SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 4/2008. USAs medisinerte forsvar side 4 Veteranlov på høring side 9 Kameratstøtte.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 4/2008. USAs medisinerte forsvar side 4 Veteranlov på høring side 9 Kameratstøtte."

Transkript

1 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 4/2008 USAs medisinerte forsvar side 4 Veteranlov på høring side 9 Kameratstøtte.no side 6

2 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND NR 4/2008 USAs medisinerte forsvar side 4 F R A R E D A K T Ø R E N : L E D E R : Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Veteranlov et skritt i riktig retning President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: (p) Tlf.: e-post: Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Vidar Falck Tlf.: Mob.: e-post: Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Tlf.: Mob.: e-post: Redaksjonskomite: Dan Viggo Bergtun Erling Hoém Odd Sverre Knutsen Øystein Frøiland Ekspedisjon: Jan Steen Tlf.: e-post: Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: e-post: Forbundssekretær: Berit Magnussen Tlf.: Mob.: e-post: Forbundets hjemmesider: Husk å melde adresseforandring til FNVLF, telefon eller faks Neste nummer av Sjekkposten (nr 5) kommer ut i oktober, og deadline for bidrag er 3. oktober. FNVLFS KAMERATSTØTTEORDNING vekker nå interesse i utlandet etter at WVFs internasjonale utvalg for å se på veteraners helse og velferd la frem sin sluttrapport i april i år, der kameratstøtteordningen er et av hovedområdene. -Norge er et foregangsland på dette området, og nå er det flere land som vil kopiere vårt system, forteller DR. Bjørn Bakke, som satt i utvalget på vegne av FNVLF. Med over 10 års erfaring med kameratstøttearbeid og kameratstøttetelefonen, vet vi at tilbudet om å snakke med en likemann virker forebyggende og hjelper mange av de veteranene som sliter, og deres pårørende. Og det er derfor gledelig at FNVLF, i samarbeid med Mental Helse, nå kan tilby ytterligere en tjeneste til disse, når vi 1. september lanserer den nettbaserte tjenesten Kamerattøtte.no. Et lavterskeltilbud der tanken er at man kan skrive seg ut av problemene og få svar fra en likemann. FNVLF har i en årrekke jobbet for bedre rettigheter for veteraner, og for at Bæreia skal bli et veteransenter. 1. juni tok Forsvaret offisielt over Bæreia, og arbeidet mot et veteransenter er i gang. 14. juli la Forsvarsdepartementet ut på høring forslag til ny Veteranlov, som lang på vei innebærer en vesentlig heving av veteraners status og en styrking av veteraners rettigheter. Dette er positive milepæler vi har oppnådd og får ta med oss idet videre arbeidet bl.a med de problemer mange veteraner har i møte med NAV som det også står om i dette nummeret. Kristin Bjerkli Medlemskort/ Medlemsfordeler 2008 FNVLF lanserte i fjor en prøveordning med eget medlemskort med noen fordeler. Intensjonen var at vi også i år skulle gjenta dette, men grunnet landsmøtets bestemmelse over navne endring fra FN-Veteranenes Landsforbund til Norges Veteranforbund for internasjonale operasjoner har vi valgt å vente med nytt kort til neste år. Det er en stor investering å bytte navn på ett forbund, og av økonomiske hensyn med tanke på årets budsjett har vi valgt å utsette dette til Dette gir oss dessuten god tid til selv å sette sammen avtaler om landsdekkende fordeler for våre medlemmer. Vi har allerede tre gode leverandører, og vi jobber for å kunne presentere 6-8 leverandører av varer og tjenester for våre medlemmer i TA VETERANENES KRAV PÅ ALVOR var overskriften på Aftenpostens leder 15. september Denne lederen slår bl.a. fast at det tok mange år før politiske og militære ledere aksepterte at noen veteraner kom hjem fra utenlandstjeneste med større problemer enn da de reise ut. Viljen til å erkjenne at psykiske senskader, samt ulike former for problemer med å tilpasse seg det sivile samfunn kunne ha sammenheng med opplevelser under utenlandstjenesten, satt langt inne. Også mediene brukte altfor lang tid før de tok veteranenes klager på alvor, og at Norge som mange andre land hadde et veteranproblem. Videre er det også gledelig å lese i den samme leder at Aftenposten tar det seriøst når FNVLF i 2004 foreslår en egen veteranlov som bl.a. skal øke hjemvendte veteraners status og sikre at samfunnet gir dem som har behov for det en verdig oppfølgning og behandling. Dette er en sak som FNVLF har arbeidet lenge med og har hatt som sin høyeste prioritet. Aftenposten skriver også i den samme leder at det er grunn til å gi honnør til den holdningsendring som har funnet sted, ikke minst i forsvaret. Etter min mening har det ikke verken i Forsvarsdepartementet eller i Forsvaret vært noen holdningsendringer av betydning før 2005, med unntak av UNI- FIL-undersøkelsen og daværende Forsvarsminister Jørgen Kosmo som på 1990-tallet fikk FNVLF inn på forsvarsbudsjettet og støttet FNVLF med vekt på kameratstøttearbeidet. Først i 2005 med ny Forsvarssjef og senere ny regjering ble det en markert holdningsendring innen de to tidligere nevnte ansvarsområder (statusøkning, oppfølg ing/behandling/erstatning ). FNVLF har jobbet systematisk og utrettelig de siste 15 årene for akkurat dette. Bergens Tidende hadde en riktig oppsummering 18. juni i år da de skrev Veteranene jublet med Anne-Grete. FNVLF og SIOPS sparte ikke på kruttet da de skrøt av hvor fornøyde de var med de forskjellige lovforslagene som nå President Odd-Helge Olsen Kristiansand Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Tlf: Mobil: Visepresident Jon Birger Berntsen Bygning 8 Oslo MIL 0015 Oslo Tlf Fax: Mobil: Styremedlem Svein Dyrvik Trønderlag 7105 Stadsbygd Tlf Styremedlem Anne Kari Andreassen, Sunnmøre Postboks 1114 Sentrum 6001 Ålesund Tlf P Mobil: skal bedre veteranenes rettigheter og klargjøre arbeidsgivers plikter. 14. juli i år mottok forbundet ovennevnte lovforslag til høring. Utkastet vil bli grundig behandlet blant medlemmene i lokalforeningene, sekretariatet og forbundsstyret. Høringsfristen er satt til 8. september. Mye arbeid gjenstår også etter 8. september, men det viktigste nå er å fortsette det positive og konstruktive samarbeidet med regjeringen ved Forsvarsministeren og Forsvarssjefen, slik at vi endelig får en veteranlov som vil omfatte arbeidsgivers plikter og veteranenes rettigheter. For tiden er jeg optimist og tror at vi i fellesskap skal få dette til IKKE EN DAG FOR TIDLIG. Odd Helge Olsen President F O R B U N D S S T Y R E T I F N V L F / Styremedlem Heidi J. Brudal Ringerike Steinliveien Hønefoss Mobil: Styremedlem Ola van der Eynden, Midt-Finnmark 9710 Indre Billefjord Tlf Mobil: Kontor Banak Mil tlf Styremedlem Olav Tofte Larssen, Rana og omegn Olderveien 14, 8622 Mo i Rana Tlf: , Mobil: Varamedlem Kjell Brosten Rogaland Øvre Stokkavei Stavanger Tlf Mobil: Varamedlem Frank Freding Bodø Langstranda 5, 8003 Bodø Tlf: Mobil: Varamedlem Jon Hildrum Namdal Prestekrageveien Namsos Mobil: Varamedlem Odd J. Bentsen Haugaland Kvednahaugveien Torvastad Tlf.: M.: Varamedlem Johnny Brenna Vestfold og Telemark Gårdsbakken 39 F, 3256 Larvik Tlf Mobil: Fax Teknisk produksjon: Høegh as Trykk: Nr1Arktrykk as 3

3 : A K T U E L T : U T E : A K T U E L T : U T E Antidepressiva har blitt en viktig del av krigsutrustningen til USA. Snart kan psykiske sår kvalifisere til krigsmedalje på linje med fysiske skader i strid. Sergent Christopher LeJeune fikk problemer med det han opplevde i tjeneste etter 7 måneder i Irak, og opplevelser begynte etter hvert å påvirket ham mer enn han hadde trodd. Han oppsøkte militærlegen i Irak og fikk diagnosen depresjon. Legen skrev ut resepter på antidepressiva som Zoloft og angstmedisin som Clonazepam. For første gang i historien tar et, stigende, antall soldater daglige doser av antidepressiva for å roe nervene som er strukket etter stadige, og lange oppdrag i Irak og Afghanistan. Medisinene er ment å hjelpe troppene til å bevare roen, men også for å hjelpe militæret å bevare deres viktigste ressurs: soldater ved front linjen. Skjulte data. I følge en anonym undersøkelse av the US Army, får ca 12% av soldatene i kamp i Irak og 17 % av de i Afghanistan antidepressiva eller sovepiller utskrevet av legene for å holde det gående. En økning i volden, og en mer øde misjon, har drevet troppene til å stole mer på medisinering i Afghanistan enn i Irak, sier militære representanter. Pentagon, som vanligvis fører statistikker på alt, har ingen sentral oppsamling av data for denne typen informasjon, og militæret har ikke alltid spurt om reseptbelagt medisin bruk, noe som gjør det vanskelig å redegjøre for. Tar man hensyn til stigma ifm soldater som søker mental hjelp, er det grunn til å tro at rapporten undervurderer bruken av antidepressive tabletter. Men om disse tallene fra Hæren reflekterer de andre våpengrenene, går ca av de tjenestegjørende i Irak og Afghanistan på denne typen medisinering. Medisineringen fordeler seg likt mellom antidepressiva (Prozac og Zoloft) og sovepiller (Ambien). Bruk av ulike medikamenter i krig er ikke ukjent i historien, aller minst for USA som hadde et betydelig narkotikaproblem blant soldatene i Vietnamkrigen, en krig der amfetamin dessuten var et middel militærlegene skrev ut til soldater. På 1700-tallet delte George Washington ut rom rasjoner til soldatene ved Valley Forge. Under den 2. verdenskrig ga Nazistene sine tropper amfetamin under blietzkriegen. Militærets økte bruk av antidepressiva reflekterer også den sivile befolkningen. USAs medisinerte forsvar Utdrag fra artikkel i TIME Magazine 16. juni Men når det kommer til krig har tropper historisk sett vært forhindret fra å bruke medisiner/stoffer i kamp. Soldater- som i hovedsak er yngre og sunnere enn resten av befolkningen- har vært gjennom for-undersøkelser for mentale problemer før de blir tatt opp i det militæret. Slagmarkens traumer Økningen av bruken av medisiner kan indikere den høye mentale og psykologiske prisen soldatene betaler i Irak og Afghanistan. Pentagon undersøkelser viser at alle soldater som deployerer til et krigsområde vil føle stress. 70% vil klare å komme tilbake til hverdagen. Men ca 20 % vil lide av det forsvaret kaller midlertidig stress skader, og 10% vil lide av stress sykdommer. Slike lidelser begynner med mild angst og irritabilitet, vanskeligheter med å sove, og en økende følelse av pessimisme og apati. Når det blir verre varer følelsene lengre og kan også inkludere panikk, sinne, ukontrollert risting og midlertidige lammelser. Symptomene fortsetter ofte hjemme og spiller en nøkkel rolle ved skilsmisser, selvmord og sammenbrudd. Mentale traumer har blitt så vanlig at Pentagon kanskje må utvide listen over kvalifiserte skader for en Purple Heart - historisk kun tildelt de med fysiske skader på slagmarken - til også å inkludere PTSD. Forsvarsminister Robert Gates har uttalt at dette klart er noe som må vurderes, og Pentagon overveier endringen. Å bruke medisiner mot slagmarkens traumer er ikke diskutert mye utenfor det militære, men innenfor har det vært snakket om dette i flere år. Ingen pille kan slette minnet av en død venn. står det i COMBAT STRESS INJURY, en medisinsk bok av 2006 redigert av Figley og Nash, som skriver om hvordan tropper kan bli hjulpet av slike piller. Dette betyr at enhver medisin som kan opprettholde en soldats deployering og kamp, også sparer penger på trening og deployering av nye. Men det er også en hake ved dette: antallet soldater som har behov for langtids hjelp øker med antall deployeringer og lange oppdrag. Hvis troppene ikke får nok tid vekk fra kamphandlinger er det mulig at antidepressiva og sovepiller vil bli brukt for å forlenge en allerede strekt tropp. Dette er hva som skjer når du forsøker å kjempe en lang krig med et forsvar som ikke var laget for lang krig sier Lawrence Korb, Pentagon personell sjef under Reagan Administrasjonen. Krig og selvmord Militære familier undrer seg over forandringen. Og profesjonelle har sin tvil. Forsøker vi å bandasjere opp det som egentlig er en utilfredstillende styrke? spør Dr. Frank Oschberg, en veteran psykiater og medlem av International Society for Traumatic Stress Studies. Slike spørsmål har fått økende viktighetsgrad når ytterligere sider av medisin- effekten har blitt vist. I fjor oppfordret US Food and Drug Administration (FDA) produsentene bak antidepressiva å lage en notis med advarsel om faren for økt selvmordsfare blant barn og unge voksne. Byrået spurte- og fikk- en utvidet advarsel som inkluderte unge voksne mellom 18 og 24 år. Spørsmålet er nå om det er en link mellom den økte medisinbruken i Irak og Afganistan og en økning i selvmord der. Det har vært 164 militær selvmord i Afhganistan og Irak fra krigens start til ut Minst 115 soldater tok selvmord i fjor, inkludert 36 i Irak og Afghanistan. Det er det høyeste tallet siden man begynte statistikken over dette i Nesten 40% av alle ofrene i 2006 gikk på psykomotoriske medisiner. Mens det militæret legger hovedskylden på skilsmisser sier noen eksperter på utsiden at det kan være en link mellom selvmord og reseptbelagt medisinering- selv om det ikke er mulig å vite med sikkerhet hvor mange selvmords forsøk antidepressiva har forhindret ved å forbedre soldatenes spirit. In a Total Daze De gamle antidepressive medisinene medførte dårlig hukommelse, svimmelhet, søvnighet m.m - mao dårlig tilpasset tropper i kamp. De nye medisinene - såkalt selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) som Prozac og Zoloft - har færre side effekter og er generelt ikke avhengighetsskapende eller giftig. I 1994 var Major Cameron Richie den første militær psykiateren som foreslo at antidepressiva skulle sendes med tropper som skulle i kamp. Militære leger debatterte saken i 1999, og var da sterkt uenige i å la kjempende tropper bruke antidepressiva i krigssoner. De nye medisinene kom i søkelyset etter invasjonen i Irak i Detaljer fra USAs medisinerte kriger kommer fra en medisinsk undersøkelse som Hæren har gjennomført hvert år siden krigen begynte. Hvis undersøkelsen er riktig opplever soldatene en mismatch i kamp livet: Mens nesten 2/3 av soldatene i undersøkelsen fra Irak i 2006 kjente noen som hadde blitt drept eller såret, var det færre enn 15% som med sikkerhet visste at de hadde drept en fiende. Denne ubalansen mellom det å se krigens pris på nært hold, og ha følelsen av å ikke kunne gjøre noe, fører til en intens frykt og hjelpeløshet i følge undersøkelsen. Gjentatte deployeringer til krigssoner er også en faktor for mental problemer. Nesten 30% av troppene som er ute i sin 3 deployment lider av forskjellige mental helse problemer. Colonel Joseph Horam sier at bruken av antidepressiva har ført til en betydelig forandring i måte å behandle tropper i krig på. Under Gulf krigen hadde vi ikke disse medisinene og vår basis filosofi var 3 hotte og ut - man ga stressede tropper litt hvile for å se om de bedret seg. Hvis de ikke ble umiddelbart bedre måtte de gå bakover og kanskje forlate basen sier en doktor i Wyoming som tjenestegjorde i den første Gulfkrigen og har siden vært deployert i Irak 2 ganger. Det var først i 2006 at Pentagon laget en felles policy for alle forsvarsgrener. Men den nevnte ikke de nye antidepressiva, den forhindret kun troppene fra å ta gamle medisiner, inkludert lithium etc. Målet var å gi nye medisiner (SSRIs) grønt lys uten å si det med klare ord. Sist juli publiserte 3 militære psykiatere en artikkel i MILITARY MEDICINE hvor de anmodet militær leger som skulle til Afghanistan og Irak om å anmode om mye SSRIs. Medisinen hjelper til å bevare kamp evnen i følge legene. Richie, idag psykiatrisk konsulent for hæren mener at SSRIs har hjulpet til å destigmatisere mentale problemer, Vi prøver å gjøre depresjon og PTSD normalt for soldaternesten rutine. Richie sier at hun ikke kjenner til noen dårlig utfall av soldaters bruke av SSRIs. Christopher LeJeuene derimot, som var 15 måneder i Irak mener at mange tropper trenger hjelp, men at de ikke får det i frykt for at dette kan forhindre en forfremmelse. De vil ikke ødelegge karrieren sin. Ca 1/3 av soldatene i Afghanistan og Irak sier at de har tilgang til å se en profesjonell mental helse arbeider. Når antallet soldater i Irak økte til i fjor forble antallet mentale helsearbeidere det samme ca noe som gjorde konsultasjoner og behandling enda vanskeligere å få. I tillegg er soldatene ofte stasjonert på utposter som gjør det vanskelig å få oppfølging. Nå som stadig flere soldater tar disse medisinene, er det ny tvil om medisinenes effektivitet. Et par nye rapporter fra Rand og det Føderale Instituttet for Medisin (IOM) sår tvil om akkurat hvor mye medisiner kan redusere PTSD plager. Rand studien sier at den generelle effekten av SSRIs, selv i de største kliniske testene, er moderat. IOM konkluderte med at det er uadekvat bevis for å bestemme effektiviteten for SSRIs behandling av PTSD. Christopher LeJeune kunne ha fortalt dem det. Med PSTD fortsatte han på antidepressiva etter at han kom hjem i Men PTSD kureres ikke med piller de gjør deg bare nummen sier han nå. Han følte seg konstant dopet, og for ett år siden bestemte han seg for å slutte med medisinene og bekjempe sine demoner selv, med hjelp fra VA rådgivning. Han er nå sitt gamle jeg igjen. 4 5

4 : A K T U E L T : H J E M M E : A K T U E L T : H J E M M E Kameratstøtte.no Endelig går startskuddet for FNVLFs nye nettjeneste Kameratstøtte.no. Mandag 1. september 2008 åpnes nettsiden for alle av Forsvarsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen på Akershus Festning. Av Kristin Bjerkli Om nettjenesten På lik linje med Kameratstøttetelefonen, skal nettjenesten Kameratstøtte.no være et lavterskeltilbud til deltakere i internasjonale operasjoner, veteraner fra internasjonale operasjoner, pårørende og andre som har behov for gjøre noe med sine tanker og følelser i forbindelse med tjenesten. For unge soldater er Internett en naturlig arena, og eldre veteraner har kanskje barn som søker hjelp og støtte på nettet. Ved hjelp av Kameratstøtte.no skal alle kunne skrive anonymt om sine opplevelser, tanker, spørsmål, usikkerhet, uro eller hva annet de måtte ha på hjertet, og få svar fra et medmenneske. For Kameratstøtte.no er det ingen problemer som er for små eller for store, eller tanker og følelser som er dumme. Alle som skriver inn skal bli møtt av et medmenneske som er innstilt på å bruke all sin erfaring og sine kunnskaper til å hjelpe. Nettjenesten Kameratstøtte.no bygger på Mental Helses nettjeneste Sidetmedord.no, som henvender seg til alle, men skiller seg fra den, ved at de som svarer alle har erfaring fra internasjonal tjeneste andre veteraner. De kan gi kameratstøtte og forståelse, men har også oversikt over hjelpeapparatet og kan gi råd om hva skriveren kan gjøre. Om prosjektet Prosjektets opprinnelse var å se på mulighetene for et samarbeid mellom Mental Helse og FNVLF, bl.a mellom Mental Helses Hjelpetelefon-tjeneste og FNVLFs Kameratstøttetelefon, om dette var praktisk mulig.våren 2007 ble det i et møte utarbeidet et utkastet til intensjonsavtale som ble forelagt Forbundsstyret og godkjent. - Under dette møtet ble jeg orientert om Mental Helses nye prosjekt Sidetmedord.no av Prosjektleder Lene Pettersen, og ble meget interessert. Og da det viste seg at et mulig samarbeid mellom hjelpetelefonene raskt bød på mange utfordringer, fant vi ut at vi heller skulle satse på et samarbeid om en nettjeneste, og ideen om Kameratstøtte.no var født. Forteller Leder Kameratstøtte, Knut Østbøll. Det er hovedsakelig takket være penger fra Prosjektleder Lene Pettersen stiftelsen Helse og Rehabilitering (HR) som nettjenesten kommer i gang som et samarbeid mellom Mental Helse Norge og FNVLF. Lene Pettersen sto sentralt i arbeidet med å søke HR om prosjektstøtte og gjorde en utmerket jobb med søknaden. Den 22. november 2007 kom svaret fra HR om at prosjektet hadde fått full støtte i forhold til det man hadde søkt om. Forsvarets Veteranadministrasjon har bidratt med FNVLFs egenandelsbeløp i prosjektet. Etter dette er det oppsatt ett styre i prosjektet, ledet av vår Generalsekretær Vidar Falck, og en prosjektgruppe ledet av Lene Pettersen bestående av deltakere fra både FNVLF og Mental Helse. Prosjektstyret har hatt flere møter i oppstartfasen av prosjektet. Veien videre skal drives fra Mental Helses kontorer i Skien, side om side med Det er nå tilsatt 3 menn med bakgrunn fra internasjonal tjeneste, som skal betjene tjenesten. 24. og 25. juni 2008 ble det arrangert oppstartseminar for disse (se egen artikkel). Disse blir fast ansatt i turnus fra 18. august, hvor også prøveperioden for nettjenesten starter (uke 34 og 35). Styrkene som nå drar til Afghanistan vil få med seg en brosjyre om Kameratstøtte.no. Denne vil også bli sendt ut til alle lokalforeninger (og er vedlagt dette nummeret). Et lavterskeltilbud som nettjenesten innebærer, kan bidra til å forebygge alvorligere sykdom. Det viser erfaring fra nettsiden Alle om er involvert i prosjektet har derfor stor tro på at nettjenesten Kameratstøtte.no vil være et verdifullt supplement til andre tilbud, for alle som sitter alene med vanskelige tanker og følelser knyttet til internasjonale operasjoner, og ser med spenning frem til lanseringsdagen 1. september Besøk fra 1.september 2008 Seminardeltakerne f.v.: Arne Kjær, Odd Vidar Rui, Sven Stave, Inger Ellingsen, Ragnar Holm, Lene Pettersen, Jan William Steen, Knut Østbøll, Vidar Falck Oppstartseminar for Kameratstøtte.no Utviklingsprosjektet Kameratstøtte.no, som er et samarbeid mellom Mental Helse og FNVLF, og er støttet av stiftelsen Helse og rehabilitering og Forsvarets veteranadministrasjon, er nå på veg over fra planleggingsfasen til gjennomføringsfasen. Alle medarbeiderne er på plass, og i august blir det alvor. Av Vidar Falck For å forberede deltakerne på gjennomføringsfasen, ble det gjennomført et oppstartseminar på Vindfjelltunet Gjestegård i Lardal, den 24. og 25. juni 2008, der hele prosjektgruppen og deler av styringsgruppen deltok, sammen med erfarne medarbeidere i Sidetmedord.no. Hensikten med seminaret var å bevisstgjøre deltakerne om de utfordringene vi kan få når meldingene strømmer inn, ved siden av å bli bedre kjent med hverandre. Første dag ble innledet ved at Jan William Steen snakket om sine erfaringer og problemer etter tjenesten, etterfulgt av gjenomgang av systemet, grunnleggende svarmetodikk og kvalitetssikring av svarene. Dette ble fulgt opp neste dag med et foredrag av psykolog Simen Hiorth Sulejewski om det vi vet om å dele skriftlig materiale med hverandre og hvordan det kan være til hjelp i å håndtere vanskelige tanker og følelser. Seminaret ble avsluttet med praktiske øvelser og diskusjoner om hvordan ulike henvendelser skal håndteres. Nettjenesten lanseres mandag 1. september De to ukene før det skal en mindre gruppe personer teste ut systemet, både for å sikre at teknologien virker som den skal, og ikke minst for å gi de som skal svare en siste trening i å håndtere små og store saker som kommer inn. 6 7

5 Av Bjørn Bakke, Kommuneoverlege Elverum Men slik er det ikke for alle. Ettersom årene går blir det stadig flere som får problemer. For noen av dem er det langvarig og alvorlig. Vi visste at dette hadde skjedd med veteraner, sjøfolk og krigsfanger fra 2. verdenskrig, men det tok tid før man ble klar over at lignende også kunne skje med veteraner fra fredsbevarende tjeneste. Og Norge er ikke alene om å erfare dette. Land etter land opplever det samme. Verdens Veteranforbund (World Veteran Federation WVF), der FN- Veteranenes Landforbund er medlem, har grepet tak i dette. WVFs komite for europeiske saker (SCEA) nedsatte i oktober 2004 en internasjonal gruppe for å se på problemet. Hva er de viktigste helse- og velferdsspørsmål som gjelder veteraner? Hvor kan man få mer informasjon om forskning og erfaringer? Hva kan gjøres med dette? Gruppen har bestått av i alt fire mann, Prof. Avi Ohry fra Israel, Mai. Gen. David S Jolliffe fra Storbritannia, Mr Jos Weerts fra Nederland og Dr. Bjørn Bakke fra Norge. Utvalget kom sammen første gang i 2005 og i april i år la den frem sin sluttrapport (ref. Sjekkposten nr. 2-2/2008). red. Etter å ha sendt en forespørsel til de europeiske medlemsorganisasjonene, kom gruppen frem til at man må se nærmere på fire hovedområder: Posttraumatisk stress-syndrom Medisinsk uforklarlige fysiske : A K T U E L T : U T E : A K T U E L T : H J E M M E Veteraners helse og velferd For de aller fleste av oss har felttjeneste under fremmede himmelstrøk vært en stor og spennende opplevelse. Kameratskapet, samholdet, møtet med enkeltmennesker fra andre kulturer er noe vi tenker tilbake på med glede. Dramatiske opplevelser er ikke noe vi er blitt skremt av, særlig når vi har fått dem på trygg avstand. plager etter felttjeneste For tidlig aldring og sykelighet hos veteraner Kameratstøtte At Kameratstøtteordningen kom med som ett av de fire hovedområdene var spesielt gledelig, da Norge og FNVLF står i en særstilling som foregangsland på dette området. Posttraumatisk stress-syndrom Posttraumatisk stress-syndrom (PTSD) er det de fleste forbinder med alvorlige ettervirkninger etter dramatiske hendelser og harde påkjennelser. Og dette er vanligvis den viktigste årsaken til at veteraner får alvorlige problemer. Man klarer ikke å mestre hverdagen og et normalt liv igjen. Det kan være søvnproblemer, mareritt, vanskeligheter i forhold til andre mennesker, både i familielivet og på arbeidet, konsentrasjonsvansker, angst, depresjon og rusproblemer. I verste fall kan det ende med selvmord. Det har vært forsket mye på dette området og det finnes en rikholdig faglitteratur. Man må kunne finne frem i denne stadig oppdaterte informasjonen og det er identifisert flere databaser med tilgang til det meste (USA, Australia, en rekke europeiske land). Gruppen anbefaler at det lages en oversikt over eksisterende kunnskapskilder om PTSD og en oppdatert oversikt over opplæring og hvordan man skal hjelpe dem som rammes. Videre anbefales det at man tar i bruk en internasjonal standard for screening og diagnostisering, samt retningslinjer for behandling og oppfølging. Medisinsk uforklarlige fysiske plager Medisinsk uforklarlige fysiske plager etter felttjeneste (MUPS) er et kjent, men omdiskutert tema. Det mest kjente i nyere tid er Gulf-syndromet. Plagene varierer fra vanlige og ikke så kraftige symptomer til alvorlige og invalidiserende tilstander. Det er vanskelig å forstå sammenhengen på grunnlag av medisinsk viten. Hva er det som forårsaker dette? Hva kan man gjøre med det? Gruppen anbefaler at det opprettes en database for pågående forskning på dette feltet og en oversikt over eksperter på feltet i forskjellige land. For tidlig aldring og sykelighet For tidlig aldring og sykelighet hos veteraner er et mindre kjent fenomen. Hvilket omfang har det? Hvilken betydning vil det ha for veteranene? Det israelske medlemmet i gruppen, som er professor i rehabilitering og tidligere krigsfange, har arbeidet med dette spørsmålet. For oss her hjemme er det grunn til å se på hva dette kan bety for blant annet pensjons- og trygdespørsmål. Her anbefaler gruppen at veteraner blir tilbudt en årlig screening i form av et spørreskjema. Videre anbefales det at man finner frem til ekspertene på dette temaet i forkjellige land og ber om å få en oppdatert oversikt over relevant kunnskap. Denne kunnskapen bør bli allment tilgjengelig på samme måte som for PTSD. Felles for disse tre områdene er at det kreves mer viten. Og denne kunnskapen må kunne omsettes i tiltak for dem som rammes, først og fremst i mulige forebyggende tiltak. Kameratstøtte For oss var det naturlig å bringe inn kameratstøtteordningen. Her har de norske veteranene gjennom FNVLF vært pionerer siden den ble innført i Vi har nå 12 års erfaring å kunne dele med andre. Danske veteraner startet sin egen kameratstøtteordning i 2001, Sverige og Finland har fulgt etter, og flere land er nå interessert i og planlegger en lignende ordning. Dette krever ikke forskning og utredning, det er et spørsmål om å organisere. Og nettopp det at veteranene selv har grepet tak i problemet og laget et slikt opplegg blir lagt merke til. Først og fremst er det et forebyggende tiltak og det kan iversettes raskt. Gruppen anbefaler at erfaringene med kameratstøtte blir gjort kjent for veteranorganisasjoner i medlemslandene og at disse organisasjonene blir oppmuntret til å etablere en tilsvarende ordning. Videre anbefales det at veteranorganisasjonene tar initiativ til kurs og seminarer for dem som skal delta i kameratstøtteordningen, gjerne på grunnlag av de erfaringer FN-Veteranenes Landsforbund har med å arrangere dette. Arbeidet fremover Da rapporten ble lagt frem på møtet til SCEA i Lisboa i april i år, ble det bestemt at arbeidet skal fortsette. Noe av det viktigste med dette arbeidet i regi av World Veteran Federation er at saken nå for alvor er satt på dagsorden rundt om i verden.. Det første problemet man støter på i internasjonalt arbeid er: Hva er egentlig en veteran? Det er slett ikke noe entydig begrep og det varierer fra land til land. Og ikke alle land erkjenner at veteraner kan få alvorlige problemer lenge etterpå som har sin rot i tidligere tjeneste. Mediene har fokusert på dette i den senere tid, både her hjemme og i utlandet, og gjerne med utgangspunkt i enkeltsaker. Dessverre er det altfor ofte triste historier om manglende hjelp og oppfølgning. Vi håper at vi får mer kunnskap og kompetanse, og at dette kan settes ut i praktiske tiltak. De som reiser ut må kunne være trygge på at de vil få god hjelp hvis det skulle bli nødvendig. «Veteranlov» på høring Når forslaget om endringer i Lov av 2. juli 2004 nr 59 om personell i Forsvaret (Forsvarspersonelloven) nå er sendt ut på høring, er en viktig milepæl i arbeidet for å styrke veteranenes rettigheter passert. Av Vidar Falck Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen FNVLF har i en årrekke arbeidet med å heve veteranenes status, og med å sette fokus på og dokumentere de problemene av helsemessig, økonomisk og praktisk art som mange veteraner møter i hverdagen, og som skyldes opplevelser under løsningen av oppdrag som våre politiske myndigheter har besluttet at vi skal være med på. Arbeidet har skutt fart de siste to årene. I februar 2006 ble Forsvarets veteranadministrasjon etablert, og senere samme år nedsatte Forsvarsdepartementet to arbeidsgrupper som skulle se på henholdsvis veteranenes økonomiske rettigheter og arbeidsgivers ansvar i forbindelse med deltakelse i internasjonale operasjoner. FNVLF deltok i arbeidet med begge rapportene. Arbeidsgruppene leverte sine rapporter sommeren 2007, og FD tok umiddelbart tak i dem for å kartlegge hva som burde og kunne gjøres for å bedre veteranenes rettigheter. FD har tatt denne saken meget alvorlig, og forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen har gjort det helt klart at Regjeringen nå ønsker å gjøre noe for veteranene. FD valgte å begynne med å feie for egen dør. Det ble gjort ved å gå gjennom forsvarspersonelloven for å se hva som kunne gjøres med den for å bedre veteranenes kår. Forsvarspersonelloven er en særlov for Forsvaret og de endringene som foreslås gjelder derfor bare for sivile og militære som er, eller har vært, i Forsvarets tjeneste. Arbeidet har imidlertid vært forankret i Regjeringen, og det har vært et krav at forslagene skulle være koordinert med andre berørte departementer, herunder Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Arbeidsog inkluderingsdepartementet (AID), og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Dette ble understreket på et pressemøte på Akershus den 17. juni, der blant andre statsrådene fra FD og HOD deltok, sammen med statssekretæren i AID og Statens personaldirektør fra FAD, ved siden av representanter for veteranorganisasjonene og tjenestemannsorganisasjonene i Forsvaret. Veteranorganisasjonene (FNVLF og SIOPS) og tjenestemannsorganisasjonene har deltatt i arbeidet som medlemmer i referansegruppen, der vi i en rekke møter har fått komme med våre vurderinger og synspunkter, og har fått mulighet til å påvirke innholdet i høringsnotatet, inkludert de foreslåtte endringene i selve lovteksten. Under arbeidet i referansegruppen har det vært gledelig å oppleve hvordan veteranorganisasjonene og tjenestemannsorganisasjonene har støttet og utfordret hverandre, og hvor lydhøre FDs representanter har vært for våre argumenter. Selv om vi ikke har fått gjennomslag for alle ønsker og krav, er det viktig å understreke at dersom forslaget blir vedtatt slik det står i dag, vil vi ha kommet et langt stykke på veg mot å realisere noen av de viktige målene som landsmøtet har satt for arbeidet med å styrke veteranrettighetene, i og med at lovforslaget blant annet innebærer: Understrekning av at Forsvaret har et særlig ansvar for at personell som deltar i internasjonale operasjoner og deres pårørende blir godt ivaretatt før, under og etter tjenesten Fortsettes på neste side 8 9

6 «Veteranlov»... Innføring av ett års lovfestet rett til psykologisk og psykiatrisk oppfølging fra Forsvaret Styrking av erstatningsvernet for personell i internasjonal tjeneste ved å lovfeste at Forsvaret har objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner Forslaget vil kunne gi rett til erstatning for psykiske belastningsskader og andre skadetyper som ikke har erstatningsvern i dag Det foreslås at endringene i erstatningsreglene gis tilbakevirkende kraft for personell med psykiske belastningsskader. Fra vår side har vi hevdet at alle typer skader må likestilles, både når det gjelder oppfølging og på andre måter. Vi har også hevdet at oppfølgingsplikten må være på mer enn ett år. Dette, og eventuelle andre saker som kommer opp i løpet av høringsrunden, håper vi å kunne få gjenomslag for når høringsmerknadene behandles i FD, eller under behandlingen i Stortinget til høsten. Saken er nå ute til høring i lokalforeningene, som har frist til 25. august med å gi sine merknader. På grunnlag av disse merknadene og de strategiske målene for veteranrettigheter som ble vedtatt på landsmøtet, vil sekretariatet utforme forbundets høringsmerknader, som skal være departementet i hende senest mandag 8. september. FD planlegger å få saken behandlet i Stortinget i høst, slik at lovendringene kan tre i kraft sommeren Selv om endringene i forsvarspersonelloven vil bringe arbeidet med å styrke veteranrettighetene et langt skritt fremover, er det mye som gjenstår, blant annet å sørge for at alle skader og sykdommer som oppstår som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner blir godkjent og fører til rettigheter som yrkesskader. Dette arbeidet blir utført som en del av arbeidet med å lage en ny arbeidsskadeforsikringslov, som skal erstatte yrkesskadeforsikringsloven vi har nå. Det gjenstår også et betydelig arbeide med å bedre kompetansen om veteraner både i NAV og i helsevesenet, fortsatt arbeide for å innføre en anstendig veteranforsikring, og ikke minst, etablere et selvstendig veteranombud som kan ivareta interessene til veteraner som får problemer med å nå frem med sine saker. I fremtiden bør det bli unødvendig at noen må gå til rettssak for å få det de har krav på. Har hatt mer enn 21 saksbehandlere FN-veteran Tom Torgersen ble utmattet av stadig nye saksbehandlere hos NAV. Til slutt måtte han stille på møter med egen advokat. Tekst: Frode Bjerkestrand og Bjørn Asle Nord, BT Halvparten av advokatutgiftene har han dekket selv, med erstatningspengene han fikk fra staten. - Jeg bruker altså penger den norske stat har gitt meg som menerstatning for skader jeg har fått i jobben som FN-soldat, på å slåss mot et annet statlig system. Skal det være sånn da? Spør Torgersen. Forutsigbar krig 51 år gamle Tom Torgersen fra Oslo var i Libanon fra 1979 til 1982, fem hele kontingenter. Han hadde nesten tre års sammenhengende tjeneste som nestlagfører for et geværlag. - Det var så utrolig mange stygge episoder, det var konstant bombing, konstant trussel, konstant frykt, sier Torgersen, og orker ikke gå altfor mye i detalj. - Krig er faktisk veldig forutsigbart, uansett hvor truende og farlig det er. Det er det sivile liv som ikke er forutsigbart. Ydmykende runder Torgersen tilhører NAV Grünerløkka i Oslo. Han forteller at det er møtet med NAV som har vært den største påkjenningen etter han ble syk. Den tidligere lagersjefen begynte å merke symptomer på psykiske senskader i 2000, og fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse i På den tiden begynte en runddans i NAV-systemet som har gjort svært sterkt inntrykk på Torgersen. Han forteller om utallige møter, om kvitteringer, resepter og regninger som forsvinner. Om ydmykende runder på kontorer, apoteker og etater for å finne bortkomne papirer. Noe som kan være slitsomt for en som har diagnose på at han ikke tåler stress og folkemengder særlig bra. Men det verste er alle de nye ansiktene. Hvert møte, et nytt fjes. Komplett uverdig - Jeg har hatt mer enn 21 forskjellige saksbehandlere. Jeg stoppet å telle der. Hvor mange det har vært totalt, vet jeg ikke. Det virker som om jeg får en ny saksbehandler for hvert eneste spørsmål, sier Torgersen, som synes dette er ekstremt utmattende. - Jeg må gå gjennom 20 minutter med detaljer med et nytt menneske nesten hver gang. Det er komplett uverdig at jeg skal måtte gå gjennom hele sykehistorien min gang etter gang, det er stressende, og det bryter meg ned. - Veteraner med senskader er ikke nevnt ett eneste sted i beskrivelsen av NAV-systemet. Lurer av og til på om jeg kan regelverket bedre enn saksbehandlerne. Hvis de bare hadde hatt et opplegg som veteraner kunne ha forholdt seg til, ville det ha gjort livet lettere, sier han. Advokaten reagerer Tom Torgersen måtte til slutt engasjere en advokat til å legge frem nødvendig dokumentasjon overfor NAV, en advokat som kunne argumentere og informere om saken og situasjonen hans og sørge for at han får den støtten han har krav på etter norsk lov. - Jeg har bistått ham i ett år og vært med ham på to møter med NAV. Det skulle ikke være nødvendig, sier advokat Anne Lotte Gulbrandsen. Hun hjalp Torgersen med å få godkjent søknad om rehabiliteringspenger. Advokat Gulbrandsen fikk også NAV Grünerløkka til å omgjøre et avslag om å dekke reiseutgifter til besøk hos psykiater. Ved omgjø- Hva gjør vi som snart dør i køen til NAV og er avspist med ingenting. Sjøl har jeg PTSD og lever på et minimum fra sosialen. Er det ikke nok med krigsseilerne og dykkerne? Står ikke på intellektet - fungerer bare ikke. Fikk beskjed i går om at kompis nr.5 har gitt opp i kampen mot NAV. Er dette takken for å stille opp? Medlmshenvendelse til FNVLF ringsvedtakene har også NAV måttet erstatte Torgersens utgifter til juridisk bistand. Gulbrandsen reagerer på at Torgersen har måttet forholde seg til over 20 forskjellige saksbehandlere. Omtrent en ny hver gang han er i kontakt med NAV. - Før jeg engasjerte meg leste jeg et brev han skrev der han fortalte om 19 forskjellige saksbehandlere, jeg har aldri hørt om lignende, sier Gulbrandsen, som er spesialist på yrkesskadesaker. Mer runddans Tom Torgersen er sliten av runddansen i det offentlige. - Den siste tanken jeg har når jeg legger meg er: Håper jeg slipper i morgen. Og den første tanken jeg har når jeg våkner er: Hvordan skal jeg komme meg gjennom denne dagen? Torgersen må regne med en del kontakt med NAV også i årene som kommer. Nå har han søkt om tidsbegrenset uførhet. UTMATTET: FN-veteran Tom Torgersen fikk stadig nye saksbehandlere hos NAV. I dag er FN-veteranen på medisinsk rehabilitering. For ett år siden fikk han til sammen kroner i ménerstatning fra folketrygden og billighetserstatning fra Statens Pensjonskasse. Mye av disse pengene har gått til turene til psykiater, samt til å kjempe for å få det han har krav på fra NAV. Ansvarsfraskrivelse Advokat Gulbrandsen påpeker en slags ansvarsfraskrivelse og feighet i NAV-systemet. - Saksbehandlerne bringer informasjonen videre til en som fatter vedtaket. Det betyr at den som fatter vedtaket ikke har vært med i prosessen. Rådgivende leger, som NAV bruker, møter heller ikke søkeren. Slik forsvinner muligheter til skjønnsvurderinger og nyanser. Og saksbehandlerne kan skjerme seg bak systemet, mener Gulbrandsen. Gulbrandsen beskriver møtene med NAV som greie, etter hun ble involvert. Men hun bekrefter at på et av møtene manglet vesentlig medisinsk dokumentasjon, og at Torgersen ved flere anledninger på egen hånd har måttet skaffe til veie dokumentasjon som har forsvunnet i NAV

7 FNs fredsbevarende operasjoner, utvikling og utfordringer FNs fredsbevarende operasjoner har fra sin spede begynnelse i 1948 og frem til i dag gjennomgått en utvikling som satte fart på 1990 tallet, sammenfallende med store politiske endringer i Europa og bortfall av en stormakt. FNs fredsbevarende operasjoner er i dag ikke bare noen militære offiserer med kikkert, kart og kompass, men fullintegrerte operasjoner som samarbeider med regionale organisasjoner (og sammenslutninger). Denne nye virkeligheten har skapt nye utfordringer for FN og dets medlemsland. Utvikling FNs fredsbevarende operasjoner kan grovt sett inndeles i to faser, de tradisjonelle fredsbevarende operasjonene i tidsperioden 1948 til 1990 og de multi-dimensjonale fredsbevarende operasjonene fra 1990 tallet og frem til i dag. Den tradisjonelle fredsbevarende operasjon forutsatte konflikt mellom to eller flere medlemsland, og FNs inngripen var basert på konsensus fra de stridende nasjoner. Opprettelse av en FN-sone og overvåking av denne var styrkenes hovedoppgave. Operasjonene besto i hovedsak av militære kapasiteter og var ledet av en militær styrkesjef (Force Commander). Selv om UNIFIL i 1978 ble betraktet som en tradisjonell fredsbevarende operasjon, ser en i dag visse likhetstegn med dagens fredsbevarende operasjoner, bl.a. at en av hovedaktørene ikke hadde gitt sitt samtykke og ikke var en del av avtalen. Også maktbruken til UNIFIL og oppdragets mandat ville i dag blitt et kapittel VII mandat (bruk av tvangsmiddel i henhold til FN-pakten). Multi-dimensjonale (og integrerte) operasjoner kjennetegnes av å være mer komplekse og har gjerne et kapittel VII mandat og med fokus rettet mot fredsbygging. Oppgavene blir å opprette en sikker og stabil situasjon, som styrker statens mulighet til å etablere egen sikkerhet. Den militære komponenten vil bare være en av mange pilarer i en slik operasjon. Operasjonen skal tilrettelegge den politiske prosessen gjennom fremme av dialog mellom partene og støtte opp under nasjonal institusjonsbygging. I dette arbeidet vil det være avgjørende å enes om et rammeverk for koordinering av FN og andre internasjonale aktører være en viktig faktor for å lykkes. Hvis man ser på de trender innen fredsbevaring opp mot FNs egen doktrine og de forutsetninger som ligger til grunn for å kunne gjennomføre en fredsbevarende operasjon, viser det seg at forutsetningen må være at det finnes en fred å bevare. Denne forutsetningen er ikke alltid tilstede og fredsbevarende styrker settes inn i konfliktsituasjoner hvor fredsopprettende operasjoner har sitt domene. Utfordringer Dagens 20 fredsbevarende operasjoner ledet av FN har ca soldater fra 118 nasjoner. En sannsynlig økning frem mot og utover i 2009 tilsier at tallet vil runde FN-soldater. Disse skal normalt roteres hver 6 måned, så enkel matematikk tilsier at det er behov for FN soldater pr. år. Sett i sammenheng med det antall soldater som er i internasjonale operasjoner og konflikter utenfor FNs fredsbevarende operasjoner, vil det si at tilgangen på soldater og avdelinger totalt sett er begrenset. I tillegg til de rent praktiske utfordringer, er også operasjonene mer kompliserte og har regionale konsekvenser på en helt annen måte en tidligere. Det er en trend at FN nå samarbeider mer med regionale organisasjoner og sammenslutninger. FNs partnerskap med Den afrikanske union (AU) i Darfur er et eksempel på slik samarbeid. Vi har noe av den samme utviklingen i nabolandet Tsjad, hvor først Frankrike og FN var inne sammen, nå er det FN og EU som har operasjoner i landet. I tillegg er konfliktene i Darfur og Tsjad del av den samme konflikten. Konflikten påvirker hverandre og har klare regionale konsekvenser. Trusselen mot FN-personell og FN-styrker har endret seg dramatisk etter at FN ble angrepet i Baghdad og 22 døde. FN møter i dag ikke bare kjente symmetriske trusler, men er også utstrakt mål for politiske grupperinger og asymmetriske virkemidler. I tillegg har 8 FN-operasjoner i sine mandatene å beskytte sivile mot fysiske overgrep som voldtekt, drap, borføringer og lignende. Dette igjen setter store nye krav til den enkelte soldat, operasjonens ledelse, utrustning og situasjonsoversikt. FNs prinsipper for fredsbevarende operasjoner er ikke endret vesentlig siden 1948 og baserer seg på konsensus fra partene, upartisk holdning og kun bruk av makt i selvforsvar eller i forsvar av mandatet. En tolkning av dette tilsier at FN-styrker kan bruke mer makt enn det vi tidligere hadde tradisjon for, da med hjemmel i forsvar av mandatet. (se vedlagt tegning). FN og koalisjonsoperasjoner Dette er en trend som vi ser mer av og er aktuell i Bosnia, Kosovo, Timor-Leste (Øst- Timor), Afghanistan og i Irak. Felles for disse er at FN ikke spiller den militære hovedrollen, men har mer fokus på en multi-dimensjonale og integrert fremgangsmåte, politisk, humanitært, den juridiske pilaren og fremtidig utvikling og fredsbygging. Utfordringene med slike operasjoner er bl.a. at det ikke finnes et felles kommando og kontrollsystem, at de fleste organisasjoner og sammenslutninger har forskjellige beslutningsprosesser og derav vanskeliggjør synkronisering av beslutninger. Informasjonsdeling er en annen utfordring i et slikt miljø hvor FN-organisasjonens styrke er dets multinasjonale signatur for internasjonale forpliktelser og konsensusbeslutninger som krever åpenhet i beslutninger og prosesser. I et slik situasjon vil koalisjonspartnere har problemer med å dele informasjon bl.a. grunnet nasjonale begrensninger. Medlemsnasjoner i en koalisjonsoperasjon har i stor grad en annen tolkning av bruk av makt, selv i forhold til en FN styrke under kapittel VII-mandat. Logistikk er en annen utfordring hvor FN operasjoners logistiske system er et integrert sivil/militært system med hovedsakelig sivile kontraktører og grensesnitt mot koalisjonspartnere kan fremstå som uklare. Avslutning Den nye situasjonen krever nye løsninger. FN har i dag et stort behov for mer avanserte hjelpemidler i felt. Utstyr som jammere mot fjernutløste eksplosiver, ubemannede luftfartøyer for overvåkning, maritime styrker så vel som luftkapasitet. Dette er kapasiteter som FN sliter med å få i tilstrekkelig grad fra medlemslandene, men som er en naturlig del av utrustningen og kapasiteter i en koalisjonsoperasjon. Trening og utdanning forut for utplassering basert på de faktiske forhold som avdelingene møter i felt, med FNs standarder som et minimumsgrunnlag, vil ha innvirkning på løsning av oppdrag. Sikkerhetsrådets handlekraft og besluttsomhet vil i fremtiden spille en mer og mer avgjørende rolle. Her ligger ansvaret for å gi klare mandater og resurser og medlemslandene må følge opp sitt ansvar som medlem av verdensorganisasjonen og stille adekvate militære kapasiteter, der FN spør. Uten en sammenheng mellom mandat og kapasiteter, vil FN ha problemer med å lykkes i fremtidige kompliserte scenarier. FAKTA : FN har 192 medlemsland Opprettet 24. oktober 1945 av 50 medlemsland FN sekretariatet har ca 8900 ansatte fra 170 land Aktuelle websider: Oberst Øyvind Dammen har siden august i år vært tilknyttet den faste norske delegasjonen til FNs hovedkvarter i New York som militærrådgiver. Gjennom Sjekkposten vil Dammen gi leserne et innblikk i dette systemet som er så viktig for verdensfreden

8 Ja, jeg bestiller antall til kr. 298,- + porto av boka: i kamp for fred, UNIFIL i Libanon Norge i UNIFIL av Wegger Strømmen og Dag Leraand, 500 sider illustrert, 2. opplag, ISBN: Virkeligheten ble ikke som ventet for de norske soldatene i Sør-Libanon. Men de tilpasset seg raskt situasjonen i den kanskje vanskeligste FN-operasjon siden Kongo, tidlig på 1960-tallet. De fant seg imidlertid til rette i en krevende situasjon i en fremmed kultur i et område med store motsetninger, i en konflikt tilsynelatende uten løsning. Navn:... Postadresse:..... Bestillingen sendes: FN-Veteranenes Landsforbund PB Vika, 0119 Oslo. Faks:

9 En reise til fortiden Synet som møter veteranene er et helt annet enn det nedbrente og bare sletteområdet som lå der for 55 år siden. SEOUL, KOREA: 55 år etter våpennedleggelsen mellom Nord- og Sør- Korea er fem veteraner tilbake til stedet de så krigens sterke ansikt på nært hold. Det er helt utrolig å se hvordan Korea har forandret seg, sier veteran Kolbjørn Sønsteby. Av Caroline Lunde og Kjell Audun Aas (foto), Forsvarets mediesenter Veteranene Kjell Holthe, Per Øverland, Kari Roll Klepstad, Peter Lexow og Kolbjørn Sønsteby gjenopplevde Korea for første gang etter de forlot et krigsherjet land på femtitallet. - Det å forlate et fattig u-land og komme tilbake til et høyteknologisk i-land føles stort, forklarer 76 år gamle Kolbjørn Sønsteby. Han tjenestegjorde som vakt i den norske feltsykehusleiren NORMASH i to kontingenter fra Under Korea-krigen bidro 623 nordmenn til å hele krigens sår ved feltsykehuset NOR- MASH som behandlet over pasienter mellom Møtet med nordkoreanerne En av tingene veteranene gledet seg mest til var å oppleve grensen mellom Nord- og Sør- Korea som er en av verdens mest overvåkede grense. Sersjant Reardon i U.S Army forteller oss at selv etter våpenhvilen ble signert i 1953 er over 2000 blitt skutt på grensen. Jeg syns det er merkelig at de ikke har kommet lenger siden vi var her, sier Kari Roll Klepstad (86) som opplever grensen for andre gang 55 år etter. - Vil hedre veteranene Under hele turen har de vernepliktige soldatene blitt paret opp med hver sin veteran i deres reise til fortidens minnesmerker. Sunniva Parelius Folkevord fulgte Kari Roll Klepstad gjennom hele reisen: Veteranene ved wall of rememberance hvor alle falne FN soldater sitt navn er inngravert. Foto: Kjell Audun Aas - Det er veldig spennende å høre om hvordan det faktisk er å jobbe ved et feltsykehus i krigen og Kari har mange gode historier fra sin tid, sier Sunniva Parelius Folkevord som selv har tjenestegjort som sanitet ved sykestuen ved Garnisonen i Porsanger. Tilbake til leiren Et av stoppene på den ti dager lange reisen var tilbake til området hvor NORMASH lå, utenfor byen Tongduchon. Synet som møter veteranene er et helt annet enn det nedbrente og bare sletteområdet som lå der for 55 år siden. Det eneste de kjenner igjen er velferdsbygget som er bevart av Koreanerne siden NORMASH og besetningen dro tilbake til Norge i Det å oppleve dette er meget sterkt. Det er ikke til å kjenne igjen, men jeg må innrømme at bare det å være her rører meg, forteller en åpenhjertig Sønsteby. Sønsteby tjenestegjorde som vaktsoldat ved krigens slutt fra og fikk oppleve krigens grusomme sår etterlatt hos folket i Korea. Det var en svært blodig krig, men er det et år av livet mitt jeg ikke vil ta bort så er det året jeg var i Korea. Det har gitt meg en livstid med ballast, konkluderer 76 år gamle Kolbjørn Sønsteby. Forsvarssjefens veteranprosjekt Forsvarssjefen har besluttet at annonseinntektene til bladet Forsvarets forum (F) skal brukes til et årlig veteranprosjekt, gjennomført i redaksjonens regi er det tredje året prosjektet har blitt gjennomført. Tidligere har prosjektet blant annet vært i Canada med krigsseilerne og i Tyskland med veteraner fra Tysklandsbrigaden. Neste år går turen til Normandie. - Målet med dette er at vi skal hedre veteranenes innsats samtidig som vi fører deres historie til neste generasjon, forklarer redaktør for Forsvarets forum og styreleder for Forsvarets veteranprosjekt, Erling Eikli. Veteraner og reisefølget paraderende ved National Cemetary Veteran Kolbjørn Sønsteby med kona Alfhild sammen med ambassadør ved FNs minnelund i Busan, Korea Wall of Rememberance BILDE VENSTRE: Veteran Kjell Holthe ved Conference row med nordkoreanske soldater som følger nøye med i bakgrunn. Foto: Kjell Audun Aas 16 17

10 Av Lars Reiermark Foto Nils S. Egelien Saken kom umiddelbart til behandling i FN, hvor Norge var en av de mange stater som støttet vedtaket om at FN med alle midler skulle stanse aggresjonens i Korea ved aktivt å støtte Sør-Korea. USA ble på FNs vegne gitt i oppdrag å lede FNs operasjoner i Korea, og en rekke andre land, til sammen 21 nasjoner støttet operasjonene militært og på annen måte. I spørsmålet om hvilken hjelp og støtte Norge kunne yte, rettet Utenriksdepartementet i første rekke en henvendelse til Norges Røde Kors med forespørsel om man var villig til å yte hjelp, og Norges Røde Kors fremsatte forslag om hjelp til sivilbefolkningen i Korea. FN- myndigheten var imidlertid ikke interessert i en slik ordning, men så meget gjerne at Norge sendte et kirurgisk hospital til hjelp for FNstyrkene i Korea. På Utenriksdepartementets oppfordring utarbeidet Norges Røde Kors planene for en slik deltakelse, herunder en anbefaling om at : T I L B A K E B L I K K : Norsk innsats i Koreakrigen Normash Etter Japans nederlagt i 2.Verdenskrig ble Korea delt mellom russerne og amerikanerne i en nordlig og en sørlig okkupasjonssone i en ordning som opprinnelig var ment å skulle være midlertidig. Imidlertid fikk man en politisk utvikling som gjorde det umulig å avholde frie valg, og selv om okkupantene etter hvert trakk seg ut, utviklet de to soner seg til to selvstendige stater, hhv det kommunistiske Nord-Korea og det demokratiske Sør-Korea. Uenigheten kuliminerte den 24.juni 1950 da Sør-Korea i morgentimene ble angrepet på bred front av sterke styrker fra Nord-Korea; krigen var et faktum. den type feltsykehus som måtte passe best for Norges deltakelse var et MASH (Mobile Army Surgical Hospital). Ved Kgl resolusjon av 2.februar 1951 ble forslaget formelt fremmet og den 2.mars 1951 bevilget Stortinget de nødvendige midler. I tillegg til Norge deltok også India, Danmark og Sverige med rene sanitetsenheter. Hensikten med NORMASH var tre-delt, hhv -Utgjøre en del av Norges bidrag som FNnasjon -Lindre nød -Skaffe erfaring av betydning for Forsvaret, spesielt ved trening av personell. Materiellmessig var Det Norske Feltsykehus i Korea godt egnet idet det praktisk talt var identisk med det som i norske oppsetninger svarer til Tungt Feltsykehus( TFSH). NORMASH etablering, virksomhet og avvikling Regjeringen sendte professor Carl Semb som offisiell norsk representant via Washington til Japan for direkte forhandlinger med amerikanske myndigheter og med FN vedrørende etablering og administrasjon av sykehuset. Resultatet var at Norge fikk kjøpe et feltsykehus av USA for levering i Japan eller Korea, og avtale ble inngått med de respektive regjeringer om alle praktiske detaljer. Sist i mai 1951 kom den føste av i alt syv kontingenter til Japan. I løpet av juni ble materiellet overtatt, og den 19. juli 1951 kunne man offisielt åpne Det Norske Feltsykehus i Korea - Norwegian Mobile Arme Surgical Hospital, eller NOR- MASH som ble avdelingens navn. Feltsykehuset var en selvstendig norsk enhet i Korea, men var av militære årsaker underlagt 8.amerikanske armes kommando og jurisdiksjon på samme måte som tilfellet var for alle andre deltakere uansett nasjonalitet. Operativt og administrativt fylte NOR- MASH en selvstendig oppgave i armeforband og inngikk i armeens sanitetstjeneste på lik fot med tilsvarende amerikanske feltsykehus, både medisinsk, taktisk og praktisk. Til dette formål var sykehuset fullt utstyrt med førsteklasses intrumentarium til behandling av hvilke som helst skader, og ellers fullt oppsatt med kvalifiserte kirurger og annet nødvendig personell (leger, tannleger, apotekere, feltprest, sykepleiere, diakoner, administrativt befal og egen vakttropp) Normalt skulle avdelinger av denne type betjene en divisjon, men dette ble delvis endret og NORMASH kom til å ta i mot pasienter fra flere divisjoner. En medvirkenede årsak var at koreanske enheter økte i antall uten tilstrekkelig egne sanitetsavdelinger. Sykehuset fikk ved starten anvist plass på frontens vestlige sektor i I Armekorps, og ble første gang etablert et par mil nord for hovedstaden Seoul ca 1 ½ mile bak den daværende front. Sykehussjef for 1.kontingen ble Dr. Herman Ramstad. Han ble i sin tur etterfulgt av overlege Arne Hvoslef, som var sjefskirurg i 1.kontingent og som overtok som sjef for 2.kontingent. Sykehuset ble flyttet to ganger og lå til sist praktisk talt på 38.breddegrad men hele tiden langs hovedforsyningslinjen nordover fra Seol. Avstanden til frontlinjen varierte fra km. Virksomheten var omfattende. Så lenge kamphandlingen varte var behandling av sårede sykehusets viktigste oppgave. I tillegg kom så behandling av syke. I tillegg drev man en utstrakt poliklinisk virksomhet både som alminnelig legekontor for andre militære avdelinger uten egen lege og for sivile. Avdelingen hadde tilstrekkelig med teltmateriell til helt å kunne operere i telt, hvilket var det vanligste i Korea. Man hadde bilmateriell til egen transport, men hadde intet å gjøre med transport av pasienter til og fra sykehuset. Det var i det daglige lite å frykte fra luften fordi det praktisk talt ikke forekom bombing sør for fronten, men de enkelte avdelinger av NORMASH dekket likevel mål. I alt pasienter var innlagt, og man har navn og opplysninger om som ble behandlet poliklinisk. I tillegg kommer ca polilinisk røntenundersøkte. Et betydelig antall ble under tiden undersøkt bandasjert før videretransport og sannsynligvis er det samlede antall pasienter på over Personell og administrasjon Den første administrasjonssjef var Hans Sollie etterfulgt av Karl Petter Steinum. Da første kontingent ble sendt ut var den på 83 personer og tanken var at differansen skulle fylles med koreansk personell opp til 126 personer. Da avdelingen var på plass i Korea viste det seg at MASH hadde økt oppsetningen til over 160 personer med tillegg av innleid lokal hjelp varierende fra til Den norske styrken var derfor ikke stor nok til å kunne betraktes som en manøver- og funsjonsdyktig enhet. Som en interimsordning fikk man tilbud om en amerikanske sanitetsaveling på 40 mann, pluss liaisonoffiser og et dokumentasjonslag på mann for behandling av all dokumentasjon og registrering av pasienter. Det siste var nok også nødvendig for å få driften til å gå etter amerikanske retningslinjer, og tilbudet ble mottatt med takk. Planene ble senere revisert pga innhøstede erfaringer, og oppsetningen fra og med 2. kontingent ble økt til 106 norske, og den amerikanske sanitetsavdelingen ble trukket tilbake. NOR- MASH fremstod deretter som en ren norsk avdeling, også utad selv om man beholdt liasonoffiseren og dokumentasjonslaget. I tillegg hadde avdelingen en koreansk vaktavdeling på mann og en avdeling lokale sivile arbeidere på På det meste opererte man med ca 190 kvinner og menn. Kvinner deltok på lik linje med menn, og de gjorde en fremragende innsats. I to kontingenter var det en kvinne som kirurgisk assistentlege, ellers var oppsetningen på 18 sykepleiere (Både sykepleiersker og diakoner) Oversøster var enten major eller kaptein, operasjonssøster var kaptein, ellers var det stort sett på gradsnivå løytnant/fenrik. Som oversøstre fungerte bla Rønnaug Wyller og Ingebjørg Skoghaug for hhv 1.og 2.kontingent. Feltsykehuset var oppsatt med en feltprest med kapteins grad. Feltpresten var kalt til tjeneste av feltprosten og måtte i tillegg ta seg av velferdstjenesten da avdelingen ikke hadde egen velferdsoffiser. Forts. neste side 18

11 Norsk innsats i Koreakrigen (forts.) Alt personell ble under tjeneste gitt midlertidig militære status. Med hensyn til grader holdt man seg stort sett til amerikanske KOP for MASH, men sykehussjefens grad ble hevet fra oblt til oberst da han også representerte Norge både overfor armekommandoen (USA) og FN-myndigheten. I tillegg til selve sykehuspersonellet hadde avdelingen også norsk militært personell til vakt-og nærsikring. Det alminnelige vakthold ble utført av en norsk og en koreansk vaktstyrke, den siste på mann. Vakten hadde som oppdrag: 1. Å hindre uvedkommende å komme inn i leiren 2. Å hindre tyveri, brann og uorden innen leirområdet 3. Å delta i leirens nærforsvar. Den norske og koreanske vakten gikk godt sammen, og bortsett fra noen få organiserte overfall av tyvebander var ikke vaktholdet utsatt for noen vanskelige prøver. Etter hvert ble det i tillegg satt opp piggtrådsperringer rundt leiren med bare en eneste port for all trafikk både inn og ut av området. Nærforsvaret omfattet både væpnet nærforsvar fra bakken (bl.a. mot guerillas) og beskyttelse mot bombing. Sykehuset ble FAKTA : Anerkjennelse og dekorasjoner Avdelingen og dets personell er med rette blitt høyt dekorert. Alt personell ble dekorert med: Den norske Koreamedalje av H K H Kronprins, FNs Korea-medalje, og av Korea Den koreanske deltakermedalje. I tillegg fikk ni deltakere i forskjellige kontingenter også Norges Røde Kors Hederstegn. Individuelt har personell ved avdelingen mottatt flg utmerkelser: Amerikanske: 1 Legion of Merit (Officer) 1 Legion of Merit( Leginonnaire) 1 Medal of Freedom with Bronze Palm 11 The Bronze Star Koreanske: 3 Korean Medal of Merit (Golden Star) 2 Korean Medal of Merit (Silver Star) To ganger fikk avdelingen av the Secretary of the Army tildelt utmerkelsen Award of the Meritorius Commendation og Feltsykehuset som avdeling har også blitt tildelt den koreanske Presidential Citation. aldri bombet, men i flere prioder gikk det flyalarm hver kveld. Dette førte til at man innførte to signaler, ett for overflying og ett for bombing i nærheten. I travle perioder var dette helt nødvendig for at man skulle få både arbeid og hvile. Da våpenhvilen inntrådte vel to år etter etableringen, den 28. juli 1953, forandret oppdraget til en viss grad karakter. Det ble anledning til å hospitalisere pasientene lenger og man kunne ta seg av et større antall sivile pasienter. Det var imidlertid klart at inntil situasjonen var avklart, måtte NORMASH forbli på post liksom alle andre FN-avdelinger. Først etter ytterligere ett år ble signalet gitt til alminnelig tilbaketrekning av FN-troppene, også NORMASH som offisielt opphørte som egen enhet i Korea 10.nov 54. Øverskommanderende for 8.arme, general Van Fleet, sjefen for det armekorps som sykehuset var underlagt, general Kendall og sjefen for den Britisk Samveldedivisjonen, general West var enstemmige i sin sluttrapport Det Norske Feltsykehuset og dets personell nøt den største respekt og anerkjennelse på alle hold. Sykehusets organisasjon er mønstergyldig både på det medisinske og det militære område, og selv en ikke-sakkyndig kan se hvor nyttig og effektivt dets virksomhet var. Norge kunne ikke ha ytet et mer verdifullt bidrag til aksjonen i Korea enn det det har gjort i form av dette feltsykehuset! Så endelig, sist i desember 1954 kom de siste norske deltakere hjem til Norge, nesten fire år etter at de første reiste ut. I alt tjenestegjorde 623 norske kvinner og menn ved avdelingen i til sammen syv kontingenter (to døde i tjenesten - ikke kamphandlinger). Den 30. juni 1955 kunne Koreakontoret med feltsykehusets hjemmeadministrasjon nedlegges. 3 norske handelsskip bidro også for FN-operasjonen i Korea: MS Reinholt var med fra krigens første dager, og evakuerte amerikanske og koreanske statsborgere fra Inchon. I alt 664 flyktninger tok skipet hånd om, som var registrert for 12 pers. MS Jeanne var stilt til rådighet for den Amerikanske regjeringen gjennom Military Sea Transportation Services, med 42 manns besetning. Var bl.a. med på den omfattende evakueringen i Hung Nam 15. desember MS Bell Ocean var med under hele krigen, bl.a. på evakueringer i Hung Nam (siste båt ut). Den førte FN-flagg sammen med det Norske. Disse skipene var populære hos amerikanerne, da de hadde svære løftekraner som kunne løfte om bord mye tungt utstyr. Reidar Tveit, 2 maskinist på MS Bell Ocean, ligger begravet på æreskirkegården i Korea. S I D E N S I S T : En sommer er over......og forhåpentligvis har de fleste fått anledning til å nyte noen gode dager eller uker sammen med venner og familie, eller på egen hånd, for de som foretrekker det. Det er deilig å kunne gjøre noe etter sitt eget hode noen dager eller uker, enten det er å ligge helt stille i solen, seile, flytte stein og hugge tømmer, reise til fjerne land eller barndommens rike, eller ganske enkelt å nyte sommerstillheten hjemme. Når dette leses bør lokalforeningene allerede være i full sving. Det er i lokalforeningene medlemmene møtes, og det er der grunnlaget for forbundets virksomhet legges. I tillegg til lokalforeningenes egne møter og aktiviteter, har Forsvarets veteranadministrasjon overlatt til FNVLF å arrangere veterantreff/ pizzatreff for alle veteraner fra internasjonale operasjoner, enten de er medlemmer eller ikke. Slike treff holdes vanligvis på en fast dag og et fast sted en gang i måneden, og FNVLF har fått tilført midler fra FVA til å dekke enkel servering (for eksempel pizza), mens den enkelte selv dekker det som drikkes til. Hittil har 23 lokalforeninger blitt godkjent som arrangører og de fleste av disse er allerde i god gang med gjennomføringen. FVA har nå åpnet for at de lokalforeningene som ønsker å arrangere slike treff, kan søke om det. Alle lokalforeningene skal ha fått brev fra sekretariatet om dette i løpet av sommeren, så nå er det bare å søke om å få sette i gang. Så langt det er mulig vil FVA og FNVLF sentralt være til stede på det første treffet på et nytt sted. Ved siden av UNIFIL-jubileet og landsmøtet, var den store saken i vår arbeidet med endringer i forsvarspersonelloven. Veteranorganisasjonene og personellorganisasjonene i Forsvaret har fulgt prosessen på nært hold i referansegruppen, og har fått gode muligheter til å komme med innspill og påvirke innholdet i forslaget som nå er ute til høring, med svarfrist for lokalforeningene 25. august. Jeg finner særlig grunn til å fremheve den verdifulle juridiske kompetansen og brukererfaringene som Veteranforbundet SIOPS har underbygget sine argumenter med, samtidig som de har støttet helhjertet opp om mange av våre saker. Dette lover godt for samarbeidet mellom våre to veteranforbund i tiden som kommer. Når arbeidet med forsvarspersonelloven er vel i havn, fortsetter arbeidet med å styrke veteranrettighetene, først og fremst i forhold til ny arbeidsskadelov og for å styrke kompetansen om veteranspørsmål i det sivile hjelpeapparatet, inkludert NAV. På landsmøtet i april ble det fattet flere viktige beslutninger som vil styre sekretariatets og forbundets virksomhet i lang tid fremover. Ved siden av vedtektsendringene og målene for virksomheten fremover, er det særlig to saker som kommer til å kreve betydelig arbeid, både i sekretariatet, i lokalforeningene og i forbundsstyret: Profilering av forbundets nye navn Utredning av alternative organisasjonsmodeller for forbundet. Hadde vi hatt ubegrenset med midler, hadde det muligens vært riktig å sette bort arbeidet med å utforme forbundets nye profil til et profesjonelt byrå, men det vil ikke være riktig bruk av forbundets midler. Vi har imidlertid fått lov av FVA til å engasjere generalmajor Bergersen til å hjelpe oss, uten kostnader for forbundet. Vi har allerede mottatt en rekke forslag fra ham, men vil også ha forslag fra andre. Den store utfordringen er å finne frem til et enkelt merke og bruk av farger, som både kan brukes i miniatyrformat på profileringsartikler, i brevhoder, på Sjekkposten, bannere og plakater, som representerer våre verdier; samhold-erfaring-styrke. Dersom noen har gode ideer, hører vi gjerne fra dere. Forbundsstyret kommer i nær fremtid til å oppnevne en liten arbeidsgruppe som skal utrede alternative organisasjonsmodeller for forbundet. Arbeidsgruppens forslag skal drøftes i lokalforeningene og på ledersamlingen til våren, før det endelige forslaget blir utformet for å legges frem på landsmøtet i Alta i Det kan synes som om det er lenge til, men for de som skal gjøre jobben, er det bare tiden og vegen. Det er med andre ingen fare for at vi skal bli arbeidsledige, verken i sekretariatet eller i lokalforeningene. Vidar Falck Generalsekretær 20 21

12 Ei tilbakemelding på UNIFIL si 30 års markering i Oslo mai For det første var det eit godt og verdifullt arbeid lagkamerat Leif Røreng frå Mo i Rana hadde lagt ned på førehand, ved at han hadde kontakta alle i Lag 4, Tropp 1, Coy 1, med oppmoding om å stille på markeringa. Av 3409 Amdal, Norbatt 1, Coy1, Tropp 1, Lag 4 Fire frå laget vårt samla oss allereie torsdag i Oslo, og det var merkeleg å kjenne at gjensyn etter så mange år ennå vekte kjensler. Det var meir som å treffe att nære slektningar etter lang tid. Eg har mange gonger tenkt at når me budde så tett på kvarandre, var utsett for ei så spesiell ytre påverknad saman, var så avhengige av å kunne stole på kvarandre i situasjonar, så førte dette til ein nærleik som eg ikkje har opplevd i andre samanhengar. Kanskje førte dette til eit fellesskap som virka nærare enn søsken har. Utanom dette så har eg oppfatta at me var heldige med mannskapet i laget, då det gjennom halvåret ikkje fekk utvikla seg konfliktar. Dei problema som dukka opp mellom soldatane i laget blei takla og løyste tidleg og på lagsnivå, utan å få gjære og bli problemskapande. Første kvelden blei nytta til å utveksle minner og bilete, høyre korleis verda var blitt etter sist me såg kvarandre. Og sidan det hadde vore ein varm dag så måtte me naturlegvis sørge for at væsketapet blei kompensert. Det var ei spesiell oppleving å delta på marsjen til Akershus Festning. Med blå beretar i taktfast marsj, folkestimmel som minna om 17.mai stemninga heime i Sauda. Men det som rørde mest ved meg var at folk ved spontan applaus for FN styrkane viste at dei verdsette den innsatsen me hadde gjort. Dette gjorde meg rørt i sterk grad, og eg ser ikkje vekk frå at eg også blei blank i augnekroken. Den offisielle opninga av Unifil-utstillinga blei òg kjensleframkallande. At Kongen og 22 forsvarsministeren var tilstades var ei verdsetting av tenesta vår som eg ikkje før har opplevd i verken media eller i militær regi. Forsvarssjefen sin tale understreka dette på ein måte som kjentes så godt, at Leif Røreng og underteikna spontant takka han for orda etterpå og hadde ein god prat med han. HMK Harald under UNIFILS markering i Oslo Me passa på høvet til å få ein god prat med Kaptein Teige som var NK i Coy 1 i Norbatt 1. Åra hadde fare bra med han, og han viste seg nå som den gongen i 78 som ein kjekk kar med beine meiningar og sympatiske synspunkt. Under festmiddagen var det spekka med sterke opplevingar. Gjesten frå Libanon fekk fram tårer hos mange av oss, då han fortalte om den tydinga Norbatt hadde hatt for han og familien sin tryggleik. Likeeins var det svært gripande å få opplese telegramhelsinga frå Generalsekretæren i FN. Likevel var det talen til oberst Aabrek som blei den sterkaste opplevinga for meg. Ord som minna oss, som oppsummerte, som trefte og som ein kjende var inner-tier. Me var nok usedvanleg heldige med deg som sjef i 1978 Aabrek, og det er og tydeleg at du har ikkje slutta å vekse. Mannen har den unike eigenskapen at han ikkje treng den autoriteten graden gjev han, han tener autoriteten sin ved den han er og klokskapen han har. Avslutningsvis vil eg få takka for eit svært vellukka arrangement. Skulle eg pirka noko på det, ville eg tru det ville vore klokt å sleppe fotfolket til i noko større grad under festtalane. Men eg er jo klar over at i det militære systemet er det rangen som rår. Kanskje er det underleg at det er eg som kjem med denne bodskapen, for eg fekk jo ordet eit par minutt etter middagen. Kva gjorde dette til eit så viktig arrangement? Eg trur det viktigaste er verdsettinga av innsatsen vår. At me tok ein høg risiko for ei sak me trudde på. At det blir trekt fram at me utan førebuing gjekk i kamphandlingar for at folk i eit uroleg hjørne i verda skulle få ei betre framtid. Eg trur denne verdsettinga er ei kontrast til det biletet som har komme til syne i tida etter tenesta mi: folk har sett på engasjementet til Unifil som kostnadskrevjande, meiningslaust og at det ikkje har ført til fred. Det biletet som arrangementet understreka var at dette var eit viktig bidrag til ei viktig sak. Det har styrka Noreg sitt omdømme i verda, og at me skal vere stolte av å ha gjeve eit bidrag til å skape fred i området. Den største synda er alle dei som ikkje gjer noko, og det er jo ofte dei som snakkar høgast. Eg trur òg at arrangementet hadde stor verdi for dei av medsoldatane våre som har blitt ramma av psykiske problem etter opplevingane i Libanon. Uttrykk for aksept frå politisk og militær toppleiing, frigjeving av lydopptak, oppretting av utstillinga på Akershus, gjev mulegheit til at eit breiare lag av folk i Noreg kan ha forståing for årsaksforhold, og korleis opplevd stress i ein avgrensa periode kan bli styrande for eit heilt liv for menneske. Og dersom forståinga ute blant folk aukar kan det bli tryggare for dei som har problema å snakke om det. Og berre gjennom å bearbeide traumer kan ein redusere plagene for dei som eig dei, og såleis gjere livet lettare.

13 Min lokalforening Ny lokalforening i Førde 21. februar i år ble Førde og Omland lag for FN og NATO veteraner stiftet, og tar sikte på å medlemskap av veteraner fra kommunene; Fjaler, Gaular, Jølster, Naustdal og Flora. Veteraner fra Tysklandsbrigaden er også velkomne som medlemmer. Ny leder i pårørendegruppa Årsmøte i Pårørendegruppa for FN og NATO Veteranene ble holdt på Bæreia 7. juni Der ble det valgt ny leder og sekretær, henholdsvis Elsa Grøttum og Roald Sølvik (bildet). - Abeidet for å støtte veteraner og deres pårørende, og bedre deres kår er en viktig sak som jeg brenner for. Jeg ser frem til å sette igang med arbeidet, som blir en spennende utfordring for meg. Pårørendegruppa ønsker seg flere medlemmer, og vil blant annet jobbe spesielt for det, uttalte den nyvalgte lederen til Sjekkposten. Første ikke tjenestegjørende intopsveteran som gifter seg i Akershus Slottskirke Det å kunne få gifte seg i Slottskirken på Akershus Festning er for en soldat noe spesielt og betydningsfullt. Dette har frem til nå vært forbeholdt tjenestegjørende offiserer. I november 2007 søkte FNVLFs Jan Steen, på vegne av seg selv og alle andre veteraner fra internasjonale operasjoner, Feltprestkontret på Akershus Festning, om å få lov til å gifte seg i Akershus Slottskirke. Steen, som nylig hadde vært på frierføtter, trodde ikke selv at søknaden om å få tillatelse til å gifte seg i Slottskirken skulle gå igjennom for sin del, og ba derfor Feltprestkontoret ta opp til vurdering å åpne for andre ikke tjenestegjørende veteraner i fremtiden. Det kom raskt et positivt svar fra Feltprestkontoret, og Kommandantskapet på Akershus Festning, om at man ønsker å anerkjenne alle veteraner, og har derfor besluttet å endre praksis, slik at alle veteraner fra nå av kan søke om å få gifte seg i Slottskirken på Akershus Festning. Lørdag 14. juni kl giftet vår kollega Jan William Steen seg med sin kjære Marit, som den første ikke tjenestegjørende veteran fra internasjonale operasjoner. Vi har fått høre at flere veteraner nå står for tur til å gifte seg i Slottskirken i nær fremtid. På vegne av seg selv og alle andre veteraner, ønsker Jan å takke for den anerkjennelsen Feltprestkontoret og Kommandantskapet på Akershus Festning gir veteraner med dette. Av Kristin Bjerkli Som Leder av foreningen ble Øyvind Hartveit valgt, nestleder Per Atle Hallerud, sekretær/kasserer Jan Edv. Strandenes, styremedlem Thor Eriksen og varamedlem Egil Hjelmeland. Foreningen er med å støtter en minnetavle over to Kanadiske flyvere som ble skutt ned ved kaia i Førde under det store flyslaget over området den 9. februar 1945 (svarte fredagen), med 60 fly på vingene med et tap på 15 fly og 19 allierte flygere. Pizzatreff er også kommet igang. I år igjen stilte FNVLF med stand på det årlige Landsskytterstevnet, og Førde og Omland lag for FN og NATO Veteraner, International Day of Peace 21 september 2008 FNVLFs i samarbeid med WVF og over 50 andre deltagende land, samles til et kort arrangement 21. september 2008, under parolen "Veterans Walk for Peace". Møt opp i Akersgata kl 1100 søndag 21 september Der vil Veterankompaniet sørge for at alle blir oppstilt og klar til avmarsj til Fredssentret, med flagg/faner/musikk/veterankompaniet og en banner med "Veterans Walk for Peace" foran i "toget". Kl 1200 vil appeller bli avholdt i tråd med WVF intensjon, adoptert fra FN som sier: "The Assembly, reaffirming the contribution that the observance and celebration of the International Day of Peace make in strengthening the ideals of peace and alleviating tensions and causes of conflict, (decided that) beginning with the fifty-seventh session, the Day should be observed on 21 September each year, with this date to be brought to the attention of all people for the celebration and observance of peace." Arrangementet avsluttes ca kl For mer informasjon se og når dagen nærmer seg. MANNSTERK: Medlemmer fra Førde og Omland lag for FN og NATO veteraner stilte mannsterke opp for å hjelpe til ved FNVLFs telt på landsskytterstevnet i Førde i juli stilter mannsterke opp hver dag for å hjelpe til, og får på den måten synliggjort seg som lokalforening. Jan W. Steen fra FNVLFs sekretariat rapporterer stor interesserte og mange besøkende i teltet i løpet av stevnet, som har ført til både medlemsinnmeldinger og bestillinger av ulike artikler, og takker lokalforeningen for all hjelp. Du leser vel våre websider?

14 Min lokalforening Flyshow i flybyen Bodø Min lokalforening fra venstre Jarl Arthur Dyrvik-styremedlem,Jostein Skarsvåg-styremedlem, Yngve B. Larsen-leder, Eva L.Larsen-sekretær/kasserer, John Steinar Lervik-nestleder og Svein Dyrvik fra Trøndelag FNVF. Frøya-Hitra og Snillfjord veteranforening stiftet Lørdag ble Frøya-Hitra og Snillfjord veteranforening stiftet. Desverre var det få som møtte opp, men tilstrekkelig til å få valgt et styre. Bjørn Næss kom nordover til trøndelag og ledet stiftelsesmøtet med sikker hånd. Tusen takk for hjelpen Bjørn. Svein Dyrvik og Kjell Hovin kom fra Trøndelag veteranforening. Takk for oppmøtet og Salg på UNIFIL T-skjorter: NOK 100,- pr./stk ved kjøp av 5 stk. T-skjorter eller fler (ordinær pris NOK 120,-). Tilgjengelige str: M-L-XL-XXL. takk for innlegget ditt Svein. Ser frem til et fint samarbeid. Vi har dessuten fått oss klubbhus, det ordnet Jarl Arthur Dyrvik slik at vi hadde det allerede dagen etter stiftelsesmøtet. Vi takker også for all hjelp fra sentralt hold, da spesielt til Berit Magnussen. Vi ønsker alle fortsatt en riktig god sommer. Med hilsen Yngve B. Larsen (leder) Bestilling kan sendes på e-post til: eller ringes inn på tlf: juni ble årets flybegivenhet i Norge avviklet på Bodø hovedflystasjon. Dette var et meget vellykket arrangement i felles regi av Avinor og Bodø hovedflystasjon. Hele vel besøkende overvar de mest halsbrekkende manøvrer i luften - godt akkompangert av stevnets speeker - den kjente bilentusiast fra Autofil og også flyentusiast Jan Erik Larsen - i herlig samarbeid med militær - og sivilflyger samt høyt skattet flyhistoriker Rolf Liland. Sammen bandt de all oppvisning til en sammenhengende fornøyelse for alle besøkende. Det var en del øvelser (les:stunts) som passet bare for de tøffeste. Det freste rundt gamle dobbeltdekkere med kvinner gående "løs" på skroget/vingene, en liten rød/hvit maskin gjorde skam på alle kjente aerodynamiske forhold, velkjente maskiner fra II verdenskrig fløy kapp med dagens superraske jetjagere, hastighetstevling mellom F 16 og Harley Davidson, velkjente Dakotaen var også på plass mm På bakken kunne vi alle boltre oss mellom gamle og nye, store som små fly fra alle verdens hjørner, ja sågar Jas Gripen og Joint Strike Fighter var på plass. Det var eventyrlig. Videre var det utstilt all verdens veteranbiler - både militære og sivile - ja nostalgien tok nesten overhånd på enkelte av oss. Lørdagen var det skikkelig Hangarball i BodøLufthavn, med spesialmeny for kvelden, pub med alle rettigheter, 400 m2 parkett for de dansende og ubegrenset parkeringsplass. Midt opp i det hele var FNVLF Bodø på plass i stort militærtelt - stands - situasjonskart et opsrom verdig - effekter - flagg - videofremvisning fra UNIFIL tjeneste - kaffe og 6 manns entusiastisk betjening - resulterte i 9 nye medlemmer. Dette var virkelig flybyen Bodø verdig. Beste veteranhilsen Audun Spjell leder FNVLF Bodø Boktilbud: Boka "De forente nasjoners fredsbevarende observatør-operasjoner" av Petter Marki, selges nå til NOK. 150;-. Bestilling kan sendes på e- post til: eller ringes inn på tlf:

15 I marerittets forgård! De unge soldater med mot og forventning, verver seg internasjonalt. Med tanke om heder og verdensendring med våpen og manglende mandat. En fredsbevarende styrke fra et rolig land i nord, reiser de langt bort fra søsken far og mor, til et nært kameratskap med våpen i hånd, i et spenningens sentrum med sterke bånd. I marerittets forgård, Rykker soldatene ut, De vet ikke hva som venter når alarmen går. Bombene slippes og skuddene treffer, Fienden har atter nådd sine mål. Fantasien forbereder det øynene snart får se. Like foran dem, er mennesker slaktet ned. Menn, kvinner og barn, Ondskapens grusomhet, I bokstavelig uforstand. I trefrakkens midte, i ærefull takt, hviler en fredens soldat. Det røde og hvite kommer til syne, Og korset i vakker blå prakt. I ventehallen på en flyplass, der gråten er deres pass... Et kjært barn, et søsken, en venn, døde før han kom hjem. Veterantropp Rett - Giv akt! Liker du sluttet orden? Dersom svaret er JA eller kanskje, så ta kontakt med meg. Planen er å kunne lage en avdeling her i Trondheim og omland som kan stille og lage det lille ekstra som mangler ved en markering som til eksempel FN-dagen og (. mai. En pardeavdeling med andre ord. Vi skal da stille i uniformer "M-98" støvler og hodeplagg. Hva slags hodeplagg er ikke bestemt. Det kan bli blå eller grønn etter hvor en har tjenestegjort. Arbeide med å skaffe uniformer er allerede i gang. Dersom vi kan stille på FN-dagen utenfor Nidarosdomen ved kransepåleggingen ville det være en fin start. Kanskje vi klarer å marsjere litt også. Det kommer an på hvor mange som vil være : K O N T A K T M E D : L E S E R N E : K O N T A K T M E D : L E S E R N E med, og hvor mye vi trener. PS. I Oslo har de Veterankompani. De kan muligens hjelpe oss med å skaffe uniformer om vi ikke klarer det selv. Ta kontakt med: Knut Larssen Sigrid Johansens vei 7, 7025 Trondheim Tlf: , Mobil: Eller E-post: [ Etterlysning ] De mange vender tilbake til livet, Og alt er nesten som før. Hjemme hos kjære og i arbeidslivet, Alt er som det bør. Min sønn Tormod Johan Nerem Koldal, født 13. februar 1969 (døde i 1997), var i Kontingent 25 og 26 i Libanon rundt Han viste rundt i leiren og livet i leiren i en film som ble laget der nede. Er det noen som kan hjelpe meg med en kopi av denne filmen? Brita Nerem Tlf: Men hjemsøkt av uro og mareritt, alene, men omgitt av sine... En hjemvendt soldat, hvor søvn er uteblitt... Hun og han, som engang dro ut, har havnet i mørkets gjenge. En beholdt livet, en bror med fremmed språk Et varmt smil fra en kvinne som fikk reddet sine ti, en helhjertet innsats i mot krigsherrenes åk. Styrkenes beskytterverk i FN og NATO regi. En soldat, knapt 20 år, mistet sitt ben i fra kneet. Med metall i skoen, og vilje av jern, uttalte den unge mann; "det er verdt å kjempe, jeg reiser tilbake, for å sloss for livet og menneskevern!" Takk til de som sto fram og delte fra sine liv. En hyllest til en leder, som talte de pårørendes sak. Sammen trosset de vinkler, stjerner, titler og nederlag. Ja, forsvarssjef og minister, måtte bøye av, de vedgikk feil og mangler, et rettighetsunderslag. I ydmykhet og ære til de som ofret alt, fikk veteranene et ansikt, da deres stumme ord ble talt. Av Yngvild Holtet. Tidl. nestleder i Pårørendegruppa for FN- og NATO veteranene. HUSK: Regionalt UNI- FIL jubileum Lokalforeningene av FNVLF for Nordmøre, Romsdal, Sunnmøre, Søre-Sunnmøre og Gudbrandsdalen arrangerer en felles veteransamling på Setnesmoen ved Åndalsnes oktober Påmelding til den lokale forening innen 30. august Nordmøre: Tlf: Romsdal: Sunnmøre: Søre-Sunnmøre: Tlf: Gudbrandsdalen: Boka om UNEF Etterlengtet har den vært, den samlede historien om UNEF, DANOR-bataljonen og det norske feltsykehuset som Petter Marki har ført i pennen tallets bokverk Våre menn i Gaza kunne etter omstendighetene dog med all respekt ikke bli mer enn halvkvedet vise. Derfor skal FNVLF ha all ære av å ville rette på dette. Even Haga, veteran av 3/4/DANOR XVII. Jeg har lest Petter Markis bok fra perm til perm. Hvert eneste ord har jeg lest, hvert eneste kart har jeg studert. Med denne boka har Petter Marki og FNVLF avhjulpet et savn som mange UNEF-veteraner har følt i årtier. Men forfatterens målgruppe er større enn som så, fordi Petter Marki gir både den generelt vitebegjærlige, den spesielt interesserte og ikke minst den oppvoksende generasjon solid faktakunnskap både om FN, UNEF og Norges bidrag til den første fredsbevarende misjonen i verdensorganisasjonens historie. Også derfor har jeg lest boka med en interesse, et utbytte og en glede som bare har økt proporsjonalt med sidetallet. Boka er velredigert, systematisk og rikt illustrert. Et godt og ledig språk gjør stoffet lett tilgjengelig. De mange gode og klare oversiktskartene (med målestokk) er til stor nytte både for den geografiske forståelsen og for synliggjøringen av hvor i området våre til en hver tid var utgruppert. For bedre å kunne se og forstå helheten i misjonen og samtidig se Norges medvirkning til oppdragsløsningen i et større perspektiv, er det rosverdig klargjørende at også de andre deltakernasjonenes plassering i lendet er vist. Det er et stort pre at forhistorien til UNEF og DANOR Bn er bredt anlagt og skildret så grundig. De mange sitater fra ymse kilder bidrar til å gi dypere innsikt i og forståelse av den hektiske aktiviteten som pågikk både i internasjonale fora og i det politiske miljøet her hjemme. Boka forteller også om den lojalitet og innsatsvilje som ble lagt for dagen både i staber, blant befal og mannskaper da beslutningen var fattet om at Norge skulle delta i oppdraget. At etableringen av misjonen og framrykningen gjennom Sinai får den bredeste omtalen er naturlig og riktig. Forflytninger og omgrupperinger byr som regel på begivenheter. Dessuten var det jo i misjonens tidligste fase grunnlaget ble lagt for at senere kontingenter kunne videreføre tjenesten under stadig mer etablerte forhold. Den fortløpende omtalen av hver kontingent forsterker inntrykket av redaksjonell struktur og et våkent øye for kontinuitet. Jeg er neppe alene om gjerne å skulle ha sett en bredere omtale av akkurat min kontingent. Men i betraktning av det store kildestoff Petter Marki har kunnet øse av, må han berømmes for å mestre begrensningens ytterst krevende disiplin på en forbilledlig måte, for boka går ikke ut over den rammen som tittel og undertittel setter. I Sjekkposten nr. 2/08 synes Stein L. Meyer at I boken kommer slutten på FN-oppdraget litt brått på. Kan så være. I virkelighetens verden kom vel kanskje avviklingen av misjonen enda mer brått på både for FN og UNEF. At to-tre ortografiske feil har klart å snike seg unna korrekturens falkeblikk, forringer på ingen måte bokas store verdi. Petter Markis bok om UNEF fortjener ikke bare å bli et kjært eie for UNEF-veteranene. Alle med interesse for Norges engasjement i internasjonale operasjoner bør skaffe seg den. Den bør finne veien inn i bibliotekene, også fordi den både er et historisk dokument og et oppslagsverk på samme tid. Dessuten fortjener den en plass i nærheten av godstolen, fordi den innbyr til å gjøre jevnlige streiftog i. Sist, men ikke minst: Boka kan tjene som forbilde når historien en gang skal skrives om nåværende og framtidige internasjonale operasjoner som Norge deltar i. Petter Marki har båret i mål den børa han akslet; å skrive historien om DANOR Bn og feltsykehuset, fra A til Å, et verk han kan være stolt av, og vi desto mer takknemlige for, så derfor denne oppfordringen fra reklamens verden: Løp og kjøp! Jeg gir Petter Marki og FNVLF min strammeste veteran-honnør og sier: Hjertelig takk for boka! [ Rettelse: ] I artikkelen om Lokalt UNIFIL 30 jubileums arrangement i regi av Røros og Fjellregionen FN og NATO Veteranforening, på s.25 i Sjekkposten nr , var det et bilde av medlemmer som hadde mottatt medaljer og diplomer. Beklageligvis var en person falt ut fra bildet. Vi gjengir derfor bildet på nytt. Bilde av UNIFIL-deltakerne etter at de hadde mottatt medaljer og diplomer: Bak fra venstre mot høyre: Knut Strømmvold, Arnfinn Hokstad, Rolf Ophus, Lars Bjerknes, John Kristian Wiggen, Stein Ove Sommer og Ole Edvin Hokstad. Foran fra venstre mot høyre: Odd Storlimo og Bjørn Johnsen. Per Arnth Thørn og Trond Strupstad var også tilstede på festen, men de skal være med på nasjonalt arrangement mai, og får sine medaljer og diplomer der

16 M E D L E M S S E R V I C E M E D L E M S S E R V I C E Alta og omegn FN/NATO VF Leder: Idar Ophøhl Furuåsen 9, 9512 Alta Tlf Mobil: Veteraner fra int. operasjoner avd. Asker og Bærum Leder: Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B, 1363 Høvik Mob Aust Agder FNVF Leder: Roy Gjertsen Postboks Arendal Tlf Bergen og Hordaland FNVF Leder: Ulf Arnesen Postboks 941, Sentrum 5808 Bergen Mobil: Tlf Bodø og Omegn FNVF Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: Tlf Drammen & Omegn- Veteranforening. Leder: Per Morten Bjørnstad Gamborgsvei 2, 3032 Drammen tlf.: Tlf.: FN/NATO VF Sandefjord og Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 Sandefjord Tlf.: Mobil: Fax: FN/NATO VF Vestfold og Telemark Leder: Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F 3256 Larvik Tlf: Mob: Fax: FNV Nordmøre Leder: Lorentz Boxaspen Postboks Kristiansund M.: Tlf. priv.: Veteraner fra int.operasjoner. Avd.: Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes Tlf. (p): Mob.: Tlf. (a): Førde og omland lag for FN og NATO Veteraner Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9,6800 Førde Tlf: Gjøvik og Toten FN-Veteranforening (GTF) Leder: Ståle Jansen Øverbyveien 158, 2830 Raufoss Tlf: Glåmdal FNVF Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger Tlf Mob.: Gudbrandsdal FN/NATO VF Leder: Helge Nordenhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås Mobil: Fax: Tlf Hadeland FN/NATO VF Leder: Tor K. Munkelien Nedre Ulven veg Grindvoll M Hamar og omegn FN/NATO VF Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø M.: Hammerfest FN-veteranforening Leder: Ove Mathisen Siriusveien 22, 9600 Hammerfest Tlf.: M Harstad og Omegn FNVF Leder: Hallgeir Mikalsen Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: Mobil: Haugaland FNVF Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien Torvastad M.: Tlf.: FN-Veterangruppe Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund M.: Hedmark FNVF Leder: Bjørn Viktor Steen Postboks 188, 2402 Elverum Mobil: Tlf FN-veteranene Follo og Indre Østfold Leder: Jan Skarpodde Hellekroken 11, 1430 Ås Mobil: Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avd. Frøya Hitra og Snillfjord Leder: Yngve B. Larsen Skage, 7266 Kverna Tlf: Mob: E-post: Kongsberg og omegn FN/NATO VF Leder: Stein Løvdok Postboks 492, 3605 Kongsberg mobil: Tlf. priv: Kristiansand og omegn FN/NATO VF Leder: Ragnar Olsen Sogndalsveien 255, 4645 Nodeland M.: Kvalsund FN-NATO Veteranlag Leder: Peder B Pedersen Sandmovn. 15, 9620 Kvalsund m Tlf.: Mandal og Lister Region FN/NATO VF Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal Tlf Midt-Finnmark FNVF Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: Mosjøen og omegn FN/NATO veteranforening Leder: Roy Brubakk Postboks 14, 8651 Mosjøen Mobil: E-post: Namdal FN/NATO VF Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennveien 31A, 7800 Namsos Tlf.: Ofoten FN/NATO VF Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: Tlf Oppdal og omegn FN/NATO Veteran Forening Leder: Svein Inge Øiamo Postboks 149, 7340 Oppdal tlf: Oslo FN og NATO soldaters forening Leder: Jon Birger Berntsen Bygning 8 Oslo MIL Oslo Fax: Tlf Mob.: Rana og Omegn FNVF Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana M: Ringerike og omegn FN/NATO VF Leder: Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss M.: /rofnnvf/index.htm Rogaland FNVF Leder: Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21, 4023 Stavanger Mobil Tlf Romsdal FN/NATO VF Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla Mob: Tlf: Røros og Fjellregionen FN og NATO VF Leder: Jan Lars Haugom, 7370 Brekkebygd Tlf Fax Svalbard FNVF Leder: Arne Elgaaen Postboks 713, 9170 Longyearbyen Sør Helgeland FNVF Leder: Jørn Johansen Blomstervikveien 8900 Brønnøysund Tlf Sør Varanger FNVF Leder: Arnt Nystad Postboks 70, 9916 Hesseng M.: Tlf Sunnmøre FN/NATO VF Leder: Anne-Kari Andreassen Postboks 1114 Sentrum 6001 Ålesund M Tlf P Søre Sunnmøre FNVF Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Tlf Tana og omegn FN/NATO- Veteranforening Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana M.: Tlf Troms FNVF Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn Bardufoss Mob Tromsø FNVF Leder: Dag Rydmark Postboks 504, 9255 Tromsø M.: Trøndelag FNVF Leder: Svein Dyrvik Tlf Stadsbygd Valdres FN/NATO VF Leder: Roger Markussen Rute 548, 2930 Bagn M.: Tlf valdres-fnnato-veteranforening Vesterålen FN VF Leder: Per H. Lamark Postboks 239, 8469 Bø i Vesterålen M: Tlf. P / Voss og omland FN/NATO VF Leder: Bernt Ove Røthe Postboks Voss Tlf M Østfold FNVF Frøyasvei 11, 1711 Sarpsborg M: Tlf Øvre Romerike FNVLF Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien Jessheim Tlf Mob Sist oppdatert: Åpningstider F-12: FNVLFs Informasjonssenter i Frydenlunds-gata 12 på St. Hanshaugen i Oslo, holder åpent hver tirsdag fra kl til Her kan du slappe av med noe fra våre bokhyller, se på TV, prate med noen eller rett og slett bare slappe av. Ønsker du å ta med deg pizza, så gjør det. Vi serverer kaffe, mineralvann og litt å bite i. Hvordan komme seg dit: Buss nr. 33 Ellingsrudåsen, buss 37 Nydalen T, eller buss 46 Ullerntoppen fra stoppested Apotekergata (ved Regjeringskvarta-let/Akersgata) til stoppested St. Hanshaugen (ved Markus kirke/ullevålsveien). Gangvei: Opp Akersgata, videre opp Ullevålsveien, til venstre ned Frydenlundgata. Det er også mulig å leie F-12 til enkle anledninger. Skulle du ønske å komme inn i F-12 på dagtid lar det seg også ordne. Ring Kjell Erik Kalbakk på tlf:

17 Returadresse: FN-Veteranenes Landsforbund, Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. Tromøy- Arendal september Velkommen til Eurotreff 2008 Tromøy-Arendal september For program og priser logg deg inn på: kontakt Aust-Agder FN Veteranforening eller FN/NATO Veteranforening Vestfold og Telemark. For booking logg deg inn på: eller send Kodeord: VETERAN EUROTREFF <opphold> Navn, adresse til 2077 Så sender vi påmeldingskjema til deg! Eurotreff 2008 er et samarbeid mellom Aust-Agder FN Veteranforening og FN/NATO Veteranforening Vestfold og Telemark. Kameratstøttetelefonen Vår landsdekkende hjelpetelefon betjent av veteraner for veteraner 24 timers tilbud via internett fra 1. september 2008 FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for

Detaljer

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner. Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner Skandinavisk akuttmedisinkonferanse 19.03.14 Erfaringer fra skadde veteraner Som den eneste bruker- og interesseorganisasjon for skadde veteraner og deres pårørende

Detaljer

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010

Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 Mål 2010-2015 Vedtatt på landsmøtet 2010 2 3 Langsiktige mål 2010 2015 Forbundet skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål: 1. Veteranrettigheter Alle veteraner får anerkjennelse

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier.

Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. NVIO STRATEGI 2015-2020 Visjon NVIO skal være den ledende organisasjon for alle veteraner og deres familier. 2015 2020 NVIO skal i perioden arbeide for å oppfylle følgende, overordnete mål i fokusområdene:

Detaljer

Informasjon til veteraner

Informasjon til veteraner Informasjon til veteraner særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Har du fått psykiske senskader på grunn av tjeneste i internasjonale

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk.

Det motsatte a. DnB NOR er på besøk. Det motsatte a Ulf Lund Halvorsen er sykmeldt fra jobben i DnB NOR. Nå jobber han for Kirkens Bymisjon, blant annet i brukthandelen de driver i Tønsberg. Senior HRrådgiver Titti Røneid i DnB NOR er på

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Satser mer på veteraner

Satser mer på veteraner Satser mer på veteraner I løpet av januar går Robert Mood av som Forsvarets første generalinspektør for veteraner. Han mener hovedutfordringen fremover er at fastleger og psykologer mangler kunnskap om

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner VEDTAK Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 Klagesak

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE

ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE Side 1 av 5 ÅRSMELDING 2013 NVIO AVD. NORDMØRE ÅRSMØTE Årsmøte for NVIO avd. Nordmøre ble avholdt på Vårsøg Hotell, Surnadal, 8.3.2013. Hovedstyret/foreningstyre i 2013 bestått av: Leder: Per Kvarsvik

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?»

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Øyvind Bernatek, direktør sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7527 25.11.2008 Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR Bivirkninger av Trilafon rimelig at skadelidte selv bærer følgene PAL 3-3 (2) (d). Skadelidte (f. 1959) ble

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. desember 2008 ved Odd Helge Olsen

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. desember 2008 ved Odd Helge Olsen Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 1. desember 2008 ved Odd Helge Olsen 1 President i FN-Veteranenes Landsforbund Veteranarbeid i går, i dag og i morgen Formann Ærede forsamling Innledning På vegne

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

SJEKKPOSTEN. Landsmøtet 25.-27. april i Stavanger «Og barnets navn skal være...»

SJEKKPOSTEN. Landsmøtet 25.-27. april i Stavanger «Og barnets navn skal være...» SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 2/2008 Landsmøtet 25.-27. april i Stavanger «Og barnets navn skal være...» Soldater som gir sitt liv for fedrelandet «Betaler den nest høyeste

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold.

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Styret og andre tillitsvalgte Styret i PROFO Vestfold har i 2013 hatt følgende sammensetning: Leder: Yngve Hansen. Nestleder: Gunnar Steen. Kasserer Gunnar Førde. Sekretær:

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge

Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge Medlemmer Foreningen for blødere i Norge (FBIN) hadde pr. 31.12.2000 220 enkeltmedlemmer og 137 familiemedlemskap, til sammen 357. De tilsvarende totaltallene

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland

OP-POSTEN. Samhold Erfaring - Styrke NR. 1 2010. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland OP-POSTEN NR. 1 2010 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avdeling Bergen og omland Samhold Erfaring - Styrke 2 Lederen har ordet Først vil jeg takke årsmøte for tilliten dere har gitt

Detaljer