meldast snarast til politisk sekretariat på epost tlf eller sentralbord på tlf Varamedlem møter berre etter særskilt innkalling. Det vert servert mat på møterommet. Straume, den 14. september 2016 Marianne Sandahl Bjorøy (s) Leiar 1 1

2 SAKSLISTE Saksnr PS 44/16 PS 45/16 RS 5/16 PS 46/16 PS 47/16 Innhald Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll Skriv, meldingar og orienteringar Orienteringssak - uttale vedr. søknad frå Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik Godkjenning av intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Havnevesen og etablering av nytt regionalt hamneselskap Nytt hamnesamarbeid - godkjenning av framlegg til vedtekter PS 48/16 Oppfølging av felles vedtak om å etablera ny kommune frå Oppretting av førebuande fellesnemnd PS 49/16 PS 50/16 PS 51/16 PS 52/16 PS 53/16 PS 54/16 PS 55/16 SykkelVM Tiltakspakke og økonomi Lånegaranti - kjøp av nye brannbiler i Sotra Brannvern IKS Orienteringssak: Mogleg utbetring av Vestsidevegen Uttale - Høyringsnotat om nye oppgåver til større kommunar Endring i selskapsavtalen til Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS Innspel til utredning av fylkesmannens framtidige struktur - førebels rapport Revisjon av vedteker Regionrådet Vest PS 56/16 Uttale til regional planstrategi for Hordaland PS 57/16 Ymse 2

3 Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Sølvi Fotland Spilde Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 44/16 Formannskapet Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll 3

4 Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Sølvi Fotland Spilde Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 45/16 Formannskapet Skriv, meldingar og orienteringar Orienteringar ca. 1 time: Løypemelding om Sotrasambandet og bompengesøknad v/statens Vegvesen Informasjon frå varaordførar: o Gründerpark Vest o Samarbeid med Krosno i Polen Referatsaker: RS 5/16 - Orienteringssak uttale vedr. søknad frå Norsk Gjenvinning AS, Avd Knarrevik 4

5 Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Hanna F Gjesdal Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 5/16 Formannskapet Orienteringssak - uttale vedr. søknad frå Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik Samandrag av saka: Etter at konsernet Norsk Gjenvinning Norge AS samla drifta frå Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI) og Norsk Gjenvinning AS (NG), søker nå NG om at dei eksisterande løyva frå dei to firma ( T og T), vert slått saman til eitt løyve. Vidare har NG bygget ein ny hall på anlegget, og med denne vert lokalitet og gjennomføring av prosessar endra. I tillegg søker NG om løyve til mottak av lett forureina massar og etablering av ny bearbeidingsprosess for våtorganisk avfall. Rådmannen er positiv til samanslåing av løyva. Ny hall fører til at fleire aktivitetar vert gjennomført inne, og ny handtering av våtorganisk avfall ser ut til å redusera lukt, fuglar, skadedyr og transportbehov ut frå anlegget. I vurderinga peiker rådmannen på nokre utfordrande moment som bør fangast opp i vilkår knytt til nytt løyve. På grunn av endring i møteplanen til formannskapet, vart uttale sendt administrativt innan fristen. Uttalen ligg ved denne orienteringssaka. I orienteringssaka vert det kort gjort greie for status for løyve og endringar i samband med søknaden, i tillegg til rådmannen si vurdering av søknaden. Innstilling: Formannskapet tek saka til orientering og slutter seg til den administrative uttalen vedr. søknad frå Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Berit Karin Rystad Plan- og utbyggingssjef 5

6 Dokument vedlagt saka: 1. Førebels uttale vedr. søknad frå Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik 2. Ber om fråsegn til søknad om løyve til avfallsanlegg på Knarrevik 3. Søknad om tillatelse etter forurensingslova Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik 4. Søknad om tillatelse etter forurensingslova tørking av våtorganisk avfall 5. Vedlegg til søknad om tørking av våtorganisk avfall 6. Kopi av rapport frå tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS Knarrevik den 12. mai 2016 Saksopplysningar: Konsernet Norsk Gjenvinning Norge AS har hatt drift i Knarrevika delt på to ulike selskap: Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI) og Norsk Gjenvinning AS (NG). Konsernet har nå samla drifta på anlegget i eitt selskap. All drift ligg nå under NG. Fylkesmannen i Hordaland (FmHo) har overført NGI sine løyve til NG. Det føreligg dermed to ulike løyve på anlegget. FmHo og NG ser det som føremålstenleg å slå saman dei to løyva og få eitt samla løyve for selskapet. Søknadene vert fremma etter forureiningslova. Miljørisiko må vurderast for den totale drifta, og skal synleggjera førebyggjande og beredskapsmessige tiltak. Miljørisikoanalysen er under arbeid. Det er bygget ein ny hall på anlegget (nær kaiområdet). Hallen er på 6000 m2 og er utstyrt med tett betongdekke (hindrar forureining) og tett tak (hindrar regnvatn å komma inn). Med ny hall vert lokalitet og gjennomføring av prosessar endra. NG søker om samanslåing av dei to eksisterande løyva ( T og T). I tillegg søker NG om løyve til mottak av lett forureina massar og etablering av ny bearbeidingsprosess. Dei eksisterande løyva Det er altså søkt om samanslåing og vidareføring av dei to eksisterande løyva. Løyve T gjeld mottak og mellomlagring av farleg avfall og utslepp av overflatevatn reinsa i oljeutskillar. Avfall som kan lagrast ved anlegget etter løyve T: Type avfall Mengde Spillolje og oljeholdig avfall på tank, og organiske løysemiddel utan halogen og tank 7000 m 3 Oljeholdig avfall i stykkgods 200 tonn Maling, lim, lakk og løysemiddel i stykkgods 100 tonn Anna farleg avfall i stykkgods 400 tonn Årleg mottak av avfall og tilhøyrande aktiviteter etter løyve T: Type avfall Næringsavfall: Impregnert trevirke, vindauga med PCB og klorparafinar, kasserte elektriske og elektroniske produkt (EE-avfall) Blanda hushaldsavfall Våtorganisk avfall Mengde tonn tonn tonn Avhengig av avfallstype omfattar aktivitetane sortering, kverning, pressing, omlasting og mellomlagring. Til begge dei eksisterande løyva er det knyta vilkår om langringstid, driftstid, avgrensing av utslipp etc. (sjå vedlegg 3). Endringar i søknaden 6

7 Kverning av trevirke er ein prosess som er omfatta av eksisterande løyve. Den vert i dag gjennomført utandørs, men vil etter ny søknad bli flytta inn i den nye hallen. Pressing av papir, papp og plast er ein prosess som er omfatta av eksisterande løyve. Den har vore gjennomført i den gamle hallen, men vert no flytta inn i den nye hallen. Kverning og balling av restavfall er ein ny prosess og vil bli gjennomført i den nye hallen. Restavfallet vert kverna, pressa saman og ballet. Dette gjer vidare handtering lettare og minkar risiko for spreiing. Etter gjennomførte prosess vert restavfallet lagra og sendt vidare for gjenvinning. Eventuell avrenning i prosessen vert ført til sluk og ny oljeutskillar. Mottak og mellomlagring av lett forureina masse skal gjerast i den gamle hallen. Denne skal renoverast med nytt betongdekke (garantert tett) og ny støttevegg for å hindra vatn å komma i kontakt med massane. Eventuell avrenning frå massane vert ført til sluk, via sandfang til ein oljeutskillar før utslipp til resipient (sjø). Hallen har lagringskapasitet på om lag tonn masse. Det er venta å ta i mot om lag tonn i året. Tørking av våtorganisk avfall er ein ny og innovativ prosess. I Bergen vert dette avfallet blanda med restavfall i forbrenningsomnen. Ved anlegget i Knarrevika vert denne type avfall mellomlagra før lasting i container og transport til forbrenning. Den nye prosessen vert gjennomført i lukka system. Dette reduserer lukt, mengda fuglar og moglege skadedyr på anlegget. Tørkeprosessen reduserer volum og vekt med 75 %, og vil dermed redusera tal tunge kjøretøy ut frå anlegget. Restavfallet eignar seg godt til produksjon av biogass og gjødsel. Vurdering /uttale frå kommunen: Fjell kommune er i all hovudsak positiv til søknaden frå Norsk Gjenvinning AS. Selskapet har gjort store investeringar i nytt bygg som vil gjera drifta ved anlegget sikrare m.o.t. miljøet rundt. Vi ser eit klart behov for eit mottak for lett forureina massar, då dette elles kan enda opp på stader som ikkje er godkjent for å motta slike massar. Vidare ser vi det som svært spennande at NG vil innføra ei ny og innovativ prosessmetode for våtorganisk avfall som betre utnyttar ressursane i dette avfallet. Det er likevel viktig for kommunen å nytta høve til å peika på nokre kritiske moment. Vi føresett at FmHo sett klare vilkår for drifta ved anlegget i sitt løyve, slik det er gjort i dei eksisterande løyva. Både utslipp til luft og vatn, i tillegg til lukt og støy må vilkårsfestast, og vera gjenstand for kontroll. Vidare er trafikken til og frå anlegget ei utfordring som må omtalast. Støy Kommunen har motteke fleire klagar på støy frå anlegget, både frå bebuarar i Fjell kommune og i Bergen kommune (Drotningsvik). Hovudkjelda til støyen ser ut til å vera aktiviteten ved kaia, og særleg knytt til lossing av skrapmetall. Det bør vurderast avgrensing av tidsintervall der aktiviteten er tillaten og maksimalt tillaten støynivå. I tillegg bør støydempande tiltak vurderast, t.d. montering av matter på fjellveggen bak kaia. Dette er eit tiltak som har vore drøfta med Norsk Gjenvinning tidlegare. Lukt og skadedyr Lagring og bearbeiding av avfall, mellom anna våtorganisk avfall må skje inne. Dette for å førebyggja lukt og skadedyr. Bebuarane kring anlegga i Knarrevika ber i dag ei stor belastning med omsyn til støy og lukt frå industriområdet. Kommunen ser det som svært 7

8 viktig at aktiviteten til NG ikkje medfører luktplagar for bebuarane i nærleiken. Vidare vil restavfall ofte trekka til seg fuglar og skadedyr. Dette er svært lite ønskjeleg, og vilkår som kan førebyggja dette bør vurderast. Lett forureina massar For å unngå avrenning ved kontakt med vatn, må det vera eit vilkår at dei lett forureina massane ikkje vert lagra ute. Det bør førast tilsyn / kontroll med mottak av massar, for å sikra at ikkje feil massar vert levert og at evt. avrenning frå massane får negative miljøkonsekvensar. Det er viktig at mellomlagring og karakterisering av massar med ukjent utlekkingseigenskapar vert gjort i heilt tett behaldar (container). Kommunen ønskjer at NG gjer greie for kva tiltak som vil iverksetjast dersom massane viser seg å ikkje tilfredsstilla gitte krav. Kommunen ønskjer at lagring og bearbeiding av avfall skal skje inne. Dersom det vil vera aktuelt med lagring og bearbeidings av avfall ute, bør dette regulerast av vilkår i løyvet. Vi ber om å få Miljørisikoanalysen tilsendt så snart den føreligg. Vidare føresett vi at både NG og fylkesmannen følgjer opp avvika som vart peika på i tilsyn hos NG våren Vi ber om å få NG sitt svar vedr. avvika tilsendt når det ligg føre. Aktivitetane ved anlegget til NG kan vera utfordrande med omsyn til både naturmiljø og bustadområde rundt. Eitt samla løyve med gode og tydlege vilkår vil vera eit godt grep for å redusera moglege konfliktar og risikomoment. Bruk av nye lokale og nye prosessar ser ut til å møta mange av utfordringane, i tillegg til å bidra til å gjera avfall til ein ressurs. 8

9 Plan- og utbyggingssjefen FYLKESMANNEN I HORDALAND Postboks BERGEN Dykkar ref. Vår ref. Saksb. tlf. Dato 2016/ /2016 Hanna F Gjesdal Førebels uttale vedr. søknad frå Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik Vi viser til motteke høyring vedr. søknad frå Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik. Fjell kommune fekk i e-post, dagsett , utsett uttalefrist til 5. september på grunn av planlagt politisk handsaming i formannskapet 31. august Dette formannskapsmøtet er utsett til 21. september Uttalen frå kommunen er lest av politisk leiing i kommunen. Den vil bli lagt fram i neste formannskap som orienteringssak. Vi må ta atterhald om at saka då får politisk tilslutning. Om søknaden Konsernet Norsk Gjenvinning Norge AS har hatt drift i Knarrevika delt på to ulike selskap: Norsk Gjenvinning Industri AS (NGI) og Norsk Gjenvinning AS (NG). Konsernet har nå samla drifta på anlegget i eitt selskap. All drift ligg nå under NG. Fylkesmannen i Hordaland (FmHo) har overført NGI sine løyve til NG. Det føreligg dermed to ulike løyve på anlegget. FmHo og NG ser det som føremålstenleg å slå saman dei to løyva og få eitt samla løyve for selskapet. Søknadene vert fremma etter forureiningslova. Miljørisiko må vurderast for den totale drifta, og skal synleggjera førebyggjande og beredskapsmessige tiltak. Miljørisikoanalysen er under arbeid. Det er bygget ein ny hall på anlegget (nær kaiområdet). Hallen er på 6000 m2 og er utstyrt med tett betongdekke (hindrar forureining) og tett tak (hindrar regnvatn å komma inn). Med ny hall vert lokalitet og gjennomføring av prosessar endra. NG søker om samanslåing av dei to eksisterande løyva ( T og T). I tillegg søker NG om løyve til mottak av lett forureina massar og etablering av ny bearbeidingsprosess. Vurdering /uttale frå kommunen: Fjell kommune er i all hovudsak positiv til søknaden frå Norsk Gjenvinning AS. Selskapet har gjort store investeringar i nytt bygg som vil gjera drifta ved anlegget sikrare m.o.t. miljøet Postadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt: STRAUME Organisasjonsnr.:

10 rundt. Vi ser eit klart behov for eit mottak for lett forureina massar, då dette elles kan enda opp på stader som ikkje er godkjent for å motta slike massar. Vidare ser vi det som svært spennande at NG vil innføra ei ny og innovativ prosessmetode for våtorganisk avfall som betre utnyttar ressursane i dette avfallet. Det er likevel viktig for kommunen å nytta høve til å peika på nokre kritiske moment. Vi føresett at FmHo sett klare vilkår for drifta ved anlegget i sitt løyve, slik det er gjort i dei eksisterande løyva. Både utslipp til luft og vatn, i tillegg til lukt og støy må vilkårsfestast, og vera gjenstand for kontroll. Vidare er trafikken til og frå anlegget ei utfordring som må omtalast. Støy: Kommunen har motteke fleire klagar på støy frå anlegget, både frå bebuarar i Fjell kommune og i Bergen kommune (Drotningsvik). Hovudkjelda til støyen ser ut til å vera aktiviteten ved kaia, og særleg knytt til lossing av skrapmetall. Det bør vurderast avgrensing av tidsintervall der aktiviteten er tillaten og maksimalt tillaten støynivå. I tillegg bør støydempande tiltak vurderast, t.d. montering av matter på fjellveggen bak kaia. Dette er eit tiltak som har vore drøfta med Norsk Gjenvinning tidlegare. Lukt og skadedyr: Lagring og bearbeiding av avfall, mellom anna våtorganisk avfall må skje inne. Dette for å førebyggja lukt og skadedyr. Bebuarane kring anlegga i Knarrevika ber i dag ei stor belastning med omsyn til støy og lukt frå industriområdet. Kommunen ser det som svært viktig at aktiviteten til NG ikkje medfører luktplagar for bebuarane i nærleiken. Vidare vil restavfall ofte trekka til seg fuglar og skadedyr. Dette er svært lite ønskjeleg, og vilkår som kan førebyggja dette bør vurderast. Lett forureina massar: For å unngå avrenning ved kontakt med vatn, må det vera eit vilkår at dei lett forureina massane ikkje vert lagra ute. Det bør førast tilsyn / kontroll med mottak av massar, for å sikra at ikkje feil massar vert levert og at evt. avrenning frå massane får negative miljø- konsekvensar. Det er viktig at mellomlagring og karakterisering av massar med ukjent utlekkingseigenskapar vert gjort i heilt tett behaldar (container). Kommunen ønskjer at NG gjer greie for kva tiltak som vil iverksetjast dersom massane viser seg å ikkje tilfredsstilla gitte krav. Kommunen ønskjer at lagring og bearbeiding av avfall skal skje inne. Dersom det vil vera aktuelt med lagring og bearbeidings av avfall ute, bør dette regulerast av vilkår i løyvet. Vi ber om å få Miljørisikoanalysen tilsendt så snart den føreligg. Vidare føresett vi at både NG og fylkesmannen følgjer opp avvika som vart peika på i tilsyn hos NG våren Vi ber om å få NG sitt svar vedr. avvika tilsendt når det ligg føre. Aktivitetane ved anlegget til NG kan vera utfordrande med omsyn til både naturmiljø og bustadområde rundt. Eitt samla løyve med gode og tydlege vilkår vil vera eit godt grep for å redusera moglege konfliktar og risikomoment. Bruk av nye lokale og nye prosessar ser ut til å møta mange av utfordringane, i tillegg til å bidra til å gjera avfall til ein ressurs. Med helsing Hanna F Gjesdal avdelingsleiar Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift. 10

11 Fylkesmannen ber om fråsegn til søknad om løyve til avfallsanlegg på Knarrevik Norsk Gjenvinning AS søkjer om løyve til mottak og mellomlagring av nye avfallsfraksjonar, nye prosessar, samt endring i eksisterande løyve til drift av avfallsanlegget på Knarrevik. Dei har søkt om løyve til kverning og balling av restavfall, mottak av forureina masser, auke i mottak av våtorganisk avfall samt tørking av våtorganisk avfall. Gjeldande løyve frå Fylkesmannen omfattar mottak og mellomlagring av næringsavfall, blanda hushaldsavfall, våtorganisk avfall og farleg avfall. Desse skal oppdaterast. Vi ber om eventuelle merknadar til dei vedlagte søknadane innan onsdag 24. august Fråsegn kan sendast til fmhopostmottak@fylkesmannen.no eller per post til Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 Bergen. Sjå høyringa på Fylkesmannen si nettside. Med venleg helsing Mari Katrine Berg overingeniør Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern og klimaavdelinga Tlf: Abonner på nyhende frå Fylkesmannen Tenk miljø ikkje skriv ut denne e posten med mindre det er naudsynt 11

12 Søknad om tillatelsen Norsk Gjenvinning Industri AS, Kristiansund Søknad om tillatelse etter forurensningsloven NORSK GJENVINNING AS, AVD. KNARREVIK Norsk Gjenvinning AS MARS

13 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 1 Innhold 1. Bakgrunn for søknad Informasjon om virksomhet Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold Vedlegg Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

14 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 2 1. Bakgrunn for søknad Tidligere var avfallsanlegget i Knarrevik driftet av to forskjellige selskap; Norsk Gjenvinning Industri AS (heretter NGI) og Norsk Gjenvinning AS (heretter NG). Begge under samme konsern: Norsk Gjenvinning Norge AS. Etter ønske fra konsernet om å effektivisere driften på anlegget, og dermed tilby en integrert løsning til kundene våre, har NG overtatt driften for hele anlegget. Etter melding til Fylkesmannen i Hordaland den , ble den gamle tillatelsen til NGI overført til NG. Av denne grunn foreligger det nå to forskjellige tillatelser for lokasjonen fra samme forurensningsmyndighet: en for mottak og mellomlagring av farlig avfall (tillatelse T, vedlegg 1 til dette dokumentet) og en for mottak og mellomlagring av husholdningsavfall, næringsavfall og noen få typer av farlig avfall (tillatelse T, vedlegg 2). Både Fylkesmannen i Hordaland og NG ser det som hensiktsmessig å sammenslå de to nevnte tillatelsene for få en samlet tillatelse for drift av hele anlegget. Det er bygget en ny hall på anlegget. Hallen skal innlosjere noen prosesser som gjennomføres utendørs per i dag, eller i andre deler av anlegget, samt en ny bearbeidingsprosess som skal utføres på anlegget. Den nye prosessen gjelder kverning og balling av restavfall. Nåværende hall, hvor det i dag foregår sortering av restavfall, blir dermed frigjort og dedikert til å ta imot lett forurenset masse (ikke farlig avfall) i form av betong, lett forurenset jord og andre fraksjoner som tilfredsstiller krav for inert deponi. Disse fraksjonene ønskes også tydelig inkludert i ny tillatelse. NG bruker per i dag et bingesystem for oljeholdig avfall. Systemet brukes for å skille ut fast fase (oljeslam) fra flytende fase (olje-vann blanding) slik at videre håndtering av avfallet blir mer effektivt. Denne prosessen er ikke tydelig beskrevet i nåværende tillatelse. Fylkesmannen ønsker en beskrivelse av prosessen i denne søknaden, slik at omfanget av tillatelsen blir riktigst mulig. Prosessen beskrives i vedlegg 3. NG søker med dette om sammenslåing av eksisterende tillatelser. I tillegg søkes det om tillatelse til kverning og balling av restavfall og mottak av forurensede masser. Forslag til beregning av ny finansiell sikkerhet skal sendes Fylkesmannen i henhold til «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), Kap 11, Vedlegg 4, pkt. 4 Finansiell sikkerhet». Grunnet sammenslåing av driften av anlegget til en virksomhet, og enkelte nye arbeidsprosesser, må miljørisiko vurderes for den totale driften. Miljørisikoanalysen vil synliggjøre forebyggende og beredskapsmessige tiltak. NG vil sørge for å følge opp de vurderte risikoområdene og tilhørende tiltak i prosessen med å etablere den nye lokasjonen. Miljørisikoanalysen er under arbeid og kan ettersendes ved ett senere tidspunkt. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

15 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 3 2. Informasjon om virksomhet 2.1. Bedriftsinformasjon Navn Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik Beliggenhet/gateadresse Knarrevik Næringspark, Valaskiftet 6, 5355 Knarrevik Postadresse Knarrevik Næringspark, Valaskiftet 6, 5355 Knarrevik Offisiell e-postadresse post@ngn.no Kommune og fylke Fjell kommune, Hordaland Org. nummer Enhetsnummer (eieren) Gårds- og bruksnummer 40/1 UTM-koordinater (WGS84- UTM32) X: ,024 Y: ,634 NACE-kode og bransje Sortering og bearbeiding av avfall til materialgjenvinning Kategori for virksomheten 5.1 Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Normal driftstid for anlegget Fra 7 til 18 Antall ansatte Kontaktperson Navn Terje Olsen Tittel Regionssjef Telefonnummer E-post Terje.olsen@ngn.no 2.3. Lokalisering Anlegget er lokalisert i Knarrevik Næringspark, i Fjell kommune, Hordaland Fylke (se figur 1). Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

16 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 4 Fig.1. Geografisk lokalisering; NG, avd. Knarrevik 3. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold Hovedgrunnen for søknaden er å sammenslå de to eksisterende tillatelsene for samme lokasjon. Selv om det ikke blir noen vesentlig endring i rammevilkår, eller produksjonsforhold, så er det imidlertid bestemt å gjøre en forbedring av produksjonsprosessen. Dette innebærer noe omplassering av prosesser og ny bearbeiding. I tillegg ønskes det å kunne ta imot en ny avfallsfraksjon som ikke er inkludert i nåværende tillatelse. Av denne grunn er det bygget en ny hall. Hallen er lokalisert i nærhet av kaiområde (se figur 2). Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

17 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 5 Fig.2. Rød farge indikerer ny hall for restavfall og trevirke Den nye hallen (se figur 3) har to etasjer og er omtrent 100 meter lang og 30 meter bred, noe som gir ett areal på ca m2 (se vedlegg 4). Hallen er utstyr med tett dekke (betong) for å hindre mulig forurensning til grunn. Det er tak over hele hallen som forhindrer regnvann å komme i kontakt med avfallet, og at det igjen genereres forurensende avløpsstrømmer. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

18 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 6 Fig 3. Ny hall, fasade mot Vest Sluk i første etasje fører all spill/væske, som genereres som konsekvens av kverning og pressing av restavfall, til en ny oljeutskiller før utslipp til sjø (se vedlegg 5). I den nye hallen skal følgende prosesser foregå: Kverning av trevirke (prosessen er omfattet av nåværende tillatelse og foregår i dag utendørs) Pressing av papir, papp og plast (prosessen er omfattet av nåværende tillatelse som foregår innendørs også i dag, men blir flyttet inn i ny hall) Kverning og balling av restavfall (ny prosess som ikke gjennomføres per i dag) Kverning og balling av restavfall På anlegget foregår per i dag kun kverning av trevirke. Dette gjøres via en mobil, innleid kvern. Det ønskes å starte en prosess for kverning av restavfall. Restavfall som skal kvernes blir deretter ballet, lagret og sendt videre nedstrøms for energigjenvinning. For å kverne trevirke inne i den nye hallen, og for å kunne begynne med kverning av restavfall, skal det settes opp to linjer for kverning (se vedlegg 6). Det skal brukes en kvern av type M&J 6000 for hver linje (se figur 4). Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

19 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 7 Fig 4. Kvern som skal installeres i hallen. Linja for trevirke vil bruke en kvern med 2 x 12 kniver mens linje for restavfall vil bruke en kvern med 2 x 14 kniver (se figur 5). Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

20 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 8 Fig.5 Kniver til kvernen Avfallet går gjennom kvernen, hvor krokknivene er montert i 2 roterende akser, som kutter og fragmenterer avfallet i mindre deler. Transportører, vindsikt og en magnet kompletterer linjen. Kvernet avfall faller ned, via en åpning i gulvet, til underetasje som har direkte tilgang til kai for videre transport med båt. Restavfall skal presses og balles i egen maskin type UPAMAT 150 H5/RB (se figur 6). På den måten lettes videre håndtering og risiko for spredning av avfallet minimiseres. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

21 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 9 Fig.6 Avfallspresse Mottak og mellomlagring av lett forurenset masse Hallen som i dag brukes for grovsortering av restavfall (se figur 7 og 8) tenkes benyttet som mottak og mellomlagring for de nye fraksjonene (lett forurenset masse). Fig.7. Gul farge; nåværende hall for restavfall som ønskes brukt for lagring av lett forurenset masse Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

22 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 10 Fig.8. Hall for restavfall som ønskes brukt som lager for lett forurenset masse. Hallen skal renoveres med ett nytt betongsdekke for å garantere tetthet, samt ny støttevegg for å forhindre at overflatevann kommer i kontakt med avfallsmassene. Tabell 1 viser avfallsfraksjoner som blir aktuellefor mottak i hallen. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

23 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 11 Avfallsfraksjon/type Betong Beskrivelse Ren betong, samt lettere forurenset betong innenfor grensene for inert deponi. Med og uten armering Teglstein Teglstein og rivemasser. Rent eller forurenset innenfor grensene for inert deponi Fliser og keramikk Fliser, keramikk, porselen. Rent eller forurenset innenfor grensene for inert deponi Lettere forurensede jordmasser Tab.1. Avfallsmasser som ønskes tatt imot på anlegget Gravemasser fra ulike typer grunnarbeid og anleggsprosjekter. Gravemassene vil kunne være lettere forurenset, og for øvrig være innenfor grensene for inert deponi. Avfallsmassene skal tilfredsstille krav i forhold til utlekkingsegenskaper innenfor grense for inert deponi 1. Allikevel kan avfall sendes til andre type godkjente deponier dersom det er miljømessig og økonomisk mer gunstig. Kravet for andre typer deponier vil bli selvfølgelig tilfredsstilt siden inerte deponier er de mest krevende. Det forventes å ta imot cirka tonn i året av disse avfallsmassene. Hallen har en lagringskapasitet på omtrent tonn. Det meste av avfallsmassene som kommer inn på anlegget blir ferdig karakterisert, det vil si, med fullførte utlekkingstester. I noen tilfeller kan det komme inn avfallsmasser uten karakterisering. I dette tilfellet skal NG prøveta massene selv for karakterisering, i henhold til vedlagte prosedyre (vedlegg 7). Utslippsforhold Det forventes ikke betydelige endringer i utslippsforhold hverken til vann, luft, grunn, eller støy i forhold til nåværende tilstand. 1 Inert avfall er, ifølge kapitel 9 i avfallsforskriften, avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet blir ubetydelige, og skal ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

24 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 12 Kverning av restavfall skal foregå innendørs. I prosessen kan små partikler genereres i from av støv når avfall lastes opp til kvernen. Selve kverningen kan også generere små partikler som stammer fra tekstil fiber, plast og metall. Partiklene blir ikke så små at de kan oppstå som støv. Mengden av partikler, som slippes til luft, er minimal og miljøpåvirkningen blir neglisjerbar når det i tillegg forutsettes at kverningen skal foregå innendørs. Kvernet restavfall faller ned i en binge som har tett og fast dekke. Der presses og balles avfall. Eventuell avrenning som kan forekomme fra restavfallet, etter kverning og pressing, vil ledes til et sluk som fører til ny oljeutskiller (Klasse 1 oljeutskiller i hht. NS-EN 858-1) via sangfang (se vedlegg 8). Støy til omgivelsene vil være minimalt, da kverning skal foregå innendørs. Med hensyn til de nye avfallsmassene som skal tas imot, blir dette lagret innendørs i hallen som brukes per i dag for sortering av restavfall og som blir frigjort ved flytting restavfall til ny hallen. Dekket blir oppgradert og støttevegger blir bygget for å forhindre at overflatevann kommer i kontakt med massene. Når det gjelder de nye avfallsmassene, som er tenkt lagret i hallen der det i dag foregår sortering av restavfall, så forventes det ett lavt vanninnhold og dermed liten avrenning. Men derimot når det gjelder gravemasser, så kan det forventes en del avrenning. Avrenningen blir i så fall ført til et sluk og derfra via sangfang til en oljeutskiller med utslipp til resipienten. Grunnet egenskapene til avfallet (utlekkingsegenskaper under grenseverdiene for deponering i inert deponi) vil eventuell avrenning ikke medføre betydelige miljømessige konsekvenser. Ved tilfeller der avfallsmassene som mottas på anlegget ikke er ferdig karakterisert, det vil si med ukjente utlekkingsegenskaper, vil massene bli lagret på en sikker måte slik at eventuell avrenning ikke slippes ut til resipienten. Dette er grunnet mulig innhold av tungmetaller, olje og PAH på et nivå som kan føre til at utslipp fra anlegget kan gi miljømessige konsekvenser. Tiltak for å forhindre avrenning vil da iverksettes, som for eksempel bruk av tett 22 cbm container som mellomlagringsløsning, mens karakterisering av avfallsmassen gjennomføres. Dersom karakteriseringen bekrefter at avfallsmassene tilfredsstiller krav for inert deponi, godkjennes avfallet for lagring på tett dekke inne i hallen. I motsatt fall må tiltak iverksettes. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

25 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e Vedlegg Vedlegg 1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik. Tillatelsesnummer T Vedlegg 2 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik. Tillatelsesnummer T Vedlegg 3 Prosessbeskrivelse og miljøutredning av avvaning av flytende oljeholdigavfall Vedlegg 4 Ny hall. - Bygningsdetaljer og planløsning Vedlegg 5 Ny hall. Rørledninger Vedlegg 6 Forslag om kverningslinjer Vedlegg 7 Prosedyre for prøvetaking av masser ved omlaster Vedlegg 8 Ny oljeutskiller Signert på vegne av Norsk Gjenvinning AS: Terje Olsen Regionsjef Ellen Palmgren Fagsjef Oscar Palacios Miljørådgiver Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

26 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 14 Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

27 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e VEDLEGG Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

28 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 16 Vedlegg 1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik. Tillatelsesnummer T Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

29 Utslippstillatelse for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik gitt i medhold av 11-6 i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), jf. 18 i lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift: Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik Beliggenhet: Bransje: Mottak og mellomlagring av Kommune: farlig avfall Postadr: Knarrevik Næringspark Fylke: Valaskiftet 6 Poststed: 5355 Knarrevik Tillatelsesnummer: Org Enhetsnummer: nummer: Knarrevik Fjell Hordaland T Fylkesmannens referanser Arkivkoder: 06/9877 Tillatelse gitt: Endringsnummer: 02 Endret: Hallvard Hageberg senioringeniør Mari Katrine Berg overingeniør 29

30 1. Rammer for virksomheten 1.1. Produksjon/utslipp Tillatelsen gjelder mottak og mellomlagring av farlig avfall og utslipp av overflatevann renset i oljeutskiller. Avfall som kan lagres ved anlegget: Type avfall Spillolje og oljeholdig avfall på tank, og organiske løsemidler uten halogen på tank Oljeholdig avfall i stykkgods Maling, lim, lakk og løsemidler i stykkgods Annet farlig avfall i stykkgods Mengde 7000 m tonn 100 tonn 400 tonn De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet Lagring Tanklagring av organiske løsemidler uten halogen skal skje i lukket oppsamlingsbasseng uten avrenning til oljeutskiller. Ulike typer farlig avfall skal ikke blandes sammen dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for videre håndtering av avfallet, jf. avfallsforskriften Generelle vilkår 2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for. 3. Utslipp til vann 3.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsgrenser gjelder: 30

31 Utslippskomponent Utslippskilde Hydrokarboner Overflatevann Utslippsgrenser Konsentrasjonsgrense (timesmiddel/ døgnmiddel e.l.) (årsgj.snitt/ flytende 12- mnd.gj.snitt) 50 mg/l d.d. Gjelder fra 3.2. Utslippsreduserende tiltak Bedriften plikter av eget tiltak å gjøre de reduserende tiltak, som drift av og erfaring med anlegget gir grunnlag for. Fylkesmannen skal orienteres om slike tiltak gjennom bedriftens årsrapport Sanitæravløpsvann Bedriften plikter å følge de krav kommunen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille krav ved eventuell tilknytning til kommunalt nett Utslippssted for avløpsvann fra oljeutskiller Avløpsvann fra oljeutskiller skal føres til avløpsledning med utløp i Vatlestraumen. Kommunen kan, uavhengig av denne tillatelsen, stille egne krav til vann som skal inn på kommunalt ledningsnett, jf. 15A-4 i forskrift om begrensning av forurensning. 4. Kjemikalier og råstoffer Kjemikalier som benyttes på en slik måte at kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht. Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht. EN 45000, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 8.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader. 31

32 5. Støy 5.1. Maksimalt tillatt støynivå Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dba, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt: Hverdager Kveld Natt Gjelder fra Søn- og helligdager d.d. Høyeste maksimale lydnivå målt i dba-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dba. 6. Avfall 6.1. Generelle betingelser Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften har ikke tillatelse til å brenne avfall med mindre særskilt tillatelse fra Fylkesmannen er gitt. Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall. Forøvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller Fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning. Farlig avfall skal håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1. juli Farlig avfall som lagres i påvente av levering/henting, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og skal sikres slik at lagringen ikke medfører avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende. 7. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 7.1. Miljørisikovurdering Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha 32

33 oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt Risikoreduserende tiltak På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes Forebyggende tiltak En oversikt over planlagte tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse skal sammen med miljørisikovurderingen sendes Fylkesmannen innen Fylkesmannen kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen Beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dimensjoneres på grunnlag av definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier). Som et minimum skal personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid dimensjoneres. Bedriften skal fastsette etterprøvbare mål for beredskapen slik at denne videreutvikles og effektiviseres. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for Fylkesmannen på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og slike avtaler skal inngå i bedriftens beredskapsplan. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles Fylkesmannen Varsling Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle Kystverket i Horten (telefon , 24-timers vakt), i slike tilfeller Øvelser Beredskapen mot akutt forurensning skal øves i henhold til egen beredskapsplan. Fylkesmannen skal informeres om tidspunkt og tema/scenario for øvelsen. Øvelsen skal legges opp slik at de fastsatte mål for beredskapen blir testet. 33

34 8. Internkontroll 8.1. Internkontroll Etter forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert Overholdelse av grenseverdier Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp Vedlikeholdsplikt For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. 9. Risikoklasse Mottak og mellomlager for farlig avfall ved Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik er plassert i risikoklasse Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi Fylkesmannen melding om dette, jf 19 i forurensningsloven. 11. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet. 12. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget 34

35 eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf kapittel 11 i avfallsforskriften). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 35

36 Saksbehandler, telefon Hallvard Hageberg, Vår dato Deres dato Vår referanse 2015/ Deres referanse Norsk Gjenvinning Industri AS avd Knarrevik Knarrevik Næringspark 5355 Knarrevik Svar på søknad om endring av løyve til mottak og lagring av farlig avfall, Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Knarrevik, Fjell kommune Vi viser til notat fra dere datert 18. mai 2015 hvor det søkes om tillatelse til lagring av organiske løsemidler uten halogen på tank. Lagring foregår i dag på IBC-beholdere. Unntatt forhåndsvarsel Endringen det søkes om er vurdert å ha lavere fare for forurensning enn dagens praksis, og er derfor unntatt fra forhåndsvarsel, jf. forurensningsforskriften 36-7 andre ledd punkt b. Endring av tillatelse I samsvar med søknaden endres punkt 1. i tillatelse av 24. april 2007 til å lyde: 1. Rammer for virksomheten 1.1. Produksjon/utslipp Tillatelsen gjelder mottak og mellomlagring av farlig avfall og utslipp av overflatevann renset i oljeutskiller. Avfall som kan lagres ved anlegget: Type avfall Spillolje og oljeholdig avfall på tank, og organiske løsemidler uten halogen på tank Oljeholdig avfall i stykkgods Maling, lim, lakk og løsemidler i stykkgods Annet farlig avfall i stykkgods Mengde 7000 m tonn 100 tonn 400 tonn De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: 36

37 1.2. Lagring Tanklagring av organiske løsemidler uten halogen skal skje i lukket oppsamlingsbasseng uten avrenning til oljeutskiller. Ulike typer farlig avfall skal ikke blandes sammen dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for videre håndtering av avfallet, jf. avfallsforskriften Etter vedtak fattet 14. april 2014 er Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Knarrevik sitt mottak og mellomlager for farlig avfall plassert i risikoklasse 3. Vedlagt følger korrigert versjon av tillatelse med nytt vilkår 1, ny ansvarlig enhet og oppdatert risikoklasse. Hele tillatelsen for Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Knarrevik vil bli revidert i løpet av 2016, og Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Knarrevik sender inn søknad etter avtale. Gebyr Fylkesmannen tar saksbehandlingsgebyr for endring av utslippstillatelser. Reglene om gebyrinnkreving er gitt i forurensningsforskriften Gebyrsatsen er satt på bakgrunn av Fylkesmannens ressursbruk ved behandling av endringssøknaden. Bedriften skal betale kroner i gebyr for endring av tillatelse, laveste sats. Miljødirektoratet sender faktura. Med hilsen Hallvard Hageberg senioringeniør Mari Katrine Berg overingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fjell kommune Postboks Straume 2 37

38 Sakshandsamar, innvalstelefon Nina Vadøy, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2014/ Dykkar referanse Norsk Gjenvinning Industri AS Knarrevik Knarrevik Næringspark 5355 Knarrevik Vedtak om endring av risikoklasse for Norsk Gjenvinning Industri AS Knarrevik Vi viser til brev 4. mars 2014 med varsel om endring av risikoklasse frå 4 til 3 for Norsk Gjenvinning Industri AS Knarrevik. Norsk Gjenvinning Industri AS Knarrevik fekk høve til å kommentere varselet, men har ingen kommentarar, jf. brev 7. mars Vedtak om endring av risikoklasse Fylkesmannen plasserer Norsk Gjenvinning Industri AS Knarrevik sitt mottak og mellomlager for farleg avfall i risikoklasse 3. Vedtaket er gjort med heimel i forureiningslova 18 første ledd punkt 6. Risikoklassen blir eit tilleggsvilkår til eksisterande løyve datert 24. april De finn oversikt over forskrifter til forureiningslova under regelverk på nettsida til Miljødirektoratet Her finn de også reglane for fastsetjing av risikoklasse Med helsing Hallvard Hageberg e.f. senioringeniør Nina Vadøy overingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Norsk Gjenvinning Industri AS Knarrevik v/ Geir Mo, Tore Jarl Nesse og Ellen Palmgren Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: 38

39 Saksbehandler, innvalgstelefon Hallvard Hageberg, Vår dato Deres dato Vår referanse 2006/ Deres referanse Veolia Miljø Industriservice AS Knarrevik Næringspark 5343 Straume Veolia Miljø Industriservice AS, Knarrevik, Fjell kommune. Justering av konsesjon for mottak og mellomlagring av farlig avfall. Vi viser til søknad mottatt med e-post den , og til senere telefonisk kontakt og møte. Sakens bakgrunn Fylkesmannen ga med brev av tillatelse til Norsk Gjenvinning AS avd. Hordaland/Sogn og Fjordane til etablering av anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall på Knarrevik. Senere er anlegget overtatt av Veolia Miljø Industriservice Region Vest AS. I den opprinnelige tillatelsen var det tatt inn vilkår om rensing av oljeholdig avløpsvann fra utendørs områder i oljeavskiller, og rensing av annet oljeholdig avløpsvann i renseanlegg som kunne gi maksimalt oljeinnhold på 10 mg/l. Veolia Industriservice har nå besluttet å samle alle aktiviteter som gir denne typen avløpsvann på ett anlegg på Horsøy. De ønsker derfor at tillatelsen for anlegget på Knarrevik endres i samsvar med dette. Fylkesmannens vurdering En endring slik omsøkt vil etter vår vurdering ikke ha noen negative følger for den miljøpåvirkning anlegget er opphav til. Tvert i mot vil risikobildet ved anlegget forenkles. På denne bakgrunnen finner vi også at søknad om endring kan behandles uten utlegging til offentlig ettersyn. Tillatelse til endring slik omsøkt kan dermed gies. Tillatelse I medhold av 11-6 i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) får Veolia Miljø Industriservice Region Vest AS med dette tillatelse til mottak og mellomlagring av visse grupper farlig avfall på Knarrevik Næringspark, Fjell kommune. Vilkår for tillatelsen går fram av Vedlegg 1 til dette brevet. Brudd på tillatelsen Brudd på tillatelsen kan straffes etter 78 og 79 i lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), med mindre andre strafferegler gjelder. Forurensningsmyndig- Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvernavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Telefaks: Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: 39

40 hetene kan fastsette forurensningsgebyr for å sikre at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, jf. 73 i forurensningsloven. Dersom driften av mottaksanlegget er opphav til uforutsette miljøulemper eller medfører større ulemper enn antatt, kan fylkesmannen om nødvendig, og uten varsel, pålegge Veolia Miljø Industriservice Region Vest AS å gjøre nødvendige endringer i anlegg eller drift, eventuelt å stoppe hele virksomheten for kortere eller lengre tid. Internkontroll Etter forskrift om internkontroll, jf. 52 b) i forurensningsloven, plikter Veolia Miljø Industriservice Region Vest AS å ha oppdatert internkontrollen for virksomheten sin. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at aktivitetene er i samsvar med krav fastsatte i tillatelsen. En naturlig del av internkontrollen vil f.eks. være rutiner for drift, kontrollrutiner og behandling av avvik for samtlige aktiviteter. Andre lover Vi gjør oppmerksom på at tillatelsen ikke fritar fra plikter som følger av andre lover og forskrifter. Tillatelsen er ikke til hinder for at andre myndigheter kan sette ytterligere krav til eller begrensninger for arbeidene. Klageadgang Tillatelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn innen 3 uker etter at melding om avgjørelsen er mottatt. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig og sendes fylkesmannens miljøvernavdeling. Med hilsen Kjell Kvingedal (e.f.) seksjonssjef Hallvard Hageberg overingeniør Vedlegg. Gjenpart: Fjell kommune Rådhuset 5353 STRAUME Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep OSLO 2 40

41 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 17 Vedlegg 2 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik. Tillatelsesnummer T Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

42 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS i Knarrevik i Fjell kommune Fylkesmannen gir Norsk Gjenvinning AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16, 29 og avfallsforskriften Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknad av 10. september 2012, 26. juni 2013 og opplysninger som kom fram under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Denne tillatelsen erstatter disse tillatelsene: Tillatelse til drift av anlegg for sortering og omlasting av næringsavfall på Knarrevik, Fjell kommune datert 24. november 1997 (gitt Hordaland Gjenvinning AS) Mottak og mellomlagring av impregnert trevirke, Knarrevik, Fjell kommune datert 16. september 2009 (gitt Veolia Miljø Gjenvinning AS) Tillatelse til omlasting av husholdningsavfall og våtorganisk avfall ved Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Næringspark i Fjell kommune datert 21. juni 2012 Dersom bedriften ønsker endringer utover det som ble opplyst i søknaden eller under saksbehandlingen og som kan ha miljømessig betydning, må bedriften på forhånd avklare dette skriftlig med Fylkesmannen. Bedriftsdata Bedrift Norsk Gjenvinning AS Gateadresse Knarrevik Næringspark, 5355 Knarrevik Postadresse Postboks 567 Skøyen, 0214 Oslo Kommune og fylke Fjell kommune, Hordaland Org.nummer (bedrift) (eies av ) Gårds- og bruksnummer gnr. 40 bnr. 1 NACE-kode og bransje Sortering og bearbeiding av avfall til materialgjenvinning Kategori for virksomheten 1 5.(c) og 5.3 Anlegg for slutthandsaming av ordinært avfall, med en kapasitet på 50 tonn per dag Referansene til Fylkesmannen Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse T Tillatelse gitt: Endringsnummer: Sist endret: Kjell Kvingedal miljøvernsjef Nina Vadøy overingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. 1 Jf. forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven 2 Jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for Fylkesmannens arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven 42

43 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Innhold 1. Rammer for virksomheten Avfallstyper og aktiviteter Krav til lagringstider og lagringsmengder Avfallstyper som ikke er omfattet av tillatelsen Driftstid Utforming av anlegget Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å overholde grenseverdier Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Krav til kompetanse Økonomisk garanti Krav til håndtering av ordinært husholdnings-, nærings- og EE-avfall Informasjon til kunder Mottakskontroll Journalføring Behandling og omlasting Lagring Gjenvinning og sluttdisponering Krav til håndtering av asbest, impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall) Deklarasjon Journalføring Lagring Sluttdisponering Hensyn til nærmiljø Generelt Forsøpling Utslipp til vann Utslipp til vann Utsleppsreduserande tiltak, renseanlegg m.m Utslippssted for avløpsvann Overflatevann Sanitæravløpsvatn Grunnforurensning og forurensede sedimenter Kjemikalier Støy Energiledelse Avfall fra driften av anlegget Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensning Miljørisikoanalyse Forebyggende tiltak Etablering av beredskap Varsling om akutt forurensning Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen Utslippskontroll Kvalitetssikring av målingene Side 2 av 17 43

44 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 13.3 Rapportering til Fylkesmannen Utskifting av utstyr Eierskifte Nedleggelse Tilsyn VEDLEGG Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt Metaller og metallforbindelser: Organiske forbindelser: Side 3 av 17 44

45 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 1. Rammer for virksomheten Tillatelsen gjelder avfallsaktivitet ved Norsk Gjenvinning AS sitt anlegg i Knarrevik Næringspark gnr. 40 bnr. 1 i Fjell kommune. Tillatelsen gjelder årlig mottak av inntil: tonn næringsavfall. Rammen inkluderer mottak av - impregnert trevirke (farlig avfall) - vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall) - kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) tonn blandet husholdningsavfall tonn våtorganisk avfall Ved vesentlige endringer skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene. 1.1 Avfallstyper og aktiviteter Oversikt over avfallstyper og tilhørende aktiviteter som er omfattet at tillatelsen: Type avfall Blandet næringsavfall* Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Kildesortert næringsavfall Våtorganisk avfall Blandet husholdningsavfall Farlig avfall Plast Gummi, inkludert bildekk Gips Metall Papp, papir og kartong Trevirke Glass Asbest Vindu med PCB og klorparafiner Aktivitet Sortering, kverning, omlasting og mellomlagring Sortering, omlasting og mellomlagring Sortering, pressing og mellomlagring Kverning, omlasting og mellomlagring Omlasting og mellomlagring Sortering, omlasting og mellomlagring Impregnert trevirke * Blandet næringsavfall til sortering skal ikke inneholde våtorganisk avfall. Blandet næringsavfall til omlasting og mellomlagring skal reduseres mest mulig, men kan inneholde inntil 5 % våtorganisk avfall. Side 4 av 17 45

46 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 1.2 Krav til lagringstider og lagringsmengder Krav om maksimale lagringstider og lagringsmengder for noen avfallstyper: Avfallstype Maksimal lagringsmengde (tonn) Våtorganisk avfall Blandet usortert avfall til sortering Restavfall etter sortering Kildesortert avfall inkludert trevirke Impregnert trevirke (farlig avfall) 100 Vindu med PCB og klorparafiner 50 Maksimal lagringstid 6 dager 6 dager 6 dager 6 måneder 6 måneder Ved unntaksvis behov for lengre lagringstid (for eksempel streik) skal virksomheten på forhånd utarbeide egne planer for dette som omfatter beskrivelse av avfallsmengder og typer, tidsrom, tiltak for å hindre forurensning med videre. Planene for dette skal gå fram i internkontrollen og skal kunne legges fram ved tilsyn. Omfang av lagring etter egne planer utover oppsatt normal lagringstid skal rapporteres i årsrapporten, jf. punkt 13.3 i tillatelsen. Mengden avfall som virksomheten lagrer skal til en hver tid være avgrenset til det som kan lagres på en forsvarlig måte etter kravene i denne tillatelsen. Krav til lagring er nærmere omtalt i punkt 3.5 og 4.3 i tillatelsen. 1.3 Avfallstyper som ikke er omfattet av tillatelsen Tillatelsen omfatter ikke annet avfall enn det som er nevnt i punkt 1.1. Denne tillatelsen omfatter ikke følgende avfallstyper: Farlig avfall, jf. avfallsforskriften unntatt impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner Avløpsslam Selvantennende stoffer Flytende avfall unntatt frityrolje og matolje Infeksjonsfremmende stoffer Eksplosivt avfall Radioaktivt avfall Tillatelsen omfatter ikke deponering eller permanent lagring av avfall. 1.4 Driftstid Tillatelsen gjelder for ordinær drift mellom kl og mandag til fredag, og lørdager fra kl til kl Virksomheten tillates ikke på søndager eller offentlige hellig- eller høytidsdager. Med virksomhet menes også all håndtering av containere eller annen virksomhet som medfører støy. Side 5 av 17 46

47 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 1.5 Utforming av anlegget Det forutsettes at omsøkte virksomhet innretter seg i tråd med gjeldende arealplan for området. Håndtering 3 og lagring av avfall skal foregå på område som er fysisk avsperret slik at uvedkommende ikke kan komme inn på området. Virksomheten skal best mulig skjerme boliger og offentlig vei for skjemmende innsyn. Nærmere krav til utforming er spesifisert under de enkelte aktivitetene i tillatelsen. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens punkt 3 og 4. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 og 4 eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å overholde grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft, vann, støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i punkt 3 og 4 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslippene på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp, skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan virke inn på utslippene. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal dokumenteres, jf. internkontrollforskriften 5 punkt Håndtering: fellesbetegnelse for innsamling, mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av avfall (tilsvarende definisjonen for farlig avfall i avfallsforskriften 11-3) 4 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Side 6 av 17 47

48 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 2.5 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles i henhold til punkt Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 5. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 2.7 Krav til kompetanse Norsk Gjenvinning AS plikter å se til at anlegg og installasjoner drives av personer med tilstrekkelig opplæring og kunnskap. Dette skal kunne dokumenteres. Virksomheten skal rå over tilstrekkelig kompetanse til å vurdere miljørisiko for virksomheten sin. Farlig avfall skal bare håndteres av personale som har og opprettholder tilstrekkelig kompetanse om farlig avfall. Dette for å sikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet. Virksomheten plikter å utarbeide planer for kompetanseutvikling og oppdatering etter gjeldende regelverk for alle medarbeiderne som skal håndtere farlig avfall. 2.8 Økonomisk garanti Virksomheten skal stille økonomisk garanti for å sikre at mottatt avfall blir håndtert forsvarlig og behandlet videre dersom virksomheten legger ned, eller på annen måte ikke er i stand til selv å ta hånd om avfallet, jf. forurensningsloven 20. Denne garantien skal omfatte alt avfall som er lagret hos virksomheten. 3. Krav til håndtering av ordinært husholdnings-, nærings- og EE-avfall 3.1 Informasjon til kunder Alle kunder skal informeres om hvilke typer avfall og fraksjoner som tillates levert til anlegget. Det skal særlig informeres om at EE-avfall og farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall ved merking av containere, krav i kontrakter og avtaler, informasjon på nettsider med videre. 5 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Side 7 av 17 48

49 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 3.2 Mottakskontroll Virksomheten skal ha rutiner for mottakskontroll for å hindre innblanding av ulovlig avfall. Rutinene skal også sikre at ulovlig avfall som kommer inn på anlegget sorteres ut og leveres til anlegg med tillatelse til å ta imot slikt avfall. Ulovlig avfall som kommer inn skal registreres som avvik. Mottakskontrollen skal også omfatte et aktivt system og rutiner som hindrer at slike forhold gjentar seg. 3.3 Journalføring Virksomheten skal føre daglig journal over hva slags avfall og hvilke mengder som blir mottatt og passerer anlegget. Registrering av avfallet skal foregå på vekt. Mengder og leveringssteder for avfall ut fra anlegget skal journalføres. Journalene skal være lett tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år. 3.4 Behandling 6 og omlasting All omlasting, sortering, kverning og pressing av avfall skal foregå på tett dekke 7 med egnet oppsamling av avrenning. Behandling og omlasting som kan føre til fare for lukt, støv, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning skal foregå innendørs (bygning med fire vegger og tak). Avfall må behandles slik at kvaliteten eller muligheten for gjenvinning ikke reduseres. Punkt 3.4 gjelder for kverning av trevirke fra og med 1. januar Lagring Avfallet skal lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, støv, avrenning, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning. Avfall som kan gi lukt, støv og ansamling av fugl skal alltid lagres innendørs (bygning med fire vegger og tak). Lagring av avfall inkludert utsorterte fraksjoner skal som et minimum skje på fast dekke 8 med avrenning til etablert oppsamlingssystem, jf. krav under punkt 5.1 og 6. Avfall må lagres slik at kvaliteten eller muligheten for gjenvinning ikke reduseres eller at det er fare for selvantenning. Utsortert våtorganisk avfall eller nærings- og husholdningsavfall som inneholder våtorganisk fraksjon skal lagres innendørs (bygning med fire vegger og tak) eller i lukkede containere. EE-avfall og treflis skal lagres innendørs med minst 3 vegger fra og med 1. januar Behandling: prosesser, under dette sortering, som endrer egenskapene til avfallet med formål å redusere volum, fare, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne, jf. avfallsforskriften Tett dekke: fast ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke med oppsamlingsmulighet for alle de materialer/avfallstyper som skal håndteres på eller i samme område som det tette dekket (vann, væske, faste stoff og lignende). Tett dekke er normalt betong i dag 8 Fast dekke: dekke som har en hard overflate, for eksempel asfalt. Ikke grus og lignende Side 8 av 17 49

50 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 3.6 Gjenvinning og sluttdisponering Virksomheten skal tilrettelegge for høyest mulig grad av sortering og gjenvinning av alt avfall. Avfall fra anlegget skal behandles i samsvar med forurensningsloven 32. Avfall som leveres til avfallsdeponi skal oppfylle kravene i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, jf Krav til håndtering av asbest, impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall) 4.1 Deklarasjon Bedriften skal ha etablert et system som sikrer at mottatt farlig avfall er deklarert, slik at den videre håndteringen kan foregå på en forsvarlig måte, jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. All deklarering skal foregå på deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet. 4.2 Journalføring Bedriften skal føre journal som omfatter alle nødvendige opplysninger om det farlige avfallet. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, opphavet til avfallet med videre. Journalene skal være tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år. 4.3 Lagring Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Som et minimum skal følgende tiltak være oppfylt: Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på risikovurdering Lagring av farlig avfall skal skje innendørs og på tett dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Vi kan godta annen lagringsmåte dersom bedriften kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse. Lagret farlig avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret. Lagringen må utformes slik at det farlige avfallet ikke blir blandet med ordinært avfall. Lagringen skal ikke føre til produksjon av forurenset sigevann, og skal ikke føre til ulemper for miljø og naboer. Bedriften må om nødvendig gjøre tiltak for å hindre dette. Oppsamlet spill og/eller vann som er forurenset med farlig avfall skal håndteres som farlig avfall. Avfallet må lagres slik at muligheten til forsvarlig sluttbehandling ikke reduseres. Asbest skal komme til anlegget ferdig pakket i samsvar med gjeldende forskrift 10 9 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall i virksomheter (avfallsforskriften) 10 Forskrift om utføring av arbeid kapittel 4 om asbestarbeid Side 9 av 17 50

51 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 4.4 Sluttdisponering Alt farlig avfall skal leveres videre til godkjent mottak som har tillatelse etter forurensningsloven til å håndtere farlig avfall, jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. 5. Hensyn til nærmiljø 5.1 Generelt Avfallet skal håndteres og lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, støv, avrenning, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning eller andre ulemper for omgivelsene. Om nødvendig må tiltak iverksettes. Nærmere krav er omtalt under punkt 3 og Forsøpling Nærmiljøet rundt sorteringsanlegget skal ikke forsøples. Opprydding av skjemmende avfall fra anlegget skal foregå fortløpende. 6. Utslipp til vann 6.1 Utslipp til vann Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 20 mg/l. 6.2 Utsleppsreduserande tiltak, renseanlegg m.m. Eventuelt avløpsvann med olje skal før utslipp til avløpsledning renses tilfredsstillende i oljeutskiller eller tilsvarende renseenhet slik at utslippsgrensen fastsatt i punkt 6.1 overholdes. Oljeutskilleren skal dimensjoneres for de faktiske vannmengdene som blir tilført. 6.3 Utslippssted for avløpsvann Bedriften skal føre sitt avløpsvann inn på offentlig avløpsnett med utslipp i Byfjorden i henhold til de krav som stilles for slikt påslipp 11. Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven. 6.4 Overflatevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. 6.5 Sanitæravløpsvatn Sanitært avløpsvann skal håndteres etter krav fra kommunen. 11 Jf. forurensningsforskriften 15A om påslipp Side 10 av 17 51

52 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 7. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor. Det samme gjelder faren for spredning, og om det er behov for undersøkelser og tiltak. Dersom det er nødvendig å sette i verk undersøkelser eller andre tiltak, skal Fylkesmannen varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, må ha tillatelse etter forurensningsloven, eventuelt godkjenning fra kommunen 12 /Fylkesmannen. 8. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 13 Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH- regelverket 14 og andre regelverk som gjeld for kjemikal. 9. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Hverdager Lørdager Søn- og helligdager Kveld (kl ), hverdager Natt (kl ), alle døgn Natt (kl ), alle døgn 55 Lden 50 Lden 45 Lden 50 Levening 45 Lnight 60 LAFmax Lden er A-veiet ekvivalent støynivå for dag/kveld/natt med 10 db/5 db tillegg på natt/kveld. Levening er A-veiet ekvivalent støynivå for kveldsperioden Jf. forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid 13 Jf. produktkontrolloven 3a 14 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og avgrensing av kjemikal (REACH) Side 11 av 17 52

53 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Lnight er A-veiet ekvivalent støynivå for nattperioden LAFmax er A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene innenfor perioden, målt/beregnet med tidskonstant Fast på 125 ms. Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og sende dette til kommunen og Fylkesmannen innen 1. juni Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. T-1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal holdes oppdatert. Støygrensene gjelder ikke for ny bolig av type nevnt ovenfor som blir etablert på steder der støybidraget fra virksomheten bryter eller er forventet å kunne bryte fastsatte grenser i tillatelsen. Eventuelle klager på støy fra virksomheten skal loggføres, sammen med en forklaring av hvilke tiltak som er iverksatt for å avbøte på støyplagen. 10.Energiledelse Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. punkt 2.6, og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse. 11.Avfall fra driften av anlegget Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 15. Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven og krav fastsatt i denne tillatelsen. Dersom virksomheten medfører at det oppstår avfall eller farlig avfall som bedriften selv ikke kan håndtere på lovlig måte, skal dette avfallet leveres videre til mottak eller behandlingsanlegg med nødvendige tillatelser senest ett år etter at det er produsert. 12.Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensning 12.1 Miljørisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene med tanke på akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- 15 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall Side 12 av 17 53

54 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år Varsling om akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift 16. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen gjennom fmhopostmottak@fylkesmannen.no i slike tilfeller. 13.Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen 13.1 Utslippskontroll Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til vann og beregne (eventuelt måle) støy til omgivelsene. Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte komponenter som er regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen, jf. punkt 6.1 og 9. Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens internkontroll Kvalitetssikring av målingene Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret mellom annet ved å utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard brukes. Fylkesmannen kan videre godta at annen metode brukes dersom særlige hensyn tilsier det bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten 16 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Side 13 av 17 54

55 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 13.3 Rapportering til Fylkesmannen Bedriften skal innen 1. mars hvert år sende årsrapport fra forrige år til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan be om at standard rapporteringsskjema brukes. Rapporten skal minst inneholde følgende opplysninger: oppsummering av avfallsmengder og typer inn og ut av anlegget, i henhold til journalen lagerstatus ved starten (1. januar) og slutten av året (31. desember) omfang av innslag av ulovlige fraksjoner i avfallet, håndtering av dette, og beskrivelse av forebyggende tiltak og informasjonstiltak redegjørelse av status for utslipp og påvirkning av nærmiljø sammenholdt med kravene i tillatelsen eventuelle avvik innen ytre miljø og gjennomførte tiltak oppsummering av status for internkontrollen, inkludert en vurdering om bedriften har overholdt kravene i tillatelsen og om virksomheten fører til miljøulemper som bør utbedres 14.Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning. 15.Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. 16.Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift 17. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). 17 Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall Side 14 av 17 55

56 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 17.Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. Side 15 av 17 56

57 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik VEDLEGG 1 Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1 Utslipp av disse komponentene er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorerte organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter) Tris(2-kloretyl)fosfat Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB TCB PER TRI TCEP Enkelte tensider: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6 tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer Perfluoroktansyre C9-PFCA C14-PFCA Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner DTDMAC DSDMAC DHTMAC NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser PFOA PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA TBT TFT, TPT PAH Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP Side 16 av 17 57

58 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Bisfenol A Siloksaner Dekametylsyklopentasiloksan Oktametylsyklotetrasiloksan BPA D5 D4 Side 17 av 17 58

59 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 18 Vedlegg 3 Prosessbeskrivelse og miljøutredning av avvaning flytende oljeholdigavfall Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

60 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 19 Prosessbeskrivelse og miljøutredning av avvanning av flytende oljeholdigavfall i binger 1. Bakgrunn Avvanning av oljeholdig avfall er en prosess som gjennomføres per i dag på anlegget. Prosessen er imidlertid ikke tydelig beskrevet i nåværende tillatelse selv om det ansees som prosessen er omfattet i tillatelsen. Det er et ønske fra Fylkesmannen at informasjon om prosessen beskrives i denne søknaden slik at ny tillatelse blir korrekt i forhold til prosesser og lagring. 2. Avfallsfraksjoner som avvannes og grunnen til dette Avfallet kommer hovedsakelig fra tømming og rengjøring av oljeutskillere (7022). Avvanning av disse fraksjoner forbedrer videre håndtering av avfallet siden fast fase og flytende fase generert etter prosessen har større gevinst for seg selv, både økonomisk og miljømessig, enn opprinnelig fraksjon. 3. Prosessen Det finnes 3 binger i Knarrevik, med kapasitet av 60 m 3 hver (se figur 6). Bingene har en rektangulær form, med skrå bunn for bedre drenering av masse, og er bygget av betong (tett mot lekkasje). Fig.6. Bingene for oljeholdigavfall i Knarrevik. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

61 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 20 Oljeholdig avfall pumpes inn i 2 av de bingene fra lastebilene og deretter lar man avfallet stå i bingene over tid for at flytende fase og fast fase separeres av tyngdekraft. Etter separasjonen blir oljevannfase, som er lettere enn fast fase, liggende i overflaten, og fast fase (partikler med noen vann og olje bundet på) faller til bunn. Oljevannfase tas ut med sugebil, og kjøres videre til mellomlagring på tank i på anlegget til NG. Fast fase blandes i bingene med flis slik at vann/olje som fortsatt er i fastfasen absorberes og dermed øker avfallskonsistensen samt brennverdi. Deretter sender fast fase til forbrenning. Den første bingen henter overflatevann fra utearealer og vaskehall, og fungerer dermed som forbehandling av egengenerert avløpsvann, før oljeutskiller. Vannet trekkes fra bunnen og føres til oljeutskilleren. Oljefase suges opp, deklareres som egengenerert farlig avfall, for deretter å følge samme løsning som oljevannfase fra de to andre bingene. 4. Mulig miljøpåvirkning og tiltak for å redusere forurensning. Etter vår vurdering, prosessen beskrevet medfører ikke til vesentlig påvirkning i ytre miljø på grunn av følgende årsaker: Utslipp til luft: Bingene befinnes seg utendørs men under tak. Lukt og utslipp av flyktige hydrokarboner kan forekomme, men areal til bingene er ikke stor så betraktes ikke som vesentlig diffuse utslippskilde. Utslipp til grunn: Bingene er bygget av betong som betraktes som tett dekke. Den barrieren anses som nok for å forhindre utslipp til grunn så lenge den beholdes i bra tilstand. Blanding av oljeslam med flis gjennomføres i selve bingene, med hjelp av en gravemaskin. På denne måten blir operasjonen begrenset til dette stedet og da risiko for at avfallet spres seg og havner sårbare områder og forårsaker grunnforurensning blir minimalt. Utslipp til vann: Som nevnte tidligere virker en av de bingene som mottak av overflate vann før at vannet er ført til oljeutskilleren og deretter til sjø. De andre to bingene, de som mottar oljeslam fra oljeutskillere, er et lukket system og ikke er tilkoblet med utslippsledning til noen slags resipient. Overfylling av bingene kan sjelden skje siden operatørene kan se til Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

62 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 21 enhver tid fyllingsstatus. I det hypotetiske tilfellet at væsken kunne rene over kanten til bingene blir dette hentet av en sluk som fører væsken til oljeutskilleren. Utforming av bingene er slik at regnvannet er forhindret til å komme inne bingene. Dermed er sannsynligheten til at prosessen medfører utslipp til vann i form av utslipp til bekker, elver eller sjø, neglisjerbar. Støy: Bingene produserer ikke støy per seg selv, men forskjellige avlastning- og pumpingsoperasjoner ved lagunene kan være støyende. Støyen er produsert allikevel av en daglig og normal operasjon i driften og skal ikke overstiges støygrensene fastsatt i nåværende tillatelse. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

63 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 22 Vedlegg 4 Ny hall - Bygningsdetaljer og planløsning Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

64 64

65 65

66 66

67 67

68 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 23 Vedlegg 5 Ny hall - Rørledninger Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

69 69

70 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 24 Vedlegg 6 Forslag til linjer for kverning Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

71 71

72 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 25 Vedlegg 7 Prosedyre for prøvetaking av masser ved omlaster Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

73 Prøvetaking av masser ved omlaster - NG Knarrevik 1. Hensikt og anvendelse Arbeidsbeskrivelsen gjelder prøvetaking av masser som er tillatt mottatt på omlasteren ved Norsk Gjenvinning AS Knarrevik. Prosedyren gjelder for tilfeller der det skal tas prøver for sikre tilfredsstillende basiskarakterisering av mottatte masser før videre leveranse til godkjent mottak (deponi). 2. Ansvar og myndighet XX har ansvaret for at prøvetaking av masser blir gjennomført i tråd med denne instruksen. 3. Kategorisering av masser Det er viktig å karakterisere massene slik at man kjenner til forurensningsgrad og hvilken type kategori deponi man må levere massene til (inert eller ordinært deponi). Det er nødvendig å skille ulike kategorier masser fysisk fra hverandre. Dette for å kunne ivareta ulikt prøvetakingsregime (gitt i kap. 5) «Ferdig karakteriserte masser» Masser der det er foretatt representativ prøvetaking av massene og hvor kjemisk innhold er kjent. For ordinære deponi er dette tilstrekkelig, men for inerte deponier må det i tillegg foreligge utlekkingstest-dokumentasjon som tilfredsstiller kravene til inert deponi «Nesten ferdig karakteriserte masser» Masser som skal til inert deponi som KUN har dokumentert kjemisk innhold, men mangler utlekkingstest-dokumentasjon «Ikke ferdig karakteriserte masser» Masser hvor kjemisk innhold ikke er dokumentert, men hvor helhetsvurderinger i forbindelse med forhåndsvurderinger anser massene til å være lavrisikomasser og kan mottas til omlaster for karakterisering. Slike masser må gjennomgå nødvendig analyse før levering til godkjent deponi «Ikke godkjente masser» Masser som ikke tilfredsstiller krav til mottak på inert og/eller ordinært deponi, avhengig av hvor massene skal leveres. I hovedsak vil det være behov for 3 ulike hauger. Videre vil det være nødvendig å skille betong. 73 1/4

74 4. Utstyr til prøvetaking Plantespade av plast (eks. Fiskars hagespade) Rilsanpose fra analyselab (ALS) Kjølebag med kjøleelement eller kjøleskap Plastspaden skal være rengjort før prøvetaking. 5. Generelt om prøvetaking All prøvetaking av masser skal tas slik at prøven gir best mulig representativ prøve for det volum prøven representerer. Det er viktig å evaluere om massene er veldig blandet og heterogen, dvs. har ulik farge, lukt og beskaffenhet (sand/leire etc), eller om massen er homogen og har lik sammensetning. Ved stor variasjon i sammensetning i leveransen skal antall delprøver dobles. 6. Prøvetaking av masser Prøvetaking gjelder kun «ikke ferdig karakteriserte masser» og «nesten ferdig karakteriserte masser». For hver enkelt kategori masser skal følgende prosedyre følges. Det vil si at prøver fra de ulike kategorier ikke skal blandes, kun prøver innenfor samme kategori. 1. Det skal tas en representativ blandprøve av hver leveranse. En leveranse representerer opptil 30 tonn. 2. Leveranseprøven tas når massene er lastet fra, inne i omlasterhallen. 3. Ta 5-10 delprøver/stikk for å samle opp i en bøtte til en representativ blandprøve fra leveransen. Hver delprøve/stikk skal være omtrent like stor. 4. En representativ del (ca g) overføres til egen blandprøve-beholder. For betong kan beholderen bestå av en plastbøtte med lokk. For jord benyttes rilsanpose. 5. Når prøvebeholderen representerer omtrent 100 tonn, noe som tilsvarer 3-10 leveranser avhengig av bilens størrelse, blandes innholdet. Omtrent 500 g overføres til en rilsanpose og stripses i henhold til ALS kundeinstruks (se figur 1). 6. Prøven merkes med fortløpende nummer som starter på bokstaven «IK» (ikke karakteriserte masser), «UL» der kun utlekkingstester er nødvendig for å oppnå fullstendig basiskarakterisering og «MP» for mistanke-/kontrollprøver. Alle prøver skal i tillegg merkes med veienummer for sporbarhet. 7. Forsegling av rilsanpose For å hindre kontaminering av prøve skal rilsanposen forsegles som beskrevet nedenfor. 74 2/4

75 Fyll rett prøvemengde i posen og klem ut mest mulig luft. Følg anvisningene nedenfor. Figur 1 8. Oppbevaring av prøver Jordprøvene skal etter prøvetaking oppbevares kjølig. Enten ved bruk av kjølebag med kjøleelement eller i kjøleskap. Dette for å unngå fordamping av flyktige stoffer (BTEX og lettflyktige oljeforbindelser). 9. Bestilling og forsendelse til lab Det er utarbeidet et eget bestillingskjema som gjelder jordprøver som skal sendes til analyse. Skjemaet benyttes ved levering av prøver til analyse ved ALS. Følgende analyser skal bestilles for jord/mudringsmasse som er nesten ferdig karakterisert; TOC (totalt organisk karbon) Ristetest + Eluatanalyse o Eluatanalyse: metaller (10 + Hg), BTEX, THC, PAH-16, DOC Følgende analyser kan bestilles for masseprøver som mangler nødvendig analysedokumentasjon og som ikke er karakterisert 75 3/4

76 Normpakke-basic (Metaller, PAH-16, PCB-7, BTEX, Olje C5-C35) TOC (totalt organisk karbon) Ristetest + Eluatanalyse o Eluatanalyse: metaller (10 + Hg), BTEX, THC, PAH-16, DOC Bestilling og transport er beskrevet i NGs rammeavtale med ALS. I bestillingskjemaet er kontaktperson, ordrenummer og e-post adresser i selskapet som skal motta analyseresultater oppgitt. 10. Referanse Gjeldende tillatelse etter forurensningsloven fra FM Avfallsforskriften, kapittel 9, vedlegg II, 1.4 Kundeinstruks forsegling av rilsanposer, ALS 4/4 76

77 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 26 Vedlegg 8 Ny oljeutskiller Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

78 Bare beto n g va rer ev i g Drift og vedl ikeh ol d Basal oljeutskiller med koalescensenhet Klasse 1 oljeutskiller i hht. NS-EN Anvendelse Basal Oljeutskiller benyttes til rensing av oljeholdig spillvann og oljeforurenset overvann. Separasjonen skjer gravimetrisk ved at tetthetsforskjeller mellom olje og vann gjør at oljen stiger til over aten og separeres fra utløpsvannet. Basal oljeutskiller kan leveres som klasse l (koalescensutskiller), og som klasse ll utskiller i N S (nominell størrelse) Generelt Basal oljeutskiller leveres normalt med ferdigmontert utrustning i henhold til produktblad. Lagring Løfting/håndtering Montering/legging Destruksjon Underlaget må være plant og stabilt og ha tilstrekkelig bæreevne. Kumelementer er utstyrt med løfteanker. Løfteutstyr foreskrevet av leverandøren skal benyttes. Se også BASA Leggeanvisning. Se BASA Leggeanvisning Betongavfall kan normalt deponeres på vanlig godkjent søppelfylling, eller gjenbrukes til fyllmasser dersom armering ernes. Materialer Alle utskillerne er laget i betong og tilfredsstiller N S-EN 3139 samt NS-EN og har skjøter som tilfredsstiller BASAL standard. Utskilleren avsluttes på terrengover aten med kjegle eller topplate. Kumlokk og ramme er med i leveranse. Lokket er merket Utskiller samt lokkets klasse i henhold til N S-EN 124. Kumlokk med luftehull og som kan boltes fast er ikke tillatt. Inn og utløpsanordning er produsert i syrefast stål. Inn og utløpsanordning føres gjennom kumvegg med 2 stykk Forsheda F-91 0 N BR pakninger godkjent etter N S-EN 682, type GB Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, e-post basal@basal.no, faks

79 Bare beto n g va rer ev i g 1. Monteringsveiledning Lukkeanordning Sandfang Oljeutskiller Prøvetakingspunkt Sandfang: Det skal alltid anvendes et sandfang foran en oljeutskiller. Sandfanget skal ha en strømningsregulator/ dykker montert på innløpet som vist på gur over. Vann skal kun tilføres via innløpsrøret. Lokket skal være tett og merket med Basal utskiller. Oljeutskiller Basal oljeutskiller kan leveres med eller uten lukkeanordning. N S-EN stiller krav om lukkeanordning men oljeutskillere som mottar overvann skal IKKE installeres med lukkeanordning. Lokk leveres merket Basal Utskiller. Kjeglen plasseres slik at eventuell koalescensenhet enkelt kan løftes ut gjennom mannhullet. Prøvetakingskum Det skal være tilrettelagt for å ta representative prøver fra oljeutskilleranlegg. Basal oljeutskiller kan leveres med prøvetakingskum eller med integrert prøvetakingspunkt Oljeutskilleranlegget skal installere slik at tilløpet er lavere plassert enn kumlokkene, for å hindre at oljen forlater oljeutskilleren dersom oppstuving eller overbelasting skulle forekomme. Generelt Utgraving utføres på samme måte som for kummer. Fundament skal minimum være 150 mm og grus/ singel ikke grovere enn 53 mm. Utskilleren må stå i vater. Det anbefales at sidefyllingen skjer lagvis og med komprimering. For nærmere beskrivelse se BASAL leggeanvisning. Oljeutskilleranlegget skal plasseres frostfritt og eller beskyttes med isolasjon for å opprettholde funksjon vinterstid. Høydejustering for å nå eksakterrenghøyde gjøres med kumringer, justeringsringer og njustering med kumlokk og ramme. Utlufting av oljeutskilleren er ikke nødvendig så fremt det ikke er fare for at for eksempel bensindamp skal trenge inn i bygg. Dersom tilløp til oljeutskilleren kommer fra bygning, og det normalt tilføres bensin til utskilleren, skal den luftes. Dette kan for eksempel gjøres ved å montere et lufterør i kjegla på utskilleranlegget. Lufterøret føres minimum 3 meter over terreng og avsluttes med 180 bend. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, e-post basal@basal.no, faks

80 Bare betong varer evig 2. Driftsveiledning Igangsetting Undersøk at kjegle eller topplate er plassert slik at koalescensenheten fritt kan tas ut gjennom mannhullet. Anlegget fylles med rent vann inntil vannspeilet er på nivå med utløpet og eventuell lukkeanordning/stengeventil skal være avmontert. Etter påfylling monteres lukkeanordning og det kontrolleres at den flyter i vannspeilet og er bevegelig i vertikal retning. Før igangsetting av koalescensutskiller monteres koalescensenheten (dette er normalt gjort av produsent). Eventuell alarm prøves i henhold til nedenfornevnte instruks/kontakt Micro Matic Norge AS Tilsyn Oljeutskilleren skal jevnlig inspiseres og det anbefales tilsyn en gang per måned i oppstartsperioden. Hyppighet tilpasses den enkelte installasjon, og er avhengig av oljemengden og partikkelinnhold til innløpsvannet. Tilsynet gjøres uten nedstigning i utskilleren og følgende punkter skal observeres. Sandfang Slamavleiring i utskilleren Innløpsarrangement Dersom sandfanget er halvfullt med sand skal det tømmes. Slammengden kontrolleres for eksempel som vist i figur 3. Dersom det forekommer slamavleiring i utskilleren bør sandfangvolumet før utskilleren økes eller tømmes oftere. Kontroller om store flytbare partikler eller lignende tilbakeholdes i innløpsarrangementet. Eventuelle avleiringer fjernes etter behov. Oljelager Vannstand Tykkelsen på oljelageret kontrolleres. Dette kan blant annet gjøres med elektronisk måleutstyr. Hvis oljetykkelsen er større enn 15 cm gjennomføres tømming. Vannstandsnivået kontrolleres. Dersom vannstanden er høyere enn normalt kan dette indikere at koalescensmaterialet bør rengjøres. Spillvann undersøkes Oppdages forsøpling fra toalett (papir, ekskrementer, etc) i utskilleren, bør det foretas en undersøkelse og fjerne eventuelle ulovlige tilslutninger. Bensindamp Stasjonære alarmer Avdekkes eksplosiv damp i utskilleren skal nedstigning ikke forekomme før utskilleren er utluftet. Hvis det er montert olje og/eller nivåalarm i utskilleren kontrolleres alarmen etter medfølgende instruks. Rengjøring av følere gjøres med klut og såpe. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, e-post basal@basal.no, faks

81 Bare betong varer evig Tømming Anlegget skal jevnlig tømmes og rengjøres for å sikre at anlegget fungerer optimalt. Sandfang og utskillerens lagerkapasitet må ikke overskrides. Utluftningsrør skal undersøkes for eventuell gjentetting dersom dette er installert. Opplysninger om tidspunkt og mengder med olje og sand ved tømming bør noteres. Tømming foretas før 50 % av vanndybden i sandfanget er fylt med sand, eller før 80 % av oljelageret i utskilleren er utnyttet. Tømming av oljeutskilleranlegget skal gjøres av godkjent tømmefirma. Tømmingsprosedyre 1. Samtlige kumlokk tas av. 2. Først tømmes sandfanget av godkjent tømmefirma med ADR godkjent tankbil. Deretter fjernes oljelageret i utskilleren til separat beholder. Det må unngås å blande slammet med avskilt olje. Videre fjernes vann og eventuelt bunnfelt slam i utskilleren til samme tank som sandfanget. Til slutt tømmes sandfanget på nytt. 3. Utskilte stoffer skal ikke tilføres utløpet 4. Hvis det er montert en stasjonær olje - og/eller nivåalarm, skal denne kontrolleres etter egen instruks. Rengjøring Koalescensenheten skal vaskes grundig med jevne mellomrom. I oppstartsfasen bør dette gjøres ca 1 gang per måned. Koalescensenheten trekkes opp og spyles med rent vann. Det skal ikke benyttes høytrykksspyler til rengjøringen. Spylevannet skal samles opp i sandfanget eller annet egnet sted og ikke tilføres avløpet direkte. Koalescensenheten kan gjenbrukes så fremt det ikke oppdages skader på materialet. Stengeventil/lukkeanordning tas ut av stativet og rengjøres samtidig som koalescensenheten rengjøres. Bunnfall fjernes. Beholderne spyles og pumpes nok en gang tomme. Anlegget settes i drift, instruksjon for dette finnes under igangsettelse. NB: beholderne fylles med vann før stengeventil monteres. Årlig rengjøring Oljeutskilleranlegget skal minimum en gang per år tømmes og rengjøres dersom den mottar mer enn 1 kg farlig avfall. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, e-post basal@basal.no, faks

82 Bare betong varer evig Sandfang Nivå i sandfang kan f. eks. måles på følgende måte, ved å markere høyden på en målestav ved tomt sandfang. Da vil man kunne måle slammengden ved å måle avstanden fra den markerte høyden og ned til kummen (figur 1). Sandfang kan også utstyres med en alarm som gir signal når sandfanget skal tømmes. SLU-føler: Til detektering og alarm ved maks nivå i sand-/slamfang. Gir alarm når sand-/slamfang skal tømmes. Figur 1 slammåling Alarm Supply System OK Overflow alarm High Oil Level Gul diode lyser når det er nettspenning på styringen.gul diode blinker ved oppstart. Grønn diode lyser ved normal driftstilstand. Grønn diode blinker når det har vært alarm, men er tilbake i normal drift. Ved manuell kvittering på RESET-knappen vil den grønne dioden lyse konstant. Rød diode lyser når NVF-føler er i alarmtilstand. Høyt væskenivå, mulig tett filter. Rød diode blinker for å indikere at det er følerfeil. Rød diode vil lyse/blinke til alarmforholdet ved føleren er i orden. Rød diode lyser når KVF-føler er i alarmtilstand. Utskilleren skal tømmes. Rød diode blinker for å indikere at det er følerfeil. Rød diode vil lyse/blinke til alarmforholdet ved føleren er i orden. Testprosedyrer Normaltilstand KVF Hold om metalldelen på KVF føleren. Dette vil simulere at føleren er i vann. På NVO5-151 vil Supply og System OK lyse. Vær oppmerksom på at normaltilstand ikke kan testes i en bøtte med vann. Normaltilstand NVF Skal henge i luft. På NVO5-151 vil Supply og System OK lyse. Alarmtilstand KVF Alarmtilstand NVF Lampe og relétest Henges fritt i luften. Dette vil få System OK til å slukke og High oil level til å lyse. Senkes ned i vann/væske. System OK slukker og Overflow alarm vil lyse. Vær oppmerksom på at det er en viss responstid når NVF-føleren går fra våt til tørr tilstand. Hold Alarm Reset inne i ca. 3 sekunder. NVO5-151 vil gå i testmodus. Lysdiodene vil lyse, lydgiver og reléer aktiveres. Kilde: Micro Matic Norge AS Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, e-post basal@basal.no, faks

83 Bare betong varer evig Montering av alarm Tegning viser eksempel på hvordan følere kan installeres i oljeutskilleren. Det anbefales at alarmkabelen føres gjennom borrehull i kjegla /kumringen. NVF føler H 1 H 2 KVF føler KVF føler: Til detektering og alarm ved maks oljelagtykkelse, gir alarm når utskilleren skal tømmes og ved synkende væskenivå i utskilleren. Undersøk hvilken nominell størrelse som er på oljeutskilleren. Finn så anbefalt avstand i tabellen nedenfor. Mål opp avstand fra KVF føler (oil level alarm) og merk av anbefalt avstanden på kabelen. Føleren senkes så ned i oljeutskilleren til merket på kabelen når vannspeilet. NVF føler: Henges over vannspeilet og skal indikere når koalescesenheten må rengjøres, eller ved overbelastning. Anbefalt nivå kan ses i tabellen nedenfor. Vannivå Oljenivå (70 % fyllingsgrad) NS (l/s) H 1 NVF-føler (mm) H 2 KVF-føler (mm) H 1 H 2 Kontakt Micro Matic Norge AS dersom du ønsker mer informasjon om alarm. Basal AS, Lille Grensen 3, 0159 Oslo, e-post basal@basal.no, faks

84 Søknad om tillatelsen Norsk Gjenvinning Industri AS, Kristiansund Søknad om tillatelse etter forurensningsloven TØRKING AV VÅTORGANISK AVFALL NORSK GJENVINNING AS, AVD. KNARREVIK Norsk Gjenvinning AS JUNI

85 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 1 Innhold 1. Bakgrunn for søknad Informasjon om virksomhet Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold Produksjonsforhold Utslippsforhold Energi Vedlegg Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

86 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 2 1. Bakgrunn for søknad Norsk Gjenvinning AS avdeling Knarrevik (heretter NG), har tillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland (tillatelse nummer T) for å ta imot inntil tonn våtorganisk avfall. Den 4. mars 2016 ble det sendt søknad om sammenslåing av de to eksisterende tillatelsene som per dagens dato gjelder for anlegget, altså tillatelse T og T. Dagens nedstrømsløsning for matavfall (våtorganisk) i Bergen området er forbrenning, selv om matavfall kildesorteres fra kunden, blandes det med restavfall i forbrenningsovnen. Vanninnholdet i matavfall er stort, dette medfører et stort energitap i forbrenningsprosessen pga fordamping av vann i stedet for å frigjøre energien matavfallet inneholder. Forbrenning av matavfall er derfor ikke bærekraftig og lite effektivt med tanke på energi og logistikk. NG jobber til enhver tid med kontinuerlig forbedring og har som mål å kunne tilby løsninger som er gunstig både for miljøet og kunden. Gjennom en markedsundersøkelse har NG oppdaget en teknologi som er gunstig både økonomisk og miljømessig. Det er en ny og innovativ teknologi som i et lukket system benytter damp som tørkemiddel for tørking av matavfall. Teknologien kan redusere vanninnholdet i matavfallet opptil %, og restproduktet er et tørt jord-lignende pulver med veldig lavt vanninnhold som er meget godt egnet til å produsere biogass. Det tørkede avfallet er luktfritt pga nedbrytningsprosessen stanses. Yteevnen i prosessen med fremstilling av biogass reduseres betydelig ved høyt vanninnhold, og et produkt av tørket matavfall vil bidra til fuktighetsregulering og øke yteevnen i anlegg for produksjon av biogass. Fosfor, som er et begrenset næringsstoff, finnes bundet i kjemiske forbindelser i mat. Fosfor kan gjenvinnes hvis matavfall brukes som biogjødsel etter biogassproduksjon. Når matavfall forbrennes vil fosforet bli en del av aske og meget vanskelig å gjenvinne. Tørkeprosessen av matavfallet reduserer vekt og volum med 75 %, noe som medfører lettere og mer effektiv transport til anlegg for biogass. NG søker med dette en endring i rammevilkår i tillatelsen, slik at det kan tas imot inntil tonn våtorganisk avfall per år, samt godkjenning av en ny bearbeidingsprosess (tørking) av det aktuelle avfallet. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

87 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 3 2. Informasjon om virksomhet 2.1. Bedriftsinformasjon Navn Norsk Gjenvinning AS, avd. Knarrevik Beliggenhet/gateadresse Knarrevik Næringspark, Valaskiftet 6, 5355 Knarrevik Postadresse Knarrevik Næringspark, Valaskiftet 6, 5355 Knarrevik Offisiell e-postadresse post@ngn.no Kommune og fylke Fjell kommune, Hordaland Org. nummer Enhetsnummer (eieren) Gårds- og bruksnummer 40/1 UTM-koordinater (WGS84- UTM32) X: ,024 Y: ,634 NACE-kode og bransje Sortering og bearbeiding av avfall til materialgjenvinning Kategori for virksomheten 5.1 Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Normal driftstid for anlegget Fra 7 til 18 Antall ansatte Kontaktperson Navn Terje Olsen Tittel Regionssjef Telefonnummer E-post Terje.olsen@ngn.no 2.3. Lokalisering Anlegget er lokalisert i Knarrevik Næringspark, i Fjell kommune, Hordaland Fylke (se figur 1). Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

88 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 4 Fig.1. Geografisk lokalisering; NG, avd. Knarrevik 3. Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold NG ønsker å starte med en ny bearbeidingsprosess på sitt anlegg i Knarrevik. Prosessen er tørking av matavfall med bruk av tørkingsmaskin som bruker overhetet damp. Maskinen vil være lokalisert i den nye hallen for restavfall og trevirke (se figur 2 og vedlegg 2). Fig.2. Rød farge indikerer ny hall for restavfall og trevirke hvor tørkeprosessen av matavfall blir gjennomført Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

89 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e Produksjonsforhold Tørkingsmaskinen (se figur 3) har kapasitet for å tørke tonn matavfall, med en fôringsrate på 2 tonn/time i løpet av en arbeidsdag på 12 timer, 250 arbeidsdager år. For hver kg/t av våtavfall genereres omtrent 555 kg/t av tørt produkt og kg/t (l/t) kondensat som blir ført til kommunalt nett. Fig.3. Tørkingsmaskinen I figur 4 vises input og output i systemet. Som kjølevæske brukes vann som er tilsatt glykol for å tåle å stå stille i vinterstid. Kjølevannet går i en lukket sirkulasjon mellom to varmevekslere. Som output fra kjølesystemet fås varm luft, som kan brukes for oppvarming av hallen; på denne måte gjenvinnes energien. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

90 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 6 Fig.4. Flytskjema av prosessen Som nevnt skal tørkeprosessen gjennomføres i den nye hallen for matavfall og trevirke. Komprimatorbilene med matavfall kjører inn i hallen og over en rampe til en hopper, hvor avfallet losses. Fra hopper faller avfallet ned til en type kvern å få riktig konsistens og størrelse for innmating i tørkingskammer. Kjernen av prosessen skjer i tørkingskammeret. Der matavfallet treffer et padlesystem, montert i roterende akser som skaper konstant bevegelse på matavfallet. Dermed skapes en «fluidized bed» som gjør tørkingsprosessen veldig effektiv (se figur 5). Fig.5. Roterende padler i en «fluidized bed» system i tørkingskammeret Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

91 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 7 Fordampning fra prosessen følger to veier. En del av dampen går til en heteloop som varmer damp opp til C og skaper en tørr damp som sendes tilbake igjen til tørkingskammeret for å fortsette med tørkeprosessen. Andre del av dampen sendes ut fra systemet, der den kondenseres til væske (se figur 6). I kondenseringsprosessen gjenvinnes energien som var lagret i dampen i form av varm luft. Fig.6. Skisse hvor det vises driften av tørkingskammeret Utslippsforhold Utslipp til vann Tørkeprosessen genererer et kondensat bestående av vann og organiske forbindelser. Da NG pr dags dato ikke har startet med denne prosessen, har vi ikke egne data for karakterisering av utslippet. Vi har en rapport fra Østfoldforskning fra en identisk prosess der det er tatt en stikkprøve fra et kondensat (se tabell 1). Verdt å merke seg at verdiene kan og vil variere noe da våtorganisk avfall ikke er en homogen masse. Termotolerante koliforme bakterier: <1 /100 ml (dvs. ikke påvist) ph, surhetsgrad: 3,9 Konduktivitet v/25c: 166 ms/m KOF Cr: mg O/l Fett i vann: 10,1 mg/l Tab.1. Analyseresultat fra Østfoldforskning av et kondensat fra tørking av matavfall Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

92 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 8 Så fort anlegget er i gang, blir utslippet vårt karakterisert med hensyn til vår egen produksjon og varestrøm. Kondensatet inneholder hovedsakelig vann med organiske forbindelser er trukket ut fra avfallet. Kondensatet skal slippes ut til kommunalt nett, i henhold til påslippsavtale. Fjell kommune har akseptert påslipp av kondensatet til kommunalt nett gjennom en dispensasjon med krav til å slippe ut kondensat langsomt på nettet slik at den lave phverdien ikke påvirker den videre renseprosessen ved det kommunale anlegget (se vedlegg 3). Kondensatet vil gå til offentlig nett via en avløpspumpe som pumper vann inn på nettet i jevnt tempo. Dette vil sikre en jevn og stabil strøm fra prosessen med tørking av matavfall Ved en produksjon på tonn i året, blir det sluppet ut cirka m 3 avløpsvann årlig. Avløpsvannet blir behandlet nedstrøms på Valen kommunale renseanlegg, som ligger ved Valens kai. Dette er et mekanisk renseanlegg med silkasse (sildukåpning 0,35 mm). Renseanlegget har en kapasitet for pe, og mottar cirka m 3 årlig. Utslippspunktet befinner seg på en dybde av 25 m, med UTM koordinater (X = ; Y = ); se figur 7. Fig.7. Lokalisering av utslippspunktet til Valen kommunale renseanlegg Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

93 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 9 Vannforekomsten, til utslippet er Kobbaleia (EU-ID: NO C), som har en økologisk tilstand antatt som moderat og kjemisk tilstand som er udefinert på grunn av mangelfulle data. Utslipp til luft Utlufting fra kondensatoren legges over tak via en håndventil. Håndventilen kan kjøres helt eller delvis steng. Med stengt ventil følger noe luft med kondensatet til avløpet; utluftingen (med ventilen delvis stengt) er for å forhindre at det blir ført alt for mye luft i avløpet. Men utluftingen kan forårsake luktproblemer, derfor er det tenkt å sette på en ozon-generator dersom det viser seg å være nødvendig for å fjerne eventuell lukt. Ozonet ville oksidere organiske forbindelser som produserer lukt. 4. Energi Tørkingsmaskinen bruker strøm som energikilde. Ved bruk av overhetet damp er typisk energiforbruk % lavere i forhold til bruk varm luft i samme temperaturintervall ( C) (se figur 8). Fig.8. Sammenlignende grafikk av energiforbruk mot driftstemperatur for luft og overhetet damp Investering i maskinen er berettiget til å få økonomisk støtte (ENOVA: introduksjon av ny teknologi), da bruk av denne teknologien er knyttet til en effektiv energiproduksjon og energigjenvinning. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

94 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 10 Strømforbruket til maskinen, ved maksimal drift (2 tonn/time), er 963 kwh. Hvis man regner 12 timers skift, og 250 arbeidsdager, blir totalt energiforbruk på 2,89 GWt/år. Dette tilsvarer tonn prosessert matavfall og tonn prosessert matavfall (tørt). Dermed blir det spesifikke forbruket 1,75 kwh/kg tørt avfall produsert ved maskinen i maksimal drift. Vanlig mengde mottatt matavfall på anlegget er omtrent tonn per år, som gir oss et forbruk på 1,02 kwh/kg tørt avfall produsert. Energien fra prosessen skal gjenvinnes i form av varm luft, som skal brukes for å varme opp hallen. Se vedlegg 4 for å se klimaavtrykk til tørkingsprosessen i ulike scenarioer. Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

95 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e Vedlegg Vedlegg 1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik. Tillatelsesnummer T Vedlegg 2 Planløsning for tørkemaskinen inne i restavfallshallen Vedlegg 3 Besvarelse fra Fjell kommune om godkjenning av påslipp av kondensatet til kommunalt nett Vedlegg 4 Oppsummering av beregning av klimapåvirkning ved tørkeprosessen Signert på vegne av Norsk Gjenvinning AS: Terje Olsen Regionsjef Ellen Palmgren Fagsjef Oscar Palacios Miljørådgiver Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

96 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e VEDLEGG Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

97 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 13 Vedlegg 1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik. Tillatelsesnummer T Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

98 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS i Knarrevik i Fjell kommune Fylkesmannen gir Norsk Gjenvinning AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16, 29 og avfallsforskriften Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknad av 10. september 2012, 26. juni 2013 og opplysninger som kom fram under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Denne tillatelsen erstatter disse tillatelsene: Tillatelse til drift av anlegg for sortering og omlasting av næringsavfall på Knarrevik, Fjell kommune datert 24. november 1997 (gitt Hordaland Gjenvinning AS) Mottak og mellomlagring av impregnert trevirke, Knarrevik, Fjell kommune datert 16. september 2009 (gitt Veolia Miljø Gjenvinning AS) Tillatelse til omlasting av husholdningsavfall og våtorganisk avfall ved Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Næringspark i Fjell kommune datert 21. juni 2012 Dersom bedriften ønsker endringer utover det som ble opplyst i søknaden eller under saksbehandlingen og som kan ha miljømessig betydning, må bedriften på forhånd avklare dette skriftlig med Fylkesmannen. Bedriftsdata Bedrift Norsk Gjenvinning AS Gateadresse Knarrevik Næringspark, 5355 Knarrevik Postadresse Postboks 567 Skøyen, 0214 Oslo Kommune og fylke Fjell kommune, Hordaland Org.nummer (bedrift) (eies av ) Gårds- og bruksnummer gnr. 40 bnr. 1 NACE-kode og bransje Sortering og bearbeiding av avfall til materialgjenvinning Kategori for virksomheten 1 5.(c) og 5.3 Anlegg for slutthandsaming av ordinært avfall, med en kapasitet på 50 tonn per dag Referansene til Fylkesmannen Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse T Tillatelse gitt: Endringsnummer: Sist endret: Kjell Kvingedal miljøvernsjef Nina Vadøy overingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. 1 Jf. forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven 2 Jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyr til statskassen for Fylkesmannens arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven 98

99 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Innhold 1. Rammer for virksomheten Avfallstyper og aktiviteter Krav til lagringstider og lagringsmengder Avfallstyper som ikke er omfattet av tillatelsen Driftstid Utforming av anlegget Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å overholde grenseverdier Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Krav til kompetanse Økonomisk garanti Krav til håndtering av ordinært husholdnings-, nærings- og EE-avfall Informasjon til kunder Mottakskontroll Journalføring Behandling og omlasting Lagring Gjenvinning og sluttdisponering Krav til håndtering av asbest, impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall) Deklarasjon Journalføring Lagring Sluttdisponering Hensyn til nærmiljø Generelt Forsøpling Utslipp til vann Utslipp til vann Utsleppsreduserande tiltak, renseanlegg m.m Utslippssted for avløpsvann Overflatevann Sanitæravløpsvatn Grunnforurensning og forurensede sedimenter Kjemikalier Støy Energiledelse Avfall fra driften av anlegget Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensning Miljørisikoanalyse Forebyggende tiltak Etablering av beredskap Varsling om akutt forurensning Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen Utslippskontroll Kvalitetssikring av målingene Side 2 av 17 99

100 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 13.3 Rapportering til Fylkesmannen Utskifting av utstyr Eierskifte Nedleggelse Tilsyn VEDLEGG Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt Metaller og metallforbindelser: Organiske forbindelser: Side 3 av

101 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 1. Rammer for virksomheten Tillatelsen gjelder avfallsaktivitet ved Norsk Gjenvinning AS sitt anlegg i Knarrevik Næringspark gnr. 40 bnr. 1 i Fjell kommune. Tillatelsen gjelder årlig mottak av inntil: tonn næringsavfall. Rammen inkluderer mottak av - impregnert trevirke (farlig avfall) - vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall) - kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) tonn blandet husholdningsavfall tonn våtorganisk avfall Ved vesentlige endringer skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene. 1.1 Avfallstyper og aktiviteter Oversikt over avfallstyper og tilhørende aktiviteter som er omfattet at tillatelsen: Type avfall Blandet næringsavfall* Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Kildesortert næringsavfall Våtorganisk avfall Blandet husholdningsavfall Farlig avfall Plast Gummi, inkludert bildekk Gips Metall Papp, papir og kartong Trevirke Glass Asbest Vindu med PCB og klorparafiner Aktivitet Sortering, kverning, omlasting og mellomlagring Sortering, omlasting og mellomlagring Sortering, pressing og mellomlagring Kverning, omlasting og mellomlagring Omlasting og mellomlagring Sortering, omlasting og mellomlagring Impregnert trevirke * Blandet næringsavfall til sortering skal ikke inneholde våtorganisk avfall. Blandet næringsavfall til omlasting og mellomlagring skal reduseres mest mulig, men kan inneholde inntil 5 % våtorganisk avfall. Side 4 av

102 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 1.2 Krav til lagringstider og lagringsmengder Krav om maksimale lagringstider og lagringsmengder for noen avfallstyper: Avfallstype Maksimal lagringsmengde (tonn) Våtorganisk avfall Blandet usortert avfall til sortering Restavfall etter sortering Kildesortert avfall inkludert trevirke Impregnert trevirke (farlig avfall) 100 Vindu med PCB og klorparafiner 50 Maksimal lagringstid 6 dager 6 dager 6 dager 6 måneder 6 måneder Ved unntaksvis behov for lengre lagringstid (for eksempel streik) skal virksomheten på forhånd utarbeide egne planer for dette som omfatter beskrivelse av avfallsmengder og typer, tidsrom, tiltak for å hindre forurensning med videre. Planene for dette skal gå fram i internkontrollen og skal kunne legges fram ved tilsyn. Omfang av lagring etter egne planer utover oppsatt normal lagringstid skal rapporteres i årsrapporten, jf. punkt 13.3 i tillatelsen. Mengden avfall som virksomheten lagrer skal til en hver tid være avgrenset til det som kan lagres på en forsvarlig måte etter kravene i denne tillatelsen. Krav til lagring er nærmere omtalt i punkt 3.5 og 4.3 i tillatelsen. 1.3 Avfallstyper som ikke er omfattet av tillatelsen Tillatelsen omfatter ikke annet avfall enn det som er nevnt i punkt 1.1. Denne tillatelsen omfatter ikke følgende avfallstyper: Farlig avfall, jf. avfallsforskriften unntatt impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner Avløpsslam Selvantennende stoffer Flytende avfall unntatt frityrolje og matolje Infeksjonsfremmende stoffer Eksplosivt avfall Radioaktivt avfall Tillatelsen omfatter ikke deponering eller permanent lagring av avfall. 1.4 Driftstid Tillatelsen gjelder for ordinær drift mellom kl og mandag til fredag, og lørdager fra kl til kl Virksomheten tillates ikke på søndager eller offentlige hellig- eller høytidsdager. Med virksomhet menes også all håndtering av containere eller annen virksomhet som medfører støy. Side 5 av

103 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 1.5 Utforming av anlegget Det forutsettes at omsøkte virksomhet innretter seg i tråd med gjeldende arealplan for området. Håndtering 3 og lagring av avfall skal foregå på område som er fysisk avsperret slik at uvedkommende ikke kan komme inn på området. Virksomheten skal best mulig skjerme boliger og offentlig vei for skjemmende innsyn. Nærmere krav til utforming er spesifisert under de enkelte aktivitetene i tillatelsen. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens punkt 3 og 4. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 og 4 eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å overholde grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft, vann, støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i punkt 3 og 4 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslippene på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp, skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan virke inn på utslippene. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal dokumenteres, jf. internkontrollforskriften 5 punkt Håndtering: fellesbetegnelse for innsamling, mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av avfall (tilsvarende definisjonen for farlig avfall i avfallsforskriften 11-3) 4 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Side 6 av

104 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 2.5 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles i henhold til punkt Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 5. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 2.7 Krav til kompetanse Norsk Gjenvinning AS plikter å se til at anlegg og installasjoner drives av personer med tilstrekkelig opplæring og kunnskap. Dette skal kunne dokumenteres. Virksomheten skal rå over tilstrekkelig kompetanse til å vurdere miljørisiko for virksomheten sin. Farlig avfall skal bare håndteres av personale som har og opprettholder tilstrekkelig kompetanse om farlig avfall. Dette for å sikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet. Virksomheten plikter å utarbeide planer for kompetanseutvikling og oppdatering etter gjeldende regelverk for alle medarbeiderne som skal håndtere farlig avfall. 2.8 Økonomisk garanti Virksomheten skal stille økonomisk garanti for å sikre at mottatt avfall blir håndtert forsvarlig og behandlet videre dersom virksomheten legger ned, eller på annen måte ikke er i stand til selv å ta hånd om avfallet, jf. forurensningsloven 20. Denne garantien skal omfatte alt avfall som er lagret hos virksomheten. 3. Krav til håndtering av ordinært husholdnings-, nærings- og EE-avfall 3.1 Informasjon til kunder Alle kunder skal informeres om hvilke typer avfall og fraksjoner som tillates levert til anlegget. Det skal særlig informeres om at EE-avfall og farlig avfall ikke skal blandes med annet avfall ved merking av containere, krav i kontrakter og avtaler, informasjon på nettsider med videre. 5 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) Side 7 av

105 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 3.2 Mottakskontroll Virksomheten skal ha rutiner for mottakskontroll for å hindre innblanding av ulovlig avfall. Rutinene skal også sikre at ulovlig avfall som kommer inn på anlegget sorteres ut og leveres til anlegg med tillatelse til å ta imot slikt avfall. Ulovlig avfall som kommer inn skal registreres som avvik. Mottakskontrollen skal også omfatte et aktivt system og rutiner som hindrer at slike forhold gjentar seg. 3.3 Journalføring Virksomheten skal føre daglig journal over hva slags avfall og hvilke mengder som blir mottatt og passerer anlegget. Registrering av avfallet skal foregå på vekt. Mengder og leveringssteder for avfall ut fra anlegget skal journalføres. Journalene skal være lett tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år. 3.4 Behandling 6 og omlasting All omlasting, sortering, kverning og pressing av avfall skal foregå på tett dekke 7 med egnet oppsamling av avrenning. Behandling og omlasting som kan føre til fare for lukt, støv, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning skal foregå innendørs (bygning med fire vegger og tak). Avfall må behandles slik at kvaliteten eller muligheten for gjenvinning ikke reduseres. Punkt 3.4 gjelder for kverning av trevirke fra og med 1. januar Lagring Avfallet skal lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, støv, avrenning, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning. Avfall som kan gi lukt, støv og ansamling av fugl skal alltid lagres innendørs (bygning med fire vegger og tak). Lagring av avfall inkludert utsorterte fraksjoner skal som et minimum skje på fast dekke 8 med avrenning til etablert oppsamlingssystem, jf. krav under punkt 5.1 og 6. Avfall må lagres slik at kvaliteten eller muligheten for gjenvinning ikke reduseres eller at det er fare for selvantenning. Utsortert våtorganisk avfall eller nærings- og husholdningsavfall som inneholder våtorganisk fraksjon skal lagres innendørs (bygning med fire vegger og tak) eller i lukkede containere. EE-avfall og treflis skal lagres innendørs med minst 3 vegger fra og med 1. januar Behandling: prosesser, under dette sortering, som endrer egenskapene til avfallet med formål å redusere volum, fare, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne, jf. avfallsforskriften Tett dekke: fast ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke med oppsamlingsmulighet for alle de materialer/avfallstyper som skal håndteres på eller i samme område som det tette dekket (vann, væske, faste stoff og lignende). Tett dekke er normalt betong i dag 8 Fast dekke: dekke som har en hard overflate, for eksempel asfalt. Ikke grus og lignende Side 8 av

106 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 3.6 Gjenvinning og sluttdisponering Virksomheten skal tilrettelegge for høyest mulig grad av sortering og gjenvinning av alt avfall. Avfall fra anlegget skal behandles i samsvar med forurensningsloven 32. Avfall som leveres til avfallsdeponi skal oppfylle kravene i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, jf Krav til håndtering av asbest, impregnert trevirke og vindu med PCB og klorparafiner (farlig avfall) 4.1 Deklarasjon Bedriften skal ha etablert et system som sikrer at mottatt farlig avfall er deklarert, slik at den videre håndteringen kan foregå på en forsvarlig måte, jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. All deklarering skal foregå på deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet. 4.2 Journalføring Bedriften skal føre journal som omfatter alle nødvendige opplysninger om det farlige avfallet. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, opphavet til avfallet med videre. Journalene skal være tilgjengelig ved kontroll og skal oppbevares i minst 3 år. 4.3 Lagring Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn. Som et minimum skal følgende tiltak være oppfylt: Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på risikovurdering Lagring av farlig avfall skal skje innendørs og på tett dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Vi kan godta annen lagringsmåte dersom bedriften kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse. Lagret farlig avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret. Lagringen må utformes slik at det farlige avfallet ikke blir blandet med ordinært avfall. Lagringen skal ikke føre til produksjon av forurenset sigevann, og skal ikke føre til ulemper for miljø og naboer. Bedriften må om nødvendig gjøre tiltak for å hindre dette. Oppsamlet spill og/eller vann som er forurenset med farlig avfall skal håndteres som farlig avfall. Avfallet må lagres slik at muligheten til forsvarlig sluttbehandling ikke reduseres. Asbest skal komme til anlegget ferdig pakket i samsvar med gjeldende forskrift 10 9 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall i virksomheter (avfallsforskriften) 10 Forskrift om utføring av arbeid kapittel 4 om asbestarbeid Side 9 av

