Vurdering av dykkerhjel m konsepter

Transkript

1 STF23 A9224 Vurdering av dykkerhjel m konsepter ULJW UNIMED

2 ULiDW RAPPORT Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole Rapportnummer STF23 A9224 Graderln9 1 Apen N Trondheim Telefon: (7) 59 3 Telex: SINTF N Telefax: (7> Rapportens tittel Vurdering av dykkerhjelmkonsepter Dato Antall sider og bilag Saksbearbeider/forfatter Julie Haveland, øyvind Løkeberg Avdeling SINTEF UNIMED, Seksjon for ekstreme arbeidsmiljø ISBN nr An 7rvid Pålhe Posjektnumr/ Prisgruppe Oppdragsgiver FUDT Oppdr.givers ref. C. Hordnes, J.M. Ertsås, G. Sandvig. Ekstrakt Prosjektet har utviklet dykkbare hjeimmodeller basert på to anbefalte designkonsepter. De to hjeimmodellene, betegnet som skulderbåret hielm og hodebåret h jeim, er utstyr med OBS-ventil og har vært evaluert under grunn bassengdykking. Vurderingen har fokusert på synsfelt, synsforvrenging, hjeimbalanse og stabilitet. Resultatene er meget oppløftende med tanke på videre arbeid for å utvikle produksjonsmodeller. Den subjektive evaluering foretatt av erfarne dykkere er likeledes generelt positiv. Rapporten anbefaler aktiviteter for videre arbeid med hjelmutviklingen. Gruppe i Gruppe 2 Egenvalgte stikkord Stikkord på norsk Marin teknikk Dykking Dykkerhjelm Vurdering lndexing Terms: English Marine Tehnology Diving Diving Helmet Evaluation

3 hjelmene. Askil Moe og Trond Hansson har vært særledes gode medhjelpere under utprøvingen av likevel rettes til Jan Capjon, Invao a.s, for innsatsen med à ferdigstille modellene. Prosjektet har hatt meget god hjelp fra mange under gjennomføringen. En spesiell takk skal TAKK \wp5l\rapport\vu_hjelm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9 mars 1992 UNIMED i

4 UNItIED 11 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. INNLEDNING 2. MATERIALER OG METODER 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Synsfeltevaluering 3.2 Synsforvrengning 3.3 Lyspiassering 3.4 Hjeimstabilitet 3.5 Hjeimbalanse 3.6 Subjektive vurderinger. 4. VIDERE ARBEID VEDLEGG \wp5 1\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

5 UNIMED 1 1. INNLEDNING FUDT startet i 199 et utviklingsprosjekt med følgende hovedmål: Prosjektets mdl er d utvikle en ny dykkerhjelm som kan møte dagens og framtidige krav til kommersiell dypdykking. Gjennom denne utvikling forventes prosjektet d kunne bidra til økt arbeidseffektivitet, økt kostnadseffektivitet og sikkerhet ved alle dykkeoperasjoner. Prosjektet definerte under første fase et sett overordnede funksjonskrav og et sett design kriterier. Gjennom en evaluering av eksisterende hjelmmodeller skisserte man to designkonsepter for en ny dykkerhjelm. Disse to hjeimkonseptene er omtalt som henholdsvis hodebåret hjeim og skulderbåret hjelm, og er illustrert i Figur i Figur I Hodebåret og skulderbåret hjeimkonsept. \wp5 1 \rapport\vu_hjelm.ap/brg SINTEF UNIMED 9. mars 1992

