Ti år med endring Venezuela bak medietåken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ti år med endring Venezuela bak medietåken"

Transkript

1 Ti år med endring Venezuela bak medietåken Date : 25/05/2009 Hugo Chávez regime slik det arter seg bak medietåken. Hugo Chávez ( ). Foto: Wiki commons. Siden begynnelsen av 1990-tallet har oppfordringen blitt gjengitt i charterselskapenes kataloger og i avisenes reisereportasjer: «Reis til Cuba før det er for sent» før Fidel Castros diktatur bryter sammen, før McDonald s gjør sitt inntog, før Hilton og kanskje også United Fruit Company kommer tilbake, kort sagt, før det hellige markedets orden blir gjenopprettet i det tropiske paradiset. De siste årene har en annen latinamerikansk revolusjon fått mer medieoppmerksomhet enn den cubanske, nemlig den som finner sted i det oljerike Venezuela. Et likhetstrekk finner man likevel i omtalen av de to fenomenene: Også Hugo Chávez og hans bolivarianske revolusjon er blitt spådd nedenom og hjem et utall ganger. Den pompøse populisten vil falle som konsekvens av egne klovnestreker, eller havne i en så presset økonomisk situasjon at han blir nødt til å undertrykke folkeviljen for å kunne fortsette ved makten. Å dekke for solen med en finger Min påstand er at disse skråsikre profetiene ved siden av stadige spekulasjoner fra pressens side om Chávez indre liv (han vil ha atomvåpen, han ønsker å stenge alt som kan krype og gå av opposisjonelle medier, hanhater egentlig folket, osv.) bidrar til å fjerne fokus fra det kanskje mest interessante sosiale eksperimentet i vår tid. 1 / 14

2 Slik den ser ut på papiret, søker «sosialismen for det 21. århundret» å hente ut det beste fra tidligere forsøk på brudd med kapitalismen, og å forkaste det som hører hjemme på historiens skraphaug. Den russiske revolusjon og påfølgende fremstøt for å avskaffe urettferdighet og utbytting bidro til masseutdanning, økonomisk utjevning og slutten på kolonitiden. Samtidig fant uhyrlige overgrep sted i sosialismens navn: vilkårlig vold, interneringsleire for annerledes tenkende, forfølgelse av folkegrupper osv. Ved den kalde krigens slutt ble vi fortalt at kapitalistisk globalisering var den eneste vei fremover. Snart tjue år senere anklages det rådende systemet for mye: Fremmedgjøring og forflatning av kulturlivet, rovdrift på naturen, stadige ressurskriger og et veldig gap mellom de som har og de som ikke har. De globaliseringskritiske bevegelsene forteller oss at «en annen verden er mulig», men har sjelden mer enn abstrakte ideer å vise til. Det er grunn til å vende blikket mot Venezuela. Det kan virke pussig å hevde dette når gjennomgangstonen i media er at den venezuelanske revolusjonen har begrensede resultater å vise til. Ta for eksempel en nokså typisk artikkel fra Dagbladets nettutgave, publisert i Her står det at «en FN-rapport fra i fjor tyder på at resultatene av Chávez ambisjoner var magre» 1. Ordet FN-rapport er uthevet som en lenke som viser til Den økonomiske kommisjonen for Latin-Amerika og Karibia (ECLAC) sin rapport Panorama Social de América Latina y el Caribe Problemet, som dog ikke vil få noen konsekvenser for Dagbladet, er at tallene i denne rapporten snarere vitner om at det har funnet sted en effektiv og massiv fattigdomsreduksjon i Venezuela. Et sted i rapporten trekkes Venezuela eksplisitt frem som eksempel på et land med gode resultater innenfor dette feltet. Et spansk ordtak sier at «no se puede tapar el sol con un dedo», man kan ikke dekke for solen med en finger. Man skal i alle tilfelle ha en stø hånd for å få til dette. Når det gjelder Venezuela slipper av og til enkelte lysglimt gjennom medietåken, og gir et ganske annet bilde av situasjonen i landet. Den 3. februar i år intervjuet for eksempel spansk CNNs Patricia Janiot Hugo Chávez 2. Presidenten la da frem tall som viser en betydelig fattigdomsreduksjon i landet. Chávez fortalte tv-reporteren at andelen fattige har gått ned fra 51% til 26% de ti siste årene. Med hensyn til kategorien «ekstrem fattigdom» viste han til at denne har krympet fra 25% til 7% i samme tidsrom. En talskvinne for nettopp ECLAC, som Dagbladet fremstiller som misfornøyd med den sosiale utviklingen i Venezuela, fikk siden anledning til å bekrefte opplysningene under et intervju på kanalen 3. Omfattende fattigdomsreduksjon Overdreven bruk av tall og statistikk kan gjøre en hvilken som helst artikkel søvndyssende. Likevel: Ettersom jeg her antyder at Venezuela kan være åsted for noe så sjelden som en vellykket revolusjon, er det på sin plass å underbygge dette med konkrete eksempler. Hvis ikke kunne man snart havne i samme felle som The Economist, som nylig uttalte seg på følgende vis om utviklingen: Social missions, some of them staffed by Cubans, are said to have improved the provision of health, education and vocational training, as well as offering cheap food. But it is hard to assess the truth of these claims: strangely, openness and accountability have no place in 21st-century socialism 4. 2 / 14

