STF23 A Personlig Dykkertustyr. Oppsummerende rapport OLJLLJJEKL UNIMED

Transkript

1 STF23 A94023 Personlig Dykkertustyr Oppsummerende rapport OLJLLJJEKL UNIMED

2 fltrel UNIMED Personlig dykkenitstyr - Oppsummerende rapport SINTEF UNIMED Ekstreme arbeidsmiljo Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrresgt, 3 Telefon: Telefax: Telex: sintf n Foretaksnr.: FORFATTES(E) - Påsche, A. OPPDRAGIVER(E) FUDT (Norsk Hydro, Statoil, Saga Petroleum og Oljedirektoratet) ARKIVKODE GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen Cato Hordnes ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTNR ANTALL SIDER OG BILAG M:\BAPAE262.W ISSN PRISGRUPPE FAGLIG ANSVARLIG Arvid Psche RAPPORTNR. DATO ANSVARLIG GNATUR STF23 A Arvid Psche fli7d CL.5C4Ç._ SAMMENDRAG nj Utvikling av personlig dykkerutstyr har vært et hovedele ent i FUDT-programmet i perioden Utstyrsgruppene som har vært tatt med i dette utviklingsprogrammet omfatter nødutstyr, pusteutstyr, kommunikasjonsutstyr og dykkerhjelm. Rapporten oppsummerer bakgrunnen for utviklingsbehovet innen de respektive utstyrsgruppene, resultatene som er oppnådd og anbefalinger for eventuelle oppfølgende aktiviteter. GRUPPE i Marinteknikk Marine Technology GRUPPE 2 Dykking Diving EGENVALGTE Personlig dykicenitstyr Personal diving eguipment

3 C UNIMED INNHOLDSFORTEGNELSE 2 NØDUTSTYR FOR DYKKERE Formål Innledning Resultater Finansiering Andre effekter av prosjektet Dagens status for utstyret 6 2 NY DYKKERHJELM Formål Innledning Pågående arbeid Andre effekter av prosjektet Finansiering Anbefalt videre arbeid 18 3 PUSTEUTSTYR Formål Innledning Resultater Finansiering Anbefalt videre arbeid 27 4 KOMMUNIKASJONSUTSTYR Formål Innledning Resultater Finansiering Videre arbeid 30 5 KOORDINERING AV PROSJEKTAKTIVITETER 32 6 KOSTNADERJFINANSIERING 33 VEDLEGG M:\BAPAE262.W5 I

4 1E1I1 UNIMD 3 i NØDUTSTYR FOR DYKKERE 1.1 Formål Målet med prosjektet har vært å utvikle et nytt nødsystem for dykkere i tapte dykkerklokker/ habitater som skal sikre overlevelse på dykkedybder ned til 400 m. Systemet skal kunne anvende aktiv oppvarming, og skal designes for å beholde en optimal funksjonstilstand under lengre tids lagring under forhold som er typiske for dyp metningsdykking. 1.2 Innledning En betydelig oppmerksomhet fra dykkeindustrien, oljeselskaper og myndigheter mot problemene i en potensiell nødsituasjon med dykkere i tapte dykkerklokker/habitater var grunnlaget for prosjekt initieringen om utvikling av nytt nødutstyr. Prosjektet tok som mål å utvikle et komplett nødsystem, hvor den tidligere utviklede evaiueringsdrakten for dykkere inngikk som ett element. Et Ønskemål har vært å kunne involvere norske produsenter både i utviklingsfasen og ikke minst for å stå ansvarlig for en framtidig produksjon. 1.3 Resultater Prosjektet avsluttet 11991, og rapporter for alle delaktiviteter foreligger. I tillegg til den allerede utviklede evakueringsdrakten består nødsystemet av følgende elementer: Ullfroté-underdrakt Isolasjonsdel (kjeledress og sovepose) Varmeveksler/C0 2- scrubber Urinoppsamlingssystem Ullfrotté-underdrakt Dette vil være et standard undertøysett levert av Stoknes Trikotasjefabrikk Isolasjonsdel Utviklingen av denne delen av nødsystemet har utgjort den tyngste del av utviklingsaktiviteten. Arbeidet har inkludert vurdering av 35 ulike isolasjons-fibermaterialer i hyperbar helium-atmosfære, hvor fibermaterialene har vært testet både i tørr og fuktig tilstand. Et utvalgt antall av disse fibermatenalene har så blitt vakuumpakket og lagret over noen uker før prøvene igjen har blitt testet M:\BAPAE262.W51

5 UNIMED 4 () under hyperbare forhold. For denne typen tester har SINTEF UNIMED utviklet et nytt testoppsett som har vist seg hensiktsmessig for evaluering av varmegjennomgang i isolasjonsmaterialer/tekstiler. Testene av isolasjonsmaterialene har dannet grunnlaget for valg av det best egnede materiale til bruk i isolasjonsdelene av nødsystemet. Isolasjonsdelene er laget som to hoveddeler, isolert hel kjeleciress med hette, votter og sokker i en del og en sovepose. Design av disse elementene har tatt hensyn til behovet for integrering av alle elementene i et samlet nødsystem (eks. varmeveksler/c0 2- scrubber, evakueringsdrakt, urin oppsamlingssystem). Design har også tatt hensyn til de spesielle forhold som vil være tilstede i en dykkerklokke/habitat, eks. med våte kontaktflater og kalde stålkonstruksjoner. For isolasjonsdelen har man derfor vamitette tekstiler i deler av systemet, og ekstra isolasjon i regioner som vil bli liggende mot kalde stålfiater. Den nye isolasjonssystemet er utprøvd og sammenlignet med nødsystemene laget av henholdsvis Kinergetics og Sub Sea Services Ltd. De sammenlignende testene har vært gjennomført ved atmosfæretrykk i -40 C, og har innbefattet tester med termodukke såvel som testpersoner. Testene har også omfattet vurdering av fuktete mot tørre isolasjonssystemer. Helsport a.s. har vært medvirkende industripartner i denne utviklingsfasen. Heisport a.s som er en soveposeprodusent har også anvendt erfaringene fra dette prosjektet i sin øvrige produksjon, og har på markedet i vinter en ny soveposemodell som legger til grunn mange av prinsippene i nødsystemets soveposedel Varmeveksler/C0 2- scrubber Den nye varmevekslerenlco 2- scrubber har blitt designet med følgende hovedmål: Varmeveksleren/C0 2- scrubber skulle ha en bedre ergonomisk utforming, som tok hensyn til de øvrige elementene i nødsystemet. Varrneveksleren skulle få en plassering hvor den var mindre direkte eksponert for de kalde omgivelsene i en dykkerklokke/habitat, og følgelig vil tape mindre varme til disse omgivelsene. C0 2- scrubberen skulle designes for å kunne utnytte varmen i scrubber-matenalet for oppvarming av inspirasjonsgass uten samtidig å risikere innånding av støv fra scrubber materialet. Den valgte designiøsning ivaretar alle de forannevnte mål. M:\BAPAE262.W5 i

6 UNIMD 5 Scrubber -effektiviteten av den nye scrubber vil gjennomføres i månedsskiftet januar/februar 1991, i en sammenlignende test med Kinergetics-systemets scrubber, som tidligere har gjennomgått både bemannede og ubemannede tester. Industripartner i utviklingen av varmeveksler/c0 2- scrubber har vært Ottestad Breathing System a.s Urinoppsamlingssystem Dette representerer et nytt element i nødsystemet for dykkere, men er behovsdokumentert gjennom flere bemannede tester av eksisterende nødssytemer. Designkriteriene for et slikt urinoppsamlingssystem har vært at det skal være enkelt å operere, være sikker mhp. urinlekkasjer og utgjøre et lite volum i lagringsfasen. Det nyutviklede urinoppsamlingssystem oppfyller disse målsettingene. Systemer består av en enkel PVC-pose med utvidet hals, og med en enkelt tilbakeslagsventil i halsåpningen. PVC-posen tilsettes et utmålt mengde Salsorb 90, en kommersielt tilgjengelig superabsorbent polymer med store væskebindene kapasitet. Tester er gjort på Salsorb 90 for å bestemme eventuell avgassing av toksiske forbindelser. Unnering i urionoppsamlingssystemet iført de Øvrige elementene av nødsystemet er gjennomførbart uten problemer. PVC-posen lages av Voss Industrier a.s 1.4 Finansiering Prosjektets målsetting ble utvidet i vurderingsfasen. Som en følge av dette ble Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Fransk-norsk stiftelse forelagt søknad om finansiell medvirkning. Søknadene ble innvilget. 1.5 Andre effekter av prosjektet Helsport, som en av de medvirkende industripartnere, har videreført erfaringene fra dett utviklings prosjektet til et produkt for andre deler av sitt marked, sport og fritidsaktiviteter. Det nye produktet er en sovepose for de mest ekstreme klimatiske forhold. M:\BAPAE262.W5 i

7 Ei1i1i UNIMD Dagens status for utstyret Nødutstyret er i salg, og for norsk dykkeaktivitet synes dette utstyret å være det utstyr som velges av dykkeselskapene. Innvendingene mot utstyret er idag i hovedsak konfliktsituasjonen skapt av utstyrspakkens volum og det utilstrekkelige disponible frie volum i dagens små dykkerklokker. Etter utviklingsfasen er nødpakken utstyrt med et sterkere ytre beskyttelsestrekk for å beskytte mot mekaniske skader. Et ettersyn/vedlikeholds-system er etablert av de medvirkende industripartnere. M:\BAPAE262.W5 I

8 UNIMD 7 C 2 NY DYKKERHJELM 2.1 Formål Prosjektets mål er å utvikle en ny dykkerhjelm som kan møte dagens og framtidige krav til kommersiell dypdykking. Gjennom denne utvikling forventer prosjektet å kunne bidra til Økt arbeidseffektivitet, Økt kostnadseffektivitet og sikkerhet ved alle dykkeoperasjoner. 2.2 Innledning C Et av de viltigste elementene av dykkerens personlige utstyr er dykkerhjelmen. I dag benyttes stort sett en standard hjeimtype (Diving Systems International 17B) og på/i denne monteres forskjellige regulatorer og annet utstyr. Det endelige resultat blir ofte en overlesset hjelm som tar lite hensyn til ergonomi og inclividuell tilpassing. Hjelmen er knutepunktet i utstyret og skal i tillegg beskytte dykkerens hode. Hjelmen skal gi dykkeren tilstrekkelig synsvinkel, forsyning av temperert pustegass, god kommunikasjon og termisk isolering. Hjelmen må i tillegg være sikret slik at den ikke kan blåse av, den må hindre vanninntrengning utenfra og fra cirakten, og den må være tilpasset dykkerens hode og balansert for vekt og oppdrift. I tillegg til hjelmens vekt og balanse er ergonomisk utforming, bevegelighet av hjelmen og bevegelighet av hodet i hjelmen viktige punkter. Den nye dykkerhjelmen skal primært optimaliseres for Ottestad Breathing Systems pusteventiler med tilhørende bafl-out, men skal også sekundært forsøkes tilpasses en tradisjonell bail-out og standard ventiler. Resultatene fra første fase av hjelmutviklingsprosjektet er presentert i SINTEF rapport STF23 A I oppsummeringen av første fase anbefalte man som videre arbeid at det ble laget dykkbare hjelmmodeller (både hodebåret og skulderbåret) påmontert OBS pusteventiler. Disse hjelmmodellene skulle anvendes i bassengdykking for videre vurdering. Hjelmens kobling til back-pack skulle likeledes vurderes mhp. fast eller fleksibel forbindelse. Beslutning om videreføring av hjelmutviklingsprosjektet ble vedtatt høsten 1991, fortsatt med FUDT som hovedfinansiør, men nå med finansiering også fra NTNF/KAPOF. NUTEC a.s står som kontraktsmessig ansvarlig overfor FUDT, mens NTNF/KAPOF har hatt kontrakt med Dynoplast a.s direkte. SINTEF UNIMED har stått for den praktiske gjennumføring i samarbeid med Dynoplast a.s, og med Invaco a.s, 013S a.s. og Techno Team a.s. som under leverandør. M:\BAPAE262W5 I

9 UNIMD 8 ( For begge hjelmkonseptene ble procluksjonsverktøyet for hjelmoverdelen framstilt i aluminium heller enn stål av kostnadsmessige hensyn. Lukkemekanismen ble modell-indikert, mens sammenfestingen av de to hjelmhalvdelene i modellen ble gjort med umbrakoskruer. Hjelmmodellenes toppdel ble laget i akryl og utformet ved hjelp av vakuumtrekking. Vekten av de to hjeimmodellene ved ferdigstillelse var følgende: Skulderbåret hjelm: Hodebåret hjelm: 17,5 kg 12,0 kg Begge hjelmmodellene ble utrustet med neck-dam og et forenidet kommunikasjonssystem. Hjelmmode_Ilene var ikke å anse som prototypehjelmer, og manglet f.eks. flere elementer som nødvendigvis vil måtte inngå i en prototyp/produksjonshjelm. Eksempelvis hadde ingen av hjelmene free flow -muligheter, clrainage -ventfler, og som tidligere nevnt heller ikke et låse- og sikrings system. Den hodebårne hjelmen hadde heller ikke yoke. Hjeimmodellene ble likevel vurdert å ha tilstrekkelig sentrale element innebygget til å kunne vurdere de to konseptene (hodebåret og siculderbåret) mot hverandre under aktivitet i vann. Den skulderbårne hjelmen ble på et tidlig stadium koblet mot back-pack i en fast forbindelse (ikke leddet) for å Øke stabiliteten i hjelmens plassering. I dette arrangementet ble hjelmen tiltet noe mere framover enn hva den opprinnelig var ment å skulle være. Hjelmenl back-pack ble også utstyrt med skrittstropp. Da hjelmen ble vurdert litt positiv i forkant ble testene foretatt med 2 kg bly festet til skrittreima i brysthøyde. Den hodebårne hjeimmodellen viste seg å ha en noe trangere åpning enn den skulderbårne. Denne modellen viste seg også å ha betydelig positiv vekt i vann, og måtte under testene vektbelastes med ytterligere 2-3 kg bly. Testingen av denne hjelinmodellen ble noe hemmet av lekkasjer ved koblmgspunktet mellom ventil og hjelm, noe som resulterte i en betydelig grad av free-flowing. Dette vil imidlertid utbedres ved senere utprøving. Under vurdering av eventuelle effekter av lysplassering under øyenivå ble hjelmmodellene utstyrt med lykter på henholdsvis begge eller den ene siden av hjelmmodellen i halsregionen SynsfeJtevaluering Synsfeltet sideveis var generelt godt, men under noen av testene tenderte pustegass-slangen til oral nasal masken på høyre side å komme i en posisjon hvor den tok noe av dykkerens synsfelt i denne retningen. M:\BAPAE262.W5 I

10 i11i1i UNIMD 9 Synsfeltet oppover var ikke tilfredsstillende. For den skulderbårne hjelmen skyltes dette til en viss grad aluminiumsbøylen over hjeimtoppens midtparti, som med hjelmen tiltet forover tok noe av synsfeltet i denne retningen. En flytting av bøylen vil forbedre synsfeltet. For den hodebårne bidro innerhetten til å redusere synsfeltet noe oppover. Dette anses også som en mindre detalj som vil kunne forbedres. Den største begrensingen i synsfeltet var imidlertid nedover. En generell kommentar fra mange av testpersonene var at hjelmen burde tiltes ytterligere framover og ventilen skyves ned og inn mot brystet Synsforvrengning c Resultatene viste en 8-10 prosent reduksjon i prosent riktige svar under testene gjennomført i vann målt mot resultatene oppnådd i luft uten bruk av hjeim og med synsobjektet posisjonert rett i front av testpersonen. FeilØkningen skyldes sannsynligvis en kombinert effekt av at testen er flyttet fra luft til vann og bruken av hjelm. Det ble ikke påvist signifikant forskjell mellom de to hjelm konseptene mhp. synsforvrengning. Resultatene ble vurdert som meget positive sett i forhold til forventede synsforvrenginger. Med synsobjektet posisjonert slik at testpersonen måtte betrakte det gjennom de sterkest buede delene av hjelmen ble feilprosenten doblet. Den hodebårne hjelmen hadde et noe bedre resultat enn den skulderbårne. Forskjellen er ikke signifikante med det foreløpige tallmaterialet Lyspiassering Vurderingen av lyspiassering ble gjennomført under arbeide på en nuts & bolts -testrigg. Testene iniduderte bruk av lys på begge sider av hjelmen og på bare den ene siden. Det framkom ingen sterke innvendinger mot lyspiasseringen i halsregionen. Vinklingen på lyset vil imidlertid være viktig. Dykkerne uttrykte ønske om å kunne utøve en viss vinldingsjustering for lyset. Lys bare på den ene siden syntes uvant. En viktig faktor her vil være lysstyrken og spredningen av lyset. Under testene var det betydelig algevekst i bassenget, men ikke mudder som ble virvlet opp. Bruken av nuts & bolts -testrigg viste seg også meget velegnet for vurdering av avstands bedømmelsen i de to hjeimkonseptene. Alle som har benyttet beae hjelmkonseptene bemerket at det var vanskelig å treffe hullene for boltene når de brukte den hodebårne hjelmen. I en direkte sammenligning gjennomført av en dykker ble det målt at dykkeren trengte 6 minutter og 23 sekunder på å gjøre arbeidsstykket med den skulderbårne hjelmen, mens det behøvdes 7 minutter og 15 sekunder med den hodebårne hjelmen. Den reelle forskjellen var sannsynligvis større enn M:\BAPAE262.W5 I

11 UNIMED 10 disse tallene indikerer ettersom den skulderbårne hjelmen ble benyttet først og derved har gitt læringseffekter for testen med den hodebårne. I tillegg mente dykkeren selv at han hadde arbeidet mere effektivt under testene med den hodebårne hjelmen. Grunnen til den observerte forskjellen i avstandsdømming for de to hjelmene var sannsynligvis å finne i utformingen av frontdelen av hjeimgiasset. For den skulderbårne var denne delen svakt konveks, mens den for den hodebårne var svakt konkav. Denne forskjellen var ikke et resultat av en planlagt forskjell i formgiving for de to hjelmene Hjeimstabilitet Den skulderbårne hjelmen ble gitt gjennomgående god vurdering mhp. stabilitet. Hodebevegelsene inne i hjelmen ble noe påvirket noe av slangene til oral-nasalmasken. Utforming og plass for disse burde vurderes. Den hodebårne hjelmen var hemmet av at den var positiv i vannet, og at det ikke ble benyttet skrittreim for denne. Under disse betingelsene har hjelmen virket noe ustabil og slingrete. Dette er imidlertid forhold som kunne utbedres Hjeimbalanse Den skulderbårne hjelmen var svakt baktung, og dette registrertes i 30 bakoverlent og opprett stilling. I 30 og 60 foroverlent posisjon var dette kompensert for Subjektive vurderinger Flere av de som har benyttet hjelmene har hatt bemerkninger til festingen av den skulderbårne hjelmen til back-packen. Denne har vært en fiksert festeanordning. Flere har påpekt at et leddet feste ville være enda bedre. Testpersonene har vært bedt om å oppsummere sine subjektive synspunkter på hjelmene på endel vesentlige punkter. Vurderingsskjemaene og dykkerens svar er gjengitt for to av testdykkerne i Vedlegg I. Den skulderbårne hjelmen ble bearbeidet videre i en aktivitet for utvikling av en prototyp hjelm. Aktiviteten omfattet en veksling mellom basseng-utprøving og endringer/justeringer av hjeim konseptet. Prototyp-utviklingen ble i 1993 sluttført med produksjon av en 0-serie bestående av 6 hjelmer. M:\BAPAE262.W5 i

12 i1rli1i UNIMD Beskrivelse av hjelmen Den skulderbårne kragen som på mange måter er en basisenhet i selve hjeimkonseptet, er designet av INVACO A/S. Prototypen er støpt i bronse, mens 0-serien ble laget i bronse-aluminiumlegering. Av korrosjonsmessige årsaker vil framtidige krager bli støpt i aluminiumsbronse (etter tilråding fra SINTEF avd. Produksjonsteknikk). I kragen for 0-serien er noe vekt flyttet fra nakkesiden til fronten (ca. 2 kg). Årsaken til dette er de balansemessige innvendingene som kom fra brukerne under testing. Denne endringen har også ført til at det er blitt et noe større volum under sidedeksiene, noe som igjen førte til at det blir mulig å tilpasse deksiene til andre pusteventiler enn OBS. Det er laget por som gjør sammenføyningen mellom sidedeksiene og kragen bedre. Det er laget en ny festemekanisme for pusteventilen. I denne sammenheng blir det nå tt o ringstetning mellom ventilen og kragen (med O-ringspor i ventilinnføringen i kragen). Modellen til kragen er også produsert av INVACO AJS. Selve støpingen er gjort av Christiania Metallstøperi. Råde Verktøy A/S har utført nødvendig maskinering av kragen. Dette inkluderer også ringen som kopler sammen kragen og kuppelen. Tre lyskilder er montert i front av bronsekragen. Symmetrisk på hver side er plassert to lamper beregnet for nærlys (innenfor armlengde). Disse to lampene har av den grunn ikke montert reflelctor. Den tredje lampa er utstyrt med refiektor, og dette fører til at den fokuserer noe lenger fram ( fjernlys ). Lampene som ble benyttet i prototypen (Mag-Lit s Mag Charger Halogen Lamp) ble forsynt med 6 Volt, og alle lampene hadde en effekt på 20 Watt (@ 6 Volt). Lysutstyret til prototypen var levert av DACON Industri Inspeksjon A.S. Det er laget nye lysenheter både for nær- og f]ernlys i 0-serien. Alle lysenhetene blir basert på standard lyspærer (med refiektor). Lysenhetene har termobryter som sikrer lampene ved overoppheting. Lysintensiteten er høyere enn for prototypen. Fjenfflyset er utført slik at det kan justeres i vertikalpianet av dykkeren. Basert på testerfaringene, er nærlysene justert litt opp, slik at de bedre dekker arbeidsområdet for dykkeren. M:BAPAE262.W5 I

13 UNIMD 12 Også videokamera med kontrollenhet er levert av DACON ( Dacon/VIP kaniera ). Selve kameraet er todelt, hvor objektivet, CCD sensoren og noe av elektromlcken er montert på selve hjelmen. Resten av elektronikken er lokalisert i en egen Kamera Kontroll Enhet. Denne forbindes med kameraet med en 75 ohms koaksialkabel. Kabelen kan ha en lengde på 400 meter, og dermed kan kontrollenheten normalt befinne seg i dykkekontrollen på overflaten. Kameraet tilkoples kabelen med en egen undervannskontakt SEACON RMF-C-FS ( female ) og SEACON RMF-C-MP ( male ) fra Nordic Delta AIS. Prototypen er utrustet med ordinær dykkermikrofon (S.G.BROWN COMMS Ltd.) plassert i front av ansiktsmasken (oral-nasal). Videre er det benyttet ørepropper som høyttalere, men disse vil bli erstattet av et egnet headset med bøyle over hode. Både mikrofon og headset er utrustet med plugger inne i hjelmen slik at disse lett kan koples til og fra. Dette fordi begge enheter er planlagt som personlig utstyr. En av målsetmngene da utviklingsprosjektet startet, var at hjelmen skulle kunne integreres med OBS pusteutstyr. Prototypen er tilpasset og testet med OBS UBA Demand Regulator. Denne er vist påmontert hjelmen i Figur 2.1. Figur 2.1 Bronsekragen påmontert OBS UBA Demand Regulator. M:BAPAE262.W5 I

14 UNIMFD 13 I forhold til hjelmmodellen som var forløperen for prototypen, er pusteregulatoren forskjøvet lenger ned og inn mot halsgropen. Hensikten med dette var å bedre synsfeltet nedover. Modifikasjonen ble for øvrig gjort etter flere utprøvninger med dykkere i basseng, hvor både subjektive evalueringer (av dykkerne) og objektive målinger ble gjennomført. Figur 2.2 indikerer størrelsesordenen av denne flyttingen (i forhold til den opprinnelige modellen). Sikringsbøylen over kuppelen ble for 0-serien flyttet 150 bakover for å bedre den optiske sikten oppover. cø - Figur 2.2 Figuren viser størrelsesordenen på utvidelsen av hjelmskallet til prototypen (i forhold til modellen) som ble muliggjort ved å flytte ventilen nedover mot halsgropen. M:\BAPAE262.W5 i

15 UNIMED 14 (J I prototypen er det benyttet en ansiktsmaske som er produsert med tanke på bruk i jagerfly (F-16). Maska er produsert av Scott Aviation, og typebetegnelsen er MBU-121P. Masken finnes i mange ulike størrelser for å gi maksimal tilpasning. I prototypen er valgt størrelsen Regular. Generelt har tilbakemeldingen fra de dykkerne som har testet hjelmen med denne masken, vært svært positiv. For at masken skulle kunne brukes i dykkerhjelmen, måtte det utføres en del modifikasjoner på masken. Da denne skulle bæres fastspent på dykkerens hode (og ikke fast i hjelmen som eksempelvis er tilfelle i Superlite K17), måtte det arrangeres en fleksibel kopling for både eksos og forsyningsgass mellom masken og pusteregulatoren. Det ble derfor laget to bend med enveisventiler som ble montert på hver side av masken. Disse ble forbundet med pusteregulatoren med en fleksibel spiralsiange. Da det er meningen at ansiktsmaska skal være personlig utstyr, er det laget en bajonettkopling som forbinder slangene med pusteventilen. Denne låses/frigjøres ved at den vris 900. Brukt samm,çn med OBS UBA 400, vil gassoppvarming skje ved at varmt vann som tilføres UBA en, føres videre til hjelmen som en utvendig skjerm på forsyning- og eksosslangene mellom UBA en og hjelmen. Dette varme vannet vil bli dumpet under sidedekslene til kragen over forsyningsslange og regulator. En vil dermed oppnå tilsvarende virkning som de vanlige shroudene gir på eksisterende hjelmer. Dette er skissert i Figur 2.3. Her er også indikert at varmt vann tilføres rommet mellom de to doble glassene i kuppelen som danner dykkerens synsfelt. Dette for å hindre dugging på innsiden av glasset. En rørforbindelse som i ene enden koples til vannforsyningen rundt gassforsyningsslangen via en hurtigkopling, leder vann fram til en kopling mellom kragen og kuppelen. Virivil v inn [nr c1iirn.e unrlpr deksini [nr Qv1rininq Di piipi riq (SAS I liii i \/arm[ Figur 2.3 Figuren viser hvordan gassoppvarming er arrangert for hjelmen når denne er brukt sammen med OBS UBA 400. M:\BAPAE262.W5 i

16 0 IxjwUHIMED Free-flow til hjeimvolumet er i hovedsak utført som skissert i Figur 2.4. Gassforsyningen tas fra pustegassen foran OBS s trykkregulator i backpacken, og denne ender i en fleksibel slange som er terminert med en ( female ) syrefast gasskopling på toppen av backpacken. På innsiden av selve bronsekragen er det festet en nåleventil (messing) med manøvreringsrattet plassert på utsiden slik at det kan opereres av dykkeren. Nåleventilens forsymngsside har en fast rørforbindelse til en male gasskopling som tilkoples forsyningsgassen (bak på hjelmen). 15 I prototypen dumpes free-flowgassen rett ut fra nåleventilen og inn i selve hjeimvolumet. For å sikre tilgang av pustegass til dykkeren dersom 2. trinnet (pusteventilen) svikter, er det for 0- serien laget en fast rørforbindelse mellom free-flowventilen og tilkoplingsstussen for pustemaska (på den delen som sitter fast i hjelmen). Denne rørforbindelsen er utstyrt med små hull som sikrer muligheten tjl også å tilføre hjelmvolumet gass. Fast på hj&m OBS Exhaustreg. 0.2 Bar OBS 2. trinn Hurtigkopling (for supply og exhaust) Free flow 0.2 Bar SUPPLY (10 Bar) OTrykkreguIator Hurtigkophng Figur 2.10 En skisse av free-flowsystemet. For å drenere vann som måtte lekke inn i hjelmen, er det laget en dreneringsventil på siden av kragen. På innsiden av kragen er det koplet en slange til dreneringsventilen. Andre enden av slangen er plassert i området under dykkerens hake (antatt laveste punkt når dykkeren er i oppreist posisjon, eller med svakt framoverbøyd overkropp). M:\BAPAE262.W5 I