6 -2 - Resultatene fra første fase av hjelmutviklingsprosjektet er presentert i STF23 A9115. SINTEF rapport I oppsummeringen av første fase anbefalte man som videre arbeid at det ble laget dykkbare hjelmmodeller (både hodebåret og skulderbåret) påmontert OBS pusteventiler. Disse hjelmmodellene skulle anvendes i bassengdykking for videre vurdering. Hjelmens kobling til bak pak skulle likeledes vurderes mht. fast eller fleksibel forbindelse. Beslutning om videreføring av hjelmutviklingsprosjektet ble vedtatt høsten 1991, fortsatt med FUDT som hovedfinansiør, men nâ med finansiering også fra NTNF/KAPOF. NUTEC a.s står som kontraktmessig ansvarlig overfor FUDT, mens NTNF/KAPOF har hatt kontrakt med Dynoplast a.s direkte. SINTEF UNIMED har stått for den praktiske gjennom føring i samarbeid med Dynoplast a.s, og med Invao a.s, OBS a.s. og Tehno Team a.s. som underleverandør. For begge hjeimkonseptene ble produksjonsverktøyet for hjelmoverdelen framstilt i aluminium heller enn stål av kostnadsmessige hensyn. Lukkemekanismen ble modell-indikert. mens sammenfestingen av de to hjelmhalvdelene i modellen ble gjort med umbrakoskruer. Hjelmmodellenes toppdel ble laget i akryl og utformet ved hjelp av vakuumtrekking. Vekten av de to hjelmmodellene ved ferdigstillelse var følgende: Skulderbåret hjelm: Hodebåret hjelm: 17,5 kg 12, kg Begge hjeimmodellene ble utrustet med nek-dam og et forenklet kommunikasjonss s:rn. Hjelmmodellene var ikke à anse som prototypehjelmer, og manglet f.eks. flere elementer som nødvendigvis vil måtte inngå i en prototype/produksjonshjelm. Eksempelvis hadde ingen iv hjelmene free flow muligheter, drainage -ventiler, og som tidligere nevnt heller ikke et.se og sikringssystem. Den hodebårne hjelmen hadde heller ikke tyoke. \wpsl\rapport\vu_hjelm.ap/brg SINTEF UNIMED,

7 UNIMED 3 Hjeimmodellene ble likevel vurdert å ha tilstrekkelig sentrale element innebygget til å kunne vurdere de to konseptene (hodebåret og skulderbåret) mot hverandre under aktivitet i vann. Den skulderbårne hjelmen ble på et tidlig stadium koblet mot bak-pak i en fast forbindelse (ikke leddet) for å øke stabiliteten i hjelmens plassering. I dette arrangementet ble hjelmen tiltet noe mere framover enn hva den opprinnelig var ment å skulle være. Hjelmen/bak-pak ble også utstyrt med skrittstropp. Da hjeln-ien ble vurdert litt positiv i forkant ble testene foretatt med 2 kg bly festet til skrittreima i brysthayde. Den hodebårne hjeimmodellen viste seg å ha en noe trangere åpning enn den skulderbårne. Denne modellen viste seg også å ha betydelig positiv vekt i vann, og måtte under testene vekt belastes med ytterligere 2-3 kg bly. Testingen av denne hjelmmodellen ble noe hemmet av lekkasjer ved koblingspunktet mellom ventil og hjeim, noe som resulterte i en betydelig grad av free flowing. Dette vil imidlertid utbedres ved senere utprøving. Under vurdering av eventuelle effekter av lysplassering under øyenivå ble hjelmmodellene utstyrt med lykter på henholdsvis begge eller den ene siden av hjelmmodellen i halsregionen. Hjelmmodellene er vist i Figurene 2-7. \wp5l\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED 9. mars 1C)2

8 1 Ç2D = z GEI in I Figur 2 Skulderbåret hjeim under pådressing.

9 G g - CY1 i ç1 Figur 3 Skulderbåret hjelm under pådressing.

10 UNIMED -6- Figur 4 Skulderbåret hjeim festet mot bak pak. \wp5 1\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

11 \wp5l\rapport\vu_hielm.aplbrg Figur 6 Hodebåret hjeim ferdig pådresset. Figur 5 Hodebåret hjelm under pådressing. UNIMED 7-. SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

12 UNIMED 8- Figur 7 Hodebåret hjeim ferdig pådresset. \wp5l\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

13 SINTEF UNIMED MATERIALER OG METODER Hjelmmodellene har vært utprøvd under grunn bassengdykking med maksimal dykkedybde pâ 3 meter. Hjelmmodellene er prøvd av et større antall personer med ulik dykkebakgrunn. Et begrenset antall dykkere har gjennomført en grundigere evaluering av hjelmrnodellene i henhold til den beskrevne testprotokoll. Testdykkerne er for denne utprøvingen dominert av yrkesdykkere med omfattende dykker erfaring. Test protokoll dykkerhjelm SYNSFELTBESTEMMELSE 1.1 Testdykker inntar posisjon i testriggen for synsfeltbestemmelse (Figur 8). 1.2 Hjeim/hode holdes i fiksert posisjon, mens synsobjektet beveges i testriggrammen. 1.3 Testdykkeren signaliserer når synsfeltytterpunktet nås. 1.4 Synsfeltytterpunktet bestemmes både sideveis og oppe/nede. (Synsfeltbestemmelsen omfattet for begge hjelmkonseptene to situasjoner: - Hjelm/hode/øyne fiksert - Hjelm/hode fiksert, øyne kan beveges. For skulderbåret hjelm inkluderte testen også Hjelm fiksert, hode/øyne beveges) 2. OPTISK KVALITET - BESTEMMELSE 2.1 Testdykkeren inntar posisjon i testriggen for bestemmelse av hjelmens optiske kvalitet av hjeimvinduet. 2.2 Vurderingsobjekter bestående av figurer med henholdsvis parallelle og ikke parallelle linjer (alternativt likesidete/ikke likesidete trekanter) plasseres i ulike deler av restriggen, \wp5l\rapport\vu_hjelm.ap/brg -. UNIMED 9. mars 1992

