REVIDERT FORVALTNINGSPLAN FOR VERNEOMRÅDER I SETESDAL VESTHEI RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE - HØRINGSUTTALELSE

Transkript

1 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Bjørg Hellem Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø REVIDERT FORVALTNINGSPLAN FOR VERNEOMRÅDER I SETESDAL VESTHEI RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE - HØRINGSUTTALELSE Fylkesrådmannens forslag til vedtak Vest-Agder fylkeskommune mener forvaltningsplanen vil være et godt verktøy for behandling av enkeltsaker og for informasjon til tiltakshavere. Vest-Agder fylkeskommune mener forvaltningsplanen i for liten grad er et styringsdokument og et verktøy for å styrke heia og verneområdene som ressurs for bygde- og næringsutvikling. For å styrke heia som ressurs for bygde- og næringsutvikling, foreslår fylkeskommunen at det innarbeides tiltak i planen som legger til rette for aktiv beitebruk, bedre forvaltning av rypebestanden, tilrettelegging for fiske, samt kartlegging med sikte på etablering av ferdselstraseer for ridehest og sykkel. Vest-Agder fylkeskommune mener satsingsområdet informasjon og besøksforvaltning må framheves mer og konkretiseres, gjerne i et eget handlingsprogram. Vedlegg Forslag til forvaltningsplan for verneområder i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Bakgrunn Ny og samla forvaltningsplan for verneområdene i Setesdalsheiane er på høring. Høringsfristen er 1. november 2014, vi har fått utsatt høringsfristen til 10. desember Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland fylkeskommuner er representert i det regionale verneområdestyret. Fylkeskommunene er også representert i det administrative 1

2 utvalget til verneområdesekretariatet. Administrasjonen har laget et saksframlegg som blir behandlet politisk i hver fylkeskommune. Formålet med forvaltningsplanen er å gi rammene for en helhetlig og forutsigbar forvaltning i perioden Forvaltningsplanen skal medvirke til en forvaltningspraksis som hindrer uønska inngrep og som stimulerer til aktivitet som fremmer verneverdiene. Forvaltningsplanen skal også fungere som et nyttig oppslagsverk for forvaltningen og brukere av verneområdene. SAM- utvalget har gitt følgende innspill til planarbeidet, sak 75/13 i møtet 18. september Vedtak: "Fylkeskommunen er positiv til at det vert laga ein felles forvaltingsplan for Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiane. Fylkeskommunen ventar at ein i forvaltingsplanarbeidet ser på verneområdet som ressursar for næringsutvikling i bygdene. Fylkeskommunen ventar at ny forvaltningsplan sjåast i samanheng med Heiplanen og regionplan Agder Fylkeskommunen oppmodar å ta med følgende tema i forvaltningsplanarbeidet: verdiskaping, heia som sauebeite, korleis ein vil legge til rette for besøk i heiområdet. Fylkeskommunen oppmodar å utarbeide ein felles handlingsplan for kartlegging, skjøtsel og tilrettelegging som ein del av forvaltningsplanen." Problemstillinger Er forslag til forvaltningsplan formålstjenlig? Er forvaltningsplanen godt koordinert med Heiplanen? Er fylkeskommunens innspill til planarbeidet fulgt opp på en tilfredsstillende måte? Saksopplysninger Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) ble opprettet av Miljøverndepartementet i Da overtok det regionale styret forvaltningsmyndigheten for alle de åtte verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Med innføring av felles forvaltning oppstod det behov for samordning av de eksisterende forvaltningsplanene. Et forslag til forvaltningsplan ble utarbeidet i løpet av 2013 og Miljødirektoratet har hatt dette til faglig gjennomgang og gitt verneområdestyret klarsignal til å sende forvaltningsplanen høring. Til sammen er de åtte verneområdene det nest største verneområdet i Norge. Intensjonen med vern er å ta vare på et spesielt og sammenhengende heiområde, viktige deler av leveområdene til villreinen, dyre- og planteliv og kulturverdier. Mer informasjon om verneområdene ligger på hjemmesiden Under er en oversikt over alle verneområdene, når de ble vernet, størrelse og hvilke kommuner, kommunene i Vest-Agder er utheva, som har areal i verneområdene. 2

3 Namn Verna Areal Kommunane Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane (SVR) km2 Bykle, Valle, Bygland, Åsreal, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Forsand Dyraheio km2 Suldal Kvanndalen 1997 Ca 84 Suldal km2 Vormedalsheia km2 Hjelmeland Lusaheia km2 Hjelmeland Frafjordheiane km2 Forsand, Gjesdal og Sirdal. Holmavssåno 1981 i medhald av 23 km2 Suldal biotopvernområde Steinsbuskardet-Hisdalen biotopvernområde viltlova 2000 i medhald av viltlova 33,6 km2 Bykle Namn Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane (SVR) Dyraheio Kvanndalen Føremål med vernet Å ta vare på eit samanhengjande, særmerkt og vakkert naturområde med urørde fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. Å ta vare på eit samanhengjande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Å ta vare på eit særmerkt fjellområde med urørt natur, rikt planteliv, verdifulle stølsområde og beitelandskap og eldre og nyare kulturminne etter støling, heiebeiting, jakt, fiske og fangst. Føremålet er også å ta vare på viktige leveområde for viltet, spesielt å sikre eit samanhengjande fjellområde og delar av livsgrunnlaget for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Å ta vare på eit særmerkt fjellområde med urørt natur, rikt planteliv, verdifulle stølsområde og beitelandskap og eldre og nyare kulturminne etter støling, heiebeiting, jakt, fiske og fangst. Føremålet er også å ta vare på viktige leveområde for viltet, spesielt å sikre eit samanhengjande fjellområde og delar av 3

4 Vormedalsheia Lusaheia Frafjordheiane Holmavassåno biotopvernområde Steinsbuskaret Hisdal biotopvernområde livsgrunnlaget for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Å ta vare på eit særmerkt og vakkert landskap som gir eit godt tverrsnitt av Ryfylkenaturen frå fjord til høgfjell, og som inneheld sjeldsynte og sårbare naturelement. I seinare år har forsking påvist ein «ny» naturskatt i utkanten av verneområdet: Ritlandskrateret. Å ta vare på eit særmerkt og vakkert høgfjellslandskap som inneheld sjeldsynte og sårbare naturelement. Å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap med bratte fjord- og dalsider via låghei opp til glattskurt høgfjell. Å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særprega plante- og dyreliv, geologiske landskapsformer og beite- og stølslandskap med eldre og nyare kulturminne. Å ta vare på ein variert og særprega alm- og lindeskog i Røssdalen med rik bjørkeskog, fattigeng, urer, berg og flomelevar med oseaniske mosesamfunn. Sikre ålmenta moglegheit til naturopplevingar gjennom eit tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging Å sikre viktige trekkvegar for villreinen i fjellområdet mellom Kvanndalen og Dyraheio Å sikre eit særs viktig heilårs leveområde med trekkvegar og kalvingsområde for villrein i Setesdal vesthei. Vurderinger Hovedformålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for en helhetlig og forutsigbar forvaltning fram mot Forvaltningsplanen vil være et godt verktøy for å behandle enkeltsaker. Forvaltningsplanen gir grunneiere, rettighetshavere og andre brukerinteresser i området forutsigbar forvaltning. Forvaltningsplanen setter ikke klare regler for alle mulige tiltak, og åpner for skjønnsutøvelse i vanskelige saker som for eksempel kraftutbygging og utmarksnæring som utfordrer verneverdiene. Fylkesrådmannen støtter at forvaltningsplanen gir slikt spillerom for verneområdestyrets skjønnsutøvelse. Forvaltningsplanen legger i hovedsak opp til å videreføre den praksis som har formet seg gjennom verneområdestyrets 3-årige virketid. Forvaltningsplanen foreslår å 4

5 fjerne soneinndelingen i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane. Dette synes fornuftig siden verneområdestyret vil legge de konkrete forholdene til grunn i hver enkelt sak, og i praksis ikke har sett nytte i soneinndelingen. Forvaltningsplanen er koordinert med regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen). Forvaltningsreglene i SVR-området er i stor grad like med retningslinjene som Heiplanen angir for hensynssone nasjonalt villreinområde. Det legges også opp til dialog mellom verneområdeforvaltningen, brukergrupper, kommunene og fylkeskommunene. En slik dialog og vilje til samkjøring mellom statlige, regionale og lokale forvaltere er en forutsetning for helhetlig forvaltning. Forvaltningsplanen lages innenfor rammen av verneforskriftene. Miljødirektoratet har i sin gjennomgang av planutkastet, tatt forbehold om endelig godkjenning av tre punkt i forvaltningsplanen. Dette gjelder arealgrenser for bygg, byggereglene for Grydalen hytteområde (kap 2.3.4) og standard snøskuterløyve med åtte turer i året (kap 2.4.3). Fylkesrådmannen støtter arealgrensene for bygg på 50 m2. Det samsvarer med arealgrensene i Heiplanen, og er innarbeidet i en byggeveileder som verneområdestyret oppgir gode erfaringer med siste 2 år. Det er gitt 10 tillatelser til utvidelse av bygg siste 3 år, herav 9 stølshus/driftehytter tilknyttet landbruksdrift. Gode overnattingsfasiliteter kan være en viktig faktor for å involvere hele familien i beitebruk av heia, og i neste omgang legge til rette for rekruttering til næringen. Retningslinjene for bygging angir strenge vilkår for utvidelse av bygg slik at verneformålet bør være godt ivaretatt. Grytdalen hytteområde ligger i Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. Fylkesrådmannen er kjent med at det åpnes for et fåtall hytter bygd i henhold til gyldig reguleringsplan og har ingen merknader til dette punktet. Det legges opp til 8 snøskuterløyver pr. år som standard for søkere som kan dokumentere behov til nytteformål. Fylkesrådmannen anbefaler evaluering av motorferdselens innvirkning i forhold til verneverdiene og friluftsliv som et tiltak i forvaltningsplanen. Det pågående GPS prosjektet i regi av NINA vil være nyttig i den sammenheng. I innspillet til planarbeidet oppfordret fylkeskommunen verneområdestyret til å lage en forvaltningsplan som styrker verneområdene i Setesdalsheiane som ressurs for bygde- og næringsutvikling. Fylkesrådmannen savner dette i forslaget til forvaltningsplan samtidig som fylkesrådmannen innser at bygde- og næringsutvikling ikke er mandatet til verneområdestyret. Staten ved Miljødirektoratet oppfordrer alle verneområder til å jobbe med besøksforvaltning. Fylkesrådmannen støtter at det skal satses på informasjon og besøksforvaltning i det videre arbeidet. Dette er et viktig arbeid som bør framheves tydeligere i planen. Tilrettelegging og informasjon for besøkende kan styrke respekten og forståelsen for vernet, øke besøkstallene og danne grunnlag for reiseliv og utmarksnæring. Fysisk tilrettelegging og informasjonstiltak må også kunne legges utenfor verneområdene, både for å nå et større publikum og for å skåne verneverdiene. For å styrke planen med hensyn til aktiv tilrettelegging anbefales følgende tiltak: Bidra til bedre rypeforvaltning (taksering, forvaltningsplaner, informasjon) Legge til rette for sportsfiske og næringsfiske (ressurskartlegging, fiskekort, fisketiltaksplaner) Kartlegging med sikte på etablering av flere ferdselstraseer for sykling 5

6 Kartlegging med sikte på etablering av ferdselstraseer for ridning, slik at dette kan bli mulig også som organiserte reiselivsaktiviteter. Kartlegging av gamle stølsområde og gjøre en prioritering av hvem av disse kulturlandskapene en kan vedlikeholde med beitebruk, et representativt utvalg i hele heia. Utarbeide et konkret handlingsprogram for skjøtsel med aktiv beitebruk og besøksforvaltning. Forvaltningsplanen peker på gjengroing som en hovedtrussel for verneverdiene knyttet til kulturmiljø og kulturminner i gamle stølsområder. Det er ingen som støler lenger i Setesdalsheiane. Det pekes også på uheldig stort beitetrykk fra sau i enkelte områder langs Brokke - Suleskar veien. Forvaltningsplanen legger opp til aktiv beitebruk særlig i områder med sterk gjengroing. Tiltaksdelen bør styrkes på dette området i dialog med landbrukets organisasjoner. Fylkesrådmannen anbefaler også at det blir laget et temakart til forvaltningsplanen som kartfester den organiserte beitebruken i heia. Konklusjon Fylkesrådmannen mener forvaltningsplanen vil være et godt verktøy for behandling av enkeltsaker og for informasjon til tiltakshavere. Den er godt koordinert med Heiplanen. Forvaltningsplanen er i for liten grad et verktøy som styrker heia og verneområdene som ressurs for bygde- og næringsutvikling. For å styrke denne delen av planen foreslår en at det innarbeides tiltak i planen som legger til rette for aktiv beitebruk i områder med gjengroing og små konflikter med villreinens arealbruk, bedre forvaltning av rypebestanden, tilrettelegging for fiske, samt kartlegging med sikte på etablering av ferdselstraseer for ridehest og sykkel. Forvaltningsplanen peker på informasjon og besøksforvaltning som et satsingsområde. Dette bør ytterligere framheves. Kristiansand, 17. november 2014 Kenneth Andresen regionalsjef Kristin Syvertsen seksjonsleder 6