VINDAFJORDBRUKET MELDINGSBLAD FOR LANDBRUKSNÆRINGA I VINDAFJORD. Nr. 1 april 2015

Transkript

1 VINDAFJORDBRUKET MELDINGSBLAD FOR LANDBRUKSNÆRINGA I VINDAFJORD Nr. 1 april 2015 AVLØYSARTILSKOT VED SJUKDOM Nytt i forskrifta frå : Du må krysse av i søknaden dersom du har motteke løn i perioden du søkjer om tilskot til sjukdomsavløysing - dette gjeld all form for løn - også styrehonorar og møtegodtgjersle er løn som skal med ved berekning av tilskot. NB! Dette gjeld kun lønsinntekt og ikkje den inntekta du har som sjølvstending næringsdrivande. Ingen øvre aldersgrense for å få tilskot 14 dagar til avløysing i samband med fødsel skal skje i perioden to veker før fødsel/termindato og to veker etter fødsel (ikkje 3 veker etter fødsel som før) Følgje av sjukt barn ikkje lenger vilkår om at undersøkinga skal gjerast av spesialist eller sjukehus, men gjeld også ved undersøking hos fastlegen. Tilskotet blir ikkje lenger automatisk overført til avløysarlaget, men kjem direkte inn på søkjaren sin konto. NB! Hugs å gi opp kontonummer i søknaden. Ta kontakt med Sissel Lilleland dersom du har spørsmål på tlf PRODUKSJONSTILSKOT: Ny forskrift gjeld frå og endringane fører til store innskjerpingar når det gjeld vilkår for tilskot på mange område. Det er difor svært viktig at kvar og ein gjer seg kjende med dei nye krava og tilpasser seg nytt regelverk. Ta kontakt med oss på landbruk dersom du har spørsmål. VANLIG JORDBRUKS- PRODUKSJON KVA ER DET? Krav til vanlig jordbruksproduksjon er via generelt større merksemd i den nye forskrifta. Effektivitet, bærekraft og avkasting som vilkår for produksjonstilskot er stikkord som heile tida går igjen. Her er nokre døme på krav som er verd å merke seg framover; Vanlig jordbruksproduksjon i mjølkeproduksjonen: Krav til avdrått pr. ku for å tilfredstille kravet til vanlig jordbruksproduksjon. Gjennomsnittsavdråtten pr. årsku er liter og kravet er minimum halvparten i produksjon (3.600 liter) for å kunne kvalifisere til vanlig landbruksproduksjon. Ikkje mogleg å veksle mellom å vere mjølkeku og ammeku fordele totalt antal liter på eit mindre antal dyr for å oppfylle instekravet til mjølkeproduksjon. Mjølkeku krav om kalving siste 15 månader. NB! Hugs at det er tal kyr på teljedato som skal registrerast i søknaden. 1

2 Ammeku: Ammeku - ku som har kalva siste 15 månader og som ikkje er mjølkeku. NB! Også her gjeld teljedatoen. Saueproduksjon: Saueproduksjon krav om vanlig jordbruksproduksjon tal lam i besetninga, omsetning skal vere i samsvar med tal dyr som blir omsøkt. Slaktevekt som er i samsvar med sauerase. i forkant. Eks. på inngrep kan vere fjerning av steingardar, lukking av bekker, nydyrking, planering m.m. Forskrift om miljøplan er oppheva, men krav til godkjent gjødselplan og sprøytejournal vert oppretthalde i den nye forskrifta 11. Brot på forskrifta skal føre til avkorting av tilskotet. Regelverket spesielt retta mot samdrifter i mjølkeproduksjon er frå teke ut av forskrifta. Samdrifter er no likestilte med andre føretak. Dersom medlem i samdrift sjølv ikkje har beitedyr, må samdrifta leige innmarksbeita dersom samdrifta sine dyr nyttar desse. Det er ikkje lenger mogleg for medlemmer i samdrift å få dispensasjon for å søkje tilskot til innmarksbeite med mindre dei har tilstrekkelig med beitedyr på eige bruk. Frå må samdrifter dokumentere for avløysarutgiftene sine på lik linje med andre føretak. ENDRA MILJØKRAV: Ei 2 meter brei vegetasjonssone mot vassdrag med årssikker vassføring blir no eit minimumskrav for å få arealtilskot, jf. forskrifta 4. Vegetasjonssona skal vere tilstrekkelig brei til å hindre avrenning til ope vatn under normal vassføring. Ved nokre vassdrag vil det vere nødvendig med breiare sone for å oppfylle vilkåret for tilskot. Ei vegetasjonssone kan definerast som eit belte av vegetasjon i tilknyting til dyrka mark, og den skal fungere som eit naturlig reinsetiltak Inngrep i kulturlandskapet kan føre til avkorting av tilskotet med mindre kommunen eller ein annan relevant instans godkjenner tiltaket Steingard i kulturlandskapet Arkivfoto DRIFTSFELLESSKAP Stor merksemd kring drifsfellesskap i den nye forskrifta. Dette på grunn av strukturdifferensieringa som ligg i fleire av tilskota i jordbruksavtalen. Det er dermed ein føresetnad at føretaket ikkje driv i større omfang enn det som kjem fram på søknadsskjema. Her er døme på drifsfellesskap: eit føretak som reelt sett driv begge føretaka (oppsplitting av produksjonen) to eller fleire føretak samarbeider så tett at dei reelt må seiast å vere ei verksemd Vegetasjonssone mot bekk Foto: Bioforsk 2

3 AVLØYSARTILSKOT FERIE- OG FRITID Nå må alle føretak frå dokumentere for avløysarutgifter - ikkje berre enkeltpersonføretak. Nye reglar for dokumentasjon. A-melding vert innført frå 1. januar 2015 og skal sendast elektronisk via Altinn ein gong i månaden, med frist 5. i påfølgjande månad. Du må levere A-melding kvar månad sjølv om du ikkje betaler ut lønn kvar månad. Du finn meir informasjon om dette på Altinn.no eller Skattedirektoratet.no. Dersom du er medlem i avløysarlaget, tek dei seg av det nye i ordninga. MJØLKEKVOTE - FRISTAR FOR KJØP, SALG OG UTLEIGE Frist: 1. oktober kvart år. NB! Denne fristen gjeld også dersom du skal gjere endringar i samdriftstilhøve. UTREKNING SPREIEAREAL Etter forskrifta om husdyrgjødsel skal det væra tilstrekkeleg disponibelt areal for spreiing av husdyrgjødsel, normalt minst fire dekar fulldyrka jord pr. gjødseldyreining. Dersom ein skal nytta overflatedyrka areal eller innmarksbeite til spreiieareal må dette søkjast om til kommunen. For å berekna spreiearealbehov må det reknast ut kom mange gjødseldyreiningar det er på bruket. Begrepet gjødseldyreining (GDE) er viktig i denne samanhengen og må tolkast rett. Ei gjødseldyreining er lik gjødselmengda ei mjølkeku produserer i løpet av eit år. Ei gjødseldyreining har eit krav til spreiieareal på 4 daa fulldyrka jord. I forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav er det i vedlegg 2, oversikt over tal dyr pr. gjødseldyreining (GDE). Til døme er 7 vinterfora sau lik 1 GDE, og krev eit spreieareal på 4 daa fulldyrka jord. For hjelp til berekning av spreieareal kan du nytta GDE kalkulatoren på mattilsynet si nett side, der du skriv inn tal dyr og får automatisk opp kor mykje spreieareal du treng. media/archive/00006/gde_kalkulator_655 3a.htm 3 For meir utfyllande informasjon om utrekninga og eksempel på utrekning kan du gå inn på fylkesmannen si nettside ndbruk-og-mat/miljotiltak/ - GDEkalkulator. INNMAKSBEITE SOM SPREIEAREAL Dersom du ynskjer å nytta husdyrgjødsla i innmarksbeite, må dette søkjast om til kommunen. Ta kontakt med Anne Karin Langeland tlf: eller e-post anne.karin.langeland@vindafjord.kommune.no for å avklare synfaring og få tilsendt skjema; «Søknad om godkjenning av beite som spreieareal.» Etter at kommunen har godkjent innmarksbeite som spreieareal vil du få tilsendt vedtak og kart over godkjent innmarksbeite som spreieareal. Alt godkjent spreieareal er digitalisert og tilgjengelig på Det godkjente spreiearealet skal tas med i berekninga av gjødselplan, REGIONALT MILJØPROGRAM 2015 ENDRA SØKNADSFRIST NB! NB! Ny søknadsfrist for 2015 blir 20. august samtidig med søknad om produksjonstilskot. RETT KONTAKT INFORMASJON Det er viktig at grunnopplysningane i søknad om produksjonstilskot og Regionalt miljøprogram er rette. Mobil tlf.nr. er viktig å føra opp, då Landbruksdirektoratet sender ut påminning om fristar og eventuelt anna info på tekstmelding. Det er også ønskelig at dykk skriv opp e-post adresse, då dette er ein rask måte for både SLF og kommunen å få levert ut diverse informasjon og påminningar om søknadsfristar m.m. GARDSKART oppdatering av jordbruksareal Skog og landskap er no i gong med periodisk ajourhald av gardskarta i Vindafjord kommune, dette føregår fram til våren Periodisk ajourhold går ut på å sjekka om innteikna jordbruksareal i gardskartet stemmer med nytt flyfoto, og å retta opp i feil. Under prosessen kan det somme stader være naudsynt at

4 kommunen sjekkar areala nærare ved synfaring, for å avklara noverande arealsituasjon. Etter periodisk ajourhold kan arealet ha endra seg hjå mange i større eller mindre grad. Oppdatert areal sommaren 2015 er grunnlaget for kva som kan søkjast om i produksjonstilskot i jordbruket i august AREALTAL FRÅ SIST SØKNADS- OMGANG (AUGUST 2014) VIL DIFOR IKKJE VERE FØREHANDSUTFYLT PÅ SØKNADSKJEMA I AUGUST. Du vil finne dei nye oppdaterte arealtala på; - gå vidare til sjå gardskart på internett. Her skriv du inn fylke, kommune, gards og bruksnr. for å få fram gardskart over valgt eigedom som du disponerer. Dersom du disponerer fleire eigedommar, kan du no få opp alle eigedommane på same kart ved å trykkje på «legg til» knappen. Areala av dei innteikna teigane som er i bruk, er grunnlaget for kva som kan søkjast om i produksjonstilskot i jordbruket (august omgangen) Det er difor viktig at du får oppdatert gardskarta dersom det er endringar, slik at karta er rett til ei kvar tid. Ta kontakt med Anne Karin Langeland tlf: dersom det er endringar eller spørsmål angåande arealet. Eksempel ajourføring fra ortofoto: NYDYRKA AREAL For å få søkje tilskot på areal som er nydyrka må dette væra sådd i, hausta og godkjent av kommunen. Ta kontakt med kommunen for synfaring så snart du har sådd i, slik at arealet kan registrerast som fulldyrka før søknadsomgangen i august. NB! Nydyrking er søknadspliktig, og må godkjennast av kommunen. NYTT INNMARKSBEITE For at innmarksbeite skal kunna godkjennast må dette vera inngjerda og innehalda minst 50 % beitegrasartar. 4 Ta kontakt med Anne Karin Langeland tlf: innan 22. mai 2015 for synfaring, godkjenning, endringar eller spørsmål, slik at arealet kan registrerast som innmarksbeite før søknadsomgangen i august. Arkivfoto MILJØVENLEG SPREIING AV HUSDYRGJØDSEL Ny søknadsfrist 20. august. Gjennom søknad om regionalt miljøprogram (RMP). Frist for bruk av husdyrgjødsel på omsøkt areal er flytta frå 1. august til 10. august. NB! Ny frist!! Dette er ei svært viktig endring for oss i Vindafjord som ofte ikkje har avslutta andre slåtten før i overgangen til august. Heile Vindafjord er frå 2014 med i ordninga. Det var få nye som nytta seg av miljøvenleg gjødselspreiing i Vi vil sterkt oppmoda kvar enkelt av dykk om å vurdere ordninga. Tilskotsordninga går ut på å velja ei meir miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel. Fordelane er mange. Raskare kontakt mellom jord og husdyrgjødsel samt auka vasstilsetting, gjer at næringsstoffa i større grad kjem til nytte for plantane, og faren for tap til luft og vatn minskar. Mindre lukt ved spreiing betyr mindre tap av nitrogen til lufta. Agronomisk får du betre utnytting av husdyrgjødsla, meir fleksibilitet i høve vind og lengde på graset og mindre forureining. Det er bruk av spreieutstyr som anten legg gjødsla heilt ned på bakken (nedlegging med stripespreiar) eller direkte nedfelling (med utstyr som skyt gjødsla ned ved trykk) som gir grunnlag for tilskot. Dei som ikkje har høve til å nytte slikt utstyr, og som skal jordarbeida om våren, kan søkje tilskot til å molde gjødsla ned innan 2 timar. For å hindre jordpakking blir det gitt ekstra tilskot til bruk av slangeutstyr dersom det er nytta i kombinasjon med stripespreiar.

5 God jordstruktur er svært viktig for å sikre god rotutvikling og plantevekst. Plantar i god vekst er avgjerande for godt avlingsnivå, og gir også mindre tap av næringsstoff. Tilskotet kan dekke store deler av kostnaden om ein leiger gjødselkøyring eller det er eit godt handslag for å dekke årlege kostnader ved kjøp av tilpassa utstyr. Vilkår - tilskot til miljøvennleg husdyrgjødsel spreiing: - Tilskot kan berre løyvast til føretak som er berettiga produksjonstilskot i jordbruket. Miljøvenleg utstyr (stripespreiar) må brukast ved alle gjødslingane med husdyrgjødsel. Det vil seie både ved vårgjødslinga og etter 1. og eventuelt 2. slått på omsøkt areal. Det er eit vilkår at all bruk av husdyrgjødsel på landbruksføretaket er i tråd med forskrift om organiske gjødselvarer (gjødselvareforskrifta). Det må noterast tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel, kva metode som er nytta og kor mykje som er spreidd. Omsøkt område for miljøvennleg spreiing skal merkast av på kart og leggjast saman med gjødselplanen. MILJØAVTALAR: Siste frist for bruk av husdyrgjødsel for deg med miljøavtale er no endra til 10. august (ikkje 1. september som før) - og dermed samordna med miljøvenleg spreiing NB! Generell frist for å spreie gjødsel er 1. september som tidlegare. TILSKOT TIL GRØFTING: Har du tidlegare grøfta areal som treng å grøftast på nytt så er det tilskot til dette, maks 1000 kroner pr. dekar eller 15 kroner pr. meter grøft. Det må søkjast på eige skjema og kart med grøfteplan må følgje med. Ta kontakt om du har spørsmål eller treng hjelp for utarbeiding av søknad. Ta kontakt med Harald-Olav Stuhaug tlf JAKTA 2014 FELLINGSRESULTAT Det vart i 2014 felt 652 av 966 løyve for hjort (67,5% felling), fordelt på 146 (22,4%) kalv, 107 (16,4%) ungkolle, 132 (20,2%) vaksen kolle, 159 (24,4%) spissbukk og 108 (16,6%) vaksen bukk. Dette er 60 færre dyr enn året før og på same nivå som i Det meste som er felt av hjort i Vindafjord er 817 dyr i Fellingsresultatet var som vanleg høgt i dei høgareliggande områda heilt aust i kommunen, frå Ølmedal til Hiksdalsfjellet. Her har landbruksnæringa framleis store utfordringar. Nedgangen i tal felte dyr er stort sett jamt fordelt på resten av kommunen. Det vart felt 129 rådyr i 2014, 1 færre enn i Det meste som er felt av rådyr i Vindafjord er 187 dyr i HJORT - KVA NÅ? Det vart igjen nedgang i felte hjort i kommunen vår. Etter mange år med stadig aukande bestand med minkande slaktevekter, store utfordringar i forhold til skadar på skog, dyrka mark og lagra fór og mange påkjørsler i trafikken, vedtok Vindafjord og dei andre kommunane i Det interkommunale hjorteviltutvalet ein forvaltningsplan for hjort som legg opp til ei viss reduksjon av bestanden. Det kan sjå ut til at nedgangen kan ha kome raskare enn ein har sett føre seg. Kommunen meiner det er på tide å bremse nedgangen. Dette kan gjerast på fleire måtar, t.d. redusert løyvetal, mindre uttak av store, gode produksjonsdyr av vaksne koller og auka vekt på uttak av kalv og ungdyr eller ved å redusere jakttida internt i valda. Jakttida i forskrifta er ei ytre ramme som er sett for å passe heile landet. Kommunen kan ikkje innskrenke jakttida, men grunneigarane kan sjølve bli samde om dette. Fleire av bestandsplanområda har alt vedtatt eit eller fleire av disse tiltaka på årsmøta sine. Det kan forventast ei meir restriktiv tildeling ved søknad om fråvik frå minstearealet i delar av kommunen. SØKNADSFRISTAR : Endring av vald og søknad om fråvik frå minstearealet: 1. april = snarast! Godkjenning av bestandsplanar, vald og bestandsplanområde: 1. mai SETT HJORT 2014 Takk til alle som har levert Sett hjortskjema og slaktevekter! Disse er nå registrert i Hjorteviltregisteret, som er ope for alle på internett ( Der 5

6 finn du og Sett hjort- resultata og slaktevektene for PLANTING VÅREN OG HAUSTEN 2015 Plantesesongen er gang! Du som har hatt bartrehogst vinteren 2014 eller tidlegare og ikkje har fått sett flaten i ny produksjon ta kontakt for tinging av planter for våreller haustplanting. Kommunen tar i mot og sender samla bestilling til planteskolen på vegne av skogeigarane. Du kan nytte skogfondet ditt med skattefordel både til innkjøp av planter og sjølve plantearbeidet, i tillegg til tilskotet. Om du treng å leige arbeidskraft, har kommunen kanskje tips. Tidleg vårplanting gir plantene ein god start med lang vekstsesong og god tid til å etablere eit robust rotsystem før vinteren. Kontakt Gitte Halvorsen, tlf , for hjelp og info. SETT HJORT VINNARAR Berre 35 rett utfylte skjema kom inn innan fristen. Det gav svært høg vinnarsjanse! Send skjemaet inn så snart du er ferdig med jakta, så blir du med i trekninga du også! Vinnarane av bokpremie vart: Roger Rørtveit Kåre Johan Sørvåg Olav Matre Oddvar Gregersen Johannes Guggedal Boka kjem i posten UTSETTING AV UTANLANDSKE TRESLAG Vil du plante utanlandske treslag, som t.d. sitkagran, lerk eller edelgran, må du søke Fylkesmannen i Rogaland om løyve på fastsett skjema. Søknaden må sendast seinast 2 månader før planlagt planting, men det kan vere lurt å vere enda tidlegare ute. Kontakt Gitte Halvorsen, , om du treng hjelp med utfylling eller kart. Føremålet med forskrifta er å hindre uheldige følgjer for naturmangfaldet, t.d. gjennom frøspreiing til viktige naturtypar. Med få unntak har alle fått innvilga søknadane til nå. Arkivfoto RÅDYR OG FORHAUSTING Trykkrefleksen hjå rådyrkalvane er størst dei første 10 dagane og det går ennå mange dagar før kalven flyttar seg meir enn nokre få meter ved fare. Kalvingstida for rådyr i Norge reknast frå midten av mai til midten av juni. Det betyr at første slåtten overlappar med kalven sin mest kritiske levemånad. Rådyrkalvar tatt av landbruksmaskinar vert påført stor liding. Det kan og vere ei stor psykisk påkjenning for dei som haustar. Restar av daude dyr i det hausta foret kan medføre utvikling av giftstoff og fare for forgifting av husdyr. I tillegg vert den jaktbare bestanden redusert. Forsøk i Sverige har vist at oppsetting av skremsler, som høge pålar med plastsekker, 1-2 dagar før hausting har vist seg å ha god verknad for å få mora til å flytte kalvane. Dette er ein enkel metode som kan vere verd å prøve på felt der ein kan vente at det ligg rådyrkalvar i graset. Obs! Viss skremselet vert hengt opp for tidlig, kan rådyra ha komme tilbake igjen til feltet før haustinga. PLANTING/ FORYNGING/ TILSKOTT Hogstflatene skal foryngast innan 3 år. Jo høgare bonitet, jo meir oppslag vil ein få av konkurrerande vegetasjon for skogplantene, så vent ikkje for lenge! I blandingsbestand av furu og lauv med liten tettleik og dårleg utnytting av produksjonspotensialet kan ein oppnå stor produksjonsgevinst ved å skifte treslag, t.d. til gran eller lerk. I furubestand av god kvalitet på låg til middels bonitet kan frøtrestillingshogst med påfølgjande markarbeiding og naturleg forynging vere ein god metode. Tilskotet til skogkulturtiltak er inntil 65% frå stat/kommune. Med bruk av skogfond (85% skattefri del ved investering i skog) er etablering av ein ny generasjon gran, evt. lerk, noko av det mest lønsomme du kan gjere i eigen skog! Det er og svært viktig for landet sin tilgang på trevirke i framtida og for binding av CO2. 6

7 FOKUS PÅ UNGSKOGPLEIE Når ny forynging er etablert på ei hogstflate, er det viktig å halde kontroll på konkurrerande vegetasjon, som høge urter, lauvtre eller anna naturleg forynging som kjem opp mellom plantene. Dersom plantene av det ønska treslaget vert ståande for lenge under annan vegetasjon, vil dei begynne å sture, få skadar på toppskot/greiner eller i verste fall dø. Trea vil halde fram veksten igjen når dei blir fristilte, men den tapte tilveksten i dei åra dei har stått undertrykte, vil aldri takast igjen, - tida fram til hogstmodne tre vert forlenga. Med same tilskot og skogfondsordning som for planting, er avstandsregulering og lauvrydding av det mest lønnsame ein kan gjere i eigen skog. Det er og lønsamt for samfunnet og positivt for klimaet. Vindafjord kommune har i 2013 og -14 hatt ekstra fokus på ungskogpleie gjennom kontakt med aktuelle skogeigarar og tilbod om gratis rådgjeving. Det kan bli aktuelt å arrangere Aktivt Skogbruks -kurs om ungskogpleie m.m. Kontakt gjerne kommunen om du har ungskogbestand du trur kan ha behov for tiltak, eller er interessert i å delta på kurs. Gitte Halvorsen, tlf NINA OG GRANSKOGEN Stormen Nina etterlot seg spor både her og der i kommunen. Gjerne i form av ei stripe tvers gjennom bestandet eller som ei "tynning". Kva ein skal gjere - la det ligge, ta ut det skadde eller hogge heile bestandet, kanskje før det er hogstmodent, kan vere eit vanskeleg val å ta. Viss skaden er av mindre omfang i t.d. eit ungt bestand, kan tapet bli større ved å hogge bestandet for tidleg enn ved å la vindfallet ligge, (eventuelt ta vindfallet ut, om det lar seg gjere på ein trygg måte utan å skade den gjenståande skogen). Kommunen kan gje råd om du ønskjer. PLANLEGG DU HOGST? Då er det viktig i god tid å tenke over om det er behov for bygging av nye traktoreller bilvegar eller t.d. ombygging av traktorveg til bilveg. Kanskje er eit felles veganlegg for mange skogeigarar den beste løysinga. Skogansvarleg i kommunen kan bidra med råd. Det offentlege legg for tida stor vekt på utbygging av skogsvegar Det er høve til å søke Fylkesmannen om tilskot både til tung traktorveg klasse 7 og skogsbilvegar. Vegar som gir gode framtidige løysingar 7 for skogbruket har høgast prioritet. Om bilvegen er på plass før hogsten tar til, kan du oppnå kortare terrengkjøring og lågare driftspris rett avsetting til skogfond og utnytting av skattefordelen ved investeringa i veg og skogkultur. Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane samarbeider nå om to skogsvegplanleggarar med god kompetanse innan planlegging og prosjektering av skogsbilvegar. Kontakt Gitte Halvorsen, tlf TAP VED FOR TIDLEG HOGST Det er i slutten av omløpet den største volum- og verditilveksten skjer, og for tidleg hogst kan gi store økonomiske tap. Skogbrukets kursinstitutt har utarbeidd eit Resymè som gir innblikk i dette. Resymèet er tilgjengeleg på asp under SKI Resymè i venstre fane, eller du kan få det tilsendt frå kommunen v/ Gitte Halvorsen Temaet er og tatt opp i bladet RogSkog, nr. 1/2012, frå Fylkesmannen i Rogaland. VIRKESDATABASEN, VSOP Måleopplysningane etter omsetting av virke (også ved), juletre, pyntegrønt, m m, skal meldast inn og lagrast i ein landsomfattande virkesdatabase for skogfond og måleplikt. Basen syner kva for og kor stor aktivitet det er i næringa, og er med på å synleggjere næringa overfor offentlege mynde og andre. Dette kan ha betyding ved utforming av skogbrukspolitikken. Ved innmeldinga set du av midlar på skogfondet, som kan nyttast med skattefordel ved ny investering i skogen, t.d. planting, ungskogpleie og skogsvegar. Neste produksjonskjøringer er og SKOGBRUKSPLANLEGGING I VINDAFJORD - STATUS Arbeidet med ny områdetaksering og utarbeiding av skogbruksplanar med miljøregistrering (MiS) i Vindafjord er godt i gang. Flyscanning av heile kommunen vart utført i september Taksering i felt startar nå i midten av april. Planane skal utarbeidast i løpet av Det er Vestskog SA som gjennomfører taksten.

8 Det er 18 år sidan Vindafjord sist fekk tilbod frå staten om tilskot til ny områdetaksering av skogen og produksjon av nye skogbruksplanar for skogeigarane. Dette er med andre ord ikkje eit høve som byr seg veldig ofte! Statstilskotet er på heile 70% og gjer at kostnaden for skogeigar blir om lag 7 kr. pr. dekar produktiv skog, med ein minstepris på 1500 kr (prisar utan mva). For planar over 1000 dekar avtalast eigen pris (Jan Ivar Rødland, ). Skogeigaren får då ei oppdatert ressursoversikt som i tillegg til det vanlege innhaldet i skog- og miljøplanar som areal, hogstklassar, volum, bonitet og tilvekst, også vil innehalde miljøregistreringar (MIS-registreringar) og behandlingsforslag for desse områda. Med planen følgjer og kart. Den nye skogbruksplanen vil vere eit godt og viktig verkty for god økonomisk planlegging og forvaltning av skogressursane på garden, særleg t.d. i samband med foryngingshogst, skjøtsel og søknad om bygging og tilskot til bygging av skogsveg. Når planarbeidet er ferdig, vert det for alle eigedommar med meir enn 100 dekar produktiv skog, krav om dokumentasjon på gjennomført miljøregistrering for å kunne levere tømmer gjennom sertifiserte tømmerkjøparar. Om ein manglar miljøregistrering må ein sjølv ta kostnaden ved å skaffe til veie denne dokumentasjonen, t.d. ved hyring av biolog. Miljøregistrering er inkludert i skogbruksplanen. For deg som ikkje har meldt di interesse ennå, og som ønskjer å nytte deg av tilskotet frå staten, er det framleis høve til å bestille! Ta kontakt med Gitte Halvorsen, på tlf eller e-post gitte.halvorsen@vindafjord.kommune.no for meir informasjon. JULETREDYRKING NOKO FOR DEG Det er i dag stor etterspørsel etter juletre. Vindafjord har eit klima som eignar seg godt til juletredyrking. Me har også eit oppegåande fagmiljø som kan bidra med råd og fadderordning for nye juletredyrkarar. Innovasjon Norge kan gje gode tilskot til nye dyrkarar som vil satsa på at juletredyrking kan bli ei betydleg næring på garden. Dersom du er interessert i fleire opplysningar om dette kan du ta kontakt med nærings-rådgjevar Anders Eik Hauge på tlf ER DU INTERESSERT I Å DYRKE FRUKT, EPLE OG PLOMMER Salget av norske eple og plommer har auka sterkt dei siste åra. Dette er ein av grunnane til at Innovasjon Norge, Rogaland, har eit spesielt fokus på etablering av frukthagar. Nye metodar for plantesystem og nye dyrkingsmetodar blir det gitt orientering om. Dette skjer på eit møte på Tysvær Rådhus, Aksdal, mandag 18. mai Med på møtet blir Terje Pundsnes, Rogaland Fruktdyrkarlag, Endre Bjotveit, Norsk Fruktrådgiving Hardanger og Hans Kristian Torske, Innovasjon Norge. Alle som er interessert i å dyrka eple og plommer er velkomne til dette møtet. Har du spørsmål, ta kontakt med Anders E Hauge på tlf.nr INNOVASJON NORGE Har du nytta ut potensialet på garden? Har du planar om å byggje nytt storfèfjos, sauehus eller andre investeringsplanar? Innovasjon Norge gjev for tida gode tilskot og lån til bygging og ombygging av driftsbygningar. Det kan gjevast inntil 33% i tilskot, rentestøtte og rimelege lån. Ta kontakt med Arne Risøy tlf for fleire opplysningar. Utgjevar: Landbrukskontoret VINDAFJORD KOMMUNE Eining Areal og forvaltning Redaktør: Sissel Lilleland Kommunen si heimeside: TEKNISK BYGG Tlf /fax Østbøvegen SANDEID 8

9 9