14 SINTEF UNIMED slik at dykkeren må betrakte vurderingsobjektene gjennom vekselvis de sterkt krummete deler av hjeimvinduet og de mer flate partiene. 2.3 Vekslingen av henholdsvis parallelle linjer/ikke-parallelle linjer og likesidede/ikke likesidede trekanter skjer uten fast mønster. Dykkeren angir om han mener linjene er parallelle/ikke parallelle eller om trekantene er likesidede/ikke- likesidede. (Alle testpersonene gjennomførte en grunntest uten hjelm med bruk av de utarbeidede vurderingsobjektene. I denne testen ble 18 vurderingskjemaer benyttet, hver med 4 vurderings objekter (linjer eller trekanter). Under vanntestene ble testskjemaene plassert rett i front og på hver side, slik at dykkeren måtte betrakte skjemaene gjennom den del av hjeimvinduet som hadde sterkest krumming. I hver posisjon ble det benyttet 6 skjemaer, hver med 4 vurderingsobjekter. Tre av skjemaene var med linje objekter, tre med trekanter.) 3. EFFEKT AV LYSPLASSERING 3.1 Mulig blendeeffekt av lys som er plassert under øyenivået skal vurderes gjennom arbeid på Nuts and bolts testrigg. 3.2 Testriggen plasseres i brystnivå, slik at testdykkeren har hode/hjelm høyere enn test riggens øvre del. 3.3 Testdykkeren skal montere/demontere et antall bolter og muttere på tid. 4. HJELMSTABILITET 4.1 Hjelmstabilitet i horisontalplanet skal vurderes subjektivt ved raske hodebevegelser og kroppsbevegelser sidelengs. 4.2 Hjelmstabilitet i vertikalplanet vurderes subjektivt ved raske vertikale hodebevegelser og kroppsbevegelser. 4.3 Endringer i hjelmstabilitet ved endringer i innerhjelmutforing (hodebåret hjelm) vurderes. 4.4 Endringer i hjelmstabilitet ved endringer i hjeimfesting ved stroppeløsning eller mot bak pak vurderes (for skulderbåret hjelm). \wp5l\rapport\vu_hjelm.ap/brg - UNIMED, 9. mars 1992

15 U1IMED ER,M1E Figur 8 Illustrasjon av testrigg for synsfeltbestemmelse. \wp5 1\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

16 UNIMED HJELMBALANSE 5.1 Hjeimvekt i vann vurderes subjektivt med dykkeren i opprett stilling. 5.2 Hjeimbalansen vurderes med testdykker i følgende posisjoner: - 3 bakoverlent Opprett stilling - 3 framoverlent 6 framoverlent - 45 sidelent (høyre) 45 sidelent (venstre) Balansen i de ulike posisjonene vurderes subjektivt av testdykker. 5.3 Hjelmbalansen for dykker vurderes med testdykker i bevegelse framover i opprett stilling, og i bevegelse framover i 3 vinkel. 6. SUBJEKTIVE INNTRYKK 6.1 Generelle subjektive inntrykk (for/mot) hjeimmodellene angis. 6.2 Vurderinger av de to hjeimmodellene mot hverandre angis. \wp5l\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED 1992

17 svar. mot brystet. Resultatene for synsfeltbestemmelsene er vist i Figurene Synsfeltet sideveis er generelt godt, men under noen av testene tenderte pustegass-slangen til 3.1 Synsfeltevaluering 3. RESULTATER OG DISKUSJON UNIMED 13 Synsfeltet oppoverer ikke tilftedsstillende. For den skulderbårne hjelmen skyldes dette til en synsfeltet. For den hodebårne bidro innerhetten til å redusere synsfeltet noe oppover. Dette anses også som en mindre detalj som vil kunne forbedres. av testpersonene var at hjelmen burde tiltes ytterligere framover og ventilen skyves ned og inn viss grad aluminiumsboylen over hjelmtoppens midtparti, som med hjelmen tiltet forover vil Den største begrensingen i synsfeltet er imidlertid nedover. En generell kommentar fra mange ta noe av synsfeltet i denne retningen. Denne skal imidlertid flyttes, og vil derved forbedre i denne retningen. Denne slangeposisjonen kan ses i Figur 14. oral-nasal masken på høyre side å komme i en posisjon hvor den tok noe av dykkerens synsfelt 3.2 Synsforvrengning \wp5l\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9 mars 1992 Tabell i Prosentvis riktige svar for synsobjektvurderinger med fiksert hode og hjeim under testingen. Resultatene fra synsforvrengningstestene er vist i Tabell 1 og Tabell 2 som prosentvis riktige Kontrolltest (u/hjelm) 98,2% 98,2% Senter foran 9,3% 91,8% Venstre side 82,2% 87,5% Høyre side 82,% 85,5% Skulderbåret hjeim Hodebåret hjelm

18 x I I I I)<l I I I >( I I I Grader Grader 12 8 Grader posisjon UNIMED Figur 9 Synsfeltet (gjennomsnitt) for skulderbåret hjeim med hjeim/hode/øyne i t iksert \wp5 1\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED 9. mars 1992 Figur 1 Synsfeltet (gjennomsnitt) for skulderbåret hjeim med hjeim/hode i fiksert posisjon men med øyebevegelser. I I)<I I I I I I I I I I I1 I rader

19 UNINED Grader -12 / Grader Figur 11 Synsfelt (gjennomsnitt) for skulderbåret hjeim med hjeim i fiksert posisjon, men med bevegelsesmuligheter for hode/øyne. \wp5l\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

20 UNIMED Grader 8 I I X I I I>l I I I Grader Figur 12 Synsfelt (gjennomsnitt) for hodebåret hjeim med hjeim/hode/øyne i fiksert posisjon Grader 8 I I I I I I I Grader Figur 13 Synsfelt (gjennomsnitt) for hodebåret hjeim med hjeim/hode i fiksert posisjon, men med øyebevegelse. \wp5l\rapport\vuhjetm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

21 UNIMED 18 Tabell 2 Prosentvis riktige svar for synsobjektvurderinger med fiksert hjelm, men med tillatt hodebevegelse under testene. Skulderbåret Kontrolitest (u/hjelm) 98,2% Venstre side 82,2% Senter foran 94,7% Høyre side 8,7% Resultatene viser en l prosent reduksjon i prosent riktige svar under testene gjennomført i vann målt mot resultatene oppnådd i luft uten bruk av hjeim og med synsobjektet posisjonert rett i front av testpersonen. Feiløkningen skyldes sannsynligvis en kombinert effekt av at testen er flyttet fra luft til vann og bruken av hjelm. Det er foreløpig ikke påvist signifikant forskjell mellom de to hjeimkonseptene mht. synsforvrengning. Resultatet vurderes som meget positivt sett i forhold til forventede synsforvrengninger. Med synsobjektet posisjonert slik at testpersonen måtte betrakte det gjennom de sterkest buede delene av hjelmen ble feilprosenten doblet. Den hodebårne hjelmen hadde et noe bedre resultat enn den skulderbårne. Forskjellen er ikke signifikante med det foreløpige tallmaterialet. 3.3 Lyspiassering Vurderingen av lyspiassering ble gjennomført under arbeide på en nuts & bolts -estrigg. Testene inkluderte bruk av lys pi begge sider av hjelmen og på bare den ene siden. Figur 16 og 17 viser dykker i arbeide pâ testriggen. Det framkom ingen sterke innvendinger mot lyspiasseringen i halsregionen. Vinklingn lyset vil imidlertid være viktig. Dykkerne uttrykte ønske om å kunne utøve en viss inklings justering for lyset. Lys bare på den ene siden syntes uvant. En viktig faktor her vil \ere lysstyrken og spredningen av lyset. Under testene var det betydelig algevekst i bass nr. men ikke mudder som ble virvlet opp. \wp5 1\rapport\vuhjelm.apfbrg SINTEF UNIMED rs 1992

22 behøvdes 7 minutter og 15 sekunder med den hodebårne hjelmen. Den reelle forskjellen er minutter og 23 sekunder på å gjøre arbeidsstykket med den skulderbårne hjelmen, mens det I en direkte sammenligning gjennomført av en dykker ble det målt at dykkeren trengte 6 bemerket at det var vanskelig å treffe hullene for boltene nård de brkute den hodebårne hjelmen. skrittreim for denne. Under disse betingelsene har hjelmen virket noe ustabil og slingrete. Dette 3.4 Hjeimstabilitet konveks, mens den for den hodebårne er svakt konkav. Denne forskjellen er ikke et resultat er imidlertid forhold som kan utbedres. Den hodebårne hjelmen er hemmet av at den er positiv i vannet, og at det ikke ble benyttet plass for disse bør vurderes. Den skulderbårne hjelmen gis gjennomgående god vurdering niht. stabilitet. UNIMED til den observerte forskjellen i avstandsdømming for de to hjelmene er sannsynligvis å finne i utformingen av frontdelen av hjeimgiasset. For den skulderbårne er denne delen svakt av en planlagt forskjell i formgiv ing for de to hjelmene. \wp5l\rapport\vu_hjelm.ap/brg SINTEF UNIMED, 9 m 1992 stilling. I 3 og 6 foroverlent posisjon er dette kompensert for. Den skulderbårne hjelmen er svakt baktung, og dette registreres i 3 bakoverlent og opprett 3.5 Hjeimbalanse Hodebevegelsene inne i hjelmen påvirkes noe av slangene til oral-nasalmasken. Utforming og selv at han hadde arbeidet mere effektivt under testene med den hodebårne hjelmen. Grunnen Bruken av nuts & bolts -testrigg viste seg også meget velegnet for vurdering av avstands bedømmelsen i de to hjeimkonseptene. Alle som har benyttet bee hjelmkonseptene har først og derved har gitt læringseffekter for testen med den hodebårne. I tillegg mente dykkeren sannsynligvis større enn disse tallene indikerer ettersom den skulderbårne hjelmen ble benyttet

23 UNIMED Den hodebårne hjelmen er i sin nåværende form betydelig for tung i bakdelen, i tillegg er den som tidligere nevnt generelt for lett i vannet. Med 2 kg bly plassert framme på hjelmen og i kg i nakken ble hjelmen vurdert å være god. Med skrittreim i tillegg ville hjelmens balanse problemer ansees å. være løst. 3.6 Subjektive vurderinger Flere av de som har benyttet hjelmene har hatt bemerkninger til festingen av den skulderbårne hjelmen til bak-paken. Denne har vært en fiksert festeanordning. Flere har påpekt at et leddet feste ville være enda bedre. Testpersonene har vært bedt om å oppsummere sine subjektive synspunkter på hjelmene på endel vesentlige punkter. Vurderingsskjemaene og dykkerens svar er gjengitt for to av testdykkerne i Vedlegg I. \wp5l\rapport\vuhjelrn.ap/brg SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

24 UNIV.iED ANBEFALT VIDERE ARBEID 1. Prosjektet bør raskt gjennomføre en vurdering av hvilke effekter forbindelsessianger mellom OBS- ventilen og oral- nasalmasken har for ventilens pustekarakteristikk/mot stand, og i hvilken grad negative effekter kan elimineres/minimaliseres. 2. For begge hjelmkonsepter vil en sterkere tilting av hjeimtoppen være ønskelig. Dette er illustrert i Figur 18 for den skulderbårne hjelmen. Den nye designen bør bli laget med bruk av de samme produksjonsmetoder som anvendt for modelibyggingen (aluminiumsformer, akrylmateiajer, vakuumtrekking). Hjelmens underdel bør i neste fase messingstøpes (sandform). 3. Leddet/bøyelig kobling mellom hjelm og bak-pak bør utprøves. 4. Sammenlignende tester mellom Superlite 17 og prototypemodeller bør gjennomføres for å frambringe objektivt vurderingsgrunnlag. 5. Hjelmlys med høy intensitet og variasjonsmuligheter mht. spredning bør proves ut i tiltekt hjeimplassering, og under forhold med stor partikkeltetthet i vannet. \wp51\rapport\vuhjelrn.ap/br SINTEF UNIMED, 9. mars 1992

25 Iin fl fl Modell i Modell 2 (videreutviklet) Figur 18 Dsignskiss for skulder båret hjeirn rnodllfas 1, og anbefalt ny vidrutviklet design.

