Slik skal Julie (6) bli skoletrygg

Transkript

1 Nr. 4 / september 2013 / Diabetesforbundet / Slik skal Julie (6) bli skoletrygg Støre lover millionstøtte Føling på Øyafestivalen Klatrer til topps på to hjul Diabetes 3/2012 1

2 Accu-Chek Aviva Nano nå med Accu-Chek FastClix Accu-Chek Mobile reduserer HbA1c nivået! Accu-Chek, Accu-Chek Aviva Nano og Accu-Chek FastClix er varemerkene til Roche Roche Diagnostics V ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche Roche Diagnostics. V Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile. Spesielt tilpasset insulinbrukere. Nå på kampanje i mange apotek! Ny tjeneste Liten i størrelse. Stor i ytelse. Ingen koding Sikkert sperrer for bruk av ødelagte strimler Perfekt for deg som måler blodsukkeret daglig. Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 OSLO Accu-Chek Kundesenter, tlf: Ingen lansett og strimmel-håndtering gjør det enklere å foreta anbefalt antall tester. 1 Reduserer HbA1c nivået signifikant sammenlignet med enkeltstrimmel-systemer. 2 Opplev mulighetene. * Referanse 1: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis. Poster presentation at the 5th International Conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD); 2012 February 8-11; Barcelona, Spain. * Referanse 2: Maran A et al, Integrated Strip-free SMBG Technology (Accu-Chek Mobile) improved Patient s Adherence to Recommended Testing and Glycemic Control Results from the ExAct Study. Presented at the 6h International Conference on ATTD, Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf diabetesguard.no

3 Leder Fine ord må bli til handling Valgflesk eller ikke? Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i hvert fall da denne utgaven av Diabetes gikk i trykken 2. september kom med to oppløftende nyheter for personer med diabetes i løpet av valgkampen. Regjeringen snur, og vil gjeninnføre en nasjonal strategi for diabetes, etter at den har ligget «i dvale» siden I begynnelsen av september la regjeringen også frem en ny strategi for innvandrerhelse, der diabetes har fått betydelig plass. To milepæler og to seire for det politiske arbeidet som gjøres i Diabetesforbundet men hva nå? For ofte historisk sett har strategiplaner forblitt strategiplaner; fylt av fine ord, lovnader og visjoner, men uten praktisk betydning for dem de omhandler. Derfor er det viktig å understreke at jobben foreløpig «kun er halvgjort». Innholdet i strategiene og hvor mye penger som må følge med blir nå det sentrale. I så måte er det oppløftende sett med diabetesøyne at helsemyndighetene ønsker å ta Dia betesforbundet med på råd også i utformingen at strategiene; det vil si hva som bør prioriteres innenfor diabetesområdet. Og Diabetes lover å følge opp hva som skjer eventuelt ikke skjer når strategiene får konkret innhold og skal settes ut i livet. Innhold 6 SKOLEKLAR Julie Jensen (6) har diabetes type 1 og begynte på skolen i høst. En «diabetesdagbok» som pendler mellom skole, SFO og hjem, skal gi henne og familien økt trygghet i hverdagen. 12 DIABETES-BLIKK PÅ ØYA Øyafestivalen er ikke mer dramatisk enn en vanlig tur på byen. Akutte diabetestilfeller er sjelden et problem, sier Øya-talsmann Thomas Fyhn. Diabetes tok turen på festival for å sjekke forholdene. 22 TRIALKONGEN Kristoffer Aasbø har taklet livet med diabetes type 1 bedre etter at han begynte som aktiv trialkjører. Det ble et vendepunkt for meg på flere måter, forteller den ambisiøse 15-åringen. 26 BARNLIG LYST Det skal være litt gøy å ha diabetes, sier Arne Blom. På fem år har han og kona Siri stått bak rundt 70 arrangementer for barn og unge i Agder. 32 VALGLØFTER Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innledet årets Diabetesforum i august (før valget, red. anm.) med å love et millionløft til både forebygging og behandling av diabetes. 40 FRUKT & BÆR Det nasjonale kostholdsrådet «fem om dagen» duger også for personer med diabetes, men andelen frukt bør være mindre enn hos friske. Diabetes har undersøkt hva frukt og bær i norske butikker inneholder. KJE Mat & drikke 17 Ernæring 20 Kommentar 24 Tema: Føtter 36 Diabeteslinjen 46 Global diabetes 50 Digital diabetes 52 Den psykologiske siden 54 Advokaten 55 Ungdiabetes 56 Kontakter 59 Diabeteskalenderen 60 Smågodt 62 OPPLAGSKONTROLLERT Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon , diabetes@diabetes.no, Redaktør Knut Jarle Einstad, , knut.einstad@diabetes. no Annonser Robin Hasle, , robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, , torhild.karlsen@diabetes.no Fagredaktør Torild Skrivarhaug, , torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 63, ISSN Opplag Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Jan Inge Haga Diabetes 4/2013 5

4 Julie skal være barn og elev. Ansvaret for diabetesen skal skolen ha i samarbeid med foreldrene Konstituert rektor Liv Grahl- Jacobsen føler Godeset skole er godt forberedt til å ta imot Julie og mamma Linda. Tekst Geir Røed Foto Jan Inge Haga I høst startet Julie (6) på skolen. Mamma Linda har gjort grundige forberedelser slik at datteren skal ha det godt og trygt på skolen, selv om hun har diabetes type 1. Når Julie er på skolen og SFO, vil vi være sikre på at Julie blir tatt hånd om. Linda Jensen (34) i Stavanger er en bevisst diabetesmamma. Da datteren Julie fikk påvist diabetes for drøyt tre år siden, innledet hun og faren et tett samarbeid med barnehagen. Det har de utviklet når Julie nå i høst begynte på Godeset skole. Da blir det mange flere voksne som er i kontakt med henne både lærere og de på SFO, sier Linda. Tok med barnehagen Allerede før jul i fjor tok hun kontakt med skolen og fortalte at datteren skulle begynne til høsten, og hva det betyr å ha en elev med diabetes. Jeg fortalte at diabetes krever en del innsats og at det ikke er Julie sitt ansvar. På skolen skal Julie være barn og elev. Hun skal ikke ha ansvar for diabetesen. Det skal skolen ha i samarbeid med foreldrene. Før sommerferien hadde moren møte med skolen, hvor også datterens barnehage deltok. De fortalte om sine erfaringer fra barnehagen. Sammen planla vi skolehverdagen, og hadde opplæring av alle som skal ha kontakt med Julie. Det er viktig at de voksne vet hva de skal gjøre, slik at vi foreldre kan være trygge når vi er på jobben vår. Diabetesdagbok Linda har laget en «diabetesdagbok» som brukes av de voksne på skolen og på SFO, og som ligger i sekken til Julie. Der er det skjema for hver dag hvor skolen skal fylle ut blodsukkernivået til Julie, hvilken mat hun har spist og hvor mye insulin hun har fått. Det er også informasjonsark med hvordan de skal gi insulin, hvor mange karbohydrater forskjellig mat inneholder, og hvordan insulinpumpen fungerer. Da trenger ikke de ansatte ved skolen å bruke tid på å informere oss om hvordan diabetesen har vært når vi henter Julie. Det kan vi lese oss til om kvelden. I stedet kan de snakke om hva de har gjort i løpet av dagen, og hvordan Julie har hatt det, sier Linda. Perm i nødsfall I tillegg har Linda laget en perm som ligger på skolen med enda mer informasjon, blant annet om hva som påvirker Diabetes 4/2013 Diabetes 4/2013 7

5 Julie Jensen har hatt diabetes i drøyt tre år. Mamma Linda og pappa Anders med lillesøster Isabel (2) på armen må gi Julie tett oppfølging. Julie og venninnen Emma Sørheim har begge diabetes og er venninner på Godeset skole. familie. Både moren, en onkel og et søskenbarn har diabetes. I familieselskaper er det mange sensorer som piper. Mamma Linda forteller at barnehagen syntes det var en stor utfordring å få et diabetesbarn, og at det føltes som et stort ansvar. Derfor var det ikke helt lett i starten. Men det siste året, da Julie var førskolebarn, fungerte alt kjempebra. På den avdelingen var det erfarne ansatte som viste interesse for diabetes, og som ivaretok Julie. Skolering er viktig Linda synes det er svært viktig med tett samarbeid med barnehage, skole og SFO. Også barnehagen ga skriftlige tilbakemeldinger på blodsukkernivåer og mat. Men med skolebarn har Linda blitt enda grundigere, Hvordan har du opplevd møtet med skolen så langt? Veldig bra. De har vært imøtekommende, sier Linda. Hun tror det vil gå bra på skolen. Det tror også Liv Grahl-Jacobsen, som er konstitu- 333 blodsukkeret. På skolens lærerværelse er det dessuten hengt opp et ark med bilde av datteren og med informasjon om hva de ansatte skal gjøre ved føling og insulinsjokk. Dermed vil også vikarer som bare kort er innom skolen vite hva de skal gjøre i en nødssituasjon, sier Linda Jensen. Også diabetesteamet ved det lokale sykehuset er involvert i skolestarten, og moren har dessuten gitt opplæring til foreldrene til Julies venner. Vi synes det er viktig at Julie kan gå i bursdager alene, og være med klassekamerater hjem etter skolen. Hvordan har de andre foreldrene taklet det å ha ansvar for et diabetesbarn? Noen foreldre syntes det var skremmende å sette insulin. Men nå har Julie pumpe og også en sensor som kontinuerlig måler blodsukkeret. Da blir det bare å passe på hvor mange karbohydrater hun spiser, og taste inn det så ordner pumpen resten. Mange med diabetes Julie fikk påvist diabetes type 1 da hun var tre år gammel bare seks uker etter at det ble konstatert at mamma Linda hadde fått svangerskapsdiabetes, som senere utviklet seg til diabetes type 1. Jeg hadde en vag mistanke, og målte blodsukkeret hennes med mitt apparat, forteller Linda. Diabetes er en kjent sykdom i hennes ert rektor på Godeset skole. Linda har vært veldig grundig, og vi føler vi er godt forberedt til å ta imot datteren hennes. Det er heller ikke det første diabetesbarnet vi har. Hva er utfordringen med diabetesbarn? Skoleringen. At vi på skolen føler oss trygge på hva vi skal gjøre ved føling og store endringer i blodsukkernivåene. Linda forutsetter at skolen tar ansvar når datteren er på skolen. Er det noen ansatte som nekter å påta seg slikt ansvar? Nei, det har ikke en gang vært et tema. Men vi ringer foreldrene dersom vi er i tvil om medisinering, kosthold og slike ting som er viktige for personer med diabetes. Julie Jensen har en sensor som kontinuerlig måler blodsukkeret. Mamma Linda har en bok som går mellom hjemmet, skole og SFO. Her noteres hva slags mat som er spist, måleverdier og annen relevant informasjon. 8 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/2013 9

6 Møtet med ungdomsskolealderen er tøff for mange ungdommer med diabetes og deres foreldre, viser undersøkelsen til barnelege Dag Helge Frøisland. Foto: Privat Diabetesen rakner i ungdomstida De fleste ungdommer med diabetes sliter med blodsukkerreguleringen. Bare de aller færreste greier behandlingsmålet. Det er mye som rakner når barn med diabetes blir ungdommer, sier barnelege Dag Helge Frøisland. Fakta Dag Helge Frøisland og Barnediabetesregisteret (Norsk medisinsk kvaltitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes) har undersøkt livskvaliteten til barn og unge med diabetes. Det er gjort to delundersøkelser: 1) Kvalitativ studie med bruk av mobiltelefon i oppfølgingen av tolv unge med diabetes. 2) Spørreundersøkelse om livskvalitet blant 1000 barn med diabetes og deres foreldre. Frøisland presenterte sin doktorgradsavhandling om barne- og ungdomsdiabetes på medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo våren Han er til daglig lege ved barne- og ungdomsavdelingen på Sykehuset Innlandet avdeling Lillehammer. I 2013 oppholder han seg i Melbourne i Australia hvor han har et års studieopphold. Ny adresse? Husk å melde adresseendring til oss Send til: post@diabetes.no eller ring oss på: Tekst Geir Røed Barnelege og stipendiat ved Høgskolen i Lillehammer, Dag Helge Frøisland, heller kaldt vann i blodet på de som måtte tro at diabetes er enkelt å forholde seg til for ungdommer. I de første barneårene går det stort sett greit med tett oppfølging fra foreldre, barnehage, SFO og skole. Problemene oppstår når barn med diabetes blir ungdommer, sier Frøisland. Han har forsket på livskvalitet på unge med diabetes. I samarbeid med I samarbeid med Barnediabetesregistet (Norsk medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes) har han gjort to undersøkelser på temaet (se egen faktaboks). Glipper på ungdomsskolen Personer med diabetes har store utfordringer. De lever med sykdommen døgnet rundt, året rundt. 24/7. De kan aldri legge den fra seg. Det oppleves som veldig tungt, spesielt i ungdomsårene, sier Frøisland. Problemene oppstår som regel ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole og varer til ungdommene er blitt unge voksne, når de er drøyt 20 år gamle. I de årene glipper det ofte, sier Frøisland. Undersøkelsen viser at hver femte person med diabetes type 1 under 18 år greier behandlingsmålet, som er langtidsblodsukker (HbA1c ) på 7,5 eller lavere. De fleste av disse er under ti år. Bare de færreste over ti år greier behandlingsmålet. Gi ungdommene ansvar Dag Helge Frøisland mener én forklaring er at foreldre, foresatte og helsepersonell ikke lar barna få nok ansvar. Hans råd er derfor klart: La barna gradvis få forståelse og ansvar for diabetesen. Ikke overstyr. Det blir problematisk dersom man er blitt tenåring uten å kunne regulere insulindosene. Dette er en periode i livet hvor man gjerne vil rive seg løs fra foreldrene, og da må man selv kunne forstå sammenhengen mellom blodsukker, matinntak og insulindoser, sier Frøisland. Skal foreldre og foresatte bry seg mindre? Nei. Foreldre til diabetesungdommer skal gi masse kjærlighet og oppfølging. Men i denne perioden er det ekstra viktig å gi dem ansvar, og også fokusere på andre ting enn diabetesen. Ikke spør bare om «dosa er satt». Hva er ditt råd til ungdommene? Man kan gjerne opponere mot foreldrene i ungdomstiden, men ikke mot sykdommen. Vær mer redd for høyt blodsukker enn for lavt. Det er det høye blodsukkeret som gir senskader. Vær obs på guttene Undersøkelsen viser at barn og unge med diabetes sliter mer psykisk enn andre barn. Den psykiske belastningen og den mentale tilstanden er den største komplikasjonen de opplever. Det er en overhyppighet av psykisk lidelse blant diabetesbarn. Spesielt blant de med dårlig sykdomskontroll. De er redd for å bli enda sykere, sier Frøisland. Spørreundersøkelsen viser at jenter sliter mer enn gutter. Hvorfor det er slik vet vi ikke sik- kert, men kanskje har det med kjønnsroller å gjøre. Jentene våger å si at de ikke har det så bra, mens guttene sier at de har det greit. Jentene svarer sannere. Derfor må legene være ekstra oppmerksomme på guttene, og spesielt de som sier de har det dårlig. Blant foreldrene ser man samme trekk: Mødrene sier barna har det verre enn det barna selv og fedrene rapporterer. Etterlyser psykisk behandling Dag Helge Frøisland oppfordrer helsemyndighetene til å gi mer penger til helsevesenet, slik at man har tid og mulighet til å møte hver familie på en unik måte. Det handler ikke bare om det praktiske med blodsukkerkontroll og kosthold. Det må heller ikke bare fokuseres på faren for senkomplikasjoner. Ungdom med diabetes vil jo være som alle andre ungdommer. Diabetesbehandlingen av barn og unge må derfor skreddersys, og ha fokus på livskvalitet. Det er helt essensielt, sier Frøisland. Han etterlyser dedikerte stillinger i helsesektoren til å håndtere den psykiske tilstanden hos personer og spesielt ungdommer med diabetes. Det trengs kompetente tverrfaglige team som kan møte ungdommene på deres banehalvdel, og ikke bare leger og sykepleiere som forteller ungdommene hvordan man skal bruke blodsukkerapparatet. Vi oppdaterer medlemsregisteret vårt Send oss e-postadressen din Send til: post@diabetes.no eller ring oss på: Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

7 et helseblikk Siden 2001 har Middelalderparken i bydel Gamle Oslo vært årlig arena for en av landets gjeveste musikkfestivaler, Øyafestivalen. Blant ruinene av Clemenskirka, Mariakirka og Kongsgården har tusenvis av mennesker hvert år besøkt denne firedagers august-festen. Men i år pensjoneres Middelalderparken som arena, fra neste år flyttes gildet til Tøyenparken. Vi har i den anledning sett på det avtroppende revirets helsetilstand, ikke minst med diabetesøyne. Tekst Atle Egil Glomstad Foto Therese Borge ØKOLOGISK MAT. Publikum får i seg over 25 tonn økologiske råvarer under Øyafestivalen. Arrangørene er opptatt av å tilby sunne menyer. Kunstige tilsetningsstoffer, sprøytemidler og kjøtt fra industridyrehold er bannlyst. 12 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

8 1 2 6 INGEN TOMME BRØNNER. Rundt om 1på festivalområdet er det etablert vannposter, slik at rent drikkevann er tilgjengelig for alle. 3 7 STORT PÅ STORSKJERM. Amerikanske 2Local Natives jager duskregnet med strålende, vital indierock fra Øyafestivalens største scene, Enga. IKKE NOE STRESS. Helsepersonell 3fra Medic Sør registrerer ubetydelige fuktskader på bakkeplan, samt på en og annen festivaldeltakers måtehold. AMBULANSE PÅ TO HJUL. Stefan 4Lönn (t.v.) og Thor Erik Hansen nyter harmoniske operative forhold på Øyafestivalen. Folk skal føle seg trygge om uhellet først er ute. ØL ER VANNDRIVENDE. For å unngå 5dehydrering og edruelighet, er folk flinke til å passe på å drikke med begge hendene. FESTIVALLYKKE. Med sunn og god mat, 6friskt øl og ypperlig musikk er humøret alltid på topp. DRIKK VANN. Budskapet om å få i seg 7rikelig med væske er tydelig. Alkohol, og i beste fall sol, tærer på kroppens vannreserver. HØYT OG LAVT. For noen av de yngre 8tilhørerne ble volumet litt for høyt. Det er da mer spennende å utforske livet i skorpa ved vannspeilet, også kalt Tenerife. Arrangørene oppfordrer både publikum og artister til å ta godt vare på hørselen, og det deles ut gratis ørepropper under hele festivalen. STØVLER PÅ EN SNOR. En av områdets 9mange boder leier ut fargerike støvler på festivalens gråværsdager. Ingen skal trenge å bli våte på beina på Øya Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

9 Thomas Fyhn forteller at akutte diabetestilfeller sjelden er et problem på Øya. Ny insulinpumpe Animas Vibe med CGM * tilgjengelig i Norge! Med høyest score på tildelingskriteriet kvalitet i anbudet er Animas Vibe med CGM * nå førstevalget i Norge. Har du type 1 diabetes og vurderer pumpebehandling? Gå inn og les mer på om hvordan Animas Vibe med CGM * kan hjelpe deg. NYHET! Mat & drikke Matoppskriftene lages av ernæringsfysiolog Kari H. Bugge, Grete Roede as Foto: Grete Roede as God start God dag Etter nattens faste trenger kroppen påfyll på morgenen. Å spise frokost er med på å sikre et stabilt blodsukker gjennom dagen, vel og merke hvis måltidet er riktig sammensatt. Proteiner sammen med langsomme karbohydrater gir god metthet og energi uten rask blodsukkerstigning. Frokostforslagene fra Grete Roede er sammensatt i henhold til dette. La deg inspirere til å starte dagen med en sunn og energirik frokost. Som en hvilken som helst tur på byen Tekst og foto Atle Egil Glomstad Thomas Fyhn representerer Øyafestivalen, og er ansvarlig for blant annet sanitetstjenester og publikum. Til festivalen har de leid inn Medic Sør, som er en privat leverandør innen helse- og ambulanseberedskap på blant annet festivaler. På Øyafestivalen stilte de med eget feltsykehus og profesjonelt fagutdannet helsepersonell. Ikke minst bidro ambulansetjenesten i Oslo med syklende ambulansepersonell. Med i alt besøkende er det mange potensielle pasienter. Da vi besøkte Medic Sør-teltet, var ingen sengeposter i bruk. Øyafestivalen er ikke mer dramatisk enn en hvilken som helst tur på byen. Folk er stort sett flinke til å ta vare på seg selv og hverandre, også de med diabetes, sier Fyhn med betryggende ro. Medic Sør har ingen faktisk behandlerrolle ved alvorlig skade eller sykdom. Men kyndig helsepersonell og tett samarbeid med AMK-sentralen (ambulansebestilling) gjør at alle kan føle seg trygge om uhellet først skulle være ute. Vi har gode rutiner på å få inn ambulanse ved akutte tilfeller. Og selv om vi sjelden opplever diabetes som akutt behandlingskrevende her, må vi huske at også Øyafestivalen representerer et tverrsnitt av befolkningen. Rundt 4,5 prosent av publikum (altså 3825 personer) er statistisk sett festivaldeltakere med diabetes, forteller Fyhn. *CGM kontinuerlig glukosemåling. Rubin Medical AS Nedre Storgate 50, 3012 Drammen PUMPESUPPORT D Ø G N ET R U N DT 16 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

10 Tips: Velg grove brød og knekkebrød. Se etter brødskala og grovhetsprosent på emballasjen. Velg kornblandinger med mye fiber og lite sukker. Se etter nøkkelhullsmerkingen. Velg magre meieriprodukter. De har like mye av næringsstoffer som de fete meieriproduktene, men mindre av det mettede fettet. Pynt med paprika, tomat, spirer eller annet grønt på brødskiven. Det bidrar med fiber og næringsstoffer. Ha gjerne en spiseskje cottage cheese eller mager kesam på frokostgrøten. Det gir ekstra proteiner. Porsjonsomelett med skinke 1 porsjon 2 egg Pisk lett sammen egg og vann. Ha i strimlet skinke 2 ss vann og brokkoli. Smak til med salt. Stek omeletten i en 20 g kokt skinke varm stekepanne med margarin til eggemassen 20 g brokkoli har stivnet. Dryss over rikelig med persille ved 1 ss finhakket persille servering. Spis gjerne ekstra salat eller oppskårne ½ ts salt grønnsaker til. Helgefrokost med speilegg 1 porsjon 1 speilegg stekt uten fett 4 ss tomatbønner 2 skiver mager bacon 1 dl ruccolasalat 1 skive grovbrød Per porsjon: Kcal: 234 Per 100 g: Kcal: 132 KH: 13 Stek speilegg og bacon, og varm opp tomatbønner i kasserolle. Ha over grovmalt pepper. Serveres med ruccolasalat og eventuelt oppskårne grønnsaker etter ønske. Byggrynsgrøt 1 porsjon 2 dl byggryn, tørre 1 l lettmelk ½ ts salt 2 ss lettsyltetøy Per porsjon: Kcal: 190 Per 100 g: Kcal: 67 KH: 10 La byggrynene ligge i kaldt vann natten over. Hell fra bløtevannet. Kok opp melken, ha i grynene og la grøten småkoke på svak varme i 45 minutter. Rør av og til. Smak grøten til med salt. Serveres med syltetøy uten tilsatt sukker, bær eller hakkede nøtter. Rugbrød med røkelaks Rugbrød med spekeskinke Per porsjon: Kcal: 213 Per 100 g: Kcal: 119 KH: 1 1 porsjon 1 skive grovt rugbrød 1 ss Philadelphia Light Naturell 1 skive røkt laks ½ kokt egg 1 ts finhakket gressløk Per porsjon: Kcal: 195 Per 100 g: Kcal: 170 KH: 11 Smør Philadelphiaost på brødskiven og ha på røkelaks. Ha kokt egg og hakket gressløk oppå. 1 porsjon 1 skive grovt rugbrød 1 ss Philadelphia Light Naturell 1 skive spekeskinke 1 jordbær 1 stilk frisk timian Per porsjon: Kcal: 122 Per 100 g: Kcal: 173 KH: 19 Smør Philadelphiaost på brødskiven og ha på spekeskinken. Pynt med skivet jordbær og timian eller annen krydderurt. 18 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

11 Anne-Marie Aas er klinisk Ernæring ernæringsfysiolog og tilknyttet Oslo universitetssykehus, avdeling Aker. Hun er ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet. mylife OmniPod Den slangeløse insulinpumpen. Nytt, enkelt. Nordisk variant av middelhavskost bra for hjertet Insulinpumpesystem med kun 2 deler Liten, lett og vanntett Pod Intuitiv og enkel å bruke Automatisk og praktisk talt smertefri kanyleinnføring Innebygd blodsukkermåler Tidligere i år skrev jeg om en stor ny spansk studie som viste at middelhavskosthold kunne forebygge hjerte- og karsykdom hos personer som hadde høy risiko for å få det. Middelhavskostholdet har lenge vært trukket fram som et kostmønster som har en gunstig virkning på helsa både hos de som har diabetes og de som har hjerte- og karsykdom. Mange av de matvarene som er vanlig i et nordisk kosthold har lignende egenskaper som de vi tror gir de gode effektene i middelhavskosten. Kan vi oppnå like god effekt ved å spise en sunt sammensatt kost basert på typiske nordiske matvarer og mattradisjoner? Dette har vært fokuset i en rekke studier som har kommet de siste åra, og selv om vi så langt ikke har de store, langvarige studiene som viser slående effekter på hjerte- og karsykdom og død, har vi nå flere studier som viser gunstige effekter av en sunn nordisk kost. I en av studiene som ble publisert nylig, viste man at en sunn nordisk kost kunne bedre flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos personer med metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom kjennetegnes av nedsatt glukosetoleranse, magefedme og forstyrrelser i blodfettstoffene. De delte gruppedeltagerne tilfeldig inn i to grupper; en gruppe ble instruert i å spise slik gjennomsnittsbefolkningen gjør, mens den andre ble instruert i å følge de nordiske kostanbefalingene. De fikk utlevert en rekke basismatvarer og skulle følge kosten i uker. De som spiste den sunne nordiske kosten ble oppfordret til å spise fet fisk til middag to ganger i uka, og mager fisk en gang per uke. I tillegg skulle de spise mer enn 175 g bær (f.eks. blåbær, jordbær, solbær), 175 g frukt (epler, pærer, plommer) og 175 g grønnsaker, og alle brød- og kornvarer skulle være fullkornsprodukter av rug, havre og hvete, fullkornspasta og brun ris. De skulle hovedsakelig bruke raps- og solsikkeolje og margariner laget av disse, og de skulle velge magre meieriprodukter og unngå søte drikker (inkludert juice). I den vanlige nordiske kosten var brød og kornvarer hovedsakelig basert på hvitt hvetemel. De skulle ikke spise mer en totalt 250 g av frukt, bær og grønnsaker, de skulle bruke smør og ikke spise fisk mer enn en gang per uke. Alle ble bedt om å prøve å holde vekten stabil og ikke trene mer eller mindre enn hva de vanligvis gjorde. De skulle heller ikke endre på medisiner og tilskudd mens de var med i forsøket. Etter uker hadde det ikke skjedd noen bedring i blodtrykk og blodsukkerregulering, antagelig fordi deltagerne var vektstabile (som planlagt), men også fordi de ikke reduserte saltinntaket slik de ble oppfordret til. Derimot så forskerne en klar forbedring i blodfettstoffene hos de som spiste sunn nordisk kost. Forskerne bak artikkelen har regnet ut at endringen i blodfettstoffer som de så hos de som spiste den sunne nordiske kosten, tilsvarer en 10 prosent risikoreduksjon for hjerte- og karsykdom. Det var også en økning i betennelsesstoffer hos gruppa som spiste den vanlige nordiske kosten. Betennelsesstoffer er risikofaktorer både for utvikling av diabetes type 2 og hjerteog karsykdom. Det denne studien viser, er at det er mulig å få mange av de gode effektene vi ser av middelhavskosten, ved å spise en sunn nordisk kost basert på nordiske anbefalinger og lokale matvarer og mattradisjoner. Nå bugner hager og skogen av sunne nordiske bær, frukt og grønnsaker, så det er bare å fråtse med god samvittighet! Kilde: M. Uusitupa et al.effects of an isocaloric healthy Nordic diet on insulin sensitivity, lipid profile and inflammation markers in metabolic syndrome a randomized study (SYSDIET). Journal of Internal Medicine 2013 Mer informasjon på: Ypsomed // Papirbredden, Grønland Drammen Telefon info@ypsomed.no // More freedom. More confidence. With mylife NO-no/V01 Foto: Colourbox Importør: Vandergeeten Scandinvia AS - firma@vandergeeten.no 20 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/ Untitled :34

12 Tekst Knut Jarle Einstad Foto Erik M. Sundt Klatrer mot norgestoppen På to hjul, med mamma Anne (43) om følgesvenn, har Kristoffer Aasbø (15) satt seg «hårete mål»: Jeg vil bli norges beste! «Jeg nekter å la diabetesen stoppe meg» Kristoffer Aasbø (15) VIL TIL TOPPS: «Balanse og utholdenhet» er to viktige egenskaper for å bli en god trialkjører, og hindringene kan være mange og vanskelige på veien. Det å studere seksjonene godt i forkant er viktig, forteller Kristoffer. Trial kalles sporten. En for mange ukjent sport for spesielt interesserte. Vi møter Kristoffer og mamma Anne i Hvervenbukta utenfor Oslo. Det er lørdag morgen, og det arrangeres europamesterskap. De to har tatt turen fra Tysvær i Rogaland. Sportslig sett har ikke EM vært noen opptur, men jeg har lært mye om teknikk og kjøreferdigheter, oppsummerer Kristoffer augusthelgen i Oslo. Tørst og sur Høsten 2009 fikk han påvist diabetes type 1 rett før han skulle begynne i 7. klasse. Kristoffer var veldig tørst og generelt sur, noe han ikke pleide å være. Den første tiden etter at diabetes ble påvist, var slitsom. Dette var noe han ikke ville ha, og han brydde seg ikke om blodsukkermålinger og setting av insulin. Det ble mye prøving og feiling, og mange ganger måtte vi hente ham fra skolen. Det ble også noen sykehusinnleggelser, forteller mamma Anne. Vendepunktet I 9. klasse fikk Kristoffer øynene opp for trial, etter at en kamerat overtalte ham til MOR OG MANAGER: Mamma Anne er Kristoffers «altmuligkvinnne» på reisefot landet rundt. Hun planlegger og ordner alt det praktiske i forbindelse med konkurranser. Og vi er stort sett enige om det meste, sier Kristoffer med et smil. GODT MILJØ: Da jeg fikk diabetes, fant jeg fort ut hvem som var mine ekte venner og ikke. Det var for så vidt greit å finne ut det også. Trialsporten er liten, men vi er en sammensveiset gjeng på tvers av klubber og landegrenser, sier Kristoffer. STABILE MÅLINGER: Etter at han begynte med trial for snart to år siden, har Kristoffer fått et bedre liv med diabetes type 1. Jeg har aldri hatt følinger under konkurranser, kun trening. Mye handler om gode forberedelser, sier han. NY SYKKEL: Kristoffer fikk ny trialsykkel til kroner før denne sesongen. Det koster en del, og jeg er heldig som får mye støtte hjemmefra til både utstyr og reising til og fra konkurranser. Noe penger å tjene er det ikke i denne sporten, sier han. Fakta Trial er en motorsykkelidrett som går ut på å kjøre i vanskelige terreng uten å sette føttene i bakken. Kjøringen foregår stående på motorsykkelen i sakte fart. Man kjører i løyper som blir laget i terrenget, og de kalles «seksjoner». I seksjonene kan det være stein, trestammer, røtter eller annet som gjør det vanskelig å komme fram. For å bli god i trial må man ha god balanse, utholdenhet, koordinasjon, konsentrasjon og vilje. det er og viktig og kunne klare og holde hodet kaldt under stort press. Man kan begynne å kjøre trial det året man fyller fem. Alle må ha med seg en voksen når de kjører inntil fylte 16 år. Kilde: Wikipedia å bli med. Det ble et vendepunkt på flere måter, og vi så tidig et mønster i blodsukkernivået. Når han skulle trene, var han alltid nøye med å måle seg og ta riktig insulindose. Det ble en god rutine, sier Anne. Det er liten tvil om at jeg har taklet diabetesen bedre etter at jeg begynte med trial, noe også målingene av langtidsblodsukkeret viste, sier Kristoffer. Til Setesdalen Tidligere i høst flyttet han hjemmefra for å begynne på Setesdalen Folkehøgskole, der de har egen multisport-linje med blant annet motorsport. Kjempespennende. Jeg kan kombinere trening, skole, og treffer mange som har samme interesser som meg. I tillegg lærer jeg å stå enda mer på egne bein, sier Kristoffer. 22 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