107 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 4.4 Sluttdisponering Alt farlig avfall skal leveres videre til godkjent mottak som har tillatelse etter forurensningsloven til å håndtere farlig avfall, jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall. 5. Hensyn til nærmiljø 5.1 Generelt Avfallet skal håndteres og lagres slik at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, støv, avrenning, ansamling av fugl, flygeavfall eller annen forurensning eller andre ulemper for omgivelsene. Om nødvendig må tiltak iverksettes. Nærmere krav er omtalt under punkt 3 og Forsøpling Nærmiljøet rundt sorteringsanlegget skal ikke forsøples. Opprydding av skjemmende avfall fra anlegget skal foregå fortløpende. 6. Utslipp til vann 6.1 Utslipp til vann Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 20 mg/l. 6.2 Utsleppsreduserande tiltak, renseanlegg m.m. Eventuelt avløpsvann med olje skal før utslipp til avløpsledning renses tilfredsstillende i oljeutskiller eller tilsvarende renseenhet slik at utslippsgrensen fastsatt i punkt 6.1 overholdes. Oljeutskilleren skal dimensjoneres for de faktiske vannmengdene som blir tilført. 6.3 Utslippssted for avløpsvann Bedriften skal føre sitt avløpsvann inn på offentlig avløpsnett med utslipp i Byfjorden i henhold til de krav som stilles for slikt påslipp 11. Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven. 6.4 Overflatevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. 6.5 Sanitæravløpsvatn Sanitært avløpsvann skal håndteres etter krav fra kommunen. 11 Jf. forurensningsforskriften 15A om påslipp Side 10 av

108 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 7. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor. Det samme gjelder faren for spredning, og om det er behov for undersøkelser og tiltak. Dersom det er nødvendig å sette i verk undersøkelser eller andre tiltak, skal Fylkesmannen varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, må ha tillatelse etter forurensningsloven, eventuelt godkjenning fra kommunen 12 /Fylkesmannen. 8. Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. 13 Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH- regelverket 14 og andre regelverk som gjeld for kjemikal. 9. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Hverdager Lørdager Søn- og helligdager Kveld (kl ), hverdager Natt (kl ), alle døgn Natt (kl ), alle døgn 55 Lden 50 Lden 45 Lden 50 Levening 45 Lnight 60 LAFmax Lden er A-veiet ekvivalent støynivå for dag/kveld/natt med 10 db/5 db tillegg på natt/kveld. Levening er A-veiet ekvivalent støynivå for kveldsperioden Jf. forurensningsforskriften kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid 13 Jf. produktkontrolloven 3a 14 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og avgrensing av kjemikal (REACH) Side 11 av

109 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Lnight er A-veiet ekvivalent støynivå for nattperioden LAFmax er A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene innenfor perioden, målt/beregnet med tidskonstant Fast på 125 ms. Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og sende dette til kommunen og Fylkesmannen innen 1. juni Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf. T-1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal holdes oppdatert. Støygrensene gjelder ikke for ny bolig av type nevnt ovenfor som blir etablert på steder der støybidraget fra virksomheten bryter eller er forventet å kunne bryte fastsatte grenser i tillatelsen. Eventuelle klager på støy fra virksomheten skal loggføres, sammen med en forklaring av hvilke tiltak som er iverksatt for å avbøte på støyplagen. 10.Energiledelse Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. punkt 2.6, og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse. 11.Avfall fra driften av anlegget Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 15. Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven og krav fastsatt i denne tillatelsen. Dersom virksomheten medfører at det oppstår avfall eller farlig avfall som bedriften selv ikke kan håndtere på lovlig måte, skal dette avfallet leveres videre til mottak eller behandlingsanlegg med nødvendige tillatelser senest ett år etter at det er produsert. 12.Forebyggende og beredskapstiltak mot akutt forurensning 12.1 Miljørisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene med tanke på akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- 15 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall Side 12 av

110 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år Varsling om akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift 16. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen gjennom fmhopostmottak@fylkesmannen.no i slike tilfeller. 13.Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen 13.1 Utslippskontroll Bedriften skal gjennomføre målinger av utslipp til vann og beregne (eventuelt måle) støy til omgivelsene. Målinger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte komponenter som er regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen, jf. punkt 6.1 og 9. Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens internkontroll Kvalitetssikring av målingene Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret mellom annet ved å utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard brukes. Fylkesmannen kan videre godta at annen metode brukes dersom særlige hensyn tilsier det bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten 16 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Side 13 av

111 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik 13.3 Rapportering til Fylkesmannen Bedriften skal innen 1. mars hvert år sende årsrapport fra forrige år til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan be om at standard rapporteringsskjema brukes. Rapporten skal minst inneholde følgende opplysninger: oppsummering av avfallsmengder og typer inn og ut av anlegget, i henhold til journalen lagerstatus ved starten (1. januar) og slutten av året (31. desember) omfang av innslag av ulovlige fraksjoner i avfallet, håndtering av dette, og beskrivelse av forebyggende tiltak og informasjonstiltak redegjørelse av status for utslipp og påvirkning av nærmiljø sammenholdt med kravene i tillatelsen eventuelle avvik innen ytre miljø og gjennomførte tiltak oppsummering av status for internkontrollen, inkludert en vurdering om bedriften har overholdt kravene i tillatelsen og om virksomheten fører til miljøulemper som bør utbedres 14.Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning. 15.Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. 16.Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift 17. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). 17 Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall Side 14 av

112 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 17.Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. Side 15 av

113 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik VEDLEGG 1 Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1 Utslipp av disse komponentene er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorerte organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter) Tris(2-kloretyl)fosfat Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB TCB PER TRI TCEP Enkelte tensider: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6 tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer Perfluoroktansyre C9-PFCA C14-PFCA Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner DTDMAC DSDMAC DHTMAC NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser PFOA PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA TBT TFT, TPT PAH Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP Side 16 av

114 Tillatelse til drift av avfallsanlegg for Norsk Gjenvinning AS, Knarrevik Bisfenol A Siloksaner Dekametylsyklopentasiloksan Oktametylsyklotetrasiloksan BPA D5 D4 Side 17 av

115 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 14 Vedlegg 2 Planløsning for tørkemaskinen inne i restavfallshallen Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

116 Material specifications: - All parts of the M V-SHS Dryer system are manufactured in stainless ste el, except for the rotor system that is mild steel - Hopper, grinder, screw conveyors and electrical cabinets are manu factured in mild steel - The odour filter is manufactured in GRP 4. Layout Multivector scope within red frame: Multivector AS Enterprise register no NO MVA Åslyveien 21 Telephone: NO-3170 SEM multivector@multivector.no Norway 116

117 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 15 Vedlegg 3 Besvarelse fra Fjell kommune om godkjenning av påslipp av kondensatet til kommunalt nett Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

118 Fra: Stig Hagenes Sendt: 24. mai :51 Til: Morten Sande Kopi: Bjarne Ulvestad; Cato Dahle; Lars Stender Tveita Emne: SV: Norsk Gjenvinning Hei Ut frå analyseresultatet har dere en veldig lav ph.; 3,9. Generelle krav ved påslipp av industrielt avløpsvann til kommunalt nett, er at det skal nøytraliseres til en ph mellom 6 og 9. Dette for ikke å skape problemer med renseprosessen i det kommunale renseanlegget. Nå et det relativt små avløpsmengder vi snakker om i dette tilfellet. I tillegg renser vi i dag avløpsvannet mekanisk, inntil andre krav blir stilt fra fylkesmannen. Vi kan derfor gi dispensasjon til påslipp ut fra følgende forutsetninger: Avløpsvannet slippes ut langsomt slik at den samlede avløps-ph ligger innenfor grensen på 6 til 9 i ph-verdi i den offentlige avløpsledningen. Dispensasjonen gjelder i 10 år, eller til endrede rensekrav blir gjort gjeldende fra godkjennende myndigheter Ved endrede myndighetskrav kan det bli stilt krav om interne tiltak for å nøytralisere avløpsvannet Gebyrene på byggene du har vist på kartet ser ut til å være registrert på 41/484. Ut fra dette kan det sendes inn rørleggermelding på vanlig måte. Mvh Stig Hagenes 118

119 S ø k n a d o m t i l l a t e l s e e t t e r f o r u r e n s n i n g s l o v e n N G K n a r r e v i k S i d e 16 Vedlegg 4 Oppsummering av beregning av klimapåvirkning ved tørkeprosessen Postadresse: Postboks 567 Skøyen, NO-0214, Oslo Besøksadresse: Lysaker Torg 35, NO-1366, Lysaker Tlf.nr Faks nr

120 Oppsummering av resultater fra analysen «Forbehandling av matavfall fra Bergens-regionen for biogassproduksjon» Analyse fredag 18.mars 2016 Scenariebeskrivelser: Referansescenario er forbrenning av avfallet i Bergen, inklusiv transport ved innsamling samt potensiell levert varme til fjernvarmenettet. Varmen vil kun erstatte den andelen fjernvarme som ikke allerede er dekket av fjernvarme fra avfallsforbrenning, se tabell 10. Scenario A - Innsamling og tørking er en fremstilling av miljøpåvirkningen som oppstår på grunn av innsamling av matavfall til forbehandling i Bergen, i tillegg til selve forbehandlingen her (damptørking). Scenario A - Videretransport og utråtning viser miljøpåvirkningen som oppstår ved transport av tørket matavfall fra Bergen til Østlandet, samt biogassprosessen med tilhørende produkter og erstattet energi/materiale. Det er tatt utgangspunkt i bruk av biogass til drivstofformål hvor bioresten beholdes uavvannet og blir anvendt som biogjødsel. Scenario A - Hele verdikjeden ser på bruk av biogass til drivstofformål hvor bioresten beholdes uavvannet og blir anvendt som biogjødsel. Forbehandling i form av damptørking er inkludert før transport til Østlandet. Transportavstanden har blitt satt til 477 km. Dette scenariet er summen av "Scenario A Innsamling og tørking" og "Scenario A Videretransport og utråtning". Scenario B er lik Scenario A med unntak av at transporten til biogassanlegget er fordoblet (954 km). Scenario C ser på bruk av biogass til varmeproduksjon, mens bioresten, som i Scenario A og B, blir anvendt som biogjødsel. Transportavstanden er den samme som i Scenario A, 477 km. Produsert varme erstatter den samme fjernvarmemiksen som i referansescenariet. Scenario D ser på bruk av biogass til drivstofformål hvor bioresten blir avvannet og den tørre fasen blir kompostert. Transportavstanden er den samme som i Scenario A og C (477 km). 120

121 121

122 122

123 Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern og klimaavdelingen Knarrevik 14. juli 2016 Vedlegg til søknad om tørking av matavfall Prosessen med tørking av matavfall vil føre til flere positive forbedringer sammenlignet med dagens rutiner for matavfall. Nåværende situasjon er transport til anlegget med matavfall og omlasting av dette på anlegget. Avfallet blir liggende på anlegget en liten stund før det lastes opp i containere og transportert til forbrenning. Lukt: I den nye prosessen vil matavfall bli tømt i en tank som blir lukket etter tømming. I et lukket system vil lukt reduseres til et minimum, og prosessen med oppvarming fjerner lukt og leverer et luktfritt restprodukt. Fugler og skadedyr: Et lukket system vil sørge for å redusere mengden fugler på anlegget og ytterligere redusere sannsynligheten for skadedyr i området. Trafikk: Det luktfrie restproduktet vil bli transportert ut med bil, men tørkeprosessen vil redusere volum og vekt med 75 %, og vil med det redusere antallet biler tilsvarende. Dette vil medføre en reduksjon av tunge kjøretøy ut av anlegget. Dette vil forbedre sikkerheten på veiene rundt anlegget samt redusere trykket på en sterkt trafikkert riksvei 555. Miljømessig gevinst: Prosessen gir et restprodukt som egner seg meget godt til produksjon av biogass. Matavfallet vil bli en ressurs for å skape biogass og gjødsel. Terje Olsen Regionsjef Hordaland Norsk Gjenvinning AS 123

124 Sakshandsamar, innvalstelefon Henriette Ludvigsen, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse Norsk Gjenvinning AS avd Knarrevik Knarrevik Næringspark 5355 KNARREVIK Tilsyn - Avfall - Tanklagringsaksjonen Norsk Gjenvinning AS Knarrevik - rapport Rapport frå inspeksjon ved Norsk Gjenvinning avdeling Knarrevik 12. mai 2016 Rapportnummer: I.FMHO Kontaktpersonar ved inspeksjonen: Frå verksemda: Terje Cato Olsen Morten H. Sande Atle Valestrand Tore Jarl Nesse Frå Fylkesmannen i Hordaland: Hallvard Hageberg Henriette Ludvigsen Resultat frå inspeksjonen Denne rapporten omhandlar avvik og merknader frå inspeksjonen. Dersom vi ikkje får melding om faktiske feil i rapporten innan to veker etter at rapporten er motteken, er rapporten endeleg. Fylkesmannen i Hordaland fann 3 avvik under inspeksjonen innan følgjande tema: Førebyggjande tiltak Risikovurdering Avvika og merknadene er nærare omtalt frå side 3 og utover i rapporten. Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik må sende ei skriftleg stadfesting innan 15. september 2016 på at avvika er retta. Oppfølginga etter inspeksjonen er nærare omtalt på side to. Hallvard Hageberg senioringeniør Henriette Ludvigsen overingeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Fjell kommune Postboks Straume Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett: 124

125 1. Informasjon om verksemda Namn: Norsk Gjenvinning Risikoklasse: 3 Besøksadresse: Knarrevik Næringspark Postadresse: 5355 Knarrevik E-post: ng.oslo@ngn.no Telefon: Kommune: Fjell Organisasjonsnr.: Bransjenr. (NACE-kode): Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning Eigar (org.nr.): Løyve sist oppdatert: Søknad om nytt løyve er til handsaming Siste tilsyn: Bakgrunnen for inspeksjonen Inspeksjonen vart gjennomført for å kontrollere om gjeldande krav fastsett i eller i medhald av forureiningslova med forskrifter blir haldne. Tilsynet var ein del av ein landsdekkande tilsynsaksjon med fokus på forskrifta om tanklagring som tredde i kraft (Forskrift om endring i forskrift om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta), kap. 18, «Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall». Følgjande hovudtema vart kontrollert: internkontroll risikovurdering førebyggjande vedlikehald(teknisk tilstand) rutinar for drift og overvaking av tankanlegget sikring av tank beredskap 3. Oppfølging etter kontrollen Verksemda pliktar snarast å rette opp avvika som er omtalt i denne rapporten. For at Fylkesmannen skal kunne avslutte saka, må de innan 15. september 2016 sende ei skriftlig tilbakemelding med dokumentasjon som viser korleis avvik er retta, gjerne med bildedokumentasjon. Varsel om tvangsmulkt Dersom vi ikkje får tilbakemelding med dokumentasjon på at avvika er retta innan 15. september 2016, vil Fylkesmannen vurdere å fatte vedtak om tvangsmulkt, jf. forureiningslova 73. I vedtaket om tvangsmulkt blir det sett ein ny frist for å sende inn dokumentasjon. Dersom denne fristen ikkje blir heldt, må verksemda betale tvangsmulkta. Ei eventuell tvangsmulkt vil vere på kroner

126 Verksemda kan kommentere dette varselet. Eventuelle kommentarar må sendast til Fylkesmannen innan to veker etter at denne rapporten er motteken, jf. forvaltningslova Kontrollgebyr Norsk Gjenvinning AS avd. Knarrevik skal betale gebyr for kontrollen, jf. forureiningsforskrifta Verksemda er i løyvet plassert i risikoklasse 3. Dette betyr at de skal betale kroner for den gjennomførte inspeksjonen. Faktura blir ettersendt frå Miljødirektoratet. 5. Offentleggjering Denne rapporten vil vere tilgjengeleg for ålmenta via Fylkesmannen i Hordaland sin postjournal på jf. offentleglova. 6. Dokumentunderlag forureiningslova forureiningsforskrifta Informasjon om regelverket finn de på og Definisjonar Avvik: brot på krav fastsett i eller i medhald av helse-, miljø- og sikkerheitslovgjevnaden (til dømes brot på krav i forureiningslova, produktkontrollova og forskrifter heimla i desse lovene eller krav og vilkår fastsett i løyve eller dispensasjonar). Merknad: eit forhold som miljøvernstyresmaktene meiner det er nødvendig å påpeike for å ivareta helse og miljø og som ikkje er omfatta av definisjonen for avvik. 7. Avvik Vi fann følgjande avvik under inspeksjonen: Avvik 1: Verksemda sitt program for vedlikehald har manglar Avvik frå: Forureiningsforskrifta 18-6 d) Kommentar til regelverket: Forskrifta seier at tankanlegget og dei tekniske barrierane skal til ein kvar tid ha ein tilfredsstillande teknisk tilstand. For å sikre dette må verksemda ha konkrete kriterier for kva som er rekna som tilfredsstillande teknisk tilstand. Slike kriterier kan til dømes vere minimum veggstørrelse for ein tank eller rør, maksimalt område med rust, utstyrsnormer/standardar, utstyrsleverandørens anbefalingar eller eigne erfaringar. Verksemda skal ha eit vedlikehaldsprogram som sikrar ein tilfredsstillande teknisk tilstand. Det førebyggjande vedlikehaldet må vera systematisk, regelmessig og det må dokumenterast 3 126

127 skriftleg. Når dette ikkje er dokumentert og ikkje skjer etter ein kjent plan så blir verksemda sin kontroll med tankanlegget sårbart, til dømes ved sjukdom og endringar i personell. Avviket er basert på følgjande observasjonar: Verksemda vurderer tilstanden til tankanlegget og dei tekniske barrierane, men dette blir ikkje tilstrekkeleg dokumentert. Det er ikkje sett konkrete skriftlege kriterier for teknisk tilstand. Avvik 2: Merking av tankar er mangelfull Avvik frå: Forureiningsforskrifta 18-6 g) Kommentar til regelverket: Forskrifta seier at tankar skal vere merka med innhald og at merkinga skal vere lett forståelig for både personell i verksemda og ekstern beredskapspersonell. Merkinga bør som eit minimum oppgi kva dei innehelder. Det kan og vere relevant å oppgi farlege eigneskaper ved hjelp av merking med faremerker. Avviket er basert på følgjande observasjonar: Verksemda har berre merka tankane med interne nummer som angir kva som er på tankane. Avvik 3: Verksemda sin risikovurdering har manglar Avvik frå: Forureiningsforskrifta 18-4 Kommentar til regelverket: Miljørisikoanalysen skal omfatte alle forhold ved tanklagringa i verksemda. Avviket er basert på følgjande observasjonar: Verksemda lagrar mellom anna glykol i ein av tankane. Når regnvatn blir drenert frå oppsamlingsbassenget, blir innhald av olje og glykol i dreneringsvatnet sjekka ved at operatøren sjekkar for oljefilm og lukt av glykol før drenering. Det er uklart kvar den nedre "deteksjonsgrensa" for glykol er ved denne metoden. Dette medfører at ei ukjend mengde glykol kan bli slept ut utan at operatøren kjenner lukt av glykol, fordi deteksjonsgrensa er uklar. Verksemda må gå gjennom desse rutinene for å forvissa seg om at metoden for å oppdaga glykol i drensvatnet ikkje fører til at det vert slept ut mengder som kan påverka etterfølgjande oljeutskiljar eller gje skadeverknader i resipienten. Når ein vurderer konsekvens av hendingar i ei risikovurdering er det viktig å ha best mogeleg kjennskap til resipienten og dei interessene som knyter seg til denne. Slik informasjon kan t.d. finnast ved hjelp av Miljødirektoratet sin Naturbase. 8. Andre forhold Fylkesmannen er myndighet for verksemda sin oljeutskiljar. Verksemda sender ein årleg rapport om innhald i oljeutskiljar til Fjell kommune

128 Fjell kommune Arkiv: 016 Saksmappe: 2011/ /2016 Sakshandsamar: Willy Sørensen Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 46/16 Formannskapet Kommunestyret Godkjenning av intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Havnevesen og etablering av nytt regionalt hamneselskap Samandrag av saka: Bergen og Omland Havnevesen (BOH) vart formelt stifta i 1990 som eit samarbeid mellom Bergen og 10 nabokommunar. Fjell, Sund og Øygarden er blant desse. Dei 11 kommunane har tilbake til 2010 arbeidd med å omdanne og tilpasse BOH/hamnesamarbeidet til nytt lovverk og nye føresetnader i samfunnet og ansvarsområdet. Av kommunane i Sotra/Øygarden har særleg Fjell vore aktiv i denne prosessen. Ein har drøfta ei rekkje grunnleggjande og kompliserte problemstillingar, og vurdert ulike organisasjonsformer og -modellar. I heile prosessen har ein hatt aktiv deltaking og engasjement frå øvste politiske og administrative nivå i kommunane, og frå leiinga i BOH. Det siste året har ein hatt særleg framgang i dette arbeidet, og 17.juni 2016 underteikna byrådsleiar i Bergen og ordførarane i nabokommunane ein intensjonsavtale («Avtalen») om avvikling av BOH og etablering av eit nytt hamneselskap («Selskapet») med dei same deltakarane, og som eit aksjeselskap. Avtalen vil ikkje vere formelt gyldig før den er godkjend av bystyret og kommunestyra. Denne saka klargjer innhaldet i Avtalen som eit grunnlag for endeleg politisk handsaming. Den vart vedteke i byrådet i Bergen 18.august, og vil etter planen verte fremja for bystyret i Bergen og kommunestyra i alle dei andre kommunane i løpet av september Eit velfungerande hamnesamarbeid er viktig for framtida i dei elleve kommunane. Rådmannen meiner ein har kome fram til ein god avtale og tilrår at kommunestyret gjer positivt vedtak. Det er også laga framlegg til nye vedtekter for Selskapet. Desse er ikkje underskrive på same måte som Avtalen. Bergen byråd har handsama begge i ei felles sak. I Fjell, Sund og Øygarden vert også framlegg til vedtekter fremja i eiga sak parallellt med denne saka

129 Innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å gjere slikt vedtak: 1. Kommunestyret i Fjell kommune godkjenner den underskrivne Intensjonsavtalen av 17.juni 2016 som formelt grunnlag for avvikling av Bergen og Omland Havnevesen og etablering av nytt regionalt hamnesamarbeid. 2. Kommunestyret gjev ordføraren fullmakt til å representera Fjell kommune i det nye hamneselskapet si generalforsamling, og til å stifte det nye hamneselskapet saman med dei andre ti samarbeidskommunane i samsvar med underteikna intensjonsavtale. I dette inngår mellom anna å fastsetja endeleg opningsbalanse, teikne aksjar, gjennomføre kapital- og tingsinnskot, og halde konstituerande generalforsamling kor styre og revisor vert valde. Det vidare arbeidet med gjennomføringa av selskapsetableringa og overføringa av verdiar vert teke vare på av styret og dagleg leiing i det nye selskapet. 3. Kommunestyret gjev ordføraren fullmakt til å delta i avviklinga av BOH når eit nytt hamneselskap er etablert i samsvar med pkt.2 i dette vedtaket. 4. Aksjekapitalinnskotet til Fjell kommune på norske kroner ,- vert finansiert ved låneopptak og skal innarbeidast i økonomiplanen Kommunestyret i Fjell tilrår at det vert oppretta ein eigen valkomite i Selskapet med deltaking i samsvar med arbeidsgruppa si tilråding, jf punkt 5 i Avtalen. Komiteen skal ha eit særleg ansvar knytt til førebuinga av generalforsamlingar. Den skal fremje kandidatar til styret frå begge aksjeklassar, kandidat til møteleiar i generalforsamlingane og til styreleiarvervet i samsvar med intensjonsavtalen og vedtektene i Selskapet. Valkomiteen skal også ha særleg merksemd på kompetansen til styret, og for at aksjeloven sitt krav til kjønnsmessig balanse vert ivareteken. 6. Kommunestyret vel... som Fjell, Sund og Øygarden sin representant i valkomiteen. 7. Kommunestyret i Fjell føresler... som kommunen sin kandidat til styret i Selskapet. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Willy Sørensen Spesialrådgjevar Dokument vedlagt saka: - Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Havnevesen og etablering av nytt regionalt havnesamarbeid. Inngått mellom deltakerkommuner i Bergen og Omland Havnevesen 17.juni

130 - Etablering av nytt selskap for hamnesamarbeid i Bergensregionen. Avvikling av dagens Bergen og Omland havnevesen (BOH). Vedteken av byrådet i Bergen 18.august Saksopplysningar: Bergen og Omland Havnevesen (BOH) vart formelt stifta i 1990 som eit samarbeid mellom Bergen og 10 nabokommunar. Fjell, Sund og Øygarden var blant desse. Dei 11 kommunane har tilbake til 2010 arbeidd med å omdanne og tilpasse BOH/ hamnesamarbeidet til nytt lovverk og nye føresetnader i samfunnet og ansvarsområdet. Av kommunane i Sotra/Øygarden har særleg Fjell vore aktive i denne prosessen. Kommunestyret i Fjell vedtok m.a i desember 2013 å alternativt arbeide med å etablere eit nytt hamneselskap saman med Lindås og evt. andre kommunar. Prosessen omkring dette alternativet vart vidareført dei etterfølgjande månadene, samstundes som ein også oppretthaldt kontakten med Bergen, BOH og dei andre kommunane. Sentralt i denne prosessen var møte i Hamnerådet i BOH 5.januar Rådet oppmoda kommunane om å gjere prinsippvedtak om å oppløyse BOH i si dåverande form, og å vere med på stifting av eit nytt hamneselskap kalla Bergen Havn IKS (Interkommunalt Selskap). Hausten 2015 gjorde alle kommunane i BOH vedtak knytt til BOH si oppmoding. Alle vedtok å oppløyse selskapet. Dei fleste vedtok også å vere med i det føreslegne interkommunale selskapet, men fleire tok atterhald om dette i påvente av vidare avklaringar, m.a rundt selskapet sin strategi. Fjell kommune var ein av desse. Det var soleis ikkje eit sams og omforeint grunnlag for å etablere eit nytt felles selskap hausten I tråd med intensjonane til hamnerådsmøtet i januar og eit eigarmøte i juni vart det gjennomført eit strategimøte i regi av Bergen kommune i november Her deltok dei fleste samarbeidskommunane, saman med styre og administrativ leiing i BOH. Bergen kommune tok også initiativ til tettare kontakt med den politiske leiinga i omegnskommunane, og inviterte m.a til eit eiga «ordførarmøte» 19.februar Frå byrådsleiar i Bergen vart følgjande særleg understreka: - Ein ønskte alle 11 kommunane med i det nye selskapet - Eit nytt selskap vert etablert snarast mogleg - Viktige sentrale drøftingspunkt kring hamnekasse mellom BOH og Bergen kommunekasse må avklarast - Ein må vurdere alternative selskapsformer til IKS-løysinga som BOH vedtok, t.d. aksjeselskap - Eksisterande og evt. nye hamneanlegg må vere økonomisk konkurransedyktige - Bergen ønskjer å flytte godsterminalen bort frå Dokken - Ny organisering skal sikra reell medverknad frå omegnskommunane. Omegnskommunane understreka spesielt ei felles semje om sistnemnte punkt, og presiserte likeins at eit nytt hamneselskap må ha sterkt fokus på styrking av hamnerelatert næringsutvikling i heile regionen. Byrådsleiaren viste også ei førebels skisse til mogleg organisering av eit nytt selskap, inkludert finansiering, ansvarsfordeling m.v. Ordførarmøtet etablerte ei administrativ arbeidsgruppe med følgjande mandat for alle deltakarkommunane: 3 130

131 Gjennomgå framlegget til organisering og vedtekter for ny organisering, og sjå om ein bør dele organisasjonen opp i to uavhengige organisasjonar med ulike vedtekter og føremål Gjennomgå framlegg til skilje mellom hamnekapital og kommunekasse (Bergen), eventuelt kome med alternativt framlegg Utarbeide framlegg om kor stor eigenkapitalen skal vere og korleis han skal finansierast Utarbeide framlegg til mogleg styringsstruktur som speglar deltakarkommunane sin økonomiske risiko/hamnekapital og aktivitetsområde Arbeidsgruppa vart samansett med 6 deltakarar på høgt administrativt nivå i kommunane Bergen, Os, Askøy, Lindås og Fjell, i tillegg til konst. hamnedirektør i BOH. Ordførarmøtet ønskte på den måten at alle kommunane vart representert i arbeidsgruppa. Bergen sin representant har leia arbeidet. I løpet av vinteren og våren utarbeidde gruppa eit framlegg til ein intensjonsavtale (heretter Avtalen) som skal tene som ei relativt detaljert og fast ramme for arbeidet med å skipa det nye hamneselskapet (Selskapet) innan Undervegs i dette arbeidet vart det også halde eit nytt ordførarmøte i slutten av april 2016 for å sikra kontinuitet mellom det politiske og administrative arbeidet. På ordførarmøtet 17.juni 2016 underteikna byrådsleiar i Bergen og ordførarane i nabokommunane Avtalen (vedlagt). Den vil ikkje vere formelt gyldig og endra status til eit formelt avtalegrunnlag før den er godkjend av bystyret og kommunestyra. Denne saka klargjer innhaldet i Avtalen som eit grunnlag for endeleg politisk handsaming. Avtalen vart vedteke i byrådet i Bergen 18.august for slutthandsaming i Bergen bystyre i september. Etter planen vil den verte fremja for kommunestyra i alle dei andre kommunane i løpet av september Det er også laga framlegg til nye vedtekter for Selskapet. Desse vart ikkje underskrive på same måte som Avtalen. Bergen Byråd har likevel inkludert framlegget til vedtekter i same sak og vedtak. For ordens skuld vil framlegg til vedtekter vert fremja som eiga sak parallellt med denne i Fjell, Sund og Øygarden. Avtalen i meir detalj (sjølve avtaleteksten i kursiv/ kommentar frå rådmannen i vanleg skrift): 1. PARTAR Denne intensjonsavtalen, heretter benevnt "Avtalen", er dags dato inngått mellom følgende parter: Askøy kommune, Austrheim kommune, Bergen kommune, Fedje kommune, Fjell kommune, Lindås kommune, Meland kommune, Os kommune, Radøy kommune, Sund kommune, Øygarden kommune I denne Avtalen er den enkelte kommune benevnt som "Part" og i felleskap "Partene". Avtalen legg til grunn at alle kommunane i noverande BOH også vert med i det nye hamneselskapet

132 2. BAKGRUNN Partene er deltakerkommuner i Bergen og Omland Havnevesen ("BOH"). Det er enighet om at dagens havnesamarbeid skal omorganiseres. Formålet med denne Avtalen er derfor å trekke opp prinsipper avvikling av BOH og etablering av et nytt regionalt havnesamarbeid. Et nytt havnesamarbeid skal danne grunnlaget for en fremtidsrettet, moderne og solid havnevirksomhet i eierkommunenes havnefarvann. Videre er formålet med denne Avtalen å klarlegge skillet mellom eiendeler som utgjør Bergen kommunes havnekapital slik denne er definert i havne- og farvannsloven 47 ("Havnekapitalen i Bergen"), og øvrige eiendeler som tilhører Bergen kommune ("Bykassen"), men som i dag er balanseført i BOH. Teksten stadfestar at noverande selskap skal omorganiserast, og at ein skal tydeleggjere skiljet mellom ulike økonomiske innsatsfaktorar og eigedelar i høve Bergen kommune og selskapet. Dette har vore eit uavklart spørsmål i heile prosessen over fleire år. (Sjå særleg punkt 10). 3. NAMN, SELSKAPSFORM OG FORRETNINGSKONTOR Det nye havnesamarbeidet skal etableres som et aksjeselskap. Selskapets navn skal være Havneselskapet AS ("Selskapet"). Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen kommune. Etter grundige vurderingar og drøftingar i arbeidsgruppa og ordførarmøta, vert det slege fast at ein ser seg best tent med å vere eit aksjeselskap (A.S). Ein viktig grunn til det er mellom anna at EU vurderer nye reglar som av konkurransemessige grunnar kan vanskeleggjere IKS som selskapsform. Ein vurderar også A.S som ei godt eigna selskapsform for dette føremålet. Namnet «Havneselskapet A.S» er ein mellombels tittel. BOH har starta arbeidet med å finne gode alternativ, og dette vil truleg verte avklart i styrande organ i det nye selskapet i løpet av hausten SELSKAPET SINE FØREMÅL Selskapet skal ivareta og samordne havneoppgaver i eierkommunenes havnefarvann. Selskapet skal arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Selskapet skal fremme sjøveis transport av personer og gods som en effektiv, miljøvennlig og fremtidsrettet kommunikasjonsform, og legge til rette for effektiv samhandling med andre transportformer. Havneanlegg og arealer skal disponeres og utvikles med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. Selskapet skal videre kunne engasjere seg i alle andre former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for det næringsliv havnene skal betjene og dermed også for selskapet

133 Selskapet skal arbeide for sikkerhet på sjøen og trygge farleder. Selskapet skal etablere et eget datterselskap som innen rammen av havne- og farvannsloven skal forestå forvaltningsoppgaver på vegne av eierkommunene i samsvar med delegasjon av myndighet fra den enkelte kommune. Selskapet kan etablere egne selskaper eller delta som medeier i selskaper når dette ligger innenfor selskapets vedtektsfestede virksomhet. Herunder kan Selskapet også delta som medeier i selskaper og/eller som direkte medeier i kaianlegg og tilknyttet infrastruktur sammen med andre offentlige og/eller private aktører. Teksten viser at Selskapet skal legge til grunn dei grunnleggjande funksjonane som hamneog farvannslova fastset. Men den viser også ambisjonar om å prioritera og utvikla samarbeidet med næringsliv og samfunn i heile regionen, gjerne i form av eigne og nye selskap med avgrensa føremål og innafor avgrensa geografiske område. Ein vil også etablera eit nytt selskap som skal førestå meir spesialiserte og avgrensa forvaltningsoppgåver som t.d ulike former for sakshandsaming. I drøftingane kring dette punktet har miljøspørsmål vore eit viktig tema. Likeins har ein drøfta plasseringa av ulike hamnefunksjonar, inkludert framtidig godshamn i Bergensområdet. 5 AKSJEKAPITAL OG AKSJEKLASSER Selskapet skal ha en aksjekapital på NOK fordelt på aksjer, hver pålydende NOK Det skal være to aksjeklasser i Selskapet, Aksjeklasse A og Aksjeklasse B. Aksjeklasse A har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse A har også rett til å velge møteleder på generalforsamlingen. Det skal arbeides videre med prinsipp/metode for fordeling av styremedlemmer mellom deltakende kommuner. Aksjeklasse B har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har også rett til å velge hvem som skal være styreleder. Aksjeklasse A er sett saman av alle (10) omegnskommunane, inkl. Sund, Øygarden og Fjell. Aksjeklasse B er Bergen kommune. Om fordeling av aksjane, sjå neste punkt (6) i avtalen. Begge aksjeklassar kan etter 9 i framlegget til vedtekter løyse opp Selskapet. Framlegg til vedtekter opnar også for at ein på visse vilkår kan auke talet på aksjar i aksjeklasse A (ikkje i klasse B). Jfr eigen politisk sak om vedtektene. I samsvar med siste setning i tredje avsnitt, har arbeidsgruppa arbeidd vidare med prinsipp/ metode for fordeling av dei fire styremedlemmane. Ein har valgt å tilrå eit breiare perspektiv på dette arbeidet, slik at ein ser prosessen i forkant av generalforsamlingane i ein samla samanheng for alle kommunane i Selskapet. Arbeidsgruppa tilrår følgjande: Valkomite - Det vert etablert ein felles førebuande valkomite for Selskapet

134 - Valkomiteen skal ha til saman 6 medlemmer,- 3 frå Bergen og 3 frå omegnskommunane. - Eit av medlemmene i valkomiteen skal veljast frå nord (Lindås, Meland, Radøy, Austrheim og Fedje), ein frå vest (Sund, Fjell og Øygarden), og ein frå midtre (Os og Askøy). - Valkomiteen skal samarbeida om å tilrå medlemmer til styret frå begge aksjeklassar. Jf. Avtalen og framlegg til vedtekter for Selskapet. - Komiteen skal føreslå møteleiar for generalforsamlinga, og likeins framlegg til leiar for styret. I samsvar med Avtalen og vedtektene skal møteleiaren i generalforsamlinga representere A-aksjane, medan styreleiar skal representere B-aksjane. - Valkomiteen skal ha særleg merksemd på breidden i kompetansen i styret, og aksjeloven sine føresetnader om kjønnsmessig balanse. Dette inneber m.a at omegnskommunane frå hhv nordre, vestre og midtre del av regionen i denne saka må velgje deira kandidat til valkomiteen. 6 FORDELING AV EIERSKAP OG INNSKUTT AKSJEKAPITAL Det er bare kommuner som kan eie aksjer i Selskapet. Partene i denne Avtalen skal gis rett til å tegne aksjer i Selskapet etter følgende fordeling: Kommune Antall aksjer i Aksjeklasse A Antall aksjer i Aksjeklasse B Prosentvis eierandel i Selskapet Innskutt aksjekapital i NOK Askøy Austrheim Bergen Fedje Fjell Lindås Meland Os Radøy Sund Øygarden SUM I tillegg til ovennevnte aksjeinnskudd har Bergen kommune en plikt til å yte et ekstra innskudd av egenkapital som beskrevet i punkt 10 nedenfor. Slik innskutt egenkapital endrer ikke ovennevnte fordeling av eierskap. Samlet innskutt kapital i Selskapet blir således NOK 545 mill. fra Havnekassen i Bergen, inkludert innskutt aksjekapital på NOK 5 mill., og NOK 5 mill. fra de øvrige deltakerkommuner, hvilket til sammen utgjør NOK 550 mill. Dertil skal Partenes sameie i eiendeler som i dag eies av BOH (likvide midler, maskiner, kjøretøy samt installasjoner og anlegg), med unntak av andel i Mongstad kai, bli skutt inn i Selskapet uten at dette endrer ovennevnte innskuddsplikt, fordeling av eierskap og aksjetegning. For Mongstad kai inngås en særskilt avtale, se punkt 9 nedenfor

135 Avtalen inneber at Fjell, Sund og Øygarden vil teikne aksjar for til saman 2 mill. nkr.. Denne andelen er rekna ut med basis i eit felles grunnbeløp, folketal (mai 2016) og storleiken på inntektene frå anløpsavgifter ( ). Desse 3 faktorane er vekta med 1/3 kvar. Fjell vil etter dette vere tredje største eigar i Selskapet med ein eigardel på 11%, og dei tre kommunane vil til saman ha 40% av A-aksjane og 20% av samla tal aksjar. Bergen kommune er den klart største eigaren med 50% eigardel. 7 OMSETNINGSBEGRENSNINGER. NYE DELTAKERKOMMUNER Aksjer kan overdras til andre kommuner til kostpris. Erverv av aksjer skal være betinget av samtykke fra Selskapets styre. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Kravet om styresamtykke gjelder ikke økt eierskap som følge av at kommuner slås sammen. Det er ikke forkjøpsrett til aksjene i Selskapet. Ved tilslutning fra et flertall av deltakerne i begge aksjeklasser, samt tilslutning fra 2/3 av aksjekapitalen, kan det vedtas rettet emisjon mot nye deltakerkommuner. Ny deltaker tegner aksjer i Aksjeklasse A. Tegningskursen settes til aksjenes pålydende. Utvidelse av aksjekapitalen endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik er beskrevet i denne Avtalen. Avtalen opnar m.a for deltaking av andre kommunar, men ikkje for andre typar organisasjonar eller eigarar. Om det vert aktuelt med ei slik utviding, skal denne berre kunne skje i aksjeklasse A, og slik at dei andre kommunane sin eigardel vert redusert forholdsvis. Ved evt. samanslåing av kommunar vil kvar slik kommune sin eigardel verte lagt saman utan endringar i tal eller brøkar. I framlegg til nye vedtekter vert desse tilhøva presisert i 8 og 5. 8 INNLØSNING OG OPPLØSNING Enhver deltaker i Selskapet skal ha rett til å tre ut med 6 måneders skriftlig varsel. Uttreden foretas ved at Selskapet innløser uttredende deltakers aksjer. Innløsningssummen skal tilsvare eiers kostpris for aksjene i Selskapet. Innløsning endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er beskrevet i denne Avtalen. Selskapet skal oppløses ved tilslutning fra samtlige stemmer i én av Selskapets aksjeklasser. Ved oppløsning fordeles netto verdi av Selskapets eiendeler forholdsmessig ut fra innskutt egenkapital fra den enkelte deltakerkommune. Ved oppløsning har den enkelte deltaker rett til å kjøpe kaianlegg og annen fast infrastruktur som ligger i deltakers kommune. Kjøpet foretas til markedspris. Dette inneber at Bergen på, og uten tilslutning frå noken av dei andre kommunane, kan oppløse Selskapet. Om omegnskommunane ønskjer det same, vil det krevje full tilslutning frå alle A-aksjonærane

136 Det er ikkje eksplisitt nemnt noko om justeringar i %-vis eigardel for gjenværende kommunar om tal kommunar (i klasse A) vert redusert. 9 AVVIKLING AV BOH Partene er enige om at BOH skal avvikles samtidig med at Selskapet etableres. BOHs eiendeler skal, med unntak av andel i Mongstad kai, overføres til Selskapet ved stiftelsen av dette. Eiendommer som omtalt i punkt 10 nedenfor omfattes ikke av BOHs eiendeler, men skal tilordnes Selskapet i den grad dette følger av innskuddsplikten i punkt 10 nedenfor. BOHs eiendeler utgjør således i hovedsak likvide midler, maskiner, kjøretøy samt installasjoner og anlegg. Ved avviklingen av BOH overføres eierskapet til Mongstad kai fra BOH til et nytt aksjeselskap («Mongstad kai AS»). Lindås kommune skal eie 65% og Havneselskapet skal eie 35% av aksjene i Mongstad kai AS. Styret i Mongstad kai AS skal bestå av 3 personer. Det inngås en aksjonæravtale som gir Lindås kommune rett til å utpeke to av styrets medlemmer og Havneselskapet AS rett til å utpeke ett styremedlem. Havneselskapet AS skal stå for driften av Mongstad kai AS, og det skal inngås en driftsavtale på markedsmessige vilkår. Mongstad kai AS skal ikke kunne utøve virksomhet som må anses som konkurrerende i forhold til Havneselskapet AS. Mongstad kai ligg ved baseområdet for CCB på Mongstad i Lindås kommune. Det har i dag ingen tilsette frå BOH, og den daglege drifta av anlegget vert utført av Mongstadbase AS gjennom ein operatøravtale med BOH. Framtidig drift skal skje i regi av det nye selskapet (Mongstad kai AS) basert på ein driftsavtale til gjeldande marknadsvilkår. Innhaldet i dette punktet er komen i stand etter eigne tingingar mellom Bergen kommune og Lindås kommune. 10 SKILLET MELLOM HAVNEKAPITALEN OG BYKASSEN I BERGEN Med "Eiendommene" menes i denne Avtalen samtlige eiendommer, tomter, arealer, bygninger, kaifronter, kaiavsnitt og faste havneinnretninger som ligger i Bergen kommune og som på tidspunktet for inngåelse av Avtalen er balanseført i BOH. Samtlige Eiendommer tilhører Bykassen i Bergen med mindre annet følger av denne Avtalen. Dette innebærer at Havnekapitalen i Bergen består av verdier for NOK 995 mill. Dette er verdier som skal tilordnes den havnekasse som Bergen kommune utpeker i samsvar med prinsippene omtalt nedenfor. Havnekapitalen i Bergen består, foruten en sameieandel i det som eies av BOH (jf. punkt 6 siste avsnitt ovenfor), av følgende: Verdier for NOK 545 mill. som tilordnes Selskapet som egenkapitalinnskudd ved stiftelsen av dette

137 Verdier for ytterligere NOK 455 mill. Slike verdier overføres fra Bykassen i Bergen til en egen "havnekasse" i Bergen kommune når havnevirksomheten på Dokken opphører og disse arealene tilbakeleveres til Bykassen. Innskuddet på NOK 545 mill. tilordnes Selskapet etter følgende prinsipper: A. Innskutt aksjekapital ved tegning av aksjer i Selskapet, til sammen NOK 5 mill. (jf. punkt 6 ovenfor). B. Ved oppløsning av BOH overtar Bykassen i Bergen all langsiktig gjeld i BOH, ca. kr. 350 mill. C. Det skal ikke ligge latente skatteplikter ved overføringen og alle aktiva bokføres til markedsverdi ved etableringen av Selskapet. D. Arbeidskapital (omløpsmidler og kortsiktig gjeld) og som tilligger Bergen kommunes andel i BOH, overføres ved oppløsning av BOH i sin helhet til Selskapet. E. Anleggsmidler som anses som en del av Eiendommene overføres til Selskapet etter en taksering (markedsverdier) og avregnes mot det avtalte innskuddet. Følgende anleggsmidler skal overtas av Selskapet: i. Alle direkte havnerelaterte driftsmidler ii. Hurtigruteterminalen/Administrasjonsbygget på Dokken iii. Typiske havneeiendommer/-innretninger som ikke vil være knyttet til kommunale formål iv. Skolten Bygg eller arealer som ikke er tillagt Havnekapitalen i Bergen, og som ønskes benyttet til havnevirksomhet, leies av Selskapet fra Bykassen i Bergen. Kaifronter disponeres til symbolsk leie som gjenspeiler en vedlikeholdsplikt. Øvrige arealer og bygninger disponeres til markedsleie. Pkt.B inneber at Bergen kommune tek over all langsiktig gjeld i noverande BOH med lånefondet i Bergen kommune som kreditor. Sum av pkt. A og B utgjer 355 mill.kr. Differensen mellom dette og det samla innskotet på 545 mill.kr er stipulert til 190 mill.kr, og inngår i nemningane «arbeidskapital» og «anleggsmidlar, -jf pkt D og E. I tillegg til dei hamneeigedomane som inngår i eigenkapitalinnskotet, vil det verte inngått leigeavtalar for dei hamneeigedomane som ikkje er nemnt i pkt.e. Avtalen føreset soleis at Selskapet leiger tilbake alle hamneareal som er tenkt nytta til hamneføremål, og til vilkår nemnt som «marknadsleige». Selskapet skal vidare leige kaifrontar som t.d områda rundt Vågen, til ei «symbolsk» leige mot vedlikehaldsplikt. Område som på eit aktuelt framtidig tidspunkt ikkje lenger vert nytta til hamneføremål, vil ikkje verte gjenstand for leigeforhold når desse vert frigjevne. Døme på dette er godshamna på Dokken som Bergen kommune ønskjer flytta. Arealbruken her vil då verte endra, og med det ikkje inngå i desse avtalane. 11 ANSATTE

138 Når BOH oppløses og Selskapet stiftes foretas det en transaksjon som reguleres av arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse. De ansatte i BOH vil i utgangspunktet gå fra å være ansatte i Bergen kommune til å bli ansatte i Havneselskapet AS. Partene i Avtalen er imidlertid innforstått med at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven legger bindende premisser som i korte trekk oppsummeres slik: A. Alle rettigheter og plikter som følger av de arbeidsforhold som foreligger på overdragelsestidspunktet, overføres til den nye arbeidsgiver. B. De berørte ansatte har krav på informasjon i forkant av overdragelsen, og de tillitsvalgte skal informeres og inviteres til drøftinger. C. De berørte ansatte kan motsette seg overføring av ansettelsesforholdet til ny arbeidsgiver. D. Virksomhetsoverdragelsen gir ikke i seg selv verken tidligere eller ny arbeidsgiver saklig grunn for oppsigelse. Arbeidet med å ivareta dei tilsette i BOH sine rettar har vore i gang ei stund, og vil verte prioritert fram mot den formelle stiftinga av Selskapet. Dei tilsette vil også verte sikra medverknad i Selskapet gjennom styrerepresentasjon i samsvar med aksjelovgjevinga. 12 GODKJENNINGER Denne Avtalen må godkjennes av de respektive kommunestyrer. Videre er denne Avtalen inngått under forutsetning av at statlige myndigheter ikke treffer vedtak som innebærer at ovennevnte prinsipper for avvikling av BOH, fordeling av eiendeler og etablering av Selskapet ikke kan følges. Etter gjeldande kommunelov er det ikkje naudsynt med formell statleg godkjenning av denne prosessen. Dette er også stadfesta direkte av Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter konkret førespurnad frå Bergen kommune, - med atterhald om at ingen av deltakarkommunane krev dette. Havnerådet i BOH vedtok i møte 5.januar 2015 m.a følgjande:...»bergen kommune anmodes om raskt å igangsette nødvendige avklaringer om havnekapitalen med statlige myndigheter.» Deltakarkommunane i det nye selskapet har m.a av denne grunn vorte samde om at Bergen kommune skal presentere Avtalen og selskapsmodellen for Samferdsledepartementet etter at Avtalen er handsama i alle samarbeidskommunane, og før ei formell oppløysing av BOH finn stad. Kystverket har ei sentral rolle i den statlege hamneforvaltinga. Dei skal ikkje formelt godkjenne avtalen, men kan påklage denne til Samferdsledepartementet om dei finn at løysinga ikkje er i samsvar med føresetnader i Hamne- og farvannslova. 13 FREMDRIFTSPLAN Partene er enige om følgende tentative fremdriftsplan: Dato Begivenhet

139 Utkast til budsjett for Havneselskapet AS for 2017 Avvikling av BOH og aksjetegning i Havneselskapet AS godkjennes av samtlige kommunestyrer Avklaring på at statlige myndigheter vil godkjenne alle sider ved avviklingen av BOH og etableringen av Havneselskapet AS Ferdigstilling av dokumenter for avvikling av BOH og stiftelse av Havneselskapet AS, inkludert avklaring av hvem som skal utgjøre styret i Selskapet Havnestyret godkjenner oppløsning av BOH Havnerådet godkjenner oppløsning av BOH Avvikling av BOH og stiftelse av Havneselskapet AS Intensjonsavtalen syner ein del hovudpunkt i den vidare prosessen fram mot 31.desember 2016, som ein har sett som sluttdato for BOH og startdato for det nye selskapet. Tidspunkta for dei ulike «milepelane» er ikkje fastsett presist i denne avtalen. Innhaldet kan også utdjupast nærare, slik det m.a er gjort i byrådssaka om Avtalen. Nokre hovudpunkt frå denne: - Så snart Avtalen og vedtektene er vedteke i kommunestyra i samarbeidskommunane og i Bergen bystyre, vil Bergen kommune invitere til stiftingsmøte for det nye selskapet. - Straks etter stiftingsmøtet vert det halde konstituerande generalforsamling, med val av styre. Styret vil, saman med den daglege leiinga i Selskapet, få hovudansvaret for det vidare arbeidet med formelle og praktiske oppgåver innafor dei rammene som lovverket, vedtektene og Intensjonsavtalen set. Arbeidsgruppa vil også venteleg ha ein mellombels funksjon i denne perioden, m.a knytt til ferdigstilling av naudsynte dokument. 14 UNDERSKRIFTER Avtalen er underskriven av byrådsleiar i Bergen og ordførarane i dei 10 andre deltakarkommunane Rådmannen si vurdering: Bergen og Omland Havnevesen har fungert som eit kommunalt hamnesamarbeid i 26 år. Det har vore eit nyttig selskap for kommunane, men har også hatt sine «svake» sider. Mellom anna har det meir og meir vorte fokusert på Bergen indre hamn og Bergen kommune sine interesser. Dette fokuset har også kome tydeleg fram når plassering av framtidige hamnefasilitetar har vore drøfta. Det er likevel ny lovgjeving og ønske om ei oppdatering av organisasjonsforma, saman med Bergen kommune sine ønske om å frigjere sentrale hamneområde til byutviklingsføremål, som har vore den viktigaste drivkrafta bak den prosessen som har gått føre seg i og rundt organisasjonen dei siste åra. Det er også rett å seie at denne prosessen ikkje berre har gått føre seg utan stridsspørsmål. I den tida BOH har eksistert, har mange av omegnskommunane til Bergen gått frå å vere småkommunar til å verte store og vesentlege aktørar lokalt og regionalt, og med klare interesser for hamnespørsmål. I den prosessen som har vore, har kanskje særleg Lindås og Fjell utfordra Bergen på fleire av dei mest sentrale hamnerelaterte spørsmåla. I enkelte fasar har dette truga ei vidareføring av hamnesamarbeidet med alle dei opprinnelege partane med

140 Det siste året har premissane for samarbeid endra seg i positiv retning. Rådmannen har opplevd det som at partane er vorten vesentleg meir «lydhøre» for kvarandre sine ståstader og synspunkt, og at den felles viljen til å finne gode løysingar saman er utvikla og styrka. Rådmannen er difor nøgd med Intensjonsavtalen som no vert lagt fram for endeleg godkjenning av alle dei som skal samarbeide i det nye Selskapet. Eit velfungerande hamnesamarbeid vil vere ein viktig premiss for framtida i dei elleve kommunane, og den nye Avtalen legg eit godt grunnlag for dette. Avtalen er klar og offensiv når det gjeld vektlegginga av at heile regionen/ alle kommunane i den skal få høve til å stetta sine interesser. Den er også tydeleg på at hamn og næringsutvikling heng klart saman. Selskapet må prioritera ei offensiv haldning ovafor næringsutvikling i heile hamneområdet, og vere initiativrikt og målretta. Rådmannen synes også det er spanande at det vert opna for at Selskapet kan etablere eigne selskap eller vere medeigar i andre selskap, kaianlegg m.v. Røynslene med dette frå andre framgangsrike hamnesamarbeid, som t.d i Karmsundet eller rundt Kristiansund er positive og inspirerande. Arbeidsgruppa har presentert eit gjennomtenkt framlegg til korleis kommunane, gjennom å etablera ein samla og samlande valkomite, kan administrere sine val av hhv. styremedlemmar, styreleiar og møteleiar i generalforsamlingane. Jf omtalen av punkt 5 i Avtalen, og punkt 6 i framlegg til vedtak. Modellen for fordeling av aksjekapitalen er logisk og fornuftig. Sjølv ein også kunne nytta fleire andre relevante kriterie, så er eit basisbeløp kombinert med fordeling etter folketal og historiske inntekter frå anløpsavgifta eit naturleg grunnlag. Kommunane i vest, Øygarden, Sund og Fjell, vil etter rådmannen si vurdering ha ein rimeleg del av aksjane i Selskapet. Ein har også funne ei naturleg løysing om nokre av kommunane etter kvart slår seg saman. Det er positivt at det, - på visse vilkår, vert opna for deltaking frå andre kommunar. På den måten kan selskapet utvikla seg og styrke si stilling om føresetnadene tilseier det. Men ei slik utviding set også krav til fleksibilitet innad blant A-aksjonærane av di dette vil ha betydning for vektinga av kvar einskild aksje all den tid ei slik utviding berre vil gjelde A-aksjane. Sjølv om vektinga med ein eigen aksjeklasse (B) der Bergen eig alle aksjane og 50% av alle aksjane i Selskapet opnar for at Bergen vil få stor makt i Selskapet, så er denne løysinga eit stort positivt skritt i høve det som var utgangspunktet for denne prosessen. Bergen kravde då 70% eigardel, altså absolutt fleirtal. Situasjonen er ikkje slik no. Punkt 10 i Avtalen viser også kor komplisert og utfordrande denne prosessen har vore. Dette gjeld ikkje berre arbeidet med å få på plass dei ulike partane sine eigardelar og posisjonar i Selskapet, men også å sikra Bergen sine krav og forventningar basert på tidlegare historikk i BOH. Rådmannen meiner ein har funne ein god modell for bruk og plassering av kapitalen og eigedelane i Selskapet. Det er også høve for Bergen til å nytte framtidig «frigjering» av Dokken-området til inntektsgjevande verksemd som ikkje er knytt direkte til Selskapet. Selskapet er truleg sikra eit akseptabelt driftsgrunnlag i utgangspunktet. Det vil likevel vere viktig å sikre at dei økonomiske leigevilkåra («marknadsleige») for eigedomane som selskapet skal leige frå Bergen kommune vert berekraftige. Det er også viktig at mengde og utval av slike eigedomar vert tilpassa ei sunn drift

141 Etter det rådmannen forstår, så har ein i BOH kome langt med å legge tilrette for dei tilsette som no vil få ein ny arbeidsgjevar. Ei rekkje ting må også på plass dei nærmaste månadene, m.a pensjonsvilkår. Og om Selskapet skal etterleve dei forventningane som vert signalisert gjennom formåla i Avtalen sitt punkt 4, så vil dei tilsette også få nye utfordringar. Rådmannen er trygg på at dette vil gå bra, men all røynsle frå liknande endringar tilseier at tilsette, tillitsvalde, styre og dagleg leiing ikkje må ta for lett på desse utfordringane

142 142

143 143

144 144

145 145

146 146

147 147

148 148

149 149

150 Byrådssak 267 /16 Etablering av nytt selskap for hamnesamarbeid i Bergensregionen. Avvikling av dagens Bergen og Omland havnevesen (BOH) LARO ESARK Kva saka gjeld: Bergen og Omland havnevesen (BOH) er i dag organisert som eit samarbeid etter kommunelova 27. BOH er såleis ikkje eit sjølvstendig rettssubjekt, men ein del av Bergen kommune. Selskapet er eit samarbeid om hamneverksemda i dei 11 medlemskommunane Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund og Øygarden («samarbeidskommunane»). Organiseringa i dag er lite tenleg med tanke på ei framtidsretta, konkurransedyktig og robust hamn i eit regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Denne saka orienterer om prosessane som har ført fram til at kommunane har inngått ein intensjonsavtale om å etablere eit nytt hamneselskap, forslag til vidare prosessar for å etablere det nye selskapet og tilråding om å avvikle dagens BOH. Alle samarbeidskommunane vil handsame tilsvarande sak. Målsettinga er å ha etablert eit nytt selskap som er operativt frå Prinsippvedtak i kommunestyra hausten 2015/vinteren 2016 om oppløysing av BOH: Hamnerådet i BOH handsama sak om oppløysing av BOH i møte 5. januar 2015, jf. sak nr. 3/15. Samarbeidskommunane vart i brev frå BOH, datert , informerte om at hamnerådet samrøystes hadde vedtatt å løyse opp selskapet under visse føresetnadar. På bakgrunn av vedtaket nemnd over handsama Bergen bystyre sak , datert , «Prinsippvedtak om oppløsning av Bergen og Omland Havnevesen» («prinsippvedtaket»), og fatta der følgjande vedtak: «1. Bergen og Omland Hamnevesen («BOH») oppløses. Et fremtidig vedtak om oppløsning er betinget av følgende forutsetninger: a. Minst 2/3 av medlemskommunane i BOH har besluttet at det ikke skal fremmes et krav på oppløsningsproveny utover den andel de respektive kommuner vil videreføre i Bergen Havn IKS («BH IKS»). b. Bergen kommune erklærer at det foreligger en avklaring som kommunen kan akseptere på forholdet mellom havnekapitalen og kommunens øvrige eiendeler. c. Det foreligger et utkast til stiftelsesdokumenter for BH IKS. d. Havnerådet treffer et ubetinget vedtak om oppløysing. e. Endelig vedtak om oppløsning forelegges samtlige medlemskommuner i BOH etter at punkt 1 bokstav a til d er avklart. 2. Bergen kommune vil videreføre egen havnevirksomhet som deltaker i BH IKS.» Dei andre samarbeidskommunane handsama tilsvarande saker i sine kommunestyre hausten 2015/vinteren Samtlege kommunar har vedtatt å avvikle BOH med dei føresetnadane som er nemnde over. Dei fleste kommunestyra gav også positive signal om å ta del i eit nytt regionalt hamne

151 samarbeid. Lindås og Os kommune vedtok likevel at dei ikkje ville delta i eit nytt hamnesamarbeid. Desse to kommunane fremja krav om eit oppløysingsproveny i samband med avviklinga av BOH. Møte mellom samarbeidskommunane: I prosessen med å oppfylle kriteria, som er sette i prinsippvedtaket om oppløysing, har det vore halde fleire møte mellom ordførarane i samarbeidskommunane i 2015/2016 («ordførarmøte»). Både det noverande og førre byrådet har vore opptatte av å skipe eit selskap kor samtlege av dagens samarbeidskommunar i BOH vil vere med over i det nye hamnesamarbeidet. Bergen kommune tok difor initiativ til eit ordførarmøte I møtet tok Bergen på nytt opp spørsmålet om samarbeid for å etablere eit nytt hamneselskap kor alle tidlegare deltakarkommunar ønskte å vere med vidare. På møtet nemnd tidlegare gjorde Bergen kommune greie for sitt grunnlag for vidare samarbeid: Det er ønskeleg at flest mogeleg, helst alle deltakarkommunar vert med vidare Det er ønskeleg at alle deltakarkommunane er sterkt involverte når framtidig modell skal utformast Det er ønskeleg å få på plass ny organisering samt oppløysing av dagens BOH så snart som mogeleg Ny organisering må løyse problematikken kring hamnekasse og kommunekasse mellom BOH og Bergen Det kan vere formålstenleg at det skjer ei ny vurdering av selskapsform IKS kontra AS Eventuell etablering av nye hamneanlegg og drift av eksisterande må vere økonomisk konkurransedyktig og fremje sjøtransport Dagens byråd ønskjer å flytte godsterminalen bort frå Dokken Det er Bergen sitt ønske at ny organisering skal sikre reell merverknad frå omlandskommunane Cruise, ferjetrafikk og annan nyttetrafikk er framleis føresett handtert av Bergen hamn Frå omlandskommunane vart det presisert at det er viktig at eit nytt hamnesamarbeid: Er med på å auke og styrke næringsutvikling Omlandskommunane må få reell medverknad og styring i nytt hamnesamarbeid Med bakgrunn i det over, vart deltakarane på møte samde om å setje ned ei administrativ arbeidsgruppe med deltakarar frå Bergen, Askøy, Os, Sotra/Øygarden og Nordhordland. Gruppa fekk følgjande mandat: Gjennomgå framlegget til organisering og vedtekter for ny organisering, og sjå om ein bør dele organisasjonen opp i to uavhengige organisasjonar med ulike vedtekter og formål Gjennomgå føreliggande framlegg til skilje mellom hamnekapital og kommunekasse. Eventuelt kome med alternativt forslag Utarbeide forslag om kor stor eigenkapitalen skal vere og korleis han skal finansierast Utarbeide forslag til mogeleg styringsstruktur som attspeglar deltakarkommunane sin økonomiske risiko/hamnekapital og aktivitetsområde Intensjonsavtale: Det har vore halde fleire møte i den administrative arbeidsgruppa og ordførarmøte i perioden. Gjennom konstruktivt samarbeid og svært god dialog i dei to nemnde fora, har samarbeidskommunane blitt samde om: «Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Hamnevesen og etablering av nytt regionalt havnesamarbeid» («Intensjonsavtalen»), samt vedtekter for eit nytt hamneselskap. (sjå vedlegg)

152 Intensjonsavtalen vart underskriven i eit ordførarmøte den , men med atterhald om godkjenning i dei respektive kommunestyra. Dei mest sentrale punkta i Intensjonsavtalen og vedtektene er: Opprette eit nytt hamneselskap i form av eit aksjeselskap. Samtlege av dagens samarbeidskommunar vert eigarar med ulik eigardel, men der Bergen kommune og omlandskommunane eig 50 % kvar av aksjane i selskapet. Formålet med selskapet er å ivareta/samordne hamneoppgåver i eigarkommunanes hamnefarvatn, i dette ligg å arbeide for å utvikle hamnene i regionen som attraktive hamner i regional, nasjonal og internasjonal samanheng. Ved selskapsetableringa vil det verte skote inn aksjekapital på MNOK 5 frå Bergen kommune og til saman MNOK 5 frå omlandskommunane. Selskapet vil bli tilført verdiar frå hamnekapitalen i Bergen kommune med MNOK 540. Ein monaleg del av hamnekapitalen vil bli tilordna det nye selskapet i form av anleggsmidlar som hamnerelaterte driftsmidlar og særeigne hamneeigedomar-/innretningar frå dagens BOH, nærmare omtalt i vedlagte saksutgreiing. Ut over det nemnde innskotet i eigenkapital på MNOK 550 i det nye hamneselskapet, vil Bergen kommune i framtida forvalte ei eiga separat hamnekasse på MNOK 450. Dette er midlar som Bergen kommune i framtida pliktar å overføre til ei eiga hamnekasse når hamneverksemda på Dokkeskjærskaien (Dokken) opphøyrer, og vert flytta til eit anna passande område. Det nye hamneselskapet vil få ei eigenkapitalfinansiering på MNOK 550, noko som gir selskapet økonomisk evne til å utføre dei løpande oppgåvene selskapet er pålagt etter hamne- og farvatnlova. Eigenkapitalen gir også tilstrekkeleg finansiell løfteevne for framtidige investeringar i hamner i regionen. Det vert vurdert slik at Intensjonsavtalen skisserer eit forslag til løysing som inneber vidare samarbeid mellom alle deltakarkommunane, ny hensiktsmessig organisering som tar vare på næringsutvikling i heile regionen, og at forholdet mellom hamnekasse og bykasse er løyst på eit rimeleg vis som tryggjer ei god og forsvarleg finansiering av det nye hamnesamarbeidet. Intensjonsavtalen byggjer elles på dei hovudprinsippa for løysing av hamnekasse- og bykasseproblematikk, slik desse vart presentert og drøfta i møte mellom Bergen kommune (byråd for finans) og Samferdselsdepartementet (statssekretær), og kor følgjande oppsummering vart trekt: «Departementet gav uttrykk for at det syntes som om Bergen kommune og BOH hadde gjort et grundig arbeid knyttet til gjennomgang av eiendommer i relasjon til henholdsvis havnekasse og bykasse. Departementet påpekte at denne prosessen avgjøres av BOH og Bergen kommune. Ferdig fremforhandlet avtale behandles i de to nevnte organers beslutningsorgan. Kystverket skal ikke godkjenne framforhandlet løsning, men kan påklage avtalen til Samferdselsdepartementet, dersom man finner at den foreslåtte løsning ikke er i samsvar med forutsetninger i Havne- og farvannsloven.» Intensjonsavtalen og vedtektene er utforma slik at desse m.a. tar vare på den viktige føresetnaden om næringsutvikling som vart ytra frå omlandskommunane på ordførarmøtet den For Lindås kommune har det vore viktig å få ei løysing som gir dei ein avgjerande påverknad over Mongstad kai. Dette er noko som dei andre samarbeidskommunane har vist forståing for, og dette høvet skal vere forsvarleg tatt vare på i den føreliggjande intensjonsavtalen

153 Vidare arbeid: Med atterhald om positiv kommunal handsaming av Intensjonsavtalen og utkastet til vedtekter i alle samarbeidskommunane, vil Bergen kommune med bakgrunn i delegasjonsvedtak frå bystyret, invitere alle samarbeidskommunane til eit stiftingsmøte der det nye hamneselskapet formelt vert stifta. Stiftinga av selskapet vil bli gjennomført med bakgrunn i vedlagte forslag til vedtekter og dei rammer for finansiering og aksjefordeling som følgjer av Intensjonsavtalen. Straks etter stiftingsmøtet vil konstituerande generalforsamling verte halde. Her vil styret for selskapet bli vald. Styret vil, saman med den daglege leiinga i selskapet, få hovudansvaret for det vidare arbeidet med å få gjennomført dei formelle og praktiske oppgåvene knytt til reetableringa av hamneverksemda innan dei gjevne rammene. Det er i denne saka lagt stor vekt på å få til ein samarbeidsmodell for det nye hamnesamarbeidet gjennom ein balansert avtale, og som alle noverande samarbeidskommunar venteleg kan slutte seg til. Dei noverande samarbeidskommunane utgjer i nasjonal samanheng eit relativt stort og interessant område der det bor mange menneske med eit velfungerande næringsliv. Det har vore viktig å finne gode samarbeidsløysingar på tvers av kommunegrensene innanfor områda der dette er naturleg og til det beste for innbyggjarane, næringslivet og samfunnslivet elles. Semja som er uttrykt i den vedlagte intensjonsavtale frå samarbeidskommunane vil ikkje berre vere med på å skape eit effektivt og velfungerande nytt hamneselskap for regionen, men gjennom dette kan også regionen si vidare utvikling og attraktivitet bli styrka, både kva gjeld busetnad, næringsliv og nyetableringar. Til slutt vil ein trekkje fram det gode arbeidet som alle samarbeidskommunane har ytt for å kome fram til intensjonsavtalen, og ikkje minst den aktive og konstruktive innsatsen som har funne stad i den administrative arbeidsgruppa som har arbeidd med detaljane i saka. Grunngjeving for å leggje saka fram for bystyret: Bystyresak , datert , «Prinsippvedtak om oppløysing av Bergen og Omland Hamnevesen». «Oppgaver for Bergen bystyre », vedtatt i bystyret i B-sak ; pkt. 3.3 Styringssystem og fullmakter, herunder «Opprettelse av aksjeselskaper og godkjennelse av aksjeselskapers vedtekter ved opprettelse», jf. pkt. 4.5 Regionalt, interkommunalt og internasjonalt samarbeid; - «Strategier og avtaler om regionalt, interkommunalt og internasjonalt samarbeid - Medlemskap i regionale, interkommunale og internasjonale organisasjoner som driver med virksomhet som innebærer politiske avveininger.» Byrådet rår bystyret til å fatte følgjande vedtak: 1. Bergen bystyre godkjenner «Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Havnevesen og etablering av nytt regionalt hamnesamarbeid» («Intensjonsavtalen»), datert Byrådet får fullmakt til å stifte det nye hamneselskapet saman med dei øvrige samarbeidskommunane. Dette i samsvar med vedlagte intensjonsavtale og utkast til vedtekter samt andre retningslinjer som går fram av saka, som å fastsetje endeleg opningsbalanse, teikne aksjar, gjennomføre kapital- og tingsinnskots, halde konstituerande generalforsamling kor styre og revisor vert valde. Det vidare arbeidet med gjennomføringa av selskapsetableringa og overføringa av verdiar, vert tatt vare på av styret og dagleg leiing i det nye selskapet. 3. Byrådet får fullmakt til å avvikle BOH når eit nytt selskap for den framtidige hamneverksemda er etablert i samsvar med pkt. 2 i dette vedtaket

154 4. Aksjekapitalinnskotet til Bergen kommune på MNOK 5 vert finansiert ved å skuldskrive budsjettert avsetnad på art , teneste 33020, ansvar Dato: 16. august 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleiar Dag Inge Ulstein byråd for finans, eigedom og eigarskap Vedlegg: - Signert «Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Hamnevesen og etablering av nytt regionalt hamnesamarbeid», datert Utkast til vedtekter for det nye hamneselskapet

155 Saksutgreiing: Ein viser til bystyresak , datert , «Prinsippvedtak om oppløsning av Bergen og Omland Havnevesen» («prinsippvedtaket») og innleiinga i denne saka. Prosess for utarbeiding av Intensjonsavtale for reetablering av hamnesamarbeidet i eit nytt selskap. Parallelt med den politiske prosessen knytt til prinsippvedtak i samarbeidskommunane, vart det gjennomført eit strategimøte i BOH med deltakarar frå både BOH, hamnestyret og dei fleste samarbeidskommunane. Mellom dei tema som vart tatt opp på strategimøtet, var naturleg nok prinsippvedtaket, premiss, tidsplan og vidare framdrift i prosessen. Vidare vart det halde eit møte mellom ordførarane i samarbeidskommunane i BOH («ordførarmøtet») Her vert det mellom anna sett ned ei arbeidsgruppe («arbeidsgruppa») med mandat knytt til formål og strategi for eit nytt hamneselskap, selskapsform og styringsstruktur. Deltakarane i gruppa vart rekruttert frå administrativt nivå i kommunane Askøy, Bergen, Fjell, Lindås og Os, samt frå BOH. Undervegs i arbeidet til gruppa vart det halde eit ordførarmøte for å avstemme mogelege løysingar og tilrådingar frå arbeidsgruppa mot politisk nivå i samarbeidskommunane. I tillegg har det det vore bilaterale møte, m.a. mellom Bergen og Lindås kommune, med formål å nå fram til semje rundt dei elementa i prinsippvedtaket som tidlegere førte til at nokre få kommunar ikkje fullt ut slutta opp om dette. Det vart no i sommar halde eit ordførarmøte Her vart eit utkast til «Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Hamnevesen og etablering av nytt regionalt hamnesamarbeid» («Intensjonsavtalen») gjennomgått og signert (vedlegg). Dei mest sentrale punkta i intensjonsavtalen er nærmare omtalt i punkta 1-14 nedanfor. I prinsippvedtaket vart det lagt opp til at eit nytt hamneselskap skulle organiserast som eit interkommunalt selskap, men at det er aksjeselskapsforma som nå vert tilrådd, jf. nærmare omtale i saksutgreiinga nedanfor. Omtale av dei ulike punkta i Intensjonsavtalen. 1 Partar: Intensjonsavtalen er inngått mellom samtlege kommunar som inngår i dagens hamnesamarbeid i BOH, og som då har til hensikt å føre vidare det regionale hamnesamarbeidet i Bergen og omland gjennom ei ny organisasjonsform. 2 Bakgrunn: Det er no semje mellom samarbeidskommunane i BOH om at noverande organisasjonsform er lite tenleg organisatorisk og juridisk. I framtida ønskjer ein å organisere eit nytt hamnesamarbeid i form av eit aksjeselskap. Ein ny modell skal kunne gje: Grunnlag for ei framtidsretta, moderne og solid hamn i Bergensregionen. Vere med på å auke og styrkje næringsutvikling i regionen. Hamnesamarbeidet får ei klar styringsform som gjer det enklare for eigarane å stille krav til selskapet, påverke utviklinga i selskapet og måle resultatoppnåinga til selskapet. Semje om skiljet mellom hamnekapitalen og bykassekapitalen i Bergen kommune, nemleg ei heilskapleg løysing på eigedomsdiskusjonen mellom BOH og Bergen kommune. Formålet med intensjonsavtalen er å fastslå dei hovudpunkta som samarbeidskommunane er samde om så langt, jf. prinsippvedtaket, samt trekkje opp vidare prinsipp for avvikling av dagens BOH og etablering av eit nytt regionalt hamnesamarbeid. Intensjonsavtalen er slik ein svært avgjerande milestolpe i prosessen knytt til reetablering av hamnesamarbeidet i Bergen og omland

156 Intensjonsavtalen må godkjennast i dei respektive kommunestyra i samarbeidskommunane før innhaldet kan realiserast. 3 - Namn, selskapsform og forretningskontor: Når det gjeld namnet på det nye hamneselskapet, har partane så langt i prosessen nytta ulike mellombelse arbeidstitlar på selskapet. Samarbeidskommunane ga i ordførarmøte den 17. juni d.å. den etablerte arbeidsgruppa i oppdrag å utarbeide forslag til nytt selskapsnamn med basis i innspel frå BOH. Det vert no arbeidd med dette i BOH, og forslag til selskapsnamn er venta å kome i nær framtid. I det vedlagte utkastet til vedtekter framgår «Hamneselskapet AS» som selskapsnamn, men dette vil då bli endra når forslag til nytt namn ligg føre og samarbeidskommunane kan semjast om dette. I prinsippvedtaket vart det lagt opp til at eit nytt hamneselskap skulle organiserast som eit interkommunalt selskap (IKS), men eit sentralt element i mandatet til arbeidsgruppa var likevel å greie ut valet av selskapsform. Sidan val av selskapsform i relasjon til verksemd innan sjølvkostområdet, og då særleg i høve til hamne- og farvatn lova, krev spesifikk juridisk kompetanse, valde arbeidsgruppa å søkje ekstern hjelp hjå advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co (WR), og som Bergen kommune har rammeavtale med. I eit notat, datert , («notatet») frå WR vert det m.a. nemnd at det i samband med komande endringar i lov om interkommunale selskap kan bli aktuelt å avgrense IKS-forma til selskap som ikkje driv økonomisk aktivitet. Bakgrunnen for ei slik endring er m.a. at dagens ordning med kommunale deltakarar som ikkje kan gå konkurs, kan gi IKS-selskap som driv markedsretta verksemd eit framsteg framfor andre aktørar i marknaden. Det vil t.d. vere liten eller ingen risiko for bankar og evt. andre långivarar knytt til det å gi lån til eit IKS, og slik sett kan IKS potensielt få meir gunstige lånevilkår enn t.d. eit privat, kommersielt AS. Dagens ordning med deltakarar i IKS, dvs. ansvar utan avgrensing, kan såleis innebere konkurransevridande offentleg støtte etter EØS-avtalen artikkel 61 (1). I notatet vert høvet til å nytte AS-forma i relasjon til «havnevirksomhet og delegasjon av myndighet» drøfta vidare, og det vert synt m.a. til Brynjar Østgård, «Havne- og farvannsloven med kommentarer, 2. utgave 2015», og forarbeida til hamne- og farvatnlova - Ot.prp.nr.75 ( ). Frå notatet har ein henta følgjande konklusjon: «På bakgrunn av gjennomgangen ovenfor mener vi at havnesamarbeidet i Bergensregionen kan organiseres som et AS hvor deltakerkommunene er eneste aksjonærer. Selvkostprinsippet kan ivaretas innen rammen av dette selskapet, men et praktisk alternativ vil være å legge slike oppgaver til et datterselskap med et ikke-økonomisk formål. Delegert myndighetsutøvelse som spesifikt ønskes lagt til Havneselskapet AS, må hjemles ved et enkeltvedtak fra departementet, jf. havne- og farvannsloven 10 andre ledd.» Styringa av det nye hamneselskapet følgjer føresegnene i aksjelova for selskap på denne storleiken. Selskapet vil ha ein dagleg leiar som rapporterer til eit styre vald av dei kommunale eigarane. Styret i selskapet vil elles halde seg til generalforsamlinga samansett av representantar frå eigarane etter eigarfordeling og ein eventuell aksjonæravtale, og ikkje til eit hamneråd som i dag. 4 - Selskapets formål: Det mest sentrale elementet i det mandatet som vart gitt til arbeidsgruppa i ordførarmøtet var å arbeide med formålet til eit nytt hamneselskap. Implisitt i formålet med hamnesamarbeidet er m.a. dei ambisjonane eigarkommunane har for det nye hamnesamarbeidet, kva oppgåver selskapet skal ha og kva strategiar som skal leggjast til grunn. Kva gjeld konkret oppgåveinnhald, utforming av formålsparagraf, samt selskapsvedtekter elles har m.a. følgjande vore drøfta: - Hamne- og farvatnforvaltning samt tilhøyrande sakshandsaming. - Cruisetrafikk - Plassering av ny godshamn 7 156

157 - Hamnerelatert næringsutvikling struktur som tar vare på dei ulike kommunane sine ønskje og trong for næringsutvikling. - Miljøspørsmål I samband med dette har ein også sett på formålsparagrafane som tilsvarande regionale hamneselskap har, m.a. Karmsund Hamn IKS. Det har vore viktig at formålsparagrafen skal vere med på å støtte opp under hamnerelatert næringsutvikling i samarbeidskommunane, m.a. gjennom medeigarskap i selskap eller kaianlegg, men slik at det ikkje oppstår innbyrdes konkurranse med det nye selskapet. Kva gjeld dei forvaltningsoppgåvene, og som på vegne av eigarkommunane skal gjerast innan ramma av hamne- og farvatnlova og på delegert mynde frå den einskilde kommune, er det spesifikt nemnd at det kan skipast eit eige dotterselskap for dette ansvarsområdet. I denne samanhengen syner ein til pkt. 3 over. 5 - Aksjekapital og aksjeklasser: Aksjekapitalen i det nye selskapet er tilrådd til MNOK 10, fordelt på aksjar, kvar med ei røyst. Eit vesentleg element i vedtektene er at det skal vere to aksjeklasser i selskapet, aksjeklasse A og aksjeklasse B, begge med aksjar kvar. Omlandskommunane skal ha rett til å teikne aksjar i aksjeklasse A (A-aksjar), mens det berre er Bergen kommune som kan teikne aksjar i aksjeklasse B (B-aksjar). Ved tilslutning frå eit fleirtal av deltakarane i begge aksjeklasser, samt tilslutning frå 2/3 av aksjekapitalen, kan det vedtakast retta emisjon mot nye deltakarkommunar. Desse skal i så fall teikne aksjar i aksjeklasse A, men det er spesifikt vedtektsfesta at ei utviding av aksjekapitalen uansett ikkje skal endre reguleringa av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene elles. Aksjeklasse A har rett til å velje fire styremedlemmer i selskapet, samt rett til å velje møteleiar på generalforsamlinga. Kommunane i aksjeklasse A har utarbeid eit forslag til eigne retningslinjer for styrerepresentasjon og fordeling. Sjølv om desse retningslinjene ikkje har direkte relevans for Bergen kommune, tas forslaget til slike retningslinjer likevel med til informasjon i denne saka. Forslaget er føljande: «Forslag til verv og representasjon for A-aksjar i nytt hamneselskap: i) Valkomitee Det bør etablerast ein valkomitee for A-aksjane i selskapet. Valkomiteen skal innstille møteleiar for generalforsamlinga og innstille nye styremedlemmar. Forslaget er at ein set saman ein valkomitee på 3 personar og at vi vel ein person frå kvar geografiske region. Det betyr følgjande: 1 person frå nord (Lindås, Meland, Radøy, Austrheim og Fedje) 1 person frå vest (Sund, Fjell og Øygarden) 1 person frå midtre (Os og Askøy) Det er formelt generalforsamlinga som skal velje valkomitee. Kandidatar til den første valkomiteen bør avklarast med ordførarar før den første generalforsamlinga. Forslaget er at ordførar i Lindås, Fjell og Os tar ein diskusjon med ordførarane i sin region og kjem med innspel på kven som skal inn i den første valkomiteen. Personar som skal inn i den valkomiteen bør avklarast formelt i den politiske saka om etablering av hamneselskap. ii) Møteleiar for generalforsamlinga Aksjeklasse A har rett til å velje møteleiar på generalforsamlinga. Kvar kommune i aksjeklasse A har 1 representant i generalforsamlinga. Det blir valkomiteen si oppgåve å innstille på kven som skal vere møteleiar. Møteleiar blir velt frå den som har støtte frå majoriteten av eigarane etter avstemming på generalforsamlinga. Framlegg til møteleiar på første generalforsamling bør vere avklart i den etablerte valkomiteen

158 iii) Prinsipp for val av styremedlemmar Det har vorte diskutert fleire modellar for styrerepresentasjon, både i forhold geografi og representasjon. Vi held på at vi må ha ein modell knytt til eigardel og representasjon, det er viktig at dei største eigarane i selskapet er representert i styret. A-aksjar skal vere representert med 4 styremedlemmar. Basert på reell eigardel for A-aksjar foreslår vi følgjande fordeling: Lindås/Fjell/Øygarden 3 styremedlemmar (70% av A-aksjane) Sund/Askøy/Os/Radøy/Meland/Fedje og Austrheim 1 styremedlem (30 % av A-aksjane) Det er valkomiteen som skal innstille nye styremedlemar og dei skal veljast på generalforsamling. Kommunane som har A-aksjar bør avklare sine styrekandidatar i den politiske saka som kjem opp i september.» Aksjeklasse B har rett til å velje fire styremedlemmer i selskapet, samt styreleiar. Prinsippet over med fordeling av A-aksjar og B-aksjar er brukt for å gi omlandskommunane og Bergen kommune ein meir jamstelt medverknad i selskapet sine styrande organ. Vedtektenes 9 om Innløsning og oppløysing har m.a. ei føresegn om at «Selskapet kan oppløses ved tilslutning fra samtlige stemmer i en av selskapets aksjeklasser. Ved oppløsning fordeles netto verdier av Selskapets eiendeler forholdsmessig ut fra innskutt egenkapital fra den enkelte deltagerkommune». Dette tyder at begge aksjeklasser kan vedta å løyse opp det nye selskapet, men samstundes vil den einskilde deltakar sine verdiar i selskapet vere sikra ved at det er den einskilde kommune sin innskotne eigenkapital som er fordelingsnøkkel ved ei eventuell oppløysing. Bergen kommune skal eige alle aksjane i aksjeklasse B og kan slik sett vedta å løyse opp selskapet åleine. Det har vore reist spørsmål om dette gir Bergen for stor makt på dette punktet. Sannsynlegdomen for at Bergen kommune vil nytte seg av høvet til oppløysing synest å vere svært liten då fordelingsnøkkelen som skal nyttast for å fordele verdiar, vil medføre eit betydelig økonomisk tap for Bergen kommune samanlikna med den hamnekapital som vil bli lagt inn i selskapet frå Bergen kommune si side. Det er truleg berre ei ren hypotetisk tanke at Bergen kommune eventuelt einsidig skulle ønskje å løyse opp selskapet, og som då vil vere ein ytste konsekvens av at heilt ekstraordinære høve ikkje finn løysinga si i forhandlingar mellom samarbeidskommunane. 6 - Fordeling av eigarskap og innskoten aksjekapital: Med utgangspunkt i fordelinga av 50 % A-aksjar og 50 % B-aksjar i det nye selskapet, skildra i pkt. 5 over, baserte den nedsette arbeidsgruppa seg i utgangspunktet på følgjande parameter ved utrekninga av omlandskommunanes innbyrdes eigardel i A-aksjane i selskapet: - 1/3 vekting etter felles basis - 1/3 vekting knytt til folketal pr. mai /3 vekting knytt til anløpsavgifter i Sjølv om folketalet i deltakarkommunane ikkje naudsynleg er relevant som parameter i denne samanheng, er det likevel konkludert med at folketalet ofte er ønskjeleg sett frå ein politisk ståstad. Tabellen under er eit produkt av dei nemnde variablane justert for ei noko meir pragmatisk tilnærming til eigarskapen i selskapet, og viser den endelege fordelinga av dei A-aksjane i selskapet slik det kjem fram i intensjonsavtalen. Selskapets B-aksjar skal, som tidlegere nemnd, vere eigd av Bergen kommune

159 Kommune % andel Lindås 16 Fjell 11 Øygarden 8 Askøy 5 Os 5 Meland 1 Radøy 1 Sund 1 Austrheim 1 Fedje 1 Sum 50 I intensjonsavtalen er tabellen over supplert med talet på aksjar pr. deltakarkommune samt det aksjeinnskot kvar kommune skal yte ved stiftinga av selskapet, til saman MNOK 10. Selskapets aksjonærar og deira respektive eigardelar vil elles gå fram av aksjeeigarboka. 7 - Avgrensingar av omsetnad. Nye deltakarkommunar: Ved reorganiseringa av dagens BOH vil hamna i Bergen med omland lettare kunne utviklast til ei framtidsretta, konkurransedyktig og robust hamn i regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det nye selskapet vil bli ein stor og solid hamneaktør med dei eigarane som er inntatt i intensjonsavtalen, men det er ønskjeleg både frå politisk hald og frå leiinga i dagens BOH, at endå fleire kommunar sluttar seg til selskapet i framtida. BOH har i dag gode system og rutinar, og har potensiale når det gjeld kompetanse, personell og utstyr til evt. å ta endå fleire kommunar inn i hamnesamarbeidet, og med dette dra nytte av stordriftsfordelar. Ei utviding av talet på deltakarkommunar kan dermed både styrke kor god selskapet er til å konkurrere samanlikna med andre hamner (t.d. Risavika i Stavangerregionen), samt inspirere til generell næringsutvikling i regionen. Ei utviding av hamnesamarbeidet i regionen, utover dei kommunane som allereie har signert intensjonsavtalen, er i tråd med styremaktene sine oppmodingar og stimulansar til auka samarbeid innan hamneverksemda i Norge. Selskapsvedtektene 8 «Omsetningsbegrensninger nye aksjeeiere» regulerer og gir instruksar om korleis endringar i eigarpostar skal skje, og det vert presisert særskilt at ei utviding av aksjekapitalen ikkje endrar reguleringa av høvet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene, jf. også pkt. 5 - Aksjekapital og aksjeklasser ovanfor. 8 - Innløysing og oppløysing: I 9 i selskapsvedtektene vert det slått fast dei einskilde aksjeeigarane sin rett til å gå ut av selskapet, og korleis aksjeposten til ein eigarkommune som evt. vel å tre ut av selskapet skal handterast, jf. også siste avsnitt under pkt. 5 - Aksjekapital og aksjeklasser. Merk at den einskilde eigarkommune, ved ei eventuell oppløysing av selskapet, har rett til å kjøpe kaianlegg og annan fast infrastruktur som ligg i eigen kommune, men til marknadspris. Denne føresegna har parallellar til dagens vedtekter i BOH, nemleg 15 Oppløsning. 9 - Avvikling av BOH: Alle samarbeidskommunane i BOH har som nemnd i innleiinga gjort vedtak i sine kommunestyre om at BOH skal løysast opp under visse føresetnadar, jf. prinsippvedtaket, og at det ligg føre stiftingsdokument for eit nytt hamneselskap. Ved avviklinga av BOH vil det nye hamneselskapet ta over dagens hamneverksemd gjennom å overdra verksemda. Kva gjeld eigendelar er det likevel ein vesentlig føresetnad i prinsippvedtaket om at «Bergen kommune erklærer at det foreligger en avklaring som kommunen kan akseptere på forholdet mellom havnekapitalen og kommunens øvrige eiendeler». I intensjonsavtalens pkt. 9 vert det kort skildra kva som er eigendelane til BOH, dvs. likvide midlar, maskiner, kjøretøy samt installasjonar og anlegg, men ved å

160 syne til vesentlege unntak, nærmare skildra i intensjonsavtalens pkt.10 «Skillet mellom havnekapitalen og bykassen i Bergen». Vidare er den løysinga som er forhandla fram om Mongstad kai, som ligg i Lindås kommune, nærmare gjort greie for. Mongstad kai vert skilt ut i eit eige aksjeselskap, Mongstad Kai AS («MK AS»), og som skal eigast av Lindås kommune og det nye hamneselskapet med høvesvis 65 % og 35 % eigardel kvar. Mongstad kai ligg ved baseområdet for CCB og har i dag ingen tilsette frå BOH. Den daglege drifta av anlegget vert utført av Mongstadbase AS på bakgrunn av ein operatøravtale med BOH. Den framtidige drifta av MK AS skal takast vare på av det nye selskapet basert på ein driftsavtale til marknadsmessige vilkår, under føresetnad av at kaia ikkje driv i konkurranse med oppgåvene til det nye selskapet Skiljet mellom hamnekapitalen og bykassa i Bergen: I den føreliggjande modellen for etableringa av det nye hamnesamarbeidet er det framlegg om eit samla innskot i selskapet på MNOK 550. I tillegg tar Bergen kommune på seg ei framtidig innbetalingsplikt på MNOK 450 i ei eiga hamnekasse i rekneskapen til kommunen, og som reint forvaltningsmessig er underlagt bystyret. Denne framtidige innbetalingsplikta til ei eiga hamnekasse i Bergen kommune er knytt opp til eit framtidig opphøyr av hamneverksemda på Dokkeskjærskaien (Dokken). Ved stiftinga av det nye selskapet vil dette bli tilført verdiar frå hamnekapitalen i Bergen kommune med MNOK 540. I tillegg kjem innbetaling av aksjekapitalen på MNOK 5 frå eigaren av B-aksjane og tilsvarande frå eigarane av A-aksjane, dvs. til saman MNOK 550. Ein monaleg del av denne hamnekapitalen vil bli tilordna det nye selskapet i form av hamnerelaterte driftsmidlar, kontantar og anleggsmidlar, som det kombinerte bygget for Hurtigruteterminalen og administrasjonsbygget til BOH samt Skoltegrunnskaien (Skolten). Når det gjeld storleiken på innskotet av hamnekapital frå Bergen kommune er det også tatt omsyn til at BK tar over all langsiktig gjeld i noverande BOH med lånefondet i Bergen kommune som kreditor. Denne langsiktige gjelda vil rekne seg til om lag MNOK 370 på det tidspunktet BOH vert oppløyst. I tillegg til dei hamneeigedomane som inngår i eigenkapitalinnskotet i det nye selskapet, vil det bli inngått leigeavtalar for dei andre hamneareala og kaifrontane. Finansieringsmodellen føreset at selskapet leigar tilbake alle kaifrontar og hamneareal som nyttast til hamneformål. Ei av utfordringane med dette er knytt til at det nye selskapet skal kunne disponere formålstenlege hamneareal til marknadspris, jf. Statsstøtteregelverket og subsidiereglane. Selskapet skal vidare leige kaifrontar frå BK til ei meir symbolsk leige mot vedlikehaldsplikt. Typiske kaifrontar/kaiareal som kan vere aktuelle for eit slikt leigeforhold til symbolsk leige er t.d. områda rundt Vågen. Område som på eit framtidig tidspunkt ikkje lenger vert nytta til hamneformål, vil ikkje bli gjenstand for leigeforhold når desse vert frigjevne. Godshamna vil i framtida bli flytta frå Dokken, og då vil også bruken av desse areala kunne bli gjenstand for bruksendring og slik utgå frå nemnde leigeavtalar. Leieavtalane må utformast på ein slik måte at både innhald og krav kan reviderast ved gjevne intervall, eller dersom det oppstår ekstraordinære situasjonar som krev reforhandling. 11 Tilsette: I fleire ordførarmøte har det vore peikt på at det er viktig å ha stor merksemd knytt til å ta vare på dei tilsette på ein trygg og god måte ved restruktureringa av hamnesamarbeidet i BOH. Ved ei omskiping av BOH til eit aksjeselskap vert tilsettingsforholdet til personalet endra. Frå å vere tilsett i BOH/Bergen kommune vert dei tilsette som vert overførte til det nystifta aksjeselskapet tilsett i eit nytt rettssubjekt. Føresegnene i arbeidsmiljølova kap. 16 om å dra over verksemd vil vere gjeldande, og rettane som dei tilsette har i det nye aksjeselskapet vil m.a. bli ivaretatt gjennom føresegnene i aksjelova og arbeidsmiljølova. Løns- og arbeidsvilkår for dei aktuelle tilsette i BOH vil bli overført etter lov og gjeldande tariffavtale til det nye aksjeselskapet. Det vert lagt vidare til grunn at både noverande og ny

161 arbeidsgivar så tidleg som mogeleg gir informasjon om, og drøftar overdraginga med arbeidstakarane sine tillitsvalde. Dei tilsette vil også bli sikra medverknad i det nye selskapet gjennom styrerepresentasjon. 12 Godkjenningar: Som nemnd i pkt. 2 i innleiinga, må intensjonsavtalen godkjennast i kommunestyra i samarbeidskommunane før den kan realiserast, og det vidare arbeid setjast i gang. Det følgjer av vedtektene for BOH 15 at eit vedtak om oppløysing må godkjennast "av det forvaltningsorgan som etter kommuneloven skal godkjenne opprettelsen av et interkommunalt samarbeid". Etter gjeldande kommunelov er det imidlertid ikkje naudsynt at Kommunaldepartementet godkjenner oppløysing av eit 27-samarbeid. Av den grunn har Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttalt at det ikkje er naudsynt med slik godkjenning, med mindre ein av medlemskommunane bringer saka inn for dette departementet. I prinsippvedtakets vedtakspunkt nr. 2 heiter det at: «Bergen kommune anmodes om raskt å igangsette nødvendige avklaringer om havnekapitalen med statlige myndigheter.» Det følgjer av hamne- og farvatnlova 48 andre ledd, andre punktum at "departementet kan prøve lovligheten av ein kommunes vedtak eller annen disposisjon over hamnekapitalen". Ei avvikling av 27-samarbeidet og overføring av hamnekapital til eit nytt rettssubjekt kan bli sett på ein "disposisjon". Det er imidlertid kommunane sjølv som avgjer si eiga organisering av hamneverksemda. Oppløysinga av BOH vert planlagt som kjent følgd opp med etablering av eit nytt regionalt hamneselskap i form av eit AS, og med dei same kommunane som nå deltar i BOH. Det er både hensiktsmessig og naudsynt at Bergen kommune presenterer intensjonsavtalen og den endelige modellen for Samferdselsdepartementet etter at intensjonsavtalen er handsama i alle samarbeidskommunane og tiltrådd av BOH, og dette før ei oppløysing av BOH finn stad. 13 Framdriftsplan: I intensjonsavtalen er det inntatt ein tabell som viser dei mest sentrale elementa som må vere på plass før endeleg avvikling av BOH og det nye hamneselskapet kan stiftast, venteleg pr Arbeidsgruppa vil halde fram med arbeidet sitt i relasjon til dette og gjere ferdig stiftingsdokumenta for det nye hamneselskapet. I denne saka er det lagt det opp til at bystyret/kommunestyra delegerer til byrådet/rådmannen/formannskapet å handtere alle relevante forhold knytt til avvikling av dagens BOH og etableringa av eit nytt hamnesamarbeid. Når det nye selskapet er blitt stifta, vil det vere naturleg at styret saman med den daglige leiinga, vert ansvarlege for det vidare arbeidet med å få gjennomført dei formelle og praktiske oppgåvene tilknytta reetableringa av hamneverksemda i det nye selskapet. 14 Underskrifter: Det vart halde eit ordførarmøte der «Intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Hamnevesen og etablering av nytt regionalt hamnesamarbeid» vart signert av samtlege ordførarar. Det vert lagt til grunn at BOH v/hamnerådet tiltrer avtalen. Selskapsvedtekter for det nye hamneselskapet. I tillegg til intensjonsavtalen er det blitt utarbeidd forslag til vedtekter for det nye selskapet, jf. vedlegg. Desse vedtektene er kortare og enklare enn dagens vedtekter i BOH, sidan aksjelova har omfattande reglar som avklarar dei fleste forhold av verd, også forholdet mellom selskapsorgana. Formålsparagrafen i selskapsvedtektene er også inntatt i intensjonsavtalen i sin heilskap, jf. nærmare kommentarar i pkt. 4 selskapets formål

162 Fjell kommune Arkiv: 016 Saksmappe: 2011/ /2016 Sakshandsamar: Willy Sørensen Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 47/16 Formannskapet Kommunestyret Nytt hamnesamarbeid - godkjenning av framlegg til vedtekter Samandrag av saka: Bergen og Omland Havnevesen er under omdanning til eit aksjeselskap (Selskapet) med dei same 11deltakarkommunane som ein har hatt frå BOH vart stifta i Byrådsleiar i Bergen og ordførarane i dei 10 andre kommunane underteikna 17.juni 2016 ein Intensjonsavtale (Avtalen) om dei mest grunnleggjande premissane for det vidare samarbeidet. Avtalen vert etter planen fremja for slutthandsaming i Bergen bystyre og formannskapa/ kommunestyra i omegnskommunane i løpet av september 2016, slik at Selskapet kan vere operativt f.o.m Kommunane har også utarbeidd framlegg til vedtekter for Selskapet, men desse er p.t ikkje underteikna på same måte som Avtalen. Det er naturleg å sjå desse to sentrale dokumenta i samanheng, og gjere vedtak i begge på omlag same tid. Framlegg til vedtekter vert difor fremja til politisk handsaming parallelt i Fjell, Sund og Øygarden, og i same møte som intensjonsavtalen. Rådmannen rår til at framlegg til vedtekter for det nye hamnesamarbeidet (Selskapet) vert vedteke slik dei ligg føre. Innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å gjere slikt vedtak: 1. Kommunestyret i Fjell godkjenner dokumentet Vedtekter for Havneselskapet AS som formelle vedtekter for det nye hamnesamarbeidet mellom Bergen og omegnskommunane. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Willy Sørensen Spesialrådgjevar 162

163 Dokument vedlagt saka: - Vedtekter for Havneselskapet A.S Saksopplysningar: Bergen og Omland Havnevesen er under omdanning til eit aksjeselskap (Selskapet) med dei same 11deltakarkommunane som ein har hatt heilt tilbake til stiftinga i1990. Byrådsleiar i Bergen og ordførarane i dei 10 andre kommunane underteikna 17.juni 2016 ein Intensjonsavtale (Avtalen) om dei mest grunnleggjande premissane for det vidare samarbeidet. Denne avtalen vert etter planen fremja for slutthandsaming i Bergen bystyre og formannskapa/ kommunestyra i omegnskommunane i løpet av september Ein meir utfyllande omtale av prosessen bak omdanninga kan ein lese om i parallell sak til dette møtet; Godkjenning av intensjonsavtale om avvikling av Bergen og Omland Havnevesen og etablering av nytt regionalt hamneselskap. På same tid som Avtalen vart underskrive, låg det også føre framlegg til vedtekter for Selskapet. Denne vart ikkje drøfta og underskrive på same måte måte som Avtalen. Mykje av teksten i vedtektsframlegget er likevel lagt til grunn for teksten i Avtalen. Men eit aksjeselskap som Selskapet må ha formelt vedtekne vedtekter. Av den grunn vert framlegget no teken til handsaming i kommunestyra i Fjell, Øygarden og Sund. I Bergen har byrådet handsama vedtektsframlegget som ein del av saka om avviklinga av BOH og godkjenninga av Avtalen, og dette er framja i ei sak for bystyret. Framlegg til vedtekter er vedlagt. Her følgjer ein kort gjennomgang av dei, der sjølve avtaleteksten er vist til i feit kursivskrift, og med kommentarar frå rådmannen i vanleg skrift: 1 Firmanavn Selskapets firmanavn er Havneselskapet AS Nytt permanent namn vil vere klart før stiftingsmøtet som er føresett gjennomført i løpet av hausten Forretningskommune Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen kommune. Same formulering som i pkt. 3 i intensjonsavtalen. 3 Selskapets virksomhet Selskapet skal ivareta og samordne havneoppgaver i eierkommunenes havnefarvann. 163

164 Selskapet skal arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Selskapet skal fremme sjøveis transport av personer og gods som en effektiv, miljøvennlig og fremtidsrettet kommunikasjonsform, og legge til rette for effektiv samhandling med andre transportformer. Havneanlegg og arealer skal disponeres og utvikles med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. Selskapet skal videre kunne engasjere seg i alle andre former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for det næringsliv havnene skal betjene og dermed også for selskapet. Selskapet skal arbeide for sikkerhet på sjøen og trygge farleder. Selskapet skal etablere et eget datterselskap som innen rammen av havne- og farvannsloven skal forestå forvaltningsoppgaver på vegne av eierkommunene i samsvar med delegasjon av myndighet fra den enkelte kommune. Selskapet kan etablere egne selskaper eller delta som medeier i selskaper når dette ligger innenfor selskapets vedtektsfestede virksomhet. Herunder kan selskapet også delta som medeier i selskaper og/eller som direkte medier i kaianlegg og tilknyttet infrastruktur sammen med andre offentlige og/eller private aktører. Teksten er identisk med punkt 4 Selskapet sine føremål i intensjonsavtalen. 4 Aksjekapital og aksjer Selskapets aksjekapital er NOK fordelt på aksjer, hver pålydende NOK Samsvarar med første line i punkt 5 Aksjekapital og aksjeklasser i Avtalen, der innhaldet vert utdjupa og presisert. Jf også 7 i vedtektsframlegget. 5 Vilkår for eierskap Det er bare kommuner som kan eie aksjer i selskapet. Identisk med første setning i pkt 6 Fordeling av eierskap og innskutt aksjekapital i Avtalen, som går vesentleg meir i detalj kring tal aksjar for kvar kommune, storleik på aksjekapitalen m.v. 6 Signatur Selskapets firma tegnes av styrets leder alene eller av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan tildele prokura. Dette er ei naudsynt formulering i samsvar med Aksjelova. Prokura tydar rett til bindande underskrift. 7 Aksjeklassar Det er to aksjeklassar i selskapet, Aksjeklasse A og Aksjeklasse B. Bergen kommune eier B-aksjene og de øvrige kommuner eier A-aksjene. 164

165 Aksjeklasse A har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse A har også rett til å velge møteleder på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har også rett til å velge hvem som skal være styreleder. Formuleringene er innhaldsmessig identisk med punkt 5 Aksjekapital og Aksjeklasser i Avtalen. Men vedtektsframlegget presiser også eigarskapet til A-aksjane og B-aksjane. Sjå også omtale av arbeidsgruppa sitt framlegg til førebuande valkomite i saka om intensjonsavtalen. 8 Omsetningsbegrensninger. Nye aksjeeiere Aksjer kan overdras til andre kommuner til kostpris. Erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapets styre. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Kravet om samtykke gjelder ikke økt eierskap som følge av at kommuner slås sammen. Det er ikke forkjøpsrett til aksjene i selskapet. Ved tilslutning fra et flertall av deltakerne i begge aksjeklasser, samt tilslutning fra 2/3 av aksjekapitalen, kan det vedtas rettet emisjon mot nye deltakerkommuner. Ny deltaker tegner aksjer i Aksjeklasse A. Tegningskursen settes til aksjenes pålydende. Utvidelse av aksjekapitalen endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. Formuleringane er tilnærma identisk med pkt.7 Omsetningsbegrensninger. Nye deltakerkommuner i Avtalen. Einaste unnatak er siste ordet i paragrafen, der «vedtektene» naturleg nok er erstatta med «Avtalen». 10 Innløsning og oppløsning Enhver deltaker har rett til å tre ut av selskapet med 6 måneders skriftlig varsel. Uttreden kan foretas ved at selskapet innløser uttredende deltakers aksjer. Innløsningssummen skal tilsvare eiers kostpris for aksjene i selskapet. Innløsning endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. Selskapet kan oppløses ved tilslutning fra samtlige stemmer i én av selskapets aksjeklasser. Ved oppløsning fordeles netto verdi av selskapets eiendeler forholdsmessig ut fra innskutt egenkapital fra den enkelte deltakerkommune. Ved oppløsning har den enkelte deltaker rett til å kjøpe kaianlegg og annen fast infrastruktur som ligger i deltakers kommune. Kjøpet foretas til markedspris. Teksten er tilnærma identisk med punkt 8 Innløsning og oppløsning i intensjonsavtalen. Rådmannen si vurdering: Som det går fram av rådmannen sine merknader til dei einskilde paragrafane, så er det stor grad av samsvar mellom Avtalen og framlegget til vedtekter for det nye Selskapet. 165

166 Rådmannen tilrår difor at kommunestyret gjer positivt vedtak om at framlegget får status som gjeldande vedtekter for det nye hamneselskapet. 166

167 Vedtekter for Havneselskapet AS (org. nr. ) (Stiftet [dato], sist endret [dato]) 1 Firmanavn Selskapets firmanavn er Havneselskapet AS. 2 Forretningskommune Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen kommune. 3 Selskapets virksomhet Selskapet skal ivareta og samordne havneoppgaver i eierkommunenes havnefarvann. Selskapet skal arbeide for å utvikle havnene i regionen som attraktive havner i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Selskapet skal fremme sjøveis transport av personer og gods som en effektiv, miljøvennlig og fremtidsrettet kommunikasjonsform, og legge til rette for effektiv samhandling med andre transportformer. Havneanlegg og arealer skal disponeres og utvikles med sikte på en best mulig ressursutnyttelse. Selskapet skal videre kunne engasjere seg i alle andre former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for det næringsliv havnene skal betjene og dermed også for selskapet. Selskapet skal arbeide for sikkerhet på sjøen og trygge farleder. Selskapet skal etablere et eget datterselskap som innen rammen av havne- og farvannsloven skal forestå forvaltningsoppgaver på vegne av eierkommunene i samsvar med delegasjon av myndighet fra den enkelte kommune. Selskapet kan etablere egne selskaper eller delta som medeier i selskaper når dette ligger innenfor selskapets vedtektsfestede virksomhet. Herunder kan selskapet også delta som medeier i selskaper og/eller som direkte medeier i kaianlegg og tilknyttet infrastruktur sammen med andre offentlige og/eller private aktører. 4 Aksjekapital og aksjer Selskapets aksjekapital er NOK fordelt på aksjer, hver pålydende NOK Vilkår for eierskap Det er bare kommuner som kan eie aksjer i selskapet. 6 Signatur 167

168 Selskapets firma tegnes av styrets leder alene eller av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan tildele prokura. 7 Aksjeklasser Det er to aksjeklasser i selskapet, Aksjeklasse A og Aksjeklasse B. Bergen kommune eier B-aksjene og de øvrige kommunene eier A-aksjene. Aksjeklasse A har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse A har også rett til å velge møteleder på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har rett til å velge fire styremedlemmer på generalforsamlingen. Aksjeklasse B har også rett til å velge hvem som skal være styreleder. 8 Omsetningsbegrensninger. Nye aksjeeiere Aksjer kan overdras til andre kommuner til kostpris. Erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapets styre. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Kravet om styresamtykke gjelder ikke økt eierskap som følge av at kommuner slås sammen. Det er ikke forkjøpsrett til aksjene i selskapet. Ved tilslutning fra et flertall av deltakerne i begge aksjeklasser, samt tilslutning fra 2/3 av aksjekapitalen, kan det vedtas rettet emisjon mot nye deltakerkommuner. Ny deltaker tegner aksjer i Aksjeklasse A. Tegningskursen settes til aksjenes pålydende. Utvidelse av aksjekapitalen endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. 9 Innløsning og oppløsning Enhver deltaker har rett til å tre ut av selskapet med 6 måneders skriftlig varsel. Uttreden foretas ved at selskapet innløser uttredende deltakers aksjer. Innløsningssummen skal tilsvare eiers kostpris for aksjene i selskapet. Innløsning endrer ikke reguleringen av forholdet mellom aksjeklassene slik dette er regulert i vedtektene. Selskapet kan oppløses ved tilslutning fra samtlige stemmer i én av selskapets aksjeklasser. Ved oppløsning fordeles netto verdi av selskapets eiendeler forholdsmessig ut fra innskutt egenkapital fra den enkelte deltakerkommune. Ved oppløsning har den enkelte deltaker rett til å kjøpe kaianlegg og annen fast infrastruktur som ligger i deltakers kommune. Kjøpet foretas til markedspris. 168