17 UNIMED 16 ( Dreneringsventllen virker slik av overtrykk inne i hjelmen forårsaket av at free-flow aktiveres, trykker vannet opp gjennom slangen og ut av ventilen. Kuppelen er designet av INVACO AJS. Tegninger av kuppelen ble gjennomført i Autocad, og basert på tegninger/data i Autocad (se Figur 2.13), produserte Tecnoteam AJS en plugg i polertjglanset aluminium som ble brukt til å produsere selve kuppelen. Produksjonsformen som ble. valgt for prototypen, var vakuumtrekking. Dette foregår ved at polykarbonat under høy temperatur, blir trukket ned over pluggen (som også er oppvarmet) ved hjelp av vakuum. Pluggen fungerer dermed som en form for den endelige kuppelen. Denne prosessen ble gjennomført av en svensk bedrift, Wiba AB i Huskvarna. Vakuumtrekking gir ikke spesielt god kontroll på tykkelsen på polykarbonat-materialet etter trekkingen. Kuppelen til prototypen er kontrollmålt, og minste tykkelse som er målt er 2.5 mm. I utgangspunktet (før trekking) var tykkelsen 3.5 mm. Etter renskjæring av kanten, ble kuppelen limt og skrudd mot en egen koplingsring utformet i bronse. Denne ringen ble produsert av Råde Verktøy A/S. Basert på erfaringer gjort operasjonelt med dobbelt glass og tilførsel av varmt vann mellom glassene på Superlite 17, ble det besluttet å legge inn dobbelt glass i kuppelen i den delen som dekker synsfeltet. Dette ble for prototypen gjort ved å skjære ut det aktuelle området av en ekstra kuppel. Dette glasset ble deretter påsatt en avstancls- og tettningsring (ca. x mm tykk) langs ytterkanten, og deretter festet til innsiden av hjeimkuppelen i riktig område. Varmt vann blir tilført mellomrommet mellom glassene via en kopling som skjer automatisk når kuppelen monteres på kragen. Dreneringen av det varme vannet skjer gjennom 3 stk 6mm hull i toppen av kuppelens ytterskall. Hjelmen har tre interface-flater ; en intern mellom kuppel og krage, og to eksterne mellom hjeim og dykker, og hjeim og bail-out. I tillegg kommer selvsagt tilkopling av gass, vann og elektriske signaler, men disse tilkoplingene er dekket tidligere i denne rapporten. Låseanordmngen mellom kuppel og krage, er på mange måter adoptert fra Arrawak-hjelmen. På hver side av hjelmen er det skrudd inn en tapp (syrefast) og et sylindersegment (av bronse). På kuppelen er det plassert motsvarende låsarrangement som aktiveres ved hjelp av en bøyle som går mellom de to låspunktene på hver side av kuppelen, og som opereres innenfor dykkerens synsfelt. Låsing foregår på følgende måte: Med bøylen fullt hevet, plasseres kuppelen på kragen slik at de to låsarrangementene på hver side går inn i hverandre. Bøylen trekkes så nedover slik at kuppelen både låses på plass og presses ned mot tetningsnngen ( 0-ringen ) på toppen av kragen. Når bøylen kommer helt ned, låses denne av to snap-låser slik at den ikke utilsiktet skal gli opp M:\BAPAE262.W5 i

18 U1i1E UNIMED 17 igjen. Under dykket har dykkeren dermed full visuell kontroll på bøylen - status når det gjelder låsinglfesting av kuppelen. og dermed på Åpning foregår på følgende måte: Først må begge de to snap-låsene som sikrer bøylen frigjøres. Deretter heves bøylen ca. 600 til den stoppes av to låsepinner. For ytterligere å heve bøylen slik at kuppelen kan løftes av, må låsepinnene på begge sidene deaktiveres ved at to fjærbelastede tapper trykkes inn samtidig på begge sidene. Deretter kan bøylen heves helt opp, og kuppelen kan løftes av. I utgangspunktet kan hjelm og bail-out / backpack være to uavhengige enheter bare med nødvendige jieksible gassforbindelser. Det er imidlertid også mulig å ha både en leddet forbindelse og en fast (- eventuelt fast justerbar) forbindelse mellom de to enhetene. Det viser seg at brukerne foretrekker en fast forbindelse (eventuelt fast justerbar) framfor løs eller leddet forbindelse. B asert på testerfaringer, er denne koplingen for 0-serien gjort fast-justerbar. I forhold til rattet som ble benyttet på prototypen, er den nye koplingen betydelig enklere. En har valgt å gå bort fra et system som gjorde det mulig for dykkeren selv å justere vinkelen, til et system hvor hjelpedykkeren på en enkel måte justerer dette. Gevinsten ved dette er en bedre strømlinjeform, og en billigere teknisk løsning. SINTEF-rapport STF23 F93055 gir en mer detaljert beskrivelse av FUDT-hjelmen. Rapporten presenterer også den FMECA som er gjennomført for dykkerhjelmen. 2.3 Pågående arbeid De seks hjelmene som utgjør 0-serien vil våren og sommeren 1994 gjennomgå en brukerutprøving ved Statens Dykkerskole ved Bergen. Erfaringene fra denne brukerutprøvingen skal innsamles og bearbeides på en strukturert rnåe, og vil danne grunnlaget for de siste endringer av hjelmen forut for serieproduksjon. En av de viktigste elementene ved brukerutprøvingen er en bestemmelse av anbefalt vekt i hjelmen. vann for 2.4 Andre effekter av prosjektet Hjelmutviklingen har i praksis blitt et flaggprosjekt for norsk dykkeforskning og utstyrsutvikling for denne oljerelaterte aktiviteten. Prosjektet har hatt en meget stor mediaoppmerksomhet, og har markedsført FUDT-prosjektet på en positiv måte. M:\BAPAE262.W5 i

19 UNIMED Finansiering Prosjektet er gjennomført med finansielt støtte fra FIJDT og KAPOF/NTNF (Kapitalisering av offshorerettet forskning). 2.6 Anbefalt videre arbeid Resultatene fra brukerutprøvingen anbefales anvendt for de eventuelt nødvendige justeringer av dykkerhjelmen forut for forberedelsene for en serieproduksjon. M:\BAPAE262.W5 i

