Temasak: Prosjekt nødnett Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Temasak: Prosjekt nødnett Sykehuset Innlandet HF Samt kort om : Oppfølging av rapporter etter 22. juli 2011 Beredskap SI Styremøte 5. september 2012 Divisjonsdirektør Geir Kristoffersen Prehospitale tjenester

2 Oppfølging av rapporter etter 22/7 Departementet har via Helsedirektoratet gitt oppdrag til RFH og HF om å følge opp erfaringer fra 22/7 (brev av 23 august 2012). Oppdraget konkretiseres i et møte mellom Departementet, Helsedirektoratet og RHF ene 6 sept Regionalt beredskapsutvalg og Fagråd Akuttmedisin og prehospitale tjenester i HSØ har satt sammen en felles arbeidsgruppe for å konkretisere tiltak. Det innføres et felles (nasjonalt) krisestøttesystem også for helsetjenesten ( CIM ) med tilhørende funksjonalitet for varsling ved hendelser. SI er involvert i disse prosessene. Anbefalingene legges til grunn ved revidering av planverk for SI som er under oppstart.

3 Departementets oppdrag Prioriterte oppfølgingstiltak: Systemer og rutiner for oppfølging av pårørende og overlevende Varsling og kommunikasjon bl.a. til nødmeldetjenesten Forsvarlig kommunikasjon mellom nødnett og analogt nett i utbyggingsfasen. Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeid mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede soner når skyting pågår. Nasjonale retningslinjer for pasient-triagering. Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer, herunder gjennongang og vurdering av endringsbehov i lov helsemessig og sosial beredskap. Kompetanseutvikling og øvelser.

4 Bakgrunn, behov og føringer Revidering av Beredskapsplanverk SI Behov for revidering med bakgrunn i erfaringer, tid og utvikling Harmonisering med reviderte planverk for HSØ-RHF Erfaring fra øvelser og hendelser, inkl oppfølging av rapporter etter 22/ Oppfølging av Samarbeidsreformens tjenesteavtale 11 Gjennomføres i ht. Ansvarsprinsippet, dvs: Den som har ansvar for en enhet eller fagområde, har også ansvar for beredskapsplanlegging på området. Dette innebærer at divisjonene har ansvar for revidering av sine planverk Aktuelle fagområder med behov for egne delplaner kan være ss.: Pandemisk influensa Psykososiale støttetjenester Informasjons- og kommunikasjonsberedskap Teknisk svikt eller forsynings-svikt Elektrisitet, IKT, matvarer, engangsutstyr, (rent) vann mv Spesielle hendelser ss. NBC-beredskap, terror / sabotasje evakuering Mv, mv Divisjon Prehospitale tjenester koordinerer arbeidet og ivaretar også planverket på HF-nivå.

5 Utforming I større grad scenariobasert Benytte referanser og elektroniske lenker for raskere å finne fram til ønsket dokument via EK (jfr Behandlingsplaner ) Mer bruk av Tiltakskort for å tydeliggjøre og sikre den enkeltes ansvar for iverksetting av tiltak. Krisehåndteringsverktøyet CIM inkluderes planverket Inkl modulene for loggføring, rapportering og automatisert katastrofevarslingssystem av personell (UMS).

6 Temasak Prosjekt nødnett Sykehuset Innlandet HF Kommentarer til medieoppslag

7 Vedtak om utbygging nytt nødnett Stortinget vedtok 18. desember 2006 at Justis- og politidepartementetkunne inngåkontrakt om leveranse av nytt digitalt nødnett, og sette i gang utbygging som omfatter 54 kommuner på Østlandsområdet. Justis-og politidepartementet inngikk kontrakt om første utbyggingstrinn med turn-key-leverandørennokia Siemens Networks (NSN) 22. desember April 2011 regjeringen forslår landsdekkende utbygging, besluttet i stortinget juni Februar 2012 ble ansvaret som hovedleverandør overført til Motorola Solutions, som er en av de største leverandørene i verden av TETRA og samband til nød-og beredskapsetater.