169 Fjell kommune Arkiv: 016 Saksmappe: 2013/ /2016 Sakshandsamar: Lillian Torsvik Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 48/16 Formannskapet Kommunestyret Førebuande fellesnemnd - oppfølging av vedtak om å etablera ein ny kommune frå Samandrag av saka: Denne saka er ei oppfølging av kommunestyrevedtak i møte , der Fjell, Sund og Øygarden gjorde likelydande vedtak om å søkja om å få etablera ein ny felles kommune med iverksetjingsdato Til grunn for den nye kommunen ligg intensjonsavtalen mellom dei tre kommunane. Etter at Stortinget våren 2017 har gjort vedtak om samanslåing, skal Fylkesmannen kalla inn til felles kommunestyremøte der det mellom anna skal opprettast ei Fellesnemnd i samsvar med Inndelingslova 25 a-e og 26. I denne saka vert det teke til ordet for å etablera ei «førebuande fellesnemnd» som startar arbeidet med å førebu samanslåing og koordinerer samarbeidet mellom kommunane fram til formell Fellesnemnd er oppnemnd. Innstilling: 1. Kommunestyret vedtek å etablera ei «Førebuande fellesnemnd» som skal starta arbeidet med å førebu samanslåing og koordinere samarbeidet mellom kommunane fram til den formelle Fellesnmenda er oppnemnd i samsvar med Inndelingslova. 2. «Førebuande fellesnemnd» vert vald av kommunestyret sine representantar i dei tre kommunane Fjell, Sund og Øygarden og får slik samansetjing: Frå Fjell kommune: 8 representantar + 8 personlege varamedlemar Frå Sund kommune: 5 representantar + 5 personlege varamedlemar Frå Øygarden kommune: 4 representantar + 4 personlege varamedlemar Frå Fjell kommune vert vald: Medlem:... Varamedlem:... Medlem:... Varamedlem:... Medlem:... Varamedlem:... Medlem:... Varamedlem:... Medlem:... Varamedlem:

170 Medlem:... Varamedlem:... Medlem:... Varamedlem:... Medlem:... Varamedlem: Førebuande fellesnemnd vert supplert med tre representantar vald av organisasjonane/vernetenesta i dei tre kommunane som får observasjonsstatus med tale- og forslagsrett. Organisasjonane/vernetenesta må samarbeida om sjølv å peika ut sine representantar til nemnda. 4. Intensjonsavtalen ligg til grunn for «Førebuande fellesnemnd» sitt mandat. «Førebuande fellesnemnd» har ingen fullmakter, men kommunestyret gjev nemnda mandat til å starta opp følgjande arbeid: Starta arbeid med krav og prosess for tilsetjing av prosjektleiar Kartleggja kva IKT-system som finnes i den enkelte kommune Kartleggja selskapsstruktur i den enkelte kommune Kartleggja dei ulike pensjonsordningane i den enkelte kommune Kartleggja personalreglement og løns- og arbeidsvilkår for tilsette i den enkelte kommune Planleggja og gjennomføra eit framtidsseminar tidleg i 2017 Leggja til rette for studietur våren 2017 for å henta erfaring frå kommunar som allereie har vore gjennom den prosessen Fjell, Sund og Øygarden skal starta Sikra at tillitsvalde og vernetenesta medverkar i prosessen ved å supplera førebuande fellesnemnd med 3 tillitsvalde frå dei tre kommunane som får observasjonsstatus med tale- og forslagsrett og som tillitsvalde sjølv peikar ut. Utarbeida ein kommunikasjonsplan og sørgje for fortløpande informasjon til tilsette og innbyggjarar Leggja til rette for felles kommunestyremøte for dei tre kommunestyra i forkant av oppretting av den formelle fellesnemnda våren Aktuelt tema er status og drøfting av «førebuande fellesnemnd» sitt arbeid så langt. «Førebuande fellesnemnd» fungerer til formell fellesnemnd etter inndelingslova 25 og 26 er oppnemnd. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Lillian Torsvik servicetorgsjef Dokument vedlagt saka: Vedteken intensjonsavtale 170

171 Saksopplysningar: Vedtak om samanslåing Vi viser til kommunestyrevedtak der kommunane Fjell, Øygarden og Sund gjorde slike likelydande vedtak: 1. Kommunestyret vedtek at kommunane Fjell, Øygarden og Sund søkjer om å få etablera ein ny felles kommune med iverksetjingsdato Den nye kommunen vil ha eit folketal på om lag innbyggjarar på iverksetjingstidspunktet. 2. Underskriven intensjonsavtale for «nye Øygarden kommune», datert , skal leggjast til grunn for den nye kommunen. 3. Kommunestyret ber felles forhandlingsutval halda fram den gode dialogen og leggja til rette for at ein raskt kan ta viktige avgjerder etter stortingsbehandlinga. Fellesnemnd Etter at Stortinget har gjort vedtak om kommunesamanslåing før sommaren 2017, skal Fylkesmannen kalla inn til eit felles kommunestyremøte. Kommunane skal i felles kommunestyremøte drøfta punkta i inndelingslova 25 a-e, i tillegg til eventuelle andre viktige tilhøve for kommunane. I fellesmøtet skal følgjande saker drøftast: a) Forslag til namn på den nye kommunen eller det nye fylket b) Talet på medlemmar i det nye kommunestyret eller fylkestinget c) Kriterim for samansetjing av og funksjonar til fellesnemnd etter 26 i denne lova d) Val av revisor for verksemda i fellesnemnda e) Oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikra gjennomføring av samanslåinga Ved samanslåing frå 1. januar 2020 gjennomfører kommunane ordinært kommunestyreval til den nye kommunen hausten «Førebuande fellesnemnd» Fellesnemnd kan ikkje opprettast formelt før etter at Stortinget har gjort vedtak om kommunesamanslåing og Fylkesmannen har kalla inn til felles kommunestyremøte. Det er difor behov for å oppretta eit felles politisk utval som kan setja i gong arbeid knytt til etablering av ein ny felles kommune, som til dømes kartleggings- og utgreiingsoppgåver. Det er eit stort og omfattande arbeid som må gjerast ved etablering av ein ny kommune, både i forhold til eksisterande kommunar og i forhold til etablering av den nye kommunen. I felles forhandlingsutval som forhandla fram Intensjonsavtalen var det fire representantar frå Fjell, fire representantar frå Sund og fem representantar frå Øygarden. Dette er ei noko uheldig fordeling i forhold til dei tre kommunane. Å etablera eit nytt utval i tråd med intensjonsavtalen si samansetjing av fellesnemnd vil difor vera ei betre løysing når det gjeld å halda fram den gode dialogen og leggja til rette for at ein raskt kan ta viktige avgjerder etter stortingsbehandlinga. For å sikra kontinuitet og framdrift, vil det vera tenleg å oppretta ei «førebuande fellesnemnd» med politiske representantar som og kan veljast som representantar til den formelle fellesnemda. «Førebuande Fellesnemnd» skal på same måte som den formelle fellesnemnda veljast av og blant medlemmene i kommunestyret, jfr. Inndelingslova 26 om val av medlemmar til fellesnemnd. 171

172 «Førebuande fellesnemnd» vil ikkje få formelle fullmakter til å ta avgjerd, men kommunestyra kan gje nemnda mandat til å førebu samanslåing og koordinera samarbeidet mellom kommunane fram til fellesnemnda formelt vert oppretta etter stortingsbehandlinga. Etter at fylkesmannen har gjennomført felles kommunestyremøte og departementet har laga resolusjon for samanslåinga, vil kommunestyra i Fjell, Øygarden og Sund få ei ny sak om oppnemning av Fellesnemnd. Saka vil mellom anna omhandla klare mandat og fullmakter til fellesnemnda. Samansetjing «Førebuande fellesnemnd» er tenkt samansett på same måte som fellesnemnda, i samsvar med Intensjonsavtalen, kap. 13 Vegen vidare. Nemnda skal ha 17 medlemmer med fire medlemmer frå Øygarden, fem frå Sund og åtte frå Fjell. Det skal også veljast varamedlemmer. Medlemmene skal veljast av og blant medlemmene i kommunestyra. Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar i første møte. Mandat Intensjonsavtalen ligg til grunn for «førebuande fellesnemnd» sitt mandat. Dei viktigaste oppgåvene å starta med er kartlegging av IKT-system, pensjonsordningar, selskapsstruktur og reglement, i tillegg til krav og prosess for tilsetjing av prosjektleiar. «Førebuande fellesnemnd» har ikkje avgjerdsmynde, men kommunestyret ber nemnda setja i gong prosesser innanfor følgjande oppgåver: Starta arbeid med krav og prosess for tilsetjing av prosjektleiar Kartleggja kva IKT-system som finnes i den enkelte kommune Kartleggja selskapsstruktur i den enkelte kommune Kartleggja dei ulike pensjonsordningane i den enkelte kommune Kartleggja personalreglement og løns- og arbeidsvilkår for tilsette i den enkelte kommune Planleggja og gjennomføra eit framtidsseminar tidleg i 2017 Leggja til rette for studietur våren 2017 for å henta erfaring frå kommunar som allereie har vore gjennom den prosessen Fjell, Sund og Øygarden skal starta Sikra at tillitsvalde og vernetenesta medverkar i prosessen ved å supplera førebuande fellesnemnd med 3 tillitsvalde frå dei tre kommunane som får observasjonsstatus med tale- og forslagsrett og som tillitsvalde sjølv peikar ut. Utarbeida ein kommunikasjonsplan og sørgje for fortløpande informasjon til tilsette og innbyggjarar Leggja til rette for felles kommunestyremøte for dei tre kommunestyra i forkant av oppretting av den formelle fellesnemnda våren Aktuelt tema er status og drøfting av «førebuande fellesnemnd» sitt arbeid så langt. Tillitsvalde og vernetenesta Det er viktig å sikra medverknad frå tilsette i prosessen med etablering av ein ny kommune, dette er og regulert i kommunane sitt avtaleverk. I Intensjonsavtalen kap. 13 Vegen vidare, står det at det skal opprettast eit partssamansett utval med ansvar for å drøfta arbeidsgjevarspørsmål. Utvalet skal vera samansett av medlemmar frå fellesnemnda og to representantar frå kvar kommune, desse er utpeika av organisasjonane til dei tilsette. Partssamansett utval vil først verta oppretta når den formelle fellesnemnda er oppretta. 172

173 Ein måte å sikra medverknad frå tilsette allereie i «Førebuande fellesnemnd», er å supplera nemnda med 3 tillitsvalde (organisasjonar/vernetenesta) frå dei tre kommunane som får observasjonsstatus med tale- og forslagsrett. Sekretariat Etter avtale mellom ordførarar og rådmenn i dei tre kommunane, har servicetorgsjefen i Fjell kommune fått i oppgåve å vera sekretær for «Førebuande fellesnemnd». I tillegg kan rådmenna i dei tre kommunane delta i nemnda sine møte. Informasjon og kommunikasjon Internettsida og facebooksida som vart oppretta i samband med felles forhandlingsutval sitt arbeid med kommunestruktur, vert vidareført. Etter avtale mellom ordførarar og rådmenn i dei tre kommunane har informasjonsrådgjevar i Fjell kommune fått i oppgåve å sørgje for informasjon og kommunikasjon når det gjeld «Førebuande fellesnemnd» sitt arbeid. Økonomi Fjell kommune rekneskapsfører alle utgifter i samband med «Førebuande fellesnemnd» sitt arbeid på eigen kostnadsstad. Samla utgifter vert ført mot kommunen sin balanse og dekka inn når kommunane får utbetalt støtte til eingongskostnader etter at Stortinget har gjort vedtak om samanslåing våren Møteplan «Førebuande fellesnemnd» set sjølv opp møteplan for nemnda i første møte. Første møte vert i kultursalen Fjell rådhus, måndag 9. november kl Rådmenna i dei tre kommunane, saman med sekretær og informasjonsrådgjevar, deltek på møtet. Vurdering: Samstundes med prosessen for å etablera ein ny felles kommune, skal dei tre kommunane Fjell, Sund og Øygarden drivast vidare som sjølvstendige kommunar fram til Det er ei rekkje oppgåver som må kartleggjast og utgreiast i prosessen med etablering av ein ny felles kommune frå Det er difor viktig at ein politisk allereie no gjev rammer for det arbeidet som vedkjem kommunesamanslåing og som bør startast opp i dei tre aktuelle kommunane før den formelle fellesnemnda er oppnemnd. Ordførarar og rådmenn i dei tre kommunane er samde om at det bør leggjast fram ei felles sak for kommunestyra i Fjell, Sund og Øygarden om oppretting av ei «Førebuande Fellesnemnd». Nemnda bør få mandat frå kommunestyra og skal arbeide fram til Stortinget har vedtatt kommunestrukturen og til fylkesmannen har kalla inn til formelt møte om oppretting av Fellesnemnd i samsvar med Inndelingslova. 173

174 174

175 175

176 176

177 177

178 178

179 179

180 180

181 181

182 182

183 183

184 184

185 185

186 Fjell kommune Arkiv: 244 Saksmappe: 2015/ /2016 Sakshandsamar: Lennart Fjell Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 49/16 Formannskapet Sykkel-VM Tiltakspakke og økonomi Samandrag av saka: Den 25. september 2014 tildelte Det internasjonale sykkelforbund (UCI) Sykkel-VM i 2017 til Bergen og omlandskommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Fjell kommune signerte i juni 2015 ein samarbeidsavtale med den sentrale sykkel-vmorganisasjonen Bergen 2017 AS. I tidsrommet 16. til 24. september 2017 skal deltakarar frå 75 nasjonar gjennomføra 12 ulike sykkelløp i desse kommunane. Sykkel-VM 2017 reknar med at vi kan venta opp mot tilskodarar på arrangementa, og truleg over 300 millionar tv-sjåarar. Det er venta opp mot bubilturistar. Denne saka handlar om klargjering av 1. Organisering, medverknad og strategi 2. Ansvar 3. Tiltak og økonomiske rammar I saka vert det peika på forpliktingar Fjell kommune har, samt behov og moglegheiter. Innhaldet i saka byggjer på innspel frå den politiske styringsgruppa, internt i administrasjonen, og eksternt frå lag og organisasjonar, næringsliv med fleire. Ut i frå dette er det utarbeida ei tiltaksliste med eit kostnadsestimat for det som må gjerast utover vanleg drift. I avtalen mellom Fjell kommune og Bergen 2017 AS vart det løyvd kr. 1,5 millionar kroner i direkte overføringar til Bergen 2017 AS. Det er ikkje sett opp kostnadsestimat for 2016 eller 2017 utover denne løyvinga. I saka er det gjort eit estimat på kostnader for 2016/2017 på til saman kr Rådmannen har peika på at ein administrativt må ha fokus på sykkel-vm i driftsåret 2017, og at kostnadane i stor grad må innarbeidast i ordinært budsjett. Likevel vil ein i kostnadsestimatet sjå at 2017 vert eit år som kan reknast som ein unntakstilstand, men i positiv forstand, og at ein må sjå etter moglegheitene arrangementet byr på. Ei investering i førebuing til sykkel-vm, vil vera ein investering i særs godt omdøme for regionen i mange år frametter. 186

187 Innstilling : Saka vert lagt fram utan innstilling. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Lennart Fjell kultursjefen Dokument vedlagt saka: 1. Vedlegg Avtale mellom Fjell kommune og Sykkel VM Vedlegg Utkast: Tryggleik og beredskap knytt til sykkel-vm 3. Vedlegg Utkast: Kommunikasjonsstrategi 4. Vedlegg Strategi og tiltak VM 2017 Saksopplysningar: Bakgrunn for saka Den 25. september 2014 tildelte Det internasjonale sykkelforbund (UCI) Sykkel-VM i 2017 til Bergen og omlandskommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Visjonen for arrangementet er «Sykkel-VM skal vera spektakulært, inspirerande og populært». Dette samsvarar med det felles norske verdigrunnlaget «Glede, helse, ærlegdom og fellesskap». Det internasjonale slagordet er «Race to Celebrate». I tidsrommet 16. til 24. september 2017 skal 1150 deltakarar frå 75 nasjonar gjennomføra 12 ulike sykkelløp i desse kommunane. Opp mot tusen personar frå media vil ha tilhaldsstad i regionen vår desse ni dagane og senda meir enn 500 TV-timar til heile verda. Sykkel-VM 2017 reknar med at vi kan venta opp mot tilskodarar på arrangementa, og opp mot 300 millionar tv-sjåarar. Det er venta opp mot bubilturistar. Arrangementet er i storleik større enn ein vinterolympiade. Vinterolympiaden på Lillehammer i 1994 hadde særs store synergieffektar, og kan gjeva ein peikepinn på dimensjonane. Eit arrangement av denne storleiken kjem med særs store utfordringar og særs store moglegheiter. Det er difor viktig å skilja mellom: FOLKEFESTEN RACE TO CELEBRATE: førebuing, tiltak og inspirasjon fram mot sjølve arrangementet

188 VM-RITT: Gjennomføring av sjølve idrettsarrangementet. ARVEN ETTER 2017: Tiltak knytt til endring av haldningar, tilrettelegging for sykling, erfaringskompetanse frå arrangementet, omdømebygging og profilering mellom meir. 1. Organisering, medverknad og strategi Organisering Bergen 2017 AS Bergen 2017 AS er organisasjonen som er ansvarleg for planlegging og gjennomføring av UCI Road World Championships Bergen, Norway 2017 (Sykkel-VM 2017). Bergen 2017 AS er eit heileigd selskap av NCF som er ansvarleg for den vidare planlegginga og gjennomføringa av Sykkel-VM Organisasjonskart: BK, AK, FK, HFK, NCF, ØK Bergen 2017 OK Lokale Arrangementskomitear Hovedkomite Askøy LOK Fjell LOK Øygarden LOK Komitear i regi av Bergen 2017 Prosjektgrupper Offisielle partnerar og samarbeidsavtaler 188

189 Organisering Fjell kommune: Fjell kommune er vertskapskommune for delar av arrangementet. Arbeidet i kommunen er organisert slik: a) Politisk styringsgruppe for sykkel-vm 2017 i Fjell - Representantar frå Formannskapet - Sekretær: Servicetorgsjefen b) Den lokale arrangementskomiteen for sykkel-vm 2017 Fjell (Fjell LOK) - Rådmannen - Leiar: Kultursjefen - Prosjektleiar 2016: Kulturkonsulent 40% - Prosjektleiar 2017: Friluftlivskonsulent 100% - Representantar frå lag og organisasjonar, næringsliv og administrative fagområde i kommunen c) Administrativ team: Lokal arrangementskomite og koordinator Folkehelse Infrastruktur/forskjøning Beredskap og tryggleik Skule Informasjon Helse Kultursjefen Plan og utbyggingssjefen v/folkehelsekoordinator Eigedomssjefen Plan og utbyggingssjefen v/beredskapsleiar Skulesjefen Rådmannen v/informasjonsrådgjevar Helsesjefen Organisasjonskart: Eitt adm. team for: Eigne team for publikumsområda 189

190 Medverknad: Det vart skipa til første møte i Lokal Arrangementskomité Fjell (Fjell LOK) i slutten av august 2015, der ein samla viktige aktørar knytt til tema sykkel-vm i Fjell. Her var fleire tenester i kommunen representert, ordførar (dåverande), næringsliv og frivillige lag og organisasjonar. Sund kommune vart og invitert inn, og har seinare ytra ønskje om å kunna delta i den vidare prosessen ved behov. LOK er ein autonom eining etablert for å planlegga, koordinera og gjennomføra aktivitetar i Fjell kommune fram mot - og i forbinding med Sykkel-VM Informasjons & Kommunikasjonskomiteen Denne komiteen har vore representert ved Informasjonsrådgjevar i Fjell kommune. Informasjonsrådgjevar er i ferd med å utarbeida ein kommunikasjonsplan. Komité for sikkerhet og beredskap Denne komiteen har hatt ein større prosess, og har vore representert ved Beredskapsleiar i Fjell kommune. Komiteen har utarbeida ein rapport knytt til tryggleik og beredskap. Denne rapporten er eit godt grunnlag for avgjerder som førebur og tek vare på lovpålagd beredskap, samt sikrar kommunen sin driftskontinuitet for kommunale tenester. Beredskapsleiar er, ut i frå dette, i ferd med å utarbeida ein lokal beredskapsplan, i samarbeid med Kultursjefen. Hordaland fylkeskommune sin Arrangementskomité Komiteen har hatt 8 møter med orienteringar og koordinering. Her har kultursjefen m.f. møtt og orientert. IKKUS Gjennom Interkommunalt kultursamarbeid (IKKUS) er det jamleg utveksling og koordinering av tiltak knytt opp mot sykkel-vm. Det er særs god kontakt mellom Øygarden og Fjell knytt til koordinering og samarbeid. Interkommunalt kultursamarbeid (IKKUS) har i tillegg hatt tema sykkel-vm på sakskartet sidan 2015, og hadde ein felles idémyldring på den årlege samlinga hausten Det har kome mange innspel i prosessen, som Kultursjefen nytta hausten/vinteren til å koordinera og strukturera. Politisk styringsgruppe for sykkel-vm I mai 2016 vart det oppretta ei Politisk styringsgruppe for sykkel-vm med representantar frå Fjell formannskap. Det har til no vore tre møter i styringsgruppa. Kultursjef og prosjektleiar (40%) organiserer og strukturerer arbeidet, og held den politiske styringsgruppa orientert. Etter går denne oppgåva over til friluftlivskonsulenten 100% ut september Kultursjefen Kultursjefen har delteke og orientert på fleire møter med leiinga av Bergen 2017 AS, ulike komitear, den politiske styringsgruppa, Rådmannen sitt leiarteam, Rådmannen si leiarsamling, Skulesjefen si leiarsamling, samt fleire møter kring ulike tiltak, prosessar, prosjekt o.l. Det er på det reine at mange kommunale avdelingar og fagområde må delta i samband med VM Det er viktig at ansvaret blir godt forankra, slik at kommunen kan utføra alle oppgåvene knytt til Sykkel-VM på ein hensiktsmessig og god måte. Det er difor viktig at det vert plassert ansvar hos dei forskjellige fagområda og administrative avdelingane internt i kommunen. Nokre 190

191 fagområde er meir involvert enn andre, og det vil difor vera naudsynt å oppretta eit eige team for desse, med faste møtepunkt fram til og med sykkel-vm. Strategi: a) Faseinndeling. Arbeidet med sykkel-vm er delt opp i faser: 2015/ å ha ein solid forankring og grunnmur knytt til handteringa av eit slikt arrangement 2016/2017 å informera og skapa inspirasjon til folkefesten Race to Celebrate handtering av sjølve VM-perioden september 2017 Arven - å tenka langsiktig slik at synergieffekten har lang verknad på regionen For meir informasjon, sjå vedlagt dokument: Utkast til Strategi og tiltaksliste for sykkel-vm Ansvar Klargjering av avtale med Bergen 2017 AS I saka Samarbeid mellom Fjell kommune og Bergen 2017 AS - avtale og Finansiering (2015), vart det peika på kva rolle og forpliktingar Bergen 2017 AS skulle ha, og kva rolle og forpliktingar Fjell kommune skulle ha. I innstillinga til saka stod det: Innstillinga: 2. Fjell kommune inngår avtale med Bergen 2017 AS som regulerer ansvarsdeling, oppgåver, plikter, samarbeid og kostnader mellom partane. 3. Fjell kommune bidrar med kr som i hovudsak skal finansiere to ritt (Lagtempo Profflag Menn og Fellesstart Menn Elite) gjennom kommunen sundagane 17. og 24. september i tillegg til delar av eit sykkel- og aktivitetsprogram i Fjell. 4. Beløpet vert innarbeidd i kommunen sine budsjett for 2016 og I Avtale mellom Bergen 2017 AS (heretter Bergen 2017 ) org. nr , og Fjell kommune (heretter FK ), org. nr , står det vidare under pkt. 2. Ansvarsfordeling og ansvarsform: Den part som er pålagt ansvar etter denne avtalen, skal utføre de plikter dette innebærer samt dekke kostnadene og bære det kontraktsmessige ansvaret og risikoen knyttet til pliktene. Bergen 2017AS og FKs ansvar i forbindelse med VM 2017 skal fordeles med utgangspunkt i følgende prinsipper: Bergen 2017 AS har ansvaret for at VM 2017 gjennomføres i henhold til Arrangøravtalen med UCI. Bergen 2017 AS har det formelle arrangøransvaret og står for all gjennomføring. FK er vertskapskommune for arrangementet, og skal være vertskap for Lagtempo Profflag Menn søndag 17.september (start på Rong) samt vertskap for starten på den avsluttende Fellesstarten Menn Elite søndag 24.september (start på Kollsnes). 191

192 Merk: Begge ritta er no sett til helga september. I pkt. 3. Bergen 2017 AS sine oppgåver, står det vidare: Bergen 2017 AS skal sikre at FK inviteres med i alle relevante organisasjonsnivå i den videre planleggingen og gjennomføringen av VM Bergen 2017AS skal ta initiativ til at MOT og Dale Oen Experience blir sentrale samarbeidspartnere for VM 2017 i det videre arbeidet rundt arrangementet i FK. Bergen 2017 AS skal sikre at FK blir profilert som vertskapskommune på alle offisielle kommunikasjonsplattformer i forbindelse med mesterskapet. Partene skal samarbeide om innholdet i denne profileringen. Bergen 2017AS skal bistå FK og den lokale arrangementskomiteen med nødvendig kompetanse til å gjennomføre sykkel og aktivitetstiltak i tråd med hva dette programmet legger opp til (det blir etablert et eget Sykkel- og aktivitetsprogram frem mot VM 2017). Bergen 2017 AS vil avklare nærmere med FK og de andre offentlige samarbeidspartnerne om hvordan disse tiltakene skal koordineres og finansieres. Bergen 2017 AS skal samarbeide med FK i profilering og markedsføring av arrangementet. Ansvar utover avtalen Folkefest og tre publikumsområde I den politiske styringsgruppa vart det i juni lagt fram forslag til 8 publikumssonar eller publikumsområde. Det vart peika på at det burde vera færre, slik at kommunen kan ta på seg det ansvaret det vil vera å fasilitera og leggja trygt til rette for publikum og dei som ønskjer å skapa folkefest i Fjell. I avtalen er kommunen gjort ansvarleg for å skapa folkeliv under sjølve rittet, og det vil då trengast tydeleg definerte soner for dei som vil skapa folkeliv og publikum. Områda er: a) Ågotnes b) Sotra kystby c) Kolltveittunnelen Intensjonsavtaler/samarbeidsavtaler Mange organisasjonar og lag har kapasitet til, og ønske om, å bidra under VM Vi treng klare og tydelege avtalar med dei. Arrangementet bør knyta til seg partar som kan forplikta seg, for det vil ikkje fungera dersom partnarar trekkjer seg av ulike grunnar. Konkrete organisasjonar har tatt kontakt og vi treng avtaler for desse aktørane. Blant anna har det kome førespurnader frå bubil/caravan-klubben, idretten, golfklubben, Solsvik Grendalag og Fjell kystlag. Cyckleklubben Sotra har, og vil mobilisere mykje, og bør vera ein frivillig aktør Fjell kommune bør styrka i Det er viktig å poengtera ovanfor dei fleste lag og organisasjonar, at dette vil vera eit godt høve til å profilera seg. Lag og organisasjonar vert oppfordra til å skapa folkefest i samband med sykkel-vm. I tillegg er det ønskja at det vert lagt til rette for arrangement, treningar og samlingar i stor grad utanfor dei dagane då det vil vera utfordringar knytt til kommunikasjonsårane i regionen. 192

193 3. Tiltak og økonomiske rammar Sykkel-VM krev eit enormt lokalt og frivillig engasjement, men det er nødvendig med tilfredsstillande økonomi for å få ei fullgod gjennomføring. Alt frå profilering til lokale tiltak har ein kostnad, og det er viktig å vera tidlig ute og kommunisera dei økonomiske rammene for tiltak før og under sykkel-vm. Under finn de ei liste over tiltak som følgjer prosessen som har vore i LOK og den politiske styringsgruppa. Dei fleste punkta inneber kostnadar utanom ordinær drift. Nokre punkt er framleis under utarbeiding, og kan vera krevjande å gjeva gode nok estimat på. Dette gjeld særskilt punkt knytt til kommunikasjon, beredskap og tryggleik. Det vil bli store utfordringar både lokalt og regionalt knytt til t.d. trafikkavvikling, kommunikasjon og ivaretaking av beredskap når det gjeld sjølve rittdagane. Samstundes vil det vera utfordringar knytt til dei tre publikumsområda. Her vil Fjell kommune måtte ta på seg både ansvar og kostnadar knytt til tilrettelegging og fasilitering for frivillige og publikum. Punkta er vurdert ut i frå krav om tilgjenge kommunikasjonsmessig, samt potensiale for større samlingar av menneske. Estimat for 2016: Moglegheitsanalyse Kr Gjennomført Inspirasjonsseminar 1 Kr Kunsttiltak Pyttane Kr Profilering, visualisering og informasjon Kr Delvis gjennomført Transport- og reiseutgifter Kr Delvis gjennomført Uføresette kostnadar/sekkepost Kr Totalt Kr Det er rekneskapsført kostnader for kr per 1. september. Omdisponering av kulturkonsulent er halde utanfor. Det vart for 2016 sett av kr i budsjettet, og kr for I følgje avtalen med Bergen 2017 skal det overførast kr i 2016, og kr i Estimat for 2017: Inspirasjonsseminar 2 Kr Auking av tilskotsordning (Insentiv) Kr MOT-tiltak Kr Kunsttiltak Kolltveittunnelen Kr Kunsttiltak Pyttane Kr Kunsttiltak Basecamp REPRO Kr Sykkelambassadør (Eksternt innspel) Kr Profilering, visualisering og TV2-film Kr Kunst og kulturprosjekt Kulturskulen Kr Skuleprosjekt Kr Ikkje klart Tryggleikstiltak Kr Ikkje klart Helsetiltak Ågotnes Kr Informasjon Kr

194 Tilrettelegging av publikumsområde 1-3 Scene m/skjerm, toalett og tribune Kr Eksterne samarbeidspartnarar/sykkelritt Kr Grendakamp sykkelritt Kr Uføresette kostnadar/sekkepost Kr Båtransport 2 dagar Ågotnes-Bergen Kr Totalt Kr Totalt 2016/2017: Kr

195 Vår ref.: 2015/ / BAKGRUNN/FORMÅL AVTALE Mellom Bergen 2017 AS (heretter Bergen 2017 ) org. nr , og Fjell kommune (heretter FK ), org. nr Norges Cykleforbund (heretter «NCF») og Fjell kommune (FK) har søkt og fått tildelt - det internasjonale sykkelforbundets (Union Cycliste Internationale, heretter UCI ) verdensmesterskap (World Championship) i landeveissykling i 2017 i Bergen og regionen (heretter VM 2017 ). NCF er arrangør for VM 2017, og FK er vertskapskommune (heretter «Host Municipality»). VM 2017 skal avholdes i perioden fra september Bergen 2017 eies i sin helhet av NCF, og har ikke til formål å skaffe aksjonæren økonomisk utbytte, jf. Aksjeloven 2-2 (2). Denne avtalen regulerer fordelingen av rettigheter og plikter som tilligger Bergen 2017 og FK i forbindelse med gjennomføringen av VM 2017, samt forberedelser til og etterarbeid i forbindelse med arrangementet. 2. ANSVARSFORDELING OG ANSVARSFORM Den part som er pålagt ansvar etter denne avtalen, skal utføre de plikter dette innebærer samt dekke kostnadene og bære det kontraktsmessige ansvaret og risikoen knyttet til pliktene. Bergen 2017s og FKs ansvar i forbindelse med VM 2017 skal fordeles med utgangspunkt i følgende prinsipper: Bergen 2017 har ansvaret for at VM 2017 gjennomføres i henhold til Arrangøravtalen med UCI. Bergen 2017 har det formelle arrangøransvaret og står for all gjennomføring. FK er vertskapskommune for arrangementet, og skal være vertskap for Lagtempo Profflag Menn søndag 17.september (start på Rong) samt vertskap for starten på den avsluttende Fellesstarten Menn Elite søndag 24.september (start på Kollsnes). 3. BERGEN 2017 SINE OPPGAVER Dette punkt regulerer hvilke oppgaver Bergen 2017 skal bistå FK med i planleggingen og gjennomføringen av VM Bergen 2017 har følgende områder/oppgaver: Bergen 2017 skal sikre at FK inviteres med i alle relevante organisasjonsnivå i den videre planleggingen og gjennomføringen av VM Bergen 2017 skal ta initiativ til at MOT og Dale Oen Experience blir sentrale samarbeidspartnere for VM 2017 i det videre arbeidet rundt arrangementet i FK. 195

196 Bergen 2017 skal sikre at FK blir profilert som vertskapskommune på alle offisielle kommunikasjonsplattformer i forbindelse med mesterskapet. Partene skal samarbeide om innholdet i denne profileringen. Bergen 2017 skal bistå FK og den lokale arrangementskomiteen med nødvendig kompetanse til å gjennomføre sykkel og aktivitetstiltak i tråd med hva dette programmet legger opp til (det blir etablert et eget Sykkel- og aktivitetsprogram frem mot VM 2017). Bergen 2017 vil avklare nærmere med FK og de andre offentlige samarbeidspartnerne om hvordan disse tiltakene skal koordineres og finansieres. Bergen 2017 skal samarbeide med FK i profilering og markedsføring av arrangementet. 4. FJELL KOMMUNE SINE OPPGAVER Dette punkt regulerer hvilke oppgaver FK som vertskapskommune skal bistå Bergen 2017 med. Kostnadene forbundet med disse oppgavene bæres av FK. FK har følgende områder/oppgaver: FK skal stille nødvendige arrangementsarealer tilgjengelig for Bergen 2017 uten kostnad. Det forutsettes at det inngås de nødvendige avtaler mellom Bergen 2017 og FK rundt gjennomføringen av dette punkt. FK har ansvar for renhold, søppeltømming og feiing i løypetraseene og områdene i tilknytning til arrangementet innenfor sine kommunegrenser. FK skal bistå Bergen 2017 med nødvendige ressurser i forhold til den videre planleggingen av VM FK vil få en sentral rolle i å informere innbyggerne om VM 2017 i kommunale kanaler og publikasjoner, for på den ene side skape engasjement, forventning og eierskap i kommunen til arrangementet, i tillegg til å opplyse om kommunale anliggender som infrastruktur og annen praktisk informasjon. FK ved lokal arrangementskomité skal koordinere at arrangementet får tilstrekkelig med lokalt disponibelt mannskap i forbindelse med gjennomføring av praktiske oppgaver, samt stille nødvendige idrettsanlegg til disposisjon ved behov. Behovet avklares nærmere, og senest 31.mars FK skal tilrettelegge for at skoler kan bli involvert i VM 2017 gjennom skoleprogram og aktivitetstiltak som Bergen 2017 etablerer. FK må vurdere om (deler av) skolenes høstferie skal legges til VM perioden, og/eller at skolene tilrettelegger for å kunne delta aktivt i folkefesten i VM-uken. 5. SAMARBEID, INNSYN OG RAPPORTERING Partene er forpliktet til å samarbeide og vise lojalitet under planlegging, forberedelse og avvikling av VM Dette omfatter blant annet at: Partene skal holde hverandre orientert om saker som kan være av betydning. 196

197 Det skal avholdes regelmessige kontaktmøter mellom Bergen 2017 og lokal arrangementskomité. Saker som er av strategisk betydning skal forankres i Regionrådet Vest. Rett til innsyn i dokumenter som ansees nødvendig for å kunne kontrollere etterlevelsen av nærværende avtale. Et unntak fra dette gjelder for lovbestemt taushetsplikt. Partene plikter umiddelbart å varsle hverandre om alle forhold av betydning for samarbeidet. Ingen av Partene har fullmakt til å representere hverandre. Det vil si at den ene avtaleparten ikke har fullmakt til å pådra den andre avtaleparten rettslige forpliktelser. Overfor leverandører som én av partene inngår avtale med, vil derfor bare denne parten være ansvarlig. Ingen av Partene har fullmakt til å representere den andre parten i kontakt med representanter fra UCI. Det skal utarbeides en rapport etter endt arrangement. Denne rapporten utarbeides i fellesskap mellom Bergen 2017 og FK. 6. ORGANISERING AV ARRANGEMENTET Bergen 2017 Bergen 2017s styre skal bestå av det antallet styremedlemmer som følger av Bergen 2017s vedtekter. Hovedkomiteen Det skal opprettes en Hovedkomité for VM Hovedkomiteen skal bestå av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, øvrige arrangementskommuner (herunder FK), sentrale offentlige myndigheter, næringsliv, idrett og andre aktuelle samarbeidspartnere. Ordfører i Bergen kommune leder Hovedkomiteen. Hovedkomiteen skal være et rådgivende organ for styret i Bergen Hovedkomiteen kan ikke fatte beslutninger på vegne av Bergen Hovedkomiteen skal møtes etter behov, bli forelagt saker til uttalelse, samt få en generell orientering om driften. Andre komiteer Bergen 2017 vil opprette det nødvendige antallet komiteer og arbeidsutvalg for å forestå den videre planlegging og gjennomføring av arrangementet. 7. FINANSIELLE FORHOLD FK skal støtte Bergen 2017 med NOK, jf. Formannskapet si behandling av FS-sak, Støtten forfaller til betaling slik og innbetales uten forutgående varsel til konto i DNB: NOK forfaller 1.februar 2016 NOK forfaller 1.februar

198 Fordeling av overskudd Alle inntekter fra VM 2017 skal tilfalle Bergen Et eventuelt overskudd skal øremerkes idrettslige utviklingsformål som beskrevet i Bergen 2017s vedtekter. Et eventuelt underskudd er eiers ansvar. 8. AVTALENS VARIGHET Avtalen gjelder fra det tidspunkt den er signert av begge parter, og opphører eller på det tidspunkt partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen er oppfylt. 9. MISLIGHOLD Ved mislighold av denne avtale får de alminnelige regler om mislighold anvendelse med mindre annet er særskilt avtalt. 10. TILLEGG OG ENDRINGER TIL DENNE AVTALE Eventuelle tillegg og endringer til denne avtale skal dokumenteres skriftlig i form av et avtaledokument. 11. LOVVALG OG VERNETING Tolkning og tvister knyttet til denne avtale skal reguleres av norsk rett. Asker og Bærum tingrett skal være verneting. 12. KONTAKTPERSONER Henvendelser i anledning denne avtalen skal rettes til: Harald Tiedemann Hansen (Bergen 2017) (Fjell kommune) Kontaktpersoner er oppnevnt av praktiske årsaker og skal ikke i denne egenskap være utstyrt med materielle fullmakter. **** Denne avtale i 2 eksemplarer ett til hver av partene. Straume, Kontraktspart signatur Kontraktspart signatur 198

199 TRYGGLEIK OG BEREDSKAP KNYTT TIL SYKKEL-VM 2017 I KOMMUNANE ØYGARDEN, FJELL OG BERGEN 23. OG 24. SEPTEMBER Takk for e-post om Sykkel-VM Du etterlyser mest mogleg kokrete oppgåver i samband med Sykkel-VM Eller kva må gjerast før under og etter arrangementet. Om tida før arrangement. Fjell kommune (FK) har valgt å vera medarrangør i eit stort arrangement som vi ikkje har erfaring med. Slik eg ser det, er det to viktige faktorar som må følgjast for å lykkast 1) Mest mogleg nøyaktig og detaljert planlegging (steg for steg minutt for minutt) og 2) Ansvarleggjering i eigen organisasjon. Alle i FK må vera innstilte på å bidra og oppgåve-løysinga må følgja fagansvaret i avdelingane. I vedlagt «notat»/prosjektplan er faginrettinga med ansvar bra omtalt, men eg saknar omsorgsjefen som har ansvar for tenester som må sikrast i høve til arrangemenet. Fellesholdninga må no vera at «dette får vi til». Eigen gruppe kontinuerleg arbeid. Ansvarleggjeringa må samlast i ein gruppe, komitè som jobbar kontinuerleg minst eit møte i veka.. Gruppa bør leiast av ein som kjenner kommunen godt - både den kommunale organisasjonen, tenestestadane, Sotra og samvirket kring arrangement. Arbeidet må fortløpande kommuniserast internt. I mindre aksjonar har Fjell kommune vist evne til å møta «nye» ukjente utfordringar arbeidsområde som det ikkje vert jobba med til dagleg. I storleik kjem dei sjølvsagt ikkje opp mot Sykkel-VM 2017, men eit godt døme kan vera Pandemien i Måten vi gjorde dette på, kom vi godt ut av. Eit utgangspkt. i gruppa bør vera kvalitetssikring av å oppretthalda alle lovpålagte kommunale tenestene under arrangementet, samhandla med arrangør og andre kommunar. Best mogleg detaljeringsnivå vil gi best resultat og i dette arbeidet vil dei konkrete oppgåvene også verta tydlegare ettersom arbeidet skrider fram. Samarbeid med eksterne. Bergen kommune er hovudarrangør og vil ha eit servicesenter under arrangement. Vår lokale modell må avklarast i høve til dette. (Eg blir ikkje overraska om Bergen har ein idè om dette senteret også i stor grad skal overvake/følgja opp rittet i provinsen = m.a. Fjell kommune. ) Dette grensesnittet må avklarast, men Bergen kjenner ikkje Fjell. Vi bør samarbeida med Øygarden så godt som råd og dei bør ha ein representant i gruppa. Samvirke med blålysetatane er naudsynt. Dei vil kanskje oppgradera/styrka eigen beredskap. Samarbeid og informasjon med næringslivet. Næringsråd Vest må orienterast og industri/næring som kan verta påverka av arrangement må verte tydeleg informerte t.d. Frantzefoss Eide, CCB, handel på Ågotnes, betongindusti på laurdagane osb. Tryggleik og beredskap. Førebuande arbeid med tryggleik og beredskap knytt til Sykkel-VM 2017 har gått føre seg frå 2015 for heile beredskapsapparatet i regionen og kommunane som er arrangør/delarrangør. Arangement 199

200 har ansvar for eigen tryggleik, men kommunane må sikra at eigen samfunnsmessig tryggleik er i samsvar med aktuelle lover/forskrifter og dette må vera tatt i vare både før, under og etter arrangementet. Samhandling med alle aktørar vil vera viktig. Tryggleikskomitéen har utarbeid overordna risiko-og beredskapsanalyse for heile arrangement. I eigen kommune må vi trekka ut aktuelle risiko-område og kvalitetssikra desse. Å vurdera førebuande tiltak vil vera naudsynt. Dersom det vert avdekka risikoområde som er aktuelle lokalt må desse vurderast. Slik eg ser det no, er desse oppgåvene aktuelle: Arbeidsoppgåver Kva må gjerast? Før VM Vurdera at den samfunnsmessige beredskapen vert tatt i vare Vurdera og førebu kommunale tenester som vert/kan verta påvirka av arrangementet Kart Trafikk-analyse/vurdering Laga ein plan for dette i lag med Politi, Brann og Helse. Vurdera kapasitet, lokalisering av innsatseiningar, forsterkning mm. Gjeld legevakt, Kvednatunet, heimesjukepleien, osb. Utarbeida kartmateriell m. symbol for parkering, helsepkt., frivillige, tribuner, parkeringsplassar, publikusmområde både «fansonar» og private løysingar osb. Innhenta materiale for tida før, under og etter rittet. Førehandslokalisera parkeringsplassar, kapasitet og tryggleik. Laga lokal skilting og evt. bemanning. Dette er eit særdeles viktig pkt. Gardane Kolltveit N, Morland, Morlandstø, Knappskog, Fjereide, Spjeld, Ågotnes sør og Turøy vert heilt stengt under ritta. All annan trafikk frå Fjell, Sund og Øygarden vert kanlisert på vest-sidevegen og Bildøybakken. Her trengs eit best mogleg kartleggingsarbeid og førebuande tiltak. (I utgangspkt.et kan ingen/svært få køyra bil her under løpet). Grundig informasjon naudsynt. Kommunikasjonsplan EIT NB. PKT. FØR-UNDER OG ETTER Informasjonsplan for 23. og 24. Skal denne inngå i Bergen 2017 Avklara tryggleiken i definerte Er stillas/publikusmstribune i hht. standardar. Kven har ansvaret? publikumsområde Trafikk-avvikling og parkering i Dokumenta må inn på sida til Bergen 2017 kommunane Fjell og Øygarden Organisera parkeringsmodell Kva er estimatet for besøkande med privatbilar. Kor skal dei parkera? Kven har ansvar og styring med parkeringsmodellen? Bubil-miljøet Oppretta kontakt og organisera besøkande. Vurdera tryggleik og anbefalingar på ikkje definerte publikumsområde. Friviljuge Rittet i Fjell og Øygarden Laga ein plan for tryggleiken under arrangementet i Fjell og Øygarden Ha kontakt med Politiet, brann og Helse når arrangement er i Fjell Ha kontakt/kommunikasjon Har arrangementet trong for lokalitetar? Skular, gymnastikksalar mm. Laga plan minutt for minutt. Kommunisera ut planen. Kven gjer kva? Organisering. Oppgradering av kommunikasjoner naudsynt. Avklara kommunikasjonsmåte og utstyr. 200

201 med arrangør løpsdagane i Fjell Heva den kommunale beredskapen under 23. og 24. Etter VM REINHALD + + Vurdera å bemanna ein beredskapsgruppe lokalisert på rådhuset. Deltakarar: Som har område m. aktuell ansvar. Økonomiske spm. knytt til arrangementet frå ein beredskapssynstad: 1) FK bør knytta seg til ordninga med Nødnett. Vi kan då ha kontakt med naudetater, Sivilforsvar, Raude Krossen og andre som har nødnett. Denne ordninga vil også vera særdeles nytting for vidare beredskapsarbeid i kommunen og eit tenleg reiskap. 2) FK må vurdera anskaffing av eigen UMS- varsling i samband med arrangement. Vi kan då gi fortløpande meldingar til alla som er tilstades i kommunen. 3) Dersom tilsette i kommunen tek får Sykkel-VM-oppgåver 23. og 24. september må avlønning vurderast. Lørdag 23.september Fellesstart Jr. menn og Elite kvinner Søndag 24.september Fellesstart Elite menn Mvh Roy-Erik Hansen/beredskapsleiar Fjell kommune/telf

202 Kommunikasjonsplan Sykkel-VM 2017 September 2016f 202

203 1 Innleiing Denne kommunikasjonsplanen skal vera ein reiskap for Fjell kommune knytt til Sykkel VM 2017 som vert arrangert i Bergen/bergensregionen september Planen er også forankra i kommunikasjonsplanen frå februar 2016 godkjent av hovudkomitéen for Sykkel- VM og vedtak i kommunestyret i Fjell den 28. mai I avtalen mellom Fjell kommune og Sykkel-VM går det fram at Fjell kommune vil få ei sentral rolle i å informera innbyggjarane o VM 2017 i kommunale kanalar og publikasjonar for å skapa både engasjement, forventning og eigarskap til arrangementet. Kommunikasjonsplanen har vidare som mål å etablera eit godt samarbeid med nabokommunane Bergen, Øygarden, Sund og Askøy om dette regionale arrangementet. 2 Bakgrunn 2.1 Arrangør Det internasjonale sykkelforbundet «UCI» har tildelt Norges Cykleforbund (NCF) verdsmeisterskapen i landevegssykling i Bergen og bergensregionen er vertskap for meisterkapen. Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Askøy kommune, Fjell kommune og Øygarden kommune er medarrangør av arrangementet. Det formelle namnet på meisterskapen er UCI Road World Championsships Bergen, Norway 2017 (heretter kalla Sykkel-VM 2017) Visjon, slagord Visjonen for arrangementet er «Sykkel-VM skal vera spektakulært, inspierande og populært». Dette samsvarar med det felles norske verdigrupplaget «Glede, helse, ærlegdom og fellesskap». Det internasjonale slagordet er «Race to Celebrate» 2.3 Arven Det er eit mål for Sykkel-VM at arrangementet skal skapa varige verdiar for nasjonen og regionen. Her kan nemnast promotering og utvikling av sykkelsporten i Noreg, auka merksemd for kvardagssykling og sykkelglede for alle, samfunnsgevinstar som følgje av sykkeltilrettelegging, promotering av Noreg, fjordane og kysten og utvikling av ny næringsverksemd med sykkel som verkemiddel. 2.4 Lokal medverknad Fjell kommunestyre har løyvd 1,5 millionar kroner til Sykkel-VM. Desse midlane går uavkorta til det sentrale arrangementet. Kostnader knytt til lokale tiltak i Fjell kjem i tillegg og må dekkjast av kommunen. Det vert fremja ei politisk sak for komité for drift og forvaltning med plan for tiltak, prosjekt og økonomi. 203

204 2.5 Organisering NCF har oppretta Bergen 2017 leia av sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen. Hovudkomitéen vert leia av byrådsleiar i Bergen, Harald Shelderup. Ordførar i Fjell, Marianne Sandahl Bjorøy og rådmann Steinar Nesse er medlem i hovudkomitéen, beredskapsleiar Roy-Erik Hansen er medlem i beredskapskomitéen og informasjonsrådgjevar i Fjell, Vigleik Brekke, er medlem i kommunikasjonskomitéen. Den lokale arrangementskomitéen i Fjell er leia av kultursjef Lennart Fjell. Formannskapet i Fjell har sett ned ei lokal styringsgruppe på fem medlemer leia av varaordførar Tom Georg Indrevik. Det er også etablert ei samarbeidsgruppe samansett av kommunane og avisene Vestnytt og Askøværingen. Prosjektleiar (?) for lokale tiltak knytt til Sykkel-VM i Fjell er Kyrre Flotve hjå Kultursjefen. 3 Mål 3.1 Prinsipp Planen vektlegg kommunikasjon framfor informasjon. Det gjev grunnlag for ein interaktiv kommunikasjon med innbyggjarane. Kommunikasjonsplanen byggjer på dei fem statlege prinsippa for kommunikasjon openheit, medverknad, inkludering, aktiv informasjon og heilskapleg informasjon. 3.2 Målgrupper Arbeidet med Sykkel-VM er omfattande både for leiinga og kommunane lokalt. Hovudbodskapen er i hovudsak lik sentralt og lokalt, men det vert lokalt særleg lagt til rette for å tilpassa informasjonstiltaka til dei ulike målgruppene. Målgrupper Innbyggjarane (særleg barn og ungdom) Innbyggjarar i nabokommunar Eigne medarbeidarar Næringslivet 204

205 Politikarar Lag og organisasjonar Andre styresmakter Media Evt. andre interesserte 3.3 Kjennskap og eigarskap til arrangementet Fjell kommune skal i samarbeid med hovudkomitéen, arrangementskomitéane og nabokommunane hjelpa til at arrangementet vert kjent og at det vert sikra eigarskap for definerte målgrupper. Definert målgruppe i kommunikasjonsplanen sentralt er alle innbyggjarane i Bergen, Hordaland og Vestlandet. For vår del vert målgruppa innbyggjarane i Fjell. Konkret mål: Alle skal vita at Sykkel-VM skal arrangerast i bergensregionen i september Skapa begeistring og engasjement Fjell kommune skal i samarbeid med andre aktørar bidra til at det vert skapt begeistring og engasjement om arrangemenet. Konkret mål: Alle innbyggjarane i Fjell skal kjenna til at Sykkel.VM vert ein folkefest med opplevingar for heile familien bygd på det beste av liknande folkefestar regionalt. 3.5 Informasjon til publikum Fjell kommune skal i samarbeid med dei andre organa knytt til Sykkel-VM sikr at informasjon når ut til alle som vedkjem arrangementet. Kommunen skal sikra at publikum får tilgang til tilstrekkeleg og relevant informasjon før og under sjølve arrangementet. Konkret mål: Fjell kommune utarbeider ein konkret tiltaksplan med informasjonstiltak. 4 Verkemiddel Aktuelle tiltak Felles Facebokk-side saman med Øygarden og Sund? Bruk av andre sosiale medium/app Jamleg informasjon på nettsidene til kommunane Pressemeldingar, pressekonferanse og mediekontakt Informasjonsmagasin v/ Vestnytt og Askøyværingen (kommunane bidreg med info) Annonsering Informasjonspakke (faktaark, presentasjon) Mediekontakt Info/fakta om kommunen/regionen til programleiarar (norsk, engelsk ++) 205

206 9 Tiltaksplan Tiltaksplanen viser konkrete informasjonstiltak retta mot dei ulike målgruppe. Denne delen av kommunikasjonsplanen skal vera eit levande dokument som vert oppdatert etter behov. Førebels tiltaksplan Målgruppe Bodskap Tiltak/ verkemiddel Mål Tid Ansvar 206

207 Strategi og tiltaksliste for sykkel-vm i Fjell

208 TRASE Med havet som bakgrunn avsluttes Sykkel-VM 2017 med fellesstart for menn elite. Spektakulære Kollsnes i Øygarden gir en fantastisk ramme for starten av rittet. I det ville og vakre kystlandskapet skal rytterne kjøre over flere broer. Å hylle den norske kystkulturen er viktig for Bergen 2017, og vi kan vente stor stemning i Øygarden og Fjell den siste helgen. Selve starten finner sted på Kollsnes nord i Øygarden. Fra Kollsnes kjører rytterne sørover mot kommunesenteret på Rong før de passerer den flotte Rongesundbroen. Deretter venter 26 km i det bølgende kystterrenget før rytterne skal krysse Sotrabroen. Med sine meter er Sotrabroen en av Norges største hengebroer, og det blir et flott skue når feltet passerer her. Vel over broen fortsetter rytterne mot Bergen og fellesstart rundløypen i sentrum. 208

209 ORGANISERING 209

210 ARVEN 210

211 REISELIV 211

212 ANSVARSOMRÅDER 212

213 TRYGGLEIK OG BEREDSKAP 213

214 Arbeidsoppgåver Kva må gjerast? Før VM Vurdera at den samfunnsmessige beredskapen vert tatt i vare Vurdera og førebu kommunale tenester som vert/kan verta påvirka av arrangementet Kart Trafikk-analyse/vurdering Laga ein plan for dette i lag med Politi, Brann og Helse. Vurdera kapasitet, lokalisering av innsatseiningar, forsterkning mm. Gjeld legevakt, Kvednatunet, heimesjukepleien, osb. Utarbeida kartmateriell m. symbol for parkering, helsepkt., frivillige, tribuner, parkeringsplassar, publikusmområde både «fansonar» og private løysingar osb. Innhenta materiale for tida før, under og etter rittet. Førehandslokalisera parkeringsplassar, kapasitet og tryggleik. Laga lokal skilting og evt. bemanning. Dette er eit særdeles viktig pkt. Gardane Kolltveit N, Morland, Morlandstø, Knappskog, Fjereide, Spjeld, Ågotnes sør og Turøy vert heilt stengt under ritta. All annan trafikk frå Fjell, Sund og Øygarden vert kanlisert på vest-sidevegen og Bildøybakken. Her trengs eit best mogleg kartleggingsarbeid og førebuande tiltak. (I utgangspkt.et kan ingen/svært få køyra bil her under løpet). Grundig informasjon naudsynt. Kommunikasjonsplan EIT NB. PKT. FØR-UNDER OG ETTER Informasjonsplan for 23. og 24. Skal denne inngå i Bergen 2017 Avklara tryggleiken i definerte publikumsområde Trafikk-avvikling og parkering i kommunane Fjell og Øygarden Organisera parkeringsmodell Bubil-miljøet Vurdera tryggleik og anbefalingar på ikkje definerte publikumsområde. Friviljuge Rittet i Fjell og Øygarden Laga ein plan for tryggleiken under arrangementet i Fjell og Øygarden Ha kontakt med Politiet, brann og Helse når arrangement er i Fjell Ha kontakt/kommunikasjon med arrangør løpsdagane i Fjell Heva den kommunale beredskapen under 23. og 24. REINHALD Etter VM Er stillas/publikusmstribune i hht. standardar. Kven har ansvaret? Dokumenta må inn på sida til Bergen 2017 Kva er estimatet for besøkande med privatbilar. Kor skal dei parkera? Kven har ansvar og styring med parkeringsmodellen? Oppretta kontakt og organisera besøkande. Har arrangementet trong for lokalitetar? Skular, gymnastikksalar mm. Laga plan minutt for minutt. Kommunisera ut planen. Kven gjer kva? Organisering. Oppgradering av kommunikasjoner naudsynt. Avklara kommunikasjonsmåte og utstyr. Vurdera å bemanna ein beredskapsgruppe lokalisert på rådhuset. Deltakarar: Som har område m. aktuell ansvar

215 KOMMUNIKASJONSPLAN FOR BERGEN 2017 Denne kommunikasjonsplanen skal vera ein reiskap for Fjell kommune knytt til Sykkel VM 2017 som vert arrangert i Bergen/bergensregionen september Planen er også forankra i kommunikasjonsplanen frå februar 2016 godkjent av hovudkomitéen for Sykkel-VM og vedtak i kommunestyret i Fjell den 28. mai I avtalen mellom Fjell kommune og Sykkel-VM går det fram at Fjell kommune vil få ei sentral rolle i å informera innbyggjarane om VM 2017 i kommunale kanalar og publikasjonar for å skapa både engasjement, forventning og eigarskap til arrangementet. Kommunikasjonsplanen har vidare som mål å etablera eit godt samarbeid med nabokommunane Bergen, Øygarden, Sund og Askøy om dette regionale arrangementet. 215

216 PUBLIKUMSSONAR 216

217 217

218 218

219 ANSVAR FJELL KOMMUNE: Fasilitering av arrangementet Digital koordineringsløysing Scene Lyd og lys Frivillige Vaktar Politi Toalett Koordinering av infrastruktur Tryggleiks og helsetenester 219

220 ANSVAR FJELL KOMMUNE: Fasilitering av arrangementet Digital koordineringsløysing Scene Lyd og lys Frivillige Vaktar Politi Toalett Koordinering av infrastruktur Tryggleiks og helsetenester 220

221 221

222 ANSVAR FJELL KOMMUNE: Fasilitering av arrangementet Digital koordineringsløysing Scene Lyd og lys Frivillige Vaktar Politi Toalett Koordinering av infrastruktur Tryggleiks og helsetenester 222

223 TILTAKSLISTE Estimat for 2016: Moglegheitsanalyse kr Gjennomført Inspirasjonsseminar 1 Kr Kunsttiltak Pyttane Kr Profilering, visualisering og informasjon Kr Kr Delvis gjennomført Transport- og reiseutgifter Kr Delvis gjennomført Uføresette kostnadar/sekkepost Kr Totalt Kr Det er rekneskapsført kostnader for kr per 1. september. Omdisponering av kulturkonsulent er halde utanfor. Estimat for 2017: Inspirasjonsseminar 2 Kr Auking av tilskotsordning (Insentiv) Kr MOT-tiltak Kr Kunsttiltak Kolltveittunnelen Kr Kunsttiltak Pyttane Kr Kunsttiltak Basecamp REPRO Kr Sykkelambassadør (Eksternt innspel) Kr Profilering, visualisering og TV2-film Kr Kunst og kulturprosjekt Kulturskulen Kr Skuleprosjekt Kr. Ikkje klart Tryggleikstiltak Kr. Ikkje klart Helsetiltak Ågotnes Kr Informasjon Kr Tilrettelegging av publikumsområde 1-3 Scene m/skjerm, toalett og tribune Kr Eksterne samarbeidspartnarar/sykkelritt Kr Grendakamp sykkelritt Kr Uføresette kostnadar/sekkepost Kr Båtransport 2 dagar Ågotnes-Bergen Kr Totalt Kr Totalt 2016/2017: Kr

224 Om dei ulike tiltaka: 2016 Inspirasjonsseminar 1: Det er viktig å skape folkelig engasjement, det blir difor lagt opp til eit inspirasjonsseminar hausten 2016 både for å skape ein felles møteplass og for å informera dei frivillige laga og organisasjonar, samt andre som speler ei rolle i gjennomføringa av VM2017 Kunsttiltak Pyttane: Eit kunstprosjekt i samanheng med Avinor med fokus på lyssetjing av radarkuplane på Pyttane. Sjå eige beskriving. Kostnadsposten er knytt til forprosjektering Profilering, visualisering og informasjon: Noko profilering materialar må påreknast, samt arbeid med plakatmateriell og liknande. T-skjorter, regnjakker og ringeklokker Transport og reiseutgifter: Det har vore nødvendig med noko transport i 2016 og det vert nødvendig med noko meir seinare i året. Uforutsette kostnader/sekkepost: Det er mykje usikkerheit knytt til VM og det er særs viktig at vi har nokre frie midlar som kan nyttast ved høve. Både på Sikkerheit og tryggleik, samt innan skulesatsinga er det u-avdekka kostnader som treng nokre midlar Inspirasjonsseminar 2: inspirasjonsseminar 1 vil truleg reisa nokre spørsmål spesielt i etterkant, det er difor særs viktig at dei som har tatt tak i VM2017 etter seminar 1, får mogelegheit til å være meir konkret for seminar 2, i tillegg vil nokre nye krefter dukke opp som kan bli innlemma i prosessen for seminar 2. Auking av tilskotsordning: SykkelVM er spesielt og insentivordninga kjem under hardt press, det er difor viktig at vi gjennom ei auking av denne kan tilrettelegga for gode løysingar for frivillige lag og organisasjonar som har gode forslag til løysingar under VM2017 MOT-tiltak: Å aktivera positive ungdomstiltak og gjera dei til faneberarar for VM 2017, vil vera ein riktig måte å engasjera ungdommen og få dei med i prosjektet. Det er særs viktig å få med denne aldersgruppa. VM 2017 kan gi dei gode moglegheiter til utvikling av ungdomsprofilen i kommunen. Kunsttiltak Kolltveittunnelen: Det er ein av dei få tunnelane på strekninga som vert sykla gjennom tunnel, det er og koplinga frå den flotte naturen på vestsida mot den meir urbane kystbyen. Det er difor naturleg at vi nyttar sjølve tunnelen som kunstarena. Posten er retta mot eit prosjekt langs veggane inne i sjølve tunnelen. Kunstnaren er av internasjonalt format. Midlane er knytt til eit besøk av kunstnaren for å sjå på moglegheiter. Kunsttiltak pyttane: Lyskunst på pyttane medfinansiert av Avinor. Sjå eige beskriving. Kunsttiltak Basecamp REPRO: Sykkelkunst knytt til dei 3 store rundkjøringane som vert passert i kvar fansone. Basecamp ønskjer å nytte gamle syklar frå sin sykkelverkstad for å lage 3 installasjonar for permanent plassering. Sykkel-ambassadørar: Fjell kommune har husa fleire sykkelprofilar, og vi bør nytta VM 2017 til å gjera stas på sykkelsporten gjennom å etablere ein eller fleire ambassadørar. Det har kome konkret innspel frå næringslivet sjå vedlegg. Profilering, Visualisering og TV2-film:Å nytte anledninga til å profilere både Fjell kommune og alle dei gode tiltaka, samt profileringsprodukter knytt til dette er ei unik mogelegheit med dei TV-bileta som skal visast til 300 millionar menneskjer. Dette er ein unik sjanse som må takast vare på, gjennom tydeleg og målretta profilering av kommunen/regionen. Kunst og Kulturprosjekt, Kulturskulen: Kulturskulen ønskjer gjennom, musikk, dans og gateteater å ta rolla som den kreative hovudaktøren både i fansoner og langs løypa, sjå eigen sak på dette. Skuleprosjekt: Kostnader knytt til transport av skuleelevar i samanheng med aktivitetar under og før sykkel VM. Tryggleikstiltak: Det er særs stor usikkerhet knytt til arrangementet rundt dette emnet. Kommunen har forplikta seg til å løyse nødvendige oppgåver og kommunens tryggleiksansvarlege jobbar med kartlegging og kostnadsberekning 224

225 2017 Helsetiltak Ågotnes: Sotrabrua skal stengjast i mange timar dagane det er VM-arrangement. Dette vil medføre behov for oppbemanning og ekstraordinære helsetiltak, då naudetatane vil få ein utfordring med infrastruktur. Informasjon: Det er naudsynt med ekstraordinær kommunikasjon mot innbyggjarane i Fjell, då arrangementet vil få vidtrekkande konsekvensar for infrastruktur samt forflytting av menneskje for daglige gjøremål. Dette må ut i dei kanalar som treff alle innbyggjarane. Tilrettelegging av publikumsområde 1-3 Scene med storskjerm, toalett og tribune: det har blitt valgt 3 fansonar i politisk styringsgruppe, for at desse skal vere tilrettelagde for aktivitet og folkesamlingar er det naudsynt å etablere dei med scene og storskjerm. Dette er også områda kulturskulen og det meste av anna folkemoro skal skje. Sykkelritt: Grendakamp, ein sykkelstafett som manar til ein sportsleg kamp mellom grendene retta mot VM2017. Det er ein unik mogelegheit for å knytte grendene saman gjennom ein uhøgtidelig sportsleg kamp. Samarbeidspartnerar: Det vert nødvendig for Fjell å knytte til seg lag og organisasjonar meir forpliktande for å avvikle både kulturelle tiltak, tryggleikstiltak og tiltak knytt til avvikling av nødvendige aktivitetar under arrangementet. Uføresette kostnadar/sekkepost: Sykkel VM er verdens 3. største idrett arrangement. Kun slått av sommar OL og fotball VM, det er derfor helt essensielt at vi har en sekkepost for å reagere på uforutsette hendingar og behov. Dette er viktig både for å nytta mogelegheiter og for å møte innbyggjarane sine behov. 225

226 Fjell kommune Arkiv: 016 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 50/16 Formannskapet Kommunestyret Lånegaranti - kjøp av nye brannbiler i Sotra Brannvern IKS Samandrag av saka: Styret i Sotra Brannvern IKS har vurdert at brannvernet har behov for utskifting av delar av brannbilparken og tilrådd representantskapet i selskapet til å gjera vedtak om å godkjenne investering i nye brannbilar innanfor ei total låneramme på kr 8,7 millionar. Representantskapet har samrøystes gått inn for investeringa. Kommunestyra i eigarkommunane er bedt om å gje lånegaranti til kjøp av nytt brannvernsutstyr, men må i denne saka også ta omsyn til andre forhold enn noverande behov for utstyr: kommunestyra i Fjell, Sund og Øygarden vedtok i mai 2016 å etablere eit nytt selskap for brann- og redningsteneste i region vest og arbeidet med sjølve etableringa er starta opp. kommunane som er tilslutta Bergensalliansen har arbeidd fram ein overordna regional brannordning som vil komma til politisk behandling i løpet av hausten. Rådmannen legg saka fram utan innstilling, men viser til kva vurdering og tilråding han har gjort i saka. Innstilling: Straume, den Steinar Nesse Rådmann Lillian Torsvik servicetorgsjef 226

227 Dokument vedlagt saka: Møtebok frå representantskapsmøte i Sotra Brannvern IKS Saksopplysningar: Styret i Sotra Brannvern IKS har vurdert at brannvernet har behov for utskifting av delar av brannbilparken. I møte i brannstyret 17. mars 2016 behandla styret sak om utskifting av tankbilar i 2017 og gjorde slikt vedtak: Sotra Brannstyre godkjenner at det vert starta opp arbeid med å planleggje utskifting av tankbilane. Etablering av bilgruppe og mandat til denne er brannsjefen sitt ansvar å få på plass. Brannstyret oppmodar til samarbeid med Øygarden kommune om anbodsgrunnlag og innkjøp slik det er skissert i saka. Eiga sak om finansiering skal fremjast for styret når det økonomiske grunnlaget for dette er klart. Styret ønskjer ei orientering om framdrift til styremøtet i juni Saka vart vidare behandla i Sotra brannvern sitt representantskapsmøte 20. april 2016 som støtta styret sine planar om fornying av brannbilparken i verksemda med slikt vedtak: Sotra Brannstyre rår representantskapet til å godkjenne investering i nye brannbilar (jf. saka) innanfor ei total låneramme på kr 8,7 millionar. Det er ikkje lagt opp til at eigarane skal skyte inn ekstra kapital (utover normal avsetnad til fond og drift) for derav å redusere behovet for lån. Kostnadar utover låneramma skal selskapet sjølv finansiere med bruk av eigenverdi på innbytebilar og investeringsfond gje styreleiar og dagleg leiar mynde til at selskapet kan ta opp lån på inntil kr 8,7 millionar alternativt kan det vurderast finansiell leasing av bilane representantskapet ber SBV også undersøkje om det er andre brann- og redningstenester i nærområde, som skal foreta tilsvarande innkjøp, for å vurdere felles innkjøp Sotra Brannvern si selskapsavtale er ikkje heit tydeleg på om representantskapet kan gje direkte lånetilsegn eller om slike spørsmål må behandlast av eigarkommunane. For å vere på den sikre sida har styret i brannvernet vedteke å sende saka over til kommunestyra i Fjell og Sund som må ta stilling til ein eventuell lånegaranti på lån inntil kr 8,7 mill. Det er etablert ei bilgruppe som skal står for det praktiske arbeidet i samband med innkjøpsprosessen, dette inneber å utarbeide spesifiserte anbod som skal lysast på innkjøpsbasane DOFFIN (Database for offentlige innkjøp) og TED (Tenders Electronic Daily), vurdere innkomne anbod og gå i forhandlingar med valt leverandør, inngå kontrakt og setje utstyret i bestilling. Frå kontrakt er inngått vil det ta ca eitt år før levering finn stad. Samstundes som behovet for nytt brannvernsutstyr er vurdert i Sotra Brannvern IKS har også Øygarden brannvern gjort tilsvarande gjennomgang av sitt utstyrsbehov. Dei planlegg å skifte ut ein mannskapsbil i 2017, men har førebels ikkje det formelle på plass. Dersom Øygarden brannvern får nødvendige løyve kan det vere føremålstenleg å sjå desse to innkjøpa i samanheng og i fellesskap leggje ut førespurnad på innkjøpsdatabasen. Dette er særleg aktuelt etter at kommunestyra i Fjell, Sund og Øygarden i KS-sak 66/16, 26. mai 2016 vedtok Etablering av felles brannvern for Sotra og Øygarden med slikt vedtak: 227

228 1. Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen vert ei felles brann- og redningsteneste med namnet Sotra og Øygarden brannvesen IKS, forkorta SØB. 2. Det nye selskapet vert organisert som eit interkommunalt selskap. Eigarkommunane sin eigarandel i selskapet skal vere 18 % til Sund kommune, 18 % til Øygarden kommune og 64 % til Fjell kommune. For selskapet sin samla gjeld heftar kvar av eigarkommunane med heile sin formue i høve til sin eigarandel. Eigarandelen ligg til grunn for kommunane sine årlege driftstilskot til selskapet. 3. Kvar eigarkommune har to representantar i selskapet sitt representantskap. Val av Fjell kommune sine to representantar vert utsett til neste møte. 4. Representantskapet skal tre saman så snart som mogeleg og velja styre i det nye selskapet. 5. Styret er ansvarleg for samanslåinga av Sotra Brannvern IKS og Øygarden brannvesen 6. Styret skal førebu samanslåinga som skjer i løpet av 2016 med målseting om at drifta i selskapet kan starte opp Styret skal sørgje for at det vert laga ein eigarstrategi for selskapet som vert vedteken av kommunestyra så snart som råd. Den nye eigarstrategien skal liggja til grunn for val av brann- og redningssjef i det nye selskapet. 8. Fjell kommune vedtek forslaget til selskapsavtale for Sotra og Øygarden brannvesen IKS. 9. Prosessen med etablering av selskapet vert gjennomført som eit prosjekt med eigen prosjektleiar. 10. Kommunestyret i Fjell tek atterhald om at det kan verta endring i til dømes overgangskostnader som konsekvens av kommunestyra sine vedtak om kommunereform Administrasjonsspråket i selskapet er nynorsk. Utstyrsbehov: Det er som nemnd over snakk om å byte inn to tankbilar. Dette er kostbare køyretøy og endeleg kostnad er ikkje avklart. Det er heller ikkje avklart om ein skal erstatte dei to tankbilane med to nye tilsvarande bilar eller vurdere om ein, ut frå ei ROS-vurdering, skal kjøpe inn eit spesialkøyretøy som til dømes stige- og høgdebil. Dette ligg i mandatet til bilgruppa å vurdere. Finansiering: Brannsjefen har i saka til representantskapet kome med framlegg til finansiering av utskifting av tankbilane (vedlagt saka). Det er ikkje lagt opp til at eigarkommunane skal skyta inn ekstra kapital utover det som eigarkommunane årleg har sett av til Sotra Brannvern sitt investeringsfond. Kostnadene, skal i hovudsak lånefinansierast, men og delvis dekkjast av Sotra Brannvern sitt investeringsfond i tillegg til inntekt frå sal av tankbilane. Før Sotra Brannvesen kan ta opp lån med låneramme på kr 8,7 mill må verksemda ha ein anbodsrunde med tilbod frå minst tre finansieringsføretak. I tillegg må eigarkommunane gje si godkjenning. Vurdering: Styret i Sotra Brannvern IKS har vurdert at det er behov for å skifta ut to eldre tankbilar med nytt brannvernsutstyr. Saka har vore lagt fram for representantskapet i Sotra Brannvern som samrøystes har slutta seg brannstyret si vurdering og som i tillegg ber brannsjefen sjekke om det er andre brannvesen i nærleiken som skal gjere tilsvarande investeringar. Så langt brannsjefen kjenner til er det ikkje andre enn Øygarden brannvern i dette nærområdet som skal kjøpe inn større brannbilar. Rådmannen stiller ikkje spørsmålsteikn med representantskapet i Sotra Brannvern si vurdering av utstyrsbehovet i brannvernet, men vil vere tilbakehalden med å rå kommunestyret til å gje lånegaranti til å finansiere innkjøp av denne storleiken på noverande tidspunktet. 228

229 Prosessen med etablering av det nye selskap for brann- og redningsteneste, Sotra og Øygarden brannvesen IKS, er nett starta opp og skal gjennomførast som eit prosjekt med eigen prosjektleiar. Å binda opp kommande selskap til ei framtidig investering på inntil kr 8,7 mill ser rådmannen som lite heldig. I tillegg er utgreiing om overordna regionalt brannordning i regi av Bergensalliansen på det næraste klar og vert lagt fram for medlemskommunane til behandling i løpet av kort tid. Der vil mellom anna spørsmålet om felles innkjøp av utstyr og materiell verte teke opp. Han rår difor kommunestyret i Fjell til å utsetja spørsmålet om lånegaranti til innkjøp av nytt brannvernsutstyr til Sotra brannvern IKS til det nye selskapet er etablert og trådd i kraft og til ny overordna regional brannordning er politisk behandla. 229

230 side 10 av 14 SOTRA BRANNVERN IKS MØTEBOK Organ Møtedato Saknr. Arkivnr. Saksbeh. Sotra Brannstyre Bjørn Olav Paulsen Representantskapet Som over NYE BRANNBILAR 2017 FINANSIERING Trykte vedlegg: Sak i Sotra Brannstyre Saka gjeld oppfølging av sak om utskifting av tankbilar. Denne saka tek føre seg finansiering og godkjenning for investeringa. Brannsjefen rår styret til å rå representantskapet til å godkjenne ei øvre låneramme på 8,7 mill for utskifting av brannbilar. SAKSOPPLYSNINGAR Sotra Brannstyre behandla i møte ei sak om oppstart i arbeidet med utskifting av tankbilane for Sotra Brannvern IKS (SBV). Denne saka er ei oppfølging til sak , og tek føre seg modell for finansiering. Brannsjefen har sett ned ei bilgruppe som består av følgjande personar; Nils Anders Mæland (leiar), Børre Brekkvassmo og Torbjørn Borgen. Gruppa har fått eit mandat og ein tidsplan for arbeidet. Vedtak i Sotra Brannstyre sak Sotra Brannstyre godkjenner at det vert starta opp arbeid med å planleggje utskifting av tankbilane. Etablering av bilgruppe og mandat til denne er brannsjefen sitt ansvar å få på plass. Brannstyret oppmodar til samarbeid med Øygarden kommune om anbodsgrunnlag og innkjøp slik det er skissert i saka. Eiga sak om finansiering skal fremjast for styret når det økonomiske grunnlaget for dette er klart. Styret ønskjer ei orientering om framdrift til styremøtet i juni. Samrøystes vedteken Øygarden kommune held også på med å planleggje utskifting av ein bil - ein mannskapsbil. Også denne bilen er tenkt skifta ut i Vi har vore i kontakt med brannsjefen i Øygarden for om mogleg å samkjøre arbeid med utskifting av bilar. Øygarden brannvern har ikkje fått endeleg klarsignal for kjøp, og ventar difor litt før dei tek til med arbeidet. Vår bilgruppe held difor fram sitt arbeid med fokus på det mandat dei har fått. Om Øygarden er klar med ein kravspesifikasjon før vi skal lyst ut vår konkurranse, ser ikkje brannsjefen noko i vegen for at ein kan vurdere om ein skal lyse ut saman. Dette vil nok vere ein fordel når kommunestyra venteleg vedtek å etablere ei ny felles brann- og redningsteneste for Fjell, Sund og Øygarden kommunar. Brannsjefen har diskutert finansieringa kort med rekneskapsføraren for selskapet, Knut Ove Ekren i Sund kommune. I tillegg til sjølve utlysinga av anbod på bilar, må vi ha ein anbodsrunde på lån. Sund kommune har ikkje gjort dette sjølv, men fekk eit konsulentfirma til å ta jobben sist. Då var renta på tilboda 1,85 %. Brannsjefen har i sine vurderingar nytta ein noko høgare rente 2,15 %. Sotra Brannvern IKS, Tranesvegen 5, 5347 ÅGOTNES Tlf Tlfax

231 side 11 av 14 Ei årsak er at det kan vere noko usikkerhet til om banken vil leggje eit lite påslag fordi SBV er eit interkommunalt selskap. Imidlertid er SBV kommunalt heleigd, og med kommunal garanti burde renta ikkje vere høgare. Vi vart oppmoda om å ta kontakt med Fjell kommune sin økonomiavdeling kring spørsmål om prisinnhenting på lån. Brannsjefen har vore i kontakt med økonomisjefen i Fjell kommune, som har sagt seg villig til å hjelpe SBV med dette. Brannbilar (dei store) har normalt nedskrivingstid over 20 år. Ein kan ikkje betale ned eit lån over lengre tid enn tida for nedskriving, men vi kan godt betale ned lånet raskare. Vedtak i Sotra Brannstyre i sak Sotra Brannstyre rår representantskapet til å godkjenne investering i nye brannbilar (jf. saka) innanfor ei total låneramme på kr 8,7 millionar. Det er ikkje lagt opp til at eigarane skal skyte inn ekstra kapital (utover normal avsetnad til fond og drift) for derav å redusere behovet for lån. Kostnadar utover låneramma skal selskapet sjølv finansiere med bruk av eigenverdi på innbytebilar og investeringsfond gje styreleiar og dagleg leiar mynde til at selskapet kan ta opp lån på inntil kr 8,7 millionar alternativt kan det vurderast finansiell leaseing av bilane Samrøystes vedteken VURDERINGAR Bilgruppa har starta arbeidet og vil til styremøte i juni ha klart sin anbefaling til type kjøretøy som vil skal be om tilbod på. Det er lagt opp til utlysing på DOFFIN og TED (Euro) seinsommaren ev. tidleg haust, og val av leverandør før årsskiftet. Vi må rekne omlag eit år frå kontrakt er inngått, til levering finn stad. Dette betyr at vi ikkje har hastverk med å ha ein finansielle pakke på plass, men vi må likevel ha ei godkjent øvre ramme for kor mykje vi kan ta opp i lån. Eigarane våre må stille som garantistar. Saka må difor gå til representantskapet etter at styret har behandla den. Då vi i 2012 tok initiativet til å etablere faste avsetnadar til drifts- og investeringsfond, vart det også laga ein investeringsplan. Denne planen føreset faste avsetnadar, noko som ikkje har vore tilfelle dei siste to åra. Dersom Fjell kommune i budsjettrevisjonen i juni held sin del av fondsavsetnadane, vil dette styrke fondet. Sund kommune har løyvd midlar til fond, men brannsjefen har ikkje teke desse midlane med i vurderingane fordi dersom Fjell ikkje løyver midlar, vil SBV heller ikkje kunne rekne med midlar frå Sund. Brannsjefen har difor gjort nokre vurderingar på korleis ein kan få til finansiering slik den økonomiske situasjonen er nå. Vi skal skifte ut to tankbilar, som skal gå som innbytebilar. For desse bilane har vi sett ein anslagsvis innbyteverdi. Det er kostbare kjøretøy vi skal erstatte, og vi har gjort nokre undersøkingar på kva tilsvarande kjøretøy, som dei vi kan ende opp med, har kosta. Vi må så ta høgde for noko prisstigning. Kva type bilar vi skal erstatte dei utgåande vasstankbilane med er lagt inn i mandatet til bilgruppa å vurdere. Det kan vere aktuelt å erstatte med to nye tankbilar, ev. ein tankbil og eit høgdereiskap, ev. ein tankbil og eit anna spesialkjøretøy ut frå ei ROS-vurdering. Vi må sjå til at det er ein balanse mellom det behovet vi har for oppgåveløysing og det materiellet vi til ei kvar tid må ha tilgong på i den enkelte stasjon, men også kva samla ressursar vi har i regionen vår. I mandatet for bilgruppa ligg det også å vurdere høgdereiskap. Sotra Brannvern IKS, Tranesvegen 5, 5347 ÅGOTNES Tlf Tlfax

232 side 12 av 14 Då vil vi eventuelt erstatte den eine tankbilen (Ågotnes brannstasjon) med eit slikt høgdereiskap. Går vi for ein slik kombinert løysing, vil dette uløyse noko høgare driftskostnad både for bilen, og for eit behov for meir øving for operatørane (sjåførane) av høgdereiskapen. Dette må vi vere open på, og brannsjefen har difor teke dette med i vurderingane. Vi legg opp til å sjølv kunne finansiere omlag 1,1 mill med bruk av eigenverdi for bilane, samt bruk av dei fondsmidlar som per i dag er tilgjengeleg på investeringsfondet. (Dvs. at vi ikkje har teke med ev. avsetnad frå eigarane i 2016). Med dei vurderingane som er knytt opp mot kjøp av dei nye bilane, vil brannsjefen be om ei øvre låneramme på kr 8,7 mill. Dersom eigarane set av midlar til investeringsfondet i år, vil brannsjefen la desse stå som buffer for ev. ufortsette utgifter. Brannsjefen ønskjer å få ein årskostnad som inkluderer finanskostnad for lånet, og ein eventuell auke i driftskostnad og trening for operatørane for høgdereiskapen, om vi går for ei slik løysing. Denne årskostnaden ønskjer vi at ikkje skal vere særleg høgare enn den kostnad vi i dag har hatt for renter og avdrag på lånet vårt i Nordea. Dette lånet er nå nedbetalt. Lånet (ev. låna om ein vel å splitte dei i to) vil gå over lengre tid enn tidlegare lån. Intensjonen har vore å få kostnaden så låg at eigarane ikkje: må skyte inn særskilde lånemidlar må auke dei årlege driftsoverføringane med meir enn ein tentativ deflator på 3,0 %. Dette i forhold til det som vi inntil i år har hatt av kapitalkostnadar på lån. Per i dag er renta låg, og vi kan kanskje rekne med at renta kan gå enda litt ned, for så å stige igjen. Det kan difor vere ei vurdering om ein skal gå for eit serielån, der ein betaler inn mykje dei første åra, eller eit annuitetslån der ein betalar same sum (omlag) i heile løpetida for lånet. Forutsigbarhet er sentralt, og brannsjefen har difor rekna på eit annuitetslån. Alt. Tid Kommentar 1 18 år Estimert finanskostnad per år omlag kr Så kjem det til ekstrakostnader som vist over på omlag kr ved val av kombinert løysing. Då vil ein årskostnad med ein ny tankbil og eit ev. nytt høgdereiskap inklusiv ekstra driftskostnader og øving, ligge på i omlag Med ein deflator på 3 % vil dette vere omlag meir enn i dag. Merk at eigarane ikkje har skote inn ekstra kapital for sjølve kjøpet, men at driftsbudsjett går litt opp år Estimert finanskostnad per år omlag kr Så kjem det til ekstrakostnader som vist over på omlag kr ved val av høgdereiskap. Då vil ein årskostnad med ein ny tankbil og eit ev. nytt høgdereiskap inklusiv ekstra driftskostnader og øving, liggje på i omlag Med ein deflator på 3 % vil dette vere omlag over det same som finanskostnaden har vore til nå. Merk at eigarane ikkje har skote inn ekstra kapital for sjølve kjøpet. Driftsbudsjett går litt opp, men meirutgifta let seg altså så og sei dekkje inn ved å ta lånet over 20 år i staden for 18 år år 20 år Vi kan velje å ta to lån. Der det er lik nedbetalingstid som avskrivingstid. T.d. eit på 15 år og eit på 20 år. Det vil gje oss omlag same kostnad som for alternativ 1 tom år 15, men så vil årskostnaden bli redusert med omlag kr fom år 16, sidan det først lånet er betalt ned. Føresetnad i tabellen: rente 2,15 %, lån kr Tala er ikkje basert på innhenta tilbod. Sotra Brannvern IKS, Tranesvegen 5, 5347 ÅGOTNES Tlf Tlfax

233 side 13 av 14 Det er ikkje umogleg at vi kan få ei startrente som er lågare enn det brannsjefen har rekna med, men vi må også ta høgde for at renta etter kvart vil stige. Styreleiar gjev følgjande INNSTILLING Sotra Brannstyre rår representantskapet til å godkjenne investering i nye brannbilar (jf. saka) innanfor ei total låneramme på kr 8,7 millionar. Det er ikkje lagt opp til at eigarane skal skyte inn ekstra kapital (utover normal avsetnad til fond og drift) for derav å redusere behovet for lån. Kostnadar utover låneramma skal selskapet sjølv finansiere med bruk av eigenverdi på innbytebilar og investeringsfond gje styreleiar og dagleg leiar mynde til at selskapet kan ta opp lån på inntil kr 8,7 millionar alternativt kan det vurderast finansiell leaseing av bilane VEDTAK godkjenne investering i nye brannbilar (jf. saka) innanfor ei total låneramme på kr 8,7 millionar. Det er ikkje lagt opp til at eigarane skal skyte inn ekstra kapital (utover normal avsetnad til fond og drift) for derav å redusere behovet for lån. Kostnadar utover låneramma skal selskapet sjølv finansiere med bruk av eigenverdi på innbytebilar og investeringsfond gje styreleiar og dagleg leiar mynde til at selskapet kan ta opp lån på inntil kr 8,7 millionar alternativt kan det vurderast finansiell leaseing av bilane representantskapet ber SBV også undersøkje om det er andre brann- og redningstenester i nærområde, som skal foreta tilsvarande innkjøp, for å vurdere felles innkjøp Samrøystes vedteken Sotra Brannvern IKS Nils Kåre Skoge (sign) Bjørn Olav Paulsen (sign) styreleiar Rett utskrift brannsjef Kopi til Sotra Brannvern IKS, Tranesvegen 5, 5347 ÅGOTNES Tlf Tlfax

234 Fjell kommune Arkiv: 500 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 51/16 Formannskapet Drøftingssak: Mogleg utbetring av Vestsidevegen Samandrag av saka: Vestsidevegen har store utfordringar knytt til trafikktryggleik og mjuke trafikantar er spesielt utsett. Det vart halde synfaring med ordførar/varaordførar for å lokalisere stader der ein rask og kostnadseffektivt kan få til mindre utbetringar. 3 punkt vart utpeikt ved synfaring: 1. Sving etter avkjørsle til Møvik kai. 2. Veg nordover etter svingen ved Møvik. 3. Sekkingstad rett nord for Apalvågen Innstilling: Saka vert lagt fram til drøfting utan innstilling. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Berit Karin Rystad Plan- og utbyggingssjef Dokument vedlagt saka: 234

235 Saksopplysningar: Bakgrunn for saka Det vart gjennomført ein synfaring langs Vestsidevegen fv 210 den etter initiativ frå ordførar Marianne Bjorøy/varaordførar Tom Georg Indrevik. Tilstade på synfaringa var ordførar, varaordførar, plan- og utbyggingssjef Berit Rystad og arealplanleggar Lene Takvam. Vestsidevegen har store utfordringar knytt til trafikktryggleik og mjuke trafikantar er spesielt utsett. Formålet med synfaringa var å lokalisere stader der ein rask og kostnadseffektivt kan få til mindre utbetringar. Vestsidevegen går frå Møvik til Ågotnes. Nord for Eide er vegen av relativt god kvalitet med tilbod til mjuke trafikantar. Område rundt Skålevik skule er også av relativt god kvalitet. Vegen mellom Møvik og Skålevika er detaljregulert i RP Fv210, Møvika- Skålvika, Utbetring (11,15). Vegen frå Apalvågen og til Eide er detaljregulert i RP Fv 210 Apalvågen-Eide, Vegutbetring (17,20). Det er ikkje utført utberingar i samsvar med plan og vegen har generelt låg standard utan tilbod til mjuke trafikantar. Rådmannen gjer merksam på at ny kommunedelplan for trafikksikring er på høyring til Her ligg følgjande forslag til tiltak på Vestsidevegen: Veg Tiltak FV 210: Vestsidevegen Utbetring av veg + G/S-veg FV 210: Vestsidevegen Nedsett fartsgrense FV 210: Vestsidevegen Omgjering til forkøyrsveg FV 210: Vestsidevegen v/ Kårtveit, innkøyrsle Fortau og heva gangfelt til Tunfjellvegen FV 210: Vestsidevegen v/kryss til Valderhaug Utbetring avkryss og autovernavslutting Prosess vidare Gjennomføring og prosjektering av eventuelle tiltak i kommunal regi, må følgjast opp av Eigedomssjefen Vurdering: Høg fart og stor fartsvariasjon aukar risikoen for ulukker fordi krava til trafikantane sine observasjons- og reaksjonsevne aukar, fordi bremselengda aukar proporsjonalt med kvadratet av hastigheita, og fordi menneskekroppen har kritiske tålegrenser som er vel dokumentert. Ni av ti fotgjengarar overlever ei påkjørsle i 30 km/t. Om farten er 50 km/t vil berre to av ti fotgjengarar overleve. Ein bilførar har stor sjans for å overleva ein sidekollisjon ved påkjørsle under 50 km/t og ein front kollisjon mellom personbilar ved hastigheit under 70 km/t (jf. trafikksikkerhetshåndboka, Statens vegvesen). Rådmannen er difor skeptisk til tiltak som gjev moglegheit for høgare fart, utan at det vert gjort tiltak for trygge mjuke trafikantar og hindre farlege situasjonar knytt til dei mange avkjørslane langs vegen. I høve til moglege raske og kostnadseffektive utbetringar langs Vestsidevegen vart følgjande 3 punkt utpeikt ved synfaring: 235

236 Punkt 1. Sving etter avkjørsle til Møvik kai Svingen etter avkjørsle til Møvik kai er smal og uoversiktleg. Mjuke trafikantar må ut i vegbanen. Ein utbetring i samsvar med plan krev inngrep i privat eigedom/hage på nordsida av vegen. Det må også opparbeidast alternativ avkjørsel til gnr 11/35, 11/31 og 11/27. Flytting av stolpar kan også være eit fordyrande element. Punkt 2 Punkt 1 Figur 1: Punkt 1 og 2 ved Møvik. 236

237 Punkt 2. Veg nordover etter svingen ved Møvik: Vegen nordover rett etter svingen ved Møvik er også smal utan tilbod til mjuke trafikantar. Utbetring er regulert på vestsida av vegen krev og mindre inngrep i bebygd eigedom enn punkt 1. Det er regulert alternativ avkjørsel til gnr 11/2 og 11/19. Flytting av fleire stolpar vil også være eit fordyrande element. 237

238 Punkt 3. Sekkingstad rett nord for Apalvågen. Vegen nord for Apalvågen mot Sekkingstad er smal og har ikkje tilbod til mjuke trafikantar. Utbetring krev ein del oppfylling av etablert kulturmark, og det kan være problematikk knytt til kulvertar og landbruksdrift. Utbetringa med gang- og sykkelveg langs austsida av vegen krev flytting av stolpar som et fordyrande element. Utbetring krev også noko inngrep i hage på bebygd eigedom. 238

239 Fjell kommune Arkiv: 010 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Lillian Torsvik Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 52/16 Formannskapet Kommunestyret Uttale - Høyringsnotat om nye oppgåver til større kommunar Samandrag av saka: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut eit høyringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringar i samband med at nye oppgåver skal overførast til kommunane. Høyringsnotatet beskriv dei enkelte oppgåver som skal overførast, og har forslag til konkrete og naudsynte lovendringar i tilknyting til dette. Høyringsfrist er 1. oktober Det vert teke sikte på å leggja fram ein samla lovproposisjon om nye oppgåver til kommunane våren 2017, samstundes med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalt regionalt nivå. Innstilling: 1. Kommunestyret sluttar seg til forslag om endringar i lov og forskrift slik det går fram av kapittel 3 i høyringsnotatet. 2. Det er ei føresetnad for oppgåveoverføringa at staten føl opp med økonomiske ressursar gjennom rammeoverføringa til kommunane. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Lillian Torsvik servicetorgsjef 239

240 Dokument vedlagt saka: Brev frå kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert Korrigert brev frå kommunal- og moderniseringsdepartementet Korrigert høyringsnotat om nye oppgåver til større kommunar Saksopplysningar: Om høyringsnotatet I høyingsnotatet kapittel 2 vert bakgrunnen for høyringsnotatet omtalt, det vil seie hovudinnhaldet i Meld. St. 14 og Stortinget si behandling av denne, jf. Innst. 333 Innstilling til Stortinget om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Høyringsnotatet, kapittel 3, inneheld forslag til lov- og forskriftsendringar knytt til oppgåver som skal overførast til kommunane i samband med den planlagde framlegginga av ein samla lovproposisjon våren 2017: Vigslar som i dag vert gjort av notarius publicus Andre oppgåver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgåver etter forureiningslova Det bustadsosiale området tilskot til etablering i eigen bustad og tilskot til tilpassing av bustad Idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning av symjeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskot til tiltak i beiteområde Kollektivtransport Nokre av oppgåvene som Stortinget slutta seg til, skal handterast i andre løp som ikkje nødvendigvis føl tidsløpet for framlegging av lovproposisjonen. Desse oppgåveendringane er ikkje lagt til høyring i dette høyringsnotatet, men vert følgd opp i prosessar fastsett av det enkelte departement. Oppgåvene er likevel omtala i kapittel 4 i høyringsnotatet for å gje høyringsinstansane eit samla bilete av kva oppgåver regjeringa tek sikte på å overføra til kommunesektoren. Dette gjeld mellom anna oppgåve- og finansieringsansvaret i barnevernet, oppgåver innanfor rehabiliteringsområdet, ei tilskotsordning under Landbruksog matdepartementet sitt område, konsesjonsbehandling av små vannkraftverk og sekretariat for forliksrådet. I tillegg vert overføring av tannhelsetenester og basishjelpemiddel i eigne løp. Høyringsnotat og lovproposisjon om tannhelsetenester og endringar i oppgåve- og finansieringsansvaret i barnevernet vil derimot følgje tidsløpet for kommunereforma. Kapittel 5 i høyringsnotatet omhandlar økonomiske og administrative konsekvensar av oppgåveendringane, i tillegg er dette også omtalt under dei enkelte forslaga om oppgåveroverføring i kapittel 3. Bakgrunn for høyringsnotatet Bakgrunn for høyringsnotatet er at Stortinget har bestemt å overføra nye oppgåver til kommunen. Dette skjedde ved Stortinget si behandling av Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S ( ) 9. juni

241 Fleirtalet i kommunal- og forvaltningskomiteen slutta seg til meldinga sitt forslag om oppgåveoverføring, med nokre unnatak: Ansvaret for vidaregåande opplæring skal framleis liggja hos fylkeskommunen Arbeids- og utdanningsreiser og familievernet skal framleis vera eit statleg ansvar Kollektivtransport kan overførast til større kommunar på dei vilkår som er skissert i meldinga, føresatt at det vert inngått eit samarbeid/partnarskap med det øvrige fylket/regionen om å sikra eit heilskapleg kollektivtilbod i regionen. I tillegg bad fleirtalet om at det må vurderast: å auka det kommunale sjølvstyret innanfor skiltpolitikken, som i dag ligg hos Statens vegvesen, samt å auka det kommunale sjølvstyret innanfor fastsetting av skrivemåte og namn innanfor adresse- og skiltprosjekt. å auka det kommunale ansvaret for finansiering av skuleskyss for grunnskuleelevar korleis den kommunale og statlege delen av NAV kan samordnast betre utgreia kommunane sitt høve til å utvida sjølvkostområdet innanfor vatn, avlaup og renovasjon Fleirtalet i Kommunal- og forvaltningskomiteen støtta forslaget om at det skal utgreiast ein heimel som avklarar korleis ein gjennom pålagt samarbeid skal sikra tenestekvalitet og rettssikkerhet for innbyggjarane i tilfelle der ein kommune ikkje kan ivareta dette ansvaret. I høyringsnotatet er det i kapittel 3 gjort nærare greie for kva oppgåver som er tenkt overført til større kommunar i første omgang og kva endring som må gjerast i lov og forskrift som ei konsekvens av overføring av desse oppgåvene til kommunane. Vurdering: Den nye kommunen som består av dagens Fjell, Sund og Øygarden kommunar vil slik rådmannen ser det, med eit innbyggjartal på om lag på iverksetjingstidspunktet, ha både kapasitet og kompetanse til å løysa dei oppgåver som er føreslegne overført til kommunen i kapittel 3 i høyringsnotatet. Det kommunestyret i denne høyringa skal ta stilling til, er naudsynte endringar i lov og forskrift som ei konsekvens av Stortinget sitt vedtak om overføring av oppgåver til kommunane. Rådmannen rår til at kommunestyret sluttar seg til dei endringsforslag i lov og forskrift som går fram av det vedlagte høyringsnotatet om nye oppgåver til større kommunar. Det er ei føresetnad for oppgåveoverføringa at det vert følgd opp med økonomiske ressursar gjennom rammeoverføringa til kommunane. 241

242 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner 242

243 1 Mer makt og myndighet til kommunene Innledning Om innholdet i høringsnotatet og de enkelte kapitlene Bakgrunnen for høringsnotatet Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Forslag om overføring av oppgaver til kommunene Innledning Barne- og likestillingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Landbruks- og matdepartementet Samferdselsdepartementet Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser Innledning Arbeids- og sosialdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Landbruks- og matdepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Lokal nærings- og samfunnsutvikling Økonomiske og administrative konsekvenser Innledning Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser

244 1 Mer makt og myndighet til kommunene 1.1 Innledning Ulike lokalsamfunn står overfor ulike utfordringer. Regjeringen vil gi kommunene større muligheter til å finne gode løsninger tilpasset egne innbyggere. Enkeltmennesker, familier, organisasjoner og lokalsamfunn skal få større innflytelse over saker som angår dem selv og over samfunnsutviklingen. Regjeringen vil bygge samfunnet nedenfra. Makt og myndighet skal flyttes nærmere innbyggerne, slik at de kan styre mer av sin egen hverdag og sin egen samfunnsutvikling. Kommunen er grunnmuren i velferdssamfunnet. Det er i kommunene de grunnleggende velferdstjenestene gis. Kommunen sikrer oss de viktigste tjenestene i mange faser av livet, og er avgjørende for gode lokalsamfunn over hele landet. Kommunene står overfor viktige utfordringer både på kort og lang sikt. Siden forrige kommunereform for 50 år siden har kommunen fått stadig flere oppgaver og mer ansvar, for eksempel innen helse- og omsorgstjenesten, opplæring og barnevern. Tjenestene kommunene skal yte til sine innbyggere er de siste tiårene blitt stadig mer komplekse og krever høy kompetanse. Mange kommuner har utfordringer knyttet til både å rekruttere og til å holde på arbeidstakere med etterspurt kompetanse. Denne utfordringen vil bli enda større i årene som kommer. Det vil bli en økende konkurranse om kompetent arbeidskraft. Den demografiske utviklingen vil gi økt behov for offentlige velferdstjenester de neste tiårene. I tiårsperioden fra 2020 til 2030 forventes antall eldre over 80 år å vokse med 50 prosent. Det er kommunene som i stor grad vil måtte håndtere virkningene av den demografiske utviklingen. Endringene i alderssammensetningen vil være krevende for alle kommuner, men vil spesielt gi store utfordringer for de minste kommunene. Om noen tiår er det kommuner som bare vil ha to yrkesaktive per pensjonist, og for enkelte kommuner nærmere det seg én til én. Befolkingen forventer flere og bedre tjenester. Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til at innbyggernes forventninger til kvaliteten på og omfanget av de kommunale tjenesten øker. Lokaldemokratiet er over tid blitt svekket. Den statlige styringen har økt i takt med at kommunene har fått ansvar for stadig flere velferdstjenester. Dette reduserer kommunenes muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og innbyggernes behov i den enkelte kommune. For å styrke kommunene gjennomfører regjeringen en kommunereform som skal gi større og sterkere velferdskommuner. Målet for reformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk 3 244

245 robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Kommunereformen skal gi kommunestyrene økt innflytelse over forhold som er viktige for innbyggerne. Kommuner over hele landet er nå inne i de siste diskusjonene og vurderingene av om de skal slå seg sammen, og eventuelt hvem de ønsker å slå seg sammen med. Fra kommunene høsten 2014 fikk invitasjon til å delta i kommunereformen, har innbyggere, politikere, ansatte og næringsliv hatt dialog og debatt om hvordan vi best former framtiden i kommune-norge. Kommunereformen vil gi sterkere kommuner med bedre kapasitet og kompetanse til å ivareta og videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne, og muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn. Reformen handler om å utvikle velferd og lokalt folkestyre i store og små lokalsamfunn til det beste for innbyggerne, næringslivet og lokalsamfunnet. Økonomisk solide kommuner som har god kontroll på økonomien er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby innbyggerne gode velferdstjenester. Større kommuner vil ha større ressurser og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Større kommuner vil lettere kunne håndtere uforutsette hendelser og endringer i befolkningssammensetningen. En endret kommunestruktur med større kommuner vil også legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmet 20. mars 2015 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Meldingen omhandler hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene, jf. kapittel 2.1. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Flere oppgaver vil styrke kommunene som viktige lokaldemokratiske organer for sine innbyggere. Dette vil gi økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner legges til grunn som en forutsetning for overføring av nye oppgaver. Det er også en viktig premiss at individuelle rettigheter ikke skal svekkes. Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Stortinget har også bedt regjeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med kommunereformen, jf. Innst. 262 S ( ), Innst. 300 ( ) og Innst. 333 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 5. april 2016 fram Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Med utgangspunkt i forslagene i dette høringsnotatet, tas det sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. 1.2 Om innholdet i høringsnotatet og de enkelte kapitlene I dette notatet høres forslag til lovendringer knyttet til overføring av oppgaver til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) 9. juni I tillegg høres enkelte forskriftsendringer. Notatet inneholder også en konkretisering og nærmere vurdering av oppgaveendringene

246 I kapittel 2 omtales bakgrunnen for høringsnotatet, det vil si hovedinnholdet i Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 333 ( ) Innstilling til Stortinget om kommunereformen nye oppgaver til større kommuner. Kapittel 3 inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til oppgaver som skal overføres til kommunene i forbindelse med den planlagte framleggelsen av en samlet lovproposisjon våren 2017: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Kollektivtransport Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til, skal håndteres i andre løp som ikke nødvendigvis følger tidsløpet for framleggelsen av lovproposisjonen. Disse oppgaveendringene høres ikke i dette notatet, men følges opp i prosesser fastsatt av det enkelte departement. Disse oppgavene omtales likevel i kapittel 4 for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, oppgaver på rehabiliteringsområdet, en tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område, konsesjonsbehandling av små vannkraftverk og sekretariat for forliksrådet. I tillegg behandles overføring av tannhelsetjenester og basishjelpemidler i egne løp. Høringsnotat og lovproposisjon om tannhelsetjenester og endringer i oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet vil imidlertid følge tidsløpet for kommunereformen. Kapittel 5 omhandler økonomiske og administrative konsekvenser av oppgaveendringene. Dette omtales også under de enkelte forslagene om oppgaveoverføring i kapittel

247 2 Bakgrunnen for høringsnotatet 2.1 Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner I Meld. St. 14 ( ) foreslår regjeringen overføring av oppgaver til kommunene på en rekke områder i forbindelse med kommunereformen: tannhelsetjenesten, rehabiliteringstjenester, arbeids- og utdanningsreiser, basishjelpemidler, idrettsfunksjonell godkjenning av svømmeanlegg, tilskudd til frivilligsentraler, tilskudd til etablering i egen bolig og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig, notarius publicus` vigsler, kompetanse til å utføre notarialforretninger, forvaltningsansvar for deler av regelverket for jakt og fiske og enkelte oppgaver etter forurensningsloven, tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, verdensarvområdene og til tiltak i beiteområder. Videre foreslås det at varig tilrettelagt arbeid i skjermet sektor og ordinær bedrift utredes med sikte på overføring. I tillegg varsles det at det kan iverksettes en forsøksordning der driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre (DPS) overføres til noen forsøkskommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det vises videre til at det er igangsatt et arbeid for å se på hvilken rolle større kommuner kan ha i lokal nærings- og samfunnsutvikling. I tillegg omtales en rekke prosesser som berører ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene, men som ikke nødvendigvis følger tidsløpet for fremleggelse av den planlagte lovproposisjonen om nye oppgaver til kommunene våren Dette gjelder: oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet, utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene, oppgaver på politiområdet, ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet, stortingsmelding om primærhelsetjenesten, opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet, finansieringsansvaret for pasienttransport, reformarbeid knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn, forenkling av utmarksforvaltningen, utviklingsavtaler på planområdet, forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven, konsesjonsbehandling av mikro-, mini- og småkraftverk, endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag- og vannscooterregelverket. I meldingen legges det til grunn at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodell for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Hovedbegrunnelsen for dette er at dagens system bidrar til en oversiktlig offentlig forvaltning for innbyggerne, og mindre sektorisering og gråsoner. Meldingen åpner likevel for å overføre enkelte nye oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, kun til de største kommunene. Dette vil kunne gi et mer helhetlig tjenestetilbud for innbyggerne i disse kommunene ved at oppgaver som nå er splittet av forvaltningsmessige skiller kan ses i sammenheng på lokalt nivå. To forutsetninger legges til grunn for overføring av oppgaver til de største kommunene. For det første må storkommunene være i stand til å løse oppgavene på en god måte, herunder inneha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og utgjøre geografisk funksjonelle områder. For det 6 247

248 andre må oppgaveløsningen i områdene utenfor storkommunene kunne håndteres på en måte som sikrer likeverdig løsning av oppgavene. Befolkningsgrunnlag og geografiske avstander vil være sentrale faktorer i den sammenheng. I meldingen anbefales det ikke at det åpnes for at de største kommunene, som får en bredere oppgaveportefølje enn øvrige kommuner, kan utgjøre egne fylker/regioner. Noen av oppgavene som omtales i meldingen er basert på lover som gir visse grupper av innbyggere individuelle rettigheter til visse tjenester, eksempelvis tannhelsetjenesteloven. Meldingen varsler ikke endringer i rettighetene ved overføring av ansvar til kommunene. Meldingen omhandler videre tiltak for redusert statlig styring. Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Meldingen viser til at regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlig tilsyn. Resultatet av gjennomgangen skal presenteres for Stortinget våren Meldingen varsler også noen konkrete eksempler på redusert statlig styring som kan gjennomføres uavhengig av den generelle gjennomgangen. For å sikre kvaliteten i det offentlige tjenestetilbudet foreslo ekspertutvalget for kommunereformen i sin delrapport at det skal være adgang til å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet varslet i Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 at det vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven for slike tilfeller. I Meld. St. 14 ( ) varsles det at departementet vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunes fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. I meldingen står det videre at departementet også vil utrede om pålegget skal kunne brukes for å sikre innbyggernes rettssikkerhet i kommuneforvaltningen. Meldingen drøfter hvordan fylkeskommunen påvirkes av endringer i kommunestrukturen og endret oppgavefordeling i forbindelse med kommunereformen. 2.2 Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Stortinget behandlet Meld. St. 14 ( ) 9. juni 2015 på grunnlag av Innst. 333 S ( ). Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer, med noen unntak: ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge hos fylkeskommunen, mens arbeids- og utdanningsreiser og familievernet skal forbli et statlig ansvar. Flertallet sa videre at kollektivtransport kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, forutsatt at det inngås et 7 248