3 Økonomen Mark Weisbrot, fra tenketanken Center for Economic and Policy Research (CEPR) i Washington foreslår sarkastisk at det britiske bladet bør bytte navn 5. For er det ikke oppsiktsvekkende at «Økonomen» ikke er i stand til å nevne en eneste økonomisk indikator i en artikkel hvor man blant annet hevder at de siste ti årene «for det meste» har vært «bortkastede» for Venezuela 5? Dersom ikke den venezuelanske regjeringens eller FNs tall holder mål for tidsskriftet, kunne man ta kontakt med Verdensbanken. Denne institusjonen som knapt kan beskyldes for å være del av noen bolivariansk, global konspirasjon roste i 2006 landet for en «substansiell fattigdomsreduksjon» 6. ECLAC og Verdensbankens tall er inntektsbaserte fattigdomsmål og lar seg følgelig ikke påvirke av flere av de mest vesentlige sosiale forbedringene som har funnet sted under den sittende venezuelanske administrasjonen. Jeg tenker særlig på opprettelsen av et inkluderende helseog utdanningstilbud: Gjennom programmet «Barrio Adentro» har landet fått nye helseklinikker, et tilbud 89% av befolkningen benytter seg av 7. Barnedødeligheten har falt fra 21 til under 14 per 1000 siden «den bolivarianske prosessen» startet i I 2005 ble Venezuela erklært fritt for analfabetisme, etter at nesten 1.5 millioner hadde lært å lese og skrive gjennom den cubanskledede kampanjen «Yo sí puedo» 9. Hvilken effekt denne kampanjen har hatt med hensyn til fattiges opplevelse av verdighet og deres reelle muligheter til demokratisk deltakelse skulle ikke være særlig vanskelig å forestille seg. Andre sosiale programmer har gjort det mulig for hundretusener som har falt ut av skolen å ta igjen det tapte. Antallet personer som tar høyere utdanning er mer enn doblet de siste ti årene 5. Skal man tro den venezuelanske regjeringen, har man i løpet av det samme tidsrommet gått fra å være et av landene med størst økonomiske forskjeller i Latin-Amerika, til å ende opp som det landet hvor forskjellene er minst 10. (Cuba er ikke med i målingen.) Sikkert er det uansett at endringen har vært dramatisk og positiv. Ifølge en rapport fra Center for Economic and Policy Research har landets GINI-koeffisiens et hyppig brukt mål for å vise graden av økonomiske skiller i et samfunn falt til 41, mot 48 i The Economist, Dagbladet og andre publikasjoner som underslår Venezuelas seire i kampen mot fattigdom, kunne kanskje ha nytte av å lytte til den amerikanske radiostasjonen Voice of America (VOA). Denne ble opprettet av USAs regjering i 1942 for å spre propaganda og «The American Way of Life». Like fullt vedgår VOA i en artikkel på nettsiden sin at «de fleste [er] enige om at Mr. Chávez har skapt store forbedringer i leveforhold, særlig gjennom [utbyggingen av] offentlig helsestell, utdanning og arbeidstreningsprogrammer» 12. På vei mot en økonomisk bakrus? Men. Det finnes alltid et men. Så har kanskje venezuelanske myndigheter noen resultater å vise til, men er ikke alt dette et resultat av de høye oljeprisene som gavner Venezuela i så stor grad? Og videre: Vil ikke disse seirene bli kortvarige, ettersom oljeprisen har falt så dramatisk de siste månedene? Den venezuelanske oppturen kunne kanskje ikke ha funnet sted uten de unormalt høye eksportinntektene knyttet til landets oljesektor de siste årene. Men den som ut fra dette slutter at høye oljepriser er eneste årsak til de sosiale forbedringene, fremviser en underlig 3 / 14

