S P I L L E M I D L E R T I L K U L T U R B Y G G

Transkript

1 S P I L L E M I D L E R T I L K U L T U R B Y G G VILKÅR DESENTRALISERT ORDNING FOR SPILLEMIDLER TIL KULTURBYGG I AKERSHUS Vedtatt av Fylkestinget den Sak 67/09. Arkivref: 2008/

2 Innholdsfortegnelse Vilkår... 4 Innledning... 4 Formål... 4 Hvem kan søke... 4 Hva kan det søkes om tilskudd til... 4 Funksjoner og lokaler som faller utenfor tilskuddsordningen:... 5 Hva er ikke stønadsberettiget... 5 Spesielle forhold knyttet til ombygging og / eller tilbygg... 5 Tilskuddssatser (øvre og nedre grenser)... 5 Aktuell lovgivning... 5 Universell utforming... 6 Forutsetninger for tilskudd... 6 Søknads- og regnskapsskjema... 6 Kulturhuseierens forpliktelser... 6 Saksgang og frister ved søknad om spillemidler... 7 Utbetaling av tilskudd... 7 FORHÅNDSGODKJENNING AV TEGNINGER OG PLANER... 8 A. Tegninger... 8 B. Planer... 8 Søknad om forhåndsgodkjenning av planer... 8 Godkjenningsmyndighet... 9 Saksgang

3 UTFORMING AV PLANER FOR KULTURBYGG GRUNNLEGGENDE BESTEMMELSER VED FORHÅNDSGODKJENNING Forhåndsgodkjenning av planer og tegninger Bestemmelsene gjelder også ved ombygging av eksisterende kulturbygg Målsetting Behovsoppgaver Romprogram Økonomi Utforming Planvurdering Trafikkskjema hoveddisposisjon Dimensjonering Samlokaliseringsløsninger Estetisk og miljømessig kvalitet KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTETS TILSKUDDSORDNING TIL REGIONALE MØTEPLASSER OG FORMIDLINGSARENAER FOR KULTUR...15 Aktuelle lenker 15 Vedlegg 15 3

4 Vilkår Innledning De tradisjonelle tilskuddsordningene til lokale og regionale kulturbygg opphørte etter søknadsfordelingen i 2004, men tidligere ordninger ble i Akershus prolongert for søknads- og fordelingsåret Etter fordelingen av spillemidler til kulturbygg 2005 ble fylkeskommunens sektorplan for regionale kulturbygg vurdert som gjennomført. Den desentraliserte ordningen som forvaltes av fylkeskommunen er bygget på kultur- og kirkedepartementet nye retningslinjer, men vilkårene er noe justert innenfor den fullmakt departementet ga den enkelte fylkeskommune. De viktigste endringer i forhold til ordningen som gjalt for er: Enkeltorganisasjoner kan f.o.m 2010 også søke. Det åpnes for pilotprosjekter hvor ulike kulturhuskonsept ivaretar mange av kulturarenaens funksjoner. Det er supplert med henvisninger til aktuell lovgivning og informasjon om krav til universell utforming. Det er også foretatt noen mindre redaksjonelle endringer. Formål Spillemidler til kulturbygg skal bidra som delfinansiering til lokaler og bygninger som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Bygningene skal fungere som kulturelle møtesteder for lokalmiljø og /eller region. Lokalene skal være til bruk for alle alders- og befolkningsgrupper og åpne for all lovlig organisasjons-og kulturvirksomhet. Ingen må stenges ute av religiøse, sosiale eller politiske hensyn. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturhus, men ikke til ordinært vedlikehold eller drift. Hvem kan søke Søkere kan være kommuner, andelslag der alle som ønsker det kan være med, stiftelser eller organisasjoner med demokratisk oppbygging. Hva kan det søkes om tilskudd til Det kan søkes om investeringstilskudd til nybygg, tilbygg/ombygging av eksisterende kulturlokaler og kjøp/ombygging av andre lokaler til kulturbygg. Eksempler på anleggstyper som er stønadsberettiget er samfunnshus, grendehus, organisasjonseide forsamlingshus, kulturbygg med hovedvekt på produksjon og formidling av kultur, kulturbygg der visningslokaler for visuell kunst inngår som en naturlig del, bokbuss. Permanent eller naglefast innredning, som f.eks. kjøkkeninnredning, fast scenerigg, forsterket lydoverføring for hørselhemmede og teleskoptribuner, er stønadsberettiget. Pilotprosjekter innenfor ulike kulturhuskonsept kan bli vurdert, dersom de ivaretar mange av kulturarenaens funksjoner. 4

5 Funksjoner og lokaler som faller utenfor tilskuddsordningen: Lokaler for kommersiell virksomhet, f.eks. verksteder, selskapslokaler og kinobygg, samt museer, faste gallerier, kirkebygg og tradisjonelle biblioteklokaler er ikke stønadsberettiget. Det samme gjelder bygg med funksjoner som er et kommunalt ansvar, som skole, kulturskole, skole- og fritidsordninger samt barnehage. Hva er ikke stønadsberettiget Det ytes ikke tilskudd til erverv av grunn, dekning av gjeld eller til utgifter knyttet til arbeider utenfor 1 meter fra byggets ytre grenser. Eksempel på ikke tilskuddsberettigede enheter er tilførsels- og avløpsledninger for vann og kloakk, tilførselsledninger for elektrisitet, eiendomsgjerde, veier, parkeringsplasser, løst sceneutstyr, bord, stoler m.m. Spesielle forhold knyttet til ombygging og / eller tilbygg Det blir ikke gitt tilskudd til vanlig vedlikehold eller til utbedring av skader som skyldes feil ved planlegging, utførelse eller manglende vedlikehold. Ved ombygging av eksisterende kulturlokaler må tiltakene være begrunnet i nye og endrede behov med hensyn til aktivitet og romstørrelser, eller behov for standardheving av lokalene. Eksempel på standardheving er ombygging av hensyn til funksjonshemmede brukere. ENØK-tiltak, som utskifting av vinduer, etterisolering av tak m.v. må inngå i et samlet varmegjenvinningsopplegg, og det må vedlegges ENØK-rapport som viser beregnet gevinst av tiltakene. Alle søknader om tilskudd til ENØK-tiltak og andre typer ombygginger forutsetter at lokalene har eller vil få universell utforming. Tilskuddssatser (øvre og nedre grenser) For større kulturbygg kan det søkes om inntil en tredel av godkjente kostnader, maks. søknadssum kr 3 mill. For mindre kulturbygg/kulturlokaler kan det søkes om inntil en tredel av godkjente kostnader, maks.søknadssum kr 1 mill. Pilotprosjekt vurderes særskilt, og det kansøkes om inntil en tredel av godkjente kostnader, maks søknadssum kr 2 mill. Prosjekter kostnadsberegnet til under kr er ikke stønadsberettiget. Aktuell lovgivning Det er et vilkår at aktuelle lover følges når det søkes spillemidler til kulturbygg. Blant aktuelle lover kan nevnes: Plan- og bygningsloven Lov om offentlige anskaffelser Konkurranselovgivningen Lov om merverdiavgift Ytterligere informasjon om lover og forskrifter finnes på 5

6 Universell utforming Kulturlokaler som mottar tilskudd skal kunne brukes av alle. Dette gjelder både tilskudd til nybygging og til ombygging. For nærmere krav til utforming vises det til teknisk veiledning i plan- og bygningsloven og til veilederen Bygg for alle, som finnes på departementets hjemmeside. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) Kap X Brukbarhet. Veileder Universell utforming av kulturbygninger bygninger.pdf Forutsetninger for tilskudd 1. Kulturhus/kulturlokaler skal ha universell utforming, og skal være åpne for all lovlig kultur- og organisasjonsvirksomhet. Ingen må stenges ute på grunn av religiøse, sosiale eller politiske hensyn. 2. Kulturhus/kulturlokaler kan eies av en kommune, andelslag der alle som ønsker det kan være med, stiftelser eller av frivillige organisasjoner med demokratisk oppbygging. 3. Behov, vedtekter, driftsplan og romprogram/tegninger skal forhåndsgodkjennes av kommunen. 4. Huseieren utformer selv nærmere regler for bruken av huset, jfr. pkt.1. Huseieren har anledning til å forby servering av alkohol i huset. Oppstår det tvist om bruken av huset, avgjøres tvisten av kommunestyret eller den kommunestyret bemyndiger. 5. Dersom huset ikke lenger blir brukt i samsvar med det opprinnelige formål, kan det medføre at mottatt spillemiddeltilskudd må tilbakebetales. Søknads- og regnskapsskjema Akershus fylkeskommunes søknadsskjema skal benyttes ved søknad. Prosjekter som får tilsagn om spillemidler skal levere regnskapssammendrag når arbeidene er ferdig og regnskapene er avsluttet. Begge skjema finner en på fylkeskommunens hjemmesider - Velg Søke tilskudd. Kulturhuseierens forpliktelser Huseier har plikt til å holde huset åpent for all lovlig kultur- og organisasjonsvirksomhet i 20 år etter ferdigstillelse av bygget. Huseier plikter å holde bygget i godkjent teknisk stand, samt påse at de sikkerhetsforskrifter som gjelder for bygget/kulturlokalene etterleves. For øvrig skal bygget vedlikeholdes slik at det ikke forringes utover det som følger av normal slitasje og elde. Huseier plikter å føre regnskap for prosjektet. Sluttregnskap skal føres på regnskapsskjema utarbeidet av fylkeskommunen. Sluttregnskapet skal revideres av kommunerevisjonen/ distriktsrevisjonen og oversendes fylkeskommunenen før fastsetting av størrelsen på sluttutbetaling av spillemidlene. 6

7 Nedlegging, bruksendring eller midlertidig stenging av huset for mer enn 3 måneder forutsetter skriftlig forhåndssamtykke fra fylkeskommunen. Salg, deling eller overføring av driften av bygget til andre en tilskuddsmottaker kan ikke skje uten skriftlig forhåndssamtykke fra fylkeskommunen. Dersom noen av ovennevnte vilkår misligholdes, kan fylkeskommunen skriftlig kreve tidligere utbetalt tilskudd tilbakebetalt innen 30 dager. Fylkeskommunen kan kreve tvangssalg av bygget dersom huseier ikke betaler innen den fastsatte fristen. Det regnes om mislighold hvis anleggseier avvikler driften, innstiller betalingene, søker gjeldsforhandling, tvangsakkordforhandling, går konkurs eller blir satt under tvangsforfølging. Saksgang og frister ved søknad om spillemidler Det skal søkes på det søknadsskjemaet som er utarbeidet av fylkeskommunen. Søknad med nødvendige vedlegg sendes den kommune hvor bygget ligger/ skal ligge. Kommunen fastsetter egen søknadsfrist, og sender vedtatt prioritert innstilling og søknadene til fylkeskommunen innen 15. januar hvert år. Det må påregnes minst to måneders behandlingstid i kommunen. Søknader som er godkjent tidligere, men som ikke har fått tilsagn om midler/event. sluttilsagn, kan søke på nytt. Nytt søknadsskjema må fylles ut, men dersom det innholdsmessig ikke er foretatt endringer i søknaden, kan det henvises til tidligere innsendte vedlegg. Kultur-og kirkedepartementet meddeler fylkeskommunene tildelte rammebeløp ca.1.mai. Fylkeskommunen fordeler det tildelte rammebeløpet i mai/juni, og underretter søkerne og departementet om resultatet av behandlingen. Departementets overførte rammebevilgning settes inn på rentebærende konto. Opparbeidede renter og inndratte midler skal først og fremst være tilgjengelig ved behandling av klagesaker, men kan ellers benyttes til formålet med tilskuddsordningen. Søkerne har klagerett. Fylkeskommunen informerer søkerne rutinemessig om klageadgangen i brev om avslag på søknad om støtte, og henviser til skjema Klage på forvaltningsvedtak på siden Utbetaling av tilskudd Søkere som har fått skriftlig tilsagn om spillemidler sender utbetalingsanmodning og regnskapssammendrag til kommunen. Kommunen sender utbetalingsanmodning, regnskapssammendrag samt uttalelse fra kommune-/distriktsrevisjonen til fylkeskommunen. Delutbetalingens størrelse vurderes ut fra prosjektets framdrift og likviditetsbehov. Sluttutbetaling skjer når fylkeskommunen har mottatt ferdigattest og sluttregnskap med uttalelse fra kommune- /distriktsrevisjon. Inntil revidert regnskap foreligger er fylkeskommunen pålagt å holde tilbake minst 10 % av tilsagnsbeløpet. 7

8 FORHÅNDSGODKJENNING AV TEGNINGER OG PLANER Før det sendes søknad om spillemidler må det søkes kommunen om forhåndsgodkjenning av tegninger og planer. Det følgende er redigerte versjoner fra departementets tidligere utgitte bøker: Lokale og regionale kulturbygg- mål og utforming 1994 og Lokale og regionale kulturbygg - Retningslinjer for søknad om statsmidler 2001 (V-0821). A. Tegninger Følgende tegninger skal følge søknad om forhåndsgodkjenning: Oversiktskart/kommunekart, som viser hvor huset er plassert i forhold til det området det skal betjene.(økonomisk kartverk 1:5000). Situasjonsplan( kotesatt) i målestokk 1:500 eller 1:200. Arealdisponeringen av bygninger, veier, parkering, grøntarealer/beplantning og arealer for lek/opphold må framgå. På situasjonsplanen må det vises hvilket område som disponeres, og eventuell sikring av arealer for utvidelse. Den totale planen for utbyggingen må skisseres, og eventuell oppdeling i byggetrinn angis. Plantegninger av alle etasjer i målestokk 1:100 ( også kjeller). Fast innredning i toalett,dusjrom,garderobe og kjøkken må inntegnes, samt repos og eventuelle ramper for rullestolbrukere. Snitt i mål 1:100, som viser takhøyde og eventuelle nivåforskjeller i gulv. Snitt gjennom scene og sal, eventuelt med amfiløsning, må vises. Fasadetegning i mål 1:100. Eventuelle ramper for rullestolbrukere må tegnes inn. Dokumentasjon av nabobebyggelsens og landskapets karakter. Det kan benyttes oppriss, snitt, aksonometri, perspektiv, modellfoto, fotografi eller 3D-modell. Tilleggsopplysninger: Ved ombygging av eller tilbygg til eksisterende bygg kreves det: Tegninger av eksisterende hus, før ombygging. Planer av alle etasjer, snitt og fasader i mål 1:100 eller mål 1:200. (Ett sett tegninger). Tilstandsrapport. Ved søknad om tilskudd til ENØK-tiltak, må ENØK-rapport vedlegges. B. Planer Søknad om forhåndsgodkjenning av planer Tegninger og planer som legges til grunn for søknad om spillemidler, må være forhåndsgodkjent før bygging starter og før søknad om midler kan fremmes. 8

9 Godkjenningsmyndighet Godkjenningen av kulturbygg/kulturlokaler er delegert til kommunene. Det skal fremgå av påtegning/stempel på tegningene hvem som har gitt godkjenningen. Det skal også utarbeides et eget godkjenningsbrev ved forhåndsgodkjenning av planer, der det klart framgår at dette gjelder forhåndsgodkjenning som kulturbygg. Byggesaksbehandling i det lokale bygningsråd erstatter ikke forhåndsgodkjenning. Saksgang Søknad om forhåndsgodkjenning av planer sendes av byggherren til kommunen. Søker må påse at søknaden er fullstendig, med alle nødvendige bilag. Forhåndsgodkjente planer skal ligge ved søknad om midler til fylkeskommunen. Tegninger og beskrivelser som skal følge søknad om statsmidler, må være påført godkjenningsstempel innen 15.januar. Eget godkjenningsbrev skal følge saken. Forhåndsgodkjenning har gyldighet i tre år. Dersom ikke byggearbeidene er igangsatt innen tre år, kan det søkes om fornyet godkjenning. Merk: Forhåndsgodkjente planer medfører ikke automatisk et framtidig statlig tilskudd til bygget. Ved endring av planer etter at forhåndsgodkjenning er gitt, skal endrede tegninger sendes inn til fornyet vurdering og eventuell ny forhåndsgodkjenning. 9

10 UTFORMING AV PLANER FOR KULTURBYGG GRUNNLEGGENDE BESTEMMELSER VED FORHÅNDSGODKJENNING Disse bestemmelsene skal være til hjelp for de som skal forestå forhåndsgodkjenning av planer for kulturbygg i kommunene. 1. Forhåndsgodkjenning av planer og tegninger Forhåndsgodkjenning skal påse at bygget er planlagt ut fra reelle behov i lokalsamfunnet, at planene er i overenstemmelse med de funksjonelle krav som stilles til denne type lokaler, og at de estetiske kvalitetene er ivaretatt for bygget i seg selv og i forhold til omgivelsene. Forhåndsgodkjenningen skal også påse at bygget er i overenstemmelse med fylkeskommunens definisjon av kulturbygg og kommer inn under tilskuddsordningen. 2. Bestemmelsene gjelder også ved ombygging av eksisterende kulturbygg Kravene som stilles for nybygg, gjelder generelt også for ombygging. Ved ombygginger må det likevel åpnes for et visst skjønn, ut fra hva som er praktisk mulig å få til, og ut fra vernehensyn for eldre, bevaringsverdige bygninger. Ved ombygging skal planene bygge på en tilstandsrapport, som gjør rede for tekniske, økonomiske og funksjonelle forhold i bygget. Vurderingen og rapporten skal utføres av en person med relevant fagkompetanse. 3. Målsetting Målsettingen med kulturbygget må klargjøres og skal danne utgangspunkt for planleggingen og driften av bygget. 4. Behovsoppgaver Aktivitetene bør styre planene. Undersøkelser av reelle behov skal danne grunnlag for planene, og for utformingen og dimensjoneringen av bygget. Alle lag, foreninger og andre grupper som kan forventes å bruke huset, bør forespørres om behov. Behovsoppgaver for de enkelte lag/brukergrupper skal angi: type aktivitet det skal gis rom for rombehov med angitt areal og forventet antall deltakere antatt ganger pr.måned de forskjellige brukergrupper regner med å benytte lokalene. Bruk på dag- og kveldstid bør framgå. Samlet behovsoppgave- grunnlag for romprogram. På basis av behovsoppgavene fra de enkelte lag/brukergrupper, samt egne målsettinger for bygget og vurderinger vedrørende driften, skal byggherren utarbeide en behovsoppgave over samlet, forventet bruk av bygget. Den samlete behovsoppgaven skal ligge til grunn for utarbeidelsen av romprogrammet. 5. Romprogram Det skal foreligge et foreløpig og spesifisert romprogram for bygget som grunnlag for utarbeidelse av forprosjekt. Både de ulike funksjoner som lokalene skal romme, og tidsaspektet for bruken av de ulike rommene, må framgå her. I rom som skal fylle ulike funksjoner, må hovedfordelingen og øvrige funksjoner defineres. Ved fast scene må de ulike bruksområder framgå og prioriteres. 10

11 6. Økonomi Det må sikres god utnyttelse av lokalene og realistiske planer for driften. Et enkelt kostnadsoverslag for bygging, samt en foreløpig plan for finansiering og drift av huset, skal vurderes. Den endelig vurderingen av de økonomiske forhold skal foretas av fylkeskommunen ved behandling av søknad om statsmidler. 7. Utforming Kulturhuset må gis en god estetisk utforming i samsvar med bygningens funksjon og med respekt for bygde og naturgitte omgivelser. De enkelte rom må gis en utforming som ivaretar funksjonen, eventuelt flere funksjoner, på en god måte. Det vises forøvrig til utførlig omtale i pkt.12: Estetikk og miljømessig kvalitet. 8. Planvurdering Arealdisponeringen med bygninger, adkomst, utendørs oppholdsarealer/ plassdannelser, beplantning /grøntarealer og adkomst for nødvendig transport, skal vurderes.dersom bygging skal foregå i flere byggetrinn, skal det foreligge skisser for det totale prosjekt, og utbyggingen skal vurderes samlet. Planene for bygget/lokalene skal vurderes i forhold til trafikkskjema, som påser at de ulike deler i anlegget kan brukes og fungere uavhengig av hverandre og sammen som et hele. Hensynet til rasjonell drift skal også vurderes. Ved samlokaliserings- og sambruksløsninger med andre typer lokaler, må det påses at alle deler av anlegget vil fungere tilfredsstillende. Planvurderinger ut fra andre funksjoner, som skole, barnehage eller bibliotek, er det likevel opp til andre å foreta. Alle deler av anlegget som brukerne har adgang til, skal kunne nås og benyttes av brukere med funksjonshemninger (orienterings- og bevegelseshemmede) (Rampe, dør- og gangbredder, HC-toalett m.m.). Spesielt om universell utforming Det vises til kap X "Brukbarhet" i Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, og spesielt til følgende underpunkter: 10-1 Generelle krav til brukbarhet: "Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at en hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede." Utearealer ( 10-2 og 10-21) Planløsning ( 10-31, 10-32, samt om belysning) Tekniske hjelpemidler ( 10-41, og 10-43) Kommunikasjonsveier ( 10-5, og 10-52) For å sikre gode forhold for hørselhemmede brukere, stilles det som betingelse at Forsterket lydoverføring blir fulgt opp. Her står: Rom i publikumsbygning der forsterker og høytalersystem for kommunikasjon med publikum er montert, skal være utstyrt med teleslynge, infrarødt lydoverføringssystem eller tilsvarende system for lydoverføring. 11

12 Rom med forsterket lydoverføring skal ved inngangen være tydelig merket for å gjøre oppmerksom på at slikt anlegg er installert. 9. Trafikkskjema hoveddisposisjon Hovedprinsippet i trafikkskjemaet skal være: hovedinngang må være romslig og lett å finne fra hovedadkomst det skal være direkte forbindelse fra inngangshall/vestibyle til sal og møterom publikumsgarderobe og toalettavdeling. eventuelt kjøkken skal direkte kunne betjene sal og møterom 10. Dimensjonering Det skal påses at alle rom er riktig dimensjonert i forhold til behovsoppgaven. Det er ikke krav om fast scene. De ulike bruksområder for sal og scene eller podium må beskrives og gis en prioritering i forhold til planlagt bruk. Denne prioriteringen skal ligge til grunn for dimensjoneringen og utformingen av salen og sceneløsningen og nødvendige tilskuddarealer. Foruten sal vil det være behov for gode rom for møter og andre aktiviteter, slik det framgår av målsettingen for huset, behovsoppgaven og romprogrammet. Spesielt om teater-, musikk- og utstillingslokaler: Teater: Aktuelle teatre på lokalt og evt. regionalt nivå skal forespørres om behov, og bør bidra i vurderingen av de konkrete planforslag. Dersom det ønskes godkjenning som C-scene, anbefales at nærmeste regionteater forespørres om å vurdere planene. Ønskes godkjenning som B-scene, skal planer sendes Riksteatret for en uttalelse, før forhåndsgodkjenning. Eventuell uttalelse fra Riksteatret vedlegges søknad om forhåndsgodkjenning. Musikklokaler: Saler over 200 m 2 for akustisk musikk må oppfylle Norsk musikkråds krav til romvolum pr. person og til etterklangstid. Planer og akustisk redegjørelse skal sendes Norsk musikkråd for uttalelse før forhåndsgodkjenning. Eventuell uttalelse vedlegges søknad om forhåndsgodkjenning. Utstillingslokaler: Dersom lokalene skal benyttes til vandreutstillinger, bør planene/tegningene for utstillingslokalene sendes Riksutstillinger for uttalelse. Eventuell uttalelse vedlegges søknad om forhåndsgodkjenning. Dimensjoneringsgrunnlaget for de enkelte rom vil normalt være: - vestibyle: m 2 pr. person, med plass til 70-80% av publikum i sal og møterom/aktivitetsrom - sal: m 2 pr. person med stoler, og m 2 med bord og stoler - møterom: m 2 pr. person - publikumsgarderobe: m 2 pr. 100 personer - toaletter: 1 stk. pr 50 personer, forhold mellom dame- og herretoalett ca 3:2. - lagerplass til sal for samtlige stoler og bord - bøttekott: stort nok til moderne rengjøringsmaskiner En del rom må dimensjoneres ut fra spesifikasjon i behovsoppgaver/romprogram: - aktivitetsrom/verksteder/utstilling - tilskuddarealer for scene (garderober, lagerplass evt verksted) - lagerplass for de ulike brukerne - kjøkken (for anretning eller for matproduksjon) inklusiv lagerrom - kontor/oppholdsrom for personalet 12

13 Tilskuddareal for driften, som lagerrom, tekniske rom og kontor/ oppholdsrom for personalet, blir ofte undervurdert. Det er avgjørende for driften at det avsettes nok areal til disse funksjonene. 11. Samlokaliseringsløsninger Kulturbygg/kulturlokaler kan samlokaliseres med bygg tillagt andre funksjoner. Ved samlokaliseringsløsninger skal det foretas areal- og kostnadsfordeling mellom de ulike enhetene som inngår i prosjektet, og på det grunnlag fremmes søknad om spillemidler til de tilskuddsberettigede arealene. 12. Estetisk og miljømessig kvalitet Den estetiske og miljømessige kvaliteten ved kulturbygg som bygges med offentlig tilskudd, skal tillegges vekt. Kulturbygg danner den fysiske rammen for ulike kulturopplevelser, for større forsamlinger og for enkeltpersoner, ved høytider og i hverdagen. Kulturbygget bør derfor plasseres sentralt, og det må stilles store krav til utformingen. Arkitektonisk kvalitet bidrar til at mange brukergrupper ønsker å bruke huset og til å sikre fleksibilitet og langsiktig bruk av huset. Estetikk er definert som "den kunnskap som kommer gjennom sansene" (av det greske ordet "aisthetis" - som har med det vi sanser å gjøre). I byggesammenheng definerer man gjerne estetikk som læren om "hva som passer" i situasjonen, altså i forhold til sted og tid. God estetisk kvalitet knyttes til hva vi opplever som vakkert, ønskelig, verdifullt osv. og omhandler derfor verdier og ikke kvantitative egenskaper hos bygningen eller anlegget. I en byggesak kan ikke estetikk sees løsrevet fra helheten. Estetikk er ikke tilfeldig dekor på anlegget. Estetikk, funksjon og teknikk er aspekter som inngår i begrepet arkitektonisk kvalitet. Se veilederen Estetikk i Plan og byggesaker T-1179 fra Miljøverdepartementet. De akustiske forholdene vil også virke inn på hvordan utøvere og publikum opplever arrangement i kulturhuset, og dermed på opplevelsen av estetisk kvalitet. Den estetiske og miljømessige kvaliteten avhenger bl.a. av: o byggherrens faglige ambisjoner og mål o faglig dyktige rådgivere (arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter, interiørarkitekter, akustiske rådgivere, kunstnere og andre sakkyndige) o gode og kreative prosesser o gjennomtenkt bruk av ressurser o god dialog med brukergrupper og fagmiljøer på de ulike kulturområder o et godt planleggings- og prosjekteringsgrunnlag (for eksempel stedsanalyser) o kommunal plan- og byggesaksbehandling. Estetisk og miljømessig kvalitet bør derfor vektlegges i hele planprosessen. Utforming av mål/ambisjonsnivå bør defineres tidlig og sikres gjennom hele prosessen. Sikring av kvalitet gjennom den kommunale plan- og byggesaksbehandlingen Plan- og bygningsloven angir de formelle spillereglene for planlegging av det enkelte prosjekt, fra innpassing i kommuneplan/kommunedelplan fram til godkjenning av detaljerte tegninger. Kommunen skal gi både overordnede og mer detaljerte rammer for arealbruk og 13

14 estetisk utvikling i kommunen. Utbygger (tiltakshaver) pålegges ansvar for å legge fram gode planer som ivaretar alle relevante hensyn. Samordning av rammer og enkeltprosjekt bør baseres på en åpen debatt mellom utbygger og kommune. Innføring av forhåndskonferanse er et ledd i denne prosessen (jf i plan- og bygningsloven). Det finnes sjelden fasitsvar for god utforming av kulturbygg, og løsninger må utvikles ut fra lokale forhold. Gjennom bestemmelser i plan- og bygningsloven er hensynet til estetikk tillagt økt vekt. (Jf 29-2 Visuelle kvaliteter). Plan- og bygningslovens formålsparagraf sier noe om estetikk, jf. 1.1, femte ledd: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Forhåndsgodkjenning av planer i forbindelse med søknad om statlig tilskudd Forhåndsgodkjenning av kulturbygg/kulturlokaler som betingelse for å kunne søke om spillemidler, kommer i tillegg til kommunens byggesaksbehandling og utføres av kommunen. En slik forhåndsgodkjenning går lenger enn ved byggesaksbehandlingen i å vurdere byggets egnethet ut fra funksjonen som kulturbygg. Ved forhåndsgodkjenningen skal det estetiske tillegges vekt og kan få avgjørende betydning for godkjenning. Både estetisk kvalitet av bygget/anlegget i seg selv og i forhold til omgivelsene skal vurderes. Ved innsending av planer for forhåndsgodkjenning må det være innsendt tilstrekkelig materiale til at dette blir belyst. Sjekkliste for vurdering av estetisk og miljømessig kvalitet ved forhåndsgodkjenning: Plassering og arealdisponering som samsvarer med byggets intensjon om å være et møtested. Bygget, utearealer for opphold og grøntanlegg/beplantning, overgangssoner inne-ute, adkomstforhold og parkering skal danne en god helhet. Gode romløsninger, romsammenhenger og forbindelseslinjer. De enkelte rom gis en utforming som tar hensyn til bruk, eventuelt flerbruk. Romformer og romdimensjoner som ivaretar akustiske hensyn. Estetisk kvalitet i byggets eksteriør. God komposisjon av volumer, flater og farger. Utformingen av bygget må i tilstrekkelig grad ta hensyn til omgivelsene, og samspill med eksisterende bebyggelse og viktige elementer i området rundt: - bevisst holding til stedets egenart, i forhold til bygningsstruktur, takformer, farger med mer i omkringliggende bebyggelse - bevisst holdning til uteområder, plasser, veier m.m. - bygget avsluttes mot terrenget på en god måte. Ved tilbygg til eksisterende hus blir det viktig å forholde seg til byggets opprinnelige karakter, og vurdere hvilke estetiske elementer som bør beholdes og hva som kan og bør endres. Gjennomtenkt ressursbruk. Tilrettelegging for fleksibel bruk og tilpasningsmuligheter ved framtidige endringer. Miljøvennlige løsninger i bygget med hensyn til energi, materialer, inneklima og belysning. 14

15 Materialbruk må vurderes ut fra funksjonelle og estetiske hensyn (inklusiv akustiske), og ut fra holdbarhet over tid. Bygningsmaterialer bør være bestandige, miljøvennlige og om mulig lokale. Kunstnerisk utsmykning. Det bør opplyses om det er avsatt midler til dette formålet. Det stilles ikke krav om konkretisering av kunstnerisk utsmykning ved forhåndsgodkjenning. En bør imidlertid være oppmerksom på at en integrert utsmykking, der denne framstår som en del av en samlende helhet, krever en tett kommunikasjon mellom arkitekt, byggherre og kunstner på et tidlig stadium i planprosessen. Det vises for øvrig til veileder T-1179 "Estetikk i plan- og byggesaker" fra Miljøverndepartementet. KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTETS TILSKUDDSORDNING TIL REGIONALE MØTEPLASSER OG FORMIDLINGSARENAER FOR KULTUR Kultur- og kirkedepartementet gir tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Retningslinjer for denne ordningen finner en på departementets hjemmesider: / kultur- og kirkedepartementet / Tema / Kultur / Kulturbygg. Kopi av søknaden som skal sendes direkte til departementet bes sendt Akershus fylkeskommune, avdeling for regional utvikling. Enkelte søkere vil søke samfinansiering mellom departementets tilskuddsordning og den desentraliserte fylkeskommunale tilskuddsordningen. Aktuelle lenker o Vilkår, Søknadsskjema og skjema for regnskapssammendrag o / Kultur- og kirkedepartementet / Tema / Kultur / Kulturbygg o o Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) Kap X Brukbarhet. o Veileder Universell utforming av kulturbygninger bygninger.pdf o Veilederen Estetikk i Plan og byggesaker T-1179 fra Miljøverdepartementet. Vedlegg Søknadsskjema Skjema for regnskapssammendrag 15