Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: Besøksadresse: Prinsens gate 1

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens hus, 7468 TRONDHEIM Sentralbord: Besøksadresse: Prinsens gate 1 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Hallvard Berget / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref Stab/Å.Utne/600 Trondheim Energiverk Fjernvarme AS Sluppenveien Trondheim Utslippstillatelse for Trondheim Energiverk Fjernvarme AS gassfyrt kjelanlegg ved Dragvoll varmesentral Fylkesmannen gir i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, 11, jf 16 Trondheim Energiverk Fjernvarme AS utslippstillatelse for gassfyrt kjelanlegg ved Dragvoll varmesentral, Trondheim kommune. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 21. februar 2003 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt i eget vedlegg. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med Fylkesmannen på forhånd. Tillatelsen gjelder fra d.d. Lokalisering Kommune UTM-koordinater Dragvoll Trondheim 32 V NR / Kartblad 1621 IV Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt ikraft, skal bedriften sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. 1. Produksjonsforhold/utslippsforhold Tillatelsen gjelder utslipp fra produksjon av fjernvarme fra en butan/propanfyrt (LPG) kjel med kapasitet på 25 MW. Gasskjelene kan benyttes som topplast/effektreserve for fjernvarmeforsyningen i Trondheim, men er i hovedsak beregnet å dekke store deler av energibehovet for universitetsområdet på Dragvoll. Gassfyringen erstatter et oljefyringsanlegg som skal demonteres.

2 2 For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som er lagt til grunn i søknaden, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Begrunnelse for Fylkesmannens avgjørelse av søknad om utslippstillatelse fra Trondheim Energiverk Fjernvarme AS gassfyrt kjelanlegg ved Dragvoll varmesentral 1. Bedriftens søknad Trondheim Energiverk Fjernvarme AS har i brev av 21. februar 2003 søkt Fylkesmannen om utslippstillatelse for sin virksomhet på Dragvoll i Trondheim kommune. Bedriften starter opp som følge av en utvidelse av fjernvarmesystemet i Trondheim kommune. Tilkobling av flere abonnenter medfører behov for kjeler for effektreserve og dekning av topplaster. Bedriften har derfor søkt om å få installere en kjel på 25 MW som vil bli fyrt med propan/butan (LPG) ved kjelanlegget på Dragvoll. Topplastbehovet i fjernvarmenettet i Trondheim er tilstede i perioder med lave temperaturer. Til og med 2002 har fjernvarmeproduksjonen i Trondheim vært basert på 80 % grunnlast og 20 % topplast. Dette er nå endret ved bortfall av spillvarmen fra Lilleby Metall. Fram til ny avfallslinje står ferdig ved Heimdal Varmesentral vil derfor grunnlastenergidelen synke til ca 55 % som følge av bortfall av Lilleby Metalls bidrag. Anlegget på Dragvoll er beregnet til å være i drift inntil 135 døgn per år. Kraftproduksjonen er beregnet til 50 GWh per år. Utslippene i forbindelse med virksomheten vil hovedsakelig være nitrogendioksid (NO 2), og karbondioksid (CO 2 ). 2. Nabo- og resipientforhold Nærområdet rundt den planlagte varmesentralen består av universitetsområdet med en betydelig bygningsmasse. Nærmeste bygning ligger ca. 100 m fra kjelanlegget. Ellers er det spredt boligbebyggelse og noen gårdsbruk i området. Avgassen fra kjelen er planlagt ført ut av en 30 meter høy skorstein. 3. Fylkesmannens saksbehandling Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 16. april Søknaden har vært kunngjort i Adresseavisen og har vært sendt på høring til Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Søknaden har vært lagt ut til offentlig innsyn hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. 4. Uttalelser Det er ikke mottatt uttalelser eller kommentarer til søknaden.

3 3 5. Fylkesmannens vurdering Utslipp til luft De årlige utslippene fra kjelanlegget ved Dragvoll varmesentral er beregnet til 3 tonn NO 2 og 5900 tonn CO 2 mens utslipp av SO 2 og støv vil være neglisjerbart. Dette er betydeligere lavere enn utslippene ville ha vært om de enkelte abonnentene hadde fyrt med olje for å dekke energibehovet. Det er i spredningsberegningene, som er gjennomført av SCC funnet at miljøgevinsten ved fjernvarmetilkobling, ved bruk av gassfyring vil være 3,9 tonn SO 2 per år, 6,4 tonn NO 2 per år og 6600 tonn CO 2 per år. Fylkesmannen mener det samlet sett vil være miljøgevinst å gå over fra olje til gass, samt å bygge ut fjernvarmeanlegget framfor å ha utslipp fra hver enkelt abonnent.gjennomførte spredningsberegninger tyder ikke på overskridelse av SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier. I disse beregningene er det også tatt hensyn til den generelle bakgrunnsbelastningen i Trondheim. Dersom det viser seg nødvendig kan Fylkesmannnen pålegge bedriften å gjennomføre og/ eller bekoste gjennomføring av utredninger og målinger i omgivelsesluft. Utslipp til vann Bedriften har kun utslipp av sanitæravløpsvann. Dette ledes inn på kommunalt avløpsnett. Støy Fylkesmannen har stilt krav til støy i henhold til Retningslinjer for begrensning av støy fra industri. m.v., mars 1995, utarbeidet av SFT. Beredskap Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkning av forurensningen. Beredskapen skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Det er derfor stilt krav om beredskap og hva den skal dimensjoneres ut i fra. 6. Konklusjon Med de vilkår som er stilt, anser Fylkesmannen det som lite sannsynlig at bedriften vil være til nevneverdig skade eller ulempe for omgivelsene. Dersom det likevel skulle vise seg at bedriftens virksomhet forårsaker uforutsette effekter av betydning for helse eller miljø, vil Fylkesmannen senere kunne ta bedriftens utslipp opp til ny vurdering og fastsette nye og strengere utslippskrav. 7. Klageadgang Tillatelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Eventuell klage skal angi det vedtak de klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken for nevnes. Klagen sendes Fylkesmannen. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

