Vedlegg 1: Gjennomgang av høringsuttalelsene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1: Gjennomgang av høringsuttalelsene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021)"

Transkript

1 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland ( ) Vedlegg 1: Gjennomgang av høringsuttalelsene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland ( ) Det kom i løpet av høringsperioden ( ) inn 65 høringsuttalelser til forslag til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland ( ). Innspillene er systematisert per dokument og presenteres kapittelvis. Det er gitt kommentar i høyre kolonne hvordan innspillene evt er fulgt opp i reviderte plandokumenter for 2. gangs høring. Innspill som vurderes til å ha en mer generell karakter eller være rettet mot nasjonalt nivå, er kommentert til slutt i vedlegget. Dette er et vedlegg til «Notat: Oversikt over endringer i plandokumentene og vurderinger av viktigste tema», datert 14. august For mer generelle og oppsummerte kommentarer av høringsuttalene, se dette oversiktsnotatet. Innhold 1. Systematisk gjennomgang av innspill til regional plan Systematisk gjennomgang av innspill til tiltaksprogram Generelle innspill til begge plandokumentene Innspill til statlig nivå

2 1. Systematisk gjennomgang av innspill til regional plan PLANDOKUMENT: Regional plan Sammendrag Totalvurdering/ endring: Sammendraget er revidert/skrevet på nytt. Nytt sammendrag er basert på endringene som er gjort i hele dokumentet. Innspill Innspill fra: Kommentar Sammendrag: På side 7 under kapitlet «Sammendrag» er det beskrevet «Bærekraftig bruk av vann og kost- nyttevurderinger av tiltak». I høringsforslaget er områdene vannkraft, landbruk og drikkevann beskrevet som næringer med påvirkning på vannmiljøet og som utpeker seg med særlig stor samfunnsnytte i vannregionen. Vi vil påpeke at oppdrettsnæringen utpeker seg med særlig stor samfunnsnytte, og påvirkningen den har på vannmiljøet er akseptabel. Blue Planet AS Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Se under totalvurdering På side 8 under kapitlet «Sammendrag» og «Prioritering av tiltak» er det beskrevet tiltaksområder som gjennom et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag gjør det vanskelig å foreslå tiltak i første tiltaksfase. Et av punktene omtalt omhandler rømt oppdrettslaks og lakselus. Vårt forslag er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus tas ut av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, da disse truslene allerede er håndtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. Behov for samarbeid om vidare kunnskapsoppbygging og kostnader knytt til dette, bør kome betre fram i samandraget. Bruk næringsavrenning frå landbruket heller enn å skrive landbruksforureining under andre kulepunkt på side 7. Landbruket påverkar først og fremst gjennom diffus avrenning. Det same gjeld for kulepunkt fem på same side. Under kapitlet om prioritering av tiltak på s 8, kan med fordel næringsavrenning og erosjon frå massedeponi nemnast. I lista over tiltaksområde med utilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag, bør næringspåverknad frå akvakultur og verknader av lusemiddel på marin fauna bli tatt med. Blue Planet AS Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Ok, Se under totalvurdering Ok, Se under totalvurdering Ok, Se under totalvurdering Se under totalvurdering Flere forslag til tekstendringer og forklaringer som er knyttet til innspill på resten av dokumentet. Fiskeridirektoratet Ok, Se under totalvurdering PLANDOKUMENT: Regional plan 2

3 Kapittel: 1. Planbeskrivelse (delt i kap 1 Planbeskrivelse og kap 2 Vannregion Rogaland) Totalvurdering/ endring: Kapitlet er generelt søkt forenklet tekstmessig, og noe omstrukturert. Struktur: - Kapitlet nå delt i to kapitler, slik at kap 1 «planbeskrivelse» inneholder de generelle formalitetene for planen (formål, innhold, virkning, regelverk, føringer, myndighet), mens kap 2 inneholder konkret informasjon knyttet til vannregion Rogaland og hva vi oppnår med planen. - underkapitlene er omstrukturert i rekkefølge Ny tekst/innhold: - Kapittel 1 er oppdatert med tekst om regionale/nasjonale føringer. Geografisk avgrensning og virkeområde er presisert. - I nytt kap. 2 «vannregion Rogaland» er det nå lagt inn kort beskrivelse av vannområdene. Tekst om hva vi oppnår med planen er en del omarbeidet. Det er også lagt inn er mer folkelig fremstilling av hva miljømålene betyr i praksis. Innspill Innspill fra: Kommentar Lovgrunnlaget for regionalplanene burde omfattet folkehelseloven (kap. 3 Miljørettet helsevern, 8. Virkeområde og forskrifter). Vann og vannkvalitet har stor betydning for helse, klima, industri, matproduksjon, friluft og turistnæring, samfunnsikkerhet, etc - mange av disse områder kan være miljømål for bedre vannkvalitet. Planen kunne med fordel presisere i hvor stor grad den er forpliktene,/ juridisk bindende og om den gir grunnlag for innsigelse. Planen kunne vært tydeligere ift målgruppen og formål. Planbeskrivelsen i kap. 1 gir en god og oversiktlig gjennomgang av de formelle sidene ved planen. Det er en fordel at forholdet mellom planmyndighet og vannregionmyndighet er skrevet inn. 3 Universitetet i Stavanger Statens vegvesen Region Vest Statens vegvesen Region Vest Tas til orientering. Det er ikke mulig å nevne alt regelverk. For å bedre fange opp brukeraspektene, er det laget et nytt kapittel om brukerinteresser og noen brukermål er foreslått for å bedre få frem hva planen vil betyr konkret. Dette er beskrevet i kap 1.4. Presiseringer i tekst i kap 1.1 Tas til orientering. Det er viktig å få fram i hvilken grad den regionale vannforvaltningsplanen er i tråd Dette er tatt med i revidert

4 med og støtter opp om tidligere vedtatte regionale og nasjonale føringer. Det bør også opplyses om den regionale vannforvaltningsplanen allerede er tatt inn i regional planstrategi for de aktuelle fylkene, eller om dette gjenstår. Dersom planforslaget går ut over eller er i strid med nasjonale eller regionale føringer, bør det diskuteres hva dette innebærer, for eksempel om den andre planen bør revideres Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. Hva oppnår vi med planen (kap 1.6) Dette er en veldig god framstilling blant annet av prosessuelle gevinster med arbeidet med planen. Imidlertid mangler en forklaring/folkeliggjøring av hva miljømålene etter vannforskriften er, se veileder til de regionale vannforvaltningsplanene. Kap 1.7: Dette er en grei beskrivelse av hva som ikke er gjort; gjelder særlig frivillige tiltak i landbruket og kommunal avløpstiltak. savner en kort redegjørelse for om det er gjort endringer i inndeling av vannområdet. I Norge har man lagt prosessene etter vannforskriften under Plan-og bygningslovens regler og startet arbeidet på lokalt nivå med lite nasjonal styring. Vannplanene er imidlertid mer enn regionale planer og medfører intemasjonale forpliktelser gjennom rapporteringen av vedtatte planer til ESA i mars 2016, og resultatrapportering i Først det siste året har føringer fra sentralt hold kommet på plass, og i de fleste planer angis det at slike føringer har kommet for sent til å få betydning i arbeidet. Dette har ført til at utviklingen av planene har får et smalt regionalt/lokalt fokus. Nasjonale hensyn må derfor ivaretas i den videre prosess, og det er sentralt at de respektive sektormyndigheter deltar som forutsatt for å sikre at Norge rapporterer miljømål til ESA som er avveid i et bredt samfunnsperspektiv. 4 NHO kapittel 1.3 Dette er vurdert til ikke å være mulig/ hensiktsmessig med årsak i store kunnskapsmangler. Det oppgis i stedet hvilke vassdrag som prioriteres for tiltak/kunnskapsinnhenting. Lagt inn tekst som folkeliggjør miljømålene bedre. Se revidert tekst i 2.3. Lagt inn forklaring på at Figgjo nå er en del av Jæren vannområde. Nasjonale føringer er hensyntatt i planen. Dette er også beskrevet. Sentrale nasjonale føringer er nå listet opp i kap 1.3.

5 Vurdering etter naturmangfoldloven: På side 11 står det at planen er i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven, og at dermed er kravet iht kapittel II om bærekraftig bruk ivaretatt. Dette er selvsagt sant, og det forsterker kravet til at tiltaksprogrammet må gjennomføres. Store deler av teksten er gjengivelse av sentrale mål og føringer. Kunne kanskje en del av den generelle teksten blitt kortet ned og formålet blitt mer konkretisert? Planens store omfang og de innebygde utfordringene knyttet til koordinasjon og til prosess gjør at det er vanskelig å få til en plan som gir en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannregionen ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv. Det må være en prioritert oppgave å avklare uenighet etter hvert som denne oppstår. I de tilfellene man ikke oppnår enighet på regionalt nivå, må denne løftes inn til sentrale myndigheter for å bli løst der. Så lenge uenighet er uløst, må denne tas ut av planen og tilhørende karakterisering. Det må være en tydelig henvisning i planen at vedtak etter sektorregelverk og med henvisning til vannforskriften kan kun fattes i de tilfellene der det ikke er reist uenighet fra andre sektormyndigheter. Vi ber om at dette beskrives i kapittelet om virkninger av planen. Fra saksfremstillingen Hå kommune: Forvaltningsplanen er eit omfattande plandokument, der det er utarbeidd forslag til prioritering av ei rekke tiltak for a betre vannkvaliteten i vassdraga. Vannforvaltningsplanen skal vedtakast av fylkestinget sam regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4. Men det er uklart kva myndigheit forvaltningsplanen skal ha, og kva føringar den kan Iegge for kommunar og dei ulike sektorane, sam landbruket, oppdrettsnæeringa, industrien, kraftselskapa, etc. Naturvernforbundet i Rogaland Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Hå kommune Tas til orientering. VRM prøver i størst mulig grad å følge nasjonal veiledning. Der det er mulighet for å forenkle / konkretisere, så gjøres det. Ellers må det meste av innholdet med. Kap 1 er søkt forenklet og tydeliggjort tekstmessig. Det vises til pågående prosess for å løse uenighetene. Ny oppdatert tekst i kap Hvis uenighetene avklares til høsten, vil tekst endres før vedtak av plan. Virkninger av planen er beskrevet i kap

6 PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel 2 Hvordan har vi jobbet (nå: kapittel 3 Hvordan har vi jobbet og prioritert) Totalvurdering/ endring: Sturktur: - Kap 2 blir kap 3, og omdøpes; Hvordan vi har jobbet og prioritert. Kapitlet er forsøkt lagt nærmest mulig malen strukturmessig. - Innholdet er nå delt inn i to hovedkapittel: Prosessarbeid (hovedsakelig samme innhold som før) og Grunnlag for prioriteringer i planarbeidet. (som tidligere lå i eget kapittel 5) Innhold: - Tekstforbedringer og presiseringer gjennom hele kapitlet. - Under prosessarbeid (3.1) er det lagt inn tekst om hvordan arbeidet er organisert på regionalt og lokalt nivå med referanse til planprogrammet. I medvirkningskapitlet er det presisert forskjell mellom deltakelse fra sektormyndighetene og medvirkning fra andre aktører. Tekst om uenighet mellom sektormyndigheter er lagt inn under dette kapitlet og revidert. - Under nytt delkapittel 3.2 ligger hovedsakelig tekst fra tidligere kapittel 5. Generelt noen forkortelser / små tekstforbedringer. Tekst under nasjonale føringer er noe omarbeidet. Tillegg er delkapittel om brukerinteresser og regional prioritering av vassdrag med vannkraftreguleringer som lå tidligere i tiltaksprogrammet. Innspill Innspill fra: Kommentar Vi mener at det bør beskrives en plan om forbedring. Vi vil derfor oppfordre vannregionmyndighetene om å utvide dette delkapittelet til også å omtale hvordan en ser for seg at det praktisk kan legges til rette for aktiv medvirkning i neste planfase. Vi vil også påpeke at planene bør gjøres bedre tilgjengelig for allmenheten. Vi etterlyser bedre tabeller og figurer- og bedre og mer forståelig sammenstillinger av informasjon. Mange av planene er svært detaljerte og med et veldig teknisk språk. Hva man faktisk skal oppnå med planene kommer ikke alltid like godt fram og det er dermed vanskelig for folk å forstå hva relevansen av denne planen faktisk er. Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Vi vil oppfordre til at begrepet medvirkning reserveres til å beskrive det som gjelder deltagelse i planarbeidet fra frivillige lag og foreninger, interessegrupper og allmennheten. I de fleste vannforvaltningsplanene blandes begrepene samordning, samarbeid og medvirkning. Det er viktig å skille mellom samordning og samarbeid på 6 Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Kommentarene tas til orientering. Det skal gjennomføres en nasjonal evaluering av planprosessen, og forbedringer knyttet til medvirkning vil også vurderes. Generelt er teksten i reviderte dokumenter søkt forenklet. Se eller ny tekst/omtale i kap 2.3. Kapittel om medvirkning (nå: 3.1.2) er endret tekstmessig, slik at det kommer tydelig frem forskjell mellom deltakelse fra

7 tvers av kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter - og medvirkning fra interesseorganisasjoner og allmenheten - som også vektlagt i veilederen på temaet fra. Vi reagerer på at det i enkelte vannforvaltningsplaner vises til at det har blitt lagt til rette for medvirkning i vannregionen ved at NVE har deltatt på møter i regi av vannregionutvalget. Her må vi få minne om at NVE som sektormyndighet har plikt og rett til å delta. Dette er ikke det samme som at det skal legges spesielt til rette for medvirkning fra interesseorganisasjonene og representanter for allmenheten. side 23, det står beskreve at i Tiltaksfase 1 ( ) at skal ein avklara korleis laks og rømt oppdrettslaks skal vurderast. Kommentar: Nærings- og Fiskeridepartementet har allereie gjennom Akvakulturloven sin 13a og Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg, vurdert og implementert tiltak for å handtera mmt oppdrettslaks og lakselus. Vår anbefaling er at Vassregion Rogaland implementerer departementet si lov og forskrift. Kap 2.1: Organisering av arbeidet er greit gjort rede for. Figuren som viser organiseringen regionalt gir et godt bilde. Det kan vurderes om ikke figur 2 (side 12) som viser organisering fra lokalt nivå og opptil EU-nivå kan flyttes til dette kapitlet. Her er uteglemt som bidragsyter til plandokumentene (Det står i vedlegg 5, men ikke her). Se også figur 8. kap 2.2: Kapittel om medvirkning må skrives om noe, slik at skillet mellom medvirkning og involvering av sektormyndigheter kommer bedre fram. Medvirkning er for øvrig svært godt beskrevet i planen fra Rogaland, og det er lett å se at det har vært stor aktivitet på flere nivå, noe også den grundige medvirkningsprotokollen i vedlegg 5 viser. Den største utfordringen vi har møtt til nå mht hvordan vi har jobbet er knyttet til organisering av arbeidet, og til prosess. Vi har opplevd det som ressurskrevende å komme med faglige bidrag til karakteriseringen. I tillegg opplever vi at våre faglige vurderinger er blitt satt til side i de tre tilfellene der det har vært uenighet. Det er føringer både i Vannforskriften og i Plan- og Bygningsloven for hvordan slik uenighet bør håndteres på en bedre måte enn det vi har sett hittil. Alsaker Fjordbruk AS Blue Planet AS Marine Harvest sektormyndigheter og medvirkning fra interessegrupper. Tekst omformuleres til å gjelde generelt alt som kommer inn under problemkartlegging og kunnskapsbygging. Figur 2 flyttes til kap (organisering). Figur 8 oppdateres. Fiskeridirektoratet Region Sør Tekst om medvirkning er skrevet om. Tas til orientering. Medvirkningsprotokoll oppdateres. Tas til orientering. Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet. Uenighet er omtalt i nytt kap

8 Iht føringer for vannforvaltningen har Vannregionmyndigheten ansvar for å løfte dissens som man ikke har greid å løse regionalt, opp på nasjonalt nivå. Vannregionmyndigheten har også ansvar for å sørge for framdrift. I forslaget til tiltaksprogrammet for Rogaland står det at de regionale sektormyndighetene må arbeide videre for å løse denne uenigheten. Dette mener vi er feil og må rettes opp med tekst som beskriver at dette har vært forsøkt men at man ikke har greid å komme til enighet. Videre må det stå at det er Vannregionmyndigheten som har ansvar for at uenighet først søkes løst regionalt, deretter løftes til nasjonalt nivå, og sørger for at den følges opp inntil uenigheter løses. I den grad dissens står uløst må dette få konsekvens for gjennomføringen av forvaltningsplanen. Vi forutsetter at vår uenighet blir løst før forvaltningsplanen vedtas. Dersom dette ikke skjer må de vannforekomster der det er dissens mht vurderinger av påvirkning fra akvakultur, settes som «uavklart» i Vann-nett inntil slik avklaring foreligger med tekst om at uenigheten er blitt løftet til nasjonalt nivå. Inntil uenigheten er løst kan det heller ikke settes miljømål for disse vannforekomstene. Vannforvaltningsplanen kan heller ikke ligge til grunn for sektorvedtak der det er uenighet. Det er sterke prosessuelle føringer nedfelt i Plan og Bygningsloven om sektormyndighetenes rett og plikt til å delta, samt planmyndighetens rett og plikt til å bidra til medvirkning og til å ta hensyn til de innspillene som kommer inn fra de respektive fagmyndighetene. Vi foreslår at man i planperioden aktivt bruker prosessbestemmelsene i Plan- og Bygningsloven for å oppnå konsensus og framdrift. I tillegg til de prosessuelle bestemmelsene minner vi om at det er gitt føringer i Vanndirektivet at det kun er betydelig påvirkning som skal identifiseres fra punktkilder og fra diffuse kilder. Der det er uenighet om påvirkning kan det ikke være slik at sektormyndigheter fatter vedtak ut fra ulik vurdering av påvirkningsgrad. Felles virkelighetsoppfatning mellom sektormyndigheter med vedtakskompetanse må være en ufravikelig forutsetning for vedtak som fattes med henvisning til Vannforskriften. Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør VRM har løftet problemstillingen til nasjonalt nivå, siden uenighetene ikke lot seg løse på regionalt nivå. Tekst knyttet til håndtering er omskrevet i henhold til de siste avklaringene per 5. Juni Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet. Påvirkningene er per juni 2015 registrert som ukjent. Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet før vedtak av plan. Det er ikke lagt inn forslag til tiltak i de vannforekomstene det er dissens på, utover et generelt behov for kunnskapsinnhenting. Kunnskapsinnhenting er nå lagt inn som et prioritert område for planperioden. Tverrsektoriell jobbing er vesentlig for vannforskriftsarbeidet, dvs at felles forståelse må oppnås før tiltak igangsettes. 8

9 PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: 3 Hvordan står det til med vannet vårt? (Nå: kap 4) Totalvurdering/ endring: Det er foretatt en del tekstforbedringer og oppdateringer av figurer gjennom hele kapitlet. Den viktigste endringen vurderes å være at grunnvannet nå har fått en mye mer gjennomgående omtale, og at terskelfjorder og indikatorarter har fått en omtale. Struktur: - Kapittel 3 blir kap 4. - Generelt omstruktureres kapitlet med flere underkapitler pga utvidet innhold. Innhold: - Figurer/tabeller er oppdatert gjennom hele kapitlet etter nytt uttrekk fra vann-nett. - Kap 4.1 endres tekstmessig, noen presiseringer på presentasjon av data. Tekst om effekt av påvirkninger legges inn. - Økologisk miljøtilstand og påvirkninger presenteres på vannområdenivå. Risikokart for vannområdene legges bak i vedlegg 3. - Nye/reviderte tabeller, kart og figurer med oppdaterte tall fra vann-nett. - Ny tekst og figurer om grunnvannet gjennom hele kapitlet - Nytt kapittel om miljøtilstand til terskelfjorder - Nytt kapittel om miljøtilstand for enkelte arter - indikatorarter Innspill Innspill fra: Kommentar tabell 1 på side 26: I denne tabellen vert det ført fram at biologisk påverknad m.a. Alsaker Fjordbruk AS som Fiskeoppdrett (rømt oppdrettsfisk og lakselus). Lakselus og rømt fisk skal Marine Harvest ikkje definerast som særleg aktuell påverknad i Vassregion Rogaland som har Blue Planet AS betyding for vassmiljøet. Var påstand er at rømt oppdrettsfisk ikkje er ein særleg aktuell «påverknad» i vassregion Rogaland. Bortsett fra nokre tilfelle i enkelte elvar, er det lite rømt oppdrettslaks i regionen. Nærings- og Fiskeridepartementet har i tillegg sendt på høring eit framlegg om uttak av rømt fisk fra elvar, for å forebygga genetisk interaksjon. Side 28, figur 16: Registrert 25 innsjøer med ukjent påvirkning av lakselus og rømt fisk. Kommentar: Lakselus og rømt fisk skal takast ut av vurderinga, eventuelt at 9 Alsaker Fjordbruk AS Blue Planet AS Tabeller/figurer under påvirkninger er alle oppdatert til å inkludere påvirkninger som har svært stor, stor og middels påvirkningsgrad. Lakselus og rømt fisk er derfor ikke med i reviderte tabeller /figurer i kap 4. Se merknad over.

10 påverknaden skal settas til uvesentleg. Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune er klassifisert til moderat tilstand, og at avrenning fra fiskeoppdrett har påverknad. Viser til gjennomførte undersøkelser som viser at påvirknaden frå fiskeoppdrett i Jøsenfjorden skal settast til liten. Det samme gjelder Hervikfjorden Rømt laks er også omtalt tidlegare. Havforskingsinstituttet gjennomfører overvaking av sentrale vassdrag i regionen. Beskrivinga dei har gitt Rogaland er svært positiv for dei største elvene. I tillegg har Nærings- og Fiskeridepartementet sendt på høyring fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Dette er eit tiltak som skal førebygga genetisk interaksjon mellom oppdrett og vill laksefisk. Det er videre beskrevet på side 23, Tiltaksfase 1 ( ) at man skal avklare hvordan lakselus og rømt oppdrettslaks skal vurderes. Nærings- og Fiskeridepartementet har allerede gjennom Akvakulturloven 13a og Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg vurdert og implementert tiltak for å håndtere rømt oppdrettslaks og lakselus. Vår anbefaling er at Vannregion Rogaland implementerer departementets lov og forskrift. Blue Planet AS har vært en aktiv deltaker i diskusjonen om vannforvaltning i Rogaland gjennom temamøter med mulighet til innspill til arbeidsgruppene. Vi var også en av initiativtakerne til prosjektet Marin Overvåking Rogaland, som overvåker vannmiljø og bunnhabitater i sentrale oppdrettsfjorder. Målet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om kystvannsressurser, noe som også aktivt kan brukes i den videre vannforvaltningen. På side 29 er antall påvirkninger for elvevannforekomster gruppert. Det er beskrevet at i underkant av 100 elvevannsforekomster har ukjent påvirkning fra rømt fisk og lakselus. Som underbygget tidligere er vår påstand at lakselus og rømt fisk skal tas ut av vurderingen eventuelt, eventuelt at påvirkning skal settes til uvesentlig. Videre gir figur 24 på side 34 en beskrivelse av fordeling av påvirkninger innen hoved påvirkning «forurensing» for alt overflatevann. Med bakgrunn i våre kommentarer skal avrenning fra fiskeoppdrett ha en mindre innvirkning enn figuren beskriver. 10 Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Blue Planet AS Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Marine Harvest Vannforekomsten er registrert med dissens og skal avklares på nå nasjonalt nivå. Prosess pågår. Tas til orientering. Tekst er omskrevet. Lakselus og rømt fisk er omtalt i kapittel 6.6. Fylkesmannen har benyttet datagrunnlaget i Marin Overvåkning Rogaland, i klassifiseringen som er gjort i vann-nett. Hvordan dette håndteres, er avklart i nasjonale føringer. Vannregionen følger opp de nasjonale føringene. Tabeller og figurer i kap 4 omfatter nå kun påvirkninger som er vurdert til svært stor, stor eller

11 Sunnalandsstraumen på Bokn er klassifisert til moderat påvirkningsgrad og avrenning fra fiskeoppdrett er en av påvirkningene. Den eneste påvirkningen fra fiskeoppdrett i området er et lite settefisk anlegg på Hognaland med svært begrenset påvirkning på området. Dette kapitlet bør gi en beskrivelse av vannregionen og vannområdene og miljøtilstanden i vannforekomstene. Forvaltningsplanen for vannregion Rogaland har en kort beskrivelse av vannregionen i kap. 1. Det ville vært bra for planen med en kort tekstlig beskrivelse av de ulike vannområdene i Rogaland der ulike natur- og klimaforhold i vannområdene beskrives, samt en generell omtale av påvirkninger og effekter. Kap 3.1: Stolpediagrammene burde inkludere bare påvirkningsgradene svært stor, stor og middels. Diagrammet ville på den måten gi en bedre illustrasjon av påvirkningsbildet for vannforekomstene i Rogaland. Veilederen anbefaler å framstille påvirkningene også med basis i areal/lengde av påvirkede lokaliteter. Fjorder tilknyttet tettbebygde strøk, inkludert havner er blant de vesentlige vannforvaltnings- spørsmålene i Rogaland. er enig i dette og viser til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. Miljøtilstand og risiko for ikke å nå miljømålet er veldig bra framstilt i planen, med oversikter over antall vannforekomster i ulike tilstandsklasser og en oversikt basert på areal/lengde. Risiko er framstilt både pr. vannforekomst og med basis i areal/lengde. Risikobildet er også vist vannområdevis gjennom kart. Det eneste vi kan foreslå i tillegg er å få fram hvordan miljøtilstanden er i de ulike vannområdene. Landbruk er registrert som årsak til at vassførekomstar er sett i risiko også på stader prega av ekstensiv drift. Dette er basert på lokal kjennskap til nedslagsfeltet og skil seg frå metodisk tilnærming til påverknad frå akvakultur. Ulik tilnærming og metodikk 11 Blue Planet AS Fylkesmannen i Rogaland middels påvirkningsgrad. Påvirkninger med ukjent påvirkningsgrad er oppsummert I vedlegg. Vannforekomsten er registrert med dissens og skal avklares på nå nasjonalt nivå. Prosess pågår. Vannområdene er nå beskrevet i nytt kap 2 Vannregion Rogaland. Effekt av de viktigste påvirkningene er nå beskrevet i kap Stolpediagrammene er oppdatert til å kunne ta med påvirkningsgradene svært stor - stor - middels. ok Figurer som beskriver økologisk miljøstilstand per vannområde er lagt inn. Usikkerhet på datagrunnlaget er beskrevet i kap 4.5. Utfordringer med presentasjon av data knyttet

12 kan gi eit skeivt bilete av årsak og verknad med omsyn til vasskvaliteten. Dette bør nemnast tidleg i plandokumentet. Landbruksområda er generelt delt inn i relativt små vassførekomstar. Dette blir spesielt synleg når tal for påverknader blir gruppert som i tabellane på side i kapittel 3. Det innleiande avsnittet viser den nye metodikken som kom med innføringa av vassforskrifta. Det bør presiserast betre at etter at vassforskrifta blei gjeldande, er det biologiske kvalitetselement som er viktigast for å fastsette økologisk tilstand. Fysisk-kjemiske kvalitetselement er støtteparameter. Ny kunnskap og nye data vil kunne endre vurderingane av økologisk tilstand. Dette gjeld spesielt dei områda som manglar konkrete data og er klassifisert ut frå påverkingsanalyser og lokal kunnskap. Dette gjeld vassområda Dalane, Ryfylke og Haugalandet i større grad enn Jæren. I 2014 har Fylkesmannen, med nasjonale og fylkeskommunale midlar, gjennomført overvaking av 65 landbrukspåverka elver i vassområda Dalane, Ryfylke og Haugalandet. Dette vil auke prosentdelen med vassførekomstar der klassifiseringa er gjort ut frå kvalitetssikra data. Vidare samarbeid om kunnskapsbygging gjennom overvaking, må ha høg prioritet. I tabell 1 på side 26, bør erosjon og næringsavrenning frå massedeponi bli lagt til. Det bør vurderast å ta spreidd avløp med blant dei hyppigast registrerte påverknadene på side 31. NVE har i samarbeid med fylkesmannen vært med på karakteriseringen av vannforekomstene og vi synes vi har hatt en god dialog med Fylkeskommunen i planprosessen. Vi har fått gjennomslag for de fleste av våre innspill underveis. Det er derfor ikke så mange punkter vi ønsker å kommentere ytterligere. Generelt ser vi at kunnskapsgrunnlaget er tynt på flere steder. Vi gjør oppmerksom på at metoden som benyttes for å avdekke problemområdene, har sine svakheter. Det beregnes et gjennomsnitt av de enkelte påvirkningsfaktorene for hhv innsjøer, elver og kystvann. Dette vil resultere i at f.eks. påvirkning fra oppdrett i kystvannforekomster er så godt som null. Dermed synliggjøres ikke de enorme lokale 12 Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland NVE Naturvernforbundet i Rogaland til antall vannforekomster er presisert i 4.2. Det presiseres at det biologiske kvalitetselement er viktigst for å fastsette økologisk tilstand Det er lagt inn presiserende tekst om status i vann-nett nå, og endringer som må forventes i vann-nett fremover, i kap 4. Data fra undersøkelsen er med I nytt uttrekk fra vann-nett. Tabell er fjernet. Tas til orientering Kunnskapsinnhenting er pekt ut som et prioritert tiltaksområde. Data som er fremstilt for et så stort geografisk område vil nødvendigvis ikke klare å få frem

13 påvirkningene. Avrenning fra gruver er ikke med i figur 16 eller 18. Det er med i figur 17, men der er det ikke markert noen elvevannforekomster med påvirkning fra gruver. Påvirkningene på vannkvaliteten fra gruvevirksomhet må tillegges mer vekt. I Sokndal er det to landdeponi med avsig til vassdrag og der er påvirkning fra deponier i Jøssingfjorden og på Dyngadjupet. Enhver gruve og avgang har sin spesielle kjemi som igjen påvirker vannkvaliteten på ulikt vis. Alle gruver og deponier må beskrives i et eget punkt i den regionale planen og det må henge sammen med gode og tilpassede forbedringstiltak. En sentral oppgave for marin sektor er at påvirkningene på det omkringliggende miljø fra akvakulturvirksomhet holdes innen akseptable miljøfaglige rammer. Havforskningsinstituttet er tillagt en særlig rolle som rådgiver for fiskeriforvaltningen. Havforskningsinstituttet gir bl.a. årlig ut en oppdatert risikovurdering for norsk fiskeoppdrett. Denne, sammen med annen miljøinformasjon som miljørapporter og marine overvåkingsdata fra Ryfylke gjør at vi med høy grad av pålitelighet kan vurdere status og risiko for miljøpåvirkning fra akvakultur. Beslutninger og valg som er gjort tidlig i arbeidet med vannforvaltningen gir utfordringer knyttet til hvor tilgjengelig beslutningsgrunnlaget er. Vi viser til at metadata er vanskelig tilgjengelig i Vann-nett. Dessuten har det vist seg vært svært arbeidskrevende å få lagt inn henvisninger til fagrapporter og vitenskapelige publikasjoner i Vann-nett. Vi savner også referanser til andre fagrapporter enn de vi har meldt inn, f.eks som omhandler industrisektoren, landbruk, urban påvirkning, havner m.v. Naturvernforbundet i Rogaland Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør alle lokale variasjoner. Lokale variasjoner må avklares gjennom lokale tiltaksplaner. Reviderte figurer er lagt inn. Det er kun påvirkninger med svært stor - middels påvirkningsgrad som kommer med. Avrenning fra gruver er ikke registrert som en av de større utfordringene i Vannregion Rogaland, og får derfor ikke stor plass i dokumentet. Det betyr likevel ikke at tematikken ikke skal følges opp lokalt. Tas til orientering. Vann-nett er under utvikling, og arkivfunksjonen er det siste året blitt tatt i bruk i større grad. 13

14 På grunnlag av den nasjonale prosessen rundt spørsmålene knyttet til rømt fisk i anadrome vassdrag mener Fiskeridirektoratet region Sør at regional vannforvaltningsplan for Rogaland ikke bør omhandle tema som nå er blitt løftet opp til nasjonalt nivå, ut over å vise til det arbeidet som nå pågår sentralt. Det er likevel viktig at det på en informativ måte blir vist til det faglige arbeidet som skal gjøres på overordnet nivå, jfr brev fra Klima- og Miljødepartementet datert 23. januar Det kan også vises til at målene i Regjeringen sin bærekraftstrategi skal være oppfylt. Forventer at dokumentasjon som foreligger, og som vi også bruker i vår forvaltning, blir lagt til grunn i påvirkningsanalysen i vannforekomstene. Dette gjelder for eksempel rapporter fra Havforskningsinstituttet (HI) og andre fagrapporter. Vurderinger som kun er gjort på bakgrunn av møter og samtaler, kan ikke brukes i forvaltningen. Når det gjelder påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i elver er det gått ut sentrale føringer for hvordan dette skal håndteres: Vi viser til at karakteriseringen av vassdrag med anadrom fisk og forholdet til påvirkning fra bl.a. rømt oppdrettsfisk ikke er ferdigstilt. Det har tidligere vært uklart hvordan tilstanden i disse vannforekomstene skulle vurderes. Arbeidet i vannregionene ble derfor stilt i bero i påvente av sjømatmeldingens bærekraftindikatorer og kvalitetsnormen for villaks, jfr brev fra Klima- og miljødepartementet datert 6. juli 2012 og 15. juli Klima- og miljødepartementet har i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 23. januar 2014 gitt en orientering av hvordan karakteriseringsarbeidet vil bli ferdigstilt. Det gjenstående arbeidet blir utført av sentrale myndigheter, og etter to tidsløp. På kort sikt fastsettes miljøtilstand (klassifisering), og påvirkning, samt risikovurderes etter vannforskriften basert på dagens kunnskap. På lengre sikt vil klassifiseringen i vannforskriften oppdateres etter resultat fra klassifiseringen som er basert på kvalitetsnormen for villaks. Den kortsiktige prosessen vil være en nasjonal Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Planen oppdateres tekstmessig med de nasjonale føringene. Data fra sektormyndighetene skal fremgå i vann-nett, slik at dette kan nyttes inn i regional plan. Kunnskapsinnhenting og overvåking må ha fokus i det videre arbeidet. Dette er nå beskrevet konkret som prioritert virkemiddel. Reviderte plandokumenter er oppdatert ihht siste nasjonale føringer. 14

15 gjennomgang av aktuelle vannforekomster. Formålet er å gi nasjonale føringer og prioriteringer, samt gi råd i enkeltsaker. Miljødirekotratet er sektormyndighet for anadrom fisk og fastsetter derfor mijøtilstanden i vassdrag, mens Fiskeridirektoratet har ansvar for å vurdere grad av påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i de aktuelle vannforekomstene. Departementet er innforstått med at ferdigstillelse av karakteriseringen vil ta tid, og at det likevel vil kunne stå igjen vassdrag der tilstanden for anadrom fisk settes til udefinert og med ukjent påvirkning. Det ferdige resultatet legges inn i Vann-nett. Fiskeridirektoratet region Sør legger til grunn at akvakultur blir forvaltet på en slik måte at vannforekomster ikke endrer tilstandsklasse som følge av miljøpåvirkning fra akvakultur. Det foreligger god dokumentasjon som viser at ingen kystvannsforekomster i Rogaland står i risiko for ikke å oppnå miljømålet på grunn av påvirkning fra akvakultur I de vannforekomstene som er satt i risiko og der akvakultur er en av flere påvirkningskilder, vil det være en prioritert oppgave for Fiskeridirektoratet region sør å delta på en adekvat måte i det videre arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i vannforekomsten. Vi forutsetter at det stilles samme strenge krav til dokumentasjon av andre påvirkningskilder, som for eksempel avrenning fra landbruk, industriutslipp, spredt avløp etc. Vi forutsetter videre at slik dokumentasjon gjøres transparent og at den brukes som grunnlag for å foreta helhetlige vurderinger før tiltak settes i verk. Utslipp fra industrien er en utfordring for vannmiljøet i Rogaland, og vi stiller spørsmål til om dette er underdokumentert? Det finnes trolig langt mer dokumentasjon tilgjengelig, enn det som er referert til i Vann-nett. Det må satses mer på å få til et godt samarbeide, og en må klare å gjøre prosessen med å fastsette miljømål så kunnskapsbasert og praktisk som mulig. 15 Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør ok Det vises til omtale av dissenser mellom Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen. Prosess pågår. Det foreligger et nasjonalt klassifiseringssystem. Vannregionen forutsetter at dette nyttes ved klassifisering av alle vannforekomster. Ved utarbeidelse av regional plan, må VRM ta utgangspunkt i den informasjonen som ligger i vann-nett. Det må forventes at kunnskapsbildet endres etterhvert som mer overvåkingsdata legges inn. Enig.

16 Kunnskapsgrunnlaget. Det har vært for liten tid og ressurser til å foreta klassifiseringen og tilstandsvurderingen på en tilfredsstillende måte. De regionale planene viser den faktiske status - og utgjør grunnlaget for videre planprosess. Viktig å få frem at mange vannforekomster i Dalane har vurderingar med lav pålitelighet. Bra at dette også er nemnt i Tiltaksanalysa for Dalane vannområde. Det kunne gjerne vore utheva/kome endå tydelegare fram i teksten. Det kan nokre stader sjå ut som at to ulike vannforekomstar med same definerte miljøtilstand, pålitelighetsgrad og miljøforslag har fått ulik fargekode (t.d. grøn (= miljømål tilfredsstilt) og gul (= tiltak nødvendig)), alt etter kva for vannforekomst det er (evt. kven som har gjort vurderingane?). Det er uheldig dersom det ikkje er konsekvent bruk av fargekodar for Dalane vannområde, dvs at dei ulike vannforekomstane ikkje har blitt vurdert av dei same augene /etter dei same kriteriane. Styret registrerer at avrenning frå landbruket er nemnt som årsak til risiko for mange av vannforekomstane, også der dei meiner det er minimalt med landbruk. Hovedutfordringen i denne planrunden er at det ikke foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Mangelfulle overvåkingsdata av kvalitetselement fører til at vurdering av påvirkningsgrad fra havn, molo og mudring i all hovedsak er gjort ved faglig vurdering. Dette i kombinasjon med tilstandsvurdering av økologisk tilstand med lav pålitelighetsgrad. Det svake kunnskapsgrunnlaget får betydning både for hvor realistisk det vil være å utrede og gjennomføre avbøtende tiltak, og for vurderingene etter vannforskriften 12 ved nye inngrep. I tillegg øker risikoen for feil. Høringsdokumentene er omfattende og vi observerer avvik mellom planen og vann-nett. 16 Norsk Vann BA Norsk landbruksrådgivning Dalane Norsk landbruksrådgivning Dalane Norsk landbruksrådgivning Dalane Kystverket Statkraft energi AS Enig. Kunnskapsinnhenting vil være viktig i det videre arbeide prioritert virkemiddel. Dette er beskrevet i kap 4.5 Klassifiseringen skjer etter nasjonal veiledning, og skal være ihht en standardisert måte. Konkrete spørsmål om klassifiseringen må rettes til Fylkesmannen i Rogaland. Overvåking gjennomført i 2014 gir noen endringer i miljøtilstand. Ellers generelt behov for kunnskapsinnhenting. Kunnskapsinnhenting er beskrevet som prioritert i kap 6.3. Nødvendig kunnskap må hentes inn før vedtak av tiltak. Vann-nett er en levende database, mens den regionale planen presenterer statiske data fra et bestemt uttrekkstidspunkt.

17 Ved karakteriseringen av vannforekomstene er eksisterende kunnskapsgrunnlag i begrenset grad blitt benyttet. Det er svært krevende for den enkelte virksomhet å vurdere om det ligger en god og balansert faglig vurdering bak de vurderinger og klassifiseringer som er gjort for de vannforekomster der vare bedrifter er lokalisert. Dette har vært en utfordring og Hydro har derfor sett seg nødt til a kjøpe inn denne vannfaglige kompetansen til en betydelig kostnad for å kvalitetssikre at kriterier og fakta vurderinger er anvendt riktig i henhold til vannrammedirektivet. Vi har i denne sammenheng påvist ganske omfattende feil i vurderingene som ligger til grunn for høringsdokumentene. Omtaler viktigheten av faglig forståelse av sedimentenes betydning for omsetning av miljøgifter, og viser til at det har skjedd en betydelig utvikling i den senere tid som kan ha betydning for EQS-verdiene. For å sikre at grunnlaget for karakterisering av vannforekomstene er så riktig som mulig så har Norsk Hydro engasjert Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) for å gå igjennom Vann-nett. NIVA sine vurderinger er tatt inn i dette brevet og NIVA sin rapport er lagt ved. NIVA påviser at det er en del feilvurderinger og mangler og vi ber om at de nødvendige rettelser skjer i vann-nett slik at data-grunnlaget er så korrekt som mulig. Vi er enige i at nå-situasjonen må kartlegges på best mulig måte og må være kunnskapsbasert. da vannforvaltningsplanen skal fastsette miljømål for alt vann i vannregion Rogaland er kunnskapsgrunnlaget av avgjørende betydning. 17 Statkraft energi AS Norsk Hydro ASA Norsk Hydro ASA Norsk Hydro Karmøy Norsk Hydro Karmøy Lyse Produksjon AS Dette er nå presisert bedre i planen. Det er dessverre slik at ikke alle undersøkelser kan brukes om grunnlag for klassifiseringen. Men det er aktuelt å legge rapporter inn i arkiv-mappen på den enkelte vannforekomst i vann-nett. Ny kunnskap oversendes FM, som vil ha ansvar for at ny kunnskap legges inn i vann-nett Tas til orientering. Ny kunnskap oversendes FM, som vil ha ansvar for at nye kunnskap legges inn i vannmiljø Enig Enig

18 LP har ved flere anledninger tilkjennegitt informasjon om gjennomførte- og Lyse Produksjon AS Rapporter skal legges inn i planlagte tiltak i flere vassdrag påvirket av vår aktivitet, eksempelvis vann-nett fremover Årdalsvassdraget, Jørpelandsvassdraget og Lysevassdraget. LP kan ikke se at dette fremkommer av vannforvaltningsplanen, eller at informasjonen er lagt inn i Vann-Nett. Dette er beklagelig da det kan virke som intet positivt er skjedd med vannmiljøet i regulerte vassdrag i vannregion Rogaland. Inntrykket så langt er at påvirkninger er sterkt undervurdert spesielt i kystforekomstene. For flere av forekomstene er det direkte fakta feil i planen og tiltaksprogrammet. Faktafeil må spesifiseres på vannforekomstnivå, og meldes inn i Fylkesmannen. Viser til forekomst av sørv i følgende vassdrag: Lille Stokkavann, Hålandsvannet, Ok, er lagt inn. Stokkavannet, Stokkelandsvannnet, Bråsteinsvannet Viser til forekomst av vannett i følgende vassdrag: Figgjoelva Ok, er foreløpig ikke mulig å legge dette inn som påvirkning. Videre dialog må tas med fylkesmannen. Viser til forekomst av gjedde i følgende vassdrag: Flere innlandsvann Karmøy (ikke presisert), Aksnesvassdraget). I Aksnesvassdraget gjennomføres utfisking av HOJFF. All aktivitet, også produksjon av mat, har en påvirkning på omgivelsene. For havbruksnæringen vil dette i hovedsak være utslipp av næringsstoffer (fôr, feses) og biologisk påvirkning (lus, rømt fisk) som ble tatt inn ved kongelig resolusjon av juni Når det gjelder utslipp av næringsstoffer fra produksjonen, så vil vi henvise til rapporten; "Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Rapport fra ekspertgruppe oppnevnt av Fiskeriog kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet. 2012". Denne er ansett som den mest grundige rapport om dette og med et bredt sammensatt forfatterkollegium. Av konklusjonene der vil vi nevne: " Vanskelig å se at utslipp fra fiskeoppdrett har noen alvorlige effekter på biologiske samfunn på grunt vann", 18 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Hvis fnf kjenner til vassdrag som har registrert gjedde eller andre fremmede arter, bør dette meldes inn til fylkesmannen fortløpende Tas til orientering. Tas til orientering.

19 "Bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake eutrofiering", " Selv om oppdrettsindustrien slipper ut mye næringssalter, skyldes mangel på effekter et robust planktonsamfunn og stor vannutskifting" og "Lokale effekter kan ikke utelukkes, for eksempel når anlegg ligger veldig nær land, og/eller i nærheten av bakevjer hvor vannmassene kan bli liggende over lengre tid". Når det gjelder spørsmålet om det er foreslått rette mål og tiltak i Rogaland, antar vi at planen viser påvirkningskildene i riktig prioritert rekkefølge, hhv sur nedbør, landbruk, vannkraft, habitat i vassdrag vann/avløp, sjøbunn/sediment, fremmede arter, arealdisponering. Det er likevel grunn til å stille spørsmål om og krav til fagligheten i karakteriseringen av de enkelte vannforekomsters tilstand og dermed grunnlaget for tiltakene som er foreslått. Mener at miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett langs norskekysten har store konsekvenser for vassdragene og ikke minst for villaksen og sjøørreten. Rømminger fører blant annet til genetisk forurensing av de stedegne laksestammene, og lakselustettheten er for stor i mange områder med oppdrettsanlegg. Dette truer spesielt sjøørreten som art i mange fjordsystemer. Lakselus er definert som én av to ikke-strabiliserte trussler mot laks og sjøørret av Norsk institutt for naturforskning og Vitenskaplig råd for lakseforvaltning. Den andre trusselen som ikke er under kontroll, er rømminger (kilde: Status for norske laksebestander i VRL rapport nr. 5). De biologiske påvirkningsfaktorene fra oppdrettsindustrien må inn under den ellers helhetlige vannforvaltningen i Norge. Datagrunnlaget må inngå i databasene som brukes i gjennomføringen av vanndirektivet og miljøtiltak i vannregionenes vannforvaltningsplaner må gjelde også for oppdrettsnæringen. Vi mener Regjeringen må stille strengere krav til oppdrettsindustrien for å få kontroll på rømningene, lakselusproblematikken og påvirkningen på vannmiljøet. Når store påvirkningsfaktorer unntas fra å utløse tiltak i vannforvaltningsplanene, svekkes planenes legitimitet. Oppdrettsindustrien er en viktig industri. Videre vekst og utvikling for denne industrien forutsetter at den løser sine miljøutfordringer og blir miljømessig bærekraftig. Å unnta industriens miljøpåvirkninger fra å utløse tiltak i 19 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Norske lakseelver Norges Bondelag Spørsmål om klassifiseringen må spesifiseres på vannforekomstnivå og rettes til fylkesmannen. Tas til orientering. Regional plan følger nasjonale føringer knyttet til rømt fisk og lakselus.

20 vannforvaltningsplanene, er et blindspor i arbeidet for en miljømessig bærekraftig havbruksindustri. Vi er bekymret for at arbeidet som blir lagt ned på vannområde- og vannregionnivå undergraves av sentrale myndigheter. Selv om alle vannforekomstene er karakterisert og klassifisert, er dette mange steder gjort på usikkert grunnlag. Det er stor variasjon i datakvalitet mellom vannområdene, fra god pålitelighetsgrad på Jæren til svært lav pålitelighetsgrad i de andre vannområdene. Dette skyldes i de fleste tilfeller manglende data (spesielt på biologi), men det kan også forekomme at data som finnes ikke er tilgjengelige via Vannmiljø/Vann-nett. Usikkerheten i forhold til å kunne fastslå miljøtilstand forplanter seg også videre i prosessen med å vurdere måloppnåelse, samt eventuelt avlastningsbehov og aktuelle tiltak. Forvaltningsplanen inneholder en god oversikt over de viktigste påvirkningene vannforekomstene i regionen utsettes for. De tre største menneskeskapte påvirkningene i vannregionen er sur nedbør, landbruksforurensning og vannkraftreguleringer. Det er stort sett god tilstand i kystvannet, men enkelte havneområder og fjorder har utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk og sjømat. Kystvannet påvirkes både av langtransporterte forurensninger via kyststrømmen og lokal forurensning fra industri, fiskeoppdrett, byer/tettsteder og fra elver. De ulike påvirkningene bør spesifiseres i de forskjellige delene av forvaltningsplanen, da både overvåking, klassifisering, kilderegnskap og tiltaksplaner ofte er spesifikke for hver påvirkning (eks. eutrofiering, organisk belastning, forsuring, hydromorfologiske inngrep). Det er på samme tid viktig å se på de ulike påvirkningsfaktorene i kombinasjon ikke minst i forbindelse med tiltaksplanlegging. De fleste vannforekomster med redusert miljøtilstand er utsatt for stress fra flere faktorer samtidig, og det er ofte vanskelig å få oversikt over det det samlede trusselbildet uten inngående kjennskap til de enkelte påvirkningene samt de aktuelle økosystemene og deres funksjon. NIVA NIVA Usikkerhet i datagrunnlaget er omtalt i kap 4.5. Enig. Det er viktig å se alle påvirkninger i sammenheng. Helhetlige tiltaksplaner er derfor fremhevet som et viktig virkemiddel for å kunne vurdere påvirkninger i sammenheng. 20

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet

Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Status for regionale vannforvaltningsplaner: På rett vei, men fremdeles langt fram til målet Anders Iversen er fagdirektør for vannforvaltning i Miljødirektoratet. Av Anders Iversen Artikkelen er ikke

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

Kommunestyrets vedtak av , sak 74/14 oversendes herved.

Kommunestyrets vedtak av , sak 74/14 oversendes herved. From: postmottak.afjord@fosen.net Sent: 26. november 2014 09:35 To: Postmottak STFK Cc: Ingrid Hjorth Subject: Høring forvaltningsplan vann for vannregion Trøndelag 2016-2021 - Innspill fra Åfjord kommune

Detaljer

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram

Høringssvar regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram Postboks 9354 Grønland Pb 9354 Grønland 0135 Oslo 0135 Oslo Til: VRM for vannregion Vest-Viken, Buskerud fylkeskommune Kopi: KLD, NVE, OED og Miljødirektoratet deres ref; vår ref; 12114 Oslo; 21.12.2014

Detaljer

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms:

Høringssvarskjema for høringsdokumenter Vannregion Troms: Hva Regional vannforvaltningsplan side 10 Omtale av samarbeid mellom vannregion Troms og tilsvarende myndighet i Finland er feil Regionale myndigheter i Norge og Finland utarbeider et felles, overordnet

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Status siden sist. Fagleder miljø, Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Status siden sist. Fagleder miljø, Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Status siden sist Fagleder miljø, Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Nasjonalt Fokus på evaluering av planfasen Oppstart av arbeid med revidering og utarbeidelse

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen

Detaljer

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014

Innkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014 Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

intern evaluering i direktoratene

intern evaluering i direktoratene Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.

Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell

Detaljer

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester

Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester Fristene løper, vi har begrensede ressurser både i forhold til personell og midler til overvåking, problemkartlegging og kjøp av konsulenttjenester og ekspertvurderinger fra institutter. I denne presentasjonen

Detaljer

VRU-møte 8. mai 2015

VRU-møte 8. mai 2015 VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer

Detaljer

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Reginal vassforvaltningsplan og tiltaksprogram Seminar Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag 18. november 2014 Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Kunnskapsbasert forvaltning Økosystembasert

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland 2016 2021 Vedtatt av fylkestingene i vannregionen - desember 2015 1 Beskrivelse av regional plan og tiltaksprogram Regional

Detaljer

Høringsforslag: Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland

Høringsforslag: Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland Høringsforslag: Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Rogaland 2016 2021 Versjon: - VRU sin tilslutning av 24. juni 2015 1 Om høringen Forslag til Handlingsprogram

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Nasjonal godkjenning. Hva nå?

Nasjonal godkjenning. Hva nå? Nasjonal godkjenning Hva nå? Plan og tiltaksprogram Desember 2015 Vedtak i fylkestinget Januar 2016 Felles overordnet kapittel fullført Juli 2016 Nasjonal godkjenning Godkjent plan: - Plandokumentene -

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021

Regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Oppsummering av høringsuttalelsene - med foreløpige vurderinger og forslag til endringer i plandokumentene Til VRU - møte 23. april 2015

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN) Sentrale begreper Karakterisering (def.): Med karakterisering menes iht Vannforksriftens 15: 1) avgrensning i hensiktsmessige

Detaljer

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VRM og forventninger til arbeidet i VO VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet

Detaljer

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Regionale tiltaksprogrammer på høring Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Arbeidet mot 2016 Regionale vannforvaltningsplaner: Miljømål som skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29 DES2014. Høring av regional plan for vannforvaltning i Møre og Romsdal vannregion.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29 DES2014. Høring av regional plan for vannforvaltning i Møre og Romsdal vannregion. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandler, innvalgstelefon Overingeniør Karoline Valle, 71 25 84 11 Vår dato 19.12.2014 Deres dato 01.07.2014 Vår ref. 2014/4315/MAMI/461.0 Deres ref. Møre og Romsdal

Detaljer

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre

Detaljer

Seksjon: Region Nordland. forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426. Deres referanse: 15/41908 Vår dato: Deres dato:

Seksjon: Region Nordland. forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426. Deres referanse: 15/41908 Vår dato: Deres dato: Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: Region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426 Att: Katrine Erikstad Deres referanse: 15/41908

Detaljer

Risiko miljøtilstand 2021?

Risiko miljøtilstand 2021? Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv Presentasjon Miljøforum for industrien, 9. september 2014 V/ Vegard Næss, prosjektleder vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannforskriften

Detaljer

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner

Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner Forventninger fra EU og nasjonale myndigheter, virkning og gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner 9.10.2015 Malin Fosse & Dypdykk Tor Simon Pedersen i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Den nye

Detaljer

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken

Høringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

- FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM

- FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/3512-3 Arkiv: K00 Sakbeh.: Bjørnar Strøm-Hågensen Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM Planlagt behandling: Hovedutvalg for

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning

Detaljer

Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer

Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Oppdrag: Sammenstilling Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima- og miljødepartementet Dato: 15. oktober 2014 Innhold Sammenstilling

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland

Høringsuttalelse til utkast til forvaltningsplan og tiltaksprogram for Rogaland Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 201003630-34 Arkiv: 322 Deres dato: 30.06.2014 Deres ref.: saksnr. 14/9546-6, løpenr. 39623/14 Saksbehandler: Inger Staubo

Detaljer

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften

Detaljer

Fylkeskommunen som prosessleder

Fylkeskommunen som prosessleder Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.

Detaljer

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken

Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken

Detaljer

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3553 15.07.2013 Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Miljøverndepartementet vil i samråd

Detaljer

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Vannregion Troms Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms Prinsipper og prosess Vannregionutvalgsleder Gunnar Davidsson Prinsippene for vannforvaltning: Fire hovedtyper vann: kystvann, elvevassdrag, innsjøer

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Møte i Sogn og Fjordane vassregionutval 4.okotber 2017

Møte i Sogn og Fjordane vassregionutval 4.okotber 2017 Introduksjon til arbeidet etter vassforskrifta Møte i Sogn og Fjordane vassregionutval 4.okotber 2017 Målet med den nye heilskapelege vassforvaltninga Godt vassmiljø Treng vi å betre vassmiljøet? Landbruk

Detaljer

Vannforskriften i en kortversjon

Vannforskriften i en kortversjon Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning Foto: Anders Iversen Hva konkret skal du gjøre for å hindre tap av naturmangfold? Det vi

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover!

Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Presentasjon Møte for Haugalandet vannområdeutvalg, 23. mars 2017 Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no

Detaljer

Høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland

Høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland Vannregion Rogaland VRM Rogaland Fylkeskommune PB 130 4001 Stavanger E.post: vegard.naess@rogfk.no Blue Planet AS Richard Johnsen Gate 4 Postboks 8034 4068 Stavanger 23.12.2014 Høring av regional plan

Detaljer

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene

Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Veiledning for å skrive høringssvar på vannforvaltningsplanene Denne veilederen vil gi noen generelle råd om hva man bør se etter i vannforvaltningsplanen og det tilhørende tiltaksprogrammet. Veilederen

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad

Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s

Detaljer

Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken. 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen

Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken. 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen Dagsorden 10.00-10.15 Velkommen Jon-Andreas Kolderup 10.15-11.30 Presentasjon av planforslaget etter 2. gangs høring 11.30-12.15

Detaljer

Høringsdokumentene og utrykte vedlegg er tilgjengelige på

Høringsdokumentene og utrykte vedlegg er tilgjengelige på Saksutredning: GODKJENNING AV REGIONALPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016 2021, OG GODKJENNING AV HANDLINGSPROGRAM FOR 2016-2018 Trykte vedlegg: - Forslag til

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND

UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 23.10.2014 Saksnr.: 2012/1832 Løpenr.: 30408/2014 Arkiv: M10 Sakshandsamar: Marlin Øvregård Løvås UTTALE TIL FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION

Detaljer

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål?

Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål? Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål? Knut F. Kroepelien, NVEs Energidager, 16.10.2015 Vi støtter formålet med vannplanene Vannforskriften 1: "Formålet

Detaljer

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya

Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområdet Altavassdraget/Loppa/Stjernøya Versjon nr. 1 / 25.mai 2012 UTKAST TIL ARBEIDSUTVALGET 1 Forord Norge har gjennom vannforskriften forpliktet seg til at vannet

Detaljer

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/ Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR

Detaljer

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser

Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland

Detaljer

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010

Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Lokale tiltaksanalyser

Lokale tiltaksanalyser Lokale tiltaksanalyser Vannområdene Glomma og Grensevassdragene Trine Frisli Fjøsne 19.11.2013 Miljømål jf. Vannforskriften Miljømål for overflatevann ( 4) Naturlige vannforekomster av overflatevann Tilstanden

Detaljer

HØRINGSSVAR - VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN

HØRINGSSVAR - VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: Region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 12/7246 Att: Deres referanse: 12/23259 Vår dato:

Detaljer