Depresjon. - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Depresjon. - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende"

Transkript

1 Depresjon - en sykdom du kan bli bra av! Informasjonshefte for pasient og pårørende Olaf Bakke Overlege, spesialist i psykiatri Sørlandet Sykehus HF Arendal

2 Hensikten med dette informasjonsheftet Informasjonsheftet forklarer deg om depresjon. Dersom du ikke er sikker på om du har depresjon kan dette heftet besvare spørsmålene dine om det og gi deg annen nyttig informasjon. Kanskje kjenner du det også igjen fra veiledning du fikk hos legen. En del ting er gjentatt. Dette er fordi du skal huske det ekstra godt. Heftet er delt i to: Del 1 gir svar på vanlige spørsmål om depresjon og kortfattede opplysninger om sykdommen. (Side 5-15) Del 2 gir grundigere informasjon om depresjon og depresjonsbehandling. Der er det også plass til notater. (Side 16-50) Dette heftet er til deg personlig. Bruk det slik du mener det kan være til hjelp for nettopp deg. Kanskje vil du: Ta med heftet når du går til legen eller når du har kontakt med hjemmesykepleier. Det kan også være til nytte hvis du skal til psykiater eller psykolog Eller kanskje vil du lese det sammen med en i familien eller en god venn. Heftet kan hjelpe dem til å forstå din depresjon og behandlingen bedre Dette informasjonsheftet er utarbeidet av lege Olaf Bakke, spesialist i psykiatri. H. Lundbeck AS har finansiert utgivelsen. Veilederen bygger på heftet Depression in Primary Care. Clinical Practical Guideline. DEPRESSION IS A TREATABLE ILLNESS. A Patient Guide. Pub. No. AHCPR April Senere ny kunnskap er innarbeidet i heftet. Arendal, april

3 4 Det som sies om depresjon i dette informasjonsheftet bygger på mange års grundig og systematisk forskning i mange land over hele verden. Det kommer hele tiden ny kunnskap om depresjon som kan være til nytte for deg. Dette gjelder blant annet kunnskap om endringer i hjernen ved depresjon, ulike depresjonstyper og behandlingsformer. Nytt og viktig i de siste årene er at vi er blitt klar over at de bipolare depresjonene er langt vanligere enn vi trodde før. Dette er omtalt senere i heftet. I dette heftet anbefales behandling som vi nå har godt faglig og vitenskapelig grunnlag for. Selv om det også finnes andre typer behandling som kan hjelpe enkelte, har disse ikke vært studert grundig nok til at de kan anbefales her. Ordet depresjon brukes som uttrykk for diagnosen depressiv episode av alle grader og typer. Noen steder er dette likevel presisert til vanlig depresjon, andre ganger til bipolar depresjon når det er det som er omtalt. Bipolare depresjoner er depresjonsfasene i det som nå heter bipolar affektiv sinnslidelse, og som finnes i mange grader. I dagligtale er dette i de alvorligste tilfellene det samme som det som før het maniskdepressiv sinnslidelse. En del vil derfor forbinde bipolar sykdom med meget alvorlig og ofte psykotisk tilstand og reagere negativt. Ikke gjør det! Bare ganske få har psykotiske perioder. Det viktige er å erkjenne hvilket problem du har, slik at behandlingen kan bli best mulig. Med vanlig depresjon menes at depresjonen ikke er en direkte følge av annen sykdom og ikke er bipolar. Det er viktig å kartlegge alle helseplager som foreligger, slik at de kan bli tatt hensyn til. Ofte kan du ha både legemlig sykdom eller andre psykiske problemer samtidig med depresjonen. Behandlingen kan variere noe fra en type depresjon til en annen. DEL 1 - DETTE MÅ DU VITE Hvem blir deprimert? Depresjon er en av de vanligste av alle alvorlige sykdommer i vårt land. Den kan ramme hvem som helst barn, tenåringer, voksne og eldre. Minst hvert 10. menneske får depresjon i løpet av ett år. Mange har depresjon flere eller mange ganger gjennom livet. Ikke få er kronisk deprimert i varierende grad. Minst 1 av 4 mennesker får depresjon en eller flere ganger i livet. Depresjon kan komme for første gang i alle aldre. Størst er risikoen for vanlig depresjon i siste del av 20-årene. Bipolar depresjon merkes ofte allerede tidlig i tenårene. Kvinner er særlig utsatt i den første tiden etter fødsel. Eldre mennesker med sorg eller svekket syn eller hørsel, ofte med dårlig legemlig helse, har også høy risiko. Kvinner har depresjon dobbelt så ofte som menn. Hva er depresjon og hva er årsakene? Depresjon er ikke bare å være å være lei seg, deppa eller langt nede. Det er noe langt mer alvorlig enn triste følelser og sorg over å ha mistet noen du var glad i. Depresjon er ikke normalt det er en sykdom på samme måte som sukkersyke, høyt blodtrykk eller dårlig hjerte. Depresjonen påvirker negativt dine tanker, følelser, legemlige helse og adferden din dag etter dag i uker og måneder, hvis du ikke får behandling. 5

4 Depresjonens årsaker er mangfoldige, blant annet. : Sterkt stressende påkjenninger i livet kan utløse depresjon (sorg, alvorlig sykdom, familiekonflikter osv.) Trusler, vold og andre krenkelser (for eksempel ulike overgrep) gir spesielt høy risiko Annen psykiatrisk sykdom, for eksempel angst eller alkoholmisbruk gir øket risiko Dårlig legemlig helse Depresjon kan også komme uten særlig påkjenning, særlig hos dem som har hatt flere depresjoner før Depresjon i nær familie og arvelig disposijon Depresjon er ikke din skyld. Det er ikke tegn på personlig svakhet. Det er en vanlig sykdom. Depresjon kan behandles med godt resultat. Hvilke følger har depresjon Depresjon er en hovedårsak til dårlig helse. Den gir nedsatt arbeidsevne hos de som klarer å holde seg i arbeid tross depressive symptomer. Sykefravær er vanlig og varig uførhet ofte en følge. Depresjon gir stor og langvarig lidelse og er en tung belastning for pasient og de pårørende. Det er også en hovedårsak til selvmord. Heldigvis er dette likevel svært sjelden. Selvmordstanker er derimot langt vanligere og ikke et direkte forvarsel om selvmord. Det er ikke mulig med sikkerhet å avgjøre om selvmordsfaren er overhengende. Derimot vil selve lidelsen og hjelpeløsheten kunne gjøre behandling i sykehus og omfattende hjelp og støtte nødvendig. Blant deprimerte med vanlig depresjon vil trolig ca. én person blant 20 (5%) ende sitt liv i selvmord. Dette gjelder uten behandling. Tilsvarende mener vi at tallet ved bipolar depresjon er ca. 1:5 (15-20%), altså betydelig flere. Hos disse har forebyggende behandling med litium meget god virkning både direkte på sykdommen og på selvmordsrisikoen. Hvordan kan jeg vite at jeg har en depresjon? Det er lett å tro feilaktig at det som er en depresjon bare er en naturlig reaksjon på ulike typer livspåkjenninger og altså ikke en sykdomstilstand. Normale følelser som sorg, savn eller fortvilelse varer ikke så lenge og har ikke samme inngripende virkning på livskvalitet og helse som en depresjon har. (Det samme gjelder glede og lykke, som kan ligne på hypomani/mani.) Mennesker som har en depresjon har mange tegn til det (symptomer), stort sett hele dagen og oftest hver eneste dag. Vanligvis må dette ha vært slik i to uker før det er sikkert at det er depresjon og ikke forbigående plager. Oftest vil to eller tre av følgende symptomer være tydelige: En uforklarlig energiløshet og tretthet alt er et ork nesten alle med depresjon plages av det. Du mister interessen for ting du ellers har pleid å ha glede av. Livet blir gledesløst. Du føler deg tungsindig, motløs, trist, langt nede og ser svart på fremtiden. Kanskje har du overdrevne bekymringer om mange ting. 6 7