4 logikk. For i så fall burde en tilsvarende fattigdomsreduksjon, storstilt utdannings- og helseutbygging, og reduksjon av klasseskiller også ha funnet sted i andre oljeeksporterende land de siste ti årene. Meg bekjent kan verken Nigeria eller Norge for bare å nevne to eksempler vise til noe liknende. Hvorvidt Venezuelas økonomiske politikk er bærekraftig, er en annen diskusjon, med argumenter av en viss tyngde på begge sider av skålen. I skrivende stund ligger prisen på venezuelansk tungolje på cirka 35 dollar fatet, mens landets regjering har budsjettert med en inntekt på 60 dollar. I en slik situasjon kan det virke som et høyt spill å skyte så store beløper inn i den nasjonale økonomien og samtidig gi så mange andre land en hjelpende hånd. Gjennom oljesammenslutningen Petrocaribe selger Venezuela olje til redusert pris og tilbyr gunstige betalingsordninger til 18 ulike stater 13. Også det alternative integrasjonsprosjektet ALBA, som omfatter seks latinamerikanske og karibiske stater, innebærer en betydelig overføring av økonomiske midler og energiressurser fra Venezuela til fattigere land 14 ; kanskje kan dette sammenliknes med den politikk EU har ført for å redusere skillene mellom sine medlemsland. Medlemmer av ALBA-samarbeidet er i skrivende stund Venezuela, Cuba, Bolivia, Nicaragua, Honduras og Dominica, sistnevnte en øy med innbyggere. Bildet av en regjering som ukritisk sløser med penger, uten langsiktige perspektiver, må likevel nyanseres. En del av strategien for «den bolivarianske regjeringen» er å få flere ben å stå på enn oljeinntektene. Ifølge offisielle tall har man, som en følge av jordreform og investeringer, hatt en årlig økning i landets samlede matproduksjon på 2,3% de siste ti årene. For Chávez «beror landets fremtid på [ ] jordbruksprosjektet, ikke olje» 15. Samtidig har man satt i gang store industrialiseringsprosjekter. I 2007kunngjorde Chávez opprettelsen av 200 «sosialistiske foretak», selskaper som skal produsere alt fra mobiltelefoner til hus av plast 16. Det er verdt å merke seg at veksten i økonomien de siste årene primært har funnet stedutenfor oljesektoren 11. Venezuela har dessuten forberedt seg på å takle kortvarige fall i oljeprisen: Landets internasjonale reserver lå like før nyttår på 43,5 milliarder dollar, tre ganger mer enn for ti år siden 17. Den sittende regjeringen har sørget for å betale ned mesteparten av utenlandsgjelden i løpet av de siste årene 18. Og dersom kutt likevel må til, lover regjeringen å skjerme sosiale programmer 19. Hvor store problemer? Idet jeg sitter og skriver, hører jeg fra fjernsynet i stuen at statsviter Vegard Bye nevner Venezuelas høye inflasjon på Urix (NRK, 20. februar 2009). Denne har vært på gjennomsnittlig 22% de siste ti årene. Dette kan virke som et høyt tall. Men det er ikke nødvendigvis gitt at fattige venezuelanere uten oppsparte midler all den tid man opplever en lønnsvekst som overgår prisstigningen vil oppfatte inflasjonen som sitt mest påtrengende problem. Mitt inntrykk fra samtaler med venezuelanere er at «mannen i gata» er mest opptatt av at han kan kjøpe vesentlig flere varer og tjenester for månedslønnen sin nå enn for tre, fem eller ti år siden. På den annen side kan man innvende at politikken er lite langsiktig og at den høye inflasjonen gjør Venezuela ekstra sårbart for økonomiske svingninger. La oss likevel forsøke å se dette fenomenet i et venezuelansk perspektiv: Inflasjonsraten var langt høyere under Rafael Calderas nyliberalistiske regjeringer på 1990-tallet enn den er i dag, med et årsgjennomsnitt på 57,8% / 14

5 Den bolivarianske regjeringen arbeider dessuten med tiltak for ytterligere å dempe prisstigningen, og kan vise til at inflasjonsraten sank dramatisk fra januar til februar i år 21. Et mer akutt problem, som Bye også nevner, er volden som preger Venezuela og særlig hovedstaden Caracas. Ifølge sosiologen Roberto Briceño León har antallet drap skutt i været under tiden med sosialistisk styre i Venezuela. I så måte kan man tale om fortsettelsen på en jevn økning i volden som begynte tidlig på 1990-tallet. Det at utviklingen startet før Chávez ble president, gjør ikke situasjonen mindre alarmerende: Bare i løpet av fjoråret skal ha blitt drept 22. En sen ettermiddag i desember 2007, mens jeg nøt utsikten fra taubanen som går fra Caracas sentrum til nasjonalparken Avila, gav en venn sin forklaring på hvorfor regjeringen ikke forsøker å samle inn de mange ulovlige våpnene som sirkulerer i storbyen. Dette kunne for eksempel skje gjennom et våpenamnesti, eller bytte av håndvåpen mot tv-spill, noe man har forsøkt i Mexico by under venstreregjeringen som styrer der 23. Samtalepartneren min viste til at de fleste våpnene befinner seg i fattigområdene og at disse vil være de første til å forsvare den sittende regjeringen i tilfelle landet blir invadert militært, eller dersom det gjennomføres et nytt statskupp lik det som fant sted i 2002, med støtte fra CIA 24. Venezuelanske myndigheter synes ellers å vise til fattigdomsbekjempelse og utdanning som de viktigste redskapene i kampen mot volden. Mot dette kan man innvende at det er nokså langsiktige tiltak. Både tilhengere av opposisjonen og regjeringen skylder dessuten på et desentralisert og korrupt politivesen som et hinder for å kunne gjøre noe med problemene. Her berører vi et av de andre store problemene som 10 år med revolusjon i liten grad har klart å bøte på, nemlig den utbredte korrupsjonen. Dette er et problem med dype kulturelle og historiske røtter det er ikke gjort i en håndvending å fjerne et slikt onde. For mange venezuelanere virker det likevel pussig at ikke Chávez-regjeringen går tydeligere til frontalangrep på dette problemet, men tvert i mot ofte unnlater å snakke om det. Kanskje skyldes dette taktiske overveielser i en situasjon hvor supermakten i nord søker å så splid i den sosialistiske bevegelsen i Venezuela. En gruppe, et parti eller en regjering som står overfor en ytre trussel, søker ofte styrke gjennom å fremstå som en samlet front uten interne motsetninger. Foran valg vil det dessuten være avgjørende å hindre opposisjonen i å skape en negativ dagsorden, og å vende fokus over på regjeringens suksesser. Og Venezuela har befunnet seg i en slags langvarig valgkampmodus de siste årene. Man har vært gjennom et tilbakekallingsvalg mot presidenten, ordinært presidentvalg og to valg om grunnlovsendringer. Man kan håpe at regjeringen, nå som det ikke ligger an til nye folkeavstemninger på en stund, tør å gjennomføre en massiv og konsekvent antikorrupsjonskampanje. Når alt dette er sagt, er det grunn til å stille spørsmål ved opposisjonens påstander om at dette fenomenet skal ha økt i omfang det siste tiåret. Man viser gjerne til data fra organisasjonen Transparency International (TI). Men TI måler strengt tatt ikke korrupsjonsomfanget i seg selv men folks oppfatning av dette. Det synes å være en del av opposisjonens mediestrategi å stemple regjeringen som korrupt, og som en følge av det vedvarende mediefokuset på dette problemet kan det fremstå som et fenomen i vekst. De «uavhengige» kritikerne Det er også grunn til å stille spørsmål ved en rekke ikke-statlige organisasjoners tilsynelatende upartiske rolle i Venezuela, inkludert TI. Denne typen grupperinger kan spille en viktig rolle i 5 / 14

6 kampen om folkeopinionen idet de fremstår som nøytrale og autoritative, uten nødvendigvis å være det. TIs kontor i Venezuela ledes i stor grad av personer med nære bånd til den politiske opposisjonen. En profilert representant for antikorrupsjonsstiftelsens arbeid i Venezuela er Robert Bottome, som også er redaktør for det regjeringskritiske forretningsbladet Veneconomia. En annen ledende skikkelse er Aurelio Concheso, som arbeider for Centre for the Dissemination of Economic Knowledge, «en konservativ tenketank finansiert av USAs regjering» 25. Concheso hadde tidligere en lederstilling i arbeidsgiverforeningen Fedecamaras; dens øverste leder Pedro Carmona fungerte som diktator i to døgn under det kortvarige statskuppet i Om Bottome og Conchesos organisatoriske bindinger strengt tatt ikke er noe fellende bevis på partiskhet fra TIs side, tegner det seg et noe spesielt bilde når man også ser på hvem som fikk ansvaret for datainnsamling til organisasjonens siste rapport om korrupsjon i Venezuela. Personen heter Mercedes de Freitas og har samtidig en lederstilling i Fundación Momento de la Gente. Dette er en organisasjon finansiert av National Endowment for Democracy (NED), en institusjon underlagt USAs regjering. Fundación Momento de la Gente forsvarte eksplisitt statskuppet i 2002, som førte til at det meste av borgerrettigheter ble opphevet 25. Freedom House (FH) er en annen tilsynelatende nøytral aktør som deltar i det politiske spillet om Venezuelas fremtid, en aktør som også flittig siteres i norsk presse. I sin frihetstoppliste Freedom of the World 2009 som om dette lar seg rangere som musikksinglene på «VG-lista» beskriver organisasjonen Venezuela som «partly free», og beklager påståtte demokratiske tilbakeskritt under den sittende regjeringen. Denne organisasjonen mottar 80% av sine inntekter fra tidligere nevnte NED og er i så måte avhengig av den amerikanske regjeringens velvilje. Noam Chomsky og Edward Herman hevder i sin bok Manufacturing Consent at FH har en lang historie med å støtte autoritære regimer som er allierte av USA, for eksempel El Salvador på 1980-tallet 26. I den grad det er vanskelig for en journalist å stille spørsmål ved en organisasjon med et så edelt navn som «Freedom House», blir det ikke lettere når man står overfor «Reporters without borders» (RWB). Dette navnet gir assosiasjoner til den respekterte hjelpeorganisasjonen «Leger uten grenser». Men også RWB mottar finansiering fra den amerikanske regjeringen gjennomned, og den har vært gjenstand for mye kritikk for sitt selektive granskningsarbeid 27. Hva så med Human Rights Watch (HRW), hvis talsperson José Miguel Vivanco ble utvist fra Caracas i fjor, noe som også skapte avisoverskrifter i Norge? HRWs forskningsarbeid om Venezuela er tendensiøst og mangelfullt, og kan oppfattes som politisk propaganda. Nyhetsbyrået IPS publiserte for en stund siden en artikkel med tittelen «Human Rights Watch report under fire», hvor man gir sjelden mediedekning av et opprop signert 118 profilerte akademikere fra USA som kritiserer HRWs rapport «A Decade Under Chávez: Political Intolerance and Lost Opportunities for Advancing Human Rights in Venezuela» 28. Kritikerne beskylder blant annet organisasjonen for ensidig kildebruk. I et land med omlag 25 millioner innbyggere som står under press fra supermakten USA, og som mener å bli utsatt for en internasjonal svertekampanje, kan man kanskje forstå beslutningen om å utvise en person som Vivanco. Men man kan også, ikke minst på prinsipielt grunnlag, stille spørsmål ved 6 / 14

7 venezuelanske myndigheters reaksjon. Undertrykkelse og opprør En gjenganger når Chávez skal omtales er påstanden om at mannen er en «tidligere kuppmaker» som i sin tid tok til våpen mot en folkevalgt president. Statslederen som ble utsatt for det angivelige kuppforsøket heter Carlos Andrés Pérez, og han ble ganske riktig valgt til presidentvervet av det venezuelanske folk. En ikke ubetydelig opplysning, som likevel pleier å være fraværende i vår rikspresse når «kuppmakeren Chávez» er tema, er Pérez ansvar for «el Caracazo», et opprør som endte med at et sted mellom 300 og 5000 demonstranter ble drept av ordensmakten 33. Tilpasning til Det internasjonale pengefondets programmer gjennom blant annet kutt i statsbudsjettene, fjerning av subsidier og høyere egenandeler på offentlige tilbud førte til at folk tok til gatene, hvor de ble møtt av kuleregn. Caracazo blir av enkelte menneskerettighetsforkjempere i Venezuela sett på som et slags latinamerikansk motstykke til massakren på Den himmelske freds plass i Kina. Like lite som Caracazo blir nevnt av pressen i det «kuppmakeren» skal omtales, blir hendelsene nevnt i vestlige historiebøker: Det var jo ikke et kommunistisk ettpartiregime som oppviste mangel på menneskelighet denne gang, men snarere et kapitalistisk demokrati Det er ingen tvil om at Chávez kuppforsøk eller skal man kalle det et revolusjonsforsøk? hadde bred folkelig oppslutning. Pérez ble av høyesterett avsatt i 1993 som følge av omfattende korrupsjon, og fem år senere vant Chávez presidentvalget uten mektige økonomiske interesser i ryggen. President Pérez, ikke akkurat kjent for sitt demokratiske sinnelag, har senere bemerket at Chávez burde «dø som en hund, fordi han fortjener det» 34. Pérez autoritarisme kan sees på som regelen og ikke unntaket i nyere venezuelansk historie. Da Chávez vant sitt første valg i 1998, hadde de to sentrumspartiene AD og COPEI styrt Venezuela i 41 år gjennom den såkalte Punto Fijo-pakten 35. Denne alliansen av to ideologisk temmelig like partier klarte lenge å holde all reell opposisjon unna makten. Man kan argumentere for at Venezuela under Punto Fijo fremstod som mer demokratisk enn mange av nabolandene, hvor mer åpenbare diktatoriske regimer rådde grunnen. Men noe mønsterdemokrati var det ikke, slik det av og til gis inntrykk av når media retter skytset mot Chávez. Det sterke kommunistpartiet var på et tidspunkt forbudt. «Forsvinninger» av politiske motstandere var ikke et uvanlig fenomen 36. Venezuelanske historikere diskuterer, uten å komme til enighet, hvor demokratisk landet var i tidsrommet Beholdt AD og COPEI sitt hegemoni først og fremst på grunn av konsensus i befolkningen om politikken som ble ført, eller er årsaken autoritære trekk ved systemet? Man skal også være forsiktig med å male med for bred pensel; systemet gjennomgikk naturligvis endringer i løpet av en førtiårsperiode. Økonomiske nedgangstider førte for eksempel til større folkelig misnøye på 1980-tallet, uten at befolkningen klarte å presse gjennom noe større politisk kursskifte. Først med Chávez valgseier i 1998 kan man snakke om et virkelig oppgjør med «den fjerde republikken», et navn som blir brukt for å beskrive det gamle to-parti-regimet. Sosialistisk demokrati, et oxymoron? Folkeavstemningen om en ny grunnlov i 1999 innebar en symbolladet begynnelse på noe nytt, 7 / 14

8 på la quinta república, «den femte republikken». I tillegg til vektleggingen av de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene (de såkalte ØSK-rettighetene), innebar den nye grunnloven endringer i organiseringen av staten. Man gikk i dette øyeblikket over fra et tokammersystem til ettkammersystem. I motsetning til det som er vanlig i Vest-Europa, slår man fast at samfunnet i tillegg til lovgivende, dømmende og utøvende makt, skal ha to nye institusjoner som på engelsk har blitt omtalt som «citizen power» og «electoral power» 37. For sosialister er også «økonomisk demokrati» en viktig parole, dvs. målet om at de viktigste produksjonsmidlene skal være underlagt samfunnsmessig kontroll, i stedet for å være i hendene på private storforetak. El chavismo har i første rekke søkt å ta kontroll over det som i marxistisk språkbruk gjerne blir kalt for kommandohøydene i økonomien. Landet har nasjonalisert eller delnasjonalisert olje, gass, gruvedrift, telekommunikasjon, stål- og sementproduksjon og en stor del av distribusjonskjeden for matvarer sistnevnte blant annet gjennom opprettelsen av over dagligvarebutikker som selger denne typen produkter til regulerte priser 38. Det er grunn til å tro at man vil gå vesentlig lengre i bruddet med de kapitalistiske eierskapsforholdene enn det som har vært tilfelle for eksempel i de nordiske landene, også om man sammenlikner med tilstanden i Norge i sosialdemokratiets glanstid. Selv om små og mellomstore private bedrifter vil være viktige i Venezuelas fremtid, synes autonome, selveide arbeider- og jordbrukskooperativer å få en dominerende rolle. I 2005 hadde over kooperativer blitt registrert hos det sentrale kontrollorganet SUNACOOP 39. Det er viktig å understreke at denne modellen også avviker radikalt fra den som dominerte i Øst-Europa frem til 1990-tallets begynnelse, hvor driftsenhetene i jordbruket enten direkte eller indirekte var kontrollert av staten og ikke av frivillige sammenslutninger på lokalplan. I sistnevnte type samfunn opplevde arbeiderne gjerne at det var en autoritær stat og ikke den som dyrket jorden eller drev maskinene selv som eide produksjonsmidlene og satt igjen med merverdien. Man erstattet det kapitalistiske storgods med en form for statskapitalistisk storgods, i stedet for å sosialisere eiendommen. Konflikten med de private mediekonsernene Den venezuelanske regjeringens konflikt med private medieforetak er et annet tema som med jevne mellomrom har blitt omtalt også i Norge de siste årene. For å forstå situasjonen i Venezuela er man nødt til å legge fra seg enkelte forestillinger om hvordan media vanligvis fungerer i Norge i det minste når det gjelder innenriksstoffet har vi faktisk tradisjon for et betydelig meningsmangfold her hjemme. Trolig har ordningen med pressestøtte spilt en viktig rolle i denne sammenhengen, selv om denne også kan bidra til å gjøre kritikere avhengige av staten. I Venezuelas tilfelle så den bolivarianske bevegelsen tidlig at det var nødvendig å gjøre noe med eierskapsforholdene i mediesektoren dersom man skulle ha noe håp om å endre samfunnet. Det skal godt gjøres å gjennomføre en sosial revolusjon når alle de privateide medier av betydning er under kontroll av to familier med ekteskapsbånd seg i mellom, og som har stor interesse av å holde på egen politisk og økonomisk makt. Gustavo Cisneros, som ifølge skribent Richard Gott liker å fremstille seg som Latin-Amerikas rikeste mann, er kanskje den mest kjente mediemogulen i Venezuela 40. Venezuelas regjering har forsøkt å svare på denne utfordringen gjennom å gi støtte til såkalte «community media». Dette er uavhengige medier kontrollert av lokalsamfunnene, et fenomen som gjerne eksisterte i form av piratradiostasjoner før Chávez tok over. Mange av disse ble utsatt for politisk forfølgelse frem til de fikk juridisk 8 / 14

9 ryggdekning med «Ley orgánica de telecomunicaciones», som ble utstedt i år Denne loven slår fast at det finnes tre typer kringkastingsmedier i Venezuela private, statlige og altså «community media», som er situert i lokalsamfunnet. Under den nær totale pressesensuren under statskuppet i 2002, spilte sistnevnte type medier en viktig rolle ved at de informerte om den folkelige motstanden mot kuppregjeringen 41. Lovverket slår fast at slike medier ikke kan drives av personer som arbeider for private massemedier, at de ikke kan være styrt av representanter for politiske partier eller det militære, for å garantere reell uavhengighet 40. Blant annet som en konsekvens av satsningen på denne typen medier har det samlede antallet radioog tv-kanaler i Venezuela økt dramatisk de siste årene 42. En storstilt utbygging av gratis nettkafeer i fattigstrøk er også en del av regjeringens politikk, i tydelig kontrast til autoritære regimers redsel for fri bruk av Internett 43. Men regjeringen har også tatt mer kontroversielle grep. I mai 2007 ble opposisjonskanalen RCTV «stengt», i det minste om man skal tro en nesten samlet norsk presse. Det som egentlig hendte var at kanalen ikke fikk fornyet sin konsesjon til å sende på det venezuelanske bakkenettet. Regjeringen mente at en ny kanal, Tves, i større grad oppfylte de strenge kravene for å få adgang til dette nettet, som er et begrenset gode. RCTV sender imidlertid videre per kabel, satellitt og Internett. Omtrent 30% av befolkningen i Venezuela hadde tilgang til kabel-tv i , og det er grunn til å anta at tallet har økt siden den gang. Men mer konkret: Hva var begrunnelsen for å nekte å fornye konsesjonen til en kanal som har kringkastet i mer enn femti år? Hovedsaken var nok atrctv ikke bare hadde gitt sin støtte til statskuppet mot Chávez i 2002, dens ledelse deltok også aktivt i kuppet 45 : Den avholdt møter med kuppmakerne før og etter maktovertakelsen, og fungerte som deres offisielle talerør. Kanalen viste frem et falskt avskjedsbrev fra Hugo Chávez, landets lovlig valgte president, og nektet å vise et dementi når kanalen ble gjort kjent med at brevet var forfalsket. Da Chávez etter 48 timer returnerte til presidentpalasset som en del av et hendelsesforløp han selv har omtalt som en «kontra-kontra-revolusjon», prioriterte RCTV å vise tegnefilmer fremfor å dokumentere de dramatiske hendelsene. Dette var særlig alvorlig fordi kanalen på dette tidspunktet var den eneste som rakk ut til enkelte utkantstrøk i Venezuela. Likevel var det en helhetsvurdering som lå bak beslutningen om ikke-fornyelse av konsesjonen, hvor en serie brudd på sendevilkårene og kriteriene for å drive som allmennkringkaster, spilte inn. Det kan bemerkes at Chávez ved en anledning beskyldte kanalen for å drive med mobbing av minoriteter og spredning av homofobe holdninger 46. RCTVs konflikt med venezuelanske myndigheter eksisterte lenge før Chávez kom til makten. Kanalen ble utsatt for sanksjoner ved seks tidligere anledninger, og ble tatt av luften flere ganger før 1999, som følge av lovbrudd eller brudd på sendevilkårene 47. To viktige Venezuela-myter som har vært synlige i media de siste årene er: a) at de viktigste regjeringene i Latin-Amerika oppfatter landet som en trussel mot demokratiet, og at de særlig reagerte på «stengningen» av RCTV, og b) at venezuelanske massemedia for det meste repeterer det Chávez sier. Med hensyn til det første punktet var det på ingen måte noen ensidig motstand mot ikke-fornyelsen av konsesjonen i Venezuelas naboland. Brasils president Luiz Inácio «Lula» da Silva forsvarte for eksempel eksplisitt den venezuelanske beslutningen 48, mens Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) beskrev det som et internt anliggende. Og hva angår mediesituasjonen i Venezuela, støtter de fleste større massemediene fortsatt 9 / 14

10 opposisjonen. Like fullt stemmer befolkningen på Chávez gang etter gang. Valgt på livstid? Den 15. februar i år stemte 54,8% av det venezuelanske folk for en grunnlovsendring som gjør det mulig med gjenvalg uten begrensninger til politiske verv, herunder presidentvervet. For Dagbladet innebærer dette at «Chávez kan styre Venezuela på ubestemt tid», som om man hadde avskaffet demokratiske valg 49. For Aftenposten har avstemningen ført Venezuela «et nytt langt skritt vekk fra demokratiet» 50. Det finnes etter mitt syn vektige argumenter både for og mot en slik begrensning som den man tok bort. Men dersom vi skal være konsekvente i vår kritikk, finnes det nok av «gode demokrater» i den vestlige verden som har nytt godt av muligheten til gjenvalg: Franklin D. Roosevelt ble valgt til president fire ganger, uten at noen av de to avisene ville ha fremstilt ham som en diktator, mens Urho Kekkonen holdt det gående i hele 25 år som Finlands president. José Saramago, nobelprisvinner i litteratur og støttespiller av revolusjonen i Venezuela, advarte etter avstemningen Chávez mot en mulig fremvekst av en «maktkaste» uten kontakt med folket nå som det ikke er begrensninger på gjenvalg til politiske verv 51. En virkelig revolusjon trenger ikke sterke ledere, sier noen av statslederens tilhengere. Uansett hvor sterk tro noen måtte ha på arbeiderklassens kollektive kraft som hovedfaktor i samfunnsutviklingen, kan man vanskelig underkjenne at personlige egenskaper er avgjørende i bestemte historiske situasjoner. De store kapitaleierne som kontrollerer storbedrifter og mediekonserner i Venezuela sitter ikke på valg, og har i så måte en fordel fremfor en statsleder som ikke kan sitte i mer enn en eller to valgperioder. Ideelt sett bør ikke noen politisk prosess være avhengig av én persons tilstedeværelse. Det er likevel viktig å slå fast at presidenten har stor makt i de fleste latinamerikanske land, og kan være et nødvendig samlende symbol. For fattigbefolkningen i Venezuela, som ikke har mulighet til å flytte til Miami om den på et eller annet tidspunkt ikke føler seg bekvem i hjemlandet sitt, kan det fremstå som ren gambling å stemme på en annen presidentkandidat enn den sittende presidenten i Kanskje vil en annen kandidat love en sosial politikk, men gjøre noe helt annet idet han eller hun kommer til makten. Dette har lenge vært regelen, snarere enn unntaket, i de fleste land i Latin-Amerika. På den annen side er det ikke vanskelig å slutte seg til Saramagos oppfordring til Chávez om å være «svært forsiktig». Makten, sier forfatteren, «trenger ikke å være absolutt for å korrumpere» 52. For den som følger Saramagos tankegang er makten som en skarp kniv som kan være nødvendig som arbeidsredskap, men som også er farlig dersom den benyttes feil. Dette synet må ikke forveksles med det som fremmes av deler av den såkalte nye venstresiden, som ser på enhver form for maktutøvelse, eller i det minste delegert maktutøvelse, som en uting i seg selv. Innholdet i politikken er underordnet, det at den fremmes på en snill eller uskyldig måte, blir avgjørende. Denne tendensen slo for fullt gjennom etter den hierarkiske og rigide østblokksosialismens fall, og kan tolkes som en naturlig motreaksjon på et historisk fenomen. Det spørs imidlertid om ikke en slik posisjon fort blir «puristisk» redselen for ideologisk utvanning eller for å ta i bruk metoder som kan minne om motstanderens synes altdominerende. Chávez kommenterer selv denne politiske holdningen på følgende vis: «Jeg tror det er bedre å dø i kamp enn å holde hevet et meget revolusjonært og rent flagg, og gjøre ingenting [ ] Den posisjonen slår meg som meget behagelig, en god unnskyldning. Forsøk heller å lage din egen 10 / 14

11 revolusjon, gå til kamp, rykk litt frem, selv om det kanskje bare er noen millimeter i riktig retning, i stedet for å drømme om utopia» (Sosialistisk fremtid, #2 / ). Venezuela i en oppbruddstid Av og til kan mediedekningen av Venezuela fremstå som en velregissert kampanje. Når media verden over melder at den venezuelanske regjeringen har presset tv-serien The Simpsons av luften 54, kan man tenke seg at skepsisen til utviklingen i landet ble styrket hos mange europeiske og nordamerikanske liberalere. De som faller inn under denne kategorien kan kanskje mistenkes for å nære en viss sympati for Chávez, men Matt Groenings gule karakterer står trolig enda nærmere deres hjerte. Problemet er bare at tv-serien aldri ble forbudt eller nektet sendetid i Venezuela 55. Det venezuelanske kringkastingsrådet hadde bare bedt en privat kanal om å flytte serien til et annet tidspunkt på døgnet, slik at den ikke fremstod som en del av kanalens programtilbud for barn. Omtrent samtidig vakte en annen historie oppsikt i den spanskspråklige verden: Sangeren Alejandro Sánz skulle etter eget utsagn ha blitt nektet å spille i Venezuela, på grunn av hans skepsis til Venezuelas president 56. I virkeligheten dreide saken seg om at Sánz ble nektet å spille på én bestemt statlig konsertarena 57 det mangler ikke på andre steder konserten kunne holdes i Venezuela og Chávez søkte å snu situasjonen til egen fordel idet han tilbød sangeren selveste balkongen til presidentpalasset dersom han ville synge derfra 58. Mens Sánz påstand fikk stor oppmerksomhet i media, ble forsøkene på å dementere denne, tidd i hjel. La oss avslutningsvis bevege oss tilbake til reisetipsene og klisjeenes verden, hvor denne artikkelen begynte. Venezuela befinner seg i en oppbruddstid. Det er et sted hvor man virkelig kan snakke om den «change» som har vært slik i vinden i USA i det siste. Enten landet klarer å skape et attraktivt alternativ til den kapitalistiske samfunnsmodell eller ikke, kan den utbredte entusiasmen i revolusjonens første fase være spennende å se på nært hold. Dersom revolusjonen overlever, er det nærliggende å tenke at den etter hvert vil bli nødt til å finne en mer institusjonalisert form. Og i så måte kan det kanskje likevel være grunn til å ta på alvor oppfordringen om å besøke Venezuela før det er for sent. Kilder: / 14

12 8 9 URL_ID=42794&URL_DO=DO_PRINTPAGE&URL_SECTION=201.html ml emid= S. Herman & Chomsky Manufacturing consent: the political economy of the mass media. N. York: Pantheon Books. 12 / 14

13 état_attempts / 14

14 Powered by TCPDF (www.tcpdf.org) Vagant Oversatt til norsk av Knut Lindtner elpepiage_2/Tes / 14

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland

Detaljer

CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños,

CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños, 1 07.12.2011 Atlántida. CELAC, Comunidad de Estados Latinoamericanos y Carabeños, (Tilsammen en organisasjon på 33 land, dvs alle landene fra og med Mexico, alle øyene i Karibien, landene i Mellom Amerika

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon

Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

Dagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.

Dagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2. Dagfinn Høybråten Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.2017 [Innledning: Norden i toppen] «Norden skal være det beste stedet

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende

PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Bergens Tidende Tilsvar fra Bergens Tidende Pressens faglige utvalg pfu@presse.no Rådhusgata 17, Oslo Bergen, 07.02.2017 PFU-SAK 18/17 Jarle Aabø mot Tilsvar fra Vi viser til brev mottatt fra PFUs sekretariat vedrørende sak 18/17. Innledning Klager

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Politikk og samfunn i Latin Amerika og på Cuba:

Politikk og samfunn i Latin Amerika og på Cuba: Politikk og samfunn i Latin Amerika og på Cuba: Introduksjon: Faget Politikk og samfunn i Latin Amerika og på Cuba (spansk; Política y sociedad en América Latina y Cuba) er utarbeidet med tanke på norske

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Norsk politisk journalistikk en ekstremvariant? Partnerforum NHD

Norsk politisk journalistikk en ekstremvariant? Partnerforum NHD Norsk politisk journalistikk en ekstremvariant? Partnerforum NHD 02.06.2009 Siv Jensen advarer mot snikinnføring av islam: ADVARER: Frp-formann Siv Jensen tegner et dystert bilde dersom man tillater særbehandling

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer