Motebok ST 38/08. Blad 1 cur 4o

Transkript

1 Styre,råd,utvalg mv. Områdestyret for Troms Møtested Telefonmøte Møtedato 31. oktober 28 Motebok Fra kl. 11 Til kl Blad 1 cur 4o Medlemmer Arild Pettersen Inga Leder (angi evt. Kristina J. Eira Nestleder, fraværende hvem som er Randi A. Skum Medlem fraværende Ole Thomas Baal Medlem Margit Eli Anti Oskal Medlem, fraværende Varamedlemmer Berit A. Oskal Nicholas Tyler Andre Kåre Å. Pedersen Fungerende Reindriftsagronom Behandlede saker ST 38/8 Underskrifter Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blader, som vi har signert, er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Arild P. Inga Randi A. Skum Ole Thomas Baal Berit A. Oskal Nicholas Tyler Utskrifter Områdestyrets medlemmer og varamedlemmer, Reindriftsforvaltningen, e øvrige reindriftskontor, Landbruktsdepartementet, Troms Fylkeskommune, Troms Reindriftssamers fylkeslag, Sami Instituhtta

2 Motebok s;dø a aar -lo Arkivref: 28/362- / 12.2 Saksbehandler: Kåre Pedersen Saksliste Saksgang: Saksnr Styre Møtedato Områdestyret for Troms 31. oktober 28 ST 38/8 Forslag til nasjonalpark i Bardu med konsekvensutredninger

3 Motebok 5Ø3w 4o Arkivref: 24/536- / 432 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Forslag til nasjonalpark i Bardu med konsekvensutredninger Saksgang: Saksnr Styre Møtedato ST 38/8 Områdestyret for Troms 31. oktober 28 Saksdokumenter: Journalposter Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen 'Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen' Talma sameby 'Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen' 'Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen' 'Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen' Gielas rbd. v/nils Aslak Eira 'Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen' Fylkesmannen i Troms/Miljøvernavdelingen Gielas rbd. v/johan Anders Eira Troms Reindriftssamers Fylkeslag v/kristina J. Eira S Forslag til nasjonalpark i Bardu med konsekvensutredninger I Invitasjon til innledende møte om planarbeidet til Sørdalen-Isdalen nasjonalpark I Referat fra møte angående oppstart av verneplanarbeid - Sørdalen - Isdalen nasjonalpark U Oppstart av verneplanarbeid - Sørdalen/Isdalen nasjonalpark I Innkalling til informasjonsmøte om oppstart av verneplanarbeid - Sørdalen - Isdalen nasjonalpark I Melding om oppstart av planarbeid med en ny nasjonalpark i Bardu kommune, Sørdalen - Isdalen nasjonalpark I Melding om utvidelse av planarbeid med ny nasjonalpark i Bardu kommune (Sørdalen - Isdalen nasjonalpark), og forslag til konsekvensutredningsprogram I Nasjonalpark i Bardu kommune (Sørdalen - Isdalen nasjonalpark). Forslag til konsekvensutredninger. I Anmodning om tilbud på konsekvensutredninger i forbindelse med en ny nasjonalpark i Bardu I Forslag til nasjonalpark i Bardu med konsekvensutredninger avsluttende lokal og sentral høring og offentlig ettersyn I Høringsuttalelse om forslag til nasjonalpark i Bardu I Høringsuttalelse om forslag til nasjonalpark i Bardu Saksframstilling: Av sammendraget i høringsdokumentet framgår følgende: Forslag til ny nasjonalpark i Bardu med konsekvensutredninger er lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Forslaget bygger på St. melding nr. 62 ( ) " Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge"

4 5i<.l& y a.er A o ST 38/8 1 Områdestyret for Troms 31. oktober 28 som har til formål å verne noen av de mest representative naturområdene i landet. I denne Stortingsmeldingen ble det foreslått å opprette en nasjonalpark rundt Sørdalen og Isdalen i Bardu kommune. Tidlig i planarbeidet anmodet imidlertid Bardu kommune Fylkesmannen om å utrede en større nasjonalpark, der fjellområdene i øst med Salvasskardet, Stordalen og den store innsjøen Geavdnjajåvri ble inkludert i planarbeidet med nasjonalparken. Fylkesmannen har derfor utredet to alternative forslag til ny nasjonalpark i Bardu. Alternativ 1: Basert på opprinnelig forslag i Stortingsmelding 62 ( ). Dette forslaget omfatter indre deler av Sørdalen og Isdalen og fjellområdene mot svenskegrensen østover til Coarddajåvrrit og har et areal på 253 km2. Alternativ 2: Utvidet planområde, etter ønske fra Bardu kommune, der forslaget til nasjonalpark utvides østover og inkluderer fjellmassivet Rohkunborri-Bihppas og Stordalen og den store innsjøen Geavdnjajåvri og Eartebealjåvri. Dette forslaget har et areal på 571 km2. I planprosessen er det gjennomført konsekvensutredninger for både verneverdier og brukerinteresser med følgende team: landskap, naturmiljø, kulturhistorie, landbruk, reindrift, kraftressurser, reiseliv og miljøbasert næringsutvikling, friluftsliv og utnyttelse av jakt og fiske, forsvaret og samferdsel. Brukerinteresser: Reindriften er den viktigste næringen i området. Den svenske samebyen Talroa har rettigheter til området, og det er viktig både som vår-, sommer- og tidlige høstbeiter. Samebyen har kalvemerkingsanlegg like utenfor foreslått vernegrense i Salvasskardet. Talroa sameby har under planprosessen sterkt påpekt at de er i mot at det etableres en nasjonalpark i dette området og at forslaget til forskrift ikke ivaretar Talroa samebys interesser i området. Det norske reinbeitedistriktet Gielas disponerer beitearealer innenfor utredningsalternativ 1. Altevatn reinbeitedistrikt disponerer beitearealer både innenfor alternativ 1 og alternativ 2. Forslaget til vern består av utmark som er eid av Staten. Området er generelt viktig for tradisjonelt friluftsliv og det er en økende aktivitet i bruken av planområdet og tilgrensende områder i forbindelse med reiselivsoperatører som baserer seg på naturbasert reiseliv. Konsekvenser ved vern som nasjonalpark: Konsekvensene ved vern som nasjonalpark, vurdert mot dagens situasjon, er ikke veldig store siden det er få planer om å endre bruk eller foreta nye tekniske inngrep i utredningsområdet for vern. Konsekvensene av - alternativet, det vil ikke si vern som nasjonalpark forventes å ha negative konsekvenser for naturmiljøet og reindrift fordi arealene da ikke vil bli sikret for fremtiden, og man risikerer inngrep, bit for bit nedbygging og økt motorferdsel i området. Det forventes ingen positive konsekvenser for noen av temaene hvis området ikke vernes som nasjonalpark. Samlet sett vil vern som nasjonalpark ha positive konsekvenser for landskapet og naturmiljøet med dyr, planter, kulturmiljø samt for brukere som driver friluftsliv og naturbasert reiseliv. De positive konsekvensene skyldes først og fremst at naturverdiene sikres mot store tekniske inngrep i fremtiden, samt at motorisert ferdsel blir forbudt eller redusert i området ved at det blir strengere praksis for dispensasjon til motorisert ferdsel i utmark i en nasjonalpark. Vern som nasjonalpark kan få negative konsekvenser for brukere som er avhengige av motoriserte kjøretøy og har behov for nye tekniske anlegg. Dette gjelder reindrift, og til en viss grad Forsvaret. Forsvaret bruker området til øvelse. Vern som nasjonalpark har også positive konsekvenser for reindriften ved at nasjonalparken har til formål å sikre naturverdiene for fremtiden, og dermed også grunnlaget for reindrift som næring i området. Samlet sett er derfor de negative konsekvensene ved vern som reindrift vurdert som små eller ubetydelige, fordi vern anses som den beste måten å sikre opprettholdelse av reindrifta innenfor planområdene i et langsiktig perspektiv. Konsekvensene ved vern som nasjonalpark etter alternativ 1 og 2 er ganske like, men vern etter alternativ 2 vil ha større positive konsekvenser for naturmiljø og reiseliv fordi et større areal med viktig biologisk mangfold blir sikret for fremtiden. Alternativ 2 har også større positive konsekvenser for reiseliv fordi området omfatter mer tilgjengelig landskap og har et større potensial for å utvikle naturbasert reiseliv.

5 ST 38/8 Områdestyret for Troms oktober 28 sø 5axr -lo Noen av de negative konsekvensene som ble belyst i konsekvensutredningene er redusert i det foreliggende forslaget til vern som nasjonalpark, ved at grensen er justert eller at det er åpnet for at det kan gis dispensasjon fra forskriften for forslaget til nasjonalpark. Av konsekvensutredning for reindrift framgår følgende: Talma sameby er mest berørt av verneforslaget. Samebyen har under planprosessen sterkt påpekt at de er i mot at det etableres en nasjonalpark i dett området, og har bedt om at deres syn på saken må komme frem i høringen. De har vist til samiske rettigheter som er nedfelt i ILO-konvensjonen og Lappekodicillen, Altevassdommen og Utmarkskommisjonen for Troms og Finnmark. Talroa er ikke fornøyd med konsekvensutredningen vedrørende reindrift fordi den ikke belyser konsekvensene for samiske rettigheter hvis området blir vernet som nasjonalpark. Talroa er ikke enig i høringsdokumentet og krever konsultasjon i forhold til avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. De mener at reindrift ikke tilstrekkelig er ivaretatt i forslaget til forskrift. Dette gjelder særlig kjøring på barmark der Talma ønsker at nødvendig ferdsel i forbindelse med reindrift skal kunne skje uten dispensasjon fra forskriften. Samebyen har gitt innspill om at det i stedet for nasjonalpark arbeides for at det søkes om at dette området får status som "verdensarvområde", med fokus på å sikre reindriften i området. -alternativet: Både Gielas- og Altevatn reinbeitedistrikt og Talma sameby vil ved -alternativet kunne videreføre dagens drift i samme omfang og driftsteknisk som i dag. Samlet sett er -alternativets konsekvenser vurdert å ha små negative konsekvenser for reindrift. Alternativ 1: Vern av utredningsområde 1 som nasjonalpark vil ha små negative konsekvenser for reindrifta. Det negative ligger i at det må søkes om tillatelse for nye reindriftsanlegg og til barmarkskjøring. I tillegg vil en forventet økt friluftsaktivitet føre til negative virkninger for reindrifta, særlig om dette skjer i perioden april-mai. Vern som nasjonalpark vil samtidig sikre viktige beiteområder mot utbygging, og samlet sett vil ikke vern føre til negative konsekvenser for reindrifta dersom de foreslåtte avbøtende tiltakene gjennomføres. Samlet sett er alternativ 1 vurdert å ha små negative konsekvenser for reindrifta. Alternativ 2: Vern av utredningsområde 2 som nasjonalpark vurderes å ha ubetydelige konsekvenser for reindrifta. De negative ligger i at det må søkes om tillatelse til nye reindriftsanlegg og barmarkskjøring. I tillegg vil en økt friluftsaktivitet og naturbasert reiseliv føre til negative virkninger for reindrifta, særlig om dette skjer i perioden april-mai. Eventuelle verneforskrifter kan regulere antall dispensasjoner til å kjøre snøskuter til Geavdnjajåvri og organisert hundekjøring. Virkningene av dette er positive for reindrifta. Vernebestemmelsene vil sikre viktige beiteområder mot utbygging, og samlet sett vil vern føre til positive konsekvenser for reindrifta dersom de foreslåtte avbøtende tiltakene gjennomføres. Samlet sett er vern som nasjonalpark etter alternativ 2 vurdert å ha ubetydelige konsekvenser for reindrifta. Avbøtende tiltak for reindrift som det er tatt hensyn til i dette forslaget til vern: Reindrift er tatt med i formålsparagrafen med formuleringen " Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift." Vedlikehold av reingjerder er presisert i forskriften 3, pkt 1.2. Når det gjelder kjøring på barmark, bruk av helikopter og nye anlegg i reindriften legger forslaget til forskrift opp til at det kan gis tillatelse til nødvendig kjøring gjennom dispensasjon fra forskriften. Forvaltningsplanen legger opp til at slik dispensasjon gis for flere år, slik at det ikke medfører mye arbeid for reindrifta å søke om disse tillatelsene. Sommerboplassen til Talma sameby og anlegg for kalvemerking i Låirevåggi er tatt ut av dette forslaget til nasjonalpark slik at behovet for barmarkskjøring og nye anlegg knyttet til aktivitet i dette området dermed ikke berøres av verneforskriften.

6 ST 38/8 Områdestyret for Troms 31. oktober 28 Verneforskriften bestemmelser som er viktig for reindriften I 2 formål, er det tatt med at ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I 3 vern mot inngrep i landskapet, er det tatt med unntaksbestemmelser for vedlikehold av bygninger, reingjerder og andre anlegg som ikke fører til bruksendring. Videre er det tatt med bestemmelse om at Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til : ombygging og oppsetting av nye gjerder, oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendig for utøvelse av reindrift. Under punkt 2. vern av plantelivet er det tatt med unntaksbestemmelser slik at reindriftens hogst av bjørk til brensel og til vedlikehold av reingjerder og annet reindriftsutstyr kan fortsette som før. Under punkt 6. motorferdsel er det tatt med unntaksbestemmelser for nødvendig bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med utøvelse av reindrift. Videre er det tatt med bestemmelse om at Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av luftfartøy eller barmarkskjøring som er skånsomt mot terrenget i forbindelse med reindrift iht. godkjent driftsplan. Det er også utarbeidet skisse til Forvaltningsplan for forslaget til nasjonalpark. En forvaltningsplan skal vise hvordan regelverket for parken skal praktiseres, og være et hjelpemiddel for forvaltningsmyndigheten i forvaltning av nasjonalparken og ta vare på formålet med vernet. Under Strategi for nasjonalparken i Bardu framgår at : Reindrift er en viktig identitet i området, og nasjonalparken skal forvaltes på en måte som gjør det mulig med videre drift og utvikling av reindrift som næring i området. Dette innebærer at dagens bruk i stor grad vil kunne fortsette som før men vernet skal hindre en uønsket utvikling som strider mot formålet med nasjonalparken. Gielas rbd. har gitt følgende uttalelse til saken: Det vises til hyggelig møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling den 16. september om forslag til nasjonalpark i Bardu- høringsutkast av mars 28. Fra Gielas Reinbeitedistrikt hadde vi et ønske om å få en avklaring av reindriftens rettigheter og muligheter ved en eventuell nasjonalpark og fikk forsikringer om at nasjonalparken ikke ville berøre reindriftens rettigheter og muligheter for fortsatt drift. Vi fikk også avklaringer om at rovvilt ville bli forvaltet i henhold til forvaltningsplanen for rovvilt og at det fortsatt skulle være muligheter for lisensjakt og uttak av skadedyr innen nasjonalparken. Fra Gielas reinbeitedistrikt fikk vi god anledning til å legge fram våre synspunkter om forslaget på møtet. Vi vil likevel benytte anledningen til å sende inn en skriftlig høringsuttalelse til forslaget og er fornøyd med at vi fikk forlenget høringsfristen til 15. oktober. Innledning Områdene vest for Sørdalen som er foreslått som nasjonalpark ligger innom Gielas Reinbeitedistrikt. Gielas RBD har hevdvunne rettigheter til å bruke området til reindrift, herunder beiting, flytting, jakt og fiske, uttak av nødvendig tremateriale til anlegg og brensel og oppsetting av nødvendige anlegg. Reindrifta er sårbar for utbygginger og forstyrrelser i reinbeiteområdene og fører en daglig kamp for å verne reindriftens arealer mot utbygninger som vil vanskeliggjøre reindrift. Vi er derfor generelt positive til verneplaner som kan være med på å beskytte reindriftsarealene. 1 Når det gjelder forslaget til nasjonalpark i Bardu, ser vi ikke at verneområdet vil få en slik positiv effekt for reindrifta, da forslaget kun legger opp til å vern av høyfjellsområder som ikke er attraktive for annen virksomhet, og der eksisterende lovverk har byggeforbud. Status som nasjonalpark vil neppe heller være til effektiv hindring for større infrastruktur utbygginger som vei/jernbane og energiutbygginger. Tvert imot er vi redd for at status som nasjonalpark vil kunne reklameres med i reiselivssammenheng og tiltrekke seg mer ferdsel og aktiviteter i området som vil føre til forstyrrelser for reindrifta. Gielas kan derfor ikke se at forslaget til nasjonalpark vil ha noen betydning for å hindre utbygninger eller inngrep i reindriftens områder, og kan derfor ikke i overskuelig framtid se

7 StØ Ta.u' -l ST 38/8 1 Områdestyret for Troms 31. oktober 28 fordeler for reindrifta med forslaget til nasjonalpark. Pr. i dag er det kun reindrifta som bruker området til næringsvirksomhet. Området ligger forholdsvis øde til uten vei og er det området i reinbeitedistriktet som har minst utbygninger og menneskelig aktivitet. Området er i så måte meget viktig for reindrifta. I forslaget til nasjonalpark legges det opp til restriksjoner på reindriftas bruk av nødvendige barmarkskjøretøy og bruk av helikopter. Det forutsettes at reindrifta skal søke om dispensasjon fra regelverket for å kunne benytte slike kjøretøy. Reindrifta i Gielas reinbeitedistrikt har en egenpålagt restriktiv bruk av barmarkskjøretøy. Vi, om noen andre, er avhengige av å ikke ødelegge naturen som er grunnlaget for vår reindrift. Likevel er vi avhengige av en viss bruk av barmarkskjøretøy samt helikopter for å kunne samle flokken til slaktegjerdene til riktig tid samt oppsyn av reinflokken og reinbeitegrensen mellom Gielas RBID og Talma Sameby. Vår bruk av barmarkskjøretøy og helikopter må kunne foretas uten andre restriksjoner enn den reinbeitedistriktet sjøl pålegger reindriftsutøverne i henhold til reinbeitedistriktets distriktsplan. Til nå har reindriftsamene vært alene om å bruke området til næringsvirksomhet og forvalte området. I forslaget til nasjonalpark legges det opp til at andre skal overta forvaltninga. Konklusjon På tross av at Gielas RBD ikke kan se at en opprettelse av nasjonalpark i overskuelig framtid vil ha noen positive virkninger for vår reindrift, vil Gielas RBD likevel ikke motsette seg at området blir lagt ut som nasjonalpark under forutsetning av at : reindriftas rettigheter respekteres reindriftas behov for nødvendige anlegg og motorisert ferdsel ikke blir innskrenket reindriftsutøverne i Gielas RBD inkluderes i forvaltning, skjøtsel og tilsyn av nasjonalpark- området vest for Sørdalen. Trafikken inn i området tilrettelegges slik at den kommer i minst mulig konflikt med reindrifta Utdyping av våre forbehold: At reindriftas rettigheter må respekteres 2 Gielas RBD har hevdvunne rettigheter til å bruke området til reindrift, herunder beiting, flytting, jakt og fiske, uttak av nødvendig tremateriale til anlegg og brensel og oppsetting av nødvendige anlegg. Inngrep og forstyrrelser innenfor reinbeiteområdene har akselert de siste årene. Dette har ført til varig reduksjon av arealer som reindriften har til rådighet, og til økte forstyrrelser. Det er behov for å få et styrket vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er av avgjørende betydning for en bærekraftig reindrift. I forslaget til regelverk for nasjonalparken er reindrift tatt med i formålsparagrafen en setning: " Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift." For å tydeliggjøre at vernebestemmelsene også skal være et vern av reindriftsarealene og derigjennom også bli et positivt tiltak for å hindre tap og forringelse av grunnlaget for reindrift, bør denne setningen flyttes som andre avsnitt i formålsparagrafen og endres til å lyde: " Formålet med nasjonalparken er også å verne grunnlaget for reindrift og reindriftsarealene og dermed samisk kultur." At reindriftas behov for nødvendige anlegg og motorisert ferdsel ikke blir innskrenket For å kunne drive reindrift, er reindriften avhengig av visse former for anlegg. I området som foreslås som nasjonalpark, vil Gielas RBD ikke ha behov for noen hovedanlegg, men det vil alltid være behov for mindre gjerdeanlegg og gjeterhytter. I umiddelbar framtid vil det være behov for opprusting av grensegjerdet mot Talma Sameby fra Sørdalen til Polnuviken, samt arbeidsgjerde og gjeterbuer. Gielas RBD kan ikke gå med på at retten til å oppføre nødvendige anlegg skal vurderes av et forvaltningsorgan. Vi ber derfor om at punkt f) i 3, 1.3 " oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendig for utøvelse av reindrift." flyttes under punkt 1.2 i 3. under overskriften " Bestemmelsene i punkt 1.1 er ikke til hinder for:" Dette for at det skal gå klart fram at reindriften har rett til å oppføre nødvendige anlegg iht. vedtatt distriktsplan (jnf. Reindriftsloven ). Motorisert ferdsel For å kunne drive lønnsom reindrift har Gielas RBD behov for motorisert ferdsel både på vinter- og barmarksføre, samt helikopterflyging for vokting og samling av rein, spesielt for å

8 Ø S Q,U' A ST 38/8 Områdestyret for Troms 31. oktober 28 kunne føre flokken til slaktegjerder fram ved bilvei for uttak av slakterein til rett tid. I forslaget til forvaltningsplan legges det opp til at motorisert ferdsel på barmark og helikopterflyging kun skal kunne skje ved at forvaltningsmyndigheten gir en dispensasjon for slik kjøring. Gielas RBD har en forsiktig bruk av slike kjøretøy og mener at bruk av barmarkskjøretøy og helikopter må kunne foretas uten andre restriksjoner enn den reinbeitedistriktet sjøl pålegger reindriftsutøverne i henhold til reinbeitedistriktets distriktsplan. Vi mener at dette er en rettighet vi har også i henhold til reindriftsloven og kan ikke gå med på et forvaltningstyre skal vurdere vår bruk utover en den godkjenningsordning som kreves for distriktsplanen. Vi mener derfor at følgende setning flyttes fra punkt 6.3 til 6.2 i 3 : " bruk av luftfartøy eller barmarkskjøring som er skånsomt mot terrenget i forbindelse med reindrift iht. godkjent distriktsplan. Dette for at det skal gå klart fram at reindriften har rett til å nødvendig kjøring iht distriktsplanen Qnf. Reindriftsloven ), slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte. 3 At reindriftsutøverne i Gielas RBD inkluderes i forvaltning, skjøtsel og tilsyn av nasjonalpark - området vest for Sørdalen I forslaget til forvaltningsplan 7 legges det opp til at Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal være forvaltningsmyndighet. Gielas RBD mener at det i regelverket skal inntas følgende: Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordningen som etableres. På møte med miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Troms fikk vi opplyst om at det vurderes at enten Bardu kommune eller Fylkesmannen skal være forvaltningsmyndighet. Fra Gielas RBD side vil vi klart foretrekke at forvaltningsmyndigheten blir lagt til Fylkesmannen, da vi mener at de har best forutsetninger for å ivareta reindriftens rettigheter og behov på en god måte. Gielas RBD er redd for at om forvaltningen blir lagt til Bardu kommune kan andre hensyn, også konkurrerende hensyn prioriteres, noe som kan skape unødige konflikter lokalt. Ved en eventuell opprettelse av nasjonalpark, er det en forutsetning at Gielas RBD får delta i forvaltningen av området som ligger innenfor vårt reinbeitedistrikt. Vi ønsker å delta både i et forvaltningsstyret, men også med praktisk oppsyn og skjøtsel. Reindriftsutøverne har god kjennskap og kunnskap om området og om reindrift. Vi ferdes mye i området og har muligheter til å påta oss forvaltningsoppgaver i den sammenheng. Vi tror også at ved at reindriftsutøverne deltar i forvaltningen fremfor at det skal fremmede folk inn i området, kan en få til bedre tilpassninger til reindriften og unngå konflikter mellom de forskjellige brukergrupper. Vi antar også at det er lettere å kurse reindriftsutøvere i forvaltningsoppgaver enn å lære opp folk utenfor reindrifta til reindrift. Ved slike engasjement vil også folk fra reindrifta få økonomisk utbytte av at deler av reinbeitedistriktet blir lagt ut som nasjonalpark. Trafikken inn i området tilrettelegges slik at den kommer i minst mulig konflikt med reindrifta Gielas RBD er redd for at en for sterk fokusering/ reklamering av nasjonalparken i reiselivssammenheng kan føre til trafikk i området som kan føre til så pass mye forstyrrelser at det fortrenger reindrifta. Det vil derfor være nødvendig med en balansert utvikling på dette området og muligheter for å styre eventuell økt turisme og ferdsel både når det gjelder tid og sted til minst mulig ulempe for reindriften. I sammendraget i forslaget sies det at arbeidet med forvaltningsplanen vil formelt starte opp etter et eventuelt vernevedtak, og vil følge vedtatte retningslinjer for konsultasjon med samiske interesser. Når det gjelder områder innen vårt reinbeitedistrikt, vil Gielas reinbeitedistrikt være en slik konsultasjonspart. Reindriftsagronomens vurdering: Den mest positive konsekvensen for reindriften er at foreslåtte nasjonalpark har til formål å sikre naturverdiene for fremtiden, og dermed også sikre grunnlaget for reindriften i området. Dette innebærer at aktuelle områder blir vernet mot arealinngrep, og det legges restriksjoner på motorisert ferdsel. Ved opprettelse av nasjonalparker er det generelt fokus på fjellområder som ligger utilgjengelig til og hvor det ikke er press etter utbygginger dvs. områder som langt på vei "verner seg sjøl". Dette er områder hvor reindriften er

9 SØ9cuyAo ST 38/8 1 Områdestyret for Troms 31. oktober 28 eneste næring og oftest viktige i så henseende da inngrepsfrie områder stadig blir innskrenket. I dag opplever en et veldig press på reindriftsarealene, og inngrep og forstyrrelser har økt de siste årene. Erfaringer fra andre nasjonalparker er at vernestatusen medfører økt trafikk. Opprettelse av nasjonalpark gjør området mer attraktiv for friluftsliv og naturbasert reiseliv noe som kan ha uheldige konsekvenser for reindriftsnæringen med forstyrrelser til tider av året der reinen skal ha ro, dette gjelder spesielt senvinter/vår. Vernestatusen medfører gjerne sterkere vern av dyrelivet innenfor verneområdene herunder også rovdyr. Dette er i og for seg bra, men kan medføre økt rovviltbestand som også vil ha betydning utover verneområdene. Dersom reindriftsnæringen i verneområdene opplever store tap forårsaket av rovdyr kan det oppstå problemer med å få fellingstillatelser på skadedyr. Det er derfor positivt at Fylkesmannens miljøvernavdeling overfor Gielas rbd. har påpekt at rovdyr vil bli forvaltet ihht. forvaltningsplanen for rovdyr. Dette innebærer at det skal være muligheter for lisensjakt og uttak av skadedyr innenfor nasjonalparken. Den største negative konsekvensen for reindriftsnæringen ved foreslåtte nasjonalpark er at det pålegges restriksjoner på motorisert ferdsel dvs. barmarkskjøring og helikopterflyving. I den sammenheng er det viktig å påpeke at reindriftsnæringen har en egen interesse i å ivareta beiteområdene, og ikke vil ødelegge naturen som er grunnlaget for næringen. I foreslåtte vernebestemmelser er det åpnet for at Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av luftfartøy eller barmarkskjøring som er skånsomt mot terrenget i forbindelse med reindrift iht. godkjent driftsplan. I den forbindelse må påpekes at svenske samebyer ikke er pålagt å utarbeide driftsplan for sin reindrift. Det er dermed uavklart hvordan dette forholdet er tenkt løst i forhold til Talroa sameby. Reindriftsagronomen har en viss forståelse for at Talma sameby har motsatt seg opprettelsen av foreslåtte nasjonalpark. Dette med tanke på konsekvensene for samiske rettigheter i området. For tiden pågår utredning av retten til land og vann fra Troms og sørover (NOU 27: 13 - Den nye sameretten). En burde kanskje avventet til dette arbeidet var avsluttet før denne nasjonalparken eventuelt ble etablert. Gielas rbd. har gitt en omfattende høringsuttalelse med synspunkter som Reindriftsagronomen langt på vei stiller seg bak. For reindriftsnæringen er det et hovedpunkt å vurdere fordelen med opprettelse av nasjonalpark som vil medføre et styrket arealvern, mot at næringen påføres restriksjoner på barmarkskjøring. Etter Reindriftsagronomens vurdering vil fordelen av en nasjonalpark for reindriften ut i fra et langsiktig perspektiv, langt på veg overskygge de negative konsekvensene som næringen påføres. Dette innebærer at reindriftsnæringen også må akseptere at det innføres visse restriksjoner på den barmarkskjøringen som næringen selv utøver. Forslag til vedtak: Områdestyret stiller seg positiv til foreslåtte nasjonalpark i Bardu med vernebestemmelser med følgende forutsetninger: 1. I vernereglenes formål med vern, 2, tas med bestemmelse om at formålet med vern også er å verne reindriftsarealene og dermed samisk kultur 2. Reindriftens rettigheter innenfor nasjonalparken må respekteres og sikres 3. Reindriften innenfor nasjonalparken skal kunne drives som i dag 4. Det skal fortsatt være mulighet for lisensjakt på og uttak av rovdyr innenfor nasjonalparken 5. Trafikken inn i området tilrettelegges slik at den i minst mulig grad kommer i konflikt med reindriftens arealbruk 6. Berørte reinbeitedistrikt og samebyer aktivt inkluderes i forvaltning, skjøtsel og tilsyn av najonalparken. Områdestyrets vedtak gjelder uavhengig av hvilke alternativ (1 eller 2) som velges for avgrensning av foreslåtte nasjonalpark.

10 A SCcig, 4oaarlo ST 38/8 Områdestyret for Troms 31. oktober 28 Områdestyrets vedtak: Områdestyret viser til pågående arbeid med Samerettsutvalgets utredning NOU 27:13. Utredningen er for tiden ute til høring med høringsfrist 15. februar 29. Arbeidet berører samiske rettigheter, herunder reindrift og vil også ha avgjørende betydning for forvaltningen av aktuelle områder som foreslås vernet som nasjonalpark. Områdestyret kan dermed på nåværende tidspunkt ikke ta stilling til de foreslåtte alternativene for opprettelse av nasjonalpark i Bardu. I* 9