5 Dessuten har du minst to av følgende symptomer: Du føler deg treg og langsom i kropp og sinn eller rastløs og urolig, ute av stand til å sitte stille. Søvnen er dårlig eller du sover mye mer enn vanlig. Matlysten er dårlig eller uvanlig god. Vekten har forandret seg flere kilo siste måned. Konsentrasjonsevnen er nedsatt. Du har problemer med å lese kanskje er det vanskelig å føre en vanlig samtale. Det er blitt vanskeligere enn ellers å ta beslutninger. Du føler deg som et null og har mistet selvtilliten. Du er full av bekymringer for fremtiden (helse, økonomi, arbeid eller lignende) og du plages av pessimisme og håpløshet. Du anklager deg selv for gale ting du har gjort, kanskje langt tilbake i tiden, og du har skyldfølelse utpreget og unormalt dårlig samvittighet for dette. De fleste deprimerte mennesker tenker mye på døden og vurderer om selvmord kanskje er bedre enn fortsatt liv. Punktene som er nevnt ovenfor er det vi kaller diagnostiske kriterier - legens eller psykologens holdepunkter for at dette kan være en depresjon. Hos mange pasienter kan angsten være svært uttalt hele tiden eller som panikkanfall. Andre blir uvanlig irriterte og kan få rene raserianfall. Andre føler seg hysteriske, får fobier eller sykdoms-angst (hypokondri). Noen bruker for mye alkohol. Depresjon gir også ofte andre symptomer, både legemlig og psykisk, som for eksempel: Hodepine Smerter og ubehag andre steder i kroppen Fordøyelsesproblemer som kvalme, diarre eller forstoppelse Seksuelle vansker Hva bør jeg gjøre hvis jeg har disse tegnene på sykdom? Alt for mange skjønner ikke at de er deprimert. Man kan da heller ikke stille sin egen diagnose. Du tror kanskje at det er normalt å ha det slik? Det er det ikke. Halvparten av de som er deprimert og trenger hjelp, ber ikke om det. Snakk med legen din om plagene og livssituasjonen. Forklar om alle plagene dine, men ikke si at du tror dette er forståelig og normalt. Da er det alt for lett å være enig. Be legen din undersøke deg med hjelpemidler som WHO-5 (livskvalitetsskjema utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon, som fanger opp de fleste depresjoner), Prime-MD (som kartlegger de vanlige psykiatriske sykdommene og andre plager du har) og MADRS (som gir et godt mål på hvor sterk depresjonen er). Disse skalaene er nyttige for å stille diagnose og for å vurdere bedring under den videre behandlingen. Dersom du er over 70 år og er redd for at dette kanskje er starten på aldersdemens, bør legen bruke Klokketest, Mini Mental Scale eller DemTect for å vurdere dette. Legen vil uansett: undersøke deg psykisk og legemlig oftest selv behandle deg med samtaler og medisin noen ganger henvise deg videre til spesialist for videre undersøkelse og behandling når det er nødvendig Hvis du ikke vet hva du skal gjøre, ring til fastlegen, hjemmesykepleien, sosialkontoret, Kirkens SOS, Mental Helse eller samråd deg med noen du kjenner godt og stoler på. 8 9

6 10 Hvilken type depresjon har jeg? Vanlig depresjon unipolar Den vanligste depresjonstypen er preget av tunge perioder en eller flere/mange ganger i livet. Utenom depresjonsperiodene kan livet fortsatt være vanskelig med dårlige nerver, søvnproblemer, angst eller andre plager av mange slag. Slik depresjon kalles også unipolar. Det svinger bare en vei, mot én pol ned til det tunge og mørke. Behandlingen er vanligvis antidepressiv medisin og samtaler. Mosjon og trening fysisk og sosialt er viktig når bedringen kommer. Bipolar depresjon depresjon ved bipolar sykdom En annen type depresjon er det vi kaller bipolar. Ofte kommer den første gang allerede i tenårene. Bipolar depresjon kommer gjerne med mye kortere mellomrom og kan prege livet mer enn de vanlige (unipolare) depresjonene. Bipolare depresjoner varer gjerne kortere, i dager, uker eller få måneder. Livet preges av store svingninger som en berg- og dalbane. Jeg er et stemningsmenneske eller jeg er så svingete, sier du kanskje. I perioder kan du ha stort overskudd eller du kan være (sjelden) direkte manisk. Dette er grunnen til at sykdommen kalles bipolar, det svinger mot to poler, opp og ned. Medisiner er særlig viktig ved bipolar sykdom. Stemningsstabiliserende medisiner som f.eks. Litium, ofte antidepressivum (bare SSRI-typen er å anbefale) og alltid kombinert med samtaler hos lege eller psykolog. Depresjon samtidig med annen sykdom? Depresjon av begge typer kan ofte være knyttet til andre sykdommer, både legemlige og psykiske. For eksempel angstlidelser, rusmiddelmisbruk, alle alvorlige legemlige sykdommer og sterkt svekket helse. Dette siste gjelder naturlig nok særlig hos eldre. Slike kompliserte tilstander er vanskeligere å behandle enn depresjon alene. Det gjelder også dersom depresjonen er særlig alvorlig eller har vart i årevis. Behandlingen tar da ofte lang tid og noen blir ikke helt bra. Samtidig behandling av de ulike problemene er da viktig. Hvordan virker behandlingen? Behandlingen får ubehag og lidelse som skyldes depresjonen til å avta gradvis. Vellykket behandling fjerner alle depresjonssymptomene og får deg tilbake til et helt normalt liv. Jo før du kommer til behandling, jo raskere vil du føle deg bedre og bli bra. Det er med denne sykdommen som med alle andre, jo lenger du har den før du søker hjelp, jo vanskeligere er den å behandle. Det er også viktig å være klar over, som nevnt ovenfor, at behandlingsresultatet er sterkt avhengig av andre problemer du kanskje har mht helse, sosial situasjon og gode eller dårlige levevaner. Er du ellers frisk og livssituasjonen ganske god, er utsiktene til sterk bedring eller helbredelse meget gode. Mange som behandles for en depresjon vil føle seg bedre etter 3-4 uker, av og til før. Siden det tar en del uker før virkningen kommer for fullt, er det viktig å komme raskt til behandling før depresjonen blir verre. På samme måte som ved andre sykdommer kan det være nødvendig å prøve en eller to forskjellige behandlinger før den beste finnes. Det er viktig å ikke miste håpet selv om ikke den første hjelper. I nesten alle tilfeller finnes det behandling som gjør det. Det kan av og til ta flere måneder ikke gi opp! 11

7 12 Hva slags behandling kan jeg få? De viktigste behandlingstypene er: Ulike typer psykoterapi alene eller i kombinasjon med medisiner kan være til stor hjelp ved vanlig depresjon. Det er imidlertid få som kan dette godt nok, og det er ikke mange steder i landet det er mulig å få slik behandling. Vanlige støttende og rådgivende samtaler er også til god hjelp. Ved bipolar depresjon er psykoterapi aldri tilstrekkelig alene, men alltid en viktig del av behandlingen. Kortere samtaler kombinert med antidepressiv medisin gir like godt resultat som psykoterapi i de fleste tilfeller. Ved lett depresjon, særlig første gang, kan samtaler om livspåkjenninger, oppmuntring og råd være tilstrekkelig. Antidepressive medisiner (medisiner mot depresjon) er ofte nødvendig og riktig, kombinert med kortere samtaler med legen. Tillegg av andre medisiner er ofte aktuelt, særlig i starten av behandlingen (mot store søvnvansker eller sterk angst). Ved bipolar depresjon er stemningsstabiliserende midler ofte til stor hjelp. Litium er det vanligste. Da bør dessuten bare SSRI (ikke andre antidepressiver) brukes mot selve depresjonen. Oftest vil legen derfor anbefale deg kombinasjon av samtale og medisin mot depresjon. Medisinene begynner du med i lav dose. Etter ca. 1 uke vil det ofte bli tatt en blodprøve og dosen økes. Virkning vil du oftest ikke merke før etter 2-3 uker. Har du hatt depresjonen lenge, kan det ta uker før bedringen kommer. Symptomene avtar gradvis, og man merker gjerne først en reduksjon i de plagene som er verst. Målet er at alle symptomer skal bort. Ved start av behandling bør du ha ukentlig kontakt med legen på kontoret eller per telefon. Senere kan 2-4 ukers mellomrom være passe. Behandling skal gis i 8-12 måneder eller lenger, særlig ved kronisk, tilbakevendende eller svært alvorlig depresjon. I enkelte tilfeller av depresjon kan andre behandlingsformer være til hjelp, for eksempel elektrosjokkbehandling (ECT) eller lysbehandling. Litium kan av og til være aktuelt, særlig når det er grunn til å tro at depresjonen er bipolar, men også i andre tilfeller. Hvem trenger undersøkelse hos en spesialist De fleste deprimerte pasienter kan få fullgod behandling hos en allmennpraktiserende lege. Noen trenger imidlertid særlig kyndig behandling fordi de første forsøkene ikke gir ønsket effekt, fordi det trengs kombinasjon av flere behandlinger eller depresjonen er særlig alvorlig eller langvarig. Mange ganger kan det være nok med undersøkelse hos spesialisten og råd tilbake til egen lege. Dersom det er nødvendig med behandling hos spesialist kan dette oftest skje poliklinisk (uten innleggelse i sykehus). Hvis du selv tror du trenger undersøkelse hos spesialist i psykiatri bør du snakke med din lege om det. Del 2 i heftet forklarer deg mer om depresjonssykdommen, hvordan diagnosen stilles og behandlingen. 13

8 Fagfolk som behandler depresjon Alle deprimerte personer bør undersøkes grundig av lege for å utelukke legemlig sykdom. Det er bare leger og psykologer som kan behandle pasienter på egen hånd. I din kommune kan du få hjelp av følgende faggrupper: Allmennpraktiserende lege/ kommunelege vanlige leger har også utdannelse og erfaring i psykiatri. Sykepleiere eller hjelpepleiere i pleie- og omsorgstjenesten kan være til stor hjelp og støtte under en depresjonsbehandling i samråd med legen. I mange kommuner finnes psykiatrisk sykepleier som har tilleggsutdannelse på dette feltet. Spesialistbehandling: Psykiatriske distriktspoliklinikker (DPS). For å få time der må du ha henvisning (unntak for øyeblikkelig hjelp ). Poliklinikkene ledes av overleger som er spesialister i psykiatri. Dessuten arbeider det alltid flere andre yrkesgrupper dermed utdannelse, erfaring og interesse for psykiatriske sykdommer. Disse får veiledning av overlegen. Psykiater er en lege som etter legeutdannelsen ved universitetet har flere års spesialutdannelse og praksis i arbeid med psykiatriske sykdommer. Assistentlege (ved psykiatrisk poliklinikk eller sykehusavdeling) er en lege som utdanner seg som spesialist i psykiatri. Psykologer har flere års utdannelse i psykologi fra universitetet og er trenet i rådgivning, samtalebehandling og psykologisk testing. På samme måte som leger, kan de spesialutdanne seg i klinisk psykologi eller psykoterapi ved flere års praksis med veiledning. Sosionomer har tre års utdannelse fra sosialhøyskolen og deretter praksis, veiledning, kurser og så videre. Privatpraktiserende spesialister i psykiatri. Disse er leger og kan selv gjøre nødvendige legeundersøkelser. Hos noen trengs henvisning fra vanlig lege. Praktiserende psykologer er ofte spesialister i klinisk psykologi. De har rett til å drive selvstendig behandling av pasienter med psykiatriske sykdommer. De kan imidlertid ikke undersøke deg for legemlig sykdom. Sørg derfor alltid for en grundig vurdering hos lege hvis du søker behandling hos psykolog. Også hos noen psykologer trengs henvisning fra lege (på grunn av regler om driftstilskudd)