249 samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen. I tillegg ba flertallet om at det må vurderes å øke det kommunale selvstyret innenfor skiltpolitikken, som i dag ligger hos Statens vegvesen, samt å øke det kommunale selvstyret innenfor fastsetting av skrivemåte og navn innenfor adresse- og skiltprosjekt. Flertallet ba også om at det vurderes å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Flertallet ba videre regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV kan samordnes bedre. Flertallet så også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomiteen støttet forslaget om at det skal utredes en hjemmel som avklarer hvordan man gjennom pålagt samarbeid skal sikre tjenestekvalitet og rettssikkerhet for innbyggerne i tilfeller der en kommune ikke kan ivareta dette ansvaret. Flertallet ba videre om at oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå gjennomgås og at forslag legges fram for Stortinget i en stortingsmelding våren

250 3 Forslag om overføring av oppgaver til kommunene 3.1 Innledning Dette kapitlet konkretiserer og gir en nærmere vurdering av innholdet i oppgaver som foreslås overført til kommunene, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ). Kapitlet inneholder også forslag til lovforankring. Vi ber særskilt om høringsinstansenes innspill til forslagene i dette kapitlet. Oppgaver som behandles i andre løp fastsatt av de enkelte departementene, omtales i høringsnotatets kapittel 4. I Innst. 333 S ( ) ba Stortinget regjeringen vurdere å øke det kommunale selvstyret innenfor navnsetting/adresse- og skiltpolitikken, samt å vurdere å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Stortinget mente også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Disse saken er omtalt i kommuneproposisjonen for 2017, og beskrives derfor ikke nærmere i høringsnotatet. Det samme gjelder overføring av tilskudd til frivilligsentraler. Stortinget ba også regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av NAV kan samordnes bedre. Denne saken er fulgt opp i Meld. St. 33 ( ) NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet, og omtales derfor ikke nærmere her. Enkelte oppgaver på politiområdet (oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, hittegods, godkjenning og stenging av brukthandel, passforvaltning og EØS-registreringsordningen) vil bli omtalt i Prop. 1 S 2017, og omtales derfor ikke nærmere i høringsnotatet. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i perioden Hovedtyngden av oppgaver som foreslås overført til kommunene, foreslås overført fra 2020 når nye kommuner etableres. Enkelte oppgaver vil kunne vurderes overført før dette

251 3.2 Barne- og likestillingsdepartementet Notarius publicus' vigsler overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunen endringer i ekteskapsloven og lov om notarius publicus Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Etter lov om notarius publicus 2 er notarialforretninger utførelse av de oppgavene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Notarialforretninger er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus. Disse kan i all hovedsak deles inn i vigsler, 1 notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier), 2 og en siste gruppe med noe mer krevende notarialoppgaver. Etter lov om notarius publicus 1 og forskrift om notarius publicus 2 har dommere ved tingretten og Oslo byfogdembete kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Se kapittel 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet for nærmere omtale av notarius publicus. Vigsler Dersom ekteskapsvilkårene i ekteskapsloven er oppfylt kan ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Vigsler foretas i dag av prest i Den norske kirke, prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov om tilskott til livssynssamfunn av 12. juni 1981 nr. 64, av notarius publicus, av norsk utenrikstjenestemann eller av særskilt oppnevnt vigsler. 3 Notarius publicus er altså én av flere mulige vigslere. Vigsler utføres av dommere i tingrettene og Oslo byfogdembete i egenskap av å være notarius publicus. Domstolleder kan delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. Dette innebærer at andre ansatte ved domstolen kan gis myndighet til å foreta vigsler. 4 Prøving av om ekteskapsvilkårene er oppfylt ble overført til folkeregistermyndigheten i 2004, og gjøres av Folkeregisteret ved de regionale skattekontorene. På bakgrunn av prøvingen utstedes en prøvingsattest som oversendes vigsler forut for seremonien. 1 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) 12 b og lov 26. april 2012 om notarius publicus 2 første ledd. 2 Lov om notarius publicus 3. 3 Ekteskapsloven Forskrift om notarius publicus 3 første ledd nr

252 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til forslaget om at den vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). En overføring til kommunene betinger ikke større kommuner enn det vi har i dag. Siden den formelle prøvingen av ekteskapsvilkårene ligger til Folkeregisteret, er den rollen dommere i tingrettene har som vigslere i hovedsak av seremoniell karakter. Sett hen til dette, er det heller ikke påkrevd med noen særskilt fagkompetanse for å utføre vigsler, og det er ingen nasjonale mål som vil bli berørt ved en slik overføring. Vigselkompetanse til kommunene kan gi bedre tilgjengelighet for de innbyggerne som ønsker borgerlig vigsel. Det kan også bli større mulighet for tilpasninger med tanke på tid, sted og brudeparets ønsker enn det som er tilfelle for en vigsel i regi av domstolene. Barne- og likestillingsdepartementet vil vurdere om vigselsmyndigheten som i dag ligger hos domstolene kan overføres til kommunene fra 1. januar Det må tas hensyn til at kommunene får tilstrekkelig tid til forberedelser og at de som skal få vigselsmyndighet får opplæring. Departementet foreslår at kompetansen til å foreta vigsler i kommunene tillegges ordføreren, varaordføreren og den eller de personer i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet. Dette samsvarer med reguleringen i ekteskapsloven 12, der vigselsmyndigheten er lagt til personer, og ikke til rettssubjekter. Det vil ofte ikke la seg gjøre at ordfører og varaordfører, som etter forslaget tillegges vigselskompetanse direkte ved lov, forestår alle vigslene selv, i alle fall ikke i kommuner med mange vigsler. Vigselskompetansen må derfor kunne delegeres til andre folkevalgte eller ansatte i kommunen. Siden kommunestyret får myndighet til å utpeke hvem i kommunen som, i tillegg til ordføreren og varaordføreren, skal kunne ha vigselskompetanse, kan kommunestyret sørge for at et tilstrekkelig antall personer i kommunen får slik myndighet ved delegering av kompetansen. Vilkåret om at kommunestyret kan peke ut og delegere vigselsmyndigheten til personer "i kommunen", innebærer at personene må ha en klar tilknytning til kommunen, enten i form av å være fast ansatt i kommunen, ansatt på åremål eller folkevalgt. Kommunestyrene må selv vurdere om og i hvilken grad delegeringsadgangen skal benyttes, og hvilke personer som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Myndigheten bør som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Også ved en delegering av vigselsmyndigheten er det viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Det er viktig å sørge for at de ekteskap som inngås faktisk er gyldige. Det krever blant annet at den som gjennomfører vigselen innehar den nødvendige myndighet etter ekteskapsloven. Dersom vigsleren ikke har den nødvendige myndighet på vigselstidspunktet, blir ekteskapet en nullitet, noe som vil være en svært uheldig omstendighet for brudefolkene. Av hensyn til etterprøvbarhet, skal delegeringen av vigselsmyndighet i kommunen være skriftlig. Departementet foreslår at den vigselsmyndigheten som er lagt til kommunen ved kommunal representant innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og innenfor kommunegrensen. Det er nok at én av brudefolkene er bosatt i

253 kommunen for at plikten gjelder. Kommunen må vurdere om også brudefolk som selv ikke er bosatt i kommunen kan få sin vigsel gjennomført der. Videre må kommunen vurdere om de kommunale vigslere skal kunne forestå vigsler også utenfor kommunens grenser. Det må i så tilfelle tas stilling til en del praktiske forhold, som om kommunen skal få dekket eventuelle merkostnader for vigsler for andre innbyggere og utenfor kommunegrensen. Det er grunn til å tro at vigselstilbudene vil kunne variere noe mellom kommunene med hensyn til fleksibilitet på tid og sted, men dette åpner samtidig for at kommunen selv kan utforme sitt vigselstilbud i tråd med lokale preferanser og forutsetninger. Brudefolkene kan selv vurdere bokommunens tilbud opp mot sine personlige ønsker for vigselen, og eventuelt søke om vigsel i en annen kommune. Det er viktig at vigselsseremonien fortsatt skal ha et høytidelig preg når kompetansen overføres fra domstolene, og at seremonien gir en gyldig vigsel. Departementet mener dette kan ivaretas ved å fastsette noen overordnede rammer for vigsler i kommunens regi. Utøvelse av vigselsmyndighet er en myndighetshandling, men en vigsel skal også ha en seremoniell karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. Departementet legger til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som er egnet og kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Ved vigsel i domstolen leses det opp et vigselsformular (tekst). 5 Samme vigselsformular kan brukes for vigsel i regi av kommunen. Vigselsformularet setter et minimumskrav til innholdet i vigselen, men det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette. Videre foreslås det en lovhjemmel som gir departementet anledning til å fastsette forskrift med overordnede regler for det kommunale vigselstilbudet. Forskriften kan gi overordnede regler om at kommunene skal gi et godt og tilgjengelig tilbud om vigsel for egne innbyggere, om delegering av vigselsmyndighet, om mulighet for gjennomføring av vigsler for andre kommuners innbyggere og i andre kommuner, og om økonomiske forhold ved gjennomføring av vigsler. Innenfor de overordnede rammene som forskriften gir, kan kommunen tilpasse sitt vigselstilbud til lokale ønsker og prioriteringer. Kommunene bestemmer selv om de lokale tilpasningene skal fremgå av egen forskrift, eller vedtas på annen måte. Et viktig utgangspunkt for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens innbyggere. Dersom kommunen åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens egne lokaler, utover ordinære åpningstider og/eller utenfor kommunegrensen, og eventuelt også for brudefolk fra andre kommuner, bør kommunen også regulere hvordan merkostnader ved dette skal dekkes. Eksempler på slike kostnader er lønn og reiseutgifter for vigsleren og oppvarming av kommunale lokaler. Dekning av slike utgifter må være forutsigbare og avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen eller vigsleren til å ta betaling for gjennomføring av vigsler, utover slik dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. På Svalbard er det i dag Sysselmannen som har vigselsmyndighet i kraft av å være notarius publicus. Departementet mener at det ikke er grunn til å gjøre endringer i dagens ordning med 5 Fastsatt i kgl. res. av 19. januar 1996, med endringer sist av 5. desember

254 at Sysselmannen som øverste embetsmann har vigselsmyndighet for personer som er bosatt på Svalbard og for tilreisende som ønsker å vies der. Dette er en ordning som fungerer godt og gir god tilgjengelighet for de som ønsker borgerlig vigsel på Svalbard. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig at Sysselmannen fortsatt ivaretar oppgaven som vigsler på Svalbard. Det foreslås derfor ingen realitetsendring i ekteskapsloven 12 knyttet til vigselsmyndighet på Svalbard, men det presiseres at det er Sysselmannen (ikke notarius publicus) som har denne myndigheten. Ved at henvisningen til notarius publicus fjernes, og de kommunale myndighetspersonene og Sysselmannen på Svalbard nevnes eksplisitt i ekteskapsloven, vil samtlige instanser med vigselsmyndighet fremgå direkte av ekteskapsloven 12. Departementet mener dette vil være en fordel. Den foreslåtte lovendringen i ekteskapsloven 12 med uttømmende opplisting av vigslere og hvor henvisningen til notarius publicus fjernes, krever en lovendring i lov om notarius publicus 2 første ledd, hvor vigsler er listet opp som en notarialforretning. Det foreslås derfor at henvisningen til vigsler i 2 første ledd tas ut. Lovforslag I lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 12 skal lyde: 12 Vigslere Vigslere er: a) prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b) ordføreren, varaordføreren og den eller de i kommunen som kommunestyret gir slik myndighet c) norsk utenrikstjenestemann, jf. lov om utenrikstjenesten 17. d) Sysselmannen på Svalbard. e) særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år. Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn. Departementet kan ved forskrift gi overordnede regler om det kommunale vigselstilbudet. Merknader til de enkelte bestemmelsene Til 12 første ledd bokstav b

255 Bestemmelsen slår fast at ordfører og varaordfører i kommunen har myndighet til å foreta vigsler. I dette ligger samtidig en rettslig plikt for kommunen til å ha et vigselstilbud. Pliktens omfang avgrenses til å gjelde kommunens egne innbyggere og innenfor kommunens geografiske grenser. Kommunestyret kan utpeke og delegere vigselsmyndighet også til andre personer i kommunen. Med personer i kommunen menes her personer som har et klart tilknytningsforhold til kommunen i form av å være folkevalgt, ansatt i kommunen eller ha et ansettelsesforhold i kommunen basert på åremål. Kommunestyret må selv vurdere om og i hvilken grad delegeringsadgangen skal benyttes. Kommunestyret må også selv vurdere hvilke personer i kommunen som er egnet til å forestå vigsler, men myndigheten bør som et utgangspunkt legges til personer i kommunens administrative ledelse. Kommunen må til enhver tid ha god og tilgjengelig oversikt over hvem som har vigselsmyndighet i kommunen. Til 12 første ledd bokstav d Sysselmannen på Svalbard får vigselsmyndighet direkte etter ekteskapsloven, og ikke gjennom å være notarius publicus. Sysselmannen kan delegere vigselsmyndigheten til andre ansatte i sin organisasjonen på vanlig måte. Delegeringen skal i så fall være skriftlig og angi hvem som får slik myndighet. Til 12 tredje ledd Bestemmelsen slår fast at Barne- og likestillingsdepartementet kan fastsette forskrift om overordnede regler om det kommunale vigselstilbudet. De overordnede reglene skal gi rammer for kommunens utforming og administrasjon av vigselstilbudet, men skal ikke detaljregulere hvilket tilbud kommunene kan ha. Kommunene skal ha et handlingsrom for å tilpasse sitt vigselstilbud til lokale ønsker og prioriteringer, for eksempel med hensyn til hvem som skal ha vigselsmyndighet, og tid og sted for vigsler. Forskriften kan fastsette at kommunene skal gi et godt og tilgjengelig tilbud om vigsel for egne innbyggere. Tilgjengelighet innebærer både at tilbudet skal være hyppig nok og at forholdene skal tilrettelegges ved særskilte behov, som for eksempel ved nedsatt funksjonsevne. Den nærmere utformingen av tilbudet er opp til kommunen selv. Forskriften kan også gi regler om delegering av vigselsmyndighet, herunder at slik delegering skal være skriftlig og for en nærmere bestemt periode. Forskriften kan også fastslå at den som får vigselsmyndighet skal være folkevalgt, eller ha et ansettelsesforhold eller lignende i kommunen, og utøve vigselsmyndigheten som en del av dette. Forskriften kan også gi bestemmelser om at kommunens alminnelige tilbud til egne innbyggere skal være gratis. For de tilfeller der kommunen også tilbyr vigsler der begge brudefolkene er bosatt utenfor kommunen, kan forskriften fastsette at kommunen etter avtale med brudefolkene kan få dekket nødvendige kostnader til vigselen. Slike nødvendige kostnader kan eksempelvis være knyttet til lønn for vigsler, transport og oppvarming av lokale. Også der kommunen etter ønske fra brudefolkene foretar vigsler utenom kommunens alminnelige tilbud om tidspunkt og/eller sted, kan kommunen få dekket nødvendige merkostnader

256 Forskriften kan gi en generell bestemmelse om at vigsler ikke skal være en økonomisk inntektskilde for kommunen eller den som på kommunens vegne har vigselsmyndighet. Forskriften kan gi bestemmelser om at det borgerlige vigselsformularet skal benyttes og at vigselen skal registreres av kommunen. Forskriften kan også gi bestemmelser om at kommunen sørger for oversiktlig og tilgjengelig informasjon om kommunens vigselstilbud. I lov av 26 april 2002 nr. 12 om notarius publicus foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 første ledd skal lyde: Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom anna å gje notarialstadfestingar, som stadfesting av underskrift og rett kopi. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Stortinget forutsetter i Innst. 333 S ( ) statlig fullfinansiering av en oppgaveoverføring av borgerlige vigsler og notarialbekreftelser: Komiteen viser til forslaget om å la kommunene overta borgerlige vigsler og notarialbekreftelser og støtter dette under forutsetning av statlig fullfinansiering av disse oppgavene. Domstolene gjennomfører årlig om lag vigsler. Dette representerer ressursbruken til åtte saksbehandlerårsverk ifølge ressursfordelingsmodellen for domstolene. Kommunens ressursbruk knyttet til vigsler vil avhenge av antall, hvem som skal utføre vigslene, hvilket tilbud kommunen fastsetter med tanke på tid, sted og varighet og hvor mye tid kommunens ansatte vil bruke til nødvendige forberedelser

257 3.3 Justis- og beredskapsdepartementet Oppgaver som er lagt til notarius publicus Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Etter lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus 2 er notarialforretninger utførelse av de oppgavene som er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift. Notarialforretninger er et samlebegrep for alle oppgaver som lovgiver har lagt til notarius publicus. Disse kan i all hovedsak deles inn i vigsler 6, notarialbekreftelser (bekreftelse av underskrifter og kopier) 7 og en siste gruppe med noe mer krevende notarialoppgaver, blant annet bekreftelse av kompetanse, mottakelse av forsikring og sjøprotester. Bekreftelsen av signatur og rett kopi med tilhørende notarialattest, omtales her som "de enkle notarialbekreftelsene". For å få en notarialbekreftelse må det fremlegges den dokumentasjon som notarius publicus finner nødvendig for å vurdere riktigheten av det som skal bekreftes. Notarius publicus må vurdere om lovens krav til notarialattest er oppfylt. Det foreslås ikke at kommunen skal gis kompetanse til å utføre de mer krevende notarialoppgavene. Disse vil derfor ikke omtales nærmere. Overføring av vigsler til kommunene er omtalt i kapittel 3.2 under Barne- og likestillingsdepartementet, og vil derfor heller ikke inngå i den videre omtalen. Etter lov om notarius publicus 1 og forskrift om notarius publicus 2 har dommere ved tingretten og Oslo byfogdembete kompetanse som notarius publicus. I tillegg har Sysselmannen på Svalbard, norske utenrikstjenestemenn og Politimesteren i Øst-Finnmark slik kompetanse. Begrenset notarialmyndighet er dessuten gitt lensmenn, namsfogdene og politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver, direktøren for Registerenheten Brønnøysund samt registerføreren og administrasjonssjefen ved Skipsregistrene. Det er også gitt regler for delegasjon av notarialkompetanse. 8 Blant annet kan domstolleder delegere notarialmyndighet til tjenestemann ved domstolen. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til forslaget om å gi kommunene myndighet til å utføre notarialbekreftelser, jf. Innst. 333 S ( ). Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at kommunene gis myndighet til kun å utføre det som betegnes som de enkle notarialbekreftelsene. Forslaget innebærer ikke at myndigheten til å utføre de enkle notarialbekreftelsene tas ut av domstolen eller fratas lensmenn, namsfogdene og 6 Ekteskapsloven 12 b og lov om notarius publicus 2 første ledd. 7 Lov om notarius publicus 3. 8 Forskrift om notarius publicus

258 politistasjonssjefer med sivile rettspleieoppgaver. Kommunens notarialmyndighet på dette området kommer i tillegg. For dokumenter som skal brukes i utlandet er det vanlig med et krav om notarialbekreftelse. Den som ønsker en notarialbekreftelse utført, må møte opp i notarius publicus lokaler. Det vil lette tilgangen til tjenesten hvis kommunene kan gi et slikt tilbud til innbyggerne. Notarius publicus kan ikke bekrefte rettsforhold og skal heller ikke ta stilling til dem. Å gi kommunene myndighet til å utføre de enkle notarialbekreftelsene, i tillegg til blant annet domstolene, krever ikke lovendring. Notarialmyndighet kan ved kongelig resolusjon tildeles kommunene ved å tilføye et nytt punkt 5 i forskrift av 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus 2 annet ledd, hvor kommunen ved leder av kommunerådet og administrasjonssjefen får myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. I tillegg kan et nytt punkt 7 tilføyes i forskriftens 3 første ledd, hvor leder av kommunerådet og administrasjonssjefen kan delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Departementet foreslår at myndighet til å forestå de enkle notarialforretningene legges direkte til leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen, da kompetansen etter lov om notarius publicus er tillagt en person. Dette er de øverste ledere av den samlede kommunale administrasjonen i hhv. kommuner med parlamentarisk styreform og kommuner som er organisert etter formannskapsmodellen, se kommuneloven 20, jf. 19a og 23. Dette fraviker kommunelovens system og den vanlige måten å legge oppgaver til kommunene på, det vil si at oppgaven legges til kommunen som sådan. Lovteknisk vil imidlertid en regulering der oppgaven legges til kommunen som rettssubjekt ikke passe inn i reguleringen av notarialmyndighet ellers. Adgangen til å delegere myndigheten fra leder av kommunerådet eller administrasjonssjefen til andre ansatte i kommunen vil fremgå av en ny delegasjonsbestemmelse som foreslås i forskrift om notarius publicus 3. Forslag til forskriftsendring I forskrift 3. mai 2002 nr. 418 om notarius publicus foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 annet ledd nytt punkt nr. 5 skal lyde: Leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen har myndighet til å bekrefte underskrifter på dokumenter og bekrefte rett kopi av dokumentet. 3 første ledd nytt punkt nr. 7 skal lyde: Leder av kommunerådet og administrasjonssjefen i kommunen kan delegere notarialmyndighet til ansatte i kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom

259 forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Stortinget forutsetter i Innst. 333 S ( ) statlig fullfinansiering av en oppgaveoverføring av borgerlige vigsler og notarialbekreftelser: Komiteen viser til forslaget om å la kommunene overta borgerlige vigsler og notarialbekreftelser og støtter dette under forutsetning av statlig fullfinansiering av disse oppgavene. Domstolene gjennomfører årlig om lag notarialforretninger (med unntak av vigsler), fordelt på 66 førsteinstansdomstoler notarialforretninger er det samlede antall av både de enkle notarialbekreftelsene og de mer kompliserte notarialoppgavene, som domstolene fremdeles skal utføre. Det finnes ikke noen oversikt over fordelingen av de to kategoriene notarialforretninger. Dette representerer ressursbruken til elleve saksbehandlerårsverk ifølge ressursfordelingsmodellen for domstolene. Oppgavene og ressursbruken er fordelt på 66 førsteinstansdomstoler. Det er bare Oslo byfogdembete med fire årsverk og Bergen tingrett med ett årsverk som har en ressursbruk som representerer mer enn ett helt årsverk. Her må det legges til at de kompliserte notarialoppgavene uansett fullt ut skal forbli i domstolen, og de enkle notarialforretningene også fremover skal kunne bli utført i domstolen

260 3.4 Klima- og miljødepartementet Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Bortsett fra forvaltning av truede eller særskilte ansvarsarter, ligger oppgaver og myndighet knyttet til høsting av vilt og innlandsfisk i all hovedsak hos rettighetshavere, kommunen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har ansvar for oppgaver på tvers av kommunegrenser og er forvaltningsmyndighet for høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk. Oppgavene er blant annet knyttet til forvaltning for å sikre definerte arter, myndighetsutøvelse når det gjelder jakt- og fangsttider, fordele tilskudd til kommuneovergripende vilttiltak fra det fylkeskommunale viltfond, sørge for at kommunene samler inn og leverer data til nasjonale databaser, samt veilede kommuner og rettighetshavere. Jakt og fangst reguleres blant annet av forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 (forskrift om jakt- og fangsttider). Forskriften 2 og 3 slår fast hvilke arter som skal være jaktbare, og fastsetter jakt- og fangsttider for slike arter i ulike deler av landet. Forskriften har også bestemmelser om myndigheten til å fastsette jakttider. To av artene som det er åpnet for jakt på er de to fremmede/introduserte gåseartene kanadagås (Branta canadensis) og stripegås (Anser indicus). Etter 2 i forskriften er jakttiden for kanadagås som hovedregel fra og med 10. august til og med 23. desember. I Finnmark, Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner starter imidlertid jakttiden 21. august, og når det gjelder den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, starter jakttiden 10. september. Etter 2 i forskriften er også jakttiden for stripegås som hovedregel fra og med 10. august til og med 23. desember. Når det gjelder den frie jakten på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke starter jakttiden 10. september. I 3 i forskriften gis ulike organer i viltforvaltningen myndighet til åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for enkelte arter. Det følger av 3 pkt. 2 b) at fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. Videre følger det av 3 pkt. 2 c) at fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 3 i forskrift om jakt- og fangsttider kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Dette er arter hvor det i liten grad er nødvendig å ta hensyn til regional utbredelse og harmonisert jaktuttak. Myndigheten til å åpne for jakt før og etter ordinær jakttid for kanadagås og stripegås kan derfor overføres fra fylkeskommunen til større kommuner. Innlandsfiskeforskriften er fastsatt med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven 34. Forskriften 2 omhandler arter det er tillatt å fiske etter, og fylkeskommunen kan forby fiske

261 av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten er truet lokalt eller regionalt. Kommunene har allerede ansvar for deler av fiskeforvaltningen, og det vil bidra til en mer effektiv forvaltning dersom kommunene også får ansvar for å vurdere hvorvidt det er behov for å innføre et slikt forbud. Stortinget har sluttet seg til at fylkeskommunens myndighet etter innlandsfiskeforskriften 2 tredje ledd kan overføres til kommunene. Forslag til forskriftsendring I forskrift 1. mars 2012 nr. 190 om jakt- og fangsttider foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 pkt. 2 b) og c) skal lyde: b) Kommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær jakttid. c) Kommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. I forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om innlandsfiske foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2 skal lyde: 2 Arter det er tillatt å fiske etter Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet steinulke, kanadarøye, karpe, karuss, krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper, sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter, sørv, trepigget stingsild, vederbuk, ørekyt og ørret. Det er tillatt å fiske etter marine arter i vassdrag i den tiden det er åpnet for fiske i vassdraget dersom det er tillatt å fiske etter den aktuelle arten i sjøen. Kommunen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter denne bestemmelsen dersom arten lokalt eller regionalt er truet Forurensning Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven. Innenfor næringsmiddelindustrien blir tillatelser til utslipp fra grønnsaksvaskerier etter forurensningsloven behandlet av fylkesmannen. Fylkesmannen har også ansvaret for saker knyttet til støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller. Forurensninger fra grønnsaksvaskerier og støy fra de nevnte kildene gir primært lokale miljøvirkninger og oppgavene er foreslått overført til kommunene

262 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at myndighet til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven 11 når det gjelder grønnsaksvaskerier og til å behandle saker vedrørende støy fra motorsportsbaner, skytebaner og vindmøller kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). På denne bakgrunn foreslår Klima- og miljødepartementet at kommunen etter forskrift til forurensningsloven får myndighet til å regulere utslipp/forurensning fra grønnsaksvaskerier etter forurensningsloven 11. Myndigheten omfatter virksomheter som vasker grønnsaker for pakking eller videresendelse til salg eller videreforedling. Myndigheten omfatter ikke virksomheter hvor vasking av grønnsaker inngår som en del av en annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen. Forskriften gir også kommunen myndighet etter forurensningsloven til å regulere støy fra vindmøller og vindkraftanlegg. Bygging av vindkraftanlegg som skal knyttes til høyspentanlegg er konsesjonspliktig etter energiloven, og omfattes også av plan- og bygningslovens krav om utarbeidelse av reguleringsplan for større byggearbeider, se plan- og bygningsloven 23 nr. 1. Vindkraftanlegg på mer enn 10 MW omfattes videre av forskrift om konsekvensvurderinger. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) er myndighet etter energiloven og etter forskrift om konsekvensutredninger, se 2 tredje ledd. Myndighet til å vedta reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunen. For at eventuell regulering av støy fra vindmøller etter forurensningsloven er godt koordinert med regulering etter plan- og bygningsloven, er det hensiktsmessig at kommunen gis myndighet også etter forurensningsloven. Forskriften gir videre kommunen myndighet til å regulere støy og støv fra motorsportbaner etter forurensningsloven. Dersom støy og støv fra motorsportbaner er tilfredsstillende regulert gjennom bestemmelser til reguleringsplan, kan det være unødvendig for kommunen å konsesjonsbehandle motorsportbaner etter forurensningsloven i tillegg. Forskriften gir kommunen også myndighet til å regulere støy fra skytebaner. Fylkesmannen vil imidlertid fortsatt være myndighet for å regulere spørsmål om metallforurensning etter forurensningsloven, mens Miljødirektoratet fortsatt skal ha myndighet til å regulere støy fra Forsvarets skytefelt. Ved etablering av nye baner er det praksis for å regulere disse etter plan- og bygningsloven. Der hvor støy er tilfredsstillende regulert gjennom bestemmelser til reguleringsplanen, kan det være unødvendig for kommunen å konsesjonsbehandle banen med tanke på støy etter forurensningsloven i tillegg. Forslag til ny forskrift Ny forskrift, med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) skal lyde:

263 Forskrift om myndighet til kommunene etter forurensningsloven Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 81, jf. kgl.res. 8. juli Kommunenes myndighet Kommunen kan gi tillatelse etter forurensningsloven 11 til virksomhet som kan medføre forurensning på følgende områder: grønnsaksvaskerier, med unntak av grønnsaksvaskerier som er tilknyttet annen virksomhet som fortsatt skal konsesjonsbehandles av fylkesmannen støy og støv fra motorsportbaner støy fra sivile skytebaner støy fra vindmølle. For disse virksomhetene er kommunene tilsynsmyndighet, jf. forurensningsloven 48, og har myndighet etter følgende bestemmelser i forurensningsloven; 7 fjerde ledd, 18, 49, 50, 51, 58 annet ledd, 73, 74 første til tredje ledd, 75 første ledd, 76 og 78 tredje ledd. 2 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft [dato] Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. De foreslåtte endringene vil få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser

264 3.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Det boligsosiale området tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Hovedmålet for den boligsosiale politikken er at flere vanskeligstilte skal få et egnet sted å bo. Økt botrygghet og etablering i eid bolig er sentrale delmål. Boligpolitikken skal også bidra til egnede boliger for personer med nedsatt funksjonsevne, samt generelt økt tilgjengelighet i boligmassen. Husbanken forvalter flere tilskuddsordninger på vegne av staten. Kommunene søker i dag Husbanken om midler som fordeles ut fra en helhetsvurdering av kommunenes situasjon. Kommunene behandler søknadene fra enkeltpersoner, og tildeler tilskudd etter behovsprøving. Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne er regulert i en felles forskrift. 9 Forskriften er gitt med hjemmel i Husbankloven 1. Husbanken har gitt nokså detaljerte retningslinjer til begge ordningene. Det er viktige oppgaver som skal følges opp på det boligsosiale feltet framover. SSB har anslått at det er om lag vanskeligstilte personer på boligmarkedet. Rundt personer regnes som bostedsløse. De boligsosiale utfordringene kan ventes å øke framover, blant annet som følge av økende boligpriser og behov for å bosette flyktninger som sitter i mottak. Mange vanskeligstilte vil være henvist til leiemarkedet fordi de ikke har mulighet til å kjøpe seg en bolig. Et sentralt mål er at vanskeligstilte skal kunne skaffe seg og beholde en trygg og god bolig. Tilskudd til etablering er et viktig virkemiddel for å bistå vanskeligstilte personer med å etablere seg i egen eid bolig. De demografiske utfordringene de neste tiårene med stor økning i antall eldre tilsier at det er et stort behov for flere tilgjengelige boliger. Flere tilgjengelige boliger reduserer behovet for institusjonsplasser og omsorgsboliger. Også behovet for midlertidige hjelpemidler og bruk av hjemmetjenester blir mindre når boligene tilpasses de som bor der. Undersøkelser tyder på at de fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Proba samfunnsanalyses rapport Evaluering av tilskudd til tilpasning indikerer at bruk av tilskuddet kan gi store nyttegevinster. Det vises for øvrig til at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 vil foreslå å innlemme to ulike tilskudd knyttet til det boligsosiale arbeidet i rammetilskuddet til kommunene, jf. omtale i Kommuneproposisjonen Forskrift 23. februar 2011 nr. 191 om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer

265 Tilskudd til etablering i egen bolig dagens regulering og praksis Tilskuddet skal bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg i egen bolig. Tilskuddet er et sentralt virkemiddel for å bistå personer med langvarige problemer med å etablere seg i egen bolig. Tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å opparbeide seg egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i bolig. Tilskuddet er personrettet og i dag strengt økonomisk behovsprøvd. Det legges vekt på om husstandens problemer er av langvarig karakter. Tilskudd gis i praksis til bostedsløse, flyktninger, personer med funksjonshemminger, rusproblemer og/eller psykiske problemer eller til husstander med funksjonshemmet barn. Tilskudd til etablering gis til å kjøpe, oppføre, utbedre eller refinansiere egen bolig. I en del tilfeller gis tilskuddet sammen med startlån som også tildeles av kommunene. I 2014 ble det gitt til sammen 392,2 mill. kroner i tilskudd til etablering fordelt på husstander. Det ble gitt flest tilskudd til kjøp av bolig, hvorav av husstandene fikk tilskudd til kjøp av brukt bolig. For 2015 er det bevilget 371,7 mill. kroner til tilskuddet. Det innebærer at om lag husstander vil kunne få tilskudd. Tilskudd til tilpasning av bolig dagens regulering og praksis Tilskuddet skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til disse behovene. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den mer egnet når det oppstår nedsatt funksjonsevne. Tilskudd gis til husstander som har personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskudd gis også til eldre som har behov for å tilpasse boligen sin. Ordningen er økonomisk behovsprøvd. Kommunene kan vurdere tilskudd til tilpasning i sammenheng med Husbankens øvrige økonomiske virkemidler samt andre statlige eller kommunale virkemidler som bidrar til at funksjonshemmede og eldre i størst mulig grad skal kunne bo hjemme og motta tjenester i eget hjem. Tilskuddet går til ulike former for tilpasning. Det kan dreie seg om enkle tiltak, som å fjerne dørterskler. Eller det kan gjelde større ombygginger, som å endre en romløsning. Tilskuddet gis også til å finansiere profesjonell prosjekterings- og utredningshjelp ved behov for tilpasning. I 2014 ble det gitt tilskudd til tilpasning for til sammen 107 mill. kroner. Gjennomsnittlig tilskudd økte fra kroner i 2013 til kroner i Økningen skyldes at tiltakene er større og mer kostnadskrevende, blant annet fordi familier med barn med nedsatt funksjonsevne prioriteres. I 2014 ga Husbanken 7,9 mill. kroner i tilskudd til utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle boligbehov

266 Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at midlene til tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at ansvaret for å gi økonomisk hjelp (tilskudd) til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig overføres til kommunene. Rent teknisk gjøres dette gjennom å innlemme tilskuddsordningene i rammetilskuddet til kommunene. Dette betyr at kommunene gjennom inntektssystemet får tildelt statlig rammetilskudd basert på objektive kriterier. Overføring av oppgaven gir flere fordeler. For det første får kommunene et mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken slik at de i større grad kan se lokale boligsosiale utfordringer i sammenheng med andre velferdsområder. For det andre blir det mer forutsigbart for kommunene hvilke ressurser som står til rådighet. For det tredje blir det en forenkling for kommunene når de ikke må søke Husbanken om tilskuddsmidler. For staten innebærer forslaget at Husbankens oppgaver med å fordele tilskuddene mellom kommunene bortfaller. Husbanken slipper også å bruke ressurser på rapportering og kontroll av hvordan tilskuddsmidlene brukes. Det er viktig å sikre at kommunene prioriterer arbeidet med å gi sine innbyggere hjelp til etablering og tilpasning av egen bolig. Legalitetsprinsippet medfører at staten må ha hjemmel i lov for å pålegge kommunene nye plikter. Departementet foreslår derfor å lovfeste at det skal være en kommunal oppgave å gi hjelp til boligetablering og boligtilpasning. I likhet med gjeldende ordning vil en kommunal ordning ikke gi rettigheter for enkeltindivider, men kommunen får etter forslaget en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene vurderer om den enkelte skal tildeles tilskudd, etter en skjønnsmessig vurdering av den enkeltes situasjon og ordningens formål om å bidra til etablering og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Departementet har vurdert hvor de nye oppgavene lovmessig skal plasseres. Departementet har vurdert om oppgaven med å gi hjelp til etablering kan plasseres i lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) 15. Bestemmelsen handler om boliger til vanskeligstilte, slik at det rent tematisk passer godt. Imidlertid er målgruppen for tilskudd til etablering i egen bolig vanskelig forenlig med hovedmålet med sosialtjenesteloven, som er å være samfunnets siste sikkerhetsnett for dem som trenger det. Når det gjelder tilpasningstilskuddet, har departementet vurdert om hjelpeplikten kan plasseres i helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Loven regulerer hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen plikter å sørge for til pasienter og brukere som oppholder seg i kommunen. Felles for alle disse tjenestene er at de gjelder konkrete "tjenester" og ikke økonomiske støtteordninger. Administrering av en tilskuddsordning for boligtilpasning kan vanskelig likestilles med ytelse av den type individrettede helse- og omsorgstjenester som loven ellers regulerer. Dette vil imidlertid ikke være til hinder for at helse- og omsorgstjenestens personell kan ha en rådgivende rolle når det gjelder å vurdere hva slags

267 tilpasninger som ut fra en helse- og omsorgsfaglig vurdering kan være hensiktsmessig. Dette gjøres allerede i dag blant annet når det gjelder ulike hjelpemidler som dekkes over folketrygden og som følge av det medvirkningsansvar som følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Departementet har også vurdert å foreslå en egen lov om disse oppgavene. Departementet mener imidlertid at det ikke er ønskelig å gi en egen lov om to såpass små ordninger. Departementet foreslår at bostøtteloven bygges ut med et kapittel som slår fast at kommunen har plikt til å vurdere tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig for personer med funksjonsnedsettelser. Bostøtte er den viktigste boligsosiale ordningen. Det er kommunene som er førstelinje i saksbehandlingen og slik sett kan det passe å pålegge kommunene ytterligere oppgaver i denne loven. Departementet foreslår at kommunens nye plikter skal fremgå av et nytt kapittel 2, klart atskilt fra reglene om bostøtte. En fordel med å samle bestemmelsene om tilskudd til etablering og tilpasning i samme lov, er at det kan være enklere for kommunene å vurdere de to tilskuddene i sammenheng. For personer med nedsatt funksjonsevne vil det kunne være aktuelt å bistå enten med tilskudd til tilpasning av boligen eller med etablering i en mer egnet bolig. Det kan gi bedre boligløsninger for den enkelte, og bedre utnyttelse av tilskuddsmidlene. Loven må få ny tittel som gjenspeiler kommunenes nye oppgaver. Departementet foreslår at loven skal hete lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott. Departementet foreslår at nytt kapittel II får tittelen kommunale tilskudd til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig. Nåværende 14 og 15 blir nye 17 og 18 i et nytt kapittel III. (Bestemmelsene vil senere bli oversatt til nynorsk). Lovforslag I lov 24. august 2012 om bostøtte foreslås disse endringene (endringer i kursiv): Ny tittel på loven skal lyde: Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskott. Nytt kapittel II (med nye 14 og 15) skal lyde: Kapittel II kommunale tilskudd til etablering i egen bolig og til tilpasning av bolig 14. Tilskudd til etablering i egen bolig for økonomisk vanskeligstilte Kommunen skal etter søknad vurdere å gi tilskudd til å finansiere bolig for vanskeligstilte. Tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å spare opp egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i egen bolig. Tilskuddet kan også brukes til reetablering for vanskeligstilte som har behov for en bedre tilpasset bolig. Husstander med langvarige økonomiske problemer skal prioriteres. Tilskuddet kan gis til å kjøpe, oppføre eller refinansiere egen bolig

268 15. Tilskudd til tilpasning av bolig for personer som har eller kan komme til å få nedsatt funksjonsevne Kommunen skal etter søknad vurdere å gi tilskudd som kan bidra til at personer med behov for tilpasset bolig nå eller i fremtiden kan finansiere nødvendig tilpasning. Tilskuddet kan gis til husstander som har enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan også gis til eldre som trenger å tilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Tilskudd til tilpasning kan gis både til enkle tiltak og til større ombygginger. Tilskuddet kan også gis til å finansiere profesjonell prosjekterings- og utredningshjelp ved behov for tilpasning. Nåværende 14 og 15 blir nye 17 og 18 i et nytt kapittel III. Merknader til de enkelte bestemmelsene Kapitlet fastslår at det skal være en kommunal oppgave å gi økonomisk hjelp til boligetablering og boligtilpasning. De to bestemmelsene etablerer et kommunalt sørge foransvar, som innebærer at bestemmelsene ikke gir rettigheter til enkeltindivider, men at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om finansiering. Kommunene er gitt en skjønnsfrihet i denne vurderingen. Det betyr at kommunene i utgangspunktet selv skal vurdere og avgjøre om en søknad bør innvilges uten å risikere å bli overprøvd av klageinstansen eller en domstol, som kanskje vurderer søkerens behov annerledes. Helt fritt er imidlertid ikke skjønnet. Kommunen kan bare legge vekt på saklige og relevante hensyn, og heller ikke forskjellsbehandle søkerne på usaklig måte. Klager skal ellers behandles etter reglene i forvaltningsloven 28 annet ledd. Til 14 Formålet med tilskudd til etablering er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg i egen bolig. Første ledd fastslår at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om finansiering til formålet. Annet ledd gir føringer om hvem som bør få tilskudd. Første punktum sier at tilskuddet kan gis til personer med lav inntekt som ikke klarer å opparbeide seg egenkapital eller som har andre vanskeligheter med å etablere seg i bolig. Eksempler på aktuelle tilskuddsmottakere er bostedsløse, flyktninger og personer med funksjonshemminger, rusproblemer og/eller psykiske problemer. Kommunen er imidlertid ikke bundet til kun å vurdere tilskudd til disse gruppene, også andre lavinntektsgrupper er målgruppe for tilskuddet. I annet punktum presiseres det at tilskuddet kan brukes til reetablering for vanskeligstilte som har behov for en bedre tilpasset bolig. Dette viser at det er mulig og i mange tilfeller hensiktsmessig å se de to tilskuddsordningene i sammenheng og kombinere bruken. Siste punktum fastslår at husstander med langvarige problemer bør prioriteres

269 Tredje ledd regulerer hva tilskuddet skal kunne brukes til. Tilskudd kan gis til å kjøpe, oppføre, eller utbedre egen bolig. Tilskudd kan også gis til refinansiering som er nødvendig for å beholde egen bolig. Tilskuddet kan gis sammen med startlån. Til 15 Formålet med tilskuddet er å bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til disse behovene. Første ledd fastslår at kommunen har en plikt til å vurdere søknader om tilskudd til finansiering til formålet. Annet ledd regulerer hvem som kan få tilskudd. Første punktum sier at tilskuddet kan gis til husstander med enkeltpersoner med nedsatt funksjonsevne. Det fremgår av annet punktum at tilskuddet også kan gis til eldre som trenger å tilpasse boligen sin, slik at de kan bo hjemme ved fremtidig nedsatt funksjonsevne. Tredje punktum fastslår at tilskuddet kan være økonomisk behovsprøvd. Det ligger i dette at det ikke behøver å være det. Tredje ledd regulerer hva tilskuddet skal kunne brukes til. Første punktum presiserer at tilskudd kan gis både til enkle tiltak og til større ombygginger. Eksempel på et enkelt tiltak kan være å fjerne dørterskler. Større ombygninger kan være å endre romløsning eller bygge om et bad. Annet punktum presiserer at tilskuddet også kan gis til å finansiere profesjonell prosjekteringshjelp ved behov for tilpasning. Eksempler på slike utgifter kan være kostnader til arkitekt. Også utgifter til utredning i forkant av prosjektering omfattes. Eksempler på dette er kostnader til undersøkelser av bolig og atkomst til bolig, beskrivelser av boligens tekniske tilstand, arealbehov osv. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Endringen skjer gjennom å overføre Husbankens tilskudd til etablering og den personrettede delen av tilskudd til tilpasning av bolig til kommunenes rammetilskudd. Innlemming av tilskuddsordningen i rammeoverføringene vil ha begrensede administrative konsekvenser, ettersom kommunene allerede i dag tildeler og forvalter tilskudd til etablering og til tilpasning av bolig. Kommunene kan også fastsette eget regelverk innenfor rammene av forskrift og retningslinjer gitt av Husbanken. Imidlertid vil både Husbanken og kommunene spare administrative ressurser som følge av at Husbankens ansvar bortfaller. Kommunene sparer ressurser ved at de ikke må søke og dokumentere bruken av midlene til Husbanken. Husbanken har i dag oppgaver med blant annet å fordele tilskuddsmidlene mellom kommunene, og med rapportering og kontroll med bruken av midlene. Husbanken anslår at

270 de brukte 1,6 årsverk på etableringstilskuddet og 4,6 årsverk på den personrettede delen av tilpasningstilskuddet i I dette arbeidet inngår dialog med kommunene om målrettet og strategisk bruk av virkemidlene. I tillegg inngår informasjon og veiledning om disse tilskuddsordningene som en del av Husbankens generelle og helhetlige veiledningsarbeid om de økonomiske virkemidlene og boligsosialt arbeid. Endringene vil bety at kommunene også får vedtaksmyndighet og forvaltningsansvar for tilskudd til prosjektering og utredning av boligtilpasning. I dag er dette Husbankens ansvar. Dette vil dermed innebære at noe administrativt ansvar overføres fra Husbanken til kommunene. Konsekvenser for aktivitetsnivå De foreslåtte lovbestemmelsene gir kommunene et tydeligere ansvar for å ha tilskuddsordninger. I dag er det ikke alle kommuner som benytter seg av Husbankens ordninger. Lovforankringen kan dermed føre til at enkelte kommuner blir mer bevisst sin rolle som tilskuddsforvalter, og at det i disse kommunene fører til økt aktivitet og mer bistand til etablering og tilpasning. Husbankens ordninger har samtidig vært et økonomisk insentiv for kommunene. Dette insentivet forsvinner, og kan bety redusert aktivitet i enkelte kommuner, på tross av tydeligere lovforankring. Tilskuddsmidlene fordeles i dag til regionkontorene, på bakgrunn av fordelingskriteriene som blant annet befolkningstall og -sammensetning, boligsosiale handlingsplaner, boligpriser samt venteliste på kommunale boliger. Regionkontorene kan velge om de vil videretildele midlene til kommunene etter samme fordelingsnøkkel, eller om de vil omfordele. Samlet sett er det dermed vanskelig å anslå om lovforankringen fører til noe økt eller noe redusert tilskuddstildeling i kommunen. For den enkelte kommune kan det også gi mindre økonomiske utslag, avhengig av hvor godt samsvar det er mellom kommunens økte bevilgning i rammeoverføringen og aktivitet i tilskuddstildelingen. Konsekvenser for organisering og informasjon Innlemmingen av tilskuddene gir kommunene økt forutsigbarhet og større fleksibilitet i bruken av midlene. Det gir større muligheter for å utnytte ressursene effektivt, til det beste for mottakerne. Kommunene kan for eksempel velge å bruke mye tilskuddsmidler ett år og mindre i senere år. Det gir også bedre mulighet til å avveie om etableringstilskudd, tilpasningstilskudd og/eller praktisk bistand er mest hensiktsmessig i hver enkelt sak. Husbankens rolle som kompetanseformidler blir redusert som følge av innlemmingen av tilskuddene i rammeoverføringen. Dette kan føre til at erfaringer om bruk av tilskudd og organisering av arbeidet i mindre grad spres mellom kommunene. Det er en mulighet for at redusert informasjonsvirksomhet fra Husbanken kan gi mindre aktivitet og mindre effektiv tilskuddsforvaltning

271 Samtidig skal Husbanken fortsatt ha en rolle som veileder overfor kommunene på det boligsosiale området, blant annet gjennom tildeling av Husbankens lån og andre tilskudd, og gjennom Husbankens kommuneprogram. Husbankens tilskuddsordninger har gitt staten en oversikt over hvor mye midler som benyttes til formålene. Ved at tilskuddsordningene overføres til kommunene vil ikke staten lenger ha oversikt over aktiviteten på området. Det kan derfor bli aktuelt med andre tiltak for å få informasjon om aktiviteten og måloppnåelsen på området. Noe av formålet med å overføre tilskuddene til kommunene og lovfestingen av det, er å redusere ressursbruken på kontroll og rapportering. Dersom det likevel viser seg at rapportering er ønskelig, kan det vurderes å inkludere området i KOSTRA-rapporteringen

272 3.6 Kulturdepartementet Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene finansieres i dag delvis med midler fra overskuddet fra Norsk Tipping AS. De som ønsker å sette i gang bygging eller rehabilitering av slike anlegg, må ha idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene for det enkelte anlegget for å kunne søke om og eventuelt få tilskudd i form av spillemidler. Med hjemmel i Lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103 og Forskrift om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål av 11. desember 1992, forvalter Kulturdepartementet spillemiddelordningen for idrett med tilhørende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Bestemmelsene utgis av Kulturdepartementet i årlig utgave. Spillemiddelordningen er således en tilskuddsordning som ikke er en del av statsbudsjettet. Godkjenningsmyndighet for anleggene er som utgangspunkt tillagt Kulturdepartementet, men Kulturdepartementet har etter kgl. res. 11. desember 1992 tildelt kommunene myndighet til å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for de fleste og hyppigst omsøkte anleggene, dvs. årlig mer enn 90 prosent av antall søknader/anlegg. Dette gjelder blant annet idrettshaller, fotball- og friidrettsanlegg, skianlegg og friluftslivsanlegg. Om denne tildelingen av myndighet heter det i gjeldende Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015: Med hjemmel i kgl.res. av 11. desember 1992 om fordeling av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål, har departementet bemyndiget kommunene til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for ordinære anlegg. Søknad om forhåndsgodkjenning skal sendes til kommunen. Dette utelukker likevel ikke at kommunen kan sende søknaden til departementet for godkjenning. Kommunene er således ikke pålagt å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for bygging eller rehabilitering av anlegg for søknad om spillemidler. Den enkelte kommune kan foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, men den kan også la det være og i så fall sende søknaden til departementet for vurdering og avgjørelse av søknaden. På denne bakgrunn har kommunene gjennom en årrekke foretatt idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenninger av de aller fleste planer om bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet for søknad om spillemidler. Kommunene har imidlertid ikke hatt myndighet til idrettsfunksjonelt å forhåndsgodkjenne planer for svømmeanlegg, fordi dette er en anleggstype som er kompetansekrevende å planlegge og kostnadskrevende å bygge og drive. Det stiller høye krav både til teknisk gjennomføring, sikkerhet og idrettsfunksjonell utforming. Det bygges og rehabiliteres få svømmeanlegg årlig, og den lave frekvensen av slike søknader om idrettsfunksjonell

273 forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medfører at det i liten grad er bygd opp kompetanse og erfaring på dette området utenfor departementet i dag. Med en kommunestruktur med større og mer robuste kommuner og med gode veiledere og informative virkemidler, vil mulighetene for å opparbeide den nødvendige kompetanse være betydelig større. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at kommunene skal tildeles myndighet til å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, jf. Innst. 333 S ( ). Kulturdepartementet foreslår at ordningen skal være den samme som for kommunenes myndighet til idrettsfunksjonelt å forhåndsgodkjenne andre anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det vil si at kommunene ikke er pålagt å foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for bygging eller rehabilitering av svømmeanlegg for søknad om spillemidler, men kan sende søknaden til departementet for vurdering og avgjørelse. Det er således ikke snakk om en ny pålagt oppgave eller plikt for kommunene, men en myndighet som de selv vurderer om de skal benytte. Denne ordningen fraviker den vanlige måten å fordele oppgaver og ansvar i forvaltningen på, der ansvaret for å utføre oppgaven som oftest er lagt til ett nivå. Ordningen med at både kommunene og departementet kan foreta forhåndsgodkjenning av idrettsanlegg er imidlertid vel etablert og kan fungere avlastende for kommunene. Forslaget innlemmes også i en eksisterende tilskuddsordning som har fungert godt gjennom mange år og frem til i dag, og innebærer ingen pålagt ny plikt for kommunene. Tildeling av myndighet til kommunene vil kunne skje slik det har skjedd tidligere etter Kulturdepartementets beslutning med hjemmel i forskriften av 11. desember 1992, og endring av Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet ved den årlige revisjon og med ikrafttredelse per 15. juni i angjeldende år. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Ettersom angjeldende søknader er svært få på årsbasis, vil tildeling av myndighet til kommunene om å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planer for svømmeanlegg, medføre bare mindre økonomiske og administrative konsekvenser

274 3.7 Landbruks- og matdepartementet Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) finansieres over Landbrukets Utviklingsfond under jordbruksavtalen. Bevilgningen til NMSK er på 177 mill. kroner i I tillegg har den delen av ordningen som gjelder veibygging en direkte finansiering over statsbudsjettet for øvrig. Dette utgjør 20 mill. kroner i Ordningen er hjemlet i forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, og skal stimulere til økt verdiskaping i skogbruket ut fra regionale og lokale prioriteringer. Forskriften er fastsatt med hjemmel i skogbruksloven 19, jf. 25. Ordningen omfatter følgende formål: Veibygging, drift med taubane, hest og annet, skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak i skogbruket. I dag er forvaltningen delt, ved at tilskudd til veibygging og drift med taubane og hest forvaltes av fylkesmannen, og tilskudd til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak forvaltes av kommunene. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av nærings- og miljøtiltak i skogbruket i sin helhet kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. ( ). Ved at alle tiltak blir samlet på ett forvaltningsnivå, innebærer det noe forenkling av forskriften. Fordeling av midlene vil følge samme system som tidligere, men forslaget innebærer at fylkesmannen vil fordele rammer til hver kommune etter omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktører i den enkelte kommune. Det foreslås at kommunen får ansvar for søknadsbehandling og utbetaling av tilskudd, i tillegg til ansvaret for rapportering, kunngjøring, registrering og arkivering, samt håndtering av klagesaker. Fylkesmannen vil i tillegg til å være klageinstans, føre generell kontroll med kommunens forvaltning på området. Det fremgår i dag av forskriften at det skal fastsettes overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Kommunene vil få ansvar for å utarbeide disse i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i skogbruket. Forslag til forskriftsendring I forskrift 4. februar 2004 nr. 447 om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 3 første ledd skal lyde: Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskrift fattes av kommunen. 9 andre ledd skal lyde: Søknad om tilskudd til tiltak som omfattes av 4, 5 og 6 skal skrives på skjema utarbeidet av Landbruksdirektoratet. For søknader etter 7 og 8 må kommunen avgjøre kravet til søknadsprosedyre

275 11 første ledd, siste punktum tas ut. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Overføringen av ansvaret for tilskudd til veibygging og drift med taubane er beregnet til fem årsverk totalt Tilskudd til tiltak i beiteområder Dagens oppgavefordeling. Nærmere om oppgaven Tilskudd til tiltak i beiteområder er forankret i jordlova 3 og 18. Tilskuddet skal legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene. Tilskuddet inngår som en del av jordbruksavtalen og bevilgningen i 2016 er 9 mill. kroner. Fylkesmannen fatter vedtak om tilskudd på bakgrunn av en vurdering og anbefaling fra kommunen, som mottar søknader i første instans. Departementets vurdering og forslag Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltning av tilskudd til tiltak i beiteområder kan overføres fra fylkesmannen til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Behovet for grenseoverskridende samarbeid over kommunegrenser og fylkesgrenser vil imidlertid også være nødvendig i fremtiden for å sikre rasjonelle driftsopplegg, effektiv utnytting av utmarksbeitene, balansere hensyn mot andre interesser (beiterett, skog, jakt, fritid, m.m.) og andre berørte parter. Landbruks- og matdepartementet vurderer det som mest hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet fordeler avsatt ramme i jordbruksoppgjøret til fylkesmannen som fordeler videre til kommunene på grunnlag av innmeldte behov. Dette vil ivareta behovet for regional oversikt og fleksibilitet i både faglig og økonomisk forvaltning av ordningen, samt at behovet for å samordne midlene med regional rovviltforvaltning og bruk av forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovdyrskader ivaretas bedre. Dersom rammene fordeles på denne måten, vil de økonomiske og administrative kostnadene, inkl. behov for endringer i fagsystemer være moderate. Forslaget innebærer at fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens tilskuddsforvaltning. Overføring av ansvaret for tilskudd til tiltak i beiteområder til kommunene vil kreve forskriftsendring. Forskriften 9 foreslås endret slik at kommunen fatter vedtak om tilskudd, kontrollerer, utbetaler og ev. dispenserer. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Det foreslås også endringer i forskriften 4, 5 og 6. I tillegg foreslås en ny 6A om departementets kontroll med tilskuddsordningen

276 Forslag til forskriftsendring I forskrift 4. februar 2013 nr. 206 om tilskudd til tiltak i beiteområder foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 4 første og andre ledd skal lyde: Søknad på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal sendes kommunen der tiltaket skal gjennomføres. Kommunen fastsetter søknadsfrist. Kommunen utbetaler innvilget tilskudd etterskuddsvis når tiltaket er gjennomført. Dersom kostnadene til gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet blir lavere enn godkjent kostnadsoverslag, reduseres tilskuddet tilsvarende. 5 første og andre ledd skal lyde: Frist for gjennomføring av investeringstiltaket og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjektet er 3 år fra tilskudd blir innvilget, med mindre kommunen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 6 første, andre og tredje ledd skal lyde: Søkere av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Kommunen kontrollerer at utbetalinger av tilskudd er riktig og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Det kan kreves at opplysningene bekreftes av revisor. Kommunen kan foreta stedlig kontroll. Ny 6A skal lyde: 6A Departementets kontroll med tilskuddsordningen Departementet skal føre kontroll med at kommunens forvaltning av tilskuddsordningen utføres på en forsvarlig måte, jf. Reglement for økonomistyring i staten. Ved slik kontroll kan departementet foreta stedlig kontroll hos tilskuddsmottaker og innhente nødvendig dokumentasjon. 9 første, andre og tredje ledd skal lyde: Kommunen fatter vedtak om tilskudd, kontrollerer og utbetaler

277 Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i 2 og 3 i denne forskriften. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. Klagen skal sendes kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. De enkelte oppgavene som foreslås overført utgjør en liten stillingsandel per embete. De økonomiske og administrative kostnadene, inkludert behov for endringer i fagsystemer, vil være moderate

278 3.8 Samferdselsdepartementet Kollektivtransport Dagens oppgavefordeling Kollektivtransport er et vidt begrep og omfatter i utgangspunktet mange ulike transportformer. I forbindelse med overføring av ansvar for kollektivtransport til kommunen, er det kun det kollektivansvaret som ligger i fylkeskommunen det er aktuelt å overføre. Kollektivtransport er derfor i det følgende begrenset til å omfatte rutetransport med motorvogn og fartøy, dvs. buss og båt, samt sporveier, tunnelbane og forstadsbane, dvs. trikk, t-bane og bybane. I tillegg omfattes transportordninger for funksjonshemmede (TT-transport) for fritidsreiser for brukere som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke uten betydelige ulemper kan bruke det ordinære rutetilbudet. I mange tilfeller er dette tilbud basert på bruk av drosje og lignende. Transport på det nasjonale jernbanenettet og transport med fergeruter i fylkesvegsamband er en del av kollektivtransporten, men vil altså i det følgende ikke være omfattet av dette forslaget. Det er to aspekter ved det å "ha ansvar" for kollektivtransporttilbudet. Det første aspektet dreier seg om muligheten til å inngå kontrakt om kjøp av tjenesten og yte tilskudd til utførelsen av denne. Det andre aspektet dreier seg om muligheten til å gi forvaltningsrettslig adgang til å drive den aktuelle transporten, nemlig ved å tildele løyve/tillatelse. Når det gjelder det første aspektet, altså ansvar for tilskudd til kollektivtransport, er dette regulert på forskjellige måter for de ulike transportformene. Fylkeskommunens ansvar for tilskudd til rutetransport med motorvogn og fartøy innenfor fylkets grenser følger av lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportloven eller ytl.) 22. Yrkestransportloven gir fylkeskommunene ansvar for å yte tilskudd til lokal rutetransport som fylkeskommunen vil opprette eller opprettholde innenfor et fylke. 10 Fylkeskommunen bestemmer hvilke ruter som skal inngå i tilskuddsordningen, nivå på tilskudd, standard på rutetilbudet og brukerbetalingen (takstene). For takstene gjelder noen nasjonale rabattordninger. Fylkeskommunen kan velge å drive kollektivtransporttjenester selv eller kjøpe tjenester fra transportører. Videre kan fylkeskommunen velge å delegere bestilleransvaret til et administrasjonsselskap. 11 Ansvaret for den tilrettelagte transporten for funksjonshemmede (TT-ordningen) ble bestemt lagt til fylkeskommunene ved vedtak i Stortinget 10. april 1986 ved behandlingen av St. meld. nr. 92 ( ) Om transport av funksjonshemmede, jf. Innst. S. nr. 106 ( ). Når det gjelder sporveier, tunnelbane og forstadsbane er ikke ansvaret for tilskudd regulert i lovgivningen. Dette betyr at så lenge man oppfyller objektive vilkår for tillatelse kan både 10 Yrkestransportloven Yrkestransportloven

279 kommuner og fylkeskommuner drive med slik transport. I praksis er det fylkeskommunene og Oslo kommune som i dag håndterer kjøp av tjenester med sporveier, tunnelbane og forstadsbane. I de tilfeller fylkeskommunen gir tilskudd til lokal skinnegående transport er det fylkeskommunen som fastsetter transportvilkårene, jf. lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 7 og forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) 2-1. Staten er ansvarlig for kjøp av transporttjenester på det nasjonale jernbanenettet. Når det gjelder det andre aspektet, altså ansvaret for å gi løyve/tillatelse til å drive transporttjenestene, er også dette regulert forskjellig for de ulike transporttypene. Reglene for tillatelse til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn og fartøy (løyve) følger av yrkestransportloven kap. 2. I henhold til yrkestransportloven må den som ønsker å drive persontransport mot vederlag, ha løyve. For å få løyve (adgang til yrket som transportør) må søkeren oppfylle krav til etablering i Norge, økonomi, vandel og faglige kvalifikasjoner. Dersom søkeren oppfyller disse objektive kravene kan han tildeles løyve av Statens vegvesen. 12 Søker som ønsker å drive rutegående transport, både med fartøy og motorvogn, må i tillegg ha ruteløyve. Fylkeskommunen er løyvemyndighet for ruter som går innad i fylket. 13 Det er Samferdselsdepartementet som gir løyve til rutetransport som går gjennom to eller flere fylker. 14 Departementet har imidlertid etter yrkestransportforskriften 3 andre ledd, delegert denne myndigheten til den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse. 15 Bestemmelsene om lisens/tillatelse til å drive transport med sporveier, tunnelbane og forstadsbane, samt jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet vil ikke bli omtalt da det ikke skal gjøres endringer i dette regelverket. Kollektivtransporten som fylkeskommunene har ansvaret for finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter (skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten), billettinntekter og bompenger. I tillegg har staten ved Samferdselsdepartementet øremerkede tilskuddsordninger som kommer kollektivtransporten til gode, herunder belønningsordningen og ordningen med statlig delfinansiering av infrastrukturkostnadene ved fylkeskommunale kollektivtransportprosjekter i de fire største byene (den såkalte 50/50-ordningen). 12 Yrkestransportloven Yrkestransportloven 13 andre ledd. 14 Yrkestransportloven 13 første ledd. 15 Forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften eller ytf.)

280 Departementets vurdering og forslag Innledning Stortinget har ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) sluttet seg til at ansvaret for kollektivtransport, inkludert TT-ordningen, kan overføres fra fylkeskommunen til store kommuner på bestemte vilkår. Vilkårene for at en kommune skal få ansvar for kollektivtransporten innad sitt område, er at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område) og har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtransporttilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. I tillegg er det et vilkår at det inngås et samarbeid/ partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen, jf. Innst. 333 S ( ). I meldingen er det lagt til grunn at det vil være gevinster å hente på å overføre ansvaret for kollektivtransporten til store kommuner. Dette vil kunne gi en bedre oppgaveløsning i disse kommunene ved at oppgaver knyttet til en samordnet areal- og transportpolitikk, som nå er splittet av forvaltningsmessige skiller, kan ses i sammenheng på lokalt nivå. Som oppfølging av Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling av meldingen i Innst. 333 S ( ) foreslår Samferdselsdepartementet å innføre en ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. I tillegg er det nødvendig med enkelte justeringer i yrkestransportloven, jernbaneloven, tillatelsesforskriften og yrkestransportforskriften. Forslaget innebærer et avvik fra generalistkommuneprinsippet ettersom ikke alle kommuner vil ha samme lovpålagte oppgaver. Samferdselsdepartementet gir nedenfor en framstilling av forslaget. Forslag til ny lov om overføring av ansvaret for kollektivtransport Det foreslås at overføring av ansvaret for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen skal være basert på søknad og avgjøres etter fastsatte vilkår, og at den endelige beslutningen om overføring skal treffes av Kongen. Det ansvaret som skal overføres til kommunen omfatter oppgaver etter både yrkestransportloven og jernbaneloven, og er dermed til dels regulert i forskjellige lover. Samferdselsdepartementet foreslår en egen ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Forslag til 1 i ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen, angir virkeområdet for loven og definisjon av kollektivtransport. Kommunen skal kunne overta ansvaret for å kjøpe transporttjenester, herunder å yte tilskudd til slik transport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil fremdeles ha ansvaret for kjøp av transporttjenester i den øvrige delen av fylket og for ruter som krysser grensen mellom kommunen og fylket. Når det gjelder hvilken type transport som skal kunne overføres fra fylkeskommunen til kommunen, er dette rutetransport med motorvogn og fartøy, herunder TT-transport, samt sporvei, tunnelbane og lignende sporbundet transportmiddel, unntatt transport på det nasjonale jernbanenettet. Fergeruter i fylkesvegnettet skal ikke kunne overføres

281 Overføring av ansvar fra fylkeskommunen til kommunen nødvendiggjør endringer også i annet regelverk, herunder i yrkestransportloven, jernbaneloven, tillatelsesforskriften og yrkestransportforskriften. Det gjøres nærmere rede for innholdet i den nye loven samt de øvrige regelendringer i avsnittene nedenfor. Vilkår for oppgaveoverføring Vilkårene som skal legges til grunn for om en kommune kan overta ansvaret for kollektivtransporten fra fylkeskommunen er omtalt i Meld. St. 14 ( ) og Stortingets behandling i Innst. 333 S ( ). Det er som nevnt tre vilkår som avgjør om en kommune kan overta ansvaret for kollektivtransporten: a. Kommunen må omfatte et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion (geografisk funksjonelt område). b. Kommunen må ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c. Kommunen må inngå et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. De ulike vilkårene slik de foreslås i lovforslaget beskrives nærmere nedenfor. Ad a) Felles bolig-, arbeids- og serviceregioner geografisk funksjonelle områder Både Meld. St. 14 ( ) og ekspertutvalget for vurdering av kriterier for god kommunestruktur 16 fremhever at kollektivtransportmyndigheten bør sammenfalle med funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsområder og innbyggernes reisemønstre. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at det er et vilkår for overføring av kollektivtransport at kommunen omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. Det innebærer at kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten bør omfatte et geografisk område som i størst mulig grad er funksjonelt for oppgaveløsningen. Best mulig sammenfall mellom kommunens grenser og oppgavene som skal løses, styrker muligheten for en koordinert, tilpasset og rasjonell oppgaveløsning overfor innbyggere og næringsliv. To kriterier konkretiserer kravet til funksjonalitet: Sammenhengende tettsteder bør betjenes av samme kollektivtransportmyndighet Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten, bør omfatte sammenhengende tettsteder slik disse er definert av SSB. 17 Det forhindrer ikke at kommunen kan omfatte flere enn ett tettsted, men tettsteder bør ikke være delt av kommunegrenser. Det 16 Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur (desember 2014). 17 Ifølge SSB skal en hussamling registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der, og avstanden mellom husene ikke overstiger 50 meter. Det er dog tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder

282 anses ikke som rasjonelt at ett og samme tettsted betjenes av to eller flere kollektivmyndigheter. Flere slike organer i samme tettsted kan skape koordineringsutfordringer og bidrar ikke til en bedre samordnet areal- og transportpolitikk. Dette er likevel ikke til hinder for at det kan vurderes å overføre ansvaret til nye store kommuner i hovedstadsregionen, dersom kommunen omfatter en betydelig del av Oslo tettsted (om lag en mill. innbyggere). Hovedtyngden av reisene bør betjenes av samme kollektivtransportmyndighet Store kommuner som skal overta ansvaret for kollektivtransporten, bør omfatte områder som utgjør et felles bo- og arbeidsmarked slik at hovedtyngden av reisene skjer innenfor kommunegrensene. Kommunen bør betjene områder med stort omfang av pendling for å bidra til et helhetlig tilbud til de reisende. I den sammenheng vises det til ekspertutvalgets vurderinger om at et arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte som er bosatt i en kommune, jobber i regionens senterkommune(r). 18 Samferdselsdepartementet legger her til grunn de samme vurderinger som ekspertutvalget. Det vil være uheldig om kommuner med betydelig grad av ut- eller innpendling skal ivareta kollektivtransportansvaret. Det legger ikke til rette for et helhetlig og koordinert kollektivtransporttilbud. Det innebærer at i de tilfeller hvor en kommune i dag har rundt 25 prosent utpendling (eller mer) til en annen kommune, bør disse kommunene utgjøre en felles kommune dersom ansvaret for kollektivtransport skal overføres. Imidlertid bør det også kunne tas høyde for lokale forhold og skjønnsmessige vurderinger. For eksempel vil omfanget av pendlingen i absolutte tall og ikke bare prosentvis pendling være en del av grunnlaget for vurdering av retningsgivende kriterier. Det betyr at kommuner med et lite markedsgrunnlag for kollektivtransport ikke nødvendigvis må inngå i kommunen. Det bør også være rom for skjønnsmessige vurderinger, ikke minst i hovedstadsregionen. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om felles bolig-, arbeids- og serviceregion skal fremgå av 2 bokstav a) i forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ad b) Tilstrekkelig markedsgrunnlag Kollektivtransportmyndigheten bør ha et markedsgrunnlag som gjør det hensiktsmessig å ivareta ansvaret for kollektivtransporten. Ekspertutvalget legger til grunn at innbyggere er et hensiktsmessig befolkningsgrunnlag for at en kommune skal kunne ha ansvaret for kollektivtransport. Ifølge utvalget vil et stort innbyggergrunnlag være en forutsetning for å oppnå stordriftsfordeler når det gjelder utnyttelse av materiell og ruteplaner. Samferdselsdepartementet foreslår at det skal være et vilkår for overføring at kommunen har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. Departementet legger også til grunn at Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur (desember 2014)

283 innbyggere bør være en normgivende størrelsesorden for kommuner som vil overta ansvaret for kollektivtransporten. Med unntak av Finnmark har landets fylkeskommuner godt over innbyggere og erfaringene viser at innbyggergrunnlaget gir grunnlag for håndtering av kollektivtransportansvaret. Imidlertid vil det være et premiss at kommunen også har en konsentrert bolig- og arbeidsplasslokalisering for å bygge opp under et effektivt kollektivtilbud. Normen på innbyggere kan fravikes dersom befolkningsstrukturen er tett og lokalisert i korridorer som bygger godt opp under markedsgrunnlaget for et effektivt kollektivtilbud. Dette betyr at dersom kommunen har en tett befolkningsstruktur og sentral og tett arbeidsplasslokalisering, vil den kunne ha under innbyggere og likevel ha et tilstrekkelig markedsgrunnlag for et effektivt kollektivtilbud. Et normgivende innbyggertall på innbyggere vil også legge til rette for at kommunen kan bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse for å ivareta ansvaret for kollektivtransporten. I Meld. St. 14 ( ) betones også at overføring av kollektivtransporten må ivareta hensynet til en "samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad". Dette for å sikre at de totale ulempene ikke overstiger gevinstene ved å overføre kollektivtransporten til store kommuner. Samferdselsdepartementet foreslår at dette hensynet inngår i dette vilkåret. Dette vil dreie seg mest om å sikre at ulempene knyttet til kollektivtilbudet som blir igjen i fylket/regionen ikke blir uforholdsmessig store, i forhold til de gevinstene man kan ta ut i den nye store kommunen. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om tilstrekkelig markedsgrunnlag skal fremgå av 2 bokstav b) i forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Ad c) Samarbeid med det øvrige fylket Stortinget forutsetter at kommunene som skal overta ansvaret for kollektivtransporten innad i egne kommuner inngår et samarbeid/partnerskap med fylkeskommunen. Samferdselsdepartementet foreslår at det skal være et vilkår at kommunen har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud. I den sammenheng vil både et permanent politisk, økonomisk og et faglig samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen være nødvendig. Det er viktig at det totale kollektivtilbudet i fylket og kommunen koordineres, og at samarbeidet innrettes slik at det sikrer et helhetlig rutetilbud for innbyggerne i regionen og et hensiktsmessig takst- og billettsystem. Kommuner som ønsker å overta ansvaret for kollektivtransport bør så tidlig som mulig innlede en dialog med fylkeskommunen om organiseringen av samarbeidet. Samarbeidet mellom kommunen og fylkeskommunen kan avtales på ulike måter. Det kan for eksempel etableres felles administrasjonsselskaper, slik det finnes en rekke eksempler på i dag blant annet Ruter AS i Oslo/Akershus og Agder kollektivtrafikk AS (der både fylkeskommune og kommune deltar på eiersiden). Kommunen og fylkeskommunen må i fellesskap bli enige om hvilken samarbeidsform som over tid er mest hensiktsmessig for sin region. Samferdselsdepartementet foreslår at vilkåret om samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen skal fremgå av 2 bokstav c) i forslag til lov om overføring av ansvar for

284 kollektivtransport. Dokumentasjon på samarbeidet må inkludere ikke bare vedtak fra kommunestyret og fylkestinget om å inngå samarbeidsavtale, men også en signert avtale. Avtalen skal i henhold til vilkåret i 2 bokstav c gjelde et samarbeid om å sikre et helhetlig rutetilbud. Det nærmere innholdet vil det være opp til kommunen og fylkeskommunen å fastsette. Fremgangsmåte for oppgaveoverføring Departementet foreslår at de kommuner som ønsker å overta ansvaret for kollektivtransporten i sin kommune skal kunne søke om dette. Staten (Kongen i statsråd) skal behandle søknaden og vurdere om vilkårene er oppfylt. Kongen kan på grunnlag av dette godkjenne søknaden og vedta overføring. Myndigheten legges til Kongen i statsråd, og ikke et enkelt departement, for å bevare regjeringens samordningsfunksjon i en oppgavetildeling som berører flere ulike politikkområder i kommunen og fylkeskommunen. Departementet foreslår at det lovfestes noen grunnleggende krav om fremgangsmåten for beslutning og overføring av ansvaret for kollektivtransport. Dersom kommunen ønsker å få overført ansvar for kollektivtransport innenfor sitt område, må kommunestyret selv vedta at kommunen skal søke om å få overført slikt ansvar. Søknader fra kommuner om å få overført ansvar for kollektivtransporten skal sendes til Samferdselsdepartementet. En søknad om overføring av ansvar for kollektivtransport må inneholde dokumentasjon på at alle vilkårene er oppfylt før Kongen i statsråd kan behandle søknaden og eventuelt godkjenne denne og vedta overføring av ansvaret. Som beskrevet foran er det et vilkår for oppgaveoverføring at kommunen har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud i regionen, jf. vilkår i 2 bokstav c). Samarbeidsavtale om dette må være vedtatt av kommunestyret og fylkestinget, jf. forslag 3 tredje ledd. Dersom kommunen ønsker det, kan søknaden sendes til Samferdselsdepartementet før vilkåret om samarbeidsavtale med fylkeskommunen er på plass. Det må i så fall fremlegges dokumentasjon på at de to andre vilkårene, jf. lovforslag 2 bokstav a) og b), er oppfylt. I slike tilfeller vil Samferdselsdepartementet, i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjøre en foreløpig og uformell vurdering av om disse to vilkårene er oppfylt. Dette vil imidlertid ikke være noen bindende vurdering, men blir mer å betrakte som en administrativ veiledning fra departementet. Den endelige beslutningen tas av Kongen i statsråd når søknaden er komplett. Før Kongen treffer endelig vedtak om overføring, må det altså være på plass rettslig bindende avtaler som regulerer kommunens og fylkeskommunens rettigheter og plikter i samarbeidet, og alle vilkårene i 2 bokstav a) c) må være oppfylt. Forholdet til løpende kontrakter Overføring av ansvar for kollektivtransport reiser problemstillinger knyttet til hvordan kommunene kan tre inn i fylkeskommunens løpende kontrakter. Inngrep i private avtaler ved endring av debitorstilling er ikke uproblematisk. I utgangspunktet kreves samtykke fra

285 kreditor for at en forpliktelse skal overdras til en annen. Samferdselsdepartementet mener imidlertid det ikke vil være hensiktsmessig å basere seg på en løsning hvor man må innhente samtykke fra hver enkelt leverandør for at kontraktsposisjonen skal kunne overtas av kommunen. I et slikt tilfelle vil det knyttes stor grad av usikkerhet til om slikt samtykke vil bli gitt og dette vil gi en uforutsigbar situasjon og vil kunne skape driftsforstyrrelser for brukerne av kollektivtransport i kommunen. Av hensyn til å sikre en hensiktsmessig overgang av oppgaven fra fylkeskommunen til kommunen mener Samferdselsdepartementet at det må sikres at leverandørene av tjenesten ikke kan påstå seg uforpliktet av inngåtte kontrakter ved oppgaveoverføringen. Samferdselsdepartementet mener hensynet til å sikre at det ikke oppstår brudd i tjenestene ved en oppgaveoverføring veier opp hensynet til å sikre leverandørene fra et inngrep i avtalene ved å endre avtalemotpart. Samferdselsdepartementet foreslår at kommunens rett og plikt til å tre inn i fylkeskommunens løpende kontrakter reguleres i 4 i forslag til ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Overføringen av rettigheter og plikter vil skje med befriende virkning for fylkeskommunen. Kommunen vil samtidig overta fylkeskommunens posisjon som part i eventuelle tvister som måtte foreligge knyttet til de enkelte kontraktene. Kommunen vil tre inn i kontraktene med de samme rettigheter og forpliktelser som fylkeskommunen hadde med virkning fra iverksetting av en beslutning om overføring av ansvaret. Vi viser til at tilsvarende overføring av kontraktrettigheter ble gjort i forbindelse forvaltningsreformen og omklassifisering av veg etter vegloven 62 tredje ledd, jf. Ot.prp.nr.68 ( ). Det presiseres at forslaget på dette punktet kun gjelder overføring av kontraktposisjoner knyttet til levering av transporttjenester, og innebærer ikke overføring av materiell og lignende fra fylkeskommunen til kommunen. Det vil kunne oppstå tvil og uenighet om rettigheter og forpliktelser er overtatt, helt eller delvis. Departementet foreslår derfor å ta inn et forslag i 4 tredje ledd om at Kongen kan avgjøre spørsmålet der fylkeskommunen og kommunen er uenige. Endringer av regler om tilskuddsansvar for rutetransport Dette punktet tar for seg hvilke regler om tilskuddsansvar som må endres som følge av ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransporten. For det første må yrkestransportloven 22 endres. Det foreslås å åpne for at i de tilfeller hvor ansvaret for rutetransport er overført fra en fylkeskommune til en kommune, skal kommunen ha ansvaret for å yte tilskudd til slik rutetransport innad i kommunen. Samferdselsesdepartementet foreslår at det skal følge av et nytt sjette ledd i 22 at dersom kommunen har fått overført ansvaret for rutetransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport, skal bestemmelsene i 22 gjelde tilsvarende for kommunen. Overføring av slikt ansvar vil ikke gjelde for ferjeruter i fylkeskommunale vegnettet. Det vil dermed følge av denne bestemmelsen at fylkeskommunen skal ha ansvaret for å yte tilskudd til rutetransport innad i fylket, mens de kommuner som har fått tildelt kollektivtransportansvar

286 skal ha ansvaret for rutetransport innad i kommunen. Fylkeskommunen vil også ha ansvaret for tilskudd til eventuelle ruter som krysser grensen mellom fylket og kommunen. Det kan oppstå tilfeller hvor en kommune ønsker å sikre innbyggerne et tilbud som innebærer tilskudd til en rute fra et punkt i kommunen og til et punkt som befinner seg i det tilgrensede fylket. Selv om ansvarsregelen i 22 i utgangspunktet begrenser kommunens ansvar til ruter som befinner seg innenfor kommunens grenser, vil ikke bestemmelsen være til hinder for at kommunen kan sørge for rutetransport som krysser kommunens grense over i fylket. Dersom ruten i hovedsak befinner seg innenfor kommunens grenser vil det være kommunen som er nærmest til å sikre borgerne denne tjenesten. Et sentralt virkemiddel for å sikre en slik tjeneste vil være muligheten til å yte tilskudd til slik transport. Ansvarsfordelingen i 22 vil ikke stå i veien for at kommunen og fylkeskommunen i hvert enkelt tilfelle finner de mest hensiktsmessige løsninger og legger opp rammene for kollektivtransporten i området etter dette. I de tilfeller fylkeskommunen gir tilskudd til sporveier, tunnelbane og forstadsbane fremgår det av jernbaneloven 7 og tillatelsesforskriften 2-1 at fylkeskommunen skal fastsette transportvilkår. Samferdselsdepartementet foreslår å endre disse bestemmelsene slik at det åpnes for at også kommunen kan fastsette transportvilkår for sporveier, tunnelbane og forstadsbane. Endringer i regler om ansvar som løyvemyndighet for rutetransport etter yrkestransportloven Når reglene om tilskudd endres som følge av overføringen, innebærer dette at det også må gjøres endringer i reglene om løyveansvaret. Systemet etter yrkestransportloven har vært slik at ansvaret for å yte tilskudd har hengt sammen med ansvaret for å gi ruteløyve etter 13 for den samme transporten. Dette vil si at den som har tilskuddsansvaret for rutetransport innad i et bestemt område også har løyveansvaret. Ruteløyve og kontrakt gis som hovedregel i en integrert prosess, men må likevel holdes atskilt. I de tilfeller hvor en kommune får overført tilskuddsansvaret for rutetransport innenfor kommunens grenser, foreslås det at kommunen også får overført ansvaret for å tildele løyve til de som skal drive denne transporten. Samferdselsdepartementet foreslår derfor at 13 endres slik at kommunen gir løyve innad i kommunen når ansvar for rutetransport er overført til kommunen i samsvar med lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Overføring av ansvaret som løyvemyndighet vil gjelde alle ruteløyver der strekningen går mellom steder innenfor kommunen. Overføringen gjelder dog ikke løyvemyndighet for ferjeruter i fylkesvegnettet. Ansvaret for ruteløyve som overføres til kommunen gjelder innad i kommunen. Dette betyr at løyve for ruter som krysser grensen over i fylket fortsatt skal gis av fylkeskommunen. Det legges til grunn at kommunen og fylkeskommunen har en dialog når det gjelder slike ruter. Det vises her til vilkåret om at kommunen må ha et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud i regionen

287 Endring i yrkestransportloven 23 om administrasjonsselskap Det vises til punktet om samarbeid med fylkeskommunen som et vilkår for overføring av ansvar for kollektivtransporten fra fylkeskommune til kommune. For å åpne for at kommunen og fylkeskommunen kan samarbeide gjennom et felles administrasjonsselskap, må yrkestransportloven 23 endres. Samferdselsdepartementet foreslår et nytt andre ledd i 23 som sier at bestemmelsen i første ledd også skal gjelde for kommunen der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransporten etter Samferdselsdepartementets forslag til lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Særskilt om skoleskyss Ansvaret for skoleskyss ligger hos fylkeskommunen. 19 Enkelte av skoleskyssrutene er også åpne for ordinære passasjerer i fylket. Det foreslås ingen endring i fylkeskommunens ansvar for skoleskyss. Det er imidlertid ikke noe i veien for at fylkeskommunene og kommunene samarbeider om skoleskyssrutene og de ordinære rutene der det er hensiktsmessig. Forslag til ny lov og endringer i lov og forskrift Ny lov om overføring av ansvar for kollektivtransport skal lyde: 1 Virkeområde og definisjon av kollektivtransport Loven gjelder overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen. Ansvaret omfatter kjøp av kollektivtransporttjenester innad i kommunen og ansvar for å gi løyve innad i kommunen etter yrkestransportloven 6 og 7. Med kollektivtransport etter denne loven menes transport i rute med motorvogn og fartøy, jf. yrkestransportloven 2, samt tilrettelagt transport for funksjonshemmede, og transport med sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transport, jf. jernbaneloven 1. Som kollektivtransport regnes likevel ikke transport med ferger i fylkesvegsamband og transport med jernbane på det nasjonale jernbanenettet. 2 Vilkår for overføring av kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen Overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen kan skje dersom kommunen kan dokumentere at den: a) omfatter et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion. b) har et tilstrekkelig markedsgrunnlag til å kunne gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad. c) har et samarbeid med fylkeskommunen om å sikre et helhetlig rutetilbud. 3 Fremgangsmåte for overføring av ansvar 19 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)

288 Overføring av ansvar for kollektivtransport fra fylkeskommunen til kommunen kan vedtas av Kongen dersom vilkårene i 2 er oppfylt. Kommunestyret selv vedtar om kommunen skal søke om å få overført ansvar for kollektivtransport innen sitt område. Kommunen må på tidspunktet for innsending av søknad om overføring av ansvar dokumentere at vilkårene i 2 bokstav a) og b) er oppfylt. Før endelig søknad kan behandles av Kongen, må kommunen også ha dokumentert at vilkårene i 2 bokstav c er oppfylt. Samarbeidsavtale mellom kommunen og fylkeskommunen, jf. 2 bokstav c), vedtas av kommunestyret og fylkestinget selv. 4 Overføring av rettigheter og plikter knyttet til inngåtte kontrakter Ved oppgaveoverføring etter 1, skal kommunen fra det tidspunktet beslutningen trer i kraft, overta fylkeskommunens rettigheter og plikter knyttet til inngåtte kontrakter om kjøp av transporttjenester, med frigjørende virkning for fylkeskommunen. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Ved uenighet mellom fylkeskommune og kommune om hvilke rettigheter eller plikter som er overtatt etter reglene i første og andre ledd, kan hvert av organene bringe spørsmålet inn for Kongen til avgjørelse. Søksmål om spørsmål som nevnt i første punktum kan bringes inn for de alminnelige domstolene først når muligheten til å få saken avgjort av Kongen er benyttet. Kongens avgjørelse etter første punktum har ingen virkning overfor private fordringshavere og rettighetshavere. Andre punktum gjelder ikke for søksmål mot eller fra private fordringshavere og rettighetshavere. I lov 21. juni 2002 om yrkestransport med motorvogn og fartøy foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 13 andre ledd skal lyde: Med den avgrensinga som følgjer av første ledd, gjev fylkeskommunen løyve til rutetransport etter 6 og 7. Kommunen gjev likevel løyve innenfor kommunegrensa når ansvar for kollektivtransport er overført til kommunen i samsvar med lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Dette gjeld likevel ikkje for transport med ferje i fylkesvegsamband. 22 nytt sjette ledd skal lyde: I dei tilfella der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport, skal denne føresegna gjelde tilsvarande for kommunen. Dette gjeld likevel ikkje for transport med ferje i fylkesvegsamband. 23nytt andre ledd skal lyde: Føresegna i første ledd gjeld òg for kommunen der kommunen har fått overført ansvar for kollektivtransport etter lov om overføring av ansvar for kollektivtransport

289 I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 7 andre ledd skal lyde: Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. I forskrift 10. desember 2010 nr om tillatelse til å drive trafikkvirksomhet og infrastruktur for sporvei, tunnelbane, forstadsbane og godsbane, samt sidespor, havnespor m.m. (tillatelsesforskriften) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 2-1 andre ledd skal lyde: Når fylkeskommunen eller kommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke eller en kommune, fastsetter fylkeskommunen eller kommunen transportvilkår. Fylkeskommunens eller kommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. I forskrift 26. mars 2003 nr. 401 om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) foreslås disse endringene (endringer i kursiv): 22 tredje ledd skal lyde: For vedtak truffet av kommunen eller fylkeskommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er henholdsvis kommunestyret og fylkestinget klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av 28 annet ledd i forvaltningsloven. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Endringene vil kunne medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring, herunder personaltiltak og systemkostnader. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Fylkeskommunen finansierer sitt ansvar som ansvarlig for kjøp av kollektivtjenester gjennom de frie inntektene. Fra det tidspunkt overføringen av ansvaret gjelder, vil kommunen som har fått ansvar for kollektivtransport få tildelt økte midler, mens fylkeskommunen vil få tildelt færre midler basert på at oppgavene knyttet til kollektivtransport reduseres

290 Etter yrkestransportlovens 31, jf. yrkestransportforskriften 12, krever løyvemyndigheten inn behandlingsgebyr for behandling av søknader om løyve. Ved en overføring vil kommunen som løyvemyndighet for ruteløyve, vil kommunen kreve inn gebyr. Tilsvarende vil fylkeskommunen miste de samme inntekter, men er og fritatt for de administrative kostnadene knyttet til oppgaven som er overført

291 4 Oversikt over oppgaver som vurderes i andre prosesser 4.1 Innledning Dette kapitlet omhandler prosesser knyttet til overføring av oppgaver som behandles i andre løp enn den planlagte samleproposisjonen våren Disse løpene fastsettes av de enkelte ansvarlige sektordepartementene. Det bes derfor ikke særskilt om høringsinstansenes tilbakemelding på disse sakene nå. Kapitlet er ment å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. 4.2 Arbeids- og sosialdepartementet Ekspertutvalg som skal gjennomgå hjelpemiddelpolitikken Regjeringspartiene varslet i regjeringserklæringen fra Sundvolden at det skulle foretas en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. I november 2015 ble det nedsatt et ekspertutvalg under ledelse av Arild Hervik. Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, og ha et særskilt fokus på utforming av hjelpemiddelpolitikken i fremtiden. Det skal også vurderes hvordan man kan skape helhetlige løsninger på ulike livsarenaer, hvilke krav til kompetanse fremtiden fordrer, hvordan forskning og utvikling kan håndteres, samt om dagens ansvarsdeling mellom stat og kommune er hensiktsmessig. Brukernes behov skal være styrende for arbeidet. Det fremgår av Meld. St. 14 ( ) at ansvaret for såkalte basishjelpemidler er en av oppgavene som kan overføres til kommunene. Tilsvarende peker kommunal- og forvaltningskomiteen i sin innstilling på at målet med utredningen blir å finne en naturlig balanse mellom statlig ansvar og kommunalt ansvar, jf. Innst. S 333 ( ). Utvalget skal vurdere dette særskilt.utvalget startet sitt arbeid januar 2016, og skal etter planen avgi endelig rapport ved årsskiftet 2016/ Reformarbeidet knyttet til pleiepenger, hjelpestønad og omsorgslønn I omtalen av reformarbeidet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, fremkommer det at Arbeids- og sosialdepartementet, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, har startet et arbeid med å utrede konkrete forslag til endringer i pleiepengeordningen. I dette arbeidet skulle ansvarsforholdet mellom stat og kommune og forholdet til de tilstøtende ordningene hjelpestønad og kommunal omsorgslønn bli vurdert, herunder en eventuell sammenslåing av ordninger, helt eller delvis. Dette utredningsarbeidet er avsluttet. Arbeids- og sosialdepartementet sendte forslag til nye regler om rett til pleiepenger ved syke barn på høring 14. september 2015, med høringsfrist 15. desember Arbeids- og sosialdepartementet arbeider nå med videre oppfølging av saken

292 Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) på høring 1. oktober 2015, med høringsfrist 15. januar Det ble foreslått en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven som pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Bestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. Den løsning som ble presentert i høringsnotatet representerer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, og er vurdert ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med sikte på å fremme en lovproposisjon om styrket pårørendestøtte Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak som skal gi tilbud om sysselsetting til personer som har små utsikter til ordinært arbeid. VTA tilbyr personer arbeid i en skjermet virksomhet med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes yteevne. Tiltaket kan også tilbys som enkeltplasser i ordinære virksomheter (VTO). Finansieringsansvaret for VTA er i dag et delt ansvar mellom staten og hjemkommune til deltageren i tiltaket. Virksomhetene som arrangerer tiltaket er i hovedsak kommunalt eid. Arbeids- og sosialdepartementet ønsker å prøve ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune knyttet til VTA gjennom et forsøk i et mindre antall kommuner. I forsøket vil kommunen bli gitt et større ansvar for oppgaver og tiltak knyttet til å gi arbeid til den aktuelle målgruppen. Forsøket skal ta utgangspunkt i en vurdering av hvordan en overføring av hele ansvaret for tiltaket til kommunene kan føre til et forbedret tilbud til målgruppen. Mange kommuner samarbeider allerede i dag om å eie og drive attførings- eller vekstbedrifter. Kommunesammenslåing kombinert med økt ansvar for VTA-målgruppen kan tenkes å skape rom for nye og kreative innfallsvinkler. Samtidig vil man være åpne for at også kommuner hvor det ikke er aktuelt med sammenslåing, vil kunne ha gode tilnærminger som vil være interessante for forsøket. Berørte kommuner og brukerorganisasjoner vil bli bedt om å komme med innspill til utforming av forsøket. Det vises for øvrig til avtalen mellom regjeringen og Venstre om nytt inntektssystem for kommunene, hvor det framgår at Avtalepartnerne er enige om å innføre en forsøksordning hvor nye sammenslåtte kommuner, samt eksisterende kommuner som er store nok, kan søke om å få utvidet ansvar for enkelte oppgaver fra NAV. Regjeringen bes komme tilbake på egnet måte for å beskrive kriterier for en slik ordning

293 4.3 Barne- og likestillingsdepartementet Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang et arbeid med en ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet. Målet er et bedre barnevern der flere barn og foreldre får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets situasjon.departementet lyste våren 2015 ut forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. 13 kommuner søkte om å delta i forsøket, og av disse er Nøtterøy (i samarbeid med Tjøme), Alta og Røyken valgt ut. Disse kommunene har fra april 2016 et helhetlig ansvar for fosterhjemsomsorgen, hjelpetiltak i barnevernet og større valgfrihet ved valg av omsorgsinstitusjoner, samtidig som de også får et økt finansieringsansvar for tiltakene. Med økt ansvar er målet at kommunene blir bedre i stand til å se flere tjenester som skole, helse og barnevern i sammenheng. Dette kan forebygge mer inngripende og kostbare tiltak, som plassering utenfor hjemmet. Hovedformålet med forsøket er å innhente erfaringer og kunnskap som kan bidra til gode endringsprosesser når ny ansvarsdeling skal innføres på nasjonalt nivå. Departementet tar sikte på å legge fram en lovproposisjon om ny kvalitets- og strukturreform i barnevernet våren Saken ble sendt på høring våren 2016, med høringsfrist 10. juni

294 4.4 Helse- og omsorgsdepartementet Tannhelsetjenesten I Meld. St. 14 ( ) foreslo regjeringen å overføre det fylkeskommunale ansvaret for tannhelsetjenester, herunder spesialisttannhelsetjenester, til større kommuner. Gjennom behandlingen av meldingen, jf. Innst. 333 S ( ), sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen uttaler i innstillingen at ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene. Komitéflertallet viser til at kommunene står fritt til å organisere ansvaret enten i egen regi, i samarbeid med private/ideelle eller i samarbeide med andre kommuner. Flertallet ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et høringsnotat om fremtidig regulering av kommunens ansvar for tannhelsetjenester. Dagens tannhelsetjenestelov regulerer både fylkeskommunens plikter og pasientens rettigheter. Departementet vil ikke foreslå å videreføre en egen tannhelsetjenestelov på kommunalt nivå som en kombinert plikt- og rettighetslov. Forslagene i høringsnotatet vil i stedet ta utgangspunkt i en modell der kommunens plikter knyttet til tannhelsetjenester tas inn i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, mens pasientens rettigheter foreslås regulert i pasient- og brukerrettighetsloven. En slik modell er i samsvar med lovstrukturen som er valgt for andre kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester. Denne modellen vil ivareta behovet for modernisering og harmonisering av regelverket for tannhelsetjenester, samt bidra til at tannhelsetjenester blir en del av et helhetlig kommunalt tjenestetilbud. Når det gjelder rammene for lovarbeidet, arbeider departementet med sikte på en revisjon av reglene og ikke en innholdsmessig reform. Det betyr at rettigheter til tannhelsehjelp i all hovedsak vil bli foreslått videreført uendret for de persongrupper som i dag har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. Oppgaveoverføringen reiser spørsmål om virksomhetsoverdragelse knyttet til ansatte og overføring av selve virksomheten (formuesrettslige posisjoner mv.) fra fylkeskommune til kommune. Departementet tar sikte på en omtale av disse spørsmålene i høringsnotatet og vil i den forbindelse foreslå nødvendige overgangsregler Overføring av ansvar for enkelte rehabiliteringstjenester fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten Innledning Kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering følger av helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av brukere med behov for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial,

295 psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Videre skal det regionale helseforetaket blant annet sørge for råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter, og råd og veiledning til ansatte i kommunen. Det foreslås ikke noen overføring av ansvaret for rehabiliteringstjenester her, men Helse- og omsorgsdepartementet vurderer en slik overføring på sikt. Det gis derfor her en relativt bred omtale av dette området selv om det ikke fremmes konkrete forslag til endringer nå. Nærmere om begrepene habilitering og rehabilitering Definisjonen av habilitering og rehabilitering følger av forskrift 16. desember 2011 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 3 som lyder: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Definisjonen gjelder tjenester som helse- og omsorgstjenesteloven omtaler som "sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering", jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nummer 5 og 1 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Definisjonen gjelder også der hvor habilitering og rehabilitering defineres som nødvendige spesialisthelsetjenester etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1 og 2-1a. Definisjonen er overordnet og omfatter alle målgrupper, uavhengig av alder, diagnose og funksjonsproblem. Begrepene "sosial, psykososial og medisinsk" er ikke et uttrykk for at tjenestene organisatorisk må splittes opp. For mange omfatter behovet tvert imot flere områder samtidig. For de fleste brukere vil tyngdepunktet av tjenestene ligge i kommunen. Dette gjelder blant annet for mennesker med kroniske sykdommer, utviklingshemning, eldre og personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Definisjonen er felles for henholdsvis habilitering og rehabilitering. Forskjellene mellom disse to begrepene kommer primært til uttrykk i de utøvende tjenestene, hvor det først og fremst skilles mellom målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet eller har oppstått senere i livet. I det videre brukes ofte bare betegnelsen "rehabilitering". I tråd med det som fremgår av redegjørelsen ovenfor, er det med en slik begrepsbruk ikke ment å avgrense mot helsehjelp som også kan defineres som habilitering. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Etter spesialisthelsetjenesteloven 2-1a første ledd skal det regionale helseforetaket "sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon". Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 9 og 10, sammenholdt med forskriften 1 og 3, utdyper spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering. Oppgavene er mer konkret

296 beskrevet for spesialisthelsetjenesten enn for kommunene. Det innebærer at det som ikke er definert som spesialisthelsetjeneste, er et kommunalt ansvar. Avhengig av den enkelte pasients behov for utredning og behandling, vil rehabilitering i spesialisthelsetjenesten normalt kreve bidrag fra en rekke personellgrupper, herunder blant annet ulike legespesialister, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og nevropsykologer, spesialpedagoger, logopeder og ernæringsfysiologer. De spesialiserte rehabiliteringstjenestene ytes både i sengeavdeling, ved intern service til andre avdelinger, poliklinisk og som ambulant virksomhet. De regionale helseforetakene inngår også avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner om tjenester på rehabiliteringsfeltet. Avtalene fastsetter hvilke tjenester som skal leveres, omfang og pris. De regionale helseforetakene har inngått avtale om levering av rehabiliteringstjenester fra rundt 50 private rehabiliteringsinstitusjoner. Rehabilitering i kommunene Kommunens overordnede ansvar følger av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd som pålegger kommunene å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, jf. bestemmelsens andre ledd. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd konkretiserer tjenester som kommunene blant annet skal ha for å oppfylle sitt ansvar, jf. bestemmelsens nummer 5 som omhandler "sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering". Kommunen skal sørge for at befolkningen får sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering på kommunalt nivå i samsvar med den enkeltes behov, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 5 hvor det blant annet fremgår at kommunene skal planlegge sin rehabiliteringsvirksomhet og ha generell oversikt over behov for rehabilitering i kommunen. Sørge for-ansvaret innebærer at kommunene selv kan velge hvordan de organiserer tjenestene. Kommunene kan velge om de vil yte tjenestene selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Kommunens sørge for-ansvar grenser opp mot spesialisthelsetjenestens ansvar. I likhet med hva som gjelder for habilitering og rehabilitering innad i spesialisthelsetjenesten, er også habiliterings- og rehabiliteringsfeltet ulikt organisert fra kommune til kommune. I lov og forskrift er det imidlertid bestemt at visse strukturer skal være etablert. Kommunene er i likhet med de regionale helseforetakene pålagt å ha en koordinerende enhet for habiliteringsog rehabiliteringsvirksomheten. I følge SSB hadde 85 prosent av kommunene i 2014 etablert en slik enhet. Koordinerende enhet på begge nivåer samarbeider om strukturen på et overordnet nivå. Habilitering og rehabilitering er ingen enkelttjeneste, men en serie tjenester eller tiltak som er satt i et system. Det er betydelig variasjon i kommunenes tilbud innenfor habilitering og

297 rehabilitering. Det kan være flere mulige årsaker til dette. Blant annet kan ansvaret oppleves som uklart, feltet prioriteres ulikt, og den økonomiske situasjonen, personellsituasjonen og kompetansen i kommunene varierer. Rehabilitering i kommunene kan grovt sett defineres i to hovedgrupper. Rehabilitering i institusjon kan skje som døgntilbud i definerte korttids institusjonsplasser for rehabilitering, de fleste lokalisert til sykehjem med varierende grad av flerfaglig personell og tverrfaglig samarbeid. Noen kommuner har dagtilbud for rehabilitering, og dette er ofte knyttet til et sykehjem med dagsenter. Noen store kommuner har etablert egne rehabiliteringssentre med døgnbehandling og dagtilbud (for eksempel Oslo, Bodø og Larvik) eller i egne helsehus (for eksempel Trondheim). Rehabilitering utenfor institusjon kan skje som tverrfaglig tilbud i hjemmet med målrettet oppfølging fra ulike faggrupper. Det vil her være varierende grad av flerfaglig personell, men særlig fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere vil være representert sammen med øvrige hjemmetjenester. Enkelte kommuner har egne rehabiliteringsteam. I noen kommuner kan det være et nært samarbeid med kommunens frisklivs- og mestringstilbud i en overgangsfase. Hverdagsrehabilitering har fokus på forebygging av fremtidig behov for institusjonsopphold, særlig blant eldre brukere, og foregår oftest i brukerens eget hjem. Grensen mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar Som nevnt har både kommunene og spesialisthelsetjenesten ansvar for å sørge for at pasienter og brukere får nødvendig rehabilitering. Selv om det i lovgivningen opereres med et entydig skille mellom tjenestenivåenes ansvar, vil tjenestenivåenes ansvar og oppgaver endre seg noe over tid, blant annet på grunn av faglig og teknologisk utvikling og helsepolitiske mål. I praksis er det ofte også slik at avklaring av ansvar og oppgaver ikke kan avgrenses til et spørsmål om "enten eller". Mange av de som mottar mesteparten av tjenestene fra kommunen, har i tillegg behov for samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Dette kan gjelde både utredninger, behandlingstiltak og intensive treningstilbud med høy grad av spesialisert kompetanse. Tilbudene kan enten gis som opphold, polikliniske tilbud eller gjennom ambulante tjenester. I noen tilfeller er behovet for spesialisthelsetjenester avgrenset til tidlig fase. Andre trenger vekselvis tilbud fra begge nivåer gjennom lengre forløp. Den mest avgjørende faktoren for hvorvidt rehabiliteringen skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i kommunen er behovet for kompetanse. Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Ved behov skal pasienten henvises til mer spesialisert kompetanse. Dette kan særlig gjelde diagnostisering og behov for spesialtester i forbindelse med utredning av funksjon. Som utgangspunkt kan kravene til kommunenes høyeste medisinskfaglige kompetanse defineres ut fra hva som kan forventes av legespesialist i allmennmedisin. Spesialisthelsetjenesten skal yte de tjenestene som det ikke er hensiktsmessig å bygge opp kompetanse og infrastruktur til på kommunalt nivå. Behov for stor tverrfaglig bredde, kombinert med hyppig oppfølging fra et

298 bredt sammensatt tverrfaglig team, kan peke i retning av at tilbudet bør gis i spesialisthelsetjenesten. Generelt bør tilbudet i størst mulig grad tilbys integrert der livet leves; i hjem, skole, barnehage, dagtilbud, fritidsarenaer og på arbeidsplass. Selv om nærhetsprinsippet er viktig, kan individuelle forhold tilsi at tilbudet bør gis i et annet miljø i en periode. Som hovedregel bør tilbud til store pasient- og brukergrupper utvikles i kommunene. Tilbud til pasienter og brukere med sjeldne tilstander med behov for spesialkompetanse bør gis i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor kommunene, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6-3. Veiledningsplikten innebærer å bistå kommunene i å sikre nødvendig faglig kompetanse slik at de skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Veiledningsplikten utdypes i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 14. Plikten til å utarbeide samarbeidsavtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og krav til innhold i avtalene er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og 6-2 og spesialisthelsetjenesteloven 2-1e. Habilitering og rehabilitering skal beskrives i avtalene og formålet med samarbeidet er at pasienter og brukere kan motta helhetlige tilbud. Departementet viser også til at Helsedirektoratet i 2015 ga ut "Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator." Veilederen bidrar til å tydeliggjøre hva nødvendig og forsvarlig habilitering og rehabilitering er, herunder også ansvarsdelingen mellom nivåene. Forslagene i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Departementet foreslo i Meld. St. 14 ( ) at ansvar for enkelte rehabiliteringstjenester kunne overføres fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helseog omsorgstjenesten, men at det skulle utredes nærmere hvilke oppgaver innenfor rehabiliteringsfeltet kommunene skulle få et større ansvar for, jf. meldingens side 43 hvor det blant annet heter: Det er departementets vurdering at det vil være fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene, og det er behov for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Overføring av ansvar til kommunene vil blant annet kunne gi bedre og mer helhetlige løsninger for pasientene ved at kommunene kan se rehabiliteringsfeltet i sammenheng med øvrige kommunale tjenester. Det vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og (hverdags-)rehabilitering. Stortingets flertall støttet forslaget om at kommunene bør få et større ansvar for rehabiliteringstjenestene, og at det bør utredes hvilke oppgaver kommunene bør få på rehabiliteringsfeltet, jf. Innst. 333 S ( ) side

299 Departementets vurdering og forslag fremtidige rehabiliteringsoppgaver for den kommunale helse- og omsorgstjenesten Ved behandling av St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, pekte en samlet helse- og omsorgskomite på at rehabilitering er et område som ikke har blitt tilstrekkelig prioritert. Representantene fra Krf, Høyre og Frp påpekte at en forutsetning for å lykkes med reformen var at feltet ble styrket gjennom en opptrappingsplan. I flere kommuner er kapasiteten og kompetansen i deler av tjenestene for liten. Behandlingsforløpene henger ikke godt nok sammen, det er for dårlig kommunikasjon internt i kommunen og i sykehus, og ikke minst for lite samarbeid på tvers av nivåene. Det er for stor variasjon i kvalitet, effektivitet og ventetid i sykehusene, og for mange som venter for lenge på tilbud i kommunen etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten. 20 Brukermedvirkning ivaretas ikke godt nok. Pasientene ønsker en godt koordinert rehabiliteringstjeneste, hvor kommunale, statlige og private tjenester sees i sammenheng. Spesialisthelsetjenesten må sørge for god kommunikasjon og godt faglig samarbeid med kommunen om utskriving, veiledning og oppfølging fra sykehuset etter utskriving. Kapasiteten på spesialiserte oppgaver og veiledning til kommuner er ikke god nok og svært varierende mellom de ulike helseforetakene. Økt kapasitet er en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal kunne gi veiledning og støtte opp under habilitering og rehabilitering i kommunene. Rehabiliteringstilbudet varierer som nevnt mye fra kommune til kommune. Både når det gjelder kommunenes fagkompetanse, hvilke tjenester som tilbys, volum på tjenestetilbudene (dvs. hyppighet av intervensjonene) og til hvilke pasient- og brukergrupper. Ofte vil det være sammensatte problemstillinger som gjør at den enkelte pasient har behov for rehabilitering. Det vil også være stor variasjon når det gjelder hvilke type rehabilitering og i hvilket omfang den enkelte pasient innenfor en diagnose eller diagnosegruppe har behov for. Store pasientgrupper innenfor rehabilitering er pasienter med hjerneslag, kroniske nevrologiske tilstander og traumepasienter. Disse pasientene vil i dag få rehabilitering i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, og ofte i et samarbeid gjennom store deler av forløpet. På hvilket tidspunkt ansvaret overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen må ofte vurderes konkret ut fra pasientens situasjon og behov. Som det fremkommer i Primærhelsetjenestemeldingen 21 mener imidlertid departementet at det vil være flere fordeler ved å samle en større del av rehabiliteringsansvaret i kommunene. Den spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenesten har som nevnt samarbeidsflater mot de kommunale tjenestene for å kunne tilby best mulige tjenester til pasientene. Dersom 20 Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering i helsetjenesten Dokument 3:11 ( ); SSB statistikkbanken 2014; KOSTRA årsverk i kommunehelsetenesta; Helsedirektoratet IS-0429 Undersøkelse om behov og tilbud innen habilitering og rehabilitering. 21 Meld.St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet s

300 kommunene gis et større rehabiliteringsansvar vil dette kunne innebære bedre og mer helhetlige løsninger for pasienter og brukere ved at kommunene, på en bedre måte enn spesialisthelsetjenestene, kan se rehabilitering i sammenheng med de øvrige kommunale tjenestene. Dette vil også gi kommunene sterkere insentiver til å satse mer på forebygging og rehabilitering i hjemmet. Selv om det er vanskelig på generelt grunnlag å velge ut diagnosegrupper eller pasientgrupper hvor ansvaret for hele pasientforløpet bør overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, mener imidlertid departementet det finnes diagnosegrupper eller pasientgrupper hvor kommunen bør ha hovedansvar for rehabiliteringen, ansvar for en større del av pasientforløpet eller ansvar for rehabilitering av flere pasienter innenfor diagnose- eller pasientgruppen. Dette gjelder selv om det fortsatt vil være nødvendig at spesialisthelsetjenesten ofte bidrar i starten av rehabiliteringen eller når medisinske endringer krever revurdering av rehabiliteringstilbudet. Helsedirektoratet påpeker i en rapport fra 2012, Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet (IS-1947), at rehabilitering etter totalproteseoperasjon i hofte er en pasientgruppe hvor kommunene burde ta hele oppfølgingsansvaret. Disse pasientene har en viss variasjon i liggetid på sykehus etter operasjon, vanligvis ca. to seks dager. Dette kan skyldes forskjellige fagprosedyrer og kirurgisk metode ved sykehusene, forskjell i pasientens allmenntilstand og forskjeller kommunene imellom når det gjelder kommunens kapasitet og kompetanse til å overta rehabiliteringen i tidlig fase. I noen tilfeller overføres pasienten til privat rehabiliteringsinstitusjon før kommunen overtar rehabiliteringen. Kjøp av slike rehabiliteringsplasser skjer etter avtale med helseforetaket, men i noen tilfeller også ved at kommunen kjøper plass. De regionale helseforetakene har de siste årene redusert antall plasser for pasienter med totalprotese i hofte. Det kjøpes likevel fortsatt et visst volum rehabiliteringsplasser for denne pasientkategorien. Dette skyldes blant annet at noen kommuner ikke har et tilstrekkelig tilbud til pasienter som ikke føler at det er trygt å reise hjem, eller av andre grunner ikke kan klare seg hjemme, etter at postoperativ fase er over. I følge Helsedirektoratet er det for denne pasientgruppen ikke behov for spesialisert kompetanse etter postoperativ fase. Mange pasienter har kun behov for veiledning fra fysioterapeut om belastning av protesen og trening. Kompleksiteten er normalt sett ikke større enn at kommunen kan ha fullverdig kompetanse og det samme gjelder kommunens mulighet til å sørge for tilstrekkelig intensitet i behandlingen. Graden av tverrfaglighet i oppfølgingen av denne pasientgruppen vil oftest begrense seg til fysioterapeut, ergoterapeut, fastlege og sykepleier. Bortsett fra ergoterapeuter er det per i dag tilgang til disse faggruppene i alle kommuner. Helse- og omsorgsdepartementet vil imidlertid sende på høring forslag om å lovfeste at landets kommuner må ha knyttet til seg blant annet ergoterapikompetanse. Det tas sikte på at slikt lovkrav skal settes i kraft fra Det samme vil gjelde rehabilitering etter enklere bruddskader og mange andre former for ortopediske inngrep. De fleste i denne pasientgruppen vil ha kort liggetid i sykehus og

301 trenger etter det ofte bare hjelp til å komme i gang med tilrettelagt trening og praktisk bistand. Dersom pasienten kan flytte hjem, er det ikke nødvendig at spesialisthelsetjenesten skal ha noe ansvar for videre rehabilitering etter postoperativ fase. Helsedirektoratets veileder for habilitering og rehabilitering (2015) viser til en rekke andre pasientgrupper hvor de aller fleste bør få rehabiliteringstilbud i kommunen. Pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander med lette til middels alvorlige symptomer innen de store diagnosegruppene, bør som hovedregel få tilbudet i kommunene. Her vil pasientvolumet være stort nok i de fleste store kommuner til at rehabiliteringsteamene vil opparbeide seg nok kompetanse til å ivareta det totale rehabiliteringsbehovet pasienten har som følge av sin sykdom eller tilstand. Et eksempel på en stor diagnosegruppe er pasienter med muskel- og skjelettsykdommer, som for eksempel omfatter mange pasienter med langvarige smerter i rygg, skulder og armer. Disse pasientene trenger ofte god informasjon om tilstanden, og lindrende og aktiviserende behandling som kan gis individuelt og i gruppe. Kommunens ansvar gjelder også rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt. I tråd med omtale i Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, bør kommunene styrke sine tilbud innen læring og mestring og endring av levevaner. Aktivitet, trening, læring og mestring vil for mange i denne pasientgruppen være de viktigste virkemidlene for å redusere smerte og unngå mer invalidiserende sykdomsforløp. Aktivitet og fysisk trening er også viktig for pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom. Programmer for aktivitet, kombinert med informasjon om betydning av livsstilsendringer, spesielt røykeslutt og sunt kosthold, er tilbud som best kan gis der pasienten bor. Rehabilitering for diabetespasienter, kreftpasienter og rehabilitering i senere fase av hjerteog karsykdommer er eksempler på rehabilitering hvor medikamentell behandling må følges tett, men hvor aktivitetstilbud, læring og mestring, samt kostholdsendring og andre livsstilstiltak er like viktig. Fastlegen har en viktig rolle i rehabiliteringstilbudet til disse pasientene. Mange kommuner har også frisklivssentraler som kan bidra i gruppetilbud og individuell oppfølging og tilrettelegging. Ovenstående viser at det finnes flere eksempler på pasientgrupper som i dag får rehabiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten, men som ut fra en helsefaglig vurdering kunne ha vært gitt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer ikke nødvendigvis at kommunene skal overta rehabiliteringstjenester som forutsetter spesialistkompetanse, men snarere at det her er snakk om rehabiliteringstjenester som ikke forutsetter spesialisert helsefaglig kompetanse. Etter departementets vurdering er det i dag ikke grunnlag for å foreta en formell ansvarsoverføring av spesialisert rehabilitering til kommunene ettersom ikke alle kommunene har tilstrekkelig rehabiliteringskapasitet og kompetanse. En overføring skal ikke medføre dårligere tilbud for pasienter og brukere enn det som i dag tilbys i spesialisthelsetjenesten. Etter departementets vurdering er det behov for noe mer tid og tiltak før alle kommuner kan bli i stand til å overta nye rehabiliteringsoppgaver. Gjennom kommunereformen vil regjeringen legge til rette for sterke velferdskommuner med økt kapasitet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar. Større og sterkere kommuner vil lettere kunne rekruttere nødvendig

302 fagkompetanse og ha et pasientvolum av en viss størrelse, noe som er sentralt for å kunne tilby og opprettholde tjenester av høy faglig kvalitet. Kommuner som i dag har etablert døgnbasert rehabiliteringssenter og som både ser de kostnadsmessige besparelsene i dette og tilfredsheten hos pasientene, er store kommuner. Dette er dokumentert i en doktorgradsavhandling fra en undersøkelse foretatt i Larvik kommune. 22 Erfaringer Helsedirektoratet har i sin dialog med kommunene tilsier det samme. Som nevnt foreslår Helse- og omsorgsdepartementet i et eget høringsnotat at det i helse- og omsorgstjenesteloven lovfestes de profesjoner som representerer den kjernekompetanse som det forventes at enhver kommune skal ha knyttet til seg. Det foreslås her å lovfeste at alle kommuner fra 2018 som et minimum skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Fra 2020 foreslås det lovfestet at alle kommuner også skal ha knyttet til seg psykolog, ergoterapeut og tannlege. En slik tydeliggjøring og utvidelse av kommunens kompetansekrav vil også bidra til å gjøre kommunene i stand til å overta et større rehabiliteringsansvar. Som nevnt varierer rehabiliteringstilbudet i kommunene, både når det gjelder kommunenes fagkompetanse, hvilke tjenester som tilbys, volum på tjenestetilbudene og organisering av tjenestetilbudet. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for rehabilitering i Denne vil beskrive en ønsket retning for fremtidige arbeidsformer og kompetanse kommunene bør ha for å kunne overta et større ansvar for rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten og bidra til å utjevne forskjellene som eksisterer mellom kommunene i dagens tjenestetilbud. Kommunene skal gjennom opptrappingsplanen settes i stand til å overta nye oppgaver på rehabiliteringsfeltet. Planen bør også sees i sammenheng med økte kompetanse krav i lov, jf. ovenfor. Over tid skal derfor kommunene overta et større rehabiliteringsansvar fra spesialisthelsetjenesten. Departementet viser her særlig til ovennevnte eksempler på pasientog brukergrupper som i dag befinner seg i grenselandet mellom spesialisthelsetjenestens og kommunens rehabiliteringsansvar. Som det fremgår vil det ut fra helsefaglige vurderinger være forsvarlig at flere av disse pasientene får en større andel av nødvendige rehabiliteringstjenester fra kommunen, og ikke spesialisthelsetjenesten som i dag Finansieringsansvar for pasienttransport I Meld. St. 14 ( ) foreslo regjeringen å vurdere å overføre pasienttransport for primærhelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten til kommunene når forenklingen av pasienttransporten er gjennomført. Finansieringsansvaret for pasienttransport (syketransport) ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene (RHF) fra Målsettingen var å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til 22 Johansen,I.,Lindbæk,M.,Stanghelle,J.k.m fl.(2012):structured community-based inpatient rehabilitation of older patients is better than standard primary health care rehabilitation-an open comparative study. Disability and Rehabilitation, 34(24):

303 syketransport. Selv om kommunene den gang utløste anslagsvis 20 prosent av utgiftene, ble det vedtatt at RHFene også skulle dekke disse. En begrunnelse var mange små kommuner og å unngå en for fragmentert ordning. RHFs ansvar for pasientreiser omfatter finansieringsansvar, kjørekontor, kontrakter med transportører, oppgjør med transportører og refusjon til pasienter. RHFene har etablert et felles selskap, Pasientreiser ANS i Skien. Det var i 2014 om lag 8,4 mill. godkjente og gjennomførte pasientreiser, og transportkostnadene var på om lag 2,1 mrd. kroner. Det anslås at utgiftene til den kommunale andelen av disse utgjør om lag 650 mill. kroner. Forenklingen av pasienttransport går i hovedsak ut på at flere søknader fra pasienter om reiserefusjon skal behandles elektronisk og at utgifter som hovedregel skal refunderes etter en standardsats per kilometer. Innføringen av standardsats, elektronisk innsending av krav og saksbehandling innebærer en stor omstilling for pasientreisekontorene. Dette er en forenklingsreform som må gjennomføres og være på plass, før en vurderer endringer i finansieringsansvaret. Det planlegges at innføring av den forenklede ordningen starter i Helse- og omsorgsdepartementet vil på denne bakgrunn vurdere en ev. ansvarsoverføring til kommunene etter at forenklingen av pasienttransport er gjennomført, det vil si tidligst i En slik vurdering må inkludere analyse av konsekvenser for pasienter/brukere, kommunene, regionale helseforetak, HELFO/frikortordningen og ev. andre relevante aktører. En ev. ansvarsoverføring bør også sees i sammenheng med andre behov for endringer av ordningen for pasientreiser Prøveordning med overføring av driftsansvaret for distriktspsykiatriske sentre til kommunene I Meld. St. 14 ( ) ble det foreslått å opprette en prøveordning med overføring av driftsansvar for distriktspsykiatriske sentre (DPS) fra spesialisthelsetjenesten til kommuner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 333 S ( ). Helse- og omsorgsdepartementet vil i et eget høringsnotat foreslå etablering av en slik forsøksordning. Formålet med forsøksordningen er å innhente erfaringer med at større kommuner, med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, kan få et mer samlet driftsansvar for å yte tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet. Dette gjøres for å oppnå mer koordinerte tjenester, bedre samhandling og mer effektiv ressursutnyttelse. Det lovbestemte sørge for-ansvaret skal forbli hos det regionale helseforetaket i forsøksordningen og DPSet skal fortsatt yte spesialisthelsetjenester. Det foreslås at forsøksordningen etableres med hjemmel i forsøksloven og at den baseres på avtale mellom aktuelle kommune(r) og regionalt helseforetak. Avtalen skal sikre at DPS kan fortsette å tilby og utvikle spesialiserte tjenester, samtidig som kommunen gis et driftsansvar med frihet til å organisere tilbudet i sammenheng med andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Regionalt helseforetak beholder ansvaret for sykehusavdelingene, og tett faglig samarbeid mellom sykehus og kommunalt drevet DPS vil være en forutsetning. Gjeldende pasient- og brukerrettigheter skal videreføres i forsøket og forsøksordningen skal evalueres

304 4.4.5 Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Regjeringen har i 2015 fremmet Prop. 15 S ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) for Stortinget. Opptrappingsplanen er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet, og planen tar for seg de tre innsatsområdene forebygging, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester. For å lykkes med å gi personer med rusproblemer et bedre tilbud, er det nødvendig med gode tjenester i brukernes nærmiljø. Det er behov for å se nærmere på innsatsen etter behandling og skape muligheter for mestring, som meningsfulle aktiviteter og fritid, eller sørge for en stabil og god bolig. Hovedinnsatsen i planen rettes derfor mot kommunesektoren. Målet er å bidra til økt kapasitet og bedre kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. De ytre rammene for arbeidet er 2,4 mrd. kroner i perioden I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som sikres gjennom den gylne regel, som innebærer at vekst i rusbehandling og psykisk helsevern skal være sterkere enn i somatikk. Som et ledd i satsingen har regjeringen for budsjettåret 2016 styrket kommunenes frie inntekter med 400 mill. kroner til arbeid på rusfeltet. Det er i 2017 foreslått at 300 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en økt satsing på rusfeltet

305 4.5 Justis- og beredskapsdepartementet Politireform I Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) ble det slått fast at det skal arbeides videre med helt eller delvis å overføre enkelte oppgaver fra politiet til kommunene. Oppgaver knyttet til løse og farlige hunder, godkjenning og stenging av brukthandel, hittegods, passforvaltning og EØSregistreringsordningen vil bli omtalt i Prop. 1 S Disse oppgavene omtales derfor ikke nærmere her. Sekretariat for forliksrådet Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet og en del av den sivile rettspleien på grunnplanet. Det er i dag 370 forliksråd. Ved kommunesammenslåinger vil det blir færre forliksråd. Medlemmene av forliksrådet velges av kommunestyret. Ansvaret for sekretariatsfunksjonen for forliksrådene er regulert i domstolloven 27 sjette ledd (lov av 13. august 1915 nr. 5) som bestemmer at i lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet, i namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat, og i politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. En rekke steder er det to eller flere forliksråd som har felles forliksrådssekretariat. Ansvaret for sekretariatet for forliksrådet ble formelt overført fra kommunene til politiet i Oppgavene består i å motta forliksklager og tilsvar, veilede publikum, journalføring, beramminger, innkallinger, forkynnelser, arkivoppgaver, deltakelse i forliksrådets møter samt noen skriveoppgaver mv., jf. tvistemålsforskriften 1. Oppgaven løses ofte av egne forlikssekretærer på lensmannskontorer og politistasjoner med sivile gjøremål. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til organiseringen av sekretariatsfunksjonen for forliksrådet som en del av en helhetlig vurdering av organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet

306 4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forenkling av utmarksforvaltningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, oppnevnte i juli 2014 en faggruppe for forenkling av utmarksforvaltningen. Arbeidet tok utgangspunkt i regjeringserklæringen fra Sundvollen, punkt 8 "Levende lokaldemokrati". Målene for arbeidet var i) styrking av lokaldemokratiet, ii) forenkling og mindre byråkrati i utmarksforvaltningen og iii) tilrettelegging for mer verdiskaping basert på naturressurser. Blant annet på bakgrunn av høringen av rapporten fra faggruppen ble det opprettet en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak som skal styrke kommunen som førstelinjetjeneste for utmarksforvaltning og forenklingstiltak innenfor IKT. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i februar, som blant annet inneholder forslag til hvordan forenklinger innen digitale løsninger og kartsystemer kan bli en integrert del av kommunens førstelinjetjeneste,og hvordan handlingsrommet i plan- og bygningsloven kan utnyttes bedre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har som en del av oppfølgingen på dette feltet lyst ut en forsøksordning på 3 millioner kroner til kommuner som ønsker å arbeide med forenkling av utmarksforvaltningen. Utlysningen er rettet mot kommuner som har vedtatt kommunesammenslåing. Det er også nedsatt et lovutvalg som skal gjennomgå lovverket for statsallmenningene. Departementene vurderer med utgangspunkt i rapporten hvilke andre tiltak som bør iverksettes for å forenkle utmarksforvaltningen ytterligere Forenklinger mv. i plan- og bygningsloven Regjeringen vil forenkle og effektivisere planprosessene for å legge bedre til rette for boligbygging og nærings- og samfunnsutvikling. Regjeringen ønsker å sikre gode rammebetingelser for næringslivet, slik at det blir både raskere, billigere og enklere å bygge. Målet er rask, effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling. I tråd med dette sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut et forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven på høring høsten For nærmere informasjon om forslagene vises det til høringsnotatet som ble sendt på høring 5. august Flere av de forenklingsforslag departementet arbeider med vil øke det lokale handlingsrommet. Forslagene går blant annet ut på at kommunene ikke skal behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ, at det skal bli enklere å endre og oppheve planer, samt at kriteriene for behandling av dispensasjonssaker gjøres enklere og tydeligere. Det foreslås også forenklinger når det gjelder regional planstrategi og planprogram. Målet er å sende Stortinget en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven innen sommeren

307 4.7 Klima- og miljødepartementet Forvaltning av verneområder Nasjonalparker og andre store verneområder forvaltes av lokal- og regionalpolitisk sammensatte nasjonalpark- og verneområdestyrer. I de styrene det er aktuelt, er det i tillegg samisk representasjon. Forvaltning av mindre verneområder som naturreservater, biotopvernområder og mindre landskapsvernområder har i all hovedsak blitt forvaltet av fylkesmannen. Som et ledd i å styrke lokaldemokratiet fikk alle berørte kommuner i desember 2014 tilbud om å overta forvaltningsmyndigheten for denne type verneområder. Kommunene vil gjennom dette også kunne se forvaltning av verneområdene bedre i sammenheng med den øvrige arealforvaltningen i kommunene. Overtakelse av denne myndigheten skjer ved delegasjonsvedtak i medhold av naturmangfoldloven 62. Forvaltningsmyndigheten er nå delegert til de kommunene som ønsket det Vannscooterregelverket Nytt regelverk for bruk av vannscooter ble innført 1. juli Forbudet mot bruk av vannscooter ble da erstattet med en ordning hvor vannscootere kan kjøres fritt utenfor definerte forbudsbelter. Regjeringen har nå besluttet å sende på høring forslag om å oppheve det sentralt fastsatte vannscooterregelverket. Vannscootere blir da regulert på samme måte som andre fritidsfartøyer. Kommunene vil kunne regulere fart og bruk av vannscootere, blant annet gjennom havne- og farvannslovgivningen Endringer i lov om motorferdsel i utmark 19. juni 2015 trådte nye regler i motorferdselloven i kraft. Endringene innebærer at kommunene kan etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det er opp til den enkelte kommune om den vil fastsette løyper. Løypene kan ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder, og før løypene vedtas må kommunen blant annet utrede virkningene for friluftsliv og naturmangfold. Lovendringen åpner bare for bruk av snøscooter. Et forslag om å åpne for catskiing (transport med tråkkemaskin eller liknende opp på fjellet for å stå på ski ned igjen utenfor preparerte skibakker) har vært på høring. Kravet til kommunens saksbehandling, herunder til hensynet til friluftsliv og naturmangfold m.v. er i forslaget om lag de samme som for snøscooterløypene

308 4.8 Landbruks- og matdepartementet Tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap inngår i jordbruksavtalen og er med virkning fra 2016 slått sammen til en ordning. Ordningen er et samarbeid med Klima- og miljødepartementet, og er i 2016 finansiert med 9 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementet og 6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet sitt budsjett. Verdensarvsatsingen berører syv kommuner i tre fylker: Sogn og Fjordane (inkludert deler av Voss i Hordaland), Møre og Romsdal og Nordland. Stortinget har sluttet seg til at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan og Utvalgte kulturlandskap kan overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S ( ). Dette innebærer at kommunene vil overta fylkesmannens oppgaver i tilknytning til forvaltningen av tilskuddet. Med en slik oppgaveendring vurderes det som mest hensiktsmessig at Landbruksdirektoratet fordeler avsatt ramme i jordbruksoppgjøret direkte til kommunene på grunnlag av innmeldte behov, ettersom omfanget av tilskuddssøknader fra næringsaktørene i aktuelle kommuner vil kunne variere fra år til år. Fylkesmannen vil føre kontroll med kommunens forvaltning på området. Overføring av forvaltningen av tilskudd til verdensarvområdene og Utvalgte kulturlandskap i jordbruket berører både landbruks- og miljøavdelingene hos fylkesmannen. Utkast til forskrift for ordningen vil bli sendt på høring før oppgaveoverføringen skal tre i kraft

309 4.9 Olje- og energidepartementet Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjonsbehandler i dag små vannkraftverk med installert effekt mellom 1 10 MW, samt mindre vannkraftverk med installert effekt under 1 MW i vernede vassdrag. NVE forestår også forberedende behandling av vannkraftverk under 1 MW i vassdrag som ikke er vernet. I slike saker er det fylkeskommunen som fatter vedtak. NVEs og fylkeskommunens vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet. Konsesjon til små vannkraftverk gis etter vannressursloven. Kompetanse til å treffe førsteinstansvedtak er i dag delegert til NVE og fylkeskommunen. Konsesjonsbehandlingen og utbyggingen av små vannkraftverk har et betydelig omfang. I 2014 brukte NVE om lag 20 årsverk på konsesjonsbehandling av småkraftverk. I 2012 og 2013 ble det samlet gitt konsesjon til mer enn 1,5 TWh fra små vannkraftverk. Ved utgangen av 2014 hadde NVE 522 småkraftsøknader med en anslått samlet produksjon på 4,7 TWh til behandling. NVE har en uttalt målsetting om at alle søknader som kom inn før 31. desember 2012 skal behandles innen utløpet av 2017, slik at anleggene som får konsesjon kan bli ferdigstilt innen fristen for å få elsertifikater 31. desember For å nå målsettingen må det behandles anslagsvis 150 saker i året, noe NVE er i rute med. Det anslås at NVE vil forberede om lag 40 vannkraftsaker under 1 MW for fylkeskommunene fram mot Olje- og energidepartementet har startet et lovarbeid med sikte på å ta inn en hjemmel i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å gi utbyggingstillatelse til mindre vannkraftverk. Det tas sikte på at lovendringsforslagene skal fremmes for Stortinget for behandling våren

310 4.10 Samferdselsdepartementet Ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet i Norge Som redegjort for i Meld. St. 14 ( ) skal spørsmålet om en overføring av ansvaret for fylkesveger til de største kommunene vurderes i prosessen med neste rullering av Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan skal etter planen legges fram sent 2016/tidlig

311 4.11 Lokal nærings- og samfunnsutvikling Mange kommuner har lang tradisjon for å arbeide med samfunns- og næringsutvikling. Etter kommuneloven ( 5) skal kommunen utarbeide en samordnet plan for sin virksomhet. Kommunene har stor frihet til å avgjøre hvordan de skal organisere sitt politiske og administrative arbeid. Etter plan- og bygningsloven ( 3-1d)skal kommunene gjennom sine planer legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. Kommunene har altså et generelt ansvar for samfunnsutvikling, men har alltid hatt stor frihet til å utforme politikken på dette området. Det foreslås ikke endringer som rokker ved dette. Rollen som samfunnsutvikler utformes ofte i samarbeid med og gjennom mobilisering av en rekke aktører, både i og utenfor kommunen. Lokalt næringsliv, næringsorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner er alle viktige aktører. Av offentlige instanser har fylkeskommunene, Brønnøysundregistrene, Innovasjon Norge, Siva, Norges Forskningsråd og Enova ulike roller overfor næringslivet. I tillegg er det er rekke nærings- og samfunnsaktiviteter som krever blant annet egne tillatelser, godkjenninger og kvoter for å drive virksomhet. Eksempler på dette er Mattilsynet, Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet. Kommunen er sentral i utviklingen av det lokale næringslivet og har i dag flere roller som er viktige for å fremme en ønsket samfunns- og næringsutvikling. Bedrifter er avhengige av god teknisk infrastruktur og gode vilkår for planlegging, behandling av byggesøknader, reguleringsplaner og utbygging. Gode kommunale tjenester som barnehage, skole og utdanning er også viktig for at attraktiv arbeidskraft skal ønske å bo og jobbe i en kommune. Kommunene kan også stimulere det lokale næringslivet gjennom sine innkjøp av varer og tjenester og ved å legge til rette for god transportinfrastruktur lokalt og regionalt. Kommunene fungerer ofte som en førstelinje for det lokale næringslivet, ved at det er de som først møter gründere og virksomheter. Førstelinjen kan bestå av veiledning, rådgivning og finansieringstjenester for det lokale næringslivet, formidling av kontakt til det offentlige virkemiddelapparatet m.v. Det er imidlertid opp til kommunene selv å prioritere dette arbeidet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet stiller til rådighet en økonomisk ramme for fylkeskommunene som igjen kan sørge for at kommunene har økonomisk midler til næringsutvikling (for eksempel gjennom kommunale næringsfond).det er viktig at kommunene bruker handlingsrommet de har på området. På landbruksområdet har kommunene en pålagt oppgave innenfor næringsutvikling som førsteinstans for behandling av søknader om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Kommunene tar imot søknader og uttaler seg om saker som blir sluttbehandlet av Innovasjon Norge. Det er utfordringer knyttet til kommunenes kapasitet på landbruksområdet generelt, og innenfor kommunenes arbeid med næringsutvikling spesielt. For den enkelte næringsutøver er det krevende at det kommunale veiledningsapparatet varierer fra kommune til kommune. En bedre integrering av landbruket i kommunens øvrige næringsutviklingsarbeid vil kunne være en måte å styrke innsatsen på, spesielt knyttet til landbruksbasert næringsutvikling utenom tradisjonelt jord- og skogbruk

312 Siden kommunenes arbeid med samfunns- og næringsutvikling i stor grad er opp til hver enkelt kommune å prioritere, er dette en oppgave de i stor grad må ta fremfor å få. Kapasitet og kompetanse er viktige forutsetninger for å kunne jobbe for å få en ønsket samfunns- og næringsutvikling i egen kommune. Med kapasitet menes i første rekke tilstrekkelig ressurser. Større kommuner vil sannsynligvis ha større mulighet til å påvirke og prioritere både kapasitet og kompetanse positivt. Ved å samle små ressurser til større enheter kan dette bidra til økt kapasitet. Dette vil kunne bidra positivt. Departementet mener derfor at med større kommuner vil det ligge bedre til rette for økt oppmerksomhet og prioritering av samfunns- og næringsutviklingsspørsmål. Større kommuner vil også bidra til en større variasjon og bredde av bedrifter og næringsliv. Dersom kommunene får bedre kapasitet og kompetanse vil det bidra til at kommunen blir en mer attraktiv og sterk samarbeidspartner for det lokale næringslivet og dermed bidra til å legge forholdene bedre til rette for det lokale næringslivet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Næringsog fiskeridepartementet har mottatt en rapport fra NORUT. Rapporten drøfter blant annet roller, tiltak og virkemidler til ulike virkemiddelaktører innen næringsutvikling, hva som kan videreføres eller endres for at kommunene skal kunne opprettholde og videreutvikle sin rolle innen nærings- og samfunnsutvikling og hvordan roller, tiltak og virkemidler kan klargjøres og styrkes gitt at kommunene blir større. Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet kartlagt virkemidlene for forskning og innovasjon. Resultatet av kartleggingen er en database over tildelinger fordelt på virkemiddelaktører, region, næring med mer. En oppdatert versjon av databasen vil bli offentlig tilgjengelig etter sommeren. Direkte tildelinger fra fylkeskommunene er omfattet av kartleggingen, men ikke tildelinger fra kommuner. Som omtalt i Meld St. 14 ( ) vil regjeringen komme tilbake til spørsmålet om det er behov for å klargjøre og styrke kommunenes rolle knyttet til lokal nærings- og samfunnsutvikling i proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner som planlegges fremmet for Stortinget våren

313 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 5.1 Innledning Endringer i oppgavefordelingen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort og lang sikt. De kortsiktige effektene vil være knyttet til selve gjennomføringen av reformen, mens de langsiktige konsekvensene kommer som følge av selve oppgaveoverføringen. Reformen vil ha konsekvenser for både statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, men også for privat næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Konsekvensene vil være avhengig av hvilke oppgaver som samlet overføres til kommunene. I dette kapitlet gis en overordnet beskrivelse av de viktigste økonomiske og administrative konsekvensene av en endret oppgavefordeling. 5.2 Kortsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Omstillinger i tråd med høringsnotatets forslag vil kreve ressurser til gjennomføringen av endringene. Utgiftene vil være knyttet både til overføring av oppgaver og ansvar mellom forvaltningsnivåene. Overgangskostnader knyttet til endringene Omstilling i tråd med departementets forslag antas å medføre overgangskostnader til forberedelse og gjennomføring av endringene, herunder personaltiltak og systemkostnader. Systemkostnader omfatter kostnader tilknyttet vurdering av oppgaveporteføljen, samordning av IKT- og arkivfunksjoner samt opplærings- og kompetansebehov. Omstillingene vil videre kunne innebære flyttekostnader, samt endringer i husleiekostnader. Det vises for øvrig til at for oppgaver som løses på tvers av statlig og kommunal sektor, vil regjeringen at de statlige virksomhetene tar et større ansvar for at det utvikles helhetlige digitale løsninger som også kommunesektoren kan benytte (jf. Meld. St. 27 ( ) Digital Agenda for Norge). Personalmessige forhold En konsekvens av oppgaveendringer for kommunene og fylkeskommunene vil være tilpasning til nye organisasjonsformer. I oppgaveoverføringsfasen vil det bli lagt opp til at endringene og omstillingene skal gjennomføres så smidig som mulig. Oppgaveoverføring mellom sektorene forutsetter god håndtering av de ansatte og dialog med de tillitsvalgte. Ved gjennomføring av oppgaveoverføringer vil det bli lagt til rette for samarbeid med de tillitsvalgte slik det er forutsatt i hovedavtalene for kommunene og for staten. En overføring av oppgaver og ansvar fra statlig sektor til kommunal sektor vil kunne innebære at det defineres som en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kap. 16 (aml). En virksomhetsoverdragelse foreligger "ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.", jf. aml

314 At det foreligger en virksomhetsoverdragelse, innebærer at det gis vern for rettigheter til de ansatte som eventuelt blir overført til kommunen. Sentrale rettigheter er lønns- og arbeidsvilkår (aml 16-2), reservasjonsrett ( 16-3) og vern mot oppsigelse ( 16-4). Hvilke av de oppgaveoverføringene som regjeringen legger opp til i dette høringsnotatet som vil bli berørt av dette regelverket, er for tidlig å fastslå. Departementet vil i denne omgangen bare gjøre oppmerksom på problemstillingen. Det må på et senere tidspunkt gjøres en konkret vurdering av hver enkelt oppgave. Det synes imidlertid på det rene at flere av oppgaveoverføringene ikke vil innebære "overdragelse av virksomhet", men vil ha mer preg av omdisponering av ressurser og overføring av myndighet. Oppgavedifferensiering Stortinget ga ved behandlingen av Meld. St. 14 ( ) (jf. Innst. 333 S ( )) sin tilslutning til at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren. Samtidig ga flertallet tilslutning til at ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner på visse vilkår. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3.8 i høringsnotatet. Beregninger og håndtering av de økonomiske konsekvensene Økonomiske og administrative konsekvenser av endret oppgavefordeling håndteres i den ordinære budsjettprosessen. Det legges til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av tilsvarende rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Flytting av oppgaver mellom forvaltningsnivåene må følge det finansielle ansvarsprinsippet. Dette innebærer at overføring av oppgaver til kommunene skal følges av tilsvarende overføring av økonomiske ressurser. Konkrete beregninger av de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de foreslåtte endringene i oppgavefordelingen, vil bli gjort i forbindelse med at departementet våren 2017 kommer tilbake til Stortinget med en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. 5.3 Langsiktige økonomiske og administrative konsekvenser Mer effektiv ressursbruk En bredere og mer oversiktlig oppgaveportefølje vil gi kommunene større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov enn det de har i dag. Det legges til grunn at overføring av nye oppgaver til kommunene bør bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Redusert statlig styring Større kommuner, med gjennomgående god kapasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og behovet for statlig detaljstyring vil reduseres. Blant annet er det behov for bedre koordinering og effektivisering av det statlige

315 tilsynet med kommunene. Større kommuner gir også grunnlag for redusert omfang av landsomfattende statlige tilsyn

316 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender her ut et høringsnotat med forslag til lovog forskriftsendringer i forbindelse med at nye oppgaver skal overføres til kommunene. I høringsnotatet beskrives de enkelte oppgaver som skal overføres, og det foreslås konkrete og nødvendige lovendringer i tilknytning til dette. Bakgrunn Bakgrunnen er at Stortinget har besluttet å overføre nye oppgaver til kommunen. Dette skjedde ved Stortingets behandling av Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner og Innst. 333 S ( ) 9. juni Stortinget sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer til kommunene, med noen unntak. Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om kommunestruktur og nytt folkevalgt regionalt nivå. Om høringsnotatet Høringsnotatets kapittel 3 inneholder forslag til lov- og forskriftsendringer knyttet til følgende oppgaver: Vigsler som i dag gjøres av notarius publicus Andre oppgaver som er lagt til notarius publicus Vilt- og innlandsfiskeforvaltning Enkelte oppgaver etter forurensningsloven Tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Tilskudd til tiltak i beiteområder Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Mari Jacobsen NO-0032 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

317 Kollektivtransport Det bes særskilt om høringsinstansenes innspill til disse forslagene. Noen av oppgaveendringene som Stortinget sluttet seg til skal håndteres i andre løp. Disse oppgaveendringene er nevnt i høringsnotatets kapittel 4 til informasjon, men er ikke en del av selve høringen. Endringene følges opp i egne prosesser fastsatt av de enkelte departementene. De er kun omtalt i høringsnotatet for å gi høringsinstansene et samlet bilde av hvilke oppgaver regjeringen tar sikte på å overføre til kommunesektoren. Dette gjelder blant annet: Tannhelsetjenester Basishjelpemidler Oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet Oppgaver på rehabiliteringsområdet Tilskuddsordning under Landbruks- og matdepartementets område Konsesjonsbehandling av små vannkraftverk Enkelte oppgaver på politiområdet Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no/ Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsfrist er 1. oktober Eventuelle spørsmål kan rettes til fagdirektør Mari Jacobsen. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Med hilsen Hans Petter F. Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Mari Jacobsen fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 317

318 Adresseliste Departementene Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Domstoladministrasjonen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnskolen Fylkesmennene Helsedirektoratet Helseforetakene Husbanken Innovasjon Norge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Konkurransetilsynet Landbruksdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Mattilsynet Miljødirektoratet Norges Bank Regionale helseforetak Riksantikvaren Riksarkivet Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Statens kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statens vegvesen Vegdirektoratet Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Side 3 318

319 Nord universitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Riksrevisjonen Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU Sivilombudsmannen Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Fylkeskommunene Kommunene Longyearbyen lokalstyre Den norske kirke Likestillingssenteret Advokatforeningen Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter ASVL Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter Bedriftsforbundet Delta Den norske legeforening Den norske Revisorforening Dommerforeningen Elevorganisasjonen Fagforbundet Fellesforbundet Fellesorganisasjonen (FO) Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Side 4 319

320 Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Juristforbundet Kollektivtrafikkforeningen KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS Bedrift Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Landssammenslutningen av vertskommuner Miljøstiftelsen Bellona MIRA-senteret Nasjonalforeningen for folkehelsen Natur og ungdom Naturviterne NHO Service Norges Blindeforbund Norges Bondelag Norges handikapforbund Norges Idrettsforbund Norges jeger- og fiskerforbund Norges kommunerevisorforbund Norges naturvernforbund Norges skogeierforbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk friluftsliv Norsk Fysioterapeutforbund Norsk institutt for naturforskning Norsk Kiropraktorforening Norsk Manuellterapeutforening Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk rådmannsforum Norsk Sau og geit Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund NORSKOG NTL Norsk Tjenestemannslag Side 5 320

321 Næringslivets hovedorganisasjon Parat Private barnehagers landsforbund Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening RI Norge SABIMA Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Statens pensjonskasse Unio Utdanningsforbundet Verdens naturfond Virke Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Side 6 321

322 Fjell kommune Arkiv: 052 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Lillian Torsvik Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 53/16 Formannskapet Kommunestyret Endring i selskapsavtalen til Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS Samandrag av saka: Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS har sendt eit forslag til felles saksframlegg til eigarkommunane for politisk behandling i dei respektive kommunestyra. Selskapsavtale , selskapsavtale og møteprotokoll frå representantskapsmøtet føl som vedlegg til saksframlegget. Representantskapet i Interkommunalt arkiv har vedteke justering av eigardelane gjeldande frå , med atterhald om godkjenning i kommunestyra. Ifølgje selskapsavtalen 5 skal eigardelane justerast kvart fjerde år som eit resultat av endringar i folketal, betalt innskot, samt inn- og utmelding. Eigarkommunane heftar for ein del etter ein fordelingsnøkkel vedteke på representantskapsmøte i 2002 gjort gjeldande frå Ifølgje lov om interkommunale selskap 4 skal endringar i selskapsavtalen, mellom anna endringar i eigardelane, godkjennast i kommunestyra. Innstilling: Kommunestyret i Fjell kommune godkjenner Selskapsavtale for IKA Hordaland IKS, gjeldande frå Straume, den Steinar Nesse Rådmann Lillian Torsvik servicetorgsjef 322

323 Dokument vedlagt saka: Selskapsavtale for IKA Hordaland Selskapsavtale for IKA Hordaland Møteprotokoll frå representantskapsmøtet Saksopplysningar: Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS, vart organisert som et IKS i I 2015 hadde selskapet 32 eigarar. Eigarkommunane hefter for ein eigardel etter ein fordelingsnøkkel vedteke på representantskapsmøte i 2002, gjeldande frå Eigardelen til den enkelte kommune, er beskrive i selskapsavtalen sin 5, Tilskotsplikt og eigardel. I følgje selskapsavtalen 5, skal eigardelane justerast kvart fjerde år som eit resultat av endringar i folketal, betalt innskot, samt ved inn- og utmelding slik at det er samsvar mellom kommunestorleik og eigardel i selskapet. Det har i tida fram til , ikkje vore endringar i folketal, betalt innskot eller utmelding frå selskapet, som kravde at eigardelane og selskapsavtalen laut endrast. Etter fekk tre eigarkommunar endra sin eigardel som følgje av endringar i folketal. Desse er Fitjar, Radøy og Sveio. Etter 2015 er det difor ikkje samsvar mellom folketal og eigardel i IKAH. Med dette som utgangspunkt, samt tilbakemelding frå ein eigarkommune om å utarbeide ein ny fordelingsnøkkel som betre speglar kommunestorleiken, fremjar Representantskapet i Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS framlegg om følgjande: 1. Representantskapet vedtek justeringa i eigardelane og gjer dei gjeldande frå med atterhald om godkjenning i kommunestyra. Representantskapet gjev styret i oppdrag å førebu saksframlegg til dei enkelte kommunestyra. Askøy kommune 4,49 Jondal kommune 1,92 Samnanger kommune 1,92 Austevoll kommune 2,78 Kvam kommune 3,63 Stord kommune 4,49 Austrheim kommune 1,92 Kvinnherad kommune 4,49 Sund kommune 3,63 Bømlo kommune 4,49 Lindås kommune 4,49 Sveio kommune 3,63 Eidfjord kommune 1,92 Masfjorden kommune 1,92 Tysnes kommune 1,92 Etne kommune 2,78 Meland kommune 3,63 Ullensvang herad 2,78 Fedje kommune 1,92 Modalen kommune 1,92 Ulvik herad 1,92 Fitjar kommune 2,78 Odda kommune 3,63 Vaksdal kommune 2,78 Fjell kommune 4,49 Os kommune 4,49 Voss kommune 4,49 Fusa kommune 2,78 Osterøy kommune 3,63 Øygarden kommune 2,78 Granvin herad 1,92 Radøy kommune 3,63 Sum 100% 2. Representantskapet vedtek at det skal fremjast sak til ordinært representantskapsmøte i 2017 om ny fordelingsnøkkel og eigardel som betre speglar kommunestorleik. Vedtaket var einstemmig. 323

324 Økonomiske konsekvenser For eigarane har endringa av selskapsavtalen ingen direkte økonomisk konsekvens, utover det ein ytte i tilskot pr , samt det som er vedteke av Representantskapet for Vi gjer og merksam på at Representantskapet har gjort vedtak om at det skal fremjast sak om ny fordelingsnøkkel og eigardel, som betre speglar kommunestorleik. Saka skal leggjast fram til ordinært representantskapsmøte på Solstrand 25 april Konsekvensar av eit negativt vedtak Ifølgje lov om interkommunale selskap 4 skal endringar i selskapsavtalen, mellom anna endringar i eigardelane, godkjennast i alle eigarane sine kommunestyre. Endra selskapsavtale for IKA Hordaland, er ikkje gyldig før alle eigarar sitt øvste politiske organ gjer eit likelydande positivt vedtak og Brønnøysund registra har skrevet firmaattest. Skulle eit av kommunestyra ikkje godkjenne ny selskapsavtale gjeldande frå , vil den gamle selskapsavtalen framleis gjelde, men ein vil då ikkje lenger ha samsvar mellom eigardel og folketal i kommunen. Vurdering: Fjell kommune er ein av eigarkommunane i IKA Hordaland IKS og har stor nytte av dei tenestene dei utfører for kommunen. Fjell har ikkje sjølv lokale som er godkjent som arkivdepot. Rådmannen meiner ordninga vi har med IKA Hordaland IKS er ei god og framtidsretta løysing både når det gjeld manuelle arkiv og elektroniske arkiv. Rådmannen har ingen merknader til saksframlegget frå IKA Hordaland og rår til at kommunestyret godkjenner representantskapet sine vedtak. 324

325 Š ~ Œ~ ŠŒ Žad`[^[ `_ B7C659D B7C LL"&6 3%>)'+'+ '& #"E'&+ )' ''+&%"# #"E+>& '' #"' '& E+ +" %>)'+'+ *%& A"#' '+F'& %) #"E+>&'6 GH ' *IE'' #"'' > '#' %>)'+'+ #%) '& #"E'&+6 -&>'# *%& H A'&"*"#'&' EK"E<'+' +" %>)'+'+# #"E+>& A' -'<%A6 -' &' % +<' *%%S"E LE'T#U6 $<' %R>)'+ "# #"E' ''R+&%"RK6 +R<)'+# R -' >#' +% A'&"*K +<' ''R+&%"R #"E+>&' S<' '''6 1&#+ ;%+<' M'E+ *"'# ' G3N )' #"E+>&'+F'& J ''+&%"# #"E+>& )' 123,1>KL## '& F>&""# -"'' LH " "F' #%) <H#&'A'+ #"E+>& LH $<"# LE' "# ' +% L&%A"' '+"' "*%&)+"% -%>+ +<' ''R+&%"R #"E+>&'6 $<' #"E' %R>)'+ R V %R>)'+ #"E' ''R+&%"RK -K >#"E 123,1>KL## "# # 'W>K -""E # <S&"+' #"E+>&'6 G'#' #'' +R<)'+# *%& #"E+>&' '+"# =>' *+%,%-.?99/?!%&# ?:@5:@/!"# $%&' (&) *+%,%-././0/!%&# :09:./ ;&# ;>A" @:8.:00 %E ' OP;Q*" )' ' ''+&%"#' #"E+>&'6 M''EE'' +<' ''R+&%"R #"E+>&' L%&+&K' " X)Q*%&)+6 $<' YZ[\]^_`ab\ bad`e]f^ g YZ[h]^_`ah bad`e]f^[ ijkj mnopqjrk js tuvrjsk qjm wxiyz {nsq kjk } zuvrjsj~rn wi xm} r jm y j ksnru zuvr kpsjƒ~ ijkj tuosjs k mnopqjrkjk qjm }jm jvv uooj js jrmsjk jkjs k mjk js tuvrjsk~ ut mn pqjrk ut tuvrjm uk wxiyz ˆ zuvrjsj~rn wi xm} r jm y j ksnru zuvr kpsjƒ~ ut jrtpsjt k k k j mn pqjrk uk k qjrk ut rnk rvjm tur j uk t tuvrjm~ jsu{utjsk } 325

326 BCDEFGFHEI '( )* ) + ', /( 01!"#$" #%& #%&!"#$ ;<

327 @ (.)1 & '1+(+7.5: D# 9 #!" # A BC opqprqspor tuvwxyxzw{ 9 $ &'()*+,+(,-./,.01.(+23,-.( 4+1 )*+5.,1 6//56/ 6) 6//1+(*72).0 6) +7).5.24+( (4+ 6//: E" 9+4(+99+2+: ;+/5+,+21.21,-./ ,&'5+ 4+5,69 <= +(+5 &( ) (,1.4+,3,.91 =>?.0 +7).54+( /5+,+21+51: G,-'H I3=< GM,1+06( N3OP G,1574 Q65M22 R.)+5L.--+ GM,15K+79 <3S> G22+ T.K(+ GM,15K+79 U74&*654 <3S> $2)+L*'5) VH-(.1M2 R+4*+ <3S> W.2 R*+( I3=< Y57,172+ V+(,L' RM,. N3OP V.)4. Z.M)+2 [ <3S> V.57 V\(.24 W624.( <3S> U(7 [.(1M2) X65,2+, Y0.9 ]3>] ^+52K7(4 R(610+ J5M2L65) Y0722K+5.4 I3=< J*'5) Z_07- `724_, I3=< a(+ [+65) Z6.., V.,&*654+2 Z+()+ Z6&,(M24,+2)+2 V+(.24 ]3>] `.5, J.5,1.4 a44. ]3>] XM574 Q_ a, I3=< G2*. Z*+(+ a,1+5'h ]3>] G,1574 Y6(0.2),2+, ;.4'H N3OP Y+22+1K X.M(+ I3=< Q7(, X65+ [5.9 ]3>] XH,2+, <3S> `7+2 c(+2,0.2) K+5.4 N3OP c(07- K+5.4 <3S> G(7, `M248W6K.2,+2 d6, I3=< Y57,172 W654.( F A bh).54+2 N3OP efghihjfgk mn 327

328 5:(645 96C8FO5Y&06X efgfhgifeh jklmnonpmq P6Q065628F285OFQ62 8F(C6 RS 64;F0F0 ); TUVSU W F9 64;F0C6(F26X P6Q065628F285OFQ62 9F0 %&'() *+,- /)0122 3( :; <826 AB;:0C D48EF0 -+GH I62JK6 L45(69)( M)CF(62 -+GH 74;'12C N4OF ) =+>? %EF026 MF !"#$$ [\]^_^`\]a cd 328

329 ! $% 892+( #$ " % N"% N$ QR A3;+7-.7=1+ 07>2>.>,H Q #O S T UO F+;2/.+2 1/7 +=3-2+88=? */./ 1+72,/?2 '7/8 = 892+2( 6+'+7+32H 6A3+ G>2M+ A3;+7-.7=1+ 07>2>.>,H G/7- I/7-2/; J=,- K( L.,/3; N O% `abacbda`c efghijikhl 2> 8+;,+88+7 A3;+7-.7=1+ 07>2>.>,( &'( *+,-./0-/12/, /, /32-./0-892/,+=/-2 / /32-./0-,+=/7 +, ,+=/7 3@7,+=/7 =..<+ +7 2=, -2/;+-( B8 C+??+ +7 '7@1+7/3;+: -./, ;+2 1+,</-2 +=3 892+,+=/7( &'( *+,-./0-/12/, /32-./0-892+: -./, ;+2 1+,</ ,+=/7 >? 7+' /82 F/,3+83;/,+?? '7/8 '>7-,/? 2=,,+=/7 >? 3+-2,+=/7( /32-./0+2.>3-2=2A ? -<9,1 = P!% Q #O PO Q% Q #O PO S% S T UO O D92+,+=/7 +7 /3-1/7,+? '>7 /2 ; '972 07>2>.>, '7@ 892/( E7>2>.>,+3 -./, A3;+7-.=1/-2 /1 892+,+=/7 >? 2> /32-./0-8+;, > /,;+ 1+; /72( G+=/7H G/7- I/7-2/;: D+,/3;.>88A3+ J+-2,+=/7H J=,- K( L.,/3;: *2>7;.>88A3+ D92+,+=/7H G/7- I/7-2/;: D+,/3;.>88A3+( $ $! " VWXYZY[WX\ ^_ 329

330 D E,+ F2'GH J,* /3* (/Z4)/ E,+ GF'GH J,* /3*.,*0)608 E,+ GG'GH E/Z4)=<0<4,4 [! #! D E,+ FR'GH S4(6)*830; &<4 IFGR E,+ FH'GH 5)+0)(+,- &<4 IFGR mn!n D J)8/,+)/.,4 )30(/)663;'!" #! $ yz{z {}zy ~ ƒ 4)-4)()0/,0/(+,-(67/) (+,* ;B)00<6&74,(/ 300,0?/;,0;)0,.,-43* 6C0,8' >)*/,+,4+<66?0,0) (+,* =,.,4()* <6 4)-4)()0/,0/(+,-(67/) 6)8 (,6) E,+ FL'GH M<8+B)0030;,. 300+,*30; <; (,+(*3(/) E,+ F9'GH N08430;,4 3 )3;,48)*,0) &<4 :OP Q<48,*,08 :OE E,+ FT'GH Q,08*30;(-*,0 <.)4<480, 6C* &<4 843&/, IFGTUIFIF E,+ FV'GR W+<0<63-*,0 &<4 IFGTUIFIFX Y?8(B)/4,66)4 &<4 IFGT %&' ()*(+,-(,./,*)0 1 2 (+,* *)3,4 3 5)-4)()0/,0/(+,-)/ +,*) 300 /3* 4)-4)()0/,0/(+,-(67/) E,+ 4)-4)()0/,0/(+,-(6)8*)66)4 E,+ FI'GH J,*,. *)3,4K 0)(/*)3,4 <; 4)&)4)0/ (,6/ /< 6)8*)66)4 /3* C?08)4(+43.) -4</<+<* \]^_]`]abcab`dc^]b fghdi]aa]_ jaadckjaf gf `cd`kj`b]l mn!n! 6)8 9.)+)4(.,4()*' :00+,*30;, (+,*.)4) (+43&/*); <; 300)=,*8) (,+(*3(/)' opqrsrtpqu wx 330

331 "# $% /<==:4-.3I80A $L$M%.3I8-3 (80=*-++ <= ()*+,049-_ 1; (<89-*74+.4)//-* 2-93-/-4 7 DEED jklkmlnkjm opqrstsurv < * 7 &NOPA ^ <= : :4/3>.0=3 37*?0/-=-*974+ (8; -74 /<==:4- <= & ()*+,-.-*./ * /0* *04-,: /2083 (,-89- ;8.<= :* N208 /<==: * 7 &NOP -8 :38-/ (<*/-30*-3 <+ (<89-* N<==:408 =-9 :49-8 GAEEE 744?I++, F>YZ F>YD N<==:408 =-9 GAEEF S 6AEEE 744?I++,0808 D>[6 D>Z[ N<==:408 =-9 6AEEF S FEAEEE G>ZG G>\G N<==:408 =-9 <2-8 FEAEEF H>\F H>HY ]73:0.,< / 7.0/0 DEF < 7//,- -8.0=.208 =-*<= /<==:4-.3<8*-7/ (<*/-30*>?-30*3 744./<3>.0= @ <+ :3=-*974+A B7+08/<==:404- C-(3-8 (<8 & DEF6 +,<89- J /01-4 =-9 : :4/ (<*/-30* / <= *04-7.-*./ *-4A K /-3 3-/- 03-8C0*9 <= +<9/, B73 /<==:4-.3I8- C08 +,< / <= 7//,- ; +<9/,-44- J / /> 4</<.<= 744-? /-3 <= 4I * 7 DEF6 7//,- /:44- +, ,-*9049-A K-44- /<==:4-4 *0 <+.; (80= )4./,- <= * I (<89-*74+.4)//-* = *@ <=?-38- +,-4.1-+*08 /<==:4-.3<8*-7/A (<89-*74+.4)//-* 2-93-/- 7 J /01-4 <+ /<==:4-.3I80 7 DEED.0/48A FQDEEDA R11.37*74+0 : *04-? ; (<*/-30*-3?;9- (<8 DEFH <+ (<8 DEF6 S ; :308? I (<89-*74+.4)//-*.<=?-38- +,-4.1-+*08 /<==:4-.3<8*-7/-4> (8-=,08 37* 4I (<89-*74+.4)//-* < *.<=?-38- +,-4.1-+*08 /<==:4-.3<8*-7/A * (<89-*74+.4)//-* 2-93-/- 1; /01.=)3-7 DEED.0=3 +,<83 +,-*9049- (8; FAFADEEGA &()*+,- *<2 <= 743-8/<==:40*-.-*./01 5 H./0* *./ *-4> =-*<= *04-> +<9/, /<==:4-.3I8-3 9A9A B DEF6-8 (<897 4</8- /<==:408 C099- (<*/-30*.0:/- :3< *04-7 FA ]-*./ * *7/ * 7 &NOP -8 37*10.0 (<*/-30* 7 /<==:404-?0.-83 DA ]3I8-3?-8 J / ,-8-7 / /0* * (80=.0/ =-9 (80=*-++ (<89-*74+.4)//-*-4.*7/ *-4 (<8 9-7 <+ 0* A TU V W ! W WX `abcdceabf hi 331

332 noppo ediqj=dq RJP DYC<QDAAYOt ¹º¹»º¼¹» ½¾ ÀÁÂÁÃÀÄ 08" 5324 /5 $7 0/") ;<=>? EFEG LFGM NJACJCODP LFGM 3 NQ?PDQ C@QDPQD <DO PDrPD<DCQJCQ<=JrDQ <YCD RYK QJ IDQD ADI <DO Y IDQ RYIJPD ip p ip j pp ip j v wxyzx{x }~ }{~yx x }x ~} x} {~ ẑx ~{} {~ } z z} zxyzx{x }~ {~y{ }x noppo qpp JPsDYIDQ ADI C? DYOJPIDK <@A sdqpd O_DC<rDOKJP =@AABCD<Q@PKDY=t ŠuvŠuv ŠuŒ x ~}xzž~ x ƒ x{} z~v wxyzx{x }~ }{~yx x {} zx} yy z~ ˆ zx ƒ {~{ẑ~ x } x x x }x ƒ x{} z~v ŠuŒ ˆ z x { x x ~z x { x}zx x {yx ~z ƒ x{} z x v ;B<QDR@K =@AABCD MFST URJA =@AABCD VFWV NQ@PI =@AABCD EFEG ;B<QPXDYA =@AABCD LFGM URYCCXDPJI =@AABCD EFEG NBCI =@AABCD VFWV Z>AK@ =@AABCD EFEG [YCI\< =@AABCD EFEG NRDY@ =@AABCD VFWV ]YI^_@PI =@AABCD LFGM `J<^_@PIDC =@AABCD LFGM a?<cd< =@AABCD LFGM ]QCD =@AABCD MFST `DKJCI =@AABCD VFWV bkdc<rjco XDPJI MFST cdi_d =@AABCD LFGM `@IJKDC =@AABCD LFGM bkry= XDPJI LFGM cyq_jp =@AABCD MFST diij =@AABCD VFWV ej=<ijk =@AABCD MFST c_dk =@AABCD EFEG d< =@AABCD EFEG e@< =@AABCD EFEG cb<j =@AABCD MFST d<qdp>? =@AABCD VFWV f?ojpidc =@AABCD MFST gpjcryc XDPJI LFGM hji>? =@AABCD VFWV i jkk l i ip š œ ip ž ip iq ip j œppq ip ip ip ž Ÿ ip ip j p ip j p ip j p ip š p ip ž pp q š ip j p ip j q j ip š ip ž ip š ip ip ip i ip š ip ž ªp ip š «pp q j n ip ž i jkk l uv wxyzx{x }~ }{~yx x }x ƒ{}xz ~ x ~z x ~ x xz x x ~ x ẑ ) &% 9+ #&'#0"&5.!" #"6&.) /5 -/)'* $%&$%#'&!.,$-#$8'' -- %,. ) $ ( $$,$-, '/55+$ )%,. /- $' ' *+#% ' &% ) p ip ip ž.%,-&") '/55+$ ",$-&, % #'&. 0". #/ #%7"&,-&") 5*&#% #&' %,. /"),$m"% " #%7"& %".&$ -*!" /- -* # $#! $%&$%#'&! -.&" '/55+$ " ), -* $ -*!".)&$) #( #%7" $%&$#'&!#58% #%/". 0" %, /!!)"&- 1,' ±²±³ 332

333 '" ( J( gh!!h!! #!( K-/C:9-C B:* -01+C-,,02!O!!! #!( š B-*C +-1/C *-B0+4* 42-1/-.02 3:+C+-C :B G-H*-+-1C:1C+9:H-C HI *-H*-+-1C:1C+9:H+,FC-< )*+,-./012 34* :. ;3< = >? 0 56@A.4B:.-22;:+C 3*:, 34* +CD*-C +:,C E1/-*C-091:+C 3F* /-C K-/.:2C.022 I*+,-./012 34* * >LMN< )*+,-./012: B-*C.-+C 4HH 0,FC-C< PQRSQTQUVWUVTXWRQV Z[\X]QUUQS ^ST_Q`\aUZW b[s cdef gh!!h! i j &!"! # $ % & mnopnqqr spntuvwxyzt zyqxnvu {vz npoyxq }wv ~ pyqq nopƒqu ˆ ˆŠ Ž 333

334 K505-0H:E1E 2K >R> SSOTB< W M-IE1.-E C15 -@/0E-FF@D )*!#* () * L# )* ~ ~ ƒ ˆ Š C-5E 0-/IE 5-C@045 4D -/I-:@D 310E0-E 1C,-25-0-/E1/E0.12-E 2K /E1/E0.120FJE-E<,-./ : ;3< = 67AB:4C1 :-DD10E 351F 345 0EG5-E 01FE H/I-5E-@./10E 3J5 I-E M-I:1DE :@DD 5-./ >NOP FQ/4E-5<,-./-0.12-/ 345 >NOP 0G/-5 -@E XYZ[Y\Y]^_]^\`_ZY^ abc`dy]]y[ [Ỳ]Y\`_ZY] eb[ fghij )#k %& UC-50.4E-E C-5E HE1/ 1E 1//1 C-5E V-0E-FE 3J5E 4C-5 E@: I@0240@0;4/034/I< ! "## $ %& mycnyaao pnỳ^[b]q\` \qa]y[^ [Ỳ]Y\`_Zj XYrq\db]\sYncq]a tuvwxwyuvz } 334

335 #$ % +?).?1()( 35142): K3< )50 54,1+80 L M< 9EED D CF% 9CD% W9(77543B1( (+*-(68*957,1 W9(77543B1( 45.,+ 5/ W9(77543B1( 45.,+,0 (.(1*)(-,0 ()61(, W9(77543B1( -15*9( / _.,1J(86( -15*9( W9(77543B1( )87/*.8).,+ 9,43B1 b--1(.( 6(-5.*.A187/ 8 I'cI QEQE QEQE EEDE nopoqpronq stuvwxwyvz 9!" 335 (.(1.86: 5/ /951..8)/9(7/()(/ (7.)(/ 0(1+*(46: 351*+87/ 5/,761(,64878*.1,.80( 5/ 9DDECFE P QED C /9()6 351 > 21,0 /57/(7: 4(7 0(1. 1?)(1. +0,1. 0(1. 0(6.(+(7,0 *.A1( *,4. ),/. 31,4 *54 (8/, *,+ -2 1(-1(*(7.,7.*+,-*4B.(. 351 /56+9(7787/< 6().,+,1+544?7,7( 0(1..,. 0,1( -2 5/ *8+1, * ,*957*+9()6(1 351 *,4.86 5/ E E $DNE EDE CFEDE DDEE )(// 5--.8) 3B)/9,76( 1(*?).,.42) 351 6(7 +544,76( -),7-(1856(7< '()*+,-(. )(// +0, ,4 50(15167, 42) 5/ 1(.787/*)879(1: +,), ;,76)87/*-),7< =(77( '()*+,-*,0.,)(7 3,*.*)21,. GHI@ * ) (1 2,1J(86( 351,. 0(1683?).,1+804,.(18,)( 8 R8 ;,1-1< 8 6,/ ST (8/,1+544?7,1 *54 ;,1 877/2. 6(-5.,0.,)( 4(6 UD% 312,1+806(-5.< XFF XFF XFF XFF 6(-57(187/,0 -(1*571(/8*.(1< YDD Z T[M\]T[^\< YDD XFF XFF XFF 45.,+,0 ()61(,1+80 3B1 T[M\ XFF XFF XFF XFF?.08687/,0 6(-5.+,-,*8.(. XFF )87/*-),7a*.1,.(/8< XFF XFF XFF XFF 5/ 1(/8*.1(1( J(*.,76 XFF XFF XFF XFF XFF È! V O" % defghgiefj lm

336 1*,18 U:1,,)*39#1 #1% U:1,,)*39#1 1 U:1,,)*39#1 /) R#01% (+#- W 101# 1,(10/ 6#",%1#1 /) C12),1# 1$0 E/"F01# K/"#F1 M1-/,% ". *)/"( ". (1!"0$ )% 1(-21$1# $1 20", 3)# 1/"F01#,% ". $"/"-1/, R#01% %/"0/ ),"01,% cdedfegdcf hijklmlnko <= >?@ >?A >?B >> N OP QI M1,1-/" )*3"/"# "#( 7",$0 <= >?@ >?A >?B >> T1-9(1 1 (+#- "#( 390%:1 ".01.1# -". 101(/#),!"# (#.3"%01% (),31#",-1 D D D D.20",X)#(-!)2 D D,%-*"%"- ()**+,",18 D D D D,%-20",1, 01%% )22 / $"% &' ()**+,"# -)*!"# "./"01 )* $12)/ 3)# 101(/#), "#V -"*0 -( "#( %"#()**+,",1 D D D D -( "#(,%-20",8 D D D D,8 G HIJ,,-L, G HIJ. D D D D,%"# D D.3"%01% #R$%:1. $12)/ D D D D 0 390%:",$1;,%S -"*/ -1* ,"# )% (+#-.1#(-1*$ (,L/ / -( "#(.*"/1#"01 *1$ "#(.3"%01%1 YZ[\]\^Z[_ ab 336

337 9 J KLF 9 X YZ %7-)+"'8 (-)) H&' #),"!"-#)( "'$(( M+C *C Q!,"!"-#)B -'&!&"!(. "&,(. %&C /4DE!&"!(. "&,(. %&C /012!& ("%#& & -'& lmnmonpmlo qrstuvuwtx 9 MN, O( S"& 1 _ `#,& "&,(. %#&.!()" ( #$)+."'"5 O(.(- "&P(' %#& ( *-" #$!(-P",-.&() ". '()(!"-( '#,N$!" 9:; <=>? <=>@ <=>A <=<= 9:; <=>? <=>@ <=>A <=<= 9:; <=>? <=>@ <=>A <=<= - %&"$!(- /012 F G G %&"$ $#! /042I G G G G H&'() R-" %#& '()(!"- '*#! #) %#&$('-()5 G G G W \!"&P('() #**-]&() [+#$%7&()!&(. 6^M3,"&!-))() 3 *-" W,"*! #) ()"&"5 6"'-()!" #$%"!"& #&'() &(,.&,!(-()"&5 [#'!,."-(%( #**'&")5 G G G G &(& +#!(- ()"&" *C (!&Q)) #),#!&,,& "$S"'-() T U:V $'& & #%!,+!(,".' ( ()".!(- C #$ - ) N! #.& '!('!(-!", G G G G *-" U:V *&# &! #) $#!(.&! $'"&P('"&"& & (.(,!() & +,!! %#& -'& "&,(. /0123/042/5 6"'-() *-" -)) #**!(- %7-)+"'!(-!", *&(#'5!"'*"&"' $C!5!(- *-" -)) #**!(- ) (!",! $' N& %#& &! I `#,& "&,(. &(&!&,,& ) N! #.& '!(' *&(#'a bcdefegcdh jk 337

338 ? M: O P9 9 C:; Lh:h C:; 60/)'$0) A $,..%&00-,.'.0/ )'&$0 (3 E40&&,.+'&+ ' 0!+''&0 4-5 /!+!)'1) '1%0!&+ ' ' 0!&")0..!+5 GHI! 1*" ' ' )'1'&0.0/ uvwvxwyvux z{ }~~ },(( )!1-1+4'&/0 )!1)'$! 7'&/1!&+"(1'&0&5 89:; <=> <=>? <=>@ <=>@ 630 $,&,.!(1'&' +3, QRSTRURVWXVWUYXSRW [\]Y^RVVRT _XV]àV[US`XVRV b\t cdefgcdcd Lh:h : i9h9 P <=>j<=<= "$'1 -, $,")&'/"$,&),1,+ ",1!/ $,&,.!-, /!-, ,(( )!1-1+4'&/0 )!1)'$! 7'&/1!&+"(1'&0&5 89:; <=> <=>? <=>@ <=<= A E40&&,.-!&+ ' $,..%&00-,.' F F J!$$070!)"(1'&'20!/ F F F F K((+'/0)0 70!.0"!/0 LD9 LD9 $,&,.!5 F F J "!$!&+".'+'"!&5 BC9D 0"*&, '1%0!&+ ")')0+!"$ (1'& BC9D!"# $%&&"$'("!$# )*++,+ -'.)!/"0)' 0 '1)0 "01"$'(0),+ 0!+''&0 "!&0.!/1'! )3/.0/ 0! "%&& $,&,.!-, 0 "01"$'(0) "!&0 -'$)!"$0 %)+!-)0! /0& $,..'&/0 (0!,/0&5 6!.3 7' -,$%" (3 0!+'.)0 F F F F 0 0!& N 3" (0!,/0,+ "$'1 4-5 "01"$'("' '1)&!&+! /0& $,..'&/0 (0!,/0&5 6! /!' ",. "$'1 20"$! )'10& +40 0!) 0'1!")!"$ 3,+'&!"'"4,&5 6!!1 /!-, '1)&!&+5 6!!1 klmnonplmq st 338

339 ##&() /453 73/1A8, %"%!"#$%&% (! #) ijkjlkmjil nopqrsrtqu *+, -./ : ; <= 968- >4: :43 412?.2? /4A38 I ??D422.0+B J82A-12?9: <=KLM<=<=, N /1-4/4545 O&(&% P Q3G543-4?? 31-?5722 +B-?D82A4 +B A E7A9D <=KL, : B6.2.01:-82, C ??D ?5722 /4A : E7A9D4385E41A.? 8228 :-8285E41A, F6.2.01: A E7A9D43@58.??D / / G2-4? H +.5/ ?1+345.? : ::?@/45, ? J H /4A E A4:.3:-89, I1 +@5.? ::A58? DB:45, C434?D B6.2.01:-8242 Q ?1+345.? -B22 R <R= ===H== R RKR ===H== R LS= ===H== T K== ===H== C ?1+345 U <R= ===H== U VKR ===H== U RS= ===H== U LR= ===H== W/943212?45 Q70H 73?1+345 X R== ===H== X SU= ===H== S UX= ===H== S XR= ===H== Y&%&% P Z1? @ U R== ===H== U TLR ===H== U XT= ===H== V =R= ===H== C4: V UR= ===H== V RT= ===H== V LSR ===H== R === ===H== W2A VLR ===H== VLR ===H== VLR ===H== VLR ===H== [576 8/ 41?4268:138- KLR ===H== <<= ===H== <R= ===H== U<R ===H== Q70H X R== ===H== X SU= ===H== S UX= ===H== S XR= ===H== \ Q4-968: J8 T +7-31A ? A ?@ 1 E8-8294, \ Q3G543?D45 41 R ^ ? \ Q3G A4:.38/? :8:15 04A R ^ +5@ VSRHM 31- R<= 65 :5, J0, \ Q3G MA4:.38/? A R ^ \ Q3G543 93G5685 E7A9D A E576 8/ KLR ===HM +5@ 41?4268:138-, !"#$%&% _`abcbd`ae gh 339

340 DE F F G< LYZ \[cc ]XKId kl;;<l G<m r F qt w$8'">$' 7"* $!, '$99!( 7$8'"' ƒ ƒ ƒ ˆ Š Œ ŠŽ HIJKILIMNOMNLPOJIN RIS TUVW RISNIP XPYMYZ[J\OMIM ]YK ^_`ab^_^_ ZIS SI[ ]XKILINMOSOK kl;;<l G :nop G< q<r;rlf;; r s q; enfkin ]gk ]h\zopn N[\ g ]YKSI\I KOZZIMI Jg SI[ IMPI\NI ihsljinjylnomid DE u F< F u rf ; lu ;<F vlr;t 3*!)' 67 &90 &'(!)'$*. 11/ ///0// 4 1// ///0// :;;< =!("*'!# 3$A'"7(!)'$* 5 41/ ///0// - 51/ ///0// 6,8*$!,,'$>'$* 221 ///0// -.1 ///0// B*&> "7 $!($,>"A!'"# 5?/ ///0//?.1 ///0// &90!,,'$>'$*. 11/ ///0// 4 1// ///0// C*!"#$ &'(!)'$* ( #+,, -.// ///0// 1 21/ ///0// $',"8$* &'(!)'$* 2 41/ ///0// 5 21/ ///0// &#'"' >' 5?@1 ///0// 5 1// ///0// xyz{ {}yz~ 340

341 !! "# $ %,67&, G&(,C7 5 =*A *BL _&(,&'&5*7L `57,& :*(&D ]+C B*'^ a&='&<l %5A75= Z*H+(* ]+C B*'^ I*7*<&='&<<&7 &,&7 '5(,& &7L 20Z*7( `*7(,*= ]+C B*'^ M0`&D,& %).&7+5DA ]5)).& +C B*'^ c0 [&DD6 :*D=&7** ]+C B*'^ a&='&<l [@(,&5D g5,&74&5< ]D6^ a&='&<l %5A75= Z*H+(* ]*,B*'^ B*7*<&='&<<&7 *B (*<& ).EDD0 K!!$!! "# $ rstsutvsru wxyz{ {}z~ B*7*<&='&<<&70 B*7*<&='&<<&7 B&7, B*'=& /@7,@ C7 *B A@DA&D0 ()*' B&7& <5D5<H<,@ (,67&<&='&<<&7 *B (*<& ).EDD 5 (,67&,0?&, ()*' B&7& (&)7&,d7 /@7 (,67&, &7 =*A'&A '&5*7 JHD& Z@,4&0 %&'()*+&, ()*'./ * &5, (,67&0 89:; 4*7 &5, (,67& <&= > <&='&<<&70?&, B&'.*(, %*)* B&7, '*A, /7*< *B B*')@<5,&&D 5 <E,&,L I*'D&<D=* /@7 89:; /@7 +&75@=&D M32>NM32O &7L P$!!Q R! S$ T!UQ V!! S$ W Z&5*7L [*D \@7& ;&'& ]5)).& +C B*'^ a&='&<l b'& [0 b+)b5,d& ]5)).& +C B*'^ a&='&<l %5<&D %@',B&=, ]+C B*'^ :D5,* ;*HA&D &7 7&+7&(&D,*D, /@7 =&5,5'(&,&0 bg(&7b*,e7 /7C %,*,(*7)5B&, &7 \&7.& _@<&'*D= _&(,'&5*7L `57,& J5D& f@hda ]D6^ %&'()*+(*B,*'&D (&5&7 *, B*'&, ()*' A.&DD@</E7*(, ('5) *, <5D(,,@ B*7*<&='&<<&7 (,C7 +C B*' )B*7, C70 %&'()*+&, &7 FA +C'*A, C 4* ).EDD(G*'*D(& 5 (,67&,0?&, I5 4*7 D@ B*7*<&='&<<&7 &,&7 '5(,&0?&, 4*7 B@7& &5, 6D().& /7C J&+7&(&D,*D,()*+&, *, &B&D,H&', D6& (,67&<&='&<<&7 &7,5' (,*=&( B&= B*',5' (,67&0 X!! PY!K#Q Y# hijklkmijn pq

342 $%&'%(%)*+)*(,+&%* (.* /%0*+,1 3%(*4%.+'1 5.'*% $.)% 678)9 :);< :+*/+4< =%04%>1 A7(*%.) B.*%'C%.> :);< D+'+>%04%>>%' %*%' 4.(*% %'1 EF$8)% G%'+0(*/%.* :);< HFA%)); I+)0%'++ :+*/+4< J K! " # VWXWYXZWVY [\]^_`_a^b LMNOPOQMNR TU

343 $%& '( [\'CC'\C 'DC C( CC '&C%D%( ghihjikhgj lmnopqpros )*+,-./ :0 35 /0-;3<;=>?31@383;90; ; -563/3- A3893<<3 E0-;3<;=0 F.@ )*GH F.@ 13@5.=3; IJKLMIJKN :0@ /.@3 80<0; O P350@O GW= XW;; PY6-5;4:.-<R QY<-. T3=-3<O +54<W;= E560;3R T.=0-3; T3=-3<O T0@5 TZ-0;=R X@0;/5; 09 / B@39.4 5;;895-5;4 0/ <3=-3<<3@ @089 0/ 35 /0-;3<;=> +060 /3@9 0/47.@9 0/ P350@O Q3@59 +/3-5;43;R SB40@=3; T3=-3<O U5@ ;=892R V-3;8/0;4 T3=-3<O GW= XW;; PY6-5;4:.-<R QY< /3@9-049 F@0< 0/ /0-6.<5933; 5 <Y939> 'DC '% CD ! "( " ]^_à`b^_c ef 343

344 &+' $03%+0( + / BCDEFGFHIE JEK LMKNNN OEK PEK o$3& f -60$ p,&>$ ;!$& #% $+0/&$**+(2 &/ 0$2 XCICFYX XICXIE UVE EFHXF]VRC]^FEXGFK BCDEFQFRGFQQFE JEK SKNNN OEK PEK fgg ; jk ~ ~ ƒ ˆ Š fggh; ; ih ;h jk /&5%$*$3'$**$% $% #+!&+(2?,3&(4$%+0( $% $+0 #+!&+( ) TFHIE UVE WFOEFXFYCIYCXJIOFC JEK ZKNNN OEK PE [\CF]VRC]^FEHY] XCDEFQFRGFQQFE_ JEK L`aN OEK Q\CF [\CF]VRC]^FEHY] bieiqfrgfqqfe_ JEK L`aN OEK Q\CF BCDEFQFRGFQQFE UVE V] RFJJI FH]YF cc]hucfe H UVEdHYRFGXF QFR Q\CIK WFHXFE bfec RFJJI FCFE iik ggin q1&$.%,&,!,'$0 #$%& /+(0$%& $'$!&%,0+/! *$3 r &5%$& $% $+0 #+!&+( %$/6%/ + /$'/! WFOEFXFYCIYCXJIOFY dfe XCDEFC GF]]F UEIQ XIJ QFR UVEXGI] CHG FYREHY] Ib XICXIYF UVE h i ik h ;h k; j gm k # XCDEFlVYVEIE OP RFC UDEXCJVQQIYRF EFOEFXFYCIYCXJIOXQ\CF %& /+/& 46/&$%&.7 -$.%$/$0&! =1% /$&4 #$%& ' (& )% /&,...7 / * # '$+% ),% -$.%$/$0&!/! 0&/! %&$& ),%!#.$&2 < %$!%6&$%$,( =$>./*1&$ + 89: %& 7%2 e$& $% -$.%$/$0& 0&/!.$& + *1&$&2 0! $% (,3&(4$%+0( '3$!,*.$&$0&$,( #+'+($ &/ 0$ ),% (,3&(4$%+0( ),% /&5%$& 0&/!.$& /,* (4$% )% /,* )1'(4$%2 *'$(( #.%,&,!,'1%$0$,( %$)$%$0&$02 tuvwxwyuvz } 344

345 INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND IKS Selskapsavtale Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS Gjort gjeldande frå og med

346 Innhhald 1 Namn Rettsleg status Hovudkontor Føremål og ansvarsområde Tilskotsplikt og eigardel Ansvarsfordeling Selskapet sine organ Representantskapet Representantskapsmøte Styret Styret sine møte Styret sine fullmakter Dagleg leiar (arkivsjef) Inhabilitet Budsjettbehandlinga Økonomiforvaltning, regneskap og revisjon Låneopptak og garantitilsegn Revisjon Arbeidsgjevaransvar Administrativt arkiv og offentligheit Endring av selskapsavtalen Oppseiing og oppløysing Andre reglar... 7 Side 1 av 7 346

347 1 Namn Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS er ei interkommunal verksemd som er oppretta med heimel i lov om interkommunale selskap. Kommunar og interkommunale selskap i Hordaland kan vere deltakarar i selskapet. Selskapet sitt firma er "Interkommunalt arkiv i Hordaland. IKS". Deltakarar i selskapet er: Askøy kommune Austevoll kommune Austrheim kommune Bømlo kommune Eidfjord kommune Etne kommune Fedje kommune Fitjar kommune Fjell kommune Fusa kommune, Granvin herad Jondal kommune Kvam herad Kvinnherad kommune Lindås kommune Masfjorden kommune Meland kommune Modalen kommune Odda kommune Os kommune Osterøy kommune Radøy kommune Samnanger kommune Stord kommune Sund kommune, Sveio kommune Tysnes kommune Ullensvang herad, Ulvik herad Vaksdal kommune Voss kommune Øygarden kommune 2 Rettsleg status Selskapet er eige rettssubjekt og arbeidsgivaransvaret ligg til styret. Selskapet skal registrerast i Føretaksregisteret. 3 Hovudkontor Selskapet har sitt hovudkontor i Bergen kommune. 4 Føremål og ansvarsområde 1. Selskapet sitt føremål er å arbeide for at for at verdifullt arkivmateriale i deltakarkommunane vert tatt vare på og sikra som informasjonskjelder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengeleg for offentleg verksemd, forsking og andre administrative og kulturelle formål, jf. Arkivlova Selskapet skal yte deltakarane desse tenestene som er finansierte gjennom det årlege driftstilskotet: a) ordning og katalogisering av deltakarane sine eldre arkiv b) utarbeiding og revisjon av overordna arkivplanar for deltakarane c) lokale kurs om arkivfaglege emne d) tilsyn med at arkivdanning og arkivlokale hos deltakarane er i samsvar med føresegnene i lov om arkiv og forskrift om offentlege arkiv e) rettleiing om arkivfaglege spørsmål f) rettleiing om bevaring av elektroniske arkiv Selskapet skal drive fagleg utviklingsarbeid for å gi deltakarane nødvendig og oppdatert rettleiing om arkivfaglege spørsmål. Kvar deltakarkommune har rett til å få utført arbeid i samsvar med kommunen sitt driftstilskot. Styret gjer vedtak om dei årlege rammene for dette arbeidet. Interkommunalt arkiv i Hordaland og den einskilde deltakarkommunen avtalar årleg kva oppgåver dette arbeidet skal omfatte. Side 2 av 7 347

348 3. Selskapet kan etter avtale med den einskilde deltakaren vere arkivdepot for papirbaserte og elektroniske arkiv, jf. forskrift om offentlege arkiv Avtale om arkivdepot skal ha ei oppseiingstid på eitt år. Depotfunksjonen skal finansierast av ei særskilt deponeringsavgift etter satsar vedtekne av representantskapet. 4. Selskapet kan ut over det som er fastsett i nr. 1 og 2 ovanfor, tilby tenester som deltakarane skal betale for etter satsar vedtekne av styret. Dette skal vere tenester som deltakarane har ulik etterspurnad etter, eller som ikkje blir gitt til alle deltakarar. 5. Selskapet kan etter vedtak i styret gjennomføre spesielle prosjekt som ligg utanfor arkivet sine ordinære arbeidsoppgåver, når desse er fullfinansierte av deltakarar eller andre som samarbeider om prosjektet. 6. Selskapet kan etter vedtak i styret ta på seg konsulentoppdrag for utaforståande, når oppdragsgivar betalar for tenesta og den ikkje går ut over arkivet sine hovudoppgåver. Definisjonen av føremål og oppgåver er uttømmande. Representantskap og styre har ikkje fullmakt til å fatte vedtak på område som ikkje er nemnt ovanfor. 5 Tilskotsplikt og eigardel Deltakarane betalar inn årlege tilskot til drift av selskapet etter vedtak i representantskapet. Driftstilskotet skal reknast ut etter fordelingsnøkkel vedteke av representantskapet. Eigardelen skal justerast kvart fjerde år på grunnlag av samla innbetalt tilskot, og ved innmelding og utmelding. Eigardelen for kvar deltakar er utrekna i prosent i forhold til deltakartilskotet og gjev slik fordeling: Deltakar/Kommune og eigardel i prosent: Askøy kommune 4,49 Jondal kommune 1,92 Samnanger kommune 1,92 Austevoll kommune 2,78 Kvam kommune 3,63 Stord kommune 4,49 Austrheim kommune 1,92 Kvinnherad kommune 4,49 Sund kommune 3,63 Bømlo kommune 4,49 Lindås kommune 4,49 Sveio kommune 3,63 Eidfjord kommune 1,92 Masfjorden kommune 1,92 Tysnes kommune 1,92 Etne kommune 2,78 Meland kommune 3,63 Ullensvang herad 2,78 Fedje kommune 1,92 Modalen kommune 1,92 Ulvik herad 1,92 Fitjar kommune 2,78 Odda kommune 3,63 Vaksdal kommune 2,78 Fjell kommune 4,49 Os kommune 4,49 Voss kommune 4,49 Fusa kommune 2,78 Osterøy kommune 3,63 Øygarden kommune 2,78 Granvin herad 1,92 Radøy kommune 3,63 Sum: 100 % (Sist endra på representantskapsmøte ) 6 Ansvarsfordeling Dei einskilde deltakarane heftar uavgrensa for selskapet sine forpliktingar i samsvar med sine eigardelar. 7 Selskapet sine organ Selskapet skal ha tre organ: Representantskapet, styret og dagleg leiar (arkivsjef). Side 3 av 7 348

349 8 Representantskapet Representantskapet er det øvste organet i Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. Kvar deltakar er representert med eit medlem i representantskapet. Ved votering skal representantane sine røyster telje ulikt og i høve til deltakarane sine eigardelar, jf. 5. Kvar deltakar oppnemne eit medlem med varamedlem til representantskapet, med funksjonstid lik den kommunane valperioden. Deltakarane har instruksjonsmyndigheit overfor sine representantar. Representantskapet konstituerer seg sjølv og vel leiar og nestleiar. 9 Representantskapsmøte Leiar i representantskapet kallar inn til representantskapsmøte med fire vekers varsel. Innkallinga skal vere skriftleg og innehalde saksliste. Deltakarkommunane skal få varsel om representantskapsmøte med same frist. Ordinært representantskapsmøte skal gjennomførast årleg innan utgangen av april månad. Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og rekneskap. 2. Val til styret. 3. Overordna mål og retningsliner for drifta. 4. Økonomiplan, budsjettføresetnader og -rammer. 5. Rammer for låneopptak og tilskot frå deltakarane. 6. Val til valnemnd. 7. Andre saker som er førebudd ved innkallinga. Ekstraordinært representantskapsmøte skal kallast inn når leiaren i representantskapet finn det naudsynt, eller når styret, revisor, minst ein av deltakarane eller minst ein tredjedel av representantskapsmedlemene krev det, for å behandle ei særskilt nemnd sak. Representantskapsmøta skal leiast av leiar, eller nestleiar når denne ikkje er til stades. Dersom begge er fråverande skal det veljast ein møteleiar. Møteleiar er ansvarleg for at det blir ført protokoll frå møta. Protokollen skal underskrivast av møteleiar og to representantskapsmedlemer som blir valde ved møtestart. Representantskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades og desse representerer minst to tredjedelar av røystene. Representantskapsvedtak skal ha fleirtalet av røystene. Ved røystelikskap er møteleiar si røyst avgjerande. Ved val blir den vald som får flest røyster. Med mindre representantskapet bestemmer noko anna for behandlinga av ei enkelt sak, har dagleg leiar og styremedlemene har møte- og talerett på representantskapsmøta. Dagleg leiar og styreleiar har plikt til å vere til stades på representantskapsmøta. (Endra på representantskapsmøte ) 10 Styret Styret skal ha fem medlemmer. Representantskapet vel Styreleiar, nestleiar og tre styremedlemmer samt tre varamedlemmer etter liste, etter framlegg frå ei valnemnd på tre medlemmer. Styremedlemer og varamedlemmer blir valt for to år. Vala skal gjennomførast slik at minst to styremedlemer med varamedlemmer står på val kvart år. Dagleg leiar eller representantskapsmedlem kan ikkje vere medlem i styret. Side 4 av 7 349

350 Ein representant for dei tilsette har møte- og talerett i styret i saker som gjeld tilhøvet mellom selskapet som arbeidsgivar og dei tilsette, jf. kommunelova 26 nr. 1. Dagleg leiar har møte- og talerett på styremøte, om ikkje styret bestemmer noko anna for behandlinga av ei enkelt sak. 11 Styret sine møte Styreleiar kallar inn til styremøte når dette trengst. Styremedlem og dagleg leiar kan krevje at det blir kalla inn til styremøte. Innkallinga skal normalt vere skriftleg med saksliste. Styret er vedtaksført når minst halvdelen av medlemene er til stades. Styret gjer vedtak med alminneleg fleirtal. Ved røystelikskap er møteleiar si røyst avgjerande. Det skal førast protokoll frå styremøta. Protokollen skal underskrivast av dei styremedlemene som har deltatt i møtet. Styremedlem eller dagleg leiar kan som er usamd med styret sitt vedtak, kan krevje sitt syn protokollført. 12 Styret sine fullmakter Forvaltninga av selskapet ligg under styret. Styret er ansvarleg for at selskapet blir drive i samsvar med selskapet sitt formål, selskapsavtalen og dei rammer og retningsliner som er vedteke av representantskapet, og skal sjå til at bokføringa og økonomiforvaltninga er gjenstand for forsvarleg kontroll. Styret er ansvarleg for at representantskapet er orientert om vesentlege forhold som gjeld selskapet si verksemd, slik at representantskapet har tilstrekkeleg oversyn og i tide kan førebu nødvendige tiltak. Styret representerer selskapet utetter og teiknar selskapet sitt firma. Styret kan gi styremedlem eller dagleg leiar fullmakt til teikne selskapet sitt firma. Styret tilset dagleg leiar og selskapet sitt personale. Styret skal føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av selskapet. 13 Dagleg leiar (arkivsjef) Dagleg leiar står for den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningslinene og pålegg som er gitt av styret. Dagleg leiar representerer selskapet utetter i saker som gjeld arkivfaglege spørsmål og elles i samsvar med dei fullmaktene som er gitt av styret. Dagleg leiar skal halde styret løypande orientert om alle vesentlege forhold som gjeld selskapet si verksemd, økonomi og personale. Dagleg leiar er sekretær og saksbehandlar for styret, og har taleog forslagsrett på styremøta, med mindre styret for behandlinga av ein særskilt sak har vedteke noko anna. 14 Inhabilitet For tilsette i selskapet og medlemer i selskapet sin styrande organ gjeld reglane i kommunelova 40 nr. 3. Side 5 av 7 350

351 15 Budsjettbehandlinga Representantskapet vedtar årleg budsjettføresetnader og budsjettrammer for påfølgjande kalenderår. Styret førebur representantskapet si behandling av budsjettføresetnader og budsjettrammer. Dersom styret sitt framlegg går ut over tidlegare vedtekne føresetnader og rammer, eller har konsekvensar som går ut over deltakarane sine økonomiplanar, skal styret gjere deltakarane og representantane merksame på dette. Det same gjeld om styret å fremje framlegg til endringar i vedtekne budsjettføresetnader. Styret vedtar detaljert budsjett på grunn av representantskapet sine budsjettvedtak, inkludert rammer for fordeling av selskapet sitt arbeid for kvar einskild deltakar. Ferdigbehandla budsjett skal sendast deltakarane innan 1. juli. Dersom budsjettet føreset tilskot frå deltakarane, er ikkje budsjett endeleg før deltakarkommunane sine budsjett er behandla etter kommunelova 45 nr. 4, for så vidt gjeld tilskotet. Representantskapet skal kvart år vedta selskapet sin økonomiplan, som viser sannsynleg utvikling av kostnader og inntekter og prioriterte planar for ein fireårsperiode. Økonomiplanen skal sendast deltakarane som grunnlag for deira økonomiplanar. Styret utarbeider framlegg til økonomiplan. 16 Økonomiforvaltning, regneskap og revisjon Selskapet sitt regnskap, budsjett og økonomiforvaltning skal følgje regler i lov om interkommunale selskap og dei gjeldande forskrifter for slike selskap. Selskapet sitt rekneskap kan jfr. bestemmelsane i selskapsavtalen, førast etter kommunale rekneskapsprinsipp som følgjer av kommunelova og forskrifter for kommunale budsjett og rekneskap, dersom ikkje anna vert vedteke av styret. Styret har plikt til og ettersjå at det føres lovmessige regnskap og at det vert føreteke revisjon av selskapet. Selskapet sin revisor vert valt av representantskapet. Representantskapet vedtar økonomireglement for selskapet. 17 Låneopptak og garantitilsegn Selskapet kan ta opp lån innanfor ei ramme på kr for selskapet sitt samla låneopptak. Selskapet kan berre ta opp lån til kapitalformål eller til konvertering av eldre gjeld. Selskapet kan ta opp lån til likviditetsføremål når dette blir innfridd før rekneskapsavslutning i same budsjettår. Vedtak om låneopptak skal gjerast av representantskapet. Slike vedtak skal godkjennast av departementet, jf. kommunelova 50 nr. 1. Selskapet kan ikkje stille garanti eller pantsetje eigendelar til trygd for andre sine lån. Selskapet kan ikkje låne ut pengar. Dersom deltakarkommunane skal stille garanti for selskapet sitt låneopptak, må vedtak om dette gjerast av kommunestyra, jf. kommunelova 51 nr. 2. (endra ramme for låneopptak frå kr til på representantskapsmøte ) Side 6 av 7 351

352 18 Revisjon Representantskapet vedtek økonomireglementet. 19 Arbeidsgjevaransvar Styret har det formelle arbeidsgivaransvaret for dei tilsette i selskapet. Styret har ansvaret for at arbeidstakarane sine rettar etter arbeidsmiljølova blir ivaretekne. Styret kan vedta arbeidsreglement for selskapet. Dagleg leiar representerer selskapet i lokale lønnsforhandlingar med arbeidstakarane. 20 Administrativt arkiv og offentligheit Føresegnene i forskrift om offentlege arkiv gjeld for selskapet sitt administrative arkiv. Selskapet sine saksdokument er offentleg tilgjengelege etter føresegnene i offentlegheitslova. I tilsetjingssaker gjeld Forvaltningslova og reglane i forskrift om partsoffentlegheit i saker om tilsetjing i offentleg forvaltning. 21 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen skal godkjennast av samlege deltakarar med vedtak i kommunestyret. Endringar av selskapsavtalen som gjeld dei punkta som i lov om interkommunale selskap 4 tredje ledd blir sett som minimumsinnhald i selskapsavtalen, skal godkjennast av samlege medlemer med vedtak i kommunestyret. Andre endringar i selskapsavtalen kan gjerast av representantskapet. Framlegg til endringar i selskapsavtalen kan fremjast av deltakarar, representantskapet eller styret. Styret skal ha høve til å uttale seg om slike endringsframlegg før dei blir behandla. 22 Oppseiing og oppløysing Ein deltakar kan seie opp sitt deltakarforhold i selskapet med minimum 1 års varsel. Oppseiing må kome inn til styret innan 1. januar. Framlegg til oppløysing av samarbeidet skal godkjennast av samlege deltakarkommunar med vedtak i kommunestyra og av departementet. Avviklinga av selskapet skal skje i samsvar med lov om interkommunale selskap Fordeling av aktiva og passiva i samband med oppløysing eller oppseiing av deltakarforhold skal skje i samsvar med lov om interkommunale selskap Andre reglar For område som ikkje er regulert gjennom selskapsavtalen gjeld lov om interkommunale selskap og forskrifter gitt i medhald av denne lova. Vedteke på representantskapsmøte med endringar vedteke på representantskapsmøte , og , , Side 7 av 7 352

353 SELSKAPSAVTALE Vedteke på representantskapsmøte , med endringar vedteke på representantskapsmøte , , og

354 1 Namn Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS er ei interkommunal verksemd som er oppretta med heimel i lov om interkommunale selskap. Kommunar og interkommunale selskap i Hordaland kan vere deltakarar i selskapet. Selskapet sitt firma er "Interkommunalt arkiv i Hordaland. IKS". Deltakarar i selskapet er: Askøy kommune Austevoll kommune Austrheim kommune Bømlo kommune Eidfjord kommune Etne kommune Fedje kommune Fitjar kommune Fjell kommune Fusa kommune, Granvin herad Jondal kommune Kvam herad Kvinnherad kommune Lindås kommune Masfjorden kommune Meland kommune Modalen kommune Odda kommune Os kommune Osterøy kommune Radøy kommune Samnanger kommune Stord kommune Sund kommune, Sveio kommune Tysnes kommune Ullensvang herad, Ulvik herad Vaksdal kommune Voss kommune Øygarden kommune 2 Rettsleg status Selskapet er eige rettssubjekt og arbeidsgivaransvaret ligg til styret. Selskapet skal registrerast i Føretaksregisteret. 3 Hovudkontor Selskapet har sitt hovudkontor i Bergen kommune. 4 Føremål og ansvarsområde 1. Selskapet sitt føremål er å arbeide for at for at verdifullt arkivmateriale i deltakarkommunane vert tatt vare på og sikra som informasjonskjelder for samtid og ettertid, og gjort tilgjengeleg for offentleg verksemd, forsking og andre administrative og kulturelle formål, jf. Arkivlova Selskapet skal yte deltakarane desse tenestene som er finansierte gjennom det årlege driftstilskotet: a) ordning og katalogisering av deltakarane sine eldre arkiv b) utarbeiding og revisjon av overordna arkivplanar for deltakarane c) lokale kurs om arkivfaglege emne d) tilsyn med at arkivdanning og arkivlokale hos deltakarane er i samsvar med føresegnene i lov om arkiv og forskrift om offentlege arkiv e) rettleiing om arkivfaglege spørsmål f) rettleiing om bevaring av elektroniske arkiv Selskapet skal drive fagleg utviklingsarbeid for å gi deltakarane nødvendig og oppdatert rettleiing om arkivfaglege spørsmål. Kvar deltakarkommune har rett til å få utført arbeid i samsvar med kommunen sitt driftstilskot. Styret gjer vedtak om dei årlege rammene for dette arbeidet. Interkommunalt arkiv i Hordaland og den einskilde deltakarkommunen avtalar årleg kva oppgåver dette arbeidet skal omfatte. 3. Selskapet kan etter avtale med den einskilde deltakaren vere arkivdepot for papirbaserte og elektroniske arkiv, jf. forskrift om offentlege arkiv Avtale om arkivdepot skal Side 2 av 8 354

355 ha ei oppseiingstid på eitt år. Depotfunksjonen skal finansierast av ei særskilt deponeringsavgift etter satsar vedtekne av representantskapet. 4. Selskapet kan ut over det som er fastsett i nr. 1 og 2 ovanfor, tilby tenester som deltakarane skal betale for etter satsar vedtekne av styret. Dette skal vere tenester som deltakarane har ulik etterspurnad etter, eller som ikkje blir gitt til alle deltakarar. 5. Selskapet kan etter vedtak i styret gjennomføre spesielle prosjekt som ligg utanfor arkivet sine ordinære arbeidsoppgåver, når desse er fullfinansierte av deltakarar eller andre som samarbeider om prosjektet. 6. Selskapet kan etter vedtak i styret ta på seg konsulentoppdrag for utaforståande, når oppdragsgivar betalar for tenesta og den ikkje går ut over arkivet sine hovudoppgåver. Definisjonen av føremål og oppgåver er uttømmande. Representantskap og styre har ikkje fullmakt til å fatte vedtak på område som ikkje er nemnt ovanfor. 5 Tilskotsplikt og eigardel Deltakarane betalar inn årlege tilskot til drift av selskapet etter vedtak i representantskapet. Driftstilskotet skal reknast ut etter fordelingsnøkkel vedteke av representantskapet. Eigardelen skal justerast kvart fjerde år på grunnlag av samla innbetalt tilskot, og ved innmelding og utmelding. Eigardelen for kvar deltakar er utrekna i prosent i forhold til deltakartilskotet og gjev slik fordeling: Deltakar/Kommune og eigardel i prosent: Askøy kommune 4,61 Jondal kommune 1,97 Samnanger kommune 1,97 Austevoll kommune 2,85 Kvam kommune 3,73 Stord kommune 4,61 Austrheim kommune 1,97 Kvinnherad kommune 4,61 Sund kommune 3,73 Bømlo kommune 4,61 Lindås kommune 4,61 Sveio kommune 2,85 Eidfjord kommune 1,97 Masfjorden kommune 1,97 Tysnes kommune 1,97 Etne kommune 2,85 Meland kommune 3,73 Ullensvang herad 2,85 Fedje kommune 1,97 Modalen kommune 1,97 Ulvik herad 1,97 Fitjar kommune 1,97 Odda kommune 3,73 Vaksdal kommune 2,85 Fjell kommune 4,61 Os kommune 4,61 Voss kommune 4,61 Fusa kommune 2,85 Osterøy kommune 3,73 Øygarden kommune 2,85 Granvin herad 1,97 Radøy kommune 2,85 Sum: 100 % (Endra på representantskapsmøte og ) 6 Ansvarsfordeling Dei einskilde deltakarane heftar uavgrensa for selskapet sine forpliktingar i samsvar med sine eigardelar. 7 Selskapet sine organ Selskapet skal ha tre organ: Representantskapet, styret og dagleg leiar (arkivsjef). 8 Representantskapet Representantskapet er det øvste organet i Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS. Kvar deltakar er representert med eit medlem i representantskapet. Ved votering skal representantane sine røyster telje ulikt og i høve til deltakarane sine eigardelar, jf. 5. Kvar deltakar oppnemne eit medlem med varamedlem til representantskapet, med funksjonstid lik Side 3 av 8 355

356 den kommunane valperioden. Deltakarane har instruksjonsmyndigheit overfor sine representantar. Representantskapet konstituerer seg sjølv og vel leiar og nestleiar. 9 Representantskapsmøte Leiar i representantskapet kallar inn til representantskapsmøte med fire vekers varsel. Innkallinga skal vere skriftleg og innehalde saksliste. Deltakarkommunane skal få varsel om representantskapsmøte med same frist. Ordinært representantskapsmøte skal gjennomførast årleg innan utgangen av april månad. Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og rekneskap. 2. Val til styret. 3. Overordna mål og retningsliner for drifta. 4. Økonomiplan, budsjettføresetnader og -rammer. 5. Rammer for låneopptak og tilskot frå deltakarane. 6. Val til valnemnd. 7. Andre saker som er førebudd ved innkallinga. Ekstraordinært representantskapsmøte skal kallast inn når leiaren i representantskapet finn det naudsynt, eller når styret, revisor, minst ein av deltakarane eller minst ein tredjedel av representantskapsmedlemene krev det, for å behandle ei særskilt nemnd sak. Representantskapsmøta skal leiast av leiar, eller nestleiar når denne ikkje er til stades. Dersom begge er fråverande skal det veljast ein møteleiar. Møteleiar er ansvarleg for at det blir ført protokoll frå møta. Protokollen skal underskrivast av møteleiar og to representantskapsmedlemer som blir valde ved møtestart. Representantskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades og desse representerer minst to tredjedelar av røystene. Representantskapsvedtak skal ha fleirtalet av røystene. Ved røystelikskap er møteleiar si røyst avgjerande. Ved val blir den vald som får flest røyster. Med mindre representantskapet bestemmer noko anna for behandlinga av ei enkelt sak, har dagleg leiar og styremedlemene har møte- og talerett på representantskapsmøta. Dagleg leiar og styreleiar har plikt til å vere til stades på representantskapsmøta. (Endra på representantskapsmøte ) 10 Styret Styret skal ha fem medlemmer. Representantskapet vel Styreleiar, nestleiar og tre styremedlemmer samt tre varamedlemmer etter liste, etter framlegg frå ei valnemnd på tre medlemmer. Styremedlemer og varamedlemmer blir valt for to år. Vala skal gjennomførast slik at minst to styremedlemer med varamedlemmer står på val kvart år. Dagleg leiar eller representantskapsmedlem kan ikkje vere medlem i styret. Ein representant for dei tilsette har møte- og talerett i styret i saker som gjeld tilhøvet mellom selskapet som arbeidsgivar og dei tilsette, jf. kommunelova 26 nr. 1. Dagleg leiar har møte- og talerett på styremøte, om ikkje styret bestemmer noko anna for behandlinga av ei enkelt sak. Side 4 av 8 356

357 11 Styret sine møte Styreleiar kallar inn til styremøte når dette trengst. Styremedlem og dagleg leiar kan krevje at det blir kalla inn til styremøte. Innkallinga skal normalt vere skriftleg med saksliste. Styret er vedtaksført når minst halvdelen av medlemene er til stades. Styret gjer vedtak med alminneleg fleirtal. Ved røystelikskap er møteleiar si røyst avgjerande. Det skal førast protokoll frå styremøta. Protokollen skal underskrivast av dei styremedlemene som har deltatt i møtet. Styremedlem eller dagleg leiar kan som er usamd med styret sitt vedtak, kan krevje sitt syn protokollført. 12 Styret sine fullmakter Forvaltninga av selskapet ligg under styret. Styret er ansvarleg for at selskapet blir drive i samsvar med selskapet sitt formål, selskapsavtalen og dei rammer og retningsliner som er vedteke av representantskapet, og skal sjå til at bokføringa og økonomiforvaltninga er gjenstand for forsvarleg kontroll. Styret er ansvarleg for at representantskapet er orientert om vesentlege forhold som gjeld selskapet si verksemd, slik at representantskapet har tilstrekkeleg oversyn og i tide kan førebu nødvendige tiltak. Styret representerer selskapet utetter og teiknar selskapet sitt firma. Styret kan gi styremedlem eller dagleg leiar fullmakt til teikne selskapet sitt firma. Styret tilset dagleg leiar og selskapet sitt personale. Styret skal føre tilsyn med dagleg leiar si leiing av selskapet. 13 Dagleg leiar (arkivsjef) Dagleg leiar står for den daglege leiinga av selskapet og skal følgje dei retningslinene og pålegg som er gitt av styret. Dagleg leiar representerer selskapet utetter i saker som gjeld arkivfaglege spørsmål og elles i samsvar med dei fullmaktene som er gitt av styret. Dagleg leiar skal halde styret løypande orientert om alle vesentlege forhold som gjeld selskapet si verksemd, økonomi og personale. Dagleg leiar er sekretær og saksbehandlar for styret, og har tale- og forslagsrett på styremøta, med mindre styret for behandlinga av ein særskilt sak har vedteke noko anna. 14 Inhabilitet For tilsette i selskapet og medlemer i selskapet sin styrande organ gjeld reglane i kommunelova 40 nr Budsjettbehandlinga Representantskapet vedtar årleg budsjettføresetnader og budsjettrammer for påfølgjande kalenderår. Styret førebur representantskapet si behandling av budsjettføresetnader og budsjettrammer. Dersom styret sitt framlegg går ut over tidlegare vedtekne føresetnader og rammer, eller har konsekvensar som går ut over deltakarane sine økonomiplanar, skal styret gjere deltakarane Side 5 av 8 357

358 og representantane merksame på dette. Det same gjeld om styret å fremje framlegg til endringar i vedtekne budsjettføresetnader. Styret vedtar detaljert budsjett på grunn av representantskapet sine budsjettvedtak, inkludert rammer for fordeling av selskapet sitt arbeid for kvar einskild deltakar. Ferdigbehandla budsjett skal sendast deltakarane innan 1. juli. Dersom budsjettet føreset tilskot frå deltakarane, er ikkje budsjett endeleg før deltakarkommunane sine budsjett er behandla etter kommunelova 45 nr. 4, for så vidt gjeld tilskotet. Representantskapet skal kvart år vedta selskapet sin økonomiplan, som viser sannsynleg utvikling av kostnader og inntekter og prioriterte planar for ein fireårsperiode. Økonomiplanen skal sendast deltakarane som grunnlag for deira økonomiplanar. Styret utarbeider framlegg til økonomiplan. 16 Økonomiforvaltning, regneskap og revisjon Selskapet sitt regnskap, budsjett og økonomiforvaltning skal følgje regler i lov om interkommunale selskap og dei gjeldande forskrifter for slike selskap. Selskapet sitt rekneskap kan jfr. bestemmelsane i selskapsavtalen, førast etter kommunale rekneskapsprinsipp som følgjer av kommunelova og forskrifter for kommunale budsjett og rekneskap, dersom ikkje anna vert vedteke av styret. Styret har plikt til og ettersjå at det føres lovmessige regnskap og at det vert føreteke revisjon av selskapet. Selskapet sin revisor vert valt av representantskapet. Representantskapet vedtar økonomireglement for selskapet. 17 Låneopptak og garantitilsegn Selskapet kan ta opp lån innanfor ei ramme på kr for selskapet sitt samla låneopptak. Selskapet kan berre ta opp lån til kapitalformål eller til konvertering av eldre gjeld. Selskapet kan ta opp lån til likviditetsføremål når dette blir innfridd før rekneskapsavslutning i same budsjettår. Vedtak om låneopptak skal gjerast av representantskapet. Slike vedtak skal godkjennast av departementet, jf. kommunelova 50 nr. 1. Selskapet kan ikkje stille garanti eller pantsetje eigendelar til trygd for andre sine lån. Selskapet kan ikkje låne ut pengar. Dersom deltakarkommunane skal stille garanti for selskapet sitt låneopptak, må vedtak om dette gjerast av kommunestyra, jf. kommunelova 51 nr. 2. (endra ramme for låneopptak frå kr til på representantskapsmøte ) 18 Revisjon Representantskapet vedtek økonomireglementet. 19 Arbeidsgivaransvar Styret har det formelle arbeidsgivaransvaret for dei tilsette i selskapet. Styret har ansvaret for at arbeidstakarane sine rettar etter arbeidsmiljølova blir ivaretekne. Styret kan vedta Side 6 av 8 358

359 arbeidsreglement for selskapet. Dagleg leiar representerer selskapet i lokale lønnsforhandlingar med arbeidstakarane. Side 7 av 8 359

360 20 Administrativt arkiv og offentligheit Føresegnene i forskrift om offentlege arkiv gjeld for selskapet sitt administrative arkiv. Selskapet sine saksdokument er offentleg tilgjengelege etter føresegnene i offentlegheitslova. I tilsetjingssaker gjeld Forvaltningslova og reglane i forskrift om partsoffentlegheit i saker om tilsetjing i offentleg forvaltning. 21 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen skal godkjennast av samlege deltakarar med vedtak i kommunestyret. Endringar av selskapsavtalen som gjeld dei punkta som i lov om interkommunale selskap 4 tredje ledd blir sett som minimumsinnhald i selskapsavtalen, skal godkjennast av samlege medlemer med vedtak i kommunestyret. Andre endringar i selskapsavtalen kan gjerast av representantskapet. Framlegg til endringar i selskapsavtalen kan fremjast av deltakarar, representantskapet eller styret. Styret skal ha høve til å uttale seg om slike endringsframlegg før dei blir behandla. 22 Oppseiing og oppløysing Ein deltakar kan seie opp sitt deltakarforhold i selskapet med minimum 1 års varsel. Oppseiing må kome inn til styret innan 1. januar. Framlegg til oppløysing av samarbeidet skal godkjennast av samlege deltakarkommunar med vedtak i kommunestyra og av departementet. Avviklinga av selskapet skal skje i samsvar med lov om interkommunale selskap Fordeling av aktiva og passiva i samband med oppløysing eller oppseiing av deltakarforhold skal skje i samsvar med lov om interkommunale selskap Andre reglar For område som ikkje er regulert gjennom selskapsavtalen gjeld lov om interkommunale selskap og forskrifter gitt i medhald av denne lova. Vedteke på representantskapsmøte med endringar vedteke på representantskapsmøte , og , Side 8 av 8 360

361 Fjell kommune Arkiv: 007 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Lillian Torsvik Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 54/16 Formannskapet Innspel til utredning av fylkesmannens framtidige struktur - førebels rapport Samandrag av saka: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut ein førebels rapport som omhandlar fylkesmannens framtidige struktur. Departementet har sendt den førebelse rapporten på brei innspelsrunde. Høyringsfrist er 14. oktober. KMD ber om at ein særleg vurderer dei tre hovudmodellane som er skissert i rapporten og modellane sine eigenskapar sett frå eigen synsvinkel. Innstilling: 1. Fjell kommune meiner «Konsolideringsmodellen» er best eigna for fylkesmannens framtidige struktur, sett frå kommunesektoren sin synsvinkel. Berre med ein slik modell kan ein sikra god og framtidsretta samhandling mellom statleg og kommunalt nivå. 2. Fylkesmannen i Hordaland sitt hovudsete bør framleis vera i Bergen då ei slik lokalisering vil gje best mogleg tilgjenge for dei fleste kommunane i fylket. 3. Ordninga med settefylkesmann bør avviklast. Slike saker bør i staden gå vidare til departementet, dette fordi fylkesmenn har ulik praksis og at ein slik får sikra nasjonal standard. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Lillian Torsvik servicetorgsjef 361

362 Dokument vedlagt saka: Brev frå Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartementet datert Samla rapport fra prosjektgruppen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur Saksopplysningar: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut ein førebels rapport om utgreiing av fylkesmannens framtidige struktur som dei ber om innspel på. Utgreiing av fylkesmannens framtidige struktur må sjåast i samanheng med både kommunereforma og regionsreforma. Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 14 om Kommunereforma står det slik i kap. 7.5 Fylkesmannen og regional stat: Departementet skal foreta en utredning av fylkesmannens framtidige struktur og størrelse. Med struktur menes geografisk inndeling og oppgavefordeling mellom embetene. Færre og større kommuner åpner for å vurdere hvor stort geografisk område og antall kommuner et fylkesmannsembete bør kunne håndtere. I Stortingsmelding nr. 22 om Regionreforma står det slik i kap. 1.6 Oppsummering: Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer og har bedt om ein regionreform samtidig med kommunereformen. Med regionreformen vil regjeringen bygge videre på de roller, oppgaver og funksjoner fylkeskommunen har i dag, og utvikle de folkevalgte regionene i rollen som regional samfunnsutvikler. I denne meldingen foreslås endringer både i regional struktur og i regionenes virkemidler og oppgaver som regjeringen mener vil legge grunnlag for en tydeligere samfunnsutviklerrolle. Regjeringa har som mål at reformen skal legge til rette for en positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. Regionreformen skal legge til rette for samordnet oppgaveløsning, samordning av sektorer og prioriteringer, og for sektorovergripende initiativer i regionene. Det er regjeringens mål å gjennomføre kommunereformen og regionreformen samtidig, slik at både nye kommuner og nye folkevalgte regioner kan tre i kraft frå 1. januar Det tas sikte på å legge frem en samlet proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, samtidig med forslag til ny regionstruktur. Prosjektgruppa sitt mandat: Å utrede ulike modeller for fylkesmannens struktur, avgrenset til geografisk inndeling av embetene. Siden utredningen foregår parallelt med kommune- og regionreformene, drøftes modellene blant annet i lys av ulike scenarier for kommune- og regionstruktur. 362

363 Den førebelse rapporten vil verta behandla vidare i haust, mellom anna i lys av innkomne innspel og resultata i dei parallelle prosessane så langt. Utgreiinga skal føreliggja før årsskiftet. Den førebelse rapporten: Prosjektgruppa som har utarbeida rapporten har gjort sine vurderingar i forhold til følgjande mål og prinsipp: 1. Gje tilstrekkeleg innbyggjargrunnlag for fagleg og økonomisk bærekraftige einingar 2. Ivareta geografisk funksjonalitet 3. Sikre god tilgjenge for kommunar og innbyggjarar 4. Styrke føresetnadene for samvirke og samordning i staten 5. Størst mulig grad av felles inndeling med folkevalt regionalt nivå. I tillegg har dei vurdert Fylkesmannen si rolle som bindeledd, samordnar og rettssikkerheitsinstans og dei har gjort vurderingar knytt til kommunereform, regionreform, statlege sektorreformer og endring i statleg styring. Tre hovudmodellar I rapporten er det skissert tre hovudmodellar for fylkesmannens framtidige struktur: Konsolideringsmodellen som inneber mindre endringar av dagens struktur (intervall tal embete: 14 17) Regionmodellen som inneber et tal mellomstore embete (intervall tal embete: 8 13) (døme: Politidistrikt) Landsdelsmodellen som inneber et tal store embete på landsdelsnivå (intervall tal embete: 4-7) (døme: Helseregionar) Vurdering: Rådmannen har vurdert rapporten i forhold til ein kommunal synsvinkel, og meiner på denne bakgrunn at konsolideringsmodellen er den føretrekte modellen for fylkesmannens framtidige struktur. Både regionmodellen og landsdelsmodellen vil slik vi ser det, skapa for stor fysisk avstand mellom kommunane og fylkesmannen. Samstundes vil desse modellane vera dårlegare eigna til å vareta tilgjenge for kommunar og innbyggjarar. Fylkesmannen sin rolle som bindeledd, samordnar og rettssikkerheitsinstans vil og verta vesentleg svekka. Konsolideringsmodellen sine fremste eigenskapar er at den inneber kontinuitet og er den av modellane som i utgangspunktet best varetek nærleiksdimensjonen overfor kommunar, næringsliv og innbyggjarar. Fylkesmannen si rolle som bindeledd mellom kommune og andre statlege etatar og departement må ikkje undervurderast, og krev at fylkesmannen har kjennskap til, kunnskap om og nærleik til kommunane. Det same gjeld for fylkesmannen som rettssikkerheitsinstans. Fylkesmannen samordnar dei ulike fagavdelingane i embetet og framstår samla ut mot kommunane. Eit samordna embete møter kommunane si trong for å bli møtt heilskapleg, og varetek den måten som kommunen er nøydd til å arbeide på tvers med oppgåveløysinga. Fylkesmannen som unik statleg aktør i høve til å kunne opptre samla ut mot kommunane gjeld ikkje berre innanfor eige embete, fylkesmannen har og mandat til å samordne regional stat og kunne sikre at regional stat kan opptre mest mogleg samla ut mot kommunane. 363

364 Slik Fylkesmannen i Hordaland har møtt Fjell kommune, mellom anna i høve arbeidet med flyktningar, er eit godt døme på samordning internt i embetet og i regional stat. Her har vi sett at Fylkesmannen sine fagavdelingar og regional stat har møtt kommunen samordna og heilskapleg. Gjennom å møte kommunane på ein slik måte vert det lokale behovet i kommunen, til å kunne sjå oppgåveløysing på tvers mellom sektorar, møtt på ein særs god måte. Å organisera fylkesmannen i samsvar med konsolideringsmodellen er og best eigna når det gjeld fylkesmannen si rolle som rettssikkerheitsinstans. Korkje landsdelsmodellen eller regionmodellen vil vera eigna til å møta kommunane sine behov for tilgjenge og samordning dei næraste åra. Grunna for mange samtidige reformer, meiner rådmannen det og er eit viktig argument at nettopp fylkesmannen sitt embete vert vidareført i samsvar med konsolideringsmodellen. Konsolideringsmodellen er soleis den modellen som er best eigna til å vareta god tilgjenge for kommunar og innbyggjarar, samstundes som ein sikrar best mogeleg samordning på tvers mellom stat og kommune, dette er ekstra viktig med tanke på endra kommunestruktur. Det er viktig at Fylkesmannen sitt hovudsete er sentralt plassert av omsyn til tilgjenge og samhandling med kommunane. Frå Fjell kommune sin ståstad vil Bergen vera den naturlege plasseringa i så måte når det gjeld Fylkesmannen i Hordaland. I tillegg vil rådmannen nytta høvet til å gje innspel om at ordninga med settefylkesmann bør avviklast. Slike saker bør i staden gå vidare til departementet, dette fordi fylkesmenn har ulik praksis og at ein slik får sikra nasjonal standard. 364

365 Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur Foreløpig rapport fra prosjektgruppen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2016 Pr

366 Innhold 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN Bakgrunn og formål Mandat Organisering av arbeidet Avgrensing og fortolkning av mandatet HENSYN OG PRINSIPPER FOR INNDELINGEN Historisk bakgrunn Inndelingen skal understøtte sentrale roller for fylkesmannen Oppgavetyper og inndelingsbehov Effektiv forvaltningsstruktur Inndeling av folkevalgt regionalt nivå Mål og prinsipper for inndelingen Lokaliseringshensyn BESKRIVELSE OG ANALYSE AV DAGENS FYLKESMANNSEMBETER Dagens organisering og ressursbruk Dagens samhandlingsmønster Analyse kompetanse, kapasitet og oppgaveløsning Regional avstandsanalyse Samsvarsanalyse for regional statsforvaltning UTVIKLINGSTREKK OG REFORMER Behovet for reformer i offentlig forvaltning Kommunereformen Regionreformen Statlige sektorreformer Endringer i statlig styring av kommunene og fylkesmannens rolle Nordiske reformprosesser TRE HOVEDMODELLER FOR FRAMTIDIG INNDELING Analytisk ramme Konsolideringsmodellen Regionmodellen Landsdelsmodellen Kompenserende tiltak for å motvirke avstandsulemper SAMLET VURDERING AV MODELLENE ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

367 Status for den foreløpige rapporten Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sender med dette på en bred innspillsrunde en foreløpig rapport fra prosjektgruppen i Statsforvaltningsavdelingen som utreder fremtidig struktur for fylkesmannen. Den foreløpige rapporten inneholder ikke konkrete anbefalinger og er ikke behandlet politisk i KMD. Mandatet for utredningen har vært å utrede ulike modeller for fylkesmannen struktur, avgrenset til geografisk inndeling av embetene. Siden utredningen foregår parallelt med kommune- og regionreformene, drøftes modellene blant annet i lys av ulike scenarier for kommune- og regionstruktur. Den foreløpige rapporten vil bli videre bearbeidet i høst, blant annet i lys av innkomne innspill og resultatene i de parallelle prosessene så langt. Utredningen skal foreligge før årsskiftet. 1. Sammendrag Bakgrunn og mandat Regjeringen besluttet våren 2015 at Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) skal gjennomføre en utredning av fremtidig struktur og størrelse for fylkesmannen. Målsettingen med arbeidet er at utredningen skal gi departementet et godt grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig inndeling av embetene gitt de oppgaver og roller fylkesmannen skal ivareta i forvaltningen nå og i tiden fremover. Det har vært nedsatt en referansegruppe med deltagelse fra fylkesmannens fagdepartementer og fra embetene selv som har fulgt arbeidet. Prosjektledelsen er ivaretatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bakgrunnen for å igangsette utredningen var at kommunereformen og en endret kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner åpner for å vurdere fylkesmannsembetets geografiske inndeling. Kommunene er fylkesmannens viktigste brukere og samarbeidspartnere og det er et viktig mål at stat og kommune skal fungere best mulig sammen. Også andre reformprosesser og utviklingstrekk i forvaltningen har aktualisert behovet for en vurdering av inndelingen av fylkesmannen. Det skal gjennomføres en regionreform som innebærer at dagens fylkeskommune blir erstattet med større folkevalgte regioner med utvidete oppgaver. Betydelige endringer i inndelingen av en rekke regionale statsetater i løpet av de siste år har også medført endrede rammebetingelser for fylkesmannens samhandling og samarbeid med disse etatene. Mandatet for utredningen har vært å utrede ulike modeller for fylkesmannen struktur, avgrenset til geografisk inndeling av embetene med utgangspunkt i sannsynlige scenarier for kombinasjoner av ny kommunestruktur og ny fylkesstruktur. Det skal i den sammenheng vurderes hvordan den enkelte modell sikrer at fylkesmannens rolle og hovedfunksjoner ivaretas. For å svare på mandatet er arbeidet med utredningen gjennomført i fire steg: (1) En prinsipiell vurdering av inndelingsbehov knyttet til fylkesmannens roller og oppgavetyper (2) En gjennomgang og analyse av dagens embeter mht. geografi, ressursbruk og kompetanse. (3) En drøfting av aktuelle reformprosesser og betydningen av disse for inndelingen, og 4) En konkret vurdering av egenskaper og mulige konsekvenser av tre hovedscenarioer: 3 367

368 Mindre endringer av dagens struktur Et antall mellomstore embeter Et antall store embeter Hensyn som skal ivaretas I kapittel 3 gis det innledningsvis en historisk gjennomgang av sammenhengen mellom fylkesinndelingen og fylkesmannsinstitusjonen. To trekk ved utviklingen poengteres. For det første viser den historiske gjennomgangen at fylkene og inndelingen av dem opprinnelig var ment for statlige styringsformål. Etablering av en statlig representant på fylkesnivå ble tidlig ansett som nødvendig for å sikre sammenheng i politikken i hele landet. At fylkene skal utgjøre grunnenheten for inndelingen av regionale statlige virksomheter har Stortinget ved flere anledninger bekreftet som prinsipp også i nyere tid. Det har vært forutsatt at alle statsetater med behov for regional forvaltning skal følge fylkesinndelingen og at ingen inndelinger skal gå på tvers av fylkene. Den faktiske utviklingen de siste tiårene har imidlertid vært preget av at regionale statsetater i stor utstrekning har forlatt fylkesinndelingen som inndelingsenhet. I dag har 38 regionale statsetater valgt 36 forskjellige administrative inndelinger Det andre poenget som den historiske gjennomgangen viser er at det har vært en sammenkobling mellom fylkesinndelingen, fylkesmannen, kommunene og det folkevalgte regionale nivået. At de regionale folkevalgte organene (amts/fylkestingene) skulle følge de daværende statlige amts/fylkesgrensene kan ses på som en understrekning av at det lokale og regionale selvstyret skulle skje innenfor enhetsstatens ramme. I senere års reformarbeider er sammenhengen mellom inndelingen av fylkesmannen og det folkevalgte regionale nivået fortsatt understreket, men da med motsatt utgangspunkt. Både i forvaltningsreformen (2006) og pågående regionreform (Meld. St. 22 ( )) blir behovet for å tilpasse regional stats strukturer til regionalt folkevalgt nivås inndeling vektlagt. Et viktig grunnlag for å vurdere inndelingen for fylkesmannen er de roller og oppgaver fylkesmannsembetet til enhver tid skal ivareta i forvaltningen og de målgrupper oppgaveløsningen retter seg mot. Inndelingen må derfor ses i lys av og understøtte embetets egenart som desentralisert og kommunenært statlig forvaltningsorgan. I kapittel 3 framheves særlig tre sider ved fylkesmannens rolle i forvaltningen som viktige begrunnelser for at stadig nye oppgaver har blitt lagt til embetet: Fylkesmannens rolle som bindeledd mellom stat og kommune Fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samordner Fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans Disse funksjonene har vært grunnleggende i hele embetets historie. Dynamikken og kompleksiteten i samfunnsutviklingen stiller voksende krav til en forvaltning som evner å se sammenhenger og finne gode løsninger på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Det taler for at fylkesmannsembetets rolle som bindeledd og samordner ikke vil bli svekket i årene som kommer, snarere tvert om. Med landets geografi, kommunestruktur og spredte bosettingsmønster har det en stor verdi at staten er representert i den enkelte region, både for å formidle, forankre og følge opp nasjonal politikk, men også for å være en lyttepost for lokale synspunkter og behov, og ta de initiativ som naturlig tilligger fylkesmannen som nasjonal myndighet

369 Fylkesmannen utfører oppgaver overfor tre hovedmålgrupper: Kommuner, innbyggere og næringsliv og andre offentlige myndigheter. Oppfølgingen av og dialogen med kommunene er bærebjelken i embetenes virksomhet. Oppgavene fylkesmannen utfører overfor kommunene tilsier et behov for tett kontakt og samhandling med kommunene. Her vil kommunikasjoner, reisetid og antall kommuner spille en stor rolle. Inndelingen av fylkesmannen bør derfor i størst mulig grad legge til rette for at kontakten og samhandlingen med kommunene kan ivaretas på en god og effektiv måte. Lange reiseavstander kan begrense kontakthyppighet og samhandling. Det finnes ikke noe ideelt måltall eller fasit på hva som er det optimale antall kommuner som hvert enkelt embete skal betjene og følge opp. Antallet kommuner i hvert fylke er prisgitt utviklingen i kommunestrukturen i det enkelte fylke. I 2016 (før endringen som følger av kommunestrukturreformen er iverksatt) varierer kommunetallet i det enkelte fylke fra 44 i Nordland til 14 Vestfold. Gjennomsnittstallet for landet som helhet er 23 kommuner per embete. Hensynet til nærhet i oppgaveløsningen overfor innbyggere og næringsliv kan som for kommunene tale for at enhetene ikke bør bli for store. Dette argumentet må imidlertid ses i lys av om kontaktbehovet mellom embete og innbygger er av en slik karakter at det er nødvendig eller hensiktsmessig med personlig oppmøte. Hvis det er lite behov for personlig oppmøte, kan snarere behovet for en effektiv forvaltning av slike oppgaver tale for større enheter, bl.a. ut fra hensynet til effektiv forvaltning og rettssikkerhet, selv om dette ikke er entydig. For innbyggere og næringsliv kan det videre være viktig at fylkesmannens inndeling er basert på geografiske funksjonalitetsprinsipper, der felles bolig og arbeidsmarkedsområder betjenes av én og samme fylkesmann. Fylkesmannen ivaretar på flere felt samordningsoppgaver overfor andre statlige myndigheter. Ikke minst gjelder det innenfor arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket, men også for å samordne statens interesser i regional planlegging. Vellykket samordning er betinget av en rekke faktorer. Her vil både ledelse, kultur og tradisjon for samhandling og samarbeid i det enkelte fylke og partenes interesser av/motivasjon for samordning spille inn. Fysisk struktur er imidlertid også en viktig faktor. Mulighetene for å ivareta rollen som tverrsektoriell samordner styrkes med en mer felles regional struktur for inndelingen av regional statsforvaltning enn dagens. De fleste regionale statsetater har valgt en regional inndeling med færre og større enheter enn fylkene. En tilpasning av fylkesmannens geografiske ansvarsområde til de nye strukturene for regional statsforvaltning taler for større enheter. Fylkesmannen og fylkeskommunen har tette samarbeidsrelasjoner på flere felt. Begge myndigheter har historisk sett vært knyttet til fylkesstrukturen og i tidligere reformarbeider har det vært en målsetting at inndelingen av fylkesmannen primært skal samsvare med inndelingen til det folkevalgte regionale nivået. Det er særlig tre forhold som taler for at inndelingen mellom disse myndighetene i størst mulig grad bør sammenfalle: Felles oppfølgingsansvar overfor kommunene Begge organer skal ivareta tverrsektorielle hensyn Hensynet til en brukerrettet og oversiktlig forvaltningsstruktur Prinsipper for inndelingen En ny inndeling for fylkesmannen skal være bærekraftig i et langt tidsperspektiv. Strukturen skal ikke bare svare på de utfordringer og endringsbehov som knytter seg til de oppgaver og roller fylkesmannen har i dag, men også være bærekraftig i møte med kommende oppgaver, viktige utfordringer i offentlig sektor og samfunnsendringer som skaper behov for endret 5 369

370 organisering. På bakgrunn av gjennomgangen av sentrale hensyn for embetets virksomhet har prosjektgruppen formulert fem hovedprinsipper for fremtidig inndeling for fylkesmannen. 1. Gi tilstrekkelig innbyggergrunnlag for faglig og økonomisk bærekraftige enheter: Inndelingen av fylkesmannsembetene må ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for effektiv ressursbruk og dimensjonering av fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet og spesialisert kompetanse som sikrer god oppgaveløsning i alle embeter. 2. Ivareta geografisk funksjonalitet: Inndelingen av fylkesmannsembetene må ivareta hensyn til geografisk funksjonalitet. Det vil i praksis innebære at inndelingen i størst mulig grad bør avgrenses slik at embetene ikke deler opp tettsteder, felles bolig- og arbeidsmarkedsområder, viktige interkommunale samarbeidsområder eller områder som hører sammen ut fra lokale fellesskap eller regional identitet. 3. Sikre god tilgjengelighet for kommuner og innbyggere: Inndelingen må ivareta hensyn til god tilgjengelighet og nærhet for embetets målgrupper. Det innebærer at avstanden mellom fylkesmannsembetet og hoveddelen av fylkets kommuner må være innenfor rimelig og forsvarlig reisetid. På grunn av de store forskjellene i geografi, bosettingsmønster og kommunikasjonsmessige forhold i og mellom landsdelene vil avstandsutfordringer uansett variere mellom embetene. 4. Styrke forutsetningene for samvirke og samordning i staten: Inndelingen må styrke forutsetningene for at samordningsbehov mot andre regionale myndigheter kan ivaretas på en formålseffektiv måte. En mer felles geografi for utvalgte statlige virksomheter kan legge til rette for at den statlige virksomheten kan fungere mer effektivt, bli mer samordnet og handlekraftig på regionalt nivå. Særlig gjelder dette statlige regionale etater med oppgaver som i stor grad er rettet mot kommunene og beredskapsetater 5. Størst mulig grad av felles inndeling med folkevalgt regionalt nivå. Av hensyn til samordnings- og samarbeidsbehov med folkevalgt regionalt nivå, tverrsektoriell samordning og brukerretting bør fylkesmannen og folkevalgt regionalt nivå i størst mulig grad ha felles administrativ inndeling. Disse inndelingsprinsippene skal fange opp viktige hensyn sett fra statens side for inndelingen av fylkesmannen. Prinsippene vil kunne trekke i ulike retninger og anbefalinger om fremtidig struktur vil nødvendigvis innebære en avveining mellom prinsippene. Spørsmålet om lokalisering henger tett sammen med fremtidig inndeling. Sammenslutning av embeter vil innebære at de nye embetene vil omfatte to eller flere byer/steder som i dag huser fylkesadministrasjonen. Fylkesmannsembetene utgjør attraktive arbeidsplasser, og det vil være stor konkurranse mellom aktuelle byer om å kunne bli hovedsete for embetet i de nye regionene. Valg av lokalisering bør gjøres ut fra prinsipielle vurderinger og funksjonelle behov og i tråd med Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statleg tenesteproduksjon. I kapittel 4 gjennomgås sentrale momenter i forbindelse med vurderinger av framtidig lokalisering av hovedsete for fylkesmannsembetene i større regioner. Det understrekes at lokaliseringsbeslutninger i størst mulig grad må ha som utgangspunkt at embetet skal være en integrert organisatorisk enhet med felles lokalisering. Beskrivelse og analyse av dagens fylkesmannsembeter Kapittel 4 gir en bred gjennomgang av hovedtrekk ved embetenes geografiske struktur, virksomhet og organisering. I tillegg til å gi en geografisk og institusjonell statusbeskrivelse av 6 370

371 embetene gir kapitlet også en nærmere analyse av kompetanse og kapasitet ved embetene, forskjeller i geografiske avstander og kommunestruktur og en analyse av administrativ inndeling og lokaliseringsmønster for en rekke statlige etater som er viktige samarbeidspartnere for fylkesmannen. Gjennomgangen av kompetanse- og kapasitetssituasjonen ved dagens embeter er gjort på grunnlag av tre hovedkilder: Fylkesmennene egen rapportering i årsrapportene for 2014 og 2015 Kompetanse- og kapasitetskartlegging gjennomført våren 2016 av KMD Innspill fra fagdepartementene I årsrapportene beskriver embetene kompetansesituasjonen som i hovedsak god. De fleste oppgir å ha relativt stabil bemanning med en fagkompetanse som er godt tilpasset oppgavene. De fleste oppgir også at det er god søknad til ledige stillinger. Det er liten grad av variasjon mellom embetene på disse punktene. Turnover (ikke alle oppgir dette) kan gjennomgående karakteriseres som lav. Det påpekes at fylkesmannsembetet er en kompetansebedrift som tiltrekker seg godt kvalifisert arbeidskraft. Fylkesmannen er en etat som kan tilby interessante og utfordrende arbeidsoppgaver og det oppleves som et konkurransefortrinn i arbeidet med å rekruttere. Enkelte embeter rapporterer likevel at de er sårbare på noen fagfelt. Fagområder/fagprofesjoner som særlig nevnes er planfaglig- og juridisk kompetanse (pblområdet), ingeniørfaglig/teknisk kompetanse, medisinsk kompetanse (leger med erfaring fra spesialisthelsetjeneste), juridisk kompetanse (bl.a. relatert til særlovene på miljøområdet), spesialisert tilsynskompetanse på forurensing og beredskap. Fra enkelte embeter uttrykkes det bekymring for et midlertidig kompetansefall ved turnover eller når nøkkelpersoner pensjoneres. Om kompetansen oppgis gjennomgående å være god beskriver årsrapportene kapasiteten som mer presset på en del fagområder. Flere embeter poengterer at i en «normalsituasjon» og med alle medarbeidere på plass er det en rimelig balanse mellom bemanning og kompetanse og de oppgaver skal utføres. Utfordringen er at «normalsituasjonen» ofte avløses av perioder hvor embetene opplever at det oppstår misforhold mellom oppgavemengde og kapasitet. Raske endringer i embetenes samfunnsmessige omgivelser innebærer behov for tilpasninger i de samfunnsoppdragene embetene skal løse. I årsrapportene for 2015 framheves særlig økonomisk stagnasjon og økende arbeidsledighet, klimautfordringene og ikke minst flyktningsituasjonen som særlig viktige utfordringer. Disse utfordringene stiller store kapasitetsmessige krav til flere av embetenes fagavdelinger og vil, i henhold til årsrapportene, kunne kreve interne endringer i ressursfordeling og bemanning i embetet. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført overfor embetene bekrefter de vurderingene som kom til uttrykk i årsrapportene. Kompetansemessig oppleves embetene godt skodd for å løse sin oppgaveportefølje og på bakgrunn av informantgruppenes vurderinger er det følgelig ikke grunnlag for å hevde at dagens embeter ikke er robuste nok enheter for å ivareta sine oppgaver på et godt faglig nivå. Oppdragsdepartementene/direktoratene er mer kritiske til deler av kompetansesituasjonen ved embetene enn det embetene selv er. Mange av fagdepartementene peker på at embetene på enkeltområder har en sårbar kompetanse. Det påpekes at det er både faglige og administrative stordriftsfordeler å hente ut ved større enheter. Større enheter kan gi rom for mer spesialisering enn i dag, samt bidra positivt for rekruttering Samtidig påpekes det at større embeter kan innebære at man mister noen av fordelene ved dagens integrerte oppgaveløsning. Dersom embetene blir for store vil det også være transaksjonskostnader knyttet til behovet for intern samordning og økt kontrollspenn

372 Et sentralt poeng for mange av fagdepartementene/direktoratene er at en mer felles inndeling av regional stat, som samtidig i størst mulig grad speiler inndelingen av det folkevalgte regionale nivået, vil forenkle samhandling og samordning i offentlig sektor. Særlig behovet for samhandling og samordning innenfor arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap trekkes fram som et tungt hensyn for å endre inndelingen. Regional avstandsanalyse For å beskrive forskjeller i avstander og tilgjengelighet til kommunene nærmere, er det gjennomført en regional avstandsanalyse for alle landets fylker. Innenfor hvert fylke er det beregnet en gjennomsnittlig reiseavstand fra Statens hus til rådhusene i fylket. Tallene dokumenterer at dagens fylkesinndeling og dagens fylkesmannsstruktur innebærer svært store forskjeller i interne reiseavstander. Gjennomsnittlige beregnet reiseavstand til rådhusene varierer fra under 30 kilometer i Vestfold til over 300 kilometer i Nordland og Finnmark. Nordland kommer ut som landets mest krevende fylke ut fra interne reiseavstander og antall kommuner med stor avstand fra Statens hus. Det er også svært lange avstander i Finnmark, med bl.a. størst beregnet maksimalavstand på 66 mil, men reisebehovet er likevel betydelig større i Nordland som følge av at fylket har over dobbelt så mange kommuner som Finnmark (44 mot 19). Som del av analysen er det også beregnet rekkevidde målt i antall kommuner som kan nås fra alle Statens hus uavhengig av dagens fylkesgrenser. Beregningen er gjort innenfor hhv. 1 og 2 timers reisetid. Beregningen gir som resultat at flere av fylkesmennene på Østlandet kan nå et betydelig antall kommuner utenfor eget fylke innenfor 1 times reisetid. Det gjelder særlig Fylkesmannen i Buskerud, Oslo og Akershus og Østfold. Tilsvarende er ikke tilfelle for fylkesmennene på Vestlandet og i Midt-Norge, hvor økt rekkevidde utenfor eget fylke forutsetter inntil 2 timers reisetid for å nå et betydelig antall kommuner. I Nord-Norge gir beregningen ingen endring i rekkevidde fordi flertallet av kommunene allerede ligger utenfor to timers reisetid med gjeldende fylkesinndeling. Regional samsvarsanalyse Som grunnlag for en nærmere vurdering av behov for samvirke og evt. en mer formell samordning mellom fylkesmannen og andre viktige regionale statsetater, er det gjort en nærmere analyse av lokaliseringsmønster for 25 utvalgte statsetater. Blant etatene inngår dels kommuneorienterte etater som IMDI, UDI og Bufetat, dels beredskapsetater som politi, sivilforsvar, NVE og Mattilsynet, og dels en del andre etater som kan være viktig for fylkesmannen som Tolletaten, Skatteetaten, Fiskeridirektoratet etc. Målet med analysen var å finne ut i hvilken grad det er samsvar i lokaliseringen av de ulike etatene for de ulike fylkesmannsembetene. Kartleggingen gir grunnlag for følgende konklusjoner: Lokaliseringsmønsteret for de 25 etatene framstår som svært spredt og dårlig tilpasset hensynet til samordning og effektivt samvirke mellom statsetatene. De 25 etatene har i dag regionkontor spredt på 53 forskjellige steder i landet. Store avvik i lokaliseringsmønster gjelder både kommuneorienterte etater, viktige beredskapsetater og flere andre statlige etater hvor administrative samordningshensyn kan gjøre seg gjeldende Graden av samlokalisering av statsetater i samme by er best i Sør-Trøndelag (Trondheim) og Hordaland (Bergen), dårligst i Østfold (Moss), Sogn og Fjordane (Leikanger) og Finnmark (Vadsø) 8 372

373 Utviklingstrekk og reformer Offentlig sektor vil bli utfordret på flere områder de neste årene; vesentlig lavere oljeinntekter og nedbemanning i oljesektoren, utsikter til kraftig økning i immigrasjonen til Norge, lavere produktivitet og langsiktige konsekvenser av eldrebølgen. Et redusert finanspolitisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. De pågående strukturreformer i både kommunal og statlig sektor må ses mot denne bakgrunnen. Rasjonelle og effektive strukturer er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle kompetanse og kapasitet i offentlige organer i tiden fremover. I kapittel 5 drøftes sammenhengen mellom fylkesmannens inndeling og pågående reformarbeid og andre utviklingstrekk i forvaltningen I tillegg til kommunereformen rettes oppmerksomheten mot regionreformen og andre sektorreformer i regional stat. Kapitlet gir også en oversikt over hovedtrekk de nordiske reformprosessene. Kommunereformen Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunestrukturreform og alle landets kommuner skal avklare fremtidig inndeling. Reformen ble satt i gang i 2014 og det er forutsatt et tidsløp med varighet frem til Et viktig utgangspunkt for denne utredningen var at en endret kommunestruktur kan endre forutsetningene for fylkesmannens oppfølging av og samhandling med kommunene. 1. juli gikk fristen for kommunenes vedtak i kommunereformen ut. Mange kommuner ser at de vil stå sterkere sammen og har fattet vedtak om å bygge ny kommune. Vedtakene som er gjort så langt viser at det vil bli gjennomført flere kommunesammenslåinger i kommunereformen nå enn det er blitt gjort siden Kommunenes vedtak oversendes fylkesmennene som skal komme med sine tilrådninger 1. oktober. Regjeringen har også lagt til rette for at kommuner som trenger noe mer tid kan bruke høsten på å komme i mål, og fortsatt være en del av reformen. På bakgrunn av målene for reformen, de lokale prosessene, og fylkesmennenes tilrådninger, vil regjeringen legge frem et samlet forslag til kommunestruktur for Stortinget våren Det vil være en heterogen kommunestruktur i Norge også etter kommunereformen med en kombinasjon av mange små, men også et betydelig antall store kommuner. Den statlige oppfølgingen av kommunene vil også fremover stille krav til et kompetent og effektivt embete som kan føre dialog med og følge opp kommuner med ulike forutsetninger. En videre utvikling der kommunene tilføres stadig nye oppgaver med voksende krav til fagkompetanse og kapasitet vil løpende aktualisere spørsmålet om kommunesammenslåinger også i årene som kommer. En ny inndeling for fylkesmannen må derfor være bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Den må være robust for de endringer som vil komme i kommunestrukturen og for nye oppgaver og roller for fylkesmannen i oppfølgingen av kommunene. Regionreformen Ved Stortingets behandling av oppgavemeldingen (Meld. St. 14 Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner) ga et flertall støtte til regjeringens forslag om utvikling av fylkeskommunene gjennom oppgaver og ansvar som støtter opp om rollen som samfunnsutvikler. Flertallet sa også at nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse. Kommunal- og moderniseringsministeren inviterte i juli 2015 fylkeskommunene til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. I regjeringens stortingsmelding om 9 373

374 nye folkevalgte regioner (Meld. St. 22 ( )) ber departementet om at fylkeskommunene fullfører disse drøftingene og fatter vedtak innen 1. desember Det tas sikte på å legge fram en samlet proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, samtidig med forslag til ny regionstruktur. Regjeringen har mål om ca. ti nye folkevalgte regioner. Regjeringens måltall for inndelingen av det folkevalgte regionale nivået gir en viktig føring også for inndelingen av embetene. Målet om større regioner henger sammen med målet om å utvikle regionalt folkevalgt nivås samfunnsutviklerrolle. Regjeringen mener større regioner har bedre mulighet til å se ulike samfunnsstrukturer, aktører og tiltak i sammenheng, og at større regioner dermed bedre kan bidra til samordning mellom ulike statlige prioriteringer og tiltak i regionen. Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag til regionreform (Innst. 377 S ( )). Statlige sektorreformer Fylkesmannen samhandler med en rekke regionale statsetater i ulike sammenhenger. Forutsetningen for å ivareta fylkesmannens tverrsektorielle oppgaver vil påvirkes av organiseringen og inndelingen til de etater fylkesmannen skal samordne/samarbeide med. For fylkesmannen, og den særskilte samordningsrollen embetet ivaretar kan konsekvensene av den uensartede inndelingen i regional stat være at det blir praktisk vanskeligere å gjennomføre samordningstiltak. Fylkesmannens behov for samarbeid og samordning med andre statsetater kan derfor tale før større enheter enn dagens fylker. Regjeringen har i Meld. St. 22 ( ) varslet at den vil gjennomgå statens regionale grenser i lys av den kommende regionstrukturen for regionalt folkevalgt nivå. Ambisjonen er bedre sammenfall og tilrettelegging for styrket samhandling og samarbeid. Statlige sektorreformer kan også berøre oppgaver og funksjoner som i dag er lagt til embetene enten i form av at oppgaver omorganiseres eller trekkes ut av embetene eller at eksisterende oppgaver utvides og eller at det tilføres nye oppgaver. Fire aktuelle eksempler er knyttet til: Organiseringen av tilsynet med spesialisthelsetjenesten Strukturreform i barnevernet Utredning om organiseringen av kunnskapssektoren Produktivitetskommisjonen Endringer i den statlige styringen av kommunene kan også få følger for fylkesmennenes oppgaver og organisering. Fylkesmannen er sektormyndighet på vegne av flere departementer og som sektormyndighet ivaretar fylkesmannen både en iverksettende rolle en faglig rolle og en myndighetsrolle. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner, jf. Meld. St. 14 ( ). En endring og reduksjon av den statlig styring på ulike sektorområder vil kunne innebære endringer i fylkesmannens rolle overfor kommunene. Resultatet av gjennomgangen skal presenteres våren I arbeidet vil bl.a. innlemming av øremerkede tilskudd, tilsynsformer og tilsynsomfang vurderes. Reformutvikling i Norden I Finland, Danmark og Sverige er det i løpet av de siste år gjennomført betydelige endringer i landenes regional- og lokalforvaltninger. Reformaktiviteten har også omfattet organiseringen av regional stat. I Sverige og Finland har endringer i den statlige regionale organiseringen delvis skjedd uavhengig av reformer i kommuneforvaltningen, mens i Danmark

375 har det vært en tett kobling mellom kommunereform og endringer av det regionale nivået. I reformutviklingen de senere år, synes særlig følgende momenter å tre fram: I alle land, men mindre fremtredende i Danmark, har det vært en målsetting i større grad å samle og samordne en fragmentert regional statsforvaltning. Måten dette har skjedd på har vært å samle regionale enheter i statlige tverrsektorielle organer som Länsstyrelsen i Sverige og Regionalforvaltningsverket i Finland. I Danmark er statsamtsorganisasjonen omorganisert ved at de fem statsforvaltningsenhetene nå inngår som avdelingskontorer i en felles nasjonal struktur underlagt en felles ledelse/direktør. En lignende nasjonal struktur kan bli aktuelt for det finske Regionalforvaltningsverket. Som i Norge har det i Sverige vært fremmet faglige tilrådinger om å samle og harmonisere inndelingen av de regionale statsetatene i enda sterkere grad uten at det har fått gjennomslag i faktisk politikk. Sektorhensyn veier fortsatt tyngst i valg av organisering, herunder inndeling. I Sverige er det på nytt oppnevnt et utredningsutvalg som skal fremme forslag til endringer i den regionale inndelingen. De nordiske parallellene til fylkesmannen har i løpet av det siste tiåret forsvunnet fra forvaltningen i Danmark (amtmannen) og Finland (landshövdingen). I Danmark har de regionale stasforvaltningskontorene en avgrenset rolle knyttet til legalitetskontroll, tilsyn og sivilrettslige saker. I Sverige har Länsstyrelsen under ledelse av landshövdingen på samme måte som Fylkesmannen i Norge en sentral rolle i gjennomføring av nasjonal politikk I Danmark har en mer konsekvent desentralisering av oppgaver til kommunene kombinert med reform i kommunestrukturen langt på vei ført til en funksjonstømming av det regionale nivået, både med hensyn til statlig og folkevalgt regionalt nivå. Det kan konstateres at landenes ulikheter geografi og utstrekning i areal har ulik betydning for den regionale statsforvaltningens utforming. I Finland og Sverige er behovet for en statlig representasjon regionalt åpenbart større enn i Danmark og medfører en betydelig statlig tilstedeværelse på regionalt nivå. Tre hovedmodeller for framtidig inndeling I kapittel 6 skisseres tre hovedmodeller for framtidig inndeling av embetene. Beskrivelsen er scenariobasert i den forstand at modellene ikke utgjør konkrete inndelingsforslag, men representerer mulige hovedløsninger med ulike egenskaper for å møte eksisterende og framtidige utfordringer og behov. Scenariopreget understrekes ved at antall embeter i hver hovedmodell angis som et intervall. Følgende modeller drøftes Konsolideringsmodell som innebærer mindre endringer av dagens struktur (14-17) Regionmodell som innebærer et antall mellomstore embeter (8-13) Landsdelsmodell som innebærer et antall store embeter på landsdelsnivå (4-7) Konsolideringsmodellen Konsolideringsmodellen innebærer som navnet tilsier en tilpasning og justering av dagens inndeling med en sammenslutning av fylkesmannsembeter der geografiske og funksjonelle hensyn kan tale særlig sterkt for det. Konsolideringsmodellen innebærer langt på vei et såkalt 0-alternativ med hensyn til egenskaper, dvs. modellen endrer ikke i vesentlig grad forutsetningene for fylkesmannens virksomhet slik de er i dag. Konsolideringsmodellen vil i liten grad endre innbyggergrunnlaget og dermed størrelsen på kompetansemiljøene for embetene. Spennet mellom Oslo og Akershus befolkning på 1.2 millioner til Finnmarks befolkning på vil bestå og det gjennomsnittlige befolkningsgrunnlag per embete vil ligge på mellom til

376 Når det gjelder egenskaper vil ikke konsolideringsmodellen gi endrede forutsetninger for å møte de utfordringer en del embeter oppgir å ha med å rekruttere spesialisert kompetanse innenfor bl.a. helse, juss og plan. Modellen vil heller ikke redusere den sårbarheten som flere embeter påpeker de har på enkelte fagområder, eller styrke embetenes kapasitet for å bli tilført og håndtere nye oppgaver. Konsolideringsmodellen vil i liten grad endre de geografiske forutsetninger som i dag gjelder for å ivareta samordningsbehov mot andre regionale statsetater. Konsolideringsmodellen utnytter ikke mulighetene for å høste økonomiske stordriftsfordeler i fylkesmannens administrasjon. Fysisk nærhet til embetets ulike målgrupper er viktig i et tilgjengelighetsperspektiv. Konsolideringsmodellen er den av de tre hovedmodellene som i utgangspunktet best ivaretar nærhets- og tilgjengelighetsbehov ved embetenes virksomhet best. Om lag ti nye folkevalgte regioner kombinert med konsolideringsmodellen for fylkesmannen vil innebære en økende fragmentering mellom regionalt folkevalgt nivå og fylkesmannen sammenlignet med dagens situasjon. Flere fylkesmenn innen samme folkevalgte region kan skape utfordringer for samhandling med kommuner og folkevalgt regionalt nivå i ulike sammenhenger. En annen inndeling enn de folkevalgte regionene vil ikke samsvare med målet om bedre sammenfall mellom de folkevalgte regionene og regional stat. Regionmodellen Regionmodellen vil innebære et skifte i geografisk og organisatorisk forstand. Med opp mot en halvering av antall embeter vil mange embeter bli betydelig større både mht. befolkning og areal, og sannsynligvis få et større antall kommuner å forholde seg til. Øvre del av intervallet vil kunne medføre at noen embeter ikke berøres. En struktur nærmere 8 enheter, vil derimot mest sannsynlig innebære at tilnærmet alle embetene blir berørt. Regionmodellen vil gi en gjennomsnittlig befolkning per embete på mellom (ved 13 embeter) og innbyggere (ved 8 embeter). Modellen kan legge til rette for en inndeling med et mindre sprik når det gjelder embetenes innbyggergrunnlag enn i dag. Det vil selvfølgelig være avhengig av antall embeter i denne modellen og hvilke embeter som faktisk blir slått sammen. Arealmessig vil derimot forskjellene mellom embetene kunne bli større enn i dag. En halvering av antall embeter vil kunne legge til rette for en styrking av fagmiljøer og mulig mer rasjonell bruk av spesialiserte ressurser. Modellen gir god utnyttelse av sannsynlige økonomiske stordriftsfordeler. Med større enheter vil virksomhetsvolumet øke og legge til rette for at medarbeidere i større grad kan spesialisere seg. Større fagmiljøer og et større virksomhetsvolum antas også å styrke muligheten for rekruttering og opprettholdelse av kompetanse. Større fagavdelinger kan også legge til rette for økt robusthet for å håndtere variasjoner og topper i saksmengde samt fravær av personale. Fylkesmannens fagdepartementer/direktorater ble bedt om å gi innspill om konsekvenser av større geografiske enheter for egne oppgaver. Konkret ble de bedt om å vurdere fordeler og ulemper av en regionmodell med rundt embeter og en modell basert på landsdelene, dvs. 4-6 embeter. I samtlige innspill blir regionmodellen framhevet som bedre egnet enn landsdelsmodellen for å ivareta fylkesmannens oppgaver. Vurderingene tar gjerne utgangspunkt i en avveining mellom hensynet til oppbygging av sterk fagkompetanse på den ene siden og hensynet til nærhet og kjennskap til målgruppene på den andre. Denne avveiningen er særlig uttalt for tilsynsoppgavene. Det påpekes at god tjenestefaglig og tilsynsfaglig kompetanse er en forutsetning for godt tilsyn. Denne kompetansen bygges og vedlikeholdes best i sterke fagmiljøer som er av en viss størrelse, og som har god og løpende kontakt med og kunnskap om de tjenestene det skal føres tilsyn med og ses i en helhet med veiledning og

377 rådgivningsoppgaver. Samtidig har tilsyn en klar stedlig komponent. Gitt at det fortsatt vil være mange og relativt små kommuner også i tiden framover må reduksjonen i antall embeter være begrenset hvis fylkesmannen skal kunne opprettholde dagens relasjon og rolle overfor kommunene. På den bakgrunn kan det argumenteres for at regionmodellen med embeter forener de viktigste hensynene for fylkesmannens oppgaveløsning. Regionmodellen kan aktualisere spørsmålet om grensesnittet og oppgavefordelingen mellom direktorater og embeter, dvs. mellom statens sentrale forvaltning og statens regionale forvaltning. Større embeter kan, i kraft av styrket kompetanse og kapasitet, bli aktuelle for oppgaver som i dag er plassert i direktoratene eller i regionale ledd av direktoratene. Sammenlignet med konsolideringsmodellen vil regionmodellen innebære større fysisk avstand til kommuner og innbyggere. Antall kommuner per embete vil øke og som tabellene over viser vil antallet kommuner for de mest kommunerike fylkene kunne nærme seg 60 mot 44 (Nordland) i dag. Spørsmålet om antall kommuner det enkelte fylkesmannsembete får vil bestemmes av resultatet av kommunereformen. Her vil både den samlede reduksjonen i antall kommuner og hvor i landet sammenslutningene skjer spille inn. For embeter med et stort antall kommuner vil en utvidelse av embetet kunne føre til svekket oppgaveløsning og tjenesteproduksjon på fagområdene. Tilsvarende kan kommunesammenslåinger føre til at det blir for få kommuner innenfor embetets grenser til at dagens fylkesmannsstruktur er hensiktsmessig. I utgangspunktet kan det hevdes at regionmodellen vil være tilpasset en vesentlig reduksjon i antall kommuner. En samtidig og forholdsmessig reduksjon i antall embeter og kommuner ville kunne innebære en balanse mellom aktørene på et høyere geografisk nivå og kun innebære mindre endringer i antallet kommuner den enkelte fylkesmann skal følge opp. Færre kommuner vil kunne avdempe noe av effekten av at de geografiske avstandene mellom embetenes lokalisering og kommunene øker. For innbyggere og næringsliv vil avstanden til embetet øke sammenlignet med konsolideringsmodellen. Med tanke på behovet for nærhet til brukerne for flere av fylkesmannens oppgaver kan for store enheter være negativt mht. å få oversikt og kunnskap om lokale forhold og mindre muligheter for direkte kontakt med innbyggerne som skal betjenes. Hensynet til tilgjengelighet kan imidlertid ivaretas gjennom alternative organisatoriske og teknologiske løsninger på de områder hvor det vurderes som viktig. En viktig egenskap ved denne modellen vil kunne være at fylkesmannen får en inndeling (innenfor det angitte intervallet) som i større grad enn i dag samsvarer med inndelingen til mange andre regionale statsetater. Noen statsetater er det kritisk viktig for fylkesmennene å samarbeide med. Fylkesmannen har en klar samordnings- og lederrolle i samfunnssikkerhetsarbeidet. I krisesituasjoner er det viktig med effektiv samhandling. Det kan derfor være fornuftig å bygge nye embeter etter tilnærmet samme geografiske inndeling som en annen viktig aktør i beredskapsarbeidet - politidistriktene. Også brannberedskapen bygges nå rundt disse distriktsinndelingene ved at det utpekes en regionbrannsjef innenfor yttergrensen av de nye politidistriktene. DSB har vedtatt felles nødalarm-regioner (110) tilsvarende politidistriktets grense. Videre er denne grensen felles med politiets operasjonssentral (112). Dette er samvirkepartnere innenfor beredskap som har stor betydning for fylkesmannen. En regionmodell kan legge til rette for og gi muligheter for en styrking av fylkesmannens horisontale samordningsrolle, men vil samtidig kunne være mer utfordrende for rollen som bindeledd mellom stat og kommune. Aktiv samordning forutsetter både lokalkunnskap og relasjonsbygging, og større regioner vil både gi større avstander og mange nye personer som skal samhandle. Større geografiske enheter kan imidlertid kombineres med økt bruk av tekniske

378 (ikt, videomøter etc.) og organisatoriske løsninger (utlokaliserte kontorer) for å redusere avstandsulemper. Regionmodellen for fylkesmannen vil være den av modellene som vil være best tilpasset en ny regionstruktur med om lag ti folkevalgte regioner, og den vil i størst grad muliggjøre et sammenfall mellom de to nye strukturene. Et strukturelt sammenfall vil legge grunnlag for et godt samspill mellom regionalt folkevalgt nivå og fylkesmannen bl.a. omkring regional planlegging, kontakt med kommunene og fellesprosjekter. Landsdelsmodellen Denne modellen tar utgangspunkt i at fylkesmannen får en landsdelsorganisering. Intervallet strekker seg her fra en inndeling i fire regioner etter mønster av Helseregionene til sju regioner slik eksempelvis Arbeidstilsynets regioner er inndelt. Den konvensjonelle inndelingen av landet i landsdeler er imidlertid i fem regioner (Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord- Norge). Hele 12 regionale statsetater er inndelt i fem regioner, selv om grensedragningene for disse fem regionen varierer betydelig mellom statsetatene. Landsdelsmodellen vil gjennomgående gi store regioner, enten befolkningsmessig (Østlandet) eller i utstrekning (Nord-Norge og Vestlandet). Landsdelsmodellen vil innebære store interne avstander, romme flere sentre/bymessige tyngdepunkter og til dels heterogene identiteter. En landsdelsmodell for fylkesmannen vil innebære et radikalt brudd med den fylkesmannsinstitusjonen vi har i dag. To konkrete inndelingsalternativ er eksemplifisert for denne modellen. Et alternativ med fem embeter vil gi et innbyggergrunnlag som variere fra drøyt til 2,6 mill. Det største embetet (Østlandet) vil da ha 50 prosent av landets befolkning, mens det minste embetet (Sørlandet) vil ha drøyt 5 prosent. Antall kommuner (med dagens kommunetall) vil variere fra 30 til 142. I alternativet med sju embeter blir asymmetrien mellom største og minste embete redusert. Her vil innbyggergrunnlaget variere fra drøyt (5 prosent) til 1,5 mill. (29 prosent), mens antall kommuner vil variere fra 30 til 87. Landsdelsmodellen vil legge til rette for oppbygging av sterke kompetansemiljøer. Modellen gir særlig gode forutsetninger for å bygge opp spesialisert kompetanse. Innspillene fra fagdepartementene/direktoratene tyder imidlertid ikke på at landsdelsorganisering er hensiktsmessig eller ønskelig vurdert i et kompetanseperspektiv. Et delvis unntak er helsemyndighetene som påpeker at en inndeling i embeter vil være hensiktsmessig for alle kommunerettede oppgaver, men at tilsyn med spesialisthelsetjenestene stiller så store krav til bred og sammensatt kompetanse at erfaringen tilsier at tilsyn med spesialisthelsetjenesten bør legges til fire eller fem fylkesmenn. Alle øvrige fagmyndigheter påpeker at så store embeter sannsynligvis vil ha ulemper for oppgaveløsningen. Det påpekes at en inndeling med 4-6 embeter vil gi store utfordringer med å ha god nok lokalkunnskap og kjennskap til kommuner, næring og andre samarbeidspartnere som er viktige for oppgaveløsningen. Videre påpekes det at så store embeter vil stille betydelige krav til koordinering internt og at omfanget av oppgaver og ansvarsområder blir så store at det kan bli vanskelig å arbeide effektivt. For å motvirke betydelige avstandsulemper vil landsdelsmodellen i enda sterkere grad enn regionmodellen stille krav til kompenserende tiltak i form av tekniske (ikt, videomøter etc.) og organisatoriske løsninger (utlokaliserte filialkontorer). I utgangspunktet kan potensialet for innsparing ved innføring av landsdelsregioner være stort gjennom reduksjon av lederstillinger og administrative stillinger. Landsdelsembeter vil kunne gi både faglige og administrative stordriftsfordeler, men på den annen side vil modellen innebære betydelig økte koordineringskostnader. Koordineringskostnader øker gjerne mer enn

379 proporsjonalt med økning av organisasjonsstørrelsen. Behov for å opprette strukturer under regionnivået kan også innebære at det administrative innsparingspotensialet i realiteten er begrenset. En vesentlig ulempe med landsdelsmodellen er den store fysisk avstanden som vil oppstå mellom embetets hovedsete og regionens kommuner og innbyggere. Det er vanskelig å tenke seg en slik struktur uten en geografisk områdeforvaltning i landsdelens delregioner. Antallet kommuner hvert embete skal følge opp vil variere, men kan bli fordoblet og i noen tilfeller tredoblet sammenlignet med dagens situasjon. Det kan føre til mindre direkte kontakt og kjennskap mellom kommuner og embeter, noe som gjør det vanskeligere å se behov lokalt og gjør prioritering og utviklingsoppgaver vanskeligere. En så omfattende reduksjon av antall embeter vil reise spørsmål om fylkesmannen rolle som bindeledd mot kommunene kan videreføres, avhengig av antall kommuner etter kommunereformen. Så store avstander til kommunenes politiske og administrative ledelse vil gi andre og nye utfordringer mht kommunekunnskap, dialog og samordningsfunksjonen. Modellen kan innebære en vesentlig endring av fylkesmannens oppgaveportefølje overfor kommunene. Med en landsdelsinndeling vil fylkesmannen komme opp på samme geografiske nivå som flertallet av øvrige regionale statsetater og det kan isolert sett bidra til å styrke, forenkle og effektivisere samhandling og samordning. Flere statlige etater som fylkesmannen jevnlig har samhandling med er organisert innenfor det intervallet som landsdelsmodellen representerer, feks regionale helseforetak, Statens vegvesen, NVE, Kystverket m.fl. Samtidig vil en landsdelsmodell bryte med tanken om fylkesmannen som et innbygger- og kommunenært forvaltningsorgan. Det skal i den forbindelse påpekes at den tverrsektorielle samordningen gjennom fylkesmannen i de fleste sammenhenger har kommunene som målgruppe. En landsdelsmodell vil innebære færre embeter enn måltallet om ca. 10 regioner som er satt for det folkevalgte regionale nivået. Selv om det også i dag er tilfeller hvor ett embete omfatter to fylkeskommuner er det grunn til å anta at en såpass ulik struktur vil ha negative følger for samhandling og samordning med folkevalgt regionalt nivå. Samlet vurdering De tre modellene svarer ulikt på de hensyn og prinsipper som er lagt til grunn for fylkesmannsstrukturen. Gjennomgangen av de viktigste egenskapene ved modellene peker i retning av at valget i realiteten står mellom konsolideringsmodellen og regionmodellen. Selv om landsdelsmodellen også kan ha positive egenskaper mht. oppbygging av spesialisert fagkompetanse, funksjonalitet og tverrsektoriell samordning i regional stat, vil den samtidig kunne være uhensiktsmessig for fylkesmannens rolle som bindeledd mellom stat og kommune og radikalt bryte med embetets karakter av å være et innbygger- og kommunenært forvaltningsorgan. Konsolideringsmodellens fremste egenskaper er at den innebærer kontinuitet og er den av modellene som i utgangspunktet best ivaretar nærhetsdimensjonen overfor kommuner, næringsliv og innbyggere. Konsolideringsmodellen tar ut potensialet som ligger i å slå sammen embetene i dagens tvillingfylker (Agderfylkene og Trøndelagsfylkene) og f.eks. noen av dagens befolkningsrike fylker på Østlandet som preges av korte avstander. Konsolideringsmodellen vil utgjøre den beste tilpasningen til dagens kommunestruktur. Konsolideringsmodellen vil ikke gi endrede forutsetninger for å møte de utfordringer med å rekruttere spesialisert kompetanse eller redusere den sårbarheten som flere embeter påpeker de

380 har på enkelte fagområder. Konsolideringsmodellen vil i liten grad endre de geografiske forutsetninger som i dag gjelder for å ivareta samordningsbehov mot andre regionale statsetater og styrker heller ikke embetenes kapasitet for å bli tilført nye oppgaver i vesentlig grad. En fremtidig struktur for fylkesmannen skal være fremtidsrettet og ha bærekraft i møte med nye og endrede oppgaver. Den skal også være robust sett i relasjon til en endret kommunestruktur i et langsiktig perspektiv. I en samlet vurdering utpeker regionmodellen seg som den av modellene som best forener de viktigste hensynene som en inndeling av fylkesmannen skal ivareta. Den legger strukturelle forutsetninger for økt faglig bærekraft, funksjonalitet, stordriftsfordeler, samordning i regional stat og harmonisering med folkevalgt regionalt nivå. Modellen kan også representere en robust løsning for de endringer i kommunestrukturen som kan komme på lenger sikt. Regionmodellen innebærer ikke en radikal omlegging slik som landsdelsmodellen, men også den vil representere en betydelig reform av embetenes inndeling og organisasjon. Regionmodellen er oppgitt innenfor et intervall som strekker seg fra Et valg i den ene eller andre ytterdelen av dette intervallet vil gi embeter med temmelig ulike egenskaper og med flytende overganger til hhv. konsolideringsmodellen og landsdelsmodellen. Gitt at det vil være mange relativt små kommuner også i tiden framover og gitt Stortingets nylige vedtak om 12 politidistrikter taler dette for en inndeling i øvre sjikt av intervallet. En inndeling i nedre del av intervallet vil i deler av landet kunne innebære en struktur som gir vesentlige utfordringer for dialogen og samhandlingen med kommunene. Stortinget har støttet regjeringens forslag til en regionreform med mål om rundt ti nye folkevalgte regioner. Stortinget vektlegger i den sammenheng at inndeling av regional stat skal gjennomgås i lys av den nye folkevalgte strukturen, for å sikre godt samspill og samhandling i forvaltningen. Sett i lys av dette, er det regionmodellen som legger det beste utgangspunktet for god sammenheng mellom de to strukturene. En viktig egenskap ved regionmodellen både sammenlignet med dagens struktur og med en landsdelsmodell er at den gir forutsetninger for embeter med et relativt balansert befolkningsgrunnlag samlet sett, likevel med geografiske variasjoner. På grunn av den store befolkningskonsentrasjonen i hovedstadsområdet vil et embete som omfatter dette området uansett bli vesentlig større enn øvrige embeter i alle modeller. Inndelingen og organiseringen av fylkesmannsembetene i hovedstadsområdet vil derfor måtte behandles særskilt ved utforming av den endelige strukturen. Geografisk funksjonalitet og komplekse samordningsbehov er her sentrale faktorer. På samme måte vil også den nordligste delen av landet kunne kreve særskilte løsninger i lys av geografiske og beredskapsfaglige hensyn, herunder spørsmålet om statens tilstedeværelse kan sikres gjennom særlige organisatoriske tiltak innenfor et nytt og større embete. Økonomiske og administrative konsekvenser De økonomiske konsekvenser av en reform av fylkesmannsstrukturen må vurderes både på kort og lengre sikt. På kort sikt må selve omstillings- og gjennomføringsfasen forventes å utløse et økt ressursbehov, dels for å etablere felles ordninger på det administrative området dels for å bygge en felles organisasjonskultur i de nye embetene, og dekke eventuelle omstillingskostnader for medarbeidere som blir berørt av omstillingen. På lengre sikt kan en sammenslutning av embeter legge til rette for effektivisering og muligheter for å høste stordriftsfordeler. På det administrative området kan det være potensielle innsparinger i hhv ledelse, administrasjon og husleie. Muligheten for å redusere antall lederfunksjoner er knyttet til

381 stillinger som vil ivaretas av én stillingsinnehaver i et nytt embete. Det kan gjelde stillingen som fylkesmann, assisterende fylkesmann, fagdirektører, administrasjonsleder, arkivleder m.fl. En sammenslutning av dagens embeter til større enheter vil innebære større og mer komplekse organisasjoner. Det kan tenkes å påvirke mellomlederstrukturen i embetene. En reduksjon i antall embeter kan legge til rette for innsparinger i administrative støttefunksjoner (arkiv, teknisk drift, økonomi og IKT) når dublerte oppgaver faller bort og det etableres felles løsninger. En reduksjon av antall embeter kan også få konskvenser for lokaliteter og husleieutgifter. På sikt vil færre embeter innebære færre lokalieteter, men samtidig behov for større lokaler. Husleieutgiftene vil også være betinget av eiendomsmarkedet på stedet hvor samlokalisering finner sted. I en periode etter sammenslutninger av embeter må det påregnes en periode med tomgangsleie flere steder pga. langvarige husleiekontrakter. Når den nye strukturen for fylkesmannen er endelig fastsatt og hvilke embeter som skal slås sammen er bestemt, anbefaler prosjektgruppen at det foretas en nøye gjennomgang av hver enkelt sammenslåing. Alle embetene som utgjør et nytt embete beskrives sammen med en beskrivelse av det nye embete. Videre beregnes hvilke effektivitetsgevinster og stordriftsfordeler som kan hentes ut over tid, med en tidsramme som fastsettes samtidig. Prosjektgruppen anbefaler også at den nye embetsledelsen får et tydelig krav om å sikre gevinstrealisering ved å ta ut både økonomiske og faglige synergier innen den på forhånd fastsatt tidsrammen. Når to eventuelt. tre embeter blir slått sammen til ett vil en hel rekke administrative funksjoner internt i embetene berøres. Av viktige tilpasninger kan nevnes: Opprettelse av felles lønns- og regnskapssystemer Tilpasninger på IKT området Avviking av gammelt arkiv og etablering av nytt. Det må etableres nytt organisasjonsnummer Sammenslåing av fylkesmannsembeter vil ha personalmessige konsekvenser bl.a. ved at medarbeidere kan få nytt arbeidssted og eventuelt også nye arbeidsoppgaver. Endringsprosessen må organiseres slik at den legger til rette for bred involvering og medvirkning for å sikre felles målforståelse, engasjement og nødvendig eierskap til resultatet. Det må foretas en gjennomgang av alle saker knyttet til personalforvaltning og rutiner for å avklare forskjeller/likheter i praktisering av slike saker i de tidligere embetene, og på den bakgrunn utarbeide nye rutiner som må tilpasses det nye embetet. De personalmessige konsekvenser som følge av omorganiseringen, skal skje innenfor gjeldende lov- og avtaleverk, herunder Kommunal- og moderniseringsdepartementets veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser

382 2. Bakgrunn for utredningen 2.1 Bakgrunn og formål Regjeringen besluttet våren 2015 at Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) skal gjennomføre en utredning av fremtidig struktur og størrelse for fylkesmannen. Målsettingen med arbeidet var at utredningen skal gi departementet et godt grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig inndeling av embetene gitt de oppgaver og roller fylkesmannen skal ivareta i forvaltningen nå og i tiden fremover. Bakgrunnen for å igangsette utredningen var at en endret kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner åpner for å vurdere fylkesmannsembetets geografiske inndeling. Kommunene er fylkesmannens viktigste brukere og samarbeidspartnere og det er et viktig mål at stat og kommune skal fungere best mulig sammen. Endringer i kommunenes inndeling aktualiserer derfor spørsmålet om fylkesmannens inndeling. Det kan også skje justeringer i fylkesmannens oppgaveportefølje som følge av overføring av oppgaver til større og mer robuste kommuner Det kan i neste omgang få betydning for inndelingen av embetene. Også andre reformprosesser og utviklingstrekk i forvaltningen har aktualisert behovet for en vurdering av inndelingen av fylkesmannen. Stortinget har bedt regjeringen om å gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Det kan innebære endringer i oppgavefordelingen mellom staten og folkevalgt regionalt nivå. Betydelige endringer i inndelingen av en rekke regionale statsetater i løpet av de siste år har også medført endrede rammebetingelser for fylkesmannens samhandling og samarbeid med disse etatene. Reformprosessene kan innebære endrede oppgaver for embetene. Samtidig skal det understrekes at slike endringer har blitt gjennomført en rekke ganger uten at det medfører et skifte i de grunnleggende roller og funksjoner som fylkesmannen ivaretar i forvaltningen. 2.2 Mandat KMD har i samarbeid med departementenes fylkesmannsutvalg (DFU) utarbeidet et mandat for utredningen. I henhold til mandatet skal det utredes ulike modeller for fylkesmannen struktur, avgrenset til geografisk inndeling av embetene med utgangspunkt i sannsynlige scenarier for kombinasjoner av ny kommunestruktur og ny fylkesstruktur. Av mandatet går det fram at følgende vurderinger skal gjennomføres: Hvordan den enkelte modell sikrer at fylkesmannens rolle og hovedfunksjoner ivaretas, blant annet: o Hvordan fylkesmannens oppgaver som krever direkte kontakt med brukerne (kommunene, enkeltindividene og næringslivet, jf stat næringslivssamarbeidet), kan ivaretas ved eventuell større geografisk avstand. o Hvordan bruk av IKT, digitalisering og nye arbeidsformer kan kompensere for eventuelle ulemper som følger av større geografisk avstand, jf. forrige kulepunkt. Konsekvenser av kommunereformen for de foreslåtte modellene, herunder: o Hvordan antall kommuner og karakteristika ved kommunesammensetning (større byområder/små kommuner, næringsstruktur, urbaniseringsgrad, geografisk omfang, infrastruktur) påvirker inndelingen av embetene

383 o Hvordan endrede krav til kompetanse som følge av ny kommunestruktur, endret oppgavefordeling og økt kompleksitet som følge av kommunesammenslåing, skal ivaretas i embetene. Dette gjelder spesielt behovet for videreutvikling av fylkesmannens kommunekompetanse. Dette må ses i sammenheng med eventuelle endringer i den rollen fylkesmannen skal ha innenfor de ulike sektorene. o Hvordan samordningsrollen overfor øvrig regional stat i møte med kommunene kan bli påvirket av ny kommunestruktur. o Hvordan veiledningsrollen overfor kommunene kan bli påvirket av ny kommunestruktur. Konsekvenser av regionreformen, herunder hvordan fylkesmannens rolle og hovedfunksjoner blir påvirket av endret oppgavefordeling og endret rolle for det regionale folkevalgte nivået. Konsekvenser av (krav til) redusert statlig styring, herunder hvordan fylkesmannens rolle overfor kommunene blir påvirket (eksempelvis tilsyn). Eventuelle konsekvenser av pågående parallelle statlige sektorreformer for fylkesmannens samordningsrolle. Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser som følger av forslagene. Utredningen skal se hen til erfaringene fra sammenslåingen av embetene i Aust-Agder og Vest- Agder til ett nytt embete fra 1. januar Organisering av arbeidet Det løpende arbeidet med utredningen har vært organisert som et prosjekt med en prosjektgruppe i Statsforvaltningsavdelingen i KMD. NIVI Analyse har vært engasjert som ekstern konsulent for å bistå departementet i prosessen og har inngått i prosjektgruppen. Det ble opprettet en referansegruppe for prosjektet bestående av representanter fra alle departementene i DFU og representanter for fylkesmannsembetene. Referansegruppen har vært en viktig ressurs i arbeidet og gitt verdifulle innspill til arbeidet. Prosjektgruppen er likevel alene ansvarlig for rapporten og dens vurderinger. Referansegruppen har hatt følgende sammensetning: - Bård Pedersen Fylkesmannen i Troms (FMTR) - Christl Kvam / Sigurd Tremoen Fylkesmannen i Oppland (FMOP) - Lars Sponheim Fylkesmannen i Hordaland (FMHO) - Helen Bjørnøy Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) - Rigmor Brøste Fylkesmannen i Møre og Romsdal (FMMR) - Peter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) - Hans Petter Gravdal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) - Wenche Østrem Landbruks- og matdepartementet (LMD) - Lene Lyngby Klima og miljødepartementet (KLD) - Nina Ruth Kristoffersen Kunnskapsdepartementet (KD) - Hans Robert Zuna Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) - Per Olav Torkildsen/Magne Markhus Justisdepartementet (JD) - Heidi Rusten Lohrmann/ Ulf Pedersen Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) Det er i alt avholdt seks møter i referansegruppen. I forbindelse med arbeidet i referansegruppen er det gitt flere presentasjoner og vurderinger med aktualitet for arbeidet. Det omfatter presentasjoner av:

384 - Sammenslåingsprosessen i Agder ved organisasjonsdirektør Knut Berg, Fylkesmannen i Agder. - Arbeidet med regionreformen ved prosjektleder Jørund K Nilsen, KMD. - Erfaringer med avstander og kommunedialog fra embetene i Nordland, Troms og Sogn og Fjordane. Presentasjoner av fylkesmann Hill Marta Solberg (Nordland), fylkesmann Bård Pedersen (Troms) og fylkesmann Anne Karin Hamre (Sogn og Fjordane). I tillegg har prosjektgruppen hatt møte med Statens Vegvesen for å innhente erfaringer med etatens regionorganisering. Prosjektgruppen har også avholdt flere orienteringsmøter med sentrale tillitsvalgte fra organisasjoner med ansatte hos fylkesmennene. Prosjektgruppen har presentert status og hovedelementene i utredningen for departementsrådene i fylkesmannens oppdragsdepartementer. 2.4 Avgrensing og fortolkning av mandatet I innledningen til mandatet er det trukket opp noen viktige rammer som utredningsarbeidet skal foregå innenfor. Det er forutsatt at fylkesmannens rolle slik den er hjemlet i gjeldende instruks for fylkesmannen fastsatt ved kongelig resolusjon i 1981 vil bli forbli noenlunde uendret. Samtidig legges det vekt på at utredningen må ses lys av eventuelle endringer i fylkesmannens oppgaver som følge av pågående reformprosesser. Slike endringer kan innebære en dreining og endret vektlegging av fylkesmannens ulike roller. Departementet legger imidlertid til grunn at oppgaver både kan trekkes ut og legges til embetet uten at det samtidig medfører et skifte i de grunnleggende roller og funksjoner som fylkesmannen ivaretar i forvaltningen. Kommunereformen og regionreformen fremstår kanskje som de viktigste «driverne» for å vurdere fylkesmannens inndeling, i tillegg til endringer i geografiske forutsetninger. Men også endringer som følge av statlige sektorreformer påvirker og får følger for fylkesmannen. På bakgrunn av det brede reformbildet som preger offentlig forvaltning er det etter departementets oppfatning behov for å vurdere om inndelingen av fylkesmannen er hensiktsmessig for de oppgaver fylkesmannen har i dag og skal ha i tiden fremover. Det legges til grunn at inndelingen skal være bærekraftig i et lengre tidsperspektiv. Det er videre forutsatt at arbeidet med fylkesmannens struktur skal avgrenses til den geografiske inndelingen av embetene med utgangspunkt i sannsynlige scenarier for kombinasjoner av ny kommunestruktur og ny fylkesstruktur. I arbeidet med utredningen er drøftingen av alternativ inndeling for fylkesmannen gjort i fire steg: (1) En prinsipiell vurdering av inndelingsbehov knyttet til fylkesmannens roller og oppgavetyper (2) En gjennomgang og analyse av dagens embeter mht. geografi, ressursbruk og kompetanse. (3) En drøfting av aktuelle reformprosesser og disses betydning for inndelingen, og 4) En konkret vurdering av egenskaper og mulige konsekvenser av tre hovedscenarioer: Mindre endringer av dagens struktur Et antall mellomstore embeter Et antall store embeter For hvert av alternativene er det konkretisert en geografisk inndeling (innenfor noen intervaller) og hvert av alternativene er sett i sammenheng med ulike scenarier for endringer i kommunestrukturen. Alternativene er basert på en antagelse om at store endringer i kommunestrukturen i retning av betydelig færre og større kommuner også aktualiserer større endringer i antall embeter, og motsatt; beskjedne endringer i kommunestrukturen kan tale for

385 mindre endringer i antall embeter. Dette har sammenheng med fylkesmannens særskilte rolle overfor kommunene. Det er også lagt til grunn at arbeidet med utredningen ikke skal omfatte drøftinger av den interne organiseringen av embetenes fagoppgaver, utover å påpeke at ulike alternativer for fremtidig inndeling av embetene kan gi ulike muligheter mht. intern organisering. Imidlertid, kan det for de administrative støttefunksjonene være naturlig å drøfte om disse kan organiseres på en annerledes og mer effektiv måte i de ulike modellene. Modellene må også ses i lys av muligheten for oppgavespesialisering mellom embetene og utvidet samarbeid med andre regionale statsetater. Endret inndeling for fylkesmannen vil innebære at to eller flere embeter slås sammen, eventuelt også kombinert med justeringer i dagens grensedragninger. Det innebærer også at de nye enhetene vil omfatte to eller flere byer/steder som i dag utgjør hovedsete for fylkesmannen. Spørsmålet om fremtidig lokalisering av fylkesmannen vil derfor raskt komme opp som en del av denne diskusjonen. Konkrete forslag til lokalisering av fylkesmannen i nye fylker/regioner er ikke en del av mandatet for utredningen. Det er likevel naturlig at arbeidet omfatter en generell drøfting av vesentlige hensyn som bør avveies i spørsmålet om lokalisering. En inndelingsreform for fylkesmannen vil ha store konsekvenser for de ansatte ved embetene. Godt samspill med de ansatte og de ansattes organisasjoner vil være avgjørende for et godt resultat i en eventuell omstillingsprosess. Erfaring viser at et suksesskriterium for å lykkes med store omstillingsprosesser er involvering av de tillitsvalgte så tidlig som mulig. Det er derfor lagt opp til flere møtepunkter med tillitsvalgte fra de ansattes organisasjoner også i utredningsfasen av arbeidet. Videre sørges det for god informasjon ut til de ansatte ved at kapittelutkast og eventuelt andre dokumenter/presentasjoner som har blitt presentert i referansegruppen legges ut på FM-nett kort tid etter møtene. KMD er opptatt av at lov- og avtaleverket følges og at arbeidsgiveransvaret ivaretas på en god måte i eventuelle omstillingsprosesser. Kompetansen hos embetsledelsen og administrasjonssjefene i embetene vil bli styrket i en omstillingskonferanse. Endret inndeling for fylkesmannen kan aktualisere spørsmålet om grensesnittet og oppgavefordelingen mellom direktorater og embeter, dvs. mellom statens sentrale forvaltning og statens regionale forvaltning. Større embeter kan, i kraft av styrket kompetanse og kapasitet, bli aktuelle for oppgaver som i dag er plassert i direktoratene eller i regionale ledd av direktoratene. Slike egenskaper ved modellene vil drøftes på generelt grunnlag, jf. mandatets andre kulepunkt. En slik drøfting kan peke på hvor samordningspotensialene er store, hvilken type statlige oppgaver som kan egne seg for samordning gjennom fylkesmannen og mulige konsekvenser det vil ha for strukturvalg. I løpet av det siste tiåret har det skjedd gjennomgripende endringer i organiseringen av og oppgavene til regionale statsorganer i hhv. Danmark, Finland og Sverige. Dette er reformprosesser det kan høstes lærdom av og utredningsarbeidet vil derfor omfatte en kortfattet gjennomgang av disse reformprosessene selv om mandatet ikke stiller krav om at dette skal være en del av utredningen

386 3. Hensyn og prinsipper for inndelingen I dette kapitlet drøftes på prinsipielt grunnlag spesifikke inndelingshensyn for fylkesmannen. Drøftingen skjer med utgangspunkt i en beskrivelse av de bærende elementer i fylkesmannens rolle i dag og i tiden fremover. Det legges særlig vekt på fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samordner og bindeledd mellom stat og kommune. Deretter gjennomføres en gjennomgang av inndelingsbehov gitt de oppgavetyper embetet ivaretar. Drøftingen munner ut i overordnet mål og forslag til prinsipper for fylkesmannens framtidige geografiske inndeling. Det drøftes også viktige lokaliseringshensyn for fylkesmannens organisasjon. Innledningsvis gis en kort historisk fremstilling av fylkesmannsinstitusjonen og koblingen til fylkesinndelingen. 3.1 Historisk bakgrunn Fylkene har sine røtter tilbake til vikingetid og var før rikssamlingen selvstendige riker med egne småkonger. Etter rikssamlingen ble fylkene omgjort til jarledømmer med en jarl oppnevnt av kongen i hvert fylke. Den historiske inndelingen av disse fylkene omfattet langt flere enheter enn dagens fylkesinndeling. Med innføringen av eneveldet ble landet fra 1662 inndelt i fire stift- eller hovedamt (Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim) og i tillegg åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt. De nye amtmenn kom til å spille en rolle som en mer tydelig og mer bundet representant for den eneveldige kongemakt enn hva som hadde vært tilfellet for de tidligere jarler og lensherrer. Avslutningen av unionen med Danmark i 1814 førte ikke til noen endringer i regional- og lokalforvaltningen i Norge, og i Grunnloven ble det ikke gitt noen bestemmelser hverken om regional- eller om lokalstyringen. Flere amtmenn (og også andre embetsmenn) ansatt av danskekongen ble sittende i sine embeter etter Det er grunn til å påpeke at de roller og oppgaver som amtmannen skulle ivareta fra innføringen av eneveldet har utgjort kjernen i fylkesmannens virksomhet fram til vår tid. Det tydeligste uttrykket for det er at amtmannsinstruksen fra 1685 var gyldig og forble i hovedtrekk uendret helt frem til 1981 altså en gyldighetsperiode på nærmere 300 år. Sett i lys av de omfattende politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle endringene som har funnet sted siden eneveldets tid, må det konstateres at fylkesmannsembetet har vært et svært stabilt element i landets politisk/administrative organisering. I en analyse av fylkesmannsembetets fremvekst og utvikling poengter Hansen m.fl. 1 følgende: «Når man ikke foretok noen endringer i amt- eller fylkesmannsordningen henger det sammen med flere forhold. For det første var amtene eller fylkene de eneste og dermed også viktigste formelt organiserte lokale styringsenheter i Norge, og ivaretok dermed et behov for løsning av en rekke fellesoppgaver i de enkelte lokalsamfunn, løsninger som ofte forutsatte kunnskaper og kompetanse om lokale forhold. Amtmennene fungerte, i tråd med instruksen, også som et viktig saksbehandlende mellomledd i kommunikasjonen mellom kongen og befolkningen. I denne forstand kunne de også fungere som et redskap for lokalbefolkningen i forhold til de sentrale statsmyndigheter. For det andre fungerte amtmannsordningen som en mekanisme for nasjonal integrasjon, og hvor behovet for en slik integrasjonsmekanisme nok var minst like sterkt i tiden etter 1814 som under dansketiden. Gjennom amtmannsordningen var det mulig å ivareta visse rettsstatlige styringsprinsipper, som i sin tur beredte grunnen for en demokratiutvikling både lokalt og nasjonalt» 1 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 2/2011, 88. årgang 93 Fylkesmannens rolle i det norske styringssystemet

387 Innføringen av kommunalordningen ved formannskapslovene av 1837 innebar at det ble opprettet nye folkevalgte organer i bygder og byer. Amtmennene fikk nå oppgaver som tilsynsmenn for kommunene og ble dessuten også administrative ledere av amtskommunene (fylkeskommunen). Amtskommunen tok seg av de regionale oppgavene som landkommunene var for små til å løse på egen hånd. Denne ordningen besto mer eller mindre uendret fram til 1976 da lov om fylkeskommuner trådte i kraft. Etter innføringen av formannskapslovene og innføringen av amts/fylkeskommunen ble grensene for forvaltningsområdet til de regionale folkevalgte organene (amts/fylkestingene) sammenfallende med de statlige amts/fylkesgrensene. Selve amtsinndelingen gjennomgikk flere endringer fram til 1866 da landet ble inndelt i 20 amt. Siden er fylkesinndelingen bare endret ved at Bergen og Hordaland ble slått sammen i 1972 og vi fikk dagens antall på 19 fylker. Figur 3.1: Amtsinndelingen i

388 Denne kortfattede historiske gjennomgangen illustrerer noen viktige poenger. For det første viser den at fylkene og inndelingen av dem opprinnelig var ment for statlige styringsformål. Etablering av en statlig representant på lokalt nivå ble tidlig ansett som nødvendig for å sikre sammenheng i politikken i hele landet. At fylkene skal utgjøre grunnenheten for inndelingen av regionale statlige virksomheter har Stortinget ved flere anledninger bekreftet som prinsipp også i nyere tid. Det har vært forutsatt at alle statsetater med behov for regional forvaltning skal følge fylkesinndelingen og at ingen inndelinger skulle gå på tvers av fylkene. Som vi kommer tilbake til i kapittel 4.8 har likevel den faktiske utviklingen de siste 20 årene vært preget av at regionale statsetater i stor utstrekning har forlatt fylkesinndelingen som inndelingsenhet. Det andre poenget som den historiske gjennomgangen viser er at det har vært en sammenkobling mellom fylkesinndelingen, fylkesmannen, kommunene og det folkevalgte regionale nivået. At de regionale folkevalgte organene (amts/fylkestingene) skulle følge de daværende statlige amts/fylkesgrensene kan ses på som en understrekning av at det lokale og regionale selvstyret skulle skje innenfor enhetsstatens ramme. I senere års reformarbeider er sammenhengen mellom inndelingen av fylkesmannen og det folkevalgte regionale nivået fortsatt understreket, men nå med motsatt utgangspunkt. I stortingsmeldingen om forvaltningsreformen fra 2006 (St. meld. nr. 12 ( )) het det eksempelvis at fylkesmannsembetene bør «får en fremtidig inndeling som svarer til den inndeling som det nye folkevalgte regionale nivået vil få». I april 2016 la regjeringen fram Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. I meldingen fremkommer det bl.a. at "regjeringen mener at landet bør deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner." Videre vektlegges det at "ti regioner vil styrke potensialet for samhandling og dialog mellom regionale statlige myndigheter og folkevalgte regioner". Om den videre prosess heter det at "regjeringen tar sikte på å legge frem forslag for Stortinget til ny struktur for det regionale folkevalgte nivået våren 2017, basert på fylkeskommunenes vedtak og regjeringens samlede vurderinger". Det varsles også et videre arbeid: "For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, vil regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner". Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 377 S ( ). 3.2 Inndelingen skal understøtte sentrale roller for fylkesmannen Et viktig grunnlag for å vurdere inndelingen for fylkesmannen er de roller og oppgaver fylkesmannsembetet til enhver tid skal ivareta i forvaltningen og de målgrupper oppgaveløsningen retter seg mot. Inndelingen må derfor ses i lys av og understøtte embetets egenart som desentralisert og kommunenært statlig forvaltningsorgan. Innledningsvis kan det reises spørsmål om det er behov for en statlig regional myndighet med den rollen som fylkesmannen har i forvaltningen. Alternativt kunne man tenke seg at statlige sektoretater med egne regionale ledd tok hånd om de oppgavene som er lagt til embetet. En annen løsning kunne være at oppgavene ble desentralisert til kommuner og/eller fylkeskommuner. Hovedbildet har likevel vært at oppgaver snarere har blitt tilført embetet enn at de har blitt løftet ut. Fra oppgavene knyttet til sivil beredskap ble overført til embetene i 1979 har det vært en gradvis utvidelse av oppgaveporteføljen med overføring av miljø (1982), landbruk (1993), helse (2003), utdanning (2003), vergemål (2013) og senest reindriftsforvaltningen i

389 Årsaken til at oppgaver legges til embetene må ses i lys av både prinsipielle egenskaper knyttet til embetet og kjennetegn ved de aktuelle oppgavene. Når det gjelder den prinsipielle siden er det særlig tre sider ved fylkesmannens rolle i forvaltningen som er sentrale: Fylkesmannens rolle som bindeledd mellom stat og kommune Fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samordner Fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans Disse funksjonene har vært grunnleggende i hele embetets historie. Dynamikken og kompleksiteten i samfunnsutviklingen stiller voksende krav til en forvaltning som evner å se sammenhenger og finne gode løsninger på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Det taler for at fylkesmannsembetets rolle som bindeledd og samordner ikke vil bli svekket i årene som kommer, snarere tvert om Bindeledd mellom stat og kommune Betydningen av å ha et statlig desentralisert organ som bindeledd mellom sentral stat og kommunene må ses i sammenheng med kommunenes omfattende roller i den norske styringsmodellen. Kommunene er både politiske organer for et lokalt fellesskap og et viktig instrument for gjennomføring av lovpålagte oppgaver og nasjonal politikk. Som selvstendige politiske institusjoner innen nasjonalstatens rammer er kommunen innbyggernes lokalpolitiske redskap med frihet og ansvar til å engasjere seg i de sakene som er tjenlige for lokalsamfunnet. Kommunene utfører også betydelige oppgaver pålagt av staten. Veksten i offentlig tjenesteproduksjon og oppgaveløsning har i stor utstrekning skjedd gjennom kommunene. Den nære sammenhengen mellom kommunal oppgaveløsning og gjennomføring av nasjonal politikk understreker behovet for god samhandling mellom nivåene, både for det lokale selvstyrets funksjonsevne, og for statens evne til å få gjennomført nasjonale mål. Dette integrasjonsperspektivet på forholdet stat-kommune er grunnleggende i forståelsen av den norske velferdsmodellen. Lokaldemokratikommisjonen (2006) understreker betydningen av å videreutvikle stat-kommunerelasjonen i dette perspektivet. Kommisjonen mener en tett og likeverdig integrasjon mellom staten og kommunene er en styrke for det norske styringssystemet, og at det må bygges videre på denne modellen. Staten har innenfor rammene av en omfattende kommunesektor en viktig rolle å spille både som lovgiver, bevilgende myndighet, kompetanseorgan, tilsynsorgan, klageorgan og dialogpartner. I denne prosessen er det viktig at det i større grad enn i dag fokuseres på å utvikle et samspill mellom forvaltningsnivåene som bygger på tillit og partnerskap. Fylkesmannsinstitusjonen er på mange måter et organisatorisk uttrykk for dette samspillet mellom stat og kommune. Med landets geografi, kommunestruktur og spredte bosettingsmønster har det en stor verdi at staten er representert i den enkelte region, både for å formidle, forankre og følge opp nasjonal politikk, men også for å være en lyttepost for lokale synspunkter og behov, og ta de initiativ som naturlig tilligger fylkesmannen som nasjonal myndighet. Arbeidsdelingen mellom fylkesmannen og kommunene kan variere fra politikkområde til politikkområde. Innenfor velferdstjenestene som helse, skole og sosial har kommunen et lovpålagt ansvar for yte tjenester til innbyggerne, mens staten ved fylkesmannen fører tilsyn og behandler klager. Staten følger også ofte opp med særskilte formidlings- og stimuleringstiltak og rapporteringskrav overfor kommunene; med fylkesmannen som pådriver og faglig rådgiver. Også innenfor areal, miljø- og landbruk er stat og kommune tett integrert, med kommunene

390 som førsteinstans og med fylkesmannen som formidler av nasjonal politikk og som kontroll- /klageinstans, for å sikre oppfølging og etterlevelse av nasjonalt vedtatte mål. Et viktig prinsipp for utviklingen av embetene har vært at statlige oppfølgingsoppgaver (formidling, veiledning, tilsyn og kontroll) overfor kommunene på ulike områder skal legges til embetene. Tanken har vært at embetet oppgavemessig i størst mulig grad skal speile kommunenes oppgaveområder. Det bidrar til å sikre god sammenheng i gjennomføringen av nasjonal politikk på ulike sektorområder og sett fra kommunenes synsvinkel innebærer det at så vel dialogen med og oppfølgingen fra staten skjer gjennom én aktør som kjenner de ulike sidene ved den kommunale virksomhet og kommunen som organisasjon. Som generalistorgan må fylkesmannsembetet gjennom sine ulike funksjoner forholde seg til mange ulike sektorpolitikker samtidig som embetet må ha god forståelse for de forutsetninger kommunen har for sin virksomhet. En konsekvens av dette er at fylkesmannen må ha relevant kompetanse og kapasitet på så vel kommunal organisering som på de ulike kommunale sektorområder. Dels for å ivareta statlig styring og samordning i tråd med statlige rammebetingelser og løpende reformarbeid og dels for å kunne være en kompetanseressurs i den løpende rådgiving og veiledning. Samlet gir det fylkesmannen en unik kompetanse i forvaltningen som verken finnes på sentralt eller lokalt politisk/administrativt nivå. Prinsippet om at fylkesmannen skal speile kommunenes oppgaver innebærer at jo mer omfattende ansvar som overføres til kommunene som tjenesteprodusenter og samfunnsutviklere desto mer betydningsfullt blir ansvaret for den aktør som ut fra ett bredt perspektiv skal representere staten overfor kommunene. Det igjen understreker behovet for at fylkesmannen har et tydelig oppdrag for å ivareta dette ansvaret og at virksomheten gis forutsetninger for å drives på en bærekraftig og effektiv måte. I den sammenheng er også inndelingen av fylkesmannens territorielle ansvarsområde av stor betydning Fylkesmannen som tverrsektoriell samordner Fylkesmennenes samordningsansvar er hjemlet i fylkesmannsinstruksen. I instruksen står det at fylkesmannen skal «bidra til å samordne, forenkle og effektivisere den statlige virksomheten i fylket». Samordningsoppgavene handler om mange hensyn, men statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivå og sektorer og samordning av statens forhold til kommunene, fremstår som de viktigste. Samordning er derfor et viktig element i embetets funksjon, og er nært knyttet opp til rollen som bindeledd mellom sentralmakt og lokalstyre. Det tverrsektorielle samordningsansvaret har både en vertikal dimensjon som innebærer samordning av statlig politikk og styringssignaler overfor kommunene, og en horisontal dimensjon som innebærer samordningsinitiativ rettet mot andre regionale statsetater i ulike sammenhenger. Fylkesmannens samordning skjer midlertid innenfor bestemte rammer: Samordningsfunksjonen skal utøves innen rammen av de styringssignaler og reguleringskrav som formidles fra de ulike statlige sektormyndigheter Fylkesmannen skal ta hensyn til det kommunale selvstyret i formidlingen og gjennomføringen av disse forventninger og krav. Samordningsansvaret er utdypet i flere instrukser. KMD har gitt særlige retningslinjer for fylkesmannens samordningsfunksjon i forhold til kommunene. 2 Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (revidert 2015) definerer på sin side fylkesmannens ansvar for å

391 samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Samordningsrollen på samfunnssikkerhetsområdet gjelder både innenfor forebygging og krisehåndtering. Fylkesmannen er statens viktigste samordningsorgan på mellomnivået og det eneste regionale statsorganet med en egen fullmakt til og forventning om å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Det er i den forbindelse grunn til å understreke forskjellen på hhv. fylkeskommunens og fylkesmannens samordningsrolle. Fylkeskommunens samordningsrolle er knyttet til de oppgaver som er lagt i lovs form til fylkeskommunen som regionalpolitisk organ med et tilsiktet rom for politiske prioriteringer på tvers av sektorer, samt ansvaret for regional planlegging. Gjennom regional planlegging skal ulike sektorinteresser belyses og avveies på et overordnet nivå som igjen danner rammer for kommunal planlegging. Fylkesmannens samordningsrolle dreier seg om å ivareta samordning av ulike statlige hensyn og interesser mellom ulike statlige etater. Dette er for å ivareta helhet og sammenheng i statens ulike gjøremål overfor kommuner, næringsliv og innbyggere. Det er prinsipielt grunnleggende at statlige samordningsbehov ivaretas av en statlig aktør som politisk og konstitusjonelt står i et direkte instruksjonsforhold til landets sentrale politiske organer. Selv om oppgaveporteføljen i all hovedsak er lik (generalistprinsippet) i alle embeter er det grunn til å anta at samordningsoppgavene i praksis løses på ulikt vis på bakgrunn av strukturelle variasjoner mellom fylkene som ulikheter i størrelse, næringsstruktur, kommunestruktur, kommunestørrelse mv. Spørsmålet om inndeling har derfor betydning for utøvelsen av samordningsrollen, men denne rollen kan peke i ulike retninger med hensyn til embetenes geografiske størrelse Fylkesmannen som rettssikkerhetsinstans Fylkesmannen har viktige oppgaver når det gjelder rettssikkerhet. Rettssikkerhetsaspektet har stor betydning for måten det arbeides på internt i organisasjonen og for måten det kommuniseres med omverdenen på. Det er et viktig siktemål at tilstrekkelige rettssikkerhetshensyn bygges inn i alle forvaltningsoppgaver fylkesmannen utfører, om det er som mellomledd mellom den sentrale statsforvaltningen og kommunene, eller ved at fylkesmannen opptrer som direkte tjenesteyter overfor innbyggerne og næringslivet i fylket. Selv om rettssikkerhetshensyn skal prege fylkesmannens egen oppgaveløsning, er det likevel den oppfølgingen fylkesmannen utfører på statens vegne overfor kommuneforvaltningen som utgjør hovedelementene i fylkesmannens rettssikkerhetsrolle. Kommunenes omfattende oppgaver som yter av velferdstjenester utløser et behov for ivaretakelse av rettssikkerhet og likhet for enkeltindividet, samt kontroll med at tjenester oppfyller de minstemål som følger av et krav om faglig forsvarlig tjenesteyting. Fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsinstans er derfor særlig knyttet til forholdet mellom kommunene som offentlig utøvende myndighetsorgan og tjenesteprodusent på de ene siden, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak på den andre siden. Fylkesmannen fører tilsyn med deler av kommunenes tjenesteproduksjon, foretar lovlighetskontroll med kommunale vedtak og behandler klager på kommunale enkeltvedtak. 3.3 Oppgavetyper og inndelingsbehov I tillegg til at inndelingen av fylkesmannsembetene skal understøtte fylkesmannens roller i forvaltningen må inndelingen også vurderes med utgangspunkt i de konkrete oppgaver som er tillagt embetet. I det følgende er det foretatt en inndeling av oppgavene basert på målgruppene

392 for fylkesmannens aktiviteter. Det understrekes at inndelingen i oppgavetyper innebærer en grovmasket kategorisering som ikke fanger opp alle aspekter ved fylkesmennenes arbeidsfelt. I mange tilfeller vil det også være nær sammenheng mellom oppgavetypene. Eksempelvis vil fylkesmannens behandling av klagesaker fra innbyggerne på kommunale enkeltvedtak kunne fremstilles som en innbyggerrettet oppgave. Klagebehandlingen vil imidlertid i neste omgang være en viktig kilde til faglig veiledning overfor kommunene om forsvarligheten og lovligheten av kommunale vedtak Kommuneorienterte oppgaver Oppfølgingen av og dialogen med kommunene er bærebjelken i embetenes virksomhet. Fylkesmannen skal behandle enkeltsaker og avgjør søknader, forvalter tilskuddsordninger og driver aktiv veiledning og informasjon overfor kommunene på en rekke områder. Fylkesmannen er videre gjennom lov pålagt en rekke oppgaver som regional tilsynsmyndighet, mekler og klageinstans for vedtak i kommunene. Oppgavene fylkesmannen utfører overfor kommunene tilsier et behov for tett kontakt og samhandling med kommunene. Inndelingen av fylkesmannen bør derfor i størst mulig grad legge til rette for at kontakten og samhandlingen med kommunene kan ivaretas på en god og effektiv måte. Lange reiseavstander kan begrense kontakthyppighet og innebære andre kontaktformer enn fysiske møter. Det tilsier at den fysiske avstanden mellom embetets lokalisering og den enkelte kommune ikke bør bli for stor. Her vil kommunikasjoner, reisetid og antall kommuner spille en stor rolle. De kommuneorienterte oppgavene krever en nærmere vurdering av hvorvidt stor geografisk avstand skal være avgjørende for fylkesmannens inndeling, herunder om hensynet til nødvendig nærhet til kommunene kan ivaretas på annen måte gjennom bruk av teknologi og interne organisasjonstiltak. Det finnes ikke noe ideelt måltall eller fasit på hva som er det optimale antall kommuner som hvert enkelt embete skal betjene og følge opp. Antallet kommuner i hvert fylke er prisgitt utviklingen i kommunestrukturen i det enkelte fylke. I dag varierer dette en god del. Fylkesmannen i Nordland skal følge opp 44 kommuner, mens Fylkesmannen i Vestfold «bare» har 14 kommuner innenfor sine grenser. Gjennomsnittstallet for landet som helhet er drøyt 23 kommuner per embete. Dersom det legges til grunn at drøyt 23 kommuner er et ideelt antall for fylkesmannens virksomhet rettet mot kommunene vil en halvering av antall kommuner innebære om lag 8-9 embeter. En slik matematisk tilnærming har imidlertid klare begrensinger da den ikke fanger opp alle de variasjoner som gjør seg gjeldende mht. fylkenes geografi, reiseavstander og kommunikasjonsforhold, kommunenes størrelser, kommunenes utfordringsbilder etc. Slike faktorer vil i stor grad kunne påvirke det enkelte embetes ressursinnsats for å følge opp kommunene

393 Spørsmålet om antall kommuner og fylkesmannens virksomhet kan belyses ut fra en kapasitetsside og en kvalitetsside. Når det gjelder kapasitet, vil mye avhenge av størrelsen på og kompetansen i kommunene. Er kommunene små, kan fylkesmannen normalt «tåle» tilsynsoppgaver og dialog med et større antall fordi virksomhetsområdet er smalere og tilsynsenhetene færre enn i de store kommunene. Samtidig kan veilednings- og kunnskapsbehovet i de minste kommunene være betydelig mer sammensatt og omfattende enn i store kommuner. På flere fagområder ivaretar fylkesmannen en funksjon som kompetansesenter/kompetansestøtte for de mindre kommunene for å løse oppgaver kommune er tillagt som førstelinjemyndighet. Det kan igjen peke i retning av at fylkesmannen må avsette større kapasitet til å følge opp små kommuner. Kompetansen i de store kommunene er oftest bedre og kommunene mindre avhengig av rådgivning og veiledning fra fylkesmannens ulike fagavdelinger. Flere saker og større kompleksitet i sakenes innhold kan imidlertid innebære at fylkesmannens oppfølging av større kommuner kan være krevende, f.eks. i plan- og utbyggingssaker. Oppfølgingen av kommunene har uansett noen faste «enhetskostnader» i form av reisekostnader og tidsbruk for de tilsatte i embetene ved besøk i den enkelte kommune. Jo flere kommuner å følge opp jo større vil denne ressursbruken bli. Tilsvarende kan utfordringer med å samle kommunene bli større med økende antall kommuner. En viktig del av fylkesmannens relasjoner til kommunene er knyttet til ulike samordningsaktiviteter. En reduksjon i antall kommuner vil innebære at det skal samordnes mot færre enheter, men samtidig vil kompleksiteten i samordningsarbeidet kunne øke. Kvaliteten i relasjonene mellom fylkesmann og enkeltkommuner avhenger i stor grad av hvor hyppig og tett kontaktmønsteret er. Antallet kommuner som skal betjenes av fylkesmannen er viktig for kvaliteten i relasjonene. Jo flere kommuner som skal følges opp jo færre kan treffpunktene bli. For deler av fylkesmannens embetsutøvelse kan det være et argument at kontakten ikke blir for nær eller «familiær». Som tilsynsmyndighet kan det være en fordel med noe avstand mellom tilsynsorganet og kommunene som myndigheten utøves mot. Som kontrollør er det viktig at fylkesmannen opprettholder en viss distanse til kommunene som skal kontrolleres. Dette er likevel en sannhet med modifikasjoner. For utøvelsen av tilsynsmyndigheten er det samtidig viktig med kjennskap og innsikt i lokale forhold, og rollen som veileder fordrer forholdsvis tette relasjoner. Erfaringer kan peke i retning av at en nær og tett dialog med kommunene i neste omgang øker aksepten for kontroll i de tilfeller det er nødvendig. Kommunegrenser er i en rekke tilfeller også fylkesgrenser og mange steder har kommunene vokst sammen mht. bosettingsmønster og kommunikasjoner og de fleste kommuner påvirkes av regional integrasjon på bolig-, service- og arbeidsmarkedet. Vi finner flere eksempler på at slike sammenhørende områder krysser fylkesinndelingen og endring av kommunestrukturen i disse områdene vil også kunne få betydning for inndelingen av fylkesmannen. Dersom det blir endringer i kommunestrukturen i slike områder vil det umiddelbart reise spørsmål om i hvilket fylke den nye sammensluttede kommunen skal tilhøre og dermed justere grensene for begge de involverte embetene Oppgaver overfor innbyggere og næringsliv Fylkesmannen utfører også oppgaver direkte rette mot innbyggere og næringsliv. Fylkesmannen er eksempelvis tjenesteyter og myndighetsutøver overfor enkeltpersoner, bedrifter, grunneiere og rettighetshavere

394 På forurensningsområdet er fylkesmannen konsesjonsmyndighet for en lang rekke virksomheter. Enkelte av disse er kommunale, men langt de fleste er private. Fylkesmannen driver også tilsyn innen forurensningsområdet. De fleste av tilsynsobjektene er private, men det er også et innslag av kommunale tilsynsobjekter (renseanlegg, avfallsanlegg). Antall konsesjonssøknader eller tilsynsobjekter påvirkes lite av antall kommuner i fylket. Forvaltningen av arter og naturvernområder er uavhengig av kommunestrukturen. Nytt vern er i dag først og fremst knyttet til skog hvor vernet i stor grad er basert på frivillig vern, dvs. der grunneiere stiller områder til disposisjon for vern. Kontakten med grunneiere er stor i vernesaker. I behandlingen av arealplan- og dispensasjonssaker kan fylkesmannen fremme innsigelser til eller påklage kommunale vedtak. Sakene er som oftest initiert av ønsker fra innbyggere eller næringsdrivende, og kontakten med disse er naturlig nok stor. Omfanget av areal- og dispensasjonssaker vil neppe bli påvirket av kommunestrukturen, men kvaliteten i den kommunale saksbehandlingen vil antagelig bli bedre når kommunestørrelsen øker. Kommunene er førstelinje innen landbruk, men fylkesmannen får også henvendelser fra enkeltpersoner og næringsaktører, i tillegg til at fylkesmannen jevnlig har kontakt med næringsorganisasjonene i landbruket. Fylkesmannen fatter vedtak i første instans på basis av innstilling fra kommunene for erstatningsordningene i landbruket, tilskudd til veterinære reiser og enkelte velferdsordninger. Ut over dette har fylkesmannen dialog med innbyggere og næringsliv i samband med at fylkesmannen er klageinstans for ordninger der kommunene fatter vedtak i første instans. For å nå målet om økt matproduksjon har fylkesmannen i tillegg ansvar for å mobilisere næringsaktørene med sikte på utvikling og optimalisering av ulike produksjoner i og i tilknytning til landbruket. Også på barnevernsområdet utfører fylkesmannen oppgaver rettet mot private aktører. Fylkesmannen er tilsynsmyndighet for barnevernsinstitusjoner for omsorg og behandling etter Lov om barneverntjenester. Det omfatter også tilsyn med private barvernsinstitusjoner. Fylkesmannen i det fylket institusjonen ligger har ansvaret for at det blir ført tilsyn i overensstemmelse med denne forskriften. Videre er fylkesmannen førsteinstans på noen avgrensede områder som ikke er lagt til kommunene, som for eksempel gjennom ordningen med fri rettshjelp, vergemålsoppgavene og andre sivilrettslige oppgaver. Fylkesmannen er også klagebehandler for kommunale enkeltvedtak som kan berøre enkeltindivider eller grupper av individer bl.a. i behandlingen av klagesaker på kommunale vedtak i byggesaker. Hensynet til nærhet overfor målgruppene kan også for disse oppgavene tale for at enhetene ikke bør bli for store. Dette argumentet må imidlertid ses i lys av om kontaktbehovet mellom embete og innbygger er av en slik karakter at det er nødvendig eller hensiktsmessig med personlig oppmøte. Hvis det er lite behov for personlig oppmøte, kan snarere behovet for en effektiv forvaltning av slike oppgaver tale for større enheter, bl.a. ut fra hensynet til effektiv forvaltning og rettssikkerhet, selv om dette ikke er entydig. For innbyggere og næringsliv kan det videre være viktig at fylkesmannens inndeling er basert på geografiske funksjonalitetsprinsipper, der nært sammenhørende områder betjenes av én og samme fylkesmann. Utøvelsen av rettssikkerhetsrollen overfor enkeltindivider kan også ses i sammenheng med embetenes størrelse og geografiske inndeling. Når det gjelder klagesaksbehandling vil større embeter kunne innebære et større volum av saker som igjen vil bidra til faglig profesjonalisering og økt likebehandling. I dag samarbeider flere embeter på ulike fagområder for å sikre en mer lik praksis og forhindre uønsket forskjell i klagesaksbehandlingen og gjennomføring av blant

395 annet tilsyn. På den andre siden kan mindre embeter med større nærhet til så vel innbyggere som kommuner også være gunstig i et rettssikkerhetsperspektiv. For klagesaker kan terskelen for å henvende seg til fylkesmannen for å få et kommunalt enkeltvedtak vurdert og behandlet være lavere Samordningsoppgaver overfor andre regionale statsetater Som nevnt tidligere har fylkesmannen samordningsoppgaver rettet mot kommunene, men også i andre sammenhenger og overfor andre offentlige aktører. Fylkesmannen skal bl.a. samordne statens deltagelse i regional planlegging og samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Fylkesmannens rolle som beredskapsmyndighet skal særlig understrekes i den sammenheng. Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket. Det innebærer både å ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet, men også å koordinere håndtering av større kriser og uønskede hendelser. Fylkesmannen skal videre oppnevne og lede et fylkesberedskapsråd som består av Politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret, andre statsetater, frivillige organisasjoner, fylkeskommunen statlige og private aktører som har vesentlige beredskapsoppgaver. Fylkesberedskapsrådet er et møteforum regulert gjennom kgl.res, og det skiller dette samhandlingsorganet fra andre møtearenaer definert ut fra samarbeidsavtaler osv. Både frekvens, deltakelse, mål osv. er her beskrevet i instruks. Dette peker på et særlig behov for tett og hurtig dialog, og ikke minst harmonisering av grenser innenfor beredskap. Rollen som tverrsektoriell samordner overfor andre statsetater, understreker behovet for en struktur som letter samhandlingen og kontakten med disse etatene. Som kjent har disse statsetatene i de aller fleste tilfeller valgt en regional struktur med regionale enheter større enn fylkene. Samordning mellom fylkesmannen og andre regionale statsetater vil underlettes med en mer felles geografisk struktur. En tilpasning av fylkesmannens geografiske ansvarsområde til de nye strukturene for regional statsforvaltning taler for større enheter. På den annen side kan samordning og godt samvirke med kommuneorienterte etater og beredskapsetater kreve at enkelte andre etaters inndeling og kontorstruktur tilpasses fylkesmannens geografiske struktur. 3.4 Effektiv forvaltningsstruktur En effektiv utnyttelse av ressursene er en viktig forutsetning for all offentlig virksomhet. Effektivitet i fylkesmannens oppgaveløsning er nært koblet til valg av arbeidsformer, systemer og rutiner, men kan også knyttes til fylkesinndelingen, herunder antall embeter og befolkningsgrunnlag for disse. Inndelingen av embetene bør i størst mulig grad legge til rette for effektiv ressursbruk i embetene og den øvrige regionale statsforvaltning. Å tallfeste i hvilken grad variasjoner i utgifter mellom embetene påvirkes av fylkesinndelingen er vanskelig, men det er grunn til å anta at færre og større embeter gir et potensiale for bedre ressursbruk. Mulige effektiviseringsgevinster ved en endret administrativ inndeling kan knyttes til tre hovedkilder: Potensielle innsparinger i ledelse og administrasjon: I forbindelse med en rekke statlige omorganiseringer er det gjort vurderinger av potensielle effektiviseringsgevinster ved å slå sammen enheter og samle administrative funksjoner. Hver sektor har sine kjennetegn, utfordringer og kostnadsbilder. Sammenligninger kan derfor ha begrenset relevans. Likevel peker slike analyser i retning av at strukturelle endringer i kombinasjon med klare krav til effektivisering gir muligheter for økonomiske innsparinger innenfor statlig administrasjon og forvaltning. En nærmere omtale av innsparingsmuligheter på det administrative området er gitt i kap.7 om økonomiske og administrative konsekvenser. På bakgrunn av at fylkesmannsembetene økonomisk sett utgjør relativt begrensede virksomheter vil de