13 Kommentar Atle-Egil Glomstad «Med rett til å kline til» Illustrasjon: Karl Gundersen «Uvitenhet er makt». Motstykket til Francis Bacons kunnskapsmantra dundret med et klubbeslag mellom veggene i Gulating lagmannsrett, da en Sauda-mann tidligere i år ble frifunnet i andre rettsinstans etter å ha slått til en politimann i fylla. 21-åringen hadde nemlig for høyt blodsukker til å være ved bevissthet i gjerningsøyeblikket. Tiltalte hadde i følge dommen spist mat uten å justere insulintilførselen. Dermed var mannens reaksjonsmåte forenlig med at han var i en diabetesutløst relativ bevisstløshet, uten å kunne gjøre seg motforestillinger og uten tanke om å utøve vold mot en annen. I straffesaker er det påtalemyndigheten som har bevisbyrden, det vil si ansvaret for å føre bevis for en påstand i retten. Deres oppgave var altså å føre bevis for det åpenbare, at først når svin får fjær, kan bevisstløshet ved høyt blodsukker være forenelig med tiltaltes grasiøse temperamentsutbrudd. Hadde derimot blodsukkeret vært for lavt, kunne scenariet vært tenkelig. Idiotiske påfunn som resultat av lavt blodsukker er ikke nødvendigvis smakfullt, men i det minste både velkjent og forklarlig. I dommen kommer det da også fram at de medisinske spørsmål i denne saken var dårlig opplyst. Ikke helt ulikt påtalemyndigheten. I hvilken annen straffesak har en domsslutning blitt avsagt på medisinsk grunnlag, uten at det medisinske har blitt skikkelig belyst eller vært del av bevisføringen? Domsslutningen lukter av rettskraftig kortslutning. Ikke bare spraker det stygt i dommens anerkjennelse av høyt blodsukker som skjellig kanonføde. Rettens ukritiske syn på politiets tjenesteforsømmelse slår også gnister. La oss ta et tilbakeblikk. Det var en lørdagsnatt i 2012 at 21-åringen slo en politibetjent i ansiktet i forbindelse med at politiet ville frakte mannen hjem til sin bopel etter en fuktig kveld på Smokie-konsert. Politiet spurte den relativt sanseløse 21-åringen hvor han bodde, den tiltalte kunne med en pekefinger opplyse at det var «14 15 år i den retningen». Politiet mente dette ble en lang tur å sjangle på egen hånd, og ville derfor kjøre mannen hjem. Tilbudet ble resolutt avslått med en velrettet høyre mot betjentens hakeparti. Hjemturen ble dermed lagt om til lensmannskontoret i Sauda. Etter kort tid på lensmannskontoret fikk den mer eller mindre bevisstløse kamphanen dra hjem. Med unntak av tiltaltes freidige forklaring på raseriutbruddet, var ikke opptrinnet i seg selv mer dramatisk enn hva man kan forvente av en lørdagsnatts politilogg. Langt mer oppsiktsvekkende er det at politiet i forbindelse med innbringelsen aldri sørget for legetilsyn og blodsukkermåling av mannen. Hvis 21-åringen virkelig hadde nedsatt bevissthet som følge av for høyt blodsukker, tyder dette gjerne på syreforgiftning. Er denne utviklingen på gang, må personen legges inn på sykehus. Innbringelsen som ble foretatt her, skal skje i medhold av politilovens 8 og 9. Der heter det at «personer som innbringes til politiet fordi de ikke kan ta vare på seg selv på grunn av beruselse, rus eller sykdom, jf. politiloven 9, 1. ledd, siste alternativ, bør umiddelbart vurderes overført til sykehus eller legevakt. I den grad disse personer vurderes innsatt i politiarrest, skal alltid legetilsyn gjennomføres før innsettelse. Dersom vaktsjef eller polititjenestemann mener det foreligger tvil eller usikkerhet om legetilsyn bør iverksettes, skal dette likevel gjøres». Men nei da! At det ikke ble foretatt måling av blodsukker hos tiltalte i forbindelse med innbringelsen, er i følge dommen ikke kritikkverdig i etterforskningsmessig henseende. Det står absolutt ingenting i dommen om hvorvidt det kan betegnes som kritikkverdig ikke å sørge for legetilsyn av en «relativt bevisstløs» person med diabetes. Mitt eget blodsukker er for øyeblikket perfekt, jeg mener allikevel at en pent anbrakt balkong på lovens stramme underleppe til tider kan være fortjent. Atle Egil Glomstad er journalist. Han har hatt diabetes type 1 siden Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

14 FAMILIE: Sahra Ødegaard Blom (16) er i fokus for pappa Arne og mamma Siri. Familien står bak en lang rekke arrangementer for barn og unge med diabetes i Agder-fylkene. Tekst og foto Sven Grotdal Skaper fellesskap for barn og unge i Agder: Skal være litt gøy også Det skal være litt gøy å ha diabetes, sier Arne Blom. På fem år har han og kona Siri stått bak rundt 70 arrangementer for barn og unge i Agder. Årlig besøker de Hennig-Olsen og spiser gratis is. SVÆR GJENG: Mange små og noen litt større på Danmarkstur i Foto: Arne Blom Det begynte kort etter at datteren Sahra fikk diabetes type 1 for seks år siden, tre uker før hun fylte ti, forteller Siri Ødegaard Blom. Vel hjemme fra sykehuset snakket de om den nye situasjonen, og ideen kom raskt opp: Hva med å bli en familie som besøker andre familier med nyoppdaget diabetes på sykehuset? Det hadde vi lyst til. Det hadde vi hatt behov for selv! Tre måneder senere fikk ei jente i nabolaget konstatert diabetes, og familien Ødegaard Blom kunne besøke familien som venner. Dermed var de i gang. Vi tenkte det var perfekt. Vi hadde jo allerede mye erfaring i forhold til de som satt der i sjokk. Når du er ute av sykehusbobla, er det viktig å vite at det går fint an å leve med dette. Alle vet at det som regel går greit når du kommer hjem med et nyfødt barn, fordi alle kjenner noen som har gjort det, eller de har gjort det selv. Det er tøffere å komme ut av sykehuset med et barn med diabetes eller en annen kronisk sykdom. Det er en ny situasjon som de fleste vet for lite om. Den samme tenkningen ligger bak arbeidet med å sørge for at barn og unge med diabetes får være sammen med jevnaldrende med diabetes. Når et barn med diabetes ikke har møtt noen andre, kan det kjenne seg veldig spesielt. Kjenner det et annet barn med diabetes, oppleves det å ha diabetes mye mer normalt og blir lettere å leve med, fastslår Arne. Skole Hovedpersonen selv, nå 16 år gamle Sahra, er glad for foreldrenes sterke engasjement. Det har gjort henne «litt kjent for mange i diabetesverdenen, uten at jeg alltid helt vet hvem DE er», men mye viktigere er alt hun har fått være med på og alle hun har møtt, delt gode opplevelser med og snakket med. Et av temaene som gjerne kommer opp når diabetesfamiliene er samlet, er hvordan skolen takler å ha en elev med diabetes. Siri er leder for det nasjonale Barnog familieutvalget og 1. varamedlem til sentralstyret i Diabetesforbundet, og hun vet derfor mye om hvor sterkt dette varierer fra skole til skole, fra kommune til kommune, landet rundt. Sahra har fått føle det på kroppen. Kontaktlæreren det første skoleåret etter diagnosen holdt informasjonen vi ga for seg selv. Lærerne hennes, inspektøren ingen visste noe som helst, forsto vi etter hvert. Det var grusomt! Året etter ble to klasser gjort om til tre, og vi krevde ny kontaktlærer. Takk og pris var hun den rake motsetningen, smiler Siri. Det er ikke langt til skolen herfra. Men det er langt med 3 i blodsukker, sier Arne. Samstemte Sahra sier ikke så mye, der vi sitter med jordbær og is i sommervarmen, på terras sen på Dvergsnes ved Kristiansand. Ikke så lett å komme til orde, kanskje, med to samstemte og engasjerte foreldre som stadig avløser og utfyller hverandre: Vi ønsker at Sahra skal bli sett, ikke at læreren eller andre skal synes synd på henne. De skal ikke sy puter under armene. Men lærerne skal vite hva de skal gjør dersom hun trenger hjelp! Overgangen til ungdomskolen kan være tøff. Da vil du for all del ikke peke deg ut. Da er det ikke lett å være synlig med diabetes, og det er jo forståelig. Sahra og vi er veldig åpne, og vi har alltid fått lov til å fortelle. Vi ba om et møte med rektor på ungdomskolen ved påsketider før Sahra skulle begynne der, og da hadde han forberedt seg med faktaark fra Diabetesforbundet. Er det noe mer vi bør vite, lurte han på. Vi tenkte vi skulle informere Sahras lærere, men før skolestart i august ble det i stedet innkalt til informasjonsmøte i auditoriet, for alle lærerne på skolen! Da måtte vi tenke litt annerledes, kan du si Vi var likevel veldig tydelig på at dette er Sahras diabetes. For andre elever med diabetes, vil det være annerledes Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

15 barn Rundt 140 barn med diabetes er til enhver tid medlem i Dia betesforbundet i de to Agder-fylkene. Listen over aktiviteter som er stelt i stand for dem med bakgrunn i initiativet til familien Ødegaard Blom, storesøster Rebekka på 18 år inkludert, er lang og variert: Aktivitetsdager, kokkekurs med Trond Moi, årlig bowling, skidag, påskeverksted med fotballturnering, kino, motorsport, klatring, fast Danmarkstur, årlig arrangement med faglige innslag i Dyreparken det siste etter hvert også med deltakere fra hele Region Sør, som strekker seg nord til Buskerud, pluss Rogaland. Og altså bedriftsbesøk hos Hennig- Olsen Is. Hver vår. Vi kan fråtse i is, smiler Siri. Det vil vi profilere høyt: Du kan leve som før. Diabetes er ikke en krig mot mat. Men du må ha nok insulin. Igjen: Det skal være gøy med diabetes, fastslår Arne. Så gøy er timen med litt informasjonsfilm og mye is hos produsenten i Kristiansand, at familier (uten søsken) gjerne kjører i to timer fra ytterkantene av Agder-fylkene for å være med. Gjør det enkelt Men, understreker Siri: Det handler også om at foreldrene ser nytten av at barna deres får møte andre med diabetes. Noe av cluet er å lage arrangementene enkle. Mange tror at de må vare en hel helg og ha masse faglig innhold. Det kan de jo også, men De beste fagfolkene er barna og foreldrene selv. Så kan leger, psykologer og andre komme i tillegg en gang i blant, supplerer Arne. Han understreker at aktivitetsnivået er et direkte resultat av støtte og tillit fra fylkeslag og lokallag. Fylkeslaget i Vest- Agder bidro med startkapital, det søkes om midler fra både fond og kommuner, og i samarbeid med lokalforeningene søkes det dessuten om LNU-midler. Vi legger fram årlig regnskap, heller det enn å ha ett budsjett for hvert arrangement. Det gjør at vi kan ha fokus på å få ting til, ikke kontinuerlig mas om økonomi. At vi også tidlig fikk med andre engasjerte foreldre fra begge fylkene i Barn- og familieutvalget, gjør at vi har tro på at det fortsatt kan være litt gøy å få diabetes. Tre kjøreregler Noe motto vil ikke de to engasjerte diabetesforeldrene kalle det, men de er klare på tre ting: Alle medlemmer i Diabetesforbundet opp til 16 år inviteres til alle barn- og familiearrangementer, så kan hver enkelt familie velge selv. Kanskje kommer familien til en fireåring på et arrangement mest for tl-tolv-åringer og deres familier, fordi de trenger å prate med noen. Invitasjonene sendes i brev til barna. Det skal være stas å få brev; «tenk at de gjør dette for meg siden jeg har diabetes.» Det er barna som har diabetes, ikke foreldrene. Et arrangement er vellykket om det kommer én ny familie som ikke har vært med tidligere. Det er plass til alle familier som har barn med diabetes, medlem i Diabetesforbundet eller ikke. Vil trene diabeteshunder Tekst Thor-Wiggo Skille Hundens nese er fantastisk og unik. Med riktig opplæring er den et fantastisk redskap for oss mennesker. Sissel Larsen er utdannet hundeinstruktør i Canis hundeskole, har spesialsøksutdannelse fra HundCampus i Sverige, og er instruktør i spesialsøk. Nå skal hun begynne å trene opp sin første «diabeteshund». Jeg har elever med diabetes. Med min bakgrunn med hundetrening og med en stor interesse for mennesker, så ønsker jeg å kople disse to lidenskapene, forklarer Larsen. Til daglig jobber Sissel Larsen som spesialpedagog på Oslo musikk- og kulturskole, som trompetlærer og dir igent. Men like mye brenner hun for kontakten mellom hund og menneske. Mennesker er så knyttet til hunder, og hunden er knyttet til sine eiere. Det gir en helt spesiell mulighet om det settes i system, forklarer Larsen. Med utdanning innen «dyreassisterte intervensjoner», er det nettopp samhandling, og støttefunksjoner som interesserer Larsen mest. Folk flest kjenner til funksjonen førerhund. Men det er så mye mer. Signal-hund, altså å hjelpe døve, eller epilepsihund, er andre funksjoner. Men i USA, England og Sverige trenes hunder til å varsle på høyt og lavt blodsukker. HAR DU BEHOV FOR spesialtilpasset fottøy? Klaveness tilbyr et stort utvalg av komfortable modeller for dine individuelle behov! Henvend deg til ditt ortopediske verksted for veiledning og bestilling KERN & TEPPAN Aktiv familiehelg i Troms Fylkeslaget i Troms satser på familiesamling én helg i året og føler de lykkes med det. Påvirker ikke blodsukkeret! Tekst Sven Grotdal Det blir tredje gang nå. Det kommer familier fra hele fylket, sier Eva Ursin, nestleder i fylkeslaget. Når dette bladet kommer ut, har sannsynligvis familier vært samlet på Haraldvollen i Bardu, fra fredag 6. til søndag 8. september. De to første årene er det der deltakerantallet har ligget, med barn fra null til 13 år med diabetes, med foreldre, søsken og gjerne besteforeldre. Første året var nærmere 100 med, året etter noen færre, med stort og smått. Vi blander aktiviteter og faglig innhold. I fjor hadde vi blant annet det vi kalte en vennskapstime, der ungene fikk snakke sammen uten at foreldre var der, men med to pedagoger til stede; om det å leve med diabetes, om å være søsken, om skolen... Vi har også samarbeidet med forsvaret og fått ta ungene med til flystasjonen i Bardu. Der har de fått lov å være med og kjøre tanks, mens foreldrene har kunnet konsentrere seg om faglige ting. Foreldrene har dessuten et skrikende behov for å snakke med hverandre. Polarbadet var en stor suksess der alle var med i fjor, og det gjentar vi i år, sier Ursin. Innbydelse har gått ut til samtlige familier med «diabetesbarn» i Troms og de aller nordligste kommunene i Nordland. Bardu ligger ganske nær midten av fylket, og Røde Kors leirsted Haraldvollen er stort nok til å huse 25 familier en hel helg. Vi har med oss diabetessykepleiere i både Tromsø og Harstad på å motivere til å være med på denne høstsamlingen, også familier der ingen er medlem i Diabetesforbundet. Dette er uansett en god anledning til å lære mer og møte andre familier med diabetes, minner Eva Ursin om. Søtet med sukralose 18 gram karbohydrater 80% kostfiber (vingummibamser 66%) 0-1 gram fett. Inneholder kun 1 kcal pr. gram Gir en GI på kun 5 Påvirker ikke blodsukkeret Forhandles på apotek fribol.no Importør: Aponor AS 28 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

16 nyhet! Vi vil bli flere! Hjelp Diabetesforbundet å få flere medlemmer og motta fine gaver som takk. Verving av familiemedlemmer gir deg også rett til vervegave. Alt. alt. 1. Fiskars knivsliper alt. 3. Følg oss! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram Nye CONTOUR NEXT. Blodsukkerapparatet for deg som vil ha det svart på hvitt. Gaven som betyr noe! 2. alt. Mummitrollet glass Menu telysholder til vegg Vervegaven vil bli sendt til deg så snart den vervede har betalt sin medlemskontingent. (Skriv tydelig og kryss av) Vervet av: Navn:... Medlemsnr. (står på adressefelt på bladet)... Jeg ønsker å få tilsendt: Fiskars knivsliper Mummitrollet glass Menu telysholder (vegg) Enkelt for deg som bruker insulin: Ingen feilkoder, all tekst på norsk. Liten blodmengde, 0.6 µl. Rask måletid, 5 sekunders nedtelling Kontaktinformasjon om nytt medlem: Navn:... Adr:... Postnr.:...Sted:... Medlemskap 2013 E-post:... Fødselsdato:...Når fikk du diabetes?... Tlf.nr:...Mobil:... Ordinært medlemskap kr 420,- Livsvarig medlem kr 5040,- Minstepensjonist/uføretrygdet * kr 210,- Livsvarig familiemedl. kr 1440,- Ungdom (18-25) og student t.o.m. 30 år kr 210,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 120,- skal tilknyttes: Navn:...Medlemsnr:... Gjelder minste pensjonsnivå høy sats. (se NAV.no for mer informasjon) * (Kryss av) Har diabetes type 1 Har diabetes type 2 Pårørende A-post Diabetes nr Ordinært medlemskap... kr 420,- Fam. medl.skap/støttemedl.... kr 120,- Minstepensjonist/ uføretrygdet... kr 210,- (gjelder minste pensjonsnivå høy sats. For mer info se NAV.no) Ungdom år... kr 210,- Student t.o.m. 30 år... kr 210,- Livsvarig medlemskap... kr 5040,- (også for ungdom år) Livsvarig fam. medlemskap... kr 1440,- Mer veiledning: Dine trender gir deg meningsfylt informasjon direkte på apparatet. 7, 14, 30 eller 90 dagers oversikt. Før måltid, Etter måltid eller Fastende. Flere muligheter: Du kan etterfylle blod i den samme strimmelen. Med Bayers strimler er det enkelt å se at bloddråpen trekkes raskt inn i strimmelen. Dette hjelper deg også med å få riktig blodmengde allerede ved første forsøk! Det opplyste displayet kan byttes fra svart til hvitt. Mer nøyaktig: Bayers nye strimmelteknologi gjør resultatene betydelig mer nøyaktige! 1 Har ikke diabetes Helsepersonell, yrke:... Svarsending Oslo CONTOUR NEXT blodsukkerstrimmel - enda bedre nøyaktighet 1 1. SKUP/2012/94. Fixed limit without cut off. Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker Bayer HealthCare LCC 30 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/ grøset A.NO Blodsukkerstrimler Målesystem for blodsukker

17 Diabetesforum 2013 Støre lover millioner til diabetes Diabetes er tilstede i mange helseutfordringer. Forebygging er viktig hele livet, sa helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Usikkerhet rundt HbA1cmåling Kvaliteten på målinger av HbA1c er bedre i primærhelsetjenesten enn i sykehusene, og uansett er analysesvarene usikre, HbA1C. Professor Sverre Sandberg viste til usikre analyser. Tekst Turid G. Spilling Foto Erik M. Sundt fastslår kvalitets- DIABETES-LØFT: Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) ga klare løfter fra talerstolen under årets Diabetesforum. Over 550 helsepersonell hadde møtt opp på det to dager lange seminaret Diabetesforum, som arrangeres av Diabetesforbundet. På seminarets første dag, kom Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre med lovnad om ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer, deriblant diabetes, og nye millioner til diabetesarbeidet. Vi trenger et løft i arbeidet med diabetes. Både forebygging og god behandling er viktig, sier Støre og påpeker at diabetes må ses si et folkehelseperspektiv. Nye grep Oppskriften oppsummerer han i fire ulike grep: Øke bevisstheten i sykehusene. Her er særlig erfaringene fra diabetesarbeidet i Helse Nord viktige. Diabetes må være en indikator på om samhandlingsreformen faktisk fungerer. Blir man ikke bedre på diabetes, fungerer den ikke. Dødeligheten blant personer med diabetes må reduseres med 20 prosent. Styrke diabetesarbeidet innen innvandrerhelse. Mer penger Diabetesforbundet ble trukket fram som en foregangsorganisasjon innen arbeidet med innvandrerhelse. Helseministeren lovte derfor at Diabetesforbundets arbeid mot minoriteter skal styrkes med en million kroner ekstra for inneværende år, og ytterligere to millioner kroner neste år. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartemenetet sagt at det skal settes av tre millioner til tilbud i kommunens helse- og omsorgstjenester i 2014, primært for å få tilrettelagt for likemannsarbeid. Ny strategi Helseministeren opplyste om at arbeidet med en ny nasjonal strategi for ikke-smittsomme sykdommer allerede er igangsatt, et arbeid Diabetesforbundet er delaktig i. Strategien ble lansert første uken i september, etter at denne utgaven av Diabetes gikk i trykken. Vi vil følge opp arbeidet med strategien i senere utgaver. kontrolløren NOKLUS. Tekst og foto Sven Grotdal HbA1c, det såkalte langtidsblodsukkeret, var tema for en sesjon på Diabetesforum, den nasjonale konferansen for helsepersonell, i forrige uke. Bakgrunnen var at Helsedirektoratet høsten 2012 ba om at HbA1c brukes for å stille diabetesdiagnose, heller enn fastende blodsukker og eventuell glukosebelastningstest. Grensen for en diagnose, såkalt primærdiagnostikum, skal være en HbA1c 6,5 % eller høyere. Noen kan ha diabetes med en HbA1c på 6 %, andre ikke diabetes med 7 %, sa professor Sverre Sandberg ved NOKLUS blant annet, da han foredro under overskriften «Diagnostisk verktøy kvalitetssikring av analysen». Må forbedres Sandberg viste til at dette er første gang myndighetene her til lands setter analysekrav for å kunne bruke en analyse til et bestemt formål. Spørsmålet er bare om analysesvarene er gode nok. Kvaliteten på HbA1c-målinger må forbedres, spesielt på sykehus. Og det er usikkerhet i analysesvaret selv om kvalitetskravene innfris, var konklusjonen hans. HbA1c er enkelt forklart et tall for mengden glukose som er bundet til røde blodlegemer (erytrocytter), og tommelfingerregelen er at disse har en levetid på 120 dager. Men, understreket Sandberg: Levetiden er ikke 120 dager for alle, den varierer fra individ til individ, og dette påvirker måleresultatet. Innen hver og en av oss er derimot variasjonen liten. Retningslinjene fra Helsedirektoratet sier at en måling skal tas to ganger før en diagnose stilles. Sjekk fire ganger i året Primærhelsetjenesten, som i hovedsak forholder seg til diabetes type 2 og prediabetes/igt, har de aller fleste apparatene for måling av HbA1c, fordelt på tre ulike fabrikater. Bare en liten del av det totale antallet er på sykehuslaboratoriene, der type 1 er hovedtema innen diabetes. Fire ganger i året sjekker NOKLUS kvaliteten på alle måleapparatene for HbA1c rundt om i helse-norge. Materiale for måling sendes ut, og fasit bestemmes av et referanselaboratorium i Amsterdam. Akseptabelt avvik er 5,4 % utenfor fasit. Et annet mål er presisjon: Hvor stor er forskjellen fra prøve til prøve med samme materiale? Her er 7 % avvik akseptert. Tilsynelatende er målingene i primærhelsetjenesten bedre enn på sykehusene. Og ingen av dem er perfekte, sa Sandberg. Usikkerheten i svaret er i hovedsak bestemt av analyseusikkerhet og ikke individuell biologisk variasjon. Analysekravene og grensene er stort sett bestemt ut fra kliniske studier og ikke biologisk variasjon. Bør være samme krav til diagnose som til monitorering. Flere begrensninger HbA1c er et mer lettvint verktøy enn fastende blodsukker og glukosebelastning, og det er også et godt diagnostisk kriterium når kvaliteten på målingene er høy nok, sa professor Kristian F. Hanssen i sitt foredrag på Diabetesforum. Men han viste også til begrensningene, foruten de Sandberg allerede hadde nevnt. HbA1c kan ikke brukes for diagnostisering ved blant annet: Akutt diabetes. Graviditet. Jernmangel. Blodtap. Prediabetes. I USA er prediabetes definert med en HbA1c mellom 5,7 og 6,5 %, men i Norge er dette ikke anbefalt. Sammenhengen mellom HbA1c og blodsukker er svakere når HbA1c er under 6,5 %. I tillegg kommer at HbA1c kan være for høy i forhold til faktisk blodsukker hos både eldre og flere etniske grupper, blant annet asiater og afrikanere. 32 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

18 Diabetesforum 2013 Tarmbakterier mot diabetes? TARMFLORA: Professor Fredrik Bäckhed fra Göteborg viste til at tarmfloraen har betydning for utviklingen av diabetes. Tekst og foto Sven Grotdal Kan tarmbakterier bidra til å helbrede diabetes? Kanskje, mener en svensk professor og spesialist på området. Vi har en del lovende indisier. Professor Fredrik Bäckhed ved Wallenberg Laboratoriet, Göteborgs Universitet, ble presentert som en av de fremste forskerne i verden på sitt område, før sitt foredrag på konferansen Diabetesforum for helsepersonell i Oslo torsdag. Vi vet at det er en kobling mellom hva vi spiser og floraen vår av tarmbakterier, og vi ser at det er forskjeller i denne floraen mellom overvektige og tynne mennesker, sa Bäckhed. Han viste blant annet til forsøk med mus, som dokumenterer tarmbakterierens viktige rolle. Ved å gi samme mengde fetende kost til mus med og uten tarmbakterier, så forskerne en klar forskjell: Musene uten bakterier økte 3 4 % i vekt, de med bakterier gikk opp 20 % og var også mer insulinresistente. Forandret tarmflora Men hvilke bakterier virker hvordan? Er tarmfloraen forandret hos dem med diabetes type 2? I en undersøkelse gjort med utgangspunkt i 2600 kvinner som ble screenet for type 2, ble 150 av dem delt på tre omtrent like store grupper: Med diabetes type 2, med nedsatt glukosetoleranse (prediabetes/igt) og friske/normale. Vi fant flere bakterier som korrelerer (har innbyrdes sammenheng, red. anm.) klart mer med parametere for type 2 enn andre. Det kan bety at vi kan forutse diabetes type 2 gjennom å se nærmere på tarmfloraen. Men vi må samtidig ha med oss at sykdommen allerede kan ha endret tarmfloraen, minnet Bäckhed om. Og han antydet altså at man via tarmfloraen kan «bota» (helbrede) diabetes. Han ga også ett eksempel, som han riktignok betegnet som en dramatisk løsning: Ni personer med metabolsk syndrom fikk inntransplantert tarmflora fra friske og tynne personer. Seks av dem fikk markert bedre glukosetoleranse. Negativ utvikling Den svenske professoren viste innledningsvis til to klare utviklingstrekk innen helse og sykdom de siste tiårene: Mens smittsomme sykdommer har vært på kraftig retur siden 1950-tallet, har de autoimmune sykdommene gått motsatt vei: Astma og allergier, diabetes type 1, MS, Chrons sykdom. Gjennomsnittsvekten i befolkningen har økt betydelig og metabolsk syndrom, nedsatt glukosetoleranse og diabetes type 2 i takt med det. Begge disse områdene kan kobles til floraen vår av tarmbakterier (se ramme). Hadde noen sagt dette til meg for ti år siden, at vi skulle forske på tarmbakterier og diabetes med så gode resultater, da, smilte en fornøyd møteleder, professor Kristian F. Hanssen. Normal tarmflora Ti ganger flere bakterier enn humane celler. 150 ganger flere mikrobielle gener (i mikroorganismer, red. anm.) enn humane gener. Mer enn 1000 ulike bakteriearter. Bidrar til celledeling og dannelse av blodkar i tarmen, utvikler immunsystemet og bidrar til beintetthet. Beskytter mot sykdomsfremkallende bakterier. Bryter ned kompliserte karbohydrater, produserer vitaminer og kan påvirke hvordan legemidler tas opp. Påvirker bl.a. metthetsfølelsen i hjernen, fettdannelsen i leveren (kolesterol) og produksjonen av GLP1, et enzym som har sammenheng med insulinproduksjonen. 34 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

19 Foto: Colourbox FOTTERAPEUT: Anne M. Bøyum. Fakta Vanlige komplikasjoner Nerveskader og dårlig blodsirkulasjon er vanlig. Da kan man få nekrose, det vil si at sårene ikke vil gro fordi vevet dør. Føtter med nerveskade er også mer sårbare ved trykk. Man kan da utvikle hard hud, og under den dannes det ofte blødninger som gir gro- Pass på føttene dine Gå jevnlig til kontroll og pass på at føttene dine har det bra. Dette er ekstra viktig for de med diabetes. Tekst og foto Turid G. Spilling Det understreker Anne M. Bøyum. Hun er fotterapeut med fordypning innen diabetes, og driver sin egen klinikk på Nordstrand i Oslo. Hun har stor pågang av pasienter, og er særlig opptatt av å formidle hvor viktig det er å forebygge skader på føttene. Mange er ikke klar over hvor viktig egenbehandling er når man har diabetes. Tar man godt vare på føttene sine og går jevnlig til kontroll slik at man oppdager små skader før de blir for store, går det veldig bra for de fleste, sier hun og legger til: Men dersom man ikke oppdager skader tidlig nok, er det ikke alltid vi klarer å få sår på retur. Avhengig av hvor lenge man har gått med et sår som ikke gror, kan det i ytterste konsekvens føre til at man må amputere tær eller enda verre hele beinet. Nedsatt følsomhet Diabetes kan føre til fotproblemer som nerveskader, såkalt nevropati, og forandringer i blodkarene, såkalt arteriosklerose. Nevropatien rammer alle typer nerver, og skadene fører til at temperatur- og følelsessansen i beina og føttene svekkes. Musklene kan da komme i ubalanse slik at man får feilstillinger, og man mister mer varme via føttene på grunn av forstyrrelser i svettekjertlene. Arteriosklerose er forsnevringer i blodårene, og fører til at blodsirkulasjonen blir dårligere. En konsekvens av dette er at vevet får mindre oksygen og næringsstoffer slik at det gror dårligere. Når man blir eldre får man ofte dårligere blodsirkulasjon, noe som hemmer vevets evne til å gro. Dette gjelder særlig personer som har hatt diabetes lenge, sier Bøyum. I tillegg bidrar nevropatien til at mange ikke kjenner sår eller sprekker de får på føttene. Går man med sår i lang tid uten å behandle dem, risikerer man at de blir større og vokser innover. Ofte skjuler slike sår seg under hard hud. Da er det viktig at en fotterapeut får gravd sårene frem og renset dem. Jo tidligere et slikt sår oppdages og behandles riktig, dess større er sjansen for å reversere det, forklarer Bøyum. Hun har selv hatt personer som har kommet til henne og hatt store sår uten at de selv har vært klar over det. En gang hadde jeg en eldre kvinne her. Hun sa selv at hun ikke hadde noen særskilte plager på føttene, men da jeg undersøkte den ene skoen hennes, så jeg at den var full av blod. Det viste seg da at kvinnen hadde mistet to tånegler uten at hun hadde merket det. Lag gode rutiner Tar man godt vare på føttene og går jevnlig til kontroll, går det veldig bra med de aller fleste, beroliger Bøyum. Hvordan undersøker du dine pasienter? Det første jeg gjør er alltid å ta en analyse av skoene. Er de optimale for en med diabetes? Deretter spør jeg alltid vedkommende om de opplever noen funksjonelle problemer med føttene, før jeg ser om det finnes skjevheter i gangmønsteret. Ved hjelp av et monofilament tester jeg følelsen under føttene, og noen ganger tester jeg også følsomheten for varme og kulde. Deretter får hud og negler en grundig gjennomgang, hvor jeg særlig ser etter trykkmerker og neglproblemer som sopp eller inngrodde negler. Nedgrodde negler retter jeg ut, tykke negler slipes ned og eventuell hard hud skapes bort. Bør alle med diabetes gå til en fotterapeut? Alle som får diagnosen diabetes bør gå til en fotterapeut for å kontrollere føttene. Etter en konsultasjon vil terapeuten da kunne anbefale ny time etter behov. For noen vil det være nok med en sjekk i året, mens andre trenger hyppigere oppfølging. Er det noen forskjell for personer med diabetes type 1 eller type 2? Komplikasjoner i føttene er like for alle med diabetes. Men faktorer som hvor lenge du har hatt diabetes, alder, livstil og egenpleie kan spille inn, forklarer Bøyum og legger til: Behovene er derfor veldig forskjellige. Men generelt sett kan man si at de største utfordringene viser seg fra 50-års alder og oppover. Da får mange nevropati og dårligere blodsirkulasjon. Bøyums råd til god forebygging: God hygiene er viktig. Husk alltid å tørke godt mellom tærne for å unngå sår og sprekker. Huden slutter å produsere fett når man blir eldre. Tørr hud er mer utsatt for leggsår. Smør derfor føtter og legger med en god fotkrem daglig. Se etter røde merker på føttene når du tar av deg skoene det kan bety at de klemmer. Sjekk hælene dine gjerne med et speil. Unngå sokker med stram strikk det hemmer blodsirkulasjonen ytterligere. Bruk sokker av ull eller bomull. Nylon gjør huden klam og kald, og bør unngås. Gjør det til en vane å kjenne nede i skoen og sjekk at det ikke ligger noe inni den. Bruk riktige sko: Bruk fottøy som passer fot, underlag og aktivitetsnivå. Skoene må være store nok, ha støtdempende såle og høy tåhette slik at storetåen får nok plass. Skoen skal ikke klemme og ikke ha innvendige sømmer. Mange med nevropati kan bli ustødige. Stabile sko er da viktig. Vær forsiktig med bruk av sandaler unngå sår. Få spesialtilpassede sko ved behov. Fotterapeuter kan også lage såler for å avlaste Kilde: Anne Bøyum bunn for infeksjoner. Redusert blodsirkulasjon gjør at tærne får mindre oksygen og andre næringsstoffer. Sår og sprekker kan ha vanskeligheter med å gro. Tærne kan bli svarte, og behovet for å amputere tær eller føtter blir aktuelt for å unngå at det spres videre oppover. I Norge har omtrent halvparten av de med diabetes fotproblemer, og det utføres omtrent 500 amputasjoner i året. En svensk undersøkelse utført av forskere ved Sahlgrenska akademin i Gøteborg, viser at antallet amputasjoner kan halveres med riktig behandling. Fakta Dette er en fotterapeut: Fotterapeuter er autorisert helsepersonell med helsefaglig kompetanse på fot og ankel. De behandler og forebygger lidelser knyttet til hud, muskler, skjelett og negler. Man trenger ikke henvisning. En del fotterapeuter har fordypning innen diabetes. På fotterapiforbundet. no kan man finne en oversikt over disse. ( finn-fotterapeut) 36 Diabetes 4/2013 Diabetes 4/

20 Ikke undervurder diabetes NOHMG00100 «Dette er min Penn» «Hvilken velger du?» diabetes angår oss alle. konsekvensene kan være store, men oppdages diabetes tidlig, minsker risikoen for komplikasjoner. diabetesforbundet jobber aktivt for å bekjempe diabetes gjennom økt satsing på forskning, forebyggende arbeid og bedre helsetjenester. kunnskap er den beste medisin - se I samarbeid med apotek 1 SMS støtt oss med kr 90,- send dia90 til 2160 Ny flergangspenn For insuliner fra Lilly På blåresept fra Diabetes 4/2013 Diabetes 4/