9 DEL 2 Sykdomstegn ved depresjon Når en person er deprimert har vedkommende hatt mange symptomer, nesten hver dag, så å si hele dagen og i minst to uker. Du kan bruke listen nedenfor til å krysse av de symptomene du har hatt i minst to uker. Kanskje er du blitt verre siste 14 dager. I så fall sett et lite merke ved de symptomene som er kommet i denne perioden også. En uforklarlig energiløshet og tretthet alt er et ork. Jeg blir sliten av små anstrengelser. Jeg har mistet interessen for ting jeg ellers har pleid å ha glede av også seksualitet. Jeg føler meg tungsindig, motløs, trist, langt nede og ser svart på fremtiden. Kanskje har jeg overdrevne bekymringer. Jeg føler meg treg og langsom i kropp og sinn eller rastløs og urolig, ute av stand til å sitte stille. Søvnen er dårlig eller jeg sover mye mer enn vanlig. Matlysten er dårlig og maten smaker som sagmugg eller jeg har sterk trang til mat, kanskje særlig søtsaker og kanskje spiser jeg om natten. Vekten har forandret seg flere kilo siste måned. Konsentrasjonsevnen er nedsatt. Jeg har problemer med å lese det er vanskelig å føre en vanlig samtale. Det er blitt vanskeligere enn ellers å ta beslutninger. Jeg føler meg som ett null og har mistet selvtilliten. Fremtiden er full av bekymringer (helse, økonomi, arbeid eller lignende). Jeg plages av pessimisme og håpløshet. Jeg anklager meg selv for gale ting jeg har gjort, kanskje langt tilbake i tiden, eller jeg har skyldfølelse unaturlig dårlig samvittighet for dette. Mange deprimerte mennesker tenker mye på døden, livet føles ikke verdt å leve og de vurderer om selvmord kanskje er bedre enn fortsatt liv. Slike tanker har jeg også hatt. Hvis du har hatt fire av disse symptomene, derav minst to av de tre første (merket ) i minst to uker, kan du ha depresjon. Snakk med din lege for få vurdert dette. Hvis du bare har noen av disse symptomene bør du kanskje også snakke med legen. Ta med denne symptomlisten og vis den til legen. Noen ganger begynner en depresjon gradvis med få symptomer i starten. Noen former for depresjon er ikke så alvorlige, men langvarige og meget plagsomme. Slike kroniske depresjoner trenger også behandling. Andre symptomer jeg har hatt: Hodepine Smerter og ubehag andre steder i kroppen Fordøyelsesproblemer, f.eks. kvalme eller diarre Seksuelle vansker Engstelse, bekymringer, angst eller panikkanfall (plutselig og uten grunn intens angst, hjertebank og sterkt kroppslig ubehag som varer kort tid maksimum 15 minutter) Irritabilitet, sinne eller raserianfall (uten grunn) Dette kaller vi vanlig depresjon. Den kan variere mye i grad, måten den merkes på og forløp. De aller fleste har flere forskjellige legemlige plager som skyldes tilstanden. De fleste har også angst

10 Flere sykdommer samtidig Det er viktig å huske på at depresjonen ofte ikke kommer alene. Den kan være der samtidig med en eller flere legemlige sykdommer. Ofte finnes depresjon i kombinasjon med annen psykiatrisk Bipolar depresjon Noen mennesker med depresjon har det vi kaller stemningssvingninger de har fryktelige tunge perioder (depresjoner) og er andre ganger unaturlig oppstemte (overaktive, intense, i hundre, høy, verdensmester ). Det siste kaller vi mani - eller hypomani hvis det bare er i lett grad. Periodene kan vare fra noen dager til mange måneder. Mellom sykdom, f.eks. ulike angstlidelser eller rusmiddelmisbruk. Det kan være nødvendig å behandle problemene samtidig eller i en bestemt rekkefølge. periodene kan noen av disse pasientene føle seg fullstendig normale. Denne tilstanden kalles nå bipolar affektiv sykdom (tidligere manisk-depressiv sinnslidelse). Bipolar sykdom (i alle grader) rammer trolig mellom 5 og 8 av 100 personer i løpet av livet. Dette er langt flere enn vi trodde tidligere. Hos mange merkes problemet allerede tidlig i tenårene, ofte i forbindelse med ulike typer stress. Senere kommer sykdomsanfallene til dels ganske hyppig og uten forståelig grunn. Intenst stress eller søvnløshet kan utløse anfall. Du kan bruke listen nedenfor for å bli kjent med tegnene på mani/ hypomani og krysse av dersom du selv har eller har hatt noen av disse symptomene noen gang: Jeg føler meg uvanlig høy, unaturlig lystig, full av energi eller irritabel. Tydelig nedsatt søvnbehov. (Jeg våkner mer enn to timer før vanlig og føler meg uthvilt.) Pratsomhet eller en følelse av indre press til å snakke. Øket distraherbarhet jeg forstyrres lett av hendelser omkring og mister tråden i en samtale. Tankene raser gjennom hodet mitt noen ganger mange tanker på en gang og jeg skifter raskt fra det ene tema til det andre i samtalen. Jeg legger mye planer og er i øket aktivitet (sosialt, arbeid, skole eller seksuelt) eller jeg klarer ikke å holde meg i ro må være i bevegelse hele tiden. Jeg har øket selvtillit eller storhetsfølelse jeg er ubekymret verdensmester. Det føles riktig bra å gjøre ting og jeg har stor trang til det men følgen er ikke bra (jeg bruker for mye penger eller har seksuelle kontakter jeg angrer på eller investerer penger uklokt og med stor risiko). Hvis du noen gang har hatt fire eller flere av disse symptomene i en uke deriblant det første merket kan du ha hatt en manisk episode. Fortell legen om dette. Det finnes effektiv behandling mot dette

