Radio Frequency Identification

Transkript

1 Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer SOS 1008 Høst 2005 Svein-M Sørensen Anders Milch Trond Sørgjerd Roger Tengsareid

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet som følge av obligatorisk semesteroppgave i faget SOS1008 digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer. Dette kurset gjennomføres ved NTNU av Per R. Stokke Førsteamanensus ved Inst. For sosiologi og statsvitenskap. Faget er utarbeidet slik at studentene kan delta i kurset som fjernstudenter fra hvor de enn måtte befinne seg, det eneste som kreves er tilgang til Internett. Vi er en gruppe på 4 personer hvor tre befinner seg i Trondheim og en i USA. Vi kommer sammen til å utarbeide denne semesteroppgaven for faget SOS Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer som avsluttes i desember NTNU Høsten 2005 II

3 Innholdsfortegnelse FORORD II INNHOLDSFORTEGNELSE III INNLEDNING 1 BAKGRUNNEN FOR DENNE RAPPORTEN 1 HVA ER RFID? 1 ANALYSE OG VURDERINGER 4 TIDLIGERE TEKNOLOGI VS. RFID 4 SMÅ BEDRIFTER VS. STORE 6 HVORDAN PÅVIRKER INNFØRINGEN AV RFID VAREKJEDEN 7 HVEM TJENER PÅ INNFØRINGEN AV RFID I VAREKJEDEN 8 SCENARIER VED INNFØRING AV RFID 8 KONKLUSJON 12 REFERANSELISTE 13 III

4 Innledning Bakgrunnen for denne rapporten RFID er en kommende teknologi med mange muligheter. I denne oppgaven vil vi gi en introduksjon til teknologien, samt se på noen av de mulighetene denne kan bringe for varehandel og logististiske organisasjoner. Dette gjør vi spesielt med henblikk på hvordan varekjeden som helhet blir påvirket, og hvordan dette kan påvirke forbrukere. Vi vil også forsøke å belyse noen av mulighetene og problemene rundt bruk av RFID implantert i mennesker som erstatning for forskjellige typer betalings- og tilgangsløsninger. Hva er RFID? RFID er en forkortelse som står for Radio Frequency IDentification, altså radiobølgeidentifisering. Rent generelt kan dette være en hvilken som helst løsning som tilbyr identifisering av personer eller gjenstander ved bruk av radiobølgeteknologi, men uttrykket brukes vanligvis om en spesiell type brikker som kan sende ut informasjonen de har lagret på forespørsel fra en leser. Disse brikkene består av en integrert krets og en antenne som sammen kalles en RFID-tag. Taggen aktiveres når den mottar et signal fra en Avleser som videre kan lese ut de data taggen inneholder. De mest vanlige bruksområdene for slike tagger i dag er ved betaling for passering i bomringsystemer og som en erstatning for strekkoder på større gjenstander som togvogner og containere. [RFID Journal 2005] [Wikipedia 2005] [Accenture 2005] Taggene finnes i mange varianter som både opererer på forskjellige frekvenser og hvor enkelte også kan lagre ny informasjon under bruk. Det er satt av egne frekvensbånd internasjonalt til RFID i både de lave (125 til KHz og 140 til KHz) og høye (13.56 MHz) frekvensområdene, samt i mikrobølgeområdet (2.45 GHz). Mange RFID-tagger bruker også UHF-båndet mellom 868 og 956 MHz, men her er det ikke etablert noen internasjonal enighet om en enkelt frekvens som skal benyttes. Grunnen til at så mange forskjellige frekvenser er i bruk skyldes at signalene har forskjellige egenskaper avhengig av frekvensen. Både dataoverføringshastighet og avlesningsrekkevidde er viktige variabler som er med på å bestemme hvilke frekvenser som er best Nov 24, 2005 Side 1

5 egnet til et gitt bruksområde. Blant problemene som må tas hensyn til er refleksjon av signaler fra metalliske overflater og absorbsjon i væsker. [RFID Journal 2005] [Wikipedia 2005] For avlesning over lange avstander benyttes gjerne aktive tagger som inneholder batterier for å kunne sende ut ekstra kraftige radiosignaler, men den vanligste bruken er en løsning der energien i radiosignalet fra avleseren blir plukket opp av antennen og brukes til å sende ut et svar. På grunn av den begrensede energimengden som er tilgjengelig, samt ønsket om et enkelt og billig design, inneholder slike passive tagger ofte bare et enkelt unikt serienummer som sendes ut til avleseren som en refleksjon av signalet den mottok. Avleseren konverterer radiosignalet om til brikkens serienummer og kan sende dette videre til andre datamaskiner som kan nyttegjøre seg informasjonen om avlesningen. [RFID Journal 2005] [Wikipedia 2005] Radioteknologien som benyttes i RFID har eksistert siden 1920-tallet, og har vært brukt til identifikasjonsformål siden britene utviklet en IFF transponder for å kunne skille mellom allierte og fiendtlige fly i RFID-systemer slik vi kjenner dem i dag ble utviklet i løpet av 1970-tallet og er i dag en solid og gjennomprøvd teknologi. Grunnen til at den ikke har blitt tatt i bruk i stor skala tidligere er at prisen for en enkelt RFID-tag har vært svært høy i forhold til hvor det var aktuelt å bruke taggene, men det ser nå ut til at prisen kan komme til å synke under handelsnæringens smertepunkt i løpet av kort tid. Smertepunktet er normalt anslått å ligge på rundt 5 cent per tag, så vi er fortsatt et stykke unna da prisen for tiden anslås til ligge på omtrent 25 cent per tag, men det er allerede mulig å få taggene ned i en pris på 7.5 cent stykket ved produksjonsvolumer på minst en million [SmartCode Corp. 2005] så vi er ikke langt unna kosteffektiv plassering av RFID-tagger i alt ned til hvert enkelt produkt som selges i butikker. [Wikipedia 2005] [RFID Journal 2005] [McCullagh 2003] En annen ting som bestemmer hvor brikker kan plasseres er størrelsen på dem. De minste aktive brikkene i dag er omtrent like store som en mynt, og er dermed ganske uaktuelle for plassering på små varer som sjokolader og lignende. Mer aktuelle er da passive brikker som i tillegg til å være svært billige nå kan lages på størrelsen av et pepperkorn. Andre passive brikker er laget for å være vaskbare, så dette betyr dette at slike brikker nå kan plasseres omtrent hvor som helst og i Nov 24, 2005 Side 2

6 tilknytning til hva som helst uten å være forstyrrende eller bli ødelagte. [Wikipedia 2005] [McCullagh 2003] På grunn av de vide bruksområdene en teknologi som RFID tillater er det mange problemer relatert til personvern og sikkerhet som må tas hensyn til når man benytter disse. Blant annet kan det være et problem at alle produkter inneholder brikker dersom disse ikke blir deaktiverte før kunden forlater butikken med dem. Hvem som helst med en scanner kan da potensielt analysere hvilke gjenstander en person har med seg, noe som lett kan utnyttes av noen med kriminelle hensikter. Samtidig kan også butikkene dersom du handler med kredittkort enkelt knytte de enkelte kjøp opp mot deg som person, og lett føre oversikt over alt du kjøper i deres butikk. En kombinasjon av dette vil tillate sporing av hvor du befinner deg gjennom å knytte identifikatorene i dine eiendeler opp mot deg som person. Skrekkscenariet her er usikrede RFID-tagger i pass som kan identifisere hvilket land du kommer fra, som så kan benyttes av terrorister til å aktivere bomber stilt inn på enkelte nasjonaliteter. [Wikipedia 2005] Heldigvis kan slikt lett forhindres ved at passet er dekket av et metallisk materiale, f.eks. aluminiumsfolie, som forhindrer at brikken kan leses uten at passet er fysisk åpent. I andre produkter der brikken ikke lengre har noen funksjon for kunden kan denne deaktiveres, enten gjennom en innebygd funksjon eller rett og slett ved å overbelaste kretsene slik at brikken blir fysisk defekt og dermed ikke kan leses. I tillegg har man jo alltid anledning til å fjerne brikken fysisk fra klær og andre ting dersom man ikke ønsker å ha den der. [Wikipedia 2005] [Ferguson 2003] Andre måter å øke sikkerheten på består i å implementere kryptografiske koder og autentisering i brikken, for eksempel PKI eller challenge-response mekanismer, men dette øker dessverre kostnaden for både brikker og avlesere betraktelig. [Wikipedia 2005] Det finnes en rekke ANSI og ISO-standarder for teknologier relatert til RFID, og det finnes en arbeidsgruppe kalt EPCglobal som arbeider for en felles verdensstandard for RFID-brikker som skal fungere som elektronisk produktkode (EPC), arvtageren til strekkoden, men på andre områder er det fortsatt et åpent spørsmål hvordan ting vil fungere i framtiden. [Wikipedia 2005] [EPCglobal 2005] [Accenture 2005] Nov 24, 2005 Side 3

7 Analyse og vurderinger Tidligere teknologi vs. RFID RFID er en teknologi som til tross for å være gammel først nå står på spranget til å bli rulle ut i virkelig stor skala, men det er ikke alt RFID kan gjøre som er nye oppgaver. Mange av oppgavene det forventes at RFID skal brukes til er forbedringer av eksisterende løsninger på noen områder og andre er totalt nye måter å gjøre ting som utklasser eksisterende teknologi. [Accenture 2005] Her kommer en gjennomgang av noen viktige teknologier som vil oppleve utfordringer etter hvert som RFID blir vanligere i markedet. Strekkoder I alle bransjer der de har en rekke produkter som skal identifiseres på type har strekkoden gjort sitt inntog. Strekkoden er en maskinslesbar kode der en serie tegn er representert med tykkelsen og mellomrommet mellom en rekke parallelle linjer. Det finnes en rekke forskjellige standarder for strekkoder som er i bruk i forskjellige områder og industrier, men felles for alle er at de er en optisk lesbar representasjon av en serie tegn. [Wikipedia 2005] De første strekkodene ble utviklet i 1948 men det tok mange år før teknologien var modnet nok til å kunne bli tatt i bruk til vanlig. Dette skjedde først på slutten av sekstitallet, men teknologien var fortsatt en sjeldenhet fram til UPC ble utviklet av IBM i [Seideman] Men til tross for strekkodens suksess har den begrensninger som gjør at den på mange områder med fordel kan bli byttet ut med RFID i framtiden. Dette gjelder spesielt lagerhold og opptelling av varer, da strekkoden krever optisk avlesning av en synlig kode på hver enkelt vare eller eske for seg mens RFID i teorien tillater avlesning av alle varene på en palle eller i en eske samtidig uten at noe trenger å åpnes eller letes fram først. RFID kan også holde automatisk oversikt over typer og antall varer på en hylle, og utsjekkingen av en butikk kan gjøres enklere da man ikke lengre trenger å håndtere hvert enkelt produkt fysisk for å registrere det i kassasystemet. [MIT Technology Insider 2005] [Wikipedia 2005] Magnetkort og smartkort Nov 24, 2005 Side 4

8 Siden 1950-tallet har det vært vanlig å benytte kort av forskjellige typer til å gjennomføre betaling for varer og tjenester, og som adgangskort til områder og funksjoner. De elektroniske utgavene av slike kort varierer fra de helt enkle magnetkortene som kun inneholder en mindre mengde numerisk data på en magnetisk stripe til smartkort som har en liten integrert krets med mulighet for behandling av data i kortet, og hvor kortet selv kan holde oversikt over hva det inneholder, slik som antall tellerskritt i telefonkort for bruk i offentlige telefonbokser. Felles for kortene er at de må ha fysisk kontakt med en leser for å kunne brukes, men i gruppen smartkort finnes det også kontaktfrie kort der kortet kan leses av gjennom induksjon på avstander opp til 10cm. [Wikipedia 2005] RFID har potensiale til å kunne erstatte mange av funksjonene kort som dette har i dag, og det er gjennomført flere tester med RFID som en del av ordinære kort. Mulighetene ligger spesielt relatert til magnetkort da disse akkurat som vanlig passiv RFID bare lagrer et begrenset antall siffer og ikke inneholder noen prosesseringsmuligheter, men i framtiden kan selv passiv RFID få egenskaper lik de smartkortene har i dag, men med den fordelen av avlesningsdistansen er betraktelig større. For det er nettopp i avlesningsdistanse at bruken av RFID kan tilby fordeler over kort da dører kan åpnes og betalinger gjennomføres uten at du må dra kortet fram fra lommeboken. Identifikasjon Siden herskere begynte med skattlegging av sine undersåtter for mange tusen år siden har det vært nødvendig med oversikt over befolkningen i landet, og i store grupper med begrenset adgang ble det etter hvert nødvendig med sikre måter å identifisere medlemmer på. Dette har spredd seg til å gjelde de fleste personer i moderne samfunn, og man har derfor en rekke forskjellige måter å identifisere seg på, fra fødselspapirer til de statlige passene og gjennom førerkort og bankkort. Ettersom forfalskede papirer er ettertraktede har det blitt innført mange måter for å verifisere gyldige papirer på, men felles for alle er at det kreves manuell kontroll for å kunne bekrefte at papirene virkelig tilhører personen som framviser dem. I dag er dette en vesentlig flaskehals i enkelte situasjoner, som f.eks. passkontrollene på flyplasser, men her kan RFID være til en vesentlig hjelp og forbedring. [Wikipedia 2005] Nov 24, 2005 Side 5

9 En mulighet er at man kan få implantert en brikke i kroppen som identifiserer deg og dine data og som ved kontroll kan avleses automatisk av et adgangssystem. En annen måte er at brikken i kroppen kun bekrefter at identifikasjonspapiret du framviser tilhører deg. Videre kan identifikasjonspapiret i seg selv inneholde RFID for automatisk avlesning av informasjonen det inneholder. Muligheten her er mange, men det er spesielt i dette tilfellet at kravene til personvern og sikkerhet i forbindelse med RFID må utredes grundig da potensialet for misbruk er skyhøyt. [Wikipedia 2005] Små bedrifter vs. store Store bedrifter prøver å levere produkter til sine kunder til lavest mulig pris, som er en nødvendighet grunnet konkurranse. En mulighet for å nå dette målet er å forbedre og effektivisere vareflyten mellom leddene i en varekjede. Som årsak av dette er det viktig å til en hver tid vite hvor i varekjeden varen befinner seg, og til dette har bedrifter de siste årene brukt strekkoder. Nå er RFID (radio-frequency indification) på vei som en arvtager etter strekkoden på mange områder. RFID er overlegen strekkoden da den kan gi mer informasjon en strekkoden, som for eks. temperaturer varen blir utsatt for under transport og oversikt over hvor varer befinner seg på store lagre [McClenahen 2005]. Innføringen av RFID er i gang og noen bedrifter ligger flere måneder foran sine konkurrenter på dette området, og har allerede merket fordeler med RFID. Blant annet har Wal-Mart vært en pådriver for denne teknologien i USA. Dette har de kunnet gjøre i kraft av sin størrelse og markedskraft som er et vesentlig maktmiddel over mindre leverandører. Også i Norge har de store varekjedene et klamt grep om sine underleverandører; og dette grepet strammes stadig[evensen 2005]. Det er trolig at også disse lett kan benytte sin markedsmakt til å stille tilsvarende krav ovenfor sine underlverandører som det har blitt gjort i USA. Noen produsenter av billige forbrukerartikler som toalettpapir og tannpasta kan få svært vanskelig for å nå sin return-oninvestment (ROR) hvis de må innføre RFID på sine produkter [McClenahen 2005]. I USA har flere små bedrifter allerede blitt tvunget av store bedrifter til å innføre RFID hvis de fortsatt ønsker å være leverandører på markedet. Dette har for mange av dem blitt en tøff Nov 24, 2005 Side 6

10 økonomisk belastning, og mange små bedrifter går konkurs eller legger ned som en direkte konsekvens av slike krav fra deres hovedleverandører. Dette har ført til mye negativ medieomtale rundt innføringen av RFID. Flere av de store har heller ikke oppnådd sine mål og forventninger med innføringen av RFID, men som med innføring av all ny teknologi vil det alltid være en innkjøringsperiode før bedriftene får full utnyttelse av teknologien. At mange bedrifter nå har startet innføringen av RFID selv om teknologien fortsatt ikke har nådd forventet prisnivå, er at når enkelte bedrifter tok det første stedet følger resten raskt etter for å minske risikoen for å tape markedsandeler, og for å kunne tilby de samme tjenestene som sine konkurrenter. Det er denne perioden vi er inne i nå i år , perioden hvor de første bedriftene har tatt steget for innføring av RFID teknologien. Hvordan påvirker innføringen av RFID varekjeden Wal-Mart som er en av pilotbedriftene i USA i innføring og bruk av RFID i varekjeden har merket en dramatisk forbedring hva gjelder levering av varer til sine kunder. Blant annet har out-of-stock (OOS) gått ned med 16% i følge studier gjort ved University of Arkansas for varegiganten [McClenahen 2005]. Ett annet studie på innføringen av RFID gjennomført av Computer Science Corporation (CSC) viser at 61% av bedriftene i undersøkelsen hadde kuttet kostnadene i varekjeden med opp til 10%, og 52% sier at inntjeningen har økt med 10%. I tillegg sier 11% i undersøkelsen at salg har økt med hele 20% [Ilett 2005]. Studier gjennomført etter at RFID er innført i bedrifter viser at RFID til nå har vært svært vellykket for noen bedrifter, men en stor kostnadsdriver for andre. Siden RFID er en ny teknologi innenfor varekjedeledelse vil nok bedrifter i fremtiden som klarer å overleve denne short-run kostnaden kunne ha stor nytte av teknologien [McClenahen 2005]. Nov 24, 2005 Side 7

11 Hvem tjener på innføringen av RFID I varekjeden RFID lover å revolusjonere hele varekjeden ved å forbedre effektiviteten i hele bedriften og redusere kostnader [Wade 2004]. Foreløpig er det slik at noen distributører krever RFID-merking av varene mens andre ikke krever dette, og det er også i hovedsak distributørene og hovedleverandører som har økonomisk nytte av RFID, mens bedriftene som produserer produktene for hovedleverandørene nå bare ser på RFID som en ekstra kostnad og en nødvendighet for å kunne selge produkter til sine leverandører. Etterhvert ser det derimot ut til at RFID vil føre til lavere kostnader i hele varekjeden, slik at både kundene, hovedleverandørerne og distributørene kan nyte godt av den nye teknologien i form av mer effektiv vareflyt som gir forbrukerne lavere priser. (kilde: Figuren over viser en typisk varekjede bestående av leverandører, bedrift, distributører og kunder. De som har økonomisk nytte av RFID per dags dato er store bedrifter, distribusjons kanaler og forbrukerne. Scenarier ved innføring av RFID Ettersom prisene på RFID-brikker og lesere kommer til å gå ned i fremtiden, og har gått ned vesentlig allerede, ser det ut til at de kan få et bredt bruksområde innen mindre enn ti til femten år. Nov 24, 2005 Side 8

12 Her vil vi se litt på noen muligheter for anvendelse av RFID med utgangspunkt i eksisterende teknologier som RFID kan erstatte, og hvordan dette kan forandre en organisasjon. Dersom vi ser for oss at de fleste varer i butikker blir RFID-merket allerede ved leverandørens lager, slik som allerede foregår hos Wal-marts leverandører i USA, kan dette føre til store kostnader for små bedrifter. (John S. McClenahen, Supplier Scenarios) Noen ganger kan vi se for oss at de utgiftene blir så store at det ikke lenger blir lønnsomt, og da er ikke veien til spesialiserte firmaer for RFID-merking lang. Selskaper kan startes opp som fokuserer på å merke varer for andre leverandører, for deretter å enten sende dem tilbake til disse, eller rett til butikken/grossisten. For at dette skal kunne bli lønnsomt må selvfølgelig slike radiomerke-firmaer ha ganske mange kunder og god tilgang til RFID-brikker til gunstig pris. Skulle alle varer ende opp med å bli RFID-merket kan vi tenke oss en revolusjon innen varehandel. En kan kutte kraftig ned på bemanning i butikker og kunden trenger bare å kjøre handlevognen gjennom en skanner for så å trekke kortet. RFID-merking gjør at en ikke lenger trenger å skanne varer en og en, men kan ta alt i en go. Det er selvfølgelig en del problemer som kommer til å oppstå i en slik butikk, blant annet med tanke på varer som kunden ombestemmer seg om rett etter de har betalt, samt problemene med tyveri og andre ting, men de fleste av disse problemene er løsbare og løsningene kan ofte være mindre arbeidskrevende enn å ha bemanning i kassene som i dag. For eksempel kan de ansatte kun være en sikkerhetsvakt, en butikksjef og en butikkmedarbeider som setter varer i hyllene i en mindre butikk. Store firmaer kan også dra nytte av denne teknologien hvis en tenker seg at kantinene kan være ubemannede og ansatte bare forsyner seg med RFID-merkede porsoner med mat. Når de går ut av forsyningsområdet av kantinen for å sette seg å spise vil det registreres hvor mye den ansatte spiste og hvilken ansatt som spiste takket være RFID-brikken på adgangskortet hans/hennes. Det samme kortet kan også brukes til å spore opp hvilken rom den ansatte befinner seg i når han/hun er på jobben, noe som kan brukes til å finne antall timer jobbet med tanke på lønn, eller bare som en ekstra sikkerhet hos firmaer som driver med sensitiv forskning eller informasjon. Det kan være kostbart å sette opp RFID-lesere i hvert rom i utgangspunktet, men for organisasjoner som Nov 24, 2005 Side 9

13 forsvaret eller andre som må sette sikkerhet og adgangsbegrenselse i høysetet kan dette være verdt investeringen. Fordelene med å ha et system der omtrent alt av logistikk helt ned til småting som flyttes frem og tilbake på kontorer, samt at alle ansatte er integrerte i systemet er store. Sjansen for at ting forsvinner eller blir feilplassert kan bli vesentlig redusert samt at et eneste stort system vil gi mange færre underleverandører å forholde seg til, da en ikke lengre trenger ett system for adgangskort, ett for logistikk, ett for oversikt over antall timer jobbet osv. Også her er det også muligheter for outsourcing. Firmaer kan for eksempel tilby en pakkeløsning for å integrere alle de overnevnte tingene med RFID og et dataprogram utviklet spesielt til dette. Det er allerede systemer som kan gjøre mange av oppgavene som er skissert over, men et enkelt system som kan gjøre det hele enklere, billigere og på en mer robust måte er ennå ikke utviklet. Men siden RFID er et svært gjennomtenkt konsept fra grunnen av er det ikke vanskelig å tenke seg at teknolgien kan være hovedkomponenten i et fullstendig paradigmeskifte. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg mange områder, hvorav noen er nevnt ovenfor, der RFID vil kunne effektivisere, kutte ned på kostnader og skape større profitt og sikkerhet i hele verdikjeden for bedrifter og organisasjoner. En noe mer kontroversiell fremtidsvisjon derimot, er et samfunn med RFID-brikker implantert under huden hos mennesker. Allerede i 1998 implanterte professor Kevin Warwick som et eksperiment en RFID-brikke i overarmen[wikipedia 2005].Amal Graafstra er en annen som har implantert en RFID-brikke som han ønsker å bruke som adgangskontroll til sitt eget hus [Ginsberg 2005] og en nattklubb i Barcelona tilbyr en implanterbar Verichip brikke for å identifisere sine VIPmedlemmer[Wikipedia 2005]. Når man har sikre metoder for å beskytte mot misbruk kan et slikt implantat erstatte betalingskort, pass og all annen identifikasjon. Fordelene er mange: Man trenger ikke lenger være bekymret for å miste lommebok og betalingsmidler, informasjon om helsetilstand vil kunne være kritisk for medisinsk personell, dersom det plassere lesere i alle innganger til bygninger vil redningsmannskaper umiddelbart kunne vite hvor mange befinner seg inne i en sammenrast eller overtent bygning og ikke minst; en slik merking vil kunne være til stor Nov 24, 2005 Side 10

14 hjelp i etterforskning av kriminalsaker. Når man tar i bruk RFID som betalingsmiddel og identifikasjon, trenger ikke veien være lang for å gjøre dette til et overvåkningsystem. Et overtramp av personvernet vil mange kanskje si, men mange storbyer i overvåkes allerede i dag av tusenvis av videokameraer, blant annet har undergrunnen i London alene over 6000 kameraer som kontinuerlig overvåker de reisende[sheriff 2005]. En undersøkelse gjort av CBS News viser at mer enn 70% av amerikanere synes det er greit å gi slipp på personvernet for å bekjempe terrorisme[cbs News 2002]. England har vært er et foregangsland i bruk av videoovervåking, men nå investeres det også store summer i CCTV(Closed Circuit TV) i USA[Moore 2005]. USA var først ute med sin Patriot Act som gav myndighetene stort handlingsrom for å innhente informasjon for å bekjempe terrorsime[epic 2001], og siden har en rekke andre land fulgt etter med antiterrorlover som gir etteretningsmyndigheter store friheter mhp personvern[abc News online 2005] [Walker 2005]. RFID på mennesker kan i så måte kun være et skritt videre i kampen mot terrorisme, i tillegg til de andre fordelene det kan tilby. Mellom den kalde krigen og krigen mot terror var menneskerettigheter et av de viktigste temaene i utenrikspolitikk. Men nå har man i mange land gått tilbake til et system med overvåking og angiveri som minner totalitære regimer og vekker minner om STASI [Thune 2005]. Nov 24, 2005 Side 11

15 Konklusjon RFID kommer til å radikalt endre måten man organiserer varehandel på. Andelen manuell arbeidskraft og kostnader knyttet til svinn og treghet i distribusjonskjeden vil sannsynligvis reduseres dramatisk. For butikkunden vil effektene være at man aldri vil møte tomme hyller og man slipper å stå i kø for å betale. Som all annen ny teknologi, er RFID kostbart å innføre og i den tidlige fasen vi er inne i nå, får mange små aktører alvorlige økonomiske problemer når de blir tvunget til å merke sine produkter med RFID. Med de besparelser Wal-Mart har gjort, er det bare et tidsspørsmål før Reitangruppen og ICA Norge får øyene opp for denne teknologien. De vil da benytte sin markedsmakt til å komme med krav til sine leverandører om RFID-merking av varer. Men siden teknologien modnes og blir rimeligere med tiden vil nok den økonomiske belastningen for underleverandørene i Norge bli langt lettere enn det vi ser at skjer i USA i dag. RFID er en teknologi som vil kunne ha mange bruksområder utover det å være en digital strekkode. Selv om det er nettopp i varehandelen den er i ferd med å gjøre sitt inntog er det utenfor butikkene teknologien kan få de største konsekvenser. Mulighetene ved RFID brukt på mennesker er mildt sakt overveldende. Det samme kan sies om mulighetene for misbruk. RFID som pass og betalingsmiddel er et stort skritt for å gjøre hverdagen lettere og mer effektiv og ved å identifisere skadde og lokalisere savnede vil dette kunne være en livreddende teknologi. Skyggesiden er dessverre at etter 9.september 2001 har personvern og menneskerettigheter mange steder måtte vike for antiterrorlover. Det underlige er at så mange mennesker aksepterer å bli fratatt de rettigheter man har fått som individ, og som RFID kan utradere i enda større grad. Og kanskje vil dette komme raskere enn noen kan forestille seg, for utviklingen er allerede i gang i mange land. Nov 24, 2005 Side 12

16 Referanseliste ABC News online, HREOC sees police state under terrorism laws Accenture, Lecturenotes on RFID in SOS1008, 2005, CBS News, (2002), Close Watch Electronic Privacy Information Center(EPIC) (2001), Patriot Act EPCglobal, The EPCglobal Network: Overview of Design, Benefits, & Security, 2004, Evensen, Kjell (2005), Milliardkampen Ferguson, Glover, Seeking first to understand, Ginsberg, Jordan (2005), One small step for hand Ilett, John (2005), RFID cuts supply chain costs McClenahen, John S. (2005) Wal-Mart's Big Gamble McClenahen, John S. (2005) Supplier Scenarios McCullagh, Declan, RFID tags: Big Brother in small packages, 2003, MIT Technology Insider, A sense of place, 2005, Moore, Martha T.(2005), Cities opening more video surveillance eyes Nov 24, 2005 Side 13

17 RFID Journal, Frequently Asked Questions, 2005, Seideman, Tony, A History of Barcodes, Sheriff, Lucy (2005) Smart CCTV for the tubes SmartCode Corp., SMARTCODE CORP. ANNOUNCES the industry lowest cost EPC gen 2 inlays, 2005, Thune, Henrik (2005) Det globale tilbakefallet Wade, Jamie (2004), Ferret, Reports for FOOD Magazine Walker, Peter, UK to beef up anti-terror laws Wikipedia, Barcode, 2005, Wikipedia, Passport, 2005, Wikipedia, RFID, 2005, Wikipedia, RFID, 2005, Wikipedia, Smart card, 2005, (alle online referanser sist besøkt 24.oktober 2005) Nov 24, 2005 Side 14