OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: TVI-OTIR/02. Dommer: Tingrettsdommer Knut Petterson.

Transkript

1 OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: TVI-OTIR/02 Tingrettsdommer Knut Petterson Oppgjør av låneavtale (hovedsøksmålet) og økonomisk mellomværende etter skilsmisse (motsøksmålet) M mot K Advokat Jan Martin Fjellestad Advokat Ola Viken Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 Det ble avsagt slik D o m : Saken gjelder det økonomiske mellomværende etter skilsmisse. Partene hadde fullstendig særeie. I hovedsøksmålet krever saksøkeren (heretter kalt M) kr samt renter. Kravet bygger på avtale og hovedstolen er ikke bestridt. I motsøksmålet krever saksøkte (heretter kalt K) prinsipalt dom for sameieandel i tidligere felles bolig oppad begrenset til 50%, subsidiært at ektepakten settes ut av betraktning og atter subsidiært at K tilkjennes et vederlagskrav begrenset oppad til kr 1 million. Partene giftet seg i april Da de traff hverandre var M godt etablert som høyskolelektor, med egen selveierleilighet i Y. K var student og hadde deltidsjobb i ---. Hun hadde ikke midler av betydning. M er 10 år eldre enn K. De ble separert i 2002 og senere skilt. Det er enighet om at skjæringstidspunktet settes til M ble boende i den tidligere felles bolig. Ektepakten inngått i april 1994 (den er ikke datert) har følgende innhold: M født og K født avtaler herved at vår ekteskapelige formuesordning skal være særeie. De eiendeler vi har brakt inn i ekteskapet og hva vi senere erverver skal tilhøre våre særeieparter. Ved den ene ektefelles død inntrer fullt felleseie. Ved eventuell skillmisse skal K dog ha rett til kompensasjon for arbeid med oppussing av felles bolig utført av henne/hennes familie. Ektepakten er underskrevet samtidig og i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt. Vitnene var til stede sammen og visste denne ektepakt ble inngått, og har skrevet under med begge ektefeller til stede. Alle underskrivende personer er myndige og ved full sans og samling. Det er ikke bestridt at det var M som initiativet til ektepakten og at han i den anledning konsulterte en venn som var advokat. Det er heller ikke bestridt at klausulen med felleseie ved død og det følgende avsnitt i ektepakten, kom til etter ønske fra K. Kjøpekontrakt for leiligheten i X gate ble undertegnet med M som kjøper den Overtagelse fant sted K deltok på visning før kjøpekontrakten ble underskrevet TVI-OTIR/02

3 Kjøpet av leiligheten i X gate ble delvis finansiert ved Ms låneopptak og delvis ved salg av hans tidligere leilighet i Y veien. Kjøpekontrakt for sistnevnte leilighet ble undertegnet med overtagelse Da partene traff hverandre bodde K i kollektiv. M fikk igjennom -- menighet skaffet henne en leilighet som hun leide i --området. Etter at leiligheten i X gate ble overtatt, ble det foretatt betydelige oppussingsarbeider før de flyttet inn. Det mest omfattende arbeid besto i å utvide kjøkkenet ved at en murvegg mot en langsgående gang ble fjernet. Partene arbeidet begge med oppussingen. De fikk betydelig hjelp av venner og av Ks bror som er bygningsingeniør. Mye av arbeidene ble derfor utført ved gratis dugnadsinnsats. Det er enighet om at utbetalinger i forbindelse med ombyggingen i 1994 utgjorde kr Utbetalingene ble foretatt av M. Senere ble også entre og spisestue pusset opp. Dette ble i vesentlig grad utført av Ks bror. Det er på det rene at M har overført penger til broren i anledning dette arbeidet. K var student til våren I oktober 1996 ble datteren D født. K hadde barselpermisjon til sommeren 1997, da hun gikk tilbake til sin stilling i ---. Fra mai 1998 til oktober 2001 var hun informasjonsrådgiver for Æ. Fra 2001 har hun vært informasjonssjef ved Ø. D ble født i oktober Hun gikk i park fra mai 1998 og i barnehage fra august Før hun begynte i barnepark var K hjemme sammen med datteren, det første året med permisjon og deretter var hun mye hjemme på dagtid da hun arbeidet skift i ---. M hadde forskningspermisjon fra januar til juli D fikk barnehageplass i personalbarnehage på --- høyskole, der M arbeidet. I 1998 kjøpte K en leilighet i Å for kr Kjøpesummen ble i det vesentlige finansiert ved lån, som var sidesikret ved selvskyldnerkausjon fra M og realkausjon i leiligheten i X gate. M bidro i tillegg med kr av kjøpesummen. I forbindelse med samlivsbruddet kjøpte K annen leilighet i nærheten. I forbindelse med kjøpet inngikk partene følgende låneavtale: M gjør et innskudd til kjøp av Ks leilighet i P gate med kr i februar 2002 således: Kr ble betalt ved kontraktskrivning i februar, kr betales ved overtakelse i april. Innskuddet utgjør 15,3% av budet som ble akseptert av selger TVI-OTIR/02

4 Innskuddet skal ikke betales med renter og avdrag men med 15,3% av leilighetens verdi ved utløsningstidspunket. Verdiberegning for leiligheten skjer utfra Norges eiendomsmeglerforbunds prisindex for Oslo. Innskuddet forfaller i desember 2009 i sin helhet, eller ; 1) ved Ks sambo/ekteskap med ny mann 2) ved Ks evt. flytting slik at gangavstand til X gate for D utgjør mer en 5 minutter Innskuddet kan i perioden frem til 2009 flyttes til eventuell ny leilighet for K dersom punktene 1 og 2 ikke oppfylles. Avtalen ble sagt opp ved brev av fra Ks advokat. Oppsigelsen er akseptert av M. Dette er grunnlaget for kravet i hovedsøksmålet. Etter ønske og initiativ fra M går datteren D på -- skole i Oslo. Etter avtale mellom partene dekker M kostnadene ved dette. Saken ble reist ved Ms stevning av Rettidig tilsvar og stevning i motsøksmål er datert Saksforberedelsen har i stor grad hatt fokus på dokumentasjon av utgifter. Krav om avskjæring av bevis ble avgjort ved beslutning av tingretten den , og etter kjæremål ved kjennelse av lagmannsretten den Saksforberedende rettsmøte ble holdt den Det ble da inngått avtale om bevisførselen for så vidt gjaldt kontoutskrifter og betalingsbilag. M har forut for hovedforhandlingen laget en katalog over transaksjonene. Hovedforhandling ble holdt den 18., 19., 20. og Begge parter og 9 vitner avga forklaring. Det ble i tillegg ført dokumentbevis som angitt i rettsboken. Saksøker har i det vesentlige anført: Ekteskapet varte i 8 år og var derfor ikke spesielt langt. Under ekteskapet hadde partene adskilt økonomi. Det har likevel vært en viss sammenblanding av økonomien når det gjelder innkjøp av mat og klær til datteren. I forhold til underholdsplikten i ekteskapsloven 38 har K ikke hatt spesielt lave inntekter under ekteskapet, de siste år hadde hun betydelig høyere inntekt enn M. Ms bidrag til det totale felles underhold har vært betydelig høyere en Ks bidrag, til tross for hennes inntekt. M har i tillegg dekket utgifter til Ks særeie som forsikring og bilutgifter. Ektepakten ble inngått relativt raskt etter at partene giftet seg. M ønsket seg det for å sikre leiligheten som var finansiert av hans midler. M opptrådte redelig. K var blitt advart av et av vitnene på ektepakten, men valgte likevel å skrive under. Ektepakten er gyldig. Leiligheten ble kjøpt før ekteskapets inngåelse og er derfor Ms særeie. Det er ikke TVI-OTIR/02

5 grunnlag for lemping av ektepakten eller for vederlagskrav i medhold av ekteskapsloven 46 annet ledd. Ks prinsipale påstand om sameieandel i leiligheten i X gate bestrides. M ervervet leiligheten før partene giftet seg og før M fridde. Hans motivasjon for å kjøpe leiligheten var først og fremst at han trengte mer plass til sitt bibliotek og sine antikviteter. Det kan legges til grunn at begge parter har bidratt omtrent like mye til hus og hjem. Etter rettspraksis skal det mer til for å oppnå sameie ved særeie enn ved felleseie. Der den ene har bidratt mer enn den andre, kan dette gi grunnlag for sameie. K har ikke bidratt med penger til leiligheten, med unntak av noe maling, og har heller ikke bidratt med arbeid utover normalt vedlikehold. Heller ikke indirekte bidrag fra K har hatt et omfang som kan måle seg Ms. Heller ikke bidraget fra Ks bror kan begrunne en sameieandel. Han har fått betalt for sitt arbeid, og skulle det være noe han ikke har fått betalt for ligger det uansett innenfor beløpet på kr som M skjøt inn i Ks leilighet i Å. Subsidiært, dersom retten skulle komme til at K i utgangspunktet har opparbeidet en sameieandel på 25%, må retten skjønnsmessig vurdere hva denne andelen var verd ved ekteskapets begynnelse og hva verdistigningen har vært i løpet av ekteskapet. Verdistigning på leiligheten i Å må også hensyntas ved vurderingen. I tillegg må det tas hensyn til at M har betalt for oppgradering av leiligheten i X gate og har nedbetalt gjeld. En eventuell sameieandel på 25% vil, justert for de nevnte forhold, ikke overstige kr Det anføres at misforholdet mellom verdistigningen på Ms leilighet i X gate, korrigert for alt han har betalt, tilsvarer det K sitter igjen med i form av leiligheten i Å. Ved leiligheten i Å har hun fått en kompensasjon, og kan ikke da i tillegg kreve sameieandel i leiligheten i X gate. Det bestrides at K har rett på vederlagskrav etter ekteskapsloven 73. K har ikke gjort noen ekstraordinær innsats for hjem eller barn som skulle begrunne et slikt krav. For så vidt gjelder hovedsøksmålet er kravet erkjent. Lånet ble oppsagt fra , og forsinkelsesrente kreves fra det tidspunkt. Det er ikke grunnlag for motregning. For så vidt gjelder saksomkostninger anføres at K må ha risikoen for om det er rettslig grunnlag for motregningen. Er det ikke grunnlag for motregning, er det rimelig at M får dekket sine saksomkostninger. Ks anførsler under saksforberedelsen har vært omtrentlige og upresise og har nødvendiggjort en grundig bevisførsel. Provokasjonene er etterkommet av K først kort tid før hovedforhandling. Det legges ned slik påstand: Hovedsøksmålet: TVI-OTIR/02

6 1. K dømmes til å betale M kr innen 14 dager fra dommens forkynnelse med tillegg av morarenter etter forsinkelsesloven 3 første ledd første pkt. beregnet fra K dømmes til å dekke Ms saksomkostninger med tillegg av morarenter etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første pkt. beregnet fra oppfyllelsestidspunktet. Motsøksmålet: 1. M frifinnes. 2. K dømmes til å dekke Ms saksomkostninger med tillegge av morarenter etter forsinkelsesrente loven 3 første ledd første pkt beregnet fra oppfyllelsestidspunktet. K har i det vesentlige anført: Hovedspørsmålet i saken er eierforholdet til leiligheten i X gate. Partene har ikke inngått noen avtale om dette. Løsningen må derfor ta utgangspunkt i deklaratoriske regler. Det er det reelle forhold mellom partene og ikke formaliteter som er avgjørende. Ektepakten sier ingenting om eierforholdet til leiligheten. Ektepakten innebærer derfor at det hver av partene eier ikke verdimessig skal deles. Etter gjeldende rett kan både direkte og indirekte bidrag stifte medeiendomsrett. Dette gjelder både ved arbeid i hjemmet (ekteskapsloven 31 tredje ledd) og ved betaling av forbrukskostnader. Det bestrides at det er strengere vilkår for å erverve sameieandel gjennom indirekte ervervsgrunnlag når ektefellene har særeie enn når de har felleseie. Det bestrides at M hadde ervervet leiligheten i X gate før ekteskapet ble inngått. Ved lånefinansiering skjer ervervet fortløpende mens gjelden nedbetales. Det anføres at partene hadde en felles forståelse om at boligen ble anskaffet med tanke på ekteskap. Uansett viser rettspraksis at sameieandel kan erverves under ekteskapet. Partene var enige om å etablere hjem i en ny felles bolig. M hadde egenkapital. K hadde egeninnsats fra seg og familien. K har i tillegg deltatt alene på sameiemøter og har vært styremedlem i sameiet. Dette var ikke som Ms fullmektig. Også det faktum at leiligheten i X gate ble pantsatt som sikkerhet for lån til leiligheten Å viser fellesskapet i prosjektet. Det anføres at K var sameier fra kjøpstidspunktet. For så vidt gjelder størrelsen på sameiebrøken har alle saksøktes inntekter gått til fellesskapet. Hun har ikke hatt noe stort særforbruk eller bygget opp noen særformue. All hennes tid har gått til jobb eller familie. En riktig eierandel i leiligheten må anslås til mellom 25 og 30% TVI-OTIR/02

7 Retten må ta utgangspunkt i anskaffelseskostnadene og skjønnsmessig vurdere den verdistigning som egeninnsats har bidratt til. Den innsats K har gitt til fellesskapet er utvilsomt stor nok til å stifte sameieandel. Ekteskapsloven 31 tredje ledd inneholder ingen regel om at det skal være årsakssammenheng mellom indirekte bidrag og erverv. Det påstås subsidiært at ektepakten må settes ut av betraktning. Påstanden er subsidiær fordi rimelighetsvurderingen i henhold til ekteskapsloven 46 annet ledd er avhengig av konklusjonen på den prinsipale påstand om sameieandel. Ektepakten må settes ut av betraktning da forhold ved inngåelsen gjør den urimelig. Dersom K ikke anses som sameier i leiligheten, må ektepakten også settes ut av betraktning pga urimelighet ved skifteoppgjøret. Hun har i så fall kun fått med seg kr ut av ekteskapet, mens M har fått med seg flere millioner kroner. Atter subsidiært kreves vederlag i henhold til ekteskapsloven 73. Det må legges vekt på de samme momenter som ved vurderingen av den prinsipale og subsidiære påstanden. K har gjennom sitt bidrag medvirket til å øke Ms særeie. Ks bidrag har vært vesentlig ved at hun har brukt alt hun har hatt av tid og penger på fellesskapet. Vederlagets størrelse må fastsettes etter en konkret rimelighetsvurdering og begrenses til verdistigningen. Det antydes en øvre ramme på kr 1 mill. Dersom beregningen foretas pr skjæringstidspunktet, kommer forsinkelsesrenter i tillegg. For så vidt gjelder hovedsøksmålet er hovedstolen, kr , erkjent. Kravet på forsinkelsesrenter bestrides. Dersom K får medhold i sin prinsipale påstand i motsøksmålet, anføres det at grunnen til at hovedkravet ikke er betalt, er at hun ikke har fått ut sin sameierandel. Dersom ektepakten settes til side, eller K gis et vederlagskrav, vil motkravet annullere Ms krav på forsinkelsesrenter. Saksomkostninger: I hovedsøksmålet bør tvml 173 være utslagsgivende. Det har ikke vært rimelig grunn til søksmålet, da kravet ikke er bestridt. M har fremstilt kravet som et rent inndrivningskrav, jfr tvml 176 første ledd. I motsøksmålet må K tilkjennes saksomkostninger i henhold til tvml 172, subsidiært 174 annet ledd TVI-OTIR/02

8 Saksøkte har lagt ned slik påstand: I hovedsøksmålet: 1) K frifinnes mot å betale M kr ) M dømmes til innen 2 to uker fra forkynnelse av dommen, å betale K sakens omkostninger med tillegg fra samme dato av lovlig rente etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første pkt. I motsøksmålet: 1) K er sameier i leilighet i X gate, gnr. x, bnr. x snr.x i Y med en ideell andel fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til 50%. Subsidiært: 2) Ektepakt mellom M og K av 1994 setter ut av betraktning. Atter subsidiært: 3) K tilkjennes et beløp i vederlag fra M fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 1 million - enmillion - kroner 00/100. I alle tilfelle: 4) M dømmes til innen 2 to uker fra forkynnelse av dommen å betale K saksomkostninger med tillegg fra samme dato av lovlig rente etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første pkt. Rettens bemerkninger: Retten vil først behandle saksøktes prinsipale påstand i motsøksmålet; kravet om sameierandel i den tidligere felles bolig i X gate. Det eneste skriftlige avtalegrunnlag mellom partene er ektepakten. Ektepakten nevner ikke den tidligere felles bolig, verken direkte eller indirekte. Det er eiendelene som den enkelte brakte inn i ekteskapet, og senere har ervervet som skal omfattes av særeiet. Ektepaktens ordlyd er ikke til hinder for at det kan etableres sameie i særeieandeler. For ordens skyld nevnes at bevisførselen ikke gir grunnlag for å sette ektepakten til side. Retten går imidlertid ikke nærmere inn på dette, da saksøktes påstand på dette punkt er subsidiær i forhold til påstanden om sameieandel. Høyesterett har i dommen i Rt s uttalt at selv om det skal vises større varsomhet med å fastslå sameie i særeieforhold enn i felleseieforhold, står felles erverv av TVI-OTIR/02

9 felles bolig likevel i en særstilling når omstendighetene i forbindelse med ervervet skal vurderes. Kjøpekontrakten ble undertegnet den Skjøte er datert den og tinglyst den Leiligheten ble overtatt av kjøper den Partene giftet seg den Ektepakten ble inngått i april Den er ikke datert. Etter oppussing flyttet partene inn i leiligheten. Det er ikke opplyst når innflytting skjedde, men det skjedde i alle fall i løpet av sommeren. M har forklart at han var på to visninger, og at K deltok på en av visningene. K mener at hun var på to visninger i leiligheten. Dette er imidlertid uten betydning for saken. Retten legger uansett til grunn at de på tiden for visningene var forelsket, og planla å flytte sammen. De var kjærester fra sommeren M har forklart at K slo opp dagen etter visning. Dette anses uansett som helt kortvarig. Episoden må anses som en krangel, som ikke kan ha rettslige konsekvenser. Selv om M alene står som kjøper av leiligheten, og som låntaker for lån ved kjøpet, er ikke det avgjørende for om leiligheten anses innbrakt av ham. Det er de reelle underliggende forhold, og ikke formelle posisjoner, som er avgjørende. Det har heller ikke betydning at M lenge hadde hatt planer om å flytte fra sin tidligere bolig i Yveien, og at han derfor hadde gått på visninger før han ble sammen med K. Retten legger til grunn at de så på leiligheten som sin fremtidige felles bolig og at den ble kjøpt med sikte på ekteskap. M har anført at partene har hatt en atskilt økonomi. Retten kan ikke se at bevisførselen gir støtte for en slik anførsel. Bevisførselen har i stor grad fokusert på hvordan partene har anvendt sine midler. Innhentede kontoopplysninger har vært katalogisert. Selv om en stor del av partenes utgifter lar seg dokumentere gjennom bankutskrifter, må det legges til grunn at en ikke ubetydelig del av utgiftene, spesielt de daglige husholdningsutgifter, ikke lar seg etterspore på denne måte. Etter bevisførselen legger retten til grunn at K har bidratt med om lag halvparten av slike kostnader. Det dreier seg om et vesentlig bidrag fra K, som har gjort det mulig for M å betjene de øvrige faste utgifter. Et annet sentralt tema i bevisførselen har vært omfanget av ektefellenes arbeid i hjemmet og omsorg for datteren. Det er ikke tvil om at M har brukt mye tid på datteren. Det er også han som i en vesentlig del av tiden brakte og hentet datteren i barnehagen. Det siste har naturlig sammenheng med at hun hadde plass i barnehagen på Ms arbeidssted. Også i husarbeidet har M tatt en betydelig del. Det er imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at han her har bidratt mer enn K. Det er gjerne slik at menns innsats i hjemmet legges mer merke til av omgivelsene. Retten legger derfor ikke avgjørende vekt på Ms og vitners uttalelser om hans innsats i hjemmet. Etter bevisførselen legger retten til grunn at begges innsats var tilnærmet likeverdig TVI-OTIR/02

10 Selv om M finansierte kjøpet av leiligheten ved lån og senere salg av sin tidligere leilighet i Yveien, har K indirekte bidratt til anskaffelsen, dels ved arbeid i hjemmet og dels ved betaling av husholdningsutgifter. At hun, og også hennes bror har bidratt til oppussing, får isolert sett mindre betydning. Retten legger til grunn at selv om partene har hatt ulike arbeidsoppgaver i familien og har brukt sine økonomiske midler på ulik måte, har de begge etter evne bidratt til fellesskapet. At dette vurderes annerledes av M i ettertid, er uten betydning for Ks erverv av sameieandel. Det er fellesskapstanken, fra tiden før leiligheten ble ervervet og senere under ekteskapet, som begrunner sameiet. Ks bidrag til fellesskapet i form av arbeid og innkjøp er på denne bakgrunn tilstrekkelig til å begrunne sameie i særeiemidler. Retten legger til grunn at K har ervervet en sameieandel i leiligheten i X gate 41. Etter dette gjenstår å fastsette størrelsen på sameieandelen. Dette må nødvendigvis bli skjønnsmessig. Leiligheten ble kjøpt for kr med tillegg av omkostninger på kr Det er fremlagt dokumentasjon i forbindelse med oppussingen for til sammen kr Totalt anslår retten at det ble betalt ca. kr ved anskaffelsen. Ms restlån pr var kr Dette tilsier at Ms egenkapital utgjorde ca. 50 % av verdien på anskaffelsestidspunktet. Som nevnt ovenfor har K indirekte bidratt til at M har kunnet nedbetale lånet. Ytterligere oppgradering fant sted i Deler av leiligheten ble pusset opp og gårdens fasade ble pusset opp. Også dette ble betalt av M. Ks indirekte bidrag må imidlertid tillegges betydning i forhold til den verdistigning som disse arbeidene innebar. Det er videre opplyst at M skjøt inn kr av sine midler da K kjøpte leiligheten i Å. Utgangspunktet i sameieloven 2 er at sameiere anses å ha like store sameieparter, når det ikkje er grunnlag for anna. Den innsats som Ks bror gjorde ved oppussingsarbeidene sommeren 1994 hadde utvilsomt en økonomisk verdi. Det var imidlertid flere som bidro med dugnadsinnsats, og retten kan vanskelig skille ut noe av dette som indikasjon på at K skulle ha en høyere sameieandel enn det som følger av hovedregelen. Dessuten anses Ms kontantbidrag ved kjøp av leiligheten i Å som noenlunde tilsvarende Ks brors innsats sommeren 1994 og ved senere oppussing. Det sees da bort fra de arbeidene han fikk betalt for. M har anført at verdiøkningen på leiligheten i Å må hensyntas ved vurderingen av leiligheten i X gate. Retten ser det ikke slik. Leiligheten ble i det vesentlige finansiert ved lån, som ble betjent ved leieinntekter. Selv om leiligheten har vært brukt som feriebolig om sommeren, kan dette ikke sammenliknes med partenes forhold til den felles bolig i X gate 41. Betydningen av Ms kontantbidrag er drøftet ovenfor TVI-OTIR/02

11 Ks sameieandel i leiligheten i X gate 41 fastsettes etter dette til 25 %. Hennes medansvar for gjelden er ikke bestridt, men ligger som påpekt av Ks prosessfullmektig, utenfor saken. Hovedsøksmålet: Grunnlaget for kravet i hovedsøksmålet er låneavtalen referert ovenfor på s Låneavtalen ble sagt opp ved brev av fra advokat Viken. Oppsigelsen er akseptert av M. Samtidig med oppsigelsen ble det erklært motregning i Ks krav i forbindelse med skiftet. Motsøksmålet i nærværende sak må etter en naturlig fortolkning omfattes av skiftet. Kravet er derfor ikke forfalt, og det er ikke grunnlag for kravet om forsinkelsesrenter. Saksomkostninger: I hovedsøksmålet har som nevnt hovedstolen ikke vært omstridt. Tvistetemaet har vært rentekravet. I lys av partenes påstander har M tapt saken fullstendig. Han skal derfor erstatte Ks saksomkostninger, jf. tvistemålsloven 172 første ledd. Ingen av unntaksbestemmelsene i annet ledd kommer til anvendelse. Ks prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på kr ,- inkl. merverdiavgift. Retten legger oppgaven til grunn. Saken har i det alt vesentlige dreid seg om motsøksmålet. K har der fått medhold i sin prinsipale påstand. Riktignok har hun lagt ned påstand om sameieandel begrenset oppad til 50 %. Som nevnt ovenfor på s. 7 er imidlertid riktig eierandel anslått til mellom 25 og 30 %. M har påstått seg frifunnet. På denne bakgrunn må M anses å ha tapt saken fullstendig. Han skal derfor erstatte Ks saksomkostninger, jf. tvistemålsloven 172 første ledd. Behandlingen av motsøksmålet har både under saksforberedelsen og hovedforhandlingen vært omfattende. Mye av arbeidet har i ettertid vist seg uten avgjørende betydning for domsresultatet. Slik saken har vært lagt opp fra begge sider har imidlertid ikke retten grunnlag for å fastslå at omkostningene ikke har vært nødvendige for å få saken betryggende utført. Det er derfor ikke grunnlag for å redusere omkostningene i henhold til tvistemålsloven 176 første ledd. Ms prosessfullmektig har anført at motparten har bidratt til økte omkostninger ved omtrentlige og upresise anførsler, og ved ikke å etterkomme provokasjoner før kort tid før hovedforhandling. Etter rettens vurdering får dette ikke betydning ved saksomkostningsavgjørelsen. Provokasjonene gjelder regnskapsopplysninger og betalingsbilag. Som beskrevet ovenfor på s. 9, har retten ikke lagt vesentlig vekt på dette, fordi det uansett ikke gir et fullstendig bilde av partenes økonomi. Ingen av unntaksbestemmelsene i tvistemålloven 172 annet ledd kommer til anvendelse TVI-OTIR/02

12 Ks prosessfullmektig har i motsøksmålet fremlagt omkostningsoppgave på kr ,- inkl. merverdiavgift. Utgifter utgjør kr ,-. Retten legger oppgaven til grunn TVI-OTIR/02

13 Domsslutning: I hovedsøksmålet: 1. K frifinnes mot å betale M kr tohundreogfemtitusen- innen 2 to uker fra forkynnelse av dommen. 2. M dømmes til innen 2 to uker fra forkynnelse av dommen, å betale K saksomkostninger med kr sekstusentohundre- med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første pkt. I motsøksmålet: 1. K er sameier i leilighet i X gate 41, gnr. x, bnr. x snr.x i Y med en ideell andel på 25 tjuefem- prosent. 2. M dømmes til innen 2 to uker fra forkynnelse av dommen, å betale K saksomkostninger med kr tohundreogtrettinitusensjuhundreogfemti- med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven 3 første ledd første pkt. Retten hevet Knut Petterson Dommen er blitt forsinket. Dette skyldes sykdom og andre presserende arbeidsoppgaver. Dommen kan påankes til lagmannsretten. Anken må erklæres direkte for tingretten innen 1 en måned fra dommen er forkynt. Ankeerklæringen må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat. Den ankende part kan også henvende seg til rettens kontor og får ankeerklæringen nedtegnet og undertegnet der. Samtidig med ankeerklæringen må den ankende part innbetale ankegebyr, som er 24 ganger rettsgebyret. Dersom hovedforhandlingen har vart mer enn en dag, påløper ytterligere gebyr TVI-OTIR/02