26 UNIMED VEDLEGG I Subjektive evalueringer av skulderbåret og hodebåret hjeimmodell \wp5l\rapport\vuhjelm.ap/brg SINTEF UNIt1D i rs 1992

27 > ) (1). (4) I = > I- ( 4 -tj -ti ( i4 1j, 4) Larn) (.( - 4-., (fl w I s! %J W ) ) l) G - w w (I).. k4 I i: - G. kl. ; (IS G 1 - > w.t, W I G (G > (fl G i 3 H > Li U) z w z w 4J -J > z) (I) -o I z >14 l 2 i I-i I :3 (IS I 5: - > I w (I) i - z I > l) I G U) _J (I) w -J I - i: > w LU I- -J o s:: H (3 LU. < u u S > Ç.,j CII I- I -t3 -.,4 (i) [1 G ) > f >- iii > U) U) uj -J \ ) I, z I I- l)

28 Dykkerens avaftiering, side 2 3. Hva er din vurdering av lyspiasseringen i he1men? & il 2 4. Hva er din vurdering av hjelmens stabilitet (Stabilitet ved raske hode- og kroppsbeveaelser, innvirkning av ulike typer innerhetter i hodehjelmen)? 1E-7-4) /

29 Opprett stilling: b) Balanse:? k K 4 f4j. VfrÇTd Pf 5LDE JE /Vl?ÅJr1, 4 Dykkerens evait.ering, side 3 3 bakoverient: ST 6, 3 framoverlent: 5. Hva er din vurdering av hjelmens balanse? 45 sidelent, venstre: 45 sidlent, høyre: 6 fram overlent:. - 41Q r1j a) Hjelmens vekt i stående opprett stilling: /E e4j 7AJ&, lt 6 Under bevegelse framover, 3 framoverlent: Under bevegelse framover, opprett stilling:

30 .\ (Il S%) v (44.4» 44 -li I., > (9 i D -o > 4-, 4-, l) (G l) E E -o 4-, U) (G E -D - > > > (/) > - $1 it 1,1 E Z3 le N 9, i (I) (I) fl. (G l) - -o i -o (G : , - (G l) fl,, t3 E I I.1 i L r i l) E «5 > l) -u, i fl- fl- l).%- i -

31 Li - i i 4 4

32 (I) i (fl - 1 (fl -I i (fl 1 (fl LI > z i m z m i :3 m i (I) m > i m m (I) H (fl CA (ti ti :3 H fl -1 m CI) -I m m I m I I m (D (D fl 9- -L r 1 1 i < (U ç > 73 ( 1 p) 1 tç çi ç ç1i - fri (/5 (fl t (I) ftj ( (. (.4 1] - fl 7 73 I \ t ni k (i) *J 1 ) In t LA In i-i) t : ÇM( I I <.- i -I <1U- tb, -I < : (Ti ( m 1 i (fl.-, :3. (3 ti) < - fl v v z - r ( i 7:) -i 1 (ti (fl r. )3 V4 < i 3 r.. (fl ç 3 - ( (i) -4 3 (Ti Ii3 Ç P (Ti r D :3 Çt). J (fl (fl Z) ;- (il :1) t [(fl [:3 (4 D Ç 1l [-4 o g j - I- D < (fl ) i - I i -ç :) ( (i - - t i. fl, E) 2 i i:. 7 i. --. i:: Çfl ( ç (i) ç fl LA ti-i 7: (fl 1 (fl (D - (i) (fl (fl (fl I ti) (fl i D - i (fl -I :3 1) LI) :3 (i) -4- (fl -t (fl :3- (fl (fl :3-4 - (fl -4 1 (fl -4. p3. - :3 (I) i CD -I ED m m z Co m i z m z

33 Dykkerens eva]uerrig, side 2 3. Hva er din vurdering av lysplasseringen i hielmen? p s -3e. 4. Hva er din vurdering av hjelmens stabilitet (Stabilitet ved raske hode- og kroppsbevegelser, innvirkning av ulike typer innerhetter i hodehjelmen)? Sor SETT ST T 1Z.ET 1J&tJ 4 i- OE- EO 1 i pevets. E6Et 5E 5 Aç- 4EF - veq, (LA5S veltbtj i -) rer %- E-T r-

34 45 sidelent, høyre: 45 sidelent, venstre: 3Q bakoverlent: b) Balanse: - A. a) Hjelmens vekt i stående opprett stilling: Dykkerens evaiuering, &de 3 Opprett stilling: p-r Under bevegelse framover, 3 framoverlent: 6 framoverlent: 3 framoverlent: C 5. Hva er din vurdering av hjelmens balanse? Under bevegelse framover, opprett stilling: _TL G (SE?ir