396 samlede innsparinger for offentlig sektor av reduserte administrasjonsutgifter i embetene likevel være begrenset. Potensielle stordriftsfordeler og synergier på det faglige området. Sammenslutning av embeter kan også forventes å innebære stordriftsfordeler i oppgaveløsningen på fagområdene. Det skyldes at større fagmiljøer kan gi grunnlag for spesialisering og en mer effektiv arbeidsdeling. Særlig er det grunn til å anta at «smale» fagfelt vil kunne bli mer effektivt løst innenfor rammen av større embeter med større sakstilfang. Særlig gjelder det sjeldne forekommende saker som krever Det samme kan gjøre seg gjeldende for standardiserte og regelorienterte oppgaver hvor større enheter og større volum i saker legger til rette for effektiv oppgaveløsning. Tidligere undersøkelser av saksbehandlingstider i fylkesmannsembetene på ulike sektorområder (plansaker, tilsynssaker m.fl.) viser en god del variasjon mellom embetene. Det kan isolert sett tyde på effektiviseringsmuligheter ved endret inndeling og organisering. Innsparingspotensialet ved å utløse faglige synergier kan derfor være betydelig. Samtidig skal det understrekes at en del av fylkesmannens oppgaver ikke er av en slik karakter at de legger til rette for å høste økonomiske stordriftsfordeler ved at gjennomsnittkostnadene faller med økt saksmengde. Potensielle innsparingsgevinster med en mer samordnet og enhetlig regional statsforvaltning. De største potensielle effektiviseringsgevinstene ved færre embeter ligger trolig i de muligheter det gir for styrket samvirke og samordning i regional stat. Allerede Christiansenutvalget (1992) anslo et effektiviseringspotensiale i den regionale statsforvaltningen til om lag en kvart milliard kroner årlig ved en reduksjon i antall fylker. Dette ble dels begrunnet med dokumentasjon som viste at statsetatenes driftsutgifter per innbygger falt betydelig ved økende innbyggertall, men også ved de samordningsgevinster som kunne oppnås gjennom en mer sammenfallende inndeling av statsetatene. En mer ensartet modell (samvirkemodell) for inndeling av regional stat kan medføre betydelig reduserte transaksjonskostnader knytte til samhandling og samordning statsetatene imellom. En slik modell gir også muligheter for å utvikle felles administrative løsninger på tvers av statlige etatsgrenser. Selv om effektiviseringspotensialet knyttet til disse tre områdene kan være betydelige er det samtidig viktig å understreke at større embeter også kan medføre potensielle stordriftsulemper. Jo større og mer komplekse organisasjoner blir jo større blir behovene for samordning og koordinering internt. Store embeter kan medføre lengre og tregere kommunikasjonskanaler, mindre fleksibilitet, redusert evne til å respondere raskt på signaler og forventninger fra embetenes målgrupper. Potensielle effektiviseringsgevinster må derfor avveies mot potensielt sett økte kostnader knyttet til slike faktorer. 3.5 Inndeling av folkevalgt regionalt nivå Både fylkesmannen og fylkeskommunen har historisk sett vært knyttet til fylkesstrukturen. I tidligere reformarbeider har det vært en målsetting at den geografiske inndelingen av de to organene skal samsvare. Det er særlig tre forhold som taler for at inndelingen mellom disse myndighetene i størst mulig grad bør sammenfalle: Felles oppfølgingsansvar overfor kommunene. Både fylkeskommunen og fylkesmannen er i dag tillagt oppgaver som innebærer oppfølging overfor kommunene. Det kan omfatte sektorområder hvor fylkeskommunen har en faglig rådgivende rolle, mens fylkesmannen er kontroll/tilsynsinstans, eller områder der de respektive organer har ansvar for å følge opp henholdsvis regionale eller nasjonale hensyn og interesser overfor kommunene. Dette gjelder

397 særlig spørsmål knyttet til utdanning, miljø og plan/areal, men også innenfor områder som næringsutvikling, klima (utslippsreduksjon og klimatilpasning) og folkehelse har fylkeskommunen og fylkesmannen felles oppfølgingsansvar overfor kommunene. Begge organer skal ivareta tverrsektorielle hensyn: Både fylkeskommunen og fylkesmannen skal ivareta tverrsektorielle hensyn i ulike sammenhenger. Manglende sammenfall mellom inndeling til fremtidig folkevalgt regionalt nivå og fylkesmannens inndeling kan skape utfordringer på politikkområder som krever nær kontakt og god samhandling mellom de to aktørene i oppgaveløsningen. Ett eksempel på et oppgavefelt som krever stor grad av koordinering mellom fylkeskommunen og fylkesmannen og andre aktører er regional planlegging. Som regional planmyndighet leder fylkeskommunen arbeidet med regional planlegging. Fylkesmannen har en rolle i å mobilisere relevante statlige interesser, bidra til å samordne statlige interesser i det regionale planarbeidet og følge opp vedtatte regionale planer. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er ett annet eksempel som krever et nært samarbeid mellom fylkesmannen, fylkeskommunen og andre regionale statsetater. For at slike tverrsektorielle ansvarsområder skal bli ivaretatt har både fylkesmannen og fylkeskommunen behov for godt samspill med øvrig regional stat, og dermed for en regional inndeling som legger til rette for at denne samhandlingen kan ivaretas på en god og effektiv måte. Det er dokumentert at dagens mangfold av regionale strukturer skaper utfordringer nettopp for denne samhandlingen jf Meld St 22 ( ) og Produktivitetskommisjonen (NOU 2016: 3). Som del av regionreformen vil regjeringen gjennomgå statens regionale grenser i lys av den kommende strukturen for regionalt folkevalgt nivå, jf. kap. 6.4 i Meld. St. 22 ( ). Ambisjonen er bedre sammenfall og tilrettelegging for styrket samhandling og samarbeid mellom regionalt folkevalgt nivå og regional stat. Pågående strukturprosesser bør derfor ses i nær sammenheng for å legge til rette for godt samspill med øvrig regional stat både for fylkesmannen og nye folkevalgte regioner. Hensynet til en brukerrettet og oversiktlig forvaltningsstruktur: En avvikende inndeling mellom fylkeskommunen/folkevalgt regionalt nivå og fylkesmannen kan med rette oppfattes som et ytterligere tilskudd til den fragmentering og oppdeling av offentlig virksomhet som har preget forvaltningsutviklingen de senere tiår. Hensynet til at offentlig sektor skal fremstå enhetlig, ryddig og oversiktlig for innbyggere, organisasjons- og næringsliv er derfor også et argument for en mest mulig likartet struktur. Selv om disse tre hensynene gir tunge argumenter for felles geografiske grenser for fylkesmannen og det folkevalgte regionale nivået, skal det likevel understrekes at harmonisering av den geografiske inndelingen ikke er overordnet alle andre vesentlige inndelingshensyn, verken for fylkesmannen eller for det folkevalgte regionale nivået. Ulikheter i institusjonenes samfunnsoppdrag, oppgaver og roller kan tilsi at inndelingsbehovene også kan trekke i ulike retninger. Mens grunnlaget for det folkevalgte regionale nivået i stor grad er knyttet til å stimulere og legge rette til for samfunnsutvikling i et større regionalt perspektiv, er fylkesmannens fundament de kommunerettede oppgavene og oppfølging av kommunenes myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. Videre vil hensynet til politisk representasjon og demokratisk deltakelse fra innbyggerne være et viktig hensyn for fylkeskommunen, mens tilsvarende demokratihensyn ikke vil være viktig for fylkesmannen. Disse ulikhetene i oppgaver og roller kan tilsi at inndelingsbehovene for de to organene ikke nødvendigvis er sammenfallende i alle sammenhenger og må også vurderes på selvstendig grunnlag

398 3.6 Mål og prinsipper for inndelingen En ny inndeling for fylkesmannen skal være bærekraftig i et langt tidsperspektiv. Strukturen skal ikke bare svare på de utfordringer og endringsbehov som knytter seg til de oppgaver og roller fylkesmannen har i dag, men også være bærekraftig i møte med kommende oppgaver, viktige utfordringer i offentlig sektor og samfunnsendringer som skaper behov for endret organisering. På bakgrunn av gjennomgangen i dette kapitlet kan det knyttes følgende hovedmål til en framtidig struktur for embetene: Strukturen skal legge til rette for at embetets grunnleggende roller som bindeledd, samordningsorgan mellom stat og kommune og rettssikkerhetsinstans overfor innbyggerne kan videreføres og styrkes Strukturen skal legge til rette for at nærhetsbehov ut mot innbyggere og næringsliv kan ivaretas på en god og hensiktsmessig måte Strukturen skal legge til rette for en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon Strukturen skal legge til rette for at samordningsbehov mot andre regionale statsetater og mot folkevalgt regionalt nivå kan ivaretas på en effektiv måte I det følgende blir det formulert fem hovedprinsipper for fremtidig struktur for fylkesmannen. Disse inndelingsprinsippene vil nødvendigvis være av geografisk karakter, men vil likevel være begrunnet i de overordnede mål som er redegjort for over. 1. Gi tilstrekkelig innbyggergrunnlag for faglig og økonomisk bærekraftige enheter: Inndelingen av fylkesmannsembetene må ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for effektiv ressursbruk og dimensjonering av fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet og spesialisert kompetanse som sikrer god oppgaveløsning i alle embeter. 2. Ivareta geografisk funksjonalitet: Inndelingen av fylkesmannsembetene må ivareta hensyn til geografisk funksjonalitet. Det vil i praksis innebære at inndelingen i størst mulig grad bør avgrenses slik at embetene ikke deler opp tettsteder, felles bolig- og arbeidsmarkedsområder, viktige interkommunale samarbeidsområder eller områder som hører sammen ut fra lokale fellesskap eller regional identitet. 3. Sikre god tilgjengelighet for kommuner og innbyggere: Inndelingen må ivareta hensyn til god tilgjengelighet og nærhet for embetets målgrupper. På mange områder av fylkesmannens virksomhet er ikke fysiske avstander en stor utfordring for oppgaveløsningen. På andre fagområder derimot er det klare og voksende krav til fysisk tilstedeværelse. Det gjelder bl.a. for gjennomføringen av tilsyn. Hensyn og krav til stedlighet i deler av fylkesmannens oppgaver taler for at avstanden mellom fylkesmannsembetet og hoveddelen av fylkets kommuner bør være innenfor rimelig og forsvarlig reisetid. På grunn av de store forskjellene i geografi, bosettingsmønster og kommunikasjonsmessige forhold i og mellom landsdelene vil avstandsutfordringer uansett variere mellom embetene. 4. Styrke forutsetningene for samvirke og samordning i staten: Inndelingen må styrke forutsetningene for at samordningsbehov mot andre regionale myndigheter kan ivaretas på en formålseffektiv måte. En mer felles geografi for utvalgte statlige virksomheter kan legge til rette for at den statlige virksomheten kan fungere mer effektivt, bli mer samordnet og handlekraftig på regionalt nivå. Særlig gjelder dette statlige regionale etater med oppgaver som i stor grad er rettet mot kommunene og beredskapsetater

399 5. Størst mulig grad av felles inndeling med folkevalgt regionalt nivå. Av hensyn til samordnings- og samarbeidsbehov med folkevalgt regionalt nivå, tverrsektoriell samordning og brukerretting bør fylkesmannen og folkevalgt regionalt nivå i størst mulig grad ha felles inndeling. Disse inndelingsprinsippene skal fange opp viktige hensyn sett fra statens side for inndelingen av fylkesmannen. Prinsippene vil kunne trekke i ulike retninger og anbefalinger om fremtidig struktur vil nødvendigvis innebære en avveining mellom prinsippene. Eksempelvis kan hensynet til en effektiv og samordnet statsforvaltning peke i retning av større enheter, mens mange kommune- og innbyggerorienterte oppgaver kan peke i retning av at enhetene ikke bør bli for store. De er likevel presentert her uten noen innbyrdes rangordning da alle må inngå i en helhetlig vurdering av den fremtidige inndelingen for fylkesmannen. I kapittel 6 vil de ulike strukturmodellene prøves mot prinsippene og de ulike modellene vil representere ulike svar og tilpasninger til prinsippene. Valg av modell vil følgelig også innebære en prioritering mellom prinsippene. 3.7 Lokaliseringshensyn Spørsmålet om lokalisering henger tett sammen med fremtidig inndeling. Sammenslutning av embeter vil innebære at de nye embetene vil omfatte to eller flere byer/steder som i dag huser fylkesadministrasjonen. I tillegg vil det for noen regioners vedkommende innebære at de nye regionene omfatter en rekke større byer/befolkningstette område. En ny inndeling vil også kunne aktualisere spørsmålet om det bare er eksisterende lokasjoner som er aktuelle, eller om en hvilken som helst annen lokasjon er mulig i en ny region. Fylkesmannsembetene utgjør attraktive arbeidsplasser, og det vil være stor konkurranse mellom aktuelle byer om å kunne bli hovedsete for embetet i de nye regionene. Valg av lokalisering bør gjøres ut fra prinsipielle vurderinger og funksjonelle behov. KMDs Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon 3 fastsetter formål for den statlige lokaliseringspolitikken, og vurderings- og prosedyrekrav i sammenheng med lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. I det følgende gjennomgås viktige momenter som er naturlige å drøfte i forbindelse med vurderinger av framtidig lokalisering av fylkesmannsembetene i større regioner. Gjennomgangen skjer innenfor rammene av retningslinjene for lokalisering, men er tilpasset fylkesmannen som institusjon og organisasjon. 1. Behovet for et samlet embete: Fylkesmannsembetets tverrsektorielle organisering er begrunnet med at embetet skal fremme samordning i offentlig forvaltning. Det handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivå og sektorer og ikke minst i kommunesektoren. Viktige forutsetninger for at fylkesmannen kan fremme samordning er felles lokalisering av embetets avdelinger og faglig integrert oppgaveløsning internt i embetet. En organisatorisk oppdeling av embetet og spredt geografisk lokalisering av fagavdelinger vil svekke forutsetningene for å ivareta den samordningsrollen som utgjør kjernen i fylkesmannsembete som virksomhet. 2. Nærhet og tilgjengelighet for innbyggere: For at embetet skal være mest mulig fysisk tilgjengelig for flest mulig, kan det tilsi en lokalisering av embetet der regionen har sitt befolkningsmessige tyngdepunkt. En slik vurdering vil være i samsvar med retningslinjene

400 for lokalisering av statlige virksomhet hvor det heter at «Jo meir avhengig verksemda er av direkte kontakt med brukarane, desto nærare brukarane må verksemda vere lokalisert». Så må det vurderes om kontaktbehovet mellom embete og innbygger er av en slik karakter at det er nødvendig eller hensiktsmessig med fysisk møte. 3. Nærhet til kommunene: Selv om fylkesmannen utfører oppgaver for innbyggerne, er kommunene fylkesmannens primære målgruppe. Svært mye av aktiviteten er knyttet opp mot oppfølging (veiledning, kontroll og tilsyn) av kommunen som myndighetsutøver og tjenesteprodusent. Dette hensynet taler for en lokalisering av embetet som legger til rette for størst mulig grad av kontakt og samhandling med kommunene i regionen og at reiseavstand/reisetid til/fra embetet ikke blir tyngre enn nødvendig for kommunene. Det kan tilsi lokalisering til den by/område som utgjør et geografisk midtpunkt eller kommunikasjonsmessig knutepunkt. Det trenger ikke sammenfalle med den by/område som er et befolkningsmessig tyngdepunkt. 4. Nærhet til andre viktige samarbeidspartnere: Forutsetningene for at fylkesmannen kan ivareta sine tverrsektorielle oppgaver og samarbeidsbehov med andre etater påvirkes av disse etatenes organisering, inndeling og lokalisering. I mange tilfeller vil det være nødvendig med direkte kontakt og møtepunkter. Det forutsetter at det finnes arenaer og møteplasser hvor partene kan treffes jevnlig og effektivt uten store kostnader tidsmessig og økonomisk. I henhold til retningslinjene for lokalisering av statlig virksomhet skal «Verksemda sitt behov for nærleik til særskild infrastruktur eller spesielle typar fagmiljø, offentlege styresmakter eller anna skal dokumenterast og grunngjevast». I spørsmålet om lokaliseringen av fylkesmannen vil det derfor måtte avklares hvilke aktører fylkesmannen står i et tett samhandlingsforhold til, og hvor disse aktørene (ansvarlig enhet) i dag er lokalisert. Her må også behovet for at aktørene er fysisk lokalisert til ett og samme sted drøftes, eller om mindre reiseavstander er akseptable. 5. Rekruttering og kompetanse: Fylkesmannsembetene er utpregede kunnskapsintensive virksomheter. Oppgavene som skal løses stiller store krav til høy formell faglig kompetanse hos de ansatte. Et viktig lokaliseringshensyn vil derfor være at lokaliseringsstedet har et arbeids- og kompetansemarked som legger til rette for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Kompetansetilfanget er gjerne større i sentrale områder, og dermed også mulighetene for å bygge opp og beholde robuste, spesialiserte fagmiljøer. Størrelsen på stedet og tilbudene stedet ellers har å by på er også av betydning ut fra trivselsmessige årsaker og mulighetene for at ektefelle/samboer kan få arbeid. I dag er embetene i all hovedsak lagt til de større byer/tettsteder i landet. Disse stedene er som regel preget av velfungerende arbeidsmarkeder og nærhet til UH-institusjoner som har sikret god tilgang på kompetent personale og rekruttering til embetene. 6. Regional balanse og utvikling: Lokaliseringen av fremtidige hovedsete for embetene må også ta hensyn til den regionale balansen i arbeidsmarkedet og dermed i fordelingen av offentlige arbeidsplasser. KMDs Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser understreker at det skal legges vekt på å legge statlige arbeidsplasser til regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser. Det kan tale for å legge hovedsetet for embetet til byer med svakt innslag av offentlige kunnskapsintensive arbeidsplasser. I tillegg til at embetet representerer et betydelig antall arbeidsplasser må også betydningen av embetets lokalisering for regional utvikling understrekes. Det bør også tillegges vekt å videreutvikle godt drevne embeter med sterke

401 fagmiljøer for å sikre en mest mulig kompetent og bærekraftig institusjon fremover. Alle embeter ikke nødvendigvis like i så måte. 7. Kostnadseffektivitet: Det er et overordnet mål at den statlige forvaltningen er kostnadseffektiv og at lokaliseringsalternativer blir vurdert mht. kostnadseffektivitet. Dette kravet gjelder naturligvis også for lokalisering av fylkesmannen og vil kunne omfatte en rekke vurderinger, eksempelvis om ett lokaliseringsalternativ i større grad enn et annet innebærer lavere husleiekostnader, reisekostnader, lønnskostnader, mv. Både løpende driftskostnader og gjennomførte investeringer i bygninger og annen infrastruktur er relevant å trekke inn i en nærmere analyse

402 4. Beskrivelse og analyse av dagens fylkesmannsembeter I dette kapitlet gis det en beskrivelse av hovedtrekk ved embetenes geografiske struktur, virksomhet og organisering. I tillegg til å gi en geografisk og institusjonell statusbeskrivelse av embetene gir kapitlet også en nærmere analyse av kompetanse og kapasitet ved embetene, forskjeller i geografiske avstander og kommunestruktur, samt mulige svakheter ved dagens fylkesinndeling (typeproblemer). Kapitlet inneholder også en analyse av administrativ inndeling og lokaliseringsmønster for en rekke statlige etater som er viktige samarbeidspartnere for fylkesmannen. 4.1 Dagens organisering og ressursbruk Geografisk struktur Norge er delt inn i 19 fylker og har for tiden 17 fylkesmenn. Akershus og Oslo har hatt felles fylkesmann i snart 100 år, mens Agderfylkene fikk felles fylkesmann fra Nøkkeltall for fylkesmennenes geografiske struktur, herunder areal, folketall og antall kommuner, framgår av tabell 4.1. nedenfor. Landets største fylke målt i areal er Finnmark, som med nærmere kvadratkilometer er over 20 ganger så stort som Vestfold, som ved siden av Oslo er vårt minste fylke i areal. De tre fylkene i Nord-Norge utgjør 35 prosent av arealet for hele landet og er vesentlig større enn alle våre øvrige landsdeler. Midt-Norge inkludert Trøndelag og Møre og Romsdal utgjør 17 prosent av landarealet, Vestlandet 13 prosent, Sørlandet 5 prosent, Innlandet 16 prosent og Øvrige Østlandet 13 prosent. Også folketallet varierer betydelig, fra vel i Finnmark til over 1,2 millioner i Oslo og Akershus. Folketallets fordeling på landsdelene er nesten motsatt av arealfordelingen. Nord- Norge har med sine innbyggere 9 prosent av samlet folketall, mens de sentrale fylkene på Østlandet har 2,6 millioner som utgjør 50 prosent av folketallet (fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark). De tre vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har nærmere 1,1 millioner innbyggere som utgjør 21 prosent av hele landet. Trøndelag har med sine to fylker innbyggere som utgjør 9 prosent. De to innlandsfylkene Hedmark og Oppland har til sammen innbyggere som utgjør 7 prosent, mens Agderfylkene har i underkant av innbyggere som utgjør 6 prosent av landets innbyggertall

403 Figur 4.1: Befolkningsgrunnlag for dagens fylkesmenn. Folketall pr Kilde: SSB Også antall kommuner varierer betydelig, fra 14 kommuner i Vestfold til 44 i Nordland. I Oslo og Akershus er det til sammen 23 kommuner, medregnet Oslo kommune som har status som både kommune og fylkeskommune. Oslo kommuner er for øvrig delt inn i 15 bydeler med betydelig delegert oppgaveansvar, særlig innenfor helse og sosial. Nest etter Nordland er Møre og Romsdal (36 kommuner) og Hordaland (33 kommuner) våre mest kommunerike fylker. I tabellen nedenfor er det tatt med noen ytterligere tall som beskriver forskjellene i geografisk struktur for fylkesmennene. Befolkningstetthet målt i antall innbyggere pr kvadratkilometer varierer fra 2 i Finnmark til 231 i Oslo og Akershus. Gjennomsnittlig areal pr kommunene varierer fra 159 kvadratkilometer i Vestfold til 2560 i Finnmark. En rekke av våre fylker preges av mange små kommuner i areal. Det gjelder flere av de mest sentrale og urbane fylkene, men også typiske distriktsfylker som f.eks. Møre og Romsdal. Gjennomsnittlig kommunestørrelse målt i folketall varierer fra ca i Finnmark til over i Oslo og Akershus. En nærmere beskrivelse av dagens kommunestruktur følger nedenfor

404 Areal land og ferskvann (kvadratkm) Antall innbyggere pr kvadratkm Gj.snittlig areal pr kommune (kvadratkm) Gj.snittlig innbyggertall pr kommune Folketall Antall Fylkesmenn kommuner Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-og Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Tabell 4.1 Geografiske nøkkeltall for fylkesmennene. Kilde: NIVI/SSB Bak disse hovedtallene skjuler det seg store forskjeller i bosettingsmønsteret mellom fylkene. Av figuren nedenfor fremgår andelen av innbyggerne som bor i såkalte spredtbygde strøk dvs. utenfor de områder som SSB definerer som tettsteder. Som det fremgår er det fylkene Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane som har høyest andel innbyggere i spredtbygde strøk. Finnmark preges av mye punktbosetting og ligger midt på treet, mens Oslo og Akershus, Rogaland, Østfold og Vestfold er blant våre mest urbane fylker. I dag bor 19 prosent av landets innbyggere i spredtbygde strøk, mot 27 prosent så sent som i

405 Andel innbyggere i spredtbygd strøk (prosent) Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Møre og Romsdal Telemark Finnmark Aust-og Vest-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Hordaland Vestfold Østfold Rogaland Oslo og Akershus 4,7 23,1 22,4 21,6 20,1 18,8 17,1 15,0 14,4 12,3 30,0 29,4 29,3 43,2 42,0 40,1 39,6 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 Figur 4.2 Andel innbyggere i spredtbygde strøk pr Kilde: NIVI/SSB Tabellene nedenfor gir en nærmere oversikt over kommunestrukturen internt i alle fylkene. Fylkesmenn < > Sum Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-og Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Tabell 4.2 Dagens kommunestruktur ut fra innbyggertall Kilde: NIVI/SSB Oppdragsgivere og styring Antall kommuner etter innbyggertall Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringen. Embetets samfunnsoppdrag er hovedsakelig gitt gjennom Fylkesmannsinstruksen, fastsett ved kgl. res , endret ved kgl. res

406 og , og Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering, fastsatt ved kgl. res. 19.juni Styringen av fylkesmannsembetene bygger på at ansvaret for virksomheten er delt mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og oppdragsdepartementene. Flere av departementene har lagt etatsstyringen av embetene til underliggende direktorater og tilsyn. Det samordnende og administrative ansvaret er lagt til KMD. Oppdragsdepartementene er direkte overordnet fylkesmannen på sine respektive fagområder og har faglig instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen, og fagstatsrådene har parlamentarisk ansvar for arbeidet som utføres i embetene. Fylkesmennene utfører også enkelte oppgaver for kongehuset og Stortinget. Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for følgende elleve departementer og ti direktorater/tilsyn: 1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2. Justis- og beredskapsdepartementet - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Statens sivilrettsforvaltning 3. Klima og miljødepartementet - Miljødirektoratet 4. Landbruks- og matdepartementet - Landbruksdirektoratet 5. Helse og omsorgsdepartementet - Helsedirektoratet - Statens helsetilsyn 6. Kunnskapsdepartementet - Utdanningsdirektoratet 7. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - Integrerings- og mangfoldsdirektoratet - Barne, ungdoms- og familiedirektoratet 8. Arbeids- og sosialdepartementet - Arbeids- og velferdsdirektoratet 9. Samferdselsdepartementet 10. Utenriksdepartementet 11. Kulturdepartementet Grunnlaget for fylkesmannens arbeid ligger i de oppgavene som embetene skal løse i henhold til lover, forskrifter og særlige politiske prioriteringer i de årlige styringsdokumentene. Fylkesmannens faste og lovbestemte oppgaver beskrives i virksomhets- og økonomiinstruksen, mens tildelingsbrevet gir årlige prioriteringer og styringskrav

407 4.1.3 Finansiering og økonomiske hovedtall Fylkesmannens faste oppgaver finansieres over det felles budsjettkapitlet 525. Finansieringen skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra departementenes fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for fylkesmannen 4. Det fagdepartementet som har instruksjonsmyndighet på et område har også ansvaret for ressurssituasjonen der. Dette ansvaret omfatter nye oppgaver som legges til fylkesmannen, men også endringer i eksisterende oppgaver, samt endringer i underliggende behov som for eksempel når flere klagesaker gjør at arbeidsmengden øker. Kontorer og støttefunksjoner som IKT, arkiv, personal, regnskap mv er en forutsetning for at arbeidsoppgavene kan utføres på de ulike fagområdene. Finansieringsansvaret til oppdragsgiverne omfatter således en forholdsmessig andel av administrative kostnader i fylkesmannsembetene. Når oppgaver ikke lenger skal utføres av fylkesmannsembetene, skal ressurser på tilsvarende måte tas ut fra kap. 525 om fagdepartementet ønsker det. Figuren under viser ressursfordelingen i 2015 per departementsområde for kap. 525, post 01. Andel administrative utgifter som lønn til fylkesmann, ass. fylkesmann og administrasjonsavdelingen (arkiv, personal, økonomi, og IKT) samt utgifter til husleie, IKT, kontor, reiser m.m. er fordelt likt på alle departement etter deres relative størrelse. I kategorien "Andre" inngår Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Ressursfordeling per departementsområde ,3 % 19,1 % 18,9 % I 1000 kroner ,8 % 12,1 % 6,3 % 6,1 % 2,8 % 0,7 % HOD LMD KLD KMD KD BLD JD ASD Andre Figur 4.3: Resursfordeling på departementsområder Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Figuren angir fordelingen på nasjonalt nivå, dvs. for embetene samlet. Som det fremgår utgjør oppgavene under Helse- og omsorgsdepartementets område det volummessige (i kroner) største arbeidsområdet, etterfulgt av oppgavene på landbruksområdet og deretter klima- og miljøområdet. Ressursfordelingen mellom departementene vil kunne variere fra år til år som følge av at det rammeoverføres midler, eventuelt trekkes ut midler, på det enkelte departementsområde som følge av endringer i oppgaver. 4 Finansieringsordning for Fylkesmannen: Retningslinjer med utdypende kommentarer. Fornyings- og administrasjonsdepartementet

408 I tillegg til overføringen over kapittel 525 stiller flere fagdepartement og direktorat/tilsyn som midler til disposisjon til prosjekter av kortere varighet i regi av fylkesmannen. Den samlede 525 rammen fordeles på de 17 embetene etter gitte kriterier i en egen budsjettfordelingsmodell. Fordelingen skal reflektere embetenes ulike utgiftsbehov på bakgrunn av variasjon i behov og utfordringer mellom fylkene. Budsjettfordelingsmodellen er basert på kriterier som innbyggertall, antall kommuner eller andre fagspesifikke kriterier oppdragsgivende fagdepartement eller direktorat anser som relevante å benytte. Siden 2010 har fordelingen vært frosset mellom embetene og fulgt en forenklet budsjettfordelingsmodell, der tildelingen har vært basert på fordelingen foregående år justert for pris- og lønnskompensasjon for det enkelte år og endringer av varige faglige oppdrag eller administrative oppgaver for embetet. I tabellen under er embetenes ressursbruk på kapittel presentert. Embete Samlet bevilgning Driftsutgifter Lønnsandel av driftsutgifter Husleie Husleie (% av driftsutgifter) Oslo og Akershus Hordaland Rogaland Nordland Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Buskerud Østfold Troms Nord Trøndelag Vest-Agder Vestfold Telemark Finnmark Aust-Agder Sum Tabell 4.3: Fordeling av ressursbruk i embetene 2015, i kr. Kilde: KMD - Korrigerte tall fra fylkesmannens årsrapporter Den samlede bevilgningen over kap utgjorde i 2015 totalt kr 1, 525 mrd. kroner. Den spenner fra 55,3 mill. kroner ved embetet i Aust-Agder til 166,4 mill. kroner ved embetet i Oslo og Akershus. Gjennomsnittlig er den samlede bevilgningen på 84,8 mill. kroner som er omtrent

409 samme nivå som Fylkesmannen i Finnmark), og medianverdien er 78,4 mill. kroner som tilsvarer omtrent Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Omtrent halvparten av embetenes totale tildeling gis over andre kapitler enn kap I 2015 utgjorde det samlede beløpet over andre budsjettkapitler kr 1,829 mrd. Totalt ble det dermed bevilget kr mrd. kr til embetene i Bemanning ved embetene Totalt ble det utført 2461 årsverk ved embetene i Antall rapporterte årsverk varierer fra 87 i Aust-Agder til 331 i Oslo og Akershus. Gjennomsnittet er 136,5. Antall årsverk ved embetene pr 1000 innbygger gir følgende tabell: Embete Årsverk Innbyggertall Årsverk per 1000 innbygger Oslo og Akershus ,26 Rogaland ,34 Hordaland ,35 Østfold ,4 Buskerud ,41 Vestfold ,46 Sør-Trøndelag ,46 Møre og Romsdal ,52 Telemark ,54 Vest-Agder ,57 Hedmark ,6 Nordland ,65 Oppland ,67 Troms ,71 Aust-Agder ,75 Nord-Trøndelag ,87 Sogn og Fjordane ,05 Finnmark ,46 Tabell 4.4: Årsverk 2015 og årsverk per 1000 innbygger. Kilde: FM-nett: Årsverksinnsatsen per 1000 innbygger varierer fra 0,26 årsverk i Oslo og Akershus til 1,46 årsverk i Finnmark. Disse tallene er ikke justert mht. til årsverk knyttet til å ivareta nasjonale funksjoner/spesialfunksjoner ved enkelte embeter. Eksempelvis er ni årsverk ved embetet i Sogn og Fjordane knyttet til IKT-utviklingsoppgaver på oppdrag fra departementer og direktorater. Dette er oppgaver embetet utfører for alle embetene. Flere embeter har også arbeidsgiveransvar for verneområdeforvaltere som ivaretar sekretariatsfunksjoner for

410 verneområdestyrene. Dette er en spesialfunksjon som ligger utenfor de ordinære oppgavene til embetene, men stillingene inngår likevel i tabellen under. Antall årsverk per kommune gir følgende tabell: Embete Årsverk Kommuner Årsverk per kommune Nordland ,6 Møre og Romsdal ,8 Sogn og Fjordane ,4 Oppland ,8 Troms ,9 Hedmark ,1 Telemark ,2 Nord-Trøndelag ,2 Buskerud ,5 Hordaland ,6 Sør-Trøndelag ,8 Aust-Agder ,8 Finnmark ,8 Rogaland ,2 Østfold ,5 Vest-Agder Vestfold Oslo og Akershus ,4 Tabell 4.5: Årsverk per kommune. Kilde: FM-nett: Årsverksinnsatsen per kommune varierer fra 3,6 årsverk per kommune ved embetet i Nordland til 14,8 årsverk per kommune i Oslo og Akershus

411 4.2 Dagens samhandlingsmønster Fylkesmannen samarbeider tett med flere offentlige aktører. I det følgende gis det en gjennomgang av samhandlingsmønsteret med viktige samarbeidsparter. Fremstillingen baseres dels på tidligere utredningsarbeider og undersøkelser, dels på fylkesmennenes egen årsrapportering og dels på innspill som er mottatt i forbindelse med arbeidet med rapporten Samarbeid med kommunene Kommunene er fylkesmannens viktigste målgruppe. Generelt kan fylkesmannens oppgaver og samhandling overfor kommunene knyttes til fire funksjoner: kontroll, veiledning, formidling og gjensidig læring. Disse funksjonene skal på ulike måter bidra til å sikre at kommunal virksomhet oppfyller de målsetningene som er nedfelt i særlovgivningen, og at organisering og utførelse er i samsvar med de relevante bestemmelser i lovgivningen og tilhørende forskrifter. Måten kontakten og samhandlingen mellom fylkesmannen og kommunene foregår varierer betydelig mellom embetene. Fylkenes geografi, kommunetall og reiseavstander mv. utgjør objektive faktorer som gir ulike forutsetninger for kommunedialogen. I tillegg kan embetene ha ulik tradisjon og kultur for hvordan samarbeidet med kommunene foregår. Det er derfor krevende å gi en kortfattet fremstilling av fylkesmennenes mangfoldige samhandlingsrelasjoner som faktisk speiler dette mangfoldet. Under er det likevel listet opp noen typiske møtearenaer mellom fylkesmannen og kommunene som også inneholder opplysninger om vanlig deltagelse. Oversikten ble opprinnelig utarbeidet av NIBR utarbeidet i forbindelse med en analyse av dialogen mellom fylkesmannen og kommunene i , men er gjennomgått og mest mulig oppdatert i forhold til dagens situasjon. Det skal understrekes at tabellen gir oversikt over institusjonaliserte møteplasser for kommunesamhandlingen. Vel så viktig for samhandlingen er selvfølgelig den løpende dag til dag-kontakten på ulike nivåer i både fylkesmannens og kommunenes organisasjon. 5 NIBR-rapport 2004:7 Dialogen mellom fylkesmannen og kommunene

412 Møteplasser hvor Fylkesmannen selv/embetsledelsen er representert (arr. av FM) Møteplasser Representanter fra embetet Representanter fra kommunen Samordnet kommunebesøk Embetsledelse, avdelingsledere Ordfører, utvalgsledere, rådmann, (én kommune) økonomisjef, avdelingsledere Regionmøte (flere kommuner) Embetsledelse, avdelingsledere Ordfører, utvalgsledere, rådmann Fylkessamling Embetsledelse, avdelingsledere Ordfører, rådmann Temamøter Embetsledelse, avdelingsledere Ordfører, rådmann Møte med Robek-kommer Embetsledelse, avdelingsleder, økonomirådgiver Ordfører, politikere fra alle partier, rådmann, kommunale sektorsjefer Individuell kontakt Embetsledelse Ordfører, rådmann Møte i meklingssaker Fylkesmannen Ulike representanter fra kommunen Sektorvise/avdelingsvise møteplasser (arr. av FM) Møteplasser Representanter fra embetet Representanter fra kommunen Ordfører, rådmann, kommunale Avdelingsvise kommunebesøk Avdelingsleder, fagrådgiver sektorsjefer, fagrådgivere Sektorvise regionale samlinger Avdelingsleder, fagrådgiver Sektorsjef, fagrådgivere, saksbehandlere Individuell kontakt Fagrådgivere (for det meste) Fagrådgivere (saksbehandlere) Kurs, saksmøter, fagmøter og temasamlinger Varierer Varierer Ad-hoc møter Tilsyn Prosjekter Varierer Avdelingsleder, fagrådgivere Fagrådgivere (for det meste) Fagrådgivere (saksbehandlere), ordfører og rådmann kan også være representert Møteplasser arrangert av andre enn fylkesmannsembetet Møteplasser Representanter fra embetet Representanter fra kommunen Budsjettkonferanser i regi av KS Embetsledelse, avdelingsledere Ordfører, rådmann, økonomisjef Regionalt planforum i regi av fylkeskommunen Noen ganger fylkesmannen, avdelingsledere og fagrådgivere avhengig av sak Møter med regionråd Fylkesmannen, assisterende fylkesmann, avdelingsledere Plansjef, planmedarbeider (noen ganger ordfører) Ordfører, rådmann Møter i regionale fagnettverk Fagrådgivere (for det meste) Fagrådgiver, saksbehandler Møter i ulike typer strategiske organ Fylkesmannen, assisterende fylkesmann, avdelingsledere Ordfører, rådmann Tabell 4.5: Arenaer for kontakt og samhandling mellom fylkesmannsembetet og kommunene. Kilde: NIBR 2004, NIVI 2015 Den første hovedkategorien dekker arenaer hvor fylkesmannen selv/hele embetsledelsen er representert. Samordnet kommunebesøk er en særlig viktig arena for å drøfte utfordringer og lære den enkelte kommune å kjenne. I praksis innebærer kommunebesøk at fylkesmannen og deler av embetet drar på heldagsbesøk til kommunene. I NIBRs undersøkelse ga de fleste caseembetene uttrykk for at de hadde som mål å rekke over alle fylkets kommuner i løpet av en valgperiode. For kommunene betyr dette at slike fylkesmannsbesøk blir gjennomført omtrent hvert fjerde år. Denne besøksfrekvensen kan imidlertid variere mellom fylkene, ikke minst

413 påvirket av antall kommuner i det enkelte fylke. Erfaringene viser at så vel kommunene som fylkesmannen har stor nytte av og gode erfaringer med disse møtene. Regionvise samlinger er møter mellom fylkesmannsledelsen og kommuneledelsen i flere kommuner. Ofte vil det dreie seg om møter med fylkets regionråd hvor den enkelte delregions kommuner er representert ved ordfører, eller det kan også være møter med noen utvalgte kommuner. I slike samlinger vil ofte kommuneoverskridende spørsmål stå på dagsorden, som interkommunalt samarbeid og kommunesammenslåing. Fylkessamlinger er også vanlig i de fleste embeter, gjerne en gang eller to i løpet av året. Fylkessamlinger er vanligvis et felles møte mellom fylkesmannen og den øverste kommuneledelsen i alle kommuner i fylket. Slike møter kan ha forskjellige betegnelser, som f.eks. «januarmøtet», «kommunekonferansen» m.fl.. Deltakere på slike møter er som regel hele embetsledelsen og den øverste ledelsen i kommunene. Arenaen er i stor grad sektor- og nivåovergripende og det er gjerne formidling av overordnende styringssignaler og endringer i statlig politikk på ulike felt som er tema for møtene. I tillegg til disse brede og formaliserte arenaene er det en rekke andre møteplasser som med jevne mellomrom kan involvere fylkesmannen/embetsledelsen. Ulike faktorer og hendelser kan være foranledningen til slike møter; blant annet nevnes iverksetting av statlige handlingsplaner, endring i lov- og regelverk, saker som trenger avklaring, samt debatt og mediesaker. Slike møter kan avholdes med en kommune, eller med flere. Det samme gjelder for møter med kommuner som står i fare for eller har havnet i Robek- registeret. I slike tilfeller går fylkesmennene inn i en omfattende dialog med kommunene for å finne en vei ut av uføret. Videre har fylkesmannen selv en meklerrolle i arealplansaker som innebærer kontakt med kommunene, og endelig kan det være flere tilfeller av individuell og direkte kontakt på øverste nivå mellom fylkesmannen og ordførere og/eller rådmenn. Den andre hovedkategorien omfatter kontakt- og samhandlingsarenaer av sektorvis /avdelingsvis karakter. I avdelingsvise kommunebesøk møter avdelingsleder og fagmedarbeidere fra en avdeling ledelsen i den aktuelle kommune. Som oftest er både den politiske ledelse (ordfører og i enkelte tilfeller hovedutvalg) og den administrative ledelse i kommunen representert, samt aktuelle fagpersoner fra kommunen. Det forekommer også sektorvise regionale samlinger, arrangert av de ulike avdelingene i fylkesmannsembetet enkeltvis. Deltakerne er som regel mellomledere og ansatte fra den aktuelle sektoren/ avdelingen hos begge parter. Slike samlinger har vanligvis et klart sektorfaglig preg. Individuell kontakt om fagoppgaver oppgis som en av de hyppigste og viktigste formene for kontakt og dialog mellom kommunene og embetene, særlig på saksbehandlernivå (men også på avdelingsledernivå). Denne kontakten bærer preg av å være uformell og muntlig (gjerne per telefon eller e- mail). Særlig små kommuner vektlegger betydningen av den faglige veiledningen gjennom fylkesmannens fagressurser og at det i mange tilfeller er daglig kontakt. Denne løpende kontakten med kommunene på fagnivå vil også bidra til læring i embetene om de forutsetninger og utfordringer kommunene har som tjenesteprodusenter og lokale utviklingsaktører. Den tredje hovedkategorien for kontakt og samhandling utgjøres av møteplasser som andre aktører enn fylkesmannen har ansvar for, men hvor fylkesmannen regelmessig deltar og kommer med innspill til programmet. KS arrangerer eksempelvis årlige høstkonferanser som ofte omfatter en bolk om statsbudsjettet og aktuelle temaer innenfor ulike sektorfelt. En annen viktig arena er regionalt planforum som fylkeskommunen har ansvar for. Regionalt planforum skal bidra til klarlegging og samordning av statlige, regionale og kommunale interesser tidlig i kommunale planprosesser. Berørte etater skal delta i planforum. En undersøkelse fra 2015 viser

414 imidlertid at deltagelsene fra statsetatene kan være varierende, men at fylkesmannen og Statens vegvesen deltar regelmessig i alle landets planforum. Informanter fra embetene gir uttrykk for at forumet kan ha en viktig funksjon i dialogen med kommunene og bidrar til å styrke den faglige siden ved planarbeidet 6. Som det fremgår av gjennomgangen over er det kontakt mellom fylkesmannen og kommunene i tilknytning til en rekke formaliserte møteplasser av regelmessig karakter, men det er også omfattende uformell dag til dag kontakt. Kontakten omfatter hele embetet, fra embetsledelsen med fylkesmannen i spissen til saksbehandlere i de ulike avdelingene. Tilsvarende involveres så vel kommunens politiske og administrative ledelse som saksbehandlere i de kommunale sektoretatene i samhandlingen med fylkesmannen. Det er vanskelig å konkret tallfeste kontakthyppigheten mellom embetet og kommunen. Den vil kunne variere på i tid og mellom fylker. En undersøkelse utført av IRIS i 2006 som omfattet 50 kommuner i Nordland og Vest- Agder tyder på at en enkelt kommune i løpet av et år har fra 120 til 240 kontakter mellom ett av sine ledelses- og virksomhetsområder og fylkesmannen. 7 Det viktigste spørsmålet er kanskje likevel om kommunene opplever kontakten som tilstrekkelig for få sine behov ivaretatt. DIFIs undersøkelse fra 2010 om kommunenes oppfatninger av fylkesmannen tyder på det. 8 Her gir et klart flertall (76 prosent) av respondentene uttrykk for at de mener at det er tilstrekkelig kontakt mellom fylkesmannen og kommunen. Det gjør seg imidlertid gjeldende noen fylkesvise forskjeller. I to fylker er 95 prosent av respondentene enige i en påstand om at det er tilstrekkelig kontakt, mens tallet for de to fylkene med lavest andel enige er hhv. 51 prosent og 57 prosent. Det er heller ingen klare forskjeller mht kommunestørrelse, men tendensen er at respondentene fra de mindre kommunene (under innbyggere) har en større andel som er uenige i påstanden enn de større kommunene Samarbeidsmønster i forhold til fylkeskommunen Kontaktflatene mellom fylkesmannen og fylkeskommunen er dels knyttet til oppgavefelt der fylkesmannen har et oppfølgings- tilsynsansvar overfor fylkeskommunen, dels til fagområder hvor begge organer er tillagt forvaltningsmyndighet og ivaretar funksjoner overfor kommunen eller andre målgrupper og dels til felles satsinger, temaer, prosjekter mm. som berører hele fylket og som det for begge organer er naturlig å engasjere seg i. Fylkesmannens myndighetsutøvelse overfor fylkeskommunene er i all hovedsak knyttet til tilsynet innenfor videregående opplæring og fylkeskommunen som skoleeier. 6 NIVI-rapport 2015:2 Evaluering av regionalt planforum 7 Arbeidsnotat IRIS 2006/058: Samhandlingen mellom kommunene i Nordland og Vest-Agder og fylkeskommunene og fylkesmennene 8 DIFI Rapport 2010:11Fylkesmannen En undersøkelse av kommunenes erfaring med og oppfatning av Fylkesmannen

415 Når det gjelder overlappende oppgavefelt, dvs. oppgavefelt hvor begge institusjoner gjennom lov og forskrift er tillagt roller og funksjoner, er de viktigste: Kommunale plansaker etter Plan- og bygningsloven Regional planlegging, gjennomføring og oppfølging Natur, friluftsliv, vilt- og fiskeforvaltning, miljødata Klima Folkehelse Beredskap I den regionale planleggingen har fylkeskommunen som regional planmyndighet ansvaret for å lede arbeidet, mens fylkesmannen skal delta i både utarbeidelse og implementering av regionale planer. Fylkesmannen skal også ha en pådriver- og samordningsrolle for statlig deltagelse i planarbeidet. Plan- og bygningsloven fastsetter at fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i sin planlegging, mens fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Både fylkeskommunen, fylkesmannen og øvrige statlige regionale myndigheter har ansvar for å veilede kommunene innenfor de fagområder de har ansvar. Innenfor områdene landbruk og miljø ivaretar begge organer ulike forvaltningsoppgaver. For fylkesmannen del omfatter oppgavene i stor utstrekning kontroll- og tilsynsoppgaver overfor kommunene, veiledningsoppgaver samt formidling av nasjonal politikk overfor kommunene. Fylkeskommunene fikk gjennom forvaltningsreformen i 2010 tilført forvaltningsoppgaver på miljøvernområdet knyttet til: Klima, areal og samfunnsplanlegging Friluftsliv Forvaltning av høstbare viltarter Forvaltning av høstbare arter av innlandsfisk Vannregionmyndighet knyttet til vanndirektivet Miljødata Forvaltning av tilskuddsordninger Innenfor landbruks- og matområdet fikk fylkeskommunene et medansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Dette blant annet for å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. De nye oppgavene var knyttet til: Verdiskaping i landbruket Rekruttering og kompetanseheving Mulighet til å gi innspill til jordbruksforhandlingene og andre landbrukspolitiske prosesser. Folkehelsearbeidet er en del av samhandlingsreformen. Det primære ansvaret er lagt til kommunene, men fylkeskommunen har et pådriver- og koordineringsansvar og fylkesmannen en faglig rådgivningsrolle og et oppfølgingsansvar for at nasjonale føringer blir ivaretatt. Innenfor beredskapsfeltet har fylkesmannen et pådriver- og samordningsansvar og det foregår et bredt regionalt samarbeid, som også involverer fylkeskommunen, om utarbeidelse av bl.a. fylkesros og beredskapsplaner og annet planverk. Fylkeskommunen deltar i fylkesberedskapsrådet som ledes av fylkesmannen. Den tredje hovedgruppen samarbeidstiltak mellom fylkesmannsembetet og fylkeskommunen utgjøres av frivillige prosjekter og utviklingstiltak. Dette kan omfatte en hel rekke tiltak som

416 iverksettes for å stimulere den fysiske, miljømessige, kompetansemessige, økonomiske, helsemessige, sosiale og kulturelle utviklingen i det enkelte fylke. Et eksempel hentet fra Troms er det tverrfaglige prosjektet «Sjumilssteget» rettet mot barn og unge. Sjumilssteget er et hjelpemiddel for å bedre og sikre kommunens tjenestetilbud til barn og unge. Det tar utgangspunkt i barnekonvensjonen og handler om tidlig innsats, samordning av tjenester og medbestemmelse. I dette samarbeidet inngår både fylkesmannen, fylkeskommunen og NAV fylke. Behovet for samarbeid har i mange tilfeller nedfelt seg i egne samarbeidsavtaler eller utviklingsavtaler mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Disse har gjerne et overordnet preg og lister opp samarbeidsfelt og felles møtepunkter. En gjennomgang av slike avtaler viser at den øverste ledelsen hos fylkesmannen og fylkeskommunen møtes med jevne mellomrom og drøfter saker som begge parter er opptatt av. I ett fylke oppgis det at slike møter avholdes annenhver måned. I tillegg vil partene møtes i en rekke fagspesifikke arenaer som planforum, fylkesberedskapsråder, KS konferanser mv. På saksbehandlernivå er kontakten av mer løpende karakter. Skal en slik forvaltningsløsning fungere godt, fordrer det at det utvikles gode samarbeidsrutiner og tett dialog mellom de respektive fagavdelingene i de to organene. Det samme vil gjelde på planfeltet hvor både fylkesmannen og fylkeskommunen har viktige roller i politikkformidling og veiledning overfor kommunene Samarbeidsmønster i forhold til andre regionale statsetater Fylkesmannen samhandler med en rekke regionale statsetater i ulike sammenhenger. I kap.4.8 ter det gitt oppdatert oversikt over de regionale etatenes organisering og inndeling. Fylkesmannens relasjoner til øvrige statsetater er særlig knyttet til fylkesmannens samordningsrolle. For nærmere beskrivelse av samordningsrollens vertikale og horisontale dimensjon vises det til kap. 3. Effekten av denne samordningen vil i stor grad være avhengig av hvordan det enkelte fylkesmannsembete fyller rollen gjennom etablering av gode arenaer for dialog, samarbeid og prosess, og av statsetatenes eget ønske om og vurdering av nytten av å delta på slike arenaer. Hvilke arenaer fylkesmannen benytter i den regionale samordningen, kan variere fra fylke til fylke, men egne regelmessige møter mellom statsetatslederne i fylket/regionene, er mest utbredt. Møtene blir benyttet til å diskuteres relevante samarbeidstiltak på områder av felles interesse og til gjensidig informasjon. Innenfor området kommunal planlegging er det etablert formelle samordningsarenaer der både fylkesmannen, statlige regionale myndigheter og fylkeskommunen deltar. Forutsetningen for å ivareta fylkesmannens tverrsektorielle oppgaver vil påvirkes av organiseringen, inndeling og lokalisering av regionkontor til de etater fylkesmannen skal samordne/samarbeide med. Tidligere undersøkelser har dokumentert at fylkesmennene opplever voksende utfordringer med å vedlikeholde etablerte samarbeidsarenaer, som f.eks. jevnlige etatssjefsmøter for de regionale statsetatene i fylkene. Store variasjoner i inndeling og lokalisering blir framhevet som viktige årsaker til det. I kap 4.8 er det gjennomført en samsvarsanalyse av dagens inndelings- og lokaliseringsmønster som dokumenterer en svært fragmentert struktur. Produktivitetskommisjonen, som ble opprettet for å vurdere produktivitetsutviklingen i Norge, vier fragmenteringen i regional stat oppmerksomhet i sin andre delrapport (NOU 2016:3). Kommisjonen tar til orde for at organiseringen av regional statlig forvaltning må gjennomgås med sikte på bedre samordning og et mer effektivt og ensartet mønster, jf omtale i kap

417 4.2.4 Samarbeid mellom fylkesmannsembeter De aller fleste fylkesmannsembetene har i større eller mindre utstrekning etablert samarbeid med naboembeter på ulike felt. Slike samarbeid blir etablert på embetenes egne initiativ og er også interessante i en vurdering av fremtidig inndeling av embetene. Dels kan innholdet i og omfanget av samarbeidet forteller noe om behovet for å løse enkelte oppgaver innenfor en større geografi. Dels kan embetenes geografiske orientering i samarbeidet gi en pekepinn på hvilke embeter som kan være naturlige sammenslutningskandidater. Samarbeidet har varierende innretning og innhold. En inndeling i følgende samarbeidstyper gir en grovkornet systematisering. 9 Helhetlige og formaliserte samarbeidsavtaler mellom to eller flere embeter: Det tydeligste eksempelet på et omfattende samarbeid finner vi i samarbeidsavtalen mellom embetene i Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag. Avtalen ble inngått i juni 2013 med målsetting om å forsterke samhandlingen mellom embetene innenfor et vidt felt. Samarbeidet skal i henhold til årsrapporten fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag «bidra til effektiv, robust og fleksibel oppgaveløsning, redusere eventuell sårbarhet og kapasitetsutfordringer hos hverandre, bidra til kompetanseheving og eventuell spesialisering på enkeltområder». Et lignende samarbeid ble initiert mellom embetene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i Også i dette samarbeidet var formålet å se på muligheter for å fordele oppgaver mellom embetene for å utnytte ressurser mest mulig effektivt og om embetene kunne ta ansvar for å være ressursembeter for hverandre på ulike felt. De tre embetene har likevel valgt å ikke gå videre med dette arbeidet. Embetene på Agder har også hatt et omfattende samarbeid på ulike felt og dette ble intensivert som ledd i arbeidet fram mot fusjonen Samarbeid om oppgaveløsning mellom to eller flere embeter på fagspesifikke felt: Denne kategorien innebærer også samarbeid om konkret oppgaveløsning, men på et mer avgrenset fagfelt. Det kanskje tydeligste eksempelet på slikt samarbeid er ordningen med en kontaktfylkesmann som koordinerer tilsynsvirksomheten i spesialisthelsetjenesten i hver helseregion. Rollen innebærer å ta initiativ til å organisere prosessen med planlegging og gjennomføring av tilsynet i helseregionen og i flere tilfeller innebærer det å etablere fylkesovergripende tilsynsteam. Et annet eksempel er samarbeid mellom embeter som har forvaltningsoppgaver rettet mot institusjoner eller geografiske områder som overskrider fylkesgrensene. Samarbeid om utarbeidelse av verneplaner for nasjonalparker som overskrider fylkesgrensene er ett eksempel på sistnevnte. Et annet eksempel er samarbeidet på beredskapsog samfunnssikkerhetsområdet i Trøndelagsfylkene. De to embetene har flere ganger samarbeidet om å utarbeide felles fylkes-ros for hele Trøndelag. De to embetene er videre gjensidig observatører ved større øvelser, og har også avtale om å kunne delta på hverandres beredskapstilsyn med kommunene. Faglige nettverk: Den vanligste formen for samarbeid mellom embetene utgjøres av ulike typer faglige nettverk. Disse vedlikeholdes gjennom jevnlig møter, fagkonferanser ol. med faglig rettede temaer. Den faglige variasjonen i disse nettverkene varierer betydelig og det samme gjør samarbeidsgeografien. I noen tilfeller er det etablert regionale nettverk som omfatter to til fem embeter, mens andre nettverk kan omfatte samtlige embeter. Ett eksempel på et regionalt fagnettverk er Plannettverket for Oslofjorden, der fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Buskerud og Telemark deltar. Formålet med dette nettverket (og tilsvarende nettverk 9 Fra og med 2014 har det vært et krav i økonomiregelverket at statlige virksomheter skal gi kort omtale av samarbeid med andre embeter og andre virksomheter der samarbeidet har hatt betydning for egen eller andre virksomheters resultatoppnåelse. Fremstillingen baseres på denne rapporteringen

418 for landet for øvrig) er å bidra til kompetanseoverføring og erfaringsutveksling mellom fylkene og Miljødirektoratet. Et annet eksempel er samarbeidet innenfor vergemål mellom embetene i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Nasjonale nettverk gjelder fagutvalgene for hhv økonomi, personal, sak og arkiv, kart/gis som oppnevnes av KMD og som følger departementets retningslinjer. Behovet for de samarbeidsordningene har konkrete og ofte sektorspesifikke begrunnelser. Begrunnelsene kan likevel samles i noen hovedpunkter: Effektivitet: Enkelte «smale» oppgaver kan av effektivitetshensyn tale for å bli samlet i ett eller noen embeter framfor at alle embeter skal ivareta funksjonen. Særlig gjeldet dette administrative funksjoner. Likartet praksis: Flere embeter ser behov for samarbeid for å sikre felles tilnærminger til prinsipielle problemstillinger og å samordne praksis i embetene på ulike områder, f.eks. i fortolkning av rettsregler. Læring og kompetanseutvikling: En del av samarbeidene har en kompetansebegrunnelse. Særlig de nasjonale og regionale nettverkene spiller en viktig rolle for kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring mellom embetene. Avlastning: I noen tilfeller inngår ett embete avtaler med andre embeter om avlastning i situasjoner med stor arbeidsbelastning og/eller lange saksbehandlingstider Samlet vurdering av samarbeidsrelasjoner og inndelingsbehov Fylkesmannens relasjoner til ulike målgrupper vil påvirkes av endringer i dagens fylkesinndeling. På bakgrunn av gjennomgangen av de ulike relasjonene kan følgende konklusjoner trekkes om fylkesmannen samarbeidsrelasjoner og inndelingen. Fylkesmannens viktigste samarbeidspart og målgruppe er kommunene. Store deler av kommunedialogen er knyttet til formaliserte og fysiske møtearenaer. Geografiske avstander har derfor betydning for denne delen av kommunedialogen. Den mer løpende faglige kontakten mellom fylkesmannens fagavdelinger og kommunene skjer i større utstrekning via telefon og e-post og for slik kontakt betyr avstand mindre. Tidligere undersøkelser antyder hyppig kontakt mellom enkeltkommuner og embetet og særlig er kontaktomfanget med de mindre kommunene stort. Innholdet i denne kontakten kan selvfølgelig variere betydelig, men det er åpenbart at kapasitetsbegrensninger legger føringer for hvor mange kommuner fylkesmannen har mulighet for å følge opp. Fylkesmannen samarbeider tett med en rekke regionale statsetater og skal i ulike sammenhenger ivareta en samordningsfunksjon. Forutsetningen for å ivareta denne samordningsfunksjonen utfordres ved at tilnærmet alle regionale statsetater har en annen geografisk inndeling på regionalt nivå enn fylkene. For at vesentlige statlige samordningsbehov kan ivaretas taler det for en større grad av harmonisering av inndelingspraksis. Fylkesmannen og fylkeskommunen har nære samarbeidsrelasjoner. De er dels knyttet til fylkesmannens rolle som myndighetsutøver overfor fylkeskommunen, dels til at begge organer har ansvar, men ulike roller, innenfor de samme oppgaveområder (plan, miljø, areal, landbruk mv) og dels fordi de i samarbeid gjennomfører utviklingsprosjekter i de enkelte fylker. Samarbeidsrelasjonene kan tale for at inndelingen i størst mulig grad bør være sammenfallende mellom det nye folkevalgte regionale nivået og fylkesmennene

419 Det er etter hvert utviklet et omfattende samarbeid mellom fylkesmannsembetene. Begrunnelsene for samarbeidet er knyttet til behov for standardisering, effektivisering og økt kapasitet. Isolert sett kan det argumenteres at disse behovene peker i retning av større enheter

420 4.3 Analyse kompetanse, kapasitet og oppgaveløsning En sentral begrunnelse for mange strukturreformer i offentlig sektor er at større enheter kan legge til rette for å styrke kompetanse og kapasitet gjennom større fagmiljøer. I det følgende avsnittet rettes oppmerksomheten mot kompetanse og kapasitetssituasjon ved dagens embeter for å løse oppgavene. Er det god nok tilgang på fagkompetanse for å løse spesialiserte funksjoner og er kapasiteten tilstrekkelig for å løse oppgavene? Er det enkelte oppgaver som utpeker seg som mer sårbare mht. fagkompetanse enn andre? Varierer disse forholdene mellom embetene? Spørsmålene vil bli belyst ved en gjennomgang av tre hovedkilder: Fylkesmennene egen rapportering i årsrapportene for 2014 og 2015 Kompetanse og kapasitetskartlegging gjennomført våren 2016 av KMD Innspill fra fagdepartementene Vurderinger fra årsrapportene Vurderingene fra årsrapportene er hentet fra årene 2014 og Årsrapporten utarbeides i overensstemmelse med de krav som stilles i tildelingsbrevet og skal gi et dekkende bilde av embetets resultater. 10 I årsrapportene skal embetene bl.a. redegjøre for samlet måloppnåelse, ressursbruk og kapasitets- og kompetansesituasjonen i embetet. Gjennomgangen av årsrapportene viser at de fleste embetene har omtalt disse forholdene, men det varierer en god del hvordan de kompetanse- og kapasitetsrelaterte vurderingene er gjort og hvor detaljerte de er. Gjennomgangen kan likevel oppsummeres i noen hovedpunkter. God kompetanse Embetene beskriver kompetansesituasjonen som i hovedsak god. De fleste oppgir å ha relativt stabil bemanning med en fagkompetanse som er godt tilpasset oppgavene. De fleste oppgir også at det er god søknad til ledige stillinger. Det er liten grad av variasjon mellom embetene på disse punktene. Turnover (ikke alle oppgir dette) ligger på mellom 6 til 12 prosent, som kan karakteriseres som lavt. Turnover er imidlertid en utfordring for enkelte stillingsgrupper i en del embeter, særlig gjelder det jurister. Flere påpeker at fylkesmannsembetet er en kompetansebedrift som tiltrekker seg godt kvalifisert arbeidskraft. Fylkesmannen er en etat som kan tilby interessante og utfordrende arbeidsoppgaver og det oppleves som et konkurransefortrinn i arbeidet med å rekruttere. Enkelte embeter rapporterer likevel at de er sårbare på noen fagfelt uten at dette er representativt for alle embetene. Fagområder/fagprofesjoner som særlig nevnes er: Planfaglig- og juridisk kompetanse (pbl-området) Ingeniørfaglig/teknisk kompetanse Medisin (leger med erfaring fra spesialisthelsetjeneste) Jus, bl.a. relatert til særlovene på miljøområdet Spesialisert (tilsyns-)kompetanse på forurensing Beredskap og informasjon I mange embeter står man også overfor et generasjonsskifte og enkelte steder uttrykkes det bekymring for et midlertidig kompetansefall når nøkkelpersoner pensjoneres eller ved generell turnover. Selv om embetene har utviklet gode rutiner for erfaringsoverføring og opplæring kan 10 Finansdepartementet fastsatte nye krav til årsrapport i økonomiregelverket fra og med rapporteringen for Fra da av skal årsrapporter for alle underliggende virksomheter følge en fastsatt inndeling, benevnelse og rekkefølge som framgår av bestemmelser i regelverket

421 det ta tid før den etatsspesifikke forståelsen av faglige utfordringer er på plass hos nye medarbeidere. Ikke minst har mange seniormedarbeidere en betydelig lokal førstehåndskunnskap (kommunekompetanse) som er vanskelig å dokumentere eller overføre til andre. Konkurranse om kompetent arbeidskraft En del embeter rapporterer om utfordringer med å rekruttere og beholde medarbeidere. Det skyldes ikke først og fremst manglende tilgang på kompetanse, men at konkurransen om den best kvalifiserte arbeidskraften er stor i den by/region embetet er lokalisert. Flere viser til at de konkurrerer om arbeidskraften med mange statlige, kommunale og private virksomheter og at embetet i mange tilfeller ikke lykkes i å rekruttere ønsket kompetanse. Ifølge årsrapportene fra disse embetene er den viktigste årsaken til dette manglende evne til å konkurrere på lønn, jf. følgende sitat: Fylkesmannen har stor legitimitet på sine fagområder, men det er avgjørende at vi har driftsressurser til å rekruttere personell med utdanning og erfaring på ulike sektorområder. Her er lønnsnivået i kommunal og fylkeskommunal sektor en hindring. Fylkesmannen har pr i dag ingen mulighet til å følge lønnsbetingelsene overfor den sektoren vi er ment å skulle betjene. Fylkesmannen er avhengig av ekspertkompetanse og må kunne tilby betingelser som i større grad er konkurransedyktige enn de er i dag om vi også skal beholde medarbeidere som er blitt skolert. Det er i liten grad sammenheng mellom embetenes størrelser og opplevde utfordringer av kompetansemessig art. Utsagn om utfordringer med å konkurrere på lønn finnes i årsrapporter både fra de minste og de største embetene. Utfordrende kapasitetssituasjon Om kompetansen oppgis gjennomgående å være god beskriver årsrapportene kapasiteten som mer presset på en del fagområder. Flere embeter poengterer at i en «normalsituasjon» og med alle medarbeidere på plass er det en rimelig balanse mellom bemanning og kompetanse og de oppgaver skal utføres. Utfordringen er at «normalsituasjonen» ofte avløses av perioder hvor embetene opplever at det oppstår misforhold mellom oppgavemengde og kapasitet. Det kan dels skyldes raske endringer i oppgaver utløst av eksterne forhold og dels at de kan være uforutsigbart hvordan vakanser, permisjoner og sykdom treffer de ulike avdelingene. I noen tilfeller hevdes det også at det i utgangspunktet er for få ressurser til å løse alle oppdrag gitt i embetsoppdrag og gjennom instruks. I årsrapportene for de to foregående årene er det særlig følgende fagområder som av enkeltembeter framheves som krevende kapasitetsmessig: Vergemål Samfunnssikkerhet Flyktninge- og innvandrerfeltet Tilsyn på omsorgsfeltet Forurensning Raske endringer i embetenes samfunnsmessige omgivelser innebærer behov for tilpasninger i de samfunnsoppdragene embetene skal løse. I årsrapportene for 2015 framheves særlig økonomisk stagnasjon og økende arbeidsledighet, klimautfordringene og ikke minst flyktningsituasjonen som særlig viktige utfordringer for embetene framover. Disse utfordringene stiller store kapasitetsmessige krav til flere av embetenes fagavdelinger og vil, i henhold til årsrapportene, kunne kreve interne endringer i ressursfordeling og bemanning i embetet

422 Stor etterspørsel etter fylkesmannens kompetanse på ulike fagfelt fra kommunen I årsrapportene påpekes det at kompetansen i kommunene har innvirkning på fylkesmannens egen måloppnåelse. Et kompetent fagmiljø i kommunene vil bidra til at fylkesmannens veiledning har større effekt på kommunenes evne til å levere kvalitativt gode tjenester. I en situasjon hvor kompetansen derimot er mangelfull vil fylkesmannen ofte måtte bistå kommunene med grunnleggende veiledning, noe som reduserer effekten av tiltakene. Årsrapportene beskriver en situasjon hvor mange kommuner på ulike fagområder har svak og sårbar kapasitet og kompetanse til å ivareta lovpålagte oppgaver. Presset på fylkesmannen som faglig veileder og ressurs er generelt stort fra slike kommuner og økende i takt med at samfunnsutviklingen stiller stadig større krav til kommunene. Eksempelvis er fylkesmannen funksjon som kompetansesenter for kommunene på landbruksområdet sentral, bl.a. med bakgrunn i kompetanse- og kapasitetssituasjonen på dette feltet i flere kommuner. En av målsettingene med kommunereformen er å sørge for mer kompetente og robuste fagmiljøer i kommunene for å øke kvaliteten på tjenestene. I flere av årsrapportene gis det uttrykk for at kommunereformen vil kunne bidra til at fylkesmannens veiledning overfor kommunene både får et kvalitetsløft og blir mer effektiv. Samtidig poengteres det at kommunereformen også vil utfordre fylkesmannens veiledningsrolle kompetanse- og kapasitetsmessig. For det første vil styrkede fagmiljøer i kommunene kunne stille større og andre krav til fylkesmannens veiledningsrolle enn i dag. For det andre vil kommunereformen i seg selv innebære etablering av nye systemer, relasjoner og funksjoner i de nye kommunene som vil kunne medføre behov for kontakt med og veiledning fra fylkesmannen. Kommunesammenslutninger vil eksempelvis kreve etablering av nytt planverk med alt det innebærer av prosesser, involvering og prioriteringer. Ulike syn på konsekvensene av en strukturreform for fylkesmannens kompetanse og kapasitet Det er et mindretall av embetene som i årsrapportene har kommentert hvilke konsekvenser endringer av fylkesmannsstrukturen vil kunne ha for embetenes kompetanse og kapasitet. Blant embeter som har kommentert dette forholdet er oppfatningene delt. Noen embeter påpeker at en strukturreform er nødvendig, både for å imøtekomme effektiviseringsbehov i statlig forvaltning og for å styrke embetenes forutsetninger for å ivareta høyspesialiserte funksjoner som f. eks tilsyn med spesialisthelsetjenesten. Andre embeter mener derimot at strukturendringer og større enheter svekker fylkesmannens funksjon som kommunenært statlig forvaltningsorgan og at etablerte samarbeidsrelasjoner kan gå tapt. Embetene fikk også anledning til å kommentere konsekvenser av en strukturreform i KMDs spørreundersøkelse våren 2016, jf omtale i avsnitt Spørreundersøkelse rettet mot embetene I forbindelse med arbeidet med utredningen har KMD gjennomført en questbackundersøkelse om kompetansen i embetene. Undersøkelsen er besvart av embetsledelsen (fylkesmannen og ass. fylkesmann i fellesskap) og avdelingslederne enkeltvis i alle embetene. Begrunnelsen for å gjennomføre denne undersøkelse har vært et behov for å supplere årsrapportenes opplysninger om kompetansesituasjonen i embetene. Et særlig viktig formål med undersøkelsen har vært å få avdekket om det er sektorer/fagområder som krever spesielle vurderinger av sårbarheter som kan relateres til embetenes størrelse/inndeling. Undersøkelsen hadde en tredelt struktur. Første del av undersøkelsen kartla vurderinger av dagens kompetansesituasjon og bruk av ekstern kompetanse i oppgaveløsningen, andre del rettet spesielt oppmerksomheten mot tilsyns- og kontrollfunksjonene, og tredje del var viet

423 informantenes vurderinger av effekter av større geografiske embeter for kompetansen i embetene. Fra undersøkelsen kan det gjengis følgende hovedfunn: Kompetansesituasjonen vurderes av embetsledelsen som svært god. Hele 45,4 prosent gir toppscore, mens 54, 5 prosent gir neste høyeste vurdering. Avdelingslederne fikk tilsvarende spørsmål, men da rettet mot å spesifikt vurdere avdelingens kompetanse for å ivareta avdelingens oppgaver. Også disse svarene er gjennomgående preget av positive vurderinger på alle fagområder. Samlet sett bekrefter spørreundersøkelsen de vurderingene som om til uttrykk i årsrapportene for 2014 og Kompetansemessig oppleves embetene godt skodd for å løse sin oppgaveportefølje og på bakgrunn av informantgruppenes vurderinger er det følgelig ikke grunnlag for å hevde at dagens embeter ikke er robuste nok enheter for å ivareta sine oppgaver på et godt faglig nivå. Selv om kompetansesituasjonen vurderes som god er det likevel enkelte profesjoner som utpeker seg som utfordrende, både med hensyn til å rekruttere og å beholde kompetanse. Det gjelder i særlig grad planleggere (plankompetanse), jurister og leger. For alle disse profesjonsgruppene oppgis manglende evne til å konkurrere på lønnsbetingelser som den viktigste årsaken til rekrutteringsutfordringer. I undersøkelsen ble det også stilt spørsmål om eventuell bruk av ekstern kompetanse i embetene. Bruk av ekstern kompetanse i ulike former og fra ulike miljøer kan være en naturlig strategi i en situasjon der embetet selv mangler faglig kompetanse eller er presset på kapasiteten. Svarene tyder imidlertid på at bruk av ekstern kompetanse i embetene er svært begrenset. Et fagområde skiller seg ut ved å benytte ekstern kompetanse noe mer enn de andre og det er miljø og klima Vurderinger fra fagdepartementene av oppgaver, kompetanse og inndeling Som del av arbeidet med utredningen har det blitt innhentet innspill fra fagdepartementene og direktoratene med synspunkter på dagens fylkesmannsstruktur og oppgaveløsning for eget ansvarsområde. De overordnede fagmyndighetene ble også bedt om å vurdere betydningen av større embeter for eget fagområde. Det ble gitt innspill til følgende fagområder: Landbruk Helse Miljø og klima Barnehage og opplæring Samfunnssikkerhet og beredskap Plan Barn og foreldre Kommunal styring I det følgende gjengis hovedpunkter i vurderingene. Landbruk Fylkesmannen besitter landbruksfaglig spisskompetanse som er sentral for å nå målet om økt matproduksjon og utvikling av landbruket. En effektiv forvaltning innebærer at de ansatte i landbruksavdelingene hos fylkesmannen jobber med flere typer oppgaver og en kombinasjon av ulike typer oppgaver, slik at fylkesmannen drar veksler på den samlede landbruksfaglige kompetansen i sin myndighetsutøvelse

424 I vurderingen på landbruksfeltet er det lagt spesielt vekt på hensynet til geografisk avstand. Landbruk er en stedbunden næring med produksjon og aktivitet over hele landet. Kommunene er vedtaksmyndighet for de fleste av ordningene innenfor landbruksforvaltningen. Kommunene er derfor den mest sentrale brukeren av fylkesmannens veilednings- og kompetansesenterfunksjon. I tillegg til kommunen er aktører innenfor verdikjedene i jordbruk, skogbruk og reindrift viktige brukergrupper, bl.a. gjennom næringsorganisasjonene i landbruket. Innen tilskuddsforvaltning er fylkesmannen i hovedsak klageinstans, mens kommunene har vedtaksmyndighet for de fleste ordninger innen landbruks- og matområdet. Etter LMDs vurdering har hensynet til tilgjengelighet og nærhet til brukere mindre betydning innenfor dette saksområdet enn innen andre oppgavetyper. Det påpekes at det kan være en fordel med en viss avstand til tilskuddsmottakere med hensyn til rettssikkerhet og likebehandling. Den geografiske avstanden som er i dag mellom fylkesmannen og kommunene vurderes som god nok. LMD påpeker at det er grunn til å tro at større enheter kan gi potensial for spesialisering som vil kunne effektivisere oppgaveløsningen. På den andre siden oppgir embetene at de som jobber med tilskuddsforvaltning også har andre oppgaver i landbruksavdelingene, og at det er med på å sikre kvaliteten i fylkesmannens samlede oppgaveportefølje. Isolert sett kan større enheter gi muligheter for å styrke fagmiljøene ved å organisere oppgavene mer spesialisert, men dette kan ha noen ulemper knyttet til oppgaveløsningen totalt. Fylkesmannens kontrolloppgaver på landbruksområdet inkluderer fylkesmannens kontrollplan, forvaltningskontroll av kommuner, fylkesmannens foretakskontroll og oppfølging av kontroll. Etter LMDs vurdering er den geografiske avstanden som er i dag mellom fylkesmannen og kommunene hensiktsmessig for å ivareta kontrolloppgavene. Det påpekes samtidig at kontrollområdet rommer komplekse juridiske problemstillinger som krever spisskompetanse, og fylkesmannens kompetanse og kapasitet på området varierer fra embete til embete. Utviklingsoppgavene er integrert i landbruksavdelingenes øvrige oppgaver. Arbeidet er preget av ulike arbeidsformer som nettverksbygging og partnerskap med andre aktører, tilskuddsforvaltning og langsiktig strategiarbeid. Hovedformålet er å bidra til å utvikle ulike produksjoner, noe som krever god kjennskap til regionale og lokale forhold, herunder potensial og utfordringer knyttet til økt verdiskaping og økt matproduksjon. Fylkesmannen skal tilpasse virkemidlene etter fylkets/regionens særtrekk, og ved større enheter vil det nødvendigvis bli større avstander til der "skoen trykker". Etter LMDs vurdering kan økt avstand derfor være en utfordring for fylkesmannens arbeid på området. En god oppgaveløsning er avhengig av fylkesmannens samlede oversikt og lokalkunnskap. Embetene har i dag i stor grad høy kompetanse innen utviklingsoppgavene, men de har i varierende grad kapasitet til å prioritere området. Det påpekes at større embeter kan gi økt kapasitet, og dermed styrke fylkesmannens innsats på området. Fylkesmannen er veileder og klageinstans i tilknytning til de sentrale lovene på landbruksområdet med tilhørende forskrifter: konsesjonsloven, jordloven, odelsloven, skogbruksloven, lov om forpakting og lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjon og planoppgaver etter plan- og bygningsloven. Vedtaksmyndigheten er i stor utstrekning lagt til kommunene. Juridisk kompetanse kan være et sårbart område i enkelte av fylkesmannens landbruksavdelinger. Større embeter vil ifølge LMD kunne bidra til å styrke den juridiske kompetansen og kapasiteten. I løpet av et år kan det være få saker på et spesifikt juridisk område i et embete. Større og færre embeter kan legge til rette for økt kompetanse og mer spesialisert juridisk kompetanse. Innenfor planområdet har mange embeter allerede samlet planarbeidet i egne enheter, og høstet positive erfaringer ved dette. Det meste av fylkesmannens veiledning

425 overfor kommunene foregår per epost og telefon, i tillegg til at det gjennomføres kurs og samlinger. Større embeter vil derfor ikke være til hinder for oppgaveløsningen. Helse og omsorg HOD har innhentet vurderinger fra Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn for deres ansvarsområder. I vurderingene for helseområdet gis det først en vurdering av oppgaver som fylkesmennene utfører for Helsedirektoratet, deretter for helsetilsynet. Fylkesmannen forvalter tilskudd av ulike typer på helseområdet og nærhet til tilskuddsmottagere er av betydning for oppfølging og kontroll av tilskuddsmidler. Helsedirektoratet påpeker at det er en utfordrende oppgave for fylkesmannen allerede i dag, spesielt i de folkerike fylkene og fylkene med mange kommuner. Beredskap og samfunnssikkerhet er oppgavefelt der fylkesmennene gjør en svært viktig jobb som Helsedirektoratet generelt er fornøyd med, spesielt gjelder dette rapportering og oppfølging under kriser. Helsedirektoratet legger til grunn at en eventuell reduksjon i antall embeter ikke skal medføre noen reduksjon av årsverksinnsatsen. Etter Helsedirektoratets oppfatning krever større embeter at den samlede årsverksinnsats er på minst like høyt nivå som i dag, for å makte å opprettholde en tilfredsstillende dialog med et stort antall kommuner og regionale beredskapsaktører. Det påpekes at det allerede i dagens situasjon gjøres strenge prioriteringer, og at embetene har problemer med å følge opp alle oppgaver på beredskapsfeltet i et ønsket omfang. Dersom tannhelsetjenester legges på sikt til kommune, påpeker direktoratet at vil det være viktig at tannhelsefaglige kompetanse også bygges i embetene. Per i dag finnes det ikke tannhelsefaglig kompetanse i alle embeter. Når det gjelder rettssikkerhetsrelaterte oppgaver innenfor spesialisthelsetjenesten som oppbevaring av pasientjournaler og fylkesmannens vurdering av fritak for forvaltningsmessig taushetsplikt, er dette oppgaver som ikke er avhengig av lokalkunnskap eller korte eller lange avstander til tjenesten eller søkeren. Større embeter vil kunne gi faglig og økonomisk nytte ved at færre embeter ivaretar disse oppgavene. Statens helsetilsyn har gjennom særlovgivningen det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten, barneverntjenestene og sosiale tjenester. Gjennom denne lovgivningen er fylkesmannen tillagt myndighet til å føre tilsyn med tjenestene og er da direkte underlagt Statens helsetilsyn. Fylkesmannen er klageorgan for enkeltvedtak som fattes i virksomhetene og utfører i all hovedsak det operative tilsynet som gjør at Statens helsetilsyn kan løse sitt samfunnsoppdrag. Når det gjelder fylkesmannsembetenes ressurssituasjon og oppgaveløsning, ser Helsetilsynet utfordringer knyttet til kapasitetsutfordringer, variabel resultatoppnåelse mht. saksbehandlingstid og gjennomføring av tilsyn, harmonisering i saksbehandlingen, samt at mange embeter har små fagmiljø og lite robusthet. På denne bakgrunn er kapasitet og gjennomføringsevne i fylkesmannsembetene beskrevet som den største risikoen i Statens helsetilsyns risikovurdering. Helsetilsynet påpeker at dette er utfordringer som kan møtes med ulike tiltak, slik som organisatoriske virkemidler gjennom strukturendringer som berører embetenes størrelse og arbeidsdeling dem imellom. Helsetilsynet understreker at de samlede bevilgningene til fylkesmannsembetene må ligge stabilt også ved en ev. reduksjon av antall embeter. Dersom en inndelingsreform kombineres med betydelige reduksjoner i de økonomiske rammene vil etter Helsetilsynets oppfatning de vesentligste argumentene for å endre dagens organisering falle bort

426 Etter Helsetilsynets vurdering må en vurdering av ny struktur for fylkesmannsembetene ivareta følgende hensyn: Sammenheng mellom tilsynsområder: Tilsyn med helse- og omsorgstjenester, sosial- og barnevernfeltet og andre velferdsområder bør sees i sammenheng. Det bidrar til å bygge god kompetanse som grunnlag for et godt faglig tilsyn. Tilsyns- og klageorganoppgavene bør sees i sammenheng med fylkesmannens råd- og veiledningsoppgaver på de samme fagområdene. Det er betydelige synergier mellom de ulike oppgavene og fylkesmennene har lang erfaring med å utøve de ulike rollene på en ryddig måte. Videre er det etter Helsetilsynets vurdering viktig at tilsynet med henholdsvis kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten sees i sammenheng. Det vises blant annet til samhandlingsreformen, som har satt fokus nettopp på samhandling mellom ulike nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Nærhet til tjenestene, i særdeleshet kommunene. Fylkesmannsembetene har ved dagens organisering god kunnskap om enkeltkommuner og tjenestene i kommunene, og kan dermed også se og vurdere samhandlingsbehov mellom statlige regionaliserte tjenester og kommunenes tjenesteyting. Disse kvaliteten må i størst mulig grad videreføres i ny struktur. Også for tilsynet med spesialisthelsetjenesten har erfaringsmessig nærheten til de ulike sykehusene vært fordelaktig. Endringene i organisering av spesialisthelsetjenesten etter foretaksreformen har imidlertid gjort dette bildet mer nyansert, bl. a ved at helseforetak organiseres på tvers av fylkesgrenser og at det overordnete ansvaret er lagt til regionale helseforetak. Samling av ressurser og fagkompetanse. Oppgavene som klage- og tilsynsorgan stiller store krav til fagkompetansen i embetene. Det er behov for fagpersonell på mange ulike områder og embetene må ikke være for sårbare ved at store og spesialiserte fagområder må ivaretas av enkeltpersoner eller et fåtall medarbeidere. For små og middels store embeter har dette erfaringsmessig medført store utfordringer, i særdeleshet i forhold til tilsynet med spesialisthelsetjenesten. Tilsyn med regionaliserte tjenester: Tilsyn med de regionaliserte tjenestene stiller krav til kunnskap om og innsikt i de tjenestene. Det er viktig at disse tjenestene kan ha et ryddig og oversiktlig forhold til tilsynsmyndighetene som på sin side må besitte den nødvendige kompetansen. Det forutsetter etter Helsetilsynets erfaring og vurdering at kompetansen samles, bygges og vedlikeholdes i færre enheter enn i dag. Disse enhetene må organiseres slik at det harmonerer med den regionaliseringen som er valgt på de ulike områdene. Sosialfeltet ASD kan ikke se at det er grunn til å trekke fram forhold som systematisk tilsier at det er store forskjeller mellom embetene knyttet til oppgaveløsning og kompetanse, i hvert fall ikke forhold som kan analyseres uten å se det i sammenheng med forskjellene i ressurser og kapasitet mellom embetene. ASD påpeker at det er betydelige relative forskjeller i ressurser mellom embetene sett opp mot befolkning og oppgavemengde, men har ikke grunnlag for å si noe om hva som er årsakene til dette. ASD er på generelt grunnlag positive til en reduksjon i antall embeter. Dette dels for å sikre at de ulike embetene har nødvendig og robust kompetanse på sineområde, og dels fordi departementet mener at det ikke er sentrale forhold ved oppgaveløsningen som tilsier at det er behov for såpass mange embeter som i dag. Mye av dialogen med brukere skjer uansett i praksis via andre kanaler enn personlig oppmøte, så hensynet til nærhet kan ifølge departementet ikke tillegges avgjørende vekt. Behovet for kontakt med kommunene tilsier imidlertid isolert sett at

427 embetene ikke bør bli for store. ASD antar imidlertid at dette er håndterbart innenfor en struktur med 10 regioner. ASD understreker at regjeringens forslag til regionalt folkevalgt nivå bør legges til grunn i den videre utredningen av regional struktur for embetene. Departementet mener det er vanskelig å tenke seg at det kan være hensiktsmessig med en regional organisering av embetene som går på tvers av den regionalt folkevalgt nivå. Selv om en i prinsippet kan tenke seg at det er færre embeter enn folkevalgte regioner, har departementet vanskelig for å se at det vil være hensiktsmessig. Noe annet er at embetene på enkelte utvalgte områder likevel kan ha en spesialisering som gjør at noen embeter ivaretar noen oppgaver på vegne av flere embeter. Departementet kan imidlertid ikke i utgangspunktet se at det finnes slike oppgaver innenfor ASDs ansvarsområde. Videre poengterer ASD at det er gode grunner for å redusere antall regionale strukturer i Arbeids- og velferdsetaten, men ser at det er vanskelig å få til dette med mindre det skjer endringer også i den regionale strukturen for embetene. For ASD er dette et selvstendig argument for å gjøre endringer i embetsstrukturen. ASD har også innhentet innspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Direktoratet påpeker i sitt innspill at embetene ivaretar rådgivningstjenester for publikum både pr. telefon og ved personlig oppmøte. I et rettighetsperspektiv, og i forbindelse med klagesaksbehandlingen, er dette viktig for den enkeltes rettssikkerhet. For den enkelte kan regelverket fremstå som komplisert og vanskelig tilgjengelig. Særlig framheves den komplekse skjønnsutøvelsen og den økonomiske «normberegningen» som vanskelig å forstå for den enkelte bruker. Problemer med å forstå avgjørelser basert på skjønn, samt opplevelsen for den enkelte bruker av å ikke nå fram i NAV-systemet, fører til at brukere tar kontakt med Fylkesmannen. Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker at det er viktig at denne muligheten for publikum å komme i kontakt med fylkesmannen beholdes. Arbeids- og velferdsdirektoratet ser både fordeler og ulemper med større embeter. Av fordeler mener direktoratet at færre embeter vil bidra til: Enklere kommunikasjon mellom fagdepartement/fagdirektorat og embetene. Færre enheter å kommunisere med vil kunne gi mer effektiv styring og kommunikasjon. Antall fagmøter og styringsmøter vil reduseres, og teknologiske løsninger gjør det mulig å kommunisere uten fysiske møter, slik at reiseavstand ikke er avgjørende. Enklere å etablere felles praksis. Sterkere fagmiljøer og økt profesjonalisering i oppgaveløsningen gitt at ressurser ikke fjernes. Den største ulempen med en modell med vesentlig færre embeter er, etter direktoratets oppfatning, manglende geografisk nærhet til det området embetet har ansvar for. Manglende geografisk nærhet og flere kommuner å forholde seg til vil kunne medføre en svekkelse av fylkesmannens rolle og kapasitet i forhold til dagens funksjoner. Det gjelder eksempelvis oppfølging av tilskuddskommuner, bistand til fagutvikling i kommunene, dybdekunnskap om kommunene og svekket samordningsfunksjon ut mot kommunene og brukerne. Miljø og klima Innspillet fra KLD/Miljødirektoratet legger vekt på at god kontakt med kommunene, herunder veiledning av kommunene og det å være en kompetansebase for kommunene på klima- og miljøområdet, svært viktig for god måloppnåelse og gjennomføring av oppgavene. Avstand til kommuner, kjennskap til naturforholdene og kjennskap til industrien og bedriftene som

428 miljøforvaltningen skal kontrollere, er dermed viktige faktorer. På miljøområdet er det behov for tilstedeværelse og reisevirksomhet på bl.a. følgende områder: Nærhet til naturgrunnlaget og arealene som forvaltes er like viktig som nærhet til ulike brukergrupper. Besøk hos virksomhetene ved gjennomføring av forurensingstilsyn og annen direkte kontakt med virksomheter som reguleres etter forurensingsloven Befaringer i konfliktfylte arealforvaltningsspørsmål der fylkesmannen har en rolle Møter og direkte kontakt med rovviltnemder, villreinnemder, nasjonalparkstyrer, m.m. lokalisert ulike steder i landet Kommunekontakt og veiledning om oppgaveløsning på klima- og miljøområdet KLD/Miljødirektoratet påpeker at de i dag opplever at de embetene som må forholde seg til mange kommuner sliter mer med å ha tid og ressurser til å ha god kontakt med kommunene enn de som har færre kommuner å forholde seg til. Etter KLD/Miljødirektoratets oppfatning er dagens fagmiljø på klima- og miljøområdet i noen av embetene små og sårbare. Jo mindre enheter som har ansvar for miljøforvaltningen på regionnivå, jo større rolle vil enkeltpersoner spille i håndteringen av de enkelte fagområdene Det understrekes at enkeltembeter kan være sterke eller svake på spesialiserte fagområder (forurensingstilsyn, krav til næringsmiddelindustri, artsforvaltning, motorferdsel, klimatilpasning, osv.). Hovedinntrykket er likevel at embeter med store byregioner har bedre og mer jevn kompetanse enn embeter med få eller ingen større byregioner. Dette kan også skyldes at embetene med storbyregioner i større grad forholder seg til kommuner med press på arealene og har et høyt antall saker på flere saksområder. I tillegg arbeider de oftere opp mot kommuner som selv har god kompetanse på miljøområdet. KLD/Miljødirektoratet opplever at erfaringer fra sammenslutningen av embetene i Agder har vært positive, bl.a. som følge av større fagmiljø, mer bredde i kompetansen og bredere erfaringsgrunnlag. Flere kan gå på tilsyn i virksomhetene sammen, og slik sett gjennomføre tilsyn med bedre kvalitet. Barnehage og opplæring Innspillet på barnehage- og opplæringsområdet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet (Udir) og gitt tilslutning av KD. Udir understreker at god kvalitet på barnehage- og opplæring er kritisk viktig både for enkeltindivider og for å sikre en god samfunnsutvikling. Fylkesmannen er en sentral aktør i denne sammenheng og derfor er det viktig å få styrket og tilpasset embetene til dagens utfordringer. Det førende premisset for valg av modell og struktur, er at tjenestene fra fylkesmannen holder kvalitetsmessig høy standard. Den valgte strukturen må sikre at fylkesmannen løser sine oppgaver på en kvalitativt god og effektiv måte, til det beste for brukerne. Udir poengterer at det er særlig viktig at embetene har tilstrekkelig og riktig kompetanse for å løse oppgavene. Udir har erfart over tid at det er store variasjoner i hvordan embetene arbeider og hvilke resultater som oppnås. Mange av embetene er forholdsvis små med lite kapasitet og små fagmiljøer som gjør de ekstra sårbare. Etter direktoratets oppfatning er enkelte embeter på en kritisk nedre grense når det gjelder riktig og tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Det oppstår store problemer for disse embetene når de får vakanser eller langtidssykemeldinger. Udir mener det er særlig på myndighetsområdet at det er viktig og utfordrende å få bygd opp kompetanse. I små embeter er det f.eks. ikke stort nok omfang av enkelte typer klagesaker til å få bygd opp god kompetanse på alle lov- og forvaltningsområder. Fylkesmannen må også ha

429 kompetanse til å gjennomføre tilsyn med alle opplæringslovens bestemmelser inkludert forskrifter, behandle klagesaker etter dette regelverket og gi skoleeierne god veiledning om regelverket. Tilsvarende gjelder på barnehageområdet, hvor fylkesmannen har veiledningsansvar for hele barnehageloven med forskrifter, er klageinstans på flere områder og skal føre tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Fylkesmannen har også veiledningsansvaret og klagesaksbehandlingen for frittstående skoler. I tillegg er fylkesmannen tilskuddsforvalter og har oppgaver knyttet til eksamensfeltet og statistikk. Udir påpeker at det kan være en fordel med noe avstand mellom myndighetsorganet og de som myndigheten utøves mot. Myndighetsrollen forutsetter at embetene utøver sine oppgaver uavhengig av relasjon til kommunene. En tett og nær relasjon til kommunene, som vil kunne være en fordel ved utføring av veilednings- og støttende oppgaver, kan føre til utfordringer ved utføring av myndighetsoppgaver. Det kan også skape spenninger mellom de to ulike rollene som fylkesmannen må innta ovenfor den enkelte kommune. Udir konkluderer at større og mer sammensatte fagfellesskap er ønskelig for å sikre kvalitet i oppgaveløsningen. Direktoratet påpeker behov for å koble ulik type fagkompetanse sammen for å sikre samordning og gode helhetlige løsninger. For at embetene skal kunne forvalte alle sine roller med mangfoldet av verktøy og virkemidler, vil en sammenslåing og reduksjon av embeter være et svært godt grep etter direktoratets syn. Barn og foreldre BLD vektlegger i likhet med flere andre departementer at god kvalitet i oppgaveløsning stiller krav til både nærhet og kompetente fagmiljøer. Fylkesmannen fører tilsyn med barneverninstitusjonene og tilsyn blir gjennomført ved minst to eller fire institusjonsbesøk hvert år. Med tanke på nærhet til brukerne påpeker BLD at det kan være negativt med en sammenslåing av fylkesmannsembeter hvis det medfører for store avstander. Innen barnevernet er det krav til samtaler med barn på institusjon, og dette stiller spesielle krav til nærhet. Fylkesmannen fører også tilsyn med at den kommunale barneverntjenesten utfører sine lovpålagte oppgaver. Det er ønskelig at den enkelte fylkesmann har god lokalkunnskap om barneverntjenestene i sitt fylke. Etter BLDs vurdering bør fylkesmannens ansvarsområde derfor ikke favne om flere kommuner enn at det er mulig å ha slik kunnskap, eller at man sikrer at større embeter har tilstrekkelig ressurser til å gjennomføre tilsynene på en god måte. BLD påpeker samtidig kompetanse- og styringsmessige gevinster ved færre embeter. Ved større og færre enheter vil volumet innen de ulike saksområdene øke, slik at embetene vil få større fagmiljøer som vil være mindre sårbare og lettere kan bygge opp og holde på kompetanse. Med færre enheter vil det også bli enklere å få til enhetlig oppgavegjennomførelse. Styringen av fylkesmannsembetene vurderes også å bli enklere. Blant annet når det gjelder tilsyn vil det bli enklere å ha felles opplæring i tilsynsoppgaver med felles metodikk i gjennomføringen. BLD påpeker at styrking av fagkompetanse henger sammen med tilstrekkelig volum i saker. Større embeter kan være én måte å oppnå det. En annen kan være å bygge opp spesialkompetanse ved enkeltembeter. Eksempelvis er fylkesmannsembetenes oppgave med godkjenning av utenlandske ekteskap lagt til ett embete. Dette embetet gjør denne oppgave for samtlige embeter og på denne måten sikres at saksbehandlere ved embetene får nok saker og kan oppretthold kompetansenivå. Plan- og bygningsloven

430 Etter plan- og bygningsloven (pbl,) har fylkesmannen og fylkeskommunen et delt veiledningsog samordningsansvar knyttet til kommunal planlegging. Planleggingsoppgavene krever kunnskap om fysiske, samfunnsmessige og menneskelige forhold i kommunene. Sakene dreier seg ofte om langvarige prosesser, der lokalkunnskapen er avgjørende. Befaringer og møter er viktige. Kommunene skal i normale, større planprosesser delta på flere møter om saken, enten i fylkeskommunen, hos fylkesmannen eller i kommunen. KMD opplever at det er store variasjoner i hvor aktivt fylkesmennene følger opp sine oppgaver etter pbl. Forutsetningene er ulike, og det er ikke nødvendigvis slik at de store løser oppgavene bedre enn de små. Evalueringer viser at det er mange ulike arbeidsformer som brukes, ofte begrunnet med ulike behov og tradisjoner. KMD understreker at det er vesentlig at en strukturreform for fylkesmannen i størst mulig grad bygger opp om det mangeårige arbeidet som er gjort for å utvikle samarbeidsklima og effektive og gode prosesser. KMD understreker betydningen av fylkesmannen og folkevalgt regionalt nivå får felles inndeling dersom det blir større regioner. En mer enhetlig regioninndeling for de regionale statlige myndigheter med nye regioner, vil forenkle samordningen, enten den skal gjøres av fylkesmannen eller fylkeskommunen. Det vil også ligge en potensiell fordel her i at deltakelse i regionale planprosesser, vegledningsarbeidet og koordineringen av større prosjekter med mange aktører i regionen, kan effektiviseres. Kommunal styring Fylkesmennene utfører flere kommunerettede oppgaver på oppdrag av KMD. KMD ved gir følgende vurderinger av fylkesmannens fremtidige struktur og egne fagområder: Inndelingsfeltet: Færre embeter og større fagmiljø kan gjøre embetene bedre i stand til å bistå kommunene i inndelingssaker. Færre kommuner kan samtidig føre til færre saker på inndelingsfeltet, men det er også mulig at de kan bli flere grensejusteringssaker i etterkant av kommunereformen. Kommunalrett og forvaltningsrett: En endret struktur med større embeter har den fordel at fagkapasiteten på kommunalrett og forvaltningsrett kan bli større, bedre og mer robust. Siden embetenes arbeid på dette området blant annet handler om individuell veiledning til den enkelte kommune, vil embeter som dekker for mange kommuner være uheldig og hindre den lokalkunnskap og kontakt som embetene trenger med den enkelte kommune. Kommunerettet samordning: Færre embeter vil muligens kunne gi bedre og mer målrettet kommunerettet samordning, ettersom embetene vil kunne se enda flere kommuner i sammenheng. Dersom embetene får for mange kommuner å følge opp innenfor et stort geografisk område, kan samtidig innsikt i den enkelte kommunes behov og muligheter bli svekket. Modernisering i kommunene: Større embeter vil sannsynligvis medføre flere prosjektsøknader å vurdere for fylkesmannen. Konkurransen om skjønnsmidler vil kunne bli hardere, og dette vil kunne framtvinge bedre kvalitet og større krav til overføringsverdi til andre kommuner for de prosjektene som får tilsagn. Kommuneøkonomiområdet: Større embeter vil kunne gi større fagmiljøer og mindre sårbarhet. I noen tilfeller vil en trolig også oppnå mer likebehandling, selv om fylkesmennene har frihet til å tilpasse sine virkemidler ut fra lokale behov. Større embeter kan føre til mindre nærhet og kunnskap om/kjennskap til forhold i enkeltkommuner. Samlet sett antar vi at fordelene med bedre fagmiljøer og mindre sårbarhet mer enn oppveier ulempene med lokalkunnskap

431 Samfunnssikkerhet og beredskap og vergemål JD ser fordeler med færre embeter på samfunnssikkerhetsområdet og knytter det til bedrede forutsetninger for samordning og styrket kompetanse. Etter JDs oppfatning bør ny inndeling samsvare mest mulig med nye politidistrikter. Heller ikke i sammenheng med ny organisering av brann- og redningsvesenet ser departementet betenkeligheter med færre embeter. JD ser imidlertid at for store avstander for tilsyn og veiledning mot kommunene kan skape utfordringer også på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet. JD har også innhentet vurderinger fra Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) på fagområdene fri rettshjelp og vergemål. SRF understreker at det er hensiktsmessig at fagområdene vergemål og rettshjelp også bør inngå i fylkesmannsembetenes fremtidige oppgaveportefølje. Dette er sentrale oppgaver innenfor rettssikkerhetsområdet, som SRF anser bør forbli på statlig nivå. Etter SRFs vurdering vil færre fylkesmannsembeter som dekker større geografiske områder og et større antall personer enn de gjør i dag, bidra til å sikre større grad av rettslikhet i saker om fri rettshjelp. Dersom det etableres større fylkesmannsembeter, vil antakelig samhandlingen mellom de ulike embetene også kunne bli noe forenklet. SRF anser at en sammenslåing av fylkesmannsembeter kan få enkelte negative konsekvenser på vergemålsområdet. Fylkesmannsembetene har på vergemålsområdet førstelinjeoppgaver som krever kontakt med verger og representanter. Slik sett skiller dette området seg noe fra mange av de andre ansvarsområdene til fylkesmennene. Blant annet skal fylkesmennene i henhold til vergemålsloven ha samtale med den som er begjært satt under vergemål før vedtak treffes.. Videre skal fylkesmannen som lokal vergemålsmyndighet føre tilsyn med vergene i sitt område, samt gi vergene nødvendig opplæring, veiledning og bistand. Denne type arbeid innebærer etter SRFs vurdering at det er en fordel at de geografiske enhetene ikke er for store. Oppsummering av fagmyndighetenes vurderinger Innspillene fra henholdsvis fagdepartementer og direktorater kan oppsummeres i noen hovedpunkter. Mange av fagdepartementene peker på at embetene på enkeltområder har en sårbar kompetanse. Oppdragsdepartementene/direktoratene fremstår som mer kritiske til deler av kompetansesituasjonen ved embetene enn det embetene selv gir uttrykk for. Det er både faglige og administrative stordriftsfordeler å hente ut ved større enheter, men dersom embetene blir for store vil det også være transaksjonskostnader knyttet til behovet for intern samordning og økt kontrollspenn. En del av oppgaveporteføljen på mange av fagområdene er avhengig av en viss nærhet mellom embetet og de ulike brukergruppene. Både antallet kommuner og geografisk avstand vil ha betydning for oppgaveløsning og tjenesteproduksjon. Større enheter kan gi rom for mer spesialisering enn i dag, samt bidra positivt i rekrutteringsøyemed, men kan også medføre at man mister noen av fordelene ved dagens integrerte oppgaveløsning. En mer felles inndeling av regional stat som samtidig i størst mulig grad speiler inndelingen av det folkevalgte regionale nivået vil forenkle samhandling og samordning i offentlig sektor

432 4.4 Regional avstandsanalyse Generelt kan det antas at fylkesmannens oppgaveløsning og mulighet for å holde god kontakt med kommunene påvirkes av kommunestrukturen og interne reiseavstander. For å beskrive forskjeller i avstander og tilgjengelighet til kommunene nærmere, er det gjennomført en regional avstandsanalyse for alle landets fylker. Analysen bygger på egne data fra SSB som måler reiseavstand mellom alle landets rådhus. Beregningene gjelder landverts og sjøverts kommunikasjon slik veg- og fergenett var utbygd i Bruk av fly inngår ikke i analysene. Innenfor hvert fylke er det beregnet en gjennomsnittlig reiseavstand fra Statens hus (fylkesmannens lokalisering) til rådhusene i fylket. Kommunene er gruppert i ulike avstandssoner og det er beregnet lengste og korteste reiseavstand til aktuelle kommuner. Avstanden til rådhusene vurderes som et relevant avstandsmål bl.a. ved tilsyn, rådgivning og veiledning. Besøk til tilsynsobjekter som skoler og sykehjem kan innebære andre reisebehov. Det antas likevel at avstanden fra Statens hus til det administrative sentrum i kommunene (rådhuset) er en god indikator på geografiske avstandsforskjeller mellom fylkene. I beregningene er det antatt at Statens hus har samme lokalisering som rådhuset i vertskommunen. Avstander ved båttransport er beregnet etter SSBs regler. I beregningene inngår ikke optimalisering av reiseruter. Av tabell 4.6 fremgår beregnede reiseavstander målt i kilometer fra Statens hus til rådhusene i fylkets kommuner. I tabellene er fylkene rangert etter økende gjennomsnittlig reiseavstand. Tall for Aust- og Vest-Agder er beregnet hver for seg i lys av at endelig lokalisering for det nye fylkesmannsembetet ikke er bestemt. Tallene dokumenterer at dagens fylkesinndeling og dagens fylkesmannsstruktur innebærer svært store forskjeller i interne reiseavstander. Gjennomsnittlige beregnet reiseavstand til rådhusene varierer fra under 30 kilometer i Vestfold til over 300 kilometer i Nordland og Finnmark. Det er grunn til å merke seg at Nordland kommer ut som landets mest krevende fylke ut fra interne reiseavstander og antall kommuner med stor avstand fra Statens hus. Det er også svært lange avstander i Finnmark, med bl.a. størst beregnet maksimalavstand på 66 mil, men reisebehovet er likevel betydelig større i Nordland som følge av at fylket har over dobbelt så mange kommuner som Finnmark (44 mot 19). Tallmaterialet gir grunnlag for å gruppere fylkene i tre grupper ut fra følgende avstandskriterier: 1. Fylker med gjennomgående korte interne reiseavstander der et flertall av kommunene i fylket kan nås innenfor en reisetid på inntil 60 minutter (én vei). Her inngår følgende åtte fylker: Vestfold, Oslo, Akershus, Østfold, Vest-Agder, Telemark, Aust-Agder og Buskerud. De åtte fylkene dekkes i dag av seks fylkesmenn. 2. Fylker med betydelige reiseavstander der et flertall av kommunene krever en reisetid på 1-2 timer eller mer (én vei). Her inngår følgende åtte fylker: Rogaland, Sør-Trøndelag, Hordaland, Nord-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. De åtte fylkene dekkes i dag av like mange fylkesmenn. 3. Fylker med svært store reiseavstander der et flertall av kommunene krever reisetider på mer enn 2 timer (én vei): Her inngår tre fylker som alle har egen fylkesmann: Nordland, Troms og Finnmark

433 Som del av analysen er det også beregnet rekkevidde målt i antall kommuner som kan nås fra alle Statens hus uavhengig av dagens fylkesgrenser. Beregningen er gjort innenfor hhv. 1 og 2 timers reisetid, se tabell nedenfor. Beregningen gir som resultat at flere av fylkesmennene på Østlandet kan nå et betydelig antall kommuner utenfor eget fylke innenfor 1 times reisetid. Det gjelder særlig Fylkesmannen i Buskerud, Oslo og Akershus og Østfold. Tilsvarende er ikke tilfelle for fylkesmennene på Vestlandet og i Midt-Norge, hvor økt rekkevidde utenfor eget fylke forutsetter inntil 2 timers reisetid for å nå et betydelig antall kommuner. I Nord-Norge gir beregningen ingen endring i rekkevidde fordi flertallet av kommunene allerede ligger utenfor to timers reisetid med gjeldende fylkesinndeling. Gjennomsnittlig reiseavstand til Største rådhusene i avstand til fylket (km) rådhus (km) Minste avstand til rådhus (km) Antall rådhus innenfor 30 km Antall rådhus innenfor km Antall rådhus innenfor km Antall rådhus utenfor 120 km Antall kommuner Fylke Vestfold Oslo og Akershus Østfold Vest-Agder Aust-Agder Telemark Rogaland Buskerud Hordaland Sør-Trøndelag Oppland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Sogn og Fjordane Troms Finnmark Nordland Tabell 4.6 Beregnet reiseavstand målt i kilometer fra Statens hus til rådhusene i kommunene Kilde: NIVI/SSB

434 Antall kommuner i eget fylke Antall rådhus inennfor 60 min i eget fylke Antall rådhus innenfor 60 min uavhengig av fylkesgrense Økt rekkevidde innenfor 60 min Antall rådhus innenfor 120 min i eget fylke Antall rådhus innenfor 120 min uavhengig av fylkesgrense Økt rekkevidde innenfor 120 min Fylke Buskerud Oslo og Akershus Østfold Vest-Agder Telemark Hedmark Vestfold Aust-Agder Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Finnmark Nordland Troms Tabell 4.7 Beregnet reisetid fra Statens hus til kommuner innenfor og utenfor eget fylke Kilde: NIVI/SSB 4.5 Samsvarsanalyse for regional statsforvaltning NIVI Analyse har nylig gjennomført en kartlegging av administrative inndelinger for 38 statsetater med regionale ledd, jf. oversikt i tabellen nedenfor. Gjennomgangen viser at de 38 statsetatene har valgt 36 forskjellige administrative inndelinger. De fleste etater har valgt betydelig større enheter enn fylkene og det er bare tre av etatene som har nøyaktig samme administrative inndeling, nemlig Vegvesenet, Bufetat og Skatteetaten (fem regioner). Fylkesmannen er for tiden eneste statsetat som har en inndeling i 17 enheter

435 Virksomhet/etat Antall etater Antall regioner Hovedredningssentraler Værvarslingsregioner Helseregioner, Statped Vegvesenet, Bufetat, Skattetaten, Kystverket, Eltilsynet, Kriminalomsorgen, Lånekassen, Mattilsynet, NVE, Statsbygg, Jordsk.dømmer, Justervesenet Tabell 4.8 Administrative inndelinger for 38 regionale statsetater pr Kilde: NIVI Som grunnlag for en nærmere vurdering av behov for samvirke og evt. en mer formell samordning mellom fylkesmannen og andre viktige regionale statsetater, har sekretariatet gjort en nærmere analyse av lokaliseringsmønster for 25 utvalgte statsetater. Blant etatene inngår dels kommuneorienterte etater som IMDI, UDI og Bufetat, dels beredskapsetater som politi, sivilforsvar, NVE og Mattilsynet, og dels en del andre etater som kan være viktig for fylkesmannen som Tolletaten, Skatteetaten, Fiskeridirektoratet etc. Målet med analysen er å finne ut i hvilken grad det er samsvar i lokaliseringen av de ulike etatene for de ulike fylkesmannsembetene. Kartleggingen gir grunnlag for følgende konklusjoner: Antall regionkontor Lokale kontor 288 skattekontor, 20 vegavdelinger, 77 trafikkstasjoner, 34 jordskifteretter IMDI, UDI, Toll, DFØ, Husbanken, Lagdømmer, Jernbaneverket tingretter Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet Statsarkivet Forbrukerrådet, Statsadvokatembeter Heimevernet, Bispedømmer prostier Politiet, Kartverket, Fylkesnemnda for sosiale saker politi- og lensmannskontor Innovasjon Norge Fylkesmannen NAV NAV ktr Sivilforsvaret Sum 38 statsetater 36 ulike inndelinger 293 regionale kontor Mer enn 1400 lokale kontor Lokaliseringsmønsteret for de 25 etatene framstår som svært spredt og dårlig tilpasset hensynet til samordning og effektivt samvirke mellom statsetatene. De 25 etatene har i dag regionkontor spredt på 53 forskjellige steder i landet. Store avvik i lokaliseringsmønster gjelder både kommuneorienterte etater, viktige beredskapsetater og flere andre statlige etater hvor administrative samordningshensyn kan gjøre seg gjeldende Graden av samlokalisering av statsetater i samme by er best i Sør-Trøndelag (Trondheim) og Hordaland (Bergen), dårligst i Østfold (Moss), Sogn og Fjordane (Leikanger) og Finnmark (Vadsø) 11 Fiskeridirektoratet har vedtatt ny regionstruktur fra med overgang til fem regioner og til sammen 20 lokale kontorsteder langs kysten. Det vil også skje visse endringer i grensene for statsadvokatembetene som følge av nye politidistrikter