8 Nødnett i Europa Norge er det siste landet i Vest- Europa som anskaffer landsdekkende nødnett De fleste land i Europa har valgt TETRA-teknologi, som Norge Bruk av felles teknologi gir muligheter til å kommunisere over landegrensene Kostnadsspørsmål i hvert enkelt land vs kommersielt inntektsspørsmål

9 Alle tre nødetater får Nødnett samtidig Norge bygger Nødnett for alle tre nødetatene samtidig. En slik utbyggingsstrategi er unik i internasjonal sammenheng Dette er med å bidra til at nødetatene kan samhandle til beste for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge.

10 Behovet er stort for nytt Nødnett nå Bruksområder, kvalitetsutfordringer, avlytting Større utfordringer: organisert kriminalitet naturkatastrofer større ulykker terrorhandlinger Eksisterende nett er ikke avlyttingssikre og av variabel kvalitet

11 Dagens radionett i forhold til et felles nødnett DAGENS RADIONETT: Egen infrastruktur Egne radiokanaler Begrenset radiodekning Helse : Landsdekkende Helseradio-/LA-nett Nett 2 NØDNETT: Ressursdeling Felles radionett Etatene får egne virtuelle radionett God radiodekning Nett Politi : Ett nett pr. politidistrikt 112 Nett 1 Akuttmottak Brann: Ca. 230 lokale radionett i kommunene LV-sentral

12

13 Nødnettet - oppbygging Drift- og vedlikeholdssystem Mobile brukere (radioutstyr) Radionettverk Transmisjonsnett Kjernenett Kommunikasjonssentraler Telefon Nødnett i andre land Eksterne nett GSM Andre

14 Hva koster nødnett? Trinn 1 har kostet 1,3 mrd kr Styringsrammen for trinn 2 er 3,95 mrd kr Kontrakten er en fastprisavtale Øvre kostnadsramme med usikkerhetsavsetting er 4,7 mrd kr Leverandøren skal levere et nøkkelferdig Nødnett

15 Utbyggingstrinn Trinn Fase Politidistrikt 1 Fase 0 første utbyggingsområde (2008/2011) 30 % av bebodde områder / 25 % av brukerne 4 % av utbyggingsarealet Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker og Bærum, Søndre Buskerud Evaluering Stortingsbehandling (Våren 2011) 2 Fase 1 Helseregion Øst ferdigstilles (2013) 6 % av bebodde områder / 9 % av brukerne 15 % av utbyggingsarealet Fase 2 Helseregion Sør ferdigstilles (2013) 19 % av bebodde områder / 15 % av brukerne 13 % av utbyggingsarealet Fase 3 Helseregion Vest (2014) 21 % av bebodde områder / 20 % av brukerne 13 % av utbyggingsarealet Fase 4 Helseregion Midt-Norge (2014) 14 % av bebodde områder / 16 % av brukerne 17 % av utbyggingsarealet Fase 5 Helseregion Nord (2015) 10 % av bebodde områder / 15 % av brukerne 38 % av utbyggingsarealet Hedmark, Gudbrandsdal, Vest-Oppland Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland, Sogn og Fjordane Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark

16 Oppgaver som skal løses Innføring Forankring mot HF og klargjøring av ansvar Legge opp en egen prosjektorganisering i SI for tilrettelegging og mottak Sørge for at alle interesser og forpliktelser blir ivaretatt Lokaler Stille egnede lokaler til disposisjon ved hver lokasjon, med teknisk infrastruktur innenfor gitte krav (strøm, kjøling) Opplæring Instruktører / superbrukere Opplæring av eget personell Følger opplæringsløp i regi av Helsedirektoratet Fokus for SI: Et opplæringsopplegg som står på egne ben første dag etter prosjektet Teknisk gjennomføring av opplæring - under arbeid

17 Oppgaver som skal løses Avtaler Utstyrsavtale med DnK Drifts og supportavtaler HDO / Sykehuspartner Avklare kontaktpunkt for support (SPOC) Installasjon / implementering Koordinere installasjoner i bygg og i ambulanser 3. parts installasjoner Konfigurering Bruk og samhandling Test SI godkjenner leveransen SI deltar i egentest SI bestemmer skarp drift

18 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal AM LV LV Sverige Sogn og Fjordane AM LV LV AMK AM LV Luftambulansebase AM LV AM LV Buskerud LV Ambulansestasjon Oslo/Akershus AM LV

19 Prosjekteier Morten Lang-Ree (AD) Styringsgruppe Geir Kristoffersen (leder) Torgeir Strøm Toril Kolås Randi Mølmen Øyvind Graadal Heidi Mossevik (TV) Leif Ole Bach (FHVO) Prosjektleder Jan Willassen Tekniske forberedelser Legevaktsentraler lok med akuttmottak Tekniske forberedelser SI Jan Willassen Bruk og samhandling Jan Willassen Opplæring Sissel Grønlien Avtale / kontrakter Jan Willassen Sykehuspartner Anne Lise Katle HDO Nils Borch MTA Ragnar Nedregård Akuttmottak Lokale ledere (6) AMK Arne Stokke Ambulanse Lars Solhaug Jan R Manstad (akuttm) Jorun Lindset (akuttm) Lars Solhaug (amb) Arne Stokke (leder AMK) Unni Sletvold - Opplæring Gunvor Øfsti (Grethe Fossum) Arnfinn Standerholen (psyk) Sverre Lindstad (TV) Elin Seierstad (HVO) Ressurser vurderes når konsept er klart Morten Riis Arne Stokke Jan R. Manstad Areal / teknisk infrastruktur: Torgeir Seim Lokal teknisk sjef og elektroansvarlig

20 Inkludert Leveranse Hdo Tetra nettv erk Kabling inkludert Radio Ikke inkludert K jø ln g 113 Telenor IN løsning 113 UPS 220V16A P a b x Esb Lydlogg Nettverk sykehus MMSPC 1-2 pr. amk Amis/ Transmed UPS

21 Behov for mindre justeringer for akuttmottakene: Tynset Elverum (utfordringer med kjøling) Hamar Kongsvinger Gjøvik (AM overtar AMK sitt datarom) Behov for nytt datarom: Lillehammer AMK Samarbeid lokalt om datarom med legevaktsentralene der det er samlokalisering med akuttmottak Mål om å: Utføre arbeidet samtidig Benytte felles leverandør Kostnadsfordele

22 Ny AMK

23 Bruk og samhandling Mål: Felles rutiner for bruk av nødnett i hele AMK området Prosess med helsedirektoratet som sentral aktør Oppstartsmøte 11. april 2012 Arbeidsmøte 31. mai Hjemmelekse Siste? arbeidsmøte oktober

24 Gevinstrealisering etter hvert Et mål om bruk ikke et økonomisk mål Rakkestad prosjektet: Prosjektet involverer ressurser fra: Hjemmebaserte tjenester Familiekontoret Leger i vakt Legevaktsentralen Sykehuset Østfold Spesialisthelsetjenesten, AMK og ambulanse Helsedirektoratet v/ Nødnett Helse Innlandsprosjektet: Vi må finne områder / arenaer som kan utvikles isolert. Ikke startet, fokus i prosjektet er pt teknikk

25 Radioterminaler Behov? Bruk og samhandling Samhandlingsreformen Nye arbeidsmåter Internt i SI I forhold til kommuner I forhold til øvrige beredskapsetater Sikkerhetsalarm til AMK, for oppfølging Avsender sin posisjon vises i kart Kan Psykiatri sitt behov dekkes av radioterminaler? SI starter med ca 340 terminaler

26 Nett 2 Nett 3 Nett 1 Akuttmottak LVsentral