REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT, OG FORSLAG TIL VANNO- VERVÅKINGSPROGRAM FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ RASMUSSEN

Transkript

1 REDEGJØRING AV MILJØ- TILSTANDEN I SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT, OG FORSLAG TIL VANNO- VERVÅKINGSPROGRAM Grunn og vann FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ V / FREDDY ENGELSTAD OG GRETE RASMUSSEN

2

3

4 iv

5 Innhold 1 NATURGRUNNLAG OG BESKRIVELSE AV SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT FORURENSNING I GRUNN OG VANN REGISTRERTE AREALER MED DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (IKKE SKYTEBANER) GRUNNFORURENSNING FRA AMMUNISJON METALLER EKSPLOSIVER HVITT FOSFOR SPREDNING OG EFFEKTER AV AMMUNISJONSRELATERT FORURENSNING TIL VANN SPREDNING EKSPLOSIVER OG HVITT FOSFOR MÅLTE KONSENTRASJONER AV METALLER I VANN OVERVÅKINGSPROGRAMMET BIOLOGISKE EFFEKTER AV METALLER I VANN DRIKKEVANNSUTTAK OG EV PÅVIRKNING PÅ DISSE VURDERING AV BANEANLEGGENE I SETERMOEN SØF I FORHOLD TIL UTLEKKING AV METALLER A-BANENE B-BANER KARLSTADSKOGEN (K-BANER) ANDRE OMRÅDER MED HÅNDVÅPENSKYTING KONKLUSJON OVERVÅKINGSPROGRAM FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT AKSEPTKRITERIER OG MILJØMÅL FORMÅLET MED OVERVÅKINGSPROGRAMMET FORSLAG TIL OVERVÅKINGSPROGRAM GRENSEVERDIER/AKSJONSVERDIER TILTAK VED ØKT METALLAVRENNING REFERANSER VEDLEGG ANALYSERESULTATER FRA METALLOVERVÅKING SETERMOEN BLM BEREGNINGER FOR KOBBER KOORDINATER FOR OVERVÅKINGSPUNKT ANALYSERESULTATER FRA BEFARING 21. OG 22. AUGUST v

6 vi

7 1 NATURGRUNNLAG OG BESKRIVELSE AV SETER- MOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT Setermoen skyte- og øvingsfelt (SØF) strekker seg fra Setermoen sentrum og sørover til Melhusdalen / Melhusskardet, med Barduelva / Bardudalen på den ene siden og Salangsdalen på den andre. Det omfatter dalførene Liveltskardet og Kobbryggdalen, samt et område - Karlstadskogen - ved Barduelva / Østerdalen (Figur 1). Terrengnivået i nord ved Setermoen sentrum er omkring meter over havnivå, mens de sentrale fjellmassivene når høyder på over 1400 meter. Skoggrensen i området når opp til et nivå på ca moh. De lavereliggende delene av skytefeltet har barskog, mens det er et belte med bjerk mot fjellet. De to hoveddalførene (Kobbryggdalen og Liveltskardet) som brukes som målområder for hovedsakelig tyngre våpen, drenerer størstedelen av feltet og gir opphav til de største vannsystemene, som er Kobbryggelva og Liveltskardelva. B banene i Kobbryggdalen drenerer enten til Storbekken, og Storbekkvatnet og så til Kobbryggelva, eller direkte til Kobbryggelva. Kobbryggelva renner via Øvre- og Nedre Sætervann til Barduelva (vannområde Bardu-/Målselvvassdraget). Målområdene for bl a flydropp i Liveltskardet drenerer til Liveltskardelva og videre til Salangselva (vannområde Harstad / Salangen). I Karlstadskogen ligger det fem skytebaner for håndvåpen. K1 og K2 drenerer mot nordvest til Fossbekken/Trolldalsbekken og videre til Barduelva. De resterende banene drenerer til Karlstadbekken, og videre ut i Barduelva. Flere av A banene (håndvåpenbaner) drenerer til Sæter elva, som renner videre ut i Barduelva. Enkelte baner har avrenning til Lortvannet, som renner videre ut i Sæterelva og Barduelva. Bane A1 drenerer til Storbekken før Barduelva. Geologisk består Troms av grunnfjell (gneiser og granitter) med et skyvedekke av metamorfe bergarter avleiret på havbunn, som senere er skjøvet opp og foldet til en fjellkjede. Skyvedekket er dominert av fyllitt, glimmerskifer og kalkstein som forvitrer lettere enn grunnfjellet. Dette gir opphav til et rikt jordsmonn med rike flommarkskoger og høgstaude bjørkelier. Store arealer har imidlertid tynt løsmassedekke, med fjell i dagen. Her er også fattige og mellomfattige furumoer. Skytefeltet dekker et areal på 152 km 2 og den årlige nedbøren er ca. 800 mm. Området ved Barduelva ble tatt i bruk som ekserserplass i 1897 etter innføring av alminnelig verneplikt i Nord-Norge. Setermoen skyte- og øvingsfelt har vært brukt siden 1954 og ble utvidet til dagens omfang i

8 A-banene B-banene Karlstadskogen Kobbryggdalen Liveltskardet Figur 1: Oversikt over Setermoen skyte- og øvingsfelt. Kartet viser aktive og stengte skytebaner. Aktive baner inkluderer og nedslagsfelt for tyngre våpen som bombekastere og artilleri. Den nye banen i Karlstadskogen vises ikke på kartet. 3

9 2 FORURENSNING I GRUNN OG VANN I Setermoen SØF finnes det forurensning i grunnen på skytebaner og i deponier. Aktive og nedlagte skytebaner er vist på kartet i Figur 1, og stengte skytebaner og lokalisering av deponier er vist i Figur 2. Figurene 3-6 viser inntegnede arealer av deponiene. 2.1 REGISTRERTE AREALER MED DEPONIER OG FORURENSET GRUNN (IK- KE SKYTEBANER) Forurensede lokaliteter på Forsvarssektoren sine eiendommer er registrert i en egen portal i Klima- og forurensningsdirektoratet (Miljødirektoratet, tidligere SFT) sin database Grunnforurensning. Forsvarsbygg har i tillegg registrert alle arealer med mistanke om grunnforurensning (skytebaner i tillegg til deponiene) i sin egen kartdatabase. Det finnes tre deponier i Kobbryggdalen (Figur 3), og disse er registrert i databasen Grunnforurensning med Miljødirektoratet id , og Deponiene inneholder ammunisjonsrester, skyteskiver samt øvingsmateriell av tre og stål. To av deponiene har membran i bunnen og på sidene ( og ). I 2006 gjennomførte Sweco Norge på oppdrag av Forsvarsbygg tiltak på de tre deponiene. Det er lagt tett membran, HDPE-membran, overdekket med rene masser samt foretatt drenering omkring (Sweco Grøner, 2006). Dette forhindrer vanninntrenging i deponiet, noe som stopper en eventuell utlekking av miljøgifter. Arealene er ekskludert som målområder. Deponiene er overvåket årlig i perioden 2007 til og med Resultatene viser at vannkvaliteten i bekkene ikke påvirkes av deponiene (Frøyland, 2014). Fylkesmannen i Troms opphevet i 2014 pålegget om overvåking, og overvåkingen er derfor avsluttet. Figur 4 viser lokaliseringen av de forurensede arealene ved Lortvann. Her har det vært et gammelt fatdeponi (Miljødirektoratet id ), en avfallsfylling (Miljødirektoratet id ), og et område med metallskrap i overflaten (Miljødirektoratet id ) som stammer fra krigen og/eller opprydding etter krigen. Forsvarsbygg har sørget for å få fjernet avfall og forurenset masse fra de tre deponiene, og alle lokalitetene er avsluttet med påvirkningsgrad 2 (Liten/Ingen kjent påvirkning med dagens areal/resipientbruk) (Promitek, 2001; Multiconsult, 2007; Multiconsult, 2007b; Forsvarsbygg, 2010; Haker, 2013). Det er dumpet materiell fra krigen i Lortvannet på et antatt areal på ca. 10 m 2 (Miljødirektoratet id: ) Scandiaconsult gjennomførte i 1997 en miljøteknisk undersøkelse i og ved Lortvatnet, og påviste konsentrasjoner av bly, kadmium og sink over normverdi i sedimentene (Statsbygg, 1997). Det ble tatt sedimentprøver i mai 2014, hvor det ble funnet lave konsentrasjoner av metaller, samt lave konsentrasjoner av PAH, alifater og BTEX. Det ble ikke påvist sprengstoffkomponenter over deteksjonsgrensen, med unntak av spor av nitroglyserin i en prøve (Forsvarsbygg, 2015). Forsvarsbygg har sendt rapport til Miljødirektoratet april 2015 og søkt om at lokaliteten får status avsluttet. Det er et kommunalt deponi på Sørskogen (ved Storbekkvannet; Miljødirektoratet id: Figur 5). Deponiet ble avsluttet i 1997 med tildekking med rene masser. Det er anlagt et sedimentasjonsbasseng nedstrøms deponiet som sigevannsbekken drenerer gjennom. Det ligger i tillegg en landbruksfylling i Sørskogen, med gammelt skrot fra den tiden det var en gård der (Miljødirektoratets id: ). Denne er registrert med påvirkningsgrad 3. Lokaliteten har blitt undersøkt og Forsvarsbygg har anbefalt at lokaliteten avsluttet med påvirkningsgrad 1. Fyllingen skal etter planen fjernes i Tre deponier (Miljødirektoratet id , og ) ligger ved Setermoen tekniske verksted, like inntil eller nær Sæter elva (Figur 6). I tillegg ligger det en lokalitet med forurenset grunn her, registrert med Miljødirektoratet id Alle har påvirkningsgrad 2. Promitek har i rapport fra 2001 oppsummert befaring fra forurenset grunn og deponier ved Setermoen tekniske verksted, samt utarbeidet rapporter som oppsummerer kartlegging og overvåking (Promitek, 2001, Promitek, 2002, Promitek, 2005). 4

10 Lokalitet består stort sett av rene jordmasser som ble deponert her ifm ombygging av verkstedsområdet. Miljødirektoratet har konkludert med at det ikke er behov for prøvetaking eller tiltak ved deponiet (notatfelt database Grunnforurensning). Deponi har vært en såkalt B-lokalitet. Det er tatt jordprøver og grunnvannsprøver. Det er påvist metaller og ulike organiske miljøgifter i brønnvannet. Det er utført risikovurdering som viser at det ikke er arealbrukskonflikt ved dagens arealbruk, og at innholdet av metaller i utsig er uproblematisk for resipienten. Innholdet av fenoler, klorfenoler og PAH er svært lavt sammenlignet med anbefalte terskelverdier for sigevann fra deponier. Miljødirektoratet mener at miljøtilstanden er avklart og at det ikke er knyttet helse- eller miljørisiko til dagens arealbruk (notatfelt, Grunnforurensning). Deponi , som inneholder rester fra tidligere industri, er prøvetatt av Promitek, og Miljødirektoratet har godkjent avslutning av deponiet, med påvirkningsgrad 2. Promitek har konkludert med at det kan forekomme tungmetallforurensning i området for lokalitet i form av avfall etter sandblåsing og metalliseringsarbeidene. Imidlertid er mengdene deponert blåsesand trolig svært begrenset. Ut fra beliggenhet til resipient og grunnforhold vurderes faren for spredning av en eventuell tungmetallforurensning å være svært liten. Det ble derfor ikke anbefalt prøvetaking. Miljødirektoratet har godkjent dette, og satt påvirkningsgrad til 2. 5

11 Deponier tekniske verksted Deponier Lortvann Deponier Sørskogen Deponier Kobbryggdalen 1922xxx Miljødirektoratet id for deponi Figur 2: Oversikt over områder med deponier og stengte skytebaner i Setermoen SØF. Merk at deponiene ikke vises i figuren, kun Miljødirektoratet id. Kun ett Miljødirektoratet id nr er oppgitt per område. Hvert enkelt deponi er vist i figurene

12 Figur 3: Oversikt over deponiene i Kobbryggdalen. 7

13 Figur 4: Oversikt over deponier ved Lortvann, og deponi i selve Lortvannet. 8

14 Figur 5: Oversikt over deponier ved Sørskogen. Deponiet med id er kommunalt. 9

15 Figur 6: Oversikt over deponier ved Setermoen tekniske verksted. 10

16 2.2 GRUNNFORURENSNING FRA AMMUNISJON METALLER I dette kapitlet beskrives hva som generelt kan forventes av forurensning på skytebaner, samt en oversikt over gjennomførte undersøkelser i Setermoen SØF. I forbindelse med denne søknaden har Forsvarsbygg futura miljø gjennomført en befaring av alle stengte og aktive skytebaner i Setermoen skytefelt sammen med skytefeltadministrasjonen. Resultater fra befaringen er oppsummert i kapittel 3. Tabell 1: Sum av forurensningsrelevante metaller (i antall kilo) fra ammunisjon brukt i Setermoen skyte- og øvingsfelt (FFI, 2015)*. Ammunisjon inneholder i tillegg jern, stål, aluminiumskomponenter og mindre mengder andre metaller. Betydelige mengder fjernes ifm årlig rydding av metallskrap. Metall (kilo) Skyting med håndvåpen har medført akkumulering av prosjektiler med mindre kaliber i kulefang på basisskytebaner og i baneløp og målområder på feltskytebaner. I tillegg blir det brukt ammunisjon av større kaliber innenfor målområdene for krumbaneskyts og rakettvåpen. Forbruket av ammunisjon varierer noe fra år til år avhengig av opplæringsbehov og øvingsaktivitet (Tabell 1). Forsvarssektoren har etablert en miljødatabase hvor ammunisjonsforbruket ved alle Forsvarets avdelinger registreres. Databasen administreres av Forsvarets forskningsinstitutt. Antimon Bly Kobber Sink * Ammunisjonsforbruket er underrapportert, og faktiske mengder vil være noe større. Prosjektiler fra håndvåpen (tidl. standard 7.62 mm) har tidligere bestått av en blykjerne (ca. 60 %) som er omgitt av / mantlet med messing (ca. 30 %). Messing er en legering med kobber og sink som hovedelement. Messing inneholder vanligvis 10-40% sink. For at kjernen skal ha den rette hardheten er blyet legert med antimon (ca. 7 %), og kobberet i messingen er legert med sink (ca. 3 %). Det er imidlertid mange prosjektiltyper og kaliber hvor metallinnholdet avviker fra dette. Forsvaret har i flere år brukt blyfri ammunisjon i tillegg til blyholdig ammunisjon, og faser gradvis ut bruken av blyholdig håndvåpenammunisjon. Blyfri ammunisjon består av en stålkjerne og kobber/sink (messing) mantel. Sivile skytterlag, politi og allierte bruker fortsatt blyholdig ammunisjon. For hagl ammunisjon, som brukes på leirduebaner, er blyhagl erstattet med stålhagl. På basisskytebaner brukes håndvåpen med ammunisjon av mindre kaliber. På disse banene har man som regel fast standplass og fast mål, og bak målskivene har man som regel et kulefang av sand. Forurensningen er hovedsakelig konsentrert i kulefang, hvor det kan forekomme høye konsentrasjoner av metallene bly og kobber, og forhøyede konsentrasjoner av sink og antimon i området like bak målskivene. På feltskytebaner for håndvåpenammunisjon skyter man fra ulike hold, og målskivene plasseres på ulike steder. Dermed blir forurensningen spredt over et større areal, men konsentrasjonene er lavere enn i et kulefang. Hylser fra håndvåpenskyting fra baneanleggene samles i avfallsdunker/kontainere etter hver øvelse. Dette returneres til FLO (Forsvarets logistikk organisasjon). 11

17 Ved bruk av større kaliber ammunisjon som bomber og granater havner større mengder av jern, stål og aluminium i terrenget. Dette er fordelt på store arealer, restene består gjerne av større fragmenter metaller enn på håndvåpen banene. Man unngår derfor en oppkonsentrering av metaller på banene, og det er mulig å fjerne større metallfragmenter. Forsvaret gjennomfører en årlig blindgjengerrydding og rydding av prosjektiler, metallrester, og annet ammunisjonsrelatert skrot som ligger i målområder med større kaliber ammunisjon. Flere tonn blir årlig levert tilbake til FLO EKSPLOSIVER Av sikkerhetsmessige årsaker må enkelte eksplosivrester håndteres lokalt. Dette gjelder blindgjengere, som sprenges på funnstedet, samt overskudd av krutt ifm bruk av artilleri. Ved detonering av sprenggranater frigjøres sprengstoff. I all hovedsak omsettes sprengstoffet til enkle forbindelser som nitrogen, ammonium, ammoniakk, karbondioksid og karbonmonoksid. Uforbrente rester av sprengstoff vil kunne forekomme, spesielt ifm ufullstendig detonering, samt sprengning av blindgjengere. Sprengstoffrester brytes ned over tid av mikroorganismer, lys og andre naturlige prosesser. Undersøkelser gjennomført av FFI på Setermoen viser at det kun finnes små mengder sprengstoffrester etter demolering av blindgjengere (Johnsen et al, 2008). Det ble derimot funnet områder med høye konsentrasjoner av eksplosiver på standplass for artilleri. Årsaken var at overskudd av krutt blir brent i nærheten av standplass. Kruttet samles nå inn og brennes på stålplater tre steder i skytefeltet for å redusere fare for forurensning. I Setermoen SØF har FFI gjennomført undersøkelser etter eksplosiver på håndgranatbane, panservernbane, standplass for artilleri, målområde for artilleri og flybomber. I nesten alle områdene som er blitt undersøkt er det blitt påvist rester av eksplosiver, men konsentrasjonene er generelt lave. Hovedtyngden av eksplosivrestene befinner seg i det øvre sjiktet av jorda i form av større eller mindre partikler HVITT FOSFOR Fra ca 2. verdenskrig til 2002 brukte Forsvaret granater med hvitt fosfor i Setermoen SØF. Det ble benyttet ca 20 tonn hvitt fosfor i perioden Ved detonering og kontakt med luft vil det hvite fosforet i granaten omsettes til fosforsyre, som igjen ender opp som fosfat (PO 4 ). Forsvarsbygg har gjennom perioden initiert en rekke kartlegginger av forekomst og risiko forbundet med hvitt fosfor i målområdene for hvitt fosfor granater. Undersøkelser er gjennomført både i krater i målområdene, bekker, elver, fiskevann, drikkevann, sediment, fisk, sopp, bær, beiteplanter og elg (Forsvarsbygg, 2004; Strømseng et al, 2006 og 2007; Kraft og Nordal, 2007 og 2008; Løvik og Rognerud, 2007; Gjershaug et al, 2008; Dahl-Hansen og Hamnes, 2008 og 2009; Rasmussen og Engelstad, 2010). Det ble gjort noen funn av hvitt fosfor i krater, men konsentrasjonen var stort sett lave, men det ble funnet høyere konsentrasjoner i to krater i myr. Det var spor av hvitt fosfor i innvoller i en fiskeprøve fra Liveltskardelva. Konklusjonen på undersøkelsene var at befolkningen kan trygt bruke feltet til fiske eller annen rekreasjon. Det er også svært lav risiko for at dyr og fugler får i seg skadelige mengder hvitt fosfor. 2.3 SPREDNING OG EFFEKTER AV AMMUNISJONSRELATERT FORURENS- NING TIL VANN SPREDNING EKSPLOSIVER OG HVITT FOSFOR. Forsvarsbygg gjennomførte i perioden en utvidet overvåking der sprengstoff og hvitt fosfor ble analysert i prøvepunktene SM2, 3, 5, 9 og 11 (Figur 7) uten at disse stoffene ble påvist i vannprøvene (Sweco Norge, 2009). Som nevnt tidligere ble det i tillegg gjennomført en kartlegging etter hvitt fosfor i periden , hvor det ble tatt prøver i bekker, elver, drikkevann og fiskevann. Det ble kun funnet hvitt fosfor i én bekk, og dette i bekk som drenerer målområde på myr ved Bjørnfjellet (punktet vises i Rasmussen og Engelstad, 2010). Det ble tatt prøve i bekken ved flere anledninger, og konsentrasjonen i bekken ble gradvis lavere, og lå godt un- 12

18 der den amerikanske drikkevannsnormen (USEPA 1993), som også er foreslått som drikkevannsnorm i Norge av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (2006). Det er ikke målt hvitt fosfor i bekk/elv lenger nedstrøms. Det ble ikke påvist hvitt fosfor i drikkevann eller i bekker og elver som renner ut fra skytefeltet (Rasmussen og Engelstad, 2010). FFI har gjennomført et forsøk i Liveltskardet for å undersøke hvorvidt eksplosivpartikler transporteres fra målområdene med smeltevann til bekk. Det er tatt snøprøver fra flere steder i nedslagsfeltet for å se hvor mye eksplosiver som blir liggende i snøen etter omsetning av ammunisjon. Kun lave konsentrasjoner av eksplosivrester og nedbrytningsprodukter ble funnet (Karsrud et al, 2010) MÅLTE KONSENTRASJONER AV METALLER I VANN OVERVÅKINGSPROGRAMMET Overvåking av metallavrenning til bekker og elver har foregått siden begynnelsen av 1990-tallet. Forsvarsbygg/Forsvaret har tatt prøver, og konsulenter har sammenstilt og rapportert resultatene. De første 15 årene var det Norsk institutt for Vannforskning (NIVA) (Rognerud, 2006) som utførte dette på oppdrag fra Forsvarsbygg. Elvemose ble benyttet som bioindikator istedenfor vannprøver. I 2006 tok Sweco Norge as over (Sweco Norge, 2007 tom 2009), Bioforsk har gjennomført oppdraget i perioden (Bioforsk 2010 tom 2013), og Golder Associates AS tok over i Prøvepunkt som har vært prøvetatt minst en gang siden 2006 er vist i Figur 7. Siste versjon av overvåkingsrapporten er tilgjengelig på Forsvarsbygg sine internettsider ( Alle undersøkelser viser at det er lite eller ingen økning av forurensning forårsaket av Forsvarets aktivitet i bekker og elver i og utenfor Setermoen SØF. Dette er bekreftet at undersøkelser Fylkesmannen i Troms har gjennomført ifm Vannforskriften (Akvaplan-niva, 2009). Den lave utlekkingen av metaller skyldes gunstige kjemiske forhold i jord, som medfører lav korrosjon og liten mobilitet av metaller. ph varier fra 7,0 til 7,7 altså en svakt basisk reaksjon. Innholdet av kalsium er høyt, etter norske forhold, med konsentrasjoner mellom 8-19 mg/l i skytefeltet og mg/l i bekken gjennom området på Karlstadskogen. 13

19 Figur 7: Prøvepunktene SM1 tom. SM 22 er prøvetakingspunkt ifm overvåkingsprogram i perioden Prøvepunktene SM 23 og 28 ble første gang prøvetatt ifm befaring august Prøvepunkt ifm NIVAs overvåking er ikke vist i kartet. 14

20 Tabell 2: Kjemiske og fysiske parametere i vann fra overvåkingspunkter i Setermoen skyte- og øvingsfelt. Verdiene er gitt i µg/l. For konsentrasjoner som er under deteksjonsgrense, er halve deteksjonsgrensen benyttet i beregningene av middel og median, og vises derfor som et tall i tabellen. Deteksjonsgrensen har stort sett vært: Cu 1 µg/l, Pb 0,6 µg/l, Sb 0,2 µg/l og Zn 4 µg/l. Punktene vises i Figur 7. Resultater fra alle analyser, inkludert punkt prøvetatt kun i , ligger i vedlegg 6.1. SM1 ( ) Middel Min Maks N Median Pb Cu Zn Sb Ca Fe TOC ph Ledningsevne Turbiditet µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l ms/m FNU 0,2 0,6 1,9 0,2 26,2 1,6 4,1 16,6 7,9 0,3 0,01 0,3 0,5 0,05 22,0 0,03 2,7 9,1 7,4 0,1 0,3 1,4 2,5 0,5 31,0 24,0 5,4 20,6 8,2 0, ,3 0,5 2,0 0,1 26,0 0,06 4,2 17,4 8,0 0,2 SM4 ( ) Liveltskardelva Middel Min Maks n Median 0,5 1,4 7,0 0,2 12,2 0,1 0,8 8,9 7,8 0,4 0,01 0,3 0,5 0,05 8,5 0,01 0,3 6,2 7,5 0,05 4,4 14,0* 79,0 0,5 17,9 0,3 2,2 12,1 8,0 0, ,3 0,5 2,0 0,1 12,1 0,02 0,6 9,1 7,7 0,3 SM8 ( ) Kobbryggelva Middel Min Maks n Median 0,2 0,9 2,0 0,2 13,8 0,1 1,2 9,6 7,8 0,3 0,01 0,3 0,5 0,05 9,3 0,03 0,5 6,9 7,5 0,1 0,3 4,5 3,8 0,5 21,0 0,4 3,0 13,6 8,0 0, ,3 0,5 2,0 0,1 13,0 0,1 1,1 10,0 7,8 0,3 SM9 ( ) Storbekken Middel Min 0,2 0,6 1,7 0,3 23,0 0,03 2,4 14,8 7,9 0,3 0,01 0,3 0,5 0,05 17,0 0,01 1,2 7,3 7,4 0,05 15

21 Pb Cu Zn Sb Ca Fe TOC ph Ledningsevne Turbiditet Maks n Median SM 10 ( ) Middel Min Maks n Median µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l ms/m FNU 0,3 1,1 2,5 0,5 26,0 0,1 3,7 19,0 8,1 0, ,2 0,5 1,8 0,2 24,5 0,03 2,5 15,9 8,0 0,1 Karlstadbekken 0,3 0,8 2,6 0,4 22,1 0,0 1,5 15,3 8,0 0,3 0,3 0,5 2,0 0,1 16,0 0,0 0,3 10,3 7,5 0,3 0,3 1,5 4,2 0,5 26,6 0,1 3,6 20,0 8,2 0, ,3 0,5 2,5 0,5 23,3 0,0 1,3 15,8 8,0 0,3 SM 11 ( ) Lortvannsbekken Middel Min Maks n Median 0,7 1,5 2,8 0,3 8,7 0,1 5,6 9,2 7,6 0,8 0,3 1,2 2,0 0,1 0,05 0,03 3,7 6,0 7,1 0,3 3,3 2,4 6,7 0,5 11,7 0,2 7,0 10,3 7,8 1, ,4 1,4 2,2 0,2 10,2 0,1 5,5 9,5 7,7 0,8 SM13 ( ) Sæterelva Middel Min Maks n Median 0,2 0,9 1,8 0,2 13,7 0,06 2,0 9,7 7,8 0,4 0,04 0,4 0,5 0,05 9,1 0,03 0,8 6,5 7,6 0,2 0,3 2,2 2,5 0,5 19,8 0,1 3,0 13,0 8,0 0, ,3 0,7 2,0 0,1 13,4 0,06 2,0 10,0 7,8 0,4 SM14 ( ) Kobbryggelva Middel Min Maks 0,2 0,5 1,9 0,2 14,0 0,03 0,9 10,1 7,8 0,2 0,01 0,4 0,5 0,05 8,7 0,01 0,3 6,4 7,7 0,1 0,3 0,7 3,3 0,5 19,7 0,1 1,6 13,4 8,0 0,4 16

22 Pb Cu Zn Sb Ca Fe TOC ph Ledningsevne Turbiditet n Median µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l ms/m FNU ,3 0,5 2,0 0,1 16,0 0,02 0,8 11,1 7,8 0,2 SM15 ( ) Krokbekken Middel Min Maks n Median 0,2 0,7 2,1 0,2 27,2 0,15 1,4 17,7 8,1 0,2 0,01 0,3 0,5 0,05 20,0 0,01 0,5 13,0 7,8 0,1 0,3 1,4** 5,7 0,5 33,0 0,6 2,5 20,9 8,3 0, ,3 0,5 2,0 0,1 29,5 0,04 1,4 18,5 8,1 0,2 SM21 ( ) Karlstadbekken Middel Min Maks n Median 0,2 0,6 1,6 0,1 21,1 0,1 1,9 15,1 8,0 0,3 0,03 0,3 0,5 0,05 14,3 0,01 0,6 11,4 7,7 0,1 0,4 1,1 2,7 0,1 26,9 0,2 5,6 20,0 8,3 1, ,2 0,5 1,8 0,1 21,5 0,1 1,5 14,9 8,0 0,3 SM24 ( ) Storbekken oppstrøms Storbekkvatnet Middel Min Maks n Median 0,2 4,0 3,5 0,2 16,0 0,1 6,3 9,7 7,8 0,3 0,09 2,0 2,0 0,1 7,0 0,03 3,7 4,8 7,1 0,2 0,3 6,6 8,2 0,3 25,0 0,2 11,0 14,8 8,5 0, ,1 3,8 2,4 0,1 17,0 0,1 6,1 10,2 7,8 0,2 SM28 ( ) Middel Min Maks n 0,1 0,5 1,6 0,1 18,7 0,1 2,5 12,6 7,9 0,2 0,01 0,3 0,5 0,05 14,0 0,01 1,3 9,4 7,5 0,05 0,3 0,9 3,1 0,1 23,0 0,2 6,6 15,2 8,0 0,

23 Pb Cu Zn Sb Ca Fe TOC ph Ledningsevne Turbiditet Median µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l mg/l mg/l ms/m FNU 0,1 0,5 1,5 0,1 19,0 0,1 1,5 12,4 7,9 0,2 Ref 7 ( ) Tømmerelva Middel Min Maks n Median 0,3 1,3 2,2 0,3 8,7 0,0 0,7 7,1 7,7 0,3 0,3 0,5 2,0 0,05 4,9 0,01 0,3 4,6 7,3 0,3 0,6 8,0 2,5 0,5 12,0 0,0 1,8 9,8 8,2 0, ,3 0,5 2,0 0,1 9,1 0,0 0,6 7,2 7,7 0,3 *Fjernet maks konsentrasjon på 130 µg/l, da konsulent har antatt dette er feilmåling. **Fjernet maks konsentrasjon på 51 µg/l, da konsulent har antatt dette er feilmåling. Tabell 2 gir en oversikt over laveste (min), høyeste (maks) og gjennomsnitt konsentrasjon av kobber, bly, antimon og sink i ulike prøvepunkt ifm overvåking av Setermoen SØF. Merk at laveste konsentrasjon stort sett er oppgitt som halv deteksjonsgrense. For bly, sink og kobber er konsentrasjonene stort sett lave både i forhold til tilstandsklasser for ferskvann (Tabell 3), tilstandsklasser for biologiske effekter (Tabell 4), og drikkevannsnormen (bly 10 µg/l, kobber 100 µg/l). Antimon er lav ift drikkevannsnormen på 5 µg antimon/l. Blykonsentrasjonene er og stort sett lavere enn vannforskriftens «miljøkvalitetsstandard» for bly på 1,2 µg bly/l. Denne standarden gjelder for biotilgjengelig konsentrasjonen av stoffet. Våre analyser er på totalt innhold av bly. Da en stor andel av bly normalt er bundet til partikler og kolloider (spesielt ved nøytral og høyere ph), vil biotilgjengelig konsentrasjon sannsynligvis være betydelig lavere enn de konsentrasjonene som er oppgitt i tabellen. Tabell 3: Tilstandsklasser i ferskvann (SFT 97:04) µg/l Parametere Tilstandsklasser I II III IV V Kobber, Cu <0,6 0,6-1,5 1, >6 Sink, Zn < >100 Bly, Pb <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Tilstandsklasse I: Meget god / Ubetydelig forurenset Tilstandsklasse II: God / Moderat forurenset Tilstandsklasse III: Mindre god / Markert forurenset Tilstandsklasse IV: Dårlig / Sterkt forurenset Tilstandsklasse V: Meget dårlig / Meget sterkt forurenset Tabell 4: Tilstandsklasser for metaller i ferskvann relatert til biologiske effekter (Lydersen et al, 2002) Tilstandsklasse I II III IV Parameter kons Meget lav Lav Middels Høy Kobber (Cu) µg/l < >30 Sink (Zn) µg/l < >100 Bly (Pb) µg/l < >15 Klasse I: Ingen effekt på biota/humant konsum Klasse II: Enkelte følsomme arter kan påvirkes, ingen effekter på fisk Klasse III: Effekter på laksefisk, artsreduksjoner, tolerable arter dominerer Klasse IV: Ingen laksefisk, betydelig effekter på mange arter. Økosystem struktur ødelagt. 18

24 Det er ett prøvetakingspunkt hvor konsentrasjonene av metaller i bekker i Setermoen har vært høye, og dette er i sig som ligger like ved målområde på bane K5 i Karlstadskogen (SM 16). Ved denne banen er fjellknauser en del av bakgrunnen og prosjektiler pulveriseres slik at metalloverflaten blir større, i tillegg skytes det i baneløpet. Bekken renner like i forkant av fjellknausen og gjennom selve banen, slik at det er kort vei fra metallkilde til bekk. Dette medfører en høyere utlekking av metaller. På bane K5 er det testet ut flere tiltak for å redusere metallutlekking, som del i et forsknings og utviklingsarbeid. De to bekkene som rant inn på banen ble omdirigert i 2004, for å redusere mengde vann som ble forurenset. FFI har installert et fullskala filter for håndtering av resterende vannmengde ved banen, hvor ulike typer filtermaterialer testes ut (pågående prosjekt). Det brukes kun blåplast på banen i dag. I dag overvåkes metallavrenningen i prøvepunkt SM 21, hvor metallkonsentrasjonene stort sett ligger under deteksjonsgrensen BIOLOGISKE EFFEKTER AV METALLER I VANN I forbindelse med søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven har Forsvarsbygg gjennomført en vurdering etter naturmangfoldloven. Den gir mer informasjon om naturmangfold i skytefeltet (vedlegg til søknaden). I forbindelse med vannforskriften er det innført biologiske kvalitetselementer i ferskvann (bunndyr, fytoplankton, strandvegetasjon og fisk). Men i følge Miljødirektoratet (Jon Lasse Bratli og Karen Marie Haug pers.med.) egner disse biologiske kvalitetselementene seg best til å fange opp virkningen av organisk stoff/næringssalter, forsuring eller fysiske endringer. For prioriterte miljøgifter, som bly, er det etablert miljøkvalitetsstandarder (EQS Environmental Quality Standard). AA-EQS er årlig gjennomsnitt miljøkvalitetsstandard, satt for å beskytte mot negative effekter etter langtids (kronisk) eksponering. MAC-EQS er maksimal verdi miljøkvalitetsstandard, satt for å beskytte mot negative effekter av korttids (akutt) periodevise eksponeringer. Kobber og sink er per i dag ikke prioriterte miljøgifter, men Norge har allikevel utarbeidet EQS og tilstandsklasser som vist i Tabell 5 for disse metallene (Miljødirektoratet, 2014). Miljødirektoratet har tatt dem i bruk, men da de per i dag ikke er innarbeidet i vannforskriften, er Forsvarsbygg usikker på om de er endelig vedtatt (per november 2015). Det er heller ikke oppgitt hvorvidt grensene gjelder for biotilgjengelig andel, eller gjelder filtrert eller ufiltrert prøve. Forsvarsbygg har påpekt dette ovenfor Miljødirektoratet, men ikke mottatt svar. Tabell 5 : Forslag til tilstandsklasser for ferskvann (Miljødirektoratet, 2014). AA-EQS er årlig gjennomsnitt miljøkvalitetsstandard. MAC-EQS er maksimal verdi miljøkvalitetsstandard. Klasse I Klasse II AA-EQS Klasse III MAC-EQS Klasse IV Klasse V (omfattende akutt tox effekt Bly 0,02 1,2* >57 Kobber** 0,3 7,8 7,8 15,6 >15,6 Sink** 1, >60 *Miljøkvalitetsstandarden gjelder den biotilgjengelige konsentrasjonen av stoffet.**rapporten Miljødirektoratet 2014 angi ikke hvorvidt konsentrasjonen gjelder biotilgjengelig andel, filtrert eller ufiltrert prøve. For bl.a. kobber, sink og bly er det utviklet flere modeller (Biotic Ligand Model, BLM) som beregner hvor mye av den totale konsentrasjonen av metaller som faktisk er tilgjengelig, og som gir akutte og kroniske biologiske effekter ved vannkjemien som er i den spesifikke vannforekomsten. I Forsvarsbyggs overvåkingsprogram bestemmes innholdet av total mengde metaller i vannprøvene. Dette er summen av partikkelbundne «utilgjengelige» metaller, metaller bundet til kolloider, og frie biotilgjengelige metallioner og metallkomplekser. Det er de frie metall-forbindelsene som gjerne forårsaker giftvirkning i organismer (Casarett and Doull s, 1992). På bakgrunn 19

25 av totalmåling av disse metallene og vannkjemien i vannforekomsten, beregner BLM modellen andelen frie metallioner i vannet. Videre beregnes hvorvidt disse ionene vil medføre kroniske eller akutte effekter på akvatiske organismer (fisk og krepsdyr). Dette gjøres på bakgrunn av 13 ulike målte parametere i vannforekomsten, hvor det er surhetsgraden (ph), løst organisk materiale (DOC) og kalsiumioner som i hovedsak bestemmer tilstedeværelsen av biotilgjengelig metall. Det finnes ulike BLM modeller, og flere er beskrevet i Garmo m fl I artikkelen kommer det frem at det nylig er utviklet en modell for bly. Denne har ikke Forsvarsbygg hatt anledning til å bruke ennå. Artikkelen gjør en vurdering av ulike modeller, og presiserer at det er en utfordring at opptil 90 prosent av norske vannforekomster har ph eller kalsiumkonsentrasjoner som ligger utenfor området som modellen er validert for. Dette er en begrensning man må ta i betraktning når modellen benyttes. I tillegg mener forfatterne at modellene for kroniske effekter har dårlig datagrunnlag, og ofte beregnet basert på akutte effektnivåer. Artikkelen har fokus på veiavrenning, og foreslår at når det settes grenseverdier ifm utslippstillatelse for veiavrenning brukes 10 ganger BLM grenseverdien. Dersom det settes grenseverdier for metaller i SØF, ønsker Forsvarsbygg å benytte BLM modeller som støtte, for å vurdere når eventuelle biologiske effekter kan inntre, og f eks finne ut hvorvidt AA-EQS for bly er overskredet. Tabell 6: Beregnede grenser for akutte effekter (CMC) for kobber, på hhv den mest følsomme Daphnia brukt i modellen (HC5), og regnbueørret (LC50). Beregningene for CMC er gjennomsnitt av to prøvetakinger fra Konsentrasjonene er sammenlignet med analyseresultater fra overvåkingsprogrammet. Deteksjonsgrense for kobber er 1 µg/l. SM7 Ref Tømmerelva SM 4 Liveltelva SM 8 Kobbryggelva SM 21/SM 10/NIVA 6* Karlstadbekken SM 22 og SM 13 Sæterelva CMC fra BLM. Mest følsom organisme (µg/l) CMC fra BLM. Regnbueørret (µg/l) Målt gjennomsnittlig kobber konsentrasjon (µg/l) Maks kobber konsentrasjon (µg/l) Målte kobber konsentrasjoner (µg/l) 2,5 2,6 5,0 6,0 6,4 15,2 16,8 17,1 20,3 26,2 1,3 1,6 1,1 0,8 < ,5 1,5 2,2 13 prøvetakinger. Tre målinger over deteksjonsgrense: 1,2 og 2,2 og 8,0. 14 prøvetakinger. Tre målinger over deteksjonsgrensen: 0,7, 14 og 130. Konsentrasjonen på 130 anses som feilmåling og er tatt ut ved snittberegningen. 9 prøvetakinger. Tre målinger over deteksjonsgrensen, på 0,7 og 1,3 og 4,5 14 prøvetakinger. 5 målinger over deteksjonsgrense: 0,7 og 1,1 og 1,1 og 1,3 og 1,5 10 prøvetakinger. To målinger over deteksjonsgrense: 1,3 og 2,2 *Prøvepunkt NIVA6 og SM 10 er tatt hhv nedstrøms og oppstrøms pkt SM 21, og er med i oppsummering av resultatene. 20

26 Vi har benyttet en BLM modell for kobber og sink i flere bekker i Setermoen SØF, for å se hva som er kritiske kobber og sinkkonsentrasjoner i disse vannforekomstene (HydroQual, 2007). Konsentrasjoner som er under CMC (Criterion Maximum Concentration) og under CCC (Criterion Cronic Concentration) skal i følge modellen ikke gi hhv akutte og kroniske effekter på organismene. Beregningene med BLM viser at kobber utgjør et potensielt større biologisk problem enn sink i Setermoen SØF og her diskuteres derfor bare resultatene for kobber. Det er ikke mulig å beregne BLM for bly i modellen Forsvarsbygg benytter i dag, og derfor har vi ikke gjennomført slike beregninger. Beregningene gjennomført for kobber ligger i vedlegg 6.2, og viser at det i Setermoen SØF har kun vært tre overskridelse av grenseverdi for kroniske effekter, og to overskridelser for akutte effekter. Den ene overskridelsen var i referansepunktet Tømmerelva. Resultatene viser og at det er variasjoner i hvilke konsentrasjoner som gir effekter i de ulike bekkene og elvene, og det er i tillegg variasjoner ved ulike målinger i samme prøvepunkt (Vedlegg 6.2). Tabell 6 viser eksempler på når effekter inntrer i hhv mest følsomme organisme og i regnbueørret, i ulike elver. Vannkjemien i vann i Setermoen SØF er innenfor området modellen er validert for (vedlegg 6.2) DRIKKEVANNSUTTAK OG EV PÅVIRKNING PÅ DISSE Som vi har beskrevet i kapitlene over har Forsvarsbygg tatt prøver av bekker og elver i skytefeltet, og analysert for hvitt fosfor, sprengstoffrester og metaller. Drikkevannsnormene er langt mindre strenge enn for akvatiske organismer. F eks er drikkevannsnormen for kobber på 100 µg/l, for bly 10 µg/l og for antimon 5 µg/l. Konsentrasjonene av disse metallene i bekker og elver er langt under drikkevannsnorm, med ett unntak. Prøven som tas inne på skytebane K5, helt inntil målområdet, (SM 16) overskrider grensen for bly og antimon. Men bekkene nedstrøms inneholder minimalt med metaller. Innhold av hvitt fosfor og sprengstoff er også minimalt i bekkene og elvene i Setermoen SØF. Det er ikke funnet hvitt fosfor i analyserte drikkevannskilder (Strømseng m fl 2006). Private vannkilder i andre bekker innenfor skytefeltet er kjent for miljøsiden i Forsvaret, og tas hensyn til i øvingsvirksomhet på lik linje med drikkevannskilder generelt ved øvelser på privat grunn. 3 VURDERING AV BANEANLEGGENE I SETERMOEN SØF I FORHOLD TIL UTLEKKING AV METALLER I forbindelse med etablering av utslippstillatelse på Setermoen SØF er det gjennomført en befaring av alle skytebaner som er avsatt til håndvåpenskyting. Formålet med befaringen var å: 1. skaffe oversikt over beliggenhet av de stengte og aktive banene i forhold til overflateresipienter, 2. foreta ekstra prøvetaking av vannforekomster som ikke er prøvetatt ifm overvåkingsprogrammet 3. vurdere behov for, og eventuelle muligheter for, enkle tiltak for å redusere metallavrenning. 4. vurdere hvorvidt dagens overvåkingsprogram fanger opp avrenning fra de aktive skytebanene. Freddy Engelstad og Grete Rasmussen fra Forsvarsbygg futura miljø gjennomførte befaringen av skytebanene i Setermoen skyte- og øvingsfelt sammen med Ove Andreassen og Stein Aarbogh fra skytefeltadministrasjonen (Operasjonsstøtte) 22. og 23. august Det ble foretatt befaring på banene K 1-5, A 1-17 og B 1-4. Detaljert informasjon om type bane, informasjon om jordsmonn, type målområde, resipienter, avstand til resipient, informasjon om drift og bruk som kan ha betydning for metallavrenning, med mer, ble registrert for hver enkel bane (skjema er ikke vedlagt rapporten). Det ble i tillegg tatt vannprøver fra bekker som drenerer en eller flere baner (analyseresultater i vedlegg 6.4). Før prøvetakingene hadde det vært 12 dager uten nedbør i området (Meteorologisk Stasjon, Setermoen). I tiden før dette hadde det vært noe nedbør, men bare små mengder. Vannføringen anses som normal for årstiden. 21

27 3.1.1 A-BANENE A-banene ligger nord i feltet (Figur 8). Banene består hovedsakelig av kortholdsbaner/basisskytebaner med fast standplass og faste målarrangement, med oppsamling av prosjektiler i kulefang. Det er kun benyttet håndvåpen på alle skytebanene. Banene A11-A17 ligger ved siden av hverandre. Banene benyttes til håndvåpen, og alle banene har kulefang av sand. Det er i hovedsak én bekk som drenerer dette området, og denne renner bakenfor kulefang på alle banene A11-A17, videre i kanal mellom A11 og A13, og deretter i rør under veien. Avrenning fra A12 går i grunnen, men ender opp i samme bekk. Det ble analysert på en vannprøve fra denne bekken etter at den kom ut av drensrøret under veien (SM 23, Figur 8). Konsentrasjonen av kobber og bly var henholdsvis <1 og <0,5 mikrogram per liter. Deler av avrenningen fra banene A16 og A17 renner i sig og delvis i grunnen og ender opp i bekken som ligger like øst for banene (Figur 8). Avrenning fra alle banene i dette området fanges opp i SM 1 (Figur 8). De aktive banene som har avrenning til Lortvann er banene A3 (panservern- og håndvåpen) og A4 (håndgranater. De stengte banene er A 5 (luftmålsbane kun blåplast), A6 (ulik bruk, sist brukt til håndvåpen på 80-tallet) og A2 (sprengningsfelt). Om vinteren ble vestsiden av Lortvannet også benyttet som bakgrunn for målskiver til skiskyting. På bane A3 skytes det direkte inn i terrenget. Banen er innegjerdet pga bruk av M72 (farlige blindgjengere). Banen ligger ca 100 m fra Lortvann. Avrenning fra disse banene fanges opp i prøvepunkt SM11. Det ligger i tillegg deponier ved og i Lortvann som også har avrenning til SM11. Bane A7 (gevær- og liten panservernbane) er stengt, og ligger der dagens leirduebane er plassert. Banene har avrenning til Lortvannsbekken. Avrenning fanges opp i prøvepunkt SM25. Det ble tatt prøver av Lortvannsbekken der den renner ut av Lortvannet (S11) og der hvor bekken renner inn i en kulvert før Setermoen tekniske verksted (SM 25). Konsentrasjonen av kobber og bly var ved utløpet av Lortvannet hhv 1,4 og 3,3 mikrogram per liter vann. Ved innløpet til kulverten, i prøvepunkt SM 25 (330 meter nedstrøms prøvepunkt SM11) var konsentrasjonene av kobber og bly på hhv 1,7 og 1,2 µg/l. Kobberkonsentrasjonen er økt fra 1,4 til 1,7 µg/l, mens blykonsentrasjonen er sunket fra 3,3 til 1,2 µg/l. Prøvetakingen ble foretatt mens det var ganske lav vannføring i bekken, til tross for moderat nedbør i dagene før. Redusert konsentrasjon av bly kan skyldes sedimentering av tungt løselige bly-salter i bekken. Kobber-konsentrasjonen øker noe, men dette kan skyldes analyseusikkerhet. Bane A 1 ligger for seg selv og er den sydligste A banen (Figur 7). Banen var tidligere en 300 m bane, men benyttes nå til skyting på korthold opptil 100 meter. Det skytes inn i kulefang av sand. Avrenning fra banen går i grunnen, og noe renner av til sig sør for banen. Avrenningen ender i Storbekken, og videre i Barduelva. Det ble tatt prøve under befaringen i det tidligere prøvetatte punktet SM 9 (kalt SM 26 i analyserapporten). De stengte banene A9 og A10 ligger ved Nedre Sætervatnet. I tillegg er det tre nedlagte baner (bl a A8) som ligger sør-øst for Nedre Sætervatnet og Lortvatnet, som har avrenning til Sæterelva. Avrenning fanges opp i pkt SM 22 og SM

28 Figur 8 Oversikt over militære aktive og stengte A-baner, og vannprøvetakingspunkt. Det ligger en sivil, aktiv leirduebane omtrent på samme sted som A7. 23

29 3.1.2 B-BANER B-banene (Figur 1) består av feltskytebaner som er benyttet både til håndvåpen og våpen av større kaliber. Bane B1 er tilpasset stridsvogn (LEO) og stormpanservogn (CV90). Oppstrøms B-banene ligger nedslagsfeltene i Kobbryggdalen. Det skytes direkte i terrenget. Avrenning fra banene B3 og B4 drenerer til bekk som renner til Storbekkvatnet. Det ble tatt prøve fra bekken nedstrøms banene, oppstrøms vei (prøve SM 24, Figur 7). Konsentrasjonen av kobber og bly var hhv 3,3 og <0,5 µg/l. Kobberinnholdet tyder på at vannet er noe påvirket av skyteaktiviteten. Storbekkvannet drenerer til Kobbryggelva hvor vi har fulgt metallkonsentrasjonene i punkt SM 8, og hvor konsentrasjonene har vært jevnt lave. Gjennomsnittskonsentrasjonen for kobber er her 1,1 µg/l. Bane B1 har direkte avrenning til Kobbryggelva og bane B2 har standplass 100 til 200 meter fra Kobbryggelva. Avrenningen fra banene er derfor relativt direkte til denne elva. Vannovervåkingsprogrammet har fulgt vannkvaliteten i Kobbryggelva gjennom mange år i punkt SM 14 og SM 15, slik at metallavrenningen er godt kjent og dokumentert. Det ble derfor ikke tatt ytterligere vannprøver herfra KARLSTADSKOGEN (K-BANER) K-banene ligger i Karlstadskogen og består hovedsakelig av feltskytebaner for håndvåpen. Det er enkelte voller med sand på noen baner, men det skytes stort sett direkte i terrenget. Avrenning fra banene K1 og K2 renner gjennom myrlendt terreng til bekk som stammer fra Trolldalsbekken og Fossbekken (prøvepunkt SM 28). Banene K3 til K5 drenerer til Karlstadbekken (prøvepunkt SM 21). Begge disse bekkene renner ut i Barduelva (Figur 9). Avrenningen fra banene K3, K4 og K5 overvåkes gjennom overvåkingsprogrammet i prøvepunkt SM 21 (tidligere overvåket i pkt SM10 og SM 16) og det ble derfor ikke tatt ytterligere prøver herfra. Fra bane K1, og delvis K2, drenerer vannet i et sig nordvestover, før det renner ut i en større bekk (samløpet av Trolldalsbekken og Fossbekken). Bekken fra K1 er kun et sig med svært lite eller ikke noe rennende vann, om det ikke nylig har vært nedbør. Under befaringen var det praktisk talt ikke rennende vann i bekken. De vannkjemiske målingene i sig fra K1 ble gjennomført på stagnerende vann i en liten kulp. Det var lav oksygenmetning i vannet og konsentrasjonen av kobber og bly var hhv 5,6 µg/l og 0,9 µg/l. ph-verdien ble målt til 7,2. Metallkonsentrasjonene forventes å reduseres nedenfor «innblandingssonen», hvor oksygen er tilført bekken. Metallinnholdet i Trolldalsbekken der den krysser Altevannsveien er lavt (SM 28, Figur 7). Kobberkonsentrasjonen er her < 1 µg/l, og blykonsentrasjonen er < 0,5 µg/l. 24

30 Figur 9 Kart som viser K-banene og vannprøvetakingspunkt. 25

31 3.2 ANDRE OMRÅDER MED HÅNDVÅPENSKYTING Det benyttes håndvåpen også på andre områder i Setermoen SØF. Det skytes med løsammunisjon flere steder i skytefeltet. I tillegg skytes det med skarp håndvåpenammunisjon i Liveltskardet. Dette utgjør allikevel minimale mengder sammenlignet med bruken på håndvåpenbanene. 3.3 KONKLUSJON Dagens baner og tidligere baners kulefang og grunnforurensning drenerer stort sett til de bekker og elver som er prøvetatt i Forsvarsbyggs overvåkingsprogram. Under befaringen ble det tatt noen ekstra prøver, og enkelte prøvepunkt er lagt inn i overvåkingsprogrammet for metallavrenning (se kap 4). Analyseresultater fra overvåking (Tabell 2), samt befaring i august 2012, viser at metallavrenning fra skytebanene i Setermoen SØF er lav, og påvirker ikke hovedresipientene. Forsvarsbygg ser derfor ikke behov for å gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere metallavrenning. 4 OVERVÅKINGSPROGRAM FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT. 4.1 AKSEPTKRITERIER OG MILJØMÅL Forsvarsbygg har som policy å ikke medføre forverring av miljøtilstanden utenfor skyte- og øvingsfeltet. Der dette ikke er mulig er målet å unngå økning i metallutlekking basert på dagens forurensningsstatus, og på sikt redusere metallavrenningen. I arbeid med utslippstillatelse og mal for denne, har Miljødirektoratet påpekt at det er viktig å ha fokus på status ved skytefeltgrensen, samt å beskytte hovedvassdragene. Det er aksetabelt å ha forurensning inni skytefeltet. Av hovedvassdrag er det Kobbryggelva og Liveltskarelva, samt Sæterelva og Barduelva som mottar avrenning fra Setermoen SØF. Det er per i dag ingen mistanke om at aktiviteten i skytefeltet har en negativ påvirkning på vannkvaliteten i hovedvassdrag eller i resipienter utenfor skytefeltet. Dette er bekreftet i undersøkelse gjennomført for Fylkesmannen i Troms (Akvaplan niva, 2009). Det er derfor ingen grunn til å tro at forurensning i skytefeltet påvirker økologien i de større vassdragene verken i eller utenfor skytefeltet. 4.2 FORMÅLET MED OVERVÅKINGSPROGRAMMET Håndvåpenskytebaner er forurenset med metallene bly og kobber, og kan være forurenset med sink og antimon. Derfor vil det normalt være forhøyede metall konsentrasjoner i sig og bekker nær disse skytebanene. I skytefelt som har vært brukt i mange år er utlekkingen allikevel ganske stabil. Setermoen skyte- og øvingsfelt har vært overvåket med hensyn på metaller i 25 år. Avrenningen er rimelig konstant og på et lavt nivå, pga de gunstige kjemiske forholdene i Setermoen som nevnt tidligere. Selv om Forsvaret skulle endre på treningsmomenter eller mønster på øvinger, forventes det ikke endringer i miljøtilstanden i tiden framover. Overvåking i bekker og elver gjennomføres for å kontrollere at utlekking fra skytebanene ikke øker, og at det er minimal påvirkning i de større resipientene. 4.3 FORSLAG TIL OVERVÅKINGSPROGRAM Overvåkingsprogrammet er vist i Tabell 7, Tabell 8 og Figur 10. Overvåkingen vil være til løpende vurdering og må tilpasses evt endringer i bruken av feltet eller etablering av nye baneanlegg. Vedrørende deponier mener Forsvarsbygg at det generelt ikke er behov for overvåking ifm disse. Avrenning fra deponiene ved Lortvann har vært overvåket i tre år (SM 11 Figur 10). Tabell 7 gir en oversikt over analyseparametrene. Resultatene skal nå sammenstilles for å vurdere hvorvidt det er behov for videre overvåking. 26

32 Vedrørende skytebaner skal prøvepunktene fange opp avrenning fra de aktive skytebanene hvor metaller havner i jordsmonnet. Som nevnt over har metallavrenningen i alle år med overvåking vært rimelig konstant og på et lavt nivå pga. de gunstige geokjemiske forholdene i Setermoen. Derfor mener vi det er tilstrekkelig å ta prøver annet hvert år, med to prøverunder i det året hvor det tas prøver. I forbindelse med vedlikehold eller oppgradering på skytebaner og arbeid i forurenset grunn, skal det vurderes å gjennomføre et ekstra måleprogram for å påse at anleggene ikke fører til uønskede virkninger i resipientene. Det samme gjelder ved mellomlagring av forurensede masser. Tabell 7: Forslag til analyseparametere og hyppighet av prøvetaking i overvåkingsprogrammet Parametere Hyppighet Prøvestasjoner Tiltak ved ev. økende trend i metallutlekking Normal overvåking fra skytebaneavrenning Ufiltrert prøve. Bly, kobber, antimon, sink, ph, ledningsevne, totalt organisk karbon, jern, kalsium og turbiditet Annethvert år. To prøverunder i det året hvor en overvåker. SM 1, SM 4, SM 8, SM 9, SM 10, SM 11 SM 14, SM 15, SM21, SM 23 SM 24, SM 25, SM 28, SM 29, SM 30 Undersøke årsak, vurdere resipientens sårbarhet og bruk av BLM for å vurdere giftighet. Ved behov vurdere mulige tiltak, kost-nytte, ev konsekvenser av tiltaket. Ekstra overvåking skal vurderes ved graving/anleggsdrift i forurensede områder Avhengig av forurensning (metaller, eksplosiver, hvitt fosfor og olje) Før og etter graving, samt en del prøver under graving. Ev. stoppe graving, og iverksette tiltak for å redusere forurensning. Overvåking ved Lortvann iht. Miljødirektoratet- lokalitet (egen tillatelse fra Miljødirektoratet) Arsen, kadmium, bly, sink, alifater, benso(a)pyren, sum PAH16 og Sum PCB7 Vår og høst for en periode av 3 år. Dette er nå gjennomført, og det skal ila våren 2016 vurderes om prøvetakingen skal fortsette eller kan avsluttes. SM 11 Mellomlagring av forurensede masser Ufiltrert prøve. Bly, kobber, antimon, sink og turbiditet To ganger årlig, hvert år i perioder der det aktuelle mellomlageret er i bruk. Avhengig av hvilket lager som brukes. Forbedre tildekking av massene. 27

33 Figur 10: Forslag til prøvepunkt for fremtidig overvåkingsprogram. 28

34 Tabell 8: Mer informasjon om prøvepunkt: hvilke bekker og elver de er plassert i, årsmiddel vannføring beregnet ut i fra areal på nedbørsfelt og årlig midlere avrenning, samt oversikt over hvilke baner de mottar avrenning fra. Prøvepunkt som representerer punkt ut av feltet er markert med grå farge. Koordinater er oppgitt i vedlegg 6.3. Prøvepunkt Bekk/Elv Årsmiddel vannføring (l/s) Drenerer banene (aktive baner) Kommentar SM 4 Liveltskardelva 1970 Nedslagsfelt i Liveltskardet. D- baner. SM8 Kobbryggelva 1750 B1 og B2. Nedslagsfelt Kobbryggdalen Ved SØF grense - ut av Liveltskardet. Renner videre til Salangselva. Det er ingen definerte håndvåpenbaner i Liveltskardet. Vannføringen gjennom målområdene er ca 1500 l/s. Ser ingen formål med å etablere internpunkt. Ved SØF grense ut av Kobbryggdalen. Interne pkt: SM14, SM15, SM24. SM14 Kobbryggelva 1360 B1 og Kobbryggdalen SM15 Krokbekken 100 B2 Renner videre til Kobbryggelva SM24 Storbekken, oppstrøms Storbekkvatnet 30 B3 og B4 SM1 Bekk m ukjent navn 110 A11, A12, A13, A14, A15, A16, A17 Interne pkt oppstrøms: SM23. Har ingen internpunkt fra banene A14-17 da sig fra disse ikke renner direkte ut i bekk. SM23 68 A11, A12, A13 SM9 Storbekken 170 A1 Renner ut i Barduelva. Internpunkt er vanskelig, da avrenning fra banen er små sig og ikke danner bekk med årssikker 29