REGJERINGSADVOKATEN PROSESSKRIV TIL DALANE TINGRETT. Postboks 778 Sentrum, 4001 Stavanger

Transkript

1 Oslo, THS/ THS PROSESSKRIV TIL DALANE TINGRETT Sak: Saksøker: Prosessfullmektig: TVI-DALA og TVI-DALA Alm Våpen & Villmark AS v/styrets leder Øyevollveien 6, 4460 Moi Advokat Jone Staalesen Postboks 778 Sentrum, 4001 Stavanger Saksøkt: Prosessfullmektig: Staten v/justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Regjeringsadvokaten v/ass. regjeringsadvokat Tolle Stabell Postboks 8012 Dep, 0030 Oslo ***** Så vel saksøkerens prosesskriv 28. juni 2010 som innkalling til planmøte 6. juli kl er mottatt. Saksøkte fastholder sine anførsler. I lys av saksøkerens argumentasjon i siste prosesskriv vil jeg nedenfor først oppsummer vår parts anførsler, for så å omtale noen av særspørsmålene. 1 OPPSUMMERING AV ANFØRSLER (a) Etter saksøktes syn foreligger det ikke noe vedtak eller annen beslutning hvis gyldighet kan prøves, altså ikke noe rettskrav etter tvl. 1-3(1). Se pkt 2 nedenfor. Påstanden pkt. 1 i hovedsøksmålet påstås derfor avvist. POSTADRESSE: TELEFON: / BESØKSADRESSE: POSTBOKS 8012 DEP TELEFAKS: PILESTREDET OSLO E-POST: THS@REGJERINGSADVOKATEN.NO OSLO

2 (b) Det er etter saksøktes syn tre grunner til at det synet politidistriktet uttrykte i brev 5. mai 2010, er korrekt i sin konklusjon, dvs. at AVV ikke kan bygge om eller selge de aktuelle riflene. Disse er omtalt under pkt. 3 nedenfor: a. De aktuelle riflene er i strid med våpenforskriften 4, jf. 2. Regelen i 4 annet ledd, siste punktum får ikke anvendelse. b. AVV har ikke og vil ikke kunne få tillatelse etter våpenloven 8 tredje ledd til å bygge om de aktuelle riflene. c. AVV har ikke bevilling etter våpenloven kap. 8 til å tilvirke, utføre reparasjon og deaktivering av skytevåpen, hvilket kreves for ombygging av de aktuelle riflene. Disse tre grunnene er hver for seg til hinder for at AVV bygger om og omsetter de aktuelle riflene. Også punktene b og c er relevante for rettssaken, idet saksøkte påberoper dem subsidiært som grunnlag for frifinnelse i søksmålet. (c) Begjæringen om midlertidig forføyning, jf. pkt. 4 nedenfor: a. Begjæringen må avvises. Politiet har ikke fattet noen beslutning som kan suspenderes av retten. Lovligheten/ulovligheten av saksøkers ombygging av riflene avhenger direkte av lovgivningen. Jf. også (a) ovenfor. b. Begjæringen kan uansett ikke tas til følge, først fordi hovedkravet ikke er sannsynliggjort, jf. (b) ovenfor. c. Dessuten savnes sikringsgrunn. 2 POLITIDISTRIKTETS BREV 5. MAI 2010 KRAVET OM DOM FOR UGYLDIGHET Påstanden pkt. 1 i hovedsøksmålet er etter saksøktes syn ikke et rettskrav etter tvl. 1-3(1), jf. Tvisteloven kommentarutgave, Bind I s. 44. Retten må legge realiteten til grunn når det skal avgjøres om det foreligger noen myndighetsutøvelse hvis gyldighet kan avgjøres i søksmål. Det er ikke avgjørende at politidistriktet har brukt formuleringer som pålegges, idet det ikke er tatt i bruk noen lovhjemmel for slikt pålegg. Våpenloven inneholder hjemmel for å tilbakekalle bevillingen til å drive handel med våpen, men dette er det ikke truffet noe vedtak om. 1 Det er heller ikke beslaglagt eller inndratt noe våpen. Lovligheten av å bygge om og selge de aktuelle riflene påvirkes derfor ikke av politidistriktets brev. Brevet inneholder politiets syn, intet mer. Tolkingen av forskriften 4 så vel som forståelsen av 8 tredje ledd er ikke fastlagt av politiet. Politiet har kun uttrykt sitt syn. Brevet inneholder altså ikke noe enkeltvedtak, jf. fvl. 2 første ledd bokstav a, nettopp fordi brevet ikke er en avgjørelse som er bestemmende for rettigheter og plikter til AVV. Det er lovgivningen selv som er avgjørende. Om dette viser (også) jeg til Forvaltningsrett (8. utg.) s. 240 der bestemmende for rettigheter og plikter forstås som avgjørelser som går ut på å stifte, oppheve eller begrense en rett eller plikt. Videre omfattes også avgjørelser som går ut på å slå 1 Se varsel i samme brev. Saksøkte er enig i at spørsmål knyttet til AVVs handelsbevilling ligger utenfor rettssaken. Side 2 av 6

3 fast med bindende virkning om en rett eller plikt foreligger, og hvilket innhold den i tilfelle har, så som tollmyndighetenes avgjørelse av hva som skal betales i toll. Det heter så på s. 40: Det er likevel bare utsagn som i seg selv er bindende, som kan anses for å være bestemmende for rettigheter og plikter. (fremhevet i originalen) I siste prosesskriv s. 4 sammenligner saksøkeren med tilbaketrekking av skjenkebevilling. Saksøkte er helt enig i at gyldigheten av et slikt vedtak om tilbaketrekking som hovedregel kan prøves. Den avgjørende forskjellen fra vår sak er at tilbaketrekking av skjenkebevilling nettopp endrer partens rettslige stilling, jf. alkoholloven som viser at vedtaket setter bom for tidligere lovlig virksomhet. I vår sak er AVVs ombygging og omsetning av riflene like lovlig eller ulovlig selv om man tenker seg politiets brev borte. Tilsvarende kan det vises til sitatet i prosesskriftet øverst s. 4 fra kommentarutgaven som korrekt forutsetter at forvaltningsvedtak medfører en innskrenkning i de rettigheter som borgeren hevder å ha. Jeg gjentar at det ikke kan utelukkes at AVV har anledning til å be om fastsettelsesdom for sin forståelse av forskriften. I Rt finner man et tilfelle som kan synes parallelt med vår sak. Årsaken til at avvisningsspørsmålet oppsto i den saken var nettopp at det ikke var adgang til å påstå Rusmiddeldirektoratets brev av 20. januar 1997 ugyldig. Så lenge spørsmålet om fastsettelsesdom ikke reises, finner min part ikke grunn til å gå nærmere inn på det. Søksmålet må derfor avvises. Dette kan etter saksøktes syn skje under saksforberedelsen, uten at det innkalles til rettsmøte, jf. tvl. 9-6(3) og (4). 3 VÅPENLOVGIVNINGENS REGLER 3.1 Paragraf 4 Jeg supplerer tilsvarets pkt. 3 med regler og praksis vedrørende minimum løpslengde på rifler: Bilag 1: Rundskriv G-155/93, se s. 2 Bilag 2: Rundskriv G-80/94, se s. 2 Det er derfor ingen tvil om at i alle fall inntil ny forskrift trådte i kraft 1. juli 2009 var det ikke adgang til å bygge om til, omsette eller eie slike rifler som saken gjelder. Direktoratets rundskriv av 6. mai 2004 (bilag 9 til tilsvaret) ga i pkt. 2 uttrykkelig samme løsning (dog slik at minste lengde var redusert til 47cm for rifler): Pipelengden defineres som avstanden fra munningen til støtbunnen med sluttstykket i låst (fremre) posisjon. Påmontert og/eller fast flammedemper, rekylbrems og lignende inngår ikke i pipelengden. Saksøkerens hevder så at denne klare regelen, som hadde vært i kraft i alle år frem til sommeren 2009, ble endret som følge av vedtakelsen av siste punktum i forskriften 4 annet ledd. Saksøkte er uenig. Jeg viser til tilsvarets pkt. 3 og til direktoratets begrunnelse. 2 LOV Side 3 av 6

4 3.2 Paragraf 8 tredje ledd Se tilsvaret pkt Ettersom saksøkeren bestrider at de aktuelle riflene er omfattet av loven 8 tredje ledd, skal jeg presentere regler og praksis noe nærmere: Bilag 3: Rundskriv G-126/92 s I dette samlerundskrivet fra 1992 (se innholdsfortegnelse fremlagt som bilag 6 til tilsvaret) omtales endring og ombygging av våpen under pkt Det forutsettes at ombygging av det slaget vår sak gjelder, krever tillatelse. Tilsvarende standpunkt ble inntatt i rundskriv G-142/92: Bilag 4: Rundskriv G-142/92 Utskifting av løp ( pipe ) er også omtalt på s. 2-3 i G-80/94 (bilag 2 ovenfor). Det forutsettes at det skiftes ut til identisk løp. Bilag 5: Direktoratets rundskriv nr 2009/009 s. 1-5 og 40 3 Under pkt heter det at tillatelse etter 8 tredje ledd også kreves ved nedkorting av geværpipe slik at pipen blir kortere enn lovlig lengde. Dette gjelder uavhengig av våpenets lovlige totallengde. Forarbeidene til bestemmelsen viser det samme: Bilag 6: Ot. prp. nr. 3 ( ) s. 6-7, 9, 11 Bilag 7: Innst. O. nr. 19 ( ) s. 3 I Asker og Bærum tingretts dom 22. april er det lagt til grunn at en hagle hvor løpet var kappet til det målte ca. 45 cm, var omfattet av 8 tredje ledd. Etter dette kan det etter saksøktes syn ikke være tvilsomt at AVVs ombygging av rifler, så vel tidligere som i dag, krever særskilt tillatelse fra politiet. 3.3 Kapittel 8 Jeg viser til tilsvaret pkt. 2.2 og supplerer bildet: Bilag 8: Kopi av brev fra Justisdepartementet og direktoratets rundskriv 2005/018 Jeg viser til brevet side 1 der bevillingssituasjonen beskrives fra 1. januar 2003 og fremover. I bilag 1 til siste prosesskriv sier Alm ikke noe om hans firma etter søknad ble gitt bevilling. 4 KRAVET OM MIDLERTIDIG FORFØYNING For at det skal være mulig å kreve midlertidig forføyning, må det være mulig å få dom for hovedkravet, her kravet om at det angivelige pålegget i brevet 5. mai 2010 er ugyldig. Dersom dette 3 Finnes på 4 TAHER Side 4 av 6

5 kravet (i hovedsøksmålet) blir avvist, bortfaller spørsmålet om midlertidig forføyning. Se Tvangsfullbyrdelsesloven, Bind II, 4. utgave, s med henvisning til forarbeider. Dette henger nøye sammen med det jeg anførte i tilsvaret pkt. 4.2 der jeg pekte på regelen i tvl. 34-3(1) som retten skal følge dersom det først blir bestemt en midlertidig forføyning. I forføyningssaken er nedlagt slik påstand: Saksøker kan, inntil rettskraftig dom i hovedsøksmålet foreligger, fortsette sin næring ved produksjon og salg av heldempede rifler. Denne påstanden retter seg ikke mot politiet, men skal i stedet være en erklæring gitt av domstolene om at en viss handlemåte ikke rammes av loven. En slik forføyning, med potensiell dispensasjon fra lovsatte krav og begrensninger, kan ikke gis. Dette gjelder også i de tilfellene der det måtte has tilstrekkelig aktuelle søksmålsinteresse i tilfeller av avklart uenighet om plikter, jf. Rt At slik uenighet kan avklares ved dom, betyr altså ikke at domstolene i form av midlertidig forføyning kan frita inntil videre fra de plikter loven (forutsetningsvis) oppstiller. Jeg peker på at saksøkeren ikke har nedlagt påstand om at politiets pålegg 5. mai 2010 utsettes inntil videre. En slik formulert påstand vil heller ikke ha noen virkning, ettersom lovens krav uansett brevet gjelder for AVVs virksomhet. Av samme grunner er det uriktig når saksøkeren på s. 4 i siste prosesskriv antar at Politidirektoratet har anledning til å beslutte at det fattede vedtak ikke skal iverksettes før lovligheten av vedtaket er rettslig prøvet, jf. fvl. 42. Årsaken er at det ikke foreligger noe vedtak å beslutte utsatt. Om en parallell situasjon på domstolsplanet, se Rt (som er bekreftet i Rt ). (forts. s. 6) Side 5 av 6

6 5 PÅSTANDER På vegne av staten v/justisdepartementet nedlegges disse påstandene: I hovedsøksmålet: 1. Prinsipalt: Søksmålet avvises Subsidiært: Staten v/justisdepartementet frifinnes. 2. I begge tilfeller: Staten v/justisdepartementet tilkjennes sakskostnader I forføyningssaken: 1. Prinsipalt: Begjæringen om midlertidig forføyning avvises. Subsidiært: Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. 2. Staten v/justisdepartementet tilkjennes sakskostnader Oslo, den 5. juli 2010 REGJERINGSADVOKATEN Tolle Stabell ass. regjeringsadvokat Side 6 av 6