436 Antall etater med sammenfallende lokalisering som Fylkesmannen. N=25 Sør-Trøndelag (Trondheim) Hordaland (Bergen) Oslo og Akershus (Oslo) Troms (Tromsø) Rogaland (Stav/Sand) Vest-Agder (Kr.sand) Hedmark (Hamar) Nordland (Bodø) Telemark (Skien) Møre og Romsdal (Molde) Vestfold (Tønsberg) Nord-Trøndelag (Steinkjer) Aust-Agder (Arendal) Buskerud (Drammen) Oppland (Lillehammer) Finnmark (Vadsø) Sogn og Fjordane (Leikanger) Østfold (Moss) Figur 4.6 Antall regionale statsetater som har sammenfallende lokalisering med fylkesmannen (samme by). Registering for 25 utvalgte etater. Stavanger/Sandnes er regnet som ett byområde. Kilde: NIVI Antall kommuneorienterte etater med sammenfallende lokalisering. N=7 Sør-Trøndelag (Trondheim) Hordaland (Bergen) Oslo og Akershus (Oslo) Vest-Agder (Kr.sand) Rogaland (Stav/Sand) Vestfold (Tønsberg) Aust-Agder (Arendal) Buskerud (Drammen) Troms (Tromsø) Hedmark (Hamar) Nordland (Bodø) Telemark (Skien) Møre og Romsdal (Molde) Nord-Trøndelag (Steinkjer) Oppland (Lillehammer) Finnmark (Vadsø) Sogn og Fjordane (Leikanger) Østfold (Moss) Figur 4.7 Antall kommuneorienterte statsetater som har sammenfallende lokalisering med Fylkesmannen (samme by). Registering for syv utvalgte etater inkl. Fylkesmannen. Stavanger/Sandnes er regnet som ett byområde. Kilde: NIVI

437 Antall beredskapsetater med sammenfallende lokalisering. N=8 Rogaland (Stav/Sand) Sør-Trøndelag (Trondheim) Hordaland (Bergen) Aust-Agder (Arendal) Hedmark (Hamar) Oslo og Akershus (Oslo) Vest-Agder (Kr.sand) Vestfold (Tønsberg) Møre og Romsdal (Molde) Nord-Trøndelag (Steinkjer) Buskerud (Drammen) Troms (Tromsø) Nordland (Bodø) Oppland (Lillehammer) Sogn og Fjordane (Leikanger) Telemark (Skien) Finnmark (Vadsø) Østfold (Moss) Figur 4.8 Antall beredskapsetater som har sammenfallende lokalisering med fylkesmannen (samme by). Registering for åtte utvalgte etater inkl. fylkesmannen. Stavanger/Sandnes er regnet som ett byområde. Kilde: NIVI

438 Nr Statlig etat (antall regioner)østf. Osl. Ak. Hed. Opp. Busk. Vestf. Tel. A.Agd. V.Agd. Rog. Hord. S&F M&R S.Trø. N.Trø. Nor. Tro. Fin. 1 Fylkesmannnen (18) Moss Oslo Hamar Lilleham. Dram. Tønsb. Skien Arendal Kr.sand Stav. Bergen Leikang. Molde Tr.heim Steinkj. Bodø Tromsø Vadsø 2 IMDI (6) Oslo Oslo Gjøvik Gjøvik Gjøvik Oslo Kr.sand Kr.sand Kr.sand Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Narvik Narvik Narvik 3 UDI (6) Gjøvik Oslo Gjøvik Gjøvik Gjøvik Kr.sand Kr.sand Kr.sand Kr.sand Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Narvik Narvik Narvik 4 Bufetat (5) Oslo Oslo Oslo Oslo Tønsb. Tønsb. Tønsb. Tønsb. Tønsb. Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Alta Alta Alta 5 Husbanken (6) Oslo Oslo Oslo Oslo Arendal Dram. Arendal Dram. Arendal Dram. Arendal Dram. Arendal Dram. Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Bodø Bodø Ham.fes t Ham.fest 6 Kriminalomsorgen(5) Oslo Oslo Oslo Oslo Tønsb. Tønsb. Tønsb. Sandnes Sandnes Sandnes Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Tr.heim Tr.heim 7 NAV fylkesforvaltning (19) Sarpsb. Oslo Hamar Lilleham. Dram. Tønsb. Skien Arendal Kr.sand Stav. Bergen Leikang. Molde Tr.heim Steinkj. Bodø Tromsø Vadsø Sentralenheten for 8 fylkesnemndene (12) Moss Oslo Lilleham. Lilleham. Dram. Dram. Skien Kr.sand Kr.sand Stav. Bergen Bergen Molde Tr.heim Tr.heim Bodø Tromsø Tromsø 9 Kartverket (12) Oslo Oslo Hamar Hamar Oslo Skien Skien Kr.sand Kr.sand Stav. Bergen Bergen Molde Tr.heim Steinkj. Bodø Tromsø Vadsø 10 Arbeidstilsynet (7) Moss Oslo Moss Hamar Hamar Hamar Skien Skien Skien Skien Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Finnsnes Finnsnes Finnsnes 11 Skatteetaten (5) Oslo Oslo Oslo Oslo Skien Skien Skien Skien Skien Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Tromsø Tromsø Tromsø 12 Tolletaten (6) Fredst. Oslo Fredst. Fredst. Kr.sand Kr.sand Kr.sand Kr.sand Kr.sand Bergen Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Tromsø Tromsø 13 Lagdømmer (6) Oslo Oslo Hamar Hamar Hamar Oslo Skien Skien Skien Skien Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Tromsø Tromsø Tromsø 14 Statsavokatembeter (10) Oslo Oslo Hamar Hamar Skien Skien Skien Kr.sand Kr.sand Stav. Bergen Bergen Molde Tr.heim Tr.heim Bodø Tromsø Tromsø 15 Bispedømmer (11) Fredst. Oslo Fredst. Hamar Hamar Tønsb. Tønsb. Kr.sand Kr.sand Kr.sand Stav. Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Bodø Tromsø Tromsø 16 Statped (4) Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Tromsø Tromsø Tromsø 17 Statsbygg (5) Oslo Oslo Oslo Oslo Porsgr. Porsgr. Porsgr. Porsgr. Porsgr. Bergen Bergen Bergen Tr.heim Tr.heim Tr.heim Tromsø Tr.heim Tromsø Tromsø 18 Politi (12) Ski Oslo Ski Hamar Hamar Tønsb. Tønsb. Tønsb. Kr.sand Kr.sand Stav. Bergen Bergen Ålesund Tr.heim Tr.heim Bodø Tromsø Kirkenes 19 Mattilsynet (5) Ås Ås Brum.dal Brum.dal Brum.dal Brum.dal Brum.dal Sandnes Sandnes Sandnes Sandnes Sandnes Steinkj. Steinkj. Steinkj. Sortland Sortland Sortland 20 Statens vegvesen (5) Lilleham. Lilleham. Lilleham. Lilleham. Arendal Arendal Arendal Arendal Arendal Leikang. Leikang. Leikang. Molde Molde Molde Bodø Bodø Bodø 21 Sivilforsvaret (20) Sarpsb. Oslo Hamar Rena Dram. Stavern Porsgr. Arendal Kr.sand Sandnes Bergen Sogndal Molde Tr.heim Steinkj. Bergen Åndalsn Bergen Mosjøen 22 Heimevernet (11) Rygge Oslo Elverum Elverum Kongsb. Rygge Kongsb. Sandnes Sandnes Sandnes. Åndalsn. Åndalsn. Værnes Værnes Narvik Narvik Lakselv Førde Tr.heim 23 NVE (5) Hamar Hamar Hamar Hamar Tønsb. Tønsb. Tønsb. Tønsb. Tønsb. Førde Førde Førde Tr.heim Tr.heim Tr.heim Narvik Narvik Narvik 24 Kystverket (5) Arendal Arendal Arendal Arendal Arendal Arendal Arendal Hauges. Hauges. Hauges. Ålesund Ålesund Ålesund Kabelvåg Hon.våg Hon.våg 25 Fiskeridirektoratet (5) Egers. Egers. Egers. Egers. Egers. Egers. Egers. Egers. Egers. Måløy Måløy Fos.våg Fos.våg Fos.våg Bodø Tromsø Tromsø Tromsø Tabell 4.9 Lokalisering av regionkontor for fylkesmannen og øvrig regional statsforvaltning. Status pr Kilde: NIVI Bodø Harstad Harstad Tromsø Ham.fest Kirkenes

439 5. Utviklingstrekk og reformer Utgangspunktet for denne utredningen er kommunereformens målsetting om at færre og større kommuner åpner for å vurdere hvor stort geografisk område og antall kommuner et fylkesmannsembete skal håndtere. I det følgende kapitlet drøftes sammenhengen mellom fylkesmannens inndeling og pågående reformarbeid og andre utviklingstrekk i forvaltningen. På hvilken måte kan ulike utfall av disse reformprosessene legge føringer og påvirke strukturen for fylkesmannen? I tillegg til kommunereformen rettes oppmerksomheten mot regionreformen og andre sektorreformer i regional stat. Kapitlet gir også en oversikt over hovedtrekk i de nordiske reformprosessene på statlig regionalt nivå. 5.1 Behovet for reformer i offentlig forvaltning Offentlig sektor vil bli utfordret på flere områder de neste årene; vesentlig lavere oljeinntekter og nedbemanning i oljesektoren, utsikter til kraftig økning i immigrasjonen til Norge, lavere produktivitet og langsiktige konsekvenser av eldrebølgen. Et redusert finanspolitisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Produktivitetskommisjonen legger til grunn at strammere budsjetter vil kreve hardere prioriteringer og mer «kreativ destruksjon» i offentlig sektor. De pågående strukturreformer i både kommunal og statlig sektor må ses mot denne bakgrunnen. Rasjonelle og effektive strukturer er en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle kompetanse og kapasitet i offentlige organer i tiden fremover. 5.2 Kommunereformen Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunestrukturreform og alle landets kommuner skal avklare fremtidig inndeling. Reformen ble satt i gang i 2014 og det er forutsatt et tidsløp med varighet frem til Alle kommuner fikk frist til 1. juli 2016 med å gjøre vedtak om sammenslåing. Departementet la opp til to ulike løp: Kommuner som gjorde kommunestyrevedtak høsten 2015 ble vedtatt sammenslått gjennom kgl. res. i løpet av våren Disse blir nye kommuner innen juli 2016 gikk fristen for de øvrige kommunene for å gjøre vedtak ut. Mange kommuner ser at de vil stå sterkere sammen og har fattet vedtak om å bygge ny kommune. Vedtakene som er gjort så langt viser at det vil bli gjennomført flere kommunesammenslåinger i kommunereformen nå enn det er blitt gjort siden Kommunenes vedtak oversendes fylkesmennene som skal komme med sine tilrådninger innen 1. oktober. Regjeringen har også lagt til rette for at kommuner som trenger noe mer tid kan bruke høsten 2016 på å komme i mål, og fortsatt være en del av reformen. På bakgrunn av målene for reformen, de lokale prosessene, og fylkesmennenes tilrådninger, vil regjeringen legge frem et samlet forslag til kommunestruktur for Stortinget våren Øvrige kommuner blir behandlet i en samlet proposisjon til Stortinget om kommunestruktur våren Etter at Stortinget har behandlet proposisjonen, starter arbeidet med å bygge nye kommuner som formelt vil være nye kommuner innen Kommunereformen og utsiktene til en endret kommunestruktur med større og mer robuste kommuner var et viktig utgangspunkt for å vurdere fylkesmannsstrukturen. Det vil være en heterogen kommunestruktur i Norge også etter kommunereformen med en kombinasjon av

440 mange små, men også et betydelig antall store kommuner. Den statlige oppfølgingen av kommunene vil også fremover stille krav til et kompetent og effektivt embete som kan føre dialog med og følge opp kommuner med ulike forutsetninger. En videre utvikling der kommunene tilføres stadig nye oppgaver med voksende krav til fagkompetanse og kapasitet vil løpende aktualisere spørsmålet om kommunesammenslåinger også i årene som kommer. En ny inndeling for fylkesmannen må derfor være bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Den må være robust for de endringer som vil komme i kommunestrukturen og for nye oppgaver og roller for fylkesmannen i oppfølgingen av kommunene. 5.3 Regionreformen Ved Stortingets behandling av oppgavemeldingen (Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner) ga et flertall støtte til regjeringens forslag om utvikling av fylkeskommunene gjennom oppgaver og ansvar som støtter opp om rollen som samfunnsutvikler. Flertallet sa også at nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse. Kommunal- og moderniseringsministeren inviterte i juli 2015 fylkeskommunene til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. I regjeringens stortingsmelding om nye folkevalgte regioner (Meld. St. 22 ( )) ber departementet om at fylkeskommunene fullfører disse drøftingene og fatter vedtak innen 1. desember Det tas sikte på å legge fram en proposisjon med forslag til ny regional struktur våren 2017, der det samtidig redegjøres for hvilke oppgaver og ansvar større regioner skal ha. Regjeringen har mål om om lag ti nye folkevalgte regioner. Stortinget har sluttet seg til dette, jf. Innst. 377 S ( ). Fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag vedtok den 27. april 2016 å søke Stortinget om sammenslåing av de to fylkene med virkning fra 1. januar Målet om større regioner henger sammen med målet om å utvikle regionalt folkevalgt nivås samfunnsutviklerrolle. Regjeringen mener større regioner har bedre mulighet til å se ulike samfunnsstrukturer, aktører og tiltak i sammenheng, og at større regioner dermed bedre kan bidra til samordning mellom ulike statlige prioriteringer og tiltak i regionen. Som del av dette ønsker regjeringen å styrke regional planlegging ved å gjøre den mer forpliktende for kommuner, regionene selv og staten. Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag til regionreform (Innst. 377 S ( )). Komiteens flertall (Ap, H, Frp, Krf, V) mener at den regionale statsforvaltningen og de nye regionene må spille mer på lag og at staten regionalt er avgjørende for utvikling av den enkelte region. Dette flertallet "støtter regjeringens forslag om å gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner" og mener at "regjeringen må vurdere regioninndelingen av statlige etater i lys av det nye regionale folkevalgte nivået." Flertallet mener dette vil styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå. Spørsmålet som kan stilles er om fylkesmannens inndeling skal følge det folkevalgte regionale nivået uansett, eller om inndelingen av fylkesmannen bør vurderes uavhengig av hva som blir resultatet av den prosessen som fylkeskommunene nå er invitert til å gjennomføre. Det er ingen formelle føringer som krever at regionalt folkevalgt nivå og fylkesmannen har lik geografisk inndeling. Samtidig er det åpenbart at samhandlingen mellom de to instansene underlettes av felles geografisk inndeling. Sett fra innbyggernes, kommunenes og næringslivets synsvinkel er det utvilsomt også enklere og mer oversiktlig at disse to myndigheter har felles geografi. Oppgavene til det fremtidige folkevalgte regionale nivået vil få betydning for graden av samhandlingsbehov med fylkesmannen. I regjeringens stortingsmelding (Meld. St. 22 ( )) legges det til grunn at oppgavene som skal overføres skal bidra til å styrke det

441 folkevalgte regionale nivåets rolle som samfunnsutvikler. Det gjelder bl.a. oppgaver knyttet til regional samferdsel, ressursforvaltning, regional planlegging og næringsutvikling. Den tjenesteytende og innbyggerrettede rollen til det folkevalgte regionale nivåer er ikke på samme måte understreket. På den andre siden vil overføring av nye oppgaver og roller til folkevalgt regionalt kunne innebære enda tettere samhandlingsbehov med fylkesmannen enn i dag. Et sentralt forslag i Meld. St. 22 ( ) er å styrke den regionale planleggingen. Mer forpliktende planlegging vil innebære behov for en svært tett dialog og samarbeid mellom region og fylkesmann, både fordi regional plan vil kunne legge føringer for fylkesmannens aktiviteter og fordi fylkesmannen skal samordne øvrige deler av regional stat og deres deltakelse og oppfølging av i regional planlegging. Det taler for godt sammenfall mellom folkevalgte regioner og embetene. I tillegg til styrkingen av regional planlegging er det også foreslått overført oppgaver til nye folkevalgte regioner som vil innebære samarbeidsbehov med fylkesmannen. Det gjelder bl.a. friluftslivsoppgavene som i dag er lagt til fylkesmannen samt fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftsområder. Gjennomføring av regionreformen forutsetter om lag ti nye folkevalgte regioner. Avhengig av hvordan den faktiske inndelingen blir for folkevalgt regionalt nivå, vil det måtte vurderes i hvilken grad ny fylkesmannsstruktur kan sammenfalle med denne inndelingen. På den ene siden bør et fylkesmannsembete i prinsippet kunne omslutte flere fylker. Dette har vært situasjonen i Oslo og Akershus fra 1920 og for Agderfylkene fra På den andre siden kan enkelte regioner som går i retning av å være store landsdelsregioner, reise spørsmålet om det kan være flere fylkesmannsembeter innen samme folkevalgte region. Behovet for nærhet til og tilgjengelighet for kommuner og innbygger kan i slike tilfeller tale for en mer finmasket struktur for fylkesmannen. På den andre siden er det er klare ulemper med en slik løsning. I regionale planprosesser vil det for eksempel måtte involveres flere fylkesmannsembeter og nabokommuner innen samme region vil også få føringer fra ulike embeter inn i sine respektive kommuneplanprosesser. 5.4 Statlige sektorreformer Statlige sektorreformer kan få konsekvenser for fylkesmannsembetene på flere vis. Dels berører reformene den samlede oppgave- og ressursfordelingen internt i staten, dvs. mellom statens organer på ulike nivåer, herunder fylkesmannen. Dels kan sektorreformer endre forutsetninger for samhandling og samordning mellom fylkesmannen og andre regionale statsorganer. Og dels kan sektorreformer innebære at oppgaver flyttes ut av eller legges til embetene. Vekst i direktoratene Det er gjennomført betydelige endringer i statlig organisering både på sentralt og regionalt nivå de siste tiårene. Et særlig framtredende trekk ved forvaltningsutviklingen har vært den sterke veksten av tilsatte i sentralenhetene i direktoratene, det vil si direktoratene uten deres ytre, regionale apparat. Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) har kartlagt utviklingen i direktoratene. Kartleggingen viser at det er færre direktorater nå enn for 20 år siden, men at tallet på årsverk har økt betydelig. I perioden 1992 til 2015 har antall direktorater falt fra 81 (1992) til 60 (2015), mens antall ansatte i direktoratene har økt fra omtrent (1994) til omtrent (2015), som er en vekst på om lag 70 %, i denne perioden

442 Figur 5.1: Årsverksutvikling i departementene, direktoratene og fylkesmannsembetene Kilde: Difi Rapport 2013:11 Merverdi eller unødig omvei Figur 5.1 viser årsverksutviklingen i hhv. departementene, direktoratene og fylkesmannsembetene. Den viser en økning i antall årsverk for alle tre nivåer, men de siste årene er veksten i direktoratene klart sterkere enn i departementene og i fylkesmannsembetene. Den sterke veksten i sysselsettingen i direktoratene er langt på vei en konsekvens av stadig økende politiske ambisjoner på ulike sektorområder. Oppfølging av handlingsplaner, tiltak og lovvedtak krever økt bemanning, både i direktoratene og i departementene. Også fylkesmennene berøres av utviklingen av direktoratene. For det første innebærer veksten i direktoratene også vekst i oppgaver, krav og forventninger til embetene. Fylkesmannen med sine fagavdelinger er i mange tilfeller adressater for direktoratenes ambisjoner på ulike sektorområder, ikke minst i rollen som gjennomfører av nasjonal politikk overfor kommunene. For det andre kan det reises spørsmål om ansvars- og ressursfordelingen mellom statens sentrale og regionale ledd er optimal, eller om det er gevinster å hente ved å legge oppgaver og ressurser til regional stat med sin nærhet til kommuner, innbyggere og næringsliv. Inndeling av regional stat og fylkesmannens tverrsektorielle samordningsansvar Fylkesmannen samhandler med en rekke regionale statsetater i ulike sammenhenger. Særlig gjelder det i samordningen av ulike statlige interesser, forventninger og krav overfor kommunene 12. Fylkesmannen har videre en horisontal samordningsrolle overfor andre statsetater. Et eksempel på det er oppgaven med å samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket, herunder å utarbeide overordnede ROS analyser for fylket med tiltaksdel som forplikter mange regionale statsetater. Forutsetningen for å ivareta fylkesmannens tverrsektorielle oppgaver vil påvirkes av organiseringen og inndelingen til de etater fylkesmannen skal samordne/samarbeide med. I løpet av de siste 20 år er det gjennomført en hel rekke endringer av organisatorisk art i ulike statlige sektorer. Endringstakten er fortsatt høy og stadig fremmes det forslag til reformer i statlige sektorer som også innebærer nye statlige regioninndelinger, jf. de senere års arbeid med 12 Jf Rundskriv nr: H-2143 Retningslinjer for fylkesmannens samordning av statlig styring av kommunesektoren

443 strukturreformer for politidistriktene, påtalemyndighet, høyere utdanning, 110 nødsentraler m.fl. Endringsforslagene er primært begrunnet ut fra sektorens særegne behov, og resulterer ofte i separate inndelinger. Gjennomgående velges det større enheter enn fylkene. For fylkesmannen, og den særskilte samordningsrollen embetet ivaretar kan konsekvensene av den uensartede inndelingen være at det blir praktisk vanskeligere å gjennomføre samordningstiltak. En nylig gjennomført undersøkelse dokumenterer at fylkesmennene opplever voksende utfordringer med å vedlikeholde etablerte samarbeidsarenaer som følge av den uensartede strukturen. Statsetater etablert i store regioner deltar i avtakende grad i samordningsaktiviteter på fylkesnivå som f.eks. jevnlige etatssjefsmøter for de regionale statsetatene i fylkene - både av kapasitetshensyn og fordi arenaen kan oppleves som mindre relevant. Fylkesmannens behov for samarbeid og samordning med andre statsetater kan derfor tale før større enheter enn dagens fylker. Regjeringen har i Meld. St. 22 ( ) varslet at den vil gjennomgå statens regionale grenser i lys av den kommende regionstrukturen. Ambisjonen er bedre sammenfall og tilrettelegging for styrket samhandling og samarbeid. Det tilsier at fylkesmannen og nye regioner også bør sammenfalle best mulig. Endrede oppgaver Statlige sektorreformer kan også berøre oppgaver og funksjoner som i dag er lagt til embetene enten i form av at oppgaver omorganiseres eller trekkes ut av embetene eller at eksisterende oppgaver utvides og eller at det tilføres nye oppgaver. Fire aktuelle eksempler er knyttet til: Organiseringen av tilsynet med spesialisthelsetjenesten Strukturreform i barnevernet Utredning om organiseringen av kunnskapssektoren Produktivitetskommisjonen NOU 2015: 11 Med åpne kort drøfter hvordan samfunnet følger opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenestene. Utvalget peker på at det i dag er utfordringer med lang saksbehandlingstid og store forskjeller i kompetanse og normering mellom fylkesmannsembetene, noe som er uheldig med tanke på likebehandling. Utvalget mener derfor at det er behov for endringer i organiseringen av tilsynsmyndighetene for å styrke kontrollen med pasient- og brukersikkerheten i tjenestene og for å kunne følge opp alvorlige hendelser raskere. Utvalget foreslår en omorganisering til fire fem regionale tilsynsenheter og skisserer to ulike modeller for hvordan dette kan gjøres. Med den ene modellen vil regionale enheter direkte underlagt Helsetilsynet være førsteinstans i alle tilsynssaker og ha myndighet til å vedta administrative reaksjoner mot virksomheter og helsepersonell. Med den andre modellen deles tilsynsoppgavene mellom fylkesmennene i hvert enkelt fylke og regionale enheter lagt til noen av fylkesmennene. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en kvalitets- og strukturreform for barnevernet. Det legges blant annet opp til at kommunene skal gis et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet, gjennom overføring av oppgaver fra stat til kommune. Endringer i barnevernet skal bidra til mer tilpassede tjenestetilbud for utsatte barn og familier, sterkere vekt på forebygging og tverretatlig samarbeid i kommunene og bedre oppfølging av barn som er i tiltak. Forslag til endringer er sendt på høring, og det tas sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget våren Strukturelle endringer vil kunne påvirke Fylkesmannens tilsyns- og veiledningsoppgaver på barnevernsområdet. Ved overføring av oppgaver fra Buf-etat til kommunene, vil fylkesmannen forholde seg til flere tilsynsobjekter. Overføring av oppgaver til

444 kommunene vil også innebære at fylkesmannens lovfestede veiledningsplikt vil bli tilsvarende utvidet. Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til departementet og underliggende virksomheter. Gruppen fikk i mandat å vurdere arbeidsdelingen mellom departementet og underliggende virksomheter og organiseringen av de sentraladministrative oppgavene utenfor departementet. På bakgrunn av vurderingene skulle gruppen gi anbefalinger om framtidig organisering. Gruppens rapport var på høring fram til april Gruppen påpeker at Utdanningsdirektoratet ikke har kapasitet til å drive omfattende barnehage- og skoleutvikling på nært hold. Fylkesmennene sitter nærmere skoler, barnehager og deres eiere og har større mulighet til å drive veiledning og utviklingsarbeid som treffer de lokale utfordringene. Det anbefales derfor å styrke fylkesmannens rolle i arbeidet med å veilede, gi råd og bidra til utvikling av skoler, barnehager og deres eiere. Det kan skje ved å delegere oppgaver og ansvar fra Utdanningsdirektoratet. Produktivitetskommisjonen ble oppnevnt av Regjeringen i 2014 for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Kommisjonen avleverte sin sluttrapport februar 2016 og gir i denne en bred analyse av behovet for omstilling og å øke produktiviteten i ulike samfunnssektorer. I sluttrapporten påpeker kommisjonen at offentlig organisering på regionnivået er svært mangfoldig, og koordineringen med fylkesmenn og fylkeskommuner er komplisert. Kommisjonen anbefaler at organiseringen av regional statlig forvaltning gjennomgås med sikte på bedre samordning og et mer effektivt og ensartet mønster. Sammenslåing av statlige etater, slik at det blir færre statlige sektororganer, påpekes som en mulighet. I følge kommisjonen er tiden moden for en reform i fylkesstrukturen med færre og større regioner. Som ledd i en slik reformprosess må regional statlig forvaltning gjennomgås med sikte på bedre samordning og et mer effektivt og ensartet mønster i organiseringen. Kommisjonen legger vekt på at fylkesmannens samordningsrolle må styrkes. 5.5 Endringer i statlig styring av kommunene og fylkesmannens rolle Endringer i den statlige styringen av kommunene kan også få følger for fylkesmennenes oppgaver og organisering. Fylkesmannen er sektormyndighet på vegne av flere departementer og som sektormyndighet ivaretar fylkesmannen både en iverksettende rolle en faglig rolle og en myndighetsrolle. Sektormyndighetsoppgavene er gitt gjennom særlovgivningen og i tildelingsbrev og embetsoppdrag. Særlig ivaretagelsen av tilsyns-, kontroll og klageoppgavene innebærer en styringsrolle overfor kommunene. Regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner, jf. Meld. St. 14 ( ). Regjeringen legger grunn at større kommuner vil gi grunnlag for redusert omfang av tilsyn med kommunene. Det legges til grunn at større kommuner med mer robuste fagmiljøer vil ha gode forutsetninger for å ha en god egenkontroll, noe som på sikt kan føre til bedre etterlevelse av lovverket og dermed redusere behovet for statlig tilsyn. En endring og reduksjon av den statlig styring på ulike sektorområder vil kunne innebære endringer i fylkesmannens rolle overfor kommunene. Resultatet av gjennomgangen skal presenteres i en egen proposisjon før påske I arbeidet vil bl.a. innlemming av øremerkede tilskudd, tilsynsformer og tilsynsomfang vurderes

445 Det er likevel ikke åpenbart hvilke konsekvenser en slik endring vil ha for spørsmålet om inndelingen av embetene. På generelt grunnlag kan det hevdes at dersom fylkesmannen «kommuneoppdrag» nedtones og fylkesmannen i tydeligere grad skal fremstå som rettssikkerhetsinstans (klagebehandling) overfor innbyggerne kan hensyn til likebehandling tilsi en mer sentralisert og «harmonisert» behandling av slike sakstyper som igjen kan tale for at embetene ikke blir for mange. 5.6 Nordiske reformprosesser I Finland, Danmark og Sverige er det i løpet av de siste år gjennomført betydelige endringer i landenes regional- og lokalforvaltninger. Reformaktiviteten har også omfattet organiseringen av regional stat. I Sverige og Finland har endringer i den statlige regionale organiseringen delvis skjedd uavhengig av reformer i kommuneforvaltningen, mens i Danmark har det vært en tett kobling mellom kommunereform og endringer av det regionale nivået. Finland Den finske lokalforvaltningen består i dag (2016) av 317 kommuner. Enkelte av kommunens tjenester utføres i samarbeid med andre kommuner i samkommuner, særlig innenfor helse og sykehus. Finland har ikke et direkte valgt regionalt nivå, men hver kommune ligger i et av landets 18 (+ Åland) landskap, og hvert landskap har sitt landskapsforbund som fungerer som en samkommune. Hvert landskap ledes av et landskapsforbund som fungerer som en samkommune for kommunene i landskapet. Landskapsforbundene tar hånd om medlemskommunenes felles interesser. De har bl.a. ansvar for regional utvikling og landskapsplanlegging for kommunene. Det har vært et markant trekk ved den finske administrative oppbygning at staten har vært rikt representert regionalt og lokalt med ulike organer. Inntil 2010 har den regionale administrative inndelingen dels bestått av statlige län og landskapsinndeling. De historiske landskapene utgjøres av områder som er basert på en viss grad av felles kulturelle og historiske kjennetegn. Et annet fremtredende trekk har vært at den geografiske inndeling av den statlige regionalforvaltning har variert etter oppgaver og sektorer. I løpet av de siste årene har imidlertid den regionale statsforvaltningen gjennomgått store endringer. I 1997 ble antall statlige län redusert fra tolv til seks. Samtidig ble det innført en ny kommunalrettslig enhet som også heter landskap. I dag er det som nevnt i alt 19 slike landskap og de nye landskapene er i stor grad en underinndeling av de historiske landskapene. I 2010 ble det så gjennomført en større reform i den regionale statsforvaltningen ved at virksomheten til seks ulike regionale statsetater ble samlet i to nye regionale embetsverk, henholdsvis Regionförvaltningsverket og Närings-, trafik-, och miljöcentraler (NTM-sentraler). Reformen innebar bl.a. at Länsstyrelsene og embetet som landshøvding ble avviklet. Regionförvaltningsverket er inndelt i seks regionale enheter og NTM-sentralene er inndelt i 15 regionale enheter. Begge myndigheters inndeling har de tradisjonelle landskapsgrensene som yttergrense, men rommer i begge tilfeller flere landskap. Totalt årsverk er sysselsatt i Regionforvaltningsverket. Oppgavene omfatter bl.a. tilsyn innenfor en rekke sektorområder, kontroll og konsesjonsoppgaver, samordning, oppfølging og kontroll av beredskapsarbeidet samt enkelte politioppgaver NTM-sentralene har ansvar for regional utvikling og virksomheten omfatter ca 4300 årsverk. Disse myndighetene har ansvar for følgende tre hovedområder:

446 Konsesjons- og overvåkningsoppgaver i samsvar med miljøvernlovgivningen og vann- og forurensingslovgivningen. Planlegging av veier og trafikk inkludert kollektivtrafikk Stimulere til næringsutvikling, arbeidsmarkedsspørsmål, energi og energiproduksjon samt forvaltning av EU fondsmidler og regionale utviklingsmidler. I Finland er de statlige forvaltningsorganenes regionale inndeling nå regulert i loven om landskapsinndelingen. Den slår fast at de statlige etatenes regionale inndeling skal følge landskapsinndelingen slik at de regionale enhetene utgjør ett eller flere landskap. Unntak til denne regelen kan bare godkjennes i helt spesielle tilfeller. I tillegg til Regionforvaltningsverket og NTM-sentralene er det flere statlige myndigheter som har regionale enheter/avdelinger. Men disse betraktes mer som interne avdelingsenheter under sentrale myndigheter enn som egentlige regionale myndigheter med struktur og oppgaver fastsatt i lovgivningen, slik som er tilfelle for de to ovennevnte regionale myndighetene. I løpet av det siste tiåret er det gjennomført to strukturreformer i kommuneinndelingen. Først en reform som ble iverksatt i 2009 da 67 kommuner ble slått sammen og fra 2013 en ny runde der alle kommuner gjennom iverksettelsen av en kommunestrukturlov er pålagt å utrede sammenslutning. Det er et mål at ny kommunestruktur skal være gjennomført i perioden Parallelt med arbeidet med kommunestrukturen har den finske regjering også igangsatt en reform for å etablere et direkte folkevalgt regionalt nivå. Reformen vil innebære at det opprettes 18 direkte folkevalgte organer på landskapsnivå. De tidligere landskapsforbundene, som har vært samkommuner for regional utvikling og planlegging, blir dermed erstattet med et direkte folkevalgt regionalt organ med et bredere oppgaveansvar. I tillegg til at de nye organene landskapene skal overta landskapsforbundenes oppgaver foreslås det også at de overtar de statlige NTM-sentralenes oppgaver og får et bredt ansvar for sosial- og helsetjenestene, herunder sykehusene. Regjeringens forslag innebærer også endringer i den regionale statsforvaltningen. NTM-sentrale foreslås lagt ned når brorparten av oppgavene overføres til de nye landskapene, mens de seks Regionalforvaltningsverkene omdannes til å bli én nasjonal myndighet og organisasjon med regionale avdelingskontorer. Regjeringens forslag til reform skal behandles av den finske Riksdagen november Danmark Med strukturreformen som ble gjennomført i 2007 ble antall kommuner redusert fra 270 til 98 og de 14 amtskommunene ble avviklet til fordel for følgende fem folkevalgte regioner: Region Nordjylland, Region Midtjylland, Region Syddanmark, Region Sjælland og Region Hovedstaden. Regjeringen fattet vedtak om inndelingen av de fem regionene. Regionene har et smalere oppgaveansvar enn forgjengerne amtskommunene og ansvaret for den spesialiserte helsetjenesten er den klart viktigste. I tillegg har regionene ansvar for regionale utviklingsprogram, kollektivtrafikk samt enkelte miljøoppgaver. Som ledd i strukturreformen ble også de 14 statsamtene (samt Københavns Overpræsidium) avløst av 5 regionale statsforvaltninger med en inndeling lik regionene. Hver av de fem statsforvaltningene skulle ledes av en direktør med et helhetlig ansvar for statsforvaltningens virksomhet. Samtidig ble bestemmelsene om statsamtmenn opphevet og betegnelsen fjernet fra offentlig forvaltning. Statsamtmannen hadde hatt rollen som leder av tilsynsrådet som etter kommuneloven førte legalitetskontroll med kommunenes virksomhet. Statsamtmannen var

447 også formann for sosialnemnda som behandlet klager på amtskommunenes og kommunenes vedtak etter sosiallovgivningen. Disse funksjonene ble overført til de nye statsforvaltningsenhetene. Den 1. juli 2013 ble det så gjennomført en ny reform ved at Statsforvaltningen ble etablert med en ny struktur. De tidligere fem regionale enhetene ble lagt sammen til én samlet enhet under navnet «Statsforvaltningen», ledet av en felles direktør og med i alt ni avdelinger rundt om i landet. Målet med reformen var å effektivisere oppgaveløsningen og bidra til en mer enhetlig saksbehandling. De tidligere fem regionale forvaltningene var organisert som selvstendige forvaltningsmyndigheter, noe som la begrensinger på mulighetene for avlastning ved at en myndighet kunne ivareta myndighetsoppgaver for en annen i situasjoner ved opphopning, og for effektivisering gjennom etablering av felles løsninger på det administrative området. Statsforvaltningen fører i dag tilsyn med at kommuner og regioner overholder den lovgivning som særlig gjelder for offentlige myndigheter, som kommuneloven, regionloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven. De volummessig største oppgavene er likevel knyttet til behandlingen sivilrettslige saker som er av vesentlig betydning for individet (familierett, vergemål, adopsjon mm.). Oppgaven som klageinstans etter sosiallovgivningen ble som en del av reformen overført til et felles ankeorgan (Ankestyrelsen). I den grad den enkelte sak krever personlig oppmøte kan innbyggerne fritt velge hvilket kontor de skal henvende seg til. I tillegg til «Statsforvaltningen» er det også i Danmark noen statlige etater med regionale eller lokale avdelingskontorer. Det omfatter bl.a. skatteetaten der skatteinndrivingen ble statliggjort i forbindelse med strukturreformen. Da ble det etablert en struktur med 30 statlige skattesentra, men her er det også vedtatt en reform som innebærer en reduksjon av antall kontorer til 20 innen Ellers er politiet inndelt i 12 politikretser (i tillegg til Færøyene og Grønland). Alle politikretsene har døgnbetjente politistasjoner (hovedstasjoner) og understasjoner med mer begrenset åpningstid. Arbeidstilsynet er inndelt i tre tilsynssentre (øst, vest, nord) og i tillegg et eget tilsynssenter som dekker Grønland. På veisiden har Veidirektoratet ansvaret for statsveinettet, som består av motorveier, en rekke hovedlandsveier og mange av landets bruer i alt cirka km vei. Statsveinettet utgjør kun ca. fem prosent av det samlede offentlige veinettet. Veidirektoratets oppgaver omfatter planlegging, anlegg og drift og trafikkavvikling. Direktoratet har en øst-vest inndeling for ivaretagelsen av flere funksjoner. Sverige Sverige har hatt en konsolidert kommuneinndeling siden 1950-tallet da antall kommuner ble kraftig redusert til dagens antall på 290. På regionalt nivå har det imidlertid pågått en kontinuerlig debatt om forvaltningsutvikling, inndeling og oppgavefordeling. Denne debatten har berørt både den statlige regionalforvaltningen og det folkevalgte regionale nivået. Senest i 2012 ble det lagt fram et forslag til en bred reform av inndelingen, oppgavene og rollene til länsstyrelsen, samt forslag til en endret inndeling for regionale statsetater som skulle innebære at en rekke etater skal følge en felles statlig regional inndeling bestående av 7 regioner. Sverige er inndelt i 21 län og i hvert av disse finnes en länsstyrelse. Länsstyrelsen er en regional statlig myndighet som har som oppgave å sikre at de nasjonale mål innenfor ulike områder for gjennomslag regionalt og lokalt. Länsstyrelsen ledes av en landshövding som er utpekt av regjeringen. Länsstyrelsene har ansvar for oppfølging av offentlig virksomhet. Oppgavene strekker seg fra detaljert regelkontroll til oppfølging av offentlige myndigheters innsats på ulike politikkområder. I samspillet med kommunene har länsstyrelsenes rolle endret seg fra en tradisjonell myndighetsrolle med vekt på kontroll og tilsyn til en mer kunnskapsbasert

448 veiledningsrolle. Länsstyrelsen har et bredt virksomhetsfelt: sivilforsvar og redningstjeneste, sosialomsorg, kommunikasjoner, matvarekontroll, dyrebeskyttelse og allmenne veterinære spørsmål, landbruk, fiske, likestilling, regionaløkonomi og næringsutvikling, natur- og miljøvern, regional planlegging m.m.. I tillegg til länsstyrelsen består den regionale statsforvaltningen av en rekke myndighetsorganer. Av disse har også politiet inntil nylig fulgt länsinndelingen for sin regionale organisasjon. Fra og med 1. januar 2015 er imidlertid politiet inndelt i sju politiregioner. i hvert län finnes det også en forvaltningsdomstol (länsretten) som behandler klager på kommunale beslutninger. Alle de øvrige statsetatene har en inndeling som består av mellom 4 og 10 regionale enheter. Noen etater har forlatt en regional organisering av oppgaven til fordel for organisering etter mer sektor-funksjonelle kriterier. Arbeidsformidlingen har eksempelvis ikke et eget regionalt nivå (tidligere var det 21 länsarbeidsnemnder), men er inndelt i 10 markedsområder som omfatter 55 arbeidsmarkedsområder og 320 arbeidsformidlinger. Det er en ambisjon at arbeidsformidlingen skal være representert i alle deler av landet, men per i dag er det ikke arbeidsformidlinger i alle landets kommuner. Utbyggingen av de svenske velferdsordningene i etterkrigstiden var i stor grad sektorpreget, og et stort antall frittstående regionale organ og verk kan betraktes som en arv fra denne perioden. Hovedfokuset for reformvirksomheten i regional statsforvaltning har på den bakgrunn vært å skape en mer enhetlig forvaltningsstruktur. Det har først og fremst skjedd ved å integrere frittstående etater i länsstyrelsen. Utfordringer knyttet til en uhensiktsmessig inndeling av länene, har særlig vært påtrengende i den vestlige og sydlige delen av Sverige. Her gikk länsgrense i stor utstrekning på tvers av sammenhengende bo-, tjeneste- og arbeidsmarkedsregioner. På slutten av nitti-tallet ble det etablert to store regioner gjennom sammenslåing av en rekke län. I vest Sverige ble Västra Götalands län dannet i 1998 gjennom sammenslåing av tre län (Skaraborgs län, Älvsborgs län og Göteborgs- og Bohus län). Västra Götalands län omfatter 49 kommuner med 1,5 mill. innbyggere. Året etter ble det opprettet regionalpolitiske styringsorganer med direkte valg til en regional forsamling og egen beskatningsrett. I sør Sverige ble Skåne län dannet i 1997 gjennom en sammenslåing av to tidligere län (Kristianstads län og Malmöhus län). Skåne län omfatter 33 kommuner og 1,1 mill. innbyggere. Også her opprettet et regionalpolitisk styringsorgan basert på direkte valg. For begge regioners vedkommende har statlige virksomheter som tidligere hadde inndeling etter de gamle länsgrensene, endret sin inndeling i pakt med de nye regiongrensene. Som nevnt ble det i 2012 gjennomført en omfattende utredning av behovet for en mer enhetlig inndeling av regionale statsorganer. 13 Sentrale forslag i denne utredningen var å: Slå fast prinsippet om at statlige regionale myndigheter med behov for samhandling skal ha samme geografiske inndeling. Redusere antall länsstyrelser fra 21 til 11. Forslaget innebar likevel ikke endring av antall län. En länsstyrelse skulle mao. kunne omfatte flere län. Innføre en felles statlig regional inndeling med sju regioner for følgende myndigheter: Trafikkverket, Kartverket, Politi, Sikkerhetspolitiet, Arbeidsmiljøverket, Skoleinspeksjonen og helse- og omsorgsinspeksjonen. Den borgerlige regjeringen valgte likevel ikke å gå videre med forslagene fra utredningen og länsstyrelsene er fortsatt 21 i antallet. Det ble vist til at en reduksjon av antall enheter ville 13 SOU 2012:81 Statens regionala förvaltning, förslag till en angelägen reform

449 kunne ha negativ innvirkning på länsstyrelsenes lokalkunnskap og kontakt med kommunene. Heller ikke forslaget om å etablere en lik inndeling for regionale statsetater med store samhandlingsbehov ble fulgt opp. Her var regjeringens vurdering at dette måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle og skje ut fra den enkelte myndighets behov og forutsetninger. Etter regjeringsskiftet i Sverige 2014 har spørsmålet om en reform av det regionale nivået på nytt blitt aktualisert. Det er oppnevnt en inndelingskomite med mandat til å foreslå en ny inndeling av län og landsting i Sverige. I direktivet for komiteen legges vekt på å se inndelingen av det folkevalgte regionale nivået (landstingene) og länsstyrelsen i sammenheng. Det legges vekt på at både dagens landsting og mange av länsstyrelsene på sikt vil være for små til å håndtere de oppgaver de i dag er tillagt. Inndelingskomiteen fremmet i mars 2016 en delutredning med et foreløpig forslag om en fremtidig regional inndeling av Sverige bestående av seks regioner. Komiteen skal ferdigstille sitt arbeid innen august Oppsummering Den statlige regionalforvaltningen i de nordiske land har en del fellestrekk, men også en rekke forskjeller når det gjelder ansvarsområder og organiseringen. I reformutviklingen de senere år, synes særlig følgende momenter å tre fram: I alle land, men mindre fremtredende i Danmark, har det vært en målsetting i større grad å samle og samordne en fragmentert regional statsforvaltning. Måten dette har skjedd på har vært å samle regionale enheter i statlige tverrsektorielle organer som Länsstyrelsen i Sverige og Regionalforvaltningsverket i Finland. I Danmark er statsamtsorganisasjonen omorganisert og «direktoratisert» ved at de fem statsforvaltningsenhetene nå inngår som avdelingskontorer i en felles struktur underlagt en felles ledelse/direktør. En lignende nasjonal struktur kan bli aktuelt for det finske Regionalforvaltningsverket som utgjør. Som i Norge har det i Sverige vært fremmet faglige tilrådinger om å samle og harmonisere inndelingen av de regionale statsetatene i enda sterkere grad uten at det har fått gjennomslag i faktisk politikk. Sektorhensyn veier fortsatt tyngst i valg av organisering, herunder inndeling. I Sverige er det på nytt oppnevnt et utredningsutvalg som skal fremme forslag til endringer i den regionale inndelingen. De nordiske parallellene til fylkesmannen har i løpet av det siste tiåret forsvunnet fra forvaltningen i Danmark (amtmannen) og Finland (landshövdingen). I Danmark har de regionale stasforvaltningskontorene en avgrenset rolle knyttet til legalitetskontroll, tilsyn og sivilrettslige saker. I Sverige har Länsstyrelsen under ledelse av landshövdingen på samme måte som Fylkesmannen i Norge en sentral rolle i gjennomføring av nasjonal politikk I Danmark har en mer konsekvent desentralisering av oppgaver til kommunene kombinert med reform i kommunestrukturen langt på vei ført til en funksjonstømming av det regionale nivået, både med hensyn til statlig og folkevalgt regionalt nivå. Det kan konstateres at landenes ulikheter geografi og utstrekning i areal har ulik betydning for den regionale statsforvaltningens utforming. I Finland og Sverige er behovet for en statlig representasjon regionalt åpenbart større enn i Danmark og medfører en betydelig statlig tilstedeværelse på regionalt nivå

450 6. Tre hovedmodeller for framtidig inndeling I dette kapitlet skisseres tre hovedmodeller for framtidig inndeling av embetene. Beskrivelsen er scenariobasert i den forstand at modellene ikke utgjør konkrete inndelingsforslag, men representerer mulige hovedløsninger med ulike egenskaper for å møte eksisterende og framtidige utfordringer og behov. Scenariopreget understrekes ved at antall embeter i hver hovedmodell angis som et intervall. Følgende modeller drøftes - Konsolideringsmodell som innebærer mindre endringer av dagens struktur (14-17) - Regionmodell som innebærer et antall mellomstore embeter (8-13) - Landsdelsmodell som innebærer et antall store embeter på landsdelsnivå (4-7) 6.1 Analytisk ramme Beskrivelsen og drøftingen av modellene i dette kapitlet foretas i lys av de hensyn og prinsipper for fylkesmannens inndeling som ble drøftet i kapittel 3, beskrivelsene og analysene av dagens embeter i kapittel 4, samt gjennomgangen av aktuelle reformprosesser i foregående kapittel. Hver av modellene vil bli vurdert med hensyn til konsekvenser for fylkesmannens oppgaveløsning, relasjoner til ulike målgrupper og fylkesmannsembetet som organisasjon og virksomhet. Den analytiske rammen for modellgjennomgangen består av følgende hovedkomponenter: Hensyn og påvirkningsfaktorer Inndelingsmodell Konsekvenser og egenskaper for: Selvstendige hensyn og prinsipper for inndeling av FM: - FM som bindeledd - FM som samordner - FM som rettssikkerhetsinstans Eksterne påvirkningsfaktorer/reformer: - Kommunereform - Regionreform - Statlige sektorreformer - Endring i statlig styring "Konsolideringsmodell" "Regionmodell" 8-13 "Landsdelsmodell" 4-7 Fylkesmannens roller og oppgaveløsning Fylkesmannens kontakt med: - Innbyggere -Kommuner -Næringsliv Fylkesmannen som organisasjon: - Bemanning og kompetanse - Økonomi - IKT Figur 6.1: Analytisk ramme for modelldrøfting

451 Til hver av modellene er det skissert to tenkte inndelingsalternativer med opplysninger om innbyggergrunnlag, areal og antall kommuner. Alternativene representerer derfor ikke konkrete forslag til ny fylkesmannsstruktur. Opplysningene er basert på innbyggertall og kommunetall pr Det innebærer at kommunetallet ikke reflekterer kommunesammenslutninger som er vedtatt, men som ennå ikke er iverksatt. Det er to viktige føringer for modelldrøftingene som skal nevnes innledningsvis. Den første er at beskrivelsen av modellene er basert på at territorieprinsippet og generalistprinsippet videreføres også i organiseringen av embeter med endret geografisk inndeling. Territorieprinsippet innebærer at kompetansen og virkeområdet til fylkesmannen er avgrenset til å gjelde eget geografisk ansvarsområde. Generalistprinsippet innebærer at embetet har en bredt sammensatt oppgaveportefølje og at alle embeter er delegert den samme forvaltningsmyndigheten fra sentralt nivå. Rollen som generalistorgan legger dermed begrensinger i hvilken utstrekning og for hvilke oppgaver (støttefunksjoner vs utadrettede oppgaver) det bør åpnes for differensiert oppgavefordeling mellom embetene, eksempelvis ved at ett embete utfører oppgaver for noen eller alle de andre embetene. En annen viktig føring ble lagt gjennom regjeringens melding om regionreformen (Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver). I meldingen signaliserer regjeringen at landet bør deles inn i størrelsesorden ti folkevalgte regioner. Som omtalt skal i kapittel 5 tar regjeringen sikte på å legge frem forslag for Stortinget til ny struktur for det regionale folkevalgte nivået våren Forslaget vil basere seg på fylkeskommunenes vedtak og regjeringens samlede vurderinger for en ny regionstruktur. 6.2 Konsolideringsmodellen Beskrivelse Konsolideringsmodellen innebærer som navnet tilsier en tilpasning og justering av dagens inndeling med en sammenslutning av fylkesmannsembeter der geografiske og funksjonelle hensyn kan tale særlig sterkt for det. Konsolideringsmodellen innebærer langt på vei et såkalt 0-alternativ med hensyn til egenskaper, dvs. modellen endrer ikke i vesentlig grad forutsetningene for fylkesmannens virksomhet slik de er i dag. Når det gjelder konkrete inndelingsendringer vil dette alternativet i første rekke gjelde en sammenslutning av tvillingfylkene i Agder og Trøndelag. Som kjent ble fylkesmannsembetene i Agder slått sammen fra , mens ble embetene i Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag vedtatt sammenslått med virkning fra Det innebærer at 0-alternativet gir en struktur med 16 embeter

452 Nr Fylke Innbyggertall 1. kv.2016 Areal i km2 Antall kommuner 1 Finnmark Sogn og Fjordane Troms Telemark Oppland Hedmark Nordland Vestfold Møre og Romsdal Buskerud Østfold Aust- og Vest-Agder Sør- og Nord-Trøndelag Rogaland Hordaland Oslo og Akershus Sum Tabell 6.1: 0-alternativ med 16 embeter. Kommunetallet er basert på gjeldende kommunestruktur per 2016 og reflekterer ikke de kommunesammenslutninger som er vedtatt og skal iverksettes kommende år. En sammenslutning av embetene i Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag vil med dagens kommunestruktur innebære at det nye embetet i Trøndelag overtar for Nordland som embetet med flest kommuner å følge opp, i alt 48 kommuner. Innenfor konsolideringsalternativet kan man også se for seg en moderat sammenslutning av befolkningstunge fylker på Østlandet preget av relativt små avstander. En sammenslutning av Vestfold, Buskerud og Telemark kunne eksempelvis gi en struktur med til sammen 14 embeter

453 Nr Fylke Innbyggertall 1. kv.2016 Areal i km2 Antall kommuner 1 Finnmark Sogn og Fjordane Troms Oppland Hedmark Nordland Møre og Romsdal Østfold Aust- og Vest-Agder Sør- og Nord-Trøndelag Rogaland Hordaland Buskerud, Vestfold og Telemark Oslo og Akershus Sum Tabell 6.2 Alternativ med 14 embeter. Kommunetallet er basert på gjeldende kommunestruktur per 2016 og reflekterer ikke de kommunesammenslutninger som er vedtatt og skal iverksettes kommende år. For de berørte embeter vil dette medføre en betydelig omstilling og endrede forutsetninger for oppgaveløsningen. En sammenslutning av Vestfold, Buskerud og Telemark ville bli landets nest største embete mht. folketall og få et betydelig antall kommuner å følge opp Modellen vurdert mot prinsippene Hvilke egenskaper har så konsolideringsmodellen målt opp mot prinsippene for fremtidig inndeling av fylkesmannen, jf kapittel 3.5? Innbyggergrunnlag for faglig og økonomisk bærekraftige enheter Krav til tilstrekkelig innbyggergrunnlag for å ivareta ulike typer oppgaver på en effektiv og kvalitativ god måte er et vanlig kriterium for strukturvurderinger i både statlig og kommunal sektor. Konsolideringsmodellen vil i liten grad endre innbyggergrunnlaget og dermed størrelsen på kompetansemiljøene for embetene. Spennet mellom Oslo og Akershus befolkning på 1.2 millioner til Finnmarks befolkning på vil bestå og det gjennomsnittlige befolkningsgrunnlag per embete vil ligge på mellom til Kompetansegjennomgangen i kapittel 4 tegnet et tvetydig bilde av dagens kompetansesituasjon. Fylkesmennenes årsrapporter og den gjennomførte spørreundersøkelsen tyder ikke på at embetenes størrelse i dag utgjør en vesentlig begrensing for å ha gode kompetansemiljøer på de fleste av fylkesmannens oppgaver. Situasjonsbeskrivelsen er noe mer kritisk fra fagdepartementenes/direktoratenes side. Det er imidlertid på det rene at konsolideringsmodellen ikke vil gi endrede forutsetninger for å møte de utfordringer en del embeter oppgir å ha med å rekruttere spesialisert kompetanse innenfor bl.a. helse, juss og plan. Modellen vil heller ikke redusere den sårbarheten som flere embeter påpeker de har på enkelte fagområder, eller styrke embetenes kapasitet for å bli tilført og håndtere nye oppgaver. Konsolideringsmodellen vil ikke endre dagens strukturelle forutsetninger for å høste effektivitetsgevinster i fylkesmannens administrasjon

454 Geografisk funksjonalitet Med et felles embete mellom Agder fylkene og eventuelt ett felles embete for Trøndelagsfylkene vil konsolideringsmodellen løse de grenseutfordringer som har eksistert spesifikt mellom disse fylkene. Fylkesgrensen mellom Vest-Agder og Aust-Agder og fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag skjærer begge gjennom felles bolig-, arbeid og serviseområder i tilknytning til hhv. Kristiansand og Trondheim. Med et fra før felles embete for Oslo og Akershus kan det hevdes at konsolideringsmodellen for fylkesmannsembetenes del langt på veg løser de største funksjonalitetsutfordringene som fylkesgrensene skaper knyttet til våre byregioner. En eventuell sammenslutning av embetene i Oppland og Hedmark kan på sikt innebære ytterligere funksjonelle gevinster i de sentrale delene av Mjøsregionen. Forutsatt at øvrige grenser består vil det imidlertid fortsatt være områder av landet hvor fylkesgrensen skaper utfordringer mht. at den deler opp geografisk sammenhørende områder. Fylkesgrensen mellom Hordaland og Rogaland og fylkesgrensen mellom Nordland og Troms er eksempler på det. Nærhet og tilgjengelighet overfor kommuner og innbyggere Fysisk nærhet til embetets ulike målgrupper er viktig i et tilgjengelighetsperspektiv. Konsolideringsmodellen er den av de tre hovedmodellene som i utgangspunktet best ivaretar nærhets- og tilgjengelighetsbehov ved embetenes virksomhet. For de aller fleste embeter vil avstandsdimensjonene være uforandret fra i dag, men for de embeter som eventuelt skulle bli sammensluttet innenfor denne modellen vil situasjonen naturlig nok bli vesentlig endret. Her vil også valg av lokaliseringssted og eventuell bruk av en desentralisert kontorstruktur naturlig nok ha mye å si. For oppfølgingen av og dialogen med kommunene kan antallet kommuner ha vel så stor betydning som den geografiske avstanden. I dag varierer antall kommuner per embete fra 14 i Vestfold til 44 i Nordland med et gjennomsnitt på 23. Styrke forutsetningene for samvirke og samordning i staten Konsolideringsmodellen vil i liten grad endre de geografiske forutsetninger som i dag gjelder for å ivareta samordningsbehov mot andre regionale statsetater. Som nevnt er det, utover fylkesmannstrukturen og NAV, i dag lite sammenfall mellom fylkesinndelingen og statlige etaters regioninndeling. Denne asymmetrien vil bli videreført i denne modellen. Tilpasning til inndeling av folkevalgt regionalt nivå Om lag ti nye folkevalgte regioner kombinert med konsolideringsmodellen for fylkesmannen vil innebære en økende fragmentering mellom folkevalgt regionalt nivå og fylkesmannen sammenlignet med dagens situasjon. Det vil også innebære en ny forvaltningsmessig situasjon ved at folkevalgte regioner kan ha flere fylkesmannsembeter innenfor sine grenser. Som nevnt, vil dette stride med målet om en enhetlig og forutsigbar statsforvaltning. Flere fylkesmannsembeter vil måtte involveres i regionale planprosesser, nabokommuner innen samme region vil måtte forholde seg til ulike fylkesmenn. Det samme gjelder næringsliv og innbyggerne i regionen. Dette må anses som en lite ønskelig situasjon. Modellen vil ikke møte Stortingets nylige påpekte behov for bedre samsvar mellom regional stat internt og de folkevalgte regionene. I den sammenheng vises til Innst. 377 S ( ) der det heter at: "Komiteen viser til at meldingen peker på at manglende sammenfall mellom fylkesinndelingen og statens regionale inndeling skaper utfordringer for samhandling og samordning av innsats som bygger opp om samfunnsutviklingen i en region."

455 6.3 Regionmodellen Beskrivelse Regionmodellen vil i større grad enn konsolideringsmodellen innebære et skifte i geografisk og organisatorisk forstand. Med opp mot en halvering av antall embeter vil mange embeter bli betydelig større både mht. befolkning og areal, og sannsynligvis få et større antall kommuner å forholde seg til. Regionmodellen vil trolig likevel innebære at noen embeter ikke berøres. Først et alternativ som innebære ned mot 8 enheter ville kunne innebære at tilnærmet alle embetene ble berørt (eventuelt med unntak av Finnmark). Regionmodellen vil gi en gjennomsnittlig befolkning per embete på mellom (ved 13 embeter) og innbyggere (ved 8 embeter). Modellen kan legge til rette for en inndeling med et mindre sprik når det gjelder embetenes innbyggergrunnlag enn i dag, illustrert i tabell 6.3. Det vil selvfølgelig være avhengig av antall embeter i denne modellen og hvilke embeter som faktisk blir slått sammen. Arealmessig vil derimot forskjellene mellom embetene kunne bli større enn i dag. Ett eksempel på en konkret inndeling innenfor denne modellen framgår av tabell 6.3 nedenfor. Nr Innbyggertall 1. kv.2016 Areal i km2 Antall kommuner 1 Troms og Finnmark Nordland Møre og Romsdal Aust- og Vest-Agder Hedmark og Oppland Sør- og Nord-Trøndelag Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane Buskerud, Vestfold og Telemark Oslo, Akershus og Østfold Tabell 6.3 Geografiske kjennetegn ved regionmodellen eksemplifisert med 10 embeter. Kommunetallet er basert på gjeldende kommunestruktur per 2016 og reflekterer ikke de kommunesammenslutninger som er vedtatt og skal iverksettes kommende år. Et annet alternativ innenfor denne modellen kunne være å velge samme struktur som er gjort for politidistriktsinndelingen. Som det fremgår av tabellen under ville en slik løsning også innebære flytting av flere kommuner i forhold til dagens fylkesgrenser. Slike tilpasninger vil være naturlig å vurdere i forbindelse med fastsettelse av fremtidig inndeling av embetene, selv om alle tilpasninger som er gjort i politidistriktsinndelingen neppe vil være rasjonelle for fylkesmannen. Særlig gjelder det en oppdeling av Oslo og Akershus

456 Nr Fylker Innbyggertall 1. kv Antall kommuner 1 Finnmark Troms Nordland med grensejustering Møre og Romsdal Aust- og Vest-Agder Hedmark og Oppland med grensejustering Sør- og Nord-Trøndelag med grensejustering Rogaland med grensejustering Hordaland og Sogn og Fjordane med 9 grensejustering Buskerud, Vestfold og Telemark med 10 grensejustering Østfold og Akershus med grensejustering Oslo med grensejustering Sum Tabell 6.4 Geografiske kjennetegn ved regionmodell med 12 fylkesmannsembeter lik vedtatt politidistriktsinndeling. Kommunetallet er basert på gjeldende kommunestruktur per 2016 og reflekterer ikke de kommunesammenslutninger som er vedtatt og iverksettes kommende år Modellen vurdert mot prinsippene Innbyggergrunnlag for faglig og økonomisk bærekraftige enheter En halvering av antall embeter vil kunne legge til rette for en styrking av fagmiljøer og mulig mer rasjonell bruk av spesialiserte ressurser. Modellen gir god utnyttelse av sannsynlige økonomiske stordriftsfordeler. Med større enheter vil virksomhetsvolumet øke og legge til rette for at medarbeidere i større grad kan spesialisere seg. Større fagmiljøer og et større virksomhetsvolum antas også å styrke muligheten for rekruttering og opprettholdelse av kompetanse. Større fagavdelinger kan også legge til rette for økt robusthet for å håndtere variasjoner og topper i saksmengde samt fravær av personale. Muligheten for å bygge opp sterkere fagmiljøer ved færre embeter hviler på en forutsetning om at de samlede bevilgningene til fylkesmannsembetenes fagoppgaver opprettholdes også ved en ev. reduksjon av antall embeter. Dersom det samtidig foretas betydelige reduksjoner i de økonomiske rammene kan det innvendes at de vesentligste argumentene for styrket fagmiljøer faller bort. Dersom stillinger rasjonaliseres bort vil det også minske kapasiteten siden embetet får flere kommuner å forholde seg til, samtidig som sammenslåtte kommuner med flere oppgaver vil øke kompleksiteten i oppfølgingen. Som nevnt ble fagdepartementene/direktoratene bedt om å gi innspill om konsekvenser av større geografiske enheter for egne oppgaver. Konkret ble de bedt om å vurdere fordeler og ulemper av en regionmodell med rundt embeter og en modell basert på landsdelene, dvs. 4-6 embeter. I samtlige innspill blir regionmodellen framhevet som bedre egnet enn landsdelsmodellen for å ivareta fylkesmannens oppgaver. Vurderingene tar gjerne utgangspunkt i en avveining mellom hensynet til oppbygging av sterk fagkompetanse på den ene siden og hensynet til nærhet og kjennskap til målgruppene på den andre. Denne avveiningen er særlig uttalt for tilsynsoppgavene. Det påpekes at god tjenestefaglig og tilsynsfaglig kompetanse er en forutsetning for godt tilsyn. Denne kompetansen bygges og vedlikeholdes

457 best i sterke fagmiljøer som er av en viss størrelse, og som har god og løpende kontakt med og kunnskap om de tjenestene det skal føres tilsyn med og ses i en helhet med veiledning og rådgivningsoppgaver. Samtidig har tilsyn en klar stedlig komponent. Gitt at det fortsatt vil være mange og relativt små kommuner også i tiden framover må reduksjonen i antall embeter være begrenset hvis fylkesmannen skal kunne opprettholde dagens relasjon og rolle overfor kommunene. Regionmodellen kan aktualisere spørsmålet om grensesnittet og oppgavefordelingen mellom direktorater og embeter, dvs. mellom statens sentrale forvaltning og statens regionale forvaltning. Større embeter kan, i kraft av styrket kompetanse og kapasitet, bli aktuelle for oppgaver som i dag er plassert i direktoratene eller i regionale ledd av direktoratene Geografisk funksjonalitet Regionmodellen vil kunne innebære nye geografiske enheter som reduserer/opphever mange av de funksjonalitetsutfordringer dagens fylkesgrenser skaper, jf omtale under konsolideringsmodellen. Men også innenfor denne modellen vil det kunne være felles bo-, arbeids- og serviceregioner som blir delt av fremtidige regiongrenser. Nærhet og tilgjengelighet overfor kommuner og innbyggere Sammenlignet med konsolideringsmodellen vil regionmodellen innebære større fysisk avstand til kommuner og innbyggere. Antall kommuner per embete vil øke og som tabellene over viser vil antallet kommuner for de mest kommunerike fylkene kunne nærme seg 60 mot 44 (Nordland) i dag. Spørsmålet om antall kommuner det enkelte fylkesmannsembete får vil bestemmes av resultatet av kommunereformen. Her vil både den samlede reduksjonen i antall kommuner og hvor i landet sammenslutningene skjer spille inn. For embeter med et stort antall kommuner som brukere, slik som Nordland med 44 kommuner, vil en utvidelse av embetet uten samtidig reduksjon i antallet kommuner, kunne føre til svekket oppgaveløsning og tjenesteproduksjon på fagområdene. Tilsvarende kan kommunesammenslåinger føre til at det blir for få kommuner innenfor embetets grenser til at dagens fylkesmannsstruktur er hensiktsmessig, jf Vestfold. I utgangspunktet kan det hevdes at regionmodellen vil være tilpasset en betydelig reduksjon i antall kommuner. En samtidig og proporsjonal reduksjon i antall embeter og kommuner ville kunne innebære en balanse mellom aktørene på et høyere geografisk nivå og kun innebære mindre endringer i antallet kommuner den enkelte fylkesmann skal følge opp fra dagens antall. De geografiske avstandene mellom embetenes lokalisering og kommunene vil imidlertid øke. Også for innbyggere og næringsliv vil avstanden til embetet øke sammenlignet med konsolideringsmodellen. Med tanke på behovet for nærhet til brukerne for flere av fylkesmannens oppgaver kan for store enheter være negativt mht. å få oversikt og kunnskap om lokale forhold og mindre muligheter for direkte kontakt med innbyggerne som skal betjenes. Hensynet til tilgjengelighet kan imidlertid ivaretas gjennom alternative organisatoriske og teknologiske løsninger på de områder hvor det vurderes som viktig. Styrke forutsetningene for samvirke og samordning i staten En viktig egenskap ved denne modellen vil kunne være at fylkesmannen får en inndeling (innenfor det angitte intervallet) som i større grad enn i dag samsvarer med inndelingen til mange andre regionale statsetater. Noen statsetater er det kritisk viktig for fylkesmennene å samarbeide med. Fylkesmannen har en klar samordnings- og lederrolle i samfunnssikkerhetsarbeidet og i krisesituasjoner er det viktig med effektiv samhandling. Det kan derfor være fornuftig å bygge nye embeter etter tilnærmet samme geografiske inndeling

458 som en annen viktig aktør i beredskapsarbeidet - politidistriktene. Også brannberedskapen bygges nå rundt disse distriktsinndelingene ved at det utpekes en regionbrannsjef innenfor yttergrensen av de nye politidistriktene. DSB har vedtatt felles nødalarm-regioner (110) tilsvarende politidistriktets grense. Videre er denne grensen felles med politiets operasjonssentral (112). Dette er samvirkepartnere innenfor beredskap som har høy verdi for fylkesmannen. En mulighet som dette alternativet åpner for er at det innføres en felles regional standardinndeling bestående av enheter i regional stat. Denne inndelingen vil gjelde for de etatene som i dag samhandler tettest med kommunene og ville i tillegg til fylkesmannen og Politiet kunne omfatte NAV, IMDI, BUF-etat og eventuelt andre statsetater som kommunene har mye samarbeid med. En slik organisering kan i så fall aktualisere en justering av gjennomførte inndelingsreformer i regional stat. En regionmodell kan legge til rette for og gi muligheter for en styrking av fylkesmannens horisontale samordningsrolle, men vil samtidig kunne være mer utfordrende for rollen som bindeledd mellom stat og kommune. Aktiv samordning forutsetter både lokalkunnskap og relasjonsbygging, og større regioner vil både gi større avstander og mange nye personer som skal samhandle. Større geografiske enheter kan imidlertid kombineres med økt bruk av tekniske (ikt, videomøter etc) og organisatoriske løsninger (utlokaliserte filialkontorer) for å redusere avstandsulemper. Tilpasning til inndeling av folkevalgt regionalt nivå Regionmodellen for fylkesmannen vil være den av modellene som vil være best tilpasset regjeringens måltall på om lag ti nye folkevalgte regioner. Fordelene med en sammenfallende inndeling av hhv. fylkesmannen og det folkevalgte regionale nivået er nærmere omtalt i kapittel 3.4 og kan her oppsummeres i følgende punkter: Behov for samarbeid og kontakt i oppgaver rettet mot kommunene. Felles geografi for å håndtere tverrsektorielle oppgaver på en effektiv måte, herunder i arbeidet med regional planlegging, samfunnssikkerhet og beredskap. Hensynet til oversiktlige og brukervennlige forvaltningsstrukturer. Modellen vil ivareta Stortingets påpekte behov for bedre samsvar mellom regional stat og regionalt folkevalgt nivå, jf. Innst. 377 S ( ). 6.4 Landsdelsmodellen Denne modellen tar utgangspunkt i at fylkesmannen får en landsdelsorganisering. Intervallet strekker seg her fra en inndeling i fire regioner etter mønster av Helseregionene til sju regioner slik eksempelvis Arbeidstilsynets regioner er inndelt. Den konvensjonelle inndelingen av landet i landsdeler er imidlertid i fem regioner (Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord- Norge). Hele 12 regionale statsetater er inndelt i fem regioner, selv om grensedragningene for disse fem regionen varierer betydelig mellom statsetatene. Landsdelsmodellen vil gjennomgående gi store regioner, enten befolkningsmessig (Østlandet) eller i utstrekning (Nord-Norge og Vestlandet). Landsdelsmodellen vil innebære store interne avstander, romme flere sentre/bymessige tyngdepunkter og til dels heterogene identiteter. En landsdelsmodell for fylkesmannen vil innebære et radikalt brudd med den fylkesmannsinstitusjonen vi har i dag. To konkrete inndelingsalternativ innenfor denne modellen er eksemplifisert i tabell 6.5 og 6.6 nedenfor. I alternativet med fem embeter vil innbyggergrunnlaget variere fra drøyt til

459 2, 6 mill. Det største embetet (Østlandet) vil da ha 50 prosent av landets befolkning, mens det minste embetet (Sørlandet) vil ha drøyt 5 prosent. Antall kommuner vil variere 30 til 142. I alternativet med sju embeter blir asymmetrien mellom største og minste embete redusert. Her vil innbyggergrunnlaget variere fra drøyt (5 prosent) til 1,5 mill. (29 prosent), mens antall kommuner vil variere fra 30 til 87 Nr Fylker Innbyggere Areal i km2 Antall kommuner 1 Sørlandet (Aust- og Vest-Agder) Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark) Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag) Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) Østlandet (Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Akershus, 5 Østfold) Sum Tabell 6.5 Geografiske kjennetegn ved landsdelsmodellen eksemplifisert med 5 embeter. Kommunetallet er basert på gjeldende kommunestruktur per 2016 og reflekterer ikke de kommunesammenslutninger som er vedtatt og skal iverksettes kommende år Nr Fylker Innbyggertall 1. kv Areal i km2 Antall kommuner 1 Sørlandet (Aust- og Vest-Agder) Innlandet (Hedmark og Oppland) Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark) Vestre Viken (Buskerud, Vestfold, 4 Telemark) Midt-Norge (Møre og Romsdal, Sør- og 5 Nord-Trøndelag) Vestlandet (Rogaland, Hordaland, Sogn og 6 Fjordane) Oslo, Akershus og Østfold Sum Tabell 6.6 Geografiske kjennetegn ved landsdelsmodellen eksemplifisert med 7 embeter. Kommunetallet er basert på gjeldende kommunestruktur per 2016 og reflekterer ikke de kommunesammenslutninger som er vedtatt og skal iverksettes kommende år Innbyggergrunnlag for faglig og økonomisk bærekraftige enheter Som for konsolideringsmodellen vil landsdelsmodellen legge til rette for oppbygging sterke kompetansemiljøer. Modellen gir særlig gode forutsetninger for å bygge opp spesialisert kompetanse. Innspillene fra fagdepartementene/direktoratene tyder imidlertid ikke på at landsdelsorganisering er hensiktsmessig eller ønskelig vurdert i et kompetanseperspektiv. Et delvis unntak er helsemyndighetene som påpeker at en inndeling i embeter vil være hensiktsmessig for alle kommunerettede oppgaver, men at tilsyn med spesialisthelsetjenestene stiller så store krav til bred og sammensatt kompetanse at erfaringen tilsier at tilsyn med spesialisthelsetjenesten bør legges til fire eller fem fylkesmenn

460 Alle øvrige fagmyndigheter påpeker at så store embeter sannsynligvis vil ha ulemper for oppgaveløsningen. Det påpekes at en inndeling med 4-6 embeter vil gi store utfordringer med å ha god nok lokalkunnskap og kjennskap til kommuner, næring og andre samarbeidspartnere som er viktige for oppgaveløsningen. Videre påpekes det at så store embeter vil stille betydelige krav til koordinering internt og at omfanget av oppgaver og ansvarsområder blir så store at det kan bli vanskelig å arbeide effektivt. For å motvirke betydelige avstandsulemper vil landsdelsmodellen i enda sterkere grad enn regionmodellen stille krav til kompenserende tiltak i form av tekniske (ikt, videomøter etc.) og organisatoriske løsninger (utlokaliserte filialkontorer), jf. omtale under. I utgangspunktet kan potensialet for innsparing ved innføring av landsdelsregioner være stort gjennom reduksjon av lederstillinger og administrative stillinger. Landsdelsembeter vil kunne gi både faglige og administrative stordriftsfordeler, men på den annen side vil modellen innebære økte koordineringskostnader. Koordineringskostnader øker gjerne mer enn proporsjonalt med økning av organisasjonsstørrelsen. Behov for å opprette strukturer under regionnivået kan også innebære at det administrative innsparingspotensialet i realiteten er begrenset. Geografisk funksjonalitet Landsdelsmodellen vil bestå av så store enheter at dagens utfordringer knyttet til fylkesgrensene og embetets oppgaver vil forsvinne. Eventuelle funksjonalitetsutfordringer vil være knyttet til landsdelsgrensene og eventuelle felles bo-, arbeids- og serviceregioner som blir delt av disse grensene. Nærhet og tilgjengelighet overfor kommuner og innbyggere Den største ulempen med landsdelsmodellen er den store fysisk avstanden som vil oppstå mellom embetets hovedsete og regionens kommuner og innbyggere. Det er vanskelig å tenke seg en slik struktur uten en geografisk områdeforvaltning i landsdelens delregioner. Antallet kommuner hvert embete skal følge opp vil variere, men som det fremgår av tabellene over kan antallet bli fordoblet og i noen tilfeller tredoblet sammenlignet med dagens situasjon. Det kan føre til mindre direkte kontakt og kjennskap mellom kommuner og embeter, noe som gjør det vanskeligere å se behov lokalt og gjør prioritering og utviklingsoppgaver vanskeligere. En så omfattende reduksjon av antall embeter vil reise spørsmål om fylkesmannen rolle som bindeledd mot kommunene kan videreføres, avhengig av antall kommuner etter kommunereformen. Så store avstander til kommunenes politiske og administrative ledelse vil gi andre og nye utfordringer mht. kommunekunnskap, dialog og samordningsfunksjonen. Kapasitet i forhold til kommunedialog og tilsyn vil bli mer svært krevende, - jfr. avstand til rådhus. Modellen kan innebære en vesentlig endring av fylkesmannens oppgaveportefølje overfor kommunene. Styrke forutsetningene for samvirke og samordning i staten Med en landsdelsinndeling vil fylkesmannen komme opp på samme geografiske nivå som flertallet av øvrige regionale statsetater og det kan isolert sett bidra til å styrke, forenkle og effektivisere samhandling og samordning. Flere statlige etater som fylkesmannen jevnlig har samhandling med er organisert innenfor det intervallet som landsdelsmodellen representerer, feks regionale helseforetak, Statens vegvesen, NVE, Kystverket m.fl. Samtidig vil en landsdelsmodell bryte med tanken om fylkesmannen som et innbygger- og kommunenært forvaltningsorgan. Det skal i den forbindelse påpekes at den tverrsektorielle samordningen gjennom fylkesmannen i de fleste sammenhenger har kommunene som målgruppe

461 Tilpasning til inndeling av folkevalgt regionalt nivå En landsdelsorganisering av fylkesmannen vil i utgangspunktet være lite tilpasset regjeringens måltall om 10 regioner. Modellen vil medføre at et fylkesmannsembete vil kunne omfavne to eller flere folkevalgte regioner. Dette kan gi utfordringer for godt samspill mellom fylkesmannen og regionalt folkevalgt nivå bl.a. i regionale planprosesser, noe som er dagens situasjon overfor mange andre deler av regional stat. Fylkesmannen vil i dette tilfellet måtte følge opp to eller flere regionale planmyndigheter og deres planprosesser noe som kan være krevende mht både kapasitet og nærhet til regionene. Dersom resultatet av fylkeskommunenes pågående drøftinger av fylkessammenslåinger skulle innebære landsdelsregioner kan det likevel aktualisere en landsdelsfylkesmann. I så fall må det grundig vurderes om fordelene med å ha en sammenfallende inndeling mellom folkevalgt regionalt nivå og fylkesmannen på dette geografiske nivået, oppveier ulempene modellen vil innebære for fylkesmannens ulike typer oppgaver rettet mot innbyggere, kommuner og næringsliv. 6.5 Kompenserende tiltak for å motvirke avstandsulemper Landsdelsmodellen og i noen grad også regionmodellen vil kunne innebære betydelig større geografiske avstander fra embetets lokalisering til virksomhetens målgrupper enn i dag. Modeller basert på stedlig representasjon av fylkesmannen flere steder i regionen og økt bruk av digitale kommunikasjonsformer kan være svar på slike avstandsutfordringer. For fylkesmannen kan det tenkes ulike alternativer for en distribuert/utlokalisert forvaltningsmodell, alt avhengig av hvilke prinsipper man velger å legge til grunn for å dele opp virksomheten innenfor rammen av en større region. Noen kan være aktuelle i en overgangsperiode fram til en felles samlokalisert organisasjon blir realisert. Andre kan være et nødvendig virkemiddel for å sikre et balansert tilstedeværende embete i en større region. I dag er det flere eksempler på embeter hvor bestemte deler av embetets virksomhet er lokalisert til andre steder i fylket enn lokaliseringen av hovedsetet. I Sogn og Fjordane er eksempelvis hele landbruksavdelingen lokalisert til Førde, mens hovedsetet for embetet er i Leikanger. I Nordland har landbruks- og reindriftsavdelingen seksjonskontorer i både Fauske og Mosjøen, mens den øvrige delen av landbruks- og reindriftsavdelingen er lokalisert ved embetets hovedkontor i Bodø. Det er lignende eksempler ved andre embeter. Selv om distribuerte forvaltningsmodeller kan bidra til å redusere avstandsulemper kan det være betydelige utfordringer ved slike modeller. Delt/spredt lokalisering kan innebære betydelige kostnader knyttet til løpende samordning og kan representere en fare for dobbeltarbeid. Det kan i neste omgang innebære at potensielle effektiviseringsgevinster ved større embeter i mindre grad kan realiseres (reisekostnader påvirkes av distribuerte forvaltningsenheter, husleieutgifter av antall lokasjoner osv.). Videre kan delt lokalisering hindre rasjonell bruk og utvikling av kompetanse, samt utfordringer knyttet til fjernledelse. Innspill fra embeter som har slike løsninger i dag viser delte erfaringer, men generelt advares det mot å basere inndelingen av fremtidige embeter på distribuerte forvaltningsmodeller. Bruk av ulike typer teknologiske kommunikasjonsløsninger (e-post, telefonkonferanser, videokonferanser mv). bidrar til å redusere avstandsulemper på en effektiv måte. En rekke tjenester som tidligere krevde personlig oppmøte er nå digitalisert og tilgjengelig på nett. Behov for møter og kontakt mellom kommuner og fylkesmannsembetet kan i stor grad ivaretas gjennom gode rutiner for bruk av eksempelvis videokonferanser. Fordelene med elektroniske møteformer er mange, bl.a. reduserte kostnader, miljøgevinster, tidsbesparelser mv. Likevel kan det innvendes at IKT løsninger ikke i alle tilfeller oppveier behovet for personlig kontakt

462 og fysiske møter. For fylkesmannen er det vesentlig å kunne og kjenne sine kommuner. Elektronisk kommunikasjon vil ikke være tilstrekkelig for å opparbeide og vedlikeholde denne kunnskapen og kjennskapen. 7. Samlet vurdering av modellene De tre modellene svarer ulikt på de hensyn og prinsipper som ble gjennomgått i kapittel 3. Gjennomgangen av de viktigste egenskapene ved modellene peker i retning av at valget i realiteten står mellom konsolideringsmodellen og regionmodellen. Selv om landsdelsmodellen også kan ha positive egenskaper mht. oppbygging av spesialisert fagkompetanse, funksjonalitet og tverrsektoriell samordning i regional stat, vil den samtidig kunne være uhensiktsmessig for fylkesmannens rolle som bindeledd mellom stat og kommune og radikalt bryte med embetets karakter av å være et innbygger- og kommunenært forvaltningsorgan. Regionmodellen innebærer ikke en radikal omlegging slik som landsdelsmodellen, men også den vil representere en betydelig reform av embetenes inndeling og organisasjon. Som tidligere nevnt er en sentral forutsetning for regionmodellen en endret kommunestruktur. Status for kommunereformen pr kan isolert tale for at også denne modellen har noe mindre aktualitet i dag. Når modellen likevel vurderes som aktuell, henger det dels sammen med at modellen vil representere en robust løsning for de endringer i kommunestrukturen som vil komme både fram mot sommeren 2017 og på noe lenger sikt. Dels henger det også sammen med modellens kvaliteter i forhold til å realisere andre mål med fylkesmannens inndeling. Det dreier seg om økt faglig bærekraft, funksjonalitet, stordriftsfordeler, samordning i regional stat og harmonisering med folkevalgt regionalt nivå. Konsolideringsmodellens fremste egenskaper er at den innebærer kontinuitet og er den av modellene som i utgangspunktet best ivaretar nærhetsdimensjonen overfor kommuner, næringsliv og innbyggere. Konsolideringsmodellen tar ut potensialet som ligger i å slå sammen embetene i dagens tvillingfylker (Agderfylkene og Trøndelagsfylkene) og f.eks. noen av dagens befolkningsrike fylker på Østlandet som preges av korte avstander. Konsolideringsmodellen vil trolig utgjøre den beste tilpasningen til de foreløpig endringene i kommunestruktur pr Konsolideringsmodellen vil likevel ikke gi endrede forutsetninger for å møte de utfordringer med å rekruttere spesialisert kompetanse eller redusere den sårbarheten som flere embeter påpeker de har på enkelte fagområder. Konsolideringsmodellen vil i liten grad endre de geografiske forutsetninger som i dag gjelder for å ivareta samordningsbehov mot andre regionale statsetater og styrker heller ikke embetenes kapasitet for å bli tilført nye oppgaver i vesentlig grad. Den vil heller ikke i tilstrekkelig grad kunne møte endringer i kommunestrukturen på noe lengre sikt - og den vil ikke være harmonisert med nytt folkevalgt regionalt nivå. En ny inndeling av fylkesmannen skal være fremtidsrettet og ha bærekraft i møte med nye og endrede oppgaver. I en samlet vurdering utpeker regionmodellen seg som den av modellene som best forener de viktigste hensynene som en inndeling av fylkesmannen skal ivareta. Den legger strukturelle forutsetninger for styrket samordning i regional stat, og den gir grunnlag for styrking og utvikling av fylkesmannens fagkompetanse. Den vil også være robust sett i relasjon til en endret kommunestruktur i et langsiktig perspektiv. Det er likevel viktige forutsetninger og forhold som må drøftes og avklares i en nærmere konkretisering av regionmodellen og endelig tilråding av inndeling. Regionmodellen er oppgitt innenfor et intervall som strekker seg fra Et valg i den ene eller andre ytterdelen av dette intervallet vil gi embeter med temmelig ulike egenskaper og med

463 flytende overganger til hhv. konsolideringsmodellen og landsdelsmodellen. Gitt at det vil være mange relativt små kommuner også i tiden framover og gitt Stortingets nylige vedtak om 12 politidistrikter taler dette for en inndeling i øvre sjikt av intervallet. En inndeling i nedre del av intervallet vil i deler av landet kunne innebære en struktur som gir vesentlige utfordringer for dialogen og samhandlingen med kommunene. Stortinget har støttet regjeringens forslag til en regionreform med mål om rundt ti nye folkevalgte regioner. Stortinget vektlegger i den sammenheng at inndeling av regional stat skal gjennomgås i lys av den nye folkevalgte strukturen, for å sikre godt samspill og samhandling i forvaltningen. Sett i lys av dette, er det regionmodellen som legger det beste utgangspunktet for god sammenheng mellom de to strukturene. En viktig egenskap ved regionmodellen både sammenlignet med dagens struktur og med en landsdelsmodell er at den gir forutsetninger for embeter med et relativt balansert befolkningsgrunnlag samlet sett, likevel med geografiske variasjoner. På grunn av den store befolkningskonsentrasjonen i hovedstadsområdet vil et embete som omfatter dette området uansett bli vesentlig større enn øvrige embeter i alle modeller. Inndelingen og organiseringen av fylkesmannsembetene i hovedstadsområdet vil derfor måtte behandles særskilt ved utforming av den endelige strukturen. Geografisk funksjonalitet og komplekse samordningsbehov er her sentrale faktorer. På samme måte vil også den nordligste delen av landet kunne kreve særskilte løsninger i lys av geografiske og beredskapsfaglige hensyn, herunder spørsmålet om statens tilstedeværelse kan sikres gjennom særlige organisatoriske tiltak innenfor et nytt og større embete

464 8. Økonomiske og administrative konsekvenser Sammenslåing av fylkesmannsembeter er en omfattende prosess som vil få konsekvenser både for fylkesmannens virksomhet, de ansatte ved fylkesmannsembetet og for fylkesmannens samarbeidsparter. Alle tre modellene for ny struktur innebærer sammenslutninger av embeter selv om langt flere embeter berøres i regionmodellen og landsdelsmodellen enn i konsolideringsmodellen. De samlede konsekvensene av modellene vil derfor være større jo flere embeter som berøres av reformen. Selv om embetene varierer mht. viktige kjennetegn (organisasjonens størrelse, innbyggertall, geografisk nedslagsfelt mv.) vil de økonomiske og administrative konsekvensene i stor grad være like på tvers av embetene som berøres av sammenslåing. Det gis derfor en samlet omtale av økonomiske og administrative konsekvenser. Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvenser av en reform av fylkesmannsstrukturen må vurderes både på kort og lengre sikt. På kort sikt må selve omstillings- og gjennomføringsfasen forventes å utløse et økt ressursbehov, dels for å etablere felles ordninger på det administrative området dels for å bygge en felles organisasjonskultur i de nye embetene, og dekke eventuelle omstillingskostnader for medarbeidere som blir berørt av omstillingen. Med utgangspunkt i erfaringene fra sammenslutningen av embetene i Aust-Agder og Vest-Agder må det påregnes en «pukkeleffekt» knyttet til følgende kostnadsposter: Klargjøring og avlevering av arkiv Etablere nytt organisasjonsnummer Personalforvaltning, herunder møter med ansatte i regi av embetet og fagavdelinger Omlegging av IKT-systemer Utarbeidelse av nye systemer innen lønn- og regnskap i samarbeid med DFØ Eventuelle prosessveiledere I Agder utgjorde kostnadene for å dekke disse aktivitetene om lag 6 mill. kr., men dette tallet vil kunne variere avhengig av størrelsen på embetene som skal sluttes sammen. På lengre sikt kan en sammenslutning av embeter legge til rette for effektivisering og muligheter for å høste stordriftsfordeler. På det administrative området kan det være potensielle innsparinger i hhv ledelse, administrasjon og husleie. Muligheten for å redusere antall lederfunksjoner er knyttet til stillinger som vil ivaretas av én stillingsinnehaver i et nytt embete. Det kan gjelde stillingen som fylkesmann, assisterende fylkesmann, fagdirektører, administrasjonsleder, arkivleder m.fl. Eventuelle innsparinger som følge av reduksjoner i antall lederstillinger vil imidlertid måtte tas ut over tid og som resultat av pensjonering og naturlig avgang. En sammenslutning av dagens embeter til større enheter vil innebære større og mer komplekse organisasjoner. Det kan tenkes å påvirke mellomlederstrukturen i embetene. I Agder fikk det nye embetet fagavdelinger med om lag dobbelt så mange medarbeidere som fagavdelingene i de tidligere embetene. Det medførte et stort kontrollspenn for ledelsen i de nye avdelingene og det ble valgt en organisering av de enkelte avdelingene i faggrupper med en egen faggruppeleder. En reduksjon i antall embeter kan legge til rette for innsparinger i administrative støttefunksjoner (arkiv, teknisk drift, økonomi og IKT) når dublerte oppgaver faller bort og det etableres felles løsninger. En reduksjon av antall embeter kan også få konskvenser for lokaliteter og husleieutgifter. På sikt vil færre embeter innebære færre lokaliteter, men samtidig

465 behov for større lokaler. Husleieutgiftene vil også være betinget av eiendomsmarkedet på stedet hvor samlokalisering finner sted. En geografisk distribuert struktur med avdelingskontorer lokalisert flere steder i regionen kan innebære økte kostnader til lokaler. Dersom eksisterende lokaliteter skal benyttes til å huse ett sammenslått embete kan det være nødvendig med midlertidig lokalisering frem til utbygginger eller ombygginger er gjennomført. I en periode etter sammenslutninger av embeter må det påregnes tomgangsleie flere steder pga. langvarige husleiekontrakter man ikke kommer ut av. Når den nye strukturen for fylkesmannen er endelig fastsatt og hvilke embeter som skal slås sammen er bestemt, anbefaler prosjektet at det foretas en nøye gjennomgang av hver enkelt sammenslåing. Alle embetene som utgjør et nytt embete beskrives sammen med en beskrivelse av det nye embete. Videre beregnes hvilke effektivitetsgevinster og stordriftsfordeler som kan hentes ut over tid, med en tidsramme som fastsettes samtidig. Prosjektet anbefaler også at den nye embetsledelsen får et tydelig krav om å sikre gevinstrealisering ved å ta ut både økonomiske og faglige synergier innen den på forhånd fastsatt tidsrammen. Administrative konsekvenser Personalmessige forhold Sammenslåing av fylkesmannsembeter vil ha personalmessige konsekvenser bl.a. ved at medarbeidere kan få nytt arbeidssted og eventuelt også nye arbeidsoppgaver. Endringsprosessen må organiseres slik at den legger til rette for bred involvering og medvirkning for å sikre felles målforståelse, engasjement og nødvendig eierskap til resultatet. Det må foretas en gjennomgang av alle saker knyttet til personalforvaltning og rutiner for å avklare forskjeller/likheter i praktisering av slike saker i de tidligere embetene, og på den bakgrunn utarbeide nye rutiner som må tilpasses det nye embetet. De personalmessige konsekvenser som følge av omorganiseringen, skal skje innenfor gjeldende lov- og avtaleverk, herunder Kommunal- og moderniseringsdepartementets veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser 14. Administrative funksjoner Når to eventuelt. tre embeter blir slått sammen til ett vil en hel rekke administrative funksjoner internt i embetene berøres. Av viktige tilpasninger kan nevnes: Opprettelse av felles lønns- og regnskapssystemer Tilpasninger på IKT området i tråd med sentral IKT-strategi, risikoanalyser og embetsoppdraget. Det er mange forskjellige fagsystemer fordelt på fagavdelingene i embetene i dag. Ved en sammenslåing må nye fagavdelinger i embetene, i samarbeid med overordnet departement/direktorat, sørge for at nødvendige tilpasninger blir utført. Avvikling av gammelt arkiv og etablering av nytt. I henhold til arkivloven med forskrifter skal alt arkivmateriale klargjøres for avlevering ved avvikling av en statlig virksomhet. For det nye embetet må det opprettes nytt felles arkiv og ny felles arkivbase. Det må etableres nytt organisasjonsnummer, enten ved at det opprettes nytt eller ved at tidligere organisasjonsnummer for ett av de tidligere embetene beholdes som nytt felles organisasjonsnummer. Konsekvenser for departementets finansierings- og styringsløsninger

466 Færre fylkesmannsembeter vil videre innebære at budsjettfordelingsmodellen for embetene må gjennomgås. Både endret inndeling for embetene, men også endringer i kommunestrukturen vil endre forutsetningene dagens modell bygger på. Dels blir det færre fordelingsenheter og dels vil endringer i kommune- og innbyggertall, som begge er viktige kostnadsnøkler, påvirke fordelingen. En revidering av budsjettfordelingsmodellen vil kreve et omfattende arbeid for KMD som administrativt ansvarlig for fylkesmannsembetene og forutsette bred medvirkning fra oppdragsgivende fagdepartementer. I tillegg til endringer i budsjettfordelingen må det også foretas eventuelle tilpasninger i dagens styringsdialog og styringsdokumenter som gjelder for fylkesmannsembetene. Konsekvenser for andre offentlige organer Endret inndeling av embetene vil kunne kreve endringer i innarbeidede samarbeids- og samhandlingsrelasjoner med andre offentlige organer, herunder med andre regionale statsetater, fylkeskommuner og kommuner. Det kan omfatte endringer i etablerte møtearenaer, samarbeidsavtaler mv. For nærmere omtale av konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av ulike inndelingsalternativer vises det til kapittel

467 Se liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur - utsendelse av foreløpig rapport på bred innspillsrunde Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sender med dette på en bred innspillsrunde en foreløpig rapport fra prosjektgruppen i Statsforvaltningsavdelingen som utreder fremtidig struktur for fylkesmannen. Den foreløpige rapporten inneholder ikke konkrete anbefalinger og er ikke behandlet politisk i KMD. Mandatet for utredningen har vært å utrede ulike modeller for fylkesmannen struktur, avgrenset til geografisk inndeling av embetene. Siden utredningen foregår parallelt med kommune- og regionreformene, drøftes modellene blant annet i lys av ulike scenarier for kommune- og regionstruktur. Den foreløpige rapporten vil bli videre bearbeidet i høst, blant annet i lys av innkomne innspill og resultatene i de parallelle prosessene så langt. Utredningen skal foreligge før årsskiftet. 1. Bakgrunn Regjeringen besluttet høsten 2014 at KMD skulle gjennomføre en utredning av fremtidig struktur og størrelse for fylkesmannen. Målsettingen med arbeidet er at utredningen skal gi departementet et godt grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig inndeling av embetene gitt de oppgaver og roller fylkesmannen skal ivareta i forvaltningen nå og i tiden fremover. En prosjektgruppe bestående av representanter for KMD og et eksternt analysemiljø (NIVI Analyse) har stått for arbeidet med utredningen. KMD har i tillegg oppnevnt en referansegruppe bestående av fylkesmannens oppdragsdepartementer og representanter fra embetsledelsen hos fylkesmannen til å følge arbeidet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Statsforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg Synnøve K. Bøen NO-N-0030 OSLO Org no. postmottak@kmd.dep.no

468 Bakgrunnen for å igangsette utredningen var at kommunereformen og en endret kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner åpner for å vurdere fylkesmannsembetets geografiske inndeling. Kommunene er fylkesmannens viktigste brukere og samarbeidspartnere og det er et viktig mål at stat og kommune skal fungere best mulig sammen. Også andre reformprosesser og utviklingstrekk i forvaltningen har aktualisert behovet for en vurdering av inndelingen av fylkesmannen. Det skal gjennomføres en regionreform der målet er om lag ti nye folkevalgte regioner med en sterkere samfunnsutviklerrolle og nye oppgaver. Betydelige endringer i inndelingen av en rekke regionale statsetater i løpet av de siste år har også medført endrede rammebetingelser for fylkesmannens samhandling og samarbeid med disse etatene. 2. Utredningens hovedinnhold og anbefalinger Utredningen består av fire hoveddeler. Først gjennomføres det en prinsipiell vurdering av spesifikke inndelingsbehov knyttet til fylkesmannens roller og oppgavetyper. Deretter følger en gjennomgang og analyse av dagens embeter mht. geografiske forhold, ressursbruk og kompetanse. Så gis det en drøfting av aktuelle reformprosesser og betydningen av disse for inndelingen av fylkesmannen. I siste del av utredningen skisseres og drøftes tre hovedmodeller for framtidig inndeling av embetene. De tre hovedmodellene utgjør ikke konkrete inndelingsforslag, men representerer mulige hovedløsninger med ulike egenskaper for å møte eksisterende og framtidige utfordringer og behov. Antall embeter i hver hovedmodell angis innenfor et intervall. Sentralt for drøftingen av egenskaper og konsekvenser av de tre modellene er å vurdere hvordan den enkelte modell sikrer at fylkesmannens rolle og hovedfunksjoner kan ivaretas på best mulig måte. Følgende modeller drøftes: Konsolideringsmodell som innebærer mindre endringer av dagens struktur (14-17) Regionmodell som innebærer et antall mellomstore embeter (8-13) Landsdelsmodell som innebærer et antall store embeter på landsdelsnivå (4-7) KMD vil understreke at de tabellene som er angitt i rapportens kapittel 6 ikke er konkrete forslag til inndelinger, men kun eksempler på ulike alternativer som illustrerer forskjellige karakteristika ved modellene. I den samlede vurderingen av modellene legges det vekt på at fremtidig struktur for fylkesmannen skal være fremtidsrettet og ha bærekraft i møte med nye og endrede oppgaver. Den skal også være robust sett i relasjon til en endret kommunestruktur i et langsiktig perspektiv. På den bakgrunn mener prosjektgruppen at regionmodellen er den av modellene som best forener de viktigste hensyn som en inndeling av fylkesmannen skal ivareta. Den legger strukturelle forutsetninger for økt faglig bærekraft, funksjonalitet, stordriftsfordeler, samordning i regional stat og harmonisering med fremtidig regionalt folkevalgt nivå. Modellen kan også representere en robust løsning for de endringer i kommunestrukturen som kan komme på både kort og lenger sikt. Side 2 468

469 KMD ber om at mottakerne av den foreløpige rapporten særlig vurderer de tre hovedmodellene som skisseres i rapporten og modellenes egenskaper sett fra egen synsvinkel. KMD ber også om tilbakemelding på eventuelle feil eller mangler i rapporten. Departementene kan vurdere om det er andre underliggende virksomheter enn de som står på mottakerlisten som bør gis anledning til å komme med innspill til den foreløpige rapporten. Det vises til vedlagte foreløpige rapport og et fyldig sammendrag for en mer grundig redegjørelse av prinsipper for inndeling, modeller og begrunnelser for modellvalg samt vurderinger av konsekvenser og egenskaper. 3. Frist for innspill Departementet ber om at eventuelle merknader og innspill til den foreløpige rapporten sendes elektronisk til: postmottak@kmd.dep.no innen 14. oktober Merknader kan også sendes til: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Spørsmål om utredningen kan rettes til prosjektgruppen ved spesialrådgiver Øivind Christoffersen på e-post: Oivind.Christoffersen@kmd.dep.no eller seniorrådgiver Synnøve Bøen på e-post: Synnove-Karin.Boen@kmd.dep.no. Med vennlig hilsen Med hilsen Svein Berbu (e.f.) avdelingsdirektør Synnøve K. Bøen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3 469

470 Departementene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Statens sivilrettsforvaltning Miljødirektoratet Landbruksdirektoratet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Utdanningsdirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet Riksantikvaren Arbeidstilsynet Senter for IKT i utdanningen Statped Fylkesmannsembetene Sysselmannen på Svalbard Kommunene Fylkeskommunene Sametinget KS Virke SPEKTER NHO LO - stat Akademikerne YS - stat Unio Den norske legeforening Econa Fagforbundet Fellesorganisasjonen Forskerforbundet Naturviterne Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon Norges Juristforbund Norsk lektorlag Norsk Sykepleierforbund Parat Samfunnsviterne Samfunnsøkonomene Tekna Utdanningsforbundet Side 4 470

471 Akademikerforbundet NTL Fellesforbundet Norsk institutt for naturforskning Norges naturvernforbund SABIMA Norges jeger og fiskerforbund Norsk friluftsliv Verdens naturfond Natur og ungdom Miljøstiftelsen Bellona Norges Skogeierforbund Bondelaget Norsk bonde- og småbrukarlag Norskog Statskog SF Treforedlingsindustriens bransjeforening Treindustrien Maskinentreprenørenes Forbund Norsk Allmenningsforbund Norges Fjellstyresamband Det norske Skogselskap Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) Universitets- og høgskolerådet Norsk Montessoriforbund Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Steinerskoleforbundet Voksenopplæringsforbundet Private barnehages Landsforbund Kristne Friskolers Forbund Elevorganisasjonen Side 5 471

472 Fjell kommune Arkiv: 016 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 55/16 Formannskapet Kommunestyret Revisjon av vedteker Regionrådet Vest Samandrag av saka: Askøy kommune gjekk ut av Regionrådet Vest frå og med og vedtektene for rådet må reviderast i samsvar med denne endringa. Styret i Regionrådet Vest behandla saka i møtet 13. juni 2016 og legg fram si tilråding til godkjenning i kommunestyra for dei tre kommunane som no utgjer Regionrådet Vest; Fjell, Sund og Øygarden kommunar. Saka vert lagt fram med forslag til vedtak. Innstilling: Kommunestyret i Fjell godkjenner at vedtektene for Regionrådet Vest vert endra i samsvar med styret si tilråding. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Lillian Torsvik servicetorgsjef 472

473 Dokument vedlagt saka: Framlegg til nye vedtekter for Regionrådet Vest Retningsliner for Regionrådet Vest Saksopplysningar: Regionrådet Vest er eit rådgivande og koordinerande organ som fram til besto av kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Etter at Askøy valde å trekkja seg ut av Regionrådet med verknad frå må vedtektene endrast. I følgje 6 i vedtektene om Vedtaksendring står det: «Endring av vedtektene må gjerast med 2/3 fleirtal av eit fulltaleg styre og godkjennast i kommunestyra». Saka om vedtektsendring stod på sakslista til styret i Regionrådet første gong 2. februar 2016 og då bad styret om å få eit utkast til nye vedtekter. Utarbeidde vedtekter vart lagt fram på neste møte som var 13. juni Endringa av vedtektene er avgrensa til formulering om kva kommunar som no er med i Regionrådet Vest ( 1 og 2). Styret i Regionrådet Vest godkjente samrøystes framlegget til vedtektsendringane. Saka vert no lagt fram til godkjenning i kommunestyra for kommunane Fjell, Sund og Øygarden som no utgjer Regionrådet Vest. Styret i Regionrådet Vest justerte også retningslinene sine ved å ta ut eit avsnitt som omhandla rolla til og samarbeidet med Business Region Bergen. Som kjent er dette selskapet under avvikling. Den nye versjonen av retningslinene til regionrådet ligg ved som orientering. 473

474 Vedtekter Regionrådet Vest 1 Føremål Regionrådet Vest er eit rådgjevande og koordinerande organ for Fjell, Sund og Øygarden. Regionrådet skal fremja forpliktande samarbeid mellom kommunane, og vidareutvikling av regionen. 2 Medlemskap Kommunane Fjell, Sund og Øygarden er med i regionrådet. 3 Regionstyret Kommunane er representert i regionstyret med sine tre ordførarar. Regionstyret er funksjonsdyktig når 2 av medlemane er til stades. Kvar ordførar har 1 stemme. Varaordførar trer inn i regionstyret ved dei respektive ordførar sine forfall. Regionstyret sin leiar og nestleiar vert vald mellom ordførarane, for 2 år av gangen. Ved likt stemmetal tel leiaren sin stemme dobbelt. Rådmenna i dei deltakande kommunane har tale- og forslagsrett i regionstyret sine møte. 4 Sekretariat Sekretariatet vert ivareteke av medlemskommunane. Sekretariatsfunksjonen går på omgang, med 2 års lengd i kvar kommune. 5 Kontingent Medlemskontingent vert utrekna etter ein modell med 50% flatt og 50% etter innbyggjartal. 6 Vedtektsendring Endring av vedtekta må gjerast med 2/3 fleirtal av eit fulltalig styre og godkjennast i kommunestyra. 7 Utmelding Utmelding frå regionrådet kan finna stad pr kvart år og vil bli gjort gjeldande frå påfølgjande år. Kommunar som melder seg ut må stå ved sine økonomiske forpliktingar som er utrekna etter kommunen sitt folketal. Frå tidspunktet for utmelding mister kommunen sin plass i regionstyret. 8 Oppløysing Vedtak om oppløysing av Regionrådet Vest vert gjort med 2/3 fleirtal av eit fulltalig styre og etter godkjenning av kommunestyra. 474

475 Retningsliner for arbeidet i Regionråd Vest I 1 i vedtektene for Regionråd Vest heiter det: Regionråd Vest er eit rådgjevande og koordinerande organ for kommunane Sund. Fjell og Øygarden. Regionrådet skal fremje forpliktande samarbeid mellom kommunane, og vidareutvikling av regionen. 1. UTVIKLING AV REGIONEN Felles bu- og arbeidsmarknad krev felles løysingar sett i ein større samanheng. Å sjå dei tre kommunane saman i eit eige råd, er naturlig og høveleg både ut frå historisk og framtidstretta tenking. Kommunane har ein geografisk nærleik og er einsarta på mange område. Kysten med fjordbasseng og havet i vest peikar i retning marin aktivitet og energi, men mangfaldet av aktivitet er og tydeleg. Felles tilnærming og tenking kring overordna regional utvikling og infrastruktur er viktig og naturleg. Kommunane har over lengre tid bygd nettverk med både formalisert og uformelt samarbeid. Utfordringane for kommunenorge når det gjeld økonomi og kompetansemessige føresetnader gjer det dessutan naudsynt å finna løysingar for samarbeid og samhandling. Våre innbyggjarar er opptekne av dei beste løysingane, ikkje kvar dei vert gjort eller kven som gjer det. Vår oppgåve er å finne den beste løysinga sett i ein større samanheng. 2. NÆRING Gode Sirklar med tyngdepunkt i Sund, Fjell og Øygarden, skal vere det utøvande organ for næringsutvikling i desse kommunane. Kompetansen i næringslivet er tydeleg og viser seg ved verdsleiande aktivitet på mange områder og rikt mangfald. 3. ORGANISERING AV TENESTEAPPARATET Framover er det viktig å leggja til grunn ei framtidsretta og godt gjennomtenkt funksjonsdeling innan kvar kommune og mellom kommunane. Fyrst og fremst lyt økonomiske realiteter og kompetanse leggjast til grunn. Når ein kommune har spesielle fortrinn framfor ein annan på eit felt, er det viktig at desse fortrinna kjem dei andre til gode. Vår oppgåve vert å nyttiggjere oss desse fortrinna til felles beste for alle dei tre kommunane. Dette opnar for, og kan føra til nye måtar å gje tenester, på tvers av kommunegrensene. Vi snakkar både om ei spesialisering og samordning. 475

476 4. STYRANDE MYNDE Det er ordførarane som utgjer styringskompetansen i Regionrådet på bakgrunn av vedtak i eigen kommune. Rådmennene deltek på styremøta/ordførarmøta med tale og framleggsrett. Vedtektene tilseier at prinsipielle saker skal handsamast i kvar einskild kommune. 476