4 4 Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen kunne gi på forespørsel. Med hilsen Stein-Arne Andreassen e.f. Miljøverndirektør Marit Lorvik underdirektør 1 vedlegg Kopi: Trondheim kommune, Miljørettet helsevern Sør-Trøndelag fylkeskommune

5 5 VILKÅR FOR UTSLIPPSTILLATELSE FRA DRAGVOLL VARMESENTRAL I TRONDHEIM KOMMUNE 26. MAI Generelle vilkår 1.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for Energieffektivitet Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene Utnyttelse av spillvarme Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt. 2. Utslipp til luft 2.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsgrenser gjelder: Utslippskomponent: NO x som NO 2 (ref. til 3% O 2 ) Utslippskilde: Gassfyringsanlegg Utslippsgrenser: Konsesjonsgrense: 150 mg/nm 3 Korttidsgrense: 95 kg/døgn 2.2. Krav til utslippshøyde Utslippet fra kjelene skal slippes ut fra en skorstein med minimum høyde på 30 meter. Ved endring av skorsteinshøyder, eller ved prosessomlegginger som medfører vesentlig endring av utslippssituasjonen, skal utslippshøyden beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengde og de ugunstige spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen på bakkenivå eller ved eventuell nærliggende luftinntak ikke overskrider 50% av SFTs veiledende luftkvalitetskriterier. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene.

6 6 3. Kjemikalier og råstoffer Kjemikalier som benyttes på en slik måte at de kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller editert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf. punkt 8.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader. 4. Støy 4.1. Maksimalt tillatt støynivå Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dba, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt: Høyeste maksimale lydnivå målt i dba-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dba. 5. Avfall 5.1. Generelle betingelser Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt andres produksjon, eller- for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/ eksternt. Bedriften har ikke tillatelse til å brenne avfall ved denne varmesentralen med mindre særskilt tillatelse fra Fylkesmannen er gitt. Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall. Forøvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning. Farlig avfall skal håndteres i samsvar med forskrift om farlig avfall av 20. desember 2002.

7 7 Farlig avfall som lagres i påvente av levering/henting, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og skal sikres slik at lagringen ikke medfører avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensende stoffer til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende. 6. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 6.1. Miljørisikovurdering Bedriften skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll Risikoreduserende tiltak og beredskap På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften om nødvendig iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. På bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, skal bedriften om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for Fylkesmannen på forespørsel. 7. Videre undersøkelser og utredninger 7.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy 7.2. Luft Fylkesmannen kan pålegge bedriften å gjennomføre og/eller bekoste gjennomføring av utredninger og målinger i omgivelsesluft dersom Fylkesmannen vurderer dette som nødvendig Støy Senest et halvt år etter at anlegget er satt i drift skal det foretas støyemisjonsmålinger rundt bedriften. Dersom resultatene viser at gjeldende retningslinjer ikke overholdes, må bedriften framlegge en plan for gjennomføring av tiltak som sikrer at kravene kan overholdes. 8. Internkontroll 8.1. Internkontroll I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen

8 8 skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert Overholdelse av grenseverdier Bedriften plikter, så langt som mulig, hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. Bedriften skal varsle fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning Vedlikeholdsplikt For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. 9. Målinger av utslipp og rapportering 9.1. Kontrollklasse Bedriften er plassert i kontrollklasse Målinger av utslipp og rapportering til Fylkesmannen Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes Fylkesmannnen for eventuelle kommentarer innen 1. mai Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. Fylkesmannen kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredstillende overfor Fylkesmannen at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret. Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier /konsulenter for prøvetaking og/ eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig. 10. Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi Fylkesmannen melding om dette, jf 19 i forurensningsloven.

9 9 11. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet. 12. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf. forskrift om farlig avfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 13. Inspeksjoner Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid.