Nødlys og ledesystem Hobøl 26.april 2005

Transkript

1 Nødlys og ledesystem Hobøl 26.april 2005 Foredragsholder: Knut Ballangrud 1 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

2 Markeringslys Disse skiltene skal brukes: 2 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

3 Markeringslys Arbeidsmiljøloven: I Arbeidstilsynets Sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen står det: Skilter som avviker fra kravene i forskriften, men er i samsvar med norsk eller europeisk standard og som er i bruk, kan fortsatt brukes inntil Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

4 Markeringslys Skal være belyst til minst 50% av den normale belysningsstyrke innen 5 sekunder og fullt belyst innen 60 sekunder. Dette er særdeles viktig ved bruk av diselaggregat som nødstrømsforsyning Plasseres over alle dører i rømningsveien Ved hver retningsendring Det skal minimum være to nødlys i hvert område som det er påkrevet nødlys, slik at man ikke ender i total mørke hvis en av nødlysene svikter Man skal kunne se minst ett markeringslys uansett hvor man er i rømningsveien 4 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

5 Markeringslys For høydebestemmelse av skilt gjelder følgende formel : d = S x P S = konstant dvs 100 ved belyste skilt og 200 ved gjennomlyste skilt Eksempeler: Et gjennomlyst skilt som er 10cm gir 20 meter leseavstand Et belyst skilt som er 10cm gir 10 meter leseavstand 5 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

6 Ledelys Er normalt ikke tent Tennes automatisk ved svikt i lokal tilførsel Skal gi tilstrekkelig lys til og i rømningsvei Skal være belyst til minst 50% av den normale belysningsstyrke innen 5 sekunder og fullt belyst innen 60 sekunder. Dette er særdeles viktig ved bruk av generatorer som nødstrømsforsyning Minimum 1 lux i senter fluktvei Minimum 0,5 lux i antipanikkområde, dvs område uten definerte rømningsveier 6 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

7 Ledelys Utenfor siste utgang Heis 0,5 lux i rom for mange mennesker eller rom større enn 60m 2 Det skal minimum være to nødlys i hvert område som det er påkrevet nødlys, slik at man ikke ender i total mørke hvis en av nødlysene svikter 7 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

8 Ledelys Forholdet mellom maksimum og minimum lysnivå skal ikke overstige 40:1 i senterlinjen av rømningsveien. Det samme gjelder for antipanikklys i åpne områder. 8 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

9 Testrutiner FOBTOT: Kontroll, ettersyn og vedlikehold av ledesystemer som utføres i henhold til NEK-EN50172:2004, oppfyller forskriftens krav. Annet krever særskilt dokumenterte rutiner Kontrollen utføres i lavrisikoperioder Daglig Sentrale batteribanker inspiseres Månedlig Funksjonstest, dvs sjekk at armaturene tenner i batteridrift Alle armaturer sjekkes at de ikke er tildekket eller tilsmusset Årlig Full varighetstest. Alt skal loggføres 9 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

10 Systemvalg Det finnes to systemer å velge mellom. Man kan velge desentralisert, med batterier i eller ved hver armatur, eller sentralisert med sentralt plassert batteribank(er) med slavearmaturer. Begge systemer har sine fordeler og ulemper. Det optimale nødlysanlegg finnes ikke. Hvilket system skal man velge? Svaret er at det avhenger av flere faktorer: Byggets kompleksitet. Antall brannceller og størrelsen på disse Byggets størrelse Det systemet hvor testkravene samsvarer med byggets HMS rutiner Det systemet hvor man mener at sikkerheten er best ivaretatt Økonomien i prosjektet 10 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

11 Systemvalg 11 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

12 Systemvalg Fordeler med desentralisert: Man oppnår en stor grad av lokal sikkerhet Det er enkelt å gjøre endringer i anlegget Enkle testrutiner ved selvtest/adressering Ulemper med desentralisert: Tidkrevende jobb ved skifting av batteri i større anlegg Tidkrevende jobb ved testing hvis man ikke har egne kurser eller selvtest/adressering Begrenset lysutbytte ved nøddrift av ledelys 12 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

13 Systemvalg Fordeler med sentralisert: Enkelt batteriskifte Bedre lysutbytte i nøddrift ved bruk av allmenbelysningen Estetikk fordeler ved allmenbelysningen som ledelys Ved bruk i kalde eller varme rom Enkle testrutiner ved adresserte anlegg Ulemper med sentralisert: Hele eller større deler av bygget kan bli mørklagt ved feil i sentralen(e) Mer kabling fordi man skal ha nøddrift ved svikt i lokal tilførsel Funksjonssikker kabling Avgrensende doble føringsveier til hvert område Sentralens display skal sjekkes hver dag 13 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

14 Systemvalg Installasjonseksempler Desentralt med selvtest på samme kurs som allmenbelysningen Har man desentrale armaturer med selvtest skal man koble seg på nærmeste lyskurs. Dette for å sikre lokal sikkerhet. Man skal ikke ta nettspenningen eller trykke på noe på armaturen. Man skal kun visuelt sjekke diodevisningen minst en gang pr måned og dokumentere dette 14 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

15 Systemvalg Installasjonseksempler Desentralt uten selvtest på egen kurs Har man desentrale armaturer uten selvtest skal man ha servicebryter med automatisk tilbakestilling eller nøkkelbetjent.. 15 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

16 Systemvalg Installasjonseksempler Desentralt med selvtest og sentral overvåking Hvis de har selvtest skal armaturene kobles til nærmeste lyskurs. Armaturene forbindes med signalkabel som kobles til sentral enhet for visning og eventuell utskrift 16 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

17 Systemvalg Installasjonseksempler Sentralisert 230V med allmenbelysning som ledelys Allmenbelysningen skal tilfredstille NS EN Lyskilder som krever kaldstart skal ikke brukes. 17 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

18 Systemvalg Installasjonseksempler Sentralisert 230V med adressering Allmenbelysningen skal tilfredstille NS EN Lyskilder som krever kaldstart skal ikke brukes. Brukes adressebrikker skal de samsvarerklæres hvis de bygges inn i allmenbelysningen Alternativt kan kun lasten eller kursen overvåkes 18 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

19 Systemvalg Kabling i sentrale anlegg Slik har det vært vanlig å kable: I NEK400 : Utstyr skal ha en brannmotstand av tilstrekkelig varighet enten ved passende valg eller montasje. Følgende ledningssystemskal anordnes for nødstrømssystemer som kreves for drift under brann: Brannhemmende kabler i samsvar med NEK et ledningssystem som opprettholder den nødvendige beskyttelse mot brann og mekanisk skade Begrensning på antall armaturer pr kurs er fjernet fra NEK EN50172: Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

20 Systemvalg Bussystemer Det finnes flere bussystemer å velge blant. Åpne busser som LON og EIB gjør nødlys til hvilken som helst annen applikasjon i den generelle automasjonen i bygget. Lukkede busser (proprietære) er leverandøravhengig busser hvor de fleste kan gi alarm til overordnet anlegg ( SD anlegg ) Noen mener at sikkerhetsprodukter ikke bør blandes sammen med andre ting på bussen, og foretrekker egen buss for nødlys 20 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

21 Lyskilder 8 W rør brenner ca ett år under optimale forhold Nye lyskilder gir lenger brenntid: Kaldkatode er et neonrørlignende lyskilde uten glødetråd Dioder (LED) er hvite highpower dioder festet til et kretskort Det finnes også ledelys med dioder Det påstås brenntid fra 4 til 10 år på kaldkatode og diode Det som er vesentlig er lysutbytte ( lumen ) etter x år. Husk at luminansen skal være minimum 2 cd/m 2 på hvilket som helst punkt på skiltet Effekten på disse nye lyskildene er ofte fra 1-5W, noe som fører til mindre batteribanker ved sentraldrift Lyskilder som krever kaldstart kan ikke brukes som nødlys 21 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

22 Batterier I desentrale armaturer brukes NiCd eller NiMH Levetiden avhenger av omgivelsestemperatur, batteriets mulighet til å avgi den varme som utvikles under ladeprosessen og hvor ofte man utlader batteriene. Levetid 3-7år I sentrale anlegg brukes oftest blybatterier enten 5 eller 10 års I sentraler over 1500W skal 10 års batterier brukes 22 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

23 Prosjektering Her følger noen viktige punkter ved prosjektering i henhold til gjeldende normer: Skaff til veie branntekniske tegninger Definer rømningsveier (1 lux) Definer antipanikkområder >60m 2 eller der hvor det er mange mennesker (0,5 lux) Definer eventuelle risikoområder (15 lux) Bestem systemvalg - Desentralisert / Sentralisert Definer behovet for 1 eller 3 timer backup Definer plassering av markeringslys - leseavstand - estetikk Lysberegne ledelys og bestem plassering av disse Bestem hvordan ledelyset skal løses. Egne ledelys eller allmenbelysningen Bestem behovet for lys utenfor utganger ( IP grad / temperatur ) Egnet område med liten brannrisiko for plassering av eventuelt sentralisert nødstrømsforsyning 23 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

24 Prosjektering Sjekk omgivelsestemperatur Sjekk IP-krav Sjekk lokal sikkerhet Sjekk behov for funksjonsikker kabel for sentraliserte system ( NEK 400 ) Sjekk plassering av brannceller ved sentralt systemvalg Sjekk brannmeldere / slukkeutstyr / 1. Hjelp utenfor rømningsvei (5 lux) 24 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

25 Prosjektering Sjekk omgivelsestemperatur Sjekk IP-krav Sjekk lokal sikkerhet Sjekk behov for funksjonsikker kabel for sentraliserte system ( NEK 400 ) Sjekk plasseringav brannceller ved sentralt systemvalg 25 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

26 Dokumentasjon Det skal føres loggbok for nødlysanlegget som skal oppbevares brannsikkert og fremvises ved brannsyn En logg kan være manuelle nedtegnelser eller utskrift fra automatisk overvåking og testsystemer Loggen skal inneholde: Dato for idriftsettelse av anlegget Dato for hver test Beskrivelse av eventuelle feil Utbedring av feil Utskifting av komponenter Beskrivelse av nødlyssystemet med nødvendige datablader 26 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter

27 Takk for oppmerksomheten 27 Nødlys Lyskulturs KompetanseSenter