35 begge hjelmene. Dykkereris evaluering, side JlME- RÂSÆ. t1r FP hverandre). Dette punktet kan oas. besvares selv om du ikke har dykket med 6. Generelle inntrykk (for/mot hjelmene, vurdering av de to hjelmmodellene mot VEJ øre..s Ari E.R (. L EOa.f T 1LJe4Z.). VV. VELI LA, T rr PT-I (F-øP SyS\. i-.2l S r,rr 2Ei..i &i si_ Fs-,.LLPS - s-rr or r.ir aq ss?zl R ÇE.S1E TL 4éCTLLt J rleo OiO- --L - -zrf%,-) -AÇ ORfi (R

36 A o7-s -ö. Skulderbåret: E Hodebåret: DATO: 9 Z TEST AV DYKKERHJELM - MODELLER 1992 Dykkerens evaluenng, side i 1. Hva er din vurdering av synsfeltet i hjelmen (for lite, for stort, for dårlig nedover, 2. Hva er din vurdering av synsforvrengningen (til sidene og rett forovery? (5.. 1ATL R/?kETE -OES CSVT DYKKER: Testdykker II S-rE-R ANGI HVILKEN HJELMMODELL SOM EVALUERES: Ø-) L.) L5ST Sn 4AR SE--r\ Ço s Err rr, Q9._ ovt Sy-ÆT re Lt S-3ç -T p)q E oggover eller sidelengs)? DYKKERENS EVALUERING SSÇELT O& OE o( - ;4rn TL O)

37 fl fl fl fl Ç)) 3 r (I. LA -I t (TI -} - P1 -I \ P1 - ru p (TI 1:7, ni ) ( I) (Ti ti J,. r L ç tl j P fl 73 t - g I- ) r r (1 t.ç (fl < oçl (il (II I ( -fl o (Ti (T -) r (TI (fl t-1 F la ni (TI gp z L-i, fl) - < -1,t -r% - (fl UT) 3 1Çu ;$:: Çu ( ( \ r r v (1) -j 1 r - la 1 3 7; ) 1ç v çil gp, r t ([i T (r < fl) (,)(flf - -t - - (D (A< < O- 1ç(i CD5 (,..J73 <m- Ç z - i CD uar :3. - (D(-fl (TID, 7:i ) CTi7:I < D<... v (fl 5 CD (flq ) CDl I -u jiç r - ; ;> CD la r - (i) (I) CD CD I D. r. CD ErU) D :3- CD -ri( CD :73 ç D L -) <tfl? 1)1 i(d CDO&bt 7 :) ru r H1 (flru (Is 2-1::-.)=3 I oçr, ri o) (p J t \çfl (A ) z II 1 f.? lit» fl17

38 Dykkereris evaluertng, side 3 5. Hva er din vurdering av hjelmens balanse? a) Hjelmens vekt i stående opprett stilling: Ç &-r-r. - L.øE. fly A J EvErF. \A DS-i.) ople - E-T -ES I- - b) Balanse: 3 bakoverient: Opprett stilling: F -r FA 3 framoverlent: 6 framoverlent: ÇE- ET øar F.ArtTLL 45 sidelent, høyre: 45 sidelent, venstre: Under bevegelse framover, opprett stilling: t Under bevegelse framover, 3 framoverlent: (

39 2 UJL i - - Il - Il) Lk) I- (I) (i) ) -J <(L) - Iii a) -j v) 2W I LI (i.) g li) 2 I- ()LIJ II) Ç) Li 2. 1 V) Iii > ) o (G E L) Iii -J ij et 2 li) Ii) 3 2 (li IL) o 8 2 (d -7. (Li -i (v I :1.i o \3j ) (L. L \-) h.) 1 2>- ni I -) (-!) v i ) ) - 4: 3 J I ) j) OL)> b < 4 VJ IL) 1 iii ç. 22)1 i4 U) 4 J ti), w ii) W i ï - > 4- (13 IL) - IL) el 2 J >- i- I i LI.) ).. iii - v,) IL) -J, - 2 (i) I- V) 3 t iii -, / SZ o v, 2 - (L J - J 1-4 J lii i 2 IL) II) fr (4. Ijj LV1 o )L - I.!) ç2 (Li. (1) I vi W -j o i 2 -j -4: -J (li Il 2 IL).4 Li) J >1 -l 4: 2. (1) od (l t. 1 1:9 I. L- (i) 2. L) 2 I Ja\J t I t.il 2 I (1)v? IA1JL1 i) (I) Ni : (û > 2 -. : V) i- VJ) u)ii u 4-. E E E. - 4-, E -4-, -o I- (G -i E > l) (i) (i) (G >(i) l) -a (1) (ti -4-, l) 4-4 T3 l I- - G E - -a -3 2

40 - J < r i 1 - b 1 7::i T) çlg e 1 (p r 1 (t) r) 1 7Z çb ;:i < 7ç ) r - J) )i (li LA -I flj < (t TI fl / ç-. v ÇN i-. ( r ç : - ( ) Ç, Ç 5-

41 Eksempler på vurderingsobjekter under synsforvrengingsteste ne VEDLEGG II UNIMED \wp5l\rapport\vuhjelrn.ap/brg SINTEF UNIMED 1992

42 TEST AV DYKKERHJELM - MODELLER 1992 DATO: DYKKER: HJELMMODELL: Skulderbåret: E Hodebåret: SYNSFELTB ESTEMMELSE i Hjeim/hode/øyne fiksert (Angi synsfelt i prader på fiuren). :1 : :6 : : : : :8 1 2 Hjeim/hode fiksert, øyne beveges (AnQi synsfelt i rader på fipuren). :1 I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I : : 1

43 DA HVILKE AV TREKANTENE ER LIKESIDET? B

44 AA D HVILKE AV TREKANTENE ER LIKESIDET? B

45 HVILKE AV TREKANTENE ER LIKESIDET? A B o D<

46 ER PARALL D HViLKE AV LINJE RENE

47 6 A D C HVILKE AV LINJEPARENE ER PARALLELLE?

48 B A HVILKE AV LINJEPARENE ER PARALLELLE?

49 1 : : 2 :4 B :6 :1 på : : 3 Hjeim fiksert, hode/øyne beveges (kun skulderbåret hjeim - angi synsfelt i grader III II I I liii I liii

50 UNIMED VED LEGG III Skjema for utfylling under hjeimtestene \wp5l\rapport\vuhjelm.ap/brg SNTEF UNIMED 9. mars 1992

51 Nr. // V Nr. // V Nr. // V Nr. // V Nr. // V Nr. // V Ark Venstre Ark Senter foran Ark Høyre SYNSFORVRENGNING HJELMMODELL: Skulderbåret: D Hodebåret: E DYKKER: DATO: TEST AV DYKKERHJELM - MODELLER Kun skulderbåret hielm: Hielm fiksert, hode/øyne bevees. Fyll nn Parallell/Ikke parallell, Tid Tid Tid Tid Tid Tid #R #R / / / %R %R %R i Hjeim/hode fiksert, øyne beveqes. Fyll inn Parallell/Ikke parallell, Likesidetlikke likesidet. #R #R,o.I,ori le Ark Venstre Ark Senter foran Ark Høyre Lkesidetllkke likesidet.

52 Forberedende test - uten hjeim. Fyll inn Parallell/Ikke QaralIell, Likesidet/Ikke likesidet. Testark Nr. II j V I Ant._riktige_svar %_riktige_svar Tid

53 bruke minst mulig tid. Dykkeren skal sette sammen og ta fra hverandre 3 rekker med bolter på testriggen. Skal LYSPLASSERING HJELMMODELL: Skulderbåret: E Hodebåret: DYKKER: C DATO: TEST AV DYKKERHJELM - MODELLER 1992 Kommentarer (sqesielt til innvirkning av lysqlasserinq): Tidsforbruk:

54 TEST AV DYKKERHJELM - MODELLER 1992 DATO: DYKKER: HJELMMODELL: Skulderbåret: E Hodebåret: U HJELMSTABILITET Dykkeren skal vurdere hjeimstabiliteten ved raske hode- og kroppsbevegelser sidelengs og vertikalt. Vurdering av innerhjelmens utforming på stabiliteten (hodebåret hjelm). Kommentarer under dykking:

55 3. HJELMMODELL: Skulderbåret: Hodebåret: 2. HJELMBALANSE DYKKER: C DATO: TEST AV DYKKERHJELM - MODELLER Hjeimbalanse i bevegelse framover (opprett stilling og 3 foroverlent). Kommentarer under dykkinq: 1. 3 foroverlent 3 bakoverlent - 2. Subjektfv evaluering av hjelmbalanse i ulike posisjoner: 1. Subjektiv evaluering av hjeimvekten. - Opprett stilling foroverlent - 45 &de(ent (høyre og venstre)