11 Årsaker til depresjon Påvisning av depresjon - diagnosen Depresjon har ikke en enkel årsak. Den skyldes antagelig et samvirke mellom legemlige, arvelige, psykologiske og andre faktorer. Noen situasjoner i livet (for eksempel store påkjenninger eller sterk sorg) sammen med psykologisk eller biologisk anlegg for depresjon, kan utløse den. Hos enkelte mennesker oppstår depresjon også når livet er problemfritt. Overforbruk av alkohol, eller bruk av andre rusmidler og vanedannende medikamenter, kan i noen tilfeller være årsak til depresjon. Når bruken av disse rusmidlene stoppes forsvinner også som oftest depresjonen raskt. Snakk med legen din dersom du har problemer med alkohol, andre rusmidler eller piller. Du kan få hjelp med dette. Mange alvorlige legemlige sykdommer (hjerteinfarkt, kreft m.v.) eller psykiatriske lidelser av forskjellig type (angstlidelser, tvangslidelse, rusmiddelmisbruk m.v.) gir klart øket risiko for depresjoner. Husk! Depresjon skyldes ikke personlig svakhet, dovenskap eller mangel på viljestyrke. Det er en vanlig sykdom som kan behandles. Før depresjonen kan behandles må du undersøkes samvittighetsfullt. Det må være sikkert at du faktisk har depresjon og i så fall hvilken type og i hvilken grad. Selvmordsfare må vurderes. Har du andre psykiske eller legemlige sykdommer? Se også tidligere i heftet under punktet Hva bør jeg gjøre hvis jeg har disse tegnene til sykdom?. Der nevnes hjelpemidler som bør brukes i kartleggingen av problemene. Legen din vil derfor blant annet : Spørre deg om hvilke sykdomstegn du har Spørre deg om helsen i sin alminnelighet ikke minst om legemlige sykdommer Spørre om legemlige sykdommer, nervøsitet og sinnslidelser i slekten Gjøre en vanlig legeundersøkelse Ta en del vanlige blodprøver og laboratorieundersøkelser 20 21

12 Opplysninger om helsen min 5. Allergier som jeg vet at jeg har mot mat, medisiner eller andre ting. Hvis du har lest gjennom dette heftet har du allerede en oversikt over de sykdomstegnene du har notert på side 16,17 og19. Fortell legen din om dette. Nedenfor ser du noen eksempler på hva legen vil spørre deg om. Skriv ned opplysninger der det er plass til det. Det er ikke så lett å huske alt under besøket hos legen og mange leger vil sette stor pris på at du har med notater. 6. Sykdommer som forekommer ofte i familien min (for eksempel sukkersyke, hjertesykdom osv.). 1. Vanlige legemlige sykdommer som jeg har nå eller har hatt tidligere (for eksempel kreft, leddgikt, hjertesykdom, stoffskiftesykdom og sykdom i skjoldbrukskjertelen, nevrologisk sykdom eller andre sykdommer. Har du vært på sykehus noen gang? Hva var grunnen?) 7. Nervøsitet eller sinnslidelser i slekten (for eksempel selvmord, bipolar sykdom, innleggelse i psykiatrisk avdeling) eller en slektning som har hatt en uforklarlig sykdom eller har vært tvanginnlagt. 2. Depresjoner eller annen psykiatrisk sykdom som jeg har hatt tidligere. 8. Større forandringer eller livspåkjenninger i livet som jeg har vært utsatt for i den senere tid er: 3. Alkohol og/eller andre rusmidler som jeg bruker daglig eller ofte. Kanskje vil du også notere andre opplysninger, for eksempel: 4. Medisiner som jeg får på resept av lege eller som jeg kjøper selv uten resept og som jeg tar daglig eller ofte. Navn og telefonnummer til nærmeste pårørende eller en god venn som jeg ville snakket med hvis jeg trengte hjelp: 22 Andre notater: 23

13 Forbered ditt første besøk hos legen Du kan hjelpe legen til å finne ut hva som feiler deg og gi deg riktig behandling ved å gi så gode opplysninger som mulig om deg selv, plagene og helsen din. Du kan bruke disse sidene til å gi slike opplysninger. Husk at legen har taushetsplikt og ikke kan bringe dette videre til noen andre uten at du gir tillatelse. Hvis depresjonen gjør det vanskelig for deg å snakke eller huske, ta med en nær pårørende eller en venn til første time hos legen. Bruk gjerne huskelapp. En grundig samtale om vanlige sykdommer du har eller har hatt, legeundersøkelse og endel blodprøver kan hjelpe til å klarlegge om legemlig sykdom er grunnen til din depresjon. Omkring % av alle depresjoner skyldes slike sykdommer (for eksempel sykdom i skjoldbruskkjertelen med stoffskifteforstyrrelse, kreft eller nevrologisk sykdom) eller medisiner som du bruker. Når slike sykdommer blir behandlet, eller medisinen blir skiftet ut eller forandret med hensyn til dose, vil depresjonen vanligvis forsvinne. Hvis du vet at du har en legemlig sykdom og samtidig føler deg deprimert, er det meget viktig at du forteller legen om dette. Noen ganger kan depresjonen være en følelsesmessig reaksjon på en alvorlig eller livstruende sykdom. Da trenger du hjelp i en vanskelig periode i livet det kan være viktig også for den legemlige sykdommen. Hvis du har din første depresjon når du er eldre enn 40 år er det viktig med en særlig grundig legemlig undersøkelse. Alvorlig? Moderat? Mild? I avsnittet "Behandling" i dette heftet brukes uttrykkene alvorlig, moderat og mild depresjon. I alminnelighet betyr: Alvorlig depresjon: En person har nesten alle symptomer på depresjon og at den nesten alltid hindrer vedkommende i å klare dagliglivets oppgaver. Moderat depresjon: En person har mange tegn til depresjon og at dette hindrer dagliglivets aktiviteter i nokså stor grad. Depresjonsbehandling Behandlingen av depresjon skjer oftest i to trinn: Akuttbehandling Stabiliserende behandling Mild depresjon: En person har noen symptomer på depresjon og det er tungt å klare arbeid og livet hjemme. Andre typer depresjon finnes også. De kan ha få symptomer og langvarig svingende forløp, eller det kan være en av typene ovenfor som kommer periodevis tilbake med kortere eller lengre mellomrom. For hver type depresjon finnes det egnet behandling. Snakk med legen din om depresjonen og hvilken behandling som kan anbefales. Målet for akuttbehandlingen er å fjerne alle tegnene til depresjon slik at du føler deg helt bra igjen. Likevel vil ofte en viss usikkerhet og bekymring sitte igjen i lang tid. Den går gradvis bort ettersom du igjen lærer å stole på deg selv