20 UEi1I UNIMED 19 3 PUSTEUTSTYR 3.1 Formål Målet med prosjektet var å verifisere funksjonsdyktigheten for OBS HPR-90 og OBS UBA Videre skulle prosjektet utvikle en prototyp OBS PABS med monitoreringssystem, og teste og verifisere denne for dykking til 400 meter. Utstyret skal integreres inn i et totalt konsept for personlig dykkerutstyr og skal kvalifiseres for aksept hos myndigheter, oljeselskap og dykkeselskap. 3.2 Innledning Ottestad Breathing System AJS (OBS AJS) ble etablert i Selskapet har hovedsakelig arbeidet med utvikling av avanserte pustesystem for dypdykking. Behovet for slikt utstyr er klart anerkjent de siste år. Idag er det ikke noe kommersielt tilgjengelig pusteutstyr som oppfyller ODs krav for dykking dypere enn 180 meter. OBS A/S har nedlagt mye innsats i arbeidet med utvikling av nye prinsipp og nøyaktig kontroll for store gasstransporter som imøtekommer kravene i forbindelse med dykkerens lungeventilering på store dyp. Arbeidet har vært meget vellykket, og OBS er nå istand til å designe pustesystemer som imøtekommer de strengeste krav for dykking så dypt som 400 meter. OBS hadde ved prosjektstart for FUDT-Personlig dykkerutstyr arbeidet med tre interessante konsepter: 1. En 1.trinns regulator OBS HPR-90, som under tester utført av Stolt-Nielsen (nå Stolt Comex Seaway) har demonstrert ekstreme kapasiteter for gasstransport kombinert med stabile utgangstrykk. Regulatoren vil med stor sannsynlighet gjøre en standard bail-out istand til å imøtekomme ODs krav for dykking dypere enn 180 meter. Regulatoren består av få deler og har enkelt vedlikehold. Produksjonsprisen vil også være lav, og burde derfor ha meget gode muligheter i det tradisjonelle sportsdykkermarkedet. 2. OBS , nødpustesystem. OBS har utviklet dette nød-pustesystemet som en funksjonell prototyp. Målet har vært å kvalifisere dette systemet for operasjonelt bruk ned til 400 meter. Fullskalatester på NUTEC har vist at systemet oppfyller disse ambisiøse kravene. Systemet leverer varm fuktet gass med lavt pustearbeid. Varigheten av nødgassen i systemet er 10 minutter på maksimumsdybde. Grunn (50 meter) dykkinger gjennomført med godt resultat. 3. OBS PABS (Pneumatically Assisted Breathing System) er en videreføring av OBS UBA Systemet har som grunnlag de samme fortrinn som ODS UBA I tillegg har systemet M:\BAPAE262.W5 i

21 ilflj1i UNIMD 20 et gass-gjennvinningssystem inkorporert i back-pack en. Systemet vil kunne ha klare foririnn både Økonomisk, operasjoner og sikkerhetsmessig. OBS PABS nødvendiggjør utvikling av en monitoreringspakke som kan inngå i det dykker bårne systemet, for monitorering av temperatur, trykk 02 og CO Resultater OBS HPR-90 Målet med verifisering av funksjonsdyktighet for OBS HPR-90 ble nådd i Utstyret er nå kommersiel(tilgjengelig (Se brosjyre - Vediegg) OBS UBA Verifikasjonen av OBS UBA anses gjennomført. Utstyret har vært testet ned til 400 meter i ubemannet tester ved NUTEC. Vibrasjonstester er gjennomført ved DnV. I desember 91 ble det inngått en tilleggsavtale til Kontrakt for Dykkeberedskap der selskapene (Statoil, Hydro og Saga) var enige om å utføre et verifikasjonsdykk med OBS UBA Dykket skulle utføres med DSV Seaway Pelican. Dykket, samt det innledende program ble gjennomført i Bergen i perioden januar Personellopplæringen foregikk som en ukes kurs ved Statens Dykkerskole i Skålevik, mens den operative delen foregikk på Sandviksflaket i Bergen. Største dykkedybde var 180 msw. Etter at den bemannede verifikasjonsprogrammet var gjennomført, var det nødvendig å få til en samlet rapport som alle involverte parter var enige om. Dette ble vurdert som essensielt for sluttutviklingen av utstyret. I tillegg til de erfaringer man fikk under den bemannede dykkingen, satt FUDT UBA prosjektet også med flere testrapporter og risikoanalyser som har framkommet gjennom prosjektet. Det ble derfor besluttet å gjennomføre en grundig gjennomgang av alle relevante dokumenter/rapporter, og utferdige en felles sluttrapport der alle involverte parter deltok: Produsent, dykkeselskap, NUTEC, AODCE og selskapene. Denne gjennomgangen foregikk i Stavanger februar M:\BAPAE262.W5 1

22 UE1 tü1i UNIMED 21 () Gjennomgangen konkluderer at konseptet både teknisk og ergonomisk er mye bedre enn eksisterende løsninger. Endel aktiviteter gjensto imidlertid før apparatet ble ansett å kunne introduseres operasjonelt ble UBA tatt med i et 450 meters eksperimentdykk ved NHC i Aberdeen (AURORA dykket). Utstyret gjennomgikk vellykkede bemannede tester under simulerte lock-out -dykk. Etter dette testdykket er systemet markedsført kommersielt (Se brosjyre - Vedlegg) OBS PABS Arbeidet med dette utstyret har i det alt vesentlige vært konsentrert om utviklingen av monitoreringspakken, DIMON. Firmaet Pressure Test Laboratories a.s har vært ansvarlig for utvikling av monitoreringspakken. Konstruksjonskonseptet for UBA/PABS instrumentering har vært basert på følgende generelle hensyn: 1. Et komplett UBA eller PABS målesystem består av følgende deler: Intelligent transmitter, montert til PABSJUBA Modem, Overfiatemontert transmitter/receiver OBSERVER, Overfiatemontert monitor eller Database-maskin, Overfiatemontert PC (system) 2. Intelligent transmitter er en betegnelse for et mikroprosessor-basert instrument tilkoblet UBAJPABS pustegass-system. Intelligent transmitteren er konstruert for hyperbarisk trykk opptil 61 atmosfærerstrykk eller 61 Bar. 3. Intelligent transmitteren er utstyrt med sensorer, detektorer samt aktuator-utganger for å måle og kontrollere ulike parametre i UBAJPABS under dykkeoperasjon. Instrumenterings funksjonene i intelligent transmitteren kan opereres individuelt og transmitteren sender målinger via en kommunikasjons-link (modem) til overflatemontert monitoreringsutstyr. 4. Forbindelsen mellom intelligent transmitteren og et overfiateonentert modem baseres på en to- eller tre-ledet elektrisk kabel forbindelse (del av umbilical). Forbindelsen er en del av kommunikasjonslinken. 5. Modemet tilkobles en monitor (OBSERVER) eller datamaskin via en RS232C kommunikasjonsport. All kommunikasjon fra/til intelligent transmitteren går over denne porten. Kommunikasjonsllnjen er del av korninunikasjonslinken. M:\BAPAE262.W5 i

23 UNIMED Datatelemetrien i instrumenteringssystemet er seriell, to-veis og asynlcron. Hver intelligent transmitter har en egen lytte/sende adresse. Instrument kommunikasjonen er halv-duplex og baseres på en enkel men kraftig kommunikasjonsprotokoll (kommandoer) som er felles for alle transmittere. 7. En gjør bruk av PTLs Series 1004 System Computer som monitor eller - server mot OBS datautstyr (PC basert database). Intelligent transmitterens operasjon styres av monitoren eller det PC-basert utstyret. 8. Modemet er del av OBSERVER i de applikasjoner der denne brukes som monitor eller server mot annet datautstyr. INTELLIGENT TRANSMITTER Intelligent transmitteren er et hyperbarisk mikroprosessor-basert instrument. Transmitteren er et intelilgent grensesnitt mellom instrumenteringen i UBS/PABS og overfiatemontert kontroll eller monitoreringsutstyr. Transmitteren opereres i to- eller tre-leder modi og de fleste funksjoner/sensorer er bygget inn i et felles t frittstående instrumenthus i rustfritt stål. Instrumenthuset er konstruert slik at det skal lcunne utsettes for raske trykkfall. Intelligent transmitteren måler pustegassens oksygen og karbondioksyd-innhold, varmtvanns temperatur, pustegasstemperatur og dybde (trykk). En innebygget A!D-omformer og mikroprosessor omformer og sender måledata via kommunikasjonslinken (modemet) til en monitor eller datamaskin. Transmitteren (PABS) har i tillegg en D/A-omformer som skal styre en regulenngsventil for 2 injeksjon (dosering). MODEMET For å få seriell kommumkasjon med intelligent transmitteren, samt å operere denne på en to/tre-ledet kabel må en konstruere et dertil egnet modem (kommunikasjonslink). Modemet vil være grensesnitt mellom monitoreringsutstyr og intelligent transmitteren. Modemet konstrueres for overflate installasjon (ikke hyperbarisk miljø) brukt direkte (uten OBSERVERJmonitor) mot en datamaskin (PC). Modemets oppgave blir å omforme signaler fra/til intelligent transmitteren samt å tilføre transmitteren elektrisk energi. OBSERVER OBSERVER er systembetegnelsen for en monitor og felles kommunikasjonslink mot P1] s mikroprosessor-baserte instrumentering. Monitoren kan kommunisere med intelligent tranmittere M:\BAPAE262.W5 I

24 UE1WUNIMD 23 operert i to eller tre-leder modi via et spesialkonstruert modem (beskrevet i foregående avsnitt). OBSERVER eller monitor er konstruert for overfiateinstallasjon (ikke hyperbarisk). DATAMASKIN Datamaskin eller vertsmaskin er beregnet for applikasjoner der en har behov for å ha en sentralisert overvåking/kontroll av flere UBAIPA13S pustegass systemer. Datamaskin er tenkt å være en tradisjonell personlig datamaskin (PC) med RS 232 grensesnitt. PC en må ha software for presentasjon, eventuelt lagring av måledata, samt interaktive driverutiner for kommunikasjon med intelligent transmitteren (terminalprogram). HYPERBAR 0,-MÅLER Intelligent transmitter har to separate 02 sensorer som kontinuerlig overvåker pustegassens 02 innhold. Sensorene er elektro-kjemiske (galvanisk celle) og har en levetid på ca. 18 måneder, derav 12 måneder med garanti. 02-sensorene har innebygget temperaturkompensasjon fra 0 til 50 C og kan benyttes i hyperbariske applikasjoner opptil 61 atm. Sensorens måleområde 0 til 100% referert til oksygen (02) partiell-trykk ved normal atmosfære. Sensor-cellene tåler opptil 95% luftfukt.ighet (RH) og kan skiftes ut enkeltvis. En av02-sensorene er foruten intelligent transniitteren tilkoblet en separat 4 til 20 må 2 transmitter. Sistnevnte er spennignsløs under normal operasjon og skal være back-up for intelligent transmitteren, dvs, den er installert for å gi nødvendig (i nød) informasjon om 02-konsentrasjon i pustegassen dersom det primære måiesystemet feiler under en dykkoperasjon. HYPERBAR C0,-MÅLER C0 2-sensoren baseres på en infrarød absorpsjons teknikk (optisk) og måler partiell-trykket av CO2 i en gassprøve (pustegassen). Den hyperbariske CO2 måleren er miniatyrisert for dette formålet og overvåker kontinuerlig pustegassens CO2 innhold. Måleområdet er 0 til ppm eller 0 til 10% referert til en normal atmosfære. Sensorens arbeidsområde er 0 til 45 C og 1 til 61 atmosfærers trykk. Målingen trykk-kompenseres automatisk ved hjelp av en ekstern irykkmåler (dybdemåler). Sensorhodet konstrueres og monteres slik at en lett kan fjerne dugg fra det optiske systemet (linser/speil). Sensorhodene vil ha en levetid på ca. 3 år i hyperbarisk miljø. M:\BAPAE262.W5 i

25 CODE IDENT.: SIZE. Center sectlon DIMON HOUSING j DRAWING NO.: SCALE: NON SH I. : i OF. : i REV.: I a = SENSOR COVER ELECTRONICS COVER modified C02 sensor O2 sensors INPORMATION IJISCLOSED HEREIN WAS ORIGINATEID BY AND IS THE PROPERTY OF PRESSURE TEST LABORATORIES A.S. WHICH RESERVES ALL PATENT. PROPRIETARY, DESIGN. USE, SAL MANUFACrURJNG. ÅND REPRODUC11ON, RIGHTS THERETO EXEF AS MAY BY SPECIFIED BY CONTRACr BETWEEN THE RECIPIENT ÅND PRESSURE TEST LABORATORIES A.S. DUPIJCATION OF ANY PORTION OF THIS DATA SHALL IN1UDE THIS LEGEND. Pressure Test Laboratories a.s. I TOLERÅNCES MATERIAL FINTSH DR: Trond Hagen CHK.: ISSUED FOR CONSTRUCTJON,: NOTES: SERVICE: 128-FEB-1992

26 (no need for reclaim system onboard the DSV) Gas reclaim inside the backpack PABS 90 40Q r OBS. L f BAIL OUT BflLE 2: BML OUT PRESSURE REDUCER VALVE I 2 3: DML OUT ACflVATTON KNOB 4: BAIL OIJT PRESSURE GAUCE 5: COUNTER WNC ATER DRMN VALVE 6: LJMBIIJCAL TER1NATlON EILOCK 7 : SCRUBBER UDS 8: UIffIIUCAL SUPPLY LINE 9: SCRIIBBER CAN1STERS 10: EXHALATION NON fleturn VALVES Il: PNEUMA1C ACTUATOR 12 : FREE FLOII CAS HEATER 13 REGENERATIVE HEAT EXCHANCER 14: Li. HOSE TERWNATION DLXX OBS AS, Kalvetangvn. 81, N-3132 HUSØYSUND, Norway. Phone: Fax: Commercially available Verification project sponsored by FUDT and NTNF. Complies with NPD specifications. Excellent breathing performanee minutes bail out duration at 400 msw. Advanced breathing technology

27 LP. 9 imi DE.CPJPT1ON I L. ; I 1 1r & pure button ics s:. rferenc çressure I- _ -i :LpLy HOS RETURN HOS txhsr ges (rom Lh prernatic control system nd Ihe diver ere nted Into t.he counter iun inierior 1: 2: q. 4: 6: 8: 9: 10: li: 12: I.,. I J. 14: i i: COIJNTER LUNG PfliF VALVE FREE FLO GAS HEATER COL:NTER LUNG COIPENSAT10N IALVE COUN rer LUNG ACTIJATOR LP. SUPPLY LP. EX}UUST t E.L_\D DELND REGULATOR REGUL&TOR ).LtKE UP GAS SUPPLY REUEF IALVE LKE UP GAS SUPPLY RESERVOIR GAS 0VERFL0 DU.IP VALVE ATER TRAP ATER DP.AIN PUMP COUNTER LUNG INTEPJOR DR.&IN IVE SECONDARY MODE GAS SUPPLY REGUIÄTOR SECOND.RY MODE ACTUATOR ALVE LAIL OIJT BOrILE CHRGE CONNECTION kfi. gas bail oul botue PNEUMATICALLY ASSISTED BREATHING APPARATLJS (PABS ) scuc prinesij

28 C UNIMED 27 Dybdesensoren måler hydrostatisk trykk ned til 600 meter. Sensoren er en del av intelligent transmitteren og er forseilet for å unngå heliuminntrengning med påfølgende målefeil. Utviklingen av monitoreringspakken avdekket betydelige problemer på gassovervåkingssiden. Problemene var spesielt relatert til miniatyriseringen av utstyret for C0 2-overvåkingen. Resultatet av dette har hatt betydelige tidsoverskridelser i forhold til den opprinnelige tidsplanen. Ved slutten av 1993 hadde man gjennomført ubemannede tester av monitoreringspakken alene i OBSs trykk.kammer og ved NUTEC. Konklusjonen på disse testene er at resultatene har vært oppløftende, men det er samtidig helt klart at et betydelig utviklingsarbeid før denne enheten kan nærme seg operasjonelt bruk. Status for PTL er ellers at selskapet har opphørt. 3.4 Finansiering Prosjektet har vært finansiert av FUDT og KAPOF (NTNF) i fellesskap. 3.5 Anbefalt videre arbeid Det anbefales at en gjennomfører en markedsvurdering for en eventuelt sluttført OBS-PABS Denne vurderingen bør sammenholdes med en nøktern uavhengig evaluering av realisme, kostnad og tid for å gjennomføre utviklingsprosjektet. M:\BAPAE262.W5 I

29 C UNIMD KOMMUNIKASJONSUTSTYR Formål Prosjektets første hovedmål er å utvikle en dykkermikrofon som imøtekommer industriens krav til taleforståelighet og kvalitet mhp. levetid i det spesielle miljøet som karakteriserer dyp metnings dykking (høy fuktighet, trykk, helium, etc.). Prosjektet skal videre utvikle et nytt konsept for dykker-høretelefoner som viderefører den teknologi som er lagt til grunn i dykkermikrofonutviklingen. Det primære i dette arbeidet vil være å imøtekomme kravet til robusthet for fysisk behandling under bruk. Både dykkermikrofon og høretelefon skal designes for integrering i FUDT-dykkerhjelm. 4.2 Innledning Dykkerkommunikasjon vurderes som et spesielt kritisk element i dykkerens personlige utstyr. Status idag er at kvaliteten på dette utstyret ikke er akspeptabel. Dykkerkommunikasjonen er kanskje det viktigste enkeltelement innen dykkerovervåkingen. Når dette utstyret ikke fungerer akseptabelt blir heller ikke dykkerovervåkingen akseptabel. Problemene innen denne utstyrskategorien er å finne i flere delelementer. Taleforvrengeren (unscrambleren), som er det sentrale elementet i dypclykker-kommunikasjonen, har lenge vært ansett som hovedproblemet. Betydelig innsats har vært satt inn for å bedre denne situasjonen. Med betydelig grad av norsk finansiering (oljeselskaper) har Stocktronics AB utviklet en taleforvrenger som representerer et stort kvalitetsmessig framskritt. På denne bakgrunnen har det derfor vært naturlig å rette oppmerksomheten mot de neste problemområdene innen denne utstyrs sektoren. Disse vil være mikrofon og høretelefon, hvor levetid o bidrag til taleforståelighet ikke er tilstrekkelig god. Stocktronics har med bakgrunn i sin gode erfaring innen dykkerkommunikasjon, og allerede pågående utviklingsarbeide med mikrofoner og høretelefoner vært et naturlig valg som industripartner. M:\BAPAE262.W5 I

30 UI4IMrD Resultater Mikrofoner Stocktronics har arbeidet med to hoveclretninger innen sitt mikrofonprosjekt: En mikrofon med særdeles gode akustiske kvaliteter, men følsom for mekaniske og miljømessige påvirkninger. En mikrofon med stor styrke for mekanisk påkjenmnger, men dårligere skjerming av pustestøy. Etter en gmlklig vurdering og utprøving av de to mikrofonkonseptene valgte Stocktronics å satse på den først omtalte mikrofontypen. Siden denne mikrofonen er følsom for mekanisk og miljøpåvirkninger har det vært en absolutt nødvendighet å bygge mikrofonen inn i et eget mikrofonhus for å gi den nødvendige beskyttelse. Mikrofonen er en studio-kvalitets mikrofon med innebygget forsterker. Mikrofonen må ha elektrisk energiforsyning som er arrangert via dykkerens kommunikasjonskabel fra dykkerklokke-modulen. Etter omfattende laboratorietester i eget laboratorium fikk Stocktronics installert mikrofonene i dykkerhjelmer ombord på DSV Seaway Pelican i april 1992, Mikrofonene var planlagt uttestet under operasjonell dykking over en to-måneders periode. Dette for å få en vurdering av mikrofonenes levetid og kvalitets-opprettholdelse under reelle brukerforhold. Resultatene fra de første testdagene var me2et oppløftende. Kort tid etter at Lars Liljeryd, Stocktronics, hadde forlatt Seaway Pelican etter installasjon av kommunikasjonsutstyret oppsto svikt i kommunikasjonssystemet. Alle kommunikasjonselementene, både mikrofoner og klokke-modul for kommunikasjonssystemet ble demontert og returnert Stockironics. Ved gjeimomgang av det returnerte utstyret konstaterte Stocktronics en mindre teknisk feil i dykkerklokke-modulen. Ingen defekter ble påvist hos dykkermikrofonene. De planlagte langtidstestene ble ikke fortsatt og er pr. dags dato ikke fullført Dykker-høretelefoner Stocktronics utviklet i 1993 et første prototypesett av en ny dykker-høretelefon (Se figur). Denne prototypen ble forsøkt utprøvd sammen med FUDT-dykkerhjelmen under bassengtesting ved M :\BAPAE262.W5 i

31 UNIMED 30 SLNTEF i Trondheim. I kombinasjon med det øvrige kommunikasjonsutstyret som ble anvendt under denne testingen ble det konstatert at høretelefonene ikke hadde en egnet motstand. Prototypen høretelefon ble returnert Stocktronics for en mulig endring av dette. Testene er ikke tatt opp igjen. 4.4 Finansiering FUDT har vært eneste finansieringskilde for Stocktronics utviklingsarbeide med dykkernikrofoner og høretelefoner. (E 4.5 Videre arbeid Det anbefales at langtidstestingen av dykkermikrofonene under operasjonelle forhold tas opp igjen slik at evalueringen av disse nye dykkermikrofonene kan avsluttes. Prototypen høretelefoner anbefales utbedret av Stocktronics og tatt inn i et nytt testprogram, som også inkluderer langtidstesting forutsatt at de initielle testresultatene er akseptable. M :\BAPAE262.W5 I

32 -.... STOCIKTRONICS AB VEAVAGEN lq S 113 4Q STUCXNOLN SWEDEN EARPHONE I1[ VIII A 9Oa2 ti fl r 0 o 0 0 o q L