14 Akuttbehandlingen varer oftest i to til tre måneder. Stabiliserende behandling - fortsettelse av behandlingen i en periode på seks til ni måneder etter at du er blitt kvitt symptomene på depresjon - er viktig for å forhindre tilbakefall. Noe avhengig av typen depresjon er sjansen god for å bli helt frisk, etter seks måneders stabiliserende behandling. Det er viktig å være klar over at behandlingsresultatet er sterkt avhengig av andre problemer du kanskje har med hensyn til helse, sosial situasjon og gode eller dårlige levevaner. Er du ellers frisk og livssituasjonen rimelig god, er imidlertid utsiktene til sterk bedring eller helbredelse meget gode. Ved TILBAKEVENDENDE DEPRESJON (tre eller flere depresjoner i løpet av forholdsvis få år) kommer et tredje trinn inn: Forebyggende behandling. Da bør du ha behandling i lang tid fremover, gjerne over flere år. Hensikten er å hindre tilbakefall. Muligheten for å oppnå dette er også god. Hvordan virker behandlingen? Depresjonsbehandlingen virker gradvis i løpet av mange uker. Ved behandling med medisiner vil de fleste pasienter merke noe bedring allerede etter tre til fire uker. Med psykoterapi kan det gå noe lenger tid. Det er meget gode muligheter for at den første behandlingen du får vil hjelpe. Hvis det etter noen uker viser seg at dette ikke er tilfelle, kan behandlingen forandres eller justeres. Det er flere behandlingsformer som kan prøves og muligheten din for å bli bra er fortsatt meget god. Nytten av stemningsstabiliserende medisiner (litium m.fl.) må vurderes gjennom lengre tid. Forskjellige behandlinger Valg av behandling? De viktigste typene depresjonsbehandling er: Medisiner mot depresjon ("antidepressiva") Stemningsstabiliserende medisiner (særlig brukt ved bipolar depresjon) Samtalebehandling ("psykoterapi") Medisiner og samtaler i kombinasjon Andre behandlingsformer, blant annet elektrosjokk (ECT) og lysbehandling Du og legen din samarbeider for å finne frem til den behandlingen som passer best for deg. Legen gir deg råd og du tar avgjørelsen eller du ber legen velge for deg mellom de forskjellige mulighetene. De viktigste behandlingstypene er som før nevnt: Antidepressive medisiner kombinert med kortere samtaler med legen

15 Antidepressive medisiner kombinert med kortere samtaler med legen. Tillegg av andre medisiner (for eksempel mot store søvnvansker eller sterk angst). Ved bipolar depresjon er stemningsstabiliserende midler ofte nødvendig. Ulike typer psykoterapi alene eller i kombinasjon med medisiner kan være til stor hjelp ved vanlig depresjon. Ved bipolar sykdom er psykoterapi alene oftest utilstrekkelig. Samtidig best mulig behandling av annen sykdom som du har. Kortere samtaler kombinert med antidepressiv medisin gir like godt resultat som psykoterapi i de fleste tilfeller. Muligheten for helbredelse eller stor bedring er omtrent den samme ved de forskjellige behandlingsformene. Bivirkningene ved moderne antidepressive midler er svake og ufarlige, men spør legen om dette. Disse midlene gir ikke avhengighet. Om innleggelse psykiatrisk avdeling eller sykehus De aller fleste deprimerte pasienter får behandlingen hos sin allmennpraktiserende lege (fastlege). For noen er imidlertid behandling i sykehusavdeling nødvendig. Dette kan være fordi annen sykdom kan gjøre behandlingen vanskelig. En annen grunn kan være at depresjonen er så alvorlig at pasienten trenger hjelp og omsorg i en avdeling. Noen pasienter kan være så truet av selvmord at de må være i sykehus til disse følelsene demper seg og behandlingen begynner å hjelpe. Hvis du må legges inn er dette ofte bare for kortere tid. Behandling snarest mulig etter at en depresjon Hvorfor må depresjonen behandles? Uten behandling kan depresjonen vare i 6-12 måneder eller lenger. Mellom slike depresjoner føler de fleste seg bedre eller helt friske (uten tegn til sykdom). Ofte henger en personlig usikkerhet og bekymring igjen i lang tid, slik det også gjør etter andre alvorlige sykdommer. SeIv om noen klarer å kjempe seg gjennom en depresjon uten behandling, vil de fleste føle det bedre å få hjelp med den smerten og lidelsen de har. Det er viktig å få behandling for depresjonen fordi: Tidlig behandling hindrer depresjonen i å bli mer alvorlig eller kronisk. Tanker om døden og selvmord er vanlig ved en depresjon. er begynt og før den blir alvorlig eller kronisk kan minske sannsynligheten for innleggelse i sykehus. Risikoen for selvmord øker hvis pasienten ikke får behandling og det kommer tilbakefall. Når det gis vellykket behandling forsvinner selvmordstankene. Mellom depresjonene vil en av fire pasienter stadig ha noen tegn til depresjon og problemer med å klare dagliglivet. Hvis disse pasientene ikke får behandling vil de ha økt fare for nye anfall av depresjon. Behandling kan forebygge nye anfall av depresjon. Jo flere depresjoner du har hatt, jo større risiko er det for at du får en ny. Omtrent halvparten av dem som har hatt en depresjon får en til. Uten behandling er faren for en tredje depresjon etter dette enda større. Etter tredje depresjon er risikoen 90% for fjerde depresjon

16 Hvis du er bekymret for behandlingen du får... Snakk med legen din Spør om ny vurdering hos en annen lege eller spesialist i psykiatri Snakk med en du stoler på Forholdet til behandleren Det er alltid viktig at du har tillit til den som behandler deg. Det gjelder uansett hvilken behandling du får for depresjonen. Trives du ikke sammen med legen eller psykologen, bør du skifte til en annen. Enhver profesjonell behandler vil ha forståelse for det. Hvis ikke det er tilfelle, er det desto større grunn til å se seg om etter en ny. Medisiner mot depresjon Det er mange forskjellige antidepressive medisiner. Alle har det til felles at de påvirker, riktignok på forskjellige måter, særlig to signalstoffer i hjernen - serotonin og noradrenalin. De fleste virker bare på ett av disse signalsystemene, noen virker på begge. Det er ikke sikkert vist at det ene er bedre enn det andre. Trolig skyldes det at disse to systemene henger sammen, det vil si påvirker hverandre. Medisinene kalles tilsvarende serotonerge og noradrenerge (eller kombinert). Mest brukt for tiden er de som bare påvirker og øker serotonin, også kalt selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI). Flåsete har disse av enkelte mediefolk vært kalt lykkepiller. De kan gi god hjelp og gir slett ingen lykkefølelse! SSRI utløser dessuten ikke oppstemthet og gir sannsynligvis ikke øket tendens til svingning hos de som har bipolar depresjon. Det kan imidlertid de som virker på noradrenalin gjøre. Det er på denne bakgrunnen som oftest riktigst å starte med SSRI. Hos en del pasienter vil likevel noradrenerge antidepressive medisiner vise seg å være det beste, mens noen vil ha nytte av kombinasjonen av begge typer. Hos noen få kan angst og uro øke i starten av behandlingen med SSRI. Dette ser ut til særskilt å gjelde mennesker med mye angstplager, særlig ved panikkanfall. Allikevel er SSRI nettopp det som er mest effektivt mot slike angstlidelser. Det rette vil da ofte være å starte uvanlig lavt og øke langsomt til vanlig full dose. Om selvmordsrisiko Du har kanskje sett at det er diskutert i media om disse medisinene kan forsterke eller fremkalle tanker om selvmord. Hos voksne ser det ut til at slike tanker ikke øker, men tvert imot raskt avtar hos de fleste under behandlingens første 1-2 uker. Dette passer da også best med at selvmordstallene har falt betydelig i land der disse midlene har kommet i omfattende bruk

17 Til tross for dette viser likevel nyere pasientdata at det ved oppstart av behandling med antidepressiva hos enkelte pasienter kan forekomme en viss økning i selvmordstanker og selvskading. Dette er forbigående og blir borte når depresjonen bedrer seg. Fordi dette kan øke muligheten for selvmord hos utsatte pasienter, er det viktig med tett oppfølging når behandling med antidepressiva startes opp. Det er også viktig å huske at pasienter som tidligere har hatt selvmordstanker eller gjort selvmordsforsøk, eller som uttrykker slik adferd før påbegynt behandling med antidepressiva, bør følges ekstra nøye opp under behandlingen på grunn av høyere risiko for selvmord. I kliniske studier av barn og ungdom behandlet med antidepressiva har man noe oftere sett selvmordstanker og selvmordsforsøk enn hos voksne. Det er også rapportert symptomer som sinne og opposisjonell adferd hos slike unge pasienter. I Norge er imidlertid ikke nyere antidepressiva godkjent for bruk hos barn og ungdom. Behandling av barn og unge med antidepressiva krever derfor en særlig grundig utredning samt tett oppfølging fra legen. Spørsmålet om selvmordsrisiko må defor alltid snakkes om hos legen, særlig i den perioden depresjonen er tyngst, altså i starten av behandlingen, slik at du kan få ekstra hjelp om nødvendig. Ingen moderne antidepressive medisiner er vanedannende De gir ingen rusvirkning eller ønske om å øke dosen. Noen kan nøle med å slutte også når det blir anbefalt. Det skyldes bekymring for tilbakefall - kanskje med god grunn. Ubehag kan forekomme ved brå avslutting av behandlingen). Alle disse medisinene er stort sett lite giftige, noe som er viktig dersom en person i fortvilelse tar en overdose. Ulikheter mellom antidepressiver Selv om disse medisinene bare har de to nevnte virkningene (på serotonin eller noradrenalin, eller på begge disse kombinert), er det mange andre forskjeller. Viktigst er at noen har svært liten tendens til å påvirke andre medisiner (såkalt interaksjon). Liten tendens til interaksjon er en fordel. Da er det sjelden nødvendig å bekymre seg for kombinasjon av flere medisiner. Særlig hos eldre personer er dette ofte en utfordring. Denne gode egenskapen har mange antidepressiver, men ikke alle. Noen har forholdsvis stor tendens til interaksjon og brukes bl a av den grunn lite. Drøft valg av medisin med legen din Hos alle vil det være riktig som regel å starte med relativt lav dose, måle dosen i blodet etter en uke, øke dosen og deretter justere den når prøveresultatet kommer. I ukene videre fremover må virkningen vurderes. Husk at riktig dose varierer mye fra person til person. Måling i blodet hjelper i vurderingen av dette. Dersom det ikke er tegn til bedring innen seks uker med tilstrekkelig dose, vil det være aktuelt å skifte til medisin med en annen virkemekanisme eller legge til medisiner som kan forsterke effekten. Medisiner mot depresjon gir ikke tilvenning eller avhengighet. Mange merker virkning av medisinen allerede etter to til tre uker. Etter seks ukers behandling vil mer enn halvparten av pasientene føle seg tydelig bedre. I starten av behandlingen vil legen din gjerne se deg ofte. Hensikten er å vurdere dosen (hvor mye og hvor ofte du skal ta medisinen), se etter bivirkninger (plager som skyldes medisinen) og følge med i virkningen på depresjonen. Når bedringen kommer kan du gå sjeldnere til legen. Ved den fortsatte behandlingen bør du ha kontakt med fire til seks ukers mellomrom. Dersom du trenger forebyggende behandling i lang tid bør du se legen med to til tre måneders mellomrom. Behandlingen er til størst hjelp hvis du husker på fem viktige regler: 1. Hold alle avtaler med legen 2. Spør om alt du er usikker på! 3. Ta medisinen nøyaktig slik legen råder deg til 4. Fortell legen om alle plager som du tror er bivirkninger 5. Snakk med legen om virkningen av medisinen 32 33

18 Hold alle avtaler med legen uansett om du synes du blir bedre eller ikke Spørsmål om medisinen 1. Når skal jeg ta medisinen? Hvis du bruker medisin mot depresjon (antidepressivum) må du møte frem til alle timer slik at legen kan vurdere effekt av behandlingen og mulige bivirkninger. Det kan være til god hjelp å skrive dette opp i et skjema. Ta kopi av det du finner bakerst i dette heftet. Legg det på et fast sted og ta det med når du skal til legen. 2. Hvilke bivirkninger pleier medisinen å gi? Blir jeg trett, kvalm, svimmel, tørr i munnen? Legger jeg på meg av den? Kan medisinen gi seksuelle bivirkninger? Kan du forklare meg grundig om bivirkningene? Spør om alt du er usikker på! 3. Er det farlig å drikke alkohol sammen med medisinen? Snakk med legen hvis det er noe du lurer på om medisinen, eller om du har andre spørsmål. Det kan hjelpe legen til å velge den behandlingen som passer best for nettopp deg. Husk: Det finnes ingen "dumme" spørsmål når det gjelder din egen helse. 4. Kan jeg kjøre bil når jeg bruker denne medisinen? Mine spørsmål om medisinen 5. Kan denne medisinen brukes sammen med de andre medisinene jeg bruker? Nedenfor finner du noen spørsmål som pasienter ofte stiller når de tar medisiner. Etter hvert spørsmål er det plass til å skrive ned svaret du får. Det er også plass til å skrive ned dine egne spørsmål. 6. Hva skal jeg gjøre hvis jeg glemmer å ta medisinen? Medisinen heter: 7. Hvor lenge skal jeg bruke medisinen? Bruksanvisning/dose: 34 35

19 Ta medisinen nøyaktig slik legen råder deg til - også når du begynner å føle deg bedre Det er viktig å fortsette med medisinen for at du skal bli helt bra og unngå tilbakefall. Skriv ned navnet på medisinen og hvordan du skal bruke den i et ukeskjema. Ta kopi av det du finner bakerst i dette heftet. Fortell legen om alle plager som du tror er bivirkninger Selv om alle medisiner kan gi bivirkninger er det ikke alle som opplever det. Pasienter får ulike bivirkninger. Med moderne medisiner mot depresjon merker omtrent hver fjerde pasient noe bivirkninger. Dette merkes oftest mest i de første ukene av behandlingen. Senere pleier bivirkningene å gi seg. For noen få pasienter er bivirkningene så plagsomme at de må stoppe med medisinen. Som oftest vil de tåle et annet antidepressivum. Bivirkninger avhenger av mange ting, som for eksempel: Type medisin og dosen du tar Din egen kropp, blant annet leverens evne til a fjerne medisinen fra kroppen Alderen din Andre medisiner du bruker Andre sykdommer du har Hvis du plages av bivirkninger, kan legen foreslå flere forandringer, som for eksempel: Medisindosen. Noen ganger avtar bivirkningene når dosen minskes Medisintype. Legen kan gi deg en annen medisin med færre eller mindre plagsomme bivirkninger av det slaget du opplever Når på døgnet du tar medisinen. Det vanligste er om morgenen. Medisiner som gir litt tretthet passer det bedre å ta om kvelden. Hvordan du tar medisinen. Noen ganger kan det hjelpe å fordele dosen på morgen og kveld, selv om de fleste moderne medisiner mot depresjon kan tas en gang i døgnet. Forandring av medisinen er en viktig medisinsk avgjørelse som bare legen må ta i samarbeid med deg. Det kan være farlig å endre medisineringen på egen hånd dersom det ikke er avtalt med legen. Her er noen bivirkninger som kan oppleves ved bruk av moderne antidepressive midler: Kvalme (ikke vanlig, oftest lett grad og gjerne i første 1-2 uker av behandling) Seksuelle bivirkninger (særlig ved høye doser, varer ofte under hele behandlingen, men blir borte på 1-2 dager når du stopper med tablettene) Uro og rastløshet (ikke vanlig, men kan forekomme i starten av behandlingen) Tretthet (uvanlig ved SSRI) Vektøkning (uvanlig ved SSRI, kommer gradvis gjennom mange måneder) Vann i kroppen (sjelden) Utslett (sjelden) Husk at en del symptomer som kan være bivirkninger, ofte er de samme symptomer som ved depresjonen (tretthet, uro, rastløshet, kvalme, diarre m.m.) Det er viktig å kartlegge alle symptomer før behandlingen starter. Senere kan det være lett å blande sammen disse problemene, særlig hvis du er litt usikker på det med å ta medisiner

20 Oppstemthet som bivirkning og litt om bipolar sykdom Omtrent hver 10. person kan utvikle maniske symptomer i lettere (hypomani) eller mer uttalt grad i løpet av de første 8-12 ukene av behandlingen dersom de bruker et antidepressivt middel med virkning på noradrenalin. Med SSRI er tilsvarende tall 2-3 %. Slik reaksjon regner vi med oftest er uttrykk for at pasienten har bipolar sykdom. I dag mener vi det er sikkert at så mye som 6-8 % av befolkningen har disposisjon for dette, selv om de fleste får det i lett grad. Som før nevnt har dette betydning for valg av behandling. Samtidig har bipolar sykdom ofte ført til stor kunst eller livsutfoldelse på andre områder. Sykdommen kan derfor også representere en stor, men krevende sjelelig rikdom. Ved god behandling forsvinner heldigvis oftest ikke kreativiteten, som kan være er et særtrekk. NÅR DU BLIR BEDRE... Stabiliserende behandling Når du har følt deg bra en stund må du og legen avgjøre om depresjonen er over. Som oftest er det tilrådelig å fortsette med medisinen en del måneder fremover. Forskning viser klart at dette hindrer forverring eller nye anfall av depresjon. Etter at du har brukt medisin i 7-10 måneder eller mer, og du har følt deg helt bra i et halvt år, er du frisk av denne depresjons episoden. Hvis dette er første gang du har depresjon kan behandlingen gradvis stoppes. Sannsynligvis vil du fortsatt holde deg frisk. Nesten alle pasienter som har fått stabiliserende behandling vil holde seg friske i mange år. Husk at tilbakefall kan komme, og søk i så fall hjelp straks. 38 Snakk med legen om virkningen av medisinen En god måte å finne ut om medisinen hjelper er å føre dagbok. Bruk skjemaet bakerst i heftet. Hvis medisinen ikke hjelper i løpet av seks til åtte uker er det flere ting legen kan gjøre: Måle mengden medisin i blodet serumskonsentrasjonen Øke dosen Legge til andre typer medisin Skifte medisin Samtale mer om problemene nære pårørende kan oftest med fordel delta i samtalene Vedlikeholdsbehandling - forebyggelse Noen pasienter med depresjon trenger langtidsbehandling for å forebygge tilbakefall. Hvis du har hatt tre eller flere depresjoner, eller du har bipolar sykdom, trenger du slik behandling for å holde deg frisk. Det samme gjelder eldre med depresjon, etter særlig alvorlig depresjon eller hvis den har vart i flere år før behandling. Forskningen viser klart at langtidsbehandling med medisin forebygger nye depresjoner. Noen antidepressive medisiner har vært brukt av pasienter i over 30 år uten skadelig virkning. Før du starter med vedlikeholdsbehandling bør du og legen din diskutere foredeler og ulemper nøye. Gjør avtale for ett til to år av gangen. 39

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Depresjon. Symptomer på depresjon

Depresjon. Symptomer på depresjon TEMA: -Søk Bladtilbud Boktilbud Om oss Kontakt oss Linker Depresjon - Hvert år blir ca. 150 000 nordmenn rammet av depresjon. Ca. 15 prosent av befolkningen har til enhver tid depressive symptomer. Depresjon

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care

for ungdom Psykisk helsehjelp BOKMÅL Mental health care for ungdom Psykisk helsehjelp i Norge Mental health care BOKMÅL Hva gjør jeg når jeg ikke har det bra? En veiviser til tjenester for ungdom med psykiske lidelser Psykiske lidelser rammer mange Hva er psykiske

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:

En fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat: En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Bipolar lidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER BIPOLAR LIDELSE? Bipolar